Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1807. Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/1807 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Spørsmål fra Yngve Folven Bergesen (V): I budsjettet for 2017 er det sett av kr til eit opplevingskort/aktivitetskort for familiar med låg inntekt. Hovedutval Oppvekst og Kultur fastsette retningslinjer for bruk av dette kortet i møtet i november Eg klarar ikkje å finne informasjon om denne ordninga på nettsidene til Karmøy Kommune. Eg ber om status for bruk av denne ordninga i 2017, inkludert kor mange som har nytta ordninga og i kor stor del av summen på kr som er nytta. I tillegg ønskjer eg oversikt over korleis ordninga er marknadsført. 2. Spørsmål fra Yngve Folven Bergesen (V): Som medlem av SU på Norheim Skule vart eg på møte forrige veke orientert om ressurssituasjonen for skuleåret 2017/2018. På møtet vart det informert om at tildelinga av ressursar for neste skuleår for Norheim Skule medfører ein nedgang i ressursane, spesielt for miljøarbeidarar. Litt av årsaka til dette heng saman med ny metode for tildeling av ressursar i kommunen, og truleg er det ein del andre skular i kommunen som har fått tilsvarande endring. Eg fekk vidare forståing av at den nye metoden for beregning/tildeling av ressursar slår positivt ut ved at skulane får tidlegare tilgang til ressursinformasjonen enn ved den gamle metoden. Eg ber om ei kort orientering frå administrasjonen på korleis den nye metoden for beregning av ressursane fungerer, og korleis denne slår ut.

2 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 27/17 Behandling: 1. Spørsmål fra Yngve Folven Bergesen (V): I budsjettet for 2017 er det sett av kr til eit opplevingskort/aktivitetskort for familiar med låg inntekt. Hovedutval Oppvekst og Kultur fastsette retningslinjer for bruk av dette kortet i møtet i november Eg klarar ikkje å finne informasjon om denne ordninga på nettsidene til Karmøy Kommune. Eg ber om status for bruk av denne ordninga i 2017, inkludert kor mange som har nytta ordninga og i kor stor del av summen på kr som er nytta. I tillegg ønskjer eg oversikt over korleis ordninga er marknadsført. Hva er statusen for ordningen? Etatsjef oppvekst og kultur orienterte: Karmøy kommunestyre har i budsjettet satt av kr til opplevelseskort for barn og unge i lavinntekstfamilier. Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtok i 2016 at ordningen med opplevelseskort for barn og unge fra lavinntektsfamilier skal gjelde gratis inngang ved Karmøy kommunale kino, offentlig bading i Karmøyhallen og arrangementer i regi av Karmøy kommune. I tillegg kan det søkes om dekning av medlemskap i en frivillig organisasjon og dekning av egenandel for undervisning ved Karmøy kulturskole. Flere tilbud kan knyttes til opplevelseskortet ved evaluering av ordningen Midlene fordeles på følgende måte: Opplevelseskort kr Tilskudd medlemskontingent kr Gratis elevplasser ved kulturskolen kr Denne fordelingen er veiledende og det det gis rom for justeringer ut fra behovene. Kulturavdelingen beklager at en ikke har fått på plass alle rutiner for tildeling og bruken av opplevelseskortet og kostnadskontrollen for omfanget. Disse rutinene forventes å være på plass i løpet av sommeren og en vil kunne markedsføre tilbudet fra skolestart. Tilbudet vil bli markedsført via kommunens egne nettsider, informasjon via NAV og eget skriv til frivillige organisasjoner. Det bør også nevnes at det arbeides med et nasjonalt opplevelseskort. Alt er ikke på plass enda her og det jobbes med at kortet blir som en App og det er jobbes for at nasjonale aktører knytter seg til kortet. Norges fotballforbund er en nasjonal aktør, og gir mulighet til gratis Landskamper, elitekamper og de vil oppfordre klubber å støtte opp Opplevelseskortet. Kommunene vil få mer informasjon om dette nasjonale opplevelseskortet tidlig høst. Å knytte seg til et nasjonalt opplevelseskort gir økt bruksmulighet for den enkelte bruker.

3 2. Spørsmål fra Yngve Folven Bergesen (V): Som medlem av SU på Norheim Skule vart eg på møte forrige veke orientert om ressurssituasjonen for skuleåret 2017/2018. På møtet vart det informert om at tildelinga av ressursar for neste skuleår for Norheim Skule medfører ein nedgang i ressursane, spesielt for miljøarbeidarar. Litt av årsaka til dette heng saman med ny metode for tildeling av ressursar i kommunen, og truleg er det ein del andre skular i kommunen som har fått tilsvarande endring. Eg fekk vidare forståing av at den nye metoden for beregning/tildeling av ressursar slår positivt ut ved at skulane får tidlegare tilgang til ressursinformasjonen enn ved den gamle metoden. Eg ber om ei kort orientering frå administrasjonen på korleis den nye metoden for beregning av ressursane fungerer, og korleis denne slår ut. Etatsjef oppvekst og kultur orienterte: Formålet med omleggingen er å redusere administrativt arbeid, økt forutsigbarhet og en tidligere fullføring av ressursberegninger. Endringen gjelder den delen av ressursene som skal brukes for barn med behov for spesiell tilpasning/hjelp. Det var lansert en prøveordning der skoler kunne frivillig melde seg på, og de som deltar får ressursene delt ut på elevfaktor. Ikke basert på dokumentert behov som tidligere. Totalrammen til pedagoger og miljøarbeidere er fortsatt den samme, men den nye ordningen kan bidra til en uvesentlig omfordeling mellom skolene. Det er utarbeidet en oversikt som viser hvordan endringen hadde påvirket ressursene dette skoleåret, om den nye ordningen hadde allerede vært innført for alle skoler. Forskjellene var ganske uvesentlige for pedagoger, men noe større for miljøarbeidere. For å kompensere for de mest uheldige utslagene, får skolene fortsatt i noen grad ressurser direkte tilknyttet de mest omfattende behovene. Hvis pilotprosjektet nå er vellykket, vil skolesjef vurdere om den nye modellen skal gjelde alle skoler. Spes ressursene utgjør en mindre del av skolenes totale ressurser, men arbeidet med spes ressursene forsinker gjerne hele prosessen med minst en måned. Når det gjelder grunnressurs til undervisning er det ingen prinsipielle endringer for Norheim i forbindelse med den nye modellen. Her følger man samme system som tidligere. Elevfaktoren har imidlertid gått en del ned i år blant annet pga økt elevtall - flere elever i kommunen betyr mindre pr elev. Denne endringen gjelder alle skolene og ville kommet enten man hadde hatt en ny modell eller ikke. Tidligere ble midler til spesped fordelt på følgende måte: - 15 hjemler i såkalt spespedpott som ble delt ut på elevfaktor. - Ca 50 hjemler ble manuelt fordelt basert på skjema 1 og 2 sendt inn av skolene til skolefaglig rådgiver Årets endring innebærer at disse i alt omtrent 65 hjemlene alle ble fordelt på elevfaktor. Norheim fikk i fjor totalt 3,015 pedagoghjemler til spesialundervisning (spespedpott + manuell fordeling). I år er det tilsvarende tallet 3,318 pedagoghjemler, alt fordelt på elevfaktor. På elevfaktor har

4 altså Norheim fått omtrent 30 % mer stilling for 17/18 enn for 16/17. Endringen er altså liten i tall, men for 17/18 er det ikke skjønnsvurdert, og det er jo ikke så lett å si hvor mye de ville fått om man hadde gjort dette også for 17/18. Vi satt til side omtrent 10 hjemler som er blitt fordelt etter innmeldte behov etter første utsending av ressursene i februar. Hoveddelen av disse midlene er brukt til Kopervik og Tårnet. Norheim fikk i løpet av høsten fosterhjemsplasserte barn fra andre kommuner. Når det kommer elever i løpet av skoleåret fra "fremmede" kommuner som trenger mye oppdekning, får skolen ekstra midler til disse. Dersom de fortsetter på skolen året etter er de med i elevlisten som er sendt inn, og det blir ikke tilført ekstra midler. Skriftlig spørsmål fra Heidi Kjærland (AP): På bakgrunn av vedtak i Opplæringsutvalget i fylket februar 2017, sak 0003/17 ønskes det svar på spørsmålet om dette er noe en kan/bør teste ut i Karmøy også. «Dysleksivennlig skole» er i følge et prosjekt i regi av Dysleksi Norge, som er en landsomfattende interesse- og medlemsorganisasjon. Prosjektet startet i Både barne-, ungdom- og videregående skoler er med i prosjektet. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (2015) er det i Norge 2867 grunnskoler og 423 videregående skoler. Elever har ikke bare fagvansker i norsktimene, eller i små grupper. De har fagvansker i alle fag hele dagen. Hjemme og på skolen. Derfor er det viktig at alle lærerne har kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker (SSV) og vet hva som er best for den enkelte elev. Våre dysleksivennlige skoler kjennetegnes ved gode systemer for å fange opp og følge opp alle elever med vansker. Da vi startet med «dysleksivennlig skole» representerte organisasjonen de med dysleksi, derav navnet. Nå jobber vi imidlertid også med dyskalkuli og SSV. Vi forventer av skolene at de også tilrettelegger for disse elevgruppene». Kjennetegn på en dysleksivennlig skole Har et inkluderende og aksepterende miljø. Har gode systemer og kompetanse på å finne de som sliter. Kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter systematisk. Følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det. Setter raskt inn tiltak som fungerer. Er gode på å lære opp og bruke mulighetene IKT gir. Sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker. Spørsmål til oppvekst og kultursjefen: 1. Hvordan tilrettelegger Karmøyskolen for elever med dysleksi og dyskalkuli? 2. Vil administrasjonen ta initiativ til at skolene i Karmøy blir sertifisert som dysleksivennlig skole?

5 Etatsjef oppvekst og kultur orienterte: Skolene i Karmøy bruker SOL (systematisk observasjon av lesing) for å kartlegge alle elevers leseferdigheter, fra barnetrinn t.o.m ungdomstrinn. I tillegg har flere skoler lærere som er sertifisert på LOGOS. LOGOS er det kartleggingsverktøyet en bruker for å diagnostisere dysleksi. I tillegg til kartlegging gir LOGOS også forslag til gode tiltak skolene kan sette i verk for svake lesere/elever med dysleksi. Karmøy kommune har frikjøpt Lingdys (norsk) og LingRight (engelsk) og alle som er elever i Karmøyskolen kan få opplæring i dette, og få programmene installert på egen PC. Lingdys og LingRight er gode retteprogram som er utviklet for dyslektikere og andre med lese- og skrivevansker. I tillegg tilbyr alle skoler lydbøker/digitalt læreverk til elever som har behov for dette. Skolene får tidlig innsatsmidler fra klasse, og disse midlene er blant annet tenkt brukt til ekstra leseopplæring. Dersom elever strever med å lese etter 4.klasse blir de ofte henvist PPT, noen før 4.klasse. Har ikke tall på hvor mange som har behov for s.u etter 5-1 pga lese- og skrivevansker. Overordnet mål fra PPT sin side er at elever som får s.u på barneskolen pga lese- og skrivevansker skal få så god opplæring i kompenserende hjelpemidler på barneskolen at de skal klare seg greit på ungdomsskolen. Det er likevel en del elever som har behov for s.u på ungdomsskolen pga dysleksi. Ofte får disse elevene tilrettelegging i form av mest mulig muntlige prøver, lesehjelp på tentamen/eksamen, utvida tid på skriftlige prøver og ekstra gjennomgang/oppsummering i liten gruppe. Når det gjelder spesifikke språkvansker er det god kompetanse på dette i PPT. PPT er ute og veileder på skolene etter behov, og PPT kan bistå skolene i å sette i gang kurs i begrepsopplæring for elever med språkvansker. Når det gjelder dyskalkuli er det en diagnose vi ikke setter i Karmøy PPT. Viser for øvrig til forskningen til Ostad (2007) som sier noe om at 12 % av skolebarn strever med matematikk. 10 % av disse strever pga automatiseringsvansker og/eller ligger etter i faget, men bare 2-3 % har spesifikke matematikkvansker eller dyskalkuli. Alle skoler i Karmøy har tilgang på "Alle teller" og det er også kartleggingsprøver i tilknytning til lærebøkene som brukes i matematikk. Dersom skolene mistenker matematikkvansker blir de som regel henvist PPT, og det er en del elever som har behov for s.u pga matematikkvansker, kanskje særlig på ungdomstrinnet. PPT opplever at når en kartlegger elever på ungdomstrinnet i matematikk ligger de ofte på 5.-6.klassenivå. Etaten har ikke lagt opp til at skolene skal sertifiseres som dysleksivennlig skole, da dette ikke er et satsingsområde for skolene. Vi har en del tiltak for å fange opp elever som sliter med ulike vansker og har også tiltak/veiledning for å følge disse opp. Det er mange gode prosjekter som startes i norsk skole, men vi har ikke kapasitet til å være med på alle.

6 Eksempelvis er Ipad 1:1 prosjektet så stort at det tar svært mye av kapasiteten til utvikling i skolene nå. Vi har også skrevet under på en deltakelse i et prosjekt som Prof. Mari Rege ved UiS søker forskningsrådet om (15 mill i BedreHelse). Forbedring av unges mentale helse gjennom sosial og emosjonell opplæring. 3. Spørsmål fra Aase Simonsen: Viser til oppslag i Karmøynytt der foreldrene ved Åkra skole nekter å flytte 7. klasse elevene ved kommende skoleår til Åkra ungdomsskole. Etatsjef oppvekst og kultur orienterte. 4. Spørsmål fra Veronica Brekke: Ansatte i skole opplever fra en tid til en annen å treffe elever/ungdommer som lever med mye stress i kroppen pga foreldre med rusproblemer. Disse utfordringene er ofte til hinder for læring også, og uten noen form for hjelp vil dette føre til mestringsnederlag og ytterste konsekvens frafall i skolen. På skolen kan en treffe mange ulike personer som gjerne kan hjelpe, eks. lærer, sosiallærer, helsesøster osv På tross av dette så lurer jeg på om det i Karmøy kommune finnes samtalegrupper for ungdom som lever i hjem/har foreldre som ruser seg? Dette fordi mange av ungdommene vil kunne oppleve en sterk følelse av skam og dyp ensomhet fordi det er vonde «hemmeligheter» å bære. Å ha et rusproblem er fortsatt veldig stigmatiserende i vårt samfunn. Har skolene god nok informasjon om et slikt tilbud og kan en videreformidle kontaktinformasjon til elever/hjelpe å komme i kontakt med tilbudet? Om det ikke finnes et slikt tilbud er det noe en ser for seg kunne vært et viktig tilbud for elever i Karmøy skolen? Etatsjef oppvekst og kultur orienterte. Vedtak:

7