Forebygging av viltskader i frukthager

Transkript

1 Forebygging av viltskader i frukthager -En litteraturstudie og innsamling av erfaringer fra praktisk bruk: Hva er prøvd ut og finnes det tiltak med effekt? 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 1

2 Forebygging av viltskader i frukthager -En litteraturstudie og innsamling av erfaringar frå praktisk bruk: Hva er prøvd ut og finnes det tiltak med effekt - Mai : Forebygging av viltskader i frukthager. 2

3 Forord Etter tiår med konflikter knyttet til hjortevilts beiting i frukthager, ble prosjektet Forebygging av viltskader i frukthager initiert av NLR Viken og Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Målet var å sammenstille ulike tiltak som er gjennomført for å forsøke å hindre skade på jordbruksarealer, finne ut om det er noe som har hatt effekt, og eventuelt kartlegge på hvilke områder det kreves mer testing i felt. Prosjektet har vært gjennomført i perioden Prosjektgruppa har bestått av NLR Viken ved Gaute Myren og Sigrid Mogan, og Landbrukskontoret ved utmarkskonsulent Håkon Bergø. Rapporten er i hovedsak ført i pennen av de to førstnevnte. Prosjektet har vært støttet økonomisk av Buskerud Fylkeskommune gjennom det fylkeskommunale viltfondet (kap. 1427, post 71.1; hjortevilttiltak ). En stor takk til Tore Gilhuus for forståelse for at frister har måtte justeres i takt med fødselspermisjoner. En stor takk også til medlemmer i NLR Viken for viktige innspill til arbeidet, både gjennom utfylling av spørreskjema og i forbindelse med diskusjoner knyttet til problemstillingen. Enkeltmedlemmer har bidratt ytterligere med informasjon og praktiske erfaringer. Foss gård, Gaute Myren (NLR Viken) Sigrid Mogan (NLR Viken) Håkon Bergø (Lier kommune) 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 3

4 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 4

5 Innhold Forord...3 Sammendrag Innledning Lier Bakgrunn for prosjektet Arbeidsmetode Beiteproblematikk Lierområdet Beiteproblematikk i andre deler av Norge Andre land Ulike tiltak Fôring Jaging Skadefelling Repellenter mot hjorteviltskade i frukthagene Repellentenes virkemåter Oppsummering repellenter Fysisk utestengelse-viltgjerde Hvilke viltarter forårsaker problemer? Oppsetting og kostnader Oppsummering av gjerde: Andre tiltak Spørreundersøkelse Diskusjon Konklusjon Litteratur...31 Vedlegg: Spørreskjema 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 5

6 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 6

7 Sammendrag Hjorteviltskader er et problem i produksjonsfelt for frukt, bær, grønnsaker og andre jordbruksvekster. I denne undersøkelsen er det hovedfokus på hjorteviltskader i frukthager, med utspring i utfordringene innen dette feltet i Lier kommune. Det er samlet erfaring fra forsøk og praksis med ulike tiltak. Arbeidet har vært et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Drammen, Lier, Røyken og Hurum, og Norsk Landbruksrådgiving Viken som driver rådgiving hos fruktdyrkere i Buskerud, Vestfold og nabofylkene i nord og øst. Det er benyttet litteratursøk, erfaringer fra Lier og kontakt med dyrkere og rådgivere frå både inn- og utland. Utfordringene er størst under snørike vintre når rådyr og elg søker ned i dalbunnen i Lier på leiting etter mat. Frukttrærne med knopper og skudd er attraktiv føde for hjortevilt om vinteren. I rapporten er det bilder av beiteskader på frukttrær og omtale av hvilken betydning beiteskader har på frukttrærne. Fôring av både elg og rådyr blir gjort på flere steder i Lier. Dette er et omdiskutert tiltak, og i landbruket diskuteres det hvorvidt tiltaket er til skade eller nytte. Erfaringene er forskjellig, men tiltakets effekt later til å henge sammen med hvordan dette gjennomføres i praksis. Søknad om skadefelling etter Naturmangfoldsloven behandles i kommunene. Det er ulik praksis frå kommune til kommune, men produsentene mener det bør være lav terskel for felling i områder med aktiv drift. I Lier foreligger politisk vedtak om at landbruksnæringa skal ha førsteprioritet ved konflikter med skadegjørende hjortevilt. Ulike repellenter blir markedsført som effektive tiltak for å holde hjortevilt og andre dyr borte fra frukthager, plantefelt, åkrer og lignende. I rapporten er de mest vanlige produktene beskrevet. I noen tilfeller er det referert til forsøk med repellenter som har hatt visse positive effekter, men ingen som med sikkerhet har fullgod beskyttelse mot hjortevilt. Det er omtale av ulike typer av viltgjerder. For å holde elgen unna, må gjerdet ha en høyde på minimum 2,3-2,5 m. Til rådyr holder det med 1,8 m høyde. Totalkostnaden ved oppføring av gjerder varierer frå sted til sted, bl.a. avhengig av topografien og formen på arealet som gjerdes inn. Materialkostnadene på gjerder varierer fra 35 til 113 kr pr meter. I tillegg kommer arbeidet med å sette opp gjerdet. Erfaringar viser at gjerdene trenger tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. Effekten av gjerde er stort sett gode for rådyr, mens det er kjent at elg kan knekke ned gjerdestolper, hoppe over eller ta seg inn i fruktfeltene på annen måte. Noen har tilpasset gjerdet med strømtråd eller plastbånd og fått bedre effekt av dette. I en spørreundersøkelse blant medlemmene i Norsk Landbruksrådgiving Viken mener de fleste at uttak av skadedyr er det sikreste tiltaket. Jaging av dyrene har oftest kortvarig virkning. Jaging med snøscooter og nyttårsraketter har fungert bra for noen, men erfaringane er sprikende. Gjennom arbeidet med dette prosjektet har det blitt økt oppmerksomhet omkring hjorteviltskader i frukthager. Det er samlet forsøksresultater og erfaring som kan komme til nytte ved et eventuelt videre arbeid med problemområdet. Gjerding er et svært viktig tiltak, men det er mange viktige detaljer å ta hensyn til. Det kan være nyttig å lage gode beskrivelser av gjerdetyper og oppsetting av 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 7

