Oppfinnelsen vedrører en forbrenningsgassrenseinnretning med et vasketårn, også kalt en tårnvasker eller et absorpsjonstårn.

Transkript

1 1 Forbrenningsgassrenseinnretning Oppfinnelsen vedrører en forbrenningsgassrenseinnretning med et vasketårn, også kalt en tårnvasker eller et absorpsjonstårn. Oppfinnelsen vedrører spesielt en gassrenseinnretning og et korresponderende vasketårn som opererer med sjøvann som en væske for å absorbere uønskede komponenter fra forbrenningsgassen. Det er derfor væsken (fluidet) også kalles en absorbent. Forbrenningsgass, som kan komme fra en kraftstasjon, innføres ofte i den nedre delen av vasketårnet inn i vasketårnet via en korresponderende inngang og ledes videre oppover til en forbrenningsgassutgang. På denne veien gjennom vasketårnet bringes forbrenningsgassen i kontakt med fluidabsorbenten, ofte i en motstrøm. Tilsvarende innføres absorbenten 15 i vasketårnet over forbrenningsgassinnløpet, f.eks. i den øvre enden av vasketårnet, og definerer slik partiet mellom forbrenningsgassinngangen og absorbentinnløpet som absorberingssonen, som representerer en kontaktsone for væsken og forbrenningsgassen. Det er videre kjent å anordne dyser i den øvre enden av absorberingssonen, ved hjelp av hvilke fluidabsorbenten sprayes som fine partikler (dråper) inn i absorberingssonen for å tilveiebringe en fortrinnsvis stor reaksjonsoverflate med forbrenningsgassen som skal renses. Absorbenten, også kalt vaskefluid, for eksempel sjøvann, kan absorbere og/eller reagere kjemisk med ulike komponenter/urenheter i forbrenningsgassen, slik som svoveloksider og CO I det følgende brukes betegnelsen "fersk væske" 30 for fluidabsorbenten som innføres i vasketårnet (med en ph-verdi på ca. 7,5 til 8,5), mens betegnelsen "brukt væske" karakteriserer fluidet etter dets kontakt med forbrenningsgassen (med en ph ned til ca. 3 til 4). I den grad det i det følgende henvises til sjøvann som slik væske, skal det forstås at dette bare er én utførelsesform av en egnet væske, skjønt en foretrukket.

2 2 En innretning og vasketårn som beskrevet ovenfor er kjent fra EP B1. EP B1 og WO 2010/ A1. Det er videre kjent fra EP B1 å anordne en såkalt samlebrønn i den nedre delen eller nedenfor vasketårnet. Den brukte 5 væsken (sjøvann) samles i samlebrønnen og luftes i løpet av sin hviletid i samlebrønnen, og overføres så til en ytterligere (etter) klaringstank for etterbehandling før den ledes til havet. Selv om innretninger av den generelle typen som er omtalt, er prøvet de siste årene, er det et kontinuerlig behov for å10forbedre prosessen, inkludert rensegraden til forbrenningsgassen og kvaliteten på absorbenten før den returneres til havet. Oppfinnelsen tar utgangspunkt i den følgende erkjennelsen: Dysene, ved hjelp av hvilke væsken sprayes 15inn i vasketårnet, er typisk anordnet over hele det indre tverrsnittet av vasketårnet. Forbrenningsgassen blåses inn i det samme rommet, slik mer eller mindre hele det indre volumet av vasketårnet kan brukes som en absorberingssone. Denne utførelsesformen vil bli beskrevet ytterligere i det følgende, men innenfor betydningen av oppfinnelsen representerer betegnelsen dyse enhver type middel 20 som væsken kan fordeles i vasketårnet med. Videre: oppfinnelsen er ikke begrenset til absorbatorer der væsken sprayes (som beskrevet i det følgende), men også for absorbatorer som bringer fluidabsorbenten i kontakt med forbrenningsgassen 25 ved hjelp av andre fremgangsmåter slik som såkalte pakkede sjikt. 30 I de fleste tilfeller er forbrenningsgassens inngang anordnet på én side av vasketårnet og forårsaker dermed en sterk horisontal luftstrømkomponent før forbrenningsgassen ledes oppover. 35 Tilsvarende blir fluidabsorbenten, som renner nedover, i det minste delvis skjøvet bort av den sterke forbrenningsgasstrømmen, hovedsakelig i den nedre enden av vasketårnet.

3 3 Med andre ord: Mens væsken i den øvre delen av absorpsjonspartiet er mer eller mindre homogent fordelt over hele det indre tverrsnittet og volumet av vasketårnet, kan forbrenningsgassen fortrenge fluidstrålen, spesielt rundt inngangen til forbrenningsgassen (rågassen) og videre nedover. Dette gjelder analogt hvis forbrenningsgassinngangen er utformet 5 annerledes, for eksempel omkretsmessig med hensyn til vasketårnet. 20 Som en konsekvens av denne strømatferden er konsentrasjonen av brukt væske som kommer inn i samlebrønnen i innretninger i kjent teknikk, forskjellig i forskjellige områder av samlebrønnen og i særdeleshet 10 tilfeldig. Med andre ord: Sammensetningen av den brukte absorbenten i samlebrønnen er forskjellig i forskjellige områder av samlebrønnen og på ingen måte definerbar. Tilsvarende er effektiviteten til behandlingsmidlene, for eksempel luftemidlene, tilfeldig og i så måte ikke alltid tilfredsstillende. Dette gjelder også etter at væsken har blitt luftet i samlebrønnen, siden væske fra forskjellige 15 områder i samlebrønnen har blitt behandlet ulikt før de forlot samlebrønnen, hvilket betyr at etterbehandlingsmiddel for væsken er av stor viktighet med hensyn til væske- (sjøvann-) kvalitet før væsken gis tilbake til havet. Avansert teknisk utstyr og ekstra kostnader for slike ytterligere behandlingstrinn er en ulempe. Dette gjelder også for en innretning, inkludert en kanal som løper gjennom samlebrønnen, ved hjelp av hvilken kanal ferskt sjøvann innføres og blandes med det brukte absorbentfluidet i samlebrønnen. For å avhjelpe denne ulempen 25krever oppfinnelsen en forbrenningsgassrenseinnretning ifølge krav 1. Selv om oppsamlingsbeholderen er plassert inne i innretningen på lignende vis som væskesamlebrønnen ifølge innretninger i kjent teknikk, kan den nå oppfylle et antall ulike oppgaver, og herved forbedre luftetrinnet. 30 Den kjente samlebrønnen er enten 35 en atskilt samlebrønn fra hvilken den luftede væsken pumpes til ytterligere behandlingstrinn via rør eller lignende installasjoner, som strekker seg fra et veggparti av samlebrønnen, eller en del av den "løpende kanalen" med ferskt sjøvann som passerer gjennom samlebrønnen.

4 4 10 Den nye innretningen tilveiebringer en oppsamlingstank med luftemiddel, hvori oppsamlingstanken har en bunn som er permeabel for væsken som behandles i tanken. Med andre ord: Bunnen (delvis eller fullstendig) i oppsamlingstanken brukes som et utstrømningsområde for fluidet. Dette 5 gjør det mulig å oppnå en mer eller mindre enhetlig vertikal strømningsretning for væsken i tanken og i så måte en svært enhetlig luftebehandling over tankens horisontale tverrsnitt, hvilket forbedrer væskens homogenitet og kvalitet sammenlignet med det første alternativet med den kjente samlebrønnen, ved hvilken tilfeldige strømninger kan dannes. Det andre alternativet av samlebrønnen i kjent teknikk har ulempen med en uregelmessig fordeling av fersk væske som er tilsatt, og brukt væske som allerede finnes i samlebrønnen, over hele samlebrønnens volum og en kontinuerlig strøm i samlebrønnen. Den nye utformingen 15 tilveiebringer at minst ett veggparti av oppsamlingstanken er permeabelt for væske og reduserer således strømningshastigheten og unngår uønskede strømninger av væsken. 25 Disse effektene oppnås med en bunn eller sidevegg som er utformet som en perforert plate, inkludert en tredimensjonal 20 profil med gjennomstrømningsåpninger, eller en kulepakking. De beskrevne effektene kan maksimeres jo større området som er permeabelt for væsken, er. Mest egnede utførelsesformer tilveiebringer hele bunnen som permeabel for væsken eller tilsvarende hele veggpartiet av tanken som konstruksjonen lar væsken strømme gjennom. Oppfinnelsen skiller klart barrieren (vegg, bunn) som er permeabel for væsken som et utstrømningsområde fra kjente innretninger karakterisert ved én åpning, rør, kanal eller lignende. Med andre ord: Oppfinnelsen tilveiebringer et mye større utstrømningsområde (bunn, vegg) med et 30stort antall utløpsåpninger der et tverrsnitt av hver åpning er mye mindre sammenlignet med den hovedsakelig ene relativt store utløpsåpningen til en samlebrønn i kjent teknikk. Gjennomstrømningsåpningene ifølge oppfinnelsen har hver et tverrsnitt på mindre enn 0,5 eller <0,3 eller til og med <0,135 m 2, som er ca ganger mindre sammenlignet med utløpsåpningen til en samlebrønn i kjent teknikk (som er i området av flere m 2 ). Utstrømningsåpningene til en innretning ifølge

