Forfall meldes snarest mulig til Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, 29.3.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: 9:3 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tellef Inge Mørland Fylkesordfører AP Jon-Olav Strand Fylkesvaraordfører KRF Gro Bråten Medlem AP Nils Johannes Nilsen Medlem AP Knut A. Austad Medlem SP Torunn Ostad Medlem H Kristoffer Andreas Lyngvi Medlem H Sara Sægrov Ruud Medlem V Åshild Bruun-Gundersen Medlem FRP Forfall meldes snarest mulig til aslaug.olea.berg@austagderfk.no Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, Tellef Inge Mørland fylkesordfører Side1

2 Side2

3 Saksnr Innhold PS 16/36 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 215 Side3

4 Dato: Arkivref: / /216 / 21 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget /36 Fylkesutvalget Fylkestinget AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner årsregnskapet for Fylkestinget tar årsrapporten for 215 til etterretning. 3. Overskuddet for 215 avsettes til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettmessige endringer som følger av dette. Side4 1

5 2. SAMMENDRAG Regnskapet for 215 er gjort opp med et overskudd på 36,3 mill. kroner. Overskuddet foreslås i denne saken avsatt til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 215 og at årsrapporten tas til etterretning. 3. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT Politisk behandling Fylkesrådmannen legger med dette fram årsregnskapet og årsrapporten for 215. Fylkesutvalget skal innstille til vedtak i fylkestinget. Årsregnskapet skal behandles i kontrollutvalget 8. april. Det er krav til at kontrollutvalget skal ha behandlet årsregnskapet før fylkesutvalget kan innstille til vedtak i fylkestinget. I den opprinnelige møteplanen for 215 var dette forholdet ivaretatt. Da fylkesutvalgets opprinnelige møte i april er flyttet til før møtet i kontrollutvalget legges det opp til at fylkesutvalget har et ekstraordinært møte på fylkestingets komitedag 19. april for å behandle saken om årsregnskap og årsrapport. Det vil ikke bli lagt opp til ekstraordinært møte i hovedsamarbeidsutvalget og administrasjonsutvalget. Årsregnskap og årsrapport Årsregnskapet for 215 ble avlagt 15. februar 216. Årsrapporten ble avlagt 15. mars 216. Fylkesrevisor har mottatt alle deler av årsrapporten innen revisjonsberetningen blir avlagt 31. mars 216. Da revisjonsberetningen ikke foreligger på det tidspunkt som denne saken sendes ut vil denne bli ettersendt. I årsregnskapet inngår regnskapet satt opp etter fylkeskommunens interne kontoplan. I tillegg er regnskapet satt opp slik at det tilfredsstiller forskriftenes bestemmelser. Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 215 er gjort opp med et overskudd på 36,3 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 95,2 mill. kroner, noe som gir en netto resultatgrad på 5,1 %. Avsetningen til bundne fond er ved avslutningen av regnskapet for 215 på 27,8 mill. kroner og avsetningen til disposisjonsfond er på 79,1 mill. kroner. Det vises for øvrig til den vedlagte årsrapporten. 4. BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget skal behandle regnskapet for 215 i møte 8. april 216. Kontrollutvalgets behandling av saken vil bli oversendt etter dette. 5. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda 1. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.. Side5

6 Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget 4. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget 5. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg: Årsregnskap 215 Årsrapport 215 Side6

7 Side7

8 INNHOLD Side 1. Underskriftsblad 1 2. Fylkeskassererens merknader til regnskapet 3 3. Regnskapsskjemaer og oversikter 11 Skjema 1A Driftsregnskapet 12 Skjema 1B Til fordeling drift 13 Skjema 2A Investeringsregnskapet 14 Skjema 2B Investeringsregnskapet, fordeling 15 Skjema 3 Balanseregnskapet 18 Økonomisk oversikt drift 19 Økonomisk oversikt investering 2 4. Detaljert regnskapsoppstilling: Driftsregnskap 22 Investeringsregnskap 54 Balanseregnskap Forskriftsbestemte noter 64 Note 1: Spesifikasjon av endring arbeidskapital 65 Note 2: Redegjørelse for pensjonsforpliktelser 67 Note 3: Garantiansvar 68 Note 5: Oversikt aksjer og andeler 69 Note 6: Avsetninger og bruk av avsetninger 72 Note 7: Oversikt kapitalkonto 74 Note 12: Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten Øvrige noter i henhold til GKRS 76 GKRS-note 1: Regnskapsforskrifter og prinsipper 77 GKRS-note 5: Anleggsmidler varige driftsmidler 79 GKRS-note 6: Investeringsoversikt 81 GKRS-note 9: Oversikt over samlede låneopptak og renter/avdrag 84 GKRS-note 1: Sikring av langsiktig gjeld rentebytteavtaler 86 GKRS-note 13: Årsverk, godtgjørelser m.v. 87 Side8

9 1 Side9

10 2 Side1

11 3 Regnskap 215 FYLKESKASSERERENS MERKNADER TIL REGNSKAPET ØKONOMISYSTEMET AGRESSO OG KONTOPLANEN Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å rapportere regnskaps- og tjenestedata etter forskriften om KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Hovedformålet med KOSTRA er å fremskaffe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Forskriften trekker fram tre dimensjoner for rapportering av regnskapsdata kontoklasse, art og funksjon. Kontoklasse angir om et beløp gjelder driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Med art menes hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Begrepet funksjon omhandler hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper tjenestene retter seg mot tok Aust-Agder fylkeskommune i bruk økonomistyringssystemet Agresso for budsjett og regnskap. Fra har man også brukt Agresso lønns- og personalmodul for føring av lønn og godtgjørelser. I Agresso er det i alt 8 dimensjoner som kan nyttes til registrering av data. Følgende dimensjoner er tatt i bruk for å beskrive og registrere data i kontostrengen: Art (obligatorisk) Ansvar (obligatorisk) Prosjekt (obligatorisk i investeringsregnskapet) Tjeneste (obligatorisk) Prosjektart bygg. Dimensjonen art (konto) er det første og såkalt styrende begrepet i kontostrengen. Art beskriver fylkeskommunens ulike utgifter og inntekter. Ved hjelp av det første sifferet i artskontoplanen ( eller 1) kan en skille mellom investerings- og driftsregnskap (-budsjett). De tre neste sifrene er identisk med forskriftenes KOSTRA-art. Artskontoplanen er gjennomgående for samtlige virksomheter i fylkeskommunen. Ansvarsdimensjonen er bygd opp i samsvar med fylkeskommunens anvisningsmyndighet, og viser hvordan organiseringen er. Hver enkelt virksomhet og tjeneste har et tresifret ansvar. Side11

12 4 Regnskap 215 Prosjektdimensjonen er en frivillig kontodel i driftsregnskapet, men obligatorisk i investeringsregnskapet. Denne er aktuell å bruke når det er behov for å skille ut enkelttiltak (prosjekter) innenfor et ansvarsområde. Dette gjelder spesielt for tiltak som går over flere år, som f.eks. byggeprosjekter. Tjenestedimensjonen har som formål å skulle gi informasjon om fylkeskommunens virksomhet og produksjon på tvers av ansvarene. Tjenestedimensjonen tar utgangspunkt i fylkeskommunens eget styringsbehov, og skiller seg ut fra funksjonsinndelingen i KOSTRA. 1. siffer i tjeneste angir tjenesteområde. Av disse har vi politisk virksomhet og kontrollorganer, administrasjon og fellestjenester, utdanningsformål, helseformål (tannhelse), kulturformål, samferdsels- og vegformål, næringsformål og økonomiforvaltning. Hver enkelt tjeneste knytter seg entydig til en funksjon, mens hver funksjon kan bestå av flere tjenester. Prosjektart bygg benyttes av Bygge- og eiendomstjenesten. Denne bruken er ment å ivareta behovet for en detaljert intern oppfølging av ulike typer utgifter/inntekter (arter) vedrørende byggeprosjekter. Den interne kontoplanen det er redegjort for ovenfor, avviker fra den eksterne KOSTRArapporteringen ved bruk av dimensjonen tjeneste, og ikke funksjon. Ved rapporteringen til KOSTRA må derfor tjeneste i den interne kontoplanen konverteres til funksjon, slik at den obligatoriske KOSTRA-inndelingen kan tilfredsstilles. Den interne kontoplanen gir mulighet for å ta ut regnskapsutskrifter med mange ulike kombinasjoner av dimensjoner og antall sifre i disse. Det trykte regnskapet er presentert med sikte på å gi en best mulig fremstilling i forhold til den inndeling og det nivå budsjettet ble vedtatt på. I samsvar med dette er regnskapet spesifisert ved hjelp av ansvars-, arts- og tjenestedimensjonen. Som en del av Agresso-systemet anvender fylkeskommunen en egen faktureringsmodul. Dette gjør håndteringen av inntektsstrømmen fra utgående fakturaer lettere og sikrere. Det er også innført skanning av inngående fakturaer for samtlige fylkeskommunale enheter. I tillegg skjer det en stadig økning av bruken av elektroniske fakturaer (EHFformat). Side12

13 5 Regnskap 215 PENSJONSUTGIFTER Regnskapsføring av pensjoner i kommuner og fylkeskommuner gjøres etter 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskriften innebærer to viktige forhold: 1. Den innbetalte premien til pensjonsleverandøren skal ikke lenger betraktes som årets samlede pensjonsutgift i regnskapet. I stedet skal det utgiftsføres en såkalt netto pensjonskostnad, som er en normalpremie beregnet ut fra lønnsvekst de siste 1 år, diskonteringsrente, forventet avkastning og regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Avviket mellom den betalte premien og netto pensjonskostnad (premieavviket) skal inntekts- eller utgiftsføres. 2. Det skal føres pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i fylkeskommunens balanse. Fylkeskommunen forholder seg til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsleverandører. I 214 inntektsførte vi et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på ca. 32,4 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. Fylkestinget har valgt som prinsipp at premieavviket skal gjøres opp året etter at det oppstod. Beløpet på 32,4 mill. kroner fra 214 er derfor utgiftsført i sin helhet i 215, og dekket av avsatte midler til disposisjonsfond. I 215-regnskapet har vi så videre inntektsført et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) for dette året på ca. 18,7 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. I samsvar med det valgte prinsippet vil dette bli ført til utgift igjen i sin helhet i 216. Det er for øvrig, på samme måte som for premieavviket i 214, satt av midler i 215- regnskapet til disposisjonsfond for dekning av dette premieavviket i 216. Om pensjonsutgifter vises for øvrig til note 2 til regnskapet. Det fremgår av denne at det i fylkeskommunens balanse er ført opp pensjonsforpliktelser på 1 343, mill. kroner, og pensjonsmidler på 1 197,4 mill. kroner. MERVERDIAVGIFT (MVA) Fylkeskommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet kreves mva-kompensasjon, basert på at det i 24 ble innført en ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av fylkeskommunen Side13

14 6 Regnskap 215 selv gjennom redusert statstilskudd (rammetilskudd) i inntektssystemet. Ordningen får dermed ingen reell effekt totalt sett. I driftsregnskapet er det mottatt og inntektsført om lag 81,2 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon. I mva-kompensasjon vedrørende investeringer har en mottatt ca. 3,6 mill. kroner. AKTIVERING OG AVSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER Fylkeskommunen har aktivert og avskrevet varige driftsmidler i balansen i regnskapene f.o.m I forskriftene fra 21 om årsregnskap og KOSTRA-rapportering ble bestemmelsene om aktivering og avskrivning noe endret. Det ble da bestemt at avskrivningskostnadene skal vises i driftsregnskapet, og ikke bare framkomme i balansen. Avskrivningene skal rapporteres på funksjon i KOSTRA, og blir dermed tatt med i brutto driftsresultat. For å unngå resultateffekt blir imidlertid den samlede avskrivningskostnad utlignet i driftsregnskapet, slik at netto driftsresultat ikke påvirkes. Varige driftsmidler er anskaffelse av utstyr, maskiner og transportmidler som er ført i investeringsregnskapet, og investeringer i faste eiendommer og anlegg. Bare utgifter ført i investeringsregnskapet skal være gjenstand for aktivering. Fylkeskommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Denne standarden fra Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning når det gjelder anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardhevning av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anskaffelse av varige driftsmidler med en økonomisk levetid på 3 år eller mer og med en anskaffelseskost på minimum 1 kroner er å anse som investeringsutgift. Disse skal dermed aktiveres i balansen. Aktiveringen danner grunnlag for beregning av avskrivninger. Side14

15 7 Regnskap 215 Avskrivningene på varige driftsmidler skal uttrykke verdiforringelse som følge av alder og slitasje. Beløpene skal fremkomme både som kostnad i driftsregnskapet og som verdireduksjon i balansen, med samme beløp. I regnskapsforskriften er det fastlagt standard avskrivningsperioder for de ulike driftsmidler. I samsvar med dette har fylkeskommunen i balanseregnskapet gruppert driftsmidlene på konti som angitt nedenfor, hvor det også er angitt avskrivningstid: IT-utstyr, kontormaskiner og lignende (5 år) Medisinsk/teknisk utstyr (1 år) Inventar (1 år) Større maskiner, verktøy, utstyr og lignende (1 år) Transportmidler (1 år) Bygninger (4 år)* Grunneiendommer, tomter (avskrives ikke) Diverse anlegg (parkeringsplasser, tekn. anlegg m.v.) (2 år) Fylkeskommunale veger (4 år). * For bygninger opererer forskriftene med forskjellig avskrivningstid. Fylkeskom- munale bygninger, for eksempel skoler, avskrives over 4 år. Sykehjem og andre institusjoner har 5 års avskrivningstid (finnes ikke i fylkeskommunen). Side15

16 8 Regnskap 215 Aktivering og avskrivning håndteres regnskapsmessig i en egen modul tilknyttet Agresso (anleggsverdiregnskap). De enkelte gjenstander/objekter som skal aktiveres/avskrives, er knyttet opp mot en avskrivningsgruppe, som angitt ovenfor. I balanseregnskapet fremkommer samlebeløp pr. gruppe, mens detaljene fremgår av anleggsverdimodulen. Etter disse prinsipper har fylkeskassereren i balanseregnskapet bokført verdien av varige driftsmidler per Det er tatt utgangspunkt i anskaffelsesverdi, og lagt til grunn lineær avskrivning, dvs. jevn avskrivning over levetiden med samme beløp pr. år. I samsvar med dette er beholdningen av varige driftsmidler i balansen per avskrevet med ytterligere ett år. Videre har alle anskaffelser av varige driftsmidler i investeringsregnskapet for 215 blitt aktivert, men ikke vært gjenstand for avskrivning. Fra og med 28 endret en prinsipp, slik at avskrivning av varige driftsmidler først starter året etter anskaffelsen. For byggeprosjekter som går over flere år, starter avskrivningen først året etter ferdigstillelse. Varige driftsmidler som er solgt eller avhendet på annen måte, blir dessuten fjernet ut fra bokført verdi, etter at avskrivning for året først er foretatt. I 215 er det på dette grunnlag bokført salg eller avhending av varige driftsmidler i balansen på kr ,54, jf. GKRS-note 5. Dette gjelder bygninger, eiendom og diverse anlegg ved den nedlagte Blakstad videregående skole i Nidelvveien 13 i Froland kommune. Siden avskrivninger i fylkeskommunens regnskap først startet i 1995, har man i balansen ikke fått med alle anskaffelser som ble foretatt før dette året. Dette gjelder fylkeskommunale veger, som er tatt med f.o.m Alle bygninger som fylkeskommunen eier, uansett anskaffelsesår, er imidlertid tatt med. I det trykte regnskapet (GKRS-note 5) inngår en egen oversikt over de ulike grupper av varige driftsmidler. Samlebeløp for aktivering og avskrivning av varige driftsmidler fremgår også av kapitalkontoen (note 7). For øvrig vises til egen oversikt over nybygg og nyanlegg m.v. 215 (GKRS-note 6). Spesielt om fylkesveger Fra overtok fylkeskommunene ansvaret for en stor del av riksvegnettet. Ved utgangen av 29 var det 993 km fylkesveg i Aust-Agder. Omklassifiseringen fra riksveg til fylkesveg omfattet 573 km, slik at Aust-Agders fylkesvegnett nå er km. Side16

17 9 Regnskap 215 Overdragelsen ble gjort vederlagsfritt. Fylkeskommunene har dermed ikke hatt noen anskaffelseskost knyttet til overtakelsen av de nye fylkesvegene. På denne bakgrunn har GKRS (Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk) i uttalelse av uttalt at de nye fylkesvegene, med tilhørende anlegg, som ble overført fra staten 1.1.1, aktiveres i fylkeskommunenes balanse uten verdsettelse, dvs. til kroner. Investeringsutgifter på fylkeskommunens hånd til disse overtatte fylkesvegene blir imidlertid gjenstand for aktivering og avskrivning på vanlig måte. OM NOTER I forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (regnskapsforskriften) 3 stilles det krav om nærmere bestemte obligatoriske noter til regnskapet. Det er likevel slik at enkelte noter kan utelates dersom de ikke er aktuelle. I det trykte regnskapets kap. 5 er de forskriftsbestemte notene som er aktuelle for fylkeskommunen, tatt inn, med den nummerering som fins i forskriften. For 215 er det tatt inn to nye noter: note 3 Garantiansvar og note 12 Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har med bakgrunn i kommuneloven 48 som formål å utarbeide og utgi kommunale regnskapsstandarder. I 214 fastsatte GKRS Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning, som en foreløpig standard gjeldende fra regnskapsåret 214. Flere andre kommunale regnskapsstandarder inneholder også krav til noter. Disse er også for fullstendighetens skyld tatt inn i KRS nr. 6. I det trykte regnskapet er det i kap. 6 tatt inn aktuelle noter som er nevnt i KRS nr. 6, og som det anses nødvendig og naturlig å ta med for fylkeskommunen. Disse er gitt betegnelsen GKRS-noter. Som nevnt er forskriftsbestemte noter tatt inn i kap. 5. Det er ikke krav om en bestemt rekkefølge eller nummerering for notekravene i standarden. I det trykte regnskapets kap. 6 er det derfor for sammenligningens skyld lagt vekt på å opprettholde samme nummerering som for tilsvarende noter i tidligere år. Side17

18 1 Regnskap 215 OM REGNSKAPSRESULTATET Regnskapet er avlagt og oversendt fylkesrevisor Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd (ikke disponert netto regnskapsmessig mindreforbruk) på ,2 kroner. Om avsetning av ubrukte bevilgninger for 215 og enkelte andre forhold vises for øvrig til saksfremstilling og fylkesutvalgets vedtak i sak nr Side18

19 11 REGNSKAPSSKJEMAER OG OVERSIKTER: SKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET SKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT SKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET SKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET, FORDELING SKJEMA 3 BALANSEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Side19

20 12 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet Tall i hele tusen Regnskap 215 Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmess. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - Side2

21 13 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 1B til fordeling drift Tall i hele tusen Regnskap 215 Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) Fordelt slik: - - Sentrale styringsorganer Utdanningsformål Helse Kulturformål Samferdsels- og vegformål Næringsformål Side21

22 14 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Tall i hele tusen Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Regnskap 215 FINANSIERINGSBEHOV: Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Mottatte avdrag på interne utlån Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Side22

23 15 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap Bil Møglestu Ordinær undervisning Møglestu videregående skole Risør - Kjøp av bil Risør - Kjøp av utstyr Ordinær undervisning Risør videregående skole Prosjekt / Tønnevolds legat Ombyggingsarbeider - Dahlske CNC-maskin Dahlske videregående skole Ordinær undervisning Dahlske videregående skole Kopimaskin Arendal vgs Ombygging arbeidsrom for lærere Ordinær undervisning Arendal videregående skole Maskiner og utstyr T/Å vgs Kopimaskin T/Å vgs Biler T/Å vgs Ordinær undervisning Tvedestrand og Åmli videregående skole Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde Sam Eyde, bygningsmessige arbeider Ordinær undervisning Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde Tilrettelegging og oppfølging Sam Eyde videregående skole Utstyr tannhelse Tannhelsetjenester Tannhelsetjenesten Fv 41 Blødekjær tunnelsikring (9 BH), Arendal Sykkelby Grimstad Investeringer fylkesveg Fv 49 Tromøybrua Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal Fv Kollektiv, mindre tiltak Fv Biesletta Fv 41 Grenstøl-Glastad Fv 42 Storemyr - Birkeland, AAP Fv 41 Grenstøl - Glastad Fv GSV Arendal mulighetsstudie Fv GSV Grimstad mulighetsstudie Fv 41 Havstadtunnelen, oppgradering /176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl Fv 42 Torsbudalen, Arendal Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Fv 13 Risøya bru, Tvedestrand Fv 411 Utbedringer Bergendal-Tvedestrand Fv 73 Tonjesbråt, Gjerstad Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring Side23

24 16 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap Fv 337 Brokke-Furustøyl, breddeutvidelse Fv 35 Apland jernbaneundergang Fv 41 Blødekjær, Elektro Fv 21, 22 Arendal OV-anlegg GS-inspeksjoner Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg/fo Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru Fv 48 Lillesandsvegen, fortau Diverse TS-tiltak Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal Fv 416 Vinterkjær-Østebø, veglys Fv 42 Engesland, veglys Fv Søndeled Telemark gr, utbedring Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 312 Evje sentrum Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør Fv 45 GS Vatnestrøm Planlegging ny veg til Eydehavn Fv 411 Laget - Bergendal, utbedring Diverse grunnerverv Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP Fylkesveger Vegsjefen Kjøp av Grooseveien 36/38 Utv. Dahlske vgs Ordinær undervisning Utstyr tannklinikk Krøgenes Tannhelsetjenester Fylkesrådmannen Ombygging av E-bygget på Fløyheia for utleie til IKT Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmas Felles utgifter og inntekter Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde Møglestu vgs. Nytt klasserom Dahlske vgs - lagerbygg Sam Eyde videregående skole Arendal, ombygging gymsal/kantine Setesdal vgs. Hovden Kjøp av skole og ombygging Ny videregående skole Tvedestrand Sam Eyde vgs. Byggetrinn Sam Eyde vgs. Kjøp av eiendommen Smeplassen Opprustning av bygningsmasse skolesektoren Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmas Møglestu vgs. Oppussing av bygningsmasse skoles Arendal vgs. Tyholmen. Opprusting av bygningsmas Møglestu vgs. Opprustning av bygningsmassen fasa Setesdal vgs. Opprustning av bygningsmassen fasa Risør vgs. Opprustning av bygningsmassen fasade Driftsbygning Holt Ombygging HiA Opprustning 215. Arendal vgs. Tyholmen Ny vent Side24

25 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs Ordinær undervisning Bygge- og eiendomstjenesten Finansieringsprosjekt Øvrig økonomiforvaltning Felles inntekter/utgifter FI1 Investering i anleggsmidler Sum for virksomheten Investering i anleggsmidler (fra Skjema 2A) Tall i hele tusen 17 Side25

26 18 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 3 Balanseregnskapet Tall i hele tusen ANLEGGSMIDLER Regnskap 215 Regnskap 214 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler Utlån Konserninterne langsiktige fordringer Aksjer og andeler Anleggsmidler OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i r.sk.prins./påv.ak (drift) Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Egenkapital Pensjonsforpliktelse Sertifikatlån Andre lån Konsernintern langsiktig gjeld - - Langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld Annen konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Memoriakonti - - Side26

27 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Økonomisk oversikt - drift Tall i hele tusen DRIFTSINNTEKTER Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter - Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.mess. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne driftsfond Sum avsetninger Resultat etter interne finanstransaksjoner Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk - - Side27

28 2 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Økonomisk oversikt - investering Tall i hele tusen FINANSIERINGSBEHOV Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjen. som inngår i egenprod Kjøp av tjenester som erstatter egenprod Overføringer Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner SUM FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side28

29 21 DRIFTSREGNSKAP Side29

30 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 211 SMI-skolen Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter 353,2-353 Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Grunnskoleundervisning , Nettoutgift SMI-skolen , Side3

31 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 258 Møglestu videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Voksenopplæring , Nettoutgift Møglestu videregående , Side31

32 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 259 Risør videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 1 159, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn -78, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 1 2, -1 2 Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Kursvirksomhet , Nettoutgift Risør videregående skole , Side32

33 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 266 Dahlske videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 98,8-98 Utgifter 84 67, Salgsinntekter -735, Refusjoner etc , Inntekter , Oppfølgningstjeneste , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 14 32, Overføringer 567, Utgifter , Salgsinntekter -1 5, Refusjoner etc , Inntekter , Voksenopplæring , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 25 64, Overføringer 6 818, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Side33

34 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 235 Kursvirksomhet -497, Nettoutgift Dahlske videregående , Side34

35 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 268 Arendal videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd -35, 35 9 Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 771, Overføringer 183, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 1 267, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Teoriopplæring lærlinger , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 3 348, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Voksenopplæring , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Privatister , Side35

36 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP DRIFTSREGNSKAPET Nettoutgift Arendal videregående skole Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % , Side36

37 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 27 Setesdal vidaregåande skule Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Botilbud , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn 31 36, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 2 975, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Oppfølgningstjeneste , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter , Refusjoner etc Inntekter Voksenopplæring , Side37

38 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 56 7, Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -12, 12 7 Refusjoner etc , Finansinntekter -69 4, Inntekter , Fengselundervisning 6 123, Nettoutgift Setesdal vidaregåande , Side38

39 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 7,79-8 Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Botilbud , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 8 854, Overføringer 92,7-92 Utgifter , Refusjoner etc. -92,7 92 Inntekter -92, Oppfølgningstjeneste , Nettoutgift Tvedestrand og Åmli , Side39

40 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 272 Sam Eyde videregående skole Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 328 2, Overføringer , Finansutgifter 5 7, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Botilbud , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter 754, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 41 92, Overføringer 2 419, Finansutgifter 136, -136 Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Oppfølgningstjeneste , Lønn , Side4

41 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 3 826, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Teoriopplæring lærlinger , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Voksenopplæring , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Kursvirksomhet -9 3, Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 12 1, Utgifter , Salgsinntekter -1 45, Refusjoner etc , Inntekter , Fengselundervisning,1 33 Nettoutgift Sam Eyde videregående , Side41

42 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 33 Tannhelsetjenesten Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter -1 33, Inntekter , Tannhelsetjenester , Nettoutgift Tannhelsetjenesten , Side42

43 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 41 Vegsjefen 4 Overføringer 17, 17 1 Utgifter 17, Finansinntekter -17, Inntekter -17, Utenfor fylkeskommunalt ansvarsområd Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Fylkesveger , Nettoutgift Vegsjefen , Side43

44 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 42 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Fylkesbibliotektjenester , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd -3 45, Finansinntekter , Inntekter , Kunst og kunstformidling , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 125, -125 Utgifter , Salgsinntekter Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Øvrige kulturaktiviteter , Nettoutgift Aust-Agder bibliotek og , Side44

45 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 55 Fylkesrådmannen Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 3 464, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Fylkesting og fylkesutvalg , Lønn 17 88, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Inntekter , Stortings- og fylkestings valg , Overføringer , Utgifter , Partistøtte , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 91, Utgifter , Refusjoner etc. -91, Inntekter -91, Fylkeselevråd , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Administrasjon , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 26 68, Overføringer , Side45

46 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Tillitsvalgte og verneombud , Lønn 45 65, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer 1 572, Utgifter 76 55, Refusjoner etc , Inntekter , Kontaktforum for brukermedvirkning , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Eldrerådet , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -82, Refusjoner etc , Finansinntekter -75, Inntekter , Informasjonsteknologi , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 1 56, Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Side46

47 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 194 Felles utgifter og inntekter , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Utgifter , Utgifter til fordeling , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Folkehelsearbeid , Lønn Utgifter Lønnsavsetninger Overføringer Utgifter Tilleggsbevilgninger Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -5, 5 7 Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Elevutveksling , Lønn , Side47

48 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 1 156, Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Elevombud , Lønn 881 5, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer 1 93, Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -513, Refusjoner etc , Inntekter , Tilrettelegging og oppfølging , Lønn Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Oppfølgningstjeneste , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -183, Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Fagopplæring , Lønn Utgifter Refusjoner etc , Inntekter , Side48

