Fysisk aktivitet og trening, en vidundermedisin men hvorfor er det så vanskelig å få til

Transkript

1 Fysisk aktivitet og trening, en vidundermedisin men hvorfor er det så vanskelig å få til ERFARINGSKONFERANSE AKTIV PÅ DAGTID ANDERS FARHOLM Agenda HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING - definisjoner AKTIVITETSNIVÅ superatleter og sofagriser EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET OG TRENING forebygging og behandling HVA PÅVIRKER FYSISK AKTIVITET det store bildet MOTIVASJON hvordan skape et miljø som fremmer motivasjon 1

2 HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå» (Bouchard, Shepard, & Stephens, 1993) «Systematisk fysisk aktivitet som har til hensikt å øke den fysiske prestasjonsevne og / eller bedre den fysiske og psykiske helsen» (Andersen & Strømme, 2001) HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå» (Bouchard, Shepard, & Stephens, 1993) «Systematisk fysisk aktivitet som har til hensikt å øke den fysiske prestasjonsevne og / eller bedre den fysiske og psykiske helsen» (Andersen & Strømme, 2001) 2

3 HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING Idrett Aktiv transport Trening FA Hagearbeid Friluftsliv Husarbeid AKTIVITETSNIVÅET BLANT VOKSNE I NORGE Voksne bør være FA i minst 150 min/uka Aktiviteten bør gjøre deg lett andpusten Gjør du noe som får deg til å puste mye mer enn vanlig holder det med 75 min/uka Kan kombineres Økt dose gir økt helsegevinst Kan deles opp til øker med minst 10 min varighet Minst to ganger i uka bør du gjøre noe som styrker musklene Tiden i ro bør reduseres 3

4 QUIZ... Hvor mange oppfyller anbefalingene fra Helsedirektoratet??? 35% 28% 10% 9% Hvor mange er i 300 minutter moderat eller 150 minutter har fysisk aktivitet? Hansen, Kolle & Anderssen, 2014 AKTIVITETSNIVÅET BLANT VOKSNE I NORGE Utfordringer og mål: Andelen som er fysisk aktive øker med økende sosioøkonomisk status, og anbefalinger om helsefremmende livsstil når best fram til ressurssterke personer med utdanningsnivå over gjennomsnittet. En viktig utfordring blir dermed å fremme fysisk aktivitet i de gruppene som er minst aktive. Et aktivitetsfremmende samfunn krever at mange krefter virker sammen i alle sektorer og på alle forvaltningsnivåer. 4

5 FYSISK INAKTIVITET SOM SELVSTENDIG RISIKOFAKTOR Viktigste risikofaktorer for global mortalitet: 1. Høyt blodtrykk (13% av alle dødsfall) 2. Røyking (9%) 3. Forhøyet glukosenivå i blodet (6%) 4. Inaktivitet (6%) 5. Overvekt (5%) _ WHO, 2009; Global health risks: mortality and burden of disease attributable to selected major risks. EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET OG TRENING METABOLSKE SYKDOMMER: MUSKEL- OG SKJELETTSYKDOMMER: Vektnedgang og vektkontroll Osteoporose Hyperlipidemi (kolesterol & triglyserider) Artrose Metabolsk syndrom Rygg- og nakkesmerter Type 2 diabetes KARDIOVASKULÆRE SYKDOMMER KREFT (forebyggende): Høyt blodtrykk Brystkreft Hjerte- og karsykdommer Prostatakreft Nedsatt hjertefunksjon (hjertefeil) Tykktarmskreft Omtrent like effektivt som medikamenter Pedersen & Saltin, 2015; Naci & Ioannidis,

6 EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET OG TRENING SCHIZFRENI: Liten/moderat effekt positive symptomer Moderat effekt på negative symptomer Moderat effekt livskvalitet Liten effekt på funksjon BIPOLAR OG UNIPOLAR DEPRESJON Moderat/stor effekt Ingen forskjell mellom FA og antidepressiva og annen psykologisk behandling Lite kunnskap om bipolar lidelse ANGSTLIDELSER: Akutteffekt på tilstandsangst Effektiv som en del av helhetlig behandling, mindre effektiv en medikament Mindre forskning på kliniske angstlidelser POSITIV MENTAL HELSE Vitalitet/overskudd Velvære Livskvalitet Cooney et al., 2013; Dauwan et al., 2016; Melo et al., 2016; Jayakody et al., 2014; Ensari et al., 2015; Kvam et al., 2016; Biddle et al., 2000; Biddle & Mutrie, 2008; Landers & Arent, 2007 EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET OG TRENING Fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdom Fysisk aktivitet og alvorlige psykiske lidelser

7 EFFEKTEN AV FYSISK AKTIVITET OG TRENING HVA SKAL TIL??? I stor grad basert på "kroppslig" helse og i mindre grad mental helse "alt er bedre en ingenting" "den største gevinsten ligger i å gå fra null til noe" _ Pate et al., 1995 HVA PÅVIRKER FYSISK AKTIVITET? 7

8 HVA PÅVIRKER FYSISK AKTIVITET Gener? Transport Alder Yrke Kjønn Utforming av nabolag Muligheter for fritidsaktivitet og plassering Sosial støtte Utdanning Familiesituasjon Motivasjon FYSISK AKTIVITET Forventninger knyttet til psykologiske resultater Fysisk helse Forventninger knyttet til kroppslige resultater Erfaring med fysisk aktivitet Politikk Stress Tid Overtid, jobb press, overtid Estetikk Psykisk helse (Bauman et al., 2012; Sallis et al., 2016; Trost et al., 2002) HVA PÅVIRKER FYSISK AKTIVITET KAN DELE DE ULIKE FAKTORENE INN I KATEGORIER: 1. Makro faktorer: Klima og miljø Politiske føringer Massemedia Sosio-kulturelt miljø 2. Nærmiljø faktorer: Trafikk Sykkelvei Idrettslag Aktivitetstilbud Sosiale normer 3. Mellommenneskelig faktorer: Sosial støtte Forbilder Relasjon til familie og venner 4. Personlige faktorer Alder Kjønn Gener Erfaringer Motivasjon 8

9 HVA ER MOTIVASJON? VANLIGE MISFORSTÅELSER OM HVA MOTIVASJON ER: Motivasjon = aktivering/tenning Motivasjon = positiv tenkning Motivasjon = ligger i genene Motivasjon = bra prestasjon Motivasjon = en gitt mengde Helse Motivasjon Liv 9

10 HVA ER MOTIVASJON? Motivasjon kommer fra det latinske ordet movere som betyr «to move» eller «be moved» Motivasjon innebærer både energi og retning Motivasjon er en prosess HVORDAN PÅVIRKE MOTIVASJON 10

11 Knapper å trykke på i forhold til motivasjon Egoorientering Opplevd kontroll Mestringtro Indre motivasjon Selvregulering Målsetting Opplevd kompetanse Mestringsforventning Behovstilfredsstillelse Ytre motivasjon Oppgave orientering Ignorering Motivasjon Ros/ belønning Autonomi Straff Miljøets def. på suksess Holdninger Attribusjon Tilhørighet Integrert motivasjon Vikarierende erfaring Subjektive normer Stages of Change Resultat orientering Tilhørighet Integrert motivasjon kompetanse Ytre motivasjon Selvbestemmelses teori Autonomi Indre motivasjon Resultat orientering Målorienterings teori Motivasjon Egoorientering Miljøets def. på suksess Oppgave orientering Behovstilfredsstillelse Læringsteori Straff Ros/ belønning Ignorering Endringsprosesser Stages of Change Transteoretisk teori Pro s & Con s Mestringstro Subjektive normer Teorien om planlagt atferd Intensjon Opplevd kontroll Holdninger Sosialkognitiv teori Mestringsforventning Mestringstro Vikarierende Tidligere erfaring erfaring 11

12 Selvbestemmelsesteori Ulik kvalitet på motivasjon Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal være fysisk aktiv Jeg er fysisk aktiv fordi legen vil det Jeg er fysisk aktiv ellers ville jeg fått dårlig samvittighet Jeg er fysisk aktiv fordi jeg verdsetter det Jeg er fysisk aktiv fordi det er en del av den jeg er Jeg er fysisk aktiv fordi det er gøy Amotivasjon Ytre Indre Kontrollert Autonom Selvbestemmelsesteori (e.g. Ng et al., 2012; Teixeira et al., 2012) BETYR SELVEBESTEMT MOTIVASJON NOE??? AUTONOM MOTIVASJON Predikerer langtidsendring av atferd Øker deltagelse i fysisk aktivitet / sport Positiv påvirkning på glukosekontroll, røykeslutt, tannhelse, vektnedgang, ulike aspekter ved arbeidsdeltagelse, osv... Predikerer flere ulike indikatorer for mental helse Assosiert med kreativitet og utforderende oppgaver Øker oppsluttingen til behandlingsopplegg KONTROLLERT MOTIVASJON Positiv korttidsendring av atferd (hva skjer når den ytre faktoren forsvinner) Positiv påvirkning på statiske og repetitive oppgaver Drop-out Burn-out Prestasjonsangst Uhelse (negative aspekter ved mental helse) 12

13 Selvbestemmelsesteori (e.g. Ng et al., 2012; Teixeira et al., 2012) BETYR SELVEBESTEMT MOTIVASJON NOE??? AUTONOM MOTIVASJON Predikerer langtidsendring av atferd Øker deltagelse i fysisk aktivitet / sport Positiv påvirkning på glukosekontroll, røykeslutt, tannhelse, vektnedgang, ulike aspekter ved arbeidsdeltagelse, osv... Predikerer flere ulike indikatorer for mental helse Assosiert med kreativitet og utforderende oppgaver Øker oppsluttingen til behandlingsopplegg KONTROLLERT MOTIVASJON Positiv korttidsendring av atferd (hva skjer når den ytre faktoren forsvinner) Positiv påvirkning på statiske og repetitive oppgaver Drop-out Burn-out Prestasjonsangst Uhelse (negative aspekter ved mental helse) Tre psykologiske behov Selvbestemmelsesteori 1. Behovet for autonomi Opplevelse av valg og frihet fra press Opphav til egne handlinger, samt ut fra egne interesser og verdier 2. Behovet for kompetanse Opplevelse av mestring av aktivitet Forklarer at atferd ikke trenger ytre forsterkning Driver menneskers ønske om utfordring 3. Behovet for sosial tilhørighet Oppleve å være del av gruppe / samhørighet Kunne bry seg om og oppleve empati 13

14 HVORDAN SKAPE ET MILJØ SOM STØTTER DE TRE BEHOVENE OG FREMMER SELVBESTEMT MOTIVASJON Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning Oppfordre til å still spørsmål gi meningsfulle svar Lytte uten å dømme 14

15 Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR AUTONOMI Gi valg innenfor gitte rammer Gi gode rationaler for valg dere tar Anerkjenne pasientens perspektiv La pasienten vise initiativ Unngå kontroll og negativ kritikk Ha bevisst forhold til belønning Oppfordre til å still spørsmål gi meningsfulle svar Lytte uten å dømme Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll Mestring VS resultat Seg selv som referanse Vektlegge det personen selv kan kontrollere 15

16 Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR KOMPETANSE Tilpasse aktiviteten etter ferdighet Ha forventinger Coping strategier for tilbakeslag Ha en tydelig struktur: klare, forståelige, tydelige og detaljerte beskjeder. Ha en klart program Konstruktiv feedback slik at pasienten opplever kontroll Mestring VS resultat Seg selv som referanse Vektlegge det personen selv kan kontrollere SMARTE mål Spesifikke Målbare Attraktive (attainable) Realistiske (relevant) Tidsavgrensede Evaluere MÅLSETTING Må aksepteres / være pasientens mål Benytte seg av mellommål mot det langsiktige målet Årsakene til mål (indre/autonom VS ytre/kontrollerende årsaker) Indre årsaker predikerer måloppnåelse Ytre årsaker predikerer ikke måloppnåelse Doran,

17 Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR TILHØRIGHET Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Opplevelser med andre Gruppetilhørighet "Betingelsesløs" støtte Delta selv Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller Hvordan påvirke selvbestemt motivasjon BEHOVET FOR TILHØRIGHET Sette seg i pasientens sko (empati) Terapeutisk relasjon Opplevelser med andre Gruppetilhørighet "Betingelsesløs" støtte Delta selv Oppriktig interessert i pasienten Inkluderende miljø akseptere forskjeller 17

18 18