8 gjerde. Mange forhold virker inn på forsøk som har vært gjort. Gode forsøk og registreringer hadde vært nyttig for å få bedre kunnskap om effektive tiltak mot hjortevilt. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 8

9 1. Innledning 1.1 Lier Lier er en landbrukskommune beliggende sentralt på Østlandet. Mye av bosetningen, jordbruks- og næringsarealer er samlet sentralt i Lierdalen. På hver side av dalen finnes større sammenhengende skogsplatåer: I vest ligger Finnemarka, mens man i øst finner Vestmarka og Kjekstadmarka. Topografien i kommunen gjør at hjorteviltet bruker ulike områder gjennom året. Landbruket er en viktig næring i kommunen, og næringa genererer årlig en samlet bruttoverdi på ca 350 mill. kr. Av dette står grønnsaks-, frukt- og bærproduksjon for ca 215 mill kr. Felles for disse sistnevnte produksjonene er at de alle i større eller mindre grad er utsatt for beiteskader forvoldt av hjortevilt. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Det har gjennom årenes løp vært forsøkt en rekke tiltak for å hindre beiteskader i kulturlandskapet. Alt fra gamle kjerringråd som å henge ut menneskehår til bruk av kjemisk framstilte repellenter har vært prøvd ut. Det har vært foretatt jaging av dyr som har slått seg til i hager, både til fots og med bruk av motorisert fremkomstmiddel. Til tross for at beiting på produksjonstrær og -vekster er et årlig tilbakevendende problem er det allikevel ikke noe tiltak som er allment kjent som en fungerende metode for å holde hjorteviltet unna produksjonshager. Ofte har skadefelling med hjemmel i Naturmangfoldslovens 18 (tidligere Viltlovens 13) vært benyttet for å få bukt med de økonomiske skadene. Etter initiativ fra Norsk Landbruksrådgivning Viken (NLR Viken) ble det besluttet å opprette et prosjekt hvor målet var å finne ut om det finnes noen fungerende metoder for å unngå beiteskader forvoldt av hjortevilt. Det var også ønskelig å kartlegge mulige metoder hvor effekten ikke var dokumentert. Dette ville kunne fungere som et utgangspunkt for eventuelt seinere prosjekter med vitenskapelig testing av de utvalgte stoffene/tiltakene og deres praktiske effekt mot hjorteviltskader. Prosjektet har vært gjennomført av NLR Viken i samarbeid med Landbrukskontoret for Drammen, Lier, Røyken og Hurum. Prosjektet har mottatt økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune gjennom det fylkeskommunale viltfondet. 2. Arbeidsmetode I prosjektet har vi samlet relevant erfaring med tiltak mot hjortevilt innen grøntnæringen og skogbruk og forsøk som har vært gjennomført. Det har vært kontakt med fruktrådgivere i Sverige, Danmark, Tyskland og Italia. Nyttig informasjon har vi fått hos FMLA i Sogn og Fjordane. Det er snakket med dyrkere i ulike sammenhenger. Ulike inngjerdingsmetoder er studert. Det er sett på og beskrevet skade i frukthager. Det har vært litteratursøk om repellenter og gjerdetyper. Hjorteviltskader har vært tema på medlemsmøte i Frukt- og Bærrådgivingen Øst (nå NLR Viken), og til slutt er det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene i NLR Viken. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 9