5 5 oppfinnelsen kan være dekket av hetter, anordnet med en avstand over de respektive åpningene for slik å danne et rom så det brukte sjøvannet kan passere mellom hette og åpning. Innretningens vasketårn kan ytterligere omfatte 5 minst én fordeler, gjennom hvilken eller tilgrensende (ved siden av) hvilken væsken kan strømme nedover, anordnet i en avstand nedenfor væskeinngangen og som strekker seg over minst 50 % av et korresponderende indre horisontalt tverrsnitt av vasketårnet. Et viktig trekk er utformingen og anordningen 10av den minst ene fordeleren nedenfor væskens inngangsområde. For eksempel kan væsken sprayes inn i vasketårnets kontaktområde ved hjelp av et antall dyser, anordnet side ved side over et horisontalt plan i vasketårnet. Avstanden mellom væskeinngangen og fordeleren(e) 15 kan velges i henhold til innretningens spesifikke dimensjoner. Fordeleren har oppgaven med å avlede (avbøye) væskestrålen (hovedsakelig nærværende som dråper eller som en aerosol) på dens vei mot væskeutgangen, dvs. mot den nedre enden av vasketårnet 20 og/eller etterfølgende behandlingsmiddel. I dette henseende er en innretning med en fordeler som er anordnet i den nedre delen av vasketårnet, for eksempel nedenfor en forbrenningsgassinngang i den nedre delen av vasketårnet, foretrukket. Fordeleren bør være plassert over oppsamlingstanken 25 (oppsamlingsområdet). 30 Betegnelsen "nedre ende av vasketårnet" inkluderer utførelsesformer der oppsamlingsområdet ikke er en integrert del av vasketårnet, men anordnet som en separat komponent nedenfor vasketårnet. Fordeleren kan være en installasjon, som er (A) i det minste hovedsakelig impermeabel for væsken og/eller (B) i det minste hovedsakelig permeabel for væsken. "Hovedsakelig impermeabel" betyr at >50 %, for 35 eksempel >75 % eller >90 % av det totale væskevolumet vil strømme gjennom et randområde av fordeleren

6 6 5 eller mellom en ytterkant på fordeleren og den korresponderende innerveggen på vasketårnet. "Hovedsakelig permeabel" betyr at >50 %, for eksempel >75 % eller >90 % av det totale væskevolumet vil trenge gjennom over hele fordeleren. Ifølge (A) renner væsken langs overflaten på fordeleren til dens kant (ytre periferi), som er anordnet med en avstand til den korresponderende innerveggen på vasketårnet og således tilveiebringer en korresponderende gjennomstrømningsåpning for væsken, og så videre via åpningen inn i oppsamlingsområdet. Den samme tekniske effekten 10 kan oppnås ved hjelp av en fordeler med ett eller flere større gjennomgående hull som er anordnet eksentrisk, dvs. innenfor et begrenset randparti av fordeleren. Begge utførelsesformer gjør det mulig å lede den brukte absorbentvæsken mot ett eller noen få store åpninger, som er anordnet i nærheten av vasketårnets innervegg og gjennom hvilke væsken kan strømme som15 en (én) mer eller mindre felles stråle inn i senere partier av henholdsvis innretningen eller behandlingstrinn. Med start fra denne eksentrisk anordnede strømmen gjennom åpninger i fordeleren kan den felles strålen med brukt væske behandles homogent på sin vei tilbake til havet. Dette vil bli ytterligere 20 forklart ved hjelp av en oppsamlingsbeholder som er utstyrt med luftemiddel og således får funksjonen som en luftebeholder (luftetank). Siden all den brukte væsken kan ta den samme veien gjennom luftebeholderen, luftes/behandles den brukte væsken på en svært enhetlig måte. Luftetrinnet forbedres, og det gjør også kvaliteten på væsken. Disse fordelene kan spesielt oppnås 25 i en utførelsesform av luftebeholderen, der væskestrålen er mer eller mindre horisontal. Ifølge (B) er fordeleren permeabel for væske, for eksempel er den utstyrt med et stort antall gjennomstrømningshull fordelt over hele dens legeme. Det brukte sjøvannet spres over hele den øvre overflaten30 på fordeleren før den passerer hullene og trenger gjennom inn i den etterfølgende luftebeholderen. Når hullene er anordnet på en mer eller mindre enhetlig måte over hele fordeleren, kommer det brukte sjøvannet inn i luftebeholderen (eller andre behandlingsmiddel) på en svært enhetlig måte over tverrsnittet av vasketårnet. Følgelig behandles væsken enhetlig i luftebeholderen, spesielt i en utførelsesform 35 der beholderen er utformet slik at væsken forlater beholderen nedover, for eksempel via en permeabel bunn, dvs. væskestrålen er mer eller mindre vertikal.

7 7 5 I ethvert tilfelle er formålet å oppnå en forbedret og enhetlig behandling av det brukte sjøvannet i ethvert behandlingstrinn nedenfor eller etter den minst ene fordeleren. Fordeleren bidrar til å tilveiebringe brukt væske med mer eller mindre enhetlig sammensetning på ethvert sted på, langs og/eller under fordelerområdet å frigi gassbobler, som er til stede i absorbenten, før de går inn i den delen av innretningen der lufting foregår å senke hastigheten på væskestrømmen og således unngå eventuelle uønskede strømninger (strømningsprofiler) i væsken å oppnå en hovedsakelig enhetlig reaksjon av den brukte absorbenten med luften. CO 2 strippes ut av sjøvannet (fluidabsorbenten) mer effektivt for å fjerne karbonsyre og øke væskens ph-verdi å homogenisere sammensetningen og kvaliteten på den luftede absorbenten (og således redusere behovet for eller intensiteten på ytterligere behandlingsmiddel) å forbedre den generelle kvaliteten på sjøvannet som senere vil bli sluppet ut i havet. Flere fordelere kan være anordnet side ved side og/eller over hverandre. 30 Permeabiliteten for væsken er den avgjørende faktoren for å utforme en fordeler ifølge (B). Én mulighet er å bruke en perforert 25 plate, hvori betegnelsen "perforert" karakteriserer hull, spalter osv. som væsken (sjøvannet) kan strømme gjennom. Platen kan enten være plan eller profilert. Den profilerte utførelsesformen fører til en tredimensjonal profil med gjennomstrømningsåpninger. En annen mulighet er å utforme fordeleren i henhold til en kulepakking. Denne utformingen øker fordelingen (spredningen) av væsken i alle tre dimensjoner av koordinatsystemet. Som forklart ovenfor kan væskeabsorbenten 35 som strømmer nedover i vasketårnet, skyves unna (fortrenges) av den sterke forbrenningsgasstrømmen.

8 8 5 I dette tilfellet vil væsken i begynnelsen komme i kontakt med kun en svært liten del (område) av fordeleren. Selv om den etterfølgende væskestrålen vil få væsken til å spres over andre deler av fordeleren, kan den støtte fordelingen av væsken langs fordeleren når denne er skråstilt og/eller bevegelig, inkludert utførelsesformer med vibrerende fordelere. Ifølge oppfinnelsen skal fordeleren strekke seg over minst 50 % av vasketårnets indre tverrsnitt for å oppnå de omtalte fordelene på sitt beste (selv om enhver fordeler vil forbedre prosessen). Ifølge utførelsesform (B) vil den typisk strekke seg over >60 %, >75 %, >90 % eller tvers over 10 hele vasketårnet, mens ifølge utførelsesform (A) vil maksimum være rundt 90 % med typiske verdier <85 %, <80 %, <75 % for å la det nødvendige væskevolumet passere. 15 I denne konteksten skal de følgende dimensjonene for en typisk innretning bemerkes: høyde på vasketårnet: m indre diameter på vasketårnet: 5 25 m forbrenningsgass som strømmer gjennom vasketårnet: m 3 /h væske (absorbent) som strømmer gjennom vasketårnet: m 3 /h Alle utførelsesformer tilveiebringer muligheten for at eventuelle gassbobler i væsken slipper ut før væsken går inn i luftesonen og/eller ytterligere behandlingstrinn. Fordeleren splitter henholdsvis væsken eller væskedråpene og frigjør således eventuelle uønskede gassholdige 25inklusjoner. Dette er også et viktig aspekt ved fordeleren. En annen viktig fordel som kan oppnås ved installeringen av fordeleren (deler, spredningsmiddel) i væskestrømmen, er at hastigheten på væskestrålen reduseres, dvs. fordeleren tjener som en retardator. 30 Væsken kan gå inn i partiet nedenfor fordeleren med en mye mer definert og konstant hastighet sammenlignet med kjent teknikk.

9 9 Etter at væsken har passert den minst ene fordeleren, strømmer den inn i oppsamlingstanken som er utstyrt med luftemiddel for å tilføre luft (oksygen) inn i væsken. Den spesifikke utformingen, inkludert de individuelle 5 og totale tverrsnittene samt antallet utløpsåpninger i den permeable bunnen eller veggen, vil bli beregnet i henhold til væskemengden som passerer beholderen når innretningen er i drift. De korresponderende parameterne kan velges på en slik måte at væskenivået (fri øvre overflate på væsken i beholderen) er 10 anordnet under fordeleren, men situasjoner der vannivået når fordeleren eller fordeleren blir nedsenket i væsken påvirker ikke effektiviteten til innretningen på en karakteristisk måte. Ifølge oppfinnelsen kan luftemidlene være anordnet i en del av beholderen nær dens bunn eller på dens bunn. De kan være nedsenket 15 i væsken som strømmer gjennom beholderen. 20 Konstruksjonen og utformingen av luftemidlene er ikke avgjørende. Perforerte rør, luftdyser, plateluftere (eng.: plate aerators) osv. kan brukes. Det blir klart ut fra det foregående at anordningen av og funksjonen til luftebeholderen i innretningen ifølge oppfinnelsen erstatter den såkalte samlebrønnen i kjente innretninger. Etter denne luftebehandlingen kan væsken25sendes videre til ytterligere behandlinger eller tilbake til havet, i tilfelle sjøvann brukes som væske. I denne sammenheng tilveiebringer oppfinnelsen en utførelsesform ifølge hvilken oppsamlingsbeholderen (oppsamlingsområdet) er anordnet i fluidforbindelse med en kanal som transporterer et fluid fra et første30 parti tilgrensende en første side av beholderen til et andre parti tilgrensende en andre side motstående den første siden. Dette fluidet kan være den ferske væsken som brukes til absorpsjonsformål i vasketårnet. Som kjent fra innretninger i kjent teknikk 35 kan absorbentvæsken tas fra kanalfluidet og pumpes oppover til de omtalte dysene, mens det resterende

10 10 kanalfluidet passerer vasketårnet før den brukte og behandlede (rensede) absorbentvæsken ledes inn i kanalen. Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen er beholderen (generelt: oppsamlingsområdet) anordnet over kanalen, hvilket 5 gjør det mulig for den luftede væsken å returneres til kanalen kun ved hjelp av tyngdekraft og/eller under trykk/sug forårsaket av fluidet som strømmer gjennom kanalen. I dette tilfellet er fordeleren fortrinnsvis utformet ifølge B. Denne utformingen inkluderer en utførelsesform 10 der kanalen har en utdypet bunnutvidelse nedenfor beholderen sammenlignet med dens første og andre partier. Med andre ord: Bunnen av kanalen skråner under beholderen på en meanderlignende måte. Disse nye utformingene er karakterisert ved en 15type omløpskanal, fra hvilken fersk væske kan tas og pumpes mot og inn i vasketårnet, som senere returneres i kanalen, men som ikke krysser innretningens luftesone. 35 Innretninger i kjent teknikk avdekker en utforming med en såkalt "løpende kanal", karakterisert ved en kanal som løper 20 gjennom samlebrønnen. Denne utformingen har fordelen med en enkel konstruksjon, men ulempen med at fersk væske (sjøvann) tilsettes i den brukte væsken i samlebrønnen slik at et mye større volum av (den blandede) væsken må behandles av luftemidlene, hvilket forårsaker et ytterligere energibehov og kostnader og reduserer effektiviteten av luftetrinnet. Disse ulempene kan reduseres eller 25 overvinnes av oppfinnelsen, uavhengig av den spesifikke utformingen og anordningen av fordeleren. Denne teknologien er spesielt fordelaktig i kombinasjon med en fordeler av type A og som er anordnet på en slik måte at det brukte sjøvannet ledes av fordeleren mot kanalens inngangsområde inn i væskeoppsamlingsområdet i den nedre enden av vasketårnet eller under tårnet. 30 I dette tilfellet kan oppsamlingsbeholderen/oppsamlingstanken være tilveiebrakt med korresponderende veggpartier som er permeable for væsken, eller med utgangsdører i veggpartiene, slik at væsken kan strømme gjennom beholderen i en mer eller mindre horisontal strømningsretning. Med andre ord: Oppsamlingsområdet blir en del av kanalen.

11 11 5 Den brukte væsken (absorbatorsjøvann) inneholder fortsatt svovelforbindelser og en stor mengde CO 2. Sistnevnte kan strippes ut ved å blåse inn luft for å fjerne karbonsyren og øker derved væskens ph-verdi. Oksygenet vil absorberes av væsken og vil bidra til oksideringsprosessen til svovelforbindelsene (opp til SO 4 ). Lufteprosessen forbedres av fordeleren siden den allerede reduserer CO 2 - konsentrasjonen i væsken før den går inn i luftetrinnet. Tilsvarende kan energien for å aktivere luftemidlene reduseres, hvilket betyr at mindre luft er nødvendig for å oppnå den samme kvaliteten på rensingen 10 av den behandlede væsken (sjøvannet). Tilsetningen av ferskt sjøvann øker væskens totale ph-verdi ytterligere. Hovedideen med én eller flere fordelere anordnet 15 i et vasketårn under væskeinngangen og ofte under forbrenningsgassinngangen kan også realiseres med andre utforminger av innretninger. Innretningen kan fullføres med ytterligere etterbehandlingsmiddel for væsken, for eksempel en ytterligere luftesone med en avstand 20 til den som er omtalt. Med tanke på den utmerkede sjøvannbehandlingen i vasketårnet og/eller nedenfor vasketårnet ifølge oppfinnelsen vil det bli mindre behov for ytterligere etterbehandlingsmiddel. Oppfinnelsen vil nå beskrives gjennom to 25eksempler. Den medfølgende tegningen illustrerer, på en skjematisk måte, i Fig. 1: et langsgående tverrsnitt gjennom en første utførelsesform av en innretning ifølge oppfinnelsen 30 Fig. 2: et langsgående tverrsnitt gjennom en andre utførelsesform av en innretning ifølge oppfinnelsen 35 Overalt i tegningen er samme konstruksjonselementer eller konstruksjonselementer med lignende funksjon karakterisert ved det samme tallet.

12 12 Fig. 1 viser en del av en forbrenningsgassrensing med et sylindrisk vasketårn 10. Den omfatter: en forbrenningsgassinngang 12 i dens nedre del (ende) 101 og en forbrenningsgassutgang 14 over forbrenningsgassinngangen 12, nemlig i dens øvre del 10u. Den inngående forbrenningsgasstrålen er symbolisert med pil F1, mens den utgående forbrenningsgasstrålen er karakterisert 5 ved pil F2. 10 Fra en kanal 50, som vil bli beskrevet mer detaljert i det følgende, pumpes ferskt sjøvann via et tilførselsrør 16 til spraydyser 18 anordnet langs et horisontalt tverrsnitt i den øvre delen 10u av vasketårnet 10, nedenfor forbrenningsgassutgang 14. Ferskt sjøvann sprayes nedover via dysene 18 inn i forbrenningsgasstrålen, som passerer vasketårnet 10 oppover, dvs. i en motstrøm til sjøvanndråpene, der dette sjøvannet tjener som en absorbent for å rense forbrenningsgassen. Transportretningen mot dysene 18 er vist med 15 piler S1, strømningsretningen til sjøvannabsorbenten, som forlater dysene 18, er symbolisert med pil S Den sterke forbrenningsgasstrømmen som går inn i vasketårnet 10, er ansvarlig for at sjøvannabsorbenten skyves i det minste delvis mot en del av vasketårnet 10 motstående forbrenningsgassinngangen Med andre ord: Sjøvanndråpene som frigis av dysene 18 over hele vasketårnets 10 tverrsnitt, ledes på deres vei nedover mot et område motstående forbrenningsgassinngangen 14, symbolisert i fig. 1 med tall 10p, mens den korresponderende strømmen av sjøvann er karakterisert ved piler S3. Sjøvann i den nedre delen 101 av vasketårnet 10 har passert absorpsjonsområdet, symbolisert med tall 10a og kalles derfor brukt sjøvann. Det går ut av vasketårnet i dets nedre ende, dvs. væskeutgangen er i en avstand nedenfor dets inngang. Nedenfor forbrenningsinngang 12 er vasketårnet 10 utstyrt med en fordeler 20. Fordeleren 20 strekker seg over hele det indre horisontale tverrsnittet av vasketårnet 10 slik at sjøvannabsorbenten (brukt sjøvann), når den når fordeleren 20, stoppes av fordeleren og fordeles langs dens overflate før den fortsetter sin nedoverrettede strømning og strømmer 35 gjennom åpninger (ikke illustrert, men symbolisert med piler S4) i fordeleren 20 inn i en atskilt beholder

13 13 30 anordnet nedenfor fordeleren 20. Denne atskilte beholderen 30 kan også være anordnet i den nedre delen 101 vasketårn 10, dvs. del av det. Fordeleren 20 er ansvarlig for en mer eller mindre enhetlig fordeling av den brukte sjøvannabsorbenten uavhengig av dens retning 5 på dens vei nedover. Den er anordnet på en bevegelig måte (pil D) og er understøttet på vibrerende lagre. 10 Beholderen 30 samler opp brukt sjøvann midlertidig og lufter brukt sjøvann ved hjelp av lufteinnretninger 32, anordnet med en kort avstand til hverandre over hele bunnområdet 30b. Luftemidlene 32 er nedsenket i væsken som strømmer vertikalt nedover gjennom beholderen 30. Etter denne luftbehandlingen forlater sjøvannet 15 beholderen 30 via dens permeable bunn 34 (igjen med en vertikal strømningsretning, symbolisert med piler S5) og går inn i kanal 50. Denne bunnen 34 er utformet korresponderende med fordeleren 20, men kan ha enhver annen utforming. Det er viktig at sjøvannet kan slippe ut av beholderen 30 i den ønskede mengden og på en enhetlig måte via korresponderende åpninger og/eller 20 rør (ett av flere rør er vist med tall 37). Disse rørene 36 stikker inn i væskestrålen i kanal Overflaten på det brukte og behandlede (luftede) sjøvannet i beholderen 30 er symbolisert med prikket linje 36. Overflaten på det luftede sjøvannet, som nå strømmer horisontalt i kanalen 50 (som ikke har noe øvre dekke), er symbolisert med prikket linje 56. Kanal 50 fører til etterbehandlingsanordninger for sjøvannet (som er valgfrie og derfor ikke illustrert ytterligere) før det ledes tilbake 30 til havet. Det er en kontinuerlig strøm av ferskt sjøvann langs kanalen 50 fra et første parti 50f foran gjennom et midtre parti 50b nedenfor til et andre parti 50s bak henholdsvis vasketårnet 10 og beholderen 30. I det midtre partiet 50c tilsettes det luftede behandlede sjøvannet. Den horisontale 35 sjøvannstrømmen langs kanal 50 er illustrert med piler C.

14 14 Denne utformingen tilveiebringer fordelen at luftingen av brukt sjøvann utføres homogent i beholderen 30 og i så måte med svært redusert energi og svært økt effektivitet sammenlignet med innretninger i kjent teknikk, ifølge hvilken den ferske sjøvannstrålen blandes med det brukte sjøvannet før eller under lufting. Ifølge den nye utformingen blandes absorbentvæsken 5 med ferskt sjøvann bare etter luftebehandlingen. 10 Atskilte søyler 40 strekker seg mellom bunn 34 og fordeler 20 for å understøtte konstruksjonen. Hele konstruksjonen (vasketårn 10 med sin beholder 30) er bygget på atskilte fundamenter 42. Fig. 2 viser en utførelsesform av gassrenseinnretningen inkludert en fordeler 20 av typen omtalt som A ovenfor. Alle deler av innretningen anordnet over fordeleren er i henhold til utførelsesformen i fig. 1, til hvilken det henvises i så måte. Fordeleren 20 i fig. 2 er dannet av en solid metallplate med sirkelform med en oval del 20a kuttet bort, som vist i grunnriss (A-A). Det totale overflateområdet til fordeler 20 tilsvarer ca. 80 % av det korresponderende 20 tverrsnittet av vasketårn 10 i dette området. Mens fordeleren 20 er festet langs sin ytterkant på vasketårnets 10 innervegg tilveiebringer det ovale kuttet 20a en gjennomstrømningsåpning motstående (i fig. 2 høyre) væskens hovedstråle (område 10p), 25 og får således den brukte væsken til å spres langs fordelerens 20 skrå overflate før hele volumet av brukt væske passerer åpningen 20a og strømmer inn i oppsamlingstank 30. I et alternativ kan åpningen 20a være utformet som én åpen ende av et rør, som strekker seg mot beholderen 30 og ender over30 væskenivå 56 eller til og med trenger gjennom inn i væskebadet i beholder 30 for en svært presis tilførsel av væske inn i beholderen 30. Med andre ord: Fordeleren får den fullstendige væskestrålen til å gå inn i oppsamlingstanken 30 i nærheten av det første partiet 35 50f av kanal 50.

15 Dette er avgjørende i så måte at dette gjør det mulig å tilveiebringe at en konstant/definert blanding av brukt og fersk væske passerer hele oppsamlingstanken 30 langs det midtre partiet 50b av kanalen 50 (under vasketårn 10) før den fortsetter inn i det andre partiet 50s av kanalen (illustrert til venstre i fig. 2). Dette gjør det også mulig å5behandle denne blandingen av fersk og brukt væske på en svært definert måte i oppsamlingstanken 30 ved introduksjon av luft via luftemidlene 32. Dette er symbolisert i fig. 2 med pil P, som strekker seg over hele den horisontale diameteren (lengden) av oppsamlingstank 30. For å la det ferske sjøvannet i kanal 50 komme inn i oppsamlingsområdet 30 er vasketårnet 10 utstyrt med et korresponderende første nedre veggparti 34f som er permeabelt for væsken. Den samme typen permeabel vegg er installert motstående det første veggpartiet 34a som et andre veggparti 34s som er permeabelt for væsken. Lufteinnretningene 32 er anordnet på bunnen av tank 30, som i denne utførelsesformen korresponderer med bunnen av kanalparti 50b. 20

16 16 Patentkrav 1. Forbrenningsgassrenseinnretning med et vasketårn (10), der vasketårnet (10) omfatter: 1.1 en forbrenningsgassinngang (12) og en forbrenningsgassutgang (14) en væskeinngang (18) og en væskeutgang, 1.3 et kontaktområde (10a) for forbrenningsgassen og væsken mellom forbrenningsgassinngangen og væskeinngangen (18), en oppsamlingsbeholder (30) for væsken nedenfor kontaktområdet (10a), der oppsamlingsbeholderen (30) er utstyrt med en bunn (34), sidevegger (34f, 34s) og luftemiddel (32), hvori 1.5 minst én av bunnen (34) eller sideveggene (34f, 34s) er permeabel for væsken og utformet som en perforert plate eller en kulepakking med gjennomstrømningsåpninger som hver har et tverrsnitt på mindre enn 0,5 m Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 15 1, som ytterligere omfatter minst én fordeler (20), anordnet over oppsamlingsbeholderen (30) og gjennom hvilken eller tilgrensende hvilken væsken kan strømme nedover inn i oppsamlingsbeholderen (30). 3. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge 20 krav 2, hvori fordeleren (20) strekker seg over minst 50 % av et indre horisontalt tverrsnitt av vasketårnet (10). 4. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 2, hvori fordeleren (20) er utformet til minst en av de følgende utformingene: 25 perforert plate, tredimensjonal profil med gjennomstrømningsåpninger (26), kulepakking. 5. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 2, hvori fordeleren (20) har én eller flere gjennomgående hull i sitt randområde eller ender med en avstand til en innervegg på vasketårnet (10) og danner 30 således én eller flere gjennomstrømningsåpninger (20a) for væsken Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 2, hvori fordeleren (20) er anordnet nedenfor forbrenningsgassinngangen (12).

17 17 7. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 1, hvori oppsamlingsbeholderen (30) er anordnet i fluidforbindelse med en kanal (50) som transporterer væske fra et første parti (50f) tilgrensende en første side av beholderen (30) til et andre parti (50f) tilgrensende en andre side av beholderen (30) motstående den første siden av beholderen (30) Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 7, hvori oppsamlingsbeholderen (30) er anordnet over kanalen (50). 9. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 10 7, hvori kanalen (50) har en utdypet bunnutvidelse nedenfor oppsamlingsområdet sammenlignet med dens første og andre partier (50f, 50s). 10. Forbrenningsgassrenseinnretningen ifølge krav 7, hvori oppsamlingsbeholderen (30) er en del av kanalen 15(50).

18 1

19 2