Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i Telemark i forbindelse med de fylkesvise kalkskogsregistreringene i regi av Miljødirektoratet.

Transkript

1 Fjelljordet - Gjømlemyra 3 Referanse: Brandrud T. E., Brandrud T. E., Brandrud T. E Naturverdier for lokalitet Fjelljordet - Gjømlemyra, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Kalkskog Telemark 2015 Kommune: Bamble Inventør: TEB H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% Areal: 44 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i Telemark i forbindelse med de fylkesvise kalkskogsregistreringene i regi av Miljødirektoratet. Kalkskogsregistreringen er samkjørt med AsplanViaks naturtypekartlegging i forbindelse med kommuneplan, Bamble kommune. Området ligger på kalksteinsplatået V for Stokkevannet S-Tangvallkleivene. Undersøkelsesområdet er dominert av tørr, grunnlendt furuskog av vekslende rikhet. Nær V-SV-vendte brattkanter er det mosaikker av urterik kalkfuruskog-fattigere furuskog, mens det inne på platåene lengre Ø er helt dominans av fattig røsslyngfuruskog (dette er holdt utenfor forvaltningsarealet). Kalkfuruskogen er relativt åpen, stedvis (særlig i det søndre kjerneområdet) med noe innslag av gran. Vegetasjonen er dominert av liljekonvall, blåveis og lågurter, kantarter som blodstorkenebb, samt innslag av kalkarter som rødflangre. I en smal stripe på toppen/bergkanten av åsen Ø for Fjelljordet er det en del grov, gammel vidkronet furu, med et visst naturskogspreg. Ellers er det i kjerneområdene/forvaltningsarealet i hovedsak eldre (tidligere plukkhogd) skog, men enkelte partier med yngre furu(-bjørke)skog er inkludert ved Fjelljordet pga. elementer av rik kalkfuruskogsvegetasjon med potensiale for rødlistearter. Begge kjerneområdene har flekkvis rik kalkfuruskogsvegetasjon, med et lite innslag av kalkarter (som rødflangre) og kravfulle (kant)arter som blodstorkenebb. Det er registrert flere sjeldne og rødlstede kalksopper, herunder flere rødsporer, inkludert to rødlistearter (praktrødspore Entoloma bloxamii VU, linderødspore E. cf. ochreoprunuloides VU; middels god soppsesong). Potensialet for rødlistede kalksopper vurderes som (over) middels; kanskje huser forvaltningsarealet i virkeligheten 10(-15) rødlistede, jordboende sopper. Forvaltningsarealet med kalkfuruskog utgjøres av en relativt fattig type av kalkfuruskog, dvs. den opptrer i stor grad flekkvis, som mosaikker i fattigere matriks av lågurt-lyngfuruskog. Likevel har disse flekkene knyttet til små bergheng, knauser og kanter et nokså rikt mangfold, med mange av kalkfuruskogsplantene tilstede (også forekomst av barlind), og flere rødlistede kalksopper, med potensiale for flere rødlistearter. Det er også (ved Fjelljordet) fragmenter av gammel kalkfuruskog. Forvaltningsarealet vurderes derfor til 3 poeng (regionalt verdifullt). Feltarbeid Undersøkelsesområdet ble kartlagt av TE Brandrud, NINA 6. august, med en supplerende soppregistrering 22. of 26. september (TEB, Balint Dima, NINA). Kartleggingen er samkjørt med AsplanViaks naturtypekartlegging i forbindelse med kommuneplan, Bamble kommune (v/ R. Solvang; registrering ). I september ble det er også registrert noe lengre N enn angitt i undersøkelsesområdet (kjerneområde 2 Fjelljordet Ø). Tidspunkt og værets betydning Tid på året er vurdert som gunstig for å fange opp relevante artsgrupper. Utvelgelse og undersøkelsesområde Undersøkelsesområdet er valgt ut av Fylkesmannen i Telemark i forbindelse med de fylkesvise kalkskogsregistreringene i regi av Miljødirektoratet. Tidligere undersøkelser Det er tidligere foretatt noe, men ikke uttømmende naturtype-kartlegging i området (bl.a. med naturtype Fjelljordet med kalklindeskog utfigurert helt i N). Registreringsområdet ble MiS-kartlagt i 2002, men bare ryggen ved Fjelljordet ble utfigurert som nøkkelbiotop. Beliggenhet Området ligger rett N for Tangvallveien mellom Sundby og Stokkevannet S, V for gården Gjømlemyrane, og S for Fjelljordet.