10 3. Beiteproblematikk 3.1 Lierområdet Jordbruksarealene er i stor grad samlet i de lavereliggende delene av Lierdalen. I tillegg til at ravinelandskapet i dalen huser en relativt stor stedegen rådyrstamme, bidrar topografien til at hjortevilt trekker ned i dalen når snøen legger seg i skogsområdene i høyden. Dette medfører et stabilt beitepress på ulike jordbruksproduksjoner. Fruktproduksjon er konsentrert i dalbunnen og nedre deler av liene, og beiting på eple- og plommetrær er tidvis et stort problem. Rådyrene som trekker ned i kulturlandskapet slår seg sammen med den allerede eksisterende stedegne stammen. Lokalt øker derfor rådyrstammen kraftig i vinterhalvåret. Rådyrene gjør i hovedsak skade gjennom å beite på jordbærplanter og salat i sommerhalvåret, mens de beiter knopper og mindre kvist av frukttrær om vinteren. Figur 1: Topografien i Lier. Mens man finner en fast rådyrstamme i Lierdalen også om sommeren, er antallet stedegne elg i dalen sterkt redusert gjennom målrettet uttak under ordinær jakt. Enkeltindivider av elg beiter også i salatåkrer om sommeren, men den største skaden skjer om vinteren når dyrene kommer trekkende fra omkringliggende skogsarealer og slår seg til i eller kloss inntil frukthager. Mens rådyret i hovedsak beiter knopper og mindre kvister om vinteren, og følgelig kun påvirker kommende vekstsesongs avling, beiter elgen på grovere kvistmateriale. Dette har potensial for en mer langvarig effekt. Spesielt på yngre trær er slik beiting alvorlig ettersom treets form påvirkes. Elgen står i realiteten for en form for beskjæring som kan påvirke trærnes form og svekke produksjonsevnen ut livsløpet. I tillegg tar kraftig beiting fort livet av yngre trær med liten kvistmasse. Under ordinær jakt felles det årlig om lag 5 hjort, 75 elg og 85 rådyr i Lier. I tillegg felles jevnlig både rådyr og elg etter vedtak om skadedyrfelling. I perioden ble det felt 110 skadegjørende rådyr og 42 skadegjørende elg. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 10

11 3.2 Beiteproblematikk i andre deler av Norge En liten kartlegging av problemet blant landbruksrådgivere og personer i landbruksforvaltningen viser at det kan være utfordringer med hjortevilt i forhold til produksjon av frukt, bær og grønnsaker. Rådyrskader Beiting på blad på trærne gjør liten skade. Beitingen er som her på de nederste 1,5 meter. Elgskader Knopper og greingnag er lite heldig: Blomsterknoppen forsvinner samtidig som sårkanten er utsatt for tørke, frost og sopp. Slike skader vil kunne påvirke treet også i fremtiden. Beiting om sommeren medfører uønsket nyvekst om høsten slik bildet viser (de lyse bladene). På denne nyplantingen fra våren 2011 ble toppskuddet beitet av i romjula samme år. Det fører til at treformingen blir satt tilbake med minimum 1-2 år. Beiting på kvist: Lengdeveksten i greina stopper opp og treet må mobilisere på ny for å få i gang veksten. Dette er ikke ønsket. Det er ofte blomsterknopper i enden av nyskuddene som først blir spist. Uskadet tre i det samme feltet. Figur 2: Eksempler på beiteskade på frukttrær forvoldt av rådyr og elg. Rådgiver i Frukt og bærrådgivingen Mjøsen, Jørn Haslestad, sier at det ikke er mye beiteskader når snødekket er godt. Når snøen kommer seint og snødekket er tynt, vil derimot rådyr bli et problem. Rådyr kan komme i store flokker og starter å grave i snøen etter jordbærplanter. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 11

12 For åkerkulturene innen grønnsaker og potet er det generelt liten skade fra vilt. Beiteproblematikk i sommerhalvåret kan oppstå når enkeltdyr slår seg til ved produksjonsarealene, men presset er generelt lavt. For korndyrking kan det være utfordrende om det blir mye tråkk og gnag på høstkorn som er sådd seint i sesongen. For havre som står klar til høsting kan det oppstå tildels ødeleggende beiteskader. På engareal kan en oppleve at dyrene beiter av avlinga og skitner til fôret. Hos FMLA i Sogn og Fjordane kan Harald Nornes fortelle at hjorten er en utfordring ved fruktproduksjon på Vestlandet. Hjortestammen øker og det blir stadig større beitepress. Nornes kjenner også til et kulturbeite som ble så tilgrisa av hjorteekskrement at det ble satt opp elektrisk gjerde på toppen av beitegjerdet. 3.3 Andre land Presset fra vilt i andre land varierer. Det er forskjell på størrelsen på dyrestammene og hvor i terrenget produksjonen av frukt holder til. Fra Danmark kan rådgiver Maya Bojesen i Gartnerirådgivingen fortelle at de ikke har elg, men at hjort og hare kan være et problem. Fra Sverige forteller Johan Ascard i Jordbruksverket at det er store problem med skade av jordrotte, hare og rådyr. Fruktproduksjonen i Sør-Tyskland er konsentrert i området ved Bodensjøen. Ferdinand Sailer hos utstyrsleverandøren Voen Vöhringer opplyser at det i Tyskland ikke later til å være noe stort problem med beitende hjortevilt i fruktfeltene. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 12

13 4. Ulike tiltak 4.1 Fôring Hjortevilt oppsøker produksjonshager for næringssøk. For å holde dyrene borte fra slike arealer har mange forsøkt å tilby dyrene alternativ næring på nærliggende lokaliteter hvor de ikke gjør skade. Om sommeren er beiteutvalget stort for hjorteviltet. Det vil være en vanskelig oppgave å tilby dyrene et alternativt fôr som er mer lettfordøyelig og smakelig enn frukt-, bær- og grønnsaksvekstene i denne perioden. Fôring benyttes derfor sjelden eller aldri som forebyggende tiltak i sommerhalvåret. Om vinteren går hjorteviltet over til beiting på kvist. Utvalget i attraktive beitevekster begrenses kraftig, og frukttrær er særlig utsatt for beiting. I denne perioden kan det være mulig å trekke skadegjørende dyr ut fra produksjonsarealer ved å tilby et alternativt fôr. Det er viktig at fôret som tilbys er minst like attraktivt som jordbruksvekstene man ønsker å holde dyrene unna. I områder med grønnsaksproduksjon vil avfall fra reinskjæring utover vinteren kunne utgjøre et attraktivt fôr. Det samme gjelder tørrstoff etter pressing av fruktsaft. Erfaring viser at det er stor forskjell på hvilke jordbruksprodukter som foretrekkes av hjorteviltet. i Lier har fôring vært benyttet både som et akutt tiltak i umiddelbar nærhet til produksjonshagen ved stor pågang av hjortevilt, og på mer årvisse, stasjonære fôringsplasser. Erfaringer Fôring er et ressurskrevende tiltak. For det første skal dyrene bli vant til å benytte seg av fôringsplassen. Dette har til tider vist seg meget vanskelig når dyrene først har trukket ned og slått seg til i frukthagen. Selv med meget ettertraktet fôr lagt ut i kort avstand til den skadeutsatte hagen, har det vært vanskelig å få dyrene til å endre arealbruken. Mange fôrvarianter er i årenes løp prøvd ut, og blant annet har følgende fôr vist seg ettertraktet av hjorteviltet: - Gulrøtter - Silo (fortrinnsvis 3. slått, høyt kløverinnhold) - Rosenkål - Kålblekker (hodekål) - Epler Fôring med andre vekster, for eksempel kinakål og agurk, har vist mer varierende resultater. Når fôring benyttes som et akutt tiltak, går det derfor mye ressurser den første tiden til å jage dyrene ut av hagen og i retning fôrplassen. Erfaringene viser at man med gjentatt jaging, samtidig som dyrene får være i fred ved fôringsplassen, kan få mange dyr til å holde seg borte fra produksjonshagen. Dette forutsetter et kontinuerlig etterfyllingsarbeid på fôringsplassen: I det øyeblikket det ikke er nok fôr her vil dyrene erfaringsmessig trekke tilbake til den skadeutsatte hagen. For å unngå at fôret fryser eller snør ned må fôringen skje kontinuerlig. Logistikken når slike tiltak settes ut i livet er meget viktig, og erfaringen er at mange som initierer fôring ikke har forstått hvilken ressursbruk dette innebærer. Faste, årlige fôringsplasser vil gjennom årenes løp tiltrekke seg et stort antall individer. Dette vil også gjelde der hvor beitepresset er stort og det år etter år gjennomføres akutt fôring i nærområdet. Ettersom kalvene lærer å trekke hit av mødrene, vil man etter få år ha etablert et kunstig vintertrekk. Stasjonære fôringsplasser bør derfor ligge lenger unna bebyggelse og veier enn hva som er praktisk 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 13

14 gjennomførbart med akutte fôringsplasser nær produksjonsarealene. Erfaringene kan tyde på at enkelte årvisse fôringsplasser i noe avstand til frukthager kan ha holdt en del hjortevilt unna hagene. Annen tilleggsfôring som har vist seg meget ettertraktet, er felte lauvtrær. Særlig tiltrekker felt osp seg raskt hjortevilt. Det er derimot få områder hvor de attraktive lauvtreslagene vokser så tett at felling av trær vil kunne ha avgjørende betydning som fôr gjennom vinterhalvåret. 4.2 Jaging Som et akutt tiltak er jaging mye benyttet. Dette går ut på å drive dyr som allerede er inne på, eller i umiddelbar nærhet av, produksjonsarealene til områder hvor de ikke gjør skade. Det vanligste er jaging til fots, men det er også gjennomført jaging med motorisert framkomstmiddel som traktor og snøscooter for å få større rekkevidde. I de langt fleste tilfeller vil slik jaging ha kortsiktig effekt, og det må gjennomføres kontinuerlig. Ettersom dyrene i utgangspunktet opptrer på området fordi det er attraktivt fôr her, skal det mye jaging til for å holde dem unna arealene. Erfaringer For å kunne gjennomføre jaging som et tiltak for å motvirke beiteskader, må dyrene oppdages i tide. Et av de største problemene er at dyrene er nattaktive, og produksjonshagene må derfor overvåkes kontinuerlig, også i den mørke perioden. Om natta er det vanskelig å gjennomføre effektiv jaging utover å få dyrene ut av hagen, og ofte vil dyrene komme tilbake allerede samme natt. I områder med topografi lik den i Lier vil jaging vinterstid være meget vanskelig. Ettersom dyrene trekker ned i dalen for å finne mat og unnslippe snø, vil det åpenbart være vanskelig å jage dem tilbake opp i høyden. Når produksjonsarealene ligger tett, er sjansen stor for at dyrene kun drives over til naboen som driver tilsvarende produksjon. Intensiv jaging har i hovedsak vært benyttet på elg. Erfaringsmessig har det, selv med et stort antall personer, vist seg vanskelig å jage elg over tilstrekkelige avstander. Man må også legge til grunn at det er en årsak til at dyrene opptrer der de gjør, og motviljen er stor mot å la seg flytte til andre og mindre attraktive områder. I noen tilfeller kan jaging ha effekt. Dette later til å gjelde streifdyr som mer eller mindre tilfeldig er innom produksjonsarealene. Stedegne dyr, eller individer som har trukket til det konkrete området for vinterbeite, lar seg erfaringsmessig vanskelig jage. I de seinere år har jaging i hovedsak hatt effekt når dette er gjennomført over tid, og i kombinasjon med fôring. 4.3 Skadefelling Naturmangfoldlovens 18 gir kommunen myndighet til å tillate felling av skadegjørende hjortevilt for å hindre skade på avling. Praksisen er ulik fra kommune til kommune: Mens man i enkelte kommuner sjelden eller aldri tillater slik skadedyruttak, har andre kommuner lav terskel for skadefelling. I Lier kommune er det fra politisk hold bestemt at landbruket skal ha fortrinn i Lierdalen, og det er aksept for å ta ut skadegjørende individer. Erfaringer Når enkeltdyr slår seg til på et produksjonsareal og gjør stor skade, har felling åpenbart effekt. Ved å fjerne skadegjøreren fjerner man også årsaken til det økonomiske tapet. Når flere dyr opptrer sammen, for eksempel i vinterhalvåret, kan felling av enkeltdyr ha noe mer begrenset effekt. Det er tilfeller hvor felling av enkeltdyr har gjort at de resterende dyrene trekker bort fra arealet: På ettersommeren kan for eksempel felling av ei elgku føre til at den medfølgende oksen forlater området. Når det gjelder rådyr er resultatet av fjerning av enkeltindivid høyst varierende. Noen ganger forsvinner resten av flokken og blir borte i lengre tid, mens andre ganger har dyrene kommet tilbake til arealene mens skytteren er i ferd med å gjøre opp det felte dyret. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 14

