Møteinnkalling. Verran kommune. Grønn Nemnd MALM Tlf.: Utvalg: Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Grønn Nemnd Møtested: Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 18:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , mellom kl eller på epost til: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm Hans Tettli /s/ Jacob Br. Almlid /s/ Leder Grønn nemnd Rådmann

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 11/16 RS 2/16 PS 12/16 PS 13/16 PS 14/16 PS 15/16 PS 16/16 PS 17/16 Innhold Referatsaker Tilskudd til kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter i Verran kommune i 2016 Søknad om endring av Ulvig-Kiær AS Vald 1 - Holden Søknad om endring av valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Søknad om endring av vald - tilslutning av Vada Ytre jaktfelt til valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Søknad om godkjenning av valdet Kjerkreit Godkjenning av bestandsplan i Verran bestandsplanområde for elg, hjort og rådyr Godkjenning av klimaskog- temaplan Untatt off.

3 PS11/16Referatsaker

4 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma M OTTATT Verran kommune 2 8 Vår dato: Vår ref.: Liaveie 1 Verran kg_m une i(r)l:i {<2c>::i2:433 o 7790 MaIm Deres dato: Deres ref.: - 1%! / Tilskudd til kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter i Verran kommune i Vi viser til Deres søknad datert 11. mars d.å. og til samtaler mellom Grete Mari Sand og Paul Harald Pedersen. Tilskuddet til tiltak/ innsats mot fremmede arter gis med grunnlag i bevilgning gitt til fylkesmannen i Nord-Trøndelag fra Miljødirektoratet og Statens vegvesen for Dette på bakgrunn av søknader fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag til både Miljødirektoratet og Statens vegvesen. Av statsbudsjettets kap prosjektet M1209 i 2016 gis det tilsagn om tilskudd med inntil kr ,- til tiltaket Kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter, særlig hagelupin og slirekneartene i Verran kommune i 2016, Midlene skal fordeles mellom bekjempelse langs beskrevne fylkesveger kr og bekjempelse kr ,- til «Follafossprosjektet», men kan omfordeles mellom de to prosjektene. Kartleggingen og bekjempelse av fremmede skadelige arter skal prioriteres til Follafossomràdet («Follafossprosjektet»), langs fylkesveiene FV 720 (kommunegrensa mot Steinkjer og til Follafoss), FV 202 (Malm sentrum og til Almlia) og FV 203 (Follafoss sentrum og til kommunegrensa til Åfjord). Tilskuddet gis med bakgrunn i søknaden. Utbetalingsrutiner: Midlene blir utbetalt til Deres konto på bakgrunn av skriftlig bekreftelse pà at tiltaket vil bli eller er gjennomført. Bekreftelsen gis til undertegnede saksbehandler. Den skriftlige bekreftelsen kan skje som mail til fmntarkiv@fylkesmannen.no eller brev til fylkesmannen. Konteringsinformasjon - Tilskudd: Bankkontonr: Beløp totalt: Konto K-sted Prosjekt Kap/post Kom.nr Beløp M Merknad: Dato og sign Dato og sign budsj. Disponert saksbehandler Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Paul Harald Pedersen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntphp@fylkesmannen.no

5 Side 2 av 2 Opplegg for kartlegging og bekjempelse. Vi viser til Samarbeidsprosjektet mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen og til de reviderte RETNINSLINJER Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord-Trøndelag» datert 15. april 2015, jfr. vedlegg. Det er opplegget som er beskrevet i disse reviderte retningslinjene som skal brukes ved kartleggingen og bekjempelsen i Tilsagnet er gjeldende til 1. september Hvis De ikke har gitt bekreftelse innen 15. september, vil midlene bli disponert til andre formål../. Års-lsluttrapportering: Faglig skriftliq sluttrapport oq reqnskap for bruken av midlene skal sendes fylkesmannen i Nord-Trøndelag innen 15. oktober Vedlagt rapportene skal det foreligge en spesifisert regnskapsoversikt. Manglende rapportering om bruk av midler, eller at midlene ikke benyttes som forutsatt, kan medføre krav om tilbakebetaling. Tilskuddsforvalter (fylkesmannen) og Riksrevisjonen skal ha adgang til å føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene, jf. Bestemmelser om økonomistyring i staten pkt og Lov om Riksrevisjonen 12. Med hilsen Bjørnar Wiseth (e.f.) Miljøverndirektør Miljøvernavdelingen Paul Harald Pedersen Viltforvalter Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg: o Års-/sluttrapport o Reviderte Retningslinjer datert 15. april 2015 for Samarbeidsprosjektet "Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord-Trøndelag" Kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arteri Nord-Trøndelag langs E6, E 14 og fylkesvegene. Konkretisering av innholdet i samarbeidet mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen.

6 u Frisk 1 'februar året ener utbetah Prosjektltiltak: _..... Søker/ansvarlig:... ÅRS-/SLUTTRAPPQRTERING AV GJENNOMFØRTE TILTAK Fremmede arter ÅR:..... Bevilget fra: Annen finansering Gjennomførte tiltak: Merknader DNlMiljøvernavd. Fra/hvilke beløp (eks. overført bevilgning, annet) Beløplpostering i Vedlegg: Bekreftet utdrag av regnskap Dam/underskrift.

7 , r 1 à Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens vegvesen Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens økosystemer, planter og dyr. l juni 2012 ble «Fremmede arteri Norge- med norsk svarteliste 2012» presentert av Artsdatabanken. For á ha en samlet og målrettet innsats mot fremmede arter og for à stanse tap av biologisk mangfold, har Regjeringen utarbeidet en felles nasjonal strategi, hvor det er gitt nasjonale màl, prinsipper, strategier og konkrete tiltak mot disse artene. Det er i dette perspektivet at Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Statens vegvesen har inngàtt samarbeid om kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter. RETNINGSLINJER I l f*..t, _ Bilde 1: Hagelupin og slirekneartene er de fremmede som og størst omfang langs vegene inord- Trøndelag. Foto: Paul Harald Pedersen. Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord-Trøndelag» Kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter i Nord-Trøndelag langs E6, E14 og fylkesvegene. Konkretisering av innholdet i samarbeidet mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen. Retningslinjer Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E 6, E14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag»

8 2 lnnledning Fylkesmannens miljøvemavdeling og Statens vegvesen koordinerer sin samlede innsats og ressurstilgang inn mot et samarbeid med kommunene i Nord-Trøndelag. Prioriterte arter for kartlegging og bekjempelse Det er følgende arter som er blitt prioritert for kartlegging og bekjempelse i Nord-Trøndelag: Hagelupin, slirekneartene (parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne), kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks I tromsøpalme, rynkerose og skogskjegg. Av disse fremmede artene er det hagelupin og slirekneartene som forekommer i størst omfang langs E6. E14 og fylkesvegene. Bilde 2: Hagelupin Luginus Qolvghgllus kan forekomme i tette bestander báde langs E6, E14, fy/kesvegene og andre veger i Nord- Trøndelag. Arten har et høyt spredningspolensiale med et stort potensiale for økologiske negative effekter. Hagelupin truer engvegetasjon, gjennom spredning ut pà eng som ikke er i hevd og endrer jordegenskapene. F010: Paul Harald Pedersen. Kartlegging og bekjempelse Namsskogan kommune gjennomførte kartlegging og noe bekjempelse av hagelupin langs E6 i Dette arbeidet var et forprosjekt til samarbeidsprosjektet om fremmede arter mellom Fylkesmannens miljøvemavdeling og Statens vegvesen. Erfaringene som man skaffet seg i Namsskogan ble benyttet som grunnlag for metodikken man utviklet i samarbeidsprosjektet. Den fonnelle oppstarten av samarbeidsprosjektet var i Da gjennomførte 11 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag kartlegging av de prioriterte fremmede artene langs E6, E14 og en del fylkesveger. I tillegg ble det gjennomført en mindre omfattende bekjempelse av disse artene. De kommunene som deltok i prosjektet i 2013 var følgende: Meråker. Stjørdal, Retningslinjer Samarbeidsprosjekter «Fremmede arter langs E6, E 14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag»

9 3 Levanger, Verdal, Steinkjer, Grong, Namsskogan, Overhalla, Namsos, Namdalseid, og Nærøy. I 2014 økte tilslutningen til prosjektet ytterligere. Totalt 18 kommuner deltok da i prosjektet. Foruten de kommuner som er nevnt ovenfor, deltok ogsá kommunene Frosta, Leksvik, Verran, Snåsa, Flatanger, Høylandet og Leka. Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen har blant annet benyttet den erfaring som er etablert gjennom arbeidet i disse kommunene i den videre utviklingen av metodikken med kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag. Metodikk for kartlegging av fremmede skadelige arter Fra 2013 ble det valgt à bruke det faktiske (eller estimerte) antallet planteindivider ved kartlegging av fremmede arter. En slik måte å gjennomføre kartleggingen på gir vesentlige tilleggsopplysninger om omfanget av artene pá de ulike lokalitetene. Dette vil gi et godt grunnlag for effektiv gjennomføring av tiltak for bekjempelse av artene. I tillegg vil denne registreringsformen gi gode referanseområder når effekten av gjennomførte tiltak skal måles. Kartleggingen gjennomføres ved at lokaliteten avgrenses med en flate (polygon) på kart. I tillegg registreres det hvor mange planter som vokser på lokaliteten. På store lokaliteter med mange planter telles en mindre del av lokaliteten og tallet ganges opp til hele lokalitetens areal. Man finner således et estimert antall pà den aktuelle lokaliteten.» Bilde 3: Skogskjegg Aruncus dioicus er forvillet fra hager til skoglandskapet, men forekommer primært i skogomráder i nærheten av veier. Arten er meget ekspansiv med effektiv fortrengning av stedegne arter. Arten konkurrerer ut andre planter og kan dekke skogbunnen fullstendig. Skogskjegg vurderes derfor til à være en stor trussel for det stedegne naturmiljøet i Nord- Trøndelag. Foto: Paul Harald Pedersen. Retningslinjer Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E6, E 14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag»

10 4 Når det gjelder hagelupin, anbefales det at kartleggingen gjennomføres når disse eri blomst. Da er Iupin lett å registrere og man kan på den måten sikre at kartleggingen blir mest mulig nøyaktig. Kartleggingsdataene skal legges inn i Artsdatabankens rapporteringssystem Artsobservasjoner fortløpende av den som utfører registreringen eller av en annen «autorisert» Person. Det er viktig og nødvendig at dette gjøres så raskt som mulig etter at registreringene er gjennomført, dvs. samme dag og senest innen 1 uke etter at kartleggingen er gjennomført. Innleggingen av data i Artsobservasjoner gjøres under prosjektet «Fylkesmannen i Nord- Trøndelag - fremmede arter». Når det registreres større forekomster av fremmede skadelige arter, bør lokaliteten dokumenteres med foto/ bilde som også synliggjør lokaliteten i Artsobservasjoner. Ved Tapporteringen skal prosjektnavnet «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - fremmede arter» brukes. På denne måten vil bàde Statens vegvesen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og andre med brukerkonto iartsobservasjoner ha lettere adgang til ä hente ut kartleggingsdataene fra dette prosjektet. Dette betyr at man kontinuerlig vil kunne ha god oversikt over utviklingen og status i kartleggingsarbeidet i prosjektet. Hagelupin - Metodikk for bekjempelse For å få til en vellykket bekjempelse av fremmede skadelige aner, er det nødvendig med en tett kommunikasjon mellom de utførende etatene, i første rekke kommunene og utførende enheter i regi av Statens vegvesen. Første gangs kantklipping i regi av Statens vegvesen må gjennomføres før frøsettingsperioden for hagelupin. Dersom lupinlokaliteten går utenfor Statens vegvesens område, må disse områdene klippes manuelt av kommunen (eventuelt de som kommunen har engasjert til å gjøre dette arbeidet). Denne mekaniske klippingen gjøres vanligvis i løpet avjuni måned. Blomstringstidspunktet vil kunne variere noe avhengig av hvor en er i Nord- Trøndelag. Overholdelsen av tidspunktet for kantklipping før frøsetting er svært viktig. Dette for å unngå ny frøspredning det aktuelle året, og på denne måten gjøre bekjempelsen mest mulig effektiv og virkningsfull. Andre gangs behandling av lupinlokalitetene foregår kjemisk samme sommer og gjennomføres av kommunen (eventuelt de som kommunen har engasjert til å gjøre dette arbeidet). Denne behandlingen må også foregå før frøsetting av andre blomstringsperiode. Den kjemiske behandlingen utføres ved punktvis behandling av hagelupinlokalitetene ved hjelp av plantevernmidler, primært ved bruk av midlet Starane. Det er en stor fordel at det ikke er gjennomført andre gangs kantklipping i hagelupinlokalitetene før den kjemiske behandlingen blir foretatt. På den måten kan vi oppnå at graset styrker sin konkurranseevne overfor hagelupin når denne arten er blitt kjemisk behandlet. Dette innebærer at kommunen (eventuelt de som kommunen har engasjert til å gjøre dette arbeidet) må merke de arealene som ikke skal klippes, når Statens vegvesen gjennomfører sin andre gangs kantklipping langs vegene. Slike lokaliteter som ikke skal kantklippes andre gang, vil i hovedsak være hagelupinforekomster av et visst omfang. Samtlige lokaliteter som er behandlet første året, overvåkes for mekanisk/ kjemisk behandling etter samme metodikk som beskrevet ovenfor, i år 2, 3, 4, osv. så lenge hagelupin fortsatt spirer. Bekjempelse av små forekomster, eksempelvis kartlagte lokaliteter med 1-10 planter, bør enten bekjempes ved bruk av plantevernmidler eller spas opp med rot samtidig som Retningslinjer Samarbeidsprosjekter «Fremmede arter langs E6, E14 og fy/kesvegene i Nord-Trøndelag»

11 5 kartleggingen gjennomføres. Det for å hindre at små forekomster skal kunne gi grunnlag for ytterligere spredning av hagelupin i et område, Før bekjempelsen gjennomføres, er det viktig at grunneierne som blir berørt, er orientert om tiltaket og at den aktuelle grunneier aksepterer at bekjempelsen gjennomføres. En anbefalt måte å gjøre dette på, er at det utformes og sendes ut et fellesbrev til samtlige aktuelle/ potensielt berørte grunneiere, hvor det orienteres om at det skal gjennomføres kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs E6, E14 og/ eller den aktuelle fylkesveg. De grunneiere som eventuelt ikke ønsker at bekjempelse skal gjennomføres, må melde fra om det innen en angitt frist. Kommunens kartprogram med kobling mot matrikkelen, eksempelvis GIS/LINE, kan med fordel brukes som hjelpemiddel for å få oversikt over hvem de aktuelle grunneierne er. Det kan nevnes at entreprenører som i dag driver direkte vedlikehold av vei, og som i en del tilfeller blir engasjert til ordinær kantrydding langs vei. besitter maskinelt utstyr som rekker 8 m ut fra veikanten/ veilegemet. Det skal også være slik at noen av disse allerede i dag har utstyr som rekker 10 m ut fra veikanten/ veilegemet. De kartlagte lokalitetene hvor det gjennomføres bekjempelse, legges inn i Artsobservasjoner som en egen post under prosjektnavnet «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag -fremmede arter» og merkes som bekjempet. På samme måte som ved kartleggingen, er det viktig og nødvendig at dette gjøres så raskt som mulig etter at bekjempelsen er gjennomført, dvs. samme dag og senest innen 1 uke etter. På denne måten vil både Fylkesmannen og Statens vegvesen og også andre med adgang til prosjektet «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - fremmede arter» kunne få kontinuerlig oversikt over bekjempelsesomfanget på kart i forhold til det totale omfanget av de kartlagte forekomstene av hagelupin. I følge Artsdatabanken vil det være behov for å videreutvikle denne delen av Artsobservasjoner. Slirekneartene (parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne) - Metodikk for bekjempelse Slirekneartene må aldri klippes av andre enn de som skal bedrive bekjempelsesarbeid. Dette innebærer blant annet at man må hoppe over alle slireknelokalitetene ved kantklipping i regi av Statens vegvesen. Dette fordi biter/ deler av slirekneplanter kan bli med kantklippingsutstyret videre langs vegene og dermed danne grunnlag for nye etableringer. Entreprenøren som skal gjennomføre kantklippingen, må gjøres kjent med de aktuelle slireknelokalitetene, både ved muntlig orientering og ved Overlevering av godt merkede kart. I tillegg må kommunen (evt. de som kommunen har engasjert til å gjøre dette arbeidet) merke de aktuelle lokalitetene tydelig i felt slik at lokalitetene er godt synlig for entreprenøren. Første behandling av slireknelokalitetene gjøres mekanisk av kommunen (eventuelt de som kommunen har engasjert til å gjøre dette arbeidet). Dette skjer ved manuell nedkapping av planten i juli. Det kappede plantematerialet samles opp og legges innenfor lokalitetene avgrensning. Den andre behandling samme år av slireknelokaliteten gjøres når nye planter har vokst ca. en halv meter, dvs. i august. Det gjennomføres da en kjemisk behandling ved bruk av plantevernmidlet glyfosat i sterk konsentrasjon som for behandling av flerårig ugras (se etikett). Samtlige lokaliteter som er behandlet kjemisk første året, behandles det andre året ved behov på tilsvarende måte. De påfølgende årene overvåkes lokaliteten for eventuell nødvendig kjemisk behandling. Etter at større slireknelokaliteter er kjemisk behandlet, må disse tilsås/ tilplantes med frøblandingerl planter som er tillatt brukt langs veg. Retningslinjer Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs Eô, E14 og fy/kesvegene i Nord- Trøndelag»

12 6 I Bilde 4: Parkslirekne FalloQia jagonica kan også forekomme i tette bestander både langs E6, E14, fylkesveger og andre veger i Nord- Trøndelag. Arten har et høyt spredningspotensiale med et stort potensiale for økologiske negative effekter. Parkslirekne er en velkjent problemart, som truer all type vegetasjon. Foros Paul Harald Pedersen. De kartlagte feltene hvor det gjennomføres bekjempelse legges inn i Artsobservasjoner som en egen post under prosjektnavnet «Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - fremmede arter» og merkes som bekjempet. På samme måte som ved kartleggingen er det viktig og nødvendig at dette gjøres samme dag, eventuelt dagen etterpå og senest innen 1 uke etter at bekjempelsen er gjennomført. Kjempespringfrø, kjempebjørnekjeksl tromsøpalme, skogskjegg og rynkerose - Metodikk for bekjempelse Det er primært artene hagelupin og slirekneartene som har størst utbredelse og således er mest aktuelle for bekjempelse langs E6, E14 og fylkesvegene. Springfrø (kjempespringfrø) bør bekjempes hovedsakelig mekanisk ved luking og slått. Den bekjempes første gang før blomstringsperioden, fra midten avjuni, og gjentas hver 3. uke. Små bestander kan Iukes, mens større og tettere bestander kan slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at smâplanter også fjernes. Dersom plantene står nært vann, bør ikke slàttematerialet bli liggende fuktig. Dette for à forhindre at veksten og frømodningen fortsetter. Tildekking av bakken kan også hindre spiring av nye planter. Man må unngå flytting av jord med kjempespringfrø da arten lett vil kunne spres gjennom slik aktivitet. Retningslinjer Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord-Trøndelag»

13 7 Bilde 5: Kjempespringfrø imgatiens glanduiifera er en ettårig og storvokst art. Den kan danne svært tette bestander som skygger ut og fortrenger stedegne arter. Kjempespringfrø sprer seg raskt med frø, som kan slynges opptil 6-7m ut fra morplanten. Foto: Paul Harald Pedersen De øvrige artene nevnt her, kjempebjørnekjeksl tromsøpalme og rynkerose, bekjempes også i utgangspunktet ved mekanisk kapping av plantene. Det som er spesielt for disse artene unntatt springfrø, er at det er helt nødvendig å benytte plantevernmidler etter at den mekaniske kappingen er gjennomført. Man må være spesielt oppmerksom på at plantesaft fra kjempebjørnekjeks/ tromsøpalme kan gi sviskader ved kontakt med hud. Dette må det tas forhåndsregler mot slik at skader unngås. innlegging av kartlegging og bekjempelse for disse artene i Artsobservasjoner må gjennomføres etter samme metode og opplegg som er beskrevet for hagelupin og sllreknearene ovenfor. Deponi for fremmede arter - Avfallshåndtering Kommunen må legge til rette for deponering av mekanisk bekjempete planter. Dette for å redusere muligheten for uønsket spredning gjennom frø. I en del kommuner er det etablert en ordning hvor fremmede arter kan leveres som «Brennbart restavfall» på avfallsplassen. Det anbefales av samtlige kommuner i Nord-Trøndelag etablerer et slikt mottak for fremmede plantearter. NB! Det er svært viktig at ferskt avfall av slirekneartene ikke fraktes i åpne hengere langs vegene. Dette fordi disse artene svært lett spres vegetativt. Flytting av slikt avfall fra lokaliteten vil derfor kunne føre til en uønsket spredning av slirekne. Retningslinjer Samarbeidsprosjekter «Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord-Trøndelag»

14 8 _ r Bilde 6: l(jempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum kan ogsá forekomme i tette bestander både langs E6, E14 og andre veger i Nord-Trøndelag. Arten har et høyt spredningspotensiale med et stort potensiale for økologiske negative effekter. Kjempebjørnekjeks erstatter all annen vegetasjon og er et velkjent problem. Foto: Paul Harald Pedersen. Sikkerhetsmessige forhold ved kartlegging og bekjempelse langs vei Bruken av plantevernmidler må gjøres i samråd med lokal landbruksmyndighet og i tråd med gjeldende forskrifter om plantevernmidler fra Mattilsynet. Den kjemiske behandlingen gjennomføres av personell som har godkjent autorisasjon for bruk av plantevernmidler. Verneutstyr må brukes. Ved bruk av plantevernmidler i områder som er åpent for alminnelig ferdsel, skal behandlet areal merkes med plakat som er godkjent av Mattilsynet. Plakaten skal stå i minimum 7 dager, og produktansvarlig importør/ tilvirker er ansvarlig for utforming av den. Kjøretøyet som brukes ved kartlegging og/ eller bekjempelse skal være forsvarlig opplyst og merket om at denne aktiviteten foregår. For å gjennomføre den kjemiske behandlingen, vil det være mest rasjonelt og kvalitetsmessige sikkert å bruke det mannskapet som har gjennomført kartleggingen av lokalitetene. Dersom et annet mannskap skal utføre plantevernmiddel-behandlingen, må det være tett kommunikasjon mellom utøver av dette arbeidet og de(n) som har kartlagt lokalitetene. Det forutsettes at kommunene og de som skal arbeide langs veg oppfyller kravene i håndbok N301 Arbeid på og ved veg (finnes på Det vises for øvrig til Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften), kapittel 14, 32, 33 og 34. Før oppstart av arbeidet langs veg, må kommunene utnevne en ansvarshavende som har gjennomført er 12-timers kurs i arbeidsvarsling (såkalt type 2 kurs). Alle som arbeider langs veg, må ha gjennomført et ô-timers kurs i arbeidsvarsling (såkalt Retningslinjer Samarbeidsprosjektet «Fremmede arter langs E6, E 14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag»

15 . 9 type 1 kurs). Det forutsettes at alle som arbeider langs veg er fylt 18 år og har korrekt bruk av verneutstyr. Det må for øvrig foreligge en godkjent arbeidsvarslingsplan, inklusiv risikovurdering, på arbeidet som skal utføres. Informasjon Det er viktig å informere befolkningen aktivt hvorfor og når kartlegging og bekjempelse av de nevnte artene foran skal gjennomføres. Dette bør gjøres via et sammensatt opplegg for informasjon, eksempelvis ved bruk av flygeblad til samtlige innbyggere i kommunen, i kommuneavisa, andre aviser både lokalt, regionalt og nasjonalt, gjennom radio og TV. Hageeierne bør også informeres om hvordan man skal håndtere avfall fra fremmede skadelige arter. Dette for å unngå uønsket spredning utenfor hagene. Møter med kommunene og entreprenørene Det er nødvendig og svært viktig at fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen i samarbeid gjennomfører møterunder med kommunene. Dette gjelder kommuner både enkeltvis og regionvis. Det er også viktig at det gjennomføres møter mellom kommunene og entreprenørene som utfører kantarbeidet langs vei. Dette for å få en best mulig koordinert og effektiv gjennomføring av kartleggings- og bekjempelsesarbeidet. Kurs Kunnskapsformidling til kommunene, både når det gjelder artskunnskap, metode for kartlegging og gjennomføring av bekjempelsen, er nødvendig. Kurs for kommunene og eventuelt andre bør etter behov arrangeres senest i løpet av månedene mars - mai. Etter henvendelse fra Fylkesmannen gjennomfører Artsdatabanken kurs for de aktuelle personer som skal gjennomføre kartleggingsarbeidet i den enkelte kommune. Kurset/ kursene skal da være gjennomført før kartleggingsarbeidet starter, senest innen 1. juni. I løpet av våren/ forsommeren bør det, med grunnlag i innmeldte behov, også legges opp til et eget feltkurs for kommuneansatte og personell som skal gjennomføre kartlegging og bekjempelse av fremmede arter. I løpet av høsten tas det sikte på å samle de kommunene som har gjennomført kartlegging og bekjempelse av skadelige fremmede arter, til erfaringsutveksling omkring opplegg for kartlegging og metoder for bekjempelse. Dette bl.a. for à kunne justere og forbedre metodene. Avsetting av midler i en pott for søknader fra kommunene Fylkesmannens miljøvernavdeling og Statens vegvesen har etablert et opplegg hvor midler som er avsatt til dette samarbeidsprosjektet blir koordinert inn i en samlet pott. Fylkesmannens miljøvernavdeling har det daglige ansvaret for denne koordineringen og utbetaling til tiltak (kartlegging og bekjempelse) til den enkelte kommune. Retningslinjer Samarbeidsprosjektel «Fremmede arter langs E6, E14 og fylkesvegene í Nord-Trøndelag»

16 s 10 Bilde 7: Det er slik vi ønsker at vegkentene både langs E6, E14, fylkesveger og andre veger inord» Trøndelag kan fremstå iframtida. Faro: Gry Tvston Aune. Prosjektets framdrift vil avhenge av eventuell årlig tildeling av midler fra Statens vegvesen gjennom budsjettprosessen. Kommunen må årlig søke om mldler til tiltak Kommunen må årlig søke fylkesmannen om midler til gjennomføring av tiltak (kartlegging og bekjempelse) innen 15. februar. Målsetting Målsettingen er at en i 2017 evaluerer denne omfattende kartleggingen og bekjempelsen. som er gjennomført i perioden Etter 2017 er målet at utbredelsen av de nevnte prioriterte fremmede artene langs europavegene og fylkesvegene er vesentlig redusert i Nord-Trøndelag. Etter dette tidspunktet er målet at det kun skal være behov for overvåkning av kartlagte, behandlede områder. og eventuell punktbehandling av mindre forekomster av fremmede arter som «blusser opp». V Steinkjer 15. april ,3 ) hm W,m LCv\L(,[ \ Paul Harald Pedersen M nica Ness Viltforvalter Miljøkontakt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens vegvesen Retningslinjer Samarbeidsprosjekter «Fremmede erter langs E6, E14 og fylkesvegene i Nord- Trøndelag»

17 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/782-2 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 12/ Søknad om endring av Ulvig-Kiær AS Vald 1 - Holden Vedlegg 1 Ulvik Kiær AS - 1 Holden, tillegg Kilås Vestre 2 Kart over landbrukseiendom Utrykte vedlegg: 1 I Ulvig Kiær AS - 1 Holden Anders Kiær 2 S Søknad om endring av Ulvig-Kiær AS Vald 1 - Holden Rådmannens forslag til vedtak 1. Valdet Ulvig Kiær AS 1 Holden godkjennes som eget tildelingsområde (storvald) jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr. 2. Som tellende areal godkjennes totalt 332,3 daa som kommer i tillegg til det arealet på 90501,4 daa som er godkjent tidligere. Totalt tellende areal for dette valdet blir daa. Saksopplysninger Ulvig Kiær AS søker om å få godkjent endring av valdet Ulvig Kiær AS vald 1 - Holden, bestående av eiendommen Kilås Vestre (1/16) 398,8 daa tellende areal. Området som er omsøkt har et tellende areal

18 på 398,8 daa. Inkludert i dette arealet søkes godkjenning av 62,5 daa fulldyrket og innmarksbeite. Dette arealet kommer i tillegg til det arealet som er godkjent for Ulvig Kiær AS 1 Holden. Det tidligere arealet har tellende areal på 90501,4 daa. Vurdering Med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 og 10 krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr og søknad om godkjenning av vald skal følgende legges til grunn for vurdering av søknaden: 1. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. 3. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Søknaden skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken art søknaden gjelder for. 2. Kart som tydelig viser grensene for valdet. 3. Oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. 4. Oversikt over tellende areal som søkes godkjent. 5. Underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom. 6. Valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift. Jamfør de kriterier har man gjort følgende vurderinger: 1. Vedlagt kart viser at det omsøkte området er sammenhengende. Dette er slik det skal være ifølge forskriftens 9 som fastslår: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Samlet tellende areal som kan godkjennes er for det omsøkte eiendommene på Ulvig Kiær AS 1 Holden 332,3 daa, til sammen for hele valdet med det areal som er omsøkt og godkjent tidligere daa. Det er 62,5 daa fulldyrket og innmarksbeite som ligger midt inne i 1/16 som er omsøkt medtatt, men dette kan ikke godkjennes som tellende areal på grunn av hva som er praktisert i området fra før. Innmarksareal er ikke godkjent i tidligere søknader i dette området og dette kan derfor ikke godkjennes i denne søknaden heller jmf. 8 som omhandler tellende areal. Valdet er fortsatt innenfor god margin for gjeldende minsteareal på 3000 daa per elg og 8000 daa på hjort. 3. Det er opplyst at det søkes for artene elg, hjort og rådyr. 4. Vedlagt kart viser valdets yttergrenser og hvilke eiendommer som ikke skal være med. 5. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere er vedlagt. 6. Navn og adresse på valdansvarlig, jf. 10, er oppgitt. Søknaden oppfyller de formelle krav som stilles i forskrift om forvaltning av hjortevilt i 9 og 10.

19

20 Landbrukseiendom /1 6 Markslag (AR5) 1 3 klasser m Målestokk 1:10000 ved A4 liggende utskrift Dato: :34:05 - Side 1 av 4

21 Landbrukseiendom /16 Gårds- og bruksnummer Dato: :34:05 - Side 2 av 4

22 Tegnforklaring arealstatistikk Eiendomsgrenser Erosjonsrisiko Beskrivelse Fargekode Beskrivelse Fargekode Grense Liten erosjonsrisiko Uregistrert jordsameie Middels erosjonsrisiko Uavklart eierforhold Stor erosjonsrisiko Tvisteteig Svært stor erosjonsrisiko Ikke kartlagt AR5-13 klasser Jordressurser Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Ingen begrensninger Overflatedyrka jord 5 Små begrensninger Innmarksbeite 6 Moderate begrensninger Skog, særs høg bonitet s Store begrensninger Skog, høg bonitet h Ikke kartlagt Skog, middels bonitet Skog, lav bonitet l Endring markslag (AR5) m Uproduktiv skog i Beskrivelse Fargekode Myr 1 Til jordbruksareal Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert AR5-7 klasser Fra jordbruksareal Endringer innen jordbruksareal Andre endringer Ingen endringer Helling jordbruksareal Beskrivelse Fargekode Symbol Beskrivelse Fargekode Fulldyrka jord = Større enn 1:3 Overflatedyrka jord 5 Mellom 1:5 og 1:3 Innmarksbeite 6 Mindre helling, samt andre areal Produktiv skog Bebygd, samf, vann, bre Annet markslag Ikke klassifisert S Grenser for arealressurser På kart På flybilde Dato: :34:05 - Side 3 av 4

23 Arealstatistikk for landbrukseiendom /16/0 Markslag (AR5) 13 klasser Landbruksregisteret (Statens landbruksforvaltning): Landbrukseiendom: JA Hovednummer: /16/0 1 tilknytta grunneiendommer: 1/16 Matrikkelen (Kartverket) Registrert: 1 av 1 grunneiendommer Jordregister (dekar): Antall teiger Fulldyrka jord Skog særs høy bonitet Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Tabellen "Jordregister" viser arealtall for teiger som har klart definert eier (M eller F). Matrikkelnummer Overflatedyrka jord Innmarksbeite Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Bebygd, samf., vann, bre Ikke klassifisert Sum grunneiendom /16/0 Landbrukseiendom 1/ Sum dekar Andre arealer tilknyttet eiendommen? Nei For mer informasjon om eierforholdene, se arealstatistikk på teignivå. Uavklart eierforhold: Teiger som i matrikkelen har flere matrikkelenheter og ulike eiere (Fx). Uregistrert jordsameie: Teiger som i matrikkelen er kodet som uregistrert jordsameie (S og Sx). Tvisteteig: Teiger som i matrikkelen er kodet som tvist/omtvistet (T). Dato: :34:05 - Side 4 av 4

24 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/738-2 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 13/ Søknad om endring av valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Vedlegg 1 Søknad om endring av vald_tilslutning av Nygårdskogen, Nygårdsåkhøla, Lien, Geitvikskogen 2 Lien 3 Nygårdsåkhøla 4 Nygårdskogen 5 Geitvikskogen 6 Søknad om endring av vald UKAS II - Folla Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om endring av vald UKAS II - Folla Ulvig Kiær AS 2 S Søknad om endring av valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Rådmannens forslag til vedtak 1. Valdet Ulvig Kiær AS 2 Folla godkjennes som eget tildelingsområde (storvald) jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr. 2. Som tellende areal godkjennes totalt 5685 daa som kommer i tillegg til det arealet på 7629 daa som er godkjent tidligere. Totalt tellende areal for dette valdet blir daa.

25 Saksopplysninger Ulvig Kiær AS søker om å få godkjent endring av valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla, bestående av eiendommene Geitvikskogen (76/3) omsøkt 3555,8 daa tellende areal, Nygårdsskogen (74/1 og 74/2) omsøkt 752,7 daa tellende areal, Nygårdsåkhøla (74/3) omsøkt 1592,9 daa tellende areal, og Lien (75/1) omsøkt 1170,3 daa tellende areal. Området som er omsøkt har et tellende areal på 7071,7 daa. Det søkes også godkjenning av 8 daa innmarksbeite. Dette arealet kommer i tillegg til det arealet som er godkjent for Ulvig Kiær AS 2 Folla og dette er eiendommene Mælen skog (1/6), Folden Lille (77/1), Folden Store (78/1) og søndre Almli skog (del 2) (79/1). Det tidligere arealet har tellende areal på 7629 daa. Tidligere har Nygårdsskogen ligget under Ytre Verran Storvald med et tellende areal på 3523 daa. Dette ble godkjent i Vurdering Med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 og 10 krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr og søknad om godkjenning av vald skal følgende legges til grunn for vurdering av søknaden: 1. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. 3. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Søknaden skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken art søknaden gjelder for. 2. Kart som tydelig viser grensene for valdet. 3. Oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. 4. Oversikt over tellende areal som søkes godkjent. 5. Underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom. 6. Valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift. Jamfør de kriterier har man gjort følgende vurderinger: 1. Vedlagt kart viser at det omsøkte området er sammenhengende. Dette er slik det skal være ifølge forskriftens 9 som fastslår: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Samlet tellende areal som kan godkjennes er for det omsøkte eiendommene på Ulvig Kiær AS 2 Folla 5684,9 daa, til sammen for hele valdet med det areal som er omsøkt og godkjent tidligere daa. Det er 8 daa innmarksbeite som ligger midt inne i 74/1 og dette godkjennes som tellende areal på grunn av størrelse og dens beliggenhet. Søker har skrevet inn i søknaden et for høyt antall daa tellende areal på Geitvikskogen 76/3. Dette er redusert slik at det stemmer overens med reglene for hvilket areal som skal legges til grunn. Den summen man nå har kommet frem til stemmer overens med jordregisteret for de aktuelle grunneiendommene, og opp mot gjeldende minsteareal på 3000 daa per elg og 8000 daa på hjort. 3. Det er opplyst at det søkes for artene elg, hjort og rådyr. 4. Vedlagt kart viser valdets yttergrenser og hvilke eiendommer som ikke skal være med. 5. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere er vedlagt. 6. Navn og adresse på valdansvarlig, jf. 10, er oppgitt. Søknaden oppfyller de formelle krav som stilles i forskrift om forvaltning av hjortevilt i 9 og 10.

26 Ettersom at Nygårdsskogen tidligere har ligget under Ytre Verran Storvald med et tellende areal på 3523 daa, står det i forskrift om forvaltning av hjortevilt 11 under godkjenning og endring av vald at jaktrettshaver som ønsker å trekke en eiendom ut av et godkjent eller omsøkt vald, skal melde dette skriftlig til valdansvarlig representant med kopi til kommunen senest 1. april. Utmelding krever underskrift fra den eller de som lovlig representerer eiendommen. I dette tilfellet har ikke dette skjedd. På dette grunnlag kunne denne søknaden vært avslått eller man kunne bare ha godkjent arealet som strekker seg til og med Geitvikskogen 76/3. Saksbehandler har hatt kontakt både med søker og valdansvarlig representant for Ytre Verran Storvald og begge bekrefter at dette ikke har skjedd. I denne saken har det også dratt ut litt i forhold til at det tinglyste skjøtet for Geitvikskogen (76/3) ikke har foreligget før på vårparten 2016 (3.mai 2016), slik at grunneier Ulvig-Kiær AS kunne heller ikke starte denne prosessen med endring av valdet tidligere. Kommunen har snakket med Ytre Verran Storvald, og valdansvarlig representant har ikke motforestilling mot at vi ser bort fra at Nygårdsskogen ikke er utmeldt innen fristen i følge forskriften. Dermed mener kommunen det er formildende omstendigheter rundt denne saken, slik at man på dette grunnlag kan godkjenne endringen av det omsøkte valdet.

27

28 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GRUN NEI E NDOM : /1/0 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 3.0 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

29 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GRU N N EI E N D OM /3 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet 0.0 M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.4 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

30 GRUN NEI E NDOM : /1/ m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 0.1 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

31 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GRU N N EI E N D OM /3 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark 0.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 5.1 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

32 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/149764_fix.html Side 1 av Hei! Vedlagt følger søknad for endring av vald som innebærer at eiendommene 76/3, 74/1, 74/2, 74/3, 75/1 slutter seg til valdet UKAS II - Folla. Alle nevnte eiendommer er eiet av UKAS i sin helhet. Samt kart over aktuelle eiendommer jf. søknadsskjema. Ta kontakt ved uklarheter. --

33 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/737-2 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 14/ Søknad om endring av vald - tilslutning av Vada Ytre jaktfelt til valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Vedlegg 1 Søknad om tilslutning av Vada Ytre til vald Ulvik Kiær AS vald 2 Folla 2 Søknad om tilslutning av Vada Ytre jaktfelt til Ulvik Kiær AS vald 2 Folla Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om tilslutning av Vada Ytre til vald Ulvik Kiær AS vald 2 Folla Ulvig Kiær AS 2 S Søknad om endring av vald - tilslutning av Vada Ytre jaktfelt til valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla Rådmannens forslag til vedtak 1. Jaktfeltet Vada Ytre godkjennes at slutter seg til valdet Ulvig Kiær AS 2 Folla og dette valdet godkjennes som eget tildelingsområde (storvald) jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr. 2. Som tellende areal godkjennes totalt 9246,1 daa som kommer i tillegg til det arealet på daa som er godkjent tidligere. Totalt tellende areal for dette valdet Ulvig Kiær AS 2 Folla blir daa.

34 Saksopplysninger Ulvig Kiær AS søker om å få godkjent endring av valdet Ulvig Kiær AS 2 - Folla, bestående av eiendommene Vada (1/1) omsøkt 3825,9 daa tellende areal, Vada (1/2) omsøkt 3889,3 daa tellende areal, Vaggen (1/3) omsøkt 235,5 daa tellende areal, Nordgård (1/5) omsøkt 317,2 daa tellende areal, Sandnesset (1/7) omsøkt 687,9 daa tellende areal, Kilås østre (1/8) omsøkt 236,4 daa tellende arealog Nessvoll (1/12) omsøkt 53,9 daa tellende areal. Området som er omsøkt har et tellende areal på 9246,1 daa. Dette arealet kommer i tillegg til det arealet som er godkjent for Ulvig Kiær AS 2 Folla og dette er eiendommene Mælen skog (1/6), Folden Lille (77/1), Folden Store (78/1), søndre Almli skog (del 2) (79/1), Geitvikskogen (76/3), Nygårdsskogen (74/1 og 74/2), Nygårdsåkhøla (74/3) og Lien (75/1). Det tidligere godkjente valdet har et tellende areal på daa. Vurdering Med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 og 10 krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr og søknad om godkjenning av vald skal følgende legges til grunn for vurdering av søknaden: 1. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. 3. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Søknaden skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken art søknaden gjelder for. 2. Kart som tydelig viser grensene for valdet. 3. Oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. 4. Oversikt over tellende areal som søkes godkjent. 5. Underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom. 6. Valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift. Jamfør de kriterier har man gjort følgende vurderinger: 1. Vedlagt kart viser at det omsøkte området er sammenhengende. Dette er slik det skal være ifølge forskriftens 9 som fastslår: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Samlet tellende areal som kan godkjennes er for de omsøkte eiendommene på Ulvig Kiær AS 2 Folla 9246,1 daa, til sammen for hele valdet med det areal som er omsøkt og godkjent tidligere daa. Den summen man nå har kommet frem til stemmer overens med jordregisteret for de aktuelle grunneiendommene, og opp mot gjeldende minsteareal på 3000 daa per elg og 4000 daa på hjort for dette aktuelle jaktfeltet jmf. Forskrift om adgang til jakt til etter elg, hjort og rådyr i Verran kommune i Nord-Trøndelag. 3. Det er opplyst at det søkes for artene elg, hjort og rådyr. 4. Vedlagt kart viser valdets yttergrenser og søknadsskjemaet viser at eiendommen g.nr./b.nr. 1/15 ikke er med i valdet selv om det ligger innenfor valdets grenser. 5. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere er vedlagt. 6. Navn og adresse på valdansvarlig, jf. 10, er oppgitt. Søknaden oppfyller de formelle krav som stilles i forskrift om forvaltning av hjortevilt i 9 og 10.

35 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/149760_fix.html Side 1 av Hei Ole Edvard! Vedlagt følger søknad om tilslutning av Vada Ytre jaktfelt til valdet Ulvig Kiær II - Folla. --

36

37

38

39

40 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/657-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 15/ Søknad om godkjenning av valdet Kjerkreit Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av vald/ endring av vald 2 Søknad om godkjenning av vald. Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om godkjenning av vald/ endring av vald Einar Markus Sjømark 2 S Søknad om godkjenning av valdet Kjerkreit 3 S Elgtildeling 2015 for valdet Kjerkreit 4 U Elgtildeling 2015 for valdet Kjerkreit Einar Markus Sjømark 5 U Søknad om godkjenning av valdet Kjerkreit Einar Markus Sjømark 6 I Søknad om godkjenning av vald. Einar Markus Sjømark 7 S Søknad om godkjenning av valdet Kjerkreit Rådmannens forslag til vedtak 1. Valdet Kjerkreit godkjennes som eget tildelingsområde (storvald) jf. Forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 Krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr. 2. Som tellende areal godkjennes totalt 3097 daa.

41 Saksopplysninger Einar Markus Sjømark søker om å få godkjent valdet Kjerkreit, bestående av eiendommene Kjerkreit Indre (4/1), Brattreit (5/1 og 6/1), Heimdal (6/2), Haugan (4/5) og Fløystad (5/4). Området har et tellende areal på 3097 daa. Vurdering Med bakgrunn i forskrift om forvaltning av hjortevilt 9 og 10 krav til vald for jakt på elg, hjort og rådyr og søknad om godkjenning av vald skal følgende legges til grunn for vurdering av søknaden: 1. Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Valdet må omfatte et tellende areal som minst tilsvarer minstearealet for vedkommende hjorteviltart. Valdet kan i tillegg omfatte annet areal enn tellende areal. 3. Jaktrettshaverne skal oppnevne en valdansvarlig representant som opptrer på vegne av valdet overfor kommunen. Søknaden skal inneholde: 1. Opplysninger om hvilken art søknaden gjelder for. 2. Kart som tydelig viser grensene for valdet. 3. Oversikt over de eiendommene (gårds- og bruksnummer) valdet omfatter, og den enkelte eiendoms størrelse innenfor valdets grenser. 4. Oversikt over tellende areal som søkes godkjent. 5. Underskrift fra den eller de som lovlig representerer hver enkelt eiendom. 6. Valdansvarlig representants navn, postadresse, telefonnummer, e-postadresse og underskrift. Jamfør de kriterier har man gjort følgende vurderinger: 1. Vedlagt kart viser at det omsøkte området er sammenhengende. Dette er slik det skal være ifølge forskriftens 9 som fastslår: Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning som gjør det egnet til jakt på elg, hjort og/eller rådyr. 2. Samlet tellende areal som kan godkjennes er for Kjerkreit er 3097 daa. Dette stemmer overens med jordregisteret for de aktuelle grunneiendommene, og opp mot gjeldende minsteareal på 3000 daa per elg. 3. Vedlagt kart viser valdets yttergrenser og hvilke eiendommer som ikke skal være med. 4. Skriftlig samtykke fra samtlige jaktrettshavere er vedlagt. 5. Navn og adresse på valdansvarlig, jf. 10, er oppgitt. Søknaden oppfyller de formelle krav som stilles i forskrift om forvaltning av hjortevilt i 9 og 10. Dette valdet søkte også godkjenning i 2015 og fikk godkjenning for ett år i politisk sak 24/15 behandlet av Grønn Nemnd, med den begrunnelse at saken tas opp igjen i forbindelse med ny bestandsplan fra Grønn Nemnd mente at det var formålstjenlig at valdet inngår i Malm storvald ut ifra en helhetlig vurdering. Ut ifra de opplysninger som følger søknaden er ikke dette alternativet vurdert. Verran kommune ser ingen grunn til at ikke Kjerkreit vald kunne inngått i Malm Storvald. Under dette storvaldet kunne Kjerkreit ha vært eget jaktfelt med de fordeler som dette hadde medført. I et slikt tilfelle hadde storvaldets areal blitt lagt til grunn ved tildeling av dyr og man kunne årlig internt i storvaldet ha tildelt flere dyr til Kjerkreit jaktfelt enn hva Kjerkreit vald oppnår (selvfølgelig innenfor de rammer bestandsplanen setter). Når det gjelder tildeling av hjort, kunne også Kjerkreit jaktfelt ha fått tildelt hjort ved en slik ordning, men ved at de ønsker å stå som eget vald oppnår man ikke minstearealet og kan dermed ikke tildeles hjort.

42 Kommunen ønsker å understreke at det er kun forvaltningsmessige fordeler med store enheter innenfor hjorteviltforvaltningen. Dette har man i dag oppnådd i deler av kommunen ved å organisere hjorteviltforvaltningen innenfor flere storvald i kommunen. Hele kommunen er ett bestandsplanområde og det er utarbeidet en plan for kommunen. Dette er gjort i et forsøk på å få til størst mulig vald som kan forvalte elg, hjort og rådyr på en best mulig måte. Det omsøkte området grenser mot tettbebyggelse i Malm og fylkesveg 720 går langs den ene siden av dette området. Dette er momenter som taler for at det burde være en mer helhetlig tenkning når det gjelder hjorteviltforvaltning på dette arealet. Problemer fremover som knytter seg til dette kan være påkjørsel av hjortevilt eller nærgående hjortevilt i boligfelt i tider av året med mindre mattilgang i skogen. Ved at dette området hadde tilhørt et storvald i nærområdet, kunne man enkelt ha regulert dette ved å ta ut det ønskede antall dyr der dyra faktisk er ved og omfordele fellingstillatelser innad i storvaldet. Dette er det ikke mulighet for i små vald. Kommunen velger å foreslå å godkjenne denne søknaden, selv om vedtaket fra Grønn nemd i politisk sak 24/15 var at saken skulle behandles på nytt i 2016 og selv om man påpekte at valdet burde inngå i Malm Storvald. Søker har hatt god tid til å sette seg inn i saken med de fordeler og ulemper (om det skulle være noen), og likevel valgt og fortsatt søke om godkjenning av dette valdet. Kommunen ser ingen grunn til å tvinge søker inn i Malm Storvald, selv om dette virker som å være den beste løsningen med tanke på en helhetlig forvaltning av hjorteviltet.

43

44

45 Søknad om godkjenning av vald. file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-verr-p/149549_fix.html Side 1 av Hei Ole, Det er ingen endringer i valdgrensene, på Valdet Kjerkreit, i år fra i fjor. Søknaden om godkjenning av nytt vald som ble levert i fjor gjelder derfor fortsatt. Mvh Einar Markus Sjømark Sendt fra min iphone

46 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 16/ Godkjenning av bestandsplan i Verran bestandsplanområde for elg, hjort og rådyr Vedlegg 1 Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan for elg, hjort og rådyr - Verran bestandsplanområde 2 Verran bestandsplanområde - bestandsplan for elg, hjort og rådyr Utrykte vedlegg: 1 I Søknad om godkjenning av bestandsplanområde 2 S Verran bestandsplanområde- Godkjenning av bestandsplan for elg, hjort og rådyr I Vedlegg til søknad om godkjenning av bestandsplan - grunneier 25/6 og 5/75 4 I Verran bestandsplanområde - bestandsplan for elg, hjort og rådyr for årene U Verran bestandsplanområde- Godkjenning av bestandsplan for elg, hjort og rådyr I Søknad om godkjenning av revidert bestandsplan for elg, hjort og rådyr - Verran bestandsplanområde 7 S Godkjenning av bestandsplan i Verran bestandsplanområde for elg, hjort og rådyr Verran Viltråd v/ole Jonny Vada Ole-Kristian Antonsen Verran Viltråd v/ole Jonny Vada Verran bestandsplanområde v/ole Jonny Vada Verran bestandsplanområde v/ole Jonny Vada

47 Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 16 godkjennes bestandsplanen for elg for Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 16 godkjennes bestandsplanen for hjort for Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 20 godkjennes kvotefri jakt på rådyr for perioden Valdansvarlig for hvert vald rapporterer felte dyr til kommunen etter endt jakt hvert år. Saksopplysninger Verran kommune har fått en søknad fra Verran Bestandsplanområde om godkjenning av revidert bestandsplan for elg, hjort og rådyr i en planperiode fra 2016 til og med Denne søknaden er datert 19. april 2016 og underskrevet av bestandsplanområdets representant Ole Jonny Vada. Bestandsplanens varighet er altså 5 år. Bestandsplanen som legges frem tar utgangspunkt i en avskytingsramme for elg på 125 dyr pr. år i denne femårsperioden. Samlet 625 elger. Til sammenligning er det felt 576 elg i perioden 2010 til og med For hjort tas det utgangspunkt i en avskytingsramme på 45 dyr i 2016 og 60 dyr pr. år for de fire neste årene, til sammen 285 dyr. Til sammenligning er det felt 118 hjort de seks foregående årene. For rådyr tas det utgangspunkt i at man får fortsette med kvotefri jakt slik som i foregående bestandsplanperiode. Vurdering Ut ifra de krav som forskrift om forvaltning av hjortevilt stiller i 15 til hva en bestandsplan skal inneholde, så er dette oppfylt. Denne paragrafen sier noe om: - Minimumskrav i forhold til størrelse for bestandsplanområdet. - Bestandsplanens minimuminnhold i form av mål for bestandsutviklingen og den årlige avskytingen i hele planperioden. - Bestandsplanens mål skal være i samsvar med de kommunale målsettinger. - Avskytingsplanen skal vise planlagt årlig uttak av dyr i ulike kjønns- og alderskategorier. - Planperiodens lengde skal vurderes i forhold til forutsetninger for bestanden og dens leveområder. - Fravik fra minstearealet i en bestandsplan. - Søknad om godkjenning skal sendes inn til kommunen før 1. mai. - Bestandsplanen skal gi fleksibilitet slik at en del av "ubenyttet" kvote kan overføres fra ett år til ett annet (noe som også nevnes i 16). Grønn nemnd i Verran kommune vedtok ny kommunal målsetting for hjorteviltforvaltning i politisk sak 5/16 i møtet den 3. mars Her er de målsettinger som ble vedtatt den gang: De generelle målsettinger: Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å sikre bestander av elg som: a) Er tilpassa beitegrunnlaget b) Ikke representerer noen trussel mot det biologiske mangfoldet c) Bevarer/sikrer stabile, produktive og sunne bestander med en forsvarlig kjønns- og aldersstruktur d) Ikke gir uakseptable skader på skogen og jordbruket

48 e) Gir grunnlag for en langsiktig og stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting f) I tilstrekkelig grad tar hensyn til andre samfunnssektorer som landbruk, friluftsliv, samferdsel mv. De spesielle målsettinger: Verran kommune ønsker gjennom forvaltningen å: a) Ha en elgstamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 100 dyr per år. Gjennomsnittlig felling i den 3-årige bestandsplanen som ble avsluttet i 2015 har vært 102 dyr. b) Ha en hjortestamme som gir grunnlag for en årlig avskyting på 45 dyr. Årlig uttak de siste årene har vært på 1/3 av kvoten på 45 dyr. c) Øke okseandelen slik at ku/okseforholdet kommer under 2 kyr/okse og samtidig øke andelen eldre okser d) Legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning basert på tilgjengelig materiale som Sett Elg, Sett Hjort, beiteregistreringer mv. Bestandsplanens målsettinger for elg er: - Oppnå et sett ku per okse forhold under 2,0 i alle vald. - Øke andelen eldre okser. - Holde et stabilt nivå på antall elg i bestanden. - Felle de minste kalvene og de minste dyrene også i øvrige årsklasser. - Ha en bestand som er tilpasset beitenivået. - Bidra til å begrense problemene med elg og trafikk. Bestandsplanens målsettinger for hjort er: - Stabilisere bestanden i områder hvor hjorten allerede er etablert. - Bidra til å begrense evt. problemer med hjort og trafikk. - Oppfordre til mer målrettet jakt på hjort. Bestandsplanens målsetting for rådyr: - Stabilisere eller øke bestanden i områder hvor det ikke er problemer med rådyr og trafikk. - Senke bestanden hvor det er problemer med rådyr og trafikk. - Utføre tiltak ved vanskelige beiteforhold. - Oppfordre til mer målrettet jakt på rådyr. Slik som bestandsplanen er lagt frem tilfredsstiller den de kravene som 15 stiller til en slik plan. Bestandsplanens målsettinger sammenfaller godt med kommunens vedtatte målsettinger for hjorteviltforvaltningen i kommunen. Bestandsplanens varighet Det søkes om godkjenning av en femårig bestandsplan. Den forrige bestandsplan var på tre år. Da den forrige bestandsplanen ble godkjent, var det et argument at fem år i hjorteviltforvaltning sammenheng er lang tid. I de tre årene som nå har gått, har man sett at Verran Viltråd fungerer godt og at jaktrettshaverne forvalter hjorteviltet på en god måte. Kommunen har mulighet til å vurdere

49 måloppnåelse etter hver jaktperiode, og vil ha en stor mulighet til å endre kurs hvis man ser at det er en over- eller underbeskatning av hjorteviltet. Derfor kan man på dette grunnlag godkjenne en femårig bestandsplan, noe som det også gis anledning til i hjorteviltforskriften. Elg Når det gjelder avskytingsrammen i planperioden for elg er det satt 125 dyr pr. år i alle fem åra. De siste tre årene har avskytingsrammen ligget på 120 dyr pr. år. Dette er ingen stor økning. Argumentet fra bestandsplanområdet er at man ønsker å øke fleksibiliteten i uttaket og bedre utnytte de muligheter som lokale bestandsvariasjoner gir. Samtidig viser tallene for slaktevektene i Verran at de er lavere enn hva gjennomsnittet er for Nord-Trøndelag. Dette kan være et tegn på at bestandstettheten er i høyeste laget og at man med fordel kan redusere bestanden litt. Naturdata AS har vurdert jaktstatistikken for Verran kommune, og med det tallgrunnlaget fra sett elg skjemaene og tallene fra de felte elgene som foreligger, har de kommet frem til at et uttak på 100 dyr pr. år er en bærekraftig forvaltning av elgstammen slik forholdene er nå. Dette stemmer ganske godt overens med de vurderinger som kommunen selv har gjort. I forskrift om hjorteviltforvaltning 16 er det beskrevet at kommunen hvert år skal vurdere måloppnåelsen ved den bestandsplan som er vedtatt og som følges i kommunen. Derfor mener administrasjonen at den fremlagte planen kan vedtas slik som den er. Kommunen har altså stor mulighet til å endre planen under veis i planperioden om man ser at enten det er en over- eller underbeskatning av elgbestanden. Administrasjonen har stor tillit til at Verran Viltråd og det enkelte vald forvalter bestanden på en bærekraftig måte fremover med de forutsetninger som ligger til grunn i denne bestandsplanen. Hjort Når det gjelder avskytingsplanen på hjort legges det opp til an avskytingsramme på 45 dyr i 2016 og en økning til 60 dyr pr. år i de neste fire år. Det er felt i gjennomsnitt 20 dyr pr. år de siste seks årene. Hjortebestanden i Verran er som et resultat av dette både økende og den utvider sitt leveområde, noe som er naturlig for en voksende bestand. Årlig ramme de siste 3 årene har vært på 45 dyr, men som fellingsresultatene viser så har man ikke greid å oppnå ønsket uttak. Det er jo litt bekymringsverdig at man ikke greier å ta ut større andel av kvoten enn det som er gjort. Derfor ble det jo også i politisk sak 10/16 i Grønn Nemnd den 7. april 2016 vedtatt at man skulle fravike minstearealet for hjort i Verran kommune i 2016 med inntil 50 % ned. Man må i fremtiden søke å endre forskriften om minsteareal slik at dette blir hensiktsmessig for forvaltning av hjorten over hele kommunen. Bestandsplanens målsetning om at man skal oppfordre til en mer målrettet jakt på hjort er veldig positivt. Hvis man ser at måloppnåelsen i forhold til bestandsplanen bærer galt av sted, har man mulighet til å revurdere bestandsplanen og endre kursen. Med disse vurderingene er derfor forslaget å godkjenne den fremlagte bestandsplanen for hjort. Rådyr I forvaltning av rådyrbestanden søkes det å videreføre kvotefri jakt, med et overordnet mål om at man tar ut ca dyr pr. år med målbare tall for uttak av geit og kje. Det er også tatt med en målsetning om at man ønsker å oppfordre til en mer målrettet jakt på rådyr og dette er positivt. Kvotefri jakt på rådyr er hjemlet i 20 i forskrift om forvaltning av hjortevilt. Dette har også vært praktisert i de tre foregående årene. Verran kommune ser at dette fungerer og har ingen motforestilling til at dette videreføres inn i en ny planperiode. Det er jo flere faktorer som spiller inn i en rådyrstammes størrelse

50 som for eksempel rovdyr og snømengder, noe man ikke rår over som grunneier og jaktutøver. Derfor er det også veldig viktig at man ikke fra år til år evaluerer jaktuttaket av rådyr, men at man over tid ser om man ligger innenfor de målsettinger som er nedfelt i planen.

51 Verran bestandsplanområde Ni OTT AT... V/Ole Jonny Vada 2 U APR Zmfi Frøyas veg 12, /\Tl<W:.7\'/C;"'!la rl~*-({~'%.1u'3e 7724 Steinkjer `, Steinkjer 19. april 2016 Verran kommune. v/grønn nemnd SØKNAD OM GODKJENNING AV REVIDERT BESTANDSPLAN FOR ELG. HJORT OG RÃDYR - VERRAN BESTANDSPLANOMRÃDE Det vises til Grønn nemnds møte den 13. juni 2013 der Verran bestandsplanomrâde ble godkjent samt at vedtak om godkjenning av bestandsplan for ble fattet. Verran viitrád, et forum for valdrepresentanter. har foretatt en revisjon av bestandsplanen og fremlegger denne for godkjenning av Verran kommune. Revidert bestandsplan følger vedlagt. Siden behandlingen i 2013 er det foretatt mindre endringer av jaktfeltstrukturen, men ingen endringer som har konsekvenser for bestandsplanområdet. Verran viltrâds forslag til revisjon innebærer mindre endringer. Planperioden foreslås endret fra 3 til 5 är samt en mindre økning av totalkvoten for elg og hjort, i den hensikt å øke fleksibiliteten i uttaket og bedre utnytte de muligheter som lokale bestandsvariasjoner gir. Etter innføring av kvotefri jakt i 2013 har uttaket av rådyr vist en positiv utvikling. Imidlertid bør det være muligheter for økt felling av rådyr. Av planens pkt 4.3.d fremgår at det søkes om fortsatt kvotefri jakt på rådyr.

52 VERRAN BESTANDSPLANOMRÃDE BESTANDSPLAN FOR ELG, HIORT OG RÅDYR ,i: i.

53 innhold 1. Innledning Historikk Oversikt over vald, samt fellingsstatistikk for elg Sett elg Fellingsstatistikk for hjort Sett hjort Avskytning Avskytningsplan Elg Hjort Rådyr Egne målsetninger for Verran bestandsplanomràde Elg Hjort Rådyr Fellingskvoter Elg Hjort Rådyr Pàkjørte dyr etc Feilfellinger... _ Rapportering, kontroll og gebyr Utøvende jakt og samarbeidsordninger Økonomi, prising avjakt/utbytte til grunneiere Tiltak.....Feil! Bokmerke er ikke definert Pleie av beite Andre hjelpetiltak langs vei etc Planperiode, revisjon... _ Søknad om godkjenning av bestandsplanen...._ 13 1

54 13. Kommunens behandling av bestandsplanen

55 1. Innledning Denne bestandsplanen er et resultat av viltmyndighetenes målsetting om en lokal og stammevis forvaltning av hjorteviltet, der mâlsettinga blant annet er at rettighetshaverne skal få bedre styring med forvaltninga. Verran bestandsplanomràde er en sammensetning av tidligere storvald og selvstendige grunneiere innenfor det arealet som framgàri punkt 2.1. Bestandsplanomradets formål og arbeidsfelt går fram av områdets vedtekter. 2. Historikk 2.1. Oversikt over vald, samt fellingsstntistikk for elg Fellinger Kalv 1,5 år <2,S år Vald Vald nr. Sum felte elg Okse Ku Okse Ku Okse Ku Malm storvald Ytre Verran Saugestad Strømnes Vada Ytre Vada Indre Gotvasslia Ulvig Klær AS omr Ulvig Kiær AS omr Kjerkreit Sum % Kalv as 41.5 I Ungdyr % 63.2 l Eldre ku as I 11.3 Ane okser i se av voksne I 66.5 I siste tabell inngår både kalv og LS-åringer i begrepet Ungdyr. 3

56 Felt elg etter alder og kjønn Auul År lüksekalv lkuka1v Okse 1 /zar lku 1Vzér lokse2 /zérog eldre Ku2 /zévogeldre 2.2. Sell elg _ Okse Ku uten kalv - Ku med en kalver K Ku med [0 kalver Sum kniver 2 Ukjent

57 2.3. Fcllingsstalistikk for hjort Hann 1 'A Hunn 1 '/= Hann 2 '/= Hunn 2 A árog Sum felle Ar Hannkalv Hunnkalv år år àr og eldre eldre hjort Anlal Sum Kalv % 23,7 Ungdyr <1.5 àr % 50,8 Hanndyr >1,5 àr % 27,9 Hunndyr >2,5 år % 21,2 I siste tabell inngår både kalv og 1,5-éringer i begrepet ungdyr Sett hjort 2 Spissbukk 'fffl Bukk - Kolle _ Kalv. få Ukjent 5

58 3. Avskytning Avskytningsplan 1\f«'.. Avskytningsramme i planperioden År Ant. Dyr Rammer for årlig avskytning Ungdyr(kaIv og 1,5 åringer) legges opp til å bli totalt 65 % av felte elger. Hanndyruttaket av 1,5 år og eldre bør ikke overstige 60 % Beskatningen av hunndyr som er 2,5 år og eldre bør ikke overstige 15 % av totalt felte dyr. Voksen ku under 130 kg slaktevekt blir regnet som ungdyr. Det legges opp til en jevn årlig avskyting fordelt på antall, alder og kjønn. Elgvektene er forholdsvis lave, og bør økes. For å oppnå dette skytes de minste kalvene og 1,5 àringene. 6. Det tildeles nytt fellingsløyve dersom kalv som felles har slaktevekt på under JL. kg, og 1,5 åring på under 90 kg regnes som kalv, som et tiltak for å oppnå pkt Det forutsettes at høy irregulær avgang av voksen ku kan påvirke kvotetildeling i perioden, og at dette må hensyn tas med tanke på kjønnsfordeling i fellingsresultat. 6

59 H _ F* Rammer for årlig avskytning 1. Ungdyr(kaIv og 1,5 åringer) legges opp til å bli totalt 60 % av felte hjort. 2. Hanndyruttaket av 2,5 år og eldre bør ikke overstige 20 % 3. Beskatningen av hodyr som er 2,5 år og eldre bør ikke overstige 25 % 4. Slaktevektene bør minst holde dagens nivå. For å oppnå dette oppfordres det skytes de minste kalvene og 1,5 åringene. 5. Det tildeles nytt fellingsløyve dersom kalv som felles har slaktevekt under 18 kg, eller 1,5 åring har slaktevekt på under 30 kg. 1. Pâ grunn av forhold en i liten grad rår over(gaupe, rev og vinter) så er râdyrbestanden vanskelig â styre gjennom jakt. 2. Målet er en mest mulig stabil bestand med et jaktuttak på dyr pr år. Avskytning av voksne râer(geiter) bør ikke overstige 20 %. Andelen med kje i uttaket bør være på minimum 40 % Egne lnáilsetlliligei' for Verran bestamlsplanonlráde : l. 2 ip a) Oppnå et sett-ku-per-okse-forhold under 2,0 i alle vald. b) Øke andel eldre okser c) Holde et stabilt nivå på antall elg i bestanden. d) Felle de minste kalvene og de minste dyrene også i øvrige ârsklasser. e) Ha en bestand som er tilpasset beitenivâet. 7

60 f) Bidra til å begrense problemene med elg og trafikk. a) Stabilisere bestanden i områder hvor hjorten allerede er etablert. b) Bidra til å begrense evt. problemer med hjort og trafikk c) Oppfordre til mer målretta jakt på hjort. a) Stabilisere eller øke bestanden i områder hvor det ikke er problemer med rådyr og trafikk. b) Senke bestanden hvor det er problemer med rådyr og trafikk. c) Utføre tiltak ved vanskelige beiteforhold. d) Oppfordre til mer målretta jakt på rådyr. 4. Fellingskvoter a) Viltrådet fordeler fellingskvoten til det enkelte vald med bakgrunn i areal, tidligere års jaktresultat, tilgangen på elgbeite, trafikkproblematikk og øvrige bestemmelser i bestandsplanen. Valdene fordeler deretter fellingsløyver på jaktfelta. b) Det kan tildeles dyr etter alder og kjønn (kalv unntatt), såkalt full rettet avskyting. c) Deler av fellingskvoten kan holdes tilbake. Viltrådet kan etter eget skjønn fordele ekstra dyr fra en eventuell reservekvote til de enkelte jaktfelt i siste del avjakta, eller dersom det skytes «skrapdyr». d) Planlagt årlig avskytning: Ar Ant. Dyr Til sammen 625 elger i planperioden. e) Avskytning av ungdyr(kalv og 1,5 åringer) skal være minst 65 % av felt kvote. Kalv skal utgjøre minst 35 % av det totale uttaket. 8

61 f) Beskatningen av kyr 2,5 år og eldre skal ikke overstige 15 % av felt kvote. g) Felling av okse 1,5 år og eldre skal ikke overstige 60 % av felte voksne dyr. h) l stedet for tildelt eldre ku kan det felles 1,5 års ku. i) I stedet for tildelt eldre okse kan det felles 1,5 års okse. j) Kalv kan felles i stedet for annet tildelt dyr, forutsatt at krav til kjønnsfordeling blant felte voksne dyr oppfylles k) Kalveførende ku skal ikke felles fra kalven(e). Dersom ku likevel felles må også kalven(e) felles, såfremt det er ledig kvote. l) Verran bestandsplanområde planlegger å holde seg innenfor de overnevnte prosentvise fordelingene av felt elg hvert enkelt år i avtaleperioden. Hvis det oppstår avvik i forhold til dette i et enkelt år, vil dette bli forsøkt korrigert det påfølgende år. m) Dersom det oppstår avvik mellom tildelte og felte elg, kan inntil 10 % av tildelte dyr dras med inn i påfølgende år., l a) Viltrådet fordeler fellingskvoten til det enkelte vald med bakgrunn i areal, tidligere års iaktresultat, tilgangen på elgbeite, trafikkproblematikk og øvrige bestemmelser i bestandsplanen. Valdene fordeler deretter fellingsløyver på jaktfelta. b) Det kan tildeles dyr etter alder og kjønn (kalv unntatt), såkalt full rettet avskyting. c) Deler av fellingskvoten kan holdes tilbake. Viltrådet kan etter eget skjønn fordele ekstra dyr fra en eventuell reservekvote til de enkelte jaktfelt i siste del av jakta, eller dersom det skytes «skrapdyr». d) Planlagt årlig avskyting: eo 2018 so 2019 _EÖ4`l 2020 so Totalt 285 dyr i planperioden. e) Uttak av ungdyrlkalv og 1,5åringer) skal vaere minst 60 % 9

62 f) Uttak av hanndyr 2,5 år< skal ikke overstige 20 % g) Uttak av hunndyr 2,5 år< skal ikke overstige 2 v % h) Istedet for voksent hanndyr kan det felles 1,5 årig hanndyr i) I stedet for voksent hunndyr kan det felles 1,5 årig hunndyr. j) Kalv kan felles i stedet for annet tildelt dyr, forutsatt at krav til kjønnsfordeling blant felte voksne dyr oppfylles k) Kalveførende hunndyr skal ikke felles fra kalven. Dersom hunndyr likevel felles må også kalven felles, såfremt det er ledig kvote. I) Verran bestandsplanområde planlegger á holde seg innenfor de overnevnte prosentvise fordelingene av felt hjort hvert enkelt år i avtaleperioden. Hvis det oppstår awik i forhold til dette i et enkelt år, vil dette bli forsøkt korrigert det påfølgende år. m) Dersom det oppstår awik mellom tildelte og felte elg, kan inntil 10 % av tildelte dyr dras med inn i påfølgende år.... I \ l a) Avskytningen av kje legges opp til å bli minst 40 % av totalt antall felte rådyr. b) Beskatningen av råer (geiter) skal helst ikke overstige 20 % av felt antall. c) Kjeførende rå bør ikke felles fra kjeet/kjea. Dersom ráa likevel felles, bør også kjeet/kjea felles såfremt det er ledig kvote. d) Med bakgrunn i målsetningene og punktene ovenfor søker Verran bestandsplanområde om fortsatt kvotefri jakt på rådyr, jfr. 20, tredje ledd i «Forskrift om forvaltning av hjortevilt». 5. Pakjcirte d_v1'elc. Fra jaktstart og fram til jaktslutt, kan dyr som er avlivet av kommunen av dyrevernmessige årsaker, tas på bestandsplanområdets kvote. Dyret kan overdras til et av valdene/jaktfeltene som har ledig kvote for aktuell dyrekategori, ogjaktfeltet der dyret ble felt skal ha prioritet. 6. [Tc-ilfellinger Dersom det i et jaktfelt felles flere dyr enn tildelt, dyr av feil kjønn/alder, skal dette ordnes opp innad i hvert storvald. 10

63 7. Rapportering, kontroll og gebyr Ved innsamling av kjever, kjønnsorgan etc. iverksatt av myndighetene, skal styrene i valda informerejaktfeltene om dette. Jaktfeltene er ansvarlige for innlevering til rett tid pâ rett sted. Varsling og rapportering under punktene e) til og med j) skal skje uoppfordret til lederen eller nestlederen i hvert enkelt vald. 8) Godt rengjorte underkjever (minst en kjevehalvdel med aller fortenner) av all elg skal innleveres hvert år. b) C) Hanlige kjønnsorgan fra voksen elg skal innleveres hvert år. Hunlige kjønnsorgan (livmor og eggstokker) fra voksen elg innleveres hvert år, dersom ingen annen beskjed blir gitt. d) e) Korrekt utfylte «Sett-elg-skjema» leveres samtidig med kjeveinnleveringen(e). Felling av rådyr skal rapporteres senest 10 dager etter jaktslutt. Kjønn og alder (kje eller voksen) skal oppgis. fl Alle jaktlag må oppnevne en jaktleder/kontaktperson som styret og nabojaktfeltene kan forholde seg til under jakta. Ved endring av navn, telefonnummer etc. for den enkelte jaktleder/kontaktperson skal dette innrapporteres senest en uke før første jaktdag i elgjakta. e) Alle jegere/jaktlag må dokumentere at de har tilgang til godkjent ettersøkshund før jakt på rådyr, hjort eller elg startes. h) Alle jaktfelt må oppgi skriftlig hvem som står for innbetaling av fellingsavgifter og andre avgifter/gebyrer til tildelingsområdet. For øvrig er det opp til grunneierne i jaktfeltet hvordan de vil organisere seg og sikre seg Oppgjør fra jaktiaget/jaktlaga. il Jegerne pålegges å registrere, og så snart som mulig rapportere, ethvert awik fra en normal helsetilstand hos hjorteviltet. ll Ønsker om endring i inndeling av, og grenser forjaktfelt, må innmeldes innen 1. mai. Styret skal ikke tillate endringer som gjør arrondering og sikkerhet under jakt dårligere. kl Styret kan innføre kontrollordninger av felte dyr i de enkelte jaktfeltene. Ved for sen eller mangelfull innlevering/rapportering under punktene a) til og med h) kan viltrådet ilegge et gebyr på opptil kr for hvert punkt og eventuelt redusere kvoten det påfølgende år. 11

64 8. Umvemlo jakt og sanmrbeidsordninger a) Hverjeger og hvert jaktlag er ansvarlig for at utøvelsen avjakta skjer i henhold til bl.a. «Lov om viltet», «Forskrift om skytevåpen, vâpendeler og ammunisjon», «Forskrift om forvaltning av hjortevilt» og «Forskrift om utøvelse av jakt og fangst», herunder varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt. b) Samarbeidsordninger mellom jaktfelt er tillatt. Ved pliktig ettersøk skal berørte jaktlag varsles så snart som mulig. 9. Økonomi, prising av jakt/jnktutbytle til grunneiere Prising av jakt, fastsetting og utbetaling av utbytte til grunneierne er Verran bestandsplanområde uvedkommende. Vinteren og vinterbeite er en flaskehals for hjorteviltet, og i den sammenheng må man være bevist på verdien av viktige vinterbeitetreslag som f.eks. rogn, osp og selje. a) I kantsoner rundt innmark kan det bevisst produseres vintermat for elgen. Rogn, osp og selje spares og eventuelt kappes i brysthøyde. Det samme gjelder i kantsoner i forbindelse med vassdrag og skogsveier. b) I forbindelse med ungskogpleie i skogbruket bør man i de områder elgen beiter vinterstid, spare og eventuelt kappe i brysthøyde rogn, osp og selje. Der beitetrykket er stort vil elgen også beite bjørk. I kraftlinjer kan disse treslaga behandles på samme måte. Dette må gjøres i samarbeid med ansvarlige for rydding av linja. c) Kantvegetasjon mot myrer, vassdrag og flatekanter kan gi gode beiter. d) Ved hogst må det settes igjen vegetasjon som kan gi skjul og beiteproduksjon. Unngå høstpløying av dyrka mark i et på belte på ca. 5 m nærmest skogkanten. Bestandsplanomrâdet skal være en pådriver for rydding langs utsatte områder langs vei. 11.Planperi0dL-, revisjon Planperioden fastsettes til 5 år. 12

65 Kommunen kan etter hvert avtaleâr vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige awik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden kan kommunen vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 12.S0knad om godkjenning av bcstandsplanen Verran bestandsplanområde søker med dette Verran kommune om godkjenning av bestandsplanen for elg jfr. pkt. 4.1.og hjort jfr. Pkt Bestandsplanansvarlig 13. Kommunens behandling av bestandsplanen Bestandsplanen fra bestandsplanområde Verran bestandsplanområde for perioden Godkjennes/godkjennes ikke 13

66 Kommunen kan etter hvert avtaleår vurdere om intensjonen i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskyting og rammer for avskyting. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i løpet av planperioden kan kommunen vedta â trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. 12.Soknad om godkjenning avl)ostandspla11on Verran bestandsplanomráde søker med dette Verran kommune om godkjenning av bestandsplanen for elgjfr. pkt. 4.1.og hjortjfr. Pkt Bestand planansvarlig 13.Kmmm1nensl)cl1;1n(llinguvl)cstm1dspl;men Bestandsplanen fra bestandsplanområde Verran bestandsplanområde for perioden Godkjennes/godkjennes ikke Sted Dato Kommunens viltansvarlig 13

67 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/616-4 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd 17/ Godkjenning av klimaskog- temaplan Vedlegg 1 Temaplan Klimaskog Utrykte vedlegg: 1 I Mulig klimaskogfelt - 61/6 Innherred Skognettverk v/gunnar Jermstad 2 I Mulig klimaskogfelt - 61/1 Innherred Skognettverk v/gunnar Jermstad 3 I Mulig klimaskogfelt 58/6 Innherred Skognettverk v/gunnar Jermstad 4 S Godkjenning av klimaskog- temaplan 5 X Temaplan Klimaskog Rådmannens forslag til vedtak Temaplanen Klimaskog for Verran kommune godkjennes som framlagt. Saksopplysninger Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på vegne av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, satt i gang et treårig pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Tiltaket er en oppfølging av Klimameldingen og Klimaforliket.

68 Hensikten med tiltaket er å øke karbonopptaket i skog gjennom planting av skog på nye arealer. Gjennom pilotfasen skal en høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. Prosjektet pågår i perioden i 3 utvalgte pilotfylker, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland i regi av fylkesmennene. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå ble følgende fire tilleggskriterier lagt til grunn for pilotfasen: 1. Planting av norske treslag 2. Planting på åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase 3. Planting på areal med høy produksjonsevne og der det er ventet lav endring i albedoeffekten 4. Planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Skogressursen som bygges opp skal skjøttes og høstes som ordinær skog, og vil slik sett bli en framtidig virkes ressurs i kommunen. I Nord Trøndelag er Verran kommune en av 6 satsingskommuner. I forbindelse med etablering av klimaskog gis grunneier 100 % statstilskudd til utgifter ved etablering av klimaskog. I satsingskommunene vil det i tillegg bli brukt midler til å finne egnede felt og til informasjonstiltak. Vurdering I og med at Verran er en av satsningskommunene i klimaskogprosjektet, er det utarbeidet en egen temaplan for klimaskog. Dette er en plan som sier litt om hvor vi kan finne felt som kan være aktuelle for å bli klimaskogfelter. Dette vil jo være en plan som vokser etter hvert som man får inn flere foreslåtte felter og ikke minst ettersom man får godkjent og etablert felter. Forslaget er at planen godkjennes som fremlagt.

69 2016 Klimaskog temaplan Enhet Samfunnsutvikling Verran kommune

70 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Landbruket i Verran Jordbruk, skogbruk, eierstruktur Naturtypekartlegging og miljøvurdering Potensiale for klimaskogplanting i Verran Organisering Lokal arbeidsgruppe Etablering av felt Aktuelle klimaskogfelt i kommunen Foreslåtte felt Etablerte felt Kart

71 1. Innledning Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har, på vegne av Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet, satt i gang et treårig pilotprosjekt for planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Tiltaket er en oppfølging av Klimameldingen og Klimaforliket. Hensikten med tiltaket er å øke karbonopptaket i skog gjennom planting av skog på nye arealer. Gjennom pilotfasen skal en høste erfaringer med blant annet klimaeffekt, miljøkriterier og gjennomføring før oppskalering og utvidet implementering av tiltaket. Prosjektet pågår i perioden i 3 utvalgte pilotfylker, Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland i regi av fylkesmennene. For å sikre god klimaeffekt, naturhensyn og lavt konfliktnivå ble følgende fire tilleggskriterier lagt til grunn for pilotfasen: 1. Planting av norske treslag 2. Planting på åpne areal og areal i tidlig gjengroingsfase 3. Planting på areal med høy produksjonsevne og der det er ventet lav endring i albedoeffekten 4. Planting på areal som ikke er viktige for naturmangfoldet, friluftsinteresser, viktige kulturhistoriske verdier eller verdifulle kulturlandskap. Skogressursen som bygges opp skal skjøttes og høstes som ordinær skog, og vil slik sett bli en framtidig virkesressurs i kommunen. I Nord Trøndelag er Verran kommune en av 6 satsingskommuner. I forbindelse med etablering av klimaskog gis grunneier 100 % statstilskudd til utgifter ved etablering av klimaskog. I satsingskommunene vil det i tillegg bli brukt midler til å finne egnede felt og til informasjonstiltak. 2. Landbruket i Verran 2.1. Jordbruk, skogbruk, eierstruktur Direkte sysselsetting fra landbruk beregnet av NILF (notat ), viser at landbrukets andel utgjør 5,8 % av samlet sysselsetting i Verran. Verran har per 2015 totalt dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 57 foretak. Totalt var det 52 foretak i kommunen som søkte om produksjonstilskudd. 95 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon og beite, 4 % til korn, og 1 % til potet- og grønnsaksdyrking. I Verran drives 7 % av arealet økologisk. Av det totale jordbruksarealet i kommunen er det per 2015 drøyt 13 % som ikke er i drift. Størsteparten av dette er innmarksbeite. Dette kommer nok av at mye av jorda har dårlig arrondering og er vanskelig å drive lønnsomt i dagens jordbruk. Mange av dem ligger også i områder i kommunen hvor husdyrholdet er avviklet og det heller ikke finnes beitedyr som kan utnytte ressursen. Samlet jordbruksareal i drift er redusert med 6 % fra Skogarealet i Verran er på 189 km 2 og det er de siste 10 årene gjennomsnittlig avvirket ca m 3 /år. Avvirkningspotensialet er vesentlig høyere, men mye av den hogstmodne skogen står i 2

72 brattlendt terreng og en økt avvirkning krever at en del terrengutfordringer løses. Hovedplanen for skogsbilveger er sentral. Verran kommune ble ferdig med hovedplanen i 2014, og det har kommet til noen veier etter dette. I tillegg er en del nye veger under planlegging. Samtidig er det skog i bratt terreng som har den største andelen hogstmoden skog stående og her er det sjelden veger som er den utløsende faktoren. Utfordringen her er å få tak i egnede maskiner og entreprenører som er villige til å ta på seg oppdrag, samt at det må bli god nok økonomi i avvirkning på slike arealer slik at grunneierne har noe igjen for å drifte skogen sin. Ungskogpleieaktiviteten i kommunen er beskjeden med om lag 250 daa/år i siste 10-års-periode. De to siste årene ser man at aktiviteten har økt og dette skyldes nok i stor grad at man har fått på plass skogpådrivere fra Innherred Skognettverk som bidrar til oppsøkende virksomhet og informasjonsarbeid ut mot skogeierne. Potensialet er til stede for ar aktiviteten kan økes vesentlig på ungskogpleie. Tabell 1: Arealbruk jordbruksareal, omsøkt dekar produksjonstilskudd. Vekstgruppe Vekstgruppe grovfôr Vekstgruppe korn Vekstgruppe potet Vekstgruppe grønnsaker Vekstgruppe frukt Vekstgruppe bær Sum Av grovfôrarealet ble det i 2015 søkt produksjonstilskudd for dekar innmarksbeite og 175 dekar overflatedyrka jord. Tabell 2: Husdyr, antall Antall mjølkekyr Antall ammekyr Antall mjølkegeiter Antall søyer Antall slaktet lam Antall purker Antall slaktegris Når det gjelder eierstruktur er det i alt 219 landbrukseiendommer i Verran kommune (eiendommer med minst 5 daa dyrkajord og minst 25 daa produktiv skog). 140 av disse har mindre enn 50 daa dyrkajord, hvilket betyr at det er mange små eiendommer. På disse 140 eiendommene er kun 79 % av dyrkamarka i drift. De fleste eiendommene er privateid, med unntak av to AS som eier 3

73 skogeiendommer på i underkant av daa og daa produktiv skog og Sandseter Statsallmenning med drøyt daa produktiv skog Naturtypekartlegging og miljøvurdering En naturtype er et ensartet område i naturen som omfatter plante- og dyreliv, samt miljøfaktorer som fuktighet, berggrunn og næringstilgang. Noen naturtyper kan inneholde truede arter og vegetasjonstyper, spesielt artsrike områder eller andre spesielle naturforhold. Spesielt verdifulle naturtyper kartlegges for at det skal kunne tas spesielt hensyn til dem blant annet i arealforvaltningen. Andelen naturtypekartlagt areal i Nord-Trøndelag varierer mye fra kommune til kommune, men ingen kommuner har full dekningsgrad. Dekningsgraden beskrives i en skala fra 1-5 der 1 er full dekning. En kommune vurderes i dekningsgrad 2, og kun to kommuner i grad 3. Dette innebærer at 87 % av kommunene er i de to dårligste kategoriene for dekningsgrad. Alderen på kartleggingen har et spenn fra ca 2000 og opp til I Verran ble den siste naturtypekartlegginga gjennomført i Selv om det er såpass ny kartlegging så vurderes ikke Verran kommune å ha bedre dekning enn 4, altså nest dårligst dekningsgrad. Dersom det skal plantes klimaskog på et felt er dette et tiltak som skal vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Dersom kunnskapsgrunnlaget er dårlig må det vurderes om det er behov for en tilleggskartlegging av miljøverdier, og dette vurderes på bakgrunn av om arealet tidligere har vært kartlagt for miljøverdier eller om det foreligger opplysninger om arealet som gir grunnlag for å anta at det kan være viktig. Dette må vurderes i hver enkelt sak. Feltene sorteres i tre hovedgrupper ut fra risiko for miljøkonflikt: Konkret avdekket i analyse av eksisterende kunnskap. Opplysninger avdekker behov for nærmere utgreing, eventuelt miljøregistrering. Avhengig av graden av konflikt kan feltet bli vurdert kuttet ut. Analysen og foreliggende opplysninger avdekker ikke konflikt, men feltet vurderes i gruppen som kan ha høyest risiko for å inneha miljøverdier. Forhåndsbefaring av Fylkesmannen gjennomføres tidlig i vekstsesongen for å avklare om miljøregistrering er nødvendig. Analysen og foreliggende opplysninger avdekker ikke konflikt, og feltet vurderes i gruppen som har lavest risiko for å inneha miljøverdier, og planting kan tillates uten nærmere registreringer. Kunnskap om jordbrukshistorikk i kombinasjon med eventuelt foto og arealopplysninger kan være sentralt i en slik avklaring Potensiale for klimaskogplanting i Verran Fylkesmannen har i forbindelse med klimaskogprosjektet utarbeidet en såkalt klimaskoganalyse hvor man har kartlagt arealtyper i AR5 (arealressurskart) som man mener vil kunne være mer aktuelle med tanke på klimaskogplanting enn andre. Dette er areal som har gått fra dyrka jord til skog eller annet, fra myr til dyrkajord, innmarksbeite det ikke søkes miljøtilskudd på, tungdrevet dyrkajord, dyrkajord med dårlig arrondering (små jordlapper), skogarealer hvor det er lauvskog eller blandingsskog samt åpen fastmark. Antall dekar og flater for de aktuelle arealtypene i Verran er gjengitt i tabell 3. 4

74 En relativt stor andel av jordbruksareal i Verran som er brattlendt og har dårlig arrondering. I henhold til klimaskoganalysen har Verran 330 dekar brattlendt jord hvor gjennomsnittsflatene er på 6,6 dekar (tabell 3). Dette er jord som er kostbar å drive og deler av den ligger også i områder hvor det ikke lenger er husdyrhold og arealene ligger etter hvert brakk. Ut fra 2015-tall er det i underkant av dekar med innmarksbeite som ikke er i drift. Tabell 3. Klimaskoganalyse for Verran, antall dekar og flater med Verran Totalt areal (daa) Antall flater Gjennomsnittsflata (daa) Endringsanalyse AR ,7 Endringsanalyse Dyrka til myr ,0 Dyrka mark - tidligere myr - - Innmarksbeite u/rmp ,5 Tungdrevet dyrka jord ,6 Fulldyrka jord - areal under 2 daa ,2 Lauvskog ,6 Blandingsskog ,5 Åpen fastmark ,0 SUM I henhold til tallene i tabellen er det mye potensielt areal for klimaskogplanting i Verran, samtidig vet man at mye av dette arealet av ulike årsaker er uaktuelt. Flatene i tabellen er spredt over hele kommunen, men de mest egnede arealtypene for klimaskogareal antas å være tidligere slått- og beiteareal i områdene av kommunen hvor husdyrholdet er avviklet og det er store avstander til nærmeste aktive gårdsbruk med husdyr. Dersom man skal plante skog i arealer som er klassifisert som jordbruksareal må det i henhold til jordlovens 9 søkes omdisponering av arealet. Formålet med denne bestemmelsen er å verne produktive arealer og jordsmonnet, og det må foreligge "særlege høve" for å kunne gi samtykke til en omdisponering. I henhold til samfunnsdelen av Kommuneplanen for Verran skal landbruks- og utmarksnæring i Verran gis gode rammebetingelser gjennom en aktiv arealbrukspolitikk. I kommuneplanens arealdel er ulike hensyn veid opp mot hverandre, og både landbruks- og utmarksnæring har både muligheter og begrensninger. Det påpekes spesielt at en forutsigbar arealbrukspolitikk er en meget viktig rammebetingelse for landbruks- og utmarksnæring i kommunen. Særlig viktig er denne forutsigbarheten for utmarksbeite, det være seg bufe eller reindrift. Det er en klar målsetning at produksjonsomfanget i landbruket i Verran skal opprettholdes i planperioden. Også i Verran ser en og kan også framover forvente en utvikling der antall gårdsbruk blir færre mens produksjonen øker på de gjenværende. Denne utviklingen ser ut til å være en kraftig nasjonal trend. Videre viser planen til at kun med aktiv landbruksdrift kan landskapet beholdes slik vi kjenner det i dag. En omdisponering av jordbruksareal til skogareal vil gjøre jorda uegnet for jordbruksproduksjon i relativt lang tid, samtidig som arealer med en omdisponering til dette formålet vil kunne føres tilbake 5

75 til jordbruksproduksjon (i motsetning til bebyggelse eller lignende). Ut fra dette må hvert enkelt felt vurderes hvert for seg med tanke på omdisponering etter jordloven. Dersom jorda er uaktuell å drive på grunn av arrondering, brattlendthet og/eller beliggenhet og man allerede ser en gryende gjengroing, bør det være mulig å gi samtykke for omdisponering både i henhold til bestemmelsene i jordloven og føringene i kommuneplanens samfunnsdel. Med grunnlag i kartlegging som Fylkesmannen har gjort og en samlet vurdering av lokale faktorer vil man med sannsynlighet kunne finne flere aktuelle felter for klimaskogplanting i kommunen. Området langs strekningen fra Verrabotn til Verrastranda vurderes som spesielt aktuelt. 3. Organisering 3.1. Lokal arbeidsgruppe Det er nedsatt en lokal arbeidsgruppe som har som skal sikre lokal forankring og gjennomføringen av prosjektet. Arbeidsgruppen består av leder i Verran skogeierforening, leder i Verran Bondelag, leder i Verran Bonde- og småbrukerlag, pådriver fra Innherred Skognettverk samt to kommunale representanter (landbruksrådgiver på jord og skog). Landbruksrådgiver på skog er prosjektansvarlig hos kommunen Etablering av felt Det har gått ut bred informasjon om prosjektet til alle gårdbrukere og skogeiere i kommunen. Eget infoskriv har blitt sendt ut sammen med årsoppgave for skogfondskonto for 2015, prosjektet har vært og vil være tema på landbruksmøter i regi av kommunen og det ble informert om prosjektet på årsmøte i det lokale skogeierlaget. Det er også sendt ut informasjon per e-post til alle gårdbrukere og skogeiere i henhold til kommunens e-postlister. Pådriver i Innherred Skognettverk driver oppsøkende virksomhet i forbindelse med andre tiltak hos skogeiere og vil være den som har hovedansvaret for å finne aktuelle felt. I tillegg vil landbruksrådgiverne hos kommunen drive oppsøkende virksomhet i den utstrekning de har kapasitet til dette. Alle involverte parter sørger for å holde hverandre fortløpende oppdatert på aktuelle/innmeldte felt. 6

76 4. Aktuelle klimaskogfelt i kommunen Dette punktet oppdateres fortløpende. Siste oppdatering er gjort Foreslåtte felt Tabell 3. Foreslåtte felt. Gnr/bnr Grunneier Antall felt Arealtype Dekar 61/1 Lars Ole Hopstad 3 Fulldyrka (2)/innmarksbeite(1) /6 Hans Tettli 1 Inmarksbeite 7 58/6 Magnar Fines 1 Innmarksbeite (+ noe fulldyrka) Etablerte felt Tabell 4. Etablerte felt. Gnr/bnr Grunneier Antall felt Arealtype Dekar 7

77 5. Kart Figur 1-3 viser kart med aktuelle klimaskogfelt for Verran kommune. De aktuelle feltene er definert gjenom Fylkesmannens klimaskoganalyse og med grunnlag i arealressurskartet AR5. De inntegnede arealene er ingen endelig vurdering av aktuelle felt, men tenkt som et utgangspunkt. Kartene er hentet fra GINT (Geografi i Nord-Trøndelag). Tegnforklaringer: Kartene oppdateres fortløpende, siste oppdatering er gjort

78 Figur 1. Kart med klimaskogarealer fra klimaskoganalysen i Nord-Trøndelag, Verrabotn. Områder vurdert som spesielt aktuelle er merket med rød ring. 9

79 Figur 2. Kart med klimaskogarealer fra klimaskoganalysen i Nord-Trøndelag, Verrastranda-Fjellet. Områder vurdert som spesielt aktuelle er merket med rød ring. 10

80 Figur 3. Kart med klimaskogarealer fra klimaskoganalysen i Nord-Trøndelag, Follafoss-Malm. 11