49 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 221 Teoriopplæring lærlinger , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter 49 75, Refusjoner etc , Finansinntekter -8 85, Inntekter , Voksenopplæring , Overføringer Utgifter Andre utdanningstiltak Overføringer 5, 5 1 Utgifter 5, Tannhelsetjenester 5, 5 1 Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 3 56, Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Kulturvern , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) Overføringer , Utgifter , Finansinntekter -8, -8 1 Inntekter -8, Museer og samlinger , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Side49

50 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Utgifter , Salgsinntekter -276, Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Idrett og friluftsliv , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 8 5, Overføringer 1 185, Utgifter , Kunst og kunstformidling , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Øvrige kulturaktiviteter , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Kollektivtransport , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 27 64, Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Transporttjenesten for funksjonshemmede , Lønn , Side5

51 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Fylkesveger , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter -2 72, Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd -441, Finansinntekter , Inntekter , Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Overføringer, tilskudd , Finansinntekter , Inntekter , Finansieringsbistand overfor næringslivet , Nettoutgift Fylkesrådmannen , Side51

52 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 51 Internservice Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 1 136, Overføringer , Finansutgifter 651, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Interne servicefunksjoner , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Utgifter , Utgifter til fordeling , Nettoutgift Internservice , Side52

53 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 512 Bygge- og eiendomstjenesten Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Administrasjon , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter , Utgifter , Refusjoner etc , Finansinntekter , Inntekter , Vedlikehold 4 222, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 267 5, Overføringer 7 374, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Felles utgifter og inntekter , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Utgifter , Refusjoner etc , Inntekter , Ordinær undervisning 8 97, Finansinntekter -164, Inntekter -164, Disposisjonsfond -164, Nettoutgift Bygge- og , Side53

54 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 513 Fylkeskassa Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Overføringer , Finansutgifter 3 867, Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter -758, Inntekter , Interne servicefunksjoner , Nettoutgift Fylkeskassa , Side54

55 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 514 PP-tjenesten Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) Overføringer 6 561, Finansutgifter , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Finansinntekter -6, -6 1 Inntekter , PP-tjeneste , Nettoutgift PP-tjenesten , Side55

56 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 52 Fylkesrevisjonen Lønn 19 11, Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 37 3, Overføringer 146, Utgifter , Refusjoner etc. -146, Inntekter -146, Kontrollutvalg , Lønn , Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon , Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 138, Overføringer , Utgifter , Salgsinntekter , Refusjoner etc , Inntekter , Revisjon , Nettoutgift Fylkesrevisjonen , Side56

57 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 9 Felles inntekter/utgifter 5 Finansutgifter , Utgifter , Administrasjon , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter -6, -6 1 Inntekter -6, Interne servicefunksjoner , Finansutgifter , Utgifter , Vedlikehold , Overføringer 272, Finansutgifter , Utgifter , Felles utgifter og inntekter , Finansutgifter 199 2, Utgifter 199 2, Utenfor fylkeskommunalt ansvarsområd 199 2, Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter , Inntekter , Ordinær undervisning , Finansutgifter , Utgifter , Botilbud , Finansutgifter 588 5, Utgifter 588 5, Finansinntekter -392, Inntekter -392, Tilrettelegging og oppfølging 196 5, Finansutgifter , Utgifter , Kursvirksomhet , Side57

58 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 5 Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter -43, Inntekter -43, Grunnskoleundervisning , Finansutgifter , Utgifter , Tannhelsetjenester , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter -371, Inntekter -371, Fylkesbibliotektjenester , Finansutgifter 595, -595 Utgifter 595, Finansinntekter -414, Inntekter -414, Kunst og kunstformidling 181, Finansutgifter 94, -94 Utgifter 94, Finansinntekter -5, -5 1 Inntekter -5, Øvrige kulturaktiviteter 44, Finansutgifter , Utgifter , Kollektivtransport , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter -977, Inntekter -977, Fylkesveger , Finansutgifter , Utgifter , Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv , Side58

59 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 8 Overføringer, tilskudd , Inntekter , Skatter , Overføringer, tilskudd , Inntekter , Rammetilskudd , Overføringer, tilskudd , Inntekter , Øvrige generelle statstilskudd , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter , Inntekter , Renter m.v , Finansutgifter , Utgifter , Avdrag , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter , Inntekter , Disposisjonsfond , Finansinntekter , Inntekter , Avskrivninger , Finansutgifter , Utgifter , Finansinntekter , Inntekter , Øvrig økonomiforvaltning , Lønn , Utgifter , Premieavvik , Finansinntekter , Side59

60 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Inntekter , Dekning/disponering av tidl. års resultat , Finansutgifter , Utgifter , Årets udisponerte/uinndekkede resultat , Nettoutgift Felles inntekter/utgifter , Sum for virksomheten, Side6

61 53 INVESTERINGSREGNSKAP Side61

62 54 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 259 Risør videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Ordinær undervisning Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Risør videregående skole Dahlske videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Ordinær undervisning Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Dahlske videregående skole Arendal videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Ordinær undervisning Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Arendal videregående skole Tvedestrand og Åmli videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter Ordinær undervisning Nettoutgift Tvedestrand og Åmli videregående sko Sam Eyde videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Salgsinntekter Inntekter Ordinær undervisning Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter Tilrettelegging og oppfølging Refusjoner etc Inntekter Side62

63 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Sam Eyde videregående skole Tannhelsetjenesten 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Tannhelsetjenester Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Tannhelsetjenesten Vegsjefen 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp som erstatter egenproduksjon (va Overføringer Utgifter Salgsinntekter Refusjoner etc Inntekter Fylkesveger Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Nettoutgift Vegsjefen Fylkesrådmannen 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter Salgsinntekter Finansinntekter Inntekter Ordinær undervisning Nettoutgift Fylkesrådmannen 512 Bygge- og eiendomstjenesten 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Utgifter Felles utgifter og inntekter Lønn Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Utgifter Refusjoner etc Inntekter Ordinær undervisning Refusjoner etc Inntekter Merverdiavg.komp fra invest.regnsk Side63

64 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP INVESTERINGSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Nettoutgift Bygge- og eiendomstjenesten Felles inntekter/utgifter 9 Finansinntekter Inntekter Ordinær undervisning Finansinntekter Inntekter Tilrettelegging og oppfølging Finansinntekter Inntekter Tannhelsetjenester Finansutgifter Utgifter Refusjoner etc Finansinntekter Inntekter Fylkesveger Finansutgifter Utgifter Finansinntekter Inntekter Avdrag 5 Finansutgifter Utgifter Finansinntekter Inntekter Bruk av lån Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon Finansutgifter Utgifter Salgsinntekter Finansinntekter Inntekter Øvrig økonomiforvaltning Nettoutgift Felles inntekter/utgifter Sum virksomheten Side64

65 57 BALANSEREGNSKAP Side65

66 58 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Arendal vgs. avd. Tyholmen 6, 6, 2122 Dahlske videregående sk. 4, 4, 2123 Setesdal vgs. avd. Hornnes 2, 2, 2124 Møglestu videregående sk. 6, 6, 2125 Tvedestrand vgs. 2, 2, 2126 Risør videregående skole 4 5, 4 5, 2128 Sam Eyde vgs. 14, 14, 2129 Tvedestrand vgs., avd. Holt 1, 1, Setesdal vgs. avd. Valle 1, 1, Åmli vidaregåande skule 3, 3, 2122 Sam Eyde vgs - kasse utsalgssteder 4, 4, SMI-skolen, Sykehusveien 4 2 5, 2 5, SMI-skolen, avd. Furukollen 1 5, 1 5, 2131 Kasse-Birkenes tannklinikk 5, 5, 2133 Bykle tannklinikk 5, 5, 2134 Evje tannklinikk 5, 5, 2139 Lillesand tannklinikk 5, 5, Valle tannklinikk 5, 5, Vegårshei tannklinikk 5, 5, Maxis tannklinikk 1, 1, Åmli tannklinikk 5, 5, 2127 Sp. Sør Særvilkår , , 2128 Sp. Sør Særvilkår sparekto.31 dg , , Nordea drift , , Nordea EUR , DNB , , Sp. Sør Drift , , Sp. Sør Remittering , , Sp. Sør OCR Priv Web , , Sp. Sør Reg.Forsk.fond , , Sp. Sør Kortløsn. kantina , , Sp. Sør OCR/avtalegiro , , Sp. Sør Rentekto , , Sp. Sør Spillem.idrettsanl , , Sp. Sør Spillem.kulturbygg , , Sp. Sør Kulturelle skolesekken , , Sp. Sør Riksantikvaren , , Sp. Sør Landslinjer , , Sp. Sør Verdikort Arendal vgs , 69 8, Sp. Sør Kantina Dahlske vgs , , Sp. Sør Verdikort Sam Eyde vgs , , Sp. Sør Bankkort Sam Eyde vgs , , Sp. Sør Sam Eyde vgs. izettle , Sp. Sør Avslutn.kto Setesdal VF , , Spareb.Sør sk.trekk , ,25 Sum Kasse, postgiro, bankinnskudd , , Kunder (59) NAV Forventet ref syke-/fødselsp , , Kunder (59) NAV Forventet ref feriep av syke-/fødselsp , , Ref.mva 24 ordning , , Statens vegvesen - mellomr. fylkesveg , , Hj.kto fordr/gjeld SVV , , Kunder (1) Stats- og Trygdeforvaltningen , , Inng.mva 794,27, Kunder (31) Kredittforetak og finansieringsselskap , , Oppgjør distriktstannklinikkene 24 22, , Kunder (5) Kommune/fylkeskommune , ,73 Side66

67 59 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Per. av konsernint. kortsiktig fordring , , Kunder (63) Statlig eide foretak , , Kunder (66) Kommunal forretningsdrift 17 2, 1, Fylkeshuset AS - mellomregning , , Aust-Agder Vegfinans AS 11 82, Kunder (68) Selvst. komm.foretak og AS , , Kunder (7) Private foretak m/begrenset ansvar (AS) 225 6, , Forskudd på lønn 21 2, 6 8, Negativ lønn , , For mye utbetalt lønn , , Kunder (75) Husholdn. inkl. priv.næringsdrivende , , Kunder (75) elever , , Diverse fordringer elevbedrifter -15, -14 8, Kunder (75) Inkasso , , Avsetning for usikre fordringer , , Interimskonto ref syke-/fødselsp fra NAV,6-1 95, Forskuddsbetalte kostnader 2 592, , Opptjente inntekter (ikke fakturerte/mottatt oppg) , , Leverandørfakturaer vedrørende , , Årsforskyvning bank , , Kasse Tvedestrand tidsforsk bank , Kasse Risør vgs tidsforsk bank , , Kasse Setesdal vgs. tidsforsk bank 23 87, , Uidentifiserte OCR-innbetalinger -7 7, , Uidentifiserte manuelle innbetalinger , , Forskuddsbetaling til leverandører - 15, Sum Kortsiktige fordringer , , Per. av konsernint. kortsiktig fordring , , Sum Konserninterne kortsiktige fordringer , , Arbeidsgiveravgift premieavvik KLP , Arbeidsgiveravgift premieavvik SPK , , Premieavvik KLP , Premieavvik SPK , , Sum Premieavvik , , Pensjonsmidler KLP , , Pensjonsmidler SPK , , Sum Pensjonsmidler , , Innovasjon Norge , , Kommunal landspensjonskasse , , 2215 Agder Arbeidsmiljø IKS 1, 1, Agder og Telemark Kontrollutvalgsekretariat IKS 9, 9, Aust-Agder Vegfinans AS 1 54, 1 54, Fylkeshuset AS 1, 1, Durapart AS 59, 59, Avigo AS 5, 5, Sørlandsreiser As 35, 35, Aust-Agder Næringsselskap 1 59, 1 59, Nesodden Industribygg AS 6, 6, Kollektivterminalen AS 1, 1, Agder Kollektivtrafikk AS , , BHV Rådgjeving AS 1, 1, Sørnorsk Filmsenter AS 22 8, 22 8, Sørlandets Europakontor AS 55 64, 55 64, Kommunekraft AS 1, 1, Side67

68 6 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Gullknapp AS 5, 5, Skagerakfisk S/L 28, 28, Canal Street AS 5, 5, Visit Sørlandet AS 1 5, 1 5, Interoperabilitetstjenester AS , Sum Aksjer og andeler , , Utlån Kollektivterminalen 5, 5, Aust-Agder Vegfinans AS 122, Fylkeshuset AS , , Billettering AS - 1 8, Næs Jernverksmuseum 5, 5, Sum Utlån , , Utlån AAKS, nybygg , , Sum Konserninterne langsiktige fordringer , , IT-utstyr, kontormaskiner , , Akk. avskrivning IT-utstyr, kontormaskiner , , Medisinsk utstyr , , Akk. Avskrivning Medisinsk utstyr , , Inventar , , Akk. Avskrivning Inventar , , Større maskiner og utstyr , , Akk. Avskrivning Større maskiner og utstyr , , Transportmidler , , Akk. Avskrivning Transportmidler , ,38 Sum Utstyr, maskiner og transportmidler , , Bygninger , , Akk. Avskrivning Bygninger , , Grunneiendom, tomter , , Diverse anlegg , , Akk. Avskrivning Diverse anlegg , , Fylkeskommunale veier , , Akk. avskrivning fylkeskommunale veier , ,31 Sum Faste eiendommer og anlegg , , Hj.kto flytting korts fordr til korts gjeld SVV , , Levr (1) Stats- og trygdeforvaltningen , , Utgående mva -853,6, Lev (59) Skattetrekk , , Lev (59) Påleggstrekk , , Lev(59) Arbeidsgiveravgift , , Skyldig mva Holt , , Skyldig merverdiavgift , , Levr. (19) Statlige låneinstitutter -5 76, Levr. (2) Forretnings- og sparebanker , , Levr. (3) Kredittforetak og finansieringsselskape , , Levr. (41) Livsforsikring m.v , , Levr. (47) Skadeforsikring , , Landslinjer, ikke brukte midler , , Levr. (5) Kommuneforvaltningen , , Per. av konsernint. kortsiktig gjeld , , Levr. (63) Statlige eid foretak , , Levr. (66) Kommunal forretningsdrift , , Levr. (68) Selvstendige kommuneforetak , , Stiftelsen Haslatun -8 26, -8 26, Side68

69 61 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Lev (59) Inkassotrekk -533, Lev (59) Fagforeningstrekk , Levr. (7) Private foretak m/begrenset ansvar (AS) , , Setesdal vgs.-depositum , , Tvedestrand og Åmli vgs.avd. Åmli-depositum -47 3, -49 5, Tvedestrand og Åmli vgs.avd. Holt-depositum , -162, Uidentifiserte innbetalinger -18, -18, Påløpte feriepenger dette år , , Hj.kto Påløpt arb.giv.avg FP dette år , , Påløpte feriepenger, , Påløpt arb.giv.avg FP -, , Påløpt lønnskostnader , , Lev (51) Netto lønn til utbetaling , , Levr. (75) Husholdn/private næringsdr , , Levr. (75) Tilfeldige leverandører , , Gjeld verdikort Strømsbu/Sam Eyde -3 3, , Gjeld verdikort Arendal vgs , , Gjeld Regionalt forskningsfond - 15% midler , Levr. (9) Utlandet , , Påløpte kostnader , , Avsl.kto Setesdal VF , , Levr. (99) LIBRO , Sum Annen kortsiktig gjeld , , Kornsernintern korts.gjeld/årsreg , , Sum Annen konsernintern kortsiktig gjeld , , Arb.giv.avg premieavvik , Premieavvik KLP , - Sum Premieavvik , Arb.giv.avg. av netto pensjonsforplikt. KLP , , Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser SPK , , 2441 Pensjonsforpliktelse KLP , , Pensjonsforpliktelse SPK , , Sum Pensjonsforpliktelser , , Nordea , -75, Nordea , , Nordea , -194, Sum Sertifikatlån , , Nordea Investlån III -5, -5, Kommunalbanken , , KLP Kommunekreditt , , KLP Kommunekreditt , -6 8, Kommunalbanken , -9 23, Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , , Kommunalbanken , -5, Side69

70 62 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Kommunalbanken , , Kommunalbanken , -23 4, KLP/Komm.kr , , KLP/Komm.kr , KLP/Komm.kr , - Sum Andre lån , , BD-Møglestu vgs , , BD-Risør vgs , , BD-Dahlske vgs , , BD-Arendal vgs , , BD-Setesdal vgs , , BD-Tvedestrand og Åmli vgs , , BD-Sam Eyde vgs , , BD-Tannhelsetjenesten -1 1, BD-Vegsjefen , , BD-Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling , , BD-Fylkesrådmannen , , BD-Regionalt forskningsfond , BD-Bygge- og eiendomstjenesten , , BD-Fylkeskassa , BD-PP-Tjenesten ,48-6, BD-Rv , ,52 Sum Bundne driftsfond , , UI-Ubundet investeringsfond , ,7 Sum Ubundne investeringsfond , , BI-Vegsjefen , BI-Samferdselspakken tilskudd , , Sum Bundne investeringsfond , , DF-årsavslutning -1 46, -14 9, DF-Forsikringsfond , , DF-Vedlikeholdsfond , , DF-Opplæringsfond hjemme PC , , DF-Oppl.fond hjemme PC , , DF-Fond premieavvik , , DF-Bufferfond -5, -5, DF-Fylkesting , , DF-Bufferfond Konsesjonskraftmidler , , DF-Felles IKT strategi -2, -2, Sum Disposisjonsfond , , Endring i regnskapsprinsipp (drift) , ,34 Sum Endring i regnsk.prins. som påvirker AK (drift) , , Ikke disp.n.driftsresultat , ,37 Sum Regnskapsmessig mindreforbruk , , Kapitalkonto , , Kapitalkonto (anlegg) , , Salg av fast eiendom og anlegg (67) (AM) , Av- og nedskr. av eiendom og anlegg (B) (AM) , , Av- og nedskr. av utst,mask og trnsp.m. (B) (AM) , , Salg av aksjer og andeler (929) - 267, Nedskrivning av aksjer og andeler (B) , Avdrag på utlån (92) , , Side7

71 63 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap Bruk av lån (91) , , Endring pensjonsforplikt. KLP (økning) , , Endring pensjonsforplikt. SPK (økning) , , Aktivering av fast eiendom og anlegg (AM) , , Aktiv. av utstyr, mask. og trnsp.midl.(am) , , Kjøp av aksjer og andeler (529) , , Utlån (52) -122, -2, Avdrag på lån (51) , , Endring pensjonsforplikt. KLP (reduksjon) , , Endring pensjonsforplikt. SPK (reduksjon) , , Endring pensjonsmidler KLP (økning) , , Endring pensjonsmidler SPK (økning) , , Sum Kapitalkonto , , Lånemidler - nye lån , ,81 Sum Ubrukte lånemidler , , Risør-Ranvika-Trond. 1971/ , , Risør-Ranvika-Trond. 1975/ , 75, Arendal-Jovannslia 1973/ , 1 917, Arendal- Nordbødal 1978/ , 1 92, Grimstad-Tønnevoldsgt 1976/1977 6, 6, Grimstad-Morh-Øster 1977/ , 1 8, Grimstad-Veg Vester 75/ , 42 5, Moland-Myra-Bråstad 1982/ , 1 2, Øyestad-Myra-Bråstad 1 8, 1 8, Øyestad-Natvig Nedenes 1973/1974 6, 6, Øyestad Strømmen- Vestre Strømmen bru 76/77 1 1, 1 1, Øyestad-Hammeren bru 84/ , 7 66, Øyestad-Asdal-Natvig 84/87 3 5, 3 5, Hisøy-Roland-His 76/86 49, 49, Lillesand Borked-Sekkeb 75/ , 1 385, Lillesand veg Kjøpmannsveien 87/8 9, 9, Evje og Hornnes Haugen 76/87 55, 55, Bygl.Ellingst-Åraks 71/75 2, 2, Bygland Åraksbø-Skore 76/76 5, 5, Bygl.Frøyrak-Storst. 76/76 1 7, 1 7, Bykle:Veg Stavene 74/76 2 7, 2 7, Bykle:Veg skiheis 1982/ , , 2929 LR-Pro 859 Tannklinikk/Lån ikke opptatt , ,75 Sum Andre memoriakonti , , Motkonto for memoriakonti , , Motkonto for memoriakonti LR , ,75 Sum Motkonto for memoriakontiene , ,56 -,, Side71

72 64 FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER: NOTE 1: SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL NOTE 2: REDEGJØRELSE FOR PENSJONSFORPLIKTELSER NOTE 3: GARANTIANSVAR NOTE 5: OVERSIKT AKSJER OG ANDELER NOTE 6: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER NOTE 7: OVERSIKT KAPITALKONTO NOTE 12: RESULTATOPPSTILLING FOR TANNHELSETJENESTEN Side72

73 65 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 1: SPESIFIKASJON ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse og anvendelse av midler Tall i hele tusen ANSKAFFELSE AV MIDLER Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Side73

74 66 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 1: SPESIFIKASJON ENDRING ARBEIDSKAPITAL forts Endring i arbeidskapital balansen Tall i hele tusen Omløpsmidler Regnskap 215 Regnskap 214 Kortsiktige fordringer Konserninterne kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Konsernintern kortsiktig gjeld Premieavvik Endring kortsiktig gjeld Endring arbeidskapital Endring arbeidskapital drift/investering AVVIK - Side74

75 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 67 REGNSKAP 215 NOTE OM PENSJONSUTGIFTER 215 (NOTE 2) Årets netto pensjonskostnad spesifisert (forskrift om årsregnskap og årsberetning 13-1 nr. C) Samlet KLP og KLP SPK SPK Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Forventet avkastning på pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad (eksl. adm.) Adm.utgifter Netto pensjonskostnad (inkl. adm.): Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E) KLP SPK Samlet KLP og SPK Tekst Pensjon Arb.giv.avgift Pensjon Arb.giv.avgift Pensjon Arb.giv.avgift Pensjonsmidler Brutto pensjonsforpliktelser Netto pensjonsforpliktelse 31.12/Grunnlag for arb.giv.avg Premieinnbetaling (inkl. adm.) Akkumulert premieavvik 31.12= premieavvik for året Estimatavvik ( 13-3 nr. D) Estimatavvik fremkommer ved ny beregning av faktiske pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i dette året (1.1.) sammenlignet med estimerte verdier i balansen pr forrige år. Tekst KLP SPK Estimatavvik forpliktelse Estimatavvik pensjonsmidler Brutto estimatavvik Beregningsforutsetninger ( 13-5) Økonomiske forutsetninger og annet KLP SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente 4, % 4, % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,2 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % Frvillig avgang (turn-over) årlig 3 % inntil 57 år %over AFP-uttak (ved fylte 62 år) 4 % KLP: Med hensyn til dødelighet og uførhet m.v. er benyttet forutsetninger i KLPs forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Det samme gjelder uttak av AFP og turn-over for AFP-relaterte forpliktelser i KLPs fellesordning. SPK: Forutsetningen for lønnsvekst er den samme som for øvrige kommuneansatte. Side75

76 68 Regnskap 215 NOTE 3 Garantiansvar I forbindelse med den forestående bygging av ny E18-parsell på strekningen Tvedestrand Arendal gjorde fylkestinget følgende garantivedtak: Aust-Agder fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptaket i bompengeselskapet. Garantien tar utgangspunkt i et maksimalt låneopptak på om lag 4.9 mill. kroner. Garantien er sikret gjennom 1. prioritet i retten til å kreve inn bompenger. Bompengeselskapet er Aust-Agder Vegfinans AS. Vedtaket krever godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i h.h.t. kommunelovens 51. Imidlertid er vedtaket ennå ikke sendt departementet for godkjenning. Som følge av krav fra Samferdselsdepartementet om at det må gjøres nye vedtak knyttet til finansiering av prosjektet, vil fylkestinget få saken til ny behandling i møte , herunder spørsmålet om garantivedtak. Side76

77 69 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 215 NOTE 5 Aksjer, andelsbevis m.v. tilhørende Aust-Agder fylkeskommune per AKSJER Konto: Selvstendige kommuneforetak Konto: Private foretak med begrenset ansvar Eierandel, % Pålydende Bokført Aust-Agder Vegfinans AS 1 aksjer à kr. 1, aksjer à kr. 1, Fylkeshuset AS 48 aksjer a kr. 1, aksjer a kr. 1, aksje a kr. 1, Durapart AS 199 1,3 18 aksjer a kr. 5, : 1 aksjer à kr 5, Avigo AS aksjer a kr. 1,- 1, Sørlandsreiser AS 1997 og aksjer a kr. 1, Aust-Agder Næringsselskap AS 1.59 aksjer a kr. 1,- 52, Nesodden Industribygg AS aksjer a kr. 1, Kollektivterminalen AS 1 aksjer a kr Agder Kollektivtrafikk AS 66 aksjer a kr , BHV Rådgjeving AS 1 aksjer à kr Sørnorsk filmsenter AS 2 aksjer a kr Sørlandets Europakontor AS 26 aksjer a kr og Side77

78 7 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Kommunekraft AS aksje a kr. 1, Arendal Lufthavn Gullknapp AS aksjer a kr. 1, Canal Street AS 1 aksje a kr VisitSørlandet AS 125 aksjer à kr. 1 29/21 26, ANDELSBEVIS M.V. Konto: Livsforsikring Kommuneforvaltningen Statlige låneinstitutter Pålydende Bokført KLP Kommunal Landspensjonskasse *) Egenkapitalinnskudd 1999, Skagerakfisk S/L - Gjeldsbrev F.utv. 192/83 Rente- og avdragsfritt Agder Arbeidsmiljø IKS deltakerandel 4 % F.t. 37/2-1 som startkapital Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS F.t. 5/ Innovasjon Norge, andel av innskuddskapital ,58 %, jf. f.t. 34/9 Sum aksjer og andeler *) Dette beløpet utgjør summen av innbetalt egenkapitalinnskudd i de tretten nevnte årene. Balanseført beregnet egenkapital etter KLPs vedtekter viser et beløp som er større. Bevegelser i 215, øvrig informasjon - Det er betalt EK-innskudd til KLP i 215 på kr Fylkestinget vedtok i sak 31/214 å overføre fylkeskommunens aksjer i Interoperabilitetstjenester AS vederlagsfritt til Agder Kollektivtrafikk AS. Overdragelsen ble imidlertid ikke formelt gjennomført før i I tillegg til bokført eierandel i Agder Arbeidsmiljø IKS (kr. 1 ) og Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS (kr. 9 ) har fylkeskommunen eierinteresser i flere andre interkommunale selskaper (IKS). Det er imidlertid ikke bokført noen eierinteresser for disse i balansen. Disse er, med respektiv deltakerandel for fylkeskommunen i parentes: * Aust-Agder museum og arkiv IKS (42 %) * IKT Agder IKS (36 %) * Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS (12 %) Side78

79 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 215 * Konsesjonskraft IKS (64,4 %) * Setesdalsmuseet IKS (16,67 %) * Tannhelsetjenestens Kompetansesenter IKS (2 %) * Vigo IKS (5,26 %) * Furøya IKS (5 %) - Fylkeskommunen er dessuten involvert i en rekke stiftelser og andre selskaper, og er en vesentlig bidragsyter til disse i form av driftstilskudd. Disse er: * Grimstad bys museer * Kortfilmfestivalen * Næs Jernverksmuseum * Risør Kammermusikkfest * Stiftelsen Agderforskning * Sørlandets Kunstmuseum * Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge (organisasjonsform: forening) - Sammen med Vest-Agder fylkeskommune driver Aust-Agder fylkeskommune Agder Folkemusikkarkiv, som er en interfylkeskommunal institusjon. 71 Side79