15 Når det gjelder rådyr er det grunn til at man, ved å gjøre enkelte grep, i større grad kan lykkes med å holde resterende individer borte fra området. I gamle repellent-oppskrifter inngår ofte surna blod, blodmjøl og lignende. Ved å spre blod og innvoller fra et felt dyr rundt på området vil man kunne utnytte denne lukten. Ved å spre slikt materiale vil man òg kunne tiltrekke seg rev. Reven er en naturlig fiende for rådyrene, og det er grunn til å tro at reven har en avskrekkende effekt på gjenværende rådyr. Effekten av bruk av slakteavfall, både som direkte avskrekker og som lokkemiddel for rev, er derimot ikke undersøkt systematisk, og erfaringsgrunnlaget er lite. Det er grunn til å tro at skadefelling av enkeltindivider har størst effekt på gjenværende dyr hvis fellingen foretas i en beitesituasjon på de skadeutsatte arealene. Målet må være at resterende dyr opplever fare knyttet til beitesituasjonen. 4.4 Repellenter mot hjorteviltskade i frukthagene Repellenter, eller avskrekkingsmiddel, er kjemiske stoffer som ved sin lukt eller smak forebygger at dyr skader planter eller andre objekter. Ordet repellent stammer fra det latinske «repellere» som betyr å drive tilbake. (Christiansen E. 1992). Ulike preparater har blitt markedsført som repellenter. Effekter har i noen tilfeller vært observert, men det er vanskelig å si med sikkerhet om det er repellenten eller andre faktorer som har redusert beiting og skader i frukthagene Repellentenes virkemåter Områderepellenter (lukt-repellenter) er stoffer med en motbydelig eller frastøtende lukt som får dyrene til å sky et helt område. Rovdyrekskrementer, ulike kjertelsekreter, beinolje, menneskehår o.l. har vært prøvd som områderepellenter. Ingen eksempler på vellykket bruk av område-repellenter mot hjortevilt er kjent. En eventuell avskrekkingseffekt kan ha virkning bare inntil dyrene har lært å tolke at lukten ikke betyr fare. En annen type områderepellenter er stoffer med fysikalsk virkning. Disse skal holde dyrene borte på grunn av signaler som virker skremmende på dyrene. Virkningen kan sammenlignes med et strømgjerde. Kontakt-repellenter (smaks-repellenter) er stoffer som virker frastøtende på grunn av smak. Slike stoffer kan sprøytes eller smøres på planter som skal beskyttes. Stoffer med systemisk virkning, for eksempel gjennom opptak i røttene og transport til blad, skudd og knopper, ville være idéelt. Et middel som skal markedsføres som repellent, må være godkjent av Mattilsynet. Det må dokumenteres at preparatet har den tilsiktede biologiske virkningen, og at preparatet ikke har uheldige helse- og miljøegenskaper. I det følgende omtales noen repellenter som har vært prøvd mot hjortevilt. De fleste undersøkelsene er gjort i skogplantefelt, noen også i fruktfelt. BGR (Big Game Repellent) BGR er en kontakt-repellent som er utviklet mot hjortevilt i USA. Det aktive stoffet er råtnende eggehvitestoffer (svovellukt og flyktige fettsyrer). Det er gjort flere forsøk med BGR i Norge, først et innledende forsøk med elg i fangenskap. Bar av furu og gran behandlet med BGR og et tirampreparat 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 15

