Innhold. Fylkesrådmannen har ordet. Fylkesordføreren har ordet. Fylkestinget Organisering. Utdanning og kompetanse. Året 2013 i korte trekk

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport 2013 Innhold Innhold Fylkesordføreren har ordet Fylkesrådmannen har ordet Fylkestinget Organisering Året 2013 i korte trekk Sentral styring Utdanning og kompetanse Samferdsel og transport Plan, næring og miljø Kultur, frivillighet og folkehelse Tannhelse Økonomisk analyse Vurdering av framtidsutsikter Fylkeskommunale foretak og aksjeselskap Revisjonsberetning Dette mener politikerne SCAN QR-KODEN MED DIN MOBIL FOR Å SE DEN DIGITALE UTGAVEN AV ÅRSRAPPORTEN aarsrapport2013.akershus-fk.no

3 Årsrapport 2013 Visjon, verdier og hovedmål Visjon, verdier og hovedmål Vår visjon, våre verdier og hovedmål utgjør et samlende fundament for alle ledere og medarbeidere i det daglige arbeidet for å ivareta fylkeskommunens mange oppgaver. Visjon: Verdier: Ledende og levende Profesjonalitet, respekt, åpenhet Våre overordnede mål Vi arbeider for at vår region skal være et godt sted å bo, lære, arbeide og besøke. Vi arbeider for økt verdiskapning og bærekraftig utvikling av regionen. Vi skal være pådriver i et bredt samarbeid med andre for å få dette til. Vi skal levere effektive og gode tjenester. VÅRE ÅTTE HOVEDMÅL 2 3 Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig kompetanse Bedre framkommelighet og sikkerhet i trafikken Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Være et foregangsfylke innen klima og miljø Mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk

4 Årsrapport 2013 Fylkesordføreren har ordet Fylkesordføreren har ordet Befolkningsveksten i Akershus krever en helhetlig samferdsels- og miljøpolitikk. I årene framover blir det behov for større kapasitet i kollektivtrafikken, bedre framkommelighet både for biler og busser, og flere gang- og sykkelveier. Samtidig som veksten skal håndteres, skal vi redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Fossilt drivstoff må byttes ut til fordel for biler og busser med null eller lavt utslipp. 4 5 SCAN QR-KODEN MED DIN MOBIL FOR VIDEO aarsrapport2013.akershus-fk. no/#fylkesordforeren-har-ordet Befolkningsveksten og et økende transportbehov gir utfordringer både lokalt, regionalt og nasjonalt. Men det er også spennende utviklingsmuligheter for akershussamfunnet. Jeg synes det er gjort flere gode grep som vi ser gir resultater. Den jevne veksten i kollektivtrafikken som vi har sett de siste årene er gledelig, og noe vi vil fortsette å stimulere til. Utfordringen nå er å skaffe tilstrekkelig finansiering til de store kollektivutbyggingene vi står overfor. Fornebubanen er under planlegging og skal bygges, det samme gjelder Ahus-banen. Det vil kreve betydelig bidrag fra staten og private aktører. I tillegg skal også ny E18 bygges fra Oslo til Asker. Vi har lagt trykk på raskere bygging av gang- og sykkelveier, og bevilget ekstra midler til det gjennom økonomiplanen. Vedlikeholdsbehovet på fylkesveiene vil også framover kreve betydelige ressurser. Vi har satt oss et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene til halvparten av nivået vi lå på i 1990 innen Akershus fylkeskommune er en drivkraft i innføring av hydrogen som drivstoff, og har våget å gå foran og vise vei. Vi har nylig vedtatt en strategi for tidlig innfasing av hydrogen i regionen, og etablert et strategisamarbeid med Oslo kommune. Teknologien innen hydrogen har kommet langt, men målene kan ikke nås uten økonomiske midler og politisk vilje. Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Akershus har en høy andel elever som fullfører videregående opplæring, godt over landsgjennomsnittet, og elevene har gode læringsresultater. Å hindre frafall har lenge vært høyt på den politiske dagsorden, og tiltak og prosjekter gjennom flere år har gitt gode resultater. Arbeidet for at flest mulig fullfører og består fortsetter med målrettet innsats. Befolkningsveksten vil kreve flere elevplasser de neste 20 årene, og dermed behov for nye videregående skoler. Akershus er i en positiv vekst. Det gir oss muligheter til å utvikle enda bedre løsninger for innbyggerne i framtiden! Oslo 31. mars 2014 Anette Solli Fylkesordfører (H)

5 Årsrapport 2013 Fylkesrådmannen har ordet Fylkesrådmannen har ordet Fylkeskommunen har aldri hatt flere elever i videregående skole enn i 2013, godt over En systematisk satsing på det nasjonale Ny GIV-prosjektet har gitt resultater. Langt flere elever enn tidligere fullfører og består fagene i løpet av et skoleår hele 83 prosent. Det systematiske arbeidet videreføres gjennom satsingen på «Den gode Akershusskolen». Over lærlinger har lærekontrakt, men overgangen fra skole og ut i lære er en kontinuerlig utfordring. SCAN QR-KODEN MED DIN MOBIL FOR VIDEO aarsrapport2013.akershus-fk. no/#fylkesraadmanen-har-ordet Antall passasjerer i regionbuss, tog og båt i Akershus var større enn året før, og veksten var større enn veksten i biltrafikken. Det er gjort et omfattende arbeid for å framskynde planlegging av aktuelle gang- og sykkelveiprosjekter i Akershus. Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus vil, når den er vedtatt høsten 2015, legge viktige føringer for arealbruk og transportløsninger i regionen. Akershus har en høy aktivitet innen næringsutvikling og innovasjon. Det har vært et aktivt kulturår bl.a. ble over konserter, arrangementer og forestillinger gjennomført i regi av Den kulturelle skolesekken. Vi har også gode resultater å vise til i vår tannhelsetjeneste over pasienter er undersøkt eller behandlet. Fylkeskommunen har et positivt netto driftsresultat og regnskapsmessig overskudd også i år som i de åtte foregående årene. Inntektene har vært høyere enn forutsatt, noe som gir mulighet for å sette av midler til kommende investeringer og unngå for høy gjeldsbelastning. Det er tegn som tyder på at veksten i norsk økonomi vil bli mindre de kommende årene. Dette vil gjøre det nødvendig med strammere prioriteringer framover. Folketallet i Akershus var pr. januar Andelen innvandrere er på 17 prosent. Forventet befolkningsvekst gir utfordringer og behov bl.a. for økt kapasitet på våre videregående skoler. I 2013 har fylkesrådmannen arbeidet systematisk for å styrke den interne kontrollen i fylkeskommunen. God intern kontroll skal bidra til at vi oppnår gode resultater med de offentlige midlene vi forvalter og en enklere hverdag med større trygghet både for de ansatte og våre elever, samarbeidspartnere, og pasienter. Fylkeskommunen har ansvar for viktige oppgaver på flere samfunnsområder. Kompetente og motiverte medarbeidere bidrar til god oppgaveløsning på alle områder. God ledelse er sentralt i denne sammenhengen og et omfattende lederutviklingsprogram for 350 ledere ble startet opp i året som gikk. Vi har oppnådd gode resultater på mange områder i Oslo 31. mars 2014 Tron Bamrud Fylkesrådmann

6 Årsrapport 2013 Fylkestinget Fylkestinget Høyre Anette M. Solli Fylkesordfører Bærum Tim Holmvik Ullensaker Bente Stein Mathisen Asker Sebastian Næss Langaas Bærum Gunnar Melgaard Oppegård Lise Hagen Rebbestad Skedsmo Terje Hegge Bærum Synnøve Kongsrud Oppegård Jon Schøning Lie Skedsmo Trine-Lise Østlund Blime Lørenskog Dag Solbakken Asker Kirsti Birkeland Frogn Øyvind Rideng Bærum Vegard Ellingsen Eidsvoll Karin U. Adolfsen Vestby Kåre Sagård Asker Jane Aambakk Gjerdrum Venstre 2 Solveig Schytz Ås Inge Solli Nittedal Siri Engesæth Bærum Sosialistisk Venstreparti Ruth Solveig Birkeland Eidsvoll Andreas Halse Lørenskog

7 Årsrapport 2013 Fylkestinget Fylkestinget Arbeiderpartiet Siri Hov Eggen Vestby Rolf Lasse Lund Lørenskog Siri Baastad Asker Tonje Brenna Ullensaker Kjell Maartmann- Moe Bærum Marija Tomac Ås Jens Petter Hagen Frogn Torunn Skottevik Lørenskog Mani Hussaini Ullensaker Tove Irene Steen Sørum Ole-Erik Yrvin Nittedal Vilde Lofthus Rooth Skedsmo Fremskrittspartiet Jan Johan Sandal Asker Edvin Søvik Ski 1 1 Vibeke Limi Bærum Arne-Rune Gjelsvik Sørum Katrine Behsert Ski Finn Terje Tønnessen Eidsvoll Knut Auke Asker Kristelig folkeparti Senterpartiet Lars Salvesen Fylkesvaraordfører Eidsvoll Morten Vollset Aurskog-Høland

8 Årsrapport 2013 Organisering Organisering FYLKESTINGET Fylkesutvalget Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Hovedutvalg for plan, næring og miljø Klagenemnda Yrkesopplæringsnemnda Administrasjonsutvalget Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Kontrollutvalget Kontrollutvalgsekretariatet Fylkesrevisjonen Ombud for elever og lærlinger AFK eiendom FKF Akershus Kollektiv- Terminaler (AKT) 8 9 SENTRALADMINISTRASJONEN FYLKESRÅDMANNEN Kommunikasjonsstab Juridisk stab Avdeling for videregående opplæring Avdeling for samferdsel og transport Avdeling for plan, næring og miljø Avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse Administrasjonsavdelingen VIRKSOMHETER 34 videregående skoler 3 veiledningssentra 2 folkehøgskoler 3 skoler ved institusjoner Tannhelsetjenesten kultur.akershus Politiske organer Administrative organer Fylkeskommunale foretak Eierskap i selskaper: Akershus Energi AS (100 prosent) Ruter AS (40 prosent) Vaterland Bussterminal AS (80 prosent) samt deleierskap i andre selskaper

9 Årsrapport 2013 Ledelse Ledelse 8 9 Ledelsen i Akershus fylkeskommune, fra venstre: Marianne Brynildsen, Knut Sletta, Tron Bamrud, Arnhild Danielsen, Øyvind Michelsen, Alf Skaset og Kristin Felde. Tron Bamrud Fylkesrådmann Knut Sletta Fylkesdirektør administrasjon Alf Skaset Fylkesdirektør videregående opplæring Arnhild Danielsen Fylkesdirektør samferdsel Kristin Felde Fylkesdirektør kultur, frivillighet og folkehelse Øyvind Michelsen Fylkesdirektør plan, næring og miljø Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør

10 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk Året 2013 i korte trekk Akershus fylkeskommune hadde en omfattende tjenesteproduksjon og de fleste vedtatte mål og resultatkrav ble nådd. Befolkningen i Akershus har gode levekår og bedre helsesituasjon enn landsgjennomsnittet, og fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for folkehelse. I mange år har vi hatt positive netto driftsresultat og regnskapsmessige overskudd, og det var også tilfellet i Sterk befolkningsvekst, elevtallsutvikling og utvikling av transportsystemet gir imidlertid store utfordringer framover. HVA GIKK PENGENE TIL? Av fylkeskommunens driftsutgifter brukes størstedelen på utdanning og kompetanse (videregående opplæring). Samferdsel, dvs. kollektivtrafikk og fylkesveier, utgjør sammen med utdanning og kompetanse hele 84 prosent av fylkeskommunens totale driftsutgifter. FORDELING AV DRIFTSUTGIFTER PÅ TJENESTEOMRÅDER Sentral styring (5,2%) Utdanning og kompetanse (59,0%) Samferdsel og transport (25,0%) Plan, næring og miljø (2,3%) Kultur, frivillighet og folkehelse (5,3%) Tannhelse (3,2%) Akershus Energi er heleid av Akershus fylkeskommune. I 2013 åpnet Norges første storskala solfangeranlegg i Akershus Energipark i Lillestrøm.

11 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk HVA OPPNÅDDE VI? NØKKELTALL FOR FYLKESKOMMUNENS TJENESTEYTING Utdanning Tannhelse Elever i videregående skoler Antall personer under tilsyn i prioriterte grupper Antall videregående skoler 34 Antall behandlede pasienter i Andel fullført og bestått i skoleåret ,6 % Andel under tilsyn av barn og ungdom 1-18 år 95,2 % Antall utdanningsprogrammer 12 Andel 5-åringer med kariesfrie tenner 83,8 % Løpende lærekontrakter pr Antall ordinære tannklinikker 26 Antall beståtte fag- og svenneprøver 912 Voksne i opplæring 751 Kultur Utførte arkeologiske registreringsprosjekter 170 Samferdsel Antall forestillinger og tiltak Den kulturelle skolesekken Fylkesveier km Utlån fra bokbussen Antall påstigende passasjerer båt, buss, tog i Akershus 77,4 mill. Kollektivtrafikkens markedsandel 21 % Miljøfokus Rutekilometer for bussruter 31,8 mill. Andel videregående skoler med alternativ oppvarming 2) 79 % Antall drosjeløyver 627 Antall reserveløyver 147 Organisasjon Antall brukere med TT-transport pr Antall ansatte i Akershus fylkeskommune Antall elever med skoleskyss 1) Kjønnsfordeling, andel kvinner 61,4 % 1) Tallet inkluderer elever både i grunnskoler og videregående skoler i Akershus som fylkeskommunen har ansvar for. 2) Med alternativ oppvarming menes fjernvarme, flisfyring og grunnvarme Fylkesordfører Anette Solli og varaordfører i Bærum, Ole Kristian Udnes, åpnet stasjonene Haslum og Avløs på Kolsåsbanen.

12 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk HVA SKJEDDE? Et utvalg hendelser og aktiviteter for Akershus fylkeskommune i /13 04/13 08/13 11/ Nytt IT-system for elektronisk pasientjournal innføres for tannhelsetjenesten. Seks fylkeskommuner har gått sammen om prosjektet «etann». 02/13 Bygget som huser det nye Oslofjordmuseet i Vollen ble 15. februar overlevert til Asker kommune. Fylkeskommunen bekostet godt og vel halvparten av bygget, og bidrar med årlige driftstilskudd til museet. 03/13 Da søknadsfristen gikk ut 1. mars, hadde søkt om opplæring i videregående skole i Akershus. Lærlinger og praksiskandidater var samlet til fag- og svennebrevutdeling på Oslo kongressenter 14. mars. I alt 333 fag- og svennebrev i 88 forskjellige fag ble utdelt. Sandvika videregående skole ble kåret til Årets Entreprenørskapsskole under GründerExpo 2013 på Lillestrøm 13. mars. 15. mars fikk elevene på Mailand videregående skole besøk av stortingspresident Dag Terje Andersen, som snakket om demokrati, befolkningsvekst, arealplanlegging og samferdselsutfordringer. Ungdomsbedriften ProSleeve UB fra Ski videregående skole tok sølv under NM for ungdomsbedrifter i kategorien Beste Ungdomsbedrift. Akershus var det mestvinnende fylket i mesterskapet i /13 Det nye Son torg ble åpnet 16. mai. Gateløp og andre strukturer tilbake til 1600-tallet er gravd fram og integrert i det nye Son torg. 28. mai åpnet Hynor Lillestrøm forsknings- og utviklingsavdelingen «Innovation Zone» i hydrogenanlegget på Akershus EnergiPark. Avdelingen skal demonstrere norsk teknologi av ypperste klasse, samt bidra til lokal næringsutvikling. 06/13 Norges første solfangeranlegg ble åpnet av daværende fylkesordfører Nils Aage Jegstad 20. juni. Anlegget ligger i Akershus EnergiPark i Lillestrøm. 07/13 9. juli fikk elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogrammene de hadde søkt. Nesten alle (93,4 prosent) fikk sitt førstevalg oppfylt. 15. august var første skoledag for elevene ved fylkets 34 videregående skoler. 09/13 Nye Dønski tannklinikk og det nye auditoriet ved Dønski videregående skole i Bærum ble åpnet 5. september. 23. september ble Anette Solli (H) valgt som fylkesordfører på høstens første fylkesting. Akershus fylkeskommune fikk prisen for årets kommunale nettsted 24. september. En ny versjon av nettsiden var lansert, med helt ny design og informasjonsstruktur. Akershus fylkeskommune konkurrerte også om Farmandprisen, og fikk andreplass for beste årsrapport 2012, i klassen for kommuner og fylkeskommuner. 10/ og 31. oktober arrangerte Akershus fylkeskommune i samarbeid med HyER den internasjonale konferansen «Regional Power for Clean Transport», om grønne drivstoffalternativer. Rune Heiestad og Per Erik Brunsberg fra Mailand videregående skole ble kåret til Årets entreprenørskapslærere Lærerne har i tre av de fire siste årene utmerket seg med beste ungdomsbedrift i Akershus. Akershus fylkeskommune kom på tredjeplass under kåringen av årets klimatiltak på Zero-konferansen i november. Prisen ble gitt for fylkets satsing på klimasmart energiproduksjon ved Akershus EnergiPark. 12/13 Avdeling for tilrettelagt opplæring på Bleiker videregående skole i Asker flyttet inn i nye og tilpassede lokaler 21. november, og ny flerbrukshall på Skedsmo videregående skole ble åpnet 5. desember. Flere hundre bærumsbeboere hadde tatt turen da Haslum og Avløs stasjoner på Kolsåsbanen gjenåpnet 15. desember. Dette er som en tidlig julegave, sa fylkesordfører Anette Solli i sin åpningstale.

13 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk HVEM ER VI? I slutten av 2013 hadde Akershus fylkeskommune ansatte og totalt ca årsverk. Dette er noe færre enn i Årsverk inkluderer både fast ansatte og vikariater/engasjementer, men lærlinger er ikke med. Andelen kvinner var 61,4 prosent, og dette er det samme som året før. Differansen mellom antall personer og antall årsverk har sammenheng med at ikke alle ansatte har full stilling. Hovedårsaken til deltidsarbeid er familiehensyn, overgang til delvis avtalefestet pensjon (AFP), delvis uførepensjon m.m. Deltidsstillinger i videregående skole kommer også av at enkelte lærere underviser i fag med lavt timeantall. Veiledningssentra omfatter bl.a. tidligere pedagogisk-psykologisk tjeneste/ oppfølgingstjeneste (PPT/OT). ANSATTE I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE PR Kjønnsfordeling Virksomheter Personer Årsverk Antall kvinner Antall menn Sentraladministrasjonen , Fylkesrevisjon 5 4,8 3 2 Lønn og regnskap 47 46, Fylkeskommunale skoler , hvorav pedagogisk personale , hvorav ikke-pedagogisk personale , Veiledningssentra 99 93, Tannhelsetjenesten , kultur.akershus 43 38, Totalt , Fylkeskommunen oppfyller kommunelovens krav til kjønnsfordeling i folkevalgte organer med minimum 40 prosent av begge kjønn. Kjønnsfordelingen blant de ansatte i fylkeskommunen er ca. 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Blant virksomhetsledere og ledere i sentraladministrasjonen er det i 2013 en kvinneandel på 45,2 prosent, som er en økning fra 2012, da den var på 42,2 prosent. Blant mellomlederne er det 56,8 prosent kvinner. Dette gir et godt rekrutteringsgrunnlag av kvinner til framtidige topplederstillinger. Likestilling inngår i fylkeskommunens rekrutteringsveileder og vurderes ved rekruttering av toppledere LEDERSTILLINGER Kvinner Menn Totalt Prosent kvinner Prosent menn Virksomhetsledere, rektorer og ledere i sentraladminstrasjonen ,2 % 54,8 % Overtannleger, assisterende rektorer og avdelingsledere i skolen ,8 % 43,2 % Andelen kvinner på deltid i Akershus fylkeskommune har gått ned til 33,9 prosent fra 35,3 prosent i Omfanget av ufrivillig deltid er ikke kartlagt, men vi vet at det blant annet finnes ufrivillig deltid blant enkelte lærere med smal undervisningskompetanse og elevassistenter. GJENNOMSNITTSLØNN 2013 Gjennomsnittslønn menn Gjennomsnittslønn kvinner Kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn 95,8

14 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk Kvinners gjennomsnittslønn er i dag 95,8 prosent av menns, en økning på 0,4 prosent fra året før. Forholdet mellom menns og kvinners gjennomsnittslønn er jevnlig redusert de siste årene og det jobbes systematisk med å minske forskjellen ytterligere. Forskjellene gjenspeiler i hovedsak at det er flere kvinner i yrkeskategorier med lavere lønnsinnplassering. De fleste ansatte i fylkeskommunen følger lønnsstiger innenfor den kommunale hovedtariffavtalen. Dette er med på å sikre lik lønn for likt arbeid. Målsetningen om likelønn er blant annet å forhindre diskriminering knyttet til både kjønn og øvrige diskrimineringsgrunnlag. I sentraladministrasjonen fikk avdeling for videregående opplæring i 2013 på plass tre regiondirektører som skal være tettere på virksomhetene innenfor sin region. Lønn og regnskap ble fra 1. januar 2014 inkludert som en seksjon i administrasjonsavdelingen i sentraladministrasjonen. Hensikten var å gi mer effektiv drift gjennom tettere samarbeid mellom lønns- og regnskapsfunksjonen, HR-, økonomi- og IT-seksjonen. Omorganiseringen forventes å gi en bedre informasjonsflyt, felles utvikling av systemer, drift og organisasjon, forankring av felles standarder, og en styrking av arbeidet med intern kontroll og økonomikontroll i fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil også øke kompetansen og kapasiteten knyttet til eierstyring. KJØNNSFORDELING I ULIKE LØNNSKATEGORIER Kr Kvinner Menn Totalt Prosent av alle kvinner Prosent av alle menn Prosent av alle < ,3 0,4 0, ,9 11,3 17, ,5 37,9 36, ,5 39,4 37, ,1 7,9 6, > ,7 3,1 2,2 Totalt ,0 100,0 100,0

15 Årsrapport 2013 Året 2013 i korte trekk Mailand videregående skole har godt over 100 ansatte. Det er totalt nesten ansatte på de videregående skolene i Akershus.

16 Årsrapport 2013 Sentral styring 16 17

17 Årsrapport 2013 Sentral styring Sentral styring I 2013 utviklet fylkeskommunen nye rutiner for overordnet styring av virksomheter. En brukerundersøkelse av våre 43 virksomheter ga gode resultater. System for intern kontroll er gjennomgått, og flere tiltak er satt i gang. Risikovurderinger er blitt gjort, og arbeidet vil fortsette. Fylkeskommunen har som mål å være en aktiv og inkluderende arbeidsplass.

18 Årsrapport 2013 Sentral styring Fordeling av driftsutgifter 10,4% Lønn og regnskap 1,8% Kontrollorganer 12,1% Fellesutgifter fylkeskommunen 7,1% Politisk styring 68,5% Sentraladministrasjonen og adm. lokaler Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 5,2% Måloppnåelse Arbeidsgiverpolitikk Det er godt søkergrunnlag til ledige stillinger, og flere kurs er gjennomført for å sikre rekruttering av kompetent personell. Sykefraværet har gått ned fra En ny medarbeiderundersøkelse skal gjennomføres i Et lederutviklingsprogram ble igangsatt i Informasjon og kommunikasjon Kurs i mediehåndtering for 34 ledere ble gjennomført. Antall følgere på Facebook er økt fra 700 til i Antall lesere er større. Ny hjemmeside ble vurdert til beste kommunale nettsider i 2013 (DIFI). Prosjektet «Papirløse politikere» førte til at hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkestinget nå er papirløse. Styring, kontroll og beredskap Ressurser, mål og krav for alle virksomheter er formidlet gjennom tildelingsbrev. Økonomistyring og intern kontroll i økonomiforvaltningen er satt på dagsorden på flere kurs og møter, og nye instrukser ble publisert. Kurs i intern kontroll for ledere er gjennomført. Ny innkjøpsstrategi er iverksatt, men det gjenstår arbeid med å få alle nødvendige rammeavtaler på plass. Arbeid med forsvarlig IT-sikkerhet, samt HMS-kurs, er igangsatt. Alle virksomheter har utarbeidet beredskapsplaner og øvelser gjennomføres. Brukerundersøkelsen viser at 58 prosent av virksomhetslederne er fornøyde med tjenestene som de får fra sentraladministrasjonen. Datasettene i statistikk- og tabellbanken ble oppdatert. Miljø AFK eiendom FKF arbeidet med energiomlegging og to nye skoler ble koblet til fjernvarme.

