ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 2-3

Transkript

1 Årsregnskap 2011

2 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 2-3

3 Repant Årsregnskap 2011 Repant ASA Tel: Web: Postboks 720, Strømsø Fax: Mail: 3003 Drammen Org.nr. NO MVA Bank:

4 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 4-5 høydepunkter 2011 Utvidelse av rammeavtale med Coop Trading (Drammen, 14. januar 2011) Rammeavtale mellom Coop Trading og Repant ASA er utvidet til også å inkludere Finland, i tillegg til eksisterende avtale for Norge, Sverige og Danmark. Coop Trading representerer rundt butikker i Norden, og er en etablert nøkkelkunde for Repant. Coop er svært viktig for Repant og våre nordiske distributører (PSI Group ASA og Scanvægt AS). For oss er rammeavtalen enda en bekreftelse på at vi er en reell utfordrer også i det nordiske markedet med gode vekstmuligheter. Avtalen er strategisk viktig for Repant og representerer en solid plattform for vekst i Norden. Repant vil i hovedsak levere den nyutviklede panteautomaten Cosmos. Dette er automater med innovativ teknologi, designet for å gjøre resirkulering enkelt for brukerne og kostnadseffektivt for Repants kunder. Rammeavtale med Kesko Food LTD i Finland (Drammen, 08. september 2011) Kesko Food LTD har valgt Repant ASA, som leverandør av minst 120 panteautomater i løpet av de neste 2 årene. Kesko Food vil med dette bli en av Repants viktigste kunder. For oss er avtalen enda en bekreftelse på at vi er en reell utfordrer i det europeiske markedet, med gode vekstmuligheter. Repant vil i hovedsak levere den nyutviklede panteautomaten Cosmos i kombinasjon med Bevesort sorteringsløsninger. Dette er automater med innovativ teknologi, som er designet for å gjøre resirkulering enkel for brukerne og kostnadseffektivt for Repants kunder. Avtalen er strategisk viktig for oss og representerer en solid plattform for videre vekst.

5

6 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE LANSERING AV PANTEAUTOMAT FOR LYSEPÆRER (Drammen, 01. desember 2011) Repant ASA og det britiske selskapet REVEND RECYCLING LIMITED lanserer i felleskap en panteautomat for innsamling og resirkulering av lyspærer og batterier. Panteautomaten er den første av sitt slag i verden og er designet og utviklet av Revend Recycling og Repant i fellesskap. Den unike panteautomaten for lysepærer er basert på innovativ teknologi fra Repant s COSMOS panteautomat, brukt til drikkevareemballasje - bokser og flasker. For Repant er dette et spennende prosjekt der vi har tilpasset vår teknologi, slik at den kan benyttes også i beslektede produkter. Revend Recycling vil selge og markedsføre panteautomatene for lysepærer internasjonalt under sitt varemerke revend. Panteautomatene blir produsert av Repant. Økt etterspørsel for resirkulering av lyspærer og et internasjonalt skifte til CFL og LED lyspærer, samt batterier, er et viktig miljøpolitisk tiltak i mange land. Den nye serien med revend panteautomater vil bidra til å øke nasjonal gjenvinning og hjelpe industri og butikkjeder til å overholde sine resirkuleringsmål og miljøforpliktelser. Panteautomaten for resirkulering av lyspærer, med tilleggsenhet for husholdningsbatterier, er allerede installert i Storbritannia, hos en internasjonal kjede.

7 GRAFISK FARGESKJERM MED TOUCH-FUNKSJON hurtig panting, opp til 60 enheter pr/min KVITTERING Dynamiske knapper

8 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 8-9 Adm. direktør Gudmund Larsen Året 2011 har vært et begivenhetsrikt år der hovedfokuset har vært å tilpasse Cosmos for det Tyske, Nederlandske og Danske markedet. Repant har sikret mange gode nøkkelinstallasjoner i disse markedene. Det betyr at de gamle produktlinjene er faset helt ut av sortimentet og salget fokuseres på Cosmos i alle markeder. Vi er svært tilfreds med at Kesko Food LTD har valgt Repant ASA som leverandør av minst 120 panteautomater i løpet av perioden 2012 og Repant er i gang med leveranser av panteautomaten Cosmos, i kombinasjon med Bevesort sorteringsløsninger. For Repant er rammeavtalen et strategisk viktig gjennombrudd og representerer en solid plattform for videre vekst. Repant jobber kontinuerlig med effektiv drift og økt kostnadskontroll. I løpet av året er produksjonen i Finland i økende grad blitt strømlinjeformet og som et resultat av økt produksjonsvolum ser vi at den vil bli ytterligere optimalisert i I kombinasjon med standardisering av komponenter og cost engineering vil dette gi vesentlig lavere produksjonskostnader og bedret konkurranseevne. Envipco og Repant er begge produsenter av panteautomater. Envipco er hovedsakelig representert i det amerikanske markedet og Repant i det europeiske markedet. Både Envipco og Repant ønsker å utvide sine respektive markeder og det er klart at selskapene har komplementær teknologi i sine porteføljer. Envipco leverer svært driftssikre og moderne komprimatorer på en OEM-basis, for bruk i Repant RVM systemer. Repant vil levere en tilpasset Cosmos infeed modul på en OEM basis til Envipco sin nyeste maskin, for høyvolum til det amerikanske markedet. Etter en lang periode med produktgodkjenninger og markedstilpasninger av maskiner, vil ressursene for 2012 dreie mot en mer kostnadsoptimalisert og salgsorientert organisasjon. Det er foretatt nødvendige grep i selskapet for å stå bedre rustet i konkurransesituasjonen i tiden fremover. Vi ser at Repant er på rett vei, og ser frem til et spennende 2012.

9

10 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repants muligheter Repants produksjon av panteautomater er et viktig og et høyaktuelt bidrag til et bedre og renere miljø. Fortsatt er det mange land i Europa som ikke har systematisert sin innsamling og gjenbruk av flasker og bokser og EU jobber med harmonisering av et felles pantesystem. Distribusjon Repant er et selskap med ambisjoner om vekst og har derfor sikret seg distribusjonsavtaler i viktige land med store potensielle markeder. Noen av agentene dekker flere land, mens andre kun fokuserer på sitt hjemmemarked. Repant bruker mye av sin tid med distributørene, ikke bare for å motivere til økt salg, men også for å sikre at tilbakemeldinger fra sluttbrukerne blir ivaretatt. I Finland har vi en godt etablert organisasjon for salg, distribusjon og service. For ytterligere å styrke Repants konkurranseevne i det norske markedet, har Repant ASA og PSI Systems AS blitt enige om at Repant overtar salgs- og service-ansvaret for Repant produktene i Norge. Overgangen vil skje innen utgangen av Q Dette er en strategisk beslutning som gir Repant større muskler til å bearbeide de fire store dagligvarekjedene i Norge. Samtidig gir dette oss bedre kontroll over markedet, både på salgs- og servicesiden. I Tyskland har Repant i løpet av 2011 etablert egen organisasjon for salg og service. Dette er et stort, men også krevende marked, der Repant nå har etablert flere gode referanseinstallasjoner. Det er økende interesse for våre løsninger fra flere kjeder. Teknologi De fleste konsumenter kjenner en panteautomat bare fra forsiden og ville nok blitt overrasket om de var klar over hvor mye teknologi den lille miljøvennlige enheten inneholder. Teknologien i Cosmos, panteautomaten som ble lansert våren 2009, er innovativ og fremtidsrettet. Med full integrasjon mot Repant Online Center vil både bruk, drift og vedlikehold effektiviseres. Automaten kommuniserer om eventuelle problemer, når det er behov for rengjøring og bytte av deler for å nevne noe. Den har med sitt dynamiske brukergrensesnitt mulighet for flere innovative løsninger. Repant har inngått en samarbeidsavtale med Envipco Holding NV notert på NYSE Euronext Brussels ENVI angående teknologi og markedsutvikling. Envipco og Repant er begge produsenter av panteautomater. Envipco er hovedsakelig representert i det amerikanske markedet og Repant i det europeiske markedet. Både Envipco og Repant ønsker å utvide sine respektive markeder og det er klart at selskapene har komplementær teknologi i sine porteføljer. Envipco vil levere sin svært driftssikre og moderne komprimator på OEM-basis for bruk i Repant RVM systemer. Repant vil levere en tilpasset Cosmos infeed modul på OEM basis til Envipco sin nyeste maskin for høyvolum i det amerikanske markedet. Gode produkter Repants produktportefølje dekker alle typer dagligvare handel, fra kioskene til største

11 supermarkeder. Cosmos har vært i ordinært salg i snart 3 år. I denne perioden har vi erfart at Cosmos er en panteautomat som er robust og meget brukervennlig både for brukeren, butikkens medarbeidere og servicepersonell. Den er rask, enkel å betjene, lett å holde ren og har en avansert driftssikker teknologi. Cosmos er et attraktivt produkt og er priset på en slik måte at det forventes godt salg og tilfredse kunder. DESIGN Cosmos har designmessig et moderne uttrykk og er den eneste maskinen i markedet med dør i glass. Våre kunder er svært tilfreds med det tidsriktige designet. Mange kunder har også fått døren tilpasset eget design på farge og trykk. Ambisjoner Det er en klar forventing til at samarbeidet med Envipco vil gjøre oss ennå mer konkurransedyktige. Vi blir to aktører som kan utveksle det beste fra begge selskaper, der standardisering av viktige komponenter vil gi god innvirkning på både kvalitet og produksjonskostnader i fremtiden. Etter en lang periode med produktgodkjenninger og markedstilpasninger av maskiner, er selskapets ressurser dreid mot en mer kostnadsoptimalisert og salgsorientert organisasjon. Det er således foretatt nødvendige grep for at Repant skal stå godt rustet i konkurransesituasjonen.

12 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repants markeder Repants produktportefølje dekker alle typer forretninger, fra kioskene til store supermarkeder. Repant har dessuten sikret seg viktige distribusjonsavtaler i hele Europa. Når Repant inngår et samarbeid med en distributør, er distributøren ofte allerede en ledende leverandør til detaljister i sine markeder. Slik utnytter distributørene og Repant det beste i hverandre. Distributørene har førstehåndskjennskap til sitt marked og rapporterer til Repant som utvikler og produserer panteautomater skreddersydd til de aktuelle markeder. Repant har posisjonert seg mot sine konkurrenter, både med svært konkurransedyktige produkter, god service og support samt attraktive priser. Gjennom Repant sine distribusjonsavtaler dekkes blant annet; Norge, Sverige, Danmark, Frankrike, Østerrike, Nederland, Belgia, Ungarn, UK, Irland og USA. Repant har egen distribusjon i Norge, Finland og Tyskland. Hjemmemarkeder (Norge, Sverige og Finland) Med en returandel av flasker og bokser på over 90%, er konsumenter i Repants hjemmemarkeder på verdenstoppen når det gjelder panting. I løpet av 2013 vil trolig de fleste brusflaskene på gjenfyllbare PET flasker utgå også i Norge. Flere store aktører har varslet at de vil erstatte de harde plastflaskene med myke plastflasker. Istedenfor å bli vasket og fylt opp igjen mange ganger vil flaskene bli smeltet om til nye gjenvinnbare flasker, etter hver gang. I Norge står det veldig mange maskiner av type Tomra600 fra Disse går på overtid og endringen til gjenvinnbare flasker vil føre til en langt større belastning på disse gamle maskinene. Den store økningen av antall plastflasker som må komprimeres vil derfor kunne trigge et behov for nye moderne pantemaskiner. Med godt innarbeidede rutiner for panting på hjemmemarkedene, fokuserer Repant å vinne salgsandel på 30-50%. Spesielt i Finland har Repant posisjonert seg mot sine konkurrenter. Både i Norge og Sverige har Repant tidligere hatt produkter som har vist seg for vedlikeholdsintensive i forhold til den store endringen mot gjenvinnbar emballasje. Repant har fått ryddet opp i mange av disse dårlige referansene i Dette har dreid kunder som har vært misfornøyde til å bli veldig fornøyde referansekunder. Europa I Tyskland har Repant etablert egen organisasjon for salg og service. Dette er et stort og krevende marked, der Repant har etablert flere gode referanseinstallasjoner. Det er økende interesse for våre løsninger fra flere kjeder. I Nederland skulle pantesystemet avvikles, men det er signalisert at lovpålagt pantesystem skal opprettholdes. Kjøpemennene har derfor begynt å kjøpe pantemaskiner igjen og bytter ut de eldste maskinene. Dette gjør Nederland til et spennende marked i de neste årene. Det forventes en økende returgrad i de øvrige markedene som følge av økende fokus på miljø og materialverdi. Ettermarked Når flasken forsvinner inn i automaten, skal konsumenten få tilbake pantepenger og flaskene skal sorteres riktig. Avansert teknologi sørger for å identifisere flaskene samt sorterer flaskene til riktig fraksjon. Repant jobber for at panteautomatene skal være minimalt belastende for konsumentene og butikkbetjeningen.

13 Selv om maskinene er stabile, vil de ha behov for service og tilsyn. Etter utløpet av den ordinære garantiperioden vil servicejobb og salg av slitedeler utgjøre en økende inntektskilde for Repant. Envipco og Repant vil i fellesskap utvikle en OEM komprimator for det Finske markedet. I kombinasjon av Repants markedsposisjon i Finland og Envipcos markedssuksess i Tyskland, forventer selskapene å kunne tilby de unike Envipco komprimatorer til andre RVM operatører og / eller detaljhandelkunder, på et meget kostnadseffektivt og konkurransedyktig grunnlag. Basert på suksess av dette i det finske markedet, er hensikten å utvide dette samarbeidet til andre markeder hvor Repant har egen serviceorganisasjon. Lysepærer Repant og det britiske selskapet REVEND RECYCLING LIMITED lanserer i felleskap en panteautomat for innsamling og resirkulering av lyspærer og batterier. Panteautomaten er den første av sitt slag i verden og er designet og utviklet av Revend Recycling og Repant i fellesskap. Den unike panteautomaten for lysepærer er basert på innovativ teknologi fra Repants COSMOS panteautomat, brukt til drikkevareemballasje - bokser og flasker. For Repant er dette et spennende prosjekt der man har tilpasset etablert teknologi, slik at denne kan benyttes også i beslektede produkter. Revend Recycling vil selge og markedsføre panteautomatene for lysepærer internasjonalt under sitt varemerke revend. Panteautomatene blir produsert av Repant. Økt etterspørsel for resirkulering av lyspærer og et internasjonalt skifte til CFL og LED lyspærer, samt batterier, er et viktig miljøpolitisk tiltak i mange land. Den nye serien med revend panteautomater vil bidra til å øke nasjonal gjenvinning og hjelpe industri og butikkjeder til å overholde sine resirkuleringsmål og miljøforpliktelser.

14 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant - Nøkkeltall fra resultatregnskapet tall i tusen NOK Driftsinntekter Driftsresultat (EBITDA) Netto finanskostnader Resultat før skatt fra BALANSEN Utviklingskostnader Goodwill Sum anleggsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Sum omløpsmidler Sum eiendeler Aksjekapital Egenkapital Kassekreditt Leverandørgjeld Sum egenkapital og gjeld

15

16 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Årsberetning for regnskapsåret 2011 Sammendrag og viktige hendelser i året Repants hovedfokus i 2011 har vært å tilpasse Cosmos for det Tyske, Nederlandske og Danske markedet. Repant har sikret mange gode nøkkelinstallasjoner i disse markedene. Det fokuseres på salg av Cosmos i alle markeder. Repant har sikret seg distribusjonsavtaler i viktige land, med store potensielle markeder. I 2011 er rammeavtale med Coop Trading utvidet til også å inkludere Finland, rammeavtale med Kesko Food LTD i Finland om leveranse av 120 panteautomater i løpet av de neste 2 år, er inngått og lansering av panteautomat for lysepærer er foretatt i fellesskap med det britiske selskapet REVEND RECYCLING LIMITED. Repant jobber kontinuerlig med effektiv drift og kostnadskontroll. I løpet av året er produksjonen i Finland i økende grad strømlinjeformet og den vil bli ytterligere optimalisert i 2012, som et resultat av økt volum. I kombinasjon med standardisering av komponenter og cost engineering vil dette gi vesentlig lavere produksjonskostnader og bedret konkurranseevne. Repant har fremdeles stor fokus på målrettet arbeid for å etablere gode relasjoner, for dermed å skape en langsiktig omsetningsvekst. Etter en lang periode med produktgodkjenninger og markedstilpasninger av maskiner, vil ressursene for 2012 dreie mot en mer kostnadsoptimalisert og salgsorientert organisasjon. Det er foretatt nødvendige grep i selskapet for å stå bedre rustet i konkurransesituasjonen i tiden fremover. Pr. 31. desember 2011 var det 40 ansatte i Repant gruppen. Av disse var 4 kvinner og 36 menn. Det tilsvarer en kvinneandel på 10 % prosent. Den aksjonærvalgte delen av styret består av 1 kvinne og 3 menn. Med det oppfylles lovens krav om kvinneandel i styret. Virksomhetens art og beliggenhet Repant ASA konsernet utvikler, produserer, markedsfører, selger og vedlikeholder systemer for kostnadseffektivt mottak og håndtering av drikkevareemballasje som er pålagt pant. Repant ASA er et operativt selskap med hovedkontor i Kobbervikdalen 75, 3036 Drammen. Repant har to 100% eide datterselskap, Repant AB og Bevesys Finland OY. Repant AB har ingen aktivitet mens Bevesys Finland OY håndterer produksjon til alle markeder og salg på deres hjemmemarked. Salg, service og distribusjon i det svenske markedet ivaretas av PSI Antonson AB. Fortsatt drift Selskapets langsiktige finansieringpolicy er å sikre finansiering av vekststrategien med kontantstrøm generert fra virksomheten og relevant bankfinansiering. Inntil selskapet oppnår en positiv kontantstrøm, vil Repant ha behov for nye tilskudd av egenkapital. Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale for morselskapet. Denne er fornyet og løper frem til og med 15. mai I 2012 er trekkfasiliteten forlenget til 15. mai Som følge av at konsernet har budsjettert med negativ kontantstrøm i 2011 og de første månedene i 2012, var det viktig for konsernet å fornye nåværende kassekredittavtale. For året 2012 forventes en positiv EBITDA, som kommentert i kvartalsregnskap Q Ledelsen vurderer en yttterligere fornyelse av kassekreditten etter dette og overvåker likviditetssituasjonen løpende. Det gjøres oppmerksom på at mer enn 50% av konsernets aksjekapital er tapt. Som følge av at konsernet har budsjettert med en positiv EBITDA for året 2012 samtidig som hovedaksjonær har stilt garanti for nødvendig finansiering for året, har styret funnet dagens situasjon tilfredsstillende. Selskapet kan være avhengig av ytterligere kapitaltilførsel, enten lånefinansiert og/eller som ny egenkapital. Videre utvikling i ordreinngang, og særlig knyttet til mulige store ordre, vil være faktorer som påvirker styrets valg av finansieringsstrategi. Hovedaksjonær har for øvrig stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med Dette faktum gjør at selskapet får handlingsrom, samtidig som fortsatt drift blir å anse som forsvarlig. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det derfor at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Redegjørelse for årsregnskapet Konsernet hadde en omsetningsvekst på 28 prosent fra 2010 til Driftsinntekter i 2011 er på MNOK 47,7 sammenlignet med MNOK 37,4 i året før. Underskudd etter skatt ble redusert til MNOK -25,2 i 2011 fra MNOK -31,4 i Ved utgangen av 2011 har konsernet MNOK 3,6 i kontanter og bankinnskudd, samt en gjenværende ubenyttet kassekreditt på MNOK 0,058.

17 Konsernet har vesentlige estimatposter i regnskapet og det vil alltid være knyttet risiko til vurderingen av disse postene. For konsernet gjelder dette særlig goodwill relatert til oppkjøpet av Bevesys og balanseførte utviklingsutgifter. I regnskapet for 2011 er goodwill innregnet med MNOK 10,1 og balanseførte utviklingsutgifter med MNOK 10,4 hvorav MNOK 1,7 balanseført under året og MNOK 4,5 avskrevet gjennom året. Goodwill posten testes årlig for verdifall, mens balanseførte utviklingskostnader er vurdert etter samme prinsipp som tidligere år. Den gode veksten i 2011 er i tråd med selskapets forventninger, og en konkret tydeliggjøring av den langsiktige strategiplanen som begynner å bære frukter. De reelle personalkostnadene for 2011 korrigert for balanseførte utviklingsutgifter (MNOK 1,6) utgjør MNOK 21,7, mot MNOK 23,1 med balanseførte utviklingsutgifter på MNOK 0,8 i Den reelle nedgangen i personalkostnader i 2011 mot foregående år er således MNOK 1,4. I løpet av de siste to årene er selskapets driftskostnader redusert med 17 %. I 2011 er andre driftskostnader redusert med 4 % fra MNOK 15,5 i 2010 til MNOK 15 i Reduksjonen kommer som følge av kontinuerlig fokus på kostnadsbesparelser og gode løsninger for effektiv drift. Driftsresultatet i 2011 har bedret seg med MNOK 5,8, MNOK 25,7 mot MNOK 31,4 i Totalresultatet utgjør MNOK -25,7 i 2011 mot MNOK 31,7 i Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for selskapets utvikling og stilling, samt resultat av virksomheten for Det har ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som ikke er omtalt her, som har betydning for det avlagte regnskap. Kontantstrøm Konsernet hadde i 2011 en netto kontantstrøm på MNOK -26,3 mot MNOK 0,09 i Kontantstrøm fra driften utgjorde MNOK -23 mot MNOK - 27,7 i Kontantstrøm fra investeringer utgjorde MNOK -3,2 mot MNOK 1 i Kontantstrøm fra finansiering utgjorde MNOK -0,08 mot MNOK 28,8 i 2010 ( i 2010 ble det gjennomført en emisjonen i fjerde kvartal ). Finansiell risiko Konsernets virksomhet medfører eksponering for valutarisiko, hovedsakelig mot euro og svenske kroner. Generelt vil en styrking av den norske kronen mot disse valutaene medføre reduserte inntekter for Repant. Det benyttes ingen finansielle instrumenter for å redusere denne risikoen. Konsernets finansielle risiko er primært knyttet til kundefordringer, hvor konsernet historisk har hatt lave tap. Styrets oppfatning er at den finansielle risikoen er moderat. Konsernets flervaluta kassekreditt har flytende rente. Risikoen for at konsernets motparter ikke oppfyller sine forpliktelser anses som lav. Det har ikke blitt inngått avtaler, hvor risikoen for tap begrenses. Markeder og distribusjon Repants distributører har inngående kjennskap til sine markeder og er viktige medspillere med tanke på utvikling av lokale og skreddersydde panteløsninger. Repants panteautomater dekker alle typer forretninger, fra små butikker til store supermarkeder. Årsregnskapet for konsernet er utarbeidet i henhold til IFRS. Morselskapets årsregnskap er basert på NGAAP.

18 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Arbeidsmiljø Ledelsen anser arbeidsmiljøet i selskapet for å være bra, og det gjennomføres løpende tiltak for å opprettholde dette. Gjennomsnittlig antall årsverk i konsernet i 2011 var 40 mot 39 i Sykefraværet var i 2011 på 6,6 %, 2,2 % i Det har ikke blitt rapportert om alvorlige skader eller ulykker på arbeidsplassen. Ledelsen arbeider systematisk med HMS og oppfølging av sykefravær. Ytre miljø Selskapets virksomhet medfører ikke forurensing eller utslipp som kan være til skade for det ytre miljøet. Forskning og utvikling I 2011 har konsernet brukt anslagsvis MNOK 2,1 på forskning og utvikling, som i all hovedsak har blitt benyttet til videre utvikling av den nye panteautomaten, Cosmos, og oppgradering av de tidligere finske Bevesys produktene. Kapital og aksjonærforhold Ved årets utløp var det aksjer i Repant ASA, mot ved årets begynnelse. Gjennomsnittlig antall aksjer i Repant har i 2011 vært På ordinær Generalforsamling 26. mai 2011 ble det vedtatt en gjennomføring av en spleis av aksjene i selskapet i forholdet 1:10, slik at 10 aksjer spleises til 1 aksje. Forut for aksjespleisen ble det gjennomført en kapitalforhøyelse på kr. 27,20 med nyutstedelse av 136 aksjer umiddelbart forut for aksjespleisen, for å unngå å måtte gjennomføre en kapitalnedsettelse ved å slette aksjer som ikke er delelige med 10 som følge av aksjespleisen. Selskapets aksjekapital vil dermed forhøyes med kr. 27,20 fra kr ,80 til og antall aksjer forhøyes fra til De nye aksjene er utstedt til selskapets største aksjeeier, Färna Invest AB. Likestilling Det er 40 ansatte i Repant gruppen, hvorav 4 kvinner. Vårt mål er at forskjellsbehandling knyttet til kjønn ikke skal forekomme. Det er innarbeidet en god policy for dette i konsernet, og det er derfor ikke iverksatt spesielle tiltak vedrørende dette i Den aksjonærvalgte delen av styret består av 1 kvinne og 3 menn. Fremtidig utvikling Repants produksjon og salg av panteautomater er et viktig bidrag for å redusere forsøpling, energiforbruk og produksjon av ny emballasje, og på den måten redusere belastningen på miljøet. Det er fortsatt mange land i Europa som ikke har systematisert sin innsamling og gjenbruk av flasker og bokser, og EU jobber med harmoniseringen av et felles pantesystem. Repant skal fortsette å vokse gjennom egen distribusjon og viktige distribusjonsavtaler. Dessuten fortsetter selskapet hele tiden å viderutvikle maskiner slik at de blir kontinuerlig oppdatert og ligger foran kundenes forventninger. Vi ser optimistisk på fremtiden, etter inngåelse av rammeavtalen med Kesko Food LTD, ytterligere optimalisering av produksjonen i Finland i kombinasjon med standardisering av komponenter og cost engineering vil dette gi lavere produksjonskostnader og bedret konkurranseevne. Etter en lang periode med produktgodkjenninger og markedstilpasninger av maskiner, vil ressursene for 2012 dreie mot en mer kostnadsoptimalisert og salgsorientert organisasjon. Det er foretatt nødvendige grep i selskapet for å stå bedre rustet i konkurransesituasjonen i tiden fremover. Repant vil fortsette arbeidet etter den langsiktige strategiplanen som er etablert og som gir resultater i henhold til forventningene. Gjennom forpliktende økonomisk sikkerhet, er Repant sikret trygghet og forutsigbarhet. Det er stilt garanti fra hovedaksjonær frem til og med , og dette faktum gjør at selskapet får handlingsrom samtidig som fortsatt drift blir å anse som forsvarlig. Henviser til kommentarer under avsnittet; fortsatt drift. Repant har sikret nøkkelinstallasjoner i flere viktige markeder. Bransjen preges av lang beslutningstid. Repant vil i 2012 posisjonere seg for økt aktivitet i ettermarkedet på etablerte automater. Med Repants løsninger varsler panteautomatene selv via e-post eller SMS om at glassbordet snart er fullt eller når maskinen må vaskes, etc. Dette er viktige beslutningsparametere for innkjøpere i dagligvarehandelen. Diskriminering Repant Gruppen jobber aktivt for likestilling og mot disikriminering i egen virksomhet og ovenfor egne brukere.

19 Årsresultat og disponeringer Årets underskudd i morselskapet på MNOK 26,4 foreslås dekket med MNOK 0 fra overkursfond, og resten overføres til udekket underskudd. Morselskapets frie egenkapital er MNOK 0. Drammen 26. april 2012 Olav Madsen Styreformann Niklas Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Frode Bryhn Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

20 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern Oppstilling av totalresultat tall i tusen NOK Note Driftsinntekter Varekost Personalkostnader 7, Avskrivninger 13, Andre driftskostnader 17,23, Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter 8, Finanskostnader 8, Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Ordinært resultat Omregningsdifferanser fra valuta datterselskap Omregningsdifferanser Goodwill i annen valuta Totalresultat Postene i totaltresultatet er etter skatt. Skattekostnad relatert til de enkelte komponentene er vist i note 15. Basisresultat per aksje (tall i NOK) 20-0,838-0,182 Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) 20-0,838-0,182

21 Repant konsern Oppstilling av finansiell stilling per 31. desember tall i tusen NOK EIENDELER Note Utviklingskostnader og kjøpt patent Goodwill Sum immaterielle eiendeler Maskiner Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Utsatt skattefordel Sum anleggsmidler Varelager Kundefordringer Andre fordringer Sum kortsiktige fordringer 10, Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital 19, Sum innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital Annen egenkapital Sum annen egenkapital Sum egenkapital Annen langsiktig gjeld Utsatt skatt Sum langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig bankgjeld 9, Offentlige avgifter Betalbar skatt 29 0 Annen kortsiktig gjeld 11,16, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Drammen 26. april 2012 Olav Madsen Styreformann Niklas Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Frode Bryhn Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

22 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern Oppstilling av endring i egenkapital tall i tusen NOK Aksje- Annen Omregnings- Annen Sum kapital innskudd EK differanse EK EK EGENKAPITAL PER 1. JANUAR Kapitalnedsettelse Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjeopsjoner til ansatte Sum transaksjoner med aksjonærene Totalresultat EGENKAPITAL PER 1. JANUAR Kapitalnedsettelse Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjeopsjoner til ansatte Sum transaksjoner med aksjonærene Totalresultat EGENKAPITAL PER 31. DESEMBER

23 Repant konsern Oppstilling av kontantstrømmer tall i tusen NOK Note Likvider tilført / brukt på virksomheten: Resultat før skattekostnad Avskrivning 13, Nedskrivning Gevinst og tap ved salg av driftsmidler 459 Endring varer Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra drift Likvider tilført / brukt på investeringer: Investering i immaterielle eiendeler Oppkjøp av datterselskap Investering i varige driftsmidler Salg av driftsmidler (salgssum) Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering: Opptak av gjeld Nedbetaling av gjeld Innbetalinger av egenkapital Netto likviditetsendring fra finansiering Netto effekt av valutakursendringer Netto endring i likvider i året Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter pr (2) Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter pr ) I resultatet før skattekostnad inngår mottatt renteinntekter på TNOK 64 og utbetalte rentekostnader på TNOK ) Netto kontanter, bankinnskudd og benyttede trekkrettigheter fremkommer av balansen som bokført verdi av kontanter og bankinnskudd fratrukket kassekredittgjeld. Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet basert på den indirekte metoden.