16 (soppmiddel) ble gitt til elgene sammen med ubehandlet bar. Elgene spiste ubehandlet og tirambehandlet bar, men ikke bar behandlet med BGR. I et feltforsøk (furu) med stort beitepress av elg ble de to siste toppskuddene og øverste kvistkrans på forsøkstrær behandlet med BGR i oktober. Neste vår var praktisk talt alle toppene som var behandlet uskadet, mens det hadde vært mye beiting på lavere skudd på samme trær. God effekt var det også i en praktisk prøving med BGR gjennom fire år; furutopper som ble behandlet med BGR om høsten fikk ubetydelig skade, mens det forekom en del beiting på lavere kvistkranser som ikke var behandlet. Det femte året ble feltet ved en feil gjødslet med SkogAN. Slik gjødsling gjør trærne svært attraktive for elgen, og hele feltet ble rasert av elg påfølgende vinter. Vintrene og ble BGR prøvd hos yrkesfruktdyrkere i 7 fylker på Vest- og Østlandet. Frukttrær ble totalsprøytet på bar kvist om høsten. Stort sett ga preparatet en brukbar beskyttende virkning mot hjort og rådyr, men ikke mot elg, spesielt der beitetrykket var stort. BGR ble solgt flere år i Norge, men etterspørselen var liten og importøren trakk preparatet fra markedet. Biorep Et av kjerringrådene mot hjortedyrskader er å henge ut dotter med menneskehår der dyrene ferdes. Dette ble prøvd systematisk i Ryfylke. En virkning mot hjort og rådyr ble observert så lenge håret var tørt. Firmaet Nortend i Stavanger fant et par stoffer i menneskehår interessante, og lagde dispensere med dette innholdet. Dispenserne ble prøvd mot rådyr og hjort, og syntes å holde dyrene på avstand i tørt vær. Systematisk utprøving ble satt i gang på 21 ulike steder i landet. Resultatene varierte sterkt: I noen tilfeller holdt preparatet dyrene unna i kortere eller lengre tid, i andre tilfeller hadde de ingen effekt. Det var ingen effekt om vinteren, og ingen effekt mot elg. De to aktive stoffene i Biorep var nært beslektet med det hannlige kjønnshormonet (testosteron). I følge engelske undersøkelser finnes disse stoffene i rådyrets pannekjertel som bruks ved revirmarkering. Kjertelsekretet kan utløse fluktreaksjoner hos sosialt underlegne hanner og aggressiv atferd hos dominante hanner. De virksomme stoffene i Biorep imiterer et sosialt duftsignal. Dyrenes atferd i forsøkene syntes å bekrefte dette. Preparatet har ikke kommet i handelen. Ani-Pel Ani-Pel består av bitterstoffer og ble laget som tabletter og sprøytemiddel. Den kanadiske produsenten opplyste at preparatet kunne ha systemisk virkning i 4-5 år. Ved å legge en tablett i plantehullet ved planting, kunne treet være beskyttet mot beiting i 4-5 år. Tablettene kunne også tilsettes mineralnæringsstoffer. Tablettene ble prøvd i et forsøk i Nannestad i Plantene fikk tilført 1 eller 5 tabletter med mineralnæring, 5 tabletter uten næring eller ingen tilføring (kontroll). Seinere ble plantene med rotklump satt ut i et felt med høyt beitepress av elg. Etter to vintrer var det like stor skade i planter som var behandlet med Ani-Pel som i kontrollen. Et lignende preparat ble markedsført i Danmark under navnet Gori 950. Revira Viltstopp Revira Viltstopp (heretter kun Revira) er et relativt nytt produkt på markedet som skal hindre hjortevilt og andre skadeytere i å oppholde seg i områder hvor dyrene er uønsket uten at dette hindrer menneskelig ferdsel i området. Revira er dessuten fri for giftstoff og kjemikalier. Utprøving ble gjennomført i bringebær/jordbærfelt, rundballer og gulrotåker i Nordland (Bioforsk 2007). Forsøkene ble satt i gang etter henvendelse fra den norske importøren i : Forebygging av viltskader i frukthager. 16

17 Revira Viltstopp ble utviklet i 1997 og kom på det svenske markedet i 1999, og noen år seinere på det norske markedet. Produktet er utviklet i Tyskland av zoologer og jaktspesialister og er utprøvd i mange sammenhenger bl.a. rundt golfbaner, frukthager, grønnsaksåkrer, langs veistrekninger og rundt plantefelt innenfor skogbruket). Revira viltgranulat finnes i ulike utgaver, Revira Universal er beregnet mot hjortedyr (rådyr, elg og hjort), Revira Special er beregnet mot vånd (jordrotte), muldvarp, kanin, hare og grevling og Revira Ekstra er beregnet mot villsvin (Grönyte-kontakt 2002, infohefte - Revira avskrekkingsmiddel fra Stebio). Det finnes også en variant beregnet mot smågnagere. I følge produsenten er det mange fornøyde brukere innenfor mange bruksområder som bekrefter at ved rett bruk, har teknikken meget høy beskyttelseseffekt. Flerårige forsøk sammen med forsikringsselskap i Tyskland, viser en reduksjon av viltpåkjørsler med ca 95% på behandlede veistrekninger. Revira granulat består av brente leirkuler (leca). Gjennom en spesiell teknikk basert på bioresonans får granulatet en fysikalsk funksjon som har vist seg meget virksom som avskrekking. Dyrene oppfatter middelet som et varselsignal og unngår å passere over det behandlede området. Teknikken har store fordeler ut fra miljøhensyn, samtidig som den er dyrevennlig. Dessuten varer effekten av spredning av Revira opp til seks måneder. Forsøkene i Nordland i regi av Bioforsk Nord Tjøtta er å oppfatte som innledende forsøk. Det er funnet positive effekter av Revira Viltstopp, men konklusjonene er usikre på grunn av et noe svakt forsøksopplegg. Det ble mindre skade av elg og rådyr på rundballer, mindre skade i gulrotfelt og redusert skade i bringebærfelt fram til september, men seinere utover høsten økte skaden i bringebærfeltet mye. Revira, er prøvd etter selgers anvisning, i et skadeutsatt område hos en fruktdyrker i Lier. Det var tilsynelatende ingen effekt av preparatet, snarere tvert i mot. Aminosol Dette er et flytende gjødselstoff som fra produsenten opplyses å ha repellerende virkning på hjortevilt. Ved bruk av Aminosol som gjødsel anbefales ca 2-8 liter pr hektar ( m 2 ) avhengig av produksjonsform. Til bruk som viltrepellent anbefaler produsenten 2 l/ha. Stoffet skal da blandes ut i vann tre dager før blandingen benyttes. Stoffet kan spres med sprøyte, noe som også vil gi en gjødseleffekt. Ved slik bruk vil repellentvirkningen avta etter et par uker avhengig av været. Alternativt kan man dyppe små filler i blandingen og henge disse rundt og i det skadeutsatte feltet. Virkningen skal da kunne vare i 2 måneder. Det er ikke funnet noen vitenskapelig dokumentasjon på effekten mot hjortevilt. I regi av Landbrukskontoret er det utført to forsøk i Lier og Hurum i hhv epleproduksjon og havreåker. Det ble benyttet duftfiller som ble hengt rundt og i de utsatte feltene. Erfaringene fra disse forsøkene kan tyde på at stoffet kan ha en virkning mot rådyr, mens effekten mot elg lot til å være meget liten. Begge deler både at rådyrene forsvant og at elgene ikke gjorde det kan ha utspring i andre og utenforliggende årsaker. Det vil kreves større forsøk for å kunne si noe om effekten av Aminosol mot hjortevilt i vårt område. Annen erfaring med repellenter Rådgiver Kirsten Jensen i Sverige forteller at de mot rådyr har prøvd å dyppe oasisblokker i ammoniakk eller urin, men metoden krever at en fornyer disse ofte. Hos Vester Skovgård i Danmark har planteskoleeier Ole Pedersen prøvd ulike luktstoffer. Her er det ikke problem med elg og hjort, 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 17

18 bare rådyr, men problemet er stort nok i en planteskole. De har prøvd et svenskprodusert produkt med blodmjøl, Gyllebo. Produktet lover å holde hare og rådyr borte, men erfaringene så langt er at det har kort virkningstid og effekten mot hjortevilt ikke er god nok Oppsummering repellenter En effektiv repellent må kunne holde hjorteviltet unna dyrka vekster, frukthager, plantefelt i skogen og lignende over tid og under ulike værforhold. Det er vanskelig å gjennomføre gode forsøk med repellenter. Ulikt skadeomfang fra år til år kan bero på ulike forhold. Variasjon i bestand kan gi utslag i ulikt skadeomfang. I snørike vintrer trekker dyrene ofte ned i frukthagene i Lierdalen. Da er søk etter mat så viktig at dyrene trosser farer de ellers ikke ville ha utsatt seg for. Dyrene lærer at noe som oppfattes som fare til å begynne med, ikke er farlig likevel. Da har repellenten ingen virkning lenger. Flere fruktdyrkere har tro på at menneskehår holder dyrene unna frukthagene. Det er interessant at repellenten BioRep inneholder aktive stoffer som ligner de som finnes i menneskehår. Disse stoffene signaliserer revir og skremmer unna dyr som sosialt er underdanig. I forsøket med BGR var det god virkning av repellenten i flere år, men et år som det ved en feil ble gjødslet i plantefeltet, skydde dyrene ingen ting, og plantefeltet ble rasert. I eplehagene er det vanlig å sprøyte med Urea ved bladfall om høsten. Ut fra hva som ble observert etter gjødsling i foryngelsesfeltet med furu, kan det tenkes at bladgjødsling med Urea gjør frukttrærne mer attraktive for hjorteviltet. Sannsynligvis er frukttrærne så attraktive i utgangspunktet at det ikke spiller noen rolle om trærne er gjødslet eller ikke. 4.5 Fysisk utestengelse-viltgjerde Det bør være klarlagt hva en ønsker å holde borte fra fruktfeltet før en starter med å sette opp gjerde. Hvilken trassè skal velges? Hvordan er veier, turstier og friluftsaktiviteter i området? Hvilke praktiske løsninger som blir gjennomført er et valg ut fra kostnaden ved tiltaket og forventet inntjening i form av redusert viltskade. Et fruktfelt er en langvarig permanent kultur som er svært aktuelt å gjerde inn. Permanente gjerder er kostbare i innkjøp og arbeidskrevende ved oppsetting. Terreng som er kupert, delt av bekker, urer og andre hindringer vil gjøre arbeidet komplisert. Det er viktig at gjerdet er tett i bunnen mot terrenget. Topphøyden må være jevnt høy, slik at viltet ikke vil prøve å hoppe over Hvilke viltarter forårsaker problemer? Når en vurderer å etablere fysisk utestenging med gjerde, må en gjøre seg opp en mening om hva som er hovedproblemet. Skal en holde rådyr eller hjort ute, er høydekravet mindre enn for elg. Gjerdet må samtidig være mer solid for at rådyret ikke skal prøve seg under eller gjennom maskene. For elg må gjerdet være høyt nok slik at elgen ikke prøver å hoppe over. Hare kan også være en utfordring i områder som ligger inntil skog eller småkratt. Haren holder seg i skogen om sommeren, men når næringsbehovet er lavt om vinteren blir frukttrebark veldig attraktiv. I handelen finnes en gjerdetype som har mindre masker ned mot terrenget. Dessuten må gjerdet være tett ned mot bakken hele veien i terrenget. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 18

19 4.5.2 Oppsetting og kostnader Gjerdet sin effektivitet for å holde vilt ute er begrenset av hvor stort viltpresset er, hvordan snøforholdene er, vedlikeholdet og ikke minst hvor solid gjerdet er oppsatt. For å få rasjonell drift av frukthagen må det være stor nok plass på vendeteigen og i ytterraden til normal traktorkjøring. Små areal vil være mer kostbare å gjerde inn enn store runde felt. I praksis vil et felt som skal gjerdes inn sjelden være firkantet. Dette vil gjøre at gjerdekostnaden pr daa vil variere sterkt. Hvilken gjerdetype en vil sette opp har også stor innvirkning på hvor stor kostnaden blir til gjerdet. Vedlikehold og tilsyn er ikke med i kalkylene. Det er en utfordring å finne ut arbeidsforbruket, siden det ikke finnes noen god oversikt over estimert tidsforbruk for oppsetting av gjerder. Det er i dette tilfellet tenkt et arbeidsforbruk på 15 minutt i lett terreng og 30 minutt i kupert terreng pr meter gjerde. For elektrisk gjerde er det tenkt 10 minutt og 15 minutt under de samme forutsetningene. To høyder med husdyrnetting Dette er aktuelt i områder der det er bratt, slik at en rull med viltgjerde blir vanskelig å håndtere. Eller det kan være at det allerede er satt opp husdyrgjerde. Avstanden mellom stolpene kan ikke være over 2 meter for å få gjerdet solid og avstivet. Stolpene må settes godt ned i bakken og stolpene må være grovt nok dimensjonert. Kostnadsplan to høgder husdyrnetting To høgder husdyrnetting Antall meter mellom stolp Gjerdehøgd Timepris arbeid 1000 m 2 m 2,5 m 250 kr Type materiale Dimensjon Antall/volum Enhetspris u/mva Behov Pris u/mva Leverandør Gjerdestolp 3m 8x FK Endestolp 3m 10x FK Barduner av jordanker 14x Norgro Crapalwire 2,5 mm Norgro Wireastrammer med klikkstrammer Norgro Gjerdekrampar 200 stk/pakke 40mm FK Topp og undertråd 50 meter 4mm FK Sauenetting FS 635 a 100 meter FK Sytråd 250 meter 1,5 mm 1,25 0, FK Enkel tregrind 5 m X 2,5 m 28x Maxbo SUM Pris pr meter 67 Alt 1: Total kostnad pr 1000 meter Kostnad kr Alt 2: Total kostnad pr 1000 meter Kostnad kr Material Material Arbeid i lett terreng Arbeid i vanskeleg terreng SUM SUM Pris pr meter 117 Pris pr meter 167 Figur 3: Kostnadsoversikt - bruk av husdyrnetting. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 19

20 Viltgjerde Viltgjerde er en spesialutgave av nettinggjerde for å holde ute rådyr, hjort, elg og hare. Nettingen tåler strekking og er svært solid. Nede mot bakken er det mindre avstand mellom de horisontale trådene for at hare ikke skal komme gjennom. Rullene er store og tunge. Det er vanskelig å sette det opp i kupert terreng. Det kan være 4 meter avstand mellom stolpene, siden gjerdet vil avstive konstruksjonen. Stolpene må også her være godt satt i bakken og være grovt dimensjonert. På toppen må det festes toppstreng for å få nok høyde på gjerdet. Kostnadsplan viltgjerde Viltgjerde Antall meter mellom stolp Gjerdehøgd Timepris arbeid 1000 m 3,5 m 2,5 m 250 kr Type materiale Dimensjon Antall/volum Einheitspris u/mva Behov Pris u/mva Leverandør Gjerdestolp 3m 8x FK Endestolp 3m 10x FK Bardunar av jordanker 14x Norgro Crapalwire 2,5 mm Norgro Wireastrammer med klikkstrammer Norgro Gjerdekrampar 200 stk/pakke 40mm FK Topp og undertråd 50 meter 4mm FK Tornado viltgjerde 1,9 m høgde HT 13/190/ NSS Enkel tregrind 5 m x 2,5 m 28x Maxbo SUM Pris pr meter 60 Alt 1: Total kostnad pr 1000 meter Kostnad kr Alt 2: Total kostnad pr 1000 meter Kostnad kr Material Material Arbeid i lett terreng Arbeid i vanskeleg terreng SUM SUM Pris pr meter 110 Pris pr meter 160 Figur 4: Kostnadsoversikt - bruk av viltgjerde. 2012: Forebygging av viltskader i frukthager. 20