2 Naturgrunnlag Topografi Det meste av undersøkelsesområdet har en relativt rolig kalkplatå-topografi, med platå som heller svakt mot Ø. Det er imidlertid små N-S gående søkk og brattkanter, og i N danner åsen Ø for Fjelljordet en markert rygg, med brattkant mot V. Geologi Bergrunnen består kalkstein og leirskifer fra eldre ordovicium, trolig mest av harde leirskifre. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100%. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen, i topografi og i skogtyper, er relativt betydelig innenfor undersøkelsesområdet. Vegetasjon og treslagsfordeling Undersøkelsesområdet er dominert av tørr, grunnlendt furuskog av vekslende rikhet. Nær brattkantene av kalkplatåene i V-SV er det mosaikker av urterik kalkfuruskog-fattigere furuskog, mens det på platåene lengre Ø er helt dominans av fattig røsslyngfuruskog. Kalkfuruskogen er relativt åpen, stedvis (særlig i det søndre kjerneområdet) med noe innslag av gran. Vegetasjonen er dominert av liljekonvall, blåveis og lågurter, kantarter som blodstorkenebb, samt innslag av kalkarter som rødflangre. Det forekommer også en S-N-gående stripe med rik svartor-grandominert sumpskog. Skogstruktur og påvirkning I en smal stripe på toppen/bergkanten av åsen Ø for Fjelljordet er det en del grov, gammel vidkronet furu, med et visst naturskogspreg. Ellers er det i kjerneområdene/forvaltningsarealet i hovedsak eldre (tidligere plukkhogd) skog, men enkelte partier med yngre furu(-bjørke)skog er inkludert ved Fjelljordet pga. elementer av rik kalkfuruskogsvegetasjon med potensiale for rødlistearter. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Fjelljordet - Gjømlemyra. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Fjellstad N Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 11,9daa Innledning: Lokaliteten er befart av Rune Solvang i forbindelse med kommuneplan Bamble, og av Tor Erik Brandrud og i forbindelse med kalkskogsregistreringer i Telemark. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten består av et område med partier med urterik kalkskog langs små kalkskrenter øst for sumpskogene nord for Fjellstad. Det er spesielt kalkskrentene og de grunnlendte knausene øst for sumpskogene som er spesielt verdifulle. Det er opptil 4-5 meter høye bergvegger på lokaliteten. Lokaliteten grenser i øst mot helt fattige, røsslyngdominerte plåtåer, herunder store partier med ungskog som kommer opp etter tidligere flatehogst. Et slikt stort og fattig skogsområde på kalken er ikke vanlig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av et lite område med kalkfuruskog med åpne kalkskrenter. Det er en mosaikk av kalkfuruskog med fattig lyngfuruskog og liljekonvall dominert lågurtfuruskog og kalkfuruskog. I den uregelmessige topografien langs de små bergkantene i vest er det forholdsvis mye av urterik utforming av kalkfuruskog, mens innslaget av rik furuskog avtar gradvis mot øst (litt bredere i N). Lokaliteten grenser i vest mot en verdifull sumpskog på flatene nedenfor kalkskrentene og mot øst mot både fattigere og yngre furuskog. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er hovedsakelig eldre skog innenfor lokaliteten. En svært grov furu på 1.95 m i omkrets står i eiendomsgrensa i sør. Det er litt død ved av furu og gran samt ospegadd på lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er dominert av furu, med innslag av bjørk, gran, spisslønn, ask, gråor og litt smårogn. Det er minimum en eik på lokaliteten samt en del oppslag av småeik. Minimum en barlind er registrert. I busksjiktet er blant annet trollhegg, dvergmispel og einer registrert. Liljekonvall dominerer feltsjiktet. For øvrig er det også skogfiol, knollerteknapp, skogsveve, hvitveis, hengeaks, teiebær, fagerklokke, blåfjær, lundgrønnaks og blåveis. På berg opptrer svartburkne, bergmjølke, legeveronika, skogsalat og stankstorkenebb. Det er svakt potensial for sjeldne kalkmoser på disse bergveggene. Lågurtvegetasjon utgjør minimum ca. 50 % av arealet. For øvrig er det større felter dominert av einstape. Det er også en del fattigere areal med blåbær, røsslyng, tyttebær med tepperot, blåknapp og gullris. Det ble foretatt soppregistreringer her høsten 2015, i en middels god sesong. Det ble funnet én rødlisteart (rødsporearten Entoloma cf. coeruleoflocculosum VU), men flere indikatorarter på et kravfullt soppelement (bl.a. grønn slørsopp Cortinarius venetus, stor korallsopp Ramaria flavescens, kjempemusserong Tricholoma colossum, samt mye av gulnende slørsopp C. rubicundulus). Samlet sett vurderes lokaliteten å ha et visst, men neppe stort potensial for rødlistede sopparter, særlig knyttet til små bergskråninger og småknauser der det er forvitringsmateriale i dagen og mer kalkrikt. Fremmede arter: Mispler spredt fra hager opptrer også her. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten inngår i et nettverk av kalkfuruskoger på kalkplatået fra stokkevann-tangvall og mot Stathelle. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som viktig (B) da lokaliteten består av eldre og stedvis grunnlendt kalkfuruskog uten særlig tekniske inngrep. Det er et potensial for funn av rødlistearter, kanskje spesielt for jordboende sopp på grunn av områdets rikhet og at mange partier er grunnlendte. Mosaikk-preget, med stedvis betydelig innslag av fattigere røsslyngdominerte partier trekker verdien ned, men særlig områdene langs vestkanten er stedvis såpass rike at de kvalifiserer til B-verdi.

3 Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten og tilliggende sumpskogslokaliteter bør i størst mulig grad være urørt; dvs. tekniske inngrep og hogst bør/ må unngås for at naturverdiene best mulig skal sikres og økes i framtiden. For å øke naturverdiene på lokaliteten bør det bli mer gamle og grove trær og død ved. 2 Fjelljordet Ø Naturtype: Kalkbarskog - Urterik kalkfuruskog BMVERDI: B Areal: 12,2daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Tor Erik Brandrud , i forbindelse med kalkskogskartlegging i Telemark i Lokaliteten ligger inntil edellauvskogslokaliteten Fjelljordet som ble registrert i 2009 av R. Solvang. Sistnevnte er utfigurert som rik edellauvskog, utforming lågurteikeskog. Store deler av denne lokaliteten bør re-avgrenses som utvalgt naturtype kalklindeskog. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten utgjøres av en smal, N-S-gående brem av grunnlendt kalkfuruskog i V-kanten av et kalkplatå, langs en bratt bergskråning mot Fjelljordet. Selve brattskråningen mot jordet er tidligere avgrenset som en egen lokalitet med edellauvskog, herunder kalklindeskog. I Ø skråner kalkplatået mer eller mindre jevnt østover. Her grenser lokaliteten til fattigere og tildels yngre furuskog. Her består kalkplatået åpenbart av hard, lite forvitret-oppsprukket kalkstein-leirskifer. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av mosaikker av kalkfuruskog, lågurtfuruskog og helt fattig, røsslyng-(blåbær-) dominert furuskog. De rikeste partiene er der det er små, eksponerte bergbenker, i «brekket» mot brattskråningen i V og i tilknytning til enkelte svake, tverrgående forsenkninger. Helt i S er det inkludert brattskråning med små, S-vendte bergheng med ganske rik kalkfuru/kalkgranskog. På toppen er det en smal brem med eldre furuskog, i form av mosaikker av urterik lågurt/kalkfuruskog og fattige røsslyngpartier. Her er også fragmenter med ekstremtørr kalkfuruskog. De små flekkene med kalkfuruskog kan være rike, med bl.a. en del innslag av blodstorkenebb. På bergflater opptrer bl.a. svartburkne og murburkne. I de svakt hellende skråningene mot Ø blir det helt fattig, ung, bjørkrik furuskog, og disse partiene er holdt utenfor lokaliteten. Hele kalkplatået kan sies å være bemerkelseverdig fattig og humifisert, med mye lyngdominans, og derfor kvalifiserer kun en smal brem langs brattkanten til naturtype kalkbarskog. I S er det en kløft som skiller åsryggen fra platået lengre Ø. Kløfta er relativt fattig, humifisert, men variert og noe rikere i kantene (kalk-lågurt-blåbærgranskog). Her forekommer også fragmenter av sumpgranskog. Kløfta er under tvil inkludert i lokaliteten. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har en brem av eldre, åpen furuskog langs bergkanten mot vest. Her er flere vidkronete, gamle furutrær. Innover (østover) på platået er skogen yngre, og mer eller mindre ensaldret. Denne varierer fra tett til mer åpen i helt grunnlendte partier. Litt av denne yngre, mer hogstpåvirkede skogen er inkludert i lokaliteten (særlig i S) pga. enkelte, rikere kalkfuruskogspartier med potensiale for rødlistede kalkarter. Det går en sti langs kanten av platået, og det er tilløp til litt slitasje ved utsiktspunkter. Stien bidrar til åpninger i humusdekket, og kan således være gunstig for en del arter. Artsmangfold: Lokaliteten har elementer av artsrik kalkfuruskog, med en artsrik karplanteflora, med innslag også av lys/varmekrevende kantarter, særlig i tilknytning til eksponerte bergknauser i kantsonen mot nabolok. Fjelljordet. Den truete arten praktrødspore (Entoloma bloxamii EN) ble funnet her sammen med flere andre, kalkkrevende rødsporearter i sept 2015, noe som indikerer at det kan finnes flere truete kalkfurskogsopper her (undersøkt i en relativt dårlig soppsesong når det gjelder kalkfuruskogene i Grenland) Et visst potensiale for kalkarter også knyttet til andre artsgrupper foreligger, men omfanget usikkert (ikke undersøkt nærmere). Fremmede arter: Ikke observert. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten er en av flere verdifulle kalkfuruskoger mellom Stathelle og Stokkevannet-Høgenhei. Verdivurdering: Lokaliteten har, til tross for grunnlendt kalkplatå, et preg av relativt fattig, lyngdominert furuskog. Det er imidlertid langs kanten blottlagt små bergbenker med mindre humus/lyng og stedvis en rik kalkfuruskogsvegetasjon med potensiale for flere sjeldne og truete kalkbarskogsarter, spesielt av sopp. Pga. disse mosaikkene, med innslag av rik kalkfuruskog, vurderes derfor lokaliteten til en B-verdi. Den smale bremmen på toppen må også sees i sammenheng med tilliggende lokalitet, med tilsvarende verdisetting, i brattskråningen under. Skjøtsel og hensyn: Den åpne, eldre kalkfuruskogen langs bergkanten har et stabilt naturskogspreg, uten påtagelig tilgroing (naturlig åpent preg pga tørke- og vindstress). Her er det ønskelig med forvaltning urørt. Partier med tettere ungskog kan med fordel tynnes, av hensyn til biomangfold og landskapsopplevelse. 3 Fjellstad N II Naturtype: Rik sumpskog, kildeskog og strandskog - Rik gransumpskog BMVERDI: A Areal: 6,2daa Innledning: Lokaliteten er undersøkt av Rune Solvang ifbm kommuneplan i Bamble. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord fv 202. Lokaliteten er omkranset av eldre kalkskog. Sumpskogen fortsetter nord mot stien inn til bolig 235. Da den øvre delen er en del påvirket av grøfting er dette ikke inkludert i avgrensningen. Mot sør går lokaliteten så vidt inn i en tidligere hogstflate. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten består av en langstrakt rik sumpskog som er litt utvidet i nord og i de midtre deler. I sør består den hovedsakelig av en smalt fuktig sig. I et mindre parti er det fattig gransumpskog, og i enkelte partier dominerer arter knyttet til fattigere jordbunnsforhold. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er bortsett fra utenfor lokaliteten i nord lite påvirket til å være en sumpskog. Denne grøftingen har dog sikkert påvirket forholdene innenfor lokaliteten. Det er noe sokkeldannelser på svartor, blant annet et par grove sokler. Trærne har overveiende små dimensjoner maksimalt rundt 1.00 m i omkrets, men skogen er ikke ung. Det er lite død ved på lokaliteten. Artsmangfold: Tresjiktet er ganske jevnt fordelt av svartor, bjørk, gran og furu samt ask og gråor. I busksjiktet er det fragmentarisk registrert ørevier og hegg. Feltsjiktet er bortsett fra blåbær på enkelte tuer forholdsvis rikt. I et mindre parti er det fattig gransumpskog med grønne torvmoser og skogsnelle. Overraskende ble det nasjonalt svært sjeldne og direkte truede arten vasstelg (EN) registrert med i alt 12 tuer sentralt i området. Arten er ikke registrert på Langesundshalvøya siden 1904 da arten ble registrert ved Stokkevannet. For øvrig opptrer langstarr i ganske store forekomster. For øvrig opptrer engsnelle (ved vasstelgen), elvesnelle, fugletelg, hengeving, skogburkne, sumphaukeskjegg, mjødurt, grøftesoleie, myrmaure, gulstarr, grønnstarr og mulige hybrider mellom disse eller andre starrarter (cf), kornstarr, stjernestarr og lundgrønnaks. Et individ av grenmarasal (NT) er registrert i kanten av lokaliteten. Den gode rikmyrsindikatoren slakkstarr ble ikke registrert. Fremmede arter: Fremmede arter er ikke registrert.

4 Del av helhetlig landskap: Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som svært viktig (A) da lokaliteten består av en rik sumpskog med den svært sjeldne og sterkt truede arten vasstelg (EN). Av den grunn er lokaliteten gitt verdi svært viktig. Lokaliteten er også stor, hvilket er positivt. Skjøtsel og hensyn: Grøfting og drenering eller annet som påvirker vannhusholdningen må ikke gjennomføres. Hogst må ikke gjennomføres. Artsmangfold Både kjerneområde KO1 og KO2 har flekkvis rik kalkfuruskogsvegetasjon, med mye liljekonvall, blåveis og lågurter, samt et lite innslag av kalkarter (som rødflangre) og kravfulle (kant)arter som blodstorkenebb. Det er registrert flere sjeldne og rødlstede kalksopper, herunder flere rødsporer, inkludert to rødlistearter (praktrødspore Entoloma bloxamii VU, linderødspore E. cf. ochreoprunuloides VU; middels god soppsesong). På den nærliggende, og liknende lokaliteten Grasmyr i NV er det registrert ytterligere 6 rødlistede kalksopper (inkl. to rødsporer), og det er meget sannsynlig at flere av disse finnes også her. Potensialet for rødlistede kalksopper vurderes som (over) middels; kanskje huser forvaltningsarealet i virkeligheten 10(-15) rødlistede, jordboende sopper. De rike, ruglete overflatene på kalkberget har også et potensiale for kalkmoser (ikke nærmere undersøkt). Tabell: Artsfunn i Fjelljordet - Gjømlemyra. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Sopper Entoloma bloxamii praktrødspore VU Cortinarius rubicundulus gulnende slørsopp Cortinarius venetus grønn slørsopp Entoloma coeruleoflocculosum VU Entoloma formosum bronserødspore Entoloma ochreoprunuloides VU Tricholoma colossus kjempemusserong Avgrensing og arrondering To arealer med kalkfuruskog (kjerneområde 1 og 2) er her utfigurert som forvaltningsarealer. I tillegg kommer et tredje område med rik svartorsumpskog utfigurert av R. Solvang i f. m. kommuneplan Bamble. Det søndre kalkfuruskogsområdet (KO1 Fjellstad N) går østover gradvis over i fattigere, mer røsslyngdominert og delvis (i SØ) over i yngre skog, og grensedragningen mot disse fattige og mer påvirkede arealene er noe usikker. Den nordre kalkfuruskogslokaliteten (Fjelljordet Ø) grenser til naturtype-lokalitet Fjelljordet registrert tidligere. Her er også grensen mot Ø dratt nokså skjønnsmessig, pga gradvis uttynning av verdier. Andre inngrep Forvaltningsarealet/kjerneområdene er uten nyere (tekniske) inngrep. Vurdering og verdisetting Forvaltningsarealet med kalkfuruskog utgjøres av en relativt fattig type av kalkfuruskog, dvs. den opptrer i stor grad flekkvis, som mosaikker i fattigere matriks av lågurt-lyngfuruskog. Likevel har disse flekkene knyttet til små bergheng, knauser og kanter et nokså rikt mangfold, med mange av kalkfuruskogsplantene tilstede (også forekomst av barlind), og flere rødlistede kalksopper, med potensiale for flere rødlistearter. Det er også (ved Fjelljordet) fragmenter av gammel kalkfuruskog. Videre er det også i forbindelse med kommuneplan registrert en rik, intakt svartorsumpskog, som er sjelden på kalkplatåene, og som bidrar til betydelig variasjon i rike naturtyper. Forvaltningsarealet vurderes derfor til 3 poeng (regionalt verdifullt). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Fjelljordet - Gjømlemyra. Ingen stjerner (0) betyr at verdien

5 Kjerneområde for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering 1 Fjellstad N *** * * * * 0 ** ** ** ** ** - ** 2 Fjelljordet Ø *** * * ** * ** ** ** ** ** - ** 3 Fjellstad N II *** * 0 ** ** ** *** * ** *** *** - *** Samlet verdi Samlet vurdering *** * * ** * 0 ** ** ** ** ** ** ** 3

6 R352 Fjelljordet - Gjømlemyra (Bamble, Telemark). Areal 44daa, poeng 3 Synken Sundbyk 2 Tangvall 3 1 Myrane mN nordre Rogn midtre Naturfaglige registreringer av kalkskog 2015 Avgrensningsforslag Rødlistet NIN Alternativ Tidligere avgrensning registreringer Omr. for vurdering Pri. naturtype (Mdir/FM 2015) 62 Målestokk 1:8 000 Ekvidistanse 20m Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Fjellstad Kartgrunnlag N50 84 Produsert mE

7 Bilder fra området Fjelljordet - Gjømlemyra Urterik rik sumpskog med blant annet forekomst av den sterkt truede og sjeldne arten vasstelg. Foto: Rune Solvang Kalkfuruskog dominert av liljekonvall. Det er en del einer i busksjiktet. Foto: Rune Solvang