19 Årsrapport 2013 Sentral styring GOD STYRING MED HØY ETISK STANDARD Fylkeskommunen har gode rutiner for en overordnet styring av sin virksomhet og tjenesteyting. De viktigste styringssignalene gis i vedtaket til den fireårige økonomiplanen Fylkesrådmannen sendte for første gang i januar 2013 ut et tildelingsbrev til alle skolene som inneholdt en konkretisering av målene i økonomiplanen samt fylkesrådmannens krav til skolene. Styringsdialogen er et dialogmøte mellom fylkesdirektøren og virksomhetens ledergruppe som gjennomføres hvert annet år. Grunnlaget for dialogen hentes ut av ulike undersøkelser, rapporter og evalueringer som allerede finnes. Det gjennomføres oppfølgingsmøter med skolene i mellomårene der utgangspunktet er protokollen fra siste styringsdialog. Fylkestinget har vedtatt nye prinsipper for eierstyring som skal iverksettes i Fylkesrådmannen vil øke kapasiteten og kompetansen på dette området. Fylkesrådmannen har i februar 2014 gjennomført en brukerundersøkelse av fellestjenester ut mot virksomhetene. Svarene reflekterer synet til respondentene på det vi gjorde i Totalt sett er virksomhetsledernes tilfredshet med sentraladministrasjonen bedret siden forrige brukerundersøkelse i prosent av virksomhetslederne var totalt sett fornøyd med våre tjenester i 2013 mot 43 prosent i Halvparten av virksomhetslederne var fornøyd med sentraladministrasjonens koordinering av aktivitetene og 42 prosent var fornøyd med involveringen i prosesser som settes i gang fra sentraladministrasjonen. Tilsvarende resultater i 2012 var 20 og 30 prosent. Tilfredsheten med budsjett, rapportering og økonomistyring har økt fra 66 til 80 prosent, videregående opplæring fra 57 til 80 prosent og IT fra 29 til 60 prosent. Akershus fylkeskommune har siden etiske retningslinjer ble vedtatt i 2009, arbeidet for å utvikle en god etisk standard. Akershus og Østfold fylkesrevisjon gjennomførte i 2013 en undersøkelse om etterlevelse av de etiske retningslinjene. Undersøkelsen viste at vi fortsatt kan bli bedre på dette området. Resultatene fra granskingen av den norsk-russiske videregående skolen i Moskva viste uregelmessigheter rundt økonomiforvaltningen i skoledriften. Alle virksomhetene i Akershus fylkeskommune har utarbeidet beredskapsplaner og gjennomført øvelser. Beredskap inngår som tema i styringsdialogen med skolene og øvrige virksomheter. Akershus fylkeskommunes sentraladministrasjon harnesten 300 ansatte. Nye rutiner er etablert for besøkende gjester.

20 Årsrapport 2013 Sentral styring AKTIVT ÅR MED INTERN KONTROLL I 2013 har det vært gjort et systematisk arbeid for å styrke den interne kontrollen i hele virksomheten. Akershus har i regi av KS deltatt på felles samlinger for fylkeskommunene om temaet. Våren 2013 gjennomførte fylkesrådmannen en overordnet risikovurdering med utgangspunkt i fylkeskommunens åtte hovedmål. I løpet av 2013 er en rekke tiltak iverksatt. Et forprosjekt om forbedret intern kontroll ble gjennomført, og avdekket et behov for å avklare grenseflater, oppgaver, kontaktpunkter, forventninger, myndighet og roller mellom fagavdelinger og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen. Målet er å bruke ressursene mest mulig effektivt og ha en avklart og tydelig oppgavefordeling. Risikovurderinger ble gjennomført på tre videregående skoler. Skolenes psykososiale miljø, oppfølging av fravær og anskaffelser ble vurdert. Erfaringene fra disse prosessene blir brukt i det videre arbeidet med innføring av risikovurdering i virksomhetene. En god intern kontroll består av ulike byggesteiner som sammen sikrer en betryggende kontroll, og kan illustreres slik: KONTROLLMILJØ RISIKO- VURDERINGER KONTROLL- AKTIVITETER INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON LEDELSE Intern kontroll var tema på to ledersamlinger i Kurs for ledere og medarbeidere. Løpende diskusjon av etiske problemstillinger. Overordnet risikovurdering gjennomført i forhold til hovedmål. Iverksatt handlingsplan for å redusere de største risikoene. Risikovurderinger ble gjennomført på tre videregående skoler. Gjennomgått og forbedret instrukser, rutiner etc. på flere områder: økonomi, lønn, innkjøp, informasjonssikkerhet. Kontinuerlig arbeid. Gjennomgås i kurs. Intranettet bedre tilrettelagt for å finne relevant informasjon om regelverk, rutiner etc. Kurs, samlinger, nyhetsbrev, fokus fra toppledelse. Intern kontroll vil bli sterkere vektlagt i styringsdialoger med virksomhetene. Tas opp i ledersamlinger og egne kurs. Lederutviklingsprogram startet opp Risikovurdering innføres i 2014 som metode i virksomhetene. STYRKET FELLESSKAP OG KOMPETANSE BLANT VÅRE LEDERE Et ledelsesutviklingsprogram for alle ledere i fylkeskommunen ble startet opp høsten 2013 og har som formål å utvikle en felles ledelseskultur. Programmet tar utgangspunkt i en forskningsbasert kunnskap om en best mulig, effektiv og god ledelse. Felles opplæring i administrative rutiner og retningslinjer for ledere ble startet opp for å sikre best mulig kompetanse på disse områdene og for å utvikle en felles praksis. For å styrke arbeidsgiverpolitikken ble det arbeidet videre med: strategi for lederutvikling, overordnet kompetansestrategi, livsfasepolitikk, revidert lønnspolitikk og rekrutteringsstrategi. INKLUDERENDE, HELSEFREMMENDE OG MANGFOLDIG ARBEIDSPLASS Fylkeskommunen inngikk våren 2011 en ny IA-avtale for , og avtalen evalueres våren Sykefraværet har sunket fra 6 prosent i 2011 til 5,5 prosent i For 2014 er det planlagt et nærværsprosjekt i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. I perioden har vi opprettet fem arbeidstreningsplasser for å rekruttere og beholde medarbeidere med redusert funksjonsevne, og vi vurderer å øke antallet i neste periode. Gjennomsnittlig pensjonsalder varierer fra år til år uten at vi kan se noen klar trend. Obligatoriske HMS kurs gjennomføres årlig. I 2013 har det også vært gjennomført kurs i samarbeid med NAV arbeidslivssenter, innenfor sykefraværsoppfølging og samtalemetodikk. Et arbeid med å innføre et elektronisk system for å håndtere kjemikalier er startet opp. Flere av våre virksomheter rapporterer om et aktivt AKAN-arbeid. REKRUTTERINGSFREMMENDE TILTAK En målsetning for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen er å øke andelen ikke-vestlige ansatte og ansatte med redusert funksjonsevne. Arbeidet med rekrutteringsfremmende tiltak videreføres i ny rekrutteringsstrategi og skal følges opp med vurdering av ulike arenaer for profilering og informasjon/opplæring av ledere. Følgende ordlyd er med i alle stillingsannonser: «Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle som er kvalifisert til å søke hos oss, uansett alder, kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. Vi tilpasser arbeidsplassen om du har behov for det». Informasjon og opplæring om likestilling og ikke-diskriminering knyttet til blant annet kjønn, etnisitet, seksuell orientering og funksjonsevne vil være en del av opplæringen av ledere og personalmedarbeidere i organisasjonen.

21 Årsrapport 2013 Sentral styring PERSONVERN OG VARSLING Fylkeskommunen håndterer en stor mengde informasjon som kommer inn under personvernlovgivningen, et område hvor god intern kontroll er særlig viktig for å ivareta enkeltmennesker. Det er derfor utarbeidet et system for ivaretagelse av informasjonssikkerheten for hele fylkeskommunen. Akershus fylkeskommune har en HMS rutine for intern varsling. Formålet med denne varslingsrutinen er å gi forutsigbare og trygge rammer for intern varsling om kritikkverdige forhold, samt å framheve at Akershus fylkeskommune ønsker åpenhet. Hvis den ansatte ikke ønsker eller det ikke er hensiktsmessig å varsle sin leder, tillitsvalgt eller verneombud, har Akershus fylkeskommune opprettet et varslingssekretariat som et supplement til de ordinære varslingskanaler. Det har blitt varslet om mulige kritikkverdige forhold i 2013 og varslene har blitt fortløpende håndtert. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Fylkeskommunens tjenester og arbeidsområder har stor medieinteresse. I 2013 var det om lag medieoppslag der fylkeskommunen og virksomheter ble nevnt, det meste i lokalmediene i Akershus. Nesten halvparten av oppslagene var om de videregående skolene. I juni 2013 ble ny versjon av lansert, med helt ny design og informasjonsstruktur. I september 2013 kåret DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) vår nettside til «Årets kommunale nettsted». Alle fylkestingsmøter overføres til web-tv. Fylkeskommunens profiler på Facebook og Twitter er videreutviklet og har flere følgere enn før, blant annet ved hjelp av Facebook-kampanjen «Den store lærerjakten». Arbeidet med fornying av design av videregående skolers nettsider er igangsatt og fortsetter i En brukerundersøkelse og en brukertest av vår intranett-, elev- og ansattportal ble gjennomført i 2013 som forberedelse til videre utviklingsarbeid. Det ble avholdt seks kurs i webpublisering for medarbeidere i virksomhetene og sentraladministrasjonen, i tillegg til løpende veiledning. Prosjekt «Papirløse politikere» er gjennomført og medlemmene i hovedutvalgene, fylkesutvalget og fylkestinget mottar sakspapirer elektronisk. Dette har ført til mindre papirforbruk, og sparte utgifter til utsendelse. I årene framover vil den årlige besparelsen variere mellom en halv million og over en million kroner avhengig av når nye nettbrett og annet utstyr må anskaffes. MILJØVENNLIG DRIFT AFK eiendom FKF har fortsatt sin satsing på energiomlegging i skolebygg, og i 2013 er to skoler koblet til fjernvarme. Forbruket av fyringsolje i de videregående skolene er ytterligere redusert, fra liter i 2012 til liter i 2013 (40,8 prosent reduksjon). Samtidig er årlig spesifikt energiforbruk redusert med 2,47 prosent, til 145 kwh/m2. Det er nå 27 av 34 videregående skoler som har fjernvarme, grunnvarme eller biobaserte anlegg for regulær oppvarming. I 2013 ble det inngått en ny tre-årig rammeavtale med Enova. I rammeavtalen er det satt ambisiøse mål om miljøvennlig energiomlegging og/eller redusert energiforbruk på til sammen 9 millioner kwh. UNIVERSELL UTFORMING Tilgjengelighet til kollektivtransport for alle brukergrupper er viktig i arbeidet for å redusere behovet for privatbil. Kravet til universell utforming er lagt til grunn i alle nye investeringsprosjekter, og det er et krav ved nye anbud i busskontrakter. Investeringene omfatter blant annet store prosjekter som Kolsåsbanen, mindre nyetableringer og oppgradering av eksisterende holdeplasser og terminaler. Universell utforming tas hensyn til i utforming av nye lokaler for videregående skoler og tannklinikker. Universell utforming er tema på samlinger og kurs med kommunale saksbehandlere om spillemidler og søknader kvalitetssikres. Fra tilskuddsordningene for friluftsliv er det bevilget både statlige og fylkeskommunale midler til tilretteleggingstiltak og aktiviteter rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne. Innenfor Interregprosjektet er boken «Tilgjengelig friluftsliv» ferdigstilt - en bok om kyststien og friluftsområder langs kysten. ANSKAFFELSER, INNKJØP OG ETISK HANDEL Ny anskaffelsesstrategi for perioden ble ferdigstilt første halvår Strategien legger bl.a. til grunn økt sentral kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen som et viktig tiltak for å oppnå målet om profesjonalitet og effektiv ressursbruk. Gjennom vårt medlemskap i Initiativ for etisk handel, har vi forpliktet oss til å fremme ansvarlig handel og rettferdig konkurranse mellom leverandører der samfunnsansvar er en viktig komponent Fylkeskommunen satser på bruk av IKT for å forbedre tilgjengelighet, effektivitet og kvalitet i tjenester til kunder, publikum og i egen oppgavehåndtering. Arbeidet med ny IKT-strategi for perioden er igangsatt og strategien vil bli vedtatt i første halvdel av 2014.

22 Årsrapport 2013 Sentral styring KONSULENTBRUK I økonomiplan ble det fremmet følgende verbalforslag: Fylkestinget mener en skal være tilbakeholden med bruk av konsulenter. Det kan være billigere, og på sikt bedre, å bygge opp egen kompetanse. Fylkestinget ber om at det i årsrapporten føres en oversikt over konsulentbruken. Det presiseres at redusert konsulentbruk ikke skal gå utover planlegging og byggeledelse innen samferdselssektoren. Dette området må tvert imot styrkes. Til fylkestinget i september 2013 ble det lagt fram en sak med detaljert oversikt over konsulentbruken i Det er ikke foretatt en like detaljert gjennomgang for Tabellen nedenfor viser forbruket på virksomhetsområder i 2013 sammenlignet med 2012 og en forklaring på hovedårsakene til endringene. Konsulentbruken er noe større i 2013 enn i 2012, men utgjør fremdeles en liten del av bruttobudsjettet (0,53 prosent). Tallene inneholder ikke konsulentbruk til planlegging og byggeledelse, hverken innenfor samferdsel eller bygg. KONTROLLMILJØ KOMMENTAR Sentraladministrasjon oa. 1) Økte utgifter vesentlig til samferdsel/transport (bl.a. innfartsparkering, nytt infrastrukturselskap og advokatutgifter), til lederutvikling og til utvikling av internett. Reduserte utgifter til FOU og kompetanseutvikling innen utdanning. Gransking av norsk-russisk videregående skole i Moskva forklarer også utgiftsøkning. Videregående skoler Lav konsulentbruk i forhold til totalt budsjett. De fleste skolene har en reduksjon Øvrige virksomheter 2) En stor del av økningen skyldes IKT-utvikling i tannhelsetjenesten (ELIN-T prosjektet). Sum ) Sentraladministrasjonen (PO1), Forsøks- og utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og IKT (PO2), næringsutvikling og klima/miljø (PO3), kulturminnvern, folkehelse og kultur (PO4), utviklingsprosjekter samferdsel og TT-transport (PO7), pensjon og oppreisningsordning barnevern (PO8). 2) Lønn og regnskap, tannhelse, kultur.akershus, folkehøgskoler, spesialskoler, veiledningssentra Når det gjelder ELIN-T prosjektet, så er det et nasjonalt IT utviklingsprosjekt som består av KS ved fylkeskommunene, tannlegeforeningen, Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Prosjektet er i all hovedsak finansiert av Helsedirektoratet og en liten del fra KS og tannlegeforeningen. Fylkeskommunene har bidratt med personellressurser inn i prosjektet i form av prosjekteierfunksjon og noe i ulike piloter. Konsulentbruk i form av delprosjektledere med IKT teknisk kompetanse er en av forutsetningene i prosjektet, noe Helsedirektoratet også satte krav til.

23 Årsrapport 2013 Sentral styring I 2013 har det blitt gjort et systematisk arbeid med den interne kontrollen i hele virksomheten. Det forutsetter samarbeid og tydelig oppgavefordeling.

24 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse 24 25

25 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse Utdanning og kompetanse Fylkeskommunen er en stor skoleeier med over elevplasser. Elevtallet er økende og fem videregående skoler fikk ferdigstilt nybygg i Å sikre at flest mulig gjennomfører videregående opplæring er et viktig mål. Vi ligger godt over landsgjennomsnittet og for skoleåret var det 82,6 prosent som fullførte og besto det programområdet de gikk på.

26 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse Fordeling av driftsutgifter (ekskl. videregående skoler) 5,8% Diverse 7,2% IKT i opplæringen 6,9% Forsøks- og utviklingsarbeid 34,4% Fagopplæring 14,0% Veiledningssentra 8,8% Gjesteelever 3,8% Opplæring i fengsler 11,5% Folkehøgskoler 7,5% Opplæring i sosialmedisinske institusjoner Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 59,0% Videregående skoler utgjør 86,3% av driftsutgiftene på dette området. Diagrammet viser fordeling av resterende 13,7% Måloppnåelse Barn og ungdom i Akershus skal få en kompetanse som gjør dem godt kvalifiserte for arbeidslivet og videre studier Elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig kompetanse Samarbeid mellom kommuner og fylkeskommunen ivaretas via kvalitetsforum og bruken av IKO modellen. 17 av 22 kommuner bruker nå IKO modellen. 270 elever fra grunnskoler har tatt fag på videregående nivå. Om lag 450 lærere har deltatt på kompetansehevende kurs i Ny GIV- metodikken. Oppfølgingstjenesten følger opp ungdom som er utenfor skole og arbeidsliv, og om lag 2000 ungdommer har fått hjelp til å finne et tilbud som passer for dem. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Arbeid med ny skolestruktur i et 20-års perspektiv er igangsatt, og arbeidet koordineres med andre regionale planprosesser. Være et foregangsfylke innen klima og miljø Inneklimatiltak er ferdigstilt eller ferdig prosjektert på fire skoler, som planlagt. Oljekjeler på tre skoler er byttet ut med fornybare energikilder, som planlagt. Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk En yrkesrettet og relevant undervisning i fellesfagene har vært på dagorden i alle de videregående skolene i Andel som fullførte og besto skoleåret økte til 82,6 prosent, som er høyere enn det målet som var satt. Innenfor studieforberedende utdanningsprogrammer var resultatet på 84,2 prosent, mens det var 79,5 prosent på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Andelen søkere til læreplass som får lærekontrakt økte til 73,1 prosent, og målet er nådd. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Opplæringstilbudet på skoler vurderes og justeres årlig. 31 av 34 skoler tilbyr ungdomsbedrift som en metode i opplæringen. Tre skoler er «fyrtårnskoler» innenfor «Ungt Entreprenørskap». Mangfoldig kultur-, idretts- og friluftsliv med bred deltagelse Nye retningslinjer for utlån og utleie av skolebygg og anlegg ferdigstilles i Samtlige skoler har rutiner og handlingsplaner for å håndtere mobbing.

27 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse STOR SKOLEEIER Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylket har ansvar for 34 videregående skoler med elever og drøyt lærere. Det er 12 videregående skoler i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Utdanningsnivået i Akershus er generelt høyt, men veldig forskjellig i de ulike regionene. I Asker og Bærum har 48 prosent av befolkningen høyere utdanning, i Follo 35 prosent og på Romerike 25 prosent. Denne forskjellen gjenspeiler seg i elevenes valg av utdanningsprogram. Mens 68 prosent i Asker og Bærum går i studieforberedende utdanningsprogram, er andelen 57 prosent i Follo og 50 prosent på Romerike. NØKKELTALL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (3 siste skoleår) Antall elever i videregående skoler Antall elevplasser i videregående skoler Antall ledige plasser pr Oppfyllingsgrad pr (%) 1) 94,0 95,4 93,7 Søkere med lovfestet rett tatt inn på sitt første ønske, alle trinn (%) 93,4 92,5 91,4 Forholdet studieforberedende / yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg1 (%) 2) 57 / / / 44 1) Beregningen gjelder oppfylling totalt, alle kurs inkludert 2) Elever med tilrettelagt opplæring er ikke inkludert Det er opprettet et veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrene omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste med brukere, oppfølgingstjeneste med drøyt brukere, administrasjon av voksenopplæring med søkere og karrieretjeneste. Karrieretjenesten arbeider på systemnivå overfor grunn- og videregående skoler. I tillegg ble deler av fagopplæringen flyttet til veiledningssenteret våren Fylkeskommunen hadde i 2013 totalt 649 godkjente lærebedrifter i 117 ulike lærefag. Vi gir tilskudd og kompetanseheving til lærebedriftene som en del av fagopplæringen. Ved utgangen av 2013 hadde fylkeskommunen ansvar for lærlinger med lærekontrakt i Akershus. Det ble inngått 939 lærekontrakter med ungdom fra Akershus, og 446 akershusungdommer fikk læreplass i et annet fylke. Fylkeskommunen godkjente 312 lærekontrakter med ungdommer fra andre fylker (gjestelærlinger) NØKKELTALL OPPLÆRING I BEDRIFT (3 siste kalenderår) Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Løpende lærekontrakter ) ) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus 2) Foreløpige tall Det gis fagskoletilbud ved fire fylkeskommunale skoler for til sammen 159 studenter. I tillegg gis tilskudd til seks private tilbydere med 131 studenter. Tilbudene er utviklet i samarbeid med bransjer og kommuner. Det er et viktig bidrag til regional utvikling og representerer en karrierevei for fagarbeidere. I Akershus er majoriteten av fagskoletilbudene innen helsefag. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring til ungdom som bor i barneverns- eller helseinstitusjoner. I 2013 fikk 126 elever opplæring på grunnskolenivå og 28 fikk opplæring på videregående nivå. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for opplæring innen kriminalomsorgen. Jessheim videregående skole gav opplæring til 61 innsatte ved Ullersmo fengsel og Rud videregående skole til 34 innsatte ved Ila fengsel. Akershus fylkeskommune eier og driver to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elever hver.

28 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse For å beskrive ressursbruken ved å drive videregående opplæring benyttes ofte et nøkkeltall i KOSTRA som kalles Økonomisk belastning ved å drive videregående opplæring. Dette er et begrep/nøkkeltall som består av netto driftsutgifter eksklusiv utgifter og inntekter ved gjesteelever og gjestelærlinger. Alle fire fylker i figuren under viser økning i utgiftsnivået fra foregående år. Det gjør også landsgjennomsnittet. Utgiftene for Akershus ligger kr under landsgjennomsnittet og lå i 2013 på kr Utgiftsnivået steg fra 2012 til 2013 med kr Landsgjennomsnittet i 2013 ligger på kr ØKONOMISK BELASTNING VED Å DRIVE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kroner pr. elev Østfold Akershus Oslo 2013 Buskerud Landet SKOLEEIERS FORVENTNINGER Ny GIV har vært et 3-årig nasjonalt prosjekt ( ), og deler av prosjektet videreføres utover prosjektperioden. Hovedmål har vært/er å etablere et systematisk samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å få flere elever til å fullføre og består videregående opplæring. Som en del av Ny GIV-prosjektet er det etablert fem regionale kvalitetsfora, en struktur for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkets 22 kommuner. Hvert kvalitetsforum er sammensatt av rektorene fra de videregående skolene samt skoleansvarlige ledere i kommunene. Felles satsingsområder er blant annet å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Videre skal kvalitetsforaene arbeide målrettet med å analysere skoleresultater som utgangspunkt for forbedring av det 13-årige opplæringsløpet i regionen. På bakgrunn av Ny GIV-satsingen har Akershus fylkeskommune utarbeidet et rammeverk for god kvalitet i Akershusskolen. Satsingen kalles Den gode Akershusskolen og omfatter: Kjennetegn på kvalitet innen skolen som organisasjon, opplæringen og elevenes kompetanse. Krav til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet (holdninger, kunnskaper og ferdigheter). Standard for ledelse av den gode økta, en beskrivelse av hva som kjennetegner den gode undervisningsøkta, herunder observasjonsskjema til bruk i klasserommet. En aktiv skoleeierrolle som på den ene siden er tydelig på hva som forventes av skolene med hensyn til resultater, men som også gir systematisk faglig og pedagogisk støtte til skolene slik at de blir i stand til å innfri forventningene.

29 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse BESTE RESULTAT PÅ MANGE ÅR Akershus fylkeskommune jobber målrettet med å oppnå en høyest mulig gjennomføringsgrad innen videregående opplæring. Andelen fullført og bestått økte fra 80,9 prosent i skoleåret til 82,6 prosent i Dette er den høyeste andelen som har fullført og bestått siden Reform 94 ble innført. Et tankekors er at andelen som sluttet hadde en liten økning, men forskjellene er små. Det var 3,4 prosent som sluttet i mot 3,2 prosent året før. RESULTATER VIDEREGÅENDE OPPLÆRING (3 siste kalenderår) Fullført og bestått videregående opplæring 82,6 80,8 81,1 - Fullført og bestått studieforberedende utdanningsprogram 84,2 82,1 82,6 - Fullført og bestått yrkesfaglige utdanningsprogram 79,5 78,4 78,5 - Fullført og bestått påbygging til generell studiekompetanse 64,9 57,3 55,3 Andel som har avbrutt videregående opplæring i løpet av skoleåret (%) 3,4 3,2 3,1 Det er grunn til å tro at det positive læringsresultatet skyldes summen av den innsatsen fylkeskommunen har gjort, men fortsatt er en av fylkeskommunens største utfordringer elever som velger Vg3 påbygg til generell studiekompetanse etter to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mye teori, og mange elever sliter med å fullføre og bestå. Skoleeier har jobbet målrettet for å øke gjennomføringen på Vg3 påbygg. Norsk- og matematikklærere har deltatt på Ny GIV-kurs, og det har blitt iverksatt ulike tiltak ved skolene slik at elevene har fått tettere oppfølging. Tabellen viser at andelen elever i Vg3 Påbygg som fullførte og besto skoleåret har økt med 7,6 prosentpoeng fra året før. Målet er at denne forbedringen skal øke i årene framover, og det blir derfor foretatt en liknende satsing i skoleåret Gjennomføringsgraden er forskjellig på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er flere elever som fullfører og består ved de studieforberedende utdanningsprogrammene enn på yrkesfag. Selv om det er færre som fullfører og består yrkesfagene, er det likevel en økning i gjennomføringsgraden, 84,2 prosent på studieforberedende fullførte og besto, mens andelen på yrkesfag er 79,5. Forskjellene mellom trinnene i andelen som fullfører og består er stor. Elever på Vg1 som fullfører og består var relativt høy med 86,1 prosent. På Vg2 var det 81,9 prosent mens det på Vg3 kun var 78,9 prosent som fullførte og besto. Læringsresultatene varierer fra utdanningsprogram til utdanningsprogram. For eksempel fullfører og består 89,6 prosent av elevene på Vg1 medier og kommunikasjon mens tilsvarende tall for Vg1 helse- og oppvekstfag kun er 73,3 prosent. Dette fører til variasjon i gjennomføringsgraden mellom skolene fordi de tilbyr ulike utdanningsprogram ,5 prosent av elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram fullførte og besto opplæringen skoleåret Bildet er fra Jessheim videregående skole.

30 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse KARAKTERENE VARIERTE De studieforberedende utdanningsprogrammene har høyere karaktersnitt enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Vg1 musikk, dans og drama hadde det høyeste karaktersnittet for å komme inn med 4,62. Vg1 teknikk og industriell produksjon hadde det laveste snittet med 3,23. KARAKTERUTVIKLING I VG1 SKOLEÅRET Gjennomsnittskarakterer Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurantog matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Fra grunnskolen Etter VG1 Karaktersnittet til elever som fullfører videregående opplæring har endret seg lite de siste årene. Eksamenskarakterene i fellesfagene er i gjennomsnitt lavere enn standpunktkarakterene. Forskjellen skyldes at standpunktkarakterer settes på et annet vurderingsgrunnlag (hele lærerplanen) enn eksamen. I Kunnskapsløftet ble det mulig å ta fag på høyere nivå enn det elevene går på. 272 grunnskoleelever fikk tilbud om å ta fag på videregående nivå i , mens 13 videregående elever får undervisning ved universitetet i Oslo. Akershus fylkeskommune gjennomførte eksamener skoleåret I tillegg gikk personer opp til privatisteksamen privatister og elever fikk ikke bestått eller møtte ikke til eksamen. Fylkeskommunen er faglig ansvarlig for klagebehandling for lokalt gitt eksamen. Det kom inn 26 klager på muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eksamen. Fem av disse fikk medhold på klagen sin. Antall klager på skriftlig lokalt gitt eksamen har gått ned. 77 personer klaget på lokalt gitt eksamen, 21 elever og 56 privatister. Skoleåret var det 105 personer som klaget på eksamen. 330 lærlinger og praksiskandidater var samlet på fag- og svennebrevutdeling i mars I alt besto over kandidater fag- og svenneprøven. Ole-Anders Skjølås ble kåret til Årets lærling.

31 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse RESULTATER I FAGOPPLÆRINGEN Overgangen fra skole og ut i lære er en av de største utfordringene til fylkeskommunen. Av elever som gikk på Vg2 yrkesfag var det 45 prosent som søkte læreplass. En tredjedel søkte Vg3 påbygg, og som tidligere omtalt var det kun 64,9 prosent som fullførte og besto på påbygg. ELEVER PÅ VG2 YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Prosent Søkt lære Søkt påbygging til generell studiekompetanse Ikke søkt Formidling av søkere til læreplass er en prosess som går gjennom hele året. Pr var 73,1 prosent av søkere med ungdomsrett formidlet. Et mål for Akershus fylkeskommune er at alle kandidater innen helsefagarbeid, som har bestått, skal formidles til læreplass. Fire kandidater innen helsefagarbeider ble ikke formidlet. Disse ble tilbudt Vg3 fagopplæring i skole, og alle har takket ja til det tilbudet. Fag- og svenneprøven er sluttvurderingen for lærlinger og et punktum for fjorten år i grunnopplæringen. Det ble gjennomført fag- og svenneprøver for lærlinger i Akershus i 2013, og 912 lærlinger besto prøven. Antallet beståtte og ikke beståtte fag- og svenneprøver har vært på samme nivå i flere år. Det var 183 lærlinger som avbrøt læreforholdet og dette tallet har variert fra 160 til 200 de siste årene RESULTATER OPPLÆRING I BEDRIFT (3 siste kalenderår) 2013 *) Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring *) Foreløpige tall

32 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse LÆRINGSMILJØ Utdanningsdirektoratet har i flere år gjennomført Elevundersøkelsen, en nasjonal undersøkelse for elever på Vg1. Svarprosenten for våren 2013 var på 77 prosent. ELEVUNDERSØKELSEN 2013 Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Mobbing på skolen Trivsel med skolearbeid Trivsel med lærerne Sosial trivsel Faglig veiledning Tilbakemelding Mestring Arbeidsro Regler på skolen Akershus Nasjonalt Det er nulltoleranse mot mobbing i akershusskolene, og skolene jobber aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe all krenkende adferd på skolen. Resultatet av det som omhandler mobbing på skolen viser om elevene oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Utfra resultatet på denne indikatoren ligger Akershus fylkeskommune på nasjonalt nivå, men det er grunnlag for videre satsing siden det fremdeles er elever som oppgir at de blir mobbet. Undersøkelsen viser at elevene i Akershus generelt er motivert for skolearbeid. Indeksen «arbeidsro» viser i hvilken grad elevene sier at de blir forstyrret av andre elever, og om det er arbeidsro i timene. Læreren som leder i klassen er et av suksesskriteriene for en god opplæring. Klasseledelse har vært ett av hovedtemaene i Ny GIV-relaterte etterutdanningskurs som fylkeskommunen har arrangert for lærere i Akershusskolen, både på ungdomstrinnet og på videregående nivå. At lærerne har gode relasjoner til elevene sine, og kan gjennomføre undervisningen på en læringsfremmende måte, har vært vektlagt. Disse kursrekkene vil bli videreført i Skolenes bruk av digitale verktøy i opplæringen blir undersøkt både i Elevundersøkelsen og i fylkets Undervisningsevaluering. Begge undersøkelsene viser høy og økende tilfredshet med kvantitativ og kvalitativ bruk av IKT. Årlig gjennomføres en frivillig lærlingeundersøkelse. I 2013 svarte 603 av inviterte lærlinger på undersøkelsen i Akershus, som viser en liten positiv utvikling når det gjelder samtlige indikatorer som er målt. Skolene har deltatt i 100 internasjonale prosjekter/ aktiviteter i Dette inkluderer 26 EU-finansierte prosjekter, 11 prosjekter som er finansiert gjennom andre programmer, og 63 egenfinansierte prosjekter. Gjennom internasjonaliseringsmidler fra avdeling for videregående opplæring fikk 26 skoler støtte til totalt 30 prosjekter/aktiviteter. Det gjennomføres internasjonale prosjekter ved alle 12 utdanningsprogram, både studieforberedende og yrkesfaglige. De internasjonale prosjektene spenner fra skolesamarbeid innenfor forskjellige fagområder, studieturer med fokus på fremmedspråk og gjensidige elevutvekslinger med skoler i utlandet. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram innebærer flere prosjekter språkopplæring og arbeidspraksis i andre europeiske land. 45 lærlinger og to instruktører fra 19 forskjellige fag har blitt formidlet til England, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Spania, Sveits, Tyskland og Østerrike. Gjennomsnittlig varighet for utplassering var 13 uker og omfattet språkkurs og arbeidspraksis i en internasjonal bedrift.

33 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse LÆRLINGUNDERSØKELSEN 2013 Svarskalaen går fra 5 = mest positivt, til 1 = mest negativt Hvor motivert er du for å lære på arbeidsplassen? Medvirkning Veiledning og tilbakemelding fra intruktør Mobbing Trivesel på arbeidsplassen Akershus Nasjonalt LEDELSE OG KOMPETANSE Det arbeides systematisk med kompetanseheving av våre lærere. Årlig deltar ca. 90 lærere i den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet - Strategi for etterog videreutdanning , som er en samfinansiering mellom staten og fylkeskommunen. Som et supplement til de nasjonale Ny GIV-skoleringene har vi arrangert egne etterutdanningskurs siden høsten I tillegg har kvalitetsforaene egne etterutdanningskurs i grunnleggende ferdigheter. Hovedtemaene har vært grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter samt klasseledelse. Målgruppa omfatter lærere på både ungdomstrinnet og på videregående nivå. I alt deltok 450 lærere på disse kursene i Tilbakemeldingene på kursene har gjennomgående vært meget gode, og de videreføres i Det legges stor vekt på å øke kompetansen innenfor yrkesretting av fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Fylkeskommunen har en egen nettbasert fagside hvor lærerne kan legge ut og spre sine yrkesrettede undervisningsopplegg. I tillegg arrangerer fagnettverkene regionale samlinger hvor yrkesretting står på dagsorden. 477 instruktører i bedrift har i 2013 deltatt på kurs for å styrke sin rolle som faglig leder eller instruktør for å sikre god kvalitet i opplæringen i bedrift. Fylkesrådmannen har i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus gjennomført et eget praktisk pedagogisk studium for å kvalifisere ca. 30 yrkesfaglærere som er midlertidig ansatt - dette for å sikre dem nødvendig undervisningskompetanse. For lederne tilbyr fylkeskommunen et tre-årig masterprogram innen ledelse. Ni kandidater fulgte dette studiet i I tillegg deltok åtte mellomledere på «rektorskolen» under Kompetanse for kvalitet. Pedagogisk ledelse er viktig i Den gode Akershusskolen. Dette betyr kompetanseheving av rektorer og assisterende rektorer og alle mellomlederne ute på skolene som utøver pedagogiske ledelsesfunksjoner. Fylkeskommunen har derfor utarbeidet en egen etterutdanning for de om lag 250 mellomledere i de videregående skolene. Første samling ble gjennomført i desember Resten av etterutdanningen vil bli gjennomført i løpet av

34 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse OM KAPASITET OG INVESTERING I SKOLEBYGG Befolkningsøkningen i Akershus krever flere elevplasser. Økningen var spesielt høy fra 2001 til 2008 med nesten elevplasser. Veksten har flatet ut, men fra 2018 forventes en sterkere økning igjen. ELEVPLASSER I VIDEREGÅENDE SKOLER Antall elevplasser Faktiske elevplasser Beregnet behov for elevplasser For å møte elevtallsveksten må vi se på kapasiteten ved eksisterende skoler og vurdere ombygginger og eventuelle nybygg. Fem videregående skoler fikk ferdigstilt nybygg i Disse omfatter idrettshall, en tilrettelagt avdeling, auditorium, verksted og ridehall. Det er også gjennomført tiltak med bedre arealutnyttelse, ombygging eller rehabilitering ved fem skoleanlegg. Videre er det gjennomført inneklimaarbeider ved tre videregående skoler og arbeider med en fjerde skole er påbegynt sommeren Det er også skiftet ut oljekjeler med fornybare energikilder ved tre skoleanlegg. Det foretas årlige justeringer av opplæringstilbudet i forbindelse med planlegging av kommende skoleår. I tillegg jobbes det med tilbudsstrukturen i et lengre perspektiv. Her vil det bli vurdert å spisse tilbudet ved enkelte skoler. Mindre spredning av utdanningsprogrammer muliggjør sterkere fagmiljøer og mer robuste opplæringstilbud. Det skal legges til rette for et tettere samarbeid med nærliggende kompetansemiljø og næringslivet. En ny tilbudsstruktur må være framtidsrettet med hensyn til elevenes utdanningsvalg og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. I 2012 ble det sendt på høring et forslag til planprogram for en regional plan for utdanning og kompetanse sett i forhold til næringsutvikling. Dette planarbeidet er utsatt i påvente av arbeidet med ny skolestruktur, som skal danne kunnskapsgrunnlag for planarbeidet.

35 Årsrapport 2013 Utdanning og kompetanse Jessheim videregående skole har elever og 250 ansatte. Bilde over viser elever på studiespesialiserende med formgivning. Karakterene er best på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det ble gjennomført nesten eksamener skoleåret

36 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport 36 37

37 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport Samferdsel og transport Kollektivtrafikken i Akershus hadde god passasjervekst og en stabil markedsandel på 21 prosent av motorisert trafikk i Antall kollektivreiser i Akershus og mellom Akershus og Oslo økte med tre prosent fra I 2013 har vi arbeidet videre med planlegging av flere gang- og sykkelveiprosjekter. Det har i tillegg vært omfattende drift og vedlikehold av fylkesveier, og tiltak er satt i gang for å minske etterslepet på dette området.

38 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport Fordeling av utgifter 27,3% Fylkesveier 67,3% Kollektivtransport 5,2% Løyver, TT-transport og bane 0,1% Planlegging og utvikling Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 25,0% Måloppnåelse Framkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper 168 km fylkesveier er reasfaltert, og 19 km er forsterket. 2,1 km gangvei/fortau ble bygget. Det pågår planlegging av 21 nye gangog sykkelveiprosjekter. Kolsåsbanen (T-bane) åpnet frem til Haslum og Avløs i desember Bussterminalen på Løken ble ferdig i august. Alle nye stasjoner på Kolsåsbanen er universelt utformet. 10 personer omkom i trafikkulykker i Akershus, dette er to færre enn i Antall kollektivreiser mellom Akershus og Oslo og i Akershus økte med tre prosent fra Det ble foretatt 48 millioner reiser med regionbuss. 200 nye innfartsparkeringsplasser ble ferdigstilt ved kollektivknutepunkt. Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Ruter stiller miljøkrav til operatørselskapene i anbudskonkurransene for busser og båter. Kontraktene i 2013 krevde økt bruk av biogass som drivstoff. For T-bane forhandles årlige kontrakter om strøm med opprinnelsesgaranti for å sikre bruk av 100 prosent fornybar energi. Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Fra desember 2013 kjører Ruter AS flere busspassasjerer på tvers i Akershus til og fra regionale knutepunkter. Dette styrker rollen til regionale knutepunkt. Et felles handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden ble vedtatt. Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Ruters brukerundersøkelse viser at gange utgjør 19 prosent og sykkel 4 prosent av antall totale reiser i Akershus i Dette er en oppgang fra Målestasjonen ved Strand i Bærum ble etablert våren Arbeid med etablering av nye målestasjoner for luftkvalitet pågår.

39 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport NØKKELTALL SAMFERDSEL Trafikkvekst i Akershus (%) 1) 0.8 2,1 1,8 Trafikkvekst på landsbasis (%) 1,2 1,7 1,5 Biler gjennom bompengeringen pr. døgn Antall omkomne i trafikken i Akershus Antall skadde fotgjengere og syklister Fylkesveier (km) 1 816, , Gang og sykkelveier langs fylkesvei (km) 226,0 220,4 210,6 Riksveier (km) 413,0 415,8 415,7 Gang og sykkelveier langs europaveier og riksveier (km) 68,0 67,0 65,0 Påstigende passasjerer regionbuss (mill.) Millioner rutekilometer for bussruter 31,8 30,0 28,7 Antall TT-brukere ) Trafikkveksten er økningen i årsdøgnstrafikk, dvs. antall kjøretøy som gjennomsnittlig hvert døgn passerer tellepunkter i løpet av et år på riks- og fylkesveier. GODE SAMFERDSELSLØSNINGER TAR TID Akershus er en region i vekst og forventet befolkningsvekst tilsier et økt transportbehov i fremtiden. Fylkeskommunen arbeider for å finne løsninger som minimerer behovet for personbil i befolkningens daglige reiser. Målet er at det økte transportbehovet skal løses med økt gange-, sykkel- og kollektivandel. Både vegnettet og kollektivtrafikken skal oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Fylkestinget fastsetter samferdselsplanens handlingsprogram og økonomiske rammer for fylkesveier og kollektivtransport. Akershus har som andre fylker utfordringer knyttet til vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet. I 2013 har det vært fokus på økt dekkelegging for å redusere etterslepet. Vegvesenet har også utarbeidet en modell for å beregne innhenting av etterslep. Ruter As, i samarbeid med Statens vegvesen Region øst, har igangsatt arbeid med fremkommelighetsstrategi for buss. Strategien vil fremlegges for politisk behandling høsten Det er ikke bygget ferdig så mange kilometer gangsykkelveg i tilknytning til skolene i 2013 som man hadde planlagt, men det er gjort et omfattende arbeid for å fremskynde planlegging og igangsetting av aktuelle prosjekter i Akershus. INNFARTSPARKERING SOM EN DEL AV HELE REISEN Arbeid med en tverretatlig felles strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus pågikk i hele Strategien skal avklare prinsipper for videre utvikling av tilbudet, og en tydelig ansvarsdeling mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Jernbaneverket, Ruter og Statens vegvesen. I 2013 ble det ferdigstilt 200 nye parkeringsplasser for innfartsparkering på Gjønnes stasjon langs Kolsåsbanen i Bærum, og utarbeidet byggeplaner for nye parkeringsanlegg ved jernbanestasjonene på Årnes og Rosenholm. HANDLINGSPROGRAM FOR OSLOPAKKE 3 Akershus fylkesting og Oslo bystyre har i 2013 sluttet seg til et felles handlingsprogram for Oslopakke 3 for perioden Realisering av samferdselstiltak krever statlig medfinansiering, samt et tett samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket om planlegging. Stortinget har vedtatt budsjett for Oslopakke 3 for I handlingsprogrammet for Oslopakke 3 for perioden forventer man at netto bompengeinntekter blir på ca. 2,7 milliarder kr pr. år. En drøy fjerdedel av dette er øremerket drift av kollektivtransport i Oslo og Akershus. I gjennomsnitt overføres om lag 210 mill. kr pr. år i Oslopakke 3-midler til handlingsprogram for fylkesveier i Akershus, og brukes til lokale vei- og kollektivtiltak

40 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport NYE T-BANER Utbygging av Kolsåsbanen finansieres av Oslopakke 3 midler og er det største investeringstiltaket i Oslopakke 3 i Akershus. I desember 2013 åpnet stasjonene Haslum og Avløs på Kolsåsbanen. Reguleringsarbeidet for en banetrasè fra Fornebu til Majorstua via Lysaker og Skøyen ble påbegynt i Planarbeidet i Akershus og Bærum nærmer seg en avslutning og forventes å bli ferdigstilt i En politisk styringsgruppe arbeider nå med finansieringsløsninger for Fornebubanen i Akershus. Reguleringsarbeidet for banetrasèen i Oslo er også påbegynt. I september 2013 behandlet hovedutvalg for samferdsel i Akershus forslag til fremdriftsplan for Ahusbanen, og Ruter fikk høsten 2013 i oppdrag å utarbeide en KVU (konseptvalgutredning) for prosjektet. DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV FYLKESVEIER Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av totalt 1816 km fylkesvei. Utførelsen er delegert til Statens vegvesen Region øst. Aktiviteten i 2013 har vært lavere enn vedtatt i investeringsbudsjettet. Dette skyldes i hovedsak at prosjektene kommer i gang senere enn det er lagt opp til. Årsaker til dette er at planavklaringer (byggeplan) og arbeid med grunnerverv tar lenger tid enn forventet, samt utfordringer knyttet til byggherrekapasitet i Statens vegvesen. Det rutinemessige drifts- og vedlikeholdsarbeidet i Akershus er konkurranseutsatt og gjennomføres ved drifts- og vedlikeholdskontrakter med private entreprenører. Entreprenøren har et helhetlig ansvar for beslutning, planlegging, prosjektering, utførelse, kvalitetssikring, oppfølging og dokumentasjon av tiltak som er nødvendig for å overholde kontraktens krav, samt å dokumentere resultatene. Av totalt 241 mill. kr i budsjetterte driftsmidler gikk om lag 178 mill. kr til driftskontrakter. Dekkelegging tar mye av vedlikeholdsbudsjettet. I Samferdselsplanen del II Handlingsprogram omtales beregning av innhenting av etterslep på fylkesveiene. Det er vanskelig å skille mellom ordinært vedlikehold og investeringer som også bidrar til etterslepsinnhenting. Nye økonomiske modeller som er utarbeidet av Statens vegvesen vil i årene fremover vise framdrift i innhenting av etterslepet. Dette vil gi fylkeskommunen et godt redskap for fremtidig beregning og fordeling av tilskudd. KM DEKKEFORNYELSE Asfaltert km fylkesvei 168,0 229,5 320,5 Asfaltert km gangvei 12,5 11,0 9,1 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SY- KLENDE I AKERSHUS Flere gang- og sykkelveiprosjekter ble startet i 2013, med fullføring i 2014 eller ,2 km gang- og sykkelvei ble bygget ferdig langs fylkesveiene på Romerike i 2013, 0,7 km langs fylkesvei 169 miljøgate Løken, 1,3 km miljøgate i Bjørkelangen og 0,1 km knyttet til undergangen ved Årnes stasjon. Det er nå sammenhengende gang- og sykkelvei fra Lillestrøm via Frogner langs fylkesvei 171 til Sørumsand. Strekningen inngår i nasjonal sykkelrute nr. 7 fra Oslo til Hamar. Det ble reasfaltert 12,5 km gang- og sykkelvei. i Akershus. Utbygging av gang- og sykkelveier i tilknytning til skolene i Akershus er et av tiltakene som benyttes for å oppnå bedre sikkerhet og fremkommelighet for skoleelevene. Rapporten Trygging av skoleveg 2012 viser at det er omfattende behov for bygging av gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet. Rapporten skal oppdateres i 2014, og det skal det utarbeides en 10-årsplan for videre utbygging av gang- og sykkelveinettet i Akershus. TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Det ble gjennomført trafikksikkerhetstiltak i 2013 knyttet til holdningsskapende arbeid blant ungdom, følgesvenn for førsteklassinger, sikring av sideterrenget, sikring av gangfelt, vegetasjonsrydding (vilttiltak), tiltak på ulykkespunkt og redusert fartsgrense på ulykkesutsatte strekninger. Fylkeskommunen gir i tillegg tilskudd til kommunene gjennom ordningen «Aksjon skoleveg». Disse tiltakene gjennomføres av kommunene, og går til trafikksikkerhetstiltak der barn ferdes. Det gjennomføres også arbeid i samarbeid med politiet for å gjennomføre målrettede trafikkontroller. 10 personer omkom i veitrafikken i Akershus i 2013, av disse omkom sju personer på fylkesvei. Det var ingen fotgjengere blant de omkomne.

41 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport VEKSTEN I KOLLEKTIVTRAFIKKEN FORTSETTER Økt transportbehov har gjort at en må utnytte alle innfartsårer fra Akershus til Oslo effektivt. Målet er å få flere til å la bilen stå, og at de i stedet vil gå, sykle eller reise kollektivt. Det har vært mest ledig kapasitet på tog og T-bane. Ruter As endret derfor sine bussruter i desember 2013 slik at flere busser kjører passasjerer til tog eller T-bane for å ta siste stykket derfra inn mot Oslo. Dette resulterte i økt kapasitet og flere avganger på flere regionale busslinjer, samt forsterkning av regionale knutepunkt. Områdene dette gjelder har fått økt antall reisende og flere tilfredse passasjerer. Det ble i 2013 foretatt totalt 48 millioner reiser med regionbuss, 3,4 millioner reiser med båt, 26 millioner reiser med tog og 6,5 millioner reiser med flytog. Antall passasjerer i kollektivtransport i Akershus og mellom Oslo og Akershus har økt totalt med 48 prosentpoeng siden Figuren illustrerer en relativ utvikling i befolkning, biltrafikk, passasjerer kollektivtransport (regionbuss, båt, tog og flytog) samt vognkilometer fra 2000 til Vognkilometer er sum antall km kjørt i rute. TRAFIKKUTVIKLING AKERSHUS Indeks Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Kilde: Ruter AS Indeks i Akershus, år 2007 = 100. Grunnen til at kurve for passasjerer kollektivtransport er stiplet mellom år er at NSB har endret sin metode for beregning av trafikktall. NSB har lagt til grunn ny metode for år 2012 og Historiske tall vil ikke bli justert. Rapporterte trafikktall for 2012 for NSB er nå justert fra 22 millioner til 24 millioner påstigninger. Kollektivtrafikkens markedsandel av den motoriserte trafikken i Oslo og Akershus samlet var på 33 prosent i I Oslo var andelen 46 prosent, mens den i Akershus var 21 prosent. Lavest markedsandel for kollektivtrafikken var på Øvre Romerike. KOLLEKTIVTRAFIKKENS MARKEDSANDEL (%) Oslo og Akershus Oslo Akershus Follo Asker/Bærum Nedre Romerike Øvre Romerike Kilde: Ruter AS

42 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport RUTERS BILLETT-APP EN SUKSESS Siden lanseringen i 2012 har Ruters billett-app blitt svært populært. Nærmere har lastet ned appen og mer enn 5,6 millioner billetter har blitt solgt i Oslo og Akershus, og gitt over 300 mill. kr i omsetning. Hver 5. enkeltbillett og hver 6. periodebillett selges nå på appen. Kundene har selv vært med på å utvikle appen og den er godt likt blant brukerne. Appen ble kåret til årets app av magasinet PC World i ca Har lastet ned RuterBillett-appen 5,6 millioner Biletter har blitt solgt i Oslo og Akershus 300 mill. kr. I omsetning. 5 / 6 Hver 5. enkeltbillett og hver 6. periodebillett selges nå på appen KUNDENE ER TILFREDSE MED KOLLEKTIVTILBUDET Ruter måler tilfredsheten blant de reisende. I Akershus var kundetilfredsheten om bord 97 prosent i Dette var en økning på ett prosentpoeng fra Båtkundene var mest fornøyde, med en kundetilfredshet på 99 prosent i Også Ruters omdømme blant innbyggerne i Oslo og Akershus kartlegges jevnlig. 80 prosent av innbyggerne i Akershus har et positivt inntrykk av Ruter. 58 prosent av innbyggerne i Akershus var fornøyd eller meget fornøyd med kollektivtilbudet i Ruter gjennomførte en vellykket omlegging av prisog sonestrukturen i 2011 for Oslo og Akershus. Ruter har i samarbeid med NSB gjennomført en evaluering av første års erfaring. Omleggingen har kun gitt marginale endringer i kundenes samlede tilfredshet med kollektivtilbudet. KOLLEKTIVTRANSPORTEN BIDRAR TIL KLIMA- OG MILJØFORBEDRINGER Et godt kollektivtilbud er viktig for å begrense biltrafikken. Ruter bidrar også til å redusere klimautslippene ved å bruke lavutslippskjøretøy. Kolsåsbanen benytter strøm med opprinnelsesgaranti for å sikre at man bruker fornybar energi. Det stilles strenge krav til utslipp fra operatørenes busser og båter i Akershus. Ruter har egne strenge mål for miljø, og arbeider med en ny miljøstrategi som vil bli sluttført i SKOLESKYSS Akershus fylkeskommune har skyssansvar for ca grunnskoleelever og elever i videregående skole. Skoleskyss og spesialtransport administreres av Ruter. Akershus er det fylket i landet med flest skyssberettigede elever og den totale kostnaden til skoleskyss utgjorde i 2013 i overkant av 300 mill. kr. Spesialskyss omfatter både skyss av elever med funksjonsnedsettelse og elever som mangler et ordinært kollektivtilbud. Det har vært arbeidet med effektivisering av den administrative organiseringen av skoleskyssen i BESTILLINGSTRANSPORT Akershus fylkeskommune og Ruter har siden 2011 hatt et forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal. I tillegg ble fylkeskommunen tildelt statlige tilskuddsmidler fra ordningen Kollektivtransport i distriktene (KID) for å opprette bestillingstransport i Aurskog-Høland, Sørum og Fet. Bestillingstransport er et universelt utformet transporttilbud. Det benyttes minibusser som har lavt gulv eller heis slik at det skal være lett for alle å komme om bord. Bussene bestilles dagen i forveien, henter passasjerene hjemme og kjører de til kommunesenteret. TRANSPORTTJENESTE FOR FUNKSJONS- HEMMEDE (TT-ORDNINGEN) Formålet med TT-ordningen er at personer med nedsatt funksjonsevne som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler, skal ha et tilbud om transport til fritidsreiser. TT-ordningen er et ledd i fylkeskommunens arbeid med å bedre fremkommeligheten og sikkerheten for alle trafikantgrupper. Ordningen hadde pr. desember brukere, med en totalkostnad på 45 mill. kr. Ordningen er en drosjebasert individuell dør- tildør tjeneste og er en del av kollektivtilbudet i fylket. Brukerne er en sammensatt gruppe med forskjellige funksjonsnedsettelser og ulike behov for transport. 63 prosent av TT-brukerne i Akershus er 75 år eller eldre. Behovet for TT-transport påvirkes derfor av vekst i eldrebefolkningen.

43 Årsrapport 2013 Samferdsel og transport DROSJETILBUDET I Akershus var det i 2013 totalt 627 drosjeløyver og 147 reserveløyver. Samtlige har tilknytningsplikt til en av fylkets åtte drosjesentraler. Drosjeløyver er behovsprøvd, og fylkeskommunen fastsetter antallet drosjeløyver i fylket. Oslo og Akershus er et felles kjøreområde, det vil si at drosjene kan ta turer i hele området. Det forutsettes imidlertid at drosjene returnerer til stasjoneringsstedet etter turer i andre deler av kjøreområdet. KOSTRA-TALL FOR SAMFERDSEL Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tallene omfatter også særbedriftene innenfor samferdsel for å gi bedre sammenlignbarhet mellom fylkene (konserntall). For Akershus innebærer dette at det fylkeskommunale foretaket Akershus KollektivTerminaler inngår i beregningsgrunnlaget. Netto driftsutgifter til samferdselsformål viser at Akershus ligger blant de fylkene på Østlandet med lavest utgifter pr. innbygger til dette formålet. NETTO DRIFTSUTGIFTER I KR PR. INNBYGGER, SAMFERDSEL Kroner pr. innbygger Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet Det skal utarbeides en 10-årsplan for videre utbygging av gang- og sykkelveinett i Akershus. Utbygging er både tid- og ressurskrevende.

44 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø 44 45

45 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø Plan, næring og miljø Regional planlegging legger grunnlaget for en helhetlig og målrettet utvikling av akershussamfunnet. Utarbeidelse av en regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus har vært en prioritert oppgave i Arbeidet med tilrettelegging for økt innovasjon og utvikling av kunnskapsmiljøer er videreført. Det er gjennomført og videreutviklet en rekke tiltak innenfor miljøvennlig transport. Vi har også tett dialog med kommuner om flere utviklingsoppgaver.

46 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø Fordeling av utgifter 15,7% Overordnet regionalpolitikk 14,7% Klima og miljø 69,6% Næring og nyskapning Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 2,3% Måloppnåelse Vekst i byer og tettsteder i tilknytning til kollektivknutepunkter Arbeidet med regional plan for areal og transport har vært bredt forankret og diskutert i fylket. Månedlige møter i regional planforum, fagseminarer og flere andre møter har sikret god dialog med kommuner og regionråd og andre samarbeidspartnere. By- og tettstedsutvikling er integrert i løpende plan- og veiledningsarbeid. Akershus skal være et foregangsfylke innen klima og miljø Planprogrammet for regional plan for masseforvaltning er vedtatt og arbeidet med planen er igangsatt. Akershus har ved utgangen av 2013 flest elbiler og hurtigladepunkter, og er nr. 2 bak Oslo med hensyn til antall normalladepunkter. Det er vedtatt en hydrogenstrategi for Oslo og Akershus for tidlig innfasing av hydrogen. Dialog om vår forvaltning av vilt, innlandsfisk og vannområder er styrket. Et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv Tre nye internasjonale prosjekter innenfor entreprenørskap og innovasjon er igangsatt. Innovasjonsstrategi for Ås-miljøer er under utvikling. VRI-programmet har støttet tre nye regionale bedriftsnettverk for innovasjon i Akershus. Etablerertjenesten har hatt et aktivt år med mange kurs og mange prosjekter har potensialer for vekst og internasjonal marked. Arbeidet med regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus ble igangsatt i 2013.

47 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø INNOVASJON GJENNOM KLYNGESAMARBEID Fylkeskommunens satsing på regional innovasjon gjennomføres i samarbeid med Oslo kommune, kommunene i Akershus, regionale kunnskapsmiljøer og andre aktører innen offentlig og privat sektor i begge fylker. Det regionale innovasjonsprogrammet for Oslo og Akershus og næringspolitisk handlingsprogram for Akershus omfattet til sammen 40 samarbeidsprosjekter på innsatsområdene innovasjon og entreprenørskap, med en ressursinnsats fra fylkeskommunen, på 17 mill. kr. Fylkeskommunens støtte til disse prosjektene utløste totalt 34 mill. kr. Fylkeskommunen samarbeider med Oslo kommune i VRI-programmet. Innsatsen rettes mot fornybar energi, marin biologi, ehelse og medisinsk teknologi. Alle innsatsområdene i VRI Oslo Akershus har hatt høy aktivitet i 2013, som var det avsluttende året i VRI II-perioden. Innen medtech, ehelse og fornybar energi er det til sammen tildelt forprosjektmidler til seks bedrifter. Resultatene viser at det oppnås god kontakt med FoU-miljøer, og at midlene gjør at bedriftene kommer et vesentlig skritt videre i sine innovasjonsprosjekter. Fylkeskommunen har i samarbeid med Ås kommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og flere forskningsinstitusjoner på Ås videreført den strategiske prosessen for å styrke samhandlingen om innovasjon og entreprenørskap som ble startet i Arbeidet med en regional plan for innovasjon og nyskaping for Oslo og Akershus er startet opp. Planen vil bli et strategisk grunnlag for fylkeskommunens og Oslo kommunes næringspolitiske innsats og utviklingsarbeidet med innovasjon og entreprenørskap i regionen som helhet. REGIONALT FORSKNINGSFOND Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har etablert felles regionalt forskningsfond som én av totalt sju regionale fondsregioner i Norge. Fondsregion Hovedstaden lyste ut midler til flerårige prosjekter for 85 mill. kr i 2013, hvorav 30 mill. kr i samarbeid med andre fondsregioner. De prioriterte områdene var: Digitalisering av kommunale tjenester, teknologi og tjenester i eldreomsorgen og nye løsninger til vann- og avløpssektoren. I tillegg har fondet fortsatt sin støtte til mobiliseringstiltak, som har gitt resultater i form av rekruttering av nye bedrifter og miljøer til forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. BIDRAG TIL GODE RAMMEBETINGELSER FOR NYE BEDRIFTER Den desentraliserte etablererveiledningen i Akershus ble videreført i Delregionene var ansvarlige for gjennomføringen på oppdrag fra fylkeskommunen. Det ble arrangert etablererkurs innen aktuelle temaer i tillegg til individuell veiledning. Det ble også gjennomført ulike temakurs for etablerere i samarbeid med Servicekontoret for næringslivet i Oslo kommune. Samarbeidet om etablererveiledningen i regionen er ytterligere styrket, bl.a. gjennom felles fagsamlinger og koordinering av tilbudet til etablererne. Akershus fylkeskommune er den største aksjonæren i Akershus Teknologifond AS (ATF). Det har skjedd en betydelig verdiøkning på porteføljen av fondets investeringer. Dette har gitt grunnlag for å hente inn nye midler fra eksterne investorer til videre verdioppbygging gjennom etablering av nye fond med ATF på eiersiden. Fondet satser på IT, energi og miljøteknologi. Fondene har så langt totalt tilført vekstbedrifter i regionen ca. 150 mill. kr. REGIONAL UTVIKLING OG POLITIKKUTFOR- MING GJENNOM PLANARBEID Akershus fylkeskommune har i løpet av 2012 og 3013 startet arbeidet med flere regionale planer som en oppfølging av de prioriterte planoppgavene som ble vedtatt i regional planstrategi for Akershus våren Disse planprosessene gjennomføres i tett samarbeid med stat, kommuner og organisasjoner. Arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus er organisert i et felles plansekretariat. Planarbeidet vil gi føringer for den regionale politikkutformingen innenfor flere fagområder som Akershus fylkeskommune har ansvaret for. Planen legger de langsiktige og overordnede strukturene for arealbruken og transportsystemet i Oslo og Akershus mot år Planarbeidet ferdigstilles høsten På grunn av behovet for lengre høringsperiode, er arbeidet blitt forsinket med ett år. Våren 2013 ble planprogrammet for en regional plan for handel, service og senterstruktur vedtatt, og planarbeid skal ferdigstilles høsten Den ferdige planen skal videreføre og konkretisere føringene fra regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Det skal bl.a. utarbeides retningslinjer for lokalisering av handel og service

48 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø PLANVEILEDNING OVERFOR KOMMUNENE Fylkeskommunen er, gjennom plan- og bygningsloven og andre særlover, tillagt en viktig rolle som veileder for kommunene i planrelaterte spørsmål, foruten å være en regional planmyndighet. Veiledning i kommunens overordnede planlegging, kommuneplanarbeidet, prioriteres høyt. Det er av vesentlig betydning å komme i tidlig dialog og samhandling om det løpende planarbeidet, og i den sammenheng er avholdelse av regionalt planforum, der fylkeskommunen har sekretariatsfunksjonen, viktig. Fylkeskommunen behandlet i 2013 et stort antall plansaker administrativt, mens det ble fremmet innsigelse til kun et lite antall saker. BEHANDLEDE SAKER A - Kommune(del)planer B - Områdereguleringer C - Detaljreguleringer Vedtatte innsigelser 5 (1,5 % av AC) 15 (5,5 % av AC) 7 (2,6 % av A-C) SAMARBEID I REGIONRÅDENE Fylkeskommunen deltar i alle de fire regionrådene i Akershus; Follorådet, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR), Vestregionen og Øvre Romerike Utvikling (ØRU). I tillegg til å være arenaer for interkommunalt samarbeid om tjenestetilbud og administrativ utvikling, er regionrådene en betydelig arena for samarbeid og dialog om regional utvikling mellom kommunene og fylkeskommunen. I mars 2013 drøftet fylkesutvalget en egen strategisk tilnærming til regionrådene som samhandlingsarena for regionalt utviklingsarbeid. Dette ble fulgt opp sommeren og høsten 2013 med særlig innsats for å konkretisere fylkeskommunens samarbeid med Follorådet og Øvre Romerike Utvikling. Plansamarbeidet om areal og transport for Oslo og Akershus har i 2013 vært et prioritert samarbeidstema. UTVIKLING AV GODE BYER OG TETTSTE- DER I AKERSHUS By- og tettstedsutvikling har fått økende oppmerksomhet de siste årene. Det er etablert et tverrfaglig internt by- og tettstedsnettverk der hensikten er bedre administrativ koordinering om «utvikling av attraktive byer og tettsteder». I tillegg er det etablert et nettverk for kommunene kalt «Urban Idé Akershus», som er et nettverk for urban ideutveksling gjennom kurs, seminar m.m. SAMARBEID MED KOMMUNER OM KUNN- SKAPSGRUNNLAG Fylkeskommunen har etablert en rekke faste møteplasser med kommunene for å styrke både den fysiske planleggingen og samfunnsplanleggingen. Det er bl.a. tilrettelagt for en faglig fordypningsserie om utbyggingsavtaler. Seks samlinger skal gjennomføres våren Det arbeides med kompetanseheving, og tilrettelegging av statistikk og analyse som grunnlag for planlegging. Det har blitt gjennomført en grundig oppdatering av fylkeskommunens statistikk- og tabellbank i Som i tidligere år har Telemarksforskning gjennomført en egen regional analyse av næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon i Akershus i Data presenteres på kommune- og delregionnivå i Akershus. STYRKET INTERNASJONALT ARBEID Akershus fylkeskommune har i 2013 vedtatt en ny internasjonal strategi med spisset og styrket innsats innen samferdsel og miljø, ungdom og opplæring og nærings- og samfunnsutvikling. Foruten fortsatt trykk på arbeidet mot bedre grensekryssende jernbaneforbindelser, har fokuset i 2013 i betydelig grad vært på å styrke fylkeskommunes posisjon som en ledende region innenfor nullutslippstransport. Fylkeskommunene har arrangert et større europeisk seminar i Norge i samarbeid med HyER *). Akershus fylkeskommune og Oslo kommune arrangerte sammen en METREX konferanse i Oslo om areal- og transportplanlegging i europeiske storbyregioner. EU går fra 2014 inn i en ny syvårig programperiode. Foruten de nye Interreg-programmene har man arbeidet med programmene Erasmus+ (ungdom og opplæring) og Horizon Fylkeskommunen har bidratt aktivt i utviklingen av, og utarbeidelse av nye strategier for, Osloregionens Europakontor, Østlandssamarbeidet og Gøteborg-Oslo samarbeidet (GO). Det revitaliserte GO samarbeidet vil arbeide videre med saker som angår transport og næringsutvikling. *) HyER er en forkortelse for en organisasjon som heter Hydrogen, fuel cells and Electro-mobility in European Regions

49 Årsrapport 2013 Plan, næring og miljø UTSLIPPSREDUKSJON OG ENERGIEFFEKTIVISERING I 2012 og 2013 har sikring og utvikling av hydrogeninfrastruktur hatt høy prioritet. Hydrogenstasjonen på Lillestrøm er ferdigstilt, og er nå et av verdens mest avanserte anlegg. Osloregionen er blant Europas første byregioner med hydrogenbusser. I 2013 startet arbeid med en hydrogenstrategi, og der vil man i samarbeid med Oslo konkretisere tidlig innfasing av hydrogen til transport. Høsten 2013 ble det vedtatt å starte arbeid med en regional klima- og energiplan for Akershus. Fylkeskommunes miljøfond bidrar til finansiering av tiltak hvor formålet er å redusere klimagassutslipp fra transport. Som er ledd i dette arbeidet er det nå blitt etablert til sammen sju hurtigladepunkter og 200 normalladepunkter for elbiler og plugg-inn-hybridbiler. I tillegg har fondet finansiert oppstart av flere store prosjekter med energisparekontrakter i kommunene i Akershus. Høsten 2013 ble det gjennom ført en internasjonal konferanse om fossilfrie drivstoff. Akershus fylkeskommune kom på tredjeplass under kåringen av årets klimatiltak på Zerokonferansen Prisen ble tildelt for satsingen på klimasmart energiproduksjon ved Akershus EnergiPark. I tråd med Regional planstrategi for Akershus er arbeidet med en regional plan for masseforvaltning igangsatt. Planprogram ble vedatt i fylkesutvalget i november. FORVALTING AV VANN, VILT OG FISK Fylkeskommunen deltar i åtte vannområder med areal i Akershus, og kommer i årene til å ha prosessansvar for fem av disse. I 2013 er det utarbeidet lokale tiltaksanalyser i vannområdene. Analysene viser hvilke tiltak som bør settes inn for å nå miljømålet om god økologisk tilstand innen Fylkeskommunen opprettholder engasjementet i Fagrådet for Indre Oslofjord, som driver vannovervåkning og leverer grunnlagsdata til de tre vannområdene med areal i indre Oslofjord. Fylkeskommunens oppgaver med vilt- og fiskeforvaltning har i hovedsak bestått i fordeling av statlige viltmidler og rådgivning i viltstell til kommuner og private. Vi har i tillegg behandlet søknader om fiskekultivering og utvidelse av jakttider. Fylkeskommunen samarbeider godt med Fylkesmannen i Oslo og Akershus om vann-, viltog fiskeforvaltningen Ruter har fem hydrogenbusser i prøvedrift i Akershus og Oslo. Fylkeskommunen samarbeider med flere om forvaltningen av vannområder, fisk og vilt i Akershus.

50 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse 50 51

51 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse Kultur, frivillighet og folkehelse Folkehelse er etablert som et ansvar for hele fylkeskommunen, og det har vært sterkt fokus på tverrsektoriell forankring i egen virksomhet, i tillegg til samarbeidet med kommunene og andre eksterne samarbeidspartnere. Flere av tiltakene beskrevet i handlingsplan til kunstpolitisk plan er igangsatt. Nytt styringsdokument for friluftsliv i Akershus er vedtatt og arbeid med tiltak er i full gang. Tilretteleggingen av Son torg som et kulturarv-møtested, den arkeologiske undersøkelsen av Edvard Munch sitt atelier i Hvidsten og arbeidet med Pilegrimsleden har bidratt til økt oppmerksomhet på kulturarven.

52 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse Fordeling av utgifter 4,8% Folkehelse 17,0% Kulturminnevern 6,3% Frivillighet 30,4% Kultur 41,4% Idrett og friluftsliv Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 5,3% Måloppnåelse Kultur Det gis årlige bevilgninger over fire år til videreutvikling av kulturelle fyrtårn på Eidsvoll og på Oscarsborg. Den Kulturelle Skolesekken arrangerte til sammen over 3000 konserter, arrangementer og forestillinger. Utlånsplattform «ebokbib» ble lansert i september Frivillighet To nye partnerskapsavtaler er utformet med paraplyorganisasjoner, og flere møteserier, konferanser, samt prosjektinnsats er gjennomført med frivillige organisasjoner. Ungdommens kulturmønstring samlet nesten 3000 deltagere. Folkehelse Det var et aktivt år med flere møter, samarbeidsprosjekter og tildeling av tilskuddsmidler til 26 enkeltprosjekter. Data om helsetilstand, inntekter og flere andre forhold ble publisert i statistikk- og tabellbanken samt i Akershusstatistikken. Alle kommuner deltar i folkehelsepartnerskapet. Det er igangsatt et 3-årig prosjekt om utvikling av relasjonskompetanse for lærere i den videregående skolen. Idrett og friluftsliv Akershus har fått tildelt sju prosent mer statlige spillemidler til idrettsanlegg i 2013 enn i Midlene ble fordelt på 44 ordinære anlegg og 23 nærmiljøanlegg. Nytt styringsdokument for friluftsliv i Akershus ble vedtatt og er fulgt opp gjennom flere aktiviteter. Kulturminner I 2013 har flere kommuner fått økt sin kompetanse om kulturminnefeltet. Arbeid med fredningsplan for særskilt verneverdige bygninger og kulturmiljøer er igangsatt. Innsatsen i «Riktig Restaurering Akershus» er økt betydelig. Skiltings- og tilretteleggingsprosjekter er gjennomført. Nytt handlingsprogram til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, ble vedtatt i 2013.

53 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse REGIONAL KULTURUTVIKLING Prosjekter og tiltak fra handlingsplan til kunstpolitisk plan for Akershus ble fulgt opp gjennom 2013, bl.a.: Det ble fattet vedtak om årlige bevilgninger over fire år til videreutvikling av arbeidet med kulturelle fyrtårn på Eidsvoll og på Oscarsborg. Det er gjennomført evaluering av pilotene tilknyttet Kunstpolitisk plan. Det er utlyst en arkitektkonkurranse for nybygg til Akershus Kunstsenter på Lillestrøm. Det arbeides videre med utvikling av Akershus teater og regionalt kompetansesenter for dans i Bærum. På området Visuell kunst er Akershus Kunstsenter (AKS) fylkeskommunens viktigste samarbeidspartner. Fylkeskommunen har bidratt til markeringen av 150 års jubileet for Edvard Munch på Nedre Ramme gård i Det er også igangsatt et kunstregistreringsprosjekt knyttet til fylkeskommunalt eid kunst. KULTURPRODUKSJON OG FORMIDLING I et samspill med kommunene og staten har kultur.akershus sentrale oppgaver i Den kulturelle skolesekken (Dks), felles IT- og transportsystemer for bibliotekene i Akershus, med kompetanseutvikling for bibliotekarer og med strategisk utvikling av bibliotektilbudet i et regionalt perspektiv. I tillegg utvikler og gjennomfører virksomheten talentutviklingstiltak på filmområdet både i samarbeid med Viken Filmsenter AS, og overfor unge filminteresserte fra Akershus. Mediefabrikken har fokus på talentutvikling av unge, potensielle filmskapere i Akershus med et særlig fokus på elever i den videregående skolen. «Kortfilmskolen» gjennomføres i samarbeid med de videregående skolene og sentraladministrasjonen, og har fått god respons. Antallet enkelthenvendelser er økende. Aktiviteten i Den kulturelle skolesekken har vært høy, og ordningen omfatter alle grunnskoler og videregående skoler i fylket. Abonnementsordningen sikrer at alle elever i grunnskolen får et likeverdig tilbud med forutsigbarhet i alle ledd, noe utøvere og skoler ser som positivt. Det er mest publikum på skolekonserter. FORESTILLINGER OG TILTAK INNENFOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN, 2013 Videregående Grunnskole skole Grunnskole Videregående skole Musikk: Film: Produksjoner 37 4 Antall produksjoner 22 8 Konserter Arrangementer Publikum Publikum Visuell kunst: Kulturarv: Antall produksjoner 20 7 Antall produksjoner 14 6 Antall utstillingsdager Arrangementer Antall deltakende barn Publikum Scenekunst: Litteratur: Antall produksjoner 18 5 Antall produksjoner 19 8 Forestillinger Arrangementer Publikum Publikum

54 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse BIBLIOTEK MOT EN DIGITAL FRAMTID Fylkesbiblioteket legger stor vekt på utvikling av IT-baserte bibliotektjenester. Fylkesbiblioteket drifter og administrerer biblioteksystemene for 14 av folkebibliotekene på Romerike. Fylkesbiblioteket har i løpet av året, alene og i samarbeid med andre, gjennomført en rekke faglige møter, kurs og seminarer for bibliotekarer, lærere og andre. I 2013 kom utlånsplattformen for E-bøker på plass og «ebokbib» ble lansert i samarbeid med folkebibliotekene i Akershus. NØKKELTALL FYLKESBIBLIOTEK Utlån bokbuss Utlån fylkesbiblioteket Endring i utlån fylkesbiblioteket (%) -0,2-3,5-8, IDRETT OG FRILUFTSLIV Styringsdokument for fylkeskommunens arbeid med friluftsliv ble vedtatt og er fulgt opp gjennom flere aktiviteter. Arbeidet med ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er igangsatt. Dialogen med regionale friluftslivsorganisasjoner i Akershus ble styrket gjennom bilaterale møter mellom fylkeskommunen og hver enkelt organisasjon. Fylkeskommunen tildeler hvert år både statlige og fylkeskommunale friluftsmidler til en rekke tiltak. En forstudie med anbefalinger til videre arbeid med utviklingsprosjektet Nordre Øyeren og Fetsund Lenser ble vedtatt i fylkestinget. Fylkeskommunen fordeler statlige spillemidler til kommunale kulturhus og anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet etter søknader fra kommuner, lag og foreninger. Akershus fylkeskommune tildelte i 2013 totalt 66,3 mill. kr i spillemidler til idrettsanlegg (både ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg). Midlene ble fordelt på 44 ordinære anlegg, tre av disse var anlegg for friluftsliv. I tillegg ble det tildelt midler til 23 nærmiljøanlegg. Akershus fylkeskommune fikk tildelt 10,9 millioner kroner til lokale kulturarenaer. Inkludert renter og inndratte midler ble det gitt tilsagn om kr 18,5 millioner til 12 ulike prosjekter i Ordinære idrettsanlegg Nærmiljøanlegg Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Region Tildelt sum Godkjent søknadssum Asker/Bærum Asker/Bærum Nedre Romerike Nedre Romerike Øvre Romerike Øvre Romerike Follo Follo Sum Sum

55 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse FRIVILLIGHET Fylkeskommunen gir grunnstøtte til frivillige organisasjoner og tilskudd til aktiviteter og prosjekter, og har flere paraplyorganisasjoner som partnere. Aktivitetsmidlene på ca. 2,3 mill.kr har finansiert ulike regionale tiltak som Ungdommens kulturmønstring, Ungdommens kulturleir, ulike konserter, teater mv. samt kunst og kulturaktiviteter i sosiale institusjoner. Prosjektet «De frivillige organisasjonene og studieforbundene» ble også igangsatt. Hovedmålet er å synliggjøre frivilligheten i et livslangt læringsperspektiv. For å synliggjøre frivilligheten, gjennomførte vi bl. a. Møteplasskonferansen med temaet fattigdom og helse. Kvinneorganisasjonene med 100 års-jubileet for full stemmerett for kvinner, ble også markert. Akershusfondet fordeler årlig ca kr til fritidsaktiviteter for psykisk utviklingshemmede i Akershus. Akershus fylkeskommune er ett av fem pilotfylker for en ny ordning med statstilskudd til livssynsnøytrale seremonirom. Det ble utarbeidet og vedtatt retningslinjer i 2012, som ble justert i Det kom inn ni søknader og ble fordelt 2,8 millioner kroner til fem ulike prosjekter i 2013 I økonomiplan fattet fylkestinget følgende oversendelsesforslag: Fylkets bidrag til frivillige organisasjoner gjennom direkte tilskudd og prosjektmidler synliggjøres samlet med historiske tall og sammenlignet med andre fylker. Det ble vedtatt å melde tilbake i årsrapporten. Det foreligger imidlertid ikke offisiell statistikk som gir tall for hva som brukes til frivillige organisasjoner i fylkeskommunene, og det fanges heller ikke opp i KOSTRA. Fylkeskommunens egen kontoplan fanger heller ikke opp prosjektbevilgninger o.a. til frivillige organisasjoner. Det er følgelig ikke mulig å besvare dette forslaget uten å legge ned svært mye arbeid og det har ikke vært prioritert. Fra 2014 vil imidlertid fylkeskommunen legge om sin kontoplan slik at all bruk av midler til frivillige organisasjoner fanges opp. En forespørsel til de øvrige fylkeskommunene viser at det er varierende grad av oversikt over dette området. De tall som er mottatt viser at det må legges mye arbeid i kvalitetssikring for at de skal være sammenlignbare. Følgende tabell viser tilskudd til frivillige organisasjoner fra fylkeskommunen de siste årene: TILSKUDD TIL KULTURORGANISASJONER (tall i 1000 kroner) Budsjett 2014 Budjsett 2013 Budsjett Tilskudd Akershus idrettskrets (AIK) Tilskudd idrettsmidler - særkretser Tilskudd friluftsorganisasjoner Idrett/friluftsliv Funksjonshemm. interesseorg FFO Tilskudd funksjonshemmedes org Tilsk.barne-og ungd.råd (abur) Tilsk.voksenoppl.org/studiearb Tilsk.ungd og fritid-ak.f.komm Tilsk.fellesorg.voks.oppl(vofo) Barn og ungdom Akershus Musikkråd Frivillig teatervirksomhet Akershus Kunstforening Akershus Barne- og ungdomsråd Akershus Kulturvernråd Akershus Fylkeshusflidslag Reg komp.senter LLH avd. Oslo/Akershus Tilskudd diverse organisasjoner Sum

56 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse MUSEENE Fylkestinget vedtok i 2013 en langsiktig og overordnet museumspolitikk for Akershus, i handlingsrommet mellom nasjonal museumspolitikk og museenes autonomi. Museumspolitikken er forankret i fylkets særtrekk og utfordringer, med særlig vekt på temaene migrasjon og kulturmøter og vekstkraft, urbanisering og omstilling. Fylkeskommunens bidrag til museumsdriften i fylket utgjorde 23,5 mill. kr i Etter at de fleste av museene i fylket nå er samlet i Akershusmuseet har museet arbeidet med organisasjonsutvikling. Det er utformet en ny intern organisering som langt på vei er gjennomført i 2013, og det er vedtatt en strategiplan Det nye Oslofjordmuseet i Vollen i Asker, som inngår i Akershusmuseet, ble åpnet 7. juni. ET UTVALG AV KULTURMINNER BEVARES Nytt handlingsprogram til «Spor for framtiden», regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus, ble vedtatt i De ni temaområdene er lagt til grunn for prioritering av fylkeskommunens innsats. Fylkeskommunen fordelte i 2013 statstilskudd på 3,1 mill. kr til privateide fredete bygninger, og det ble gitt kr i fylkeskommunale tilskudd til ikke-fredete bevaringsverdige bygninger. Det er gitt tilskudd og veiledning til kommuner som har arbeidet med kulturminnevernplaner og analyser. Det har vært fornyet framdrift i de pågående fredningssakene, slik at de kan ferdigstilles i 2014, og vi har deltatt i Riksantikvarens arbeid med å utforme en fredningsstrategi fram mot Kontrollregistrering av kulturminnedatabasen Askeladden er gjennomført på ca. 80 prosent av kjente kulturminner i Ski kommune, og har vist en stor feilmargin mellom angitt og faktisk plassering i terrenget. KULTURMINNEFORVALTNING FORUTSETTER REGISTRERINGER OG DIALOG Fylkeskommunen gir kommunene råd og veiledning i plan- og byggesaker, for å sikre regionale og nasjonale kulturminneinteresser, både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Vi gjennomfører en rekke befaringer med tiltakshavere, kommuner og andre for å kvalitetssikre planer og tiltak med hensyn til kulturminner, og har utført om lag 170 arkeologiske registreringsprosjekter. Blant disse er store prosjekter som E16 på Romerike og E18 gjennom Follo. Fylkeskommunen behandler et stort antall saker etter kulturminnelovens 9 (arkeologi) og dispensasjonssaker for fredete bygninger og anlegg i privat og kommunal eie. Alle innsigelser som ble varslet ut fra hensyn til kulturminner er til nå løst i dialog mellom partene. Deltagelse i forsøksordningen med fylkeskommunal dispensasjonsmyndighet for visse kategorier automatisk fredete kulturminner har gitt raskere saksbehandling og lavere utgifter til arkeologiske undersøkelser. Prosjektet «Kulturminnekommunen» ble igangsatt i 2013, for kompetansebygging i kommunene, rolleavklaring og utvidet samhandling på kulturminneområdet. KUNNSKAP OM KULTURARVEN FORMIDLES Vi har samarbeidet med frivilligheten i Frogn om en nyopprettet tursti med skilting og tilrettelegging av kulturminner. Det er satt opp informasjonsskilt om graver og kulturlandskap ved jernaldergravfeltet ved Økern i Frogn, om skålgropene og Follos eneste kjente skipsristning ved Skjellerud i Frogn og ved Waldemarhøy i Ski. På Bingsfoss i Sørum er det i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus utarbeidet et konsept for lyssetting av helleristninger, et prosjekt for bærekraftig tilrettelegging av kulturminner. Gjennom samarbeid med Fortidsminneforeningen er det gjennomført en serie åpne nabolagskurs om lokalmiljøets kulturminner. Gjennom aktivitetene i Mitt Kulturminne er det tilført 19 nye lokaliteter og 115 nye funnsteder i fylket. Fylkeskommunens arkeologiske utgravninger på Edvard Munchs eiendom Nedre Ramme i Vestby fikk bred oppmerksomhet i forbindelse med Munch-jubileet. Den kulturelle skolesekk-prosjektet «Arkeolog for én dag» på Follo Museum har gitt hundrevis av skoleelever førstehånds erfaring med kulturarven og med arkeologi som metode. KULTURARVEN ER GRUNNLAG FOR UTVIKLING OG VERDISKAPING Våre arkeologer har gjort et stort arbeid for å avdekke ukjente deler av Sons historie, i forbindelse med arbeidene på torget og i Storgata. I samarbeid med Vestby kommune har de arkeologiske funnene og det fredete/bevaringsverdige bygningsmiljøet vært utgangspunkt for en omfattende satsning på nytt torg og gate med vekt på kvalitet, estetikk og lokal forankring. Det nye torget ble formelt åpnet 16. mai, og arbeidene ble i det vesentligste fullført i Riktig restaurering Akershus kurser håndverkere, kommuneansatte og eiere, og ble i 2013 utvidet fra Follo til Asker og Bærum. Gjennom kurs og gratis rådgivning gjør Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger eiere av verneverdige landbruksbygninger interessert i og i stand til å ta vare på verdiene sine og til å bruke dem som ressurser for verdiskaping. I tillegg samarbeider vi med flere om utviklingsprosjektet Mulighetenes arena - på Fetsund lenser/nordre Øyeren. Pilegrimsleden har også i 2013 vært et prioritert verdiskapingsprosjekt i fylkeskommunens egen regi, blant annet gjennom arbeid med reiselivs- og lokal produktutvikling og tilskudd til herberger.

57 Årsrapport 2013 Kultur, frivillighet og folkehelse Arkeologisk registrering ved hjelp av maskinell sjakting langs E16. FOLKEHELSE Akershus fylkeskommune gjør et viktig arbeid for å fremme folkehelsa i fylket. Tilskuddsmidlene som er tilgjengelig på folkehelseområdet understøtter og forsterker gode initiativ og tiltak. Folkehelse fremmes gjennom tverrfaglige tiltak og innsats som er basert på en grundig og god oversikt over hva som påvirker helsetilstanden i befolkningen. Det arbeides aktivt med å løse denne oppgaven og nøkkeltall oppdateres jevnlig på våre nettsider. Partnerskap for folkehelse med kommunene ble videreført i Både partnerskapsarbeid og tilskuddsordninger legger vekt på overføringsverdi og læringsverdi. De gode eksemplene kan bidra til å inspirere og kvalitetssikre nye innsatsområder og prosjekter. For å nå ambisjonen fra Akershus fylkeskommunes vedtatte folkehelsestrategi om «helse i alt vi gjør», har vi arbeidet med forankring av folkehelseperspektivet i alle avdelinger og fagområder i fylkeskommunens egen virksomhet. De videregående skolene og skolehelsetjenesten er fremdeles en av de viktigste arenaene for folkehelsearbeid. Akershus fylkeskommune gir tilskudd til skolehelsetjenesten i kommunene, og helsesøstrene melder om økning i antall henvendelser - da særlig relatert til psykisk helse. Styrking av skolehelsetjenesten er et viktig supplement til skolenes generelle arbeid med frafallsproblematikken

58 Årsrapport 2013 Tannhelse 58 59

59 Årsrapport 2013 Tannhelse Tannhelse Tannhelsetjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave og målsetning er å gi rett hjelp til rett tid og sette innbyggerne i Akershus i stand til å bevare tenner for livet. Målene som er satt for tannhelsetjenesten er nådd, og tannhelseresultatene for 5-, 12- og 18-åringer er bedre enn året før. Ca personer er under tilsyn. Det er behandlet i alt pasienter.

60 Årsrapport 2013 Tannhelse Fordeling av driftsutgifter 1,5% Avtalefestet pensjon 6,4% Administrasjon sentralt 14,1% Fellesutgifter tannhelse 1,3% Ahus og fengselsklinikker 23,5% 7 klinikker i Asker og Bærum 17,9% 6 klinikker i Follo 16,6% 5 klinikker i Nedre Romerike 18,7% 8 klinikker på Nord-Østre Romerike Områdets andel av totale driftsutgifter i 2013: 3,2% Måloppnåelse Fylkeskommunen skal ha en helsefremmende politikk Tannhelsen for 5-åringer er god og på nivå med gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge *). 83,6 prosent av alle 5-åringer var uten hull i tenner. Dette er bedre enn året før. Andel 12-åringer som er undersøkt/behandlet er på nivå med gjennomsnittet for Øst-Norge. Gjennomsnittlig antall tenner med hull var 0,9. Tannhelsen for 18-åringer var i 2013 bedre enn i Gjennomsnittlig antall tenner med hull var på 3,6. Resultatet var bedre enn for Øst-Norge. 31 prosent av 18-åringer hadde fem eller flere hull. Det er totalt ca personer under tilsyn i Akershus, og det er behandlet om lag pasienter i de prioriterte gruppene. Dekningsgraden er på samme nivå som gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge. I tillegg er det behandlet ca i andre grupper. Netto driftsutgifter pr. pasient i tannhelse er 180 kr lavere enn gjennomsnittet for fylkene i Øst-Norge. *) Øst-Norge omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland

61 Årsrapport 2013 Tannhelse FORTSATT GOD TANNHELSE BLANT BARN OG UNGDOM I AKERSHUS Det er satt som mål at tannhelsen, målt ved kariessituasjonen for 5-, 12- og 18-åringer, skal være lik eller bedre enn gjennomsnittet for Øst-Norge. Andelen 5-åringer med kariesfrie tenner var på 83,8 prosent i Det er et bedre resultat enn året før, da resultatet var 81,2 prosent. Resultatet betyr at det er god tannhelse blant 5 åringer og om lag fire av fem barn er helt uten hull. For 12- og 18-åringene er målet satt ut fra gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring. Her er resultatet for 12-åringer et gjennomsnitt på 0,9 tenner og for 18-åringer 3,6 tenner med karieserfaring. Dette er en bedring sammenlignet med året før. Hovedinntrykket de siste årene er at det er en stabil tannhelsesituasjon for de tre aldersgruppene. NØKKELTALL TANNHELSE - KVALITET Øst-Norge ) 5-åringer Andel med kariesfrie tenner 83,8 % 81,2 % 79,8 % 84,3 % 12-åringer Tenner med karieserfaring 1) 0,9 0,9 1,0 0,9 18-åringer Tenner med karieserfaring 1) 3,6 3,7 3,8 3,6 1) Karieserfaring vil si at en har erfaring med hull 2) Øst-Norge omfatter fylkene Østfold, Akershus, Hedmark, og Oppland. Foreløpige tall for 2013 (pr. mars 2014) Resultatene varierer likevel noe mellom de fire tannhelsedistriktene i Akershus. Resultatene f.eks. for 5- åringene er best i Asker-Bærum og dårligst på Nedre Romerike. Nesten samme regionale mønster gjelder også for andre prioriterte grupper - 12-åringer og 18-åringer, foruten at i disse gruppene er det Nord-Østre som kommer dårligst ut. 5 ÅRINGER UTEN HULL 2013, REGIONALE RESULTATER Prosent Asker/Bærum Akershus Follo Nord-Østre Romerike Nedre Romerike

62 Årsrapport 2013 Tannhelse 12 ÅRINGER - ANTALL TENNER MED HULL, GJENNOMSNITT 2013 Antall 1,2 18 ÅRINGER - ANTALL TENNER MED HULL, GJENNOMSNITT 2013 Antall 5 1,0 0,8 0,6 0,4 0, Asker/Bærum Akershus Follo Nord-Østre Romerike Nedre Romerike Asker/Bærum Akershus Follo Nord-Østre Romerike Nedre Romerike TILFREDSSTILLENDE DEKNINGSGRAD Tannhelseloven definerer hvilke befolkningsgrupper eller personer som skal få gratis tannbehandling. Det var prioriterte personer i Akershus i Av disse var under tilsyn av tannhelsetjenesten. Dette er flere enn året før. De prioriterte gruppene fordeles i fem ulike grupper (A D) etter alder, diagnose og institusjonstilknytning. Det var dekningsgrad på over 95 prosent både for gruppe A og B - se tabell. I tillegg til prioriterte grupper A-D gis det tannbehandling til innsatte i fengsler, rusmiddelmisbrukere og til voksne betalende pasienter. I alt ble om lag personer undersøkt/behandlet og det er 1100 flere enn året før. NØKKELTALL TANNHELSE - KAPASITET Akershus Øst-Norge Gruppe Personer under tilsyn (%) *) A Barn og ungdom 1-18 år 95,2 94,8 95,0 96,1 B Psykisk utviklingshemmede over 18 år 95,1 94,8 93,6 94,9 C1 Eldre og uføre i institusjon 71,4 72,9 78,3 77,6 C2 Personer i hjemmesykepleie 23,7 25,1 24,4 22,7 D Ungdom år 67,1 65,2 69,5 77,3 *) Personer under tilsyn: personer undersøkt av tannlege/tannpleier, gitt nødvendig behandling eller gitt tilbud om oppfølging.

63 Årsrapport 2013 Tannhelse ANTALL UNDERSØKTE / BEHANDLEDE PASIENTER 2013 A Barn og ungdom 0-18 år B Psykisk utviklingshemmede over 18 år C1 Eldre og uføre i institusjon C2 Personer i hjemmesykepleie D Ungdom år Sum prioriterte grupper F Fengsel 433 E2 Rusmiddelmisbrukere 556 F Voksne betalende pasienter SUM Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til de prioriterte gruppene. I Akershus er 96 prosent av alle 12-åringer undersøkt/ behandlet i løpet av siste tre år. Tilsvarende tall for 18-åringer og gruppe B er henholdsvis 92 prosent og 90 prosent. Tallene bekrefter en høy dekningsprosent og lavt frafall. Tannhelsetjenestens egen registrering viser at 82,1 prosent av personene i gruppe C2 Personer i hjemmesykepleie, med rett til fri tannbehandling, er under tilsyn, mot 84,7 prosent i Mange i denne gruppen ønsker å benytte egen tannlege i stedet for tannhelsetjenestens tilbud. FOLKEHELSEARBEID Tannhelsetjenesten arbeider for et kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og det er et mål er å sette befolkningen i stand til å bevare en god munnhelse gjennom livet. For å oppnå dette samarbeider vi med ulike aktører innenfor helse- og omsorgstjenester, folkehelserådgivere i kommuner, skoler, barnehager og organisasjoner. Kosthold, ernæring, helsefremmende og forebyggende arbeid, samt rusforebyggende tiltak er sentrale områder. Vi har også utarbeidet et eget tannhelse- og folkehelseprogram for voksne innvandrere som går på de kommunale opplæringssentrene. Verdens vanndag arrangeres i form av opplysningstiltak for ansatte, pasienter og pårørende på helsetorgene på Akershus universitetssykehus og Bærum sykehus. Verdens tobakksfrie dag markeres på tannklinikkene, og det arbeides med tobakk- og snusforebygging ved konsultasjoner på tannklinikkene. Tannhelsen i befolkningen er jevnt over svært god, men det er fortsatt noen som har tannhelseproblemer. De samme sosiale ulikhetene vi generelt finner i helse, finner vi også i tannhelse, og bedringen i tannhelse ser ut til å gå raskest i den delen av befolkningen som har høyest utdanning. SIC-indeksen beskriver gjennomsnittlig antall tenner med hull i den tredjedelen av aldersgruppen som har dårligst tannhelse. Indeksen varierer mye for 15- og 18-åringer i kommuner i Akershus. SIC-INDEKS FOR KOMMUNER Antall tenner med hull Frogn Oppegård Nesodden Asker Bærum Lørenskog Nittedal Vestby Ski Skedsmo Rælingen Enebakk Ås Sørum Ullensaker Aurskog- Høland Gjerdrum Nes Fet Eidsvoll Nannestad Hurdal 0 SIC-indeks 18-åringer SIC-indeks 15-åringer 62 63

64 Årsrapport 2013 Tannhelse SYKEFRAVÆRET GIKK NED Sykefraværet i tannhelsetjenesten gikk ned- fra 8,5 prosent i 2012 til 7,6 prosent i en viktig forklaring til dette er et godt arbeidsmiljø. Der det er mulig å gjennomføre, tilrettelegges i tillegg arbeidsplassene i forhold til universell utforming, med bl.a. heve- og senkebord. TANNKLINIKKENE BLIR STØRRE OG FÆRRE I september 2013 ble det åpnet ny klinikk på Dønski. Klinikken ligger i et nytt bygg, hvor den andre delen av bygget utgjøres av nytt auditorium til Dønski videregående skole. Klinikken har ti behandlingsrom og erstatter Levre tannklinikk som er lagt ned. Skedsmokorset tannklinikk ble totalrehabilitert og utvidet med to behandlingsrom. Klinikken ble gjenåpnet i september 2013 og fremstår som en ny og moderne tannklinikk med fem behandlingsrom. Vormsund tannklinikk ble nedlagt og inngår i utvidet og totalrehabilitert tannklinikk på Årnes med fem behandlingsrom. Nye Årnes tannklinikk åpner i januar Ved utgangen av året disponerer tannhelsetjenesten 26 ordinære klinikker. I tillegg disponeres klinikk på Ahus, Ullersmo og Ila fengsler samt fire sykehjem. Alle nybygde klinikker og klinikker som rehabiliteres tilfredsstiller krav til universell utforming, både med tanke på pasienter og de ansatte. KOSTRA-TALLENE VISER LAV RESSURSBRUK PR. PASIENT Det er satt som mål at kostnadseffektiviteten, målt som netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn, skal være på nivå med gjennomsnittet for Øst- Norge (Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland). Foreløpige KOSTRA-tall for 2013 viser at Akershus har et lavere kostnadsnivå enn de øvrige fylkene i gruppen. NETTO DRIFTSUTGIFTER PR. PRIORITERT PERSON UNDER TILSYN Kroner Akershus Østfold Hedmark Oppland Øst-Norge

65 Årsrapport 2013 Tannhelse Skedsmokorset tannklinikk ble totalrehabilitert og utvidet med to behandlingsrom i 2013.

66 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse 66 67

67 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Økonomisk analyse Akershus fylkeskommune har i 2013 et netto driftsresultat på 337,5 mill. kr, som er 5 prosent av driftsinntektene. Driftsregnskapet viser et overskudd på 179,2 mill. kr. Bruttoinvesteringer (inkl. investeringer hos AFK eiendom FKF) er ca mill. kr, herav mill. kr innenfor samferdsel og 270 mill. kr innenfor utdanning.

68 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse DRIFTSREGNSKAP (tall i mill. kr) REGNSKAP 2013 REVIDERT BUDSJETT 2013 OPPRINNELIG BUDSJETT 2013 BUDSJETT- AVVIK 2013 REGNSKAP 2012 Sum driftsinntekter , , ,8 99, ,6 Sum driftsutgifter 6 653, , ,5-39, ,4 Brutto driftsresultat -48,2 12,3-222,3 60,5 50,8 Sum finansinntekter -329,5-256,1-199,0 73,4-295,8 Sum finansutgifter 182,9 182,9 231,2 0,0 136,1 Motpost avskrivninger -142,8 0,0 0,0 142,8-133,1 Netto driftsresultat -337,5-60,9-190,1 276,6-242,0 Sum bruk av avsetninger -420,1-358,2-76,1 61,9-566,2 Sum avsetninger 578,4 419,1 266,2-159,3 596,0 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -179,2 0,0 0,0 179,2-212, DRIFTSREGNSKAP Regnskapsmessig overskudd i 2013 på 179,2 mill. kr skyldes i hovedsak mindreforbruk på programområdene på 136,5 mill. kr og 49,5 mill. kr i merinntekter fra skatt og rammetilskudd (frie inntekter). I henhold til gjeldende regler anbefales ca. 98 mill. kr av mindreforbruket på programområdene overført til bruk i Fylkeskommunen er avhengig av finansinntekter i form av utbytte fra Akershus Energi for å opprettholde en såpass stor andel egenfinansiering av investeringer fra driften som i de par siste årene. I 2013 var utbyttet på 170 mill. kr. Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser at resultatet av driften før finansposter er ca. 48 mill. kr. Resultatet er snudd fra negativt til positivt. Dette skyldes at driftsinntektene har økt mer enn driftsutgiftene. Realvekst i driftsinntekter i 2013 var på 2,3 prosent, mens realveksten i driftsutgifter var 0,7 prosent. Brutto driftsresultatet utgjør ca. 0,7 prosent av driftsinntektene. Akershus fylkeskommunes brutto resultatgrad ligger også i 2013 vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene, som er på 4,6 prosent. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er det viktigste målet for økonomisk balanse, og viser hva fylkeskommunen har disponibelt når driftsutgifter og netto finansresultat (finansutgifter minus finansinntekter) trekkes fra driftsinntektene. Netto driftsresultatet bør være stort nok til å dekke nødvendig egenfinansiering av nye investeringer, fondsavsetning og eventuelt underskudd fra tidligere år. Et netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntekter (netto resultatgrad) brukes som et mål på en kommuneøkonomi i finansiell balanse. Akershus fylkeskommune har i 2013 et netto driftsresultat på 337,5 mill. kr, som gir en netto resultatgrad på 5 prosent. Gjennomsnittlig resultatgrad for fylkeskommunene ligger i 2013 på 6 prosent. For å få et netto driftsresultat som gjenspeiler fylkeskommunens reelle økonomiske handlefrihet må det korrigeres for midler fylkeskommunen ikke fritt kan disponere. Dette gjelder bundne fond, som er øremerkede midler gitt av eksterne, premieavvik og mva-kompensasjon fra investeringer, som er vedtatt avsatt til henholdsvis fond og investeringer. Det korrigerte netto driftsresultatet er på ca. 192 mill. kr i 2013 mot ca. 106 mill. kr i Fylkeskommunens korrigerte netto resultatgrad er på 3,1 prosent i Resultatet er vesentlig høyere sammenlignet med de to siste år (se graf). Nivået for fylkeskommunene samlet er på 2,7 prosent. Netto driftsresultat (ekskl. bundne fond og premieavvik) er i 2013 ca. 165 mill. kr høyere enn vedtatt budsjett.

69 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse NETTO RESULTATGRAD Prosent 14 FORDELING AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER I 2013 *) Netto resultatgrad 1) Netto resultatgrad korrigert 2) 1) Netto resultatgrad = netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter 2) Netto resultatgrad korrigert for mva.-kompensasjon, premieavvik og bundne fond Skatteinntekter 50% (49,7%) Rammetilskudd 22,8% (24,1%) Øvrige inntekter 23% (21,7%) Kapitalinntekter 1,8% (1,9%) Utbytte Akershus Energi 2,4% (2,6%) *) Tall for 2012 i parentes Overskuddet på regnskapet (179,2 mill. kr) framkommer etter netto avsetninger (utgift) på 158 mill. kr i Fylkeskommunens inntekter i 2013 Fylkeskommunens samlede inntekter var på ca mill.kr i 2013, som var en realvekst på 2,6 prosent fra Frie inntekter Frie inntekter, som består av skatt og rammetilskudd, er fylkeskommunens klart største inntektskilde. Disse inntektene var på 5,1 milliarder kr i 2013, en realvekst på 0,6 prosent fra Veksten i skatteinntektene var 6 prosent, som var noe høyere enn den samlede veksten for fylkeskommunene på 5,7 prosent. Mva-kompensasjon ble 20 mill. kr lavere enn budsjett, som skyldes at budsjetterte investeringer hovedsakelig på samferdselsområdet ikke påløper før i FRIE INNTEKTER (tall i mill. kr) REGNSKAP 2013 REVIDERT BUDSJETT 2013 BUDSJETT- AVVIK 2013 Skatteinntekter , ,0 29,6 Brutto rammetilskudd , ,3 0,0 Trekk inntektsutjevning 439,7 459,3 19,6 Netto rammetilskudd , ,0 19,6 Sum skatteinntekter og netto rammetilskudd , ,0 49,2 Merverdiavgift-kompensasjon investeringer -70,8-90,9-20,1 Sum frie inntekter , ,9 29,1

70 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Følgende tabell viser noen nøkkeltall med hensyn til de frie inntektene: FRIE INNTEKTER FRA SKATT OG RAMMETILSKUDD Noen nøkkeltall Andel av totale inntekter (inkl. finansinntekter) (%) 72,4 73,8 73,0 Skatt og rammetilskudd pr. innbygger (kr) Skatt og rammetilskudd pr. innbygger i prosent av landsgjennomsnittet (%) 78,7 79,2 78,9 Skatt og rammedekningsgrad (%) *) 76,5 76,6 77,3 *) Andel av driftsutgiftene som dekkes av skatt og rammetilskudd Akershus hadde i 2013 frie inntekter fra skatt og rammetilskudd på kr pr. innbygger, Det utgjør som i de to foregående år ca. 79 prosent av landsgjennomsnittet. Dette er blant de laveste av fylkeskommunene i henhold til KOSTRA sammenligninger. Fordeling av driftsutgifter *) Øvrige inntekter Salgs- og leieinntekter, øremerkede overføringer fra staten og andre overføringer utgjør i mill. kr, dvs. 23 prosent av inntektene, som er 1,3 prosent høyere andel enn i Økningen skyldes økt mva.-kompensasjon knyttet til fylkesveier. I 2013 er det overført 268 mill. kr til kollektivtrafikkformål knyttet til Oslopakke 3 (OP3), en økning på 38 mill. kr fra Fylkeskommunens utgifter i 2013 Fylkeskommunens driftsutgifter (eksklusive finansutgifter) er ca ,7 mill. kr, som er en realvekst på 1,1 prosent. Fordelingen mellom hovedpostene endrer seg lite mellom år. Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftsposten i fylkeskommunen. Disse utgiftene økte med 3,7 prosent (105 mill. kr), som tilsvarer en realvekst på 0,35 prosent, og utgjør om lag samme andel av driftsutgiftene som i Det har kun vært en moderat økning av aktiviteten innen videregående opplæring og tannhelse har hatt noe lavere aktivitet enn forutsatt. Kjøp av varer og tjenester som inngår i fylkeskommunens tjenesteproduksjon økte med 8,2 prosent (realvekst 4,9 prosent), og utgjør høyere andel av driftsutgiftene enn i Både utdanning og kultursektoren har en nedgang i utgiftene, mens det er en realvekst innen kollektivtrafikken som følge av økt tilskudd til Ruter fra bompenger og noe økt skoleskyss. Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunens tjenesteproduksjon øker med 0,1 prosent, dvs. en realnedgang på 3,2 prosent, og utgjør en lavere andel av utgiftene enn i Innen utdanning er det en økning på 2,5 prosent som skyldes økt husleie til AFK eiendom FKF. Lønn og sosiale utgifter 45,9% (46,0%) Kjøp av varer/tjenester som inngår i fylkeskommunal tjenesteproduksjon 20,0% (19,2%) Kjøp av varer/tjenester som erstatter fylkeskommunal egenproduksjon 27% (28,0%) Overføringer 7,1% (6,7%) *) Tall for 2012 i parentes. 1) Lønn og sosiale utgifter: lønninger til egne ansatte. 2) Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen: driftsutgifter utenom lønn der fylkeskommunen selv står for tjenesteproduksjonen. 3) Kjøp av varer og tjenester som erstatter fylkeskommunal egen produksjon: viser utgifter til tjenester som fylkeskommunen har et ansvar for, men ikke produserer selv, f.eks. tilskudd til Ruter AS, lærlingtilskudd og gjesteelever. Husleie til AFK Eiendom FKF føres også her. 4) Overføringer: tilskudd og overføringer som ikke er knyttet til kjøp eller avtale om produksjon av konkrete tjenester, f.eks. spillemidler til kommunene og overføringer til frivillige organisasjoner. Mva.-utgifter som gir grunnlag for mva.- kompensasjon føres på denne posten.

71 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Overføringene har en vekst på 9,9 prosent, dvs. en realvekst på 6,6 prosent, og utgjør en noe større andel av utgiftene enn i Realveksten skyldes først og fremst at det fra 2013 ble innført merverdiavgift på en langt større del av veivedlikeholdet. Finansutgifter og finansinntekter Samlede finansutgifter knyttet til gjeldsporteføljen budsjetteres og regnskapsføres som brutto utgifter i fylkeskommunens og eiendomsforetakets andel som finansinntekt. Tabellen viser finanspostene slik de framstår i budsjett og regnskap (drift og investering). SPESIFISERING AV FINANSPOSTER (tall i mill. kr) REGNSKAP 2013 REGNSKAP 2012 REGNSKAP 2011 BUDSJETT- AVVIK 2013 Renteinntekter plasseringer 1) -71,4-38,8-34,8 0,6 Utlån AFPK 2) -0,4-0,4-0,4 0,0 Rentekompensasjon skoleanlegg / samferdsel -20,3-15,2-12,5-1,6 Utlån Galleriet AS 3) -6,7-6,7-6,7-0,1 Sum finansinntekter 5) -98,8-61,1-54,3-1,1 Renteutgifter 1) 122,4 84,9 73,1 0,8 Avdragsutgifter 59,7 51,1 50,0 0,0 Avdragsutgifter - investeringsregnskap 73,3 74,0 65,0 0,0 Rente- og avdragsutgifter AFK (inkl. AFK eiendom FKF) 255,4 210,0 188,1 0,8 Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF 4) -69,7-67,5-61,0 0,0 Avdrag overført fra AFK eiendom FKF 4) -73,3-74,0-65,0 0, Rente- og avdragsutgifter AFK (ekskl. AFK eiendom FKF) Netto finansutgift (ekskl. utbytte Akershus Energi AS) 112,4 68,5 62,1 0,0 13,5 7,5 7,8-0,3 Utbytte Akershus Energi AS -170,0-170,0-200,0 0,0 Netto finansinntekt (inkl. utbytte Akershus Energi AS) -156,5-162,5-192,2 0,0 1) Renteinntekter og renteutgifter er i 2013 blåst opp med ca. 37 mill kr, pga. regnskapsteknisk bruttoføring av rentebytteavtaler. 2) AFPK = Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 3) Galleriet AS = selskapet som eier fylkeskommunens lokaler i Galleriet 4)Renteinntekter overført fra AFK eiendom FKF på 69,7 mill. kr gjelder foretakets andel av samlede renteutgifter på lånegjeld. Foretakets andel av avdrag skal i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene føres som utgift og inntekt i investeringsregnskapet hos AFK og i driftsregnskapet hos eiendomsforetaket. 5) Finansinntekter er inkl. rentekompensasjon for skoleanlegg, men korrigert for tippemidler og renteinntekter (øremerkede midler) knyttet til Oslopakke 3. Tallene i tabellen avviker derfor noe fra sumtall i hovedoversikten.

72 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Rente- og avdragsutgifter av samlet lånegjeld (inkl. AFK eiendom FKF) er i 2013 på ca. 255 mill. kr (218 mill. kr korrigert for bruttoføring av rentebytteavtaler). Nivået er ca. 8 mill. kr høyere enn fjoråret, netto renteutgifter ligger på om lag samme nivå som fjoråret, mens avdragsutgiftene har økt. Lånegjelden ligger om lag på samme nivået som i Dette skyldes noe ubrukte lånemidler fra fjoråret samt at låneopptak i 2013 ble utsatt som følge av lavere investeringer hos AFK Eiendom enn budsjettert. Netto finansutgifter (ekskl. utbytte fra Akershus Energi) ligger ca. 6 mill. kr høyere enn fjoråret. For nærmere kommentarer til finansforvaltningen vises til finansrapport bak i dette kapitlet. Samlet ligger netto finansinntekter 0,3 mill. kr lavere enn vedtatt budsjett. Budsjettet for renteutgifter og inntekter fra rentekompensasjon ble i løpet av året nedjustert med henholdsvis 12,5 mill. kr og 8,5 mill. kr som følge av lavere investeringsutbetalinger (hos AFK eiendom FKF) og lavere rentenivå. Renteinntekter av likviditet ble oppjustert med 20 mill. kr som følge av høyere likviditet enn budsjettert. RENTE- OG AVDRAGSBELASTNING Prosent Brutto rente- og avdragsbelastning 1) Avdragsprofil 2) 1) Brutto rente- og avdragsbelastning = brutto rente- og avdragsutgifter i prosent av driftsinntekter (nederste linje i figur). 2) Avdragsprofil = avdrag sett i forhold til lånegjeld. Rente- og avdragsbelastningen for fylkeskommunen (inkl. AFK eiendom FKF) er på 3,5 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 4,6 prosent. Størrelsen på avdragsutgifter i forhold til lånegjeld, ligger i Akershus fylkeskommune på 5,4 prosent i 2013, mens landsgjennomsnittet er ca. 4 prosent. Akershus fylkeskommune inkl. AFK Eiendom FKF har en gjeldsbelastning på ca. 40 prosent av driftsinntektene, mens landsgjennomsnittet ligger på 66,6 prosent. En gjeldsbelastning på 60 prosent av Akershus fylkeskommunes driftsinntekter med gjennomsnittlig 4 prosent rentenivå, ville økt rente- og avdragsutgifter med i størrelsesorden mill. kr. Pensjon positivt premieavvik Det samlede positive premieavviket var i 2013 på 61,9 mill. kr, fordelt med 21,5 mill. kr for Statens Pensjonskasse og 40,4 mill. kr for Akershus fylkeskommunale pensjonskasse (inkl. arbeidsgiveravgift). Denne inntekten avsettes til pensjonsreguleringsfondet, og inndekking av tidligere års positive premieavvik på 35,5 mill. kr dekkes ved bruk av fondet. Reguleringspremien skal dekke økte pensjonskostnader som følge av veksten i lønns- og trygdeytelser i forbindelse med vårens lønnsoppgjør. Årets reguleringspremie ble 48 mill. kr. De første utbetalingene fra oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn er foretatt i I alt er det utbetalt ca. 7,7 mill. kr.

73 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse FOND DISPOSISJONSFOND OG UBUNDET INVESTERINGSFOND PR (tall i mill. kr) UDISPONERTE MIDLER Disposisjonsfond 180,8 Klima- og miljøfond 38,3 Pensjonspremiefond 19,0 Fond til dekning av premieavvik 262,1 Infrastrukturfond samferdsel vedlikehold 73,3 Sum disposisjonsfond 573,5 Sum ubundet investeringsfond 18,6 Disposisjonsfond inkl. infrastruktur- og klima- og miljøfond utgjør ca. 292 mill. kr pr. utgangen av 2013, mens pensjonsfondene utgjør 281 mill. kr. Fra disposisjonsfondet er det vedtatt brukt ca. 70 mill. kr til ulike tiltak i økonomiplanperioden , slik at det er udisponert ca. 111 mill. kr. Klima- og miljøfondet på ca. 38 mill. kr er tidligere vedtatt disponert til diverse tiltak, men 15 mill. kr er udisponerte midler. Udisponerte fondsreserver utgjør knapt 2 prosent av fylkeskommunens driftsinntekter. Gjenstående beløp på pensjonspremiefondet pr på 19 mill. kr, er vedtatt benyttet til delvis dekning av reguleringspremien i Fond til dekning av premieavvik har likviditetsmessig positiv virkning så lenge de ikke er brukt, men midlene er reservert inndekking av framtidige negative premieavvik. Fra ubundet investeringsfond gjenstår ca. 18 mill. kr i frie midler. REGNSKAP PÅ PROGRAMOMRÅDENE Fylkeskommunen har brukt 5 422,9 mill. kr i driftsutgifter på tjenesteområdene (programområdene) i Av dette utgjør utdanning ca. 64 prosent og samferdsel og transport ca. 23 prosent. Det er en realnedgang i driftsutgiftene på 0,9 prosent. Det er realnedgang i utgiftene innen utdanning og nesten ingen endring innen samferdsel og transport. I de videregående skolene er det 319 flere elever i 2013, noe som forklarer en svak realøkning i utgiftene på 0,3 prosent. Det har skjedd en vridning til studieforberedende utdanningsprogram på bekostning av yrkesfaglige utdanningsprogram. Gjennomsnittlig kostnad pr. elev (nettoutgift pr. faktisk elev i faste priser) er i 2013 på kr Realkostnaden er økt med kr 400 fra 2012, noe som kan skyldes at utnyttelsesgraden av elevplassene har gått noe ned. Nedgang i utgiftene til fagopplæring, gjesteelever og elev-pc medfører en realnedgang på programområdet utdanning og kompetanse med 1,2 prosent. Driftstilskuddet til Ruter AS var på 719 mill. kr i 2013 en realøkning på 2,4 prosent. I tillegg kommer bompenger fra Oslopakke 3 på 268 mill. kr. Det samlede tilskuddet til Ruter AS var dermed 987 mill. kr. Til fylkesveier ble det samlet brukt 370 mill. kr til drift og vedlikehold i Dette er 5 mill. kr mindre enn i 2012 en realnedgang på ca. 4 prosent. Sentraladministrasjonen har en realøkning i netto utgifter på 4,5 prosent i forhold til Økningen skyldes i hovedsak nye stillinger i sentraladministrasjonen som følge av økt tjenesteproduksjon, større aktivitet på igangsatte prosjekter og at 2013 var et valgår PROGRAMOMRÅDER - DRIFT (tall i mill. kr) (netto) REGNSKAP 2013 REVIDERT BUDSJETT 2013 OPPRINNELIG BUDSJETT 2013 BUDJETT- AVIK 2013 REGNSKAP 2013 REAL- ENDRING I % *) Sentrale styringsorganer 305,5 322,5 304,0 17,0 281,0 4,5 Utdanning og kompetanse 3 484, , ,1 92, ,3-1,2 Plan, næring og miljø 39,7 50,7 31,2 11,0 65,7-40,3 Tannhelse 183,3 193,2 190,2 9,9 179,4-0,8 Kultur, frivillighet og folkehelse 146,9 140,2 127,5-6,7 131,8 8,2 Samferdsel og transport 1 263, , ,4 12, ,4-0,1 Sum programområder 5 422, , ,2 136, ,6-0,9 *) Ved beregning av realendring fra 2012 til 2013 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,0 prosent

74 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Tannhelsetjenesten har en realnedgang i netto driftsutgifter på 0,8 prosent, og regnskapet for 2013 viser et mindreforbruk på 9,9 mill. kr. To klinikker har holdt stengt pga. ombygging. Dette har ført til etterslep i pasientbehandlingen på ca pasienter. Videre ble utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold samt husleie vesentlig lavere enn budsjettet. Kultur, frivillighet og folkehelse har en realøkning på 8,2 prosent. Dette skyldes i stor grad at kulturminnevern har en realøkning på 57,5 prosent og en overskridelse av budsjettet med 18,6 mill. kr. Dette alvorlige avviket skyldes problemer innenfor arkeologi. Det er påløpt mye større kostnader enn antatt ved flere av våre store prosjekter, slik som Son Torg og Ramme Gård. Det er bl.a. utgiftsført et stort krav fra Vestby kommune. I tillegg er det store urealiserte beløp knyttet til forventede inntekter fra flere år. Situasjonen her vil bli behandlet i egen sak. For øvrig er det på dette området gjenstående midler til prosjekter og tiltak hvor aktiviteten videreføres i senere år. Dette gjelder bl.a. fyrtårnsatsingen på Eidsvoll verk og Oscarsborg (7,3 mill. kr), sykkelstrategiprosjekt (2,2 mill. kr) og folkehelseprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (2,2 mill. kr). Plan, næring og miljø har en realnedgang i netto driftsutgifter på 40,3 prosent. Nedgangen skyldes i hovedsak en engangsutbetaling på 20 mill. kr. til Ruter i 2012 til demonstrasjonsprosjektet for hydrogenbuss. Programområdet har et budsjettmessig mindreforbruk på 11 mill. kr, som først og fremst skyldes at det gjenstår 8,7 mill. kr. av engangsbevilgningen til hydrogensatsing som ble gitt i Det er en besparelse i forhold til budsjett på 136,5 mill. kr på programområdene samlet. Av dette overføres 97 mill. kr til bruk i Det vises til utvidet oversikt over regnskap på programområdene bak i dette kapitlet. INVESTERINGER Følgende tabell viser investeringer i anleggsmidler i 2013 fordelt på Akershus fylkeskommune og eiendomsforetaket pr. programområde INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER 2013 (tall i mill. kr) FORDELING MELLOM FYLKESKOMMUNEN (AFK) OG EIENDOMSFORETAKET (AFK EIENDOM FKF) AFK AFK EIENDOM FKF SUM Sentrale styringsorganer 11,6 0,0 11,6 Utdanning og kompetanse 44,7 225,1 269,8 Folkehelse, kultur og næring 7,7 0,0 7,7 Tannhelse 4,9 9,2 14,1 Samferdsel *) 1 095,8 0, ,8 Kjøp aksjer/andeler 4,5 0,0 4,5 Sum anleggsmidler 1 169,3 234, ,6 *) Ekskl. bompengefinansierte investeringer og refusjoner fra kommuner mv., er fylkeskommunale investeringer på samferdsel ca. 282 mill. kr Høy investeringsaktivitet Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Samlede investeringer i anleggsmidler (ekskl. AFK eiendom FKF) utgjør brutto ca mill. kr inkl. tilskudd til investeringer som følge av bompengefinansierte investeringer i fylkesveier. Dette er en økning på 442 mill. kr fra 2012, som i hovedsak skyldes økte investeringer på samferdsel. Investeringer hos AFK eiendom FKF er på 234,3 mill. kr i 2013 mot 264 mill. kr i Fratrukket bompengefinansierte investeringer ligger samferdselsinvesteringer på ca. 389 mill. kr, som på grunn av etterslep ligger ca. 50 mill. kr lavere enn budsjett i Investeringene innen utdanning, tannhelse og sentraladministrasjonen, som er regnskapsført i fylkeskommunen, gjelder utstyr, inventar, IKT og ombygginger i Galleriet. Det er et positivt avvik i forhold til budsjett samlet på utdanning på 18,5 mill. kr som skyldes at bevilgning på 6,8 mill. kr til IKT (trådløst nettverk) ikke er brukt i 2013 (rebudsjetteres i 2014), samt ca. 9 mill. kr tilbakeført fra rettstvister. På tannhelse er det et merforbruk på 0,9 mill. kr som skyldes at utgifter vedrørende Årnes tannklinikk påløp sent i 2013 i stedet for tidlig i 2014 som budsjettert. Investeringsmidlene til samferdsel er sammensatt av fylkeskommunens egne investeringsmidler, samt midler fra Oslopakke 3. Flere prosjekter finansieres både av fylkeskommunale midler og Oslopakke 3-midler. Til sammen ble det investert for mill. kr i 2013, hvorav 767 mill. kr var midler fra Oslopakke 3. Investeringene er hovedsakelig i kollektivtrafikktiltak, men også i andre samferdselstiltak, som gang- og sykkelveier, trafikksikkerhetstiltak og miljø- og servicetiltak. Det ble brukt 240 mill. kr til fylkesveiinvesteringer finansiert av fylkeskommunale midler i I løpet av 2013 økte investeringsetterslepet fra tidligere år med 71,9 mill. kr på fylkesveier.

75 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Hovedårsaken til at mindreforbruket har økt er at flere større investeringsprosjekter har forsinket oppstart. Årsakene til forsinkelsene skyldes flere forhold, blant annet uforutsette problemer i byggeplanleggingen, forsinkelser i forbindelse med grunnerverv, manglende byggherrekapasitet og for optimistiske fremdriftsplaner. Statens vegvesen har i 2013 gjennomført flere tiltak for å redusere mindreforbruket, særlig med tanke på byggherrekapasiteten. Det ansettes også støttepersonell innenfor byggherrestøtte, anskaffelser og HMS, slik at byggherrene kan jobbe mer effektivt. Det må imidlertid påregnes noe tid før resultatene av innsatsen blir synlig, da det tar tid å bygge opp kapasiteten med kvalifisert personell. Det er også satt inn tiltak for å bedre kapasitet og kvalitet på plansiden. Investeringsrammene knyttet til Oslopakke 3 for 2013 utgjorde mill. kr. Ved utgangen av 2013 var det et mindreforbruk på 262 mill. kr, en økning på 69 mill. kr fra Det meste av økningen er knyttet til forsinkelse i forhold til framdriftsplan på Kolsåsbanen, uten at dette skal påvirke åpningsdato. Mindreforbruket på fylkesveier utgjorde 166 mill. kr ved utgangen av Det meste var knyttet til kollektivtrafikktiltak. Det vises til tabeller med oversikt over investeringer på programområdene bak i dette kapitlet. Finansiering fylkeskommunen Låneopptak finansierer ca. 167 mill. kr av investeringene i bygg/eiendom, herav er 125,5 mill. kr utlån til AFK eiendom FKF. 18 mill. kr gjelder forskuttering av veier i kommuner som etter forskriftene skal føres opp som lånegjeld. På grunn av lavere påløpte investeringsutgifter enn budsjett, ble finansieringsbehovet i investeringsregnskapet også lavere, og det gjenstår ca. 68 mill. kr i ubrukte lånemidler hos Akershus fylkeskommune i Når forsinkede investeringer rebudsjetteres i 2013, blir dette finansiert opp med disse lånemidlene. Egenfinansiering i 2013 er ca. 314 mill. kr, som består av 131,6 mill. kr overført fra driftsregnskapet (herav er 71 mill. kr mva-kompensasjon), ca. 155 mill. kr fra avsatte fondsmidler og 28 mill. kr fra salg av eiendom i Egenfinansieringsandel inkl. eiendomsforetaket Tabellen nedenfor viser andelen investeringer i bygg/ eiendom/samferdsel finansiert med henholdsvis egenkapital, investeringstilskudd og lån i perioden (prosent). Investeringsutgifter og finansiering hos AFK eiendom FKF er inkludert i tabellen under, for at realitet og utvikling når det gjelder lånefinansiering og egenkapitalfinansiering av fylkeskommunens samlede investeringer skal komme fram. Fylkeskommunens selvfinansieringsandel er på ca. 58 prosent i 2013, og har økt de to siste år hovedsakelig som følge av at avsatt overskudd fra drift er blitt brukt til egenfinansiering av investeringer. Selvfinansieringsandelen for fylkeskommunene på landsbasis er i 2013 på 39,6 prosent PROSENTANDLER Selvfinansieringsandel *) 58,1 39,1 24,3 Tilskudd til investeringer 5,7 13,3 3,3 Låneandel 36,2 47,6 72,4 *) Selvfinansieringsgrad = egenkapital investeringer i prosent av investeringer BALANSE Det vises til oversikt over balanseregnskapet bak i dette kapitlet. Anleggsmidler Balansen viser fylkeskommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Sammenlignet med 2012 er eiendommer og anleggsverdier økt med ca. 1 milliard kr til mill. kr, som i hovedsak skyldes investeringer knyttet til fylkesveier og Kolsåsbanen. Omløpsmidler Likvide midler og andre fordringer er på mill. kr i 2013, som er 63 mill. kr høyere enn nivået foregående år. Et måltall for vurdering av fylkeskommunens likviditet er arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld), og utviklingen i denne. Endring i arbeidskapital og likviditetsgrader, sier noe om den kortsiktige betalingsevnen. Tabellen på neste side viser dette.

76 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse ARBEIDSKAPITAL (tall i mill. kr) ENDRING Omløpsmidler (OM) ekskl. kassekreditt 1) 2 020, , ,1 62,8 Premieavvik -383,9-358,5-320,8-25,4 Kortsiktig gjeld (KG) korrigert , , ,9 0,7 Arbeidskapital korrigert 182,6 144,5 131,4 38,1 Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - helst % Arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 2) - inkl. kassekreditt 2,7 % 2,3 % 2,2 % 0,4 % 10,2 % 10,2 % 10,6 % 0,0 % Likviditet Likviditetsgrad 1 (OM + kassekreditt / KG) Krav til god likviditet = > 2 Likviditetsgrad 2 (mest likvide OM + kassekred. / KG) Krav til god likviditet = > 1 Likviditetsgrad 3 (Betalingsmidler + kassekred. / KG) Krav til god likviditet = > 0,5 1,7 1,7 1,7 0,0 1,5 1,4 1,5 0,1 1,1 1,1 0,9 0,0 1) Omløpsmidler (mest likvide midler og fordringer mv.) omgjøres gradvis til betalingsmidler som brukes til å betale den kortsiktige gjelden etter hvert som den forfaller. Dette skjer til ulike tidspunkt for de ulike eiendelene som utgjør omløpsmidlene. Likviditetsgradene i tabellen over grupperer omløpsmidlene i forhold til dette. 2) Uten korreksjon (premieavvik og neste års avdrag mv.), er arbeidskapitalen i på ca. 15 prosent, som er ca. som gjennomsnittet for fylkeskommunene Arbeidskapitalen har økt vesentlig de siste tre år. Likviditetssituasjonen har vært god på grunn av at overskudd og midlertidig ubrukte fondsmidler inngår i likviditeten. For å si at den kortsiktige likviditeten er tilfredsstillende, bør forholdet mellom likvide omløpsmidler og kortsiktig gjeld (likviditetsgrad 1, 2 og 3) være større enn henholdsvis 2, 1 og 0,5. I henhold til retningslinjer for å beregne nøkkeltallene, skal eventuell ubenyttet kassekreditt legges til omløpsmidlene. Akershus har vedtatt mulighet for å åpne kassekreditt (500 mill. kr), men har ikke hatt behov. Nøkkeltallene har ligget på noenlunde samme nivå de siste tre år, og ligger om lag på kravene til god likviditet også uten kassekreditt. Egenkapital Egenkapitalandelen sier noe om hvordan aktiva er finansiert - desto større andel lån desto mer usikker er virksomheten. Egenkapitalandelen er i 2013 på 37,5 prosent, som er en økning sammenlignet med de to foregående år. KORRIGERT EGENKAPITAL Egenkapital 5 708, , ,2 Bundne fond -351,6-310,2-289,5 Egenkapital korrigert 5 357, , ,7 EK-andel (%) av totalkapital 36,2 % 30,3 % 29,9 %

77 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Langsiktig gjeld Fylkeskommunens langsiktige lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) økte med ca. 38 mill. kr til ca. 2,51 milliarder kr i Langsiktig lånegjeld sett i forhold til driftsinntekter er redusert noe i 2013, og ligger vesentlig lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunene på 66 prosent. Lånegjeld i forhold til driftsinntektene viser fylkeskommunens evne til å bære gjeld. PROSENTANDELER Gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) 37,5 39,0 40,9 Egenfinansiering investeringer Gjeld pr. innbygger Følgende tabell hentet fra KOSTRA viser langsiktig gjeld inkl. pensjonsforpliktelser i forhold til driftsinntekter for noen fylkeskommuner på Østlandet og for fylkeskommunene samlet (landet): LANGSIKTIG GJELD I PROSENT AV BRUTTO DRIFTSINNTEKTER Prosent Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet Akershus ligger under gjennomsnittet for fylkeskommunene når det gjelder prosent langsiktig gjeld i forhold til brutto driftsinntekter, og lavere enn de andre av fylkeskommunene på Østlandet som vi har valgt å sammenligne Akershus med, som figuren viser. Akershus har en langsiktig gjeld på 121,1 prosent av brutto driftsinntekter, mens for fylkeskommunene i sum ligger den på 150,1 prosent.

78 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT DRIFTSREGNSKAP (tall i mill. kr) REGNSKAP 2013 REVIDERT BUDSJETT 2013 OPPRINNELIG BUDSJETT 2013 BUDSJETT AVVIK 2013 REGNSKAP 2012 Brukerbetalinger -36,3-25,6-26,0 10,7-27,1 Andre salgs- og leieinntekter -362,9-100,9-102,1 262,0-342,7 Overføringer med krav til motytelse , , ,8-266,4-920,1 Rammetilskudd , , ,6 20, ,3 Andre statlige overføringer -164,2-121,5-129,9 42,7-142,4 Andre overføringer -1,7-0,7-0,3 1,0-9,7 Skatt på inntekt og formue , , ,1 29, ,4 Sum driftsinntekter , , ,8 99, ,6 Lønnsutgifter 2 337, , ,5 81, ,1 Sosiale utgifter 652,2 632,4 628,1-19,8 632,0 Varer / tjenester som inngår i tjenesteproduksjon 1 304,2 958,4 889,8-345, ,8 Varer / tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 1 759, , ,5-79, ,1 Overføringer 464,5 928,8 866,3 464,3 418,4 Avskrivninger 142,8 0,0 0,0-142,8 133,1 Fordelte utgifter -6,5-3,1-1,7 3,4-6, Sum driftsutgifter 6 653, , ,5-39, ,4 Brutto driftsresultat -48,2 12,3-222,3 60,5 50,8 Renteinntekter og utbytte -329,0-256,1-199,0 72,9-295,0 Gevinst finansielle instrumenter -0,5 0,0 0,0 0,5-0,8 Sum finansinntekter -329,5-256,1-199,0 73,4-295,8 Renteutgifter og låneomkostninger 122,6 123,2 98,5 0,6 84,9 Avdrag på lån 60,3 59,7 132,7-0,6 51,1 Sum finansutgifter 182,9 182,9 231,2 0,0 136,1 Resultat finanstransaksjoner -146,6-73,2 32,2 73,4-159,7 Motpost avskrivninger -142,8 0,0 0,0 142,8-133,1 Netto driftsresultat -337,5-60,9-190,1 276,6-242,0 Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk -212,2-212,2 0,0 0,0-163,6 Bruk av disposisjonsfond -65,6-83,4-76,1-17,8-265,1 Bruk av bundne driftsfond -142,3-62,6 0,0 79,7-137,5 Sum bruk av avsetninger -420,1-358,2-76,1 61,9-566,2 Overført til investeringsregnskapet 131,6 147,2 140,3 15,6 85,3 Dekning tidligere års regnskapsm. merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt til disposisjonsfond 255,8 272,0 125,9 16,2 305,8 Avsatt til bundne driftsfond 191,0 0,0 0,0-191,0 205,0 Sum avsetninger 578,4 419,1 266,2-159,3 596,0 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk -179,2 0,0 0,0 179,2-212,2

79 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse DRIFTSREGNSKAP PÅ PROGRAMOMRÅDENE PK/ PO BUDSJETT OG REGNSKAP (tall i mill. kr. inkl. interne overføringer) REGN- SKAP 2013 REVI- DERT BUD- SJETT 2013 OPPRIN- NELIG BUD- SJETT 2013 BUD- SJETT AVIK 2013 FOR- BRUK I % REGN- SKAP ) REAL- ENDR. I % ) 1A Politisk styring 24,1 24,0 24,0-0,1 100,5 21,4 9,2 1B Sentraladministrasjonen og adm.lokaler 207,9 213,8 206,8 5,9 97,2 193,2 3,0 1C Fellesutgifter fylkeskommunen 33,4 41,0 31,8 7,5 81,6 26,8 20,9 1D Kontrollorganer 6,4 6,6 6,5 0,1 97,8 6,0 3,9 1G Lønn og regnskap 33,7 37,2 35,0 3,5 90,5 33,6-2,6 PO 1 Sentrale styringsorganer 305,5 322,5 304,0 17,0 94,7 281,0 4,5 2A Videregående skoler 3 170, , ,6 40,8 98, ,2 0,3 2B Sentrale avsetninger opplæring 0,7-0,1 22,7-0,8-559,3-0,1-167,7 2C Gjesteelever 13,8 24,0 24,0 10,2 57,4 21,2-37,1 2E Opplæring i fengsler 0,0 0,0 0,0 0,0-3,4-2F Folkehøgskoler 23,5 23,3 24,3-0,2 100,9 25,3-10,0 2G Opplæring i sosial-medisinske institusjoner 39,0 40,7 50,5 1,7 95,8 48,9-0,5 2H Veiledningssentra 71,1 75,4 66,9 4,3 94,3 63,5-0,3 2I Fagopplæring 153,2 166,8 166,8 13,5 91,9 151,9-2,0 2J Forsøks-og utviklingsarbeid -3,1 0,3 50,9 3,4-950,5 8,4-211,5 2K IKT i opplæringen 2,0 15,3 17,4 13,3 13,2 29,0-93,2 2L Andre formål i opplæringen 17,4 21,5 28,0 4,1 81,0 17,9-5,8 2M Fagskoler 0,7 0,7 6,2 0,0 100,0 0,4 66,1 2N Voksenopplæring -0,1 3,6 36,5 3,7-2,6 0,2-80,7 2O Eksamen og dokumentasjon -4,3-6,0 9,5-1,7 71,4-2,9 43,3 PO 2 Utdanning og kompetanse 3 484, , ,1 92,3 97, ,3-1, B Næring og nyskapning 19,9 20,6 20,7 0,7 96,8 24,4-20,8 3E Overordnet regionalpolitikk 9,0 10,7 7,4 1,7 84,0 12,1-20,5 3G Klima og miljø 10,8 19,4 3,1 8,7 55,4 29,2-64,2 3U Østlandssamarbeidet 0,0 0,0 0,0 0,0-0,0 - PO 3 Plan, næring og miljø 39,7 50,7 31,2 11,0 78,3 65,7-40,3 4A Tannhelse 183,3 193,2 190,2 10,0 94,9 179,4-0,8 PO 4 Tannhelse 183,3 193,2 190,2 10,0 94,9 179,4-0,8 5A Kultur 55,2 62,5 53,5 7,3 88,4 64,3-8,9 5B Idrett og friluftsliv 5,7 7,9 5,7 2,2 72,2 11,5 6,8 5C Frivillighet 22,3 22,3 22,5 0,0 99,9 9,6 1,6 5D Kulturminnevern 47,5 28,9 27,4-18,6 164,3 29,3 57,5 5E Folkehelse 16,2 18,6 18,4 2,4 87,1 17,1-8,4 PO 5 Kultur, frivillighet og folkehelse 146,9 140,2 127,5-6,7 104,8 131,8 8,2 7A Løyver, TT-transport og bane 42,8 45,5 45,5 2,7 94,1 54,2-23,4 7B Planlegging og utvikling 1,3 4,4 2,2 3,1 28,9 1,4-10,0 7C Kollektivtransport 848,6 850,9 850,9 2,2 99,7 796,5 3,4 7E Fylkesveier 370,4 375,3 352,8 4,9 98,7 375,2-4,2 PO 7 Samferdsel og transport 1 263, , ,4 12,9 99, ,4-0,1 Totalt programområder , , ,2 136,5 97, ,6-0,9 1) Regnskap 2012 er korrigert for funksjonsendringer ved utregning av realendringer. Funksjonsendringene kan f.eks. være større oppgaveendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd eller overføringer mellom programkategorier. 2) Ved beregning av realendring fra 2012 til 2013 er det brukt en lønns- og prisvekst på 3,0 prosent.

80 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse INVESTERINGSREGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAP (tall i mill. kr) REGNSKAP 2013 REVIDERT BUDSJETT 2013 OPPRINNELIG BUDSJETT 2013 BUDSJETT AVVIK 2013 REGNSKAP 2012 Sentrale styringsorganer 11,6 11,9 10,8 0,3 12,0 Utdanning og kompetanse 44,7 61,3 26,0 16,6 33,1 Folkehelse, kultur og næring 7,7 6,8 3,9-0,9 0,8 Tannhelse 4,9 5,0 5,0 0,1 2,3 Samferdsel 1 095, , ,9 239,6 675,0 Finansiering av investeringer og avsetninger 4,5 4,2 0,0-0,3 4,1 Investeringer i anleggsmidler 1 169, , ,6 255,3 727,3 Utlån og forskutteringer 128,8 128,6 4,2-0,2 199,3 Avdrag på lån 73,3 73,0 0,0-0,3 74,0 Avsetninger 8,0 8,0 8,0 0,0 49,9 Årets finansieringsbehov 1 379, , ,8 254, , Finansiering Bruk av lånemidler -166,8-217,0-53,5-50,2-250,0 Inntekter fra salg av anleggsmidler -0,7-0,4 0,0 0,3-2,6 Tilskudd til investeringer -0,8 0,0-19,0 0,8-45,4 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -114,8-962,7-895,0-847,9-89,4 Andre inntekter -766,5-122,3 0,0 644,2-426,6 Sum ekstern finansiering , ,4-967,5-252,8-814,0 Overført fra driftsregnskapet -131,6-147,2-140,3-15,6-85,3 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av avsetninger -198,0-184,6-172,0 13,4-151,2 Sum finansiering , , ,8-254, ,5 Udekket / Udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

81 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse INVESTERINGER PÅ PROGRAMOMRÅDENE PO 7: SAMFERDSEL, FYLKESKOMMUNALE MIDLER PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) AKK. BUD- SJETT (OVER- FØRT FRA TIDLIGERE ÅR) 1) BUD- SJETT 2013 TOTAL AKK. BUD- SJETT FOR- BRUK I 2013 REST 2) KOMMENTARER 3) Kolåsbanen 0,0 0,0 0,0 39,6-39,6 Kollektivbetjening Fornebu 0,0 2,4 2,4 1,9 0,5 Store kollektivtiltak 0,0 2,4 2,4 41,5-39,1 Strekningsvise tiltak -18,1 73,4 55,3 31,3 24,0 Mindre utbedringer 21,5 38,5 60,0 32,2 27, Gang- og sykkelveier 6,4 54,9 61,2 54,6 6, Trafikksikkerhetstiltak -2,4 38,1 35,7 21,3 14, Miljø- og servicetiltak 21,5 21,3 42,8 28,1 14, Kollektivtrafikktiltak -8,3 74,8 66,5 71,8-5, Planlegging -3,1 4,6 1,5 0,6 0, Grunnerverv -0,3 0,3 0,0 0,0 0,0 Udisponert ramme fylkesveier 0,0 5,8 5,8 0,0 5,8 Sum lokale veitiltak 17,1 311,7 328,8 239,8 89,0 Kollektivterminaler -0,5 0,8 0,4 0,4 0,0 Sum investeringsprosjekter 16,6 314,9 331,6 281,7 49,9 Rekvireringsavvik på bompenger på ca. 40 mill. kr. Forsinkelser på bl.a. Fv. 35 Ombygging av Nordbyveien i Ski og Fv. 164 Løkåstunnellen. Forsinkelser på bl.a. Fv. 82 Forsterkning Tusse-Holtbråten. Forsinkelser på bl.a. Fv. 155 Tangenveien-Råken. Det pågår planlegging av prosjekter som settes i gang i Rekvireringsavvik på Kolsåsbanen på ca. 20 mill. kr. Plassert på "Kollektivtrafikk" av budsjettekniske årsaker. Akershus KollektivTerminaler FKF Pga. rekvireringsavvik er mindreforbruket reelt sett 60 mill. kr mer ) Ved inngangen til 2013 hadde Statens Vegvesen fylkesavdeling Akershus ubrukte investeringsrammer på 40,7 mill. kr fra tidligere budsjettår, mens negative rekvireringsavvik på bompenger utgjorde 23,6 mill. kr. I tillegg hadde AFK 51,3 mill. kr som var avsatt til bundet fond. Disse midlene er tidligere knyttet til riksveiprosjekter. 2) Ved utgangen av 2013 er gjenstående ubrukte investeringsrammer for AFK 49,9 mill. kr. Prosjekter under Store kollektivtiltak fullfinansieres av midler fra Oslopakke 3. Avvik mellom rekvirering og forbruk av bompenger framkommer residualt under fylkeskommunale midler: Rekvireringsavvik på 60 mill. kr i bompenger knyttet til Kolsåsbanen gjør at samlet mindreforbruk på fylkeskommunale midler reelt sett er 60 mill. kr mer. 3) Fv. = fylkesvei

82 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse PO 7: SAMFERDSEL, OSLOPAKKE 3-MIDLER PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) AKK. BUD- SJETT (OVER- FØRT FRA TIDLIGERE ÅR) BUD- SJETT 2013 TOTAL AKK. BUD- SJETT FOR- BRUK I 2013 REST KOMMENTARER *) Kolåsbanen 14,3 634,9 649,2 578,0 71,1 Kollektivbetjening Fornebu 3,0 36,6 39,6 22,1 17,4 Midlertidig omdisponert til Oslo kommune 0,0 13,5 13,5 0,0 13,5 Store kollektivtiltak 17,3 671,4 688,7 600,2 88,5 Strekningsvise tiltak 8,6 10,0 18,6 12,6 6,0 Mindre utbedringer 0,0 0,0 0,0 0,0 0, Gang- og sykkelveier 34,1 15,0 49,1 13,0 36, Trafikksikkerhetstiltak 0,1 11,9 12,0 10,0 2, Miljø- og servicetiltak 4,0 4,1 8,1 3,5 4, Kollektivtrafikktiltak 89,0 85,5 174,4 63,9 110, Planlegging 11,4 29,0 40,4 33,3 7,1 Sum lokale veitiltak 147,1 155,5 302,6 136,4 166,2 Økt mindreforbruk delvis pga. endret regnskapsteknisk framstilling. Forbruket omfatter 13,5 mill. kr som ble feilaktig belastet Akershus fylkeskommune i stedet for Oslo kommune. Inngår ikke i disponible rammer for AFK i Stilles til rådighet for AFK i Forsinkelser på bl.a. Fv. 167 Løvhaugen-Guivegen. Forsinkelser på bl.a. Fv. 120 Skedsmokorset-Åsenhagen og Fv. 204 Heggedal knutepunkt. Småinvesteringer 28,0 9,0 37,0 30,0 7,0 Oppgradering trikk og diverse reinvesteringer. Driftsmidler Oslopakke 3 0,0 268,0 268,0 268,0 0,0 Driftsmidler Oslopakke 3 omdisponert til Oslo kommune 346,0 16,0 362,0 0,0 362,0 Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap. Inngår ikke i investeringsrammer/-regnskap. *) Fv. = fylkesvei Sum investeringsprosjekter 192,4 835, ,3 766,5 261,7

83 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse PO 2: UTDANNING PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN *) (tall i mill. kr.) REVIDERT KOST- NADS- RAMME BEVILG- NING T.O.M FORBRUK AFK EIENDOM 2013 TOTALT MEDGÅTT T.O.M REST KOMMENTARER Ski vgs - inneklima 101,0 91,5 5,5 8,6 82, Ski vgs - nytt tilbygg med auditorium og kantine Roald Amundsen vgs - arealutvidelse og ombygging Roald Amundsen vgs - inneklima Dønski vgs - auditorium / Dønski tannklinikk Bleiker vgs - tilrettelagt avdeling Lørenskog vgs - inneklima Lørenskog vgs - nytt tilbygg Lillestrøm vgs - nybygg auditorium, bibliotek Lillestrøm vgs - inneklima Strømmen vgs - ombygging av fellesarealer Strømmen vgs - inneklima Jessheim vgs - ny skole *) vgs = videregående skole 52,5 0,0 0,4 0,8-0,8 43,6 43,6 5,5 10,2 33,4 33,7 25,5 5,3 6,2 19,3 45,0 20,0 20,8 42,3-22,3 74,3 73,3 22,9 54,9 18,4 118,0 112,8 41,5 80,9 31,9 67,6 0,0 1,7 2,3-2,3 161,5 111,1 4,0 14,2 96,9 28,2 14,5 0,0 0,0 14,5 4,8 30,0 0,9 4,4 25,6 107,7 42,8 43,8 87,6-44,8 42,2 42,2 4,8 12,9 29, Hvam vgs - ridehall 16,9 16,8 11,1 13,9 2, Hvam vgs - golfbane 13,1 13,3 1,9 10,8 2,5 Sum omtalte prosjekter 910,1 637,4 170,1 350,0 287,4 Byggearbeidene pågår og forventes ferdigstilt i 3. tertial Prosjektering pågår. Forventet byggestart i juni 2015 med ferdigstillelse i juni Konkurranse generalentreprise pågår. Forventet ferdigstillelse av nybygget sommeren 2015 og ombyggingen i desember Konkurranse om entreprenør pågår. Forventet ferdigstillelse i desember Byggearbeider overtatt 3. tertial Prosjektet er slått sammen med prosjekt på tannhelse. Nybygget er overtatt 2. tertial Øvrige arbeider ferdigstilles sommeren Byggearbeider pågår. Forventes ferdigstillt sommeren Prosjektering pågår. Forventet byggestart i 2015 med ferdigstillelse i Byggestart 1. tertial 2014 og forventet ferdigstillelse våren Prosjektet er overført som en del av prosjekt Byggearbeidene er overtatt 3. tertial Byggearbeidene overtatt 3. tertial Tilleggsarbeider gjennomføres våren OPS-konkurranse pågår. Kontrakt forventes inngått 2. tertial Byggearbeidene ferdigstilles 1. tertial Byggearbeidene forventes ferdigstilt i

84 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse PO 3: TANNHELSE PROS- JEKT NR. PROSJEKTNAVN (tall i mill. kr.) REVIDERT KOSTNADS- RAMME BEVILGNING T.O.M FORBRUK AFK EIENDOM 2013 TOTALT MEDGÅTT T.O.M REST KOMMENTARER Dønski tannklinikk - nye lokaler 0,3 25,0 0,0 0,1 24,9 Sum omtalte prosjekter 0,3 25,0 0,0 0,1 24,9 Byggearbeidene overtatt 3. tertial Prosjektet er slått sammen med prosjekt på utdanning. Dette gjelder samme bygget. Prosjektene innenfor utdanning og tannhelse er budsjettert og regnskapsført på AFK eiendom FKF. Oversiktene omfatter stort sett bare de største investeringsprosjektene. Roald Amundsen videregående skole skal rehabiliteres, samt et nybygg som inneholder auditorium, lærerarbeidsplasser, grupperom og fellesarealer. Planlagt ferdigstillelse er januar 2016.

85 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse BALANSEREGNSKAP BALANSE (tall i mill.kr) REGNSKAP 2013 REGNSKAP 2012 ENDRING Anleggsmidler , , ,3 Faste eiendommer og anlegg 4 042, , ,1 Utstyr, maskiner og transportmidler 256,0 236,7-19,3 Utlån 2 278, ,7-47,5 Aksjer og andeler 1 735, ,9-3,3 Pensjonsmidler 4 457, ,0-220,1 Omløpsmidler 2 020, ,4-62,7 Kortsiktige fordringer 248,0 197,9-50,1 Premieavvik 383,9 358,5-25,4 Sertifikater 10,0 71,2 61,2 Kasse / bank / post 1 378, ,8-48,4 Sum eiendeler , , ,1 Egenkapital , ,2 977,6 Disposisjonsfond -573,5-538,0 35,5 Bundne driftsfond -327,6-278,9 48,7 Ubundne investeringsfond -18,6-46,6-28,0 Bundne investeringsfond -24,0-31,3-7,3 Regnskapsmessig mindreforbruk -179,2-212,2-33,0 Regnskapsmessig merforbruk 0,0 0,0 0,0 Udisponert i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Udekket i investeringsregnskapet 0,0 0,0 0,0 Likviditetsreserve 0,0 0,0 0,0 Kapitalkonto , ,7 961,7 Endring i regnskapsprinsipp drift 87,5 87,5 0,0 Endring i regnskapsprinsipp investering 0,0 0,0 0, Langsiktig gjeld , ,2 344,6 Ihendehaverobligasjonslån , ,0-310,0 Pensjonsforpliktelse , ,4 306,5 Sertifikatlån 0,0 0,0 0,0 Andre lån -759,9-411,8 348,1 Kortsiktig gjeld -964,2-922,3 41,9 Kassekreditt 0,0 0,0 0,0 Annen kortsiktig gjeld -957,3-914,4 42,9 Premieavvik -6,9-7,9-1,0 Sum egenkapital og gjeld , , ,1 Memoriakonti Memoriakonto 0,0 0,0 0,0 Ubrukte lånemilder 63,1 63,1 0,0 Andre memoriakonti 189,0 189,0 0,0 Motkonto for memoriakontiene -252,1-252,1 0,0

86 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse FINANSRAPPORT Rammer og handlingsregler i finansreglementet skal forhindre vesentlig og uønsket finansiell risiko, og det er lagt til grunn et «lavt til moderat risikonivå med tilfredsstillende avkastning». Overordnet formål Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre at fylkeskommunen til enhver tid er likvid og lite eksponert for risiko. Hovedmålsettingen over tid er å sikre stabile og lave netto finansieringskostnader samt en tilfredsstillende avkastning for fylkeskommunens virksomhet innenfor definerte risikorammer. GJELDSPORTEFØLJE (tall i mill. kr) RENTE- SATS REST- GJELD ANDEL AV TOTAL MAKS MIN VARIG- HET ÅR Obligasjons- og sertifikatlån No FOKUS FRN ,95 % ,2 % 25 % 0 % 0, KBN ,91 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 No FRN Swedbank 2,03 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 No SEB 2,00 % ,7 % 25 % 0 % 0, KBN ,05 % ,3 % 25 % 0 % 0,2 No Swedbank 1,99 % ,8 % 25 % 0 % 0,2 Sum lån kort rente Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale DnBNOR ,95 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea ,39 % ,1 % 25 % 0 % 0,7 Rentebytteavtale DnBNOR ,96 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 3,97 % ,7 % 25 % 0 % 1,2 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 3,77 % ,1 % 25 % 0 % 3,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 3,93 % ,1 % 25 % 0 % 3,3 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 3,52 % ,1 % 25 % 0 % 6,8 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,35 % ,1 % 25 % 0 % 7,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 3,11 % ,3 % 25 % 0 % 7,6 Sum rentederivater (fast rente) ,0 % Rentebytteavtaler *) Rentebytteavtale DnBNOR ,88 % ,2 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea ,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR ,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale DnBNOR 2009/2015 1,88 % ,7 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2010/2017 1,88 % ,1 % 25 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2011/2017 1,69 % ,1 % 125 % 0 % 0,5 Rentebytteavtale Nordea 2011/2021 1,88 % ,1 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,88 % ,1 % 125 % 0 % 0,2 Rentebytteavtale Nordea 2012/2022 1,88 % ,3 % 125 % 0 % 0,2 Sum rentederivater (kort rente) ,0 % Sum gjeldsportefølje 3,48 % ,0 % Dur= 4 år Dur = 1 år 2,4 *) Rentebytteavtale (SWAP) En rentebytteavtale er en avtale om et bytte av rentebetalingsstrømmer i samme valuta (fra en flytende til fast eller omvendt). Rentebytteavtale/rentesikringsinstrument er et virkemiddel for enklere styring av renterisiko på porteføljen, ved at en raskere kan tilpasse seg rentemarkedet og rentestruktur på porteføljen (andel lån med fast rente og kort/flytende rente). Ofte er også marginpåslaget høyere på ordinære fastrentelån enn ved å benytte rentebytteavtaler. Dersom fylkeskommunen ønsker flytende eller fast rente på eks. lån, er det ikke nødvendigvis mest effektivt å legge ut nytt flytende eller fast lån. Et fastrentelån kan via eks. en rentebytteavtale (SWAP) omgjøres til et lån med flytende rente og omvendt kan lån med flytende rente gjøres om til et fastrentelån.

87 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Gjeldsportefølje pr. desember Akershus fylkeskommunes (ordinære) lånegjeld pr var mill. kr. Andelen lånegjeld knyttet til AFK eiendom FKF pr var 1 925,2 mill. kr. Det ble tatt opp 440 mill. kr i nytt lån med flytende rente , herav 289 mill. kr i refinansiering og avdrag. Refinansierte lån i 2013 er ytterligere 621 mill. kr opptatt med flytende rente. Som et mål på rammer for grad av rentebinding, er det satt rammer for gjennomsnittlig durasjon/varighet (minimum 1 år - maksimum 4 år) i gjeldsporteføljen med et gjennomsnitt over tid (avhengig av markedssituasjon) på 2-2,5 år, jf. reglementets pkt Gjennomsnittlig durasjon/gjenværende løpetid i låneporteføljen ligger på 2,4 år. Durasjonen er planlagt vesentlig redusert når tre avtaler med rentebinding utløper i løpet av 2014 og lånegjelden øker. Det ble derfor inngått to avtaler med lengre rentebinding pga. meget lave rentenivåer i 2012 (vel 3 prosent), grunnet markedsvurderinger på det tidspunkt om større risiko for renteøkning enn rentenedgang de nærmeste årene. Gjennomsnittlig 2 års markedsrente de siste 5 år ligger på 2,5 prosent, mens gjennomsnittet for 6 mnd. Nibor i samme periode er 2,6 prosent. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 prosent i møtet i desember Anslaget er at styringsrenten blir liggende på dagens nivå fram til sommeren 2015, før den gradvis økes mot et mer normalt nivå. Verdensøkonomien er enda ikke friskmeldt, og veksten i norsk økonomi ser nå ut til å avta noe mer enn Norges Bank så for seg i Svekket realøkonomi internasjonalt, har ført til at nivåene på lengre renter har vært lavere enn noensinne gjennom 2012 og Styringsrenten har vært lav fordi prisveksten er lav og fordi rentene ute er svært lave. 6 mnd. Nibor ligger på ca. 1,8 prosent, ekskl. påslag i pengemarkedet for tiden på ca. 0,25 prosent. Følgende tabell viser samlet lånegjeld og nye låneopptak i 2013, fordelt mellom AFK og AFK Eiendom FKF. LÅNEGJELD (tall i kr) LÅNEGJELD AFK SAMLET/KONSERN AFK EIENDOM ANDEL LÅNEGJELD AFK S ANDEL LÅNEGJELD Lånegjeld pr (ekskl. forskuttering veier) Nye lån minus betalte avdrag Sum lånegjeld pr Likviditet og plasseringer Pr er rammen for motpartsrisiko (dvs. risikoen for at motparten i en transaksjon ikke klarer å gjøre opp for seg) ved plasseringer hos hovedbankforbindelse Danske Bank overskredet med ca. 620 mill. kr på driftskonto. I henhold til finansreglementets pkt. 8.5 er rammen for innskudd i hovedbank 350 mill. kr. Rammen har vært overskredet i flere år uten at dette har vært sett på som noen stor risiko, da fylkeskommunens hovedbankforbindelse har vært ansett som solid og midlene kan frigjøres på kort tid. Det vil derfor bli vurdert om fylkeskommunen kan ta større motpartsrisiko, og det vil bli lagt fram sak om revidering av finansreglementet for fylkestinget i Det er likevel noe risiko knyttet til å ha en så stor del av likviditeten plassert ett sted, slik at større spredning av likviditeten vil bli vurdert. Innskudd i Danske Bank gir gode rentebetingelser, slik at det har vært vanskelig å finne alternative plasseringer med den lave risikoprofil som ligger i fylkeskommunens finansreglement. Låneopptak og plasseringer forøvrig er forvaltet i henhold til vedtatt finansreglement. Avkastningsreferanse Tidsinnskudd bank og finansieringsselskap: 2,89 prosent Pengemarkedsfond/sertifikater, durasjon inntil 6 mnd: 1,52 prosent. LIKVIDITETSPORTEFØLJE (tall i kr) AVKASTNING VERDI ANDEL AV TOTAL Norske sertifikater og obligasjoner Bank og finans 0 0,0 % Andre særinnskudd 3,12 % ,8 % Pengemarkedsfond 2,55 % ,0 % Industri 0 0,0 % Danske Bank konsernkonto 2,89 % ,2 % Sum likviditetsportefølje 2,75 % ,0 %

88 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Stresstest Tabellen under viser en stresstest, som illustrerer renterisiko i låne- og plasseringsporteføljen (pr ) ved 1 prosent endring (her økning) i rentenivået. STRESSTEST (tall i kr) BALANSE (%) BALANSE ENDRINGS- PARAMETER DURASJON BEREGNET TAP Gjeld med flytende rente 27 % % 0, Gjeld med fast rente 73 % Finanspassiva 100 % Anslag likviditet 100 % % 0, Rentekompensasjon % 0, Finansaktiva 100 % Mulig tap (netto finansportefølje) Lånegjelden (2 465 mill. kr) er pr fordelt på 27 prosent med kort/flytende rente og 73 prosent bundet rente. Når tre rentebytteavtaler utløper og nye lån tas opp i 2014/2015, vil beregnet lån med bundet rente ligge rundt prosent. Gjennomsnittlig kortsiktig likviditet som i hovedsak består av midlertidig avsatte fondsmidler (pensjonsfond/disposisjonsfond), er grovt anslått til rundt 800 mill. kr. Rammer/beløp det mottas rentekompensasjon for er økt vesentlig det siste året. Det er beregnet at renteinntekter knyttet til likviditet og rentekompensasjon i økonomiplan vil være omlag like stort som lån med forutsatt flytende rente. Dette reduserer renterisikoen i porteføljen og reduserer behovet for å gjøre avtaler med rentebinding. Stresstesten viser derfor minimale økte finanskostnader for netto finansportefølje (dvs. lån med flytende rente og kortsiktig likviditet) hvis rentenivået øker med 1 til 2 prosent.

89 Årsrapport 2013 Økonomisk analyse Fra Årungen i Follo.

90 Årsrapport 2013 Vurdering av framtidsutsikter Vurdering av framtidsutsikter Oslo og Akershus ønsker å være attraktive og konkurransedyktige også i framtiden. Det er forventet en vekst i befolkningen i Akershus på innbyggere fram til Dette gir utfordringer med hensyn til effektiv arealbruk, utbygging av offentlige tjenester og transportsystemer. I arbeidet med en regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus gis det en klar anbefaling om et mer konsentrert utbyggingsmønster. Dette gir mindre nedbygging av grønne arealer, grunnlag for mer effektiv kollektivtransport og at flere kan gå og sykle samt bedre handels-, serviceog fritidstilbud lokalt. Det må samtidig være attraktivt for næringslivet å etablere seg i regionen. Planen skal vedtas våren Det skapes nye arbeidsplasser i Akershus og mange i yrker med krav til høyere utdanning ( siden 2011) og yrker med krav til fagutdanning ( siden 2011). Arbeidsplassene med krav til generell studiespesialisering (videregående utdanning) har blitt færre siden 2011 ( ). Etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke, og det er en løpende utfordring å tilpasse utdanningstilbudet til næringslivets behov. Oslo og Akershus har særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life sciences), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. Det er imidlertid potensial for mer forskning, innovasjon og en sterkere internasjonal orientering av næringslivet. En tydelig innovasjonspolitikk, god samhandling mellom skole, næringsliv og FoU-miljøene er en forutsetning for å lykkes med dette. Behovet for nye elevplasser i Akershus de neste 20 årene er beregnet til ca Dette tilsvarer fra fem til seks nye videregående skoler. Lokaliseringen av nye skoler må ses i sammenheng med utviklingen av senterstruktur og kollektivknutepunkter, og bør kobles opp mot kompetansemiljøene i fylket. Antall brukere av tannhelsetjenesten vil øke i tråd med befolkningsutviklingen. Dette på grunn av økt antall innbyggere i aldersgruppen 3-18 år, samt økning i antall eldre i institusjoner. Det er et mål at veksten i personreiser i større grad skal foretas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det vil være nødvendig med økt frekvens, kapasitet og fremkommelighet i kollektivtrafikken og omfattende infrastrukturtiltak som utbygging av baner, fremkommelighetstiltak for buss og gang- og sykkelveier. Hovedstadsregionen er avhengig av velfungerende transportkorridorer for vei, jernbane og annen kollektivtrafikk. Realisering forutsetter et tett samarbeid mellom de ulike aktørene om planlegging og finansiering - ut over det som nå ligger i regionale bevilgninger og bompenger. Akershus fylkeskommune skal føre en helsefremmende politikk og være et foregangsfylke innen klima og miljø. Veitrafikk står for store klimagassutslipp i Akershus. Et viktig grep vil være å redusere bilbruken og tilrettelegge for at flere kan sykle og gå. Ruter AS er godt i gang med bruk av lavt forurensende drivstoff i regionbusser. Det tas også flere miljøhensyn med utvidelse av Oslo Lufthavn. TALL FAKTA Forventet vekst av innbyggere fram til år Nye arbeidsplasser med krav til høyere utdanning, siden ,7% Befolkningsvekst Nye yrker med krav til fagutdanning, siden Nye elevplasser er beregnet som behov de neste 20 årene. 2,3% Andel registrerte arbeidsledige 2013, årsgjennomsnitt, år.

91 Årsrapport 2013 Vurdering av framtidsutsikter Akershus har en høy andel elever som fullfører videregående opplæring. Frafallet er imidlertid fortsatt for høyt. At unge fullfører videregående opplæring er en viktig forutsetning for at den enkelte skal få stabile inntekter og unngå sosial marginalisering i voksen alder. Akershus fylkeskommune vil i tiden framover satse målrettet på å stimulere til bedre folkehelse bl.a. gjennom å arbeide for å motvirke frafall, samt varierte tiltak innenfor idrett, friluftsliv, transport og tannhelse. Det er også viktig med gode rammevilkår i framtiden for et bredt profesjonelt kulturtilbud. Vår felles kulturarv skal være en verdi for samfunnsutvikling. Det er et viktig ansvar for fylkeskommunen å sikre at befolkningsveksten med påfølgende infrastrukturbygging ikke ødelegger for ivaretakelsen av kulturminner. Regjeringen Solberg har startet arbeidet med kommunereform hvor målet er større og mer robuste kommuner. I kommuneproposisjonen i mai 2015 vil regjeringen gå gjennom hvorfor det er behov for en reform, målene for reformen og en plan for gjennomføring. Befolkningsveksten vil ikke fordele seg jevnt mellom aldersgrupper. Det vil være sterkest vekst i eldrebefolkningen over 75 år. Selv om man har en mye større vekst i den eldre delen av befolkningen vil imidlertid ikke forholdet mellom aldersgruppene endre seg like radikalt. Årsaken til dette er at det i 2012 var relativt få mennesker i de eldre aldersgruppene. FORDELING AV ALDERSGRUPPER, 2012 OG 2040, AKERSHUS 0-15 år år år år år 75 år eller eldre Befolkningstall Kilde: SSB 2012, hovedalternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Etterspørselen etter personer med høyere utdanning og praktisk fagkunnskap vil øke. Elever fra Jessheim videregående skole jobber med kjemi på laboratoriet.

92 Årsrapport 2013 Fylkeskommunale foretak og aksjeselskap Fylkeskommunale foretak og aksjeselskap Nedenfor følger en kort omtale av fylkeskommunens to foretak og de to viktigste aksjeselskapene. AFK eiendom FKF ble opprettet i 2010 og er et fylkeskommunalt eiendomsforetak som har ansvaret for fylkeskommunens bygningsmasse, ført og fremst videregående skoler, tannklinikker, personalboliger og kontorbygg. I tillegg er foretaket i gang med mange nybygg og påbygg, særlig i utdanningssektoren. Det skyldes en kraftig vekst i antall elever. Bygningsmassen utgjør ved slutten av 2013 ca kvm. Årsregnskapet 2013 for foretaket viser et netto driftsresultat før overføring til investeringsregnskapet på 48,1 mill. kr, og et regnskapsmessig mindreforbruk på 14,7 mill. kr. Akershus KollektivTerminaler FKF (AKT) ble opprettet i 1999 og er et fylkeskommunalt eiet foretak. Formålet er å forvalte, drifte og vedlikeholde fylkeskommunens bussterminaler og innfartsparkeringsplasser. AKT har i dag forvaltning og drift på tre ferjebrygger og 19 bussterminaler i Oslo og Akershus Akershus KollektivTerminaler hadde et ordinært resultat på 7,2 mill. kr i Av totale inntekter på 57 mill. kr utgjorde drifts- og investeringstilskudd fra Akershus fylkeskommune netto 26,5 mill. kr i I tillegg får AKT inntekter fra bl.a. anløpsavgifter fra busselskap, provisjon for salg av billetter, utleie av oppbevaringsbokser og toalettinntekter. Ruter AS er et felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, som er eid av Oslo kommune (60 prosent) og Akershus fylkeskommune (40 prosent). Ruter planlegger, samordner, bestiller og markedsfører kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. All operativ drift utføres av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Ruter og av NSB med lokaltog - alt innenfor samme billett- og prissystem. Ruter AS hadde et overskudd på 3 mill. kr i Akershus Energi AS er morselskap i Akershus Energi konsern, og er heleid av fylkeskommunen. Akershus Energi har produsert vannkraft siden 1922 og satset på fjernvarme siden Kjernevirksomheten i konsernet er vannkraftproduksjon, krafthandel og fjernvarme. Akershus Energi er en regional utviklingsaktør innen energi og miljø, og investerer nå i utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. I normalår har selskapet en kraftproduksjon på GWh. RESULTAT OG UTBYTTE (tall i mill. kr) 2012 *) Resultat konsern 170,0 143,0 203,0 Utbytte 170,0 170,0 200,0 *) Resutat etter skatt etter norske regnskapsregler. Akershus Energis styre har ennå ikke behandlet årsregnskapet, og tallene for 2013 foreligger derfor ikke.

93 Årsrapport 2013 Kart Kart TALL FAKTA km 2 22 Areal - Akershus fylke Antall kommuner ,2% Antall innbyggere Andel sysselsatte i befolkningen år, 2013 KOMMUNER OG REGIONER I AKERSHUS Hurdal Eidsvoll Nannestad Øvre Romerike Ullensaker Nes Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Lørenskog Rælingen Fet Aurskog-Høland Asker Nesodden Oppegård Follo Ski Enebakk Nedre Romerike Frogn Ås Vestby SCAN QR-KODEN FOR Å SE EN INTERAKTIV VERSJON AV KARTET aarsrapport2013.akershus-fk.no/#interaktivt-kart

94 Årsrapport 2013 Revisjonsberetning Revisjonsberetning 94 95

95 Årsrapport 2013 Revisjonsberetning 94 95

96 Årsrapport 2013 Dette mener politikerne Dette mener politikerne Gruppelederne kommenterer viktige saker, oppnådde resultater og utfordringer framover. På side 4 kan du lese fylkesordførerens kommentar Gunnar Melgaard Høyre Akershus vokser med ca innbyggere hvert år. Dette skaper kapasitetsutfordringer innenfor arealplanlegging, samferdselsområdet og i den videregående utdanningen. Det å få ungdommen til å fullføre en videregående utdanning slik at de kan komme seg i arbeid eller legge et grunnlag for en høyere utdanning er meget viktig. Akershus har et stort behov for fagarbeidere innen bygg- og helsefaglig utdanning de nærmeste årene. Videre er det å ha et tilstrekkelig og godt miljøvennlig kollektivtilbud en annen stor utfordring. Arealplanlegging sammen med kommunene er også en utfordring for å skape trygge og gode bomiljøer. 02 Siri Hov Eggen Arbeiderpartiet Akershus vokser. Den store befolkningsveksten er en av våre største utfordringer. Hvor skal alle bo, arbeide og gå på skole? Sammen med alle kommunene rundt oss må vi lage felles strategier som gjør at det er plass til alle, og i tillegg beholde viktige grøntområder og dyrka mark i regionen. Fylkeskommunen må være motoren i disse prosessene. Mest fordi vi har det brede regionale blikket. Og med ansvar for kollektivtrafikken har vi en særlig nøkkelrolle slik at flere og flere reiser med buss, tog, båt eller bane dit de skal. Noen ganger glemmer politikere at vekst er positivt. Det er så lett å se alle problemer med flere skoleplasser, flere busser og arbeidsplasser. Flere mennesker betyr flere hoder og hender. Det trenger vi både for nytt næringsliv og til arbeidslivet. Akershus vokser, og stadig flere vil leve livene sine i fylket vårt. Alle sammen er det nye mangfoldige Akershus. Derfor er fylkespolitikken både spennende og utfordrende. Solveig Schytz Venstre For å sikre at det skal være godt å bo i vår region både i dag og i framtida må vi som er politikere gjøre gode avveiinger mellom vekst og vern hver dag. Det viktigste vi gjør for å sikre det er regional planlegging, både samrodnet areal- og transportplan, og arbeidet med andre regionale planer, f.eks for masseforvaltning, innovasjon og næringsutvikling og klima- og energi. Vi lykkes med å styrke kollektivtransporten og vi jobber ambesiøst og systematisk med miljø- og klimapoltikk, bl.a er vi verdensledende på å legge til rette for nullutslippskjøretøyer. Jeg er glad for at vi jobber stadig tettere sammen med kommunene og regionrådene for å nå våre felles mål.

97 Årsrapport 2013 Dette mener politikerne Vibeke Limi Fremskrittspartiet Målene er innfridd og økonomien er god. Det viser Akershus fylkeskommunes årsrapport for Årsrapporten viser at vi har lykkes på mange områder. Andelen elever som fullfører og består videregående opplæring er stabil, og andelen som har avbrutt videregående opplæring er betydelig redusert. På samferdselssiden har vi jobbet systematisk med satsing på vei og kollektivtrafikken. Utbygging av Kolsåsbanen er det største investeringstiltaket i Akershus og vi venter på en endelig avklaring på finansiering av Fornebubanen. Akershus har et stort volum i Den kulturelle skolesekken, med kulturtilbud til grunnskole og videregående skoler. Oppslutningen fra kommunene er fortsatt stor, og vi har økt bevilgningen til Dks med nesten 5,5 millioner kroner. Tannhelseresultatene for barn og ungdom i Akershus er fortsatt gode og på nivå med sammenlignbare fylker. Ruth Solveig Birkeland Sosialistisk Venstreparti Akershus har fortsatt store utfordringer innenfor samferdsel. Klimautslippene er for høye og køene er for lange. Innsatsen på kollektiv har økt noe, men det er langt fram til at målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange er nådd. I 2013 ble det ikke ferdigstilt en eneste meter trygg skolevei. Men vi gjorde et viktig prinsippvedtak: Innen ti år skal alle de farligste skoleveiene trygges. Det vil kreve økt planinnsats og økte økonomiske rammer. Fylkestinget har gjort vedtak om at bane til Fornebu skal bygges og utredning av Ahus-banen har startet opp. Kun baner har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna køer og kan bidra til at klimamål nås Morten Vollset Senterpartiet Lars Salvesen Kristelig Folkeparti Vi er størst på videregående skole, men fylket vokser. Prognosene viser at Oslo og Akershus vil få ytterligere innbyggere de neste 20 år. Det er behov for flere elevplasser i videregående opplæring frem til Allerede i 2022 er det behov for plasser. Veksten gir oss mulighet til å tenke langsiktig og ikke minst planlegge for hvordan vi kan gi et best mulig tilbud for elever og samfunnet. Vi skal diskutere skolestrukturen i et 20- års perspektiv hvor det legges vekt på kapasitet, fagmiljøer, regional utvikling og næringslivets behov. Eksisterende videregående skoler er høyt utnyttet, og for å skaffe det nødvendige antall elevplasser vil det være behov for ombygginger, utbygginger av eksisterende skoler og eventuelt nye skoler. Akershus-skolen i et 20-års perspektiv og areal- og transportplanen er to viktige prosesser Senterpartiet har jobbet med i 2013 og som også vil prege årets arbeid. Vi må øke andelen som søker og fullfører yrkesfag. Yrkesfagandelen i Akershus er nedadgående, selv om behovet for praktisk kompetanse øker. Derfor har vi sammen med Ap og SV foreslått et yrkesfagløft. Trafikksikkerhet og gang- og sykkelveier er også viktige politiske saker. I tillegg prioriterer Senterpartiet å ta vare på matjorda og sikre Akershus som et grønt matproduserende fylke. I budsjettet for 2014 er vi glade for gjennomslag for at vi politisk må ha økt fokus på eierskap for kollektivtrafikken, diskutere kollektivtilbud utenfor bynære strøk og prinsipper for ekspressbusstilbudet. Sp fikk også flertall for å opprette en ny dyrekunnskapslinje på Hvam vgs. Akershus har nå innbyggere som fylkeskommunen skal levere gode tjenester til. Mitt ønske er at Stortinget bidrar til å gjøre det attraktivt å ta hele landet i bruk, slik at vi kan spre veksten og ta i bruk naturressursene våre.

98

99

100 Foto: Morten Bruun Kimm Saatvedt Knut A. Yssen Statens vegvesen Ruter AS Jiri Havran / AFK eiendom FKF Ingvil Skeie Ljones Herman Dreyer Rambøll / AFK eiendom FKF Hanne Cathrin Olsen, Allkopi / Jessheim vgs Akershus fylkeskommune Design: Design Container Trykk: TS Trykk Omslagsfoto: Ås videregående skole (Jiri Havran / AFK eiendom FKF) Årsrapport og regnskap for 2013 består av to deler som sendes fylkestingets medlemmer, årsrapporten samt et hefte med fullstendig resultatrapportering for programområdene. I tillegg sendes detaljert tallregnskap med kommentarer til fylkestingets og kontrollutvalgets medlemmer. Årsrapporten er lagt ut på fylkeskommunens web-side: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Tlf: Faks: E-post: postmottak@akershus-fk.no Besøksadresse Galleri Oslo Schweigaards gate 4 Oslo ISBN Utgitt av fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune april 2014 SCAN QR-KODEN MED DIN MOBIL FOR Å SE DEN DIGITALE UTGAVEN AV ÅRSRAPPORTEN aarsrapport2013.akershus-fk.no