80 72 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Note 6 - Avsetning og bruk av fond Jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 5 nr. 6 Bundne driftsfond - kap Beholdning pr , ,52 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet , , Avsetning til bundne driftsfond , , Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Beholdning pr , ,52 Ubundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,47 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet , ,4 Avsetning til ubundne investeringsfond , 1161, Beholdning pr , ,7 Bundne investeringsfond - kap Beholdning pr , ,93 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet, ,93 Avsetning til bundne investeringsfond , Beholdning pr , , Disposisjonsfond - kap Beholdning pr , ,14 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet, 12, Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet , , Avsetning til disposisjonsfond , ,54 Beholdning pr , ,68 Regnskapsmessig mindreforbruk/udisponert Beholdning pr , ,5 Årets regnskapsmessige mindreforbruk/udisponert , ,37 Bruk av tidligere års mindreforbruk/udisponert , ,5 Beholdning pr , ,37 Regnskapsmessig merforbruk/udekket - kap Beholdning pr.1.1 Årets regnskapsmessige merforbruk/udekket Bruk av tidligere års merforbruk/udekket Beholdning pr ,, Samlet avsetning og bruk av fond i året Beholdning pr , ,11 Avsetninger , ,91 Bruk av avsetninger , ,38 Til avsetning senere år,, Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) , ,53 Beholdning pr , ,64 Side8

81 73 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 6: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger og bruk av avsetninger Tall i hele tusen Tekst Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Side81

82 74 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 7 KAPITALKONTO DEBET: KREDIT: Underskudd i kapital 1.1. Kapital ,49 Debetposter i året: Av- og nedskrivning av eiendom og anlegg ,95 Salg/avgang av fast eiendom og anlegg ,54 Kreditposter i året: Aktivering av fast eiendom og anlegg ,25 Aktivering av utstyr, maskiner, transp. mv ,82 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.mv ,76 Salg av utstyr,maskiner, transp.mv. Endring av regnsk.prinsipp Salg av aksjer og andeler: Kjøp av aksjer og andeler - Nedskrivning aksjer/andeler , Egenkapitalinnskudd KLP , Bruk av midler fra eksterne lån: ,2 Avdrag på eksterne lån , Avdrag på utlån: , Utlån 122, Endring pensjonsforpliktelser KLP (økning) , Endring pensjonsforpliktelser SPK (økning) Endring pensjonsmidler KLP (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK (reduksjon) Endring pensjonsforpliktelser KLP (reduksjon) Endring pensjonsforpliktelser SPK (reduksjon) , Endring pensjonsmidler KLP (økning) , Endring pensjonsmidler SPK (økning) , Kapital ,11 Underskudd i kapital SUM DEBET ,56 SUM KREDIT ,56 Side82

83 75 Regnskap 215 NOTE 12 Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten I GKRS Kommunal Regnskapsstandard nr. 6, pkt er angitt at fylkeskommunen i note til årsregnskapet skal vise resultatoppstillinger for de forskjellige delene av tannhelsetjenesten, jf. forskrift av til tannhelsetjenesteloven om krav til føring av atskilte regnskaper m.v. 5. Noten i regnskapet skal være dokumentasjon på at det ikke finner sted kryssubsidiering av voksne betalende pasienter. I Aust-Agder har en vurdert hele fylket som ett område med et fungerende marked for tannhelsetjenester. Virksomheten er ut fra dette delt inn i to deler: 1. Tannhelsetjenester som tilbys helt eller delvis vederlagsfritt til pasienter som omfattes av gruppene i tannhelsetjenesteloven 1-3 første ledd bokstav a til e 2. Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tjenesteytere. Totale brutto driftsutgifter for tannhelsetjenesten (gruppe 1 og 2 ovenfor) var i 215 kr Netto driftsutgifter var kr Direkte driftskostnader for gruppe 2 var kr , beregnet ut fra en fordeling der anvendt behandlingstid brukes som kriterium. I tillegg til disse direkte kostnadene er det ved hjelp av egne fordelingsnøkler beregnet indirekte kostnader som kan henføres til virksomheten i gruppe 2. Nøklene er basert på retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kostnadene omfatter kalkulatoriske avskrivninger og renter, utgifter til regnskaps- og lønnsføring, HR og revisjon. Disse indirekte kostnadene er beregnet til samlet kr Nærmere detaljer og dokumentasjon av utregningen fremkommer av et eget regneark som foreligger administrativt, og hvor det er brukt data fra det avlagte regnskapet. Med dette som utgangspunkt kan det settes opp følgende oppstilling for voksne betalende pasienter: A Direkte driftskostnader, kroner B Henførbare indirekte kostnader C Kalkulatoriske rentekostnader D Kalkulatoriske avskrivninger E Andre inntekter og kostnader F Kostnader A+B+C+D+E G Pasientinntekter voksne betalende pasienter H Årets resultat ( overskudd ) G-F Oppstillingen viser at det ikke foreligger kryssubsidiering av voksne betalende pasienter. Side83

84 76 ØVRIGE NOTER I HENHOLD TIL GKRS (GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK): GKRS-NOTE 1: REGNSKAPSFORSKRIFTER OG PRINSIPPER GKRS-NOTE 5: ANLEGGSMIDLER VARIGE DRIFTSMIDLER GKRS-NOTE 6: INVESTERINGSOVERSIKT GKRS-NOTE 9: OVERSIKT OVER SAMLEDE LÅNEOPPTAK OG RENTER/AVDRAG GKRS-NOTE 1: SIKRING LANGSIKTIG GJELD - RENTEBYTTEAVTALER GKRS-NOTE 13: ÅRSVERK, GODTGJØRELSER M.V. Side84

85 77 Regnskap 215 GKRS -NOTE 1 - REGNSKAPSFORSKRIFTER OG - PRINSIPPER Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrift fra og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i vedkommende år er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes (anordningsprinsippet). For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre investeringen er foretatt ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 5, med unntak av likviditetslån og pensjonsforpliktelser. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Avskrivning av anleggsmidler Varige driftsmidler avskrives i henhold til forskrifter fra 21 om årsregnskap og KOSTRArapportering. Det er krav om at avskrivningen starter senest året etter anskaffelsen. Side 1 av 2 Side85

86 78 Regnskap 215 Før 28 praktiserte Aust-Agder fylkeskommune avskrivning av nye varige driftsmidler f.o.m. det året anskaffelsen fant sted. I 28 ble det gjort en endring i dette prinsippet, slik at anskaffelser foretatt i dette året og senere, avskrives først f.o.m. året etter anskaffelsen. Side 2 av 2 Side86

87 79 GKRS-NOTE 5 - ANLEGGSMIDLER - VARIGE DRIFTSMIDLER MASKINER TRANSPORT- MIDLER INVENTAR/ MØBLER IT-ANLEGG, DIV.UTSTYR MEDISINSK/ TEKN.UTSTYR SUM Avskrivning år / % 1 år / 1% 1 år / 1% 1 år / 1% 5 år / 2% 1 år / 1% Balansekonto / / / / /13 224* Bokført verdi 31/ , , , , , ,32 Tilgang , , , , , ,82 Side87 Avgang, Årets avskrivning (215) , , , , , ,76 Bokført verdi 31/12-15 *) , , , , , ,38 *) I balanseregnskapet fremkommer bokført verdi som differansen mellom anskaffelseskost for de aktiverte driftsmidler (f.eks. konto ) og akkumulert avskrivning for de samme (f.eks ).

88 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Regnskap Faste eiendommer /anlegg Balanse- Avskrivning Bokført Tilgang Avgang Årets ordin. Bokført konto år / % pr i året i året av-/nedskr. pr *) /11 Bygninger (4/2,5) , , , , , Grunneiend., tomter , , , /17 Diverse anlegg (2/5) , , , , , /19 Fylkesveger (4/2,5)**) , , , , SUM , , , , ,79 *) I balanseregnskapet fremkommer bokført verdi som differansen mellom anskaffelseskost for de aktiverte driftsmidler (f.eks. konto ) og akkumulert avskrivning for de samme (f.eks ). **) Alle fylkesveger med tilhørende anlegg som ble overført fra staten er i balansen verdsatt til kroner, basert på at disse ikke har noen anskaffelseskostnad for fylkeskommunen (vederlagsfri overføring). Side88

89 81 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP GKRS-note nr. 6 Investeringsutgifter for pågående prosjekter Oppstartår Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført tidl. år Regnskapsført i år Sum regnskapsført Sykkelby Grimstad Fv Kollektiv, mindre tiltak Fv Biesletta Fv 41 Grenstøl-Glastad Fv 42 Storemyr - Birkeland, AAP Fv 41 Grenstøl - Glastad Fv GSV Arendal mulighetsstudie Fv GSV Grimstad mulighetsstudie Fv 41 Havstadtunnelen, oppgradering Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl Fv 42 Torsbudalen, Arendal Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Fv 411 Utbedringer Bergendal-Tvedestrand Fv 41 Blødekjær, Elektro Fv 21, 22 Arendal OV-anlegg GS-inspeksjoner Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru Fv 48 Lillesandsvegen, fortau Diverse TS-tiltak Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal Fv 416 Vinterkjær-Østebø, veglys Fv Søndeled Telemark gr, utbedring Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 312 Evje sentrum Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform Diverse planlegging Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør Planlegging ny veg til Eydehavn Fv 411 Laget - Bergendal, utbedring Diverse grunnerverv Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP Sum inv.utgift Vegsjefen Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde Dahlske vgs - lagerbygg Ny videregående skole Tvedestrand Sam Eyde vgs. Byggetrinn Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygning Møglestu vgs. Oppussing av bygningsmasse s Arendal vgs. Tyholmen. Opprusting av bygning Møglestu vgs. Opprustning av bygningsmasse Setesdal vgs. Opprustning av bygningsmassen Risør vgs. Opprustning av bygningsmassen fa Driftsbygning Holt Ombygging HiA Opprustning 215. Arendal vgs. Tyholmen Ny Sum inv.utgift Bygge- og eiendomstjenesten Sum investeringsutgifter for pågående prosjekter Side89

90 82 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Vedlegg til note 6 - Investeringsutgifter ettårige prosjekter Opp-startår Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført i år CNC-maskin Dahlske videregående skole Sum inv.utgift Dahlske videregående skole Kopimaskin Arendal vgs Sum inv.utgift Arendal videregående skole Fv 35 Apland jernbaneundergang Sum inv.utgift Vegsjefen Kjøp av Grooseveien 36/38 Utv. Dahlske vgs Sum inv.utgift Fylkesrådmannen Egenkapitalinnskudd KLP Utlån Fylkeshuset AS Utlån Aust-Agder Vegfinans AS Utlån AAKS Utlån Billettering AS Sum inv.utgift Felles inntekter/utgifter Sum investeringsutgifter ettårige prosjekter Side9

91 83 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Vedlegg til note 6 - Investeringsutgifter flerårige prosj., avsluttet Oppstartår Regnskaps-ført tidligere år Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført i år Sum regnskapsført Risør - Kjøp av utstyr Sum inv.utgift Risør videregående skole Ombyggingsarbeider - Dahlske Sum inv.utgift Dahlske videregående skole Biler T/Å vgs Sum inv.utgift Tvedestrand og Åmli videregående skole Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde Sum inv.utgift Sam Eyde videregående skole Utstyr tannhelse Sum inv.utgift Tannhelsetjenesten Fv 41 Blødekjær tunnelsikring (9 BH), Arendal Fv 49 Tromøybrua Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal /176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj Fv 13 Risøya bru, Tvedestrand Fv 73 Tonjesbråt, Gjerstad Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring Fv 337 Brokke-Furustøyl, breddeutvidelse Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg/fortau Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen Fv 42 Engesland, veglys Fv 45 GS Vatnestrøm Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand Sum inv.utgift Vegsjefen Møglestu vgs. Nytt klasserom Sam Eyde videregående skole Arendal, ombygging gymsal/kantine Setesdal vgs. Hovden Kjøp av skole og ombygging Ombygging av E-bygget på Fløyheia for utleie til IKT-Agder Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs Sum inv.utgift Bygge- og eiendomstjenesten Sum investeringsutgifter for flerårige prosj.,avsluttet Side91

92 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 9 - OVERSIKT OVER FYLKESKOMMUNENS SAMLEDE LÅNEOPPTAK, GJELDSRENTER OG -AVDRAG I ÅRET OG LÅNEGJELD VED UTGANGEN AV ÅRET. 84 Lån nr. Kontonummer Kontofører/långiver Lånets formål Låneform Lånet opptatt (dato) Opprinnelig størrelse (kr.) Rentefot (%) Gjeld pr Kommunalbanken Inv.prosjekter 21 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev , Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 27 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev , Kommunalbanken Fylkeshuset AS Gjeldsbrev , Kommunalbanken Billettering AS Gjeldsbrev , KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 29 Gjeldsbrev , Nordea Kollektivterminalen Gjeldsbrev , Kommunalbanken Nybygg AAKS Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 28 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Fylkeshuset AS Gjeldsbrev , Nordea Markets Refinansiering Sertifikat , Nordea Markets Inv.prosjekter 21 Sertifikat , Nordea Markets Inv.prosjekter 211 Sertifikat , Rentebytteavtaler Nordea Markets KLP Kommunekreditt Kjøp av Sykehusvn. 4 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 212 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 212 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Næs Jernverksmuseum Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 213 Gjeldsbrev , Kommunalbanken Inv.prosjekter 213 Gjeldsbrev , KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 214 Gjeldsbrev , KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 215 Gjeldsbrev , KLP Kommunekreditt A-A Vegfinans AS Gjeldsbrev , Per har Aust-Agder fylkeskommune en lånegjeld på kroner. Herav er kroner, eller 25,9 %, utlånt til andre enheter som fylkeskommunen har eierinteresser i eller annen forbindelse med, som AS, IKS m.v., og der alle lånekostnader refunderes. Netto lånegjeld er dermed kroner, som er en økning på 1,4 % i forhold til forrige år. I driftsregnskapet er det betalt avdrag med 38,1 mill. kroner på egen gjeld. Kommunelovens 5 pkt. 7a har følgende ordlyd: "Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2 skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte." En utregning basert på en regnearksmodell etter denne bestemmelse gir et minimumsavdrag på 25,6 mill. kroner. Side92

93 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 9 - OVERSIKT OVER FYLKESKOMMUNENS SAMLEDE LÅNEOPPTAK, GJELDSRENTER OG -AVDRAG I ÅRET OG LÅNEGJELD VED UTGANGEN AV ÅRET. Lånets løpetid Forfall / siste avdrag Kontraktsmessig avdrag i året (kr) Nye lån tatt opp i regnskapsåret (kr) Avdrag utgiftsført i regnskapsåret (kr) Renter utgiftsført i regnskapsåret (kr.) Eks.ord.avdrag ført i inv.regnskap Virkelig gjeld pr (kr) 14 år , år , år , /2 år , år , /2år , år , /2 år , Avtales Avtales Avtales senere senere senere , år , år , år , år 227 Vurderes , år 242 Vurderes , år 248 Vurderes , ,9-2 år , år , /2 år , Renterestanser (kr) Merknader Opprettet ved sammenslåing av lån 2163 og mill. overført til nytt lån i 21 6 mill. overført til nytt lån i 21 Dannet ved overføring fra eksisterende lån og Lånes videre ut til Fylkeshuset AS Lånes videre ut til Billettering AS (AKT), innfridd Lånes videre ut til Kollektivterminalen AS Lånes videre ut til Aust- Agder kulturhistoriske senter IKS Lånes videre ut til Fylkeshuset AS Renteswaps, sikrer mer forutsigbare (faste) renter 3 år 242 Annuitet 93 49, 5 Lånes videre ut til Næs Jernverksmuseum. Avdragsfrihet i 4 år. 33 år , år , /2 år , /2 år , år 235 Vurderes Utlån A-A Vegfinans I tillegg kommer andre renteutgifter kr , ,63 Side93

94 86 REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 1 Sikring av langsiktig gjeld rentebytteavtaler Aust-Agder fylkeskommune er per avtalepart i 12 løpende rentebytteavtaler (renteswaps) med Nordea. I fylkeskommunens finansreglement pkt. 7.5 er det gitt anledning til å ta i bruk slike avtaler. Finansreglementet stiller krav om at låneporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 5% (lån med rentebinding ett år fram i tid og over). Rentebytteavtalene virker slik at renten på lån med flytende rente byttes ut med fast rente, slik at ønsket fastrenteandel oppnås. Formålet med sikringen er å redusere den netto virkning endringer i markedsrentene (for eksempel NIBOR) har på fylkeskommunens fremtidige rentebetalinger på eksisterende gjeld. Dette er en kontantstrømsikring, jf. KRS 11 pkt Sikringsobjektet er alle fylkeskommunens lån med flytende rente. Per hadde fylkeskommunen følgende rentebytteavtaler: Swap nr. Aktuelt beløp Fastrente vi betaler Løpende rente vi mottar Avtale fra dato Avtale til dato ,45 1, ,49 1, ,91 1, ,4 1, ,61 1, ,88 1, ,48 1, ,3 1, ,56 1, ,39 1, ,65 1, ,83 1, Swap nr og er avtaler som er knyttet til lån til videre utlån for h.h.v. AAma IKS og Fylkeshuset AS, og der fylkeskommunen får refundert alle kostnader. Side94

95 87 Regnskap 215 GKRS-NOTE 13 - ÅRSVERK, GODTGJØRELSER M.V. I 215 utførte fylkeskommunens ansatte 182 årsverk. Tilsvarende tall i 214 var 178 årsverk, og i 213 var tallet 148. Tallene inkluderer ikke lærlinger og folkevalgte. Fylkesrådmannens lønn var kroner ved utgangen av 215. For andre verv i fylkeskommunal sammenheng mottar fylkesrådmannen en årlig godtgjørelse på om lag 55 kroner. Fylkesrådmannen er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP. Fylkesordførerens godtgjørelse var kroner ved utgangen av 215. For andre verv i fylkeskommunal sammenheng mottar fylkesordføreren en årlig godtgjørelse på om lag 65 kroner. Som opposisjonsleder før valget høsten 215 mottok fylkesordføreren dessuten om lag 65 kroner årlig for diverse andre verv i fylkeskommunal sammenheng. Fylkesordføreren er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP. Side95

96 Side96

97 Årsrapport 215 Side 97

98 Omslagsfoto: Bildet er tatt fra tårnet på den gamle Sjømannsskolen på Fløyheia Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune Side98

99 Side99

100 Årsrapport 215 Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning Utviklingstrekk Aktivitet, resultater og nøkkeltall Utdanningsvirksomhetene SMI-skolen Arendal videregående skole Dahlske videregående skole Møglestu videregående skole Risør videregående skole Sam Eyde videregående skole Setesdal vidaregåande skule Tvedestrand og Åmli videregående skole Folkehelse og tannhelse Utviklingstrekk - folkehelse Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse Utviklingstrekk - tannhelse Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse Kultur Utviklingstrekk Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Samferdsel Utviklingstrekk - kollektiv Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv Utviklingstrekk - veg Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg Investeringer - veg Næring og regionalt utviklingsprogram Utviklingstrekk Aktivitet, resultater og nøkkeltall Regionalt utviklingsprogram Agder Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder Innhold Side1

101 Årsrapport Plan og miljø Utviklingstrekk Aktivitet, resultater og nøkkeltall Sentrale styringsorganer Politisk virksomhet Fylkestinget Fylkesutvalget Administrasjonsutvalget Klagenemnda Andre råd og utvalg Kontaktforum for brukermedvirkning Eldrerådet Elev- og lærligombud Elev- og lærlingråd Klagenemd for utdanningssaker Klagenemd for karaktersetting Kontrollorganer Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen Sentraladministrasjonen Fylkesrådmannens kontor Internservice Fylkeskassa Bygge- og eiendomstjenesten Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold Utviklingstrekk Aktivitet, resultater og nøkkeltall Økonomi Den økonomiske situasjonen Driftregnskapets hovedstørrelser Investeringsregnskapet Balansen Finansforvaltning og likviditet Innhold Side11

102 Årsrapport Utdanning Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk Videregående opplæring Elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder var i 215 omtrent som forrige år. Det ble derimot satt i gang tre færre klasser, noe som har sammenheng med flere søkere til studieforberedende utdanningsprogram og en tilsvarende reduksjon til yrkesforberedende tilbud. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 215 i forhold til 214. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Fra 213 til 214 økte nye lærekontrakter med 1 %. I oktober 215 vedtok fylkestinget forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole, som skal romme de delene av undervisningen som fremdeles holder til i Froland. Byggetrinnet skal stå ferdig til skolestart i 218. Det er også vedtatt funksjons- og romprogram for ny videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand og ny driftsbygning på Holt. Sørlandets fagskole tok i august 215 i bruk nye lokaler i Grooseveien i Grimstad, noe som letter den pressede arealsituasjonen ved Dahlske videregående skole Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom: - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune - årlige elev- og lærerundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS - styringsdialogmøter med skolene - årlige tilstandsrapporter - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene - statlige initierte prosjekter som prosjekter Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere) Utdanning 1 Side12

103 Årsrapport Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er en økning på 66 i nye tilmeldinger i 215 når det gjelder elever/lærlinger i videregående opplæring. Endring i inntaksforskrifter har medført at mange tilmeldinger kommer etter utprøving ved skolestart. Det er jamn økning i elevsaker fra SMI-skolen. Sakene derfra er ofte sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) har gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. Tjenesten har god oversikt over ungdom som er tilmeldt, og det er få ukjente. OT registrerer stadig flere ungdommer som er syke eller tilknyttet institusjon, og som tjenesten ikke har anledning til å arbeide med Karriere Aust-Agder Karriereveiledningen er omorganisert ved at karrieresenteret Karriere Aust-Agder ble etablert fra og med 214. Skifte av ansatte har i 215 gitt kapasitetsutfordringer, og senteret har hatt stor pågang gjennom året Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en liten økning i antall studenter i 215 sammenligning med 214. Studenttallet har ligget noenlunde stabilt på mellom 13 og 14 de siste fire årene. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok søknader til videregående skoler i fellesinntaket 215. Av disse søkte 222 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 15 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 79 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 64 færre søkere til videregående skoler. Det var en reduksjon med ni søkere med ungdomsrett til Vg1. Utdanning 2 Side13

104 Årsrapport Videregående opplæring i skole aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Jenteandel Idrettsfag % 55 % Musikk, dans, drama 4, % 74 % Studiespesialisering 65, % 55 % Sum studieforberedende % 56 % Bygg- og anleggsteknikk 22, % 3 % Design og håndverk 1, % 91 % Elektrofag % 6 % Helse- og oppvekstfag 3, % 92 % Medier og kommunikasjon 14, % 37 % Naturbruk 4, % 7 % Restaurant- og matfag % 53 % Service og samferdsel % 34 % Teknikk og industriell prod % 8 % Sum yrkesfaglig 139, % 43 % Påbygg., gen. studiekomp. 1, % 56 % Innføringsår, minoritetsspr % 5 % Hverdags/arbeidslivstrening % 29 % Sum % 5 % I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studiespesialisering,,5 klasse påbygging til generell studiekompetanse og 1,5 klasse innen bygg- og anleggsteknikk. Service og samferdsel har samme klassetall, mens de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene har noe reduksjon i klassetallet. Innen yrkesfagene er det en reduksjon med 6,5 klasser. Totalt er det en reduksjon med 3 klasser i forhold til forrige år, men kun en reduksjon med 15 elever. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole inngår ikke i ovennevnte tabell. Utdanning 3 Side14

105 Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skole Plasser Elever Ledige Skoleåret 214/15 Skoleåret 215/16 Kapasitetsutnyttelse Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Arendal % % Dahlske % % Møglestu % % Risør % % Setesdal % % Sam Eyde % % Tvedestrand og Åmli % % Totalt % % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 92 % skoleåret 214/14 til 91 % skoleåret 215/16. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener Lokalt gitt eksamen Sentralt gitt eksamen Sum ordinære privatister Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger Sum privatistoppmeldinger Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 215 har det vært en reduksjon på 113 til ordinære privatisteksamener i forhold til 214. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen ved yrkesfaglig utdanningsprogram, er imidlertid økt med 49 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 2 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem Utdanning 4 Side15

106 Årsrapport 215 år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner) Kjøp av tjenester fra andre fylker,8 1,1 1,4 1,2 1,6 Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) 1, 1,2 1,,7,6 Spesialundervisning i videregående skole* 52, 53,1 54,7 55,5 59,7 Sum 53,8 55,4 57,1 57,4 61,9 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 Tilskudd for elever fra andre fylker 4,7 3,5 3,4 2,7 * Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner 2,9 Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 215/16 har skolene fått overført 7,1 mill. kroner til dekning av utgiftene for sju elever som får et tilbud i kommunal regi. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring, er det to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning trinn Hele landet 11,3 11,2 1,8 1,5 1,3 Aust-Agder 14,7 14,3 11,1 1,8 1,9 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det har vært en betydelig reduksjon de tre siste årene i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er i 215 fortsatt noe over landsgjennomsnittet. Utdanning 5 Side16

107 Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de siste tre årene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov. Antall enkeltvedtak om spesialundervisning per 1. februar Antall enkeltvedtak i % av totalt elevantall per 1.februar Skole 215/16 214/15 213/14 215/16 214/15 213/14 Arendal Dahlske ,5,5 2 Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum ,6 4,5 6 Fra heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fra høsten 213 har en endret inntaksprosedyrene i henhold til endringer i opplæringsloven. Fra skoleåret 212/13 til skoleåret 215/16 er det en reduksjon i andelen elever i videregående skole med enkeltvedtak om spesialundervisning fra 8 % til 4,6 %. Etter fylkesrådmannens vurdering har en nå i hovedsak nådd målsettingen om at flest mulig elever med målsetting om full kompetanse får tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring og har derved ikke behov for spesialundervisning. Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Antall enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Takket nei til særskilt Skole per 1. februar språkopplæring 215/16 214/15 215/16 214/15 Arendal 28 2 Dahlske Møglestu Risør 1 Sam Eyde Setesdal 11 9 Tv.str. og Åmli Sum Utdanning 6 Side17

108 Årsrapport 215 Antall minoritetsspråklige elever øker, og inneværende år har 16 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Samtidig er det inneværende år kun seks elever som har fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som - har rett til videregående opplæring, men som ikke har søkt eller tatt imot eleveller læreplass, - avbryter videregående opplæring, - ikke er i varig arbeid. Formålet er å arbeide for at målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud formidlet gjennom OT skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. OT samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser med ansvar for målgruppen. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner. Skoleåret 214/15 var 165 ungdommer i aktivitet i samarbeid med NAV. 6 av disse deltok på ett av tre fellesfinansierte OT/NAV-tiltakene (Byggkompetanse for ungdom, Kompetansemål for ungdom og Kontor salg og logistikk), og 4 ble tilbakeført til skole, lære eller i jobb. Figuren under viser status for ungdom i OTs målgruppe i alle fylkeskommunene ved skoleslutt våren 215. Av totalt 476 ungdommer i OTs målgruppe i Aust-Agder var 2 % i ukjent aktivitet per 15. juni 215,16 % var fortsatt under oppfølging og veiledning, 44 % hadde kommet i aktivitet ved hjelp av OT og 39 % var avklart. De som har status avklart er avklart i den forstand at skole eller arbeidsliv ikke er aktuelt (er i institusjon, mottar arbeidsavklaringspenger, Utdanning 7 Side18

109 Årsrapport 215 har omsorg for barn, er i militæret eller går på folkehøgskole). For disse gruppene har ikke OT oppfølgingsansvar. For 23,5 % av OTs totale målgruppe (112 ungdommer) var livssituasjonen slik at de ikke kunne nytte seg av sin rett til videregående skole, arbeid eller praksisplass via NAV. 3,7 % (162 elever) sluttet i løpet av skoleåret 214/15, mot 3,2 % året før. For 41 % (67 elever) av denne gruppa var situasjonen slik at aktivitet var uaktuelt. 19 % (3 elever) av disse søkte ikke videregående opplæring i 215/ Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 215: Arendal videregående skole: Studiekompetansefag, studiekompetansefag - toårig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider I tillegg tilbys mange enkeltplasser for voksne sammen med elever i ordinær opplæring, enten på ledige plasser eller ved kjøp av ekstra plasser. Det kjøpes også noen plasser i Vest-Agder. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Veiledning gis på karrieresenteret. Fagkonsulentene som utfører selve realkompetansevurderingene, er lærere på de videregående skolene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 215, bortsett fra fem søkere til elektrikerfaget, en søker til ambulansefaget og en søker til ortopediteknikk. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 215 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i de fleste fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Utdanning 8 Side19

110 Årsrapport 215 Karriere Aust-Agder Karriere Aust-Agder har i 215 utført 963 veiledningssamtaler. Av disse er 599 nye veisøkere (brukere), og over halvparten er under 3 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt 258 drop-in henvendelser. De fleste nye brukere er kvinner. Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Til sammen arbeider fem ansatte i Karriere Aust-Agder fordelt på 3,4 stillingshjemler. Av dette bidrar NAV med en hel stilling, men med arbeidsområde primært knyttet til NAVtiltak. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, Evje avdeling. Det gis veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 215: kroner) og for lærlinger uten rett (i 215: kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) ,3 54, 59,9 I 215 ble det utbetalt 59,9 mill. kroner i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. I tillegg er det utbetalt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter med,9 mill. kroner. Formidling til læreplass Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 215 i forhold til 214. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 78,6 % av primærsøkere til læreplass/vg3 fagopplæring i skole i 215 i eget og andre fylker. 86 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass/vg3 fagopplæring i skole i 215. Dette plasserer Aust-Agder fylkeskommune på formidlingstoppen nasjonalt. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Også i 215 ble det opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. Skoleåret 215/16 takket 77 søkere ja til slik plass, mot 73 året før. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Flg. Vg3-klasser ble opprettet skoleåret 215/16: - Risør vgs.: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. - Sam Eyde vgs.: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk. Utdanning 9 Side11

111 Årsrapport Tvedestrand og Åmli vgs.: Lærefag innen programområdene helse- og oppvekstfag, naturbruk og anleggsgartnerfag. - Dahlske vgs.: Lærefag innen elektrofag. - Møglestu vgs.: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk. I tillegg er det kjøpt plasser innen Vg3 fagopplæring i skole i Vest-Agder innen bilfagene, i Vestfold innen maritime fag og i Rogaland innen boreoperatørfaget. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere (kokk/institusjonskokkfagene, overflateteknikk og frisør). Nye lærekontrakter per Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per Nye kontrakter Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for. 22 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 215 inngått 16 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Nye lærekontrakter i 215 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 568. Økningen i antall nye kontrakter antas i hovedsak å skyldes: - Økning i søkertallet til læreplass. - Fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak i formidlingsarbeidet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. I Aust-Agder ble det inngått 34 nye kontrakter for lærekandidater i 215 mot 27 i 214. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Hevinger Hevinger Antall hevinger ser ut til å stabilisere seg på ca. 6 i året. Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting eller overføring til ny kontrakt. Svært få oppgir feilvalg eller Utdanning 1 Side111

112 Årsrapport 215 brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. I 214 og i 215 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen. Fag- og svenneprøver Antall avlagte prøver Antall bestått meget godt Antall bestått Antall ikke bestått Strykprosent for prøver i Aust-Agder 12% 12 % 1% Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor) Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter antall avlagte prøver med fratrekk av prøver for kandidater fra andre fylker og med tillegg av prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker. Fra 214 til 215 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 14 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 8,3 mill. kroner. Dette er om lag 1,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 215 var det 22 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 1 dekker både Austog Vest-Agder. Av de 484 godkjente lærekontraktene i Aust-Agder i 215 er det kun 25 kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ni møter i 215. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet ble behandlet av fylkesutvalget i oktober 215 og er nå under implementering i bedriftsopplæringen. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i Utdanning 11 Side112

113 Årsrapport 215 opplæringslovens 13-1 om at fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. I Aust-Agder er ca. 96 % av lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De øvrige ca. 4 % av lærebedriftene står utenfor dette samarbeidet som enkeltstående lærebedrifter, ofte fordi de representerer fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorene. Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidat gjøres blant annet ved gjennomføring av samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder og bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges som saker for yrkesopplæringsnemnda. Utviklingen av kvalitetssystemet har vært drøftet med Vest-Agder fylkeskommune, og tilpassning er gjort der det har vært mulig. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift Prosjektet støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. I 215 har 28 personer fra skole/arbeidsliv benyttet seg av ordningen som et ledd i etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærer i skole og instruktører i bedrift. Deltakerne melder om godt utbytte av hospiteringen. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 34 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 215 og er dermed sikret læreplass i bedrift. I tillegg har man iverksatt ulike tiltak for å hindre hevinger for til sammen seks lærlinger. Jobbsøkerkurset Bedre forberedt Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 5 deltakere med ungdomsrett uten læreplass gjennomførte kurset i 215. I løpet av kurset ble ca. halvparten av disse sikret enten læreplass, arbeid eller skoleplass. Veien til læreplass Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i utprøving av modeller for kvalifisering av elever som står i fare for ikke å få læreplass i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne utprøvingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I juni 215 ble det gjennomført ett tredagers kurs for Vg2 elever som var søkere til læreplass ved Sam Eyde vgs. Innholdet i kurset var egenaktivitet rettet mot søkeprosessen, å gi deltakerne økt kompetanse om å søke læreplass, å gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan disse kravene kan møtes. Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Aust-Agder er det i 215 etablert intensjonsavtale for flere læreplasser innen programområdet Service og samferdsel. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene i avtalen. Andre fagområder ønsker å etablere tilsvarende avtaler Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder, utarbeidet av Aust-Agder og Vest- Utdanning 12 Side113

114 Årsrapport 215 Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er: elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år, personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år, skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets skoleporten.no, alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS, lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år, utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter som med rutiner og prosedyrer, styringsdialogmøter med alle skoler hvert år, årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning, øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 215 som legges frem samtidig med årsrapporten. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy mener man at en i det alt vesentligste har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Det gjenstår imidlertid systemer som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Det er utviklet et nasjonalt rammeverk for PBG som skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Ett sentralt tiltak er årlige kommunebesøk hvor en rapporterer tilbake til kommunene status for kommunens egne elever (innbyggere) i videregående opplæring knyttet til valg av skole og utdanningsprogram, karakterutvikling og fravær, og ikke minst grad av gjennomføring og bestått. Vinteren 215 ble det fra fylkeskommunens side iverksatt et formelt samarbeid i fem regioner mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Aust-Agder. Innenfor de ulike regionene er det lagt opp til hospitering i et annet skoleslag, et rektorrektor samarbeid og et samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. Samarbeidet har rettet seg inn mot gjennomgående læreplaner i fellesfag knyttet opp mot kompetansemål, pedagogisk metode og fagdidaktikk, klasseledelse og vurderingspraksis. Høsten 215 har en innhentet oversikt over alle tiltak og aktiviteter som de videregående skolene har og fortsatt arbeider med, knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av frafallsutsatte elever. Aktiviteter og tiltak systematiseres slik at skolenes arbeid med tidlig innsats og tettere oppfølging av elevgruppa struktureres og tydeligere forankres i skoleledelsen og hos skoleeier. Dette arbeidet skal ferdigstilles våren 216, og vil munne ut i standardiserte prosedyrer og maler slik at aktiviteter og tiltak systematisk iverksettes avhengig av elevenes identifiserte og kartlagte behov. Utdanning 13 Side114

115 Årsrapport 215 Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt fylkeskommunalt kvalitetsnett (FKK) som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av PBG, og det satses på tydeligere forankring i skoleledelse, hos skoleeier og systematisk organisasjonsutvikling. Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide en fylkeskommunal strategi for FYR-arbeidet i de videregående skolene etter avsluttet prosjektperiode. Denne skal etter planen ferdigstilles våren 216. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. VFL ses i nær sammenheng med tydelig klasseledelse, og er i stor grad blitt en integrert del av lærerens faste pedagogiske verktøykasse. Underveisvurderingen er avgjørende for elevenes læring, og man mener å se en tydelig forbedring ute på skolene bl.a. gjennom et avtakende antall klager på standpunktkarakterer de siste årene. Internasjonalisering MARA (Mobility for Apprentices in the Region of Agder) ble videreført i 215. Gjennom ERASMUS+ programmet ble det gitt støtte for 23 mobiliteter rettet inn mot programfaglærere i videregående skoler, instruktører i lærebedrifter og lærlinger. Det er etablert samarbeidspartnere i Danmark, England, Tyskland, Spania og Italia innenfor utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk (frisørfaget). Målet for utvekslingen har vært tredelt; 1) Øke statusen til lærefagene, 2) øke fagkompetansen til lærlingene, og 3) øke elevenes og lærlingenes motivasjon for å søke på og gjennomføre et opplæringsløp mot fagbrev innen de aktuelle utdanningsprogrammene. Pedagogisk bruk av IKT Ressursgruppen for pedagogisk bruk av IKT ble revitalisert i 215. Ressursgruppen har hatt flere møter gjennom 215 hvor bla. Strategi for pedagogisk bruk av IKT har blitt diskutert. Erfaringene fra skolene er at digitale verktøy brukes i stor grad, dog noe varierende fra fag til fag. Utfordringene for lærerne er å finne den gode praksis i verksted og klasserom hvor teknologi, fag og pedagogisk metode smelter sammen i det man kaller «pedagogisk bruk av IKT». Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) har per ca. 5 fullverdige læringsressurser som kan erstatte læreboka i de aktuelle fagene. NDLAs læringsressurser og tematiske tilbud er presentert for ni av fylkeskommunens 2 fagfora i 215, samt på enkelte skolers planleggingsdager. Det har hatt positiv innvirkning på besøkstallene på nettstedet ndla.no. Bruken av og besøkstallene for ndla.no viser en økende interesse for og bruk av læringsressursene på ndla.no Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående Utdanning 14 Side115

116 Årsrapport 215 opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT ansvar for SMI-skolen, Drottningborg videregående skole og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæringen. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett, blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer, eller eleven avviker fra kompetansemålene, skal eleven tilmeldes PPT. I 215 har det vært en økning i antall nytilmeldte elever. Tidligere ble de fleste elever tilmeldt tjenesten i løpet av våren ved innsøking. I 215 har tilmeldingene kommet jevnt både på vårparten og på høsten etter at skolene har prøvd ut tiltak og sett virkningen av disse. Tilmeldingene er mer reelle og krever også en grundigere oppfølging enn tidligere. PPT har utredet og testet flere elever, og det er blitt etterspurt mer spesifikke sakkyndige vurderinger. Mengden av lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, har økt betraktelig. Lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, skal ha en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før midlene kan søkes, og denne skal være gjeldende for læreforholdet. I samarbeid med seksjon fagopplæring har PPT prioritert å lage rutiner som sikrer at elever som går ut av Vg2 og søker seg ut i lære, skal ha med seg en sakkyndig vurdering om behov for ekstraordinære midler. Dette har hatt en god effekt for lærekontaktsforholdene. Alle elever på SMI-skolen skal tilmeldes tjenesten, og det er registrert en jevn økning i antall tilmeldinger. Elevsakene ved SMI-skolen er sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. Tjenesten har i 215 hatt kompetanseutvikling, testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. Tjenesten har fått et bredere faglig ståsted med teoretisk forankring, og kvaliteten synes å bli bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. Tilmelding av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og tjenesten ser at det gir en effekt å være tilstede i miljøet. Tjenesten har valgt å være tungt inne i ett systemrettet arbeid ved én skole for å vurdere hvordan kompetansen innad og ved skolen samlet sett kan bidra til å favne et bedre læringsmiljø. Det å endre kulturer tar tid, og valget om å være inne på én skole over flere år har gitt tjenesten et verktøy for å vurdere hvordan fremtidig systemrettet arbeid skal drives. Evalueringer av systemrettet arbeid indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket ute i skolene. I tillegg gir det en positiv effekt å være tettere på og mer synlig i skolemiljøet PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Ved tilmelding av nye elever skulle en gjerne ha igangsatt en utredning noe raskere og klart å følge saken tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I perioder er det mange tilmeldinger, og en klarer ikke å ha tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en betydelig innsats og oppfølging. Det er en økning i nye tilmeldinger i 215. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye tilmeldinger de fem siste årene. Utdanning 15 Side116

117 Årsrapport Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 215/16 følgende studenttilbud: Tekniske fag: Byggfag, 1. og 2. studieår, heltid. Klima, energi, miljø, 1. og 2. studieår, heltid. Elkraft, 1. studieår, heltid og deltid (deltid over 4 år). Helsefag: Psykisk helsearbeid, 1. år, deltid. Tverrfaglig miljøarbeid, 2. år, deltid. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet av Helsedirektoratet. Finansiering av tekniske fag ligger i fylkeskommunens rammetilskudd. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 211/12 212/13 213/14 214/15 215/16 Tekniske fag Helsefag Sum Utdanningsvirksomhetene Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten. Utdanning 16 Side117

118 Årsrapport SMI-skolen Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter 5.1 i barnevernlova, og også private institusjoner godkjente etter 8 i samme lov. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. I tillegg er det opprettet en spesialavdeling for elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket, men sliter psykisk med å være i et ordinært skolemiljø. Her har elevtallet økt i løpet av året. I tillegg er aldergrensen på SSHA, barneavdelingen, økt til 18 år noe som gjør at flere elever ved skolestua på sykehuset er i videregående skoles alder. Traume og tilknytningsproblematikk hos elever ved avdeling Sykehusveien og avdeling Furukollen har økt betraktelig og gitt nye utfordringer. Satsingsområder Antall avviksmeldinger i forhold til trusler og vold mot personalet var svært høyt i vårhalvåret. Skolen har derfor i 215 hatt stort fokus på å mestre utfordrende atferd. Samtlige ansatte har gjennomgått et tre-dagers praktisk og teoretisk kurs i terapeutisk mestring av vold. Det er nå utdannet fire motivatorer blant skolens egne ansatte, og trening er lagt inn felles en gang i måneden. Fra å ha en vår med et høyt antall avviksmeldinger, har skolen høsten 215 hatt et minimum. Alle har også fått opplæring i traumebasert omsorg og tilknytningsvansker, ME (kronisk utmattelse) og angstproblematikk. Alle ansatte har fått tilbud om svømme og livredningskurs. En lærer har gjennomført master i spesialpedagogikk ved UiA, og en avdelingsleder har gjennomført rektorskolen ved BI Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært høy aktivitet på alle avdelinger. Det er gitt undervisningstilbud til totalt 312 elever (i 214 var elevtallet 258). Av disse har 89 elever vært i videregående skoles alder (i 214 var elevtallet her 56). Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd.: 82 Kortidselever: 226 (elever fra Sykehusskolen og Ungdomsklinikken) Kjøp av tjenester fulltid: 4 Antall stillinger: 24,6 Utdanning 17 Side118

119 Årsrapport 215 SMI-skolen Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2921 Ordinær grunnskoleundervisning ,7 % 2922 Kjøp av tjenester grunnskoleunderv ,4 % Netto driftsutgifter i alt ,1 % SMI-skolen har per et totalforbruk på 87,2 % på totalbudsjettet, hvilket betyr til sammen et overskudd på nær 2,7 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig merinntekter på grunn av flere refusjoner enn antatt, samt mindre kjøp av tjenester. 1.5 Arendal videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse International Baccalaureate Service og samferdsel Voksenopplæring på dag- og kveldstid Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om høy grad av faglige forventninger, arbeidsro og mestring. Elevene trives og opplever stor grad av tilpasset opplæring. Skolen fortsetter arbeidet med innvendig renovering og har i 215 ferdigstilt ny kantine på avdeling Tyholmen. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, og rapporterer at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Fremgang i fht Det arbeides med elevenes motivasjon og innsats. Skolen har iverksatt flere tiltak innenfor klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. Inntakssamtaler med alle Vg1elever og påbyggelever er nå etablert som ordning. Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse. Internasjonal Vg1-klasse og forskerklasse har i stor grad bidratt til et godt læringsmiljø som kommer til uttrykk ved stor søkning til disse klassene. Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området læringsmiljø. 2. Gjennomføring Skolen har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elevene som tar påbygging. En har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare Utdanning 18 Side119

120 Årsrapport 215 for ikke å fullføre. Arbeidet med dette er ivaretatt gjennom faste møter i skolens helsepedagogiske team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan blant annet nevnes; jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær, 2 % rådgiverressurs dedikert til påbyggklassene og tilbud om ekstraundervisning i blant annet matematikk. 3. Læringsutbytte Eksamenskarakterene ved Arendal vgs er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren litt over landsgjennomsnittet. Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene. Behovet for spesialundervisning har vært relativt lavt, men viser en økende tendens. Elevene ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsraden omtalt under satsingsområde Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. I 215 deltok flere lærere i det nasjonale videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet. Skolen er en stor praksisskole for PPU-studenter ved UiA. Skolen tilstreber å opprettholde de tilsattes høye faglige nivå Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg1 klasse har gitt større søkning til IB. Portugisisk. Skolen er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget Portugisisk I og II. Ungdomsbedrifter. Skolen har 15 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 215. NAFO. Skolen er fokuskole for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Nettverk med andre skoler. Skolen deltar i nettverk med andre videregående skoler både i Telemark og Vest-Agder. Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamabeidet i Arendal og Froland hvor intensjonen bl.a. er å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. I 215 er det gjennomført to semester som har fulgt kalenderåret og ikke skoleåret. Skolen tilbyr også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Samarbeid med lokalt næringsliv. Både i forskerklassene, internasjonal Vg1, i samfunnsfaglige programfag og gjennom Lektor II-ordningen og Den naturlige skolesekken, har skolen et godt og omfattende samarbeid med flere lokale bedrifter og institusjoner. Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom det europeiske programmet Erasmus+. Fagfora. Skolen har ansvar for tre fagfora. Eksamenskontor. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til Arendal vgs. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet nær 2 8 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen, i tillegg til egne eleveksamener. Utdanning 19 Side12

121 Årsrapport 215 Nøkkeltall Antall elever ved Arendal vgs per er 864.I tillegg er det 192 er på voksenopplæring. Antall årsverk ved skolen per er 111. Arendal videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,8 % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,5 % 221 Teoriopplæring lærlinger ,8 % 231 Voksenopplæring ,6 % 294 Privatister ,9 % Netto driftsutgifter i alt ,8 % Skolens regnskap for 215 viser en innsparing på 1 98 kroner. Denne innsparingen er betydelig mindre enn for regnskapsåret 214. Dette er et resultat av skolens fokus på å bedre elevenes læringsmiljø, og å øke gjennomføringsgraden. Tiltak som kan nevnes er bla. tilbud om ekstraundervisning og gratis elevfrokost i kantina. Parallelt med ventilasjonsprosjektet i Tyholmenbygget utbedres fellesarealer og kontor- og arbeidsplasser for lærerne. Arbeidet med oppgradering av klasserom og inventar i disse er videreført. Etableringen av elevkantine i Tyholmenbygget ble ferdigstilt våren 215. Skolen har fortsatt fokus på streng kostnadskontroll i alle ledd. 1.6 Dahlske videregående skole Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Sørlandets fagskole Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, læringstrykk og innsats er god, men fortsatt kan det være mulig å forbedre læringsutbytte ytterligere, bl.a. ved å se på arbeid innenfor metodevariasjon, planarbeid, vurdering for læring og økt elevmedvirkning. Skolens ansatte oppgir skolen som en svært attraktiv og god arbeidsplass, med en stadig positiv utvikling. Det kollegiale fellesskapet er godt, og det er enighet om felles mål og avklarte roller. Sykefraværet har en stadig nedadgående tendens og var i 215 på 2,98 %. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i Utdanning 2 Side121

122 Årsrapport totalt 73 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolen har flere prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1- kurs i matematikk 1T og engelsk for 1. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen utvider stadig samarbeidet med ungdomsskolene i regionen. Skolen er kursleverandør for NAV og voksenopplæringen. Videre gjennomførte skolen teoriopplæring Vg3 for lærlingsøkere til elektrofagene høsten 215. Skolen tok i august 215 i bruk nye arealer i Grooseveien som rommer Sørlandets fagskole. Satsingsområde Skolens hovedsatsningsområde Dahlske setter tydelige krav til innsats og har et miljø som gir inspirasjon, mot og lyst til å lære og til å vokse. Denne bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og alle skolens utviklingstiltak er i tråd med hovedsatsningen. 1. Læringsmiljø Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene når det gjelder relasjon lærerelev, faglig støtte, elevdemokrati, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som skolen har ulike tiltak for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og opplevelse av nytteverdi. Skolen arbeider kontinuerlig for å opprettholde sitt fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard og gjennomfører stadig byggetekniske investeringer. Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», og prosjektet har generert mange gode utviklingstiltak. Skolen har god tilgang på helsesøster, psykiatrisk helsetjeneste og avhengighetskonsulent. Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og antallet er nå svært lavt (1,9 % skoleåret 214/15). Enkelttilfellene er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT), og også med andre eksterne etater, bl.a. gjennom arbeid i kjernegrupper for elever med særlige oppfølgingsbehov. 3. Læringsutbytte Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt. Skolen vil satse på videre utvikling av kompetanse for metodevalg og metodevariasjon som gir elevene større muligheter for å få opplæring tilpasset sine individuelle læringspreferanser. Skolen har opprettet et læringsverksted og en egen spesialpedagogisk stilling som bidrar med tiltak innenfor kartlegging, utredning og tilrettelegging for økt gjennomføring og læringsutbytte. 4. Ledelse og kompetanse Skolen har fra etablert en ny organisasjonsstruktur med ny organisering av ledelse og avdelinger. Skolen følger opp sin strategi for kompetanseutvikling og setter av betydelige midler til etter- og videreutdanning. Flere lærere tar bredde- og dybdeutdanning, også innenfor den nasjonale ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanning 21 Side122

123 Årsrapport 215 Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode relasjonsbyggere og ledere av læringsarbeidet. Skolen har mentorordning for nytilsatte lærere og er aktiv innen PPU-utdanningen. Ledelsen får gode tilbakemeldinger fra de ansatte. Det gjennomføres «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per : 138,2 stillinger fordelt på 161 ansatte. Videregående skole: 77 elever: 269 på yrkesfag og 51 på studieforberedende. 66 elever på voksenopplæring: 55 på Vg2 Helsefagarbeider, 11 på Vg2 Barne- og ungdomsarbeider og 2 i NAV-tiltak Sørlandets fagskole: 139 studenter, 19 på tekniske fag og 3 på helsefag. Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 55 søkere høsten 215 (Grimstad, Arendal, Lillesand kommuner) Kursvirksomhet: 15 i NAV tiltak, samt båtførerprøven, elektrofag. Læringsresultater Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer og resultater, som over flere år har ligget over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen er 83,6 %, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er på 2,1 %. Også når det gjelder fravær på dag og timenivå er dette lavere for Dahlskeeleven enn for fylket og nasjonen for øvrig. Dahlske videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning , % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,4 % 212 Oppfølgingstjeneste ,5 % 231 Voksenopplæring ,5 % 235 Kursvirksomhet ,1 % Netto driftsutgifter i alt ,6 % Skolen hadde et overforbruk på 265 kroner. Utdanning 22 Side123

124 Årsrapport Møglestu videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening Påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Vg3 fagopplæring i skole Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skolen har i løpet av 215 hatt en total renovering kombinert med nytt varme-, brann- og ventilasjonsanlegg. Skolen framstår i dag som en funksjonell og estetisk fin bygning. I forhold til sikkerhet har skolen installert talevarslingsanlegg. Møglestu har fortsatt behov for større kantine, flere grupperom og flere klasserom. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpasset opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen har fokus på kvalitetskrav. Internasjonalisering. Skolen har avslutta to Commeniusprosjekter og er i avslutningsfasen med solidaritetsprosjektet på Sri-Lanka. Et Erasmus+ prosjekt er i planleggingsfasen. FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere. PTF Prosjekt til fordypning. Innen PTF har skolen arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring. Aktivt samarbeid mellom PTF-lærerne. Psykisk helse. Skolen deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid innen psykisk helse; Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Motivasjon. Elevundersøkelsen tilsier at skolen må ha økt fokus på elevenes motivasjon. 2. Gjennomføring For skoleåret 214/15 viser PULS at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på fullført og bestått. Dette er en utfordring spesielt på studiespesialiserende, da elevenes inntakspoeng er over landsgjennomsnittet. I forhold til antall sluttere ligger Møglestu (5,7 %) over landsgjennomsnittet (3,9 %). Skolens sluttere er klart definerte og fulgt opp. Skolen har en større andel av elever med alternativ løp enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes at skolen har tilbud om studiespesialiserende med hverdagslivstrening, og at skolen Utdanning 23 Side124

125 Årsrapport 215 legger til rette for alternative løp på yrkesfag. Spesielt gjelder dette utdanningsprogram hvor elevene har lave inntakspoeng. 3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater når det gjelder både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ligger på landsgjennomsnittet. En har merket seg at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på skriftlige sentralgitte eksamener, og tilsvarende over landsgjennomsnittet på muntlige eksamener. Skolen ser at yrkesfag Vg1 scorer dårligere enn tidligere. Påbygg har stor fremgang det siste skoleåret, og ligger nå rett under landsgjennomsnittet. 4. Ledelse og kompetanse Flere av skolens lærere deltar i statlig videreutdanningsprogram Kompetanse for kvalitet. Møglestu deltar aktivt i FYR, prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse og Bedre gjennomføring. Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet. Ledergruppa er aktiv i forhold til å ta formell lederutdanning Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per : 88 Elevtall per : 512 Møglestu videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,2 % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,5 % 231 Voksenopplæring ,4 % Netto driftsutgifter i alt ,3 % Som det framgår av regnskapet har Møglestu vgs på lik linje med fjorårets regnskapsavslutning opparbeidet seg et handlingsrom som gir skolen gode muligheter til å kvalitetsheve opplæring, drift og inventar. Dette har vært en bevisst økonomistyring, da skolen har hatt ønske om å styrke enkelte fag og planer om diverse renoverings- og investeringsprosjekter. Skolen har for eksempel pusset opp flere rom, og spesielt personalrommet har fått en etterlengtet ansiktsløfting. For 216 har ledelsen laget forslag til plan for økt tilpassa opplæring og nyinvesteringer. Med en stram og målretta økonomistyring ser det ut til at vi langt på vei vil kunne klare å legge til rette for et ytterligere forbedret fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elever og ansatte. Utdanning 24 Side125

126 Årsrapport Risør videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole Utviklingstrekk Risør videregående skole skårer stabilt høyt på elev- og personalundersøkelser. Dette vitner om et godt lærings- og arbeidsmiljø der elever og ansatte trives og lærer. Skolens målrettede arbeid for stadig å bli bedre har fortsatt med gode resultater også gjennom 215. Et bredt utvalg av undersøkelser og resultater danner grunnlaget for dette arbeidet. Samtidig forgår det et kontinuerlig arbeid med å ruste opp skolens bygningsmasse og det fysiske arbeidsmiljøet. Det er bygget garasje til skolens buss og resepsjonen er blitt ny og moderne. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 215 viser høy trivsel, trygt miljø og lite mobbing. Når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning, har skolen stabilt gode resultater. Skolen har valgt å la vurdering for læring og egenvurdering være sentrale satsingsområder gjennom flere år, og ser at dette gir stigende resultater i elevundersøkelsen. Disse resultater ligger nå betydelig over fylkessnittet og det nasjonale snittet. Elevenes motivasjon er imidlertid ikke så god som man kunne ønske og derfor settes det nå av mye tid til kompetanseheving innenfor vurdering for læring. Elevundersøkelsen har vist at i likhet med i resten av fylket, opplever elevene for lite støtte hjemmefra, men høsten 215 er det en klar bedring på dette området. For å oppnå bedre resultater her har skolen høsten 215 invitert alle foresatte til møte med professor Thomas Nordahl og gjennomført oppstartsamtaler med alle foresatte i Vg1 i løpet av andre skoleuke i august. 2. Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 215 viser en økning på 2 prosentpoeng fra forrige skoleår. Økt andel fullført og bestått er betydelig innen studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse, mens det er en nedgang innen yrkesfag. Skolen vil derfor sette enda sterkere fokus på frafallsforebygging og motivasjon. Gjennom flere år har skolen arbeidet aktivt for å redusere elevfraværet, ved at både rådgiver, kontaktlærer og avdelingsleder har et spesielt fokus dette. Skolehelsetjenesten arbeider også aktivt for å bidra til at elevfravær og frafall blir så lite som mulig, og elevene gir uttrykk for at de er godt fornøyd med skolehelsetjenesten. Skolen har i året som gikk benyttet seg av de kompetansehevingstilbud som er kommet knyttet til FYR, og har også et bevisst forhold til å avsette tid til FYR-samarbeid. Utdanning 25 Side126

127 Årsrapport Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og ganske stabil fra år til år. Skolens resultater ved de lokalgitte muntlige- og muntligpraktiske eksamenene er svært gode, men i enkelte fag finnes det et potensiale for å heve eksamenskarakterene på sentralgitt, skriftlig eksamen. Skolen vil derfor se nærmere på hva som kan gjøres for å forberede elevene enda bedre til de avsluttende, skriftlige eksamenene, og avsatte derfor høsten 215 ekstra tid til analyse av eksamensoppgaver og elevbesvarelser i disse fagene. 4. Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen. Prioritering av tid til lærersamarbeid både til faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR) har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre. I løpet av siste år har skolen foretatt en kartlegging av lærernes behov for digital kompetanseheving og satt inn tiltak i forhold til innmeldte behov, hvilket igjen gir gode resultater i personalundersøkelsen. Vurdering for læring er et svært viktig satsningsområde for skolen, og høsten 215 startet derfor skolen opp et kollektivt kompetanseløft i temaet for alle lærere. Dette er en toårig, nettbasert opplæring i regi av Høgskolen i Lillehammer, som også vil gi bidrag til å styrke delingskulturen på skolen Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per : 52 (61 ansatte) Elevtall per : 294 Risør videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,9 % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,7 % 235 Kursvirksomhet Netto driftsutgifter i alt , % Risør videregående skole har ved utgangen av 215 et regnskapsmessig overskudd på 414 kroner eller 99, % av budsjettert beløp. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 215. Utdanning 26 Side127

128 Årsrapport Sam Eyde videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at skolen skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Siste elev- og personalundersøkelse gir en god indikasjon på at skolen har lykkes. Fra høsten 215 har skolen en ny visjon som er implementert; Fornybar kunnskap - energi for livet, er omforent i organisasjonen som en flott visjon for Sam Eyde videregående skole. Skolens arbeid med rus og psykisk helse har gitt gode resultater og et positivt omdømme. Skolen ønsker å satse videre på «gode» tiltak som bygger opp rundt en positiv utvikling av elevenes læringsmiljø ved skolen. En opplever å være en sterk og tydelig utdanningsaktør som gir et positivt bidrag til det «gode liv» på Sørlandet. Fra styringsdialogen høsten 215 konkluderes det med at skolens virksomhetsplan på en god måte treffer skolens utfordringer og arbeid med å kartlegge og sette inn tiltak er en kontinuerlig prosess. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen forsetter sitt sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Alle ansatte deltar i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Spesielt er dette viktig ut fra et ønske om å bekjempe mobbing, rus, røyking og nå sist også ekstremisme. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene. Satsingen på HMS i alle skolens klasser og blant ansatte gir resultater. En er i gang med også å foreta hørselstest av elever i utsatte grupper, dette arbeidet gjennomføres ved hjelp av Agder Arbeidsmiljø IKS. Skolen har kontinuerlig et sterkt fokus på mobbing. En har fortsatt klasseromsledelse som gjennomgående satsing for å begrense uønsket adferd. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle tiltak. Videreføring av et nært samarbeid med PPT har også gitt positive effekter, noe som videreføres som satsing. Utdanning 27 Side128

129 Årsrapport Gjennomføring I 215 har skolen hatt læringsmiljø, skolevandring og klasseledelse i fokus. Skolen har hatt stor oppmerksomhet på å begrense unødig støy og uro i undervisningssituasjonene både i klasserom og verksteder. Resultatene i PULS tyder på at det har vært positiv fremgang på området. PULS og funn i elev- og personalundersøkelsen danner grunnlag for skolens fokusområder og en satser målrettet på de områder som vi anser gir størst effekt. Skolen har en klar ambisjon om å redusere antall elever som avbryter utdanningen sin i løpet av skoleåret. En har bevisst satset på økt bemanning både blant rådgivere, samt utvikle en god yrkesveiledning for å hindre feilvalg samt å øke treffsikkerheten på tiltak innen undervisningen. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. En arbeider nå med et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13.årige skoleløpet. Inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være svært lav. Satsing på Ny GIV pedagogikk og FYR fortsetter og utgjør en medvirkende faktor til et positivt læringsutbytte. Også et økt trykk på bevisstgjøring av «fem ferdigheter» i alle fag er med på standardheving av FYR metodikken, et gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger er med å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. En ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Sam Eyde vgs utvikler nå en helhetlig kompetanseplan for lederskapet ved skolen og har avsluttet et eget ledertreningsprogram med gode resultater Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per : ca 26 årsverk (34 ansatte) Elevtall per : Sam Eyde vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,3 % 23 Botilbud ,3 % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,5 % 212 Oppfølgingstjeneste ,9 % 221 Teoriopplæring lærlinger ,3 % 231 Voksenopplæring ,6 % 235 Kursvirksomhet Fengselsundervisning - Netto driftsutgifter i alt ,8 % Sam Eyde videregående skole har for 215 et merforbruk på kroner. Samlet sett gir dette skolen utfordringer i 216. Utdanning 28 Side129

130 Årsrapport Setesdal vidaregåande skule Utdanningsprogram: Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet har gått litt ned samanlikna med 214. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både for avdeling Valle og for avdeling Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Fylkeskommunen har også overteke skulebygningen på Hovden og nybygget vart tatt i bruk ved skulestart 215. Rekrutteringa til Vg3 i Valle er bra, men det er vanskelegare å fylle opp Vg2-klassen. Framlegget om å avvikle avdelinga skapte mykje engasjement på ettervinteren. Dette resulterte i at avdelinga framleis skulle oppretthaldast, og det blei oppretta eit toårig prosjekt som fekk mandat til å sjå på vidareutvikling av tilbodet i Valle. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål: Å vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Resultat: Når det gjeld motivasjonen er denne blitt litt betre, men framleis ikkje godt nok og er eit område skulen satsar vidare på. Elevdemokrati har vist framgang og bevega seg eit nivå oppover skalaen. Ved å vidareføre arbeidet som er starta, håper ein å heve nivået meir i året som kjem. 2. Gjennomføring Mål: Å oppretthalde/auke gjennomføringsprosenten og å redusere talet på fråværsdagar. Resultat: Andelen fullført og bestått har dessverre gått ned. Ein del av forklaringa på dette kan ligge i lågare inntakspoeng på alle nivå, men skulen har sett fokus her og arbeider bevisst med dette området. Fråfallet har dessverre auka frå 3,3 % til 5,5 % samanlikna med året før. Ein del av forklaringa kan vere at elevgruppa var meir samansett i 214/15 enn i 213/14. Når det gjeld fråvær er dette redusert både når det gjeld dagar og timar. 3. Læringsutbytte Mål: Vise framgang når det gjeld eigenvurdering, vurdering for læring, veiledning og rådgjeving. Resultat: Med utgangspunkt i samlerapporten i PULS har ein sett på eksamensresultat i utvalde fag/faggrupper. Standpunktkarakterane for alle fag ligg på same nivå som året før trass i lågare inntakspoeng. Avviket mellom eksamen og standpunkt i norsk og matematikk våren 215 er på same nivå som tidlegare (høvesvis -,6 og -,5). Utdanning 29 Side13

131 Årsrapport 215 Når det gjeld rådgjeving har dette området vist tydleg framgang. Vurdering for læring syner også framgang og er kome opp eitt nivå, også eigenvurdering viser framgang. 4. Leiing og kompetanse Mål: Det skal vere ei positiv utvikling på refleksjon og fornying, undervegsvurdering og felles regelhandtering i året som kjem. Resultat: Det har vore framgang på alle tre områda, men arbeidet vil halde fram vidare for å heve resultata ennå meir Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen har per ,47 stillingar fordelt på 8 personar. Per var der 34 registrerte elevar ved skulen. I tillegg til den ordinære opplæringa har også skulen følgjande samarbeidsprosjekt: Distriktsvennleg sjukepleieutdanning i Valle og på Hornnes UiA/Setesdal regionråd Distriktsvennleg lærarutdanning på Hornnes HiT/Setesdal regionråd Fengselsundervisning på Evjemoen Vidare utvikling av avdelinga i Valle Valle kommune m.fl. Internasjonalisering/SiU midlar: Elevutveksling 3. semester i Valle Finland, Nederland, Tyskland(Erasmus+) Comenius-prosjekt på Hornnes Belgia og Tyrkia Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,4 % 23 Botilbud , % 21 Tilrettelegging og oppfølging , % 212 Oppfølgingstjeneste ,9 % 231 Voksenopplæring , % 29 Fengselsundervisning ,2 % Netto driftsutgifter i alt ,6 % Nøktern økonomistyring har gitt eit positivt resultatet for 215. Rekneskapen viser eit mindreforbruk på i underkant av 1,2 mill. kroner etter at midlar er overførte til bundne fond. Skulen fekk tildelt 34 kroner i utstyrsmidlar til ny fresemaskin på TiP. Denne er bestilt, men lang leveringstid gjer at den først kjem i 216. Pengane blir overførte same formål i 216. Utdanning 3 Side131

132 Årsrapport Tvedestrand og Åmli videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole Utviklingstrekk Skolen har fortsatt den gode utviklingen på elev- og personalundersøkelsen. Fjorårets store positive endring videreføres i årets undersøkelse. I elevundersøkelsen er det marginale endringer, men det må bemerkes at skolens elever rapporterer fremgang på «vurdering for læring». Skolens resultater på VFL (Vurdering for læring) og egenvurdering er nå høyere enn både snittet i fylket og nasjonalt. Personalundersøkelsen har bedring innen arbeidsplassens attraktivitet, vurdering av ledergruppa, nærværssamarbeid, underveisvurdering og digital kompetanseheving. Det er i stor grad samsvar mellom resultatene fra elevene og fra de ansatte. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen har søkt å øke elevenes livsmestring og økt gjennomføring via flere tiltak knyttet til prosjektet «skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Elevene rapporterer om tryggere miljø i elevundersøkelsen. Skolen opplever at mange av elevene har store psykiske utfordringer, og selv med grundig oppfølging slutter flere enn ønskelig. Skolefrokosten er en suksess og elevene benytter den i stor grad. Alle ansattes IKT kompetanse er kartlagt og det iverksettes nå små og store tiltak for å bedre de ansattes kompetanse. Skolen arbeider aktivt med de tre satsningsområdene som ble besluttet våren 215. Disse er: a. Pedagogisk bruk av IKT b. Vurdering for læring c. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Undervisningsevalueringen er ikke internalisert, men ved påminnelse gjennomføres de av pedagogene. Pedagogene bruker felles mal for årsplaner og denne strukturen får gradvis større plass i undervisningen. 2. Gjennomføring Skolen har lagt ut timer til styrking av fellesfag med ekstra pedagog der behovet er stort. I tillegg styrkes en del klasser med miljøpersonale. Elevundersøkelsen viser at hjemmet nå tar stor del i elevenes skolehverdag. Karaktermatriser og eksamensresultater blir behørig diskutert, helt på individnivå. Det søkes å sette ulike tiltak for å hjelpe dem som har en uheldig karakterutvikling. Det diskuteres i større grad på klasselærerråd hvilke tiltak som bør settes inn, enn å beskrive utfordringene. Dette gir bedre elevresultater. Utdanning 31 Side132

133 Årsrapport 215 Kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder søker å få oversikt over fravær, utfordringer hos den enkelte av faglig og personlig art. Det er mulig dette samarbeidet kan formaliseres i enda større grad, dette vil skolen se på fremover. 3. Læringsutbytte Gjennom MOOC kurset VFL (Vurdering for læring) lærer pedagogene tydelig hva som er lovgrunnlaget for VFL, samtidig som skolens egne standarder/rutiner blir gjennomgått. Elever og pedagoger er enige om at VFL og egenvurdering er blitt bedre på skolen. Dog er det fremdeles noe ulik oppfatning mellom de to gruppene hvor gode skolen er på VFL. Pedagogene samarbeider stadig mer rundt årsplaner både innad i fagene og fagene imellom. Skolen kan fremdeles bli bedre innen yrkesretting og grunnleggende ferdigheter. Skolen har egen mal for årsplan. Malens hovedmomenter må være i alle planer, men design kan endres. 4. Ledelse og kompetanse Kontaktlærer tar mer ansvar på klasselærerråd og innholdet er i større grad rundt tiltak enn å beskrive utfordringsbildet. Skolens satsninger er fundert i faggrupper og avdelingsmøter på tvers av fag og avdelinger. Faggruppene bruker oppdragsbrevet for fagfora sammen med skolens satsninger. Elevene har fått opplæring i IKT og de ansatte er kartlagt. 216 vil i større grad handle om opplæring. Det er nå rutine at avdelingsleder er på klasseromsvandring hos alle pedagoger og at rektor er på klasseromsvandring hos alle nyansatte i løpet av første halvår. I tillegg er det nå vanlig at ledelsen dropper innom undervisningen for å øke kontakten i organisasjonen Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per : ca 9. Elevtall per : 381 elever. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 2 Ordinær undervisning ,5 % 23 Botilbud ,3 % 21 Tilrettelegging og oppfølging ,2 % 212 Oppfølgingstjeneste ,3 % Netto driftsutgifter i alt , % Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 215 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Skolens har per en innsparing på 785 kroner etter avsetning til bundne fond. Utdanning 32 Side133

134 Årsrapport Folkehelse og tannhelse 2.1 Utviklingstrekk folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 22 og strategi for folkehelse i Aust-Agder angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Selv om befolkningen relativt sett blir friskere har en i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil og levevaner, noe som igjen er relatert til de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. Per i dag er blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har i 215 hatt stort fokus på kartlegging og innhenting av data. Gjennomføringen av Folkehelseundersøkelsen ble vedtatt i 214 og er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold, Folkehelseinstituttet og TNS Gallup. Undersøkelsen innebærer en omfattende kartlegging av levekår, trivsel og helse og ble gjennomført i alle tre fylkene mot slutten av 215. Fylkeskommunen har i 215 også deltatt i arbeidet med UngData som skal gjennomføres i 216. UngData skal kartlegge levekår og trivsel blant unge og er den hittil største ungdomsundersøkelsen på Agder. Tilskuddsordningen rettet mot psykososialt arbeid (folkehelsetiltak) i videregående skoler har blitt videreført i 215. Det ble fordelt totalt 3 kroner til de syv videregående skolene i fylket. I tillegg deltar tre av fylkets videregående skoler i et fireårig prosjekt med fokus på å fremme god psykisk helse blant elever. Prosjektet drives i regi av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. 215 var det siste året med samarbeidsavtaler med kommunene. Det ble til sammen gitt 58 kroner i tilskudd til kommunenes arbeid med folkehelse i 215. Mange av kommunene rapporterer at det er behov for flere møteplasser for erfaringsutveksling og opplæring/kompetanseheving på folkehelsefeltet. Det ble arrangert samlinger for folkehelseansatte i kommunene i 215. Folkehelse og tannhelse 33 Side134

135 Årsrapport Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 1,4 prosent av 18-åringene har 1 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 215 ble det sendt 26 bekymringsmeldinger til barnevernet og 24 varslinger til foreldre/foresatte. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall tannhelse Tannhelsen er generelt svært god blant barn og unge. 83,6 prosent av femåringene har feilfrie tenner (uten fyllinger eller karies). Videre har 59,1 prosent av 12-åringene og 19,1 prosent av 18-åringene feilfrie tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt 1, tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,1 tenner i 215. Hvis vi sammenligner med siste tilgjengelig landsgjennomsnitt fra 214, er tannhelsen for femåringer i Aust-Agder bedre enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder 12-åringer, ligger en likt med landsgjennomsnittet, og for 18-åringer marginalt under. Diagrammet som følger viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 215 er ikke klart ennå. Folkehelse og tannhelse 34 Side135

136 Årsrapport Landsgj.snitt* Aust-Agder Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer Landsgj.snitt* Aust-Agder Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 215. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten Totalt antall klientell per gruppe Klientell undersøkt/ behandlet Antall Andel % Klientell planlagt ikke innkalt Klientell under tilsyn Antall Andel % A. Barn -2 år A. Barn og ungdom 3 til 18 år , ,9 B. Psykisk utviklingshemmede , ,4 C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie , , , ,8 D. Ungdom 19 til 2 år , ,7 E. Rusavhengige , ,4 Sum prioritert klientell hele fylket , , F. Øvrige (voksne) , ,3 Sum alle grupper hele fylket , ,1 Folkehelse og tannhelse 35 Side136

137 Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 214 til 215, målt i antall undersøkte og ferdigbehandlede. Grupper Undersøkte/ferd.beh i 214 Undersøkte/fer.beh i 215 Endring fra 214 til 215 Prosentvis endring A (3-18 år) ,1 B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) ,8 699* 694* -5 -, ,9 D (19 2år) ,3 E (rusavhengige) 179* 179*, Sum prioritert Klientell ,4 F (betalende) ,1 Sum alle grupper ,1 * Pasienter under tilsyn Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 596 flere personer enn i 214. Dette tilsvarer en økning på 2,1 %. Reduksjonen av antall undersøkte og behandlet i gruppe C1 var forventet. Dette har sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. En reduksjon av behandlet og undersøkt i gruppe C2 er ikke i samsvar med målsettingene. Noe av forklaringen til nedgangen kan ligge i innføring av nye rutiner for registrering og innkalling. Dette følges videre opp. For å sikre at denne pasientgruppen blir best mulig ivaretatt skal tannhelsetjenesten blant annet inngå tettere samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Senteret er en nasjonal satsing og helsedirektoratet har tildelt Grimstad kommune funksjonen som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Hvis man ser tallene over en lengre periode har det fra 212 vært en økning i antall behandlet og undersøkt fra 741 til 953 i 215. Det viser seg å være en betydelig økning av personer med psykiske lidelser, og gjennomsnittsalderen har gått ned de siste årene. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer. Det er spesielt gledelig at gruppe B (psykisk utviklingshemmede) har en økning da dette er en gruppe som krever tettere oppfølging. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Den økte flyktningstrømmen får konsekvenser for behandlingskapasiteten. Tannhelsetjenesten har primæransvar for asylsøkere og flyktninger under 2 år. Akutt tannhelsehjelp vil ha høy prioritet og en betydelig ressursbruk forventes i første periode av Folkehelse og tannhelse 36 Side137

138 Årsrapport 215 etableringen. En foreløpig oversikt viser at tannhelsetjenesten per 1. desember 215 har registrert ca 2 nyankomne under 2 år. Det er store individuelle i denne gruppen. Tannhelsetjenesten Vedtatt Regulert Regnskap i Regnskap Fordeling på tjenester budsjett Budsjtt % av reg. 215 (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 34 Tannhelsetjenester ,5 % Regnskapet for 215 viser netto driftsutgifter på kroner. Dette gir en innsparing på kroner. Det er avsatt for mye midler til betaling av narkose, slik overføringen til 216 er på kroner. Pasientinntektene for 215 var på kroner, en reduksjon på -195 kroner (,87 %) fra 214. Det er i økonomiplanen avsatt 1,5 mill. kroner årlig til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene forelegges fylkestinget. I 215 ble disse midlene brukt til oppgradering av et behandlerkontor ved Froland tannklinikk. DAC (utstyr for instrumentrengjøring) til fire klinikker, digital scanner (til røntgenbilder) ved Maxis tannklinikk og røntgenapparat til Evje tannklinikk. Det er i 215 inngått avtale for leie av lokaler ved Sørlandet sykehus for narkosebehandling. Avtalen gjelder fra 15. mars 215. Den årlige leien vil avhenge av hvor mye tannhelsetjenesten disponerer lokalene og personalet. Folkehelse og tannhelse 37 Side138

139 Årsrapport Kultur Kultur omfatter bibliotek, kunst og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet, kulturarenaer og integrering. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er Foto: Stine Høiland generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst- og kulturformidling gir føringer på dette området. Det samme gjør Strategisk plan for bibliotekutvikling Foto: Stine Høiland og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Et godt varp og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavn-samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 215. Som en oppfølging av Regionplan Agder sitt handlingsprogram har det i 215 blitt utarbeidet en felles strategi for det videre arbeidet. Strategien vil bli politisk behandlet i 216. Det er i 215 søkt midler til INTERREG-prosjekt med tema forvaltning av marine kulturlandskap i Europa. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner deltar med et prosjekt som tar for seg forvaltning av uthavner. Fylkestinget vedtok i 212 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Prosjektet avsluttes i april 216. Bygningsvernsenteret har så langt i prosjektet gjennomført 1 kurs og 15 foredrag med til sammen 642 deltakere. Det kan spesielt nevnes istandsetting og kursaktivitet på bygningen Slengen i Rygnestad-miljøet i Valle kommune. Fylkestinget besluttet i oktober 215 å opprette en fast stilling i den hensikt å videreføre deler av disse oppgavene. Fylkeskommunen har iverksatt fredningssak knyttet til bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands Verk i Gjerstad. Dette arbeidet ventes sluttført i 216. Etter initiativ fra Kulturdepartementet har det vært arbeidet med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til en organisatorisk enhet. Næs jernverksmuseum har valgt ikke å være med i denne konsolideringsprosessen. Fra 1. januar 215 er Aust-Agder museum og arkiv IKS (AAma) etablert som felles selskap for de tre museene og arkivvirksomheten. Nybygget Kuben på Langsæ i Arendal er nå i ordinær drift. Fire utstillinger er etablert i løpet av året, og flere er under planlegging med sikte på åpning i 216. Kultur 38 Side139

140 Årsrapport 215 Grimstad bys museer har etablert egen sjøfartsavdeling i Grimstad. Åpning skjedde våren 215. To utstillinger var på plass ved åpningen og ytterligere en er under planlegging og åpner i 216. Ibsenhuset i Grimstad har gjennom gått en omfattende restaurering i regi av Grimstad kommune og ny åpning i 216 er planlagt i 215. Ved Setesdalsmuseet ble Sylvartun gjenåpnet i 215 som folkemusikkutstilling og visningssted for folkemusikktradisjonene før og nå. Prosjektet er delfinansiert av fylkeskommunen og Valle kommune. Ny laftehall ved museets anlegg på Rysstad er nå tatt i bruk. Dette er et viktig bidrag til å styrke bygningsvernet i Setesdal. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Aktive Austegder ble vedtatt i desember 213 og gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt til Else Rønnevig og kulturstipendene ble tildelt musikeren Inger Haugan Aasland og multikunstneren B. Miree Abrahamsen. Bygningsvernprisen ble tildelt Arendal Sparekasse for arbeid med istandsetting av bankens bygård på torvet i Arendal. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 215 avgitt 238 uttalelser, mot 161 året før. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 185 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 215 ble det avgitt 28 uttalelser i slike saker, mot 51 uttalelser i 214. Til materielt kulturvern over fylkeskommunens budsjett kom det i 215 inn 21 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 77 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 215 i alt syv søknader, det samme antallet som året før. Samlet søknadssum var ca. 45 kroner. Det ble fordelt 25 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 215 inn ni søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 1,15 mill. kroner. Det ble fattet 23 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens 15a og 19. Kultur 39 Side14

141 Årsrapport 215 For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 3 registreringer i medhold av kulturminneloven 9. Tilsvarende tall for 214 var 33. To arkeologer har vært engasjert i til sammen 15 månedsverk for utføring av prosjektoppgaver for heving av kvaliteten av automatisk fredete kulturminner og arkeologisk feltarbeid Idrett, kulturarenaer og integrering Totalt ble det i 215 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 38,1 mill. kroner. Dette er 5,4 mill. kroner mer enn i 214. I disse tallene er fordeling av inndratte spillemidler og fordelinger av renter av spillemidlene inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 37, mill. kroner i 215, mot 28,9 mill. kroner i 214. Midlene er fordelt med henholdsvis 32, mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 6,1 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 1, mill. kroner mer til ordinære anlegg, men 1,6 mill. kroner mindre til nærmiljøanlegg sammenliknet med 214. Grunnen til dette er at det var færre søknader til nærmiljøanlegg i 215 sammenliknet med 214. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 3,2 mill. kroner til kulturarenaer i 215, dette var 2, mill. kroner mindre enn i 214. Rammen fra Kulturdepartementet til kulturarenaer var 4,2 mill. kroner i 214, og 3,2 mill. kroner i 215. I 214 ble det fordelt 1 mill. kroner i inndratte kulturbyggmidler. Grunnen til nedgangen i rammen er at rammen nasjonalt ble redusert med 29 mill. kroner fra 214 til 215. Aust-Agder fylkeskommune ga i 215 et tilskudd på 1 34 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 214 var det registrert 183 idrettslag med medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med 1 19 medlemmer. Tall for 215 foreligger først senere. Aust-Agder fylkeskommune ga i 215 et tilskudd på 426 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). KIA ble fra 1. juni 215 en del av Olympiatoppen, med navnet Olympiatoppen Sør (OLT Sør). De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 446 kroner i tilskudd i 215, fordelt med hhv. 365 kroner til Friluftsrådet Sør og 81 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 4 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene. Aust-Agder fylkeskommune ga skyttersamlagene til sammen 25 kroner i 215. Det ble i 215 gitt 6 kroner til fire Idrettstiltak personer med funksjonsnedsettelser, og 15 kroner til fire fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 215: ØIF Arendal elite, håndball herrer, 1 kroner Amazon Grimstad, fotball damer, 1 kroner Arendal Turn Teamgym, 7 kroner FK Jerv, fotball herrer, 5 kroner Dristug IL, volleyball damer og herrer, 5 kroner Syv unge idrettstalenter, 7 kroner Kultur 4 Side141

142 Årsrapport Museer og samlinger Tabellen nedenfor gir oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene Aust-Agder museum og arkiv* Antall objekter i samlingen Antall permanente utstillinger Antall vandreutstillinger Arkivet hyllemeter Besøkende ** Årsverk 46,1 48,2 55,3 Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag) Antall stasjonære utstillinger Vandreutstillinger 1 2 Besøkende Årsverk Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen Antall stasjonære utstillinger Besøkende Årsverk * Aust-Agder museum arkiv er etablert fra 1. januar 215. Tallene fra 213 og 214 fremkommer ved å summere daværende aktivitet for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer. ** Aust-Agder kulturhistoriske senter var stengt i 213 grunnet bygging av nytt bygg. Stiftelsen Arkivet har hatt 1 besøk i en fast utstilling og to vandreutstillinger. Det er ca. 45 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 75 kurs og 95 arrangementer i 215. Budsjettet var på 15,6 mill. kroner hvorav egeninntekten var 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 136 kroner. Agder folkemusikkarkiv har musikk-kutt i samlingen. En mottar stadig nytt materiale som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner av flere kunstnere som henter sitt stoff fra arkivet. Det er produsert en serie digitale fortellinger om kvinnelige spelemenn og sangere. Arkivet er aktiv i digital formidling. Egen fotosamling er etablert med vel 4 bilder i samlinga. Budsjett for 215 var 1,43 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 471 kroner som utgjør 4 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder bevilger 6 %. Kultur 41 Side142

143 Årsrapport Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 215 ble gjennomført med 33 konserter på til sammen fem visningssteder publikummere var til stede. Det ble gjennomført 6 prosjekt rettet mot barn og unge. Omsetningen var på 6,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 637 kroner. Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 28. gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. 23 filmer ble vist på tre visningssteder og det ble gjennomført 28 seminarer. Samlet besøk var deltakere. Festivalen hadde i 215 en omsetning på 5,4 mill. kroner. Tilskuddet fra fylkeskommunen var 595 kroner. Kortfilmfestivalen er nå fått status som Oscar-nominerende festival. Festivalen samarbeider aktivt med flere internasjonale kortfilmfestivaler. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 49 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 3,8 mill. kroner. Omsetning var 7,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 3 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, fire samlinger og flere konserter for Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). Omsetningen i 215 var på 2,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 11 kroner. Bomuldsfabriken kunsthall hadde samlet 9 1 besøkende i utstillinger ble gjennomført og elleve arrangementer med foredrag eller lignende ble gjennomført. Samlet budsjett var på 5,7 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 423 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte 18 kurs og seks samarbeidsprosjekter. Budsjettet var på 2,5 mill. kroner og egeninntekten var på 1,35 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 497 kroner. Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 19 ulike prosjekter og har gjennomført masterclass for dirigenter. Budsjettet var 4,9 mill. kroner og egeninntekten var på 3,9 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 16 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført fire kurs, fem arrangement og deltatt i 11 prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 215 var på 1,727 mill. kroner, og egeninntektene var på 155 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 24 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 13 arrangement og 147 kurs og lignende i 215. Samlet besøk til kulturarrangement var 31 96, som er omtrent det samme som i 215. Driftsutgiftene var i ,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 546 kroner. Kilden konsert- og teaterhus for Sørlandet hadde samlet besøkende til 288 ulike prosjekter og 677 arrangement. Samlet utgift var i ,8 mill. kroner med en egeninntekt på 43,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd i 215 var 5,146 mill. kroner. Kultur 42 Side143

144 Årsrapport 215 Bokbyen ved Skagerak hadde besøk i 215. Forlaget deres gav ut 12 bøker, det ble gjennomført 85 arrangement og gjennomført ett kurs spesielt rettet mot barn. Budsjettet var på ca. 1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 15 kroner. 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Kursaktiviteten er økt mot nye målgrupper blant kulturansatte i fylket. Satsingsområder Bibliotekutvikling: Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet Foto: Stine Høiland Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder Rådgivning og tilrettelegging med hensyn til digitale tjenester i bibliotekene Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling: Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og kurstilbud i kommunene Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen Utarbeide ny strategisk plan for kunst og kulturformidling Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 24 kurs- og møtedager der ansatte i bibliotek- og kultursektoren fra Aust-Agder har deltatt. Nytt i 215 er faglige kurs gjennomført i den enkelte kommune. Ungdomsklubbfilmkurs, rigging av kulturlokaler og Kunstworkshop med Valentin Manz er eksempler på dette. Til sammen utgjør dette 12 kursdager. Andre tiltak som er igangsatt eller gjennomført (alle i samarbeid med Vest-Agder fylkesbibliotek): Utviklingsprosjekt om markedsføring av e-bøker, Sommerleskampanje rettet mot barn i barneskolealder, andre år av utviklingsprosjektet Det skjer på biblioteket (16 deltakende bibliotek) og prosjektet Webløft (18 deltakende bibliotek fra begge fylkene). AAbk har organisert og tilbudt tre forfatterturneer til bibliotekene i 215 inkludert forfatterbesøk i utvalgte bibliotek til Sommerleskampanjen. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. I 215 gikk den skjønnlitterære prisen til Birger Emanuelsen for Kultur 43 Side144

145 Årsrapport 215 boken Fra jorden roper blodet, mens sakprosaprisen gikk til Øyvind Berg m.fl. for boken Sjøørret. Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning videreutvikles og er fellessatsinger for bibliotekene i begge Agderfylkene. Nytt anbud for bibliotektransport har blitt gjennomført. Digitale ressurser er gjort tilgjengelige for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er stabil og god. En ny satsing har vært konseptet Sakte kunst. Skolene kan søke om å få besøk av en kunstner en lengre periode, og kunstneren og skolen utformer prosjektet sammen. Konseptet startet opp høsten 214 og planlegges videreført i skoleåret 216/17. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Det gis tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Aktiviteten i skolekonsertordningen er stabil. Gjennomsnittstallet for arrangementer per elev i grunnskole og videregående skole i DKS var i 215 2,4. Fra 214 åpnet Kulturdepartementet opp for å ha et mer helhetlig perspektiv på bruk av midlene med hensyn til fordelingen mellom grunnskole og videregående skole. Dette ga mulighet for å styrke tilbudet til grunnskolen hvor elevmassen er størst samtidig som vi har opprettholdt tilbudet til videregående. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 215 (214): Som en oppfølging av tiltak i bibliotekstrategiplanen deltar AAbk i prosjektutvikling i flere kommuner, og har bidratt på møter og med rådgivning. Dette gjelder bl.a. prosjektene Inngangspartiet (Arendal) og Redesignprosjekt (Bygland, Bykle og Valle). I forbindelse med prosjektet Det skjer på biblioteket har AAbk også bidratt med aktiv veiledning av bibliotekene om utvikling av arrangementsprogram for våren 216. AAbk har også bistått med samlingsutvikling (kassasjon) i Gjerstad bibliotek. Gjennom Wikipedia arbeides det med å dokumentere og synliggjøre forfattere og kunstnere med tilknytning til Agderfylkene. Ordning Antall turneer Enkeltarrangement Arrangement per elev (grunnskole og videregående skole) DKS ,4 (økt fra 2,1 i 214) Skolekonserter , (som i 214) Barnehagekonserter Den kulturelle Bæremeisen Konserter til bo og omsorgssentra Sum Fylkeskommunen fordeler midler fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder, men tilfører ikke egen aktivitet eller ressurser for øvrig. Kultur 44 Side145

146 Årsrapport 215 Ungdommens kulturmønstring (UKM Ung Kultur Møtes) er gjennomført med ca. 52 deltakere på åtte kommunale mønstringer, og ca. 15 ungdommer på fylkesmønstring i Arendal. UKMs 3-årsjubileum ble markert med bidrag fra tidligere UKM-deltakere som nå er etablerte kulturutøvere. 22 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til UKM landsfestival 215 i Trondheim. UKM Aust-Agder har samarbeidet med Sam Eyde videregående skole (linje for medier og kommunikasjon) om blant annet nettredaksjon og flerkameraproduksjon i en treårsperiode som ble avsluttet i 215. Det er fortsatt et samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall/ARTendal. Fylkeskommunen har fått innvilget prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank til videreutvikling av UKM, med 25 kroner fordelt på årene 216 og 217. Første del av prosjektsummen ble utbetalt i november 215. Kulturkonferansen ble avviklet med tittel Rom for kunst og kreativitet. Konferansen er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre. Det er arrangert nettverkssamling for kulturansatte, som en fellessamling for kulturkonsulenter, DKS-kontakter og UKM-kontakter i kommunene, samt kulturskolerektorer. Det er gjennomført kurs for ungdom i klubb og bibliotek: Filmkurs i to ungdomsklubber og skrivekurs for ungdom på bibliotekene i Risør og Froland. Mål for tiltakene er økt deltagelse i UKM, men også aktivitetshjelp i klubbene. Fagdag for ungdomsarbeidere ble arrangert på Munkehaugen kultursenter i Arendal. Ny strategisk plan for kunst og kulturformidling ble ferdigstilt som planlagt, og sluttbehandlet i fylkestinget i oktober. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Vedtatt Regulert Regnskap i Regnskap Fordeling på tjenester budsjett budsjett 215 % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) budsjett 41 Fylkesbibliotektjenester ,8 % 432 Kunst og kulturformidling ,4 % 439 Øvrige kulturaktiviteter ,7 % Netto driftsutgifter i alt ,7 % Regnskapet viser en innsparing på 1 87 kroner. 146 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 943 kroner er overført til bruk i 216. Kultur 45 Side146

147 Årsrapport Samferdsel 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv overtok Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) ansvaret for rutetilbudet og skoleskyssen i kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Arendal, Grimstad og Lillesand. Året har vært preget av oppstart av nye kontrakter med L/L Setesdal Bilruter og Agder Buss AS. AKT har i 215 forberedt og lagt anbudsområde Setesdal ut på anbud. Ny kontrakt for Setesdal skal starte opp Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 5 Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i Netto driftsutgifter budsjett budsjett % av reg. Beløp i hele 1 kroner budsjett Tilskudd/godtgjørelse til bussruter og skoleskyss* ,9 % Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss ,7 % Øvrige formål ,9 % Sum ,6 % *I regnskapet utgjør overføringer til AKT kroner for administrering av bussruter og skoleskyss i ruteområde øst og vest. Hovedårsaken til innsparingen er ubenyttet buffer til kollektivformål på 8,7 mill. kroner 215. Innsparingen i utgifter til båtruter og båtskyss skyldes hovedsakelig et for høyt budsjett i forhold til indeksutvikling i 214 og 215 samt en forsinkelse i fakturering for elevskyss båtruter som dessverre ikke er utgiftsført i 215. Utgifter til øvrige formål er i hovedsak personalutgifter Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtalene med selskapene. Kontrakter - løpetid Ruteområde Startdato Sluttdato Operatør Ruteområde øst Agder Buss AS Ruteområde vest LL Setesdal bilruter Åmli Telemark bilruter AS Froland Frolandsruta Setesdal, Froland LL Setesdal bilruter Birkenes Birkeland busser AS Samferdsel 46 Side147

148 Årsrapport 215 Kontraktene i ruteområde øst og vest følges opp av Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i samarbeid med fylkeskommunen. De øvrige kontraktene følges opp av fylkeskommunen ut Passasjerstatistikk Veksten i kollektivtransporten på hovedrutene i Aust-Agder har i 215 vært på ca 6,8 %. Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i ruteområde øst og vest i perioden Rute 1 mellom Arendal og Kristiansand har hatt en positiv utvikling siden 212 og har hatt spesielt stor økning i antall passasjerer fra 214 til Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket på noen linjer fra Linje 1 Arendal - Kristiansand Ny trasé i Arendal. Kjøres fv 42 istedenfor E18 mellom Arendal sentrum og Nedenes terminal. Nytt start- og stoppsted er Sam Eyde vgs. Flere direkteavganger som ikke kjøres via Sørlandsparken og Lillesand. Ekstra avgang tur/retur på kveldstid mandag-lørdag. Linje 11 Eydehavn - Grimstad Kvartersavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Eydehavn og Arendal. Bedre kveldstilbud mellom Arendal og Grimstad. Nytt lørdagstilbud til/fra Grimstad Sør med avganger hver time ca kl Samferdsel 47 Side148

149 Årsrapport 215 Linje 12 Tromøy Vest Rykene Nye halvtimesavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Rykene og Arendal. Forøvrig vises det til AKTs årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget Kundetilfredshet Det har i 215 vært gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i AKTs ruteområde. Undersøkelsene er gjennomført i mai og november. Tallene skiller ikke på operatør. Resultatene viser en bedring fra forrige operatør, og resultatene er stabile i begge undersøkelsene i 215. Nettbuss Sør 214 Setesdal Bilruter/Agder Buss 215 KTI undersøkelse Juni November Mai November Kundetilfredshets score (5-punkt skala) 3,7 3,8 4 4 Det er særlig forhold knyttet til tilfredshet med selve busstilbudet, bedring av informasjon, bussenes tilstand og sjåførenes servicenivå som har vist fremgang fra undersøkelsene i 214. Høyest score på spørsmålene i november 215-undersøkelsen blir gitt på spørsmålet om det er trygt å kjøre buss (4,5) og om det er lett å finne informasjon om rutetilbudet (4,4). Lavest score var det på spørsmålene om det er lett å finne informasjon om takster/priser (3,5) og opplevelsen av om bussene holder rutetiden (3,6) ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Den 7. mai 215 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan ESA at man har vurdert om fylkeskommunens tildeling av konsesjonskontrakter for vanlige busstjenester og skoleskyss var i strid med statsstøttereglene og har konkludert med at tildelingen var del av en støtteordning som eksisterte allerede før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA konkluderte imidlertid med at Nettbuss i perioden mottok kompensasjon for offentlige tjenester selskapet ikke lenger utførte og for andre tjenester som ikke var omfattet av avtalen med fylkeskommunen. De uberettigede økonomiske fordelene Nettbuss har mottatt fra fylkeskommunen må tilbakebetales fra selskapet. Fristen for tilbakebetaling er utløpt. Nettbuss Sør AS og fylkeskommunen hadde høsten 215 ulik oppfatning av hvordan ESAs vedtak var å forstå. ESA har nå klargjort sitt vedtak overfor partene, samtidig som man har oppfordret partene til dialog. En stor del av fylkeskommunen opprinnelige krav overfor Nettbuss Sør AS falt utenfor ESAs vedtak. En vurderer å få denne delen av kravet prøvd for henholdsvis domstol og voldgiftsrett (avtalt tvisteløsning for kontraktene fra og med 24 til og med 28). Det er tatt ut stevning mot Nettbuss AS for å avbryte foreldelsesfristen når det gjelder elementene som ikke er omfattet av ESAs avgjørelse, men som fylkeskommunen mener selskapet uriktig har mottatt kompensasjon for. Partene har dialog omkring videre fremdrift i saken. Samferdsel 48 Side149

150 Årsrapport KID-prosjekt Togtaxi til og fra Vegårshei stasjon ble videreført i 215. Prosjektet finansieres av Vegårshei kommune, Aust-Agder fylkeskommune og statlige KID-midler mottatt til formålet. Ordningen er avviklet fra Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket: Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det ble utstedt ruteløyver for anbudsområde øst til Agderbuss AS og for anbudsområde vest til LL Setesdal Bilruter i 215. Løyvemyndigheten for godstransportløyver og turvognløyver ble overført fra fylkeskommunen til Statens vegvesen fra Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 215. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av syketransport en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transportordningen for funksjonshemmede Transportkostnader Andre utgifter Sum kostnader Antall brukere Samferdsel 49 Side15

151 Årsrapport Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsområdet Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand er startet opp. Organisering av arbeidet og fremdriftsplan er besluttet. Det ble arrangert arbeidsverksted for arbeidet med bred deltagelse fra alle kommunene og statlige og regionale etater i mai. Det er fastsatt planprogram for området. Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan hvor kommunene samt statlige og regionale etater deltar. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. 4.3 Utviklingstrekk - veg Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gangog sykkelveger. Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Her fremkommer hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. I perioden 211 til og med 215 var gjennomsnittstallet drepte og hardt skadde i Aust-Agder 2,2. Målsettingen er en reduksjon til 15 drepte og hardt skadde i 223. I 215 ble det endelige tallet 124 trafikkdrepte i Norge. Det er det laveste antallet siden Aust-Agder hadde i 213 og 214 henholdsvis fire og tre drepte. Dessverre økte dette tallet til seks i 215. Av disse ble tre drept i møteulykker. Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden : Nasjonalt Aust-Agder År Drept Hardt skadd Drept Hardt skadd * 6 16* *Tall for hardt skadde i 215 er foreløpige. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Samferdsel 5 Side151

152 Årsrapport 215 Det bør fortsatt være fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker. Rekkverkstiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 7 og Driftsbudsjettet Ansvar 41 Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i Netto driftsutgifter veg budsjett budsjett % av reg. Beløp i hele 1 kroner budsjett Netto driftsutgifter veg ,7 % Sum ,7 % Regnskapet for 215 viser et netto merforbruk på 1,15 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak ekstrakostnader i forbindelse med store nedbørsmengder i september. Driftsutgiftene er fordelt på drift, vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Driftskontrakter løpetid Navn Startdato Sluttdato Entreprenør Arendal Øst Risa AS Arendal Vest Mesta Drift AS Setesdal Diverse entreprenører, forsøkskontrakt Elektro Mesta AS Arendal Indre Mesta AS Arendal Øst NCC Roads AS startet ny driftskontrakt Arendal Øst. NCC Roads AS overtok ny driftskontrakt etter Risa AS. Kontrakten dekker kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand og deler av Åmli, Froland og Arendal. De store nedbørsmengdene i september påførte flere fylkesveger skade. Fylkesveger i driftsområde Arendal øst ble påført mest skade og det påløp ekstra kostnader til utbedring av skader. Risør og Tvedestrand kommuner har etter eget ønske overtatt drift- og vedlikeholdsansvaret (også økonomisk) for grøntområdene langs fylkesveg 416 og fylkesveg 8 i Risør sentrum og langs fylkesveg 411 i Tvedestrand sentrum. For øvrig er det blitt utført rutinemessige oppgaver som utskifting og nyoppsetning av skilt, grøfterensk, utskiftning av eksisterende stikkrenner samt legging av nye, vedlikehold av Samferdsel 51 Side152

153 Årsrapport 215 parkarealer, renholdsarbeider, lapping av asfaltskader, døgnkontinuerlig beredskap og fortløpende reparasjon av skader på vegobjekter mm. Desember var svært utfordrende da det i flere perioder kom nedbør i form av underkjølt regn som medførte glatte veger. 215 hadde for øvrig normale brøytemengder i driftskontratene Arendal øst, Arendal indre og Arendal vest. Dekkelegging I 215 ble det reasfaltert 62,3 km kjøreveg med nytt slitedekke og det ble flatelappet 13 km kjøreveg. Dette utgjør 5,5 % av det totale vegnettet med fast dekke og ligger i samme størrelsesorden som for 214. Det er blitt reasfaltert 4,5 km gang- og sykkelveg. Dersom dagens nivå for reasfaltering fortsetter vil det ta 18 år å reasfaltere fylkesvegene. Fylkesveger med høy trafikkbelastning har stor sporslitasje og må reasfalteres hvert år. Dette betyr at fylkesveger med liten trafikkbelastning blir liggende vesentlig lengre enn 18 år før vegene reasfalteres. I Aust-Agder er det 14 km med grusdekke. Det er også i 215 foretatt spor- og jevnhetsmåling av fylkesveger som har fast dekke. Resultatene viser at fylkesvegene i Aust- Agder har gode verdier for spordybde sammenliknet med landet for øvrig, mens fylkesvegene er blant de svakeste i landet med hensyn til jevnhet. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med normal varighet på tre år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/S-bruer, tunnelportaler og murer høyere enn 5 meter. Det er 486 kulverter, vegbruer og G/S-bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på ca. 7 3 meter. Foruten dette er det 72 støttekonstruksjoner (murer med høyde >5, m) med en samlet lengde på meter. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter for både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. Større vedlikeholdsoppgaver lyses ut som separate tilbud. I 215 ble det gjennomført en slik kontrakt for overflatebehandling av Tromøybrua på fv 49. Arbeidene ble utført til en kostnad på ca 1,6 mill. kroner. På grunn av store kostnader til overflatebehandling av Tromøybrua, ble det i 215 ikke gjennomført forsterkning av bruer for transportnæringen. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble bevilget 1, mill. kroner til TS-tiltak i 215. Midlene ble fordelt i fylkesutvalgssak 79/215 og utbetales når tiltakene er gjennomført. Noen prosjekter kan ta noe tid å få gjennomført, og 1,55 mill. kroner var overført fra 214. Per utgangen av 215 er det 2,19 mill. kroner som ikke er utbetalt. Samferdsel 52 Side153

154 Årsrapport Investeringer veg Budsjett I budsjett 215 var det avsatt 71 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Det er regnskapsført 81,6 mill. kroner i 215, noe som skyldes forsinkelser fra tidligere år Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående Etterslep veger, tunneler m.m Fv 42 Torsbudalen Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Fv 411 utbedr. pkt. (Bergendal-Tv.str.) Fv 21, 22 OV-anlegg Fv 41 Bløtekjærtunnelen, elektro Avslutning gamle rv-prosjekt (21) 2 2 Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Bevilgningen for 215 er i hovedsak benyttet til utbedring av fjellskjæring og grøft på fv 42 ved Vegusdal i Birkenes kommune, forarbeider før asfaltering på fv 261 Trongedal Steinsland i Birkenes kommune og fv 36 Gautestadvegen i Evje og Hornnes kommune og utbedring av to gamle natursteinmurer som var i fare for å rase, en på fv 411 i Tvedestrand sentrum og en på fv 42 ved Langsæ i Arendal. Fv 42 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune. Første del av prosjektet mellom nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 212. Etappe to omfatter strekningen Gunhildsboveien Langsæ. Kommunen har avsluttet sine arbeider på strekningen frem til Langsæ. Vegvesenet har anlagt nytt overvannssystem for vegen, anlagt fortau og betongrekkverk. Det gjenstår noen arbeider med stålrekke, veglysanlegg samt oppmerking av sykkelfelt. Fylkeskommunen fikk i 215 et statlig tilskudd på 1,5 mill. kroner ekskl. mva. til tiltak for økt sykkelbruk til dette prosjektet. Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Den 4 meter lange tunnelen ved Odden i Grimstad er oppgradert med betongportaler og utvidet med sykkelfelt. Prosjektet ble ferdigstilt i 215. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 411 Bergendal Tvedestrand (Tvedestrand), utbedring punkter Det er i samarbeid med Tvedestrand kommune utarbeidet en liste over prioriterte punkter. Disse er utvidelse av vegstrekninger ved Åstø og Krokvåg (Martha Sørensens vei) og snuplasser for buss ved Dypvåg skole. Utbedringen ved Åstø er utsatt grunnet påvist forekomst av klippeblåvinge (sommerfugl). Snuplass ved Dypvåg skole krever grunnundersøkelser før den kan bygges og er derfor blitt forsinket. Vegstrekningen ved Krokvåg (Martha Sørensens vei) ble bygget i 215. Det tas sikte på å gjennomføre de to gjenstående tiltakene når godkjenninger foreligger. Samferdsel 53 Side154

155 Årsrapport 215 Fv 21,22 Arendal, OV-anlegg Arendal kommune arbeider med nytt VA-anlegg på strekningen Vollene-Nyli. Overvannssystemet skal separeres fra kloakksystemet. Overvannssystemet i vegen er en del av vegeiers ansvar. Arbeidene utføres i regi av Arendal kommune og følges opp av Statens vegvesen gjennom en gjennomføringsavtale. Arbeidene ventes i ferdigstilt i 216. Fv 41 Blødekjær (Arendal) elektro Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet vil bli gjennomført første halvår 216. Avslutning gamle rv-prosjekter Det vil bli lagt frem egen sak til fylkestinget om dette i løpet av 1. halvår Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak for gående og syklende Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående GS-inspeksjoner Fv 192 Færvik - Sandum Sykkelby Fv 416 Frydendal - Østebø Fv 35 Sømsveien Fv 42 Feviktoppen - Strand Fv 48 Lillesandsveien, fortau Fv 42 Biesletta, sykkeltiltak Fv 192 Færvik Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg Prosjektet er ferdig. Det er solgt et hus til ca. 1,7 mill. kroner i 215 som ved en feil er regnskapsført under posten Planlegging. Dette vil bli rettet opp. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Sykkelby Arendal og Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner. Våren 215 ble det underskrevet en avtale med Arendal kommune og en avtale med Grimstad kommune om et trepartssamarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Dette er en videreføring av sykkelbyprosjektet som ble startet opp i 214. Prosjektet er pådrivere gjennom kampanjer og informasjon. I 215 økte antall «Sykle til jobben» -deltakere i Arendal og Grimstad fra ca 2 til over 1 deltakere gjennom et samarbeid med bedriftsidretten. Det er brukt midler til sykkelparkering og andre fysiske tiltak. Fv 416 Frydendal Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Det bygges gang- og sykkelveg langs fv 416 fra Frydendal til kryss ved Rema 1 ved Østebø. Anleggsarbeidene startet opp sommeren 215. Opprinnelig var det planlagt at arbeidene skulle være ferdig høsten 216. For å få en fremdriftsmessig bedre anleggsdrift og en tryggere trafikkavvikling ble det besluttet å holde fv 416 stengt frem til og med mars 216 med omkjøring via Viddefjell. Dette medfører at arbeidet skal stå ferdig til 1. juli 216, fire måneder tidligere enn planlagt. Samferdsel 54 Side155

156 Årsrapport 215 Fv 35 Sømsvegen (Grimstad), GS/fortau Prosjektet er ferdig. Det skal avholdes rettslig skjønn for en eiendom. Når skjønnet er avholdt vil det bli lagt frem byggeregnskap for politisk behandling. Fv 42 Feviktoppen Strand (Grimstad), TS/fortau Det er gjennomført et planarbeid for å se på mulige forbedringstiltak for trafikksikkerhet, kollektiv, sykkel og gange. Tilgjengelig areal på strekningen er begrenset pga. bebyggelse langs vegen. Det er derfor begrenset hva som lar seg gjennomføre innenfor avsatte investeringsmidler. Det ble avsatt 4,5 mill. kroner i 214 til prosjektet. En del arbeid ble gjennomført i 215. Gjenstående arbeid er planlagt gjennomført i 216. Det er påløpt nærmere 1,4 mill. kroner til prosjektet som er regnskapsført under posten Planlegging. Fv 48 Lillesandsveien (Grimstad), fortau Det foreligger godkjent reguleringsplan med fortau og sykkelfelt mellom rundkjøringen i kryss med Tønnevolds gate/grooseveien og fv 42 ved Øygardsdalen. Fortau med belysning fra Esso til bussterminalen ble bygget høsten 215. Fylkeskommunen fikk i 215 et statlig tilskudd på 2 mill. kroner ekskl. mva. fra «økt sykkelbruk» til dette prosjektet. Arbeidene vil bli gjennomført i 216. Rammene for prosjektet er oppjustert med 2,5 mill. kroner inkl. mva Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående Diverse TS-tiltak Fv 49 Rundkjøring Marisberg, Arendal Fv 416 Vinterkjær - Østebø, veilys Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført: Fv 414 Myresletta-Vegerstøl (Vegårshei) utvidet skulder, kantstopp. Fv 191 Rævesand (Arendal), fortau. Fv 46 Vikkilen, (Grimstad), siktutbedring. Fv 211 Kolbjørnsvik (Arendal), kryssutforming. Fv 36 Østerhus (Flatebygd)(Evje og Hornnes), siktutbedring. Fv 42 Galteland (Evje og Hornnes), mur, sikt x Åsland. Fv 42 Åneland kleiver (Evje og Hornnes), fortau i busslomme. Fv 42 Osedalen v/olsens Bil (Froland), tilrettelegge for kryssing og fortau. Fv 49 Marisberg (Arendal), rundkjøring Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring for adkomstveg til nytt boligfelt og Nedre Tybakken. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og utbygger, Arendal Eiendom KF, om at prosjektet gjennomføres som et fylkesvegprosjekt, men bekostes av utbygger. Fv 416 Vinterkjær Østebø (Risør), veglys Prosjektet omfatter veglys langs fv 416 fra Vinterkjær til Østebø. Store deler av arbeidene ble gjennomført i 215. Arbeidene vil bli sluttført i 216. Samferdsel 55 Side156

157 Årsrapport Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljøtiltak Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående Støytiltak/miljø/FOU Fv 42 Blakstad-Osedalen Fv 312 Evje sentrum Fv 42 Grimstad sentrum 2 2 Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 215: Fv 41 ved Høvåg (Lillesand) Fv 42 Blakstad Osedalen (Froland) 2 mill. kroner var tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Disse midlene ble omdisponert til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia. Nytt prosjekt omfatter bygging av gang- og sykkleveg/fortau mellom Blakstad bru og Osedalen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Froland kommune. Det er inngått samarbeidsavtale kommunen der prosjektet finansieres med 2,5 mill. kroner fra fylkeskommunen og 2,5 mill. fra kommunen. Kommunen har prosjektrisikoen. Prosjektet ble tildelt statlige midler til økt sykkelbruk. Etter behandling i fylkestinget sak 42/215 er prosjektrammen økt med 1,2 mill. kroner inkl. mva. Fv 312 Evje sentrum Byggingen av miljøgateprosjektet og gang- og sykkelveg gjennom Evje sentrum startet sommeren 215 og er i hovedsak ferdig. Mindre etterarbeider vil bli avsluttet våren 216. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt Evje og Hornnes kommune. Kommunen har prosjektrisikoen Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtrafikk Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående Nye holdeplasser, utbedringer Fv Kollektiv, mindre tiltak Kollektivtiltak En har i 215 mottatt 1,5 mill. kroner fra den statlige tilskuddsordningen BRA, som står for Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring. Ordningen har skapt økt fokus på universell utforming, samt nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Tilskuddsordningen ble avviklet fra 215. Fylkeskommunen mottar siste tilskudd når holdeplasser på Nedenes er ferdig godkjent høsten 216. Kollektiv, mindre tiltak En administrativ gruppe hvor fylkeskommunen, AKT og Statens vegvesen deltar, vurderer behov for og prioriter kollektivtiltak. Kollektivgruppa prioriterer strakstiltak for inntil 1 mill. kroner per år. I 215 ble en holdeplass på fv 56 ved Holvika skole i Grimstad Samferdsel 56 Side157

158 Årsrapport 215 oppgradert med lehus. En snuplass for buss på fv 337 Setesdal Sirdal, ved Holtesvingen i Valle kommune ble bygget. Det ble også gjennomført en oppgradering av skiltingen på holdeplasser med holdeplassnavn og holdeplasskilt Planlegging Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Gjenstående Diverse planlegging Fv 41 Grenstøl-Glastad Det pågår endel planleggingsarbeid på ulike plannivåer. De viktigste er: Ferdige planer: fv 49 Krøgenes-Tromøybrua (Arendal) fv 42 Blakstad bru Osedalen (Froland) fv 42 Libru - Blakstad (Froland) fv 411 Laget - Bergendal (Tvedestrand) Pågående planarbeider: fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen, kommunedelplan. Hovedvegnett Arendal. fv 42 Hovland Myklebostad og Myklebostad Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes), forprosjekt fv 41 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand) fv 41 Harebakken-Barbu, mulighetsstudie Sykkelveg, Arendal Sykkelveg, Grimstad Grunnerverv Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv Prosjektramme Forbruk t.o.m. Gjenstående (beløp i hele 1 kroner) t.o.m Diverse grunnerverv Diverse grunnerverv Det ble i 215 ikke foretatt større grunnerverv utenom de konkrete prosjektene. Samferdsel 57 Side158

159 Årsrapport Næring og regionalt utviklingsprogram Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består både av kommuner og regionale partnere som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. 5.1 Utviklingstrekk Næringslivet i Aust-Agder har en ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Et betydelig fall i oljeprisen i 215 med påfølgende aktivitetsnedgang, har gitt store utfordringer for leverandørbedriftene i petroleumsnæringen samtidig som svakere kronekurs har ført til bedre konkurransevilkår i eksportrettede bedrifter i andre næringer. Med de omstillingsutfordringene en står overfor er det svært viktig å beholde kompetent arbeidskraft. I Aust-Agder ligger utdannelsesnivået lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdannelsesnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet. De regionene i Norge som har det høyeste utdanningsnivået har den sterkeste veksten. Næringsutvikling er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Aust-Agder. Landsdelen har et relativt høyt antall nyetableringer per år, men få gründere skaper vekstbedrifter. Tiltak og satsinger som bidrar til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) er gjennomført i 215 for å legge til rette for en mer bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 215 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for nyetableringer. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 215 var ca 82,1 mill. kroner, hvorav 24,1 mill. kroner fra KMD og 58 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Næring og regionalt utviklingsprogram 58 Side159

160 Årsrapport 215 Ramme for de økonomiske virkemidlene i 215 er vist i tabellen nedenfor. Disponibel ramme (tall i 1 kroner) Vedtatt Regnskap budsjett KMD (kap.551 post 6) Konsesjonskraftinntekter Sum inntekter Disponering av de økonomiske virkemidlene i 215 er vist i tabellen nedenfor. Midler disponert (tall i 1 kroner) Vedtatt budsjett 215 Regnskap 215 Strategi for økt økonomisk handlefrihet 1 1 RUP Agder Langsiktige bevilgninger RUP Agder RUP Aust-Agder Satsinger dekket av udisponert ramme Sum utgifter I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter ble det ikke avsatt midler til bufferfond av konsesjonskraftinntekter for 215. Videre følger det av vedtaket at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 215 ble det avsatt inndratte bevilgninger fra tidligere år i underkant av 2,6 mill. kroner til bufferfond. Bufferfondet øker da til i underkant av 43,1 mill. kroner ved utgangen av mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,35 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 1 mill. kroner av KMD-midler ble overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og regionråd/regionale næringsfond. Videre ble det brukt 84 kroner av KMD-midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KMD-midler. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder. I 215 ble det bevilget 4,9 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter). Fra den nasjonale 15 prosentpotten ble det bevilget 4 mill. kroner til Listerregionen v/kvinesdal kommune for prosjektet Fremtidens alarmmottak: Utrede funksjonalitet, tjenestemodeller, teknologi og organisering i et regionalt perspektiv etter en fellesutlysning med Regionale forskningsfond hovedstadsregionen og Oslofjordfondet. Høsten 215 utlyste Regionale forskningsfond Agder bedriftsprosjekter. Kvaliteten på søknadene om bedriftsprosjekter tyder på at Agderregionens fokus på forskningsbasert innovasjon begynner å vise resultater. Aktører fra Agder hevder seg i den nasjonale konkurransen. I tillegg viser flere av kvalifiseringsprosjektene at flere søkere nå har ambisjoner om internasjonale prosjekter finansiert gjennom EU-programmer. Det vil bli lagt frem egen årsmelding til fylkestinget. Næring og regionalt utviklingsprogram 59 Side16

161 Årsrapport 215 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) LUK midler brukes til gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram for virkemiddelapparatet i kommunene og regionråd/næringshager. Kommunenes nærings-, jord- og skogbruksrådgivere, samt representanter fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har deltatt i programmet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk og verktøy for de utviklingsoppgaver en jobber med i kommunene og regionene, på tvers av forvaltningsnivå, med spesiell fokus på innovasjon og entreprenørskap. Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til å bygge faglige nettverk og styrke samarbeidet mellom lokale og regionale utviklingsaktører. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 22. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 kroner) Vedtatt budsjett 215 Regnskap 215. ØKT SAMHANDLING KLIMA: Høye mål - lave utslipp DET GODE LIVET: Agder for alle UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene KULTUR: Opplevelser for livet 2 2 *RUP Agder *Aust-Agders finansieringsandel av RUP 215 Agder utgjør 11,9 mill. kroner. I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til mindre klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 42 offentlige og private virksomheter. Det utarbeides årlig et samlet klimagassregnskap for nettverket. Siden starten i 28 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med 38 prosent. Fra gikk utslippene samlet ned med ca. 13 prosent. Klimapartnere har i 215 vært involvert i bl.a. passivhus/nullhus/plusshus, miljøvennlig rehabilitering av bygg, miljøvennlig arealplanlegging, elektrifisering av transportsektoren, anvendelse av fornybar diesel, produksjon og overføring av fornybar strøm og varme, oppstart av grønne datasentre, finansiering av miljøvennlige prosjekter, grønne konferanser, grønn IT, miljøvennlig gjenbruk/avfallshåndtering og miljøsertifisering. Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sin felles tiårssatsning for likestilling på Sørlandet. Hovedelementene i denne satsningen er prosjektet Likestilling som regional kraft og Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). I 215 ble det invitert til flere utviklingsverksteder for å heve likestillingskompetansen i kommunene, og etablering av nettverk for fire sektorer: Næring og regionalt utviklingsprogram 6 Side161

162 Årsrapport 215 Oppvekst, næring, planleggere og HR/personal. Det var imidlertid varierende interesse og påmelding til disse verkstedene, og noen måtte derfor avlyses. Prosjektet har engasjert et kompetansemiljø og et forskningsmiljø til å bistå i oppstarten av et langsiktig arbeid med å etablere gode regionale strukturer for integrering av likestillingsperspektiver i forvaltningen på Agder. Målet er varige strukturer for likestillingsintegrering som virkemiddel for bærekraftige lokalsamfunn. Internasjonal strategi Internasjonal strategi er en oppfølgning av Regionplan Agder 22. Det er etablert et internasjonalt fagråd som bidrar med implementering og samordning av regionens internasjonale engasjement. For å styrke Agders konkurransekraft innen petroleumsrelatert leverandørindustri deltok en delegasjon fra Agder, med representanter fra privat og offentlig sektor samt akademia, på oljemessen OTC i Houston i 215. I samarbeid med Oppland og Østfold fylkeskommuner og KMD er det gjennomført et EØSprosjekt knyttet til regional planlegging og næringsutvikling i perioden I 215 er det gjennomført en reise til Latvia med fokus på entreprenørskap og næringsutvikling samt at fylkeskommunen var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på innovasjonssystemet på Agder. I 215 har det vært fokus på Horizon 22 som er EU S 7 års program innen forskning og innovasjon, samt Nordsjø-programmet. I 215 ble det utlyst 1 mill. kroner for å stimulere til deltakelse i Horizon 22. Samarbeid om marin forskning i Agder Prosjektets mål er å styrke samarbeidet om marin forskning mellom UiA og Havforskningsinstituttet, ved å utvikle et forskningsmiljø for en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Prosjektet har bidratt til opprettelse av Center for Coastal Research (CCR). CCR samarbeider om studier innen økologi og evolusjon på marine organismer. Det er også arbeidet med etablering av et Senter for Fremragende Forskning (SFF). RUP Agder har bidratt med over 3 mill. kroner til prosjektet siden 212. Prosjektet har bidratt til å finansiere fem stipendiater, fem post doc-stillinger og seks professor II-stillinger. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet i Arendal er et av ni regionale Vitensenter i Norge. Senteret skal øke interessen for realfag og teknologi blant barn og unge og senteret inngår nå i en nasjonal realfagssatsing. For å oppnå status som regionalt senter må det dokumenteres støtte fra bl.a. regionale offentlige myndigheter og næringslivet. De to fylkeskommunene på Agder har i flere år støttet Vitensenteret Sørlandet. En arbeidsgruppe fra Arendal kommune og de to fylkeskommunene arbeider med forslag til fremtidig organisering av Vitensenteret og fylkeskommunenes langsiktige engasjement. Arbeidsgruppen skulle vært ferdig med arbeidet høsten 215, men en har avventet arbeidet i påvente av bl.a. ny nasjonal strategi for Vitensenterprogrammet, som skal foreligger i mars 216. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon er Norges Forskningsråds viktigste satsing på forskning og innovasjon i Norske regioner. Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner, bedrifter og offentlige aktører. Programmet gir kjennskap til mulighetene som ligger i forskningsfinansiering. Det Næring og regionalt utviklingsprogram 61 Side162

163 Årsrapport 215 eksperimenteres med forskjellige typer virkemidler som dialogmøter, kompetansemegling, personmobilitet og forprosjekter. 215 er det andre året i programmets siste fase, som avsluttes Denne fasen har fokus på fortsatt å styrke de områdene hvor Agder har regionale fortrinn, og samtidig bidra til å utvikle nytt næringsliv. Smart spesialisering er en arbeidsmetodikk for å få til bedre og mer målrettede satsninger. Fremvoksende næringer er et nytt satsningsområde. Med Fremvoksende næringer ser man muligheten for å bruke kjent teknologi på nye næringer. VRI-Agder har lykkes godt med å bidra til etablering og utvikling av samarbeidsarenaer i virkemiddelsystemet på Agder. Det mobiliseres og legges gjennom VRI Agder et godt fundament for eksperimentering og gjensidig læring slik at næringsliv og FoU-institusjonene på Agder på sikt kan øke sin evne til forskningsbasert innovasjon. Grønne datasentre Arbeidet med Regionplan Agder 22 og prosjektet "Norge som grønt batteri avdekket at Sørlandet vil ha et fornybart kraftoverskudd på ca 7-8 TWh i 22. Det ligger derfor godt til rette for etablering av ny kraftkrevende industri. I 215 startet fylkeskommunene på Agder en prosess med å kartlegge grunnlaget for etablering av Grønne datasentre på Sørlandet. Fylkeskommunene har gjennom dette arbeidet blant annet satt fokus på behovet for flere nye fiberkabler til utlandet slik at fornybar energi kan utnyttes best mulige og gi grunnlag for etablering av nye virksomheter og flere arbeidsplasser på Sørlandet. FoUoI inkubatorprogram Innoventus AS og Coventure AS fusjonerte til Innoventus Sør AS i 215. Innoventus Sør er operatører for SIVAs FoUoI-inkubatorprogram og en viktig del av infrastrukturen for regional nyskaping og innovasjon i Agderfylkene. Formålet er å bidra til utvikling av nye vekstkraftige bedrifter, og å gi ny vekst i etablerte virksomheter gjennom å stimulere til knoppskyting og innovasjon. I 215 har Innoventus Sør vurdert 152 nye forretningsideer på Sørlandet. Totalt har ca. 4 oppstartselskaper vært tilknyttet inkubatoren i selskaper er gått ut av inkubatoren med suksess etter å ha etablert seg i markedet, og tre selskaper har ikke blitt kommersialisert. Bedrifter som har vært eller er i inkubasjon hos Innoventus Sør omsatte i 214 for over 55 mill. kroner. Verdiskapingen i bedriftene var i 214 på over 16 mill. kroner (driftsresultat pluss lønnskostnader). Akkumulert fra 21 har de nye bedriftene tilført regionen en omsetning på over 2,9 mrd. kroner og en verdiskaping på over 66 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap Agder Gjennom hele utdanningsløpet gir Ungt Entreprenørskap Agder holdninger og kompetanse som er nødvendige for å skape fremtidens arbeidsplasser. I samarbeid med lokalt arbeidsog næringsliv, lokale skoleeiere, skoleledere og lærere når Ungt Entreprenørskap Agder stadig ut til flere barn, ungdom og unge voksne. Agder har en forholdsvis høy aktivitet innenfor Ungt Entreprenørskaps programmer sammenlignet med landet for øvrig. Totalt gjennomførte Ungt Entreprenørskap Agder 9 elev- og studentaktiviteter i 215. Ungt Entreprenørskap Agder hadde i 215 en økning på 1 prosent i antall elever i ungdomsbedrifter - fra 816 elever i 214 til 9 elever i 215 og det ble gjennomførte Innovasjonscamp for 796 elever i videregående skole. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Næring og regionalt utviklingsprogram 62 Side163

164 Årsrapport 215 Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: GCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineeringklyngen (NODE) er Sørlandets største næringsklynge. Status som Global Centre of Expertice (GCE) ble gitt i 214. GCE NODE har to hovedmålsettinger; økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Olje- og gassklyngen består av 6 medlemsbedrifter. Blant aktiviteter som klyngen har fokusert på i 215 nevnes; Etablering og oppstart av SFI og støtte til etablering av Mechatronic Innovation Lab (MIL) ved UiA i Grimstad, økt antall søknader om forskningsmidler fra klyngens deltakere, gjennomført første del av Klyngeprosjektet for økt kompetanse og samspill mellom bedriftene på Agder. Kompetanseprosjektet ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra bedriftene, hvorav 28 personer fra 14 bedrifter deltok. Det ble også gjennomført en rekke seminarer, workshops i 215, bl.a. to konferanser under Arendalsuka. Det ble etablert internasjonal sertifisering innen sveis ved UiA. NCE Eyde NCE Eyde er en klynge for prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter med virksomhet i Agder. Klyngen fikk i 215 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Disse bedriftene eksporterer ca. 9 % av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca 27 mill. kroner årlig. Bedriftene investerer årlig for ca 1,5 mrd. kroner og har en samlet årlig omsetning på omkring 23 mrd. kroner. Det er ca. 8 ansatte i alle bedriftene. NCE Eydes hovedsatsinger er FoU- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i Lavutslippssamfunnet. Det satses sterkt på å utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter. Arena Digin Digin er en av Norges største IT-klynger. Gjennom Arena programmet bidro Digin til at bedriftene i klyngen økte sin vekst, verdiskapning og konkurranseevne. Digin bestod per 1. november 215 av 71 medlemmer med totalt ca 1 15 ansatte og en omsetning på ca 1,75 mrd. kroner. Virksomhetene leverer produkter og tjenester innen tre hovedsegmenter: Digitalt innhold, programvare og tjenester, kommunikasjon og infrastruktur. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 215. Digins søknad om forlengelse av Arenaperioden ble ikke innvilget. Arena USUS I 215 søkte Arena USUS om å inngå i NCE programmet. Søknaden ble ikke innvilget. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 215. Unge rollemodeller Jenter og Teknologi Satsingen skal bidra til at flere jenter velger teknologifag. Jenter og teknologi prosjektet har pågått helt siden 25 og bidratt til at antall jenter som velger teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 i 25 til 419 i 215. Prosjektet har fått nasjonal anerkjennelse, og vil bli videreført i 216 med statlig støtte. NHO Agder og UiA har ledet dette arbeidet sammen med fylkeskommunene i Agder, partene i arbeidslivet, teknologibedrifter og skolerådgivere. Næring og regionalt utviklingsprogram 63 Side164

165 Årsrapport 215 VisitSørlandet /USUS Landsdelsselskapet VisitSørlandet AS (VS) og prosjektet Arena USUS (USUS) er mottaker av årlige bidrag fra fylkeskommunen. Målsettingen for begge er best på gjenkjøp 9 av 1 skal komme tilbake. VS/USUS har i gjennomsnitt de siste tre år generert til sammen ca 16 mill. kroner i tillegg til egeninnsats fra næringen i arbeidstimer. 11 mill. kroner er totalt offentlig bidrag fra fylkeskommuner, kommuner og Innovasjon Norge - hvorav 2.4 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune. Hovedarbeidsområder for VS har vært markedskommunikasjon, reisemålsutvikling og organisering, Arena USUS og vertskap - gjennom digital informasjonsformidling på sosiale nettsteder, ulike vertskapsfunksjoner og kompetansebygging gjennom nettverk. Virksomhetens rapporterer om et høyt aktivitetsnivå. Resultater er bare i begrenset grad mulig å beskrive. Det er imidlertid mange positive trekk å se i utviklingen på Sørlandet, på linje med resten av landet, i et godt år for reiselivet i Norge i Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 22. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 kroner) Vedtatt Regnskap budsjett ØKT SAMHANDLING KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene KULTUR: Opplevelser for livet RUP Aust-Agder I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale næringsfond I 215 bevilget Aust-Agder fylkeskommune en ramme på 4,24 mill. kroner til fire regionale næringsfond. Regionale næringsfond er et virkemiddel for å fremme ny næringsvirksomhet og bidra til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det er en arbeidsdeling i forhold til Innovasjon Norge, hvor næringsfondene representerer et viktig lavterskeltilbud til etablerere og bedrifter. Møtene i regionale næringsfond er en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene i 215. Regionale næringsfond har medvirket til å styrke verdiskapning i flere lokale næringsmiljøer gjennom støtte til nyetableringer og utviklingstiltak som fremmer næringsutvikling. I 214/215 gjennomførte Oxford Research, på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune, en effektanalyse av fylkeskommunens midler tildelt til regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder. Analysen peker blant annet på at de regionale fondene spiller en vesentlig Næring og regionalt utviklingsprogram 64 Side165

166 Årsrapport 215 rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et helhetlig virkemiddelapparat. Innovasjon Norge Agder I 215 bevilget fylkeskommune i sak 29/215 en ramme på 5,76 mill. kroner til bedriftsutviklingstilskudd for bedrifter i distriktene. Fylkesutvalget vedtok i sak 12/215 at 1,5 mill. kroner av denne rammen ble omdisponert til etablerertilskudd. Det var også 1,6 mill. overført fra 214 og tidligere inndratte tilsagn, slik at total ramme ble ca 7,35 mill. disponert av Innovasjon Norge Agder i 215. Tabell nedenfor viser bevilgningene i 215, fordelt på virkemiddel: Virkemiddel Innovasjon Norge Antall bevilgninger Sum bevilget Tilskudd til bedriftsutvikling Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) Garanti (tapsfondsavsetning) Sum bevilgninger til bedriftsutvikling distrikt Sum bevilgninger etablerertilskudd Sum bevilgninger prosent av samlet bevilgning til etablerertilskudd er tildelt kvinner og 74 prosent til menn. I tillegg til den regionale etablerertilskuddsrammen fra fylkeskommunen, bevilget Innovasjon Norge Agder 1,9 mill. kroner til 41 prosjekter fra den landsdekkende rammen som bevilges fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling av kompetansetilbud til gründere og mobilisering til entreprenørskap en sentral oppgave. I 215 ble innsatsen prioritert til gründerkurs, gründeruka og utvikling av samarbeid om næringsutvikling med kommunene. Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune tilbyr fire typer gründerkurs, som ble arrangert flere steder i fylket i 215. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS, Sørlandsporten Næringshage, Innovasjon Norge og Setesdal Regionråd. Potensielle gründere som går med tanker om å starte egen bedrift eller allerede er i gang, tilbys en faglig innføring i ulike sider ved å starte og drive en levedyktig virksomhet. Det ble i 215 gjennomført 3 gründerkurs, fordelt på 1 introduksjonskurs, Smart Start, og 2 fagkurs fordelt over 54 kurskvelder. Det ble registrert til sammen 65 påmeldinger. Gründeruka Agder Gründeruka Agder var et av flere tiltak som ble iverksatt i 215 for å mobilisere til gründerskap og fremme vekst og nyskaping i landsdelen. Gründeruka Agder 215 ble arrangert av et bredt regionalt partnerskap ledet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder var å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere Næring og regionalt utviklingsprogram 65 Side166

167 Årsrapport 215 samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Det ble gjennomført 57 arrangement med totalt flere hundre deltakere. Evalueringsresultatet viser at Gründeruka Agder 215 har bidratt til en synliggjøring av gründerskap som en viktig faktor for omstilling samt at samarbeidet på tvers av fylker og virkemiddelapparat har gitt en positiv merverdi. Deltakerne rapporterer at de ulike arrangementene har gitt mulighet til å knytte nettverk samt nyttig kunnskap knyttet til etablering av egen virksomhet. Næring og regionalt utviklingsprogram 66 Side167

168 Årsrapport Plan og miljø Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på planog miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 215 spesielt fokus på å ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygnings Foto: Carla Freitas loven, å gjennomføre regionale planprosesser og følge opp vedtatte regionale planer, samt å markere Friluftslivets år Aktivitet, resultater og nøkkeltall Regional planlegging Planstrategien som ble vedtatt i 212 avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. I 215 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder og Regional transportplan Agder vedtatt, og en startet arbeidet med å følge opp handlingsprogrammet til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold i Agder (vedtatt i desember 214). Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble revidert, og arbeidet med Regional plan for areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen pågikk gjennom hele 215. Statistikk- og analyseportalen for Agder er videreført i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 215 startet også arbeidet med en felles regional planstrategi for Agder for perioden Regionalt planforum Regionalt planforum er et forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum er lovpålagt og ledes av fylkeskommunen. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak deltar som hovedregel på møtene. Planforum avholdes ca hver 14. dag, og i 215 var det totalt 65 planer på sakslista Kommunal planlegging I 215 ga fylkeskommunen uttalelse til kommunale planstrategier for Risør og Vegårshei, kommuneplaner for Grimstad, Lillesand og Birkenes, samt to kommunedelplaner i Arendal og en i Kristiansand. Videre ble det gitt uttalelser til 189 reguleringsplansaker, hvor 19 av disse var oppstartsmeldinger og 8 var høringsforslag. Dette er om lag som i 214, hvor det ble gitt totalt 182 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/214 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som Plan og miljø 67 Side168

169 Årsrapport 215 gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 185 og tiltak nærmere enn 1 meter fra automatisk fredete kulturminner Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven gjennom å arrangere planfaglige nettverkssamlinger for deltakere fra kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 215 ble det arrangert tre dagssamlinger og en studietur, med til sammen 18 deltakere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 14 kroner til dette arbeidet Stedsutvikling Fylkeskommunen har i 215 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Selv om nasjonale satsinger som Bolyst, LUK og Småkommuneprogrammet har opphørt, er arbeidet med flere av de igangsatte prosjektene og faglig rådgiving videreført 215. Nettverket for Historiske bysentra har fortsatt møtevirksomheten med kommunene og handelsstanden/gårdeierforeningene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. En samarbeider med tilsvarende nettverk i Vest-Agder og det er arrangert flere felles møter og seminarer. Prosjektleder for stedsutvikling har i samarbeid med Riksantikvaren gjennomført kurs i kulturhistorisk analyse i Tvedestrand. Fylkeskommunen deltar i arbeidsgruppa for den årlige Bynattkonferansen i Arendal og i regionale og nasjonale nettverk for stedsutvikling. I tillegg samarbeider en med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen om en årlig konferanse knyttet til bygdeutvikling, Framtidsbygda. LUK Lokal samfunnsutvikling i kommunene Den nasjonale LUK-satsingen opphørte i 214, og flere av prosjektene ble sluttført i 215: Tiltrekkende historier midt i byen i Grimstad har gjennomført en midlertidig oppgradering av sju byrom og arbeidet har ført til et godt samarbeid med gårdeierne som ønsker å delta i videre utvikling av sentrum. Stedsutvikling i Osedalen sentrum i Froland, skal sikre en tryggere skoleveg gjennom sentrum, og Sentrumsplan i Lillesand er inkludert i kommuneplanen. Arbeidet fortsetter inn i 216 for prosjektene Utvikling av bydelssentra i Arendal Øst og Tobias Jorde i Birkenes kommune der sentrumsparken skal oppgraderes. Fylkeskommunen følger opp prosjektene med faglige råd og veiledning. Bolyst Bolystprosjektet Byløft i Tvedestrand er et prosjekt som er gjennomført for å løfte nedre bydel, og som ble avsluttet sommeren 215. Fylkeskommunen deltok i prosjektets styringsgruppe, og bidro med faglige råd og veiledning. Prosjektet har ført til mulighetsstudie med fortetting av boliger og reguleringsplan for nedre havn, rehabilitering av Hulgata/Hovedgata, avfallshåndtering, kultursti i byen, opparbeiding av møteplasser i nedre bydel, arrangementer og holdningsskapende arbeid gjennom markedsføring i sosiale media og prosjektkontor i nedre bydel. Engeslandstunet i Birkenes kommune fikk først Bolystmidler og har senere deltatt som 1 av 1 pilotprosjekt i Fremtidens bygder, et nasjonalt prosjekt som vektlegger bærekraftig stedsutvikling. Fylkeskommunen har fulgt prosjektet med faglig råd og veiledning i 215. Kommunen, lokale ildsjeler og fylkeskommunen samarbeider videre om prosjektet EØS-prosjekt med Latvia Plan og miljø 68 Side169

170 Årsrapport 215 Fylkeskommunen var i perioden en av tre norske partnere i et EØS-prosjekt knyttet til regional planlegging og utvikling. Fylkeskommunen gjennomførte i 215 en reise til Latvia med tema regional planlegging og kystsoneforvaltning, og var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på norske erfaringer med planlegging i nærmiljøer og medvirkningsprosesser Friluftsliv Friluftsløftet 215 Fylkeskommunen avsatte i perioden kroner årlig fra RUP-midler for å løfte arbeidet med friluftsliv i fylket. 215 ble markert som Friluftslivets år i hele landet. Fylkeskommunen videreførte følgende prosjekt i 215: Skilting og merking av turstier Fylkeskommunen samarbeidet med Gjensidigestiftelsen om å gi tilskudd til skilting og merking av turstier til frivillige lag og organisasjoner. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen bevilget 3 kroner hver til dette, til sammen 6 kroner. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Miljødirektoratet bevilget 2 kroner til kartlegging og verdisetting i 215 og fylkeskommunen avsatte 1 kroner til dette. Nytt prosjekt ble igangsatt i Risør kommune i 215. Arbeidet med kartlegging og verdisetting i kommunene Arendal, Froland og Grimstad ble videreført i 215. I Tvedestrand og Birkenes ble kartleggingen igangsatt i 213 og avsluttet i 215. Tilskudd til friluftslivsformål Fylkeskommunen avsatte 25 kroner fra driftsbudsjettet samt 51 kroner fra RUP-midlene til denne tilskuddsposten. Det kommer hvert år inn søknader om tilskudd til mange gode prosjekt og tiltak fra lag, foreninger og kommuner hvor en liten andel fylkeskommunale midler utløser mye engasjement og handling. Fordeling av statlige midler I 215 ble det totalt søkt om sikring av to nye friluftslivsområder i Aust-Agder, Prestefossen i Valle kommune og Hollenderskjæret i Risør kommune. Begge ble innvilget av Miljødirektoratet. Fylkeskommunen forvaltet 3,3 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 91 kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget 8 søknader om utsetting av ørret i 215. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA) hvor det blant annet arrangeres en årlig samling. I 215 bidro en til å legge til rette for økt næringsutvikling med utgangspunkt i innlandsfiskeressursene, og det er startet opp et forprosjekt i Åmli kommune for å se på mulighetene for næringsutvikling i Tovdalselva. Som en del av oppfølging av vannforvaltningsplanen ble det også igangsatt et prosjekt for å kartlegge sjøørrettbekker i regionen. Fylkeskommunen har bidratt med kartfaglig kompetanse i prosjektet. Plan og miljø 69 Side17

171 Årsrapport Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har i 215 forvaltet 3 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort, to kurs for kommunale fallviltkorps i samarbeid med Statens vegvesen, rypeseminar i samarbeid med Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune og viltsamling for privatog offentlig viltforvaltning i fylket. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. 215 var første merkesesong og det ble merket tolv hjorter. Deres bevegelser kan følges på internett. En voksende selbestand skader fiskeinteressene langs kysten. Det er derfor iverksatt et prosjekt for bedre forvaltning av sel langs Skagerakskysten Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. I 215 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram vedtatt av fylkestinget og sendt til Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottar årlig 17 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet Akvakultur I Aust-Agder var det per gitt 3 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok én ny søknad i 215 om tillatelse til oppdrett av kreps i lukket anlegg på land Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. NVE har gitt konsesjon til bygging av Hammerfossen minikraftverk i Tvedestrand (3 GWh) og OED har gitt konsesjon til bygging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes (58 GWh) og Skjeggedalsfossen kraftverk i Åmli (16 GWh) Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 28 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 29 er gjennomført gjennom klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Fylkeskommunen la i 215 frem klimaregnskap for 214 som det syvende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 273 tonn CO2-ekvivalenter i 28 til 88 tonn CO2-ekvivalenter i 214, en reduksjon på 67 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 29. Fra 213 til 214 er beregnede utslipp økt med 52 tonn. Økningen beror på større utslipp fra kjøretøy. Økt antall lærlinger sysselsatt med anleggsmaskinkjøring ved Sam Eyde videregående skole er hovedårsak til dette. Klimaregnskapet for 215 legges frem i juni. Plan og miljø 7 Side171

172 Årsrapport 215 Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 17,1 mill. kwh i 213, 13,1 mill. kwh i 214 og 13,2 i 215 (foreløpig tall). Det ble ikke benyttet fyringsolje og fjernvarme stod for ca. 42 % av oppvarmingen. Miljøfyrtårn Med unntak av Sam Eyde videregående skole, Tannhelsetjenesten og SMI-skolen er hele fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert. Med dette er 66 % av fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert målt etter antall ansatte i virksomhetene. Plan og miljø 71 Side172

173 Årsrapport Sentrale styringsorganer 7.1 Politisk virksomhet Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning etter fylkestingsvalget høsten 215 (tall før valget i parentes): Arbeiderpartiet 11 (1) Fremskrittspartiet 4 (5) Høyre 7 (1) Kristelig Folkeparti 5 (4) Miljøpartiet de grønne 1 () Pensjonistpartiet 1 (1) Senterpartiet 3 (2) Sosialistisk Venstreparti 1 (1) Venstre 2 (2) Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 % (43 %). Etter valget er en lenger unna måloppnåelse om lik kjønnsbalanse blant folkevalgte representanter Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker. Sentrale styringsorganer 72 Side173

174 Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall medl. møter saker meldinger møter saker meldinger Fylkestinget Fylkesutvalget herav: - til avgjørelse innstilling til fylkesting Klagenemnda Administrasjonsutvalget Andre råd og utvalg Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. I 215 ble det arrangert landskonferanse for eldreråd i Aust-Agder. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det tas sikte på å legge frem egen melding om ombudets virksomhet for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet Elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust- Agder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. Sentrale styringsorganer 73 Side174

175 Årsrapport Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: Karakterer 47 * Inntak Annet 1 3 *Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting. Det er nå presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert i 215 i forhold til foregående år. Én søker har imidlertid sendt en klage på skoleplassering til Sivilombudsmannen. Denne klagen ble ikke imøtekommet. De fire klagene på inntak gjaldt avslag på gjesteelevsgarantier til andre fylker. Én av klagene ble imøtekommet. Det har blitt oversendt én klage på avslag om utvidet rett til videregående opplæring til fylkesmannen i 215. Klagen ble ikke imøtekommet Klagenemnd for karaktersetting Antall klagesaker på karakterer har gått ned de siste årene. Dette antas å henge sammen med fylkeskommunens tydelige fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring, i tillegg til samlinger der temaene klagebehandling og vurdering har blitt tatt opp. Dette har også medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd I alt 24 saker ble behandlet av nemnda i 215. Av disse fikk klager medhold i 15 av sakene. For to av sakene der klager fikk medhold, ble standpunkt endret etter ny behandling ved skolene. For to ble atferdskarakteren endret av nemnda, mens det for én ble avholdt ny muntlig privatisteksamen. 7.3 Kontrollorganer Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget vedtok i 24 et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som blant annet ga utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 215 foreslått å oppheve dette tilleggsreglementet fra da oppgavene og ansvaret i reglementet også er regulert i lov og forskrift for kontrollutvalget, samt at revisjonsordningen er endret fra Kontrollutvalget har i 215 avholdt fem møter og behandlet 48 saker hvorav 13 saker er forelagt fylkestinget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark), og dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 74 Side175

176 Årsrapport 215 Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. I 214/215 har det pågått en utredningsprosess med sikte på en sammenslåing av fylkesrevisjonen og Arendal Revisjonsdistrikt IKS fra Fylkestinget vedtok i juni 215 å gå inn som medeier i det nye revisjonsselskapet, Aust-Agder Revisjon IKS, og valgte selskapet som ny revisor for fylkeskommunen fra Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. 7.4 Sentraladministrasjonen Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 215, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. En har innført nytt system for kart som gir forbedrede analysemuligheter og mulighet for nye innbyggertjenester. Samtidig arbeides det med å etablere nye digitale tjenester på nett. Det er laget kravspesifikasjon for nytt sak og arkiv system og for nytt lønn, personal og økonomisystem. Arbeid med nytt skoleadministrativt system fortsetter og dette forventes tatt i bruk skoleåret 217/18. Felles for disse systemene er at de anskaffes i tett forankring med fagmiljøene og at de krever betydelige ressurser de påfølgende år. De nye systemene vil fornye, forenkle og forbedre fylkeskommunens tjenester for våre ansatte, elever og innbyggere. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette Sentrale styringsorganer 75 Side176

177 Årsrapport 215 for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern- og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, intranett, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i en eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 215 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens 23 som sier: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre: Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det ble i 214 med bakgrunn i nyeste dokumenter om internkontroll utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. I 215 er det gjennomført en pilotgjennomgang på Dahlske vgs. Fylkesrådmannen vil i 216 rapportere resultatet av pilotgjennomgangen til kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 76 Side177

178 Årsrapport 215 Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene: renhold og drift sentralbord og resepsjon kantine trykkeri og fotografering sentralarkiv post Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 3 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder museum og arkiv IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det er iverksatt skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og de firmaer som er IKS, kan nå motta leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). Det har 215 pågått et løpende arbeid med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det er stadig et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. Fylkeskassa samarbeider med kommunene Arendal, Grimstad og Froland, særlig i form av deltakelse i IKT-prosjekter. I 215 har dette vært spesielt arbeidskrevende, i form av deltakelse i arbeids- og prosjektgrupper for å forberede anbud på nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, HR) som er planlagt innført Arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av A-meldingen f.o.m. 215 har vært utført. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk Sentrale styringsorganer 77 Side178

179 Årsrapport 215 sentralbyrå (SSB) er fra 215 samlet i A-meldingen, som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave, melding til Aa-registeret (NAV) samt oppgave til lønnsstatistikk (SSB) Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunen sin eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til: Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger. Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy. Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes. Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg. Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter. Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Den fylkeskommunale, eide bygningsmassen, utgjorde ved utgangen av 215, ca 133 m² (brutto). Av dette er om lag m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller på 2 6 m². Bygg som fylkeskommunen leier bort utgjør ca. 8 m², og bygg som ikke er i bruk ca. 9 m². Fylkeskommunen leier inn 18 4 m² idrettshaller og 6 3 m2 av andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket.i tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS med et areal på 11 5 m². Det er de tre siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader (9 mill. kroner) i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen. I 215 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste var: Salg av tidligere Blakstad vgs. (ca m²) Av disse solgte arealene er 3 1 m² innleid av fylkeskommunen frem til byggetrinn 2 på Sam Eyde vgs. står ferdig høsten 218. Kjøp og ombygging av Hovden skigymnas. Bruttoareal 1 69 m². Kjøp og ombygging av Dahlske vgs. (deler av gamle HIA). Bruttoareal 2 41 m². Prosjektstart ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand. Prosjektstart byggetrinn 2 ved Sam Eyde vgs. Prosjektstart ny driftsbygning på Tvedestrand og Åmli vgs, avd. Holt Sentrale styringsorganer 78 Side179

180 Årsrapport Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. I tillegg gjennomføres relevante kurs og formell opplæring i henhold til kompetansestrategien til virksomhetene og avdelingene. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør hvor det tas inn minst én trainee i året. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning Siden 29 har Aust-Agder fylkeskommune, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter gjennom strategien Kompetanse for kvalitet brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Videreutdanningen omfatter vanligvis 3 studiepoeng. Rektorutdanningen gir 3 studiepoeng innen disse kompetanseområdene: Lederrollen, elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring. Våren 215 kom en ny stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning. De kan få utdanningsstipend for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). PPU og PPU-Y omfatter opp til 6 studiepoeng og YFL ordningen opp til 18 studiepoeng. Skoleåret 215/16 var 18 lærere engasjert i videreutdanning og en deltok på rektorskolen. I tillegg var det 17 lærere som fikk stipend til PPU/PPU-Y og fem som fikk til YFL. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 215, og 32 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 79 Side18

181 Årsrapport 215 medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt, og det gis i samarbeid med klinikklederne permisjon og økonomisk støtte til fordypning og spesialkompetanse innen relevante fagområder. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det arrangeres også årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Lederutviklingsprogrammet er videreført i samarbeid med rådgivningsselskapet CR-Group. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanningsprogram i tillegg til faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Lærlingeordning Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Utviklingen de siste årene er dessverre at færre bedrifter tilbyr lærlingplasser. Aust-Agder fylkeskommune har dermed tatt ansvar og utvidet antall lærlingplasser i 215 til Likestilling, inkludering og mangfold Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf ( 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf ( 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 8 Side181

182 Årsrapport 215 Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Ansatte i fylkeskommunen Per hadde fylkeskommunen 1 85 årsverk fordelt på ansatte, 711 kvinner og 53 menn. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Kvinner Menn Siden tidlig på 2-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 215 var andelen kvinner i organisasjonen 58,6 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene og hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 215 var 57,3 % kvinner. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81 Side182

183 Årsrapport 215 Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper Kvinne 1 Mann Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 215. Årslønn (hele 1 kr) Totalt antall Kvinneandel i % Totalt antall Kvinneandel i % Over % % % % % % % % % % under % 5 8 % Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 514 kroner (494 kroner for kvinner og 542 kroner for menn) i 215. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. De har dermed maksimal ansiennitet og lønnsutvikling, mens det samtidig rekrutteres flere kvinner enn menn hvorav flere er unge med kort ansiennitet som naturlig begynner på et lavere lønnsnivå. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 3,4 % i 215, samme som i 214. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 51 % i 215 mot 49 % i 214. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82 Side183

184 Årsrapport Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 214 var det til sammen 343 deltidsansatte (255 kvinner, 88 menn). Ved utgangen av 215 var det til sammen 332 deltidsansatte (246 kvinner, 86 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden Det økte marginalt i 214, men sank igjen i 215. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 21. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra 212 at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker Overtallighet Det var åtte personer som var berørt av overtallighet i 215. Det var flere overtallige våren 215 enn på høsten. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 2,6 mill. kroner i 215. I 214 var tilsvarende utgifter på 4,8 mill. kroner Etisk standard Etiske retningslinjer og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 215 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 215, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83 Side184

185 Årsrapport 215 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1-3 dager 4-16 dager 17+ dager Totalt sykefravær Kvinne Mann Totalt sykefravær 215 % syk -16 dager % syk > 17 dager % syk dagsverk Virksomhet SMI-skolen 2,78 3,32 8,52 7,25 11,3 1,57 Møglestu vgs.,99 1,17 4,52 4, 5,51 5,17 Risør vgs.,72,88 6,89 2,86 7,61 3,74 Dahlske vgs. 1,3,84 2,74 2,39 3,77 3,23 Arendal vgs.,48,56 3,81 2,75 4,29 3,31 Setesdal vgs.,7,17 3,91 3,8 3,97 3,96 Tved. og Åmli vgs.,61,17 6,12 4,97 6,72 5,14 Sam Eyde vgs. 1,1 1,11 6,17 5,11 7,27 6,22 Tannhelsetjenesten 1,39 1,49 3,28 4,31 4,67 5,8 AA bibl. og kulturf. 1,25,61 6,35 9,41 7,6 1,2 Sentraladm. 1,1 1,14 2,64 1,84 3,75 2,97 Totalsum,95,94 4,7 3,89 5,65 4,84 Det samlede sykefraværet utgjør 4,84 % i 215. Til sammenlikning var tallet 5,65 % i 214. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 28 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 215. I 215 var 185 ansatte omfattet av ordningen mot 173 i 214. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84 Side185

186 Årsrapport Økonomi 9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 215 er gjort opp med et overskudd på i underkant av 36,3 mill. kroner. Resultatet for 215 er 15,5 mill. kroner høyere enn for 214. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 95,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 5,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 4,7 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene. 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % Aust-Agder Landsgjennomsnitt Fra overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 21 enn tidligere år. I 215 har Aust- Agder en resultatgrad som er noe over landsgjennomsnittet. Det er åtte fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 213 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Fra 214 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed har resultatgraden blitt redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Økonomi 85 Side186

187 Årsrapport 215 Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 1 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 214. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 215 er premieavviket for KLP for første gang negativt med 1,7 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder SPK er premieavviket positivt, 2,4 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 215, men tilsvarende økte kostnader i 216. For å møte disse kostnadene i 216 er beløpet på 18,7 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 214 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto resultatgrad. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene i mellom. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 215 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 17/216. Økonomi 86 Side187

188 Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 215. Vedtatt Regulert Avsetn. til Regnskap fordelt på ansvar budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i (netto driftsutgifter, 1 kroner) avvik fond 216 Virksomheter: 211 SMI-skolen Møglestu vgs Risør vgs Dahlske vgs Arendal vgs Setesdal vgs Tvedestrand og Åmli vgs Sam Eyde vgs Tannhelsetjenesten Vegsjefen Aust-Agder bibl. og kulturform Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 55 Fylkesrådmannen Internservice Bygge- og eiendomstjenesten Fylkeskassa PP-tjenesten Fylkesrevisjonen Sum Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 215: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Merinntekter skatt/rammetilskudd Merinntekter/mindreutgifter renter Regnskapsresultat 24,3 mill. kroner - 3,2 mill. kroner 13, mill. kroner 2,2 mill. kroner 36,3 mill. kroner Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, fellesutgifter og inntekter, ordinær undervisning, gjesteelever, teoriopplæring for lærlinger, tilrettelegging og oppfølging, voksenopplæring og kollektivtransport. 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene er regulert og vedtatt budsjett 215 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Økonomi 87 Side188

189 Årsrapport 215 Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. beløp i mill. kroner Skatteinntekter 522,1 541,9 567,2 551, 56,2 Rammetilskudd 719,1 787,2 842,5 845,6 833,9 Andre driftsinntekter 512,4 446,4 455,2 45,8 36,6 Sum driftsinntekter 1 753, , ,9 1 82, ,8 Driftsutgifter 1 628, 1 673, , , ,1 Avskrivninger 49,9 52,2 6,9 54,1 54,1 Fordelte utgifter -11,5-8,6-8,5 -,3, Sum driftsutgifter 1 666, , , , 1 711,2 Brutto driftsresultat 87,1 58,4 78,7-169,5 43,6 Renteinntekter 25,8 25,7 31,9 21,1 15,5 Renteutgifter 39,2 39,7 38,2 31,3 33,4 Avdrag 32,5 36,8 38,1 38,1 38,1 Netto finansutgifter 46, 5,9 44,4 48,3 56, Motpost avskrivninger 49,9 52,2 6,9 54,1 54,1 Netto driftsresultat 91, 59,7 95,2-163,7 41,7 Bruk av tidl. års mindreforbruk 1,7 15,7 2,8 2,8, Bruk av disposisjonsfond 65,5 53,5 54,5 54,5 6,4 Bruk av bundne fond 22,2 181,6 211,2 27,1, Sum bruk av avsetninger 278,3 25,8 286,5 282,4 6,4 Overført til investeringsregnsk. 48,5 47,3 58,5 58,5 47,3 Avsatt til disposisjonsfond 61,8 71, 79,1 6,2,8 Avsatt til bundne fond 243,3 171,3 27,8,, Sum avsetninger 353,6 289,7 345,5 118,7 48,1 Årets overskudd/underskudd 15,7 2,8 36,3,, Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 214 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 215 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 215 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 215. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. I forhold til justert budsjett har en merinntekter på 13, mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Dette er en generell utvikling for kommunesektoren. Økonomi 88 Side189

190 Årsrapport 215 Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er omtrent på samme nivå som for tidligere år. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 215 er 1,3 mill. kroner høyere enn for 214 og 5,6 mill. kroner høyere enn i 213. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 6,2 mill. kroner høyere enn i 214. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 215 betydelig høyere enn tidligere år. Dersom en ser bort fra bonusen fra KLP er renteinntektene i 215 på 22,3 mill. kroner, mens de i 214 var 24,8 mill. kroner. Renteutgiftene er i 215 1,5 mill. kroner lavere enn i 214. Årsaken til dette er lavere rentenivå i 215 sammenlignet med 214. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 215 var brutto driftsresultat på 78,7 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust- Agder et positivt netto driftsresultat på 95,2 mill. kroner i 215. Avsetninger I 215 er det avsatt 27,8 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 68 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 97,5 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 1 mill. kroner til rv9 og 24,6 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 214 var samlet avsetning på 171,3 mill. kroner, hvorav 44,7 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 81,7 mill. kroner til næringsformål. I 214 var avsetningen til rv9 1 mill. kroner og 25,2 mill. kroner som gjelder DDA. Bruk av bundne fond på 211,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 214. Disse ble overført til bruk i 215. Det ble avsatt 1 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 215 til virksomhetenes bruk. Beløpet er 4 mill. kroner mindre enn tilsvarende avsetning i ,2 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 215. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 216. Økonomi 89 Side19

191 Årsrapport 215 I løpet av 215 er det avsatt 41 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 18,7 mill. kroner til dekning av premieavvik,,8 mill. kroner til forsikringsfond og 2,6 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Videre er 6, mill. kroner udisponerte midler til kollektivformål, jf. vedtak i forbindelse med fylkestingssak 79/215. Samlet er det avsatt 79,1 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 54,5 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 214 på 14 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 215. Videre er 32,4 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik,,2 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 7,9 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 215 (vedtatt budsjett og tertialrapportene). Ved utgangen av 215 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 39,1 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 214. Fondet er per på 82,6 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner er midler til kollektivformål og 5,6 mill. kroner er midler til vegformål. En har da ikke tatt hensyn til en mulig styrking ved disponeringen av overskuddet for ,4 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l. 9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i mill. kroner) Investeringer i anleggsmidler 343,1 172,6 199,8 192,2 Utlån og forskuttering 77,3 18,1 23,4 123,4 Avdrag på lån 1,8 35,6 22, 1,1 Avsetninger 8,8 15,7,1 7,5 Sum finansieringsbehov 439,9 332, 245,4 333,2 Bruk av lånemidler 281,8 29,6 113,4 173,1 Kompensasjon for merverdiavgift ,9 3,6 Inntekter v/salg av anleggsmidler 15,6 15,7 1,3 26, Mottatte avdrag på utlån/refusjoner 23, 32,3 39,9 31,5 Mottatte avdrag på interne utlån 1,6 6,2 6,6 6,9 Overført fra driftsregnskapet 79,9 48,5 47,3 58,5 Bruk av avsetninger 37,9 19,7 9,9 6,6 Sum finansiering 439,9 332, 245,4 333,2 Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 45,3 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,8 mill. kroner innen tannhelse og 119,8 mill. kroner i fylkesveganlegg. I tillegg kommer kjøp av Grooseveien 36/38 i Grimstad med 16,3 mill. kroner. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 215 beløp det seg til 9,4 mill. kroner. Økonomi 9 Side191

192 Årsrapport 215 Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,4 mill. kroner og utlån til Aust-Agder vegfinans AS med 122 mill. kroner i forbindelse med forskotteringen av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån gitt til Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 1,8 mill. kroner og Aust-Agder museum og arkiv IKS 6,9 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 7,5 mill. kroner. Av dette beløpet gjelder 1,4 mill. kroner mottatt statstilskudd til investeringer i vegformål som ikke er benyttet i 215 og derfor avsatt til bruk i ,1 mill. kroner er inntekter ved salg av eiendom som er avsatt til ubundet investeringsfond. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 173,1 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Av inntekter ved salg av anleggsmidler er 9,8 mill. kroner Aust- Agder fylkeskommunes andel av salgsinntekten fra Grooseveien 36/38 i Grimstad, 6,1 mill. kroner salg av tidligere Blakstad videregående skole og brannstasjonstomta i Arendal,,1 mill. kroner salg av utstyr ved en av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr og 1 mill. kroner refusjoner fra andre i forbindelse med fylkesveganlegg. Fra 214 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. Før 214 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. En har mottatt 3,6 mill. kroner i 215. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 3,2 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 28,3 mill. kroner er statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 6,9 mill. kroner i mottatte avdrag på interne utlån gjelder utlån til Aust-Agder museum og arkiv IKS. 46 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger og 1,7 mill. kroner gjelder ombyggingsarbeidene i HiA-bygget. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,4 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Bruk av avsetninger gjelder i sin helhet bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av Grooseveien 36/38 (HiA-bygget). Økonomi 91 Side192

193 Årsrapport Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen Per Per Per Per (beløp i mill. kroner) Anleggsmidler 2 548, , 3 1,4 3 36,1 - derav pensjonsmidler 977,8 1 42, , ,4 Omløpsmidler 567, 655,7 725,3 744,5 Sum eiendeler 3 115, , ,7 4 5,6 Egenkapital 78,4 749,9 883,4 1 79,1 Gjeld 2 46, , , ,5 - derav langsiktig lånegjeld 974, , , 1 313, - derav pensjonsforpl. m/arbg.avg 1 218,5 1 39,9 1 35, ,6 Sum egenkapital og gjeld 3 115, , ,7 4 5,6 Memoriakonto: - ubrukte lånemidler, 38,3 17,9 18, Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 314,9 mill. kroner fra 214 til ,2 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler. Den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 214 til 215 på 125 mill. kroner. Ved utgangen av 215 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var kroner. Tilsvarende tall for 214 er kroner for Aust-Agder og kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 215 følgende lån til videre utlån: 5, mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 24,4 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 183,8 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS, 5, mill. kroner til Næs Jernverksmuseum, 122, mill. kroner til Aust-Agder vegfinans AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 34,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 8 42 kroner. Tilsvarende tall for 214 var kroner. 9.5 Finansforvaltning og likviditet Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av ,5 mill. kroner. Av dette var 169,2 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler Økonomi 92 Side193

194 Årsrapport 215 m.v. Samlede bankinnskudd var 15,9 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2. tertial 215. Gjennomsnittlig beholdning i 215 har vært 664,7 mill. kroner. Dette er 34,7 mill. kroner høyere enn i 214. Gjennomsnittet i 1. tertial 215 var 568,3 mill. kroner, i 2. tertial 697,2 mill. kroner og i 3. tertial 726,7 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 215 var 4, mill. kroner, per mnd. 176,7 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 215 ble 2,35 %. Det har vært et klart synkende rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,39 %, og økte så litt, men hadde sunket til 1,14 % i desember 215. Gjennomsnittet for året har vært 1,29 %. Norges Banks styringsrente var 1,25 % ved begynnelsen av ble styringsrenten redusert til 1, %, og videre til,75 % , som ble opprettholdt ut året. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 313, mill. kroner per Herav var 34,2 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 972,8 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Gjeld 3.4. Herav videre utlån Gjeld Herav videre utlån Gjeld Herav videre utlån Kommunalbanken 683,9 219,8 676,9 219, 661,8 213,2 KLP/Kommunekreditt 122,9, 172,4, 292, 122, Nordea 5, 5, 5, 5, 5, 5, Sertifikatlån 368,2, 368,2, 354,2, Sum 1 18, 224, ,5 224, 1 313, 34,2 I løpet av året er det tatt opp et nytt lån i KLP Kommunekreditt på 51,2 mill. kroner. Videre er det tatt opp et lån i KLP Kommunekreditt til videre utlån på 122 mill. kroner. I løpet av året er det betalt avdrag og innfridd lån for totalt 48,2 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 36,4 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 46,1 % og KLP Kommunekreditt 17,5 %. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,19 %. Dette er en nedgang på,13 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som har sammenheng med et generelt fallende rentenivå og en redusert fastrenteandel. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder museum og arkiv IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,56 %. Økonomi 93 Side194

195 Årsrapport 215 I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per var durasjonen 2, år (lån ekskl. videre utlån). Dette er en del lavere enn per , da durasjonen var 2,4 år. En durasjon på 2, år tilsvarer generelt en rente i markedet per på ca. 1,1 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 2,1 prosentpoeng høyere (3,19). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler, og der rentenivået har vært fallende. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per hadde fylkeskommunen 12 slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 589,8 mill. kroner. Av dette gjelder 1,9 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 5 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 51 % ved utgangen av 215. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 67. Nytt lån i 215 ble tatt opp med fast rente. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko Gjeld m/flytende rente Endringsparameter Balanse, mill. kroner Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) 1 % 476,7 49-4,8 Gjeld m/fast rente 496,1 51, Samlet gjeld 972,8 1-4,8 Bankinnskudd 1 % 659,5 + 6,6 Innskudd - gjeld m/ flytende rente 1 % 182,8 + 1,8 Det er tatt utgangspunkt i egne lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 49 %, vil innebære en utgiftsøkning på 4,8 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (6,6 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,8 mill. kroner på årsbasis. Økonomi 94 Side195

196 Politisk oppbygging Fylkestinget Utdanningskomiteen Samferdsels- og miljøkomiteen Kultur-, nærings- og helsekomiteen Fylkesutvalget Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsgruppeleder Tellef Inge Mørland (Ap) Jon-Olav Strand (KrF) Torunn Ostad (H) Fylkestinget Tellef Inge Mørland (Ap) Gro Bråten (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Venke Anny Nes (Ap) Dag Eide (Ap) Eva Nilsen (Ap) Lars Marius Nilsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Bård Nylund (Ap) Anne Merete Holmberg (Ap) Marcel Traeet (Ap) Anders Kylland (FrP) Åshild Bruun-Gundersen (FrP) Peter André Busch (FrP) Chim Andreas Kjølner (Frp) Torunn Ostad (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Arild Windsland (H) Maiken Messel (H) Haagen Severin Nilson Poppe(H) Stein Rune Hagestrand (H) Torunn Charlotte Nyberg (H) Jon-Olav Strand (KrF) Inger Lise Hillestad Aasen (KrF) Tormod Vågsnes (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) Ingunn Fjærbu Roppestad (KrF) Kai Olav Fredriksen (MDG) Harald Alsvik (Pp) Knut A. Austad (Sp) Siv Brekka (Sp) Oddbjørn Kylland (Sp) Fredrik W. Schulze-Krogh (SV) Jan Kløvstad (V) Sara Sægrov Ruud (V) Side196

197 Postadresse: Postboks 788 Stoa 489 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei Arendal Side 197 Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr.: E-post: postmottak@austagderfk.no