Årsmelding Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune

Transkript

1 Årsmelding Eidsvoll kommune Eidsvoll kommune

2 2

3 Årsmelding for 2009 Rådmannen legger med dette fram årsmelding for 2009 for Eidsvoll kommune. Årsmeldingen skal gi kommunestyret tilbakemelding på status, oppnådde resultater og oppfølging av vedtak i Fra og med 2009 utarbeides en samlet årsmelding. Dette er et viktig skritt i arbeidet med å tilrettelegge for helhetlig politisk styring av Eidsvoll kommune. Det er behov for å utvikle et styringssystem som måler tjenestekvalitet (tjenestene), kommunen som arbeidsgiver (medarbeiderne) og samfunn (hvordan innbyggerne og omverdenen opplever kommunen). God økonomistyring, men behov for prioritering og omstilling Netto driftsresultat for kommunen ble på 26,2 mill eller 2,6 % av brutto driftsinntekter. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 15,5 mill. Det gode resultatet i kommunen skyldes god økonomistyring, gode resultater innen finans og overskudd fra overtakelsen av Eidsvoll tomteselskap. På lang sikt må brutto driftsresultat forbedres for å dekke normale finansutgifter. Sett i sammenheng med planlagte investeringer og låneopptak i handlingsplanen forsterkes dette behovet ytterligere. Politisk prioritering og et kontinuerlig fokus på omstilling og fornying i hele organisasjonen er påkrevd. Behov for økt fokus på forebygging og tidlig innsats KOSTRA viser at Eidsvoll kommune bruker noe mer midler innen kommunehelse, pleie og omsorg, og kultur sammenlignet med øvrige kommuner. Innen barnehage, grunnskole og sosialtjenester bruker kommunen mindre enn sammenlignbare kommuner. Årsmeldingen viser at Eidsvoll kommune har dårligere score på mange levekårsindikatorer enn sammenlignbare kommune. Forskning viser at det er en sammenheng mellom utdanningsnivå og folkehelse. Læringsresultatene i skolen har i flere år ligget under landsgjennomsnittet og andre sammenlignbare kommuner. Forskning viser at det ikke er en direkte sammenheng mellom økonomiske ressurser og læringsresultater. Gode leseferdigheter legger grunnlaget for all annen læring og manglende leseferdigheter vil derfor gi problemer med innlæring også i andre fag. Det er derfor viktig å ha økt fokus på dette og rådmannen ser derfor behov for en gjennomgang av tiltakene for å se på faktorer som kan endres og forbedres. Forebygging og tidlig innsats bør derfor ha et økt fokus framover. Kommunen har relativt lave driftsutgifter til eiendomsforvaltning, kombinert med en stor eiendomsmasse målt i m pr innbygger. Dette tyder på at kommunen ikke makter å vedlikeholde sine bygg i tilstrekkelig grad. Arbeidsgiverpolitikk og kompetanseutvikling Økte krav til kvalitet m.v. stiller krav til kompetanse. Utfordringene framover krever et økt fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling. Kommunesektorens største utfordring i årene framover vil være rekruttering. Ansatte i Eidsvoll kommune har høyere gjennomsnittsalder sammenlignet med andre kommuner. Rekruttering av arbeidskraft vil derfor bli en stor utfordring for Eidsvoll i årene framover. Kommunens omdømme som arbeidsgiver og evne til å fremstå som en moderne arbeidsgiver vil være av stor betydning for framtidig rekruttering av arbeidskraft. Rådmannen vil takke alle ansatte for god innsats for Eidsvoll kommunes brukere og innbyggere i Eidsvoll, Brynhild Hovde Rådmann 3

4 4

5 Innhold 1 Eidsvollsamfunnet Befolkningsutviklingen Næringsstruktur og sysselsetting Informasjon og service Levekår Beredskap Miljø, klima og energi Lokaldemokratiet Økonomi Regnskapsresultat Driftsregnskapet Driftsinntekter Driftsutgifter Finans Avskrivninger Fond Resultat Vedlikeholdstilskudd tiltakspakka Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Eiendeler Egenkapital og gjeld Likviditet Tjenester Grunnskolen (ansvar 24) Barnehager (ansvar 27) Barnevernet (ansvar 32) Helse (ansvar 33) Pleie- og omsorg NAV (ansvar 41) Flyktningetjenesten og gjeldsrådgivningen (ansvar 31) Kultur Kommunaltekniske tjenester (ansvar 62) Byggesak og oppmåling Brann og redning (Ansvar 65) Forvaltning, drift og vedlikehold Bolig- og tomtekontoret (ansvar 13) Regionalt samarbeid Organisasjon Ledelse og administrasjon Organisasjonsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Sykefravær Arbeidsmiljø Likestilling Internkontroll og kvalitetsstyring IKT og andre fellestjenester

6 6

7 1 Eidsvollsamfunnet 1.1 Befolkningsutviklingen Figur Folkemengde og framskrevet (SSB) Eidsvoll hadde en befolkningsvekst på 1,81 % i Veksten ble lavere enn forutsatt i økonomiplanen for Det er grunn til å anta at dette skyldes usikkerhet knyttet til finanskrisen samt kommunens restriktive holdning til boligbygging i sørbygda. Figur Befolkningssammensetning fordelt på kjønn og alder i Eidsvoll per Befolkningsstrukturen er viktig i planleggingen av kommunale tjenester. I handlingsplanen for er det gitt en nærmere analyse av framtidig 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) 7

8 befolkningsutvikling. Figur antyder at veksten i aldersgruppene over 80 år først vil komme om år. 1.2 Næringsstruktur og sysselsetting Tabell Næringsstruktur og sysselsetting (SSB) Kommunen Fylket Landet Sysselsatte år med bosted i kommunen. 4. kvartal Prosent av befolkningen Menn Kvinner Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt Prosent 1,8 1,2 1,7 Menn 1,9 1,2 1,8 Kvinner 1,8 1,2 1,6 Netto innpendling til Eidsvoll Andel uførepensjonister år Prosent 12,1 8,1 10,2 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over Menn Kvinner Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring Prosent Primær 2,8 1,4 3,2 Sekundær 20,2 14,3 20,7 Tertiær 76,5 83,8 75,7 Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor Prosent Offentlig forvaltning 35,9 26,4 28,7 Privat sektor og offentlige foretak 64,1 73,6 71,3 Tabell viser: Andel sysselsatte i Eidsvoll kommune er på nivå med landet, men lavere enn fylket. Kvinneandelen er lavere enn både landet og fylket Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning er høyere enn landet og fylket Andelen sysselsatte i tertiærnæringene er lavere enn fylket Arbeidsledigheten er høyere enn både landet og fylket Andelen uføre er høyere enn både landet og fylket Inntektsnivået er lavere enn både landet og fylket 8

9 Høy attraktivitet I henhold til NHO sitt attraktivitetsbarometer er Øvre Romerike landets mest attraktive region å bosette seg i. Eidsvoll kommune er landets 6. mest attraktive kommune. Attraktivitetsbarometeret er basert på både bostedsattraktivitet og arbeidsplassutviklingen. Følgende parametere er vektlagt: Vekst i antall arbeidsplasser Attraktivitet som bosted Netto flytting innenlands Befolkningsutvikling 1.3 Informasjon og service Eidsvoll kommune har deltatt i fire serviceundersøkelser i En er gjennomført av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) og tre er gjennomført av Forbrukerrådet. Nettsidene DIFI har vurdert tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold på nettsidene. Eidsvoll kommune fikk fire av fem oppnåelige stjerner. Gjennomsnittsscoren er 69 %. Beste delscore var 72 % på tilgjengelighet, mens laveste score var 61 for innhold. Service- og kunnskapsnivået i teknisk etat Forbrukerrådet kontaktet teknisk etat i 150 kommuner via e-post og telefon for å undersøke service- og kunnskapsnivået. For Eidsvoll vedkommende ble resultatet 58,5 poeng av 100. Det var særlig nettinformasjonen som kom dårlig ut med bare 17,5 poeng av 40. Informasjon om SFO (skolefritidsordningen) Informasjon som pris, ferie, åpningstid, rabatt og vedtekter ble testet i forhold til lett tilgjengelig brukerne. Eidsvoll fikk 70 % score. Til sammenlikning hadde de fleste andre kommunene på Romerike full score. Gjeldsrådgivningen Undersøkelsen omfattet informasjon på nettsidene, responstid på e-post og ventetid hos gjeldsrådgiver. Kommunen fikk en total score på 48 %. Kommunen fikk godt skussmål for nettsider, noe dårligere på respons på e-post og ventetid hos gjeldsrådgiver. Undersøkelsene viser at kommunen må forbedre informasjon og tilgjengelighet på nettsidene. Dette vil være en utfordring for et nytt innbyggersenter. 1.4 Levekår Figur viste at Eidsvoll har høyere arbeidsledighet, høyere andel uføre og lavere inntektsnivå enn både landet og fylket. SSB`s siste levekårsindeks fra 2008 gir samme bilde. Levekårsindeksen måles på en skala fra 1 til 10, hvor 10 er dårligst. Følgende enkeltindikatorer måles: sosialhjelpstilfeller, dødelighet (alders- og kjønnsstandardisert), uførepensjonister år, attføringspengetilfeller, arbeidsledige, personer på overgangsstønad og andel med lav utdanning. Tallene viser at Eidsvoll kommune har en høy indeks, dårligst av fire Romerikskommuner og 10,1 % under gjennomsnittet i Akershus