STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister"

Transkript

1 STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt på emneområder, pianister - emnebeskrivelser i kronologisk orden fra studieår med obligatoriske og valgbare emner, blåsere Det er utformet tilsvarende emneoversikter og -beskrivelser for blåsere, strykere og sangere. Emneoversikten utgjør en del 2 av Barratt Due musikkinstitutts Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk og følger studieplanens Del 1 Innledende del, som beskriver studiets generelle og formelle sider, og som gjelder for alle instrumentgrupper og seksjoner.

2 Emneoversikt 4-årig bachelor i utøvende musikk, pianister Fordelt på emneområder UTØVENDE EMNER Sum 1. år 2. år 3. år 4. år Hovedinstrument 1, 2, 3, 4 - pianister individuell hovedinstrumentundervisning konsertdeltagelse med solorepertoar utøvende prosjekter interpretasjoner og mesterklasser innstuderingsteknikk 1 * akkompagnement 2 og 3 * * støtteinstrument sang * obligatoriske kurs Kammermusikk 1, 2, 3, Sum studiepoeng utøvende emner 157 MUSIKKTEORETISKE EMNER Musikkhistorie 1 og Repertoarkunnskap 1 og Gehørtrening 1 og Satslære 1 og Verkanalyse og musikkforståelse 1 og Sum studiepoeng musikkteoretiske emner 39 ENTREPRENØRSKAP OG FESTIVALPRODUKSJON Skrivekurs 2 2 Entreprenørskap 4 4 Festivalforberedelse 4 4 Festivalledelse 7 7 Sum studiepoeng Entreprenørskap og festivalproduksjon 17 STØTTEEMNER OG VALGEMNER Grunnleggende musikkledelse Valgemner Sum studiepoeng støtteemner og valgemner 27 Sum studiepoeng hele studiet *aktiviteten ligger kun det angitte studieår 2

3 EMNEBESKRIVELSER 4-årig bachelor i utøvende musikk, pianister Fordelt på studieår Studieår pianister emnebeskrivelser 3

4 HOVEDINSTRUMENT 1 INSTRUMENTALISTER - PIANISTER Studiepoeng 35 Utøvende emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve for studiet Eksamen Læringsmål 1.1. Studenten har en bevissthet om sin faglige profil, basert på nivå og erfaringer, i møte med hovedinstrumentlærer og miljøet ved instituttet. Studenten har opparbeidet gode rutiner på å sette seg kortsiktige og langsiktige mål for sitt arbeid og sin utvikling Studenten har evne til å samarbeide med andre Studenten evner å gi musikken et personlig uttrykk Studenten kan reflektere rundt sammenhenger mellom hovedinstrument og støtteemner. Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer à 60 minutter Støtteinstrument sang 30 minutter i 15 uker. Se egen emnebeskrivelse. Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar i seksjonens konserter Prosjekter og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan Kurs i Innstuderingsteknikk Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: Fremføringer av solorepertoar ved konserter i skolens regi minimum en gang pr. semester Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (1.2) Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år Krav til gjennomgått repertoar: fritt I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret som en programnote (ca. en A4-side som presenterer verkene for et publikum). Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt selve programnoten for eksamensprogram skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (1.4.). Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (1.1, 1.2, 1.4). Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotatet. Veiledningssamtale vedr faglig profil og neste års studier (utdanningsplan). Studentens refleksjonsnotat er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (1.1, 1.2, 1.4). Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. 4

5 Hovedinstrumenteksamen 20 minutter (1.2 og 1.3) uttrykkes med bestått/ikke bestått. Ny vurdering: Ny eksamen må gjennomføres i løpet av påfølgende semester for at den øvrige undervisningen skal kunne fortsette som normalt 5

6 6

7 Støtteinstrument sang for pianister Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke egne studiepoeng Utøvende emner Høst, 1. studieår To semestre Bestått opptaksprøve til studiet Intern prøve Emnet er aktuelt for pianister. Emnet tilhører Hovedinstrument 1 - pianister og er en obligatorisk aktivitet for pianister 1. studieår. Det gir ikke egne studiepoeng men må være bestått for at hovedinstrumentemnet skal godkjennes. Emnet må ses i sammenheng med Akkompagnement for pianister. Læringsmål Studenten har utviklet grunnleggende pusteteknikk. Studenten har kjennskap til grunnleggende sangteknikk og frasering og kan bruke dette i sitt arbeid med fremføring av enkle sanger. Studenten kan reflektere over emnets overføringsverdi til egen instrumentalutøving. Innføring i grunnleggende pusteteknikk og sangteknikk. Innføring i grunnleggende tekstbehandling. Arbeid med gehør og konsentrasjon. Undervisningen legges opp slik at studenten gjennom arbeidet med emnet skal utvikle forståelse for pust og frasering med overføringsverdi for egen instrumentalutøving, samt for å fasilitere arbeid med akkompagnement og liedrepertoar som studenten møter i sitt videre studium. Organisering Undervisningen gjennomføres i form av individuelle leksjoner, 30 minutter pr. uke i 13 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Fremlegging av liste over gjennomgått repertoar med et omfang på ca. 30 minutter. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Intern prøve på ca. 10 minutters varighet der studenten fremfører utvalgte sanger det er jobbet med i undervisningen Ny vurdering: ny intern prøve 7

8 Arbeidsfysiologi Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke studiepoeng Utøvende emner Høst eller vår, 1. studieår Et semester Bestått opptaksprøve til studiet Refleksjonsnotat Emnet er obligatorisk. Det ligger under hovedinstrument og tilhører emneområde Utøvende emner. Emnet skal normalt være gjennomført og bestått i løpet av 1. studieår og må senest være bestått i løpet av 2. studieår. Læringsutbytte Studenten har kunnskap om relevant terminologi om kroppens anatomi og fysiologi med overføringsverdi til utvikling av egen sang- og instrumentalteknikk Studenten kan reflektere over egen kroppsbevissthet i forhold til utøvelsen av instrumentet/sangen Studenten har kunnskap om relevante forhold som gir en sunn spillestil og kunnskap om hva som fører til belastningsskader Øvelser som øker propriosepsjon, koordinasjon, styrking av spilleteknisk muskulatur, avspenning av klangmuskulatur Pustetekniske øvelser for alle instrumenter + anatomisk oversikt over pustefunksjon Relevant anatomi og fysiologi Praktisk bruk av teknikken med og uten instrument Drøfting av hva naturlig teknikk er Sang- og instrumentaltekniske spørsmål i lys av nyere forskning innenfor det kroppsterapeutiske feltet Observasjon og kroppsanalyse av hverandre Organisering og arbeidsformer 10 timer gruppeundervisning Det forventes at det jobbes med emnet og øvelsene utover undervisningen. Ulike oppgaver av skriftlig og praktisk karakter kan bli gitt i løpet av undervisningen. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsutbytte for emnet. Studenten skal levere inn et refleksjonsnotat over egne erfaringer og der studenten noterer minst fire ulike fysiske teknikker/muskler som kan tas i bruk for økt spillkontroll/musikalsk uttrykk/frasering. Notatet skal godkjennes til bestått for at emnet skal bestås. uttrykkes med bestått/ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer hvordan ny vurdering skal gjennomføres. 8

9 Øvingsprosessen Studiepoeng Forkunnskap Emnet utløser ikke egne studiepoeng Utøvende emner Høst eller vår Et semester Bestått opptaksprøve til studiet Mappevurdering Emnet er obligatorisk og tilhører emneområde Utøvende emner. Det skal normalt være gjennomført og bestått i løpet av 1. studieår og må senest være bestått i løpet av 2. studieår. Læringsutbytte Studenten har kunnskap om prosesser knyttet til øving og på hva som påvirker ens evne til å øve med tilstrekkelig omfang og kvalitet. Studenten kan analysere, justere og evaluere arbeidet i en øvingsprosess frem mot et definert mål. Sentrale temaer er blant annet; prestasjonsøyeblikket, trening og øving, motivasjon, energibalanse, visualisering, simulering og virkelighetsnær øving. Faget henter sitt teoretiske fundament fra prestasjonspsykologi og treningsmetodikk med referanser til idrett, men bygger også på praktisk og systematisert erfaring fra en rekke prestasjonsarenaer innen kultur, medier og næringsliv, i tillegg til musikk. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres i klasse og gruppe, 1,5 timer i 5 uker: Klasse: 1,5 timer i 3 uker: klasseundervisningen er en kombinasjon av pensumbasert forelesning og aktiv dialog og der det legges opp til diskusjoner. Gruppe: 1,5 timer i 2 uker: smågruppeundervisning er lagt opp som temabaserte samtalegrupper og krever at den enkelte student deltar aktivt i diskusjonen. Gjennom arbeidet i smågruppene skal studentene dele egne erfaringer med de andre i gruppen og knytte dette til teori og annen relevant erfaring. Læreren deltar i smågruppene som fasilitator men vil også innlede og oppsummere timene med utgangspunkt pensum. Studentene deltar i praktiske øvelser, bl.a. i forbindelse med visualisering og virkelighetsnær øving. Det forventes aktiv innsats fra studenten underveis i emnet og det oppfordres til løpende diskusjoner med medstudenter og andre for å få maksimalt ut av emnet. Det er obligatorisk undervisning i alle deler av emnet. Studenten skal i løpet av emnet levere inn 3-5 korte skriftlige oppgaver, individuelt eller i gruppe, som alle skal vurderes til bestått/ikke bestått. Oppgavetekst formuleres nærmere av lærer. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i henhold til læringsutbyttene. : Studenten skal levere en individuell rapport i forbindelse med en egen konsert/eksamenskonsert knyttet til kurset, der anvendelse av fagets teori og praksis blir vektlagt. uttrykkes med bestått/ikke bestått Ny vurdering Dersom studenten ikke får bestått i emnet må undervisningen følges på nytt; enten hele emnet 9

10 eller deler av emnet. Dette avgjøres individuelt av faglærer. Pensum Utvalgte kapitler fra boken Sporty business hvordan lykkes på jobb med toppidrettens metoder (Grøterud og Jordet, 2005). Slides som gjennomgås på forelesningene og artikler som deles ut i løpet av semesteret. 10

11 KAMMERMUSIKK 1 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve for studiet Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister. Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger Læringsutbytte Studenten har erfaring med å samarbeide både musikalsk og organisatorisk, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca og vårsemesteret tilsvarende etter ca Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i samarbeid med gruppen, og legger plan for videre arbeid og utvikling påfølgende semester. Studenten skal levere to rapportskjemaer som begge skal godkjennes og signeres av faglærer: Skjema 1 innen 15. desember som dokumenterer gjennomført undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for høsten. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av 11

12 veiledningssamtalen med lærer. Skjema 2 innen 1. juni som dokumenterer undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for våren Konsertkrav: Minimum 1 konsertfremføring (høstsemesteret) Faglærer, eller annen lærer i tilfeller der faglærer ikke kan stille, skal være til stede for godkjennelse av konsertframføringene. Deltagelse på kammermusikkfestivalen kan kreves iht. gjeldende års- og prosjektplan, enten med fast gruppe eller satt sammen for anledningen. Krav til gjennomgått repertoar: minimum 40 minutter hvorav minst 25 fremføres på konserter. Ved spesielt krevende verker kan repertoarmengden justeres. Dette vurderes av kammermusikklærer og seksjonsleder kammermusikk. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. : konsertdeltagelse i vårsemesteret, på instituttets festival, alternativt på annen offentlig konsert på instituttet. Faglærer skal være tilstede ved konserten, eller det skaffes vikar/organiseres generalprøve. Konserten legger grunnlag for den kunstneriske vurderingen av studenten. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer og kammermusikkansvarlig hvordan ny vurdering skal gjennomføres 12

13 MUSIKKHISTORIE 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår 2 semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Eksamen Emnet konsentrerer seg om den vestlige kunstmusikktradisjon. Undervisningen går parallelt med Repertoarkunnskap 1 og de to emnene må ses i sammenheng med hverandre. Læringsutbytte Studenten kan uttrykke seg skriftlig og muntlig om musikk og musikalske problemstillinger. Studenten kan relatere komponisters produksjon og idealer til fremherskende stilstrømninger i samtiden. Studenten kan definere de ulike epokers musikalske særtrekk og kan påpeke spesifikke stiltrekk i en komposisjon. Studenten kan trenge inn i kompositoriske problemstillinger via et gitt verkpensum. Studenten kan anvende fagets terminologi. Studenten kan reflektere over musikkhistorie i forhold til hovedinstrumentrepertoaret som innstuderes. Studenten kjenner til hovedtrekkene i instrumenthistorien, spesielt for eget hovedinstrument. Undervisningen omfatter en presentasjon av hovedlinjene innen vestlig kunstmusikk fra antikken og frem til vår tid. Sentrale epoker, komponister og verkformer blir diskutert ut fra historiske fremstillinger og verkteknisk nærstudium. Overordnede estetiske og kunstfilosofiske aspekter blir berørt som en utdypende faktor. Det legges vekt på å knytte gjennomgangen av musikkhistorien og musikkeksempler opp mot studentenes hovedinstrumentrepertoar. Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min. pr. uke i 28 uker. Det skal leveres 2-4 skriftlige oppgaver i løpet av året som alle må våre godkjent før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Oppgavene defineres nærmere av faglærer. 30 minutter muntlig eksamen. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny muntlig eksamen. Pensum Erlend Hovland (red.): Vestens musikkhistorie (Cappelen Damm, 2012), kap. 1-8 Elef Nesheim: Musikkhistorie, revidert utgave 2004, Norsk Musikforlag A/S 13

14 REPERTOARKUNNSKAP 1 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Eksamen Emnet skal gi en oversikt over standardrepertoar fra renessanse til og med det 20. århundre. Det legges vekt på lytting og utvikling av et bevisst og aktivt gehør og emnet må ses i sammenheng med både Musikkhistorie 1 og Gehørtrening 1. Læringsutbytte Studenten har gjennom aktiv lytting tilegnet seg en grunnleggende oversikt over standardrepertoarets omfang og mangfold. Studenten kan gjennom argumentasjon plassere pensumverker fra standardrepertoaret i en musikkhistorisk sammenheng, og begrunne plasseringen. Studenten har utviklet en bevissthet om stiltrekk som er karakteristiske for et utvalg komponister og tiden og miljøet disse representerer. Der musikkhistorie 1 går i dybden på noen få eksempelverker som analyseres og settes inn i en musikkhistorisk kontekst, skal Repertoarstudier 1 presentere en oversikt over standardverker innenfor sentrale musikkhistoriske epoker og de sentrale formtypene, og således utvide studentens repertoarkunnskap og musikkhistoriske forståelse. Emnet består i lytting til sentrale verker innenfor form-/sjangertypene: a) Orkester b) Kammermusikk c) Klaver solo d) Instrumentale solokonserter (-stykker) med orkester e) De mest sentrale operaer f) Kirkemusikk g) Lied Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min pr. uke i 10 uker, spredt jevnt ut over hele undervisningsåret. Faget består primært av lytting til musikk fra pensumrepertoaret. Det organiseres lytteprøver og diskusjoner i klassen og det forventes aktiv deltagelse av den enkelte student. Det er obligatorisk frammøte i emnet. Innlevering av oppgave(r) som defineres nærmere av faglærer. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten blir gjennom en to timers lytteprøve presentert for verk fra lyttepensumet, som skal kommenteres og plasseres tidsmessig. Studenten skal slik dokumentere grunnleggende kjennskap til repertoaret fra pensumlisten. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Ny lytteprøve. 14

15 Pensum Pensumliste med ca. 60 timers musikk (standardrepertoar) 15

16 GEHØRTRENING 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår To semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve Eksamen Emnet omfatter arbeid med melodi, harmoni og rytmikk og skal utvikle studentens auditive forestillingsevne. Videre skal emnet bevisstgjøre studenten på sentrale byggesteiner i tonal musikk. Læringsutbytte Studenten har utviklet sin musikalske forestillingsevne, og er i stand til å - gjenkjenne grunnleggende byggesteiner i tonal musikk - oppfatte og notere melodiske, rytmiske og harmoniske forløp - notere forespilt sats, inntil 4 stemmer Studenten har grunnleggende oversikt over funksjonsharmonikk. Gjennom undervisningen arbeides det med å utvikle studentens noteferdighet og begrepsforståelse i relasjon til rytmiske, melodiske og akkordiske kontekster. Historiske referanser primært inntil 1700-tallsmusikk. I undervisningen jobbes det eksempelvis med rytmeoppgaver, melodidiktat, prima vista, akkordlytting, kombinasjonsoppgaver, auditiv analyse, korreksjonsoppgaver, satsbilder med 1-4 stemmer. Organisering og arbeidsformer Undervisning i gruppe, med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som to enkelttimer à 45 min. pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Innlevering av diktater i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene må være godkjent før man kan få avsluttende vurdering i emnet. Muntlig eksamen, 25 minutter uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Ny muntlig eksamen. Pensum Jørgen Jersild: Lærebog i rytmelæsning. Rev.utg. 1961, Wilhelm Hansen Øvingssamling 1 Seija-Sisko Raitio: Lectio Sonorum (bd I). Fazer, 2002, Kapittel 1-15 Kompendium i Hørelære: MUSIKK MUS1220/MUS1230 (UiO, Det humanistiske fakultet, IMV, 2007) 16

17 SATSLÆRE 1 Studiepoeng 5 Musikkteoretiske emner Høst, 1. studieår 2 semestre Forkunnskap Bestått opptaksprøve Eksamen Emnet omfatter 4-stemmig vokalsats med basis i funksjonsharmonikk. Emnet danner grunnlag for Satslære 2. Læringsutbytte Studenten har en satsteknisk beherskelse av: - firklangsharmonikk - lineær stemmeføring - dissonansbehandling - forholdningsakkorder - kurvatur/frasestruktur - modulatoriske prosesser - funksjonsharmonisk analyseteknikk Undervisningen gir en presentasjon av koraltradisjonen på 1700-og 1800-tallet. Det arbeides med harmonisering av firstemmig, modulerende vokalsats samt med analytisk stilstudium av funksjonsharmonikk. Undervisning og eksamen baseres på identiske arbeidsformer. Organisering og arbeidsformer Gruppeundervisning med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som 90 min. pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Innlevering av arbeidsoppgaver i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene skal være godkjent for å få avsluttende vurdering i emnet. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 8,5 timer skriftlig eksamen. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny skriftlig eksamen. Pensum Sigvald Tveit: Harmonilære fra en ny innfallsvinkel Tano 2003 Internt kompendium med faglærers materiale. 17

