~-po_nt_ao_æ. Sjøfuglregistreringer på ØsHoldkysten

Transkript

1 p_nt_a_æ Sjøfuglregistreringer på ØsHldkysten

2 Mll..JØVERNA VDELINGEN Fylkesmannen i Østfld POSTADRESSE: STATENS HUS, POSTBOKS 325, 1502 MOSS TLF: Rapprtens tittel Dat Rapprt nr. l, 2002 ISBN nr Sjøfuglregistreringer på Østfldkysten l Frfatter Ole Martinsen Oppdragsgiver Fylkesmnannen i Østfld, miljøvernavdelingen Ekstrakt Det har blitt fretatt tellinger av de fleste sjøfuglartene sm hekket langs Østfldkysten i periden Resultatene presenteres i denne rapprten. Svartbak, gråmåke, ærfugl, grågås g strskarv er blant de artene hvr hekkebestanden har økt på 90-tallet, mens sildemåke, rødstilk, hettemåke g sandl har hatt en nedgang. Enkelte arter har hatt stre variasjner fra år til år i antall registreringer. Blant disse kan makrellterne, fiskemåke g tjeld nevnes. Det er stre variasjner mellm de ulike artene på hvr mange hekkende par man har registrert hvert år. De fleste av artene er blitt registrert hekkende både innenfr g utenfr vernemrådene. Fr mange av artene finnes det fr dårlig tallmateriale til å kunne uttale seg sikkert m hvr de hekker i størst antall. Emnerd Sjøfugl Østfld Bestandsutvikling Vernemråder Referanse til rapprten Martinsen, O. 2002: Sjøfuglregistreringer på Østfldkysten Fylkesmannen i Østfld, miljøvernavd., rapprt nr. l, 2002.

3

4 FORORD Gjennm denne rapprten ønsker man å gi et bilde av bestandssituasjnen g utviklingen til de ulike sjøfuglartene langs Østfldkysten i periden , med hvedvekten på de siste ti årene. Resultatene bygger på de sjøfugltellingene sm blir fretatt årlig lang kysten Ole Martinsen har bearbeidet tallmaterialet g skrevet rapprten. Mss 2. april2002 Ole Martinsen L Rune Bergstrøm seksjnsleder

5

6 Innhld l SAMMENDRAG INNLEDNING METODE TELLEOMRÅDER TELLEMETODER PERSONENE SOM HAR FORETATT TELLINGENE BESTANDSUTVIKLING FORHOLDET MELLOM ANTALL SJØFUGL INNENFOR OG UTENFOR VERNEOMRÅDENE VURDERING A V SJØFUGLBESTANDENE SVARTBAK (LARUS MARINUS) GRÅMÅKE (LARUS ARGENTATUS) Sll..DEMÅKE (LARUS FUSCUS)... lo FISKEMÅKE (LARUS CANUS) Il HETTEMÅKE (LARUS RIB/BUNDUS) MAKRELLTERNE (STERNAHIRUNDO) ÆRFUGL (SOMATERIA MOLLISSIMA) GRÅGÅS (ANSER ANSER) KANADAGÅS (BRANTA CANADENSIS) KNOPPSV ANE ( CYGNUS OLOR) TJELD(HAEMATOPUSOSTRALEGUS) RØDSTll..K (TRINGA TOTANUS) SANDLO (CHARADR/US H/ATICULA) VIPE (VANELLUS VANELLUS) STEINVENDER (ARENARIA INTERPRES) TEIST(CEPPHUSGRYLLE) STORSKARV (PHALACROCORAXCARBO) SKJÆRPIPLERKE (ANTHUSPETROSUS) ARTER MED LITE DATAGRUNNLAG HVITKINNGÅS (BRANT A LEUCOPSIS) DVERGTERNE (STERNA ALBIFRONS) RØDNEBBTERNE (STERNA PARADISAEA) STORSPOVE (NUMEN/US ARQUATA) STOKKAND (ANAS PLATYRHYNCHOS) GRA V AND (TADORNA TADORNA) Sll..AND (MERGUS SERRATOR) TIDLIGERE RAPPORTER SOM ER SKREVET OM SJØFUGLBESTANDENE LANGS ØSTFOLDKYSTEN LITTERATURLISTE VEDLEGG l

7 1 Sammendrag Langs Østfldkysten har det siden 1974 fregått rganiserte tellinger av sjøfugl. Frem til 1989 var det ikke fastsatt nen bestemt metde fr hvrdan tellingene skulle fregå, men de fleste registreringene ble gjrt ved at man telte antall individer g delte dette på t fr dermed g finne antall par. I 1989 ble en ny tellemetde innført, g den skulle brukes på de fleste sjøfuglartene. Metden gikk ut på at man skulle telle antall reir fra den enkelte art, g bruke dette tallet sm et estimat på antall hekkende fugl. Før 1989 finnes det data fra årene 1974, 1977, 1979 g Fra 1989 g frem til nå (2001) finnes det data fra alle år unntatt Det er dataene fra den siste periden sm er mest vektlagt i denne rapprten. Tellingene har fregått i t faste mråder langs Østfldkysten kalt sne l g 2. Disse t mrådene ble valgt ut frdi de innhlder elementer sm er representative fr hele kysten. En har dermed frutsatt at eventuelle frandringer sm man finner her vil være representative fr hele Østfldkysten. Ttalt finnes det 39 lkaliteter sm blir telt hvert år, 11 av disse er sjøfuglreservater. Denne rapprten er bygd pp slik at de vanligste sjøfuglartene langs Østfldkysten har fått hvert sitt kapittel. Fr de artene sm det finnes et strt nk datamateriale fr finnes det t kurver, en sm frteller m den enkelte arts bestandsutvikling siden 1974, g en sm viser bestandsutviklingen i vernemrådene sammenliknet med utviklingen i de faste tellemrådene utenfr disse. De artene sm hører til her er: svartbak, gråmåke, sildemåke, fiskemåke, hettemåke, makrellterne g ærfugl. Svartbak, gråmåke, ærfugl, grågås g strskarv er blant de artene hvr hekkebestanden har økt på 90-tallet, mens sildemåke, rødstilk, hettemåke g sandl har hatt en nedgang. Det er gså nen arter sm har hatt stre variasjner fra år til år. Blant disse kan makrellterne, fiskemåke g tjeld nevnes. Det er stre variasjner mellm de ulike artene på hvr mange hekkende par man har registrert hvert år. Om man gjør en grv inndeling av antall registrerte hekkende par etter 1996 ser man at gråmåke g sildemåke er de vanligste artene, hver med reirfunn hvert år. Fiskemåke, ærfugl, svartbak g makrellterne har reirfunn, mens hettemåke, tjeld, teist, grågås, skjærpiplerke, knppsvane, rødstilk, sandl, vipe g kanadagås har hatt 1-70 hekkende par. Det finnes gså nen sjeldne arter sm kun har blitt registrert spradisk i periden l. Blant disse kan stein vender, dvergterne, rødnebbterne, strspve g hvitkinngås nevnes. De fleste av artene er blitt registrert hekkende både innenfr g utenfr vernemrådene. Fr mange av artene finnes det fr dårlig tallmateriale til å kunne uttale seg sikkert m hvr de hekker i størst antall. 2

8 2 Innledning Gjennm alle tider har sjøfuglene vært en viktig del av hverdagen fr de sm har levd langs kysten. Selv m man ikke har kunnet skille de ulike artene fra hverandre har man alltid registrert at de har vært der. Både sjøfugl g mennesket har gjennm alle år utnyttet havet sm ressurs, men menneskenes bruk har etter hvert ført til frstyrrelser på de andre artene sm gså er avhengige av den samme ressursen. Nen arter har hatt en psitiv utvikling mens andre har hatt en negativ. I denne ppgaven er det frsøkt å se på hvrdan utviklingen til sjøfuglartene langs Østfldkysten har vært de siste 25-årene. Rapprten er basert på de årlige sjøfugltellingene sm fregår langs Øsfldkysten. Tellingene blir fretatt i 39 faste tellemråder sm til sammen gir en pekepinn på utviklingen langs hele kysten. Av tidligere rapprter sm er skrevet m sjøfugl langs Østfldkysten, kan det nevnes at det i 1993 ble fretatt en ttaltelling av sjøfugl langs Østfldkysten. Rapprten herfra ble skrevet av Janssn (1994a). Samme år ble det gså skrevet en rapprt m sjøfuglartenes bestandsutvikling på Østfldkysten fra det frrige århundret g frem til 1993 (Janssn 1994b ). Jans sn ( 1995) har gså skrevet en rapprt sm tar fr seg bestandsutviklingen hs sjøfugl langs hele Skagerrakkysten. 3

9 3 Metde 3.1 Tellemråder Denne rapprten er basert på de resultatene sm har kmmet inn fra de sjøfugltellingene sm har fregått langs Østfldkysten i periden Tellingene har blitt fretatt i t sner langs kysten. Disse mrådene ble valgt ut frdi de innehlder elementer sm finnes langs hele Østfldkysten. Man frutsetter dermed at utviklingen her vil kunne si ne m utviklingen langs kysten i hele fylket. Den første snen (sne l) er mrådet i g rundt Kurefjrden g Krkstadfjrden, dette mrådet innehlder både innskjærgård (Helt eller delvis skgbevkste øyer. Innslag av mindre vegetasjnsfattige hlmer g skjær (Nrderhaug 1972)) g mellmskjærgård (Busk- g graskledde øyer med visse innslag av blandingsskg. Myrbetnte mråder frekmmer (Nrderhaug 1972)). Den andre snen (sne 2) er mrådet fra Øra g ut Løperen til Heia. I tillegg til å innehlde inn- g mellmskjærgård finner vi gså utskjærgård (Vegetasjnsfrie eller vegetasjnsfattige øyer g skjær (Nrderhaug 1972)) her. Sjøen i inng mellmskjærgården (i sne 2) er tydelig påvirket av Glmmas utløp. Ttalt finnes det 39 faste tellemråder langs Østfldkysten (se tab.l g fig.l ), 35 av disse ligger innenfr sne l g 2, 11 stk. i sne l g 24 stk. i sne 2. I Østfld finnes det 11 sjøfuglreservater. Fem ligger i sne l g t i sne 2, mens de resterende fire ligger utenfr disse t snene. 3.2 Tellemetder Frem til 1989 har det ikke vært nen bestemt metde sm tellingene skulle fregå etter. En følge av dette er at dataene før g etter 1989 ikke er helt sammenliknbare. Nedenfr følger en liste ver hvilke metder sm er brukt i de ulike årene frem til 1989, da reirtellinger ble innført sm hvedmetde. I 1974 var ca. 85% av tellingene individtellinger fretatt fra land g båt. Antall par ble anslått ved å ta antall individer g dele på t. Denne metden er temmelig unøyaktig, g vil i de fleste tilfeller underestimere hekkebestanden. I 1977 var ca. 55 % individtellinger, ca. 30% tellinger av par i hekkemrådene g ca. 10 % reirtellinger. Individtellinger ble i hvedsak benyttet ved tellinger av måker når det var flere individer samlet på en plass, partellinger på flere arter når det var mulig å skille ut de enkelte par g reirtellinger i hvedsak ved tellinger av makrell- g rødnebbterne. I 1979 var ca. 45 % av tellingene individtellinger, ca. 30 % reirtellinger g ca. l O % tellinger av par i hekkemrådene. De ulike tellemetdene ble benyttet på mtrent samme måte sm i I dataene fra 1983 er det på hele 37 % av registreringene usikkert m hvilken metde sm ble benyttet. På de sikre registreringene var ca. 40 % av tellingene individtellinger, ca. 15 % reirtellinger g ca. 40% tellinger av par i hekkemrådet. De ulike tellemetdene ble benyttet på mtrent samme måte sm i I 1989 ble reirtellinger innført sm hvedmetde g denne metden har blitt benyttet helt frem til i dag. Dette er gså den tellemetden sm anbefales av Lrentsen ( 1989) fr de fleste sjøfuglartene. Fr å få med et størst mulig antall av hekkebestanden til de ulike artene, blir det sm regel gjennmført t til tre tellinger per sesng. Siden 1988 har ærfugl i tillegg til de vanlige sjøfugltellingene gså blitt telt med fly langs hele Østfldkysten. 4

10 I tillegg til de tellemetdene sm allerede er nevnt ble det gså i enkelte tilfeller fretatt tellinger av kull, hanner i hekketiden g hunner i hekkemrådet. Dette var særlig ved telling av andefugler. 3.3 Persnene sm har fretatt tellingene Fr at de innsamlede dataene skal være mest mulig sammenliknbare fra år til år, vil det være en frdel m de samme persnene fretar tellingene hvert år. Nedenfr følger en liste ver hvedpersnene sm har stått fr tellingene i periden l : Geir Hardeng g Birger A. Andersen 1977 :Ole Jørgen Hansen 1979 :Ole Jørgen Hansen, Hermd Karlsen, Ulf Lucassen g Tne Røed : Ole Jørgen Hansen 1989 :Per Ame Jhansen g Åge Sten Fredriksen : Per Ame Jhansen g Åge Sten Fredriksen 3.4 Bestandsutvikling Fr å vurdere de ulike sjøfuglartenes bestandsutvikling langs Østfldkysten, blir de ulike dataene fr hvert år sammenliknet. Disse dataene er basert på resultatene fra de faste tellemrådene. Bestandstallene vil dermed ikke frtelle m hvr mange individer det finnes ttalt langs Østfldkysten, men gi en pekepinn på hvrdan bestandsutviklingen har vært fr den enkelte art. Ettersm det er en frskjell på tellemetdene før g etter 1989 blir vergangen her ne usikker. Før 1989 er det i hvedsak antall par sm er registrert, dette ble gjrt ved å telle antall individer g dele på t. Etter 1989 er det antall reir sm er registrert g dermed har man kun funnet antall hekkende par. 3.5 Frhldet mellm antall sjøfugl innenfr g utenfr vernemrådene Fr å se m det har skjedd nen frskjell i frhldet mellm antall sjøfugl innenfr g utenfr vernemrådene, er dataene satt pp mt hverandre fr de artene sm det finnes brukbare data fr. I vernemrådene inngår alle sjøfuglreservatene pluss de faste tellelkalitetene sm ligger innenfr Kurefjrden- g Øra naturvernmråde. Dataene er hentet fra periden Dette frdi det er den lengste registreringsperiden sm freligger hvr det finnes årlige data innsamlet med lik metde g av samme persner. Her er det viktig å legge merke til at det er ulike størrelsesfrhld mellm vernemrådene g de faste tellemrådene utenfr disse. Tellemrådene innenfr vernemrådene har samlet et større areal enn tellelkalitetene utenfr, g dermed kan en frvente at et større antall fugl vil pphlde seg der. Kurvene kan likevel brukes til å se m det skjer nen frandringer i størrelsesfrhldet mellm de t tellemrådene. Resultatene vil vise m det er nen arter sm drar nytte av å hekke innenfr et vernemråde, g m dette er de artene en i hvedsak pprettet vernemrådene fr. 5

11 Tabell l. Tabellen gir en versikt ver alle de faste tellemrådene g deres beliggenhet langs Østfldkysten. Nummereringen av de ulike punktene henspiller til kartet i fig. l. FERDSELS l EU;REF 9 NR. LOKALITET UTM KOMMUNE ELLESONE Fl =ikk v. l Ø$T NORØ!Hl '. D i=i veme. 1 Egghlmen (sjøfuglres.) VPL Mss Utenfr Ja 1 2 Eldøya (sjøfuglres.) VNL Rygge 1 Ja 1 s Søndre Sletter (sjøfuglres.) VNL Råde 1 Ja 1 4 Søndre Sletter (ikke sjøfuglres.) VNL Råde 1 Nei 2 5 Vesle Sletter (sjøfuglres.) VNL Råde 1 Ja 1 6 Labuhlmen VNL Råde 1 Ja 1 7 Steinene VNL Rygge 1 Nei 2 8 Taralden VNL Rygge 1 Nei 2 ' 9 Stre Knapphlmen VNL Råde 1 Ja 1 10 Vesle Knapphlmene VNL Råde 1 Ja 1 H Steinene (sjøfuglres.) VNL Råde 1 Ja 1 12 Langskjær (sjøfuglres.) VPL Fredrikstad 1 Ja 1 1'3 Søndre Missingen (sjøfuglres.) VNL Fredrikstad Utenfr Ja 1 14 Søndre Søster (sjøfuglres.) VPL Fredrikstad Utenfr Ja 1 15 Akerøya (sjøfuglres.) VPL Fredrikstad Utenfr Ja 1 16 Heia (sjøfuglres.) VPL Hvaler 2 Ja 1 17 Ølberghlmen VPL Hvaler 2 Nei 2 18 Møren (sjøfuglres.) VPL Hvaler 2 Ja 1 19 Alne VPL Fredrikstad 2 Nei 2 20 Gåseskjær VPL Hvaler 2 Nei 2 21 Rgnhlmen VPL Fredrikstad 2 Nei 1 22 Gåseskjær VPL Fredrikstad 2 Ja 1 23 Løvøyknubben VPL Fredrikstad 2 Nei 1 24 Grønnskjæret VPL Fredrikstad 2 Ja 1 25 Svartskjær (Lille Belgen) VPL Fredrikstad 2 Nei 1 26 Tuppa VPL Fredrikstad 2 Nei 1 27 Langhlmen (øya) VPL Fredrikstad 2 Ja 1 28 Namnløs VPL Fredrikstad 2 Ja 1 29 Møkkalassa (lille hlme) VPL Fredrikstad 2 Ja 1 30 Møkkalassa (stre hlme) VPL Fredrikstad 2 Ja 1 31 Hasle VPL Fredrikstad 2 Ja Fugleskjæra VPL Fredrikstad 2 Nei 2 33 Møkkalasset VPL Hvaler 2 Nei 2 S4 Kirkeskjær VPL Hvaler 2 Nei 2 35 Stam hlmene VPL Hvaler 2 Nei 2 36 Skaalhlmen VPL Hvaler 2 Nei 2 37 Styve VPL Hvaler 2 Nei 2 38 Kvernskjær VPL Hvaler 2 Nei 2 39 'Østre Utenskjæra VPL Hvaler 2 Nei 2 6

12 .,. i. 1,l, f.:..:.. 1:... _:;... : :-..;,.,_.)l. : ;.;'f... : :., -(. J : ' :: :.:.., : =.. ''. r.. ::... : :.c.. : :;. {.. _::' :.... i;,_....,.w --:.r '' > l:.. :::.. :;:...:..... \.. \' \. '.:.. :-.... /. : if... ::: \... ):.i. \. ' -t,,.ri:j,, l {;} 1;2 0 ' \'..: i:.::! ;.:. '. Figur l. Kart ver de faste tellemrådene. Nummereringen ved det enkelte punkt henviser til tabell l. Vernemrådene g sjøfuglreservatene er merket med svart ring, mens de andre faste tellemrådene er merket med gjennmsiktig ring. 7

13 l 4 Vurdering av sjøfuglbestandene 4.1 SVARTBAK (Larus marinus) Svartbaken har hatt en meget rask bestandsvekst langs Østfldkysten siden 1989 (se fig. 2). Bestanden ligger nå på ca. 160 hekkende par årlig, mt i underkant av 50 par på begynnelsen av Antall hekkende par svartbak i de faste tellemrådene C'CI c. 150 t: Cl) 100 Cl).t:. fti 50 -t: r n n nn HU - 1&142 m g m m m m m m m m m N N t- ' ;1 l ;l il Figur 2. Bestandsutvikling hs svartbak i de faste tellemrådene. Bestandsutviklingen hs svartbak har vært temmelig lik både innenfr g utenfr vernemrådene (se fig. 3). Innenfr vernemrådene det spesielt Heia (Hvaler) g Møkkalassa (lille g stre hlme) (Fredrikstad) sm har en høy bestand av svartbak. De største hekkebestandene utenfr vernemrådene har i de siste årene blitt registrert på Alne (Hvaler) g Kvernskjær (Hvaler). Siden 1995 har svartbaken blitt registrert hekkende på de fleste lkalitetene innenfr de faste tellemrådene. Antall hekkende par svartbak i de faste tellemrådene ; 160, , c F F ,tt., ''--= H'!A'=-::::i.!:46.,.;:;: ]i 20 O+-f4r=wu----,------r r Innenfr vernemråde -11- Utenfr vernemråde l Figur 3. Antall hekkende par svartbak i de faste tellemrådene. 8

14 4.2 GRÅMÅKE (Larus argentatus) Gråmåka har sm svartbaken hatt en rask bestandsvekst langs Østfldkysten på 90-tallet (fig. 4). Til frskjell fra svartbaken finnes gråmåka i mye større mengder. Bestanden har i de siste årene ligget på ca. 800 hekkende par årlig [ 900 CD 800 C 700 5i CD 400.c 300 'i 200 c 100 Antall hekkende par gråmåke i de faste tellemrådene..,. r 4.-'; U.39,_ t , V - 74 r----, - l l ' - t--- ' l -[ f e e - a e a e--&- r--e H Figur 4. Bestandsutvikling hs gråmåke i de faste tellemrådene. Bestandsutviklingen har vært temmelig lik innenfr g utenfr vernemrådene, brtsett fra i 1994 da det var en drastisk nedgang i hekkebestanden i vernemrådene (se fig. 5). I vernemrådene er det Søndre Missingen (Fredrikstad), Søndre Sletter (Råde) g Møkkalassa (stre hlme) (Fredrikstad) sm har hatt de største bestandene. De t første med ver 100 hekkende par årlig siden 1999, på Møkkalassa (stre hlme) har det blitt registrert ver 100 hekkende par ved hver registrering siden Utenfr vernemrådene har det på Kvernskjær (Hvaler) blitt registrert en hekkebestand på ver 60 par siden Gråmåka hører til blant de artene sm har blitt registrert på flest lkaliteter i registreringsmrådet. Antall hekkende par gråmåke i de faste tellemrådene l -+-Innenfr vernemråde - -Utenfr vernemråde l Figur 5. Antall hekkende par gråmåke i de faste tellemrådene. 9

15 4.3 SILDEMÅKE (Larus fuscus) Sildemåka hadde en stigning i antall hekkende par på begynnelsen av 90-tallet. I 1997 var hekkebestanden 921 par. Etter dette har den hatt en negativ utvikling, g i 2001 var den 649 hekkende par (se fig. 6) as c Cl) -g 800 j 600 Cl).1:. 400 Cii 'E 200 C Antall hekkende par sildemåke i de faste tellemrådene 953 nn:7 Q'.) f>JI\ & sgt.. l.. t-- - r- - t f f- - - l ! l C\1 () v c c c aj aj aj Figur 6. Bestandsutvikling hs sildemåke i de faste tellemrådene. W CO aj O C\1 () v c c c c c aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj aj 8 C\1 C\1 Bestandsutviklingen har vært ganske lik både innenfr g utenfr vernemrådene etter 1995 (se fig. 7). Sildemåka hadde sm gråmåka en drastisk nedgang i antall hekkende par i I vernemrådene er det spesielt Heia (Hvaler) g Møkkalassa (stre hlme) (Fredrikstad) sm har hatt en str hekkebestand de seneste årene. Heia har hatt rund 100 hekkende par vært år, mens Møkkalassa (stre hlme) har hatt nærmere 200 hekkende par. Utenfr vernemrådene er det spesielt Kvernskjær sm har hatt en str hekkebestand, med mtrent 100 hekkende par årlig de t siste årene. Antall hekkende par sildemåke i de faste tellemrådene BOO T , i 700 c. Q) 600 -t--- '0 ; t' ,: l ,-----r----,-----r !-+-Innenfr vernemråde - -Utenfr vernemråde l Figur 7. Antall hekkende par sildemåke i de faste tellemrådene. lo

16 4.4 FISKEMÅKE (Larus canus) Fiskemåka har hatt en nkså varierende hekkebestand på hele 90-tallet. Bunnen var i 1992 med 263 hekkende par, mens tppen var i 1996 med 569 par (se fig. 8). I de telleresultatene sm finnes fra før 1989 er antallet mye høyere, men sm tidligere nevnt er disse resultatene samlet inn på en annen måte enn de etter Antall hekkende par fiskemåke i de faste tellemrådene '11 c. cu 2000 tj c cu :.::..:.:: cu 1000.c iii 500 -c c(..,. lt) 1'- CJ) 1'- Cl - - 1'1:! Q (O 1'- CXl Cl a; C\1 (')..,. lt) (O 1'- CXl Cl C\1 (')..,. lt) (O 1'- 1'- 1'- 1'- CXl CXl CXl CXl CXl CXl CXl CXl CXl Cl a; Cl CJ) Cl Cl CJ) CJ) Cl Cl CJ) Cl Cl CJ) Cl Cl Cl CJ) Cl CJ) Cl Cl CJ) CJ) CJ) Cl CJ) CJ) '- CXl Cl Cl CJ) CJ) Cl CJ) CJ) C\1 C\1 Figur 8. Bestandsutviklingen hs fiskemåke i de faste tellemrådene. Bestandsutviklingen hs fiskemåka har vært nkså ulik i g utenfr vernemrådene. Etter 1994 hadde vi en stigning i hekkeantallet innenfr vernemrådene, mens det var en nedgang utenfr. Etter 1997 har bestanden ligget på rundt 320 hekkende par innenfr vernemrådene, mens nedgangen har frtsatt utenfr (se fig. 9). I vernemrådene er det Søndre Sletter (Råde) g Gåseskjær (Fredrikstad) sm har det høyeste hekkeantallet. I 2001 hekket det ver 130 par på begge disse stedene. Det største antallet sm ble registrert utenfr vernemrådene i 2001 var Taralden (Rygge) med 16 hekkende par. Antall hekkende par fiskemåke i de faste tellemrådene c , r =dua =: iii ,..., , , Innenfr vernemråde - It- Utenfr vernemråde Figur 9. Antall hekkende par jiskemåke i de faste tellemrådene. 11

17 4.5 HETTEMÅKE (Larus ribibundus) Hettemåk:a har hatt en veldig bestandsnedgang siden den første tellingen i 1974 (se fig 10). Midt på 90-tallet var hekkebestanden ver 300 par hvert år, mens den de fire siste årene har vært under 60 par. :u 2500 c..g 2000 c j! s 500 Antall hekkende par hettemåke i de faste tellem rådene '.... ll'! C\1 C') c c O) O) l 5' n 50 n ll nnn 29 g m O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) ' Figur JO. Bestandsutvikling hs hettemåke i de faste tellemrådene. Bestandsutviklingen til hettemåka frem til 1997 har vært nkså ulik innenfr g utenfr vernemrådene (se fig. 11). I 1994 var det et tppår i vernemrådene med 505 hekkende par, mens det utenfr vernemrådene var et bunnår med kun 71 hekkende par. I 1996 var det tppår utenfr vernemrådene, mens det kun ble registrert 38 hekkende par innenfr vernemrådene. Utenfr vernemrådene er det kun på Steinene i Kurefjrden (Rygge) hvr en har gjrt hekkeregistreringer på ver 30 par de t siste årene. Registreringen på 25 hekkende par innenfr vernemrådene i 2001 ble gjrt på Vesle Sletter (Råde).... Antall hekkende par hettemåke i de faste tellem rådene [ tih:i{:i c i w. s 100 c !-+-Innenfr vernemråde - - Utenfr vernemråde l Figur 11. Antall hekkende par hettemåke i de faste tellemrådene. 12

18 4.6 MAKRELL TERNE (Sterna hirund) Makrellterna har hatt en veldig varierende bestandsutvikling siden I periden hadde den en jevn bestandsvekst, men etter dette er det ingen klare tendenser å se (se fig. 12). Det er stre variasjner fra år til år på hvilke plasser det blir registrert hekkinger, dette kan tyde på at terneklniene fte flytter på seg [ 250 Cl) C c 200 Cl) 150 Cl) J::. 100 iii -c 50 Antall hekkende par makrellterne i de faste tellemrådene,,.c: ' ' l f-13-.t f ; l... l sj l n lfo r l Figur 12. Bestandsutvikling hs makrellterne i de faste tellemrådene. g m 8 5 m m m m m m m m m m m m m m m m m m N N Fig 13 viser gså at det er stre variasjner fra år til år m hvr stre hekkeklnier sm blir registrerte av makrellterne. Siden 1999 er det Heia (Hvaler) sm abslutt har hatt den største hekkebestanden innenfr vernemrådene, med 75 hekkende par i Makrellterna på Heia hekker fte veldig sent i sesngen g fte blir den mislykket, men i år (2001) var hekkingen vellykket. I mrådene utenfr vernemrådene er det kun Steinene i Kurefjrden sm de fire siste årene har hatt en hekkeklni ver 35 par årlig. På de andre lkalitetene har det vært stre variasjner fra år til år. Enkelte år kan hekkeklnien være relativt høy, fr så g bli helt brte igjen de neste årene. Blant disse kan Fugleskjæra (Hvaler) nevnes. I 1997 var hekkeklnien 80 par, i par, i 1999 g 2000 var den helt brte, mens den i 2001 var 36 par. Antall hekkende par makrellterne i de faste tellemrådene! l._ 300T , ca 250r Cl) / - /18 - / 18 i' : = l- a _ ::= i i lnnenfr vernemråde - -Utenfr vernemråde l Figur 13. Antall hekkende par makrellterne i de faste tellemrådene. 13

19 4.7 ÆRFUGL (Smateria mllissima) Ærfuglbestanden har steget mye på 90-tallet i frhld til resultatene fra tidligere år. Bestanden har vist stre svingninger i hele den siste tiårsperiden, men den har hele tiden ligget på ver 280 hekkende par (se fig. 14). Antall hekkende par ærfugl i de faste tellemrådene U 700 c. Cl) 600 C c 500 Cl) 400 Cl).c iij 200 c ( qt5lb 51-6 O'IE r r-----,d._ql r &18? l 2:17 1- f-- ; l t- l () ø () A' D() l l g m 8 a t:n n an n ' m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m m N N Figur 14. Bestandsutvikling hs ærfugl i de faste tellemrådene (Tellingene av ærfugl i vernemrådene i 2000 fregikk så sent at det ikke var mulig å få et eksakt tall på antall hekkende par. Denne verdien er dermed estimert ut ifra de verdiene man fant vedflytellingene i 1999 g 2000 (se fig. 16) ). Fra fig. 15 ser vi at bestandsutviklingen har vært ne ulik innenfr g utenfr vernemrådene. I periden hadde vi en økning i antall registreringer innenfr vernemrådene, mens vi utenfr hadde en mer varierende bestandsutvikling. Innenfr vernemrådene kan Vesle- g Stre Knapphlmene (Råde) nevnes, sm til sammen har hatt en hekkebestand på ver l 00 par hvert år siden Ærfuglen hører til blant de artene sm blir registrert på flest lkaliteter i det faste tellemrådet hvert år. Antall hekkende par ærfugl i de faste tellemrådene... [ g 500 5i = 200 1ii 100 c ( 0 -.,-----r ,-----r ,------r j--+-lnnenfr vernemråde - -Utenfr vernemråde l Figur 15. Antall hekkende par ærfugl i de faste tellemrådene. (Verdien fr sjøfuglreservatene i 2000 er estimert på samme måte sm i fig. 14). 14

20 Langs Østfldkysten har det siden 1988 blitt fretatt årlige flytellinger av vksne ærfuglhanner (se fig. 16). Om vi sammenlikner denne kurven med den vi har ver antall hekkende par av ærfugl i de faste tellemrådene (fig. 14), ser vi at begge viser den samme utviklingen. I begge kurvene har det antallet sm fantes i 1989 mtrent tredblet seg frem til i dag. Kurvene viser gså at bestanden har vært nkså knstant de tre siste årene. Den største frskjellen finner vi i Her finner vi den laveste registreringen på 90-tallet blant flytellingene (4602 ind.), mens vi i de faste tellemrådene finner den høyeste (683 hekkende par). Antall vksne ærfuglhanner ved flytellinger i Østfld Q) c 8000 C'll.c Q) c /).li: 4000 > cv c c:r: r Tnn._l3aas r ,... r-- - r- f- -r g r Tr- n r l r > i-- - r Figur 16. Bestandsutvikling hs ærfugl langs Østfldkysten (hanner registrert vedflytellinger). 4.8 GRÅGÅS (Anser anser) Det ble ikke registrert nen hekkende par av grågås i de faste tellemrådene før 1991, men etter dette har grågåsa hatt en frhldsvis rask bestandsvekst. De siste tre årene har det ved hver telling blitt bservert ver 20 hekkende par (se fig. 17). Grågåsa har blitt bservert hekkende både innenfr g utenfr vernemrådene, men sm regel er det ikke mer en et til t hekkende par per lkalitet. Unntaket er Langhlmen (Fredrikstad) g Stre Knapphlmen (Råde). Langhlmen hadde i 1999 g 2000 en hekkebestand på henhldsvis seks g åtte par, mens Stre Knapphlmen hadde 7 par i Antall hekkende par grågås i de faste tellemrådene C'll c. 25 Q) 21 D c 20.li: 15 Q) 10.c 10 cv c c:r: C\1 C') -q- l/) (O a; 1'- CD Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol Ol C\1 C\1 -i Figur 17. Be stands utvikling hs grågås i de faste tellemrådene. 15

21 4.9 KANADAGÅS (Branta canadensis) Kanadagåsa ble ikke registrert hekkende i de faste tellemrådene før etter dette har hekkebestanden ligget mellm et g seks par (se fig. 18). Registreringene har blitt fretatt både innenfr g utenfr vernemrådene, g sm regel er det kun ett hekkende par per lkalitet r- Cl) C 6 1: Cl).l!::.l!:: 4 Cl) 2 J: 2 iu - 1: et TI Antall hekkende par kanadagås i de faste tellem rådene r; - fi-j f-ei-{j i i i l l Figur 18. Bestandsutvikling hs kanadagås i de faste tellemrådene KNOPPSVANE (Cygnus /r) Hekkebestanden har steget betraktelig på 90-tallet sett i frhld til de tidligere registreringene. Særlig i 1993 var hekkebestanden str med 29 par. De tre siste årene har det hver år blitt registrert i underkant av ti hekkende par (se fig. 19). Knppsvana har blitt registrert hekkende både innenfr g utenfr vernemrådene, men sm regel er det kun ett hekkende par per lkalitet Cl) C 30 1: Cl).l!::.l!:: Cl) J: iu 1 e -1: et '!' LO c O) O) O) Antall hekkende par knppsvane i de faste tellemrådene 8 ø 0... Xl O) C\1 C') '!' LO c ai... Xl O) C\1 C') c;; '!' LO c Xl Xl Xl Xl Xl Xl Xl Xl Xl O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) l Xl O) ;; O) O) O) O) O) O) C\1 C\1 Figur 19. Bestandsutvikling hs knppsvane i de faste tellemrådene. 16

22 TJELD (Haematpus stralegus) Hekkebestanden av tjeld har variert mye det siste tiåret. Siden 1993 har hekkebestanden ligget på mellm hekkende par (se fig. 20). Tjeld blir sjeldent registrert hekkende i større mengder enn et til seks hekkende par per lkalitet, men den blir registrert på ganske mange lkaliteter hvert år. Spesielt mye er det på Søndre Sletter (Råde), hvr det de siste årene årlig har blitt registrert en hekkebestand på rundt lo hekkende par. Antall hekkende par tjeld i de faste tellemrådene... CIS c. Q) C c Q).c ftj -c c( Q'l. tltl r l u u ' '-- r 1- Q g ai ti!; :2 C) C) Cl> Cl> Ol Cl>._...._.T._.,... Figur 20. Bestandsutvikling hs tjeld i de faste tellemrådene RØDSTILK (Tringa ttanus) Siden 1995 har hekkebestanden av rødstilk ligget under fem par årlig (se fig. 21). Etter 1991 var det kun i 1993 g 1994 at hekkebestanden var ver fem par. Ut i fra dette beskjedne tallmateriale er det vanskelig å si ne sikkert m rødstilkens bestandsutvikling.... CIS 15 c. Q) C c 10 Q) 4.c 5 ftj -c c(..,. 11),.._,.._ CD,.._ 1:: Ol Ol Ol 6 Antall hekkende par rødstilk i de faste tellemrådene 10 to 10 Xl Ol C\1 (')..,. 11) O,.._ Xl Cl> C\1 (')..,. 11),.._,.._ Xl Xl c c c c c Xl c c Cl> Ol Ol C) Ol Cl> Cl> Cl> Cl> Ol Cl> Ol Ol Ol Ol Ol C) Ol Cl> Cl> C) C) Ol C) Ol 7 CD,.._ Xl Cl> Cl> C) Cl> Cl> C) C) Ol Ol,... C\1 C\1 Figur 21. Be stands utvikling hs rødstilk i de faste tellemrådene. 17

23 4.13 SANDLO (Charadrius hiaticu/a) Også hs sandl er det så få hekkeregistreringer at det er vanskelig å si ne sikkert m bestandsutviklingen. Det eneste vi kan si sikkert er at det ikke har blitt registrert en hekkebestand på ver ti par siden 1993 (se fig. 22). Søndre Sletter (Råde) g Vesle Sletter (Råde) har hatt de største hekkeregistreringene med mellm en g tre hvert år siden 1995.,._ C'CI Antall hekkende par sandl i de faste tellemrådene Q Q) 'O 10 c: 10 j Q) 5 c; O, c: et Il) (!) 1'- CX) O> a; N () Il) (!) 1'- CX) O> c;; N C') Il) (!) 1'- CX) O> 1'- 1'- 1'- 1'- 1'- CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> N N 14 9 Figur 22. Be stands utvikling hs sand/ i de faste tellemrådene VIPE (Vane/lus vane/lus) Hekkebestanden av vipe har vært minimal etter 1993, da det ble registrert ni hekkende par (se fig. 23). De t parene sm ble registrert i 2001 var på Hasle (Fredrikstad) g Eldøya (Rygge).,._ 10 C'CI Q. 8 Q) 8 'O 6 c: Q) Q) Antall hekkende par vipe i de faste tellemrådene 4 c; -c: et Il) (!) 1'- CX) O> a; N () Il) (!) 1'- CX) O> c;; N () ID (!) 1'- CX) O> 1'- 1'- 1'- 1'- 1'- CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) CX) O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> O> N N Figur 23. Bestandsutvikling hs vipe i de faste tellemrådene. 18

24 4.15 STEINVENDER (Arenaria interpres) Sm vi ser av fig. 24 er det etter 1983 kun t registreringer av hekkende steinvender. Begge disse ble fretatt innenfr vernemrådene.... [8 Cl) -g 6 4 Cl).c 2! c ( {. r---- ' Antall hekkende par steinvender i de faste tellemrådene 6 n n Figur 24. Bestandsutvikling hs stein vender i de faste tellemrådene TEIST (Cepphus gry/le) Teist har hatt en temmelig knstant hekkebestand på rundt 20 par siden 1995 (se fig. 25). Tellingene av teist har i hvedsak fregått ved tellinger av individer på vannet utenfr hekkeplassen. Dette tallet er så delt på t fr å finne antall hekkende par. Alle hekkefunnene av teist er registrert i vernemrådene. Hvedantallet er fretatt på Heia (Hvaler), men de fleste årene etter 1995 er det gså gjrt nen få registreringer på Søndre Missingen (Fredrikstad). Antall hekkende par teist i de faste tellemrådene t:!: ::: g ai O) O) O) O) O) Q) O) O) T,... T T T C\1 (') c c O) Q) g m O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) Q) T T T T T T T T T T T Figur 25. Bestandsutvikling hs teist i de faste tellemrådene 19

25 4.17 STORSKARV (Phalacrcrax carb) Strskarv av underarten sinensis har siden 1997, da den første hekkeregistreringen ble fretatt, hatt en meget rask bestandsutvikling i Øra naturreservat. Arten har blitt registrert hekkende på øyene Navnløs, Grønnskjær g Langhlmen (alle i Fredrikstad). Ved siste registrering i 2001 var hekkebestanden kmmet pp i hele 508 par (se fig 26). Bestandsutvikling hs strskarv i Øra naturreservat ; 600 a. Cl) 500 'tj 1: 400.li!:: 300 Cl).l: -200 c; 100 1: Figur 26. Bestandsutvikling hs strskarv i Øra naturreservat SKJÆRPIPLERKE (Anthus petrsus) Det ble ikke registrert nen hekkinger av skjærpiplerke i de faste tellemrådene før Etter dette har hekkebestanden gradvis økt, g den nådde sitt freløpige maksimum i 1998 med 22 hekkende par (se fig. 27). De siste årene har de fleste registreringene blitt fretatt innenfr vernemrådene på lkalitetene Hasle (Fredrikstad), Stre Knapphlmen (Råde) g Labuhlmen (Råde), men sm regel kun med ett hekkende par. Utenfr vernemrådene ble det på Taralden (Rygge) i periden registrert tre hekkende par hvert år. Arten kan være ne vanskelig å registrere, dette fører til at dataene er ne usikre. Antall hekkende par skjærpiplerke i de faste tellemrådene ; 25 a. Cl) 20 'tj 1: 15 Cl).li!::.li!:: Cl).l: iu : Figur 27. Bestandsutvikling hs skjærpiplerke i de faste tellemrådene. 20

26 5 Arter med lite datagrunnlag 5. 1 HVITKINNGÅS (Branta leucpsis) I 2000 ble den første hekkingen av hvitkinngås registrert innenfr de faste tellemrådene. Året etter ble det registrert seks hekkinger. Alle registreringene er fretatt innenfr vernemrådene. Registreringen i 2000 ble fretatt på Søndre Sletter (Råde), mens i 2001 ble fire hekkinger registrert på Eldøya (Rygge), en på Søndre Sletter (Råde) g en på Vesle Sletter (Råde). 5.2 DVERGTERNE (Sterna albifrns) Ett par av dvergterne ble registrert årlig fra på Steinene (Rygge) i Kurefjrden. Arten er ikke registrert etter dette. 5.3 RØDNEBBTERNE (Sterna paradisaea) Det har ikke blitt registrert nen hekkinger av rødnebbterne i de faste tellemrådene siden 1999, da t hekkinger ble registrert, en på Ølberghlmen (Hvaler) g en på Tuppa (Fredrikstad). I vernemrådene ble det registrert mellm fire g åtte hekkinger ved alle tellingene frem til 1992, etter dette har det kun blitt registrert en hekking i 1996, t i 1997 g en i STORSPOVE (Numenius arquata) Strspve har kun blitt registrert hekkende innenfr vernemrådene. Frem til 1989 ble den registrert hvert år, men ikke i større mengder enn pptil tre hekkinger. Etter dette har den kun blitt registrert spradisk. De siste ble ntert i 1999 med t hekkinger. En på Eldøya (Rygge) g en på Søndre Sletter (Råde). 5.5 STOKKAND (Anas platyrhynchs) Stkkand har blitt registrert hekkende ved de fleste registreringene etter 1992, men det har ikke blitt registrert mer enn pptil tre hekkinger, brtsett fra i 1993 da åtte hekkinger ble registrert. 5.6 GRAV AND (Tadrna tadrna) Gravanda har blitt registrert ved de fleste tellingene siden 1993, men antall hekkinger har ikke vært høyere enn tre Sl LAND (Merg us serratr) Det ble kun registrert en hekking av siland på 90-tallet. I 200 l ble t hekkinger registrerte, en på Eldøya (Rygge) g en på Vesle knapphlmene (Råde). 21

27 6 Tidligere rapprter sm er skrevet m sjøfuglbestandene langs Østfldkysten Janssn, Siv-Thuva 1994a: Sjøfuglregistrering på Østfldkysten Fylkesmannen i Østfld, miljøvernavdelingen, rapprt nr.9, 1994 : vedl. (Litteratur s.20). Janssn, S.-T. 1994b: Sjøfuglartenes bestandsutvikling på Østfldkysten fra frrige århundre g fram til Fylkesmannen i Østfld, miljøvernavdelingen, rapprt nr.1 O, 1994: s. (Litteratur s.35). Janssn, S.-T. 1995: Sjøfuglenes hekkebestand langs Skagerakkysten. Fylkesmannen i Østfld, miljøvernavdelingen, rapprt nr.4, 1995: 1-45+vedlegg 23s. 7 Litteraturliste Lrentsen, S. H., Det nasjnale vervåkningsprgrammet fr hekkende sjøfugl. Takseringsmanual NINA. Oppdragsmelding16: 27 s. Nrderhaug, M., Verneverdige mråder i Vestfld fylke. Vestfld reginplanråd dk : 160 s. 22

28 VEDLEGG

29

30 FASTE TELLEOMRADER INNENFOR VERNEOMRÅDENE 1974 s:: (/) JJ )> ;>; I ;>; ISl (/) ;>; '-- z (/) ;>; I -l (/) JJ (/) (/) =l -l )> z m m G) ;= (i) m U JJ G) -l U z m z JJ JJ ;>; r- = tsi 2S :Il G) :Il )> ID )> r- (/) U ID G) )> m m :Il JJ -l 2 r- )> )> :Il ;>; (/) (/) m -l m -l s:: s:: s:: (/) -l m m )> -l ;>; U )> s:: m z m )> )> )>!D c :Il m :Il -l G) )> G) m )> )> G) )> JJ :Il ;>; ;>; ;>; )> G) z r- ;>; ;= r- )> z )> (i) z z )> = ;>; z m z z m m m ;>; r- m m ;>; (/) (/) -l m m (/) m m m :Il m AKERØYA EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GAS ES KJÆR (FREDRIKSTAD)_ HASLE 4 HEIA 28 BO LABUHOLMEN LANGHOLMEN LANGSKJÆR LØVØYKNUBBEN MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA (STORE H.) MØR EN NAVNLØS ROGNHOLMEN STEINENE STORE KNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISS INGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRÅDENE 1974 s:: (/) JJ )> c I ;>; (/) ;>; tsi z (/) ;>; I -l (/) :Il (/) (/) =l d )> 9 z m m G) ;= (i) m U JJ G) U z m d z :Il :Il ;>; r- ;>; )> = ISl (/) :Il G) U :Il )> ID G) )> m m :Il r- )> )> :Il ;>; (/) (/) m!d m -l (/) s:: s:: s:: m 2 m gj z z )> -l ;>; U )> s:: -l z m )> )> )> c :Il m :Il G) )> G) m )> )> G) )> m JJ ;>; ;>; ;>; )> G) z r- ;>; r- r- )> z )> (i) z z )> = ;>; :Il m z z m m m ;>; r- m m (/) (/) -l m m (/) m m z :Il m ALNE ' ' FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) KIRKESKJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSET (HVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN) STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALDEN ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES

31 FASTE TELLEOMRADER INNENFOR VERNEOMRADENE 1977 s:: en :Il > :I: lsi en c... z en :I: -i en Tl :Il en iti =i en d > m z m m G) ;:::: Cii m ]! :Il G) d O z ::j m z :Il :Il iti r lsi en :Il G) :Il > CD G) > O O > m m :Il :Il!:i r > > :Il en en m CD m -i en s:: s:: s:: -i Tl m m en z z > -i O > s:: -i z m > > > CD c :Il m :Il ::l G) > G) m > > G) > m :Il > G) z r r r > z > Cii z z > =ti :Il m z z m m m en en -i m m en m m z :Il m r m m AKERØYA '4 3 1 EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GASESKJÆR (FREDRIKSTAD) HASLE HEIA LAB U HOLMEN LANGHOLMEN LANGSKJÆR LØVØYKNUBBEN MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA (STORE H.) MØR EN NAVNLØS 140 ROGNHOLMEN STEINENE STORE KNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISSINGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA 1 2 VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRÅDENE 1977 s:: en :Il > :I: lsi en c... z en :I: -i en Tl :Il en iti m m en m m d z G) ;:::: Cii O :Il G) d z O z ::j m :Il :Il > iti r =ti lsi en :Il G) O :Il > CD G) > m m :Il :Il!:i r > > :Il en en m CD m -i en s:: s:: s:: -i Tl m m en z z > -i O > s:: -i z m > > > CD c :Il m :Il -i G) > G) m > G) > m :Il > G) z r :Il m z z m m m en en -i m m en m m z :Il m ;:::: r > z > Cii z z > =ti r m m ALNE FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) 10 KIRKESKJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSET (HVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN)_ STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALDEN 1 BO ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES

32 FASTE TELLEOMRÅDER INNENFOR VERNEOMRADENE 1979 s: en :Il )> J: ISl en t... z en J: en Tl :Il iti a )> [!! en m =i en m z G> r= 1ii m U :Il G> U z :::j m z :Il :Il )> iti r- 'ii ISl en :Il G> U :Il )> IJJ G> )> m m :Il :Il!:i r- )> )> :Il en en m IJJ m en s: s: s: iil Tl m c:! m en z z )> U )> s: z m s: )> )> )> c :Il m :Il G> )> G> m )> )> G> )> m :Il )> G> z r- r= r- z )> 1ii z z fli )> 'ii m m m en :Il m z z m m en m m z :Il m AKERØYA '4 2 2 r- m m EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GASESKJÆR (FREDRIKSTAD) HASLE HEIA LABUHOLMEN LANG HOLMEN LANGSKJÆR LØVØYKNUBBEN MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA (STORE H.) MØR EN NAVNLØS ROGN HOLMEN STEINENE STORE KNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISSINGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRADENE 1979 s: en :Il )> c J: ISl en z en J: en Tl en :rr 11'1 en )> z m =i m m G> r= 1ii m U :Il G> a z U z :::j m :Il :Il )> iti r- 'ii ISl en :Il G> U :Il )> IJJ G> )> m m :Il :Il!:i r- )> )> :Il en en m IJJ m en s: s: s: Tl m c:! m en z z )> U )> s: z m s: )> )> )> IJJ c :Il m :Il ::l G> )> G> m )> )> G> )> m.o :Il )> G> z r- r- r- )> z )> 1ii z z )> 'ii :Il m z z m m m en en m m en m m z :Il m ALNE ' r- m m FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) KIRKES KJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSET(HVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN) STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALDEN ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES

33 FASTE TELLEOMRADER INNENFOR VERNEOMRADENE 1983 ;;:: Ul )> : ;>\ I ;>\ 0 Ul ;>\ '- z Ul ;>\ I -1 Ul :!l : Ul itt Ul d )> m z m m Gl j= Ul m 'C : Gl : d 'C z :::j m z : ;>\ r- )> itt 'ij 0 Ul : Gl 'C : )> Ill Gl )> m m : : r- )> )> : ;>\ Ul Ul m Ill m -1 Ul ;;:: li: li: -1 Tl m m Ul z z )> -1 ;>\ 'C )> ;;:: -1 )> )> )> z m Ill c : m : -1 Gl )> G) m )> )> Gl )> m : ;>\ ;>\ ;>\ )> Gl z r- ;>\ j= r- )> z )> Cii z z )> 'ij ;>\ : m z z m m m ;>\ r- m m ;>\ Ul Ul -1 m m Ul m m z : m AKERØYA '3 1 2 EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GASESKJÆR (FREDRIKSTAD) HASLE HEIA LABUHOLMEN LANGHOLMEN LANGSKJÆR LØVØYKNUBBEN MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA (STORE H.) MØREN NAVNLØS ROGNHOLMEN STEINENE STORE KNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISSINGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMR DENE 1983 ;;:: Ul )> : ;>\ I ;>\ 0 Ul ;>\ '- z Ul ;>\ I -1 Ul Tl : Ul itt Ul d )> z m Gl j= m Cii m 'C : Gl -1 'C z : m z r- : ;>\ )> itt 'ij 0 Ul : Gl 'C : )> Ill Gl )> m m : r- )> : ;>\ Ul Ul m Ill m -1 Ul ;;:: ;;:: ;;:: Tl m m Ul z z )> -1 s:: 'C )> li: -1 z m )> )> )> c : m : -1 Gl Gl m )> Gl )> m : ;>\ ;>\ ;>\ )> Gl z r- ;>\ j= r- )> z )> Cii z z )> 'ij ;>\ : m z z m m m ;>\ r- m m ;>\ Ul Ul -1 m m Ul m m z : m ALNE ' FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) KIRKESKJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSETHVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN) STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALDEN ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES

34 FASTE TELLEOMRADER INNENFOR VERNEOMRADENE 1989 s:: en :D > I tsl en c... z en I --t en :D en?il d m :::j en m z m G> ;= 1ii m 'O :D G> --t 'O z :::j m z :D :D >?il r =ti tsl en :D G> 'O :D > Cl G> > m m :D :D!:i r > > :D en en m Cl m --t en s:: s:: s:: m c:! m en z z > --t 'O > s:: --t z m > > > c :D m :D :::! G> > G> m > > G> > m :D > G> z r r r > z > 1ii z z > =ti m m m r m m en en :D m z z --t m m en m m z :D m AKERØYA ' EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GASESKJÆR (FREDRIKSTAD) HASLE HEIA LABUHOLMEN LANGHOLMEN 17 LANGS KJÆR LØVØYKNUBBEN MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA (STORE H.) MØR EN NAVNLØS ROGN HOLMEN 67 STEINENE STORE KNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISSINGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRADENE 1989 s:: en :D > I tsl en c... z en I --t en :D en?il d > m :::j en m z m G> ;= Cii m 'O :D G> d z 'O z :::j m :D :D > r?il =ti tsl en :D G> 'O :D > Cl G> > m m :D :D!:i r > c:! > :D en en m m --t en s:: s:: s:: --t m m en z z > --t 'O > s:: z m > > > Cl c :D m :D --t G> > G> m > > G> > m :D > G> z r ;= r > z > 1ii z z > =ti m m m en en :D m z z --t m m en m m z :D m ALNE ' r m m FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) KIRKESKJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSET (HVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN) STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALD EN ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES

35 FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRADENE 1991 s: en )> :Il A :r A en A... z en A en :r Tl :Il en ni en d )> z m m G) ;= Cii m O :Il G) d z O m z :Il :Il r- A )> ni =u en :Il G) O :Il )> Ill G) )> m m :Il :Il r- )> )> :Il en en m Ill m en s: s: s: Tl m :! m en z z )> A O )> s: z m )> )> )> Ill c :Il m :Il G) )> G) m )> )> G) )> m :Il A A A )> G) z r- A ;= r- lli z )> Cii z z )> =u A :Il m z z m m m A r- m m A en m m en m m z :Il m AKERØYA EGGHOLMEN ELDØYA GRØNNSKJÆRET GASESKJÆR (FREDRIKSTAD) HASLE HEIA LABUHOLMEN LANGHOLMEN LANGSKJÆR LØVØYKNUBBEN 1 1 MØKKALASSA (LILLE H.) MØKKALASSA {STORE H.) MØR EN NAVNLØS ROGN HOLMEN STEINENE STOREKNAPPHOLMEN SVARTSKJÆR (LILLE BELGEN) SØNDRE MISSINGEN SØNDRE SLETTER SØNDRE SØSTER TUPPA VESLE KNAPPHOLMENE VESLE SLETTER SUM ANT. OMR. HVOR ARTEN ER REG FASTE TELLEOMRADER UTENFOR VERNEOMRÅDENE 1991 s: en )> :Il A :r A en A... z en A :r en Tl :Il en ni en d )> z m m G) ;= Cii m O :Il G) d O z m z :Il :Il r- A )> ni =u en :Il G) O :Il )> Ill G) )> m m :Il :Il r- )> )> :Il A en en m Ill m en s: s:: s:: iil Tl m :! )> A O )> s:: z m )> )> )> c :Il m :Il G) )> G) m )> )> G) )> m :Il A A A )> G) z r- A ;= 5 )> z )> Cii z z )> O A :Il m z z m m m A r- m m A en en m m en m m z :Il m ALNE FUGLESKJÆRA GASESKJÆR (HVALER) KIRKESKJÆR KVERNSKJÆR MØKKALASSET (HVALER) SKAALHOLMEN STAMHOLMENE STEINENE (KUREFJORDEN) STYVE SØNDRE SLETTER (UTENFOR RES.) TARALDEN ØLBERGHOLMEN ØSTRE UTENGSKJÆR TOTALT ANT. OMR. HVOR ARTEN ER RES