Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse. Læring i en digital tid Hammar, 1. november 2017

Transkript

1 Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse Læring i en digital tid Hammar, 1. november 2017

2 Om oss Senter for IKT i utdanningen er organisert som et forvaltningsorgan direkte under Kunnskapsdepartementet. Senteret bidrar til bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn, elever og studenter. + = SANT 1. januar 2018

3 Om meg seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen lektor i informatikk og engelsk språk og litteratur har forskningsbasert master i komparativ og internasjonal utdanningsvitenskap faglige interesser: profesjonsrettet praksis, lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse, digital kompetanse i grunnopplæringen og lærerutdanningen, komparative og internasjonale perspektiver prosjektleder for Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse premissgivende arbeid med digital kompetanse for elever policy og praksis utvikling i lærerutdanning internasjonale prosjekter og samarbeid kunnskapsutvikling og forskningsformidling

4 Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse HVA? HVORFOR? HVORDAN?

5 HVA er profesjonsfaglig digital kompetanse? er et rammeverk for lærerens profesjonsfaglig digital kompetanse?

6 Profesjonsfaglig digital kompetanse?

7 Profesjonsfaglig digital kompetanse?

8 Profesjonsfaglig? En økende bruk av begrepet profesjon (myndigheter, fagforening, lærere) Økt spesialisering av lærerrollen (trinn og fagområde) Akademisering og yrkesretting av utdanningen (forskning og fagfordypning) Autonomi, men økt ekstern kontroll HiO-rapport 2011 nr 2: Lærerprofesjonalitet i spenningsfeltet mellom policy og profesjon

9 digital kompetanse?

10 digital kompetanse? Digital kompetanse kan defineres som trygg, kritisk og kreativ bruk av IKT for å oppnå mål relatert til arbeid, arbeidsevne, læring, fritid, inkludering og/eller deltakelse i samfunnet. Digital kompetanse er en tverrgående kompetanse og ses som viktig i utvikling av andre nøkkelkompetanser som alle borgere bør ha for å sikre aktiv deltakelse i samfunnet og økonomien. Ferrari, 2012: Digital Competence in Practice. European Commission Joint Research Centre.

11 Hva er LÆRERENS profesjonsfaglige digitale kompetanse? Lærerens profesjonsfaglige digital kompetanse bruk av digitale verktøy

12 ICT competency for teachers [ ] the ability of teachers to structure the learning environment in new ways, to merge new technology with a new pedagogy, to develop socially active classrooms, encouraging co-operative interaction, collaborative learning and group work. UNESCO (2011)

13 Digital kompetanse er læraren sin evne til å bruke IKT fagleg med eit godt pedagogiskdidaktisk IKT-skjøn og å vere bevisst på kva dette har å seie for læringsstrategiene og danningsaspekta til elevane. (Krumsvik, 2007)

14 Profesjonsfaglig digital kompetanse er å kunne bruke IKT for å forberede undervisningsopplegg, pedagogisk bruk av IKT i egen undervisning, i eget administrativt arbeid og i evaluering og forskning. (Tømte, Kårstein og Olsen, 2013)

15

16 Rammeverk for lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er: et retningsgivende dokument et forskningsbasert dokument et praksisnært dokument et dynamisk dokument

17 Eksempel

18 Mer synlig læring med nettbrett i alle fag

19 HVORFOR trenger vi digitalt kompetente lærere? laget vi et rammeverk for lærerens profesjonsfaglig digital kompetanse?

20 Redecker & Punie (EK, 2017)

21 Kilde: Cisco Systems

22 OEDC Skills for Jobs, Norway Report 2017

25 Fagfornyelsen?

26 Nasjonale styringsdokumenter Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet

27 Nasjonale styringsdokumenter Lærere i alle fag på alle trinn skal støtte elevene i utviklingen av de digitale ferdighetene på fagenes premisser.

28 Nasjonale styringsdokumenter

29 Nasjonale styringsdokumenter

30 Hva vet vi? 2008: Digital kompetanse i norsk lærerutdanning (NIFU-rapport ) lærerutdanningene svake i bruk av IKT 2009: ICT in initial teacher training: Norway. Country report. (OECD) bekrefter funn fra : Skolemonitor (Senter fot IKT i utdanningen) kompetansemålene i lærerplanen er ikke innfridd og det er behov for videre arbeid med undervisning i og for digital kompetanse 2013: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? (NIFU rapport ) profesjonsfaglig digital kompetanse i lærerutdanningene er tilfeldig ivaretatt og gjennomgående svak 2014: Norske resultater fra ICILS % av norske lærere sier at det ikke er lagt til rette slik at de får utviklet sin IKT-kompetanse 2014: Nyutdannede lærere: Profesjonsfaglig digital kompetanse og erfaring med IKT i lærerutdanningen (Senter for IKT i utdanningen) digital kompetanse er i liten grad utviklet gjennom krav og arbeidsformer i lærerutdanningen 2015: Rapport nr. 5 (Følgegruppe for lærerutdanningsreform) 35% av lærere mener at de ikke har nødvendig kompetanse til å kunne støtte studenter i deres læring om digitale verktøy til bruk i vurdering av elever 2016: Skolemonitor (Senter for IKT i utdanningen) det mangler systematikk i utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse for lærerstudenter, spesielt i praksisperioden

31 Hva andre gjør? EU Kommisjon rapport (2016): Developing Computational Thinking in Compulsory Education

32 HVORDAN laget vi rammeverket for lærerens profesjonsfaglig digital kompetanse? utdanner vi digitalt kompetente lærere?

33 Ulike metodologiske tilnærminger (UNESCO, 2014) tilpasse internasjonale standarder til nasjonal kontekst Spania: DIGCOMP Kenya og Tanzania: UNESCO Estland: ISTE

34 Ulike metodologiske tilnærminger (UNESCO, 2014) utvikle helt nye kompetanseområder Sør Korea: TEACHER S COMPETENCY FRAMEWORK FOR SMART EDUCATION Slovenia: THE GUIDELINES OF THE STANDARD E-COMPETENT TEACHER, SCHOOL PRINCIPAL, IT EXPERT

35 Ulike metodologiske tilnærminger (UNESCO, 2014) integrere digital kompetanse i eksisterende lærerkompetanse Australian Professional standards for teachers ICT elaborations

36 Team PfDK Rammeverk Marijana Kelentrić Karianne Helland Ann-Thérèse Arstorp

37 Faser i utvikling av rammeverket

38 nasjonale policy dokumenter (forskrifter, retningslinjer, stortingsmeldinger ) forskningslitteratur (nasjonale og internasjonale tidsskriftsartikler, bøker og bokkapitler, rapporter om digital tilsand, konferansebidrag ) grå litteratur (nettsteder, wikier, presentasjoner, blogger...)

39 over 40 rammeverk og evalueringsverktøy ( ) temaområder, formål, tilnærming, metodologi bak utvikling og strategier for implementering

40 Kompetanseområde Beskrivelse av kompetanseområdet Konkretisering av kompetanseområdet Kunnskaper Ferdigheter Generelle kompetanser

41 Eksperter på policy utvikling, lærerutdanning, programmering, digital dømmekraft, personvern og sikkerhet m.m.

42

43 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Læreplanverket Forskrifter om rammeplaner Nasjonale retningslinjer for lærerutdanningene

44 NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK Nivå 7: Master Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller yrker Kandidaten... har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer eller oppgaver (kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter) Kandidaten... kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Kandidaten... kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

45

46 30 representanter fra 11 lærerutdanninger samt NIFU og ProTed fikk mulighet til å gi innspill til innhold, begrepsapparat og formål med rammeverket

47

48 Redecker & Punie (EK, 2017)

49 Hvordan utdanner vi digitalt kompetente lærere?

50 Strategiske satsinger

53 Utvikling av felles nasjonale rammer og føringer for lærerutdanningen Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1 7 og 5 10 trinn Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for 1 7 og 5 10 trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10 trinn. I forslag til nye nasjonale retningslinjer for lektorutdanning, PPU-Y, faglærerutdanning

54 Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere PfDK MOOC Nettbasert videreutdanningstilud som en del av «Kompetanse for kvalitet» med 30 studiepoeng basert på 7 kompetanseområder i PfDK rammeverket

55 Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere Lærerspesialist i PfDK Spesialistutdanning forankret i «Lærerløftet» i relevante undervisningsfag med 60 studiepoeng og basert på 7 kompetanseområder i PfDK rammeverket.

56 Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere Styrking av PfDK i 5-årige grunnskolelærerutdanningene Tilbudet skal utvikles i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen.

57 Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere Kommunale planer for kompetanseheving av lærere Kompetanseutviklingsplan for digital læring i Lierskolen Utvikling av lærernes kompetanse i Osloskolen

58 Planlegging og gjennomføring av grunn- og videreutdanning av lærere Ulike kurs laget av Senter for IKT i utdanningen

59 Oppfølging av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse Enkelte lærerutdanninger og fagmiljøer vil bruke rammeverket som grunnlag for utvikling av digitale vurderingsformer og selvevalueringsverktøy undersøkelser av den digitale tilstanden i lærerprofesjonen og lærerutdanningen

60 Digital modenhet Digital modenhet er et begrep som beskriver integrasjonen av IKT i skolen på organisasjonsnivå. Det er en rekke forhold ved IKT som påvirker skolens virksomhet.

61 Dimensjonene Planverk Synlighet Tekniske og pedagogiske perspektiver Budsjetter Tilgang og kvalitet Opplevd tilfredshet Organisering Utstyr Ledelse Ressurser Oppfølging Tilbakemelding Undervisningsarbeid Administrativt arbeid Deling og samarbeid Organisering Kompetanse Systematisk kompetanseheving Deling og kollegaveiledning Digitale læringsressurser

62 Korrelasjoner Planverk Utstyr Ledelse Organisering Kompetanse

63 Avslutningsvis.. Den Gode Læreren

64 Takk for meg. Marijana Kelentrić Kontakt: