MØTEINNKALLING. Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra Sendt på mail

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Planutvalget Møtested: Johan Grønvigsgt. Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på Godkjenning av møteinnkallingen og sakslista. Godkjenning av møteprotokollen fra Sendt på mail SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/08 07/1707 BYGDEVEGEN LANGS STORELVA VED EKKERØY - OMKLASSISFISERING 26/08 07/2509 EIENDOM GNR 8 BNR 749 I KRØKEBÆRVEIEN 7 SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT 27/08 07/2942 EIENDOMMEN GNR 5 BNR 3 I VESTRE JAKOBSELV SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 28/08 07/3184 EIENDOMMEN I KRAMPENES SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 29/08 08/308 EIENDOMMEN GNR 7 BNR 1 FNR 47 I LAKSEBYBUKT SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV HYTTE 30/08 08/367 BYGNING GNR 8 BNR 854 RABBEN 10

2 31/08 08/695 EIENDOMMEN GNR 8 BNR 1112 I DALLAVARAVEIEN 8 SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Det vil bli tilsendt tilleggssaker på tirsdag den Vadsø, Ann Rita Hammer Leder

3 BYGDEVEGEN LANGS STORELVA VED EKKERØY - OMKLASSISFISERING Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: Q11 Arkivsaksnr.: 07/1707 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/07 Dispensasjonsutvalget /08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem uten innstilling. Dispensasjonsutvalget i Vadsø kommune vedtok i møte den , sak 16/07, følgende: Dispensasjonsutvalget anbefaler at veien omklassifiseres hvis dette kan utføres innenfor regelverket og uten å påføre kommunen vedlikeholdsansvar. For eksempel ved å opprette et veglag. Saken videresendes til planutvalget. Bakgrunn: Hytteiere Ruth og Håkon Hansen, Kari Skjønberg Hansen og Lars Gunnar Hansen, Greta Tjelle ønsker å få omklassifisert nedlagt vei til hytteområdet. De henviser til veien er opparbeidet allerede før 1940 og at denne har blitt benyttet av bygdefolket til transport fra utmark/slåtter, samt at denne veien fra 1960-tallet er blitt benyttet med bil og traktor opp til hyttebebyggelsen. Side 3 av 31

4 Sak 25/08 Vurdering: Vegen har i en årrekke blitt tildelt midler for vedlikehold fra Vadsø kommune. Den fremstår i dag i svært god stand og det er uforståelig for hytteeiere hvorfor denne veien skal defineres som utmark. Ettersom det årlig gis dispensasjoner opp til hytten er dette et område som ikke vil kunne gro igjen. Ut fra de tilskudd som er gitt til utbedringer av veistykket er det vel heller ikke vurdert som ønskelig av verken hytteeiere eller kommunen. I henhold til lov om motorferdsel er det dog et krav om at det skal foreligge særskilte behov for transport før dispensasjons skal kunne innvilges. Dermed er hytteeiere i området underlagt en like streng vurdering ved søknad om dispensasjon som ved annen ferdsel etter langt dårligere kjørespor. Ut fra de signaler som er gitt av fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavdelingen, kan kommuner med fordel vurdere å opprette veier inn til enkelte hyttefelt. Med dagens praksis er det liten tvil om at lovens intensjoner uthules og at praksisen oppleves som alt for streng og byråkratisk av brukere. Ved å åpne for fri ferdsel inn til enkelte hytteområder må man anta at det vil bli en betydelig trafikkøkning og at det vil bli omfattende vedlikeholdsbehov på veier. Dette fremstår ikke som en ønskelig situasjon for verken hytteeiere eller kommune. Side 4 av 31

5 Sak 25/08 I henhold til kap VII i vegloven åpnes det for opprettelse av veglag. Dette er en løsning hvor grunneier og de eiendommer som benytter eiendommen som adkomst til hytte deltar i. Med denne løsningen overføres eiendomsretten og vedlikeholdsplikten til veglaget. Veglaget kan forby andre ferdsel, sette opp bom og kreve avgift for ferdsel på vegen. Kommunen skal delta i veglaget og ha stemmerett. Denne løsningen er svært utbredt i andre deler av landet hvor større deler av utmarken er privateid. Finnmarkseiendom står i dag som grunneier og hvordan dette vil virke i forhold til en opprettelse av veglag er ikke vurdert, men det er opprettet egne veglag i Alta kommune. Planutvalget bør vurdere hvorvidt opprettelse av veglag er en ønskelig praksis også i Vadsø kommune. Saken legges frem uten innstilling. Jens R. Betsi Rådmann Side 5 av 31

6 EIENDOM GNR 8 BNR 749 I KRØKEBÆRVEIEN 7 SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 07/2509 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 26/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 31, virkning av reguleringsplan, avslår planutvalget søknaden fra Karl T. Sagen om tilleggsareal til eiendommen i Krøkebærveien 7. Begrunnelse: Krøkebærveien 7 har et forholdsvis stort areal, en garasje på ca. 47m2 bruksareal og i tillegg et tilgjengelig parkeringsareal foran boligen som anses å være stort nok for minst èn bil. Tildeling av areal som omsøkt vil resultere i at innregulert friareal/ atkomstmulighet mot Lyngbakken blokkeres, noe som vil vanskeliggjøre etablering av fremtidige kommunaltekniske anlegg som for eksempel grøfter, rørgater, gang- og sykkelvei og lignende. Bakgrunn: Karl T. Sagen søkte i brev mottatt om å få tildelt tilleggstomt på vestsiden av Krøkebærveien 7. I søknaden refereres det til feil som ble gjort da området ble oppmålt på 1970-tallet. Oppmålingsfeilene har medført at Sagen praktisk talt ikke har parkeringsmuligheter på østsiden av huset og at naboens garasje delvis står på Sagens eiendom Side 6 av 31

7 Sak 26/08 Kartutsnitt fra søker, som viser omsøkte areal. Kommunen tok telefonisk kontakt med Sagen da det ved søknaden ikke hadde vedlagt noen kartutsnitt. Kartutsnitt ble levert kommunen kort tid etter. Vurdering: Kommunen kan behandle søknaden etter to forhold. Det ene er behandling i forhold til kommunens forretningsdrift som går på kjøp og salg, i dette tilfellet salg av en del av kommunens eiendom. Det er da kommunens klagenemd som er klageinstansen og har den endelige avgjørelse. Det andre er behandling i forhold til kommunens forvaltning av gjeldende lovverk, i dette tilfellet dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, og vedtak hjemles i plan- og bygningslovens (pbl) 31, virkninger av reguleringsplan. Dersom planutvalget finner å kunne gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan skal vedtak om dette hjemles i pbl 7. Klageinstans her er Fylkesmannen i Finnmark. Rådmannen finner det riktig å behandle søknaden i forhold til kommunens forvaltning av gjeldende planbestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Dette fordi planutvalget ikke kan avhende kommunal eiendom. For å kunne gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. Side 7 av 31

8 Søknaden er ikke varslet naboer og gjenboere, men som kartet viser er det ingen andre som evt. vil kunne nyttiggjøre seg av det omsøkte arealet og naboer og gjenboere er dermed å anse som uberørte av tiltaket. Sak 26/08 Området hører inn under reguleringsplan av for Prestelv nord. Sagens eiendom er en festetomt med et areal på 1143m2, noe som rådmannen vil anse forholdsvis stort. Eiendommen er bebygd med en enebolig som ble oppført i , og denne ble i 1989 tilbygget mot vest med en garasje. Garasjen er også underbygget med sokkel /kjeller i likhet med boligen. Utsnitt av ortofoto over området. Omsøkte areal er markert i rødt. Sagen oppgir som særlige grunner til å få dispensasjon at han praktisk talt ikke har parkeringsmuligheter på østsiden av huset og at naboens garasje delvis står på hans tomt. Det er kjent at det på 1970-tallet ble gjort en del feil under utmåling av grensepunkter for eiendommer i området. Det fremgår klart av både ovenstående ortofoto og nedenstående kartutsnitt at eiendommene er forskjøvet i forhold til veien. Dette gjelder ikke bare for Krøkebærveien, men også deler av Bjørkeveien/ Lyngbakken og Lindsethveien/ Blåbærveien. I Lindsethveien gjorde kommunen for noen år siden en grensejustering av omtrent alle eiendommer, i samarbeid med berørte hjemmelshavere/ festere. Side 8 av 31

9 Sak 26/08 8/ / /724 Kartutsnittet viser tydelig at garasjen tilhørende Sagens naboeiendom delvis ligger inn på hans tomt. Naboens garasje i Krøkebærveien 9 ble oppført i 1979 og det foreligger en skriftlig erklæring som både Sagen og gjeldende nabo har undertegnet, på at gjeldende nabo kan oppføre sin garasje på tomtegrensen mellom eiendommene, og at Sagen kan oppføre sin planlagte garasje 3,5m fra deres felles tomtegrense. Rådmannen kan ikke redegjøre for den faktiske plasseringen som har medført at garasjen ligger delvis litt over tomtegrensen. Det må i denne forbindelse også bemerkes at naboens garasje allerede var oppført da Sagen tilbygget sin bolig med en garasjedel, og det må derfor forutsettes at Sagen på forhånd hadde vurdert atkomsten til sin garasje. At naboens garasje delvis ligger innpå Sagens tomt er derfor etter rådmannens syn irrelevant for søknaden om tilleggsareal. Når det gjelder parkeringsmuligheter utenfor boligen er det etter rådmannen syn nok tilgjengelig areal for oppstilling av minst èn bil, i tillegg til garasjens parkeringsmulighet. Det er i søknaden ikke opplyst noe om parkeringsbehovet og rådmannen legger derfor til grunn det som reguleringsplanen viser, enebolig med fastbygget garasje og oppstillingsplass foran boligen. Side 9 av 31

10 Sak 26/08 Utsnitt av gjeldende reguleringsplan. Rådmannen kan heller ikke ut i fra søknaden forstå hvordan tilleggsarealet skal avhjelpe parkeringen, siden dette arealet vil være lengst inne på eiendommen. Det skal ikke tillates to uavhengige avkjørsler til eiendommen, jf. bygningsvedtektene for Vadsø kommune. Av reguleringsplanen fremgår det at det skulle være et friareal/ atkomstmulighet mellom Krøkebærveien 7 og 9. Dette friarealet ble i forbindelse med oppføring av garasjen i nr. 9 omregulert til å ligge mellom nr. 9 og 11. Friarealene står i forbindelse med hverandre, både innenfor Krøkebærveien og nord for Lyngbakken. Dersom Sagen tildeles areal som omsøkt vil det resultere i at innregulert friareal/ atkomstmulighet mot Lyngbakken blokkeres, noe som kan vanskeliggjøre etablering av for eksempel fremtidig gang- og sykkelvei, og lignende. Rådmannen anbefaler planutvalget å være restriktiv til å tildele tilleggsareal fra innregulerte kommunale friområder dersom det finnes sannsynlighet for etablering av kommunaltekniske anlegg som for eksempel grøfter, rørgater, gang- og sykkelvei og lignende. Eiendomsoppmåling Digitalt kartverk over området viser eiendomsgrenser for de fleste eiendommer i Krøkebærveien, men grensepunktene ble innmålt feil i forhold til vegen som allerede var bygget. Feilen ligger hos Vadsø kommune og det er dermed kommunens ansvar å rette Side 10 av 31

11 opp i forholdet. Som nevnt er feilene i Lindsethveien rettet opp, og Krøkebærveien, Bjørkeveien og Lyngbakken står for tur. Rådmannen kan på nåværende tidspunkt dessverre ikke si noe om når dette arbeidet kan ventes utført, noe som har sammenheng med både den kommunens økonomiske situasjon og kapasiteten. Sak 26/08 Konklusjon Sagens tomt i Krøkebærveien 7 har etter rådmannens syn et forholdsvis stort areal, en garasje på ca. 47m2 bruksareal og et tilgjengelig parkeringsareal foran boligen som ikke virker å være noe mindre enn andre boliger i området. Eiendomsgrensen mot vei ligger pga. tidligere oppmålingsfeil helt inn mot vegbanen, men da boligen ble bygget var veien allerede der og boligens plassering er godkjent av både kommunen og byggherre. Slik rådmannen ser det foreligger det ingen særlige grunner til å gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og søknaden fra Karl T. Sagen om tilleggsareal anbefales derfor avslått. Jens R. Betsi Rådmann Side 11 av 31

12 EIENDOMMEN GNR 5 BNR 3 I VESTRE JAKOBSELV SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR 5-3 Arkivsaksnr.: 07/2942 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 27/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 93 h gis Bernt Thomas Lilleeng tillatelse til fradeling av areal fra eiendommen 5-3 i Vestre Jakobselv, som omsøkt. Begrunnelse: Rådmannen finner det lite sannsynlig at Vadsø kommune vil gå inn for å gjennomføre verken planen slik den er nå eller en omregulert plan, med tanke på at kommunen i løpet av 30 år ikke har foretatt noen eiendomsoppkjøp eller eiendomsekspropriasjoner i området. Også planutvalgets vedtak i sak 04/00448 der det ble gitt tillatelse til riving av en bygning med formål om å oppføre en ny enebolig og garasje, styrker denne oppfatningen. Bakgrunn: Bernt Thomas Lilleeng søker om deling av grunneiendom i Vestre Jakobselv. Lilleeng eier eiendommen 5-3 og søker om å få fradele et areal på ca. 700m2 fra denne som tillegg til en av Knut Hilbert Gærnæs eiendommer, 5-88 og 5-118, som grenser mot 5-3. De fradelte arealet søkes benyttet til parkering. Arealet som søkes fradelt er skissert med blått på nedenstående kartutsnitt. Utsnittet viser dagens eiendomssituasjon. Side 12 av 31

13 Sak 27/08 Området hører inn under reguleringsplan av 1978 for vestre Jakobselv. Vurdering: Nedenstående kartutsnitt viser gjeldende reguleringsplan for det aktuelle området. I planen var området avsatt til boligformål med frittliggende eneboliger. Side 13 av 31

14 Sak 27/08 Reguleringsplanen for dette området har til nå ikke blitt gjennomført. Området består i dag av private eiendommer. Det ble i 2006 gitt tillatelse til oppføring av ny enebolig og garasje på eiendommen 5-13 (se første kartutsnitt), og plasseringen av disse bygningene gjør at planen ikke kan gjennomføres slik den var tenkt, og området må derfor omreguleres dersom det skal bygges ut. Side 14 av 31

15 Rådmannen finner det lite sannsynlig at Vadsø kommune vil gå inn for å gjennomføre verken planen slik den er nå eller en omregulert plan, med tanke på at kommunen i løpet av 30 år ikke har foretatt noen eiendomsoppkjøp eller eiendomsekspropriasjoner i området. Også planutvalgets vedtak i sak 04/00448 der det ble gitt tillatelse til riving av en bygning med formål om å oppføre en ny enebolig og garasje, styrker denne oppfatningen. Sak 27/08 Det fradelte arealet søkes tildelt en av Knut Hilbert Gærnæs eiendommer som grenser mot 5-3 og arealet skal benyttes til bl.a. parkering. Gærnæ har i telefonsamtale med kommunen opplyst at han etter avtale med eieren allerede bruker omsøkte areal bl.a. til parkering av lastebil, og har gjort dette en tid. På denne bakgrunn vil rådmannen tilrå søknaden om deling av grunneiendom. Jens R. Betsi Rådmann Side 15 av 31

16 EIENDOMMEN I KRAMPENES SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 07/3184 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 28/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av pbl 7 gis Ronny Ananiassen og Torgeir Pleym dispensasjon fra bestemmelser i kommuneplanens arealdel med hensyn på fradeling. Det gis videre i medhold av pbl 93 h tillatelse til fradeling av eiendommen for opprettelse av ny eiendom, på følgende vilkår: Den nye eiendommen skal benytte eksisterende avkjørsel fra riksvei. Begrunnelse: Tiltaket er slik rådmannen vurderer det i samsvar med det ikke vedtatte reguleringsforslaget. En fradeling vil føre til at Ananiassenhuset får nye eiere og etter hvert settes i stand. Tiltaket innebærer ingen nyetablering som behøver ny avkjørsel, det skal ikke foretas noen inngrep i mark og tiltaket berører dermed ikke andre sektormyndigheter. Bakgrunn: Ronny Ananiassen og Torgeir Pleym søkte i brev av om tillatelse til riving av den gamle boligbygningen (Ananiassenhuset) på eiendommen i Krampenes. Det var i søknaden opplyst at boligen sto ubenyttet og at den pga. manglende vedlikehold utgjør en fare for både naboer og trafikken som passerer på riksveien like ved. Vadsø kommune svarte i brev av at bygningen er SEFRAK-registrert og er beskrevet i kommunens verneplan for den eldre bebyggelsen. Søknaden ble derfor oversendt Finnmark fylkeskommunes areal- og kulturvernavdeling for høring og uttalelse. Finnmark fylkeskommune konkluderte i en foreløpig uttalelse av at Ananiassenhuset er et verneverdig, viktig og uerstattelig kulturminne i Krampenes. Fylkeskommunen ville derfor gjøre en befaring og tilstandsundersøkelse i løpet av november 2007, før endelig uttalelse kunne gis. Fylkeskommunen ba også, etter forslag fra tiltakshavere, Vadsø kommune om å undersøke muligheten for å gjøre en fradeling på grunneiendommen. Formålet med fradelingen er å få etablert en ny eiendom der Ananiassenhuset står Side 16 av 31

17 Sak 28/08 Vadsø kommune svarte i brev av at det er grunneiere som må søke om fradeling og at kommunen vil ta stilling til et slikt tiltak når søknad foreligger. Ronny Ananiassen og Torgeir Pleym søkte om deling av grunneiendom for opprettelse av egen eiendom for Ananiassenhuset. Den nye eiendommen skal eies av Finnmark fylkeskommune. Finnmark fylkeskommune sendte brev til Vadsø kommune. Det bekreftes i brevet at Ananiassen og Pleym vil samtykke til en fradeling av med en grense fra på 4m bygningen. Ananiassen og Pleym stiller som betingelse til fradelingen at bygningen skal gis lovfestet vern slik at eventuelle nye eiere ikke kan rive denne. Fylkeskommunen minner om at Krampenes har en reguleringsplan som ble utarbeidet i årene , men som ikke er vedtatt. De oppfordrer derfor Vadsø kommune til å ta opp denne reguleringsplanen, oppgradere den til dagens situasjon og behov, og få denne vedtatt og stadfestet etter vanlige høringsprosedyrer. Side 17 av 31

18 Sak 28/08 Kartutsnitt av området, som viser omsøkte fradeling. Jordbrukssjefen i Vadsø kommune er kjent med søknaden, og har ingen merknader. Søknaden er ikke sendt til høring og uttalelse til øvrige sektormyndigheter da tiltaket ikke innebærer noen nyetablering, terrenginngrep eller endring av dagens avkjøring og atkomst fra riksveien, kun opprettelse av en egen eiendom for bevaring av Ananiassenhuset, og deres interesser anses dermed å være uberørte. Vurdering: Området er, som Finnmark fylkeskommune tidligere har nevnt, ikke underlagt noen vedtatt og stadfestet reguleringsplan. De gjeldende planbestemmelsene er kommuneplanen og området er i denne definert som byggeområde/ tettsted. I bestemmelsene for området heter det: For byggeområder kan arbeid og tiltak som nevnt i lovens 84, 86 a, 86 b og 93 (arbeid som krever byggetillatelse og visse andre varige konstruksjoner og anlegg), samt fradeling til slike formål ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Side 18 av 31

19 Sak 28/08 Tiltaket er ikke i samsvar med planbestemmelsene og er dermed avhengig av dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 7. Søknaden om fradeling vil derfor også betraktes som en dispensasjonssøknad. Planutvalget må da vurdere om det foreligger grunner til å gi dispensasjon til omsøkte fradeling. Berørte naboer er varslet om søknaden og det foreligger ingen protester. Tiltaket vil i utgangspunktet ikke gi endret avkjøring fra riksvei, da det på eiendommen allerede er et areal som benyttes til både avkjøring, og atkomst til to bakenforliggende eiendommer. Det må imidlertid settes som vilkår at denne avkjørselen skal benyttes også for den nye eiendommen. Når det gjelder tiltakshavernes betingelse om at bygningen skal gis lovfestet vern er dette noe som kulturminnemyndighetene selv må fremme forslag om. I reguleringsplanen som ikke ble gjort gjeldende er omsøkte bygning og del av eiendommen foreslått som verneområde/ bevaringsområde. Som tidligere nevnt ble denne planen ikke vedtatt, men rådmannen vil stille seg positiv til et forslag om å gi Ananiassenhuset lovfestet vern. Rådmannen vil allikevel ta forbehold om forhold som man pr. i dag ikke har oversikt over. Finnmark fylkeskommunes oppfordring til Vadsø kommune om å fullføre reguleringsplanen for Krampenes vil rådmannen på nåværende tidspunkt ikke ta noen stilling til, og anses ikke å ha noen nevneverdig betydning for tiltaket. Det gjøres derfor ingen vurdering av dette. Tiltaket er slik rådmannen vurderer det i samsvar med det ikke vedtatte reguleringsforslaget. En fradeling vil føre til at Ananiassenhuset får nye eiere og etter hvert settes i stand. Tiltaket innebærer ingen nyetablering som behøver ny avkjørsel, det skal ikke foretas noen inngrep i mark og tiltaket berører dermed ikke andre sektormyndigheter. Rådmannen kan ikke finne noen momenter som skulle tilsi avslag, og anbefaler derfor at søknaden innvilges. Jens R. Betsi Rådmann Side 19 av 31

20 EIENDOMMEN GNR 7 BNR 1 FNR 47 I LAKSEBYBUKT SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV HYTTE Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 08/308 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 29/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 7 gis Monica Færdi Rustad dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser for LNF-område sone III, med hensyn på byggeforbud, for gjenoppbygging av hytte på eiendommen i Laksebybukt på følgende vilkår: Ingen byggearbeider tillates igangsatt før de endelige planene er innsendt kommunen, før meldingen er behandlet, og tillatelse er gitt. Kommunen kan kreve meldingen fremlagt som søknad etter pbl 93 dersom planene endres vesentlig. Begrunnelse: Eiendommen har vært bebygd med en tilsvarende hytte i ca. 50 år og at det ikke foreligger noen motforestillinger. Om den gamle hytta var blitt satt i stand del for del, eller om det oppføres en ny tilsvarende hytte, så ville resultatet blitt det samme: En liten hytte tilsvarende den som har stått i ca. 50 år. Bakgrunn: Vadsø kommune mottok en melding om tiltak, oppføring av liten hytte på eiendommen i Laksebybukt. Meldingen har vedlagt en skriftlig redegjørelse og søknad om dispensasjon. Tiltakshaver er Monica Færdi Rustad. Side 20 av 31

21 /102 7/108 7/ / /1/ /1/ /77 7/1/ /1/ /1/ /1/ /1/ /1/ / /1/ / KV / Sak 29/08 Punktfeste Kartutsnitt over området. Eiendommen ligger i det som i kommuneplanens arealdel er definert som LNF-område sone III, og i området tillates ikke bygging eller fradeling med mindre tiltaket er i samsvar med planen. Fritidsboliger/ hytter er ikke i samsvar med LNF-formålet og kommunen sendte derfor meldingen til høring og uttalelse til Sametinget, Finnmark fylkeskommunes areal- og kulturvernavdeling og Fylkesmannen i Finnmark v/miljøvernavdelingen. Uttalelser Fylkesmannen i Finnmark minner i brev datert om at kommunen i henhold til plan- og bygningslovens 68 har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farlige forhold: grunn kan bare deles og bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. De har utover dette ingen merknader til søknaden. Verken Sametinget eller Finnmark fylkeskommune kjenner til at det er registrert automatisk freda kulturminner/ samiske kulturminner på området det hytta skal oppføres Side 21 av 31

22 og har derfor ingen merknader til søknaden. Imidlertid minner begge sektormyndigheter om at dersom det under arbeidet skulle komme frem gjenstander eller spor fra eldre tid, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeid i marka. Jordbrukssjefen i Vadsø er kjent med meldingen/ søknaden og har muntlig uttalt at han ikke har noen merknader. Sak 29/08 Vurdering: Den gamle hytta ble revet i 2005 etter søknad og tillatelse. Bygningen hadde da stått i ca. 50 år, men hadde vært utsatt for hærverk, med påfølgende store bygningsskader som følge av at hytte ble stående åpen for vær og vind. Eierne vurderte skadeomfanget til å være så stort at det ikke ville lønne seg å utbedre skadene, men heller erstatte den gamle hytta med en ny. Eierne fikk revet den gamle hytta i den tro at de hadde tillatelse til innen tre år å oppføre en ny hytte. Imidlertid er regelverket slik at dersom en bygning fjernes er eiendommen å betrakte som ubebygd, og at man ikke uten videre kan bygge nytt. Eierne fikk i januar 2008 vite at dersom de ønsket å bygge ny hytte måtte de søke om dette på nytt, og at de med hensyn på tiltakets art var avhengige av dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 7 fra kommuneplanens bestemmelser for LNF-område sone III. For å kunne gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. Nærmeste omkringliggende bebyggelse består i all hovedsak av fritidsboliger/ hytter, og nærmeste hytte ligger ca. 90m unna. Eiendommen er et punktfeste og har etter definisjoner i plan- og bygningsloven ingen naboer. Meldingen og dispensasjonssøknaden er allikevel varslet de tre nærmeste hytteeierne og det var innen fristen ikke kommet inn noen merknader. Kommunen har ingen opplysninger om hytta som nå er revet, verken størrelse eller byggeår. Søker opplyser i dispensasjonssøknaden/ redegjørelsen at den gamle hytta hadde et bruksareal på ca m2, anslått etter grunnmuren som fortsatt står. Side 22 av 31

23 Sak 29/08 Ny hytte, forslag til fasader og plan. Tiltaket gjelder oppføring av ny frittstående bygning beregnet for varig personopphold og er i utgangspunktet søknadspliktig etter pbl 93, med krav om ansvar og kontroll. Tiltaket, slik det nå foreligger, er en svært enkel konstruksjon med kun ett rom, og som ikke skal ha ildsted eller skorstein. Det skal heller ikke legges inn vann og det er derfor ikke nødvendig med utslippstillatelse. Rådmannen finner derfor å kunne behandle tiltaket under reglene for meldinger, jf. pbl 86 a, såfremt ikke planene endres med tanke på vanskelighetsgraden og installasjonene. Søker har i telefonsamtale med kommunen opplyst at de ikke har bestemt seg for endelig utforming på ny hytte, de vurderer flere alternativer, men at ny hytta skal oppføres på den gamle grunnmuren, være i èn etasje og ikke ha større areal enn den gamle hytta hadde. Dette betyr at selv om planutvalget innvilger dispensasjon kan kommunen ikke ta noen videre stilling til meldingen før de endelige planene foreligger. Om den gamle hytta var blitt satt i stand del for del, eller om det oppføres en ny tilsvarende hytte, så ville resultatet blitt det samme: En liten hytte tilsvarende den som har stått i ca. 50 år. Som særlige grunner til å gi dispensasjon må kunne anføres at eiendommen har vært bebygd med en tilsvarende hytte i ca. 50 år og at det ikke foreligger noen motforestillinger. Rådmannen vil derfor tilrå søknaden. Jens R. Betsi Rådmann Side 23 av 31

24 BYGNING GNR 8 BNR 854 RABBEN 10 Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 08/367 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 30/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Planutvalget vedtar at søknaden fra Torsten Larsen om å få overskride byggegrensen ved oppføring av garasje avslås. Begrunnelse: Det er i denne saken ikke behov for å overskride byggegrensen mot vei og det foreligger dermed heller ingen særlige grunner til å gi dispensasjon. Planutvalget vedtar videre i medhold av plan- og bygningslovens 7 at Torsten Larsen gis dispensasjon fra bestemmelser i gjeldende reguleringsplan med hensyn på avkjørsel, for etablering av ny avkjørsel i forbindelse med oppføring av garasje på eiendommen i Rabben 10, i samsvar med innsendte tomteskisse. Begrunnelse: Dersom Larsen pålegges å oppføre garasjen, stadig i samsvar med byggegrensene, i tilknytning til eksisterende avkjørsel vil han enten vesentlig forringe/ sperre dagens atkomst til boligen, eller han blir nødt til å plassere garasjen midt på plenen med det resultat at han mister omtrent all utsikt fra boligen, og får i tillegg et betydelig redusert uteareal som følge av plasseringen. Rabben har ingen gjennomkjøringsmulighet og biltrafikken er dermed liten sammenlignet med en vei med gjennomkjøring. Bakgrunn: Torsten Larsen søkte i brev mottatt om å få fravike byggegrensen mot vei i forbindelse med oppføring av garasje på nevnte eiendom. Ny garasje ønskes plassert 5m fra tomtegrense mot vei, samt at takutstikket skal være 1m foran garasjen og dermed 4m fra tomtegrensen, jf. nedenstående kartutsnitt. Det planlegges en garasje med utvendige mål på 9m x 5,5m, evt. 6,5m x 7,6m. Begge alternativene vil få et bruksareal (BRA) på ca. 47m2. Larsen søker samtidig om en ny avkjørsel for garasjen. Side 24 av 31

25 Sak 30/08 Vadsø kommune sendte et foreløpig svar om at søknaden var avhengig av dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og at den ville bli forberedt for behandling i planutvalget. Vurdering: Området hører inn under reguleringsplan stadfestet for Prestelv vest 1 boligområdet. Av reguleringsbestemmelsene fremgår bl.a. følgende: For hver enkelt leilighet skal det avsettes plass for 1 garasje samt plass for oppstilling av minst en bil. Garasjer er ikke vist på planen, men slike skal fortrinnsvis bygges sammen med bolighuset. Bygningsrådet kan tillate frittliggende garasjer, men skal påse at slike blir tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og utvendig fargesetting. I planen er byggegrensen mot vei satt til 12,5m, dvs. 6,5m fra tomtegrensen. Søknaden er dermed avhengig av dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 7 fra reguleringsbestemmelsene, og for å kunne gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. Side 25 av 31

26 Sak 30/08 På kartutsnittet over er byggegrensen tegnet inn og garasje plassert i henhold til reguleringsbestemmelsene med tanke på byggegrense mot vei. Markert med rødt er omrisset av garasje på 5,5x9m, og denne vil komme ca. 2,8m fra boligen. Markert med grønt er omrisset av garasje på 7,6x6,5m, og denne vil komme ca. 4,3m fra boligen. Begge minsteavstander er etter rådmannen syn akseptable og i samsvar med bestemmelser i veiledningen til teknisk forskrift. Rådmannen har i tidligere tilsvarende saker anbefalt planutvalget å være restriktive til å gi dispensasjon til å fravike byggegrenser i de tilfeller der det er mulighet til å plassere bygninger i samsvar med planen. Så også i denne søknaden, selv om det i samme gate er to andre garasjer/ uthus som er plassert mindre enn 12,5m fra vegmidte. Det kan ikke være slik at dersom èn har fått dispensasjon til å fravike planbestemmelser så må andre også få selv når det ikke er behov. Rådmannen kan godt forstå Larsens ønske om å plassere garasjen lengst mulig unna boligen, både med tanke på utsikten fra boligen og snørydding om vinteren, men er av den oppfatning at planbestemmelsene må gjelde foran andre ting som redusert utsikt og lignende. Garasjen vil som nevnt få et BRA på 47 m2, noe som etter rådmannens skjønn ikke kan betegnes som en liten garasje. Dersom Larsen er av den oppfatning at garasjen vil komme for nærme boligen kan den uten vanskelighet gjøres litt mindre. Side 26 av 31

27 Slik rådmannen ser det er det i denne saken ikke behov for å overskride byggegrensen mot vei og det foreligger dermed heller ingen særlige grunner til å gi dispensasjon. Sak 30/08 Larsen ønsker å forlenge taket i forkant av garasjen slik at utstikket her blir på 1m. Av veiledning til teknisk forskrift 4-3 Avstand, fremgår det bl.a. at: Når bygningen har mindre utspring, inntil 1 m dype, måles avstanden fortsatt fra fasadelivet. Dette gjelder for takutspring, gesims, balkonger etc. Etter ordlyden, vil bestemmelsen også kunne omfatte mindre karnapper. Har utspringet større dybde enn 1 m, skal avstanden økes med tilsvarende det utspringet overskrider 1 m. Larsens takutstikk på 1m vil dermed ikke føre til at byggegrensen overskrides. I gjeldende reguleringsbestemmelser heter det at boligtomter skal ha èn avkjørsel som vist på planen. Situasjonen er for Torsten Larsen slik at han har avkjørsel og boliginngang mot øst. Dersom han pålegges å oppføre garasjen, stadig i samsvar med byggegrensene, i tilknytning til eksisterende avkjørsel vil han enten vesentlig forringe/ sperre dagens atkomst til boligen, eller han blir nødt til å plassere garasjen midt på plenen med det resultat at han mister omtrent all utsikt fra boligen og får i tillegg et betydelig redusert uteareal som følge av plasseringen. Rabben har ingen gjennomkjøringsmulighet og biltrafikken er dermed liten sammenlignet med en vei med gjennomkjøring. På denne bakgrunn og med tanke på at garasjen skal oppføre i samsvar med byggegrensen vil rådmannen tilrå at det gis tillatelse til ny avkjørsel. Jens R. Betsi Rådmann Side 27 av 31

28 EIENDOMMEN GNR 8 BNR 1112 I DALLAVARAVEIEN 8 SØKNAD OM UTVIDELSE AV TOMT Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 08/695 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 31/08 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Saken legges frem uten forslag til innstilling. Bakgrunn: Bjørn Kivelæ og Lene Laumann søkte i brev datert om utvidelse av sin eiendom i Dallavaraveien 8. Eiendommen er en selveiertomt og det søkes i praksis om å få kjøpe areal fra det kommunale friområdet syd for tomta. De søkes kjøpt et areal på 25.4m x 14m, jf. nedenstående tomteskisse. Side 28 av 31

29 Sak 31/08 Søknaden er varslet berørte naboer, som har samtykket. Vadsø kommune svarte i brev datert at søknaden vill bli forberedt for behandling i planutvalget. Vurdering: Kommunen kan behandle søknaden etter to forhold. Det ene er behandling i forhold til kommunens forretningsdrift som går på kjøp og salg, i dette tilfellet salg av en del av kommunens eiendom. Det er da kommunens klagenemd som er klageinstansen og har den endelige avgjørelse. Det andre er behandling i forhold til kommunens forvaltning av gjeldende lovverk, i dette tilfellet dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, og vedtak hjemles i plan- og bygningslovens (pbl) 31, virkninger av reguleringsplan. Dersom planutvalget finner å kunne gi dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan skal vedtak om dette hjemles i pbl 7. Klageinstans her er Fylkesmannen i Finnmark. Rådmannen finner det riktig å behandle søknaden i forhold til kommunens forvaltning av gjeldende planbestemmelser gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Dette fordi planutvalget ikke kan avhende kommunal eiendom. For å kunne gi dispensasjon må det foreligge særlige grunner. Området hører inn under reguleringsplan av for område B6. Omsøkte areal er i reguleringsplanen en del av kommunalt friområde, men er ikke avsatt til noe spesielt formål. Søkere opplyser i søknaden at de ønsker å utvide sin selveiertomt i Dallavaraveien 8 for opparbeidelse av plen, busker, grønnsakhage og uteareal. Dallavaraveien 8 har i dag et areal på 742 m2, noe som etter rådmannens syn må anses som en tomt av gjennomsnittlig størrelse. Naboer i Dallavaraveien 6 og 10 har samtykket og eiendommene sør for grøftekanalen anses uberørte av tiltaket. Nedenfor omsøkte areal går det en kommunal grøftekanal som om våren blir åpnet med gravemaskiner. I den forbindelse er det nødvendig å ha et tilstrekkelig areal på begge sider av grøften for snø som graves opp. Også når det gjelder vedlikehold og/ eller fremtidige utbedringer av grøften må det være plass nok for maskiner og utstyr. Rådmannen finner det nødvendig å sette en minsteavstand på 6m fra begge sider av grøftekanten for dette formålet. Dette betyr at det ikke er plass til den omsøkte forlengelsen på 14m for eiendommens østlige grense. Mot øst kan eiendomsgrensen derfor forlenges med maksimalt 9m, jf. nedenstående kartutsnitt. Mot vest er det mulig med en forlengelse på 14m, som omsøkt. Side 29 av 31

30 Sak 31/08 Søkernes ønsker kan etter rådmannens syn ikke anses som særlige grunner. Imidlertid har området stått ubenyttet siden det ble regulert og det pågår heller intet kjent planarbeid i området. En utvidelse av tomta vil heller ikke føre til at området blokkeres, men må allikevel betraktes som en innsnevring, jf. nedenstående kartutsnitt. Side 30 av 31

31 Sak 31/ Bietilæveien Dallavaraveien / /1108 8/ / / / / B8/ A /1149 8/1162 K /976 8/ Marmorveien K156 20B 8/1035 K161 Fjellheim 24 8/991 Finnmarksveien A 18B 8/ A 44.6 K / / K / / /1031 K /1029 K145 8/ / / /1034 8/ /1032 K / / / / /1030 Kvartsveien /1007 8/ Kartutsnitt. Det er i dag vanskelig å se hvilke behov som kan oppstå i fremtiden. Området slik det er i dag kan utnyttes til for eksempel offentlig formål. Dersom søkerne innvilges tilleggsareal vil man også måtte imøtekomme evt. fremtidige søknader fra alle de eiendommer som grenser til dette friområdet. Resultatet vil bli en betydelig reduksjon av friarealet og en fremtidig omregulering kan da bli vanskelig å gjennomføre. Slik rådmannen vurderer det kan det i de tilfeller der en utvidelse åpenbart ikke vil få noen betydning for fremtidige omreguleringer tilrås at søknader innvilges. I dette tilfellet ber rådmannen planutvalget om å vurdere konsekvensene dersom tilleggsareal innvilges. Jens R. Betsi Rådmann Side 31 av 31