Universell utforming innen transport betydning av EUs politikk og direktiver

Transkript

1 Universell utforming innen transport betydning av EUs politikk og direktiver Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne 1

2 Europeisk politikk med betydning for Norge Europakommisjonens Meddelelse Mot et Europa uten barrierer for mennesker med funksjonsnedsettelser fra 2000 er et viktig grunnlagsdokument for EUs politikk overfor mennesker med funksjonsnedsettelser. EUs Hvitbok European Transport Policy for 2010: time to decide tar opp bl.a. intermodalitet mellom ulike transportformer. 2

3 EUs definisjon av universell utforming På engelsk bruker man begrepene universal design likestilt med Design-for-All, Inclusive design og Universal Usability. EU bruker begrepet universal design i mange av sine politiske retningslinjer og dokumenter, men uten alltid å definere begrepet tydelig. For eksempel står det i Meddelelsen fra Kommisjonen Towards a Barrier Free Europe for People with Disabilities at: (...) new ways to promote universal design in accessibility will be explored, for example, promoting housing that is easily adaptable across the lifecycle and to meet differing accessibility needs. 3

4 EU og universell utforming II Kommisjonen erklærte i sin Meddelelse om etilgjengelighet i 2005 at man skal utvikle et Design-for-All pensum til undervisning innen IKT sektoren. Begrepet ble definert som: The DFA methodology denotes the design of products and services to be accessible to as broad a range of users as possible.(...) There are three main strategies for DFA: 1) design for most users without modifications, 2) design for easy adaptation to different users (e.g. using adjustable interfaces), 3) design with a view to connect seamlessly to assistive devices. Videre nevnes at: DFA not only allows a more thorough consideration of accessibility requirements when designing a product or service, but also fosters important economies by avoiding costly redesign or technical fixes after their deployment. 4

5 EU og universell utforming III Et annet eksempel er Europakommisjonens mandat til de europeiske standardiseringsorganene for at disse skal støtte europeiske krav om tilgjengelighet til varer og tjenester på IKT området som dekkes av offentlige anskaffelser: Specific assistive technology devices can help improve accessibility. Furthermore Europe is also promoting a Design for All approach to products and services so that these become readily usable by as many people as possible. For many people with disabilities, a combination of both assistive technology and good design is needed to achieve an adequate solution. It is thus essential that mainstream products (designed for all) will interface seamlessly with assistive devices for those with specific needs. 5

6 EU og transport De ulike direktivene og forordningene på transportområdet (buss-, fly-, tog- og maritim transport) inneholder ikke konkrete definisjoner av universell utforming i kontrast til IKT området. EUs lovverk gjelder alle de fire transportområdene: fly,- tog,- buss og maritim transport. 6

7 Busstransport Bussdirektivet (2001/85/EC) stiller krav om tilgjengelighet til busser av klasse 1(bybusser) som særlig legger vekt på tilgjengelighet for rullestolbrukere. Det kreves ikke tilgjengelig format for sanntidsinformasjon, men det er krav om kontrastfarger samt plass til førerhund i bussen. I Norge trådte direktivet i kraft 13. februar Europakommisjonen sendte den 14. juli 2005 ut et konsultasjonsdokument med forslag til at det skal utarbeides et direktiv om rettigheter for passasjerer på internasjonale bussreiser. Forslaget er i stor grad bygget på oppsettet fra direktivene om rettigheter for fly- og togpassasjerer og omhandler rettigheter i tilfelle av ulykker, forsinkelser, kanselleringer m.v. Kapittel 2, punkt 2.1 tar opp rettighetene for passasjerer med redusert mobilitet på de andre transportområdene i dagens EU. Det er ingen lovgivning som dekker dette feltet, og passasjerer med redusert mobilitet mottar ikke sammenlignbare tjenester på tvers av landegrensene i EU, fastslår Kommisjonen. 7

8 Flytransport EU har i februar 2004 vedtatt en revidert forordning (EC 261/2004, som reviderer EEC 295/91) om kompensasjon og assistanse til flypassasjerer ved nektet ombordstigning og forsinkelser. I denne forordningen er det lagt inn regler om fortrinnsrett til assistanse for passasjerer med funksjonsnedsettelser, rett til å bringe med seg førerhund etc. Denne loven er tatt inn i norsk lovgivning gjennom EØS-avtalen. Ministerrådet vedtok våren 2006 den første europeiske antidiskrimineringsloven for mennesker med funksjonsnedsettelser Forordning om rettigheter for flypassasjerer med funksjonsnedsettelser. Forslaget til forordningen ble lagt frem i 2000 og har vært omstridt, ikke minst fra flyselskapenes side, fordi den lovfester passasjerers rett til assistanse uten ekstra betaling, og klart legger ansvaret for denne assistansen på flyplassene, mens flyselskapene skal betale avgift for å finansiere ordningen. Forordningen er bindende i alle regler og har direkte effekt i Norge etter at den er kunngjort i EF-tidende og innlemmet i EØS-avtalen. 8

9 Maritim transport Direktiv om sikkerhet innen maritim passasjertransport (Dir 2003/24/EC) ble revidert i EU i forbindelse med økt risiko for terrorisme. Et avsnitt om tilgjengelighet og sikkerhet for passasjerer med redusert mobilitet ble ved samme anledning føyet til. Direktivet trådte i kraft i Norge fra oktober Loven var spesiell fordi den ikke bare stilte krav om tilgjengelighet for personer med bevegelighetshemninger men også til tilgjengelig informasjon, at alarm skulle kunne oppfattes av døve og hørselshemmede m.v. Europakommisjonen har sendt ut på høring et arbeidsnotat som tar opp rettigheter for passasjerer på havgående eller innenlands sjøtransport i EU. Kommisjonen ønsker med sitt høringsnotat å bringe maritim transport lovgivningen opp på nivå med lovgivning for tog- og flytransport. 9

10 Togtransport Forslag til Direktiv COM(2004)143 final gjelder internasjonal togtransport omfatter minimumskrav til informasjon som skal gis til passasjerene, kontraktsforhold, forpliktelser overfor transportørene ved ulykker, forsinkelser eller kanselleringer, reiseforhold for passasjerer med redusert mobilitet og samarbeid for å få gjennomført forordningen. TSI: Europakommisjonen har gitt AEIF European Association for Railway Interoperability - i oppdrag å lage en Teknisk Spesifikasjon for Interoperabilitet for passasjerer med redusert mobilitet. Det er produsert et eget anneks til TSIen som spesielt omfatter tilgjengelighet for personer med redusert mobilitet. En TSI har juridisk bindende kraft i EØS-området på samme måte som en forordning, dvs. den blir direkte bindende for Norge når den er vedtatt. Det er laget utkast til TSIen og den vil bli endelig vedtatt i 2007 og sette klare regler for avstand mellom plattform og tog, tilgjengelighet til infrastruktur som stasjoner og plattformer, til togene osv. I Norge vil Jernbaneverket være ansvarlig for å gjennomføre reglene for tilgjengelighet til infrastrukturen. 10

11 Universell utforming og offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser utgjør en stor andel av brutto nasjonalproduktet i Norge som i resten av Europa. Det offentlige har en betydelig markedsmakt: Det foretas årlige innkjøp for ca 240 milliarder kroner. Bruk av krav om universell utforming i offentlige anskaffelser vil derfor være et sentralt virkemiddel for å styrke kunnskap og bevissthet på bestiller- og leverandørsiden om dette prinsippet. Ansvarlige for offentlige anskaffelser omfatter ulike forvaltningsnivåer på kommune-, fylkes- og sentralt nivå, så vel som andre. 11

12 Lov om offentlige anskaffelser EUs reviderte Direktiv om offentlige innkjøp (Dir.2004/18/EC og Dir. 2004/17/EC) åpner for at det kan stilles krav om universell tilgjengelighet ved offentlige innkjøp av varer og tjenester over en viss terskelverdi. Fornyings- og administrasjonsdepartementet fulgte opp saken med et der man i 6 krever at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. En likelydende bestemmelse er tatt inn i forskriftens del I under grunnleggende prinsipper, for å tydeliggjøre kravet. Dette vil ha betydning for offentlige anskaffelser innen transport for eksempel rullende materiell, infrastruktur, bygninger, holdeplasser og stasjoner, informasjons- og kommunikasjonsmateriell og tilknyttede tjenester. Loven trer i kraft i Norge 1. januar

13 I hvilken grad dekker EU lovgivningen behovet for tilgjengelighet og rettigheter for passasjerer med redusert funksjonsevne i Norge? På området flytransport er dette behovet godt dekket, hva angår ansvarsfordelig mht assistanse, beskyttelse mot diskriminering og krav om tilgjengelighet, så snart det nye antidiskrimineringsdirektivet trer i kraft. Dette direktivet gjelder for terminaler med mer enn terminalpassasjerer årlig, noe som i henhold til opplysninger fra Avinor gjelder de 15 største flyplassene i Norge, m.a.o. ganske mange. For mindre flyplasser er det opp til norske myndigheter å stille ytterligere krav. Når det gjelder busstransport er behovet godt dekket for bybusser men ikke forstads- og ekspressbusser. 13

14 I hvilken grad dekker EU lovgivningen behovet for tilgjengelighet og rettigheter for passasjerer med redusert funksjonsevne i Norge? Når det gjelder togtransport kan man i skrivende stund bare i begrenset grad si at EUs lovgivning vil dekke behovene for mennesker med funksjonsnedsettelser. For det første skal det foreslåtte direktivet kun gjelde internasjonale togreiser, og det er et minimum av slike ruter som går fra/til Norge. For det andre er lovverket begrenset til store togstasjoner der man kan dedikere personell til å yte assistanse mot at behov for dette er meldt 24/48 timer på forhånd. Mange stasjoner i Norge (og flere EU-land) er ubetjente og med mindre man legger inn krav om universell utforming av alle stasjoner og terminaler blir så vel lovgivningen som TSIen av begrenset nytte for norske reisende med funksjonsnedsettelser. Maritim transport er godt dekket på havgående passasjertransport (hurtigrute etc.) når det gjelder sikkerhet og tilgjengelighet knyttet til slik transport. Men når det gjelder innenlands vannveier og transport er det mangel på lovgivning selv om Kommisjonen nå reiser spørsmålet om dette i sitt arbeidsnotat. 14