18 SKRIVEKURS Studiepoeng 2 Entreprenørskap og festivalproduksjon Høst, 1. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått opptaksprøve til studiet Mappevurdering Emnet tilhører emneområdet Entreprenørskap og festivalproduksjon som strekker seg gjennom hele studiet. Gjennom emnene får studentene undervisning i, og dokumentert erfaring med, utvikling av egne kunstneriske prosjekter gjennom ideutvikling og organisering av egen festival på instituttet. Undervisningen involverer blant annet eksterne lærere og foredragsholdere med lang erfaring fra feltet og tilhørende fagområder, og gir studentene et grunnlag for å kunne skape egne prosjekter med originale profiler og vinklinger. Skrivekurs utgjør første emne i emneområdet og skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i utvikling av ulike skriftlige presentasjoner av seg selv som musiker. Læringsutbytte Studenten kan skrive en profesjonell CV, biografi og resymé Studenten kan skriftlig presentere program og repertoar i en oversiktlig og formidlende form Studenten skal tilegne seg grunnleggende redskaper for å kunne skrive profesjonell CV, biografi, resymé og konsertprogram, samt reflektere over hensikten med en biografi. Elementær akademisk oppgaveskriving, herunder kunnskap om etisk bruk av litteratur, internett og andre kilder, gjennomgås som en del av innholdet. Denne kunnskapen forventes det at studenten anvender i oppgaveskriving i musikkteoretiske emner og vil ligge til grunn for evalueringen av ulike innleveringsoppgaver i de respektive emnene. Organisering og arbeidsformer Emnet undervises normalt 90 min. pr. uke i 5 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Det skal leveres inn ulike skriftlige arbeider, eksempelvis profesjonell CV, biografi, resymé og konsertprogram. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Mappevurdering: De skriftlige arbeidene skal vurderes i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått Ny vurdering: Hele eller deler av mappen må leveres på nytt. Dette avgjøres individuelt av faglærer. Pensum Utdrag fra: James R. Cowdery (ed.): How to Write About Music (RILM, 2006) Richard A. Lanham: Revising Prose (5 th Edition) 18

19 2. Studieår pianister emnebeskrivelser 19

20 HOVEDINSTRUMENT 2 INSTRUMENTALISTER - PIANISTER Studiepoeng 34 Utøvende emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Hovedinstrument 1 - pianister Eksamen Læringsmål 2.1. Studenten evner å strukturere sitt daglige arbeid og utarbeider en plan for sitt mål med studiet Studenten har videreutviklet sine evner til å samarbeide med andre Studenten evner å formidle kunstneriske intensjoner i musikken Studenten kan anvende kunnskap fra støtteemner, og kan reflektere rundt støtteemners betydning, i sitt arbeid med hovedinstrument. Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer à 60 minutter Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar i seksjonens konserter Prosjekter og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan Akkompagnement for pianister. Se egen emnebeskrivelse. Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: Fremføringer av solorepertoar ved konserter i skolens regi minimum en gang pr. semester. Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (2.2.) Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år. Krav til gjennomgått repertoar (samlet for 1. og 2. studieår): minimum 180 minutter. I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret som en muntlig presentasjon. Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt plan for innhold til muntlig presentasjon på eksamen skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (2.4). Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (2.1, 2.4) Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotat. Utvidet veiledningssamtale (2.1 og 2.4) vedrørende neste års studier (utdanningsplan), og statusoppdatering vedr. studentens ståsted i forhold til det profesjonelle liv/videre studier. Studentens refleksjonsnotat er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Studenten lager på bakgrunn av refleksjonsnotatet og samtalen en skriftlig plan for sitt mål med resten av studiet. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (2.1, 2.2, 2.4). Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. 20

21 Hovedinstrumenteksamen 30 minutter (2.2 og 2.3) Repertoar fra minimum to kontrasterende musikkhistoriske epoker. uttrykkes med graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny eksamen Studenten må ha gjennomført alle arbeidskrav og eksamen og fått godkjent sitt hovedinstrumentemne som helhet før 3. studieår kan påbegynnes. 21

22 KAMMERMUSIKK 2 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Kammermusikk 1 Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger Læringsutbytte Studenten har videreutviklet sine ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i henhold til følgende læringsmål: Studenten har erfaring med å samarbeide, både musikalsk og organisatorisk, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Studenten har kjennskap til og samspillserfaring med relevant kammermusikkrepertoar Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca og vårsemesteret tilsvarende etter ca Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i 22

23 samarbeid med gruppen, og legger plan for videre arbeid og utvikling påfølgende semester. Studenten skal levere to rapportskjemaer som begge skal godkjennes og signeres av faglærer: Skjema 1 innen 15. desember som dokumenterer gjennomført undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for høsten. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av veiledningssamtalen med lærer. Skjema 2 innen 1. juni som dokumenterer undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for våren Konsertkrav: Minimum 1 konsertfremføring (høstsemesteret) Faglærer, eller annen lærer i tilfeller der faglærer ikke kan stille, skal være til stede for godkjennelse av konsertframføringene. Deltagelse på kammermusikkfestivalen kan kreves iht. gjeldende års- og prosjektplan, enten med fast gruppe eller satt sammen for anledningen. Krav til gjennomgått repertoar: minimum 40 minutter hvorav minst 25 fremføres på konserter. Ved spesielt krevende verker kan repertoarmengden justeres. Dette vurderes av kammermusikklærer og seksjonsleder kammermusikk. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. : konsertdeltagelse i vårsemesteret, på instituttets festival, alternativt på annen offentlig konsert på instituttet. Faglærer skal være tilstede ved konserten, eller det skaffes vikar/organiseres generalprøve. Konserten legger grunnlag for den kunstneriske vurderingen av studenten. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer og kammermusikkansvarlig hvordan ny vurdering skal gjennomføres 23

24 MUSIKKHISTORIE 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår 1 semester Forkunnskap Musikkhistorie 1 og Repertoarkunnskap 1 Eksamen Emnet omfatter en fordypning i vår egen norske musikkhistorie med hovedvekt på tiden Læringsmål Studenten har grunnleggende kunnskap om sentralt repertoar og historie innen norsk kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk. Studenten kan reflektere over og plassere norsk musikkhistorie inn i en europeisk kontekst. Studenten kan reflektere over emnets relevans i forhold til eget hovedinstrument. Studenten kan reflektere over den aktuelle musikkens plass og funksjon sett i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv i Norge. Emnet gir innføring i norsk kunstmusikk, folkemusikk og etnisk musikk. Det undervises i aktuelle og sentrale retninger, komponister, kulturpersonligheter og musikere, samt musikkens rolle i et samfunnsperspektiv. Norsk vokal og instrumental folkemusikk utgjør en stor del av emnet. Studentene får erfaring med elementer fra dans-, vokal- og instrumentaltradisjoner. Organisering Undervisningen gjennomføres som åpne forelesninger i klassen. 90 min pr. uke i 12 uker. Innlevering av skriftlig oppgave som skal være godkjent. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 30 minutters muntlig eksamen. uttrykkes med gradert karakter A-F. Ny vurdering: Ny eksamen. Pensum Grinde, Nils (2007, 4.utgave): Norsk musikkhistorie. Oslo: Musikk-Huset forlag. 312s Kompendium med utvalgte artikler: ca 30 sider 24

25 REPERTOARKUNNSKAP 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst eller vår, 2. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått Musikkhistorie 1 og Repertoarkunnskap 1 Eksamen Med utgangspunkt i musikken i det 20. århundre trekkes linjer tilbake til utvalgte verker fra standardrepertoaret. Slik belyses musikalsk form og musikkhistoriske hovedtrekk med henblikk på influenshistorie og fortolkningshistorie. Læringsutbytte Studenten har evne til å uttrykke seg om musikk og interpretasjon. Studenten har evne til å reflektere og argumentere rundt kunstmusikkens aktualitet og verdi i vår samtid. Studenten er i stand til å sammenligne ulike innspillinger av samme repertoar, og beskrive forskjellene i fortolkning. Studenten er i stand til å reflektere over et verks fortolkningshistorie, samt hovedtrekk i musikalsk fortolkning i fonogrammets tidsalder. I tillegg til aktiv lytting legger undervisningen opp til refleksjon, diskusjon og argumentasjon i klassen rundt verkene, epokene og musikkens forhold til vår samtid. Et sentralt verk fra et av instituttets utøvende prosjekter det aktuelle år vil kunne bli prioritert som pensumverk for undervisningen. Organisering og arbeidsformer Det undervises 90 min. pr. uke i 10 uker, fordelt utover semesteret. Det forventes aktiv deltagelse av den enkelte student gjennom diskusjoner og medvirkning i klassen. Det er obligatorisk undervisning i emnet Innlevering av oppgave(r) som defineres nærmere av faglærer Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 4 timer skriftlig eksamen. Studenten skal dokumentere kjennskap til lytterepertoar og evne til å plassere musikken i en kontekst. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Ny prøve. Pensum Repertoarliste med pensumverk. Richard Taruskin: Text & Act: Essays on Music and Performance. Oxford University Press, 1995 (Utdrag). 25

26 GEHØRTRENING 2 Studiepoeng 3 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår Ett semester Forkunnskap Bestått Gehørtrening 1 Eksamen Emnet skal utvikle studentens evne til hurtig å forestille seg/gjenkjenne komplekse melodiske, harmoniske og rytmiske forløp, samt å kunne nedtegne disse. Emnet må sees i sammenheng med Satslære 2. Læringsutbytte Studenten kan gjenkjenne og notere komplekse melodiske, harmoniske og rytmiske forløp (inkludert kirketonale melodier, polyrytmikk, 5- og 7-takt, vekslende taktarter, alterasjonsakkorder, modulasjoner) Studenten kan notere en sats med inntil 4 stemmer Gjennom undervisningen arbeides det med å videreutvikle studentens noteferdighet og begrepsforståelse i relasjon til rytmiske, melodiske og akkordiske kontekster. Historiske referanser: musikkeksempler f.o.m. renessanse t.o.m. det 20. århundre, inkludert folkemusikk. I undervisningen arbeides eksempelvis med rytmeoppgaver, melodidiktat i ulike nøkler, prima vista, akkordlytting, kombinasjonsoppgaver, auditiv analyse, korreksjonsoppgaver, satsbilder med 1-4 stemmer. Organisering og arbeidsformer Undervisning i gruppe, med en maksimumsstørrelse på ti studenter pr. gruppe. Undervisningen gis som to enkelttimer à 45 min. pr. uke i 14 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet Innlevering av diktater i et nærmere definert omfang. De innleverte oppgavene må være godkjent før studenten kan få avsluttende vurdering i emnet. 2,5 timer skriftlig eksamen og 20 minutter muntlig eksamen. Graderte karakterer A-F. Ny vurdering: Ny skriftlig og muntlig eksamen. Pensum Jørgen Jersild: Lærebog i rytmelæsning. Rev.utg. 1961, Wilhelm Hansen Seija-Sisko Raitio: Lectio Sonorum (bd I). Fazer, 2002, Kapittel Internt materiale. Kompendium i Hørelære: MUSIKK MUS1220/MUS1230 (UiO, Det humanistiske fakultet, IMV, 2007) 26

27 SATSLÆRE 2 Studiepoeng 6 Musikkteoretiske emner Høst, 2. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Satslære 1 Mappevurdering Undervisningen tar sikte på å oppøve studentenes kreativitet og musikalske forestilling- og forståelsesevne, samt stimulere til realisering av egne musikalske ideer. Læringsutbytte Studenten kan lese, analysere og skrive en fungerende 2/3-stemmig kontrapunktisk sats og kan bruke denne forståelsen i utformingen av homofon sats, forhold ytterstemmer og obligatstemmer. Studenten kan skrive og lese transponerte stemmer og partiturer og nødvendige nøkler. Studenten kan arrangere og instrumentere kortere arrangementer med bruk av forskjellige teknikker. Studenten kan realisere egne kunstneriske og kreative idéer gjennom arrangering for ulike mindre ensembler. Studenten kan bruke et notasjonsprogram til å skrive musikk. Emnet er todelt. Del 1 (normalt høstsemesteret), Kontrapunkt, omfatter innføring i kontrapunkt (2/3-stemmig sats). Del 2 (normalt vårsemesteret), Arrangering og instrumentasjon, omfatter arbeid med forskjellige arrangeringsteknikker og grunnleggende innføring i instrumentasjon og transponering, samt innføring i noteskrivingsprogram (f.eks. Sibelius). Organisering Klasseundervisning 90 min pr. uke i 28 uker. Det er obligatorisk undervisning i emnet. Obligatorisk ukentlig innlevering av arbeidsoppgaver, med gjennomspilling i timen. Gjennomført obligatorisk kurs i notasjonsprogram. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Begge delemnene må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Mappevurdering med hjemmeoppgaver. Del 1: Mappeinnlevering i kontrapunkt ved avslutningen av denne delen av emnet. Del 2: Mappeinnlevering i arrangering ved avslutningen av denne delen av emnet. Mappene vurderes under ett og det gis en samlet vurdering. uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Deler av eller hele eksamensmappen må leveres på nytt. Dette avgjøres eksamenskommisjonen Pensum Grinde, Nils: Klassisk kontrapunkt (Musikk-Huset Forlag) Lærebok i kontrapunkt etter Bachstilen - tostemmig invensjon. 27

28 Samuel Adler: The Study of Orchestration (Norton) 28

29 ENTREPRENØRSKAP Studiepoeng 4 Entreprenørskap og festivalproduksjon Høst eller vår, 2. studieår Normalt ett semester Forkunnskap Bestått skrivekurs Mappevurdering Emnet tilhører emneområdet Entreprenørskap og festivalproduksjon som strekker seg gjennom hele studiet. Gjennom emnene får studentene undervisning i, og dokumentert erfaring med, utvikling av egne kunstneriske prosjekter gjennom ideutvikling og organisering av egen festival på instituttet. Undervisningen involverer blant annet eksterne lærere og foredragsholdere med lang erfaring fra feltet og tilhørende fagområder, og gir studentene et grunnlag for å kunne skape egne prosjekter med originale profiler og vinklinger. I emnet Entreprenørskap skal studenten få innsikt i de praktiske sidene ved det å være selvstendig næringsdrivende Læringsutbytte Studenten kan registrere seg som selvstendig næringsdrivende Studenten kan lage en forretningsplan/karriereplan Studenten kan etablere hensiktsmessige rutiner for økonomioppfølging Studenten kan profilere egen bedrift mot ulike markedssegmenter Studenten kan utvikle og profilere egne produkter Bransjekunnskap innen nasjonalt og internasjonalt musikkliv Selskapsformer og registrering av nye virksomheter Verktøy for selvstendig næringsdrivende, for eksempel skatt og likning Markedsføring og profilering av egen virksomhet Støtteordninger hvordan søke opp og orientere seg i dette landskapet Samarbeidsmuligheter mot offentlig og privat sektor Undervisningen legges opp til å være så praktisk som mulig ved at deler av den involverer forskjellige aktører fra kulturlivet. I enkelte tilfeller legges undervisningen til eksterne bedrifter og institusjoner der studentene følger ulike kurs. Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger i klassen og eventuelt som eksterne kurs, normalt 120 min. pr. uke i 10 uker, men organiseringen kan avhenge av tema og opplegg for timen. Undervisningsplan utarbeides. Undervisningstidspunkt og lengde vil variere avhengig av om undervisningen foregår på instituttet eller eksternt. Det er obligatorisk undervisning i emnet Det skal innleveres ulike skriftlige arbeider: forretningsplan, selvangivelse, budsjett og finansieringsplan Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. 29

30 Mappevurdering: De skriftlige arbeidene skal vurderes. Den enkelte student vurderes i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått Ny vurdering: Hele eller deler av mappen må leveres på nytt. Dette avgjøres individuelt av faglærer. 30

31 VALGEMNER 2 studiepoeng Egen oversikt 3. Studieår pianister emnebeskrivelser 31

32 HOVEDINSTRUMENT 3 INSTRUMENTALISTER - PIANISTER Studiepoeng 34 Utøvende emner Høst, 3. studieår To semestre Forkunnskap Bestått 2. studieår Eksamen Læringsmål 3.1. Studenten arbeider selvstendig og har en klar målsetting for studiet 3.2. Studenten har et bevisst forhold til egen kommunikasjon med publikum og i samarbeid med andre 3.3. Studenten viser integritet i sitt musikalske uttrykk 3.4. Studenten kan benytte sin faglige kompetanse fra støtteemner i sitt arbeid med hovedinstrument Følgende inngår i hovedinstrumentemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Hovedinstrumentundervisning totalt 37 timer à 60 minutter Interpretasjon i seksjonen, aktiv og passiv deltagelse. Mesterklasser Konsertdeltagelse med solorepertoar i seksjonens konserter Prosjekter og andre utøvende aktiviteter iht. instituttets Årsplan Akkompagnement for pianister. Se egen emnebeskrivelse Eventuelle obligatoriske kurs relevante for hovedinstrumentet Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres som individuell undervisning, i grupper og ensembler, seksjonsvis og som prosjekter felles for alle studenter. Se flere detaljer under innhold. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. I tillegg inngår følgende arbeidskrav: Delt eller egen recital Fremføringer av solorepertoar ved konserter i skolens regi minimum en gang pr. semester. Godkjent deltagelse i instituttets utøvende prosjekter (3.2.) Aktiv deltagelse på minimum 3 interpretasjoner pr. år Krav til gjennomgått repertoar: fritt Eksamensprogram og gjennomgått repertoar (inkludert konsertdeltagelse og utøvende prosjekter), samt programnote og plan for innhold til muntlig presentasjon på eksamen skal leveres i forkant av eksamen innen en gitt frist (3.4). I forbindelse med hovedinstrumenteksamen skal studenten presentere repertoaret; både som programnote (ca. en A4-side som presenterer verkene for et publikum) og komplementerende muntlig presentasjon. Refleksjonsnotat rundt faglig ståsted og utvikling gjennom året (3.1, 3.4) Se nærmere definert veiledning for refleksjonsnotat. Veiledningssamtale (3.1. og 3.4) vedr. studentens faglige ståsted og siste års studier (utdanningsplan). Studentens refleksjonsnotat samt den skriftlige planen for mål med studiet som ble skrevet i 2. studieår er utgangspunkt for, og gjennomgås i, samtalen. Det gjøres en skriftlig oppsummering av vurderings- og veiledningssamtalen som legges med refleksjonsnotatet (3.1, 3.2, 3.4). Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering, med unntak av vurderings- og veiledningssamtalen som normalt gjennomføres i perioden etter utøvende eksamen. Hovedinstrumentemnet som helhet er ikke godkjent før også vurderings- og veiledningssamtalen er gjennomført. 32

33 Hovedinstrumenteksamen 45 minutter (3.2 og 3.3) Repertoar fra minimum tre kontrasterende musikkhistoriske epoker uttrykkes med graderte karakterer A-F Ny vurdering: Ny eksamen Studenten må ha gjennomført alle arbeidskrav og eksamen og fått godkjent sitt hovedinstrumentemne som helhet i løpet av påfølgende semester for at den øvrige undervisningen skal kunne fortsette som normalt 33

34 KAMMERMUSIKK 3 Studiepoeng 5 Utøvende emner Høst, 3. studieår To semestre Forkunnskap Bestått Kammermusikk 2 Konsertfremføring Emnet gjelder for strykere, blåsere og pianister. Studenten skal gjennom Kammermusikk 1-4 få erfaring med kammermusikalsk samspill, ha kjennskap til kammermusikkrepertoar fra ulike epoker og kjenne til ulike samspillsmessige utfordringer. Samlet skal repertoarlistene for kammermusikk 1-4 inneholde repertoar fra ulike epoker og normalt med ulike besetninger. Læringsutbytte Studenten har videreutviklet sine ferdigheter, kunnskaper og generell kompetanse i henhold til følgende læringsmål: Studenten har erfaring med å samarbeide, herunder planlegge og gjennomføre øvelser, i gruppen og med lærer. Studenten evner å gi musikken et personlig og samlet uttrykk gjennom kammermusikalsk samarbeid. Studenten har utvidet kjennskap til og samspillserfaring med relevant kammermusikkrepertoar Følgende inngår i kammermusikkemnet, og med veiledende undervisningsmengde angitt: Undervisning i gruppe, veiledende undervisningsmengde 60 min. pr. uke i 12 uker (dette kan være gjenstand for vurdering av faglig ansvarlig for kammermusikk) Regelmessig individuell forberedelse Regelmessig øving med gruppen uten lærer Fremførelse på konserter Veilednings- og vurderingssamtale midtveis i året Instituttet legger opp til temabaserte semestre, der høstsemesteret vies relevante epoker før ca og vårsemesteret tilsvarende etter ca Det vil kunne legges opp til fellesforedrag og kurs i henhold til de temabaserte semestrene, og der man også belyser utvalgt repertoar fra periodene. Det anbefales derfor gruppene å velge repertoar i henhold til dette, for best mulig utbytte av instituttets opplegg. Organisering og arbeidsformer Undervisningen organiseres i grupper på 2 til 10 studenter. Seksjonsleder for kammermusikk i samarbeid med faglærere og øvrige seksjonsledere setter opp gruppene og foreslår aktuelt repertoar. Repertoaret settes i samarbeid med faglærer og leder for programkomiteen for kammermusikkfestivalen. Det er en ambisjon at gruppene holder sammen hele det påfølgende år men det kan gjøres endringer etter endt høstsemester. Studentene lager ved oppstart av semesteret sammen med læreren en timeplan for et semester av gangen, der øvelser, repertoar og konsert er definert. For kammermusikkfestivalen må gruppene være innstilt på å kunne løses opp eller inkludere andre instrumenter. Det er obligatorisk deltagelse i alle arbeids- og undervisningsformer. Timeplan: Gruppen og lærer lager ved oppstart av semesteret timeplan for undervisning og øvelser, og avtaler konsert i henhold til instituttets oppsatte datoer for kammermusikk (jf. årsplan). Planlagt konsertdato meldes koordinator for kammermusikk Veiledning og evalueringssamtale: Ved endt høstsemester gjennomfører læreren evaluering i 34

35 samarbeid med gruppen, og legger plan for videre arbeid og utvikling påfølgende semester. Studenten skal levere to rapportskjemaer som begge skal godkjennes og signeres av faglærer: Skjema 1 innen 15. desember som dokumenterer gjennomført undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for høsten. Rapporten skal også inneholde en oppsummering av veiledningssamtalen med lærer. Skjema 2 innen 1. juni som dokumenterer undervisning, repertoar og konsertdeltagelse for våren Konsertkrav: Minimum 1 konsertfremføring (høstsemesteret) Faglærer, eller annen lærer i tilfeller der faglærer ikke kan stille, skal være til stede for godkjennelse av konsertframføringene. Deltagelse på kammermusikkfestivalen kan kreves iht. gjeldende års- og prosjektplan, enten med fast gruppe eller satt sammen for anledningen. Krav til gjennomgått repertoar: minimum 40 minutter hvorav minst 25 fremføres på konserter. Ved spesielt krevende verker kan repertoarmengden justeres. Dette vurderes av kammermusikklærer og seksjonsleder kammermusikk. Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. : konsertdeltagelse i vårsemesteret, på instituttets festival, alternativt på annen offentlig konsert på instituttet. Faglærer skal være tilstede ved konserten, eller det skaffes vikar/organiseres generalprøve. Konserten legger grunnlag for den kunstneriske vurderingen av studenten. Studenten vurderes individuelt i henhold til læringsmålene for emnet. uttrykkes med Bestått/Ikke bestått. Ny vurdering: Det avgjøres individuelt av faglærer og kammermusikkansvarlig hvordan ny vurdering skal gjennomføres 35

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt

Detaljer

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - blåsere Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt

Detaljer

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt

Detaljer

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - pianister Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt

Detaljer

STUDIEPLAN 3-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM

STUDIEPLAN 3-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM STUDIEPLAN 3-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM Godkjent av NOKUT mai 2008 Oppdatert august 2009 GENERELL DEL...4 Innledning...4 for studiet...4 Yrkesmuligheter og videre utdanningsmuligheter...4 Opptak...5

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 30 studiepoeng Påbygging Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 1 MUSUT1 Performance studies in music 1 30 studiepoeng Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet - musikkonservatoriet 1. Mål Musikkutøving 1 er et studium for studenter

Detaljer

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere

STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk. Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk Del 2: Emneoversikt og emnebeskrivelser - sangere Del 2 av Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk inneholder følgende oversikter: - emneoversikt fordelt

Detaljer

STUDIEPLAN 4-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM MED INSTRUMENTAL-/ VOKALPEDAGOGISK FORDYPNING (PPU)

STUDIEPLAN 4-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM MED INSTRUMENTAL-/ VOKALPEDAGOGISK FORDYPNING (PPU) STUDIEPLAN 4-ÅRIG UTØVENDE BACHELORSTUDIUM MED INSTRUMENTAL-/ VOKALPEDAGOGISK FORDYPNING (PPU) Godkjent av NOKUT februar 2005 Sist oppdatert august 2009 GENERELL DEL...3 Innledning... 3 for studiet...

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 3 MUSUT 3 Performance studies in music 3 60 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 3 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på et meget høyt nivå.

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng

Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng Studieplan MUSIKKUTØVING 2 MUSUT2 Performance studies in music 2 30 studiepoeng 1. Mål Musikkutøving 2 er et studium for studenter som ønsker å videreutvikle sin utøvende kompetanse på høyt nivå. Gjennom

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng 1. Mål for studieprogrammet Studenten skal tilegne seg gode utøvende kunnskaper og ferdigheter på valgt instrument for å kunne spille i ulike sammenhenger, solo eller

Detaljer

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN 4-årig bachelor i utøvende musikk BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT februar 2006 Sist revidert august 2012 Studieplan for 4-årig bachelor i utøvende musikk, del 1 Innledende del

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert august 2016 Kull 2017

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015

Bachelor i musikk. Studieplan 2014-2015. Innhold. Studieplan BA Musikk 2014-2015 Bachelor i musikk Studieplan 2014-2015 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2014-2015... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk

Årsstudie i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk Årsstudie i musikk Studieplan 2019-2020 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2019-2020... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS121 Musikkutøving

Detaljer

Fagplan for fordypningsprogrammet. Unge talenter Bjergsted

Fagplan for fordypningsprogrammet. Unge talenter Bjergsted FAGPLAN Fagplan for fordypningsprogrammet Unge talenter Bjergsted LÆRINGSMÅL: Unge talenter Bjergsted er regionalt talentutviklingsprogram for spesielt interesserte og talentfulle unge elever i musikk.

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling

Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret

Detaljer

Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet

Universitetet i Tromsø Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Studieplan Instrument 2 (Videreutdanning) Secondary Instrument 30 studiepoeng/30 credits MUS 2209 Godkjent av rektor 17.06.2003 på delegasjonsfullmakt fra Høgskolestyret 21.03.2002. Sist endret i Avdelingsstyret

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Bachelor i musikkteknologi

Bachelor i musikkteknologi Bachelor i musikkteknologi Studieplan Innhold Bachelor i musikkteknologi... 1 Studieplan... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikkteknologi... 2 Emnebeskrivelser... 4 MUS111 Musikkutøving I... 4 MUS112

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i utøving 19. mars 2004, revidert 19. juni 2008 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering... 3 1.2.1 Oversikter

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school

Det gjøres oppmerksom på at studieplanen er under revisjon. HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 1 A Music in elementary school Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Musikk påbygging Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Påbyggingsstudiet i musikk går på heltid i høstsemesteret og har et omfang på 30

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for scenekunst Årsstudium i opera 60 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 17.06.03, revidert 18.02.04 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELL DEL... 2 1.1 Innledning...

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE h h h h h h STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i kirkemusikk GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 30. mars 2007, revidert 18. juni 2010 Innledning... 3 1.1 Forkunnskaper... 3 1.2 Mål for

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i dirigering GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 6. mars 2006, revidert 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2. Gjeldende fra høsten studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ Fagplan for MUSIKK I SKOLE 2 Music in elementary school 2 Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Planen bygger på bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanningen fastsatt 03.04.03

Detaljer

STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN DIPLOMSTUDIET I UTØVING GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 19. mars 2004, rev. 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering... 3 1.2.1 Oversikter

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk

Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Studiekvalitetssikringsarbeidet ved utøvende musikk Ved utøvende musikk har vi følgende elementer som til sammen utgjør vår kvalitetskontroll med undervisning og studieplanarbeid. Kvalitetssikringsarbeidet

Detaljer

Musisere Komponere Lytte

Musisere Komponere Lytte Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015 IS-IMD11/15 overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk Møte 5. mai 2015 Felles læringsutbyttebeskrivelse/ kvalifikasjon Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper,

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 60 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06. Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 23.04.13 Endret av dekan 06.06.14 Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2

Detaljer

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår

NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Live Electronics - Musikkteknologi for utøvere 30 studiepoeng, deltid over ett studieår 30. januar 2009 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Musikk - fordypning. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold Musikk - fordypning Emnekode: BFØ380_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Introduksjon Dette emnet er en del av fordypning

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk

ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner

Detaljer

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig

Detaljer

Bachelor i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan BA Musikk

Bachelor i musikk. Studieplan Innhold. Studieplan BA Musikk Bachelor i musikk Studieplan 2019-2020 Innhold Bachelor i musikk... 1 Studieplan 2019-2020... 1 Innledning... 2 Fakta: Bachelor i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 BA Musikk 1. år... 4 MUS121 Musikkutøving

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Musikkbasert miljøbehandling, Levanger

Musikkbasert miljøbehandling, Levanger Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Musikkbasert miljøbehandling, Levanger I studiet lærer du å ta i bruk miljøtiltak med musikk innen eldreomsorg,

Detaljer

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen

Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert

Detaljer

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i barnevern (for Bærum kommune) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Videreutdanningen i barnevern retter seg mot saksbehandlere som arbeider i barneverntjenesten i

Detaljer

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium

MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium Høgskolen i Østfold MUSIKK Temabasert studium 2 semestre 60 studiepoeng Årsstudium Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 30.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Musikk årsstudium Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et ett-årig heltidsstudium. Innledning Høgskolens avdeling på Hamar har

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3

Årsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3 Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen

Musikkpedagog og formidler i kulturskolen NO EN Musikkpedagog og formidler i kulturskolen Musikkpedagog og formidler i kulturskolen, bachelorgradstudium ved Levanger, gir deg et solid faglig grunnlag for musikkfaglig arbeid i kulturskolen, kulturlivet

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Årsstudium i innovasjon, entreprenørskap og foretaksutvikling Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, normert til ett års

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet Evaluering i og av velferds- og utdanningsvirksomheter er på mastergradsnivå.

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Høgskolen i Østfold Musikk 1 Fordypningsstudium FU 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret av Dato: Innholdsfortegnelse

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN MUSIKK 10. TRINN 2015/2016 Periode Tema Kompetansemål Arbeidsmål Aktiviteter/innhold Vurdering 35-37 Folkemusikk med fokus på Afrika og Amerika. Øve inn og framføre et musikk Komponere: materiale

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13)

Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera. 180 Studiepoeng. Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Studieplan for årsstudium i Opera One-year program in Opera 180 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret (23.04.13) Innholdsfortegnelse: DEL 1...2 1.1. KORT OVERSIKT OVER STUDIET...2 1.2. KORT BESKRIVELSE

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Pårørendearbeid i helsesektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over to semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå (bachelornivå).

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget ved TKD

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN for PIANO

LOKAL LÆREPLAN for PIANO LOKAL LÆREPLAN for PIANO Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer