Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 30/17 Studieprogramledelse og studieprogramutvalg Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Veslemøy Hagen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Veiledning om akkreditering av studietilbud Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning Brev fra Kunnskapsdepartementet, , om oppfølging av Meld.St. 16 (vedlegg) Retningslinjer og funksjonsbeskrivelse for studieprogramledere - Brev til fakultetene (vedlegg) Høringssvar fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora (vedlegg) Høringssvar fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (vedlegg) Høringssvar fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og utgåtte fakulteter (vedlegg) Bakgrunn I Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning, av 7. februar 2017, har NOKUT fastsatt at studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet ( 2-3 (3)). I høringsnotatet i forarbeidet til forskriften heter det: «Studiet skal ha en definert ledelse, og ledelsen skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Ulike institusjoner og fagtradisjoner vil nærme seg denne tematikken på ulikt vis, og NOKUT ønsker ikke å legge noen ytterligere føringer på hvordan dette skal utføres. Det er heller ikke lagt noen føringer på hvilket nivå studiets ledelse skal etableres på. Det sentrale i kravet er at studentene skal erfare at studiet blir ledet, og ledelsen av studiet skal også ha et ansvar for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Studentene skal oppleve at studieprogrammene har en ledelse som følger opp de tilbakemeldinger de gir. NOKUT har gitt ut en veiledning til studietilsynsforskriften 2-3 (3) der det sies følgende om studieprogramledelse: «Kompleksiteten i ansvarsforhold og oppgaver ved høyere utdanningsinstitusjoner skaper også ulike forutsetninger for utøvelse av ledelse. Kompleksiteten skaper rom for lokale tilpasninger og NOKUT legger derfor ingen føringer på hvilket nivå studietilbudets ledelse skal etableres på eller hvordan den organiseres. Kravet alle institusjoner må oppfylle er at den faglige ledelsen skal bestå av ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og ha det formelle ansvaret for at studiet gjennomføres i henhold til studieplanen og at studieplanen utvikles. Det faglige ansvaret kan plasseres hos enkeltpersoner eller i et definert fagfellesskap, og den faglige ledelsen kan være knyttet til ett enkelt studietilbud eller til en bredere portefølje av studietilbud ved institusjonen. Den/de som har det faglige ansvaret må ha kompetanse til å drive kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studietilbudet.» Meld.St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning følger opp med et eget avsnitt om utdanningsledelse (5.2), der studieprogramledelse er særskilt omtalt. Her legges det vekt på det ansvaret studieprogramledelse har for å skape helhet og sammenheng i studieprogrammene, og for å skape gode arenaer for å diskutere programmets utvikling. Videre nevnes studieprogramledelsen sitt ansvar for at læringsutbyttebeskrivelser blir et nyttig faglig verktøy, for at internasjonalisering blir godt integrert i utdanningen, tilrettelegging for tverrfaglighet og samspill med arbeidslivet og for å sette ambisjonsnivå og legge til rette for at hele fagmiljøet bruker de mulighetene digitaliseringen gir til å heve kvaliteten i utdanningene. 1

2 Behandling i institusjonen Utdanningsutvalget fastsatte 23. mai Akkreditering av studier ved Universitetet i Stavanger, som bygger på studietilsynsforskriften og inneholder kriteriene som gjelder for akkreditering av studier ved universitetet. Om ledelse av studietilbudet er det fastsatt: «Studiets ledelse må legges så nær gjennomføringen av studiet som mulig, slik at studentene kan erfare at studiet blir ledet. Studiets ledelse skal ha både vitenskapelig, utdanningsfaglig og administrativ kompetanse. Ordning for studiets ledelse skal fastsettes i egen instruks.» Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Innspill fra fakultetene Som det framgår av styrets vedtak i US 44/17, forutsatte styret at universitetsdirektørens fastsetting av funksjonsbeskrivelse for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg skal bygge på innspill fra fakultetene og behandling i utdanningsutvalget. Et forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat ble sendt til gjennomgang og innspill fra fakultetene medio august (vedlegg). Noen av fakultetenes innspill gjengis her. Det vises ellers til fakultetenes høringssvar som er vedlagt saken. Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ønsker en tydeligere rollefordeling mellom vitenskapelige og administrative oppgaver. Fakultetet mener at mange av de oppgavene som i forslaget er lagt til en vitenskapelig studieprogramleder kan mer effektivt utføres av en administrativ koordinator, og ønsker å videreføre funksjonen studiekoordinator i tillegg til den nye funksjonen studieprogramleder. Videre har fakultetet innspill til stillingsstørrelse og funksjonstid for studieprogramledere og sammensetningen av studieprogramutvalget. Fakultetet har tre institutt og 13 studieprogram. Fakultetet ønsker å fortsette med programutvalgene på instituttene. Fakultetet mener at ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå ikke kan dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet mener at ordning med studieprogramleder vil bli et viktig tiltak for å avlaste instituttleder med koordinering og oppfølging av det enkelte studieprogram. Samtidig viser fakultetet til styrevedtak i sak 44/17 om at det ikke skal etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Videre viser fakultetet til stillingsbeskrivelse for instituttleder, som sier at instituttleder har undervisningslederansvar og ansvar for videreutvikling av kvalitet og relevans innenfor studieprogrammene ved instituttet. Fakultetet mener at 2

3 forslaget om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling strider mot styrets vedtak og instituttleders ansvar. Fakultetet foreslår derfor en alternativ formulering: «Studieprogramleder skal ha mandat innenfor de rammer som er fastsatt av enhetsleder - til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.» Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Det samfunnsvitenskapelige fakultet med nylig utskilte fakulteter har gitt felles innspill. Disse mener at det er et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov og mener at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene instituttene og tidligere institutter har. De mener at det foreliggende forslaget er dekkende for noen av fakultetene sine behov, men ikke for alle. I innspillet påpekes det også at slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder. Når det gjelder studieprogramutvalget, er ledelsen på fakultetet og enkelte av instituttene/tidligere institutter svært kritiske til det foreliggende forslaget. Flere av fakultetene og instituttene ser ikke behovet for et utvalg med et slikt mandat, og dernest ikke hvordan et utvalg med en slik sammensetning skulle klare å håndtere et slikt mandat. For et lite fakultet med en homogen programsammensetning vil det være mulig å håndtere mandatet med et slikt utvalg. For større fakulteter med en så heterogen programsammensetning som SV-fakultetets vil antallet medlemmer i seg selv gjøre mandatet helt uhåndterbart. Det vises til høringssvar fra fakultetet (vedlagt). Utdanningsdirektørens forslag til funksjonsbeskrivelse og mandat På grunnlag av innspillene fra enhetene og har utdanningsdirektøren revidert forslag til instruks for studieprogramleder og mandat for studieprogramutvalg innenfor rammene av styrets vedtak i sak US 44/17. Blant annet er det søkt å gjøre klarere forholdet mellom ansvaret for utdanningsledelse som alltid ligger hos enhetslederne og oppgavene som ligger i funksjonen som studieprogramleder. Basert på krav i studietilsynsforskriften, regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), styrets vedtak og fakultetenes innspill legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramledelse Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Hvem som ivaretar ledelsen av det enkelte studium skal være publisert slik at studieprogramledelsen er en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Når enhetslederen oppnevner studieprogramleder, skal denne ha mandat innenfor rammer fastsatt av enhetslederen til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å gi råd vedrørende studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Studieprogramledelsen skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet i tråd med gjeldende retningslinjer (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) 3

4 - Bidra til god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøenes forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Bidra til å fremme bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til å fremme tverrfaglighet og samarbeid med arbeidslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Sørge for at studentene ved programmet har tydelige og synlige kontaktpunkter der de kan henvende seg i saker som har betydning for kvaliteten i studiet Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Når det oppnevnes studieprogramleder er funksjonsperioden minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder fastsetter funksjonstid. Dekan/instituttleder avgjør hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og evt. andre relevante kanaler. Dette sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalg skal erstatte eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Dekanen fastsetter retningslinjer for studieprogramutvalg innenfor følgende rammer: Studieprogramutvalg skal være rådgivende utvalg for enhetsledelsene med særlig vekt på utvikling av kvaliteten i studiene. Utvalgene skal gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiene - Studienes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studier og emnetilbud - Samordning og synergier mellom studieprogrammer - Studentrekruttering - Internasjonalisering og studentmobilitet Dekanen kan tillegge utvalget andre oppgaver. Dekanen fastsetter utvalgets sammensetning innenfor følgende rammer: - Prodekanene for undervisning skal lede programutvalgene - Studieprogramledere ved fakultetet skal være representert - Det skal være 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - Det skal være 2 studentrepresentanter 4

5 Andre deltakere, for eksempel representanter fra universitetsbiblioteket, utdanningsdirektøren, UiS-EVU etc kan inviteres etter behov. Dekanen oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekanene og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Videre arbeid Etter behandlingen i utdanningsutvalget vil utdanningsdirektøren bearbeide funksjonsbeskrivelse for studieprogramledelse, mandat for studieprogramutvalg og retningslinjer videre. Saken skal forelegges universitetets hovedavtaleutvalg før universitetsdirektøren fatter endelig beslutning i saken. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget slutter seg til utdanningsdirektørens forslag med de innspillene som kom fram i møtet. Stavanger, Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard og Kristofer Henrichsen Seniorrådgivere Dokumentet er godkjent i Public 360 5

6 Ifølge liste Deres ref Vår ref 17/3186 Dato 23. juni 2017 Meld.St.16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning - Oppfølgning av meldingen Vi viser til at Meld.St.16 ( ) - Kultur for kvalitet i høyere utdanning er ferdig behandlet i Stortinget. Både meldingen og komiteens innstilling, jf. Innst. 364 S ( ), ligger tilgjengelig på Stortingets nettsider. I stortingsmeldingen er det formulert en rekke tiltak og forventninger til universitetene og høyskolene som nå må følges opp. Kunnskapsdepartementet forutsetter at alle institusjonene orienterer seg godt i både tiltakene og forventningene som ligger i meldingen og Stortingets merknader og forutsetninger for videre oppfølging. Departementet viser også til departementets tilbakemeldinger til alle de statlige universitetene og høyskolene i forbindelse med styringsdialogen våren Kunnskapsdepartementet har startet oppfølging av flere av de sentrale tiltakene i meldingen. Til orientering kan det nevnes at: - SIU, Norgesuniversitetet og NOKUT har fått i oppdrag å utvikle et forslag til innretning og organisering av en nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning. - Det er nedsatt en ekspertgruppe som skal se på utfordringer med dagens stillingsstruktur ved universiteter og høyskoler. Ekspertgruppen ledes av Arild Underdal. Gruppen skal levere sin rapport innen mai Departementet har startet det forberedende arbeidet med å etablere en indikatorportal for kvalitet i høyere utdanning. Det er ennå ikke bestemt hvem som vil få ansvar for å ivareta en slik portal, dette vil avklares i løpet av høsten. - Departementet vil om kort tid sende på høring endring i UH loven om institusjonenes muligheter for å sette egne opptakskrav, samt krav om sensorveiledning. Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org no Avdeling Saksbehandler Bente Lie

7 Stortingsmeldingen har enkelte sentrale tiltak som departementet forventer at alle universiteter og høyskoler starter arbeidet med. I meldingen stilles det krav om at alle universiteter og høyskoler etablerer meritteringssystemer for høyere utdanning senest våren Erfaringer fra Norge og andre land tilsier at systemene må utvikles lokalt og tilpasses ulike fagområder. I dialog med institusjonene har Kunnskapsdepartementet utviklet noen felles rammer som meritteringssystemene skal utvikle seg innenfor, jf. også UHRs representantskapsmøte i mai Institusjonens meritteringssystemer må legge til grunn at kunnskap om hva som faktisk bidrar til studentenes læring må være bærende for utforming av systemene. Samarbeid og deling må tillegges vekt når kriteriene for merittering utarbeides, og fagfellevurdering bør inngå i prosessen med tildeling av status som merittert underviser. Gjennom Kvalitetsmeldingen stilles det videre krav om at institusjonene skal gjennomgå sine studieprogrammer for å sikre helhet og sammenheng, samt skrive gode og relevante læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammene. Videre forutsetter meldingen økt bruk av fagfellevurderinger av både undervisningsopplegg, studieprogrammer, undervisning og læring. Institusjonene er selv ansvarlige både for sine studieprogrammer og for å øke bruken av fagfellevurderinger, også på tvers av institusjonene. KD vil bidra til å implementere gjennom koordinering. På den bakgrunn vil departementet invitere til et kickoff-seminar høsten 2017 for ledelsesnivået og representanter fra dekannivået ved institusjonene der temaet er helhetlige studieprogrammer og fagfellevurdering. Departementet tar sikte på å presisere nærmere krav og forventninger til institusjonenes oppfølging av meldingen i tildelingsbrev og tilskuddsbrev for Vi ønsker lykke til med oppfølgingsarbeidet. Departementet vil nok en gang takke for gode innspill og god dialog i arbeidet med Kvalitetsmeldingen. Vi ser fram til fortsatt samarbeid om oppfølging av forventninger og tiltak i meldingen. Med hilsen Toril Johansson (e.f.) ekspedisjonssjef Hege Landmark-Høyvik avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Kopi: Universitets- og høgskolerådet Side 2

8 Side 3

9 Adresseliste Ansgar Teologiske Fredrik Fransons 4635 KRISTIANSAND S Høgskole vei 4 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Postboks 6768 St. Olavs plass 0130 OSLO Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 Majorstuen 0304 OSLO Bergen Arkitekthøgskole Postboks BERGEN Campus Kristiania Postboks OSLO Markedshøyskolen Sentrum Det teologiske Postboks OSLO Menighetsfakultet Majorstua Dronning Mauds Minne Thrond Nergaards 7044 TRONDHEIM Høgskole for barnehagelærerutdanning veg 7 Fjellhaug Internasjonale Sinsenvn OSLO Høgskole Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Oslo og Postboks 4, St OSLO Akershus Olavs plass Høgskolen i Sørøst- Postboks KONGSBERG Norge Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk Postvegen KLEPP STASJON og bygdeutvikling Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks BERGEN Høyskolen Diakonova Postboks 6716 St OSLO Olavs plass Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei STABEKK Teologi Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 0456 OSLO høgskole 15 B NLA Høgskolen Postboks BERGEN Nord universitet Postboks BODØ Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Side 4

10 Norges Handelshøyskole Helleveien BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks OSLO Ullevål Stadion Norges miljø- og Postboks ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks OSLO Majorstua Norges teknisknaturvitenskapelige 7491 TRONDHEIM universitet Samisk høgskole Hánnoluohkká KAUTOKEINO Steinerhøyskolen Professor Dahls 0260 OSLO gate 30 Universitetet i Agder Serviceboks KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks BERGEN Universitetet i Oslo Postboks OSLO Blindern Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Tromsø 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet VID vitenskapelige Postboks OSLO høgskole Vinderen Westerdals - Oslo School of Arts Communication and Technology Postboks 9215 Grønland 0134 OSLO Side 5

11 Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS, Det helsevitenskapelige fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora, Fakultet for utøvende kunstfag Kopi til: HR-avdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene Styret behandlet sak om intern faglig organisering av fakultetene 8. juni, og gjorde bl.a. følgende vedtak i sak 44/17: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller -funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» «Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramleder med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet i tråd med kravene nedfelt i Studietilsynsforskriften. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i enhet. Omfanget av funksjonen fastsettes av enhetsleder. Sistnevnte kan selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide en funksjonsbeskrivelse som angir de viktigste oppgavene som skal inngå i funksjonen, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Funksjonsbeskrivelsen skal foreligge senest » «Alle fakulteter skal ha studieprogramutvalg (unntatt AM), ledet av prodekan for undervisning og med deltakelse fra studieprogramledere og studenter. Utvalget skal ha fokus på samordning og synergieffekter på tvers av studieprogrammene og for øvrig bistå studieprogramleder med koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av det enkelte studieprogram. Universitetsdirektøren får fullmakt til å utarbeide mandat og øvrige retningslinjer for studieprogramutvalgene, med utgangspunkt i innspillene fra fakultetene. Mandatet sendes på høring til fakultetene og behandles i Utdanningsutvalget før iverksetting.» Utdanningsdirektørens forslag Basert på krav i studietilsynsforskriften og regjeringens forventninger i Meld.St. 16 ( ), og utdanningsutvalgets og styrets vedtak, legger utdanningsdirektøren fram følgende forslag til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg: Studieprogramleder Alle studieprogrammer skal ha en studieprogramledelse med ansvar for løpende koordinering, kvalitetssikring og -utvikling av studiet. Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder, men de daglige, operasjonelle oppgavene kan ivaretas av en studieprogramleder med Side 1/3

12 ansvar for ett eller flere studieprogram ved fakultetet/instituttet. Studieprogramleder skal også være en støttefunksjon for enhetsleder(ne) med en rådgivende og koordinerende rolle. Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig adressat for tilbakemeldinger fra studenter og fagmiljø om forhold som har med kvalitet og gjennomføring av studiet. Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Enhetsleder kan også selv ivareta funksjonen som studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som er i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene, slik at det ikke finnes overlappende funksjoner. Studieprogramleder(e) skal være vitenskapelig ansatt(e), og utpekes av enhetslederen. En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet. Studieprogramleder skal - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisningsog læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Fakultetene kan tillegge ytterligere oppgaver ut over det som inngår i det felles mandatet, hvis det faller naturlig til funksjonen ved den enkelte enhet, og de ikke allerede er ivaretatt andre steder. Funksjonsperiode Funksjonsperioden er minimum ett år og følger studieåret. Dekan/instituttleder avgjør selv fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, som ledd i arbeidsplanleggingen. Det er ingen maksimumsgrense for hvor lenge en ansatt kan inneha funksjonen. Rekrutteringsmåte Studieprogramlederne rekrutteres internt i fakultetet/instituttet, blant de fast vitenskapelig ansatte. Rekruttering skjer på bakgrunn av en intern bekjentgjøring på nettsider og ev. andre relevante kanaler, som sikrer at både den ledige funksjonen og dens innhold er kjent for alle. I bekjentgjøringen skal aktuelle interessenter oppfordres til å melde sin interesse skriftlig overfor dekan/instituttleder, samt gis en rimelig frist til å gjøre dette. Dekan/instituttleder utpeker studieprogramleder(e) på grunnlag av en konkret vurdering av de aktuelle interessentenes kvalifikasjoner, sett i forhold til funksjonsbeskrivelsen for studieprogramlederne. Studieprogramutvalg Det skal etableres ett studieprogramutvalg ved hvert fakultet (unntatt AM), jfr. US 44/17. Studieprogramutvalget erstatter eksisterende kvalitetsutvalg og ev. lignende utvalg som har hatt til hensikt å bidra til løpende koordinering, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av studieprogrammene. Side 2/3

13 Studieprogramutvalget skal - Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving - Studentrekruttering og opptaksrammer - Internasjonalisering og studentmobilitet - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren - 1 bibliotekrepresentant Enhetsleder oppnevner medlemmene til utvalget og bestemmer om andre grupper skal være representert. For prodekan og for studieprogramledere følger oppnevningsperioden funksjonsperioden. For de andre medlemmene er oppnevningsperioden to år, evt. 1 år for studentrepresentanter. Utdanningsdirektøren planlegger å legge fram sak for utdanningsutvalget i september slik styret forutsatte i sak US 44/17. Utkast til retningslinjer, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg sendes med dette fakultetene til innspill. Vi ber om at innspill sendes utdanningsdirektøren innen tirsdag 29. august. Veslemøy Hagen utdanningsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen seniorrådgiver Saksbehandler: Kristofer Rossmann Henrichsen, tlf.: Eilef Johan Gard, tlf.: Side 3/3

14 Universitetet i Stavanger Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora NOTAT UTEN OPPFØLGING Til: Eilef Johan Gard/Utdanningsavdelingen, Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen Sak: 17/ Dato: Studieprogramleder og studieprogramutvalg - svarbrev fra Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora Vi viser til notat av vedrørende Studieprogramleder og studieprogramutvalg funksjonsbeskrivelse Oppfølging av styrets sak US 44/17 utkast til innspill fra fakultetene, og har følgende kommentarer: Fakultetet støtter vektlegging av studieprogramledelse og opprettelse av studieprogramutvalg på fakultetene. Vi ser behov for viktige avklaringer blant annet om roller og rollefordelinger til studieprogramleder stillingene i forhold til studiekoordinatorer, stillingsstørrelsene til studieledere og antall. Studieledere og rollefordeling Eksisterende studieledelse på fakultetet: Instituttleder Programutvalg med programutvalgsleder og medlemmer på IGIS og IKS Studiekoordinatorer og praksiskoordinatorer Studiekoordinatorene har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver i henhold til deres stillingsbeskrivelser: Ansvarsområde: - koordinering av studieprogrammene ved instituttet - faglig-administrativt arbeid knyttet til gjennomføring av et studieår (oppstart, studentevalueringer, studentrekruttering, fagvalg, studentavslutninger og liknende) og å være rådgiver for instituttleder. Studiekoordinator inngår i et team som har som mål å støtte og lede kvalitetsutvikling av studietilbud og utviklingsarbeid ved instituttet i sin helhet. Studiekoordinator har en sentral rolle på instituttet og er på mange måter et svært viktig bindeledd mellom studenter og vitenskapelige ansatte. Arbeidet er slik sett både et administrativt og et faglig-administrativt arbeid. Arbeidsoppgaver: - Å koordinere studieprogrammene ved instituttet - Informasjonsarbeidoverfor studenter og vitskapelige ansatte - Generell oppfølging av studenter og kontaktperson for studenttillitsvalgte - Rekrutteringsarbeid - Koordinere valg av fordypningsemne - Koordinere revisjoner av fagplaner, emneplaner, studiekalender og timeplaner - Bidra til gjennomføring av studentevalueringer og annet kvalitetsarbeid - Innhente og sammenfatte informasjon om programmet ved behov - Holde vedlike og videreutvikle rutiner og systemer som skaper forutsigbarhet - Koordinere oppstart, gjennomføring og avslutning av et studieår og et studieløp Side 1/4

15 - Være rådgiver for instituttleder, saksbehandler ved behov og sekretær for ulike råd og utvalg på instituttet - Gi støtte til utvikling og realisering av eventuelle nye valgemner i studieprogrammene ved instituttet - Koordinere arbeidsgrupper og skriving av emneplaner - Arbeide med faglig-administrativ kvalitetsutvikling i eksisterende og nye emner. - Gi støtte til realisering av internasjonalt semester/internasjonalisering og bidra til å opprettholde gode rutiner for studenter som skal ta internasjonale semester Programutvalgsleder og medlemmer har følgende ansvarsområde og arbeidsoppgaver: IGIS og IKS har studieprogramutvalg for sine studieprogram. Utvalgene er representert av vitenskapelig ansatte, studentrepresentanter, studie- og praksiskoordinator, instituttleder og ekstern representant. Programutvalget ledes av en vitenskapelig ansatt. På IGIS er alle faggruppene som inngår i grunnskolelærerutdanningen for eksempel representert. Studieprogrammene har hvert sitt programutvalg. Mens de faglig ansvarlige har ansvar for utforming av sine emnebeskrivelser, skal programutvalget i fellesskap fungere som et lokalt kvalitetsutvalg for emner, i fellesskap gjennomgå studieprogramplan, påse at nasjonale forskrifter og rammeplaner blir fulgt, og sikre at det overordnede læringsutbyttet er ivaretatt gjennom de tilbudte emnene. Programutvalgsleder og de falige medlemene har et særlig ansvar å ivreta det faglige ved dette arbeidet. I tillegg så diskuteres strategi, for eksempel rekruttering og markedsføring, og andre spørsmål rundt studieprogrammet. Rollefordeling innenfor de ovennevnte områdene: Mye av det arbeidet som skjer på fakultetet er to-delt, med et faglig perspektiv og et administrativt perspektiv. De vitenskapelige, instituttleder og programutvalg med leder og medlemmer har ansvar for å ivareta det faglige perspektivet. Mye av det øvrige arbeidet er i dag ivaretatt administrativt av studiekoordinatorer. Våre merknader til notatets forslag til studieprogramleders rolle: (Våre merknader etter pilene. Enringsforslag i kursiv.) Studieprogramleder skal I samarbeid med instituttleder: studieprogramleder skal ha koordineringsrolle og ikke formell myndighet. Den formelle mydigheten ligger fortsatt hos instituttleder og dekan. - Sørge for at det drives kontinuerlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet (studietilsynsforskriften 2-3 (3)) - Bidra til å sikre helhet og sammenheng i studiet, blant annet mellom læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og prøveformer (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2, brev fra KD, ) I samarbeid med fagmiljøene - Sørge for god kommunikasjon og samarbeid rundt emneporteføljen og undervisningen i studiet, også der undervisningsaktiviteter går på tvers av institutter Sammen med enhetsleder sørger for - Bidra til at internasjonalisering og utveksling blir en integrert del av studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene bidra til - Legge til rette for at studieprogrammene gir innsikt i hvordan ny kunnskap utvikles og at fagmiljøets forskningsvirksomhet integreres i undervisningen (Meld. St. 16 ( ) 3) Fagmilmjøets erstatte med fagmiljøenes - Legge til rette for bruk av de mulighetene digitalisering gir til å heve kvaliteten i studiet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) Sammen med fagmiljøene arbeide frem mulighetene digitalisering gir for studentaktiv undervisning som kan heve kvaliteten i studiet - Bidra til tverrfaglighet og samarbeid med næringslivet (Meld. St. 16 ( ) 3 og 5.2) - Bidra til at det legges til rette for at studentene kan ta en aktiv rolle i utviklingen av studieprogrammene og i læringsprosessen (studietilsynsforskriften 2-2 (5)) Side 2/4

16 - Være den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet og som ikke kan løses på emnenivå Dette grenser til det studiekoordinater i dag avlaster med. Det er viktig at studieprogramleder ikke pålegges oppgaver som det er naturlig løses av studiekoordinator. Merknader Dere har kanskje i notatet ikke ment å pålegge studieprogramleder mange administrative oppgaver. Saken er likevel så viktig at vi presiserer at vi ikke ser dette som en god løsning. Mye arbeid som nå ivaretas administrativt av studiekoordinatorer er tiltenkt en vitenskapelig stilling. Det er hensiktsmessig og lønnsomt at de faglige og de administrative får bruke sin kompetanse der det er best bruk for den. Rekruttering av studieprogramledere blir vanskelig dersom de faglige blir pålagt unødvendig mange administrative oppgaver. Vi har i dag heller ikke faglig ansatte nok til å ivareta studiekoordinatorfunkjonen. Studenten henvender seg i dag til studiekoordinator vedrørende administrative saker, og til de faglig ansatte i faglige spørsmål. Studiekoordinatorene er tilgjengelige og tilstede, og studentene får dermed raskere hjelp enn om de ble henvist til de faglige. Studiekoordinator er den personen som studentene ved programmet kan henvende seg til i saker som har betydning for kvaliteten i studiet som ikke kan løses på emnenivå. De faglige kan ikke følge opp studentene på samme måte som studiekoordinatorene gjør i dag. Vi ønsker derfor en presisering på at studieprogramlederne bare skal ha ansvar for det faglige aspektet, og studiekoordinatorer skal følge opp administrativt som i dag. Størrelsen på studieprogramlederstillingen må avklares. Det åpnes opp for at en person kan være studieprogramleder for flere studieprogram. Dette må likevel forutsette at vedkommende har den rette faglige bakgrunnen til å betjene de aktuelle programmene. Vi ønsker en avklaring på stillingsstørelse og antall studieprogramledere. Hva slags lønnskompensasjon er tiltenkt disse stillingene? Vi vil fortsette med programutvalgene på instituttene. Ett studieprogramutvalg på fakultetsnivå kan ikke dekke behovet for kvalitetsarbeidet på alle studieprogrammene. Studieprogramledere må også ha som oppgave å forberede, lede og følge opp disse, slik PU-ledere har i dag. Funksjonstiden til studieprogramledere Funsksjonsperioden er foreslått til minimum 1 år. Oppgavene som skal dekkes er omfattende. Vi mener funksjonstiden må utvides. Det tar tid å opparbeide kompetansen som svarer til oppgavnene, og det tar tid å gjennomføre og implementere oppgavene som tilhører rollen. Utvidelse av funksjonstiden vil gi bedre faglig innflytelse og legitimitet, og dermed økt kvalitet på den faglige ledels en.for hyppig lederbytte vil svekke fremdriften. Selv om det åpnes for at det foreslåtte er et minimum, mener vi at kvaliteten bedre ivaretas med en lengre funksjonsperiode. Dette vil også sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Studieprogramutvalget Våre merknder til notatets forslag til studieprogramutvalets rolle: Studieprogramutvalget skal Gi råd til fakultetets dekan og instituttledere vedrørende: - Akkreditering, revisjon og reakkreditering av studier - Studieprogrammenes innhold, helhet og sammenheng; oppbygging av studieprogram og emnetilbud - Utdanningsfaglig kompetanseheving Kompetanseheving er ikke en oppgave som er naturlig å tillegge et studieprogramutvalg. Dette hører til under personalansvar og personalledelse, og ansvaret ligger hos instituttleder og dekan. - Studentrekruttering og opptaksrammer Studentrekruttering kan være en diskusjonssak, der utvalget gir råd til dekan. Opptaksrammer er orienteringssak, det er styret som vedtar opptaksrammene. Ellers er det ikke naturlig å legge dette til studieprogramutvalget - Internasjonalisering og studentmobilitet Side 3/4

17 - Løpende drift, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene Løpende drift av studieprogrammene kan ikke ligge til et studieprogramutvalg. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører personal og lignende. Våre merknder til notatets forslag til sammensetningen av utvalget Medlemmer i utvalget er - Prodekan for undervisning (leder utvalget) - Studieprogramlederne ved fakultetet Dersom hvert studieprogram skal representeres med hver sin studieprogramleder kan utvalget bli uforholdsmessig stort. Det er 13 studieprogram ved fakultetet. Vi ser for oss at en rullering hadde vært mer hensiktsmessig, likevel slik at alle instituttene skal være representert. - 1 representant for studieadministrasjonen ved fakultetet Studiekoordinator representerende fra alle enheter - 2 studentrepresentanter - 1 representant for utdanningsdirektøren Utdanningsavdelingen skriver sakene til Utdanningsutvalget. Her må det påses at det ikke oppstår dobbeltroller. På grunn av fare for rollekonflikt hadde det vært mer naturlig at dette var en observatørrolle. - 1 bibliotekrepresentant Det er ikke skissert hvem som skal være sekretær for dette utvalget. I dag er det kvalitetskoordinator som er sekretær for kvalitetsutvalget. Det hadde vært en naturlig løsning også for studieprogramutvalget. Oppsummering Oppsummering av viktige hovedpunkter: Dagens studiekoordinatorer er nøkkelposisjoner på instituttene. Disse administrative ansatte avlaster de faglige med det praktiske og administrative. Det er viktig at disse stillingene ivaretas. Studieprogramledere bør ha en funksjonstid utover 1 år om gangen. Dette for å sikre kontinuitet og at den ansatte får tid til å sette seg grundig inn i oppgavene. Ansvarsområdet for studieprogramutvalget bør begrenses til faglige områder, og ikke oppgaver som naturlig tilhører HR og lignende. Sammensetningen av studieprogramutvalget må avklares nærmere. Det må være en håndterlig og hensiktsmessig størrelse på utvalget. Elaine Munthe dekan Saksbehandler: Aslaug Margareth Lunde Side 4/4

18 I brev av , sak 17/ , ber utdanningsdirektøren om innspill på utkast til struktur, funksjonsbeskrivelse og mandat for studieprogramleder og studieprogramutvalg. SV-fakultetet har hatt saken ute på høring på våre institutter og nylig utskilte fakulteter. Følgende høringsinnspill er utarbeidet etter innspill fra IMS, IS, NHS, HH-UiS og HV. Studieprogramleder: Høringsrunden på SV-fakultetet tilsier et behov for en funksjonsbeskrivelse og et mandat for studieprogramlederfunksjonen som gir mer rom for tilpasninger til lokale behov. Vi ser at dette bryter med intensjonen bak forslaget, men vi kan ikke se annet ut fra vår høringsrunde enn at forslaget slik det foreligger, ikke står i forhold til de ulike behovene våre institutt/tidligere institutt har. Slik utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder er utformet, utfordres også grenseoppgangen mellom instituttleders og studieprogramledernes ansvar. Styrets vedtak sier: «Det skal ikke etableres nye ledelsesnivå eller funksjoner under instituttleder/avdelingsleder ut over de som allerede finnes. Støttefunksjoner for instituttleder/avdelingsleder skal ha en rådgivende og/eller koordinerende rolle.» Utkastet til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder fortoner seg å være langt i retning av et nytt ledelsesnivå, både når det gjelder oppgaver og den myndigheten som tillegges studieprogramleder («Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling»). Dessuten er selve ordet «leder» brukt i betegnelsen av funksjonen (noe som vil gi ytterligere grunn til å be om forhandlinger ut fra en begrunnelse om vesentlig endring av arbeidsoppgaver og arbeidsoppgaver på et høyere nivå. Utdanningsdirektøren bes i denne forbindelse om å gjøre en utredning av hvilke lønnskrav studieprogramlederfunksjonen skal kunne genere). Vi ber også om en mer bevisst språkbruk i det følgende, i tråd med styrets vedtak om at funksjonen skal være rådgivende og/eller koordinerende: Det påpekes at «Ansvaret for et studium ligger hos de faglige enhetslederne, dekan og instituttleder» samtidig som det sies at «En studieprogramleder kan ha ansvar for flere/alle studieprogram i en enhet». Og: «Studieprogramlederfunksjonen erstatter de funksjonene og titlene som i dag er i bruk for å koordinere og lede studieprogrammene (...). Studietilsynsforskriftens 2-3 (3) krav om tydelig faglig ledelse (Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og utvikling av studiet) kan ivaretas gjennom instituttlederfunksjonen, uten at man dermed skal måtte tillegge instituttleder en rolle som studieprogramleder. For vårt minste institutt er det dette som er mest nærliggende. Her vil instituttleder i stor grad ivareta de oppgaver og det ansvaret som foreslås tillagt en studieprogramleder. Studieprogramlederfunksjonen slik den beskrives i forslaget, er dermed overdimensjonert for NHS sine behov. En slik studieprogramlederfunksjon vil her innebære en oppdeling av instituttleders oppgaver og ansvar på flere vitenskapelig ansatte og gi mer ineffektiv ledelse, større koordineringsbehov og virke unødvendig fordyrende. For HH-UiS er derimot forslaget til funksjonsbeskrivelse/mandat for studieprogramleder dekkende for deres behov. IMS mener (i likhet med NHS) at den foreslåtte funksjonsbeskrivelse kolliderer på enkelte punkter med instituttleders instruks og myndighetsområde, og påpeker at en studieprogramleder bør ha en mer koordinerende rolle enn det som ligger i forslaget. HV vurderer forslaget fra utdanningsdirektøren som gjennomgående godt, men mener det legges for stort ansvar på studieprogramlederen alene i andre avsnitt (som begynner med: «Studieprogramlederen skal være en synlig og tydelig...»), med følgende begrunnelse: «Kravet i tilsynsforskriften er slik vi ser det at arbeidet med studieprogrammene skal ledelsesforankres på en

19 mer eksplisitt og klarere måte enn hva tilfellet er i dag. Det betyr ikke at slik myndighet nødvendigvis skal skilles ut og plasseres hos en person. For HVs vedkommende vil kravet om at studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling gripe direkte inn i den faglige beslutningslinjen». Mens IS støtter forsøket på å definere en felles kjerne som alle studieprogramlederne ved institusjonen skal ivareta og har ingen tungtveiende innsigelser til foreliggende beskrivelse av programleders kjerneoppgaver. Instituttet påpeker imidlertid at: «Vi registrerer med stor tilfredshet at det i beskrivelsen gis rom for fleksible ordninger både når det gjelder innholdet i, og omfanget av, programlederrollen, som minimum bør være med toårig funksjonstid. Det er svært viktig at denne fleksibiliteten ivaretas i det endelige vedtaket. Det er også viktig at det ikke kommer inn nye punkter som kan forkludre grenseflaten mellom studieleder og instituttleder, eller mellom studieleder og administrasjonen». SV-fakultetet vil derfor foreslå følgende endringer: At det lages en ny betegnelse for funksjonen, som ikke inneholder ordet «leder». (Vi vil i det følgende imidlertid bruke betegnelsen studieprogramleder i dette dokumentet, for enkelhets skyld). SV-fakultetet ønsker også å endre følgende setning i 2. avsnitt under «Studieprogramleder»: «Studieprogramleder skal ha myndighet til å følge opp saker som oppstår underveis i studiet og til å fatte beslutninger om studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling» til «Studieprogramleder skal følge opp saker som oppstår underveis i studiet og bidra til å ivareta studiets kvalitetssikring og kvalitetsutvikling». Vi foreslår også at følgende setning settes inn i 2. avsnitt: «Enhetsleder bestemmer hvilke oppgaver som skal tillegges funksjonen.» I tråd med dette foreslår vi at «Studieprogramleder skal» over strekpunktene erstattes med «Oppgaver for en studieprogramleder kan for eksempel være». Dessuten foreslår vi følgende endringer: 1. strekpunkt: Legg til «i tråd med gjeldende retningslinjer» til sist i setningen. 3. strekpunkt: Endre «på tvers av institutter» til «på tvers av avdelinger, institutter og fakulteter». 5. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme». 6. strekpunkt: Endre «Legge til rette for» til «Bidra til å fremme» 7. strekpunkt: Bytt ut «næringslivet» med «arbeidslivet». Funksjonsperiode og rekrutteringsmåte Fakultetet ønsker at dekan/instituttleder skal avgjøre fra år til år hvem som skal ivareta funksjonen, i tråd med forslaget fra utdanningsdirektøren, men at det uansett skal igangsettes ny rekrutteringsprosess etter at studieprogramleder har vært i funksjon i fire år. Studieprogramleder bør kunne utpekes for en ny periode, men kun etter ny rekrutteringsprosess. Det er meldt inn behov fra instituttene om å få beholde programledere som allerede er i funksjon, uten å gå i gang med ny rekrutteringsprosess før nåværende programledere fratrer/perioden er omme. SV-fakultetet ønsker også at det skal gis en instruks om at alle institutter/fakulteter må utarbeide funksjonsbeskrivelse for sine «studieprogramledere». I tillegg bør det settes et krav til instituttene/fakultetene om å rapportere hvordan de ulike oppgavene som er listet opp i strekpunktene i forslaget fra utdanningsdirektøren, ivaretas og av hvilken funksjon.