24 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (FRS) NOTE 1 GENERELT Repant ASA ( Selskapet eller konsernet ) ble etablert i 1994 og dets forretningskonsept er å utvikle og levere helhetlige panteløsninger av høy kvalitet både engangs- og gjenbruks flasker samt bokser. Løsningene inkluder panteautomater (RVM - Reverse Vending Machines), likviditets-systemer for panten, vedlikeholdssystemer og logistikksystemer for behandling av emballasje. Med Repants løsninger effektiviseres den pantebaserte gjenvinningen av drikkeemballasje. I begynnelsen av 2006 hadde Repant en storordre fra en ledende tysk dagligvarekjede for levering av 2300 Repant-maskiner. Kontrakten representerte gjennombruddet for Repant i markedet for panteautomater. Repants målsetting er å bli den prioriterte leverandør av pantemaskiner for drikkevareemballasje. I løpet av 2. kvartal 2009 overtok Repant alle aksjene i det finske selskapet, Bevesys Finland Oy. Oppkjøpet utvidet Repants geografiske tilstedeværelse og produktspekter. Etter oppkjøpet består konsernet av morselskapet Repant ASA og de heleide datterselskapene Repant AB (lokalisert i Sverige) og Bevesys Finland OY (lokalisert i Finland). Repant ASA er et allmennaksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Kobbervikdalen 75, 3036 Drammen, Norge. Aksjene i Repant ASA ble notert på Oslo Børs 3. januar 2007 og selskapet hadde aksjonærer ved utgangen av regnskapsåret Konsernregnskapet ble vedtatt av styret 26. april Ordinær generalforsamling avholdes 31. mai Det utdeles ikke utbytte for Selskapets langsiktige finansieringpolicy er å sikre finansiering av vekststrategien med kontantstrøm generert fra virksomheten og relevant bankfinansiering. Inntil selskapet oppnår en positiv kontantstrøm, vil Repant ha behov for nye tilskudd av egenkapital. Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale for morselskapet. Denne er fornyet og løper frem til og med 15. mai Som følge av at konsernet har budsjettert med negativ kontantstrøm i 2011 og de første månedene i 2012, var det viktig for konsernet å fornye nåværende kassekredittavtale. For året 2012 forventes en positiv EBITDA, som kommentert i kvartalsregnskap Q Ledelsen vurderer en yttterligere fornyelse av kassekreditten etter dette og overvåker likviditetssituasjonen løpende. Selskapet kan være avhengig av ytterligere kapitaltilførsel, enten lånefinansiert og/eller som ny egenkapital. Videre utvikling i ordreinngang, og særlig knyttet til mulige store ordre, vil være faktorer som påvirker styrets valg av finansieringsstrategi. Hovedaksjonær har for øvrig stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med Dette faktum gjør at selskapet får handlingsrom, samtidig som fortsatt drift blir å anse som forsvarlig. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det derfor at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. Verdien av balanseført goodwill på MNOK og balanseførte utviklingskostnader på MNOK forutsetter fortsatt drift. I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det derfor at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og årsregnskapet er satt opp under denne forutsetning. NOTE 2 GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET Konsernregnskapet til Repant gruppen er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS) som er vedtatt av EU og obligatoriske for regnskapsår påbegynt 1. januar 2011 eller senere, Regnskapsloven samt Oslo Børs løpende forpliktelser. Resultatregnskapet er presentert etter kostnadenes art (IAS 1). Konsernregnskapet er utarbeidet med ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. NOTE 3 INNARBEIDELSE AV NYE OG REVIDERTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER 1 Nye standarder og tolkninger implementert av konsernet. Her følger en oversikt over nye/reviderte standarder og fortolkninger som er implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Ingen av disse er vurdert å ha påvirkning på regnskapet på nåværende tidspunkt. IAS 24 Opplysninger om nærstående parter Endring til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon Endring til IFRIC 14 (til IAS 19) Begrensninger av en netto ytelsesbasert pensjonseiendel, minstekrav til finansiering og samspillet mellom dem IFRIC 19 Å bringe finansielle forpliktelser til opphør med egenkapitalinstrumenter IASBs årlige forbedringsprosjekt 2010 IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger IAS 1 Presentasjon av finansregnskap IAS 27 Konsernregnskap og finansregnskap IFRIC 13 Kundelojalitetsprogrammer 2 Offentliggjorte standarder, endringer og fortolkninger som ikke er effektive og ikke anvendt av konsernet Nedenfor følger en oversikt over endringer, standarder og fortolkninger som er offentliggjort, men ikke trådt i kraft for årsregnskap påbegynt 1. januar 2011 eller tidligere. IFRS 7 Finansielle instrumenter opplysninger (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) IFRS 9 Finansielle instrumenter (forventes i kraft fra og med 1. januar 2015, men ikke EU-godkjent ennå) IFRS 10 Konsernregnskap (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) IFRS 11 Joint Arrangements (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) IFRS 12 Opplysninger om interesser i andre foretak (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) IFRS 13 Måling av virkelig verdi (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 12 Inntektsskatt (forventes i kraft fra og med 1. januar 2012, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 19 Ytelser til ansatte (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 27 (Revidert) Separat finansregnskap (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 28 (Revidert) Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Endringer til IAS 32 Finansielle instrumenter presentasjon (forventes i kraft fra og med 1. januar 2014, men ikke EU-godkjent ennå) IFRIC 20 Stripping Costs in the Production Phase of a Surface Mine (forventes i kraft fra og med 1. januar 2013, men ikke EU-godkjent ennå) Eventuelle endringer som følge av de ovennevnte nye standarder og fortolkninger vil bli gjennomført i konsernets regnskap ved ikrafttredelse. På tidspunktet for avleggelse av konsernregnskapet er det vurdert at gjennomføringene ikke vil ha noen vesentlig innvirkning ved første gangs anvendelse. NOTE 4 SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE 1 Presentasjon Nedenfor følger de viktigste regnskapsprinsippene benyttet av konsernet. I konsernet benyttes ensartede prinsipper. Det innebærer at datterselskap som benytter andre regnskapsprinsipper i sine respektive selskapsregnskap er omarbeidet. Eventuell endret i prinsippanvendelse i konsernet i forhold fjorårets regnskap opplyses om og dersom dette påvirker regnskapet i vesentlig grad opplyses dette om i egen note. 2 Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet inkluderer Repant ASA og alle datterselskaper. Datterselskaper er selskaper hvor Repant ASA direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stemmeberettigede kapital eller på annen måte har direkte kontroll (makt til å utforme selskapets finansielle og operasjonelle retningslinjer ). Virkning av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balansedagen tas også med i fastsettelsen av om det foreligger kontroll. Datterselskaper innarbeides i konsernregnskapet fra den dato kontroll oppnås og konsolideres frem til slik kontroll opphører. Konserninterne

25 transaksjoner og konsernmellomværende, inkludert internfortjeneste og urealisert gevinst og tap mellom konsernselskaper er eliminert. Datterselskap følger samme regnskapsperiode som konsernet. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 3 Virksomhetssammenslutning Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter, og det oppkjøpte selskapets identifiserbare eiendeler og forpliktelser, herunder betingede forpliktelser, innregnes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Oppkjøpstidspunktet defineres som tidspunktet for når konsernet oppnår kontroll over det oppkjøpte selskapet. Allokeringen av kost ved virksomhetssammenslutninger fastsettes på oppkjøpstidspunktet. Dersom fullstendig informasjon om overtatte eiendeler og forpliktelser ikke foreligger på oppkjøpstidspunktet foretas det en foreløpig merverdiallokering som kan være gjenstand for senere endringer. En slik endring i merverdiallokeringen kan skje innen utløpet av en 12 måneders periode dersom det fremkommer ny informasjon knyttet til virkelig verdi av eiendelene på oppkjøpstidspunktet. Utgifter knyttet til virksomhetssammensutninger kostnadsføres når de påløper. 4 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Konsernregnskapet er presentert i norske kroner (NOK) som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. Hvert datterselskap i konsernet fastsetter sin egen funksjonelle valuta og alle transaksjoner innregnet i regnskapene til hvert av disse datterselskapene måles i det respektive datterselskapets funksjonelle valuta. Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til funksjonell valuta med valutakursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i fremmed valuta omregnes til funksjonell valuta ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i fremmed valuta, omregnes til funksjonell valuta ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i fremmed valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på tidspunktet for siste virkelig verdimåling. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden. Datterselskap med annen funksjonell valuta omregnes til konsernets presentasjonsvaluta til balansedagens kurs for balanseposter og resultatposter omregnes til transaksjonskurs. Som en tilnærming til transaksjonskurs er månedlige gjennomsnittskurser benyttet. Omregningsdifferanser føres mot totalresultatet og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Ved avhendelse av investering i utenlandske datterselskaper, blir akkumulerte omregningsdifferanser knyttet til datterselskapet resultatført. 5 Segmentrapportering For ledelsesformål er konsernet organisert i ett driftssegment. Det innebærer at beslutninger om ressursallokeringen foretas på bakgrunn av finansiell rapportering om konsernets driftsresultater i sin helhet. Konsernet utvikler og selger pantemaskiner. Salget skjer i sin helhet til det europeiske markedet. Konsernets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening, er definert som konsernledelsen. Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til konsernledelsen. 6 Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift og rabatter. Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Ved ordinært salg av panteautomater hvor andre er ansvarlig for installasjon av automatene, skjer inntektsføringen ved levering av automatene. Når Repant står som ansvarlig for installasjon av automatene, skjer inntektsføringen når installasjonen er gjennomført. Inntekter knyttet til servicekontrakter føres til inntekt over den perioden kontraktene gjelder. Annen inntekt fra service tas til inntekt på ytelsestidspunktet. Royalties resultatføres i tråd med betingelsene i royaltyavtalene. I de tilfeller hvor det ytes et vederlag ved inngåelse av avtalen og avtalen ikke er å anse som er salg, vurderes det om vederlaget er knyttet til fremtidig bruk av rettigheten eller er vederlag for nedlagte kostnader knyttet til den rettighet som overtas. Vederlag for nedlagte kostnader resultatføres på det tidspunkt retten til bruk er etablert, mens vederlag for fremtidig bruk av rettigheten opptjenes i takt med bruken. Renteinntekter inntektsføres basert på effektiv rentes-metode etterhvert som de opptjenes. Utbytte inntektsføres når aksjonærenes rettighet til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. 7 Skattekostnad Skattekostnad består av summen av betalbar skatt og endring i utsatt skatt som ikke inngår i oppstillingen for totalresultatet eller som er ført direkte mot egenkapitalen. Utsatt skatt forpliktelse/ eiendel ved utsatt skatt ( utsatt skattefordel ) beregnes på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av midlertidige forskjeller relatert til investeringer i datterselskaper når konsernet kontrollerer når de midlertidige forskjellene vil bli reversert og det ikke er antatt å skje i overskuelig fremtid. Utsatt skattefordel regnskapsføres når det kan sannsynliggjøres at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel måles basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som langsiktig forpliktelse/anleggsmiddel i balansen. Betalbar skatt og utsatt skatt regnskapsføres direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner. 8 Ikke-finansielle eiendeler 8.1 Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler ervervet ved oppkjøp balanseføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres i senere perioder til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av utviklingskostnader som oppfyller innregningskriteriene, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende. Immaterielle eiendeler har enten bestemt eller ubestemt levetid. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over eiendelens økonomiske brukstid og testes for nedskrivning ved indikasjoner på verdifall. Avskrivningsmetode og periode vurderes minst årlig. Endringer i avskrivningsmetode og eller periode behandles som estimatendring. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og ikke ferdigstilte utviklingsprosjekter avskrives ikke, men testes for nedskrivning årlig, eventuelt oftere ved indikasjoner på verdifall. Nedskrivningsvurderingen gjøres enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter, dersom individuell vurdering ikke er mulig. Levetiden vurderes årlig i forhold til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Hvis ikke, behandles endringen til bestemt levetid prospektivt Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført beløp av goodwill vedrørende den solgte virksomheten. For senere nedskrivningstest blir goodwill allokert til de kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler fra oppkjøpet hvor goodwill oppstod.

26 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Forskning og utvikling Utgifter knyttet til forskningsaktiviteter resultatføres når de påløper. Utgifter knyttet til utviklingsaktiviteter blir balanseført i den grad produktet eller prosessen er teknisk og kommersielt gjennomførbar og konsernet har som intensjon å ferdigstille prosjektet. Utgifter som balanseføres inkluderer materialkostnader, innkjøpte tjenester og direkte lønnskostnader. Utviklingskostnader balanseføres til anskaffelseskost, og vurderes senere til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ikke ferdigstilte utviklingsprosjekter testes årlig for nedskrivning. Balanseførte utviklingskostnader avskrives lineært over eiendelens estimerte brukstid. Avskrivning påbegynnes på det tidspunkt hvert enkelt utviklede produkt er ferdigstilt og klart for ordinær produksjon / salg. 8.2 Varige driftsmidler Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert ikke refunderbare avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at driftsmidlet er tatt i bruk, slik som løpende vedlikehold, resultatføres, mens øvrige utgifter som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført. Beregnet avskrivningsgrunnlag (anskaffelseskost fratrukket estimert utrangeringsverdi) avskrives lineært over antatt økonomisk levetid (brukstid). 8.3 Varelager Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris ved ordinær drift fratrukket estimerte nødvendige utgifter til ferdigstillelse og gjennomføring av salg. Anskaffelseskost for varer som hvor anskaffelseskost ikke kan tilordnes spesifikt, tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering. Egenproduserte varer inkluderer variable og faste kostnader som kan allokeres basert på normal kapasitetsutnyttelse. 8.4 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening ikke kan forsvare eiendelens balanseførte beløp. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultatføres som nedskrivning. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 9 Finansielle eiendeler og forpliktelser 9.1 Klassifisering Ved anskaffelse klassifiseres finansielle eiendeler i en av følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet: Finansielle eiendeler holdt for handelsformål, som innebærer at eiendelene primært er anskaffet for å gi fortjeneste fra kortsiktig prissvinging. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål med mindre de er del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. Investeringer som holdes til forfall: Ikke-derivate finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette, samt et fast forfall og som et foretak har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall. Utlån og fordringer: Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som vises som kundefordringer og andre fordringer, samt kontanter og kontant-ekvivalenter i balansen. Ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg: Ikke-derivate finansielle eiendeler som velges plassert i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler med mindre investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge innen 12 måneder fra balansedagen. 9.2 Regnskapsføring og måling Konsernet balansefører en finansiell eiendel eller finansiell forpliktelse når konsernet blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. Alminnelige kjøp og salg av finansielle eiendeler balanseføres på avtale- eller oppgjørstidspunktet. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet balanseføres til virkelig verdi ved anskaffelsen mens henførbare transaksjonsutgifter resultatføres. Etter første gangs balanseføring måles eiendelene til virkelig verdi. Verdiendringer føres over resultat. Øvrige finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelsen til summen av virkelig verdi og henførbare transaksjonsutgifter. Investeringer som holdes til forfall måles til amortisert kost ved hjelp av effektiv rente-metode. Ved etterfølgende måling verdsettes utlån og fordringer til amortisert kost ved hjelp av effektiv rentes-metode. For kortsiktige fordringer (herunder kundefordringer) innebærer dette at balanseført verdi utgjør anskaffelses kost fratrukket avsetning for påregnelige tap. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg måles til virkelig verdi ved etterfølgende måling. Verdiendringen føres over resultat. Alle finansielle forpliktelser, med unntak av finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, balanseføres til amortisert kost ved en effektiv rentes-metode. 10 Kontanter og kontantekvivalenter Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp og med maksimal løpetid på 3 måneder. I kontantstrømoppstillingen er kassakreditt fratrukket beholdningen av kontanter og kontantekvivalenter. 11 Egenkapital Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner Transaksjonsutgifter direkte knyttet til en egenkapitaltransaksjon føres som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen etter fradrag for skatt. Omregningsdifferanser Omregningsdifferanser oppstår i forbindelse med valutaforskjeller ved konsolidering av utenlandske enheter og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post. Valutaforskjeller på pengeposter (gjeld eller fordring) som i realiteten er en del av et selskaps nettoinvestering i en utenlandsk enhet inngår også som omregningsdifferanse. Ved avhendelse av utenlandsk enhet reverseres og resultatføres akkumulert omregningsdifferanse knyttet til enheten i samme periode som gevinsten eller tapet ved avhendelsen er regnskapsført. 12 Leasing 12.1 Finansielle leieavtaler Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Ved leieperiodens begynnelse innregnes finansielle leieavtaler til et beløp tilsvarende det laveste av virkelig verdi og minsteleiens nåverdi, med en tilhørende forpliktelse for fremtidige leiebetalinger. Ved beregning av leieavtalens nåverdi benyttes den implisitte rentekostnaden i leiekontrakten dersom det er mulig å beregne denne, i motsatt fall benyttes selskapets marginale lånerente. Direkte utgifter knyttet til etablering av leiekontrakten inkluderes i eiendelens kostpris. Samme avskrivningstid benyttes som for selskapets øvrige avskrivbare eiendeler. Dersom det ikke foreligger en rimelig sikkerhet for at selskapet vil overta eierskapet ved utløpet av leieperioden, avskrives eiendelen over den korteste av periodene for leieavtalens løpetid og for eiendelens økonomiske levetid Operasjonelle leieavtaler Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført til konsernet, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden.

27 13 Lånekostnader Låneutgifter for kassekreditt og annen rentebærende gjeld resultatføres løpende. 14 Offentlige tilskudd Offentlige tilskudd regnskapsføres når det foreligger rimelig sikkerhet for at selskapet vil oppfylle vilkårene knyttet til tilskuddene og tilskuddene vil bli mottatt. Regnskapsføring av driftstilskudd innregnes på en systematisk måte over tilskuddsperioden. Tilskudd føres til fradrag i den kostnad som tilskuddet er ment å dekke. Ved tilskudd til investeringer, føres tilskuddet til fradrag i balanseført verdi i den investeringen som tilskuddet er ment å dekke. 15 Aksjebasert avlønning Konsernet har et aksjeopsjonsprogram rettet mot de ansatte. Det er imidlertid ingen avtaler som gjøres opp i kontanter. Tjenester fra ansatte verdsettes til virkelig verdi på opsjonstildelingstidspunktet. Dette gjøres indirekte gjennom verdsettelse av de tildelte opsjoner. Virkelig verdi beregnes ved bruk av Black & Scholes opsjonsprisningsmodell som tar hensyn til løpetid og vilkårene for tildelingen av opsjonene. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapital. Lønnskostnaden periodiseres over perioden fram til avtalefestede innløsningtidspunkter. Eventuelle markedsmessige innvinningskriterier hensyntas i forbindelse med verdsettelsen av opsjonene, mens ikkemarkedsmessig innvinningskriterier hensyntas gjennom at forventet antall opsjoner som ikke forventes innvunnet som følge av nevnte innvinningskriterier ikke innregnes i regnskapet. Dersom det er avvik mellom forventet antall innvunne opsjoner og faktisk innvunne opsjon som følge av ikke markedsmessig innvinningskriterier, så innregnes avviket på innvinningstidspunktet. 16 Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse som en følge av en tidligere hendelse og det er sannsynlig at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. En avsetning for garanti innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen baseres på historisk informasjon om garantier og en vekting av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe. Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige kostnader som påløpte for å innfri forpliktelsene etter kontrakten. 17 Betingede forpliktelser og eiendeler Betingede forpliktelser regnskapsføres ikke i årsregnskapet. Det opplyses om vesentlige betingede forpliktelser med unntak for betingede forpliktelser hvor sannsynligheten for forpliktelsen er lav. Nedskrivning foretas dersom antatt gjenvinnbar verdi er lavere en balanseført beløp. Uviklingsutgifter som ikke har ubestemt økonomisk levetid blir avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid. Ledelsens vurderinger med hensyn på nevnte forhold har vesentlig effekt på resultatet og balanseført verdi av utviklingsutgifter. 20 Estimatusikkerhet Ledelsen gjør vurderinger, bruker estimater og tar forutsetninger som påvirker anvendelsen av regnskapsprinsipper og regnskapsførte beløp på eiendeler og forpliktelser, inntekter og kostnader. Estimater og tilhørende forutsetninger er basert på historisk erfaring og andre faktorer som anses rimelige, forholdene tatt i betraktning. Disse beregningene danner grunnlaget for vurdering av balanseført verdi for eiendeler og forpliktelser som ikke kommer klart fram av andre kilder. Faktiske resultater kan avvike fra disse estimatene. Estimater og de underliggende forutsetningene vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår dersom de kun gjelder denne perioden. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder, fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder. Sentrale kilder til estimatusikkerhet: Nedskrivningstest for ikke-finansielle eiendeler (herunder balanseførte utviklingsutgifter og goodwill) Ved testing av ikke-finansielle eiendeler for verdifall foretas beregning av bruksverdi. Ved nevnte beregning gjøres estimat for fremtidige kontantstrømmer og diskonteringsrente. Utviklingsutgifter Balanseførte utviklingsutgifter avskrives lineært over antatt økonomisk levetid (brukstid) som baserer seg på ledelsens estimat. Aksjebasert avlønning Konsernet benytter estimater ved beregning av kostnad knyttet til aksjebasert avlønning. I hovedsak er estimering knyttet til antatt aksjevolatilitet, vurdering av mulig fremtidig utbytte, samt hvor stor andel av opsjonene som forventes å bli utøvet. Utsatt skattefordel Utsatt skattefordel innregnes kun i den grad det kan sannsynliggjøres at eiendelen kan utnyttes gjennom framtidige skattemessige resultater. Sannsynligheten estimeres av ledelsen og det vil være knyttet usikkerhet til de underliggende forutsetninger for beregning av framtidige skattemessige resultater. Betingede forpliktelser Konsernet mottar løpende krav som følge av sin ordinære drift, hovedsaklig er dette garantikrav i henhold til standard kontraktsbestemmelser. Ledelsen vurderer fortløpende om mottatte krav medfører sannsynlighet for at forpliktelser vil inntreffe. Eventuelle forpliktelser innregnes i resultatregnskapet til beste estimat av forventet utfall basert på tilgjengelig informasjon på balansetidspunktet. Betingede eiendeler regnskapsføres ikke i årsregnskapet, men opplyses om dersom det foreligger en viss sannsynlighet for at en fordel vil tilflyte konsernet. 18 Betingede utfall / hendelser etter balansedagen Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen hensyntas i årsregnskapet. Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen, men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig. 19 Ledelsens vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipper Nedenfor følger ledelsen antatt viktigste skjønnsmessig vurdering med hensyn på valg av regnskapsprinsipp. Utviklingsutgifter Utgifter til utvikling er vesentlige for konsernet. Ledelsen må vurdere hvorvidt utviklingsutgifter oppfyller kravene til balanseføring. Uviklingsutgifter som ikke oppfyller kravene til balanseføring blir kostnadsført løpende. Dersom kravene til balanseføring er oppfylt må ledelsen ta stilling til om balanseførte utviklingsutgifter har ubestemt eller bestemt levetid. Utviklingsutgifter med ubestemt levetid skal ikke nedskrives, men testes minimum årlig for verdifall.

28 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 5 SEGMENTINFORMASJON Beslutningstagerne i Repant, definert som ledergruppen, følger opp og allokerer ressurser til virksomheten sett under ett. Dette henger sammen med at Repant har ett hovedprodukt, Cosmos, kombinert med bakromsløsningen Bevesort. Følgelig er virksomheten i Repant å anse som ett forretningssegment etter IFRS 8. Konsernets aktiviteter foregår i Europa, i all hovedsak i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike. Salg og marginer i de enkelte geografiske områder 2011 Tall i TNOK Norge Sverige Tyskland Finland Østerrike Andre land Sum Salg Kostnader solgte varer Bruttomargin Bruttomargin i prosent 15 % 12 % 19 % 48 % 6 % 590 % 34 % 2010 Tall i TNOK Norge Sverige Tyskland Finland Østerrike Andre land Sum Salg Kostnader solgte varer Bruttomargin Bruttomargin i prosent 54 % 31 % 20 % 44 % 9 % 18 % 36 % Geografisk plassering av anleggsmidler 2011 Tall i TNOK Norge Sverige Tyskland Finland Østerrike Andre land Sum Utviklingsutgifter og patenter Goodwill Maskiner Driftsløsøre 0 Sum Tall i TNOK Norge Sverige Tyskland Finland Østerrike Andre land Sum Utviklingsutgifter og patenter Goodwill Maskiner Driftsløsøre 0 Sum Oversikt over store kunder (> 10 % av omsetningen) Inex Partners OY (S-group) Sum største kunder Store kunders andel av totalomsetning 35 % 21 % Salgsinntekter er tilordnet geografisk område på basis av leveringssted for varer og tjenester. I kostnader solgte varer inngår ikke kostnader til egne ansatte utover direkte produksjonskostnad. Salgsinntekter knytter seg til salg av maskiner, deler, service og support. Rapporter til ledelsen og styre bygger på samme prinsipper som regnskaps avleggelsen ellers; dvs at all omsetning rapporteres under ett segment og intern omsetning trekkes ut. Selskapet utvikler, selger, vedlikeholder og supporterer ett kjerneprodukt; Panteautomater. Alle varer og tjenester som konsernet omsetter knytter seg til dette ene produktsegmentet. Dette bidrar til at man kan holde fokus på selskapets kjerneprodukt, og utvikle applikasjoner, tjenester og systemer rundt håndtering av returemballasje. De siste par årene har det vært fokusert på å utvikle tilleggstjenester rundt selve panteopplevelsen og kjøpmannens håndtering og vedlikehold av maskinen. Repant selger via distributør i alle markeder unntatt Finland og Tyskland, hvor oppfølgning og salg direkte mot kunde ivaretas av egne selgere. All distribusjon foretas av datterselskapet, Bevesys Finland OY. Sluttkundene er daglivarebutikker, frittstående og kjeder, hvor butikker i kjede utgjør en betydelig overvekt. Denne ensartede kundegrupperingen har medført at konsernet har valgt å rapportere all omsetning som ett segment; returautomater til detaljhandelen. De største sluttkundene er dagligvarekjeder som Ica Sverige, Coop/S Group Norden. Kesko Food Finland og Spar Østerrike.

29 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 6 KOSTNADER SOLGTE VARER / BEHOLDNINGER Kostnader solgte varer består av følgende: Tall i TNOK Varekostnad, innkjøpte varer Varekost direkte arbeid Nedskriving varelager Endring i varelager Kostnader solgte varer Beholdning råvarer, halvfabrikata og reservedeler Beholdning varer i arbeid 0 0 Beholdning ferdigvarer Sum varelager Det er avsatt for ukurans per med TNOK 0 mot TNOK per Varelageret er pantsatt, jfr note 9

30 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 7 PERSONALKOSTNADER Tall i TNOK Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Aksjebasert avlønning * Andre ytelser, refusjoner etc Lønn aktivert (FoU) Sum Antall sysselsatte årsverk * Aksjebasert avlønning som føres mot egenkapital, jfr note 18 og egenkapitaloppstilling. Vedrørende opsjonstildeling til ledende ansatte henvises til note 24. Ytelser til ledende ansatte Ledende ansatte i konsernet er ledergruppen i morselskapet, som består av lederne for de ulike avdelingene, samt de daglige lederne for datterselskapene. Tall i TNOK Lønn Naturalytelser Pensjonskostnad Sum Gudmund Larsen, CEO Liv Berit Mathisen, CFO Stephan Heitzmann, Salgssjef internasjonal Kimmo Haltsonen, COO Sum Repant ASA plikter å ha obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP), og har etablert dette i samsvar med gjeldende OTP-lovgivning. Den norske konsernledelsen deltar i den etablerte OTP-ordningen og har ingen pensjonsordninger utover dette. Den totale kostnaden knyttet til OTP ordningen i Norge var i 2011 TNOK 242 (i 2010 TNOK 315). Det er ikke gitt lån eller stillet sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styret eller andre nærstående parter. Det foreligger ingen avtale om etterlønn for CEO. Godtgjørelse til styret Det er utbetalt styrehonorarer til aksjonærvalgte medlemmer uten tilknytning til Repant eller selskapets hovedaksjonærer. Utover dette er det ikke påløpt lønn, pensjonsforpliktelser eller annen godtgjørelse til styrets medlemmer. Styrets ansatterepresentanter har ikke mottatt annen godtgjørelse enn lønn i kraft av sin stilling i selskapet. Følgende godtgjørelse (styrehonorar/lønn) er i 2011 utbetalt til styrets medlemmer: Navn Honorar Olav Madsen, styrets leder Styrets leder Dorthe Lie (til ) Benedicte Tostrup Niklas Engström (fra ) 0 Gerald Engström (til ) 0 Sverre Isaksen (til ) Ansattes representant (ordinær lønn) Frode Bryhn (fra ) Ansattes representant (ordinær lønn) Antti Auno (til ) Sum Policy vedrørende godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte er ansatte som rapporterer til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA. Styret vil på generalforsamlingen legge fram en erklæring for godkjennelse. Erklæringen er inntatt som eget punkt i Årsrapporten. Det gjøres oppmerksom på at godkjennelse av erklæringen er et eget separat punkt på ordinær generalforsamling. I korte trekk består erklæringen av følgende hovedpunkter: Lønn og godtgjørelser er fastsatt til markedsmessige, konkurransedyktige vilkår for å sikre at man har et hensiktsmessig lederskap. Lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA skal fastsettes av styret i møte. Lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte skal fastsettes av administrerende direktør i morselskapet. Honorering til de ledende ansatte er basert på fast avlønning. Konsernet har ingen pensjonsforpliktelser utover det som kostnadsføres løpende ifm innskuddsbasert pensjonsordning. Gudmund Larsen har aksjeopsjoner i selskapet. Insentivordninger og annen avlønning Det er ingen insentivordninger eller annen form for avlønning utover opsjonsprogrammet, jfr note 18.

31 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 8 FINANSPOSTER Tall i TNOK Renteinntekter Resultatførte valutagevinster Annen finansinntekt 0 22 Sum finansinntekter Resultatførte valutatap Rentekostnader Andre finansposter Sum finanskostnader Netto finansposter NOTE 9 RENTEBÆRENDE GJELD / PANTSTILLELSER Rentebærende gjeld Tall i TNOK Kassekreditt * Sum * Morselskapet har en kassekredittlimit på MNOK 30 med avtalt utløpsdato , se også note 7, 11 og 27 i morselskapets regnskap. I 2012 er trekkfasiliteten forlenget til 15. mai Største aksjonær, Färna Invest AB, har stilt sikkerhet til fordel for kassekreditten. Färna Invest AB har sikkerhet i varelager og fordringer med prioritet etter Fokus Bank. Färna invest har tilsammen i 2011 mottatt TNOK 508 i provisjon for denne garantien (MOT TNOK 322 i 2010). Repant betaler ingen annen garantiprovisjon på kassekreditten. Pantsatte eiendeler Driftsmidler Varelager Kundefordringer Andre fordringer (kortsiktige) Sum NOTE 10 FORDRINGER Tall i TNOK Kundefordringer brutto Andre kortsiktige fordringer brutto Avsetning for tap på fordringer Sum

32 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 11 FINANSIELLE INSTRUMENTER Finansielle instrumenter etter kategori og opplysning om virkelig verdi: Virkelig verdi av finansielle instrumenter. Samtlige innregnede verdier er til amortisert kost. Tall i TNOK Finansielle eiendeler innregnet verdi Virkelig verdi 2011 Kundefordringer Andre korts. fordringer * Kontanter og bankinnskudd Finansielle eiendeler pr Kundefordringer Andre korts. fordringer * Kontanter og bankinnskudd Finansielle eiendeler pr Finansielle forpliktelser innregnet verdi Virkelig verdi 2011 Langsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld ** Finansielle forpliktelser pr Langsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Annen kortsiktig gjeld ** Finansielle forpliktelser pr * Fratrukket forskuddsbetalte kostnader. ** Fratrukket restruktureringsavsetninger og andre avsetninger Balanseført verdi av kontanter, kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer, andre kortsiktige fordringer, leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de har kort forfallstid. Lånene er verdsatt til amortisert kost. Virkelig verdi anses å være tilnærmet amortisert kost da internrenten på lånene anses å være omtrent lik normal markedsrente. Annen langsikt gjeld er rentefri og forfaller innen 3 år. Amortisert kost for langsiktig gjeld er beregnet ved effektiv rentes metode. Amortisert kost for langsiktig gjeld er beregnet ved effektiv rentes metode.

33 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 12 FINANSIELL RISIKOSTYRING Kredittrisiko Konsernets kredittrisiko knytter seg i sin helhet til pålydende av kundefordringer og bokført verdi av andre fordringer. Kundefordringene knytter seg i det vesentligste til konsernets distributører i Norden og Tyskland. Det er ingen ekstern sikkerhet knyttet til utestående kundefordringer, men sannsynligheten for tap anses som lav som følge av at distributørene anses å ha solid økonomi. Kredittrisikoen knyttet til andre fordringer anses også som lav. Tall i TNOK Kundefordringer Andre fordringer Sum kredittrisiko Tall i TNOK Avsetning tap på kundefordringer per Årets endring Avsetning tap på kundefordringer per Avsetningen for tap på fordringer per relaterer seg til forfalte fordringer og er vesentlig lavere enn avsetningen for 2010, som var ekstraordinær. Selskapet opplever for det meste at både kunder og distributører, i alle markeder, har god betalingsevne og vurderer således kundefordringer som lav risiko. Per hadde konsernet følgende kundefordringer: Tall i TNOK Ikke forfalt, ikke nedskrevet Forfalt < 90 dager Forfalt > 90 dager Sum pålydende verdier Avsetning til tap på kundefordringer Sum innregnet verdi Renterisiko Konsernet har flytende renter på bankinnskudd og kassekreditt i morselskapet. Renten på anvendt kassekreditt utgjøres av 1 mnd NIBOR pluss margin som pt utgjør 1,3 % pa. Det er ikke andre rentebærende finansielle instrumenter i balansen. Valutarisiko Konsernet er eksponert for endringer i euro som følge av at det vesentligste av omsetning og varekjøp gjøres i nevnte valuta. Det vesentligste av andre driftskostnader vil være i norske kroner. Ledelsen vurderer løpende konsernets eksponering i utenlandsk valuta, men har så langt besluttet å ligge åpen med denne risikoen, og har følgelig ikke etablert sikringsforretninger for å ta ned valutarisikoen. Valutafordeling eiendeler og gjeld per Tall i TNOK NOK SEK EUR Sum innregnet verdi Kundefordringer Andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum eiendeler Annen langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig gjeld Offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld

34 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 12 Fortsetter Valutafordeling eiendeler og gjeld per Tall i TNOK NOK SEK EUR Sum innregnet verdi Kundefordringer Andre fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum eiendeler Annen langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig gjeld Offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Sensitivitetsanalyse for endringer i markedspriser Eksponering for markedsrisiko måles her gjennom partielle analyser der det ses på variasjon i en og en markedsvariabal og dennes påvirkning på resultat og egenkapital (før skatt). Fastsettelse av intervaller for endring i markedsvariabler er satt slik at fastsatt intervall med rimelig høy sannsynlighet dekker markedsvariabelens faktiske utfall innenfor det kommende året. Alle effekter er presentert netto etter skatt. Rente- og valutarisiko er de relevante risikoer å beskrive i sensitivitetsanalysen. Tall i TNOK Effekt Effekt Effekt Effekt resultat egenkapital resultat egenkapital Renter + 1 %-poeng Renter - 1 %-poeng Valutakurser + 10 % Valutakurser - 10 % Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. For å sikre fortsatt drift er konsernets langsiktige finansieringspolicy å sikre finansiering av vekststrategien med kontantstrøm generert fra virksomheten og relevant bankfinansiering. Inntil selskapet oppnår en positiv kontantstrøm, vil Repant kunne ha behov for nye tilskudd av egenkapital. Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale for morselskapet. Denne er nylig fornyet og løper frem til og med 15. mai I 2012 er trekkfasiliteten forlenget til 15. mai I forbindelse med inngåelse av avtalen har det vært nødvendig med ekstern sikkerhet (jf note 24). Som følge av negativ kontantstrøm for 2011, og at det samme var forventet for de første månedene i 2012, var det viktig for konsernet å fornye nåværende kassekredittavtale. Konsernet forventer imidlertid å oppnå positiv EBIT innen utgangen av Hovedaksjonær har for øvrig stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med Ledelsen vurderer en ytterligere fornyelse av kassekreditten etter dette, og overvåker likviditetssituasjonen løpende. Forfallsanalyse Tall i TNOK < 6 mnd 6-12 mnd 1-3 år > 3 år Sum pålydende Annen langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig gjeld Offenlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld Forfallsanalyse Tall i TNOK < 6 mnd 6-12 mnd 1-3 år > 3 år Sum pålydende Annen langsiktig gjeld Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig gjeld Offenlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld

35 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) Kapitalstyring Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet, og sikre avkastning for eierne, herunder etablere en kapitalstruktur som gir et hensiktsmessig nivå på kapitalkostnadene. Konsernet er fortsatt i en vekst- og utviklingsfase, og det har så langt vært nødvendig med en stor andel egenkapitalfinansiering. Det er naturlig at konsernet finansieres med en større andel fremmedkapital etter hvert som virksomheten går over i en mer moden fase. Styret og ledelsen vurderer løpende hva som er en hensiktsmessig finansieringsmiks for konsernet og det er per i dag ikke fastsatt langsiktige målsetninger for kapitalstyringen. Bankinnskudd og samtlige fordringer og gjeld slik de fremgår av balanseoppstilling, inngår per i dag i konsernets kapitalstyring og rapporteres som sådan på periodisk basis til ledelse og styre. NOTE 13 VARIGE DRIFTSMIDLER Tall i TNOK maskiner Driftsløsøre Sum Anskaffelseskost Tilgang Tilgang ved oppkjøp Valutadifferanse Avgang Anskaffelseskost Anskaffelseskost Tilgang Tilgang ved oppkjøp Valutadifferanse Avgang Anskaffelseskost Balanse Årets avskrivninger Valutadifferanse Avgang Akk. avskr. og tap ved verdifall Balanse Årets avskrivninger Valutadifferanse Avgang Akk. avskr. og tap ved verdifall Avskrivningssats 20-33% 20-33% Antatt levetid, inntil 5 år 5 år Balanseførte verdier Per Per

36 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 14 IMMATERIELLE EIENDELER Anskaffelseskost Tall i TNOK Utviklings Kjøpt patent sum Goodwill -kostnader Anskaffelseskost Tilgang ved oppkjop Tilgang Avgang 0 0 Valutajustering Anskaffelseskost Anskaffelseskost Tilgang Avgang 0 0 Valutajustering Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og tap ved verdifall Balanse Årets avskrivninger Avgang Valutakursjustering Akk. avskr. og tap ved verdifall Balanse Årets avskrivninger Avgang Valutakursjustering Akk. avskr. og tap ved verdifall Avskrivningssats 20 % 33 % Antatt levetid, inntil 5 år 3 år Balanseførte verdier Per Per Utviklingskostnader Balanseførte utviklingskostnader består av kostnader knyttet til utvikling av konsernets panteautomater. Det vesentligste av balanseførte utviklingskostnader knytter seg til pågående FoU-aktiviteter vedrørende neste generasjons panteautomater. Årets tilgang er redusert med offentlig tilskudd (gjennom SkatteFunn-ordningen) knyttet til tidligere balanseførte utviklingskostnader med TNOK 590. Aktivert utvikling avskrives lineært over estimert brukstid. Avskrivning påbegynnes på det tidspunkt hvert enkelt utviklede produkt er ferdigstilt og klart for ordinær produksjon / salg. Avskrivningstiden settes individuelt etter konkret vurdering. Ved indikasjoner på verdifall foretas nedskrivningstest av tilhørende kontantgenererende enhet. I tillegg til det som er balanseført, har konsernet kostnadsført TNOK 457 til forskning og utvikling i 2011 (TNOK 334 i 2010). Forventet samlet inntjening av pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter vil overstige samlede medgåtte utgifter. Kjøpt patent Balanseført kjøpt patent gjelder patent knyttet til utviklede pantemaskiner. Goodwill Balanseført goodwill relaterer seg i sin helhet til oppkjøpet av Bevesys Finland OY i Goodwill avskrives ikke løpende, men testes for nedskrivningsbehov ved indikasjoner på verdifall og minimum en gang hvert år. Test for verdifall Konsernet har en kontantstrømgenererende enhet som består av goodwill, balanseførte utviklingskostnader og varige driftsmidler. Som følge av krav om årlig nedskrivningstest av goodwill og nedskrivningstest ved indikasjoner på verdifall har konsernet foretatt en nedskrivningstest per Etter oppkjøp av Bevesys Finland OY har konsernet samlokalisert blant annet lager, produksjon, distribusjon og diverse administrative oppgaver. Produktporteføljen i det oppkjøpte selskapet har i løpet av regnskapsperioden blitt integrert i konsernet Repants øvrige produktportefølje og markedsføres og selges samlet. På bakgrunn av ovennevnte og at resultatene i de ulike juridiske enhetene i konsernet rapporteres samlet til ledelsen anses alle eiendelene i konsernet å tilhøre samme kontantstrømgenererende enhet. Nedskrivningstesten er gjennomført ved å beregne den kontantstrømgenererende enhetens gjennvinnbare beløp (tilsvarende bruksverdien) og måle denne mot balanseført verdi. Bruksverdien fremkommer ved å beregne nåverdien av forventet fremtidige kontantstrømmer for en femårsperiode pluss en beregnet fortsettelsesverdi. Kontantstrømmen for femårsperioden baserer seg på vedtatte budsjetter for , mens fortsettelsesverdien er beregnet på bakgrunn om forventet fremtidig kontantstrøm utover 5 årsperioden. Forventet kontantstrøm for 2012 er basert på estimater om antall omsatte pantemaskiner i de ulike geografiske markedene multiplisert med forventede priser. I konsernets 5 års budsjett er det forventet en omsetningsvekst på 93 % fra 2011 til Den store økningen i 2012 skyldes gjennomførte tiltak i 2011, på utbedring av mangler og svakheter som tidligere har trukket omsetningen ned. De gjennomførte tiltakene vil påvirke omsetningen i vesentlig positiv retning i Øvrige år forventes en årlig vekst på %. Det forventes dessuten en gradvis økning i bruttomarginen til ca. 42 % i Tilsvarende bruttomargin er lagt til grunn ved beregning av fortsettelsesverdien. Ved beregning av fortsettelsesverdien er det forutsatt en vekstrate på 2%.

37 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) Ved beregningen av bruksverdien er benyttet en diskonteringsrente før skatt på 14,5 %. Denne har fremkommet ved beregning av et veid kapitalavkastningskrav med et skjønnsmessig risikopåslag for å hensynta usikkerhet i estimater som ligger til grunn i det vedtatte 5 års budsjettet. Nedskrivningstest viste at beregnet bruksverdien av den kontantstrømgenererende enheten oversteg bokført verdi. Det er derfor ikke gjennomført nedskrivninger i Sensitivitetsanalyse for viktige forutsetninger Dersom en av variablene i beregningen av bruksverdien av den kontantstrømgenererende hadde endret seg og at de andre variable hadde vært konstant så ville det gitt følgende effekt for nedskrivningstesten: - En økning på diskonteringsrenten på fra 14,5 til 20 prosent ville ikke resultert i nedskrivning - En reduksjon i årlig vekstrate i perioden med 90 prosent ville ikke resultert i nedskrivning - Vekstrate ved beregning av fortsettelsesverdien på null prosent ville ikke resultert i nedskrivning - Bruttofortjeneste må ligge på ca 27 % eller lavere for å medføre et nedskrivningsbehov NOTE 15 SKATT Skattekostnad i resultatet Tall i TNOK Betalbar skatt 0 0 Endring utsatt skatt Valutaeffekter utsatt skatt 0 0 Skattekostnad Avstemming av effektiv skattesats mot skattesats i Norge (28%): Resultat før skattekostnad Skatt beregnet til skattesats 28 % Permanente forskjeller Effekt av lavere skattesats (24,5 %) for datterselskap i Finland Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel Andre effekter 0-5 Skattekostnad Effektiv skattesats 0 % 0 % Bakgrunnen for avviket mellom beregnet effektiv skattesats og gjeldende skattesatser (24,5 % og 28 %) i de landene konsernet er representert, skyldes i all hovedsak effekten av ikke balanseført utsatt skattefordel ifm fremførbare underskudd. Skattekostnad i totalresultatet Før skatt Skatteffekt Omregningsdifferanse goodwill i annen valuta Omregningsdifferanser ved konsolidering av utenlandsk datterselskap Andre inntekter og kostnader i totalresultatet Beregning av utsatt skatt i balansen Skatteøkende midlertidige forskjeller: Omløpsmidler 0 Anleggsmidler Forpliktelser Sum beregnet utsatt skatt forpliktelse Balanseført utsatt skatt forpliktelse Skattereduserende midlertidige forskjeller: Omløpsmidler Anleggsmidler Kortsiktige forpliktelser Skattefordel av underskudd til fremføring Sum beregnet utsatt skattefordel Balanseført utsatt skattefordel Ikke balanseført utsatt skattefordel Skattemessig fremførbart underskudd utenfor grunnlag for balanseføring Beregnet skattefordel utenfor balansen Utsatt skatt (+) / utsatt skattefordel (-) i balansen Netto utsatt skatt Omregningsdifferanse midlertidige forskjeller Endring utsatt skatt i resultatet Netto utsatt skatt Utsatt skattefordel knyttet til skattereduserende midlertidige forskjeller i morselskapet, Repant ASA, Bevesys OY og Repant AB er ikke balanseført grunnet usikkerhet knyttet til fremtidig utnyttelse. Det er ingen tidsbegrensninger knyttet til utnyttelse av skattemessig fremførbare underskudd.

38 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 16 ANNEN KORTSIKTIG gjeld Tall i TNOK Skyldig lønn og feriepenger Garantiavsetninger Annen ikke rentebærende gjeld Sum andre kortsiktige forpliktelser NOTE 17 GARANTIAVSETNINGER Tall i TNOK Balanseført garantiavsetning Avsetninger i løpet av året Avsetninger brukt i løpet av året Avsetninger reversert i løpet av året 0 0 Balanseført garantiavsetning Garantiavsetningen er basert på historisk erfaring og forventning om framtidige kostnader i garantitiden for solgte maskiner. Normal garantitid er 12 måneder fra levering. På enkelte leveranser kan garantitiden være opptil 24 måneder. Bevesys Finland OY setter av 2% garantiavsetning på hver solgte maskin og balansefører denne under hele garantitiden, som er fra mnd, avhengig av marked. Slike garantiforpliktelser inngår i tallene ovenfor. NOTE 18 LANGSIKTIGE ANSATTEYTELSER Opsjonsprogram På den ordinære generalforsamlingen 26. mai 2011 ble det vedtatt et nytt opsjonsprogram for selskapets ansatte med en totalramme på opsjoner, før senere vedtatt aksjespleis. Utøvelseskurs settes lik markedspris på tildelingstidspunktet for de enkelte opsjonene, og løpetid for opsjonsprogrammet er 1-3 år. Skattekostnad i totalresultatet Antall Vektet Antall Vektet aksjer gj. sn. kurs aksjer gj. sn. kurs Utestående , ,65 Tildelt i perioden ,21 Utøvet i perioden Terminert ,65 Utløpt , ,65 Justert antall ,5 Utestående , ,65 Innløsbare Oversikt over utestående opsjoner pr Vektet Vektet gj. snittlig gj. snittlig Antall gjenst innløsnings- Innløsningskurs aksjer løpetid (år) kurs NOK 2, ,46 2,21 Totalt ,46 2,21 Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. I tilknytning til opsjoner tildelt i 2008 ble det kostnadsført TNOK 45 i Årets kostnad relatert til opsjoner utgjør TNOK 145. Ved beregning av årets kostnad er det forutsatt at 100 prosent av utestående opsjoner vil bli opptjent. Virkelig verdi på opsjonene er estimert ved hjelp av Black & Scholes opsjonsprisingsmodell. Aksjeprisen er satt lik sluttkurs på tildelingstidspunktet. Innløsningsprisen er i henhold til opsjonsavtalene. Det er forutsatt at børsnoterte selskap innen samme bransje gir en indikasjon på Repants fremtidige volatilitet. Forventet volatilitet er derfor satt lik historisk volatilitet til selskap innen samme bransje. Opsjonenes forventede levetid er satt lik opsjonenes avtalte løpetid. Variabler som er lagt til grunn ved beregning av opsjonsverdier for opsjoner tildelt i 2011: Vektet gjennomsnittlig virkelig verdi 1,11 Vektet gjennomsnittlig aksjekurs på tildelingsdatoen 2,21 Vektet gjennomsnittlig volatilitet 96 % Vektet gjennomsnittlig risikofri rente 2,54 % Vektet gjennomsnittlig forventet levetid 1,99

39 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 19 ENDRINGER I AKSJEKAPITAL OG OVERKURS Antall utstedte aksjer Aksjekapital Nedsettelse av aksjekapital * Kapitalendring ved emisjoner Spleis av aksjer ** Aksjene er fullt innbetalt *) Det ble den 11. november 2010 gjennomført en nedsettelse av pålydende fra NOK 0,50 til NOK 0,20. TNOK ble i denne forbindelse overført fra aksjekapital til annen egenkapital. **) Det ble per foretatt en spleis av aksjene i forholdet 10:1. Aksjenes pålydende endret fra kr 0,20 til kr 2,00. Pr. 31. desember 2011 innehar styret fullmakt til kapitalforhøyelse i forbindelse med opsjonsprogrammet. Fullmakten ble vedtatt i ordinær generalforsamling 26. mai 2011 og gjelder frem til senest 26. mai Fullmakt til kapitalforhøyelse i forbindelse med opsjonsprogram: På ordinær generalforsamling 26. mai 2011 ble styret gitt fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK Tegningskursen fastsettes til aksjens markedspris på tidspunktet for tildeling av opsjonene. Tegningsvilkårene for øvrig fastsettes etter nærmere beslutning av selskapets styre. Fortrinnsretten til eksisterende aksjonærer kan fravikes. Fullmakten omfatter ikke kapitalforhøyelse mot innskudd i andre eiendeler enn penger, eller rett til å pådra selskapet særlige plikter. Fullmakten omfatter ikke beslutning om fusjon. Fullmakten kan benyttes en eller flere ganger inntil det angitte beløp og gjelder i to år fra tidspunktet for generalforsamlingen. Fullmakten erstatter alle tidligere tildelte fullmakter. Fullmakten er ikke benyttet pr. 31. desember NOTE 20 RESULTAT PER AKSJE Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Resultat pr aksje Tall i TNOK Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i tusen) Utvanningseffekt av ansatteopsjoner 0 Justert veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer Basisresultat per aksje (tall i NOK) -0,838-0,182 Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) *) -0,838-0,182 *) Som følge av at konsernets basisresultat er negativt så påvirker ikke ansatteopsjoner utvannet resultat per aksje.

40 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 21 ANTALL AKSJER, AKSJEEIERE MV. Selskapets aksjekapitalen er kr fordelt på aksjer à kr 2. Alle aksjer har like rettigheter. Selskapet har følgende aksjonærer pr : Navn antall aksjer Andel Färna Invest AB (S) ,07 % Masa-Trand OY (SF) ,88 % Rikard Arne Storvestre ,16 % Clearstream Banking ,55 % Krag & Co AS ,53 % Nordea SE, AB ,14 % Risk AS ,66 % Bank of New York ,44 % Lars Carlmark ,37 % Ulrich Møller ,33 % Arnfinn Søderholm ,31 % Nordnet Bank AB ,25 % PAB INVEST A/S ,25 % SNATI AS ,24 % SJ BYGGSERVICE AS ,19 % TUFF-JO AS ,18 % SWEDBANK ,18 % Trond Anders Lauritzen ,17 % Ketil Strand Andersen ,17 % Bjørn Halvor Jørgensen ,17 % Sum ,25 % Øvrige aksjonærer ,75 % Sum totalt ,00 % Aksjer eiet av norske aksjonærer ,15 % Aksjer eiet av utenlandske aksjonærer ,85 % * Kontrollert av største aksjonær, Färna Invest AB.

41 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 22 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Tall i TNOK Skattetrekksmidler Bundne innskudd (depositum) Bankbeholdning uten binding Sum kontanter og kontantekvivalenter Ubenyttede trekkfasiliteter NOTE 23 LEASING- / LEIEAVTALER Leieobjekter Årlig Årlig Resterende Resterende Tall i TNOK Utløpsdato leiebeløp leiebeløp leie leie Truck Desember Leie lokaler Norge (for 2011: Faktisk kostn.) mars Leie lokaler Norge * mars Leie av datautstyr (server)** Desember Leie av kontorlokaler Finland *** Løpende Leie av lagerlokaler Finland Løpende Leie av produksjonsmaskiner Finland Leie av kontormaskiner Finland Leie av kontormaskiner Finland Leie av kontormaskiner Finland Leie av kontormaskiner Finland Sum Konsernet har ingen avtale om overtakelse av disse eiendelene ved utløpet av leieperioden. Resterende leie for begge årene gjelder for tidsintervallet 0-5 år etter regnskapsårets utgang. Andre leieavtaler på maskiner, biler og annet er kostnadsført med TNOK 517 i * Ny leieavtale for lokaler i Norge er inngått og løper fra 1. april Avtalen omfatter redusert areal og leiekostnad (årlig leiebeløp TNOK 732) ** Bokført som finansiell leasing, aktivert i balansen, resten er operasjonelle leasingavtaler. *** Leieavtale for kontorlokaler i Finland løper med en oppsigelsestid på en måned.

42 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 24 NÆRSTÅENDE PARTER Konsernet har foretatt transaksjoner med datterselskaper og med konsernets ledelse. Alle transaksjoner er gjennomført som del av den ordinære virksomheten og basert på armlengdes prinsipper. Aksjer og aksjeopsjoner Aksjer og opsjoner direkte eller indirekte eiet av styremedlemmer, administrerende direktør og ledende ansatte: Navn rolle Antall aksjer Antall opsjoner gj.sn.utøv.pris Niklas Engström * Styremedlem Frode Bryhn Styremedlem ans. rep NOK 2,21 Gudmund Larsen Adm. direktør (CEO) NOK 2,21 Liv Berit Mathisen Finansdirektør (CFO) NOK 2,21 Stephan Heitzmann Salgssjef NOK 2,21 * Niklas Engström representerer Färna Invest AB, som eier aksjer i selskapet. Opsjonene er tildelt gjennom nytt opsjonsprogram vedtatt på ordinær generalforsamling 26. mai Se notene 18 og 19 for mer informasjon. Lån og sikkerheter Det er ikke gitt lån, sikkerhetstillelse e.l. til styret, administrerende direktør, ansatte eller andre nærstående. Aksjonær Färna Invest AB har stillet sikkerhet til fordel for kassekreditten, mot sikkerhet i varelager og fordringer med prioritet etter Fokus Bank. Som vederlag for dette mottar Färna Invest AB garantigodtgjørelse. I 2011 er det utbetalt slik godtgjørelse med TNOK 508 (TNOK 322 i 2010), det vises også til note 9. Transaksjoner med datterselskap Selskap Eierandel Repant AB, Sverige 100 % Bevesys Finland OY 100 % Transaksjoner med datterselskap er eliminert i konsernregnskapet og derfor ikke medtatt i denne noten. Revisjonshonorarer Tall i TNOK Lovpålagt revisjon Attestasjonstjenester Skatterådgivning 30 9 Annen bistand Sum Alle beløp er ekslusive merverdiavgift og vedrører regnskapsåret 2011.

43 Repant konsern noter til regnskapet for 2011 (IFRS) NOTE 25 VALUTAKURSER Valuta Kurs gjennomsnitt Kurs Euro 8,0083 7,7974 7,7718 Svenske kroner 83,95 86,36 86,83 NOTE 26 BETINGEDE UTFALL Konsernet har betingede forpliktelser knyttet til garantier på solgte maskiner. Det forventes ikke at noen av disse forpliktelsene vil resultere i ekstra kostnader eller utbetalinger utover det som er avsatt i balansen, jfr. note 17. Utover ovennevnte har konsernet ingen vesentlige betingede forpliktelser.

44 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 44-45

45

46 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA resultatregnskap tall i tusen NOK Note Driftsinntekter Varekost Personalkostnader 13,14, Avskrivninger 2, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnad Netto finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Overføringer: Til udekket tap Sum overført Basisresultat per aksje (tall i NOK) 24-0,876 0,167 Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) 24-0,876 0,167

47 Repant ASA balanse per 31 desember tall i tusen NOK EIENDELER Note Utviklingskostnader Sum immaterielle eiendeler Maskiner 3, Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l. 3, Sum varige driftsmidler Investering i datterselskaper Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Varelager 5, Kundefordringer 11, Andre fordringer 6,11, Sum kortsiktige fordringer Kontanter og kontantekvivalenter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

48 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA balanse per 31 desember tall i tusen NOK EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Note Aksjekapital 8, Annen innskutt egenkapital Udekket underskudd Sum egenkapital Andre langsiktige forpliktelser Sum langsiktige forpliktelser 0 79 Leverandørgjeld Kassekreditt og annen kortsiktig bankgjeld 7,11, Offentlige avgifter Andre kortsiktige forpliktelser 20, Sum kortsiktige forpliktelser Sum forpliktelser SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER Pantstillelser 11 Betingede utfall 23 Drammen 26. april 2012 Olav Madsen Styreformann Niklas Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Frode Bryhn Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

49 Repant ASA OPPSTILLING AV KONTANTSTRØMMER tall i tusen NOK Note Likvider tilført / brukt på virksomheten: Resultat før skattekostnad Avskrivning 2, Nedskrivning 0 0 Opsjonskostnader Endring varelager Endring kundefordringer Endring leverandørgjeld Endring andre tidsavgrensningsposter Netto likviditetsendring fra drift Likvider tilført / brukt på investeringer: Investering i immaterielle eiendeler Investering i datterselskaper Investering i varige driftsmidler Salg av driftsmidler (salgssum) Netto likviditetsendring fra investeringer Likvider tilført / brukt på finansiering: Opptak av langsiktig gjeld 0 0 Nedbetaling av langsiktig gjeld Netto egenkapitaltilførsel Netto likviditetsendring fra finansiering Netto endring i likvider i året Netto kontanter og bankinnskudd pr Netto kontanter og bankinnskudd pr Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet basert på den indirekte metoden.

50 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Note 1 REGNSKAPSPRINSIPPER 1.1 Bruk av estimater Utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk forutsetter at ledelsen benytter estimater og forutsetninger som påvirker resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt opplysninger om usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende. 1.2 Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap på eiendeler og gjeld i fremmed valuta kostnadsføres, med mindre postene er sikret. 1.3 Salgsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser balanseføres som uopptjent inntekt ved salget, og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. 1.4 Aksjebaserte betalingstransaksjoner Konsernet har et aksjeopsjonsprogram rettet mot de ansatte. Virkelig verdi av tildelte opsjoner innregnes som en lønnskostnad med en tilsvarende økning i egenkapital. Virkelig verdi måles på tildelingstidspunktet og fordeles over periodene fram til avtalefestede innløsningtidspunkter. Virkelig verdi av tildelte opsjoner beregnes ved å benytte en Black & Scholes-modell som tar hensyn til løpetid og vilkårene for tildelingen av opsjonene. Beløpet som innregnes som kostnad justeres for å reflektere faktisk antall opsjoner som innvinnes, bortsett fra i de tilfeller hvor bortfall kun skyldes at aksjekurser ikke når grensene for innvinning. i samme periode er utlignet. Netto utsatt skatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan utnyttes. 1.6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler / langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på oppkjøpstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 1.7 Datterselskaper Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringer er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivninger har vært nødvendig. Det foretas nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte og andre utdelinger inntektsføres samme år som de er avsatt i datterselskapet. Overstiger utbytte andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelinger er fratrukket investeringens verdi i balansen. 1.5 Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres

51 1.8 Utvikling og forskning Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over forventet økonomisk levetid. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid og ikke ferdigstilte utviklingsprosjekter avskrives ikke, men testes for nedskrivning årlig, eventuelt oftere ved indikasjoner på verdifall. Nedskrivningsvurderingen gjøres enten individuelt eller for kontantstrømgenererende enheter, dersom individuell vurdering ikke er mulig. Dersom nedskrivningstesten viser at gjennvinnbart beløp er lavere en balanseført verdi fortas nedskrivning. Eventuell nedskrevet verdi vil dermed overensstemme med gjennvinnbart beløp. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. 1.9 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi, foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost vurderes etter FIFO-prinsippet. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Leieavtaler Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Utgifter ved operasjonell leasing kostnadsføres lineært over avtalt leieperiode. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet er gått over på leietaker skal leieavtalen klassifiseres som finansiell, og eiendeler og forpliktelser balanseføres. Det vil si at leieavtalen regnskapsmessig skal behandles som om leietaker har kjøpt en eiendel finansiert ved lån som f orrentes og tilbakebetales gjennom betaling av leie. Selskapet har både operasjonelle og finansielle leasing avtaler Usikre forpliktelser Ved salg av pantemaskiner følger en garantiperiode. Det foretas avsetning for estimert garantiforpliktelser som bokføres som kortsiktig gjeld. Påløpte garantikostnader innværende regnskapsperiode justert for endring i garantiavsetning klassifiseres som annen driftskostnad i resultatregnskapet Offentlige tilskudd Mottatt offentlige tilskudd i tilknytning til SkatteFunn ordningen gjelder refusjon av tidligere aktiverte utviklingskostnader. Mottatt tilskudd bokføres som reduksjon tilgang aktivert utvikling og medfører redusert fremtidig avskrivningskostnad på immaterielle eiendeler Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstilling er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer fratrukket trekk på kassekreditten Resultat per aksje Resultat per aksje beregnes ved å dividere årets resultat med vektet gjennomsnitt av totalt antall utestående aksjer. Aksjer utstedt i løpet av året vektes i forhold til den periode de har vært utestående.

52 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) Note 2 immatrielle verdier Utviklingskostnader Patenter Sum Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang 0 0 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger pr Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivninger 0 0 Avskrivningstid 3-5 år 3 år I tillegg til det som er balanseført, er forsknings- og utviklingskostnader kostnadsført med TNOK 457 i 2011 (TNOK 334 i 2010). Fra og med 2006 avskrives aktiverte utviklingskostnader i takt med forventet inntjening etterhvert som produktene ferdigstilles. Årets tilgang er redusert med mottatt offentlig tilskudd (gjennom SkatteFunn-ordningen) knyttet til tidligere balanseførte utviklingskostnader med TNOK 590. Det er gjennomført verdifallstest basert på diskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer de kommende 5 årene med tillegg av en fortsettelsesverdi med stabil vekst for hver utskillbare kontantstrømgenererende enhet. Benyttet diskonteringsrente er 14,54 % før skatt, som kan henføres til en WACC-beregning med utgangspunkt i en risikofri rente på 2,4 %. Det vesentligste av FoU-aktivitetene i selskapet ved utgangen av året er knyttet til neste generasjons panteautomater. Forventet samlet inntjening av pågående forsknings- og utviklingsaktiviteter vil overstige samlede medgåtte utgifter. Etter verdifallstest har selskapet i 2011 ikke foretatt noen nedskrivning på tidligere aktiverte utviklingskostnader i regnskapet. Dette indikerer at nåverdien av fremtidig inntjening forventes å overstige akivert FoU i selskapet. NOTE 3 VARIGE DRIFTSMIDLER Maskiner Driftsløsøre Sum Anskaffelseskost pr Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger pr Bokført verdi pr Årets avskrivninger Årets nedskrivning Avskrivningstid 3-5 år 3-5 år

53 NOTE 4 DATTERSELSKAP Forretnings- bokført selskapets selskapets Selskap kontor Eierandel verdi egenkapital resultat Repant AB, Sverige Västerås, Sverige 100 % Bevesys Finland OY Kouvola, Finland 100 % Aksjene i datterselskap er bokført til anskaffelseskost fratrukket nedskriving. Kostpris på Repant AB er TNOK 8 120, og består av innskutt aksjekapital på TNOK 174 (TSEK 200) og aksjeeiertilskudd på tilsammen TNOK Det er avsatt til tap på denne fordringen med TNOK Kostpris på Bevesys Finland OY er TNOK , og består av ervervede aksjer fra mai 2009 ( TNOK ) og balanseførte emisjonskostnader ved oppkjøp (TNOK 2 247). I 2010 ble det i tillegg gitt aksjetilskudd fra Repant ASA til Bevesys Finland OY på tilsammen TNOK Det ble ikke gitt aksjetilskudd til Bevesys Finland OY i NOTE 5 KOSTNADER SOLGTE VARER / BEHOLDNINGER Kostnader solgte varer består av følgende: Tall i TNOK Varekostnad, innkjøpte varer Endring i varelager Endring i nedskriving av varelager Herav konsernintern overføring av lager Kostnader solgte varer Beholdning råvarer, halvfabrikata og reservedeler Beholdning varer i arbeid 0 0 Beholdning ferdigvarer 0 0 Sum varelager Det ble i 2009 nedskrevet for ukurans med TNOK I 2010 er denne ukuransen tilbakeført i sin helhet, da mesteparten av varelageret i Repant ASA er solgt til Bevesys Finland OY ( datterselskap ), hvor produksjonen foregår. Per har Repant ASA et servicelageret på MNOK 808. Ingen deler av varelageret er vurdert til under kostpris. Varelageret er pantsatt, jfr note 11. NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD Selskapet har ikke fordringer med forfall senere enn ett år. Selskapet har ikke langsiktig gjeld med forfall senere enn 5 år. Mellomværende med konsernselskaper Tall i TNOK Kortsiktige fordringer Annen kortsiktig fordring Repant AB Annen kortsiktig fordring Bevesys Finland OY Sum

54 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 7 BETALINGSMIDLER Bundne innskudd Tall i TNOK Skattetrekksmidler Sperret konto som sikkerhet for husleiegaranti Sum bundne innskudd Ubenyttet kassekreditt Flervalutakreditt (jfr note 11) Sum NOTE 8 ANTALL AKSJER, AKSJEEIERE MV. Selskapets aksjekapitalen er kr fordelt på aksjer à kr 2. Alle aksjer har like rettigheter. Selskapet har følgende aksjonærer pr : Navn antall aksjer Andel Färna Invest AB (S) ,07 % Masa-Trand OY (SF) ,88 % Rikard Arne Storvestre ,16 % Clearstream Banking ,55 % Krag & Co AS ,53 % Nordea SE, AB ,14 % Risk AS ,66 % Bank of New York ,44 % Lars Carlmark ,37 % Ulrich Møller ,33 % Arnfinn Søderholm ,31 % Nordnet Bank AB ,25 % PAB INVEST A/S ,25 % SNATI AS ,24 % SJ BYGGSERVICE AS ,19 % TUFF-JO AS ,18 % SWEDBANK ,18 % Trond Anders Lauritzen ,17 % Ketil Strand Andersen ,17 % Bjørn Halvor Jørgensen ,17 % Sum ,25 % Øvrige aksjonærer ,75 % Sum totalt ,00 % Aksjer eiet av norske aksjonærer ,15 % Aksjer eiet av utenlandske aksjonærer ,85 % * Kontrollert av største aksjonær, Färna Invest AB.

55 NOTE 9 EGENKAPITAL Tall i TNOK aksjekapital annen Annen EK Sum innskudd EK Egenkapital pr Nedskriving av pålydende Emisjon ved oppkjøp Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjebasert avlønning Totalresultat Egenkapital pr Nedskriving av pålydende Emisjon ved oppkjøp Kontantemisjon Transaksjonskostnader ved emisjon Aksjebasert avlønning Årsresultat Egenkapital pr NOTE 10 SKATT Årets skattekostnad Tall i TNOK Betalbar skatt 0 0 Endring balanseført utsatt skatt 0 0 Årets skattekostnad 0 0 Beregning av årets skattegrunnlag Ordinært resultat før skattekostnad Endring i midlertidige forskjeller Permanente forskjeller Endring framførbart underskudd Årets skattegrunnlag 0 0 Oversikt over midlertidige forskjeller Omløpsmidler Anleggsmidler Kortsiktig gjeld Netto skattereduserende midlertidige forskjeller Underskudd til fremføring Beregningsgrunnlag utsatt skattefordel Beregnet utsatt skattefordel Balanseført utsatt skattefordel 0 0 Utsatt skattefordel er ikke balanseført per da vilkårene for balanseføring ikke ansees å være oppfylt. Det er ingen tidsbegrensning for underskudd til fremføring. Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt 28 % skatt av resultat før skatt Permanente forskjeller (28%) Effekt av ikke balanseført utsatt skattefordel Beregnet skattekostnad 0 0

56 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 11 PANT OG GARANTIER Gjeld sikret ved pant Tall i TNOK Kassekreditt, fokus bank * Sum Pantsatte eiendeler Driftsmidler Varelager Kundefordringer Andre fordringer Sum * Selskapet hadde per en kassekredittlimit på TNOK Kreditten løper til I 2012 er trekkfasiliteten forlenget til 15. mai Aksjonær Färna Invest AB (eiet av styremedlem Gerald Engström) har stilt sikkerhet til fordel for kassekreditten. Färna Invest AB har sikkerhet i varelager og fordringer med prioritet etter Fokus Bank. Färna invest har tilsammen i 2011 mottatt TNOK 508 i provisjon for denne garantien. Repant betaler ingen annen garantiprovisjon på kassekreditten. NOTE 12 SALGSINNTEKTER Alt salg relaterer seg til ordinært varesalg og tilknyttede servicetjenester til panteautomater. Geografisk fordeling Tall i TNOK Norge Sverige Tyskland Finland Andre land i Europa Sum NOTE 13 LØNNSKOSTNAD Lønnskostnader Tall i TNOK Lønninger Arbeidsgiveravgift Aksjebasert avlønning * Obligatorisk tjenestepensjon ** Andre personalkostnader 2-9 Lønn aktivert (FoU) Sum Antall sysselsatte årsverk * Aksjebasert avlønning som føres mot egenkapital, jfr note 9. ** Selskapet er fra pliktig til å ha pensjonsavtale i henhold til lov om OTP og har en ordning som oppfyller lovkravene.

57 Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 14 YTELSER/GODTGJØRELSE TIL DAGLIG LEDER, STYRET OG REVISOR Ytelser til ledende ansatte Ledende ansatte er ansatte som rapporterer til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA. Tall i TNOK lønn Naturalytelser Pensjonskostnad Verdi innl. opsj. Sum Gudmund Larsen, CEO Stephan Heitzmann Liv Berit Mathisen Sum Det ble tildelt opsjoner til de ansatte i desember 2008, med innløsning i 2009, 2010 og 2011 til kurs NOK 0,65. Det utløp opsjoner i 2011 uten kompensasjon, ettersom opsjonene var out of money. De ledende ansatte deltar i den etablerte OTP-ordningen i selskapet og har ingen pensjonsordninger utover dette. Ingen ledende ansatte eller medlemmer av styret har avtale om etterlønn, overskuddsdelinger eller lignende. Godtgjørelse til styret Følgende styrehonorarer er i 2011 utbetalt til aksjonærvalgte medlemmer uten tilknytning til Repant eller selskapets hovedaksjonærer : Navn periode beløp Olav Madsen Benedicte Tostrup Niklas Engstrôm ( fra ) ( ikke mottatt honorar ) Dorthe Lie ( til ) Antti Auno ( til ) Frode Bryhn ( fra ) 2011 ( Ansatte representant ) 0 ( ikke mottatt honorar ) Sum 300 Lån og sikkerhetsstillelser Det eksisterer ingen lån, sikkerhetstillelse e.l. til styret, administrerende direktør eller ledende ansatte i 2011 eller Aksjer og aksjeopsjoner Aksjer og opsjoner direkte eller indirekte eiet av styremedlemmer, administrerende direktør og ledende ansatte: Navn rolle antall aksjer Antall opsjoner Gj.sn.utøv.pris Niklas Engström * Styremedlem Gudmund Larsen Adm. Direktør ( CEO ) NOK 2,21 Stephan Heitzmann Salgssjef NOK 2,21 Liv Berit Mathisen Finanssjef ( CFO ) NOK 2,21 Frode Bryhn Software utvikler-/ansatte repr NOK 2,21 * Niklas Engström representerer Färna Invest AB, som eier aksjer i selskapet. Tildelte opsjoner kan utøves i en 2 ukers periode 12, 24 og 36 måneder etter tildeling. Det ble ikke utøvd opsjoner i 2011 da aksjekursen på innløsningstidspunktet var lik eller under strike, opsjonene var out of money. Dersom opsjonsinnehaver slutter, bortfaller opsjonsrettene. Det er ikke innløst noen aksjeopsjoner i løpet av regnskapsåret 2011, verken av styremedlemmer, administrerende direktør og ledende ansatte. Revisjonshonorarer Lovpålagt revisjon Attestasjonstjenester 0 7 Skatterådgivning 30 9 Annen bistand Sum Alle beløp er ekslusive merverdiavgift og knytter seg til revisjon av regnskapsåret Inkludert i beløpene over er kostnadsført akonto revisjon vedr med TNOK 65.

58 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE NOTE 15 FULLMAKTER REGISTRERT I FORETAKSREGISTERET På ordinær Generalforsamling 26. mai 2011 ble det vedtatt en gjennomføring av en spleis av aksjene i selskapet i forholdet 1:10, slik at 10 aksjer spleises til 1 aksje. Forut for aksjespleisen ble det gjennomført en kapitalforhøyelse på kr. 27,20 med nyutstedelse av 136 aksjer umiddelbart forut for aksjesplitten, for å unngå å måtte gjennomføre en kapitalnedsettelse ved å slette aksjer som ikke er delelige med 10 som følge av aksjespleisen. Selskapets aksjekapital vil dermed forhøyes med kr. 27,20 fra kr ,80 til kr og antall aksjer forhøyes fra til De nye aksjene er utstedt til selskapets største aksjeeier, Färna Invest AB. Fullmakt til kapitalforhøyelse i forbindelse med opsjonsprogram: På ordinær Generalforsamling 26. mai 2011 ble det gitt fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK Aksjene skal kun kunne tegnes som en følge av utøvelse av opsjoner tildelt i henhold til selskapets opsjonsprogram. Aksjekapitalforhøyelse i henhold til fullmakten gjennomføres på den måte og på det tidspunkt styret til enhver tid finner mest hensiktsmessig ut fra hensynet til selskapet og aksjonærene. Fortinnsretten til eksisterende aksjonærer kan fravikes. Fullmakten kan benyttes en eller flere ganger inntil det angitte beløp og var gjeldende frem til ordinær generalforsamling Opsjonsfullmakten er ikke benyttet pr Det ble utstedt opsjoner i desember 2008, med innløsningskurs 0,65. I 2011 ble det tildelt opsjoner. Pr har selskapet opsjoner aktive, med vektet gjennomsnittskurs kr. 2,21. Differansen knyttes til opsjoner som har blitt terminert p.g.a. avslutning av arbeidsforholdet i selskapet, samt utløp av opsjoner uten kompensasjon ( opsjoner - out of money ). NOTE 16 LANGSIKTIGE LEASING- / LEIEAVTALER Leieobjekt Tall i TNOK Årlig leiebeløp Utløpsdato Regnskapsmessig behandling Leie lokaler Norge 732 Mars 2014 Standard leiekontrakt Ny leiekontrakt, leie lokaler Norge, løper fra ( oppgitt beløp gjelder helårsbasis ). Totalt leieareal er redusert i denne avtalen. Selskapet har ingen avtale om overtakelse av disse eiendelene ved utløpet av leieperioden. Leie av datautstyr: utstyret ble løst ut i slutten av september Andre leieavtaler på maskiner, biler og annet er kostnadsført med TNOK 517. NOTE 17 ANDRE DRIFTSKOSTNADER Alle tall i TNOK Transportkostnader 1 Innkjøpte tjenester og andre honorarer Leie av lokaler og andre driftsmidler Driftsmaterialer og andre kostnader vedr utstyr Reisekostnader og drift av transportmidler Forsikringer Garanti- og servicekostnader Patent- og lisenskostnader Kontorkostnader Forsknings- og utviklingskostnader Markedsføringskostnader Øvrige driftskostnader Sum

59 Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 18 VALUTA Tall i TNOK Resultatførte valutagevinster (under annen finansinntekt) Resultatførte valutatap (under annen finanskostnad) Sum netto valutagevinst i perioden NOTE 19 ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER Tall i TNOK Fordringer på konsernselskaper (jfr note 6) Tilgode merverdiavgift Andre fordringer og periodiseringer Sum NOTE 20 ANDRE KORTSIKTIGE FORPLIKTELSER Tall i TNOK Garantiavsetning Skyldig lønn og feriepenger Andre forpliktelser og periodiseringer Sum

60 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 21 LANGSIKTIGE ANSATTEYTELSER Opsjonsprogram Styret administrerer tildeling av opsjoner i konsernet. I desember 2008 ble det etablert en ny opsjonsplan. Opsjonsplanen tillater tildeling av opsjoner for kjøp av aksjer til berettigede ansatte og styremedlemmer. Opsjonene opptjenes med en tredjedel etter 1, 2 og 3 år med bortfallsdatoer 2 uker etter de respektive opptjeningsdatoene, og har en innløsningskurs på NOK 2,21 Virkelig verdi av opsjonene beregnes på tildelingstidspunktet og kostnadsføres over opptjeningsperioden. I 2008 ble det tilbakeført NOK i forbindelse med opsjoner tildelt i 2006 og Dette grunnet ansatte som sluttet i perioden. I tilknytning til opsjoner tildelt i 2008 ble det kostnadsført NOK i 2008 som personalkostnader. I 2009 ble det ikke tildelt nye opsjoner, og de opsjonene som forfalt i perioden ble ikke benyttet grunnet lav børskurs i tidsrommet Det ble i 2009 terminert opsjoner knyttet til personer som sluttet eller sa opp sin stilling innen utgangen av året. I 2010 ble det ikke tildelt nye opsjoner. Det ble i 2010 terminert opsjoner knyttet til personer som sluttet i selskapet, samt utløp opsjoner i 2010 uten kompensasjon, ettersom opsjonene var out of money. I 2011 ble det tildelt opsjoner. Det utløp opsjoner i 2011 uten kompensasjon, ettersom opsjonene var out of money. Som følge av den gjennomførte aksjespleisen, ble antall tildelte opsjoner justert ned med opsjoner. Virkelig verdi på opsjonene er estimert ved hjelp av Black & Scholes opsjonsprisingsmodell. Aksjeprisen er satt lik sluttkurs på tildelingstidspunktet. Innløsningsprisen er i henhold til opsjonsavtalene. Det er forutsatt at børsnoterte selskap innen samme bransje gir en indikasjon på Repants fremtidige volatilitet. Forventet volatilitet er derfor satt lik historisk volatilitet til selskap innen samme bransje. Benyttet volatilitet er 40-49%. Opsjonenes forventede levetid er satt lik opsjonenes avtalte løpetid antall aksjer Vektet gj.sn kurs Antall aksjer Vektet gj.sn kurs Utestående , ,65 Tildelt i perioden , Utøvet i perioden Terminert i perioden ,65 Utløpt i perioden , ,65 Justert antall i perioden ,5 0 0,00 Utestående , ,65 Innløsbare ,00 Utestående opsjoner per vektet gj.snittlig Vektet gj.snittlig antall aksjer gjenst. løpetid (år) innløsningskurs NOK 0,00-2, ,46 2,21 Totalt ,46 2,21 NOTE 22 TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE Selskapets har verken i 2011 eller 2010 belastet foretak innenfor konsernet med kostnader utover det som gjelder ordinære varetransaksjoner. Største aksjonær, Färna Invest AB, har stilt sikkerhet til fordel for kassekreditten.

61 Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 23 BETINGEDE UTFALL Selskapet har betingede forpliktelser knyttet til garantier på solgte maskiner. Det forventes ikke at noen av disse forpliktelsene vil resultere i ekstra kostnader eller utbetalinger utover det som er avsatt i balansen, jfr. note 20. Utover ovennevnte har selskapet ingen betingede forpliktelser. NOTE 24 RESULTAT PER AKSJE Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Ved beregning av utvannet resultat per aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning. Resultat pr aksje Tall i TNOK Tall i TNOK Årsresultat tilordnet morselskapets aksjonærer Veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer (i tusen, jmfr note 21) Utvanningseffekt av ansatteopsjoner 0 0 Justert veid gjennomsnittlig antall utestående aksjer Basisresultat per aksje (tall i NOK) -0,87-0,167 Utvannet resultat per aksje (tall i NOK) *) -0,876-0,167 *) Som følge av at konsernets basisresultat er negativt så påvirker ikke ansatteopsjoner utvannet resultat per aksje. NOTE 25 MILJØFORHOLD Selskapet har ikke forpliktet seg til spesielle mijøtiltak eller er blitt pålagt slike i løpet av Det er ikke kostnadsført eller balanseført kostnader knyttet til konkrete miljøtiltak. Det foretas løpende vurderinger knyttet til aktuelle miljøtiltak. Selskapet har ett miljøfokus da de jobber innen resirkulering av returgods og har således fokus på verning av miljøet. NOTE 26 GARANTIAVSETNINGER Tall i TNOK Balanseført garantiavsetning Avsetninger i løpet av året Avsetninger brukt i løpet av året Avsetninger reversert i løpet av året 0 Balanseført garantiavsetning Garantiavsetningen er basert på historisk erfaring og forventning om framtidige kostnader i garantitiden for solgte maskiner. Normal garantitid er 12 måneder fra levering. På enkelte leveranser kan garantitiden være opptil 24 måneder. Garantiavsetningen er balanseført under andre kortsiktige forpliktelser, jfr. Note 20.

62 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Repant ASA noter til regnskapet for 2011 (ngaap) NOTE 27 FINANSIELL RISIKOSTYRING Kredittrisiko Selskapets kredittrisiko knytter seg i sin helhet til pålydende av kundefordringer og bokført verdi av andre fordringer. Per utgjorde dette TNOK Kundefordringene knytter seg i det vesentligste til selskapets distributører i Norden og Tyskland. Det er ingen ekstern sikkerhet knyttet til utestående kundefordringer, men sannsynligheten for tap anses som lav som følge av at distributørene anses å ha solid økonomi. Kredittrisikoen knyttet til andre fordringer anses som lav da mesteparten av forfalte fordringer er gjort opp i starten av Tall i TNOK Avsetning tap på kundefordringer per Årets endring 0 0 Avsetning tap på kundefordringer per Avsetningen for tap på fordringer per relaterer seg til forfalte fordringer. Per hadde konsernet følgende ubetalte kundefordringer: Tall i TNOK Ikke forfalt Forfalt < 90 dager Forfalt > 90 dager Sum Forfalte fordringer utover tapsavsetningen utgjør TNOK 0. Det anses minimal kredittrisiko knyttet nevnte fordringer og de forventes innfridd i sin helhet i løpet av begynnelsen av Det er derfor ikke foretatt tapsavsetning for denne. Renterisiko Selskapets renterisiko knytter seg til bankinnskudd (TNOK 2 826) og kassekreditt (TNOK per ). Selskapet har flytende renter på bankinnskudd og kassekreditt. Rente på kassekreditt er 1 mnd NIBOR med tillegg av bankens margin, som for tiden er 1,30 % per år. Det er ikke andre finansielle instrumenter i balansen som er rentebærende. Valutarisiko Selskapet er eksponert for endringer i Euro som følge av at det vesentligste av omsetning og varekjøp gjøres i nevnte valuta. Det vesentligste av andre driftskostnader vil være i norske kroner. Ledelsen vurderer Selskapets eksponering i utenlandsk valuta, men har ikke besluttet å inngå terminkontrakter for å sikre konsernet mot effekten valutasvingninger. Ved utgangen av 2011 hadde konsernet en netto eksponering i Euro og SEK på TNOK 1 172, primært knyttet til kundefordringer. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Per utgjør bokført verdi av selskapets omløpsmidler, eksklusive varelager, TNOK , mens kortsiktige forpliktelser ugjør TNOK Ubenyttet del av morselskapets kassekreditt utgjorde TNOK 32. For å sikre fortsatt drift er selskapets langsiktige finansieringpolicy å sikre finansiering av vekststrategien med kontantstrøm generert fra virksomheten og relevant bankfinansiering. Inntil selskapet oppnår en positiv kontantstrøm, vil Repant ha behov for nye tilskudd av egenkapital. Konsernets eksterne finansieringskilde består av kassekredittavtale som løper til og med 15. mai I 2012 er trekkfasiliteten forlenget til 15. mai Selskapet har vært avhengig av ekstern sikkerhet i forbindelse av inngåelse av nevnte kassekredittavtale. Som følge av at konsernet har budsjettert med negativ kontantstrøm for 2011 og de første månedene i 2012, var det viktig for konsernet å fornye nåværende kassekredittavtale. For året 2012 under ett forventes en positiv EBITDA, som kommentert i konsernets rapport for Q Ledelsen vurderer en ytterligere fornyelse av kassekreditten etter dette, og overvåker likviditetssituasjonen løpende. Hovedaksjonær har for øvrig stilt garanti og vil yte nødvendig finansiering frem til og med Gjenværende periode < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-3 år sum Kassekreditt * Leverandørgjeld Andre kortsiktige forpl Sum Kassekreditt * Leverandørgjeld Andre kortsiktige forpl Sum Kapitalforvaltning Selskapets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for selskapet, for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene. Selskapet har hatt negativ kontantstrøm og har vært avhengig av kapitalinnskudd fra selskapets aksjonærer for å sikre fortsatt drift. En vanskelig likviditetssituasjon har medført at kapitalstrukturen ikke har vært optimal og at det ikke har vært mulig å oppnå en tilfredsstillende, langsiktig finansieringsløsning.

63

64 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE Erklæring Undertegnede erklærer, at årsregnskapet, etter beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapene gir et rettvisende bilde av foretakets og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Undertegnede erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til foretaket og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorene konsernet står overfor. Drammen, 26. april 2012 Olav Madsen Styreformann Niklas Engström Styremedlem Benedicte Tostrup Styremedlem Frode Bryhn Ansatterep. Gudmund Larsen Adm direktør

65

66 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE 66-67

67 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE God eierstyring og selskapsledelse bidrar til verdiskaping samtidig som det bygger tillit eksternt og internt. God eierstyring og selskapsledelse forutsetter et effektivt og godt samarbeid mellom daglig ledelse og styret, respekt for selskapets øvrige interessenter og en åpen og ærlig kommunikasjon med omverdenen. Nedenfor beskrives Repant ASA sitt fundament for god eierstyring og selskapsledelse. Selskapet følger Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse utgitt 20. oktober VIRKSOMHETEN Repant leverer helhetlige pantesystemer av høy kvalitet, for både engangs- og gjen-bruksflasker samt bokser. Systemene inkluderer panteautomater (RVM - Reverse Vending Machines), likviditetssystemer for panten, vedlikeholdssystemer og logistikk-systemer for behandling av emballasje. Resultatet blir en effektiv pantebasert gjen-vinning av drikkeemballasje ved hjelp av panteautomater. Produktene er designet for å gjøre resirkulering lett for sluttbrukeren og kostnads-effektivt for kundene. Selskapets formålsparagraf er i overensstemmelse med faktisk virksomhet som beskrevet ovenfor. Selskapets hovedmål og strategier er som følger: Å til enhver tid være blant de tre største aktørene i det europeiske markedet Å satse på kostnadsbesparelse og økt margin i de markedene hvor selskapet har god omsetning Å bygge stein på stein, og på den måten sørge for at det gjøres en god jobb i hvert marked SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig kapital tilgjengelig for videre drift og utvikling. Dersom selskapets resultater medfører at aksjekapitalen ikke er intakt (dvs. at selskapet har udekket underskudd), skal styret i påfølgende styremøte behandle forholdet med bakgrunn i risikoen ved dette og i lys av omfanget av virksomheten. Dersom styret finner det nødvendig, skal det innkalles til generalforsamling hvor det skal redegjøres for selskapets økonomiske stilling og de tiltak som foreslås. Selskapet har ikke vært i posisjon til å utbetale utbytte de siste år. Selskapets policy med tanke på utbytte er at første prioritet er å sørge for en tilfredsstillende opptjening av egenkapital før eventuelt utbytte vedtas. SELSKAPSKAPITALEN Konsernets egenkapital var ved utgangen av 2011 MNOK 12,4. Dette gir en egenkapital-andel på 24 prosent. Styret holder seg løpende orientert om konsernets økonomiske situasjon. Som følge av at konsernet har budsjettert med en positiv EBITDA for året 2012 samtidig som hovedaksjonær har stilt garanti for nødvendig finansiering for året, har styret funnet dagens situasjon tilfredsstillende. LIKEBEHANDLING OG TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE Konsernets aksjer består av én aksjeklasse. Vedtektene inneholder ingen begrensning i forhold til stemmerett. Alle aksjer har lik rett. Transaksjoner mellom nærstående parter skal foretas på armlengdes-avstands prinsipp. Styret skal forelegge saker for generalforsamlingen til godkjenning dersom de utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for transaksjonen. FRI OMSETTELIGHET Aksjene er fritt omsettelige og vedtektene har ingen omsetningsbegrensninger. GENERALFORSAMLlNG Aksjonærene er gjennom generalforsamlingen sikret deltakelse i selskapets øverste organ. Aksjonærer som representerer minimum 5 prosent av aksjene, kan etter allmennaksjeloven 5-7 kreve at det avholdes ekstraordinær generalforsamling for å behandle et bestemt angitt emne. Ordinær generalforsamling avholdes innen 1. juni hvert år. Innkalling sendes samtlige aksjonærer med kjent adresse senest tre uker før generalforsamlingen i henhold til lovens krav. Innkallingen tilgjengeliggjøres dessuten på selskapets webside samme dato. Påmeldingen skjer ved skriftlig tilbakemelding via brev, telefaks eller epost. Det legges vekt på at saksdokumentene er utførlige nok til at aksjonærene kan ta stilling til de sakene som skal behandles, og at påmeldingsfristen settes så nærme møtet som praktisk mulig. Aksjonærer kan møte ved fullmektig, og fullmaktsskjema vedlegges innkallingen til generalforsamlingen. I 2011 ble den ordinære generalforsamlingen avholdt 26. mai 2011, og nærmere 67,7 present av den samlede aksjekapitalen var representert.

68 ÅRSREGNSKAP 2011 SIDE VALGKOMITE Valgkomiteen skal etter vedtektenes 7 bestå av 3 medlemmer som velges av generalforsamlingen. Medlemmene som er valgt av generalforsamlingen har en funksjonstid på to år. Valgkommiteen består av: Gerald Engström, leder Thord Johansson, medlem Frode Bryhn, medlem Ny valgkomité velges på ordinær generalforsamling i STYRET Repants styre består i dag av 4 medlemmer. Kravet om kjønnsmessig fordeling er oppfylt. I styret inngår også to eksterne representanter som verken har eiermessig- eller ansettelsesmessig relasjon til selskapet. Disse to er Olav Madsen og Benedicte Tostrup. Det tredje styremedlemmet, Niklas Engstöm, representerer hovedaksjonær Färna Invest AB. STYRETS ARBEID Styret har det overordnede ansvaret for forvaltingen av konsernet. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, fastsette planer/strategier og budsjetter, holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og påse at virksomheten, regnskapene og kapitalforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styrets funksjon er først og fremst å ivareta alle aksjonærenes interesser, men styret har også et ansvar for selskapets øvrige interessenter. Retningslinjer for styrets arbeid er nedfelt i en egen styreinstruks. Styreinstruksen inneholder blant annet bestemmelser om innkalling till styremøte, styrets saks-behandling, føring av protokoll, arbeidsfordeling mellom styret og konsernsjef, styrets plikter og myndighet, krav till habilitet, krav till konfidensialitet samt håndtering av innsideinformasjon. RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL Styret i Repant har det overordnede ansvaret for risikostyring og internkontroll i selskapet, men ansvaret for utøvelsen er delegert til daglig leder og andre medlemmer av ledelsen. For å blant annet følge opp den finansielle rapporteringen har selskapet hver måned ledermøter hvor det rapporteres til styret, for eksempel ved at faktisk resultat holdes opp mot budsjetter. I tillegg har Repant innhentet ekstern kompetanse rundt kvartalsrapportering samt årsavslutning for å kvalitetssikre den økonomiske rapporteringen. GODTGJØRELSE TIL STYRET OG LEDENDE ANSATTE Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse. Godtgjørelsen skal reflektere styrets ansvar, kompetanse og tidsbruk - og er ikke resultatavhengig. Den samlede godtgjørelsen for arbeidet det siste året vedtas av den ordinære generalforsamlingen 30. mai Det ble utbetalt styrehonorar i 2011 til styremedlemmer uten eiermessig- eller ansettelsesmessig tilknytning til selskapet på kroner for styrearbeid i hele den foregående styreperioden ( ). For detaljert redegjørelse om godtgjørelse til medlemmer av styret, se konsernregnskapet note 25 (og note 14 for moderselskapet). Lønn til CEO fastsettes av styret, og lønn til ledende ansatte fastsettes av CEO. Ledende ansatte er ansatte som rapporterer til CEO i morselskapet Repant ASA. Det vises videre til Policy vedrørende godtgjørelse til ledende ansatte som er vedlagt som eget dokument. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Selskapets kvartals-, halvårs- og helårsrapporter samt annen relevant informasjon tilgjengeliggjøres på selskapets websider ( og gjennom børsens informasjonssystem i henhold til gjeldende forskrifter og regler. Konsernet anser det som viktig å informere både eiere og investorer om konsernets utvikling samt økonomiske- og finansielle status. Det vektlegges at slik informasjon gjøres tilgjengelig samtidig for markedet og andre interesserte. Varsomhetsprinsippet i forhold til forfordeling av informasjon legges derfor tilgrunn ved samtaler med analytikere og investorer. OVERTAKELSE Styret skal ikke vanskeliggjøre fremsetting av tilbud på selskapets virksomhet eller aksjer dersom dette skulle bli aktuelt. Styret skal videre vurdere et eventuelt tilbud og komme med sin vurdering til selskapets aksjonærer innen de frister som blir fastsatt og sørge for at aksjonærene blir likebehandlet. Dersom en overtakelse av virksomhet vil kunne innebære avvikling av virksomheten, skal transaksjonen besluttes av generalforsamlingen. REVISORS FORHOLD TIL STYRET Revisor fremlegger en årlig plan for revisjonen. Styrets leder har møte med revisor og administrasjonen i forkant av styrets behandling av årsregnskapet. Revisor kan delta på styremøter hvor årsregnskapet behandles. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet og saker som opptar revisor spesielt. Det er bestemt at selskapet ikke skal ha revisjonsutvalg, og at styret utfører oppgavene som ellers ville tilfalt revisjonsutvalget. REVISORS FORHOLD TIL ADMINISTRASJONEN Det avholdes jevnlige møter mellom administrasjonen og revisor. Her gjennomgås blant annet revisors rapporter vedrørende selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner. Revisor har minst ett møte i året med styret uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelse er til stede. Selskapets revisor er Ernst & Young. Revisors godtgjørelse godkjennes av selskapets generalforsamling, og det blir på generalforsamlingen opplyst hvordan godtgjørelsen er fordelt mellom revisjon og andre tjenester.

69 policy vedrørende godtgjørelse til ledende ansatte Ledende ansatte er ansatte som rapporterer til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA. Styret vil på generalforsamlingen legge fram følgende erklæring for godkjennelse. Det gjøres oppmerksom på at godkjennelse av erklæringen gjøres i eget separat punkt på ordinær generalforsamling: (A) Lønn og annen godtgjørelse til ledere i 2011 I samsvar med styrets retningslinjer, er lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA fastsatt av styret, mens lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte er fastsatt av administrerende direktør i Repant ASA. Lønn og godtgjørelser er fastsatt til markedsmessige, konkurransedyktige vilkår for å sikre at man har et hensiktsmessig lederskap. Ved fastsettelsen av vilkårene er det tatt hensyn til ansvarsforhold og til geografiske variasjoner. Honorering til de ledende ansatte er basert på fast avlønning og inkluderer naturalytelser som fri telefon/ internett, i noen tilfeller bonus og firmabilordning. Konsernet har ingen pensjons-forpliktelser utover det som kostnadsføres løpende. Administrerende direktør har aksjeopsjoner i selskapet. (B) Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledere for kommende regnskapsår Lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør i morselskapet Repant ASA skal fastsettes av styret i møte. Lønn og godtgjørelser til andre ledende ansatte skal fastsettes av administrerende direktør i morselskapet. Ledere skal godtgjøres til markedsmessige, konkurransedyktige vilkår. Utover lønn og ordinære naturalytelser (som fri telefon/ internett, fri avis og firmabil) og pensjons-ordninger, tilsvarende praksis fra tidligere år, skal det kunne tildeles opsjoner og bonus av moderat størrelse. Opsjoner skal i så fall tildeles etter konsernets policy med det formål å rekruttere og beholde nøkkelpersoner. Opsjonstildeling kan gjøres av administrerende direktør i samråd med styret leder. Aksjekursen kan ikke settes lavere enn markedskursen på tildelingstidspunktet. Opptjeningstiden skal være minst 2 år, med minst 1 år til første innløsningstidspunkt. Styret mener at praktiseringen av de retningslinjene som gjelder for avtaler med ledende ansatte har hatt positiv effekt for konsernet og aksjeeierne i 2011.

70 Repant ASA Tel: Web: Postboks 720, Strømsø Fax: Mail: 3003 Drammen Org.nr. NO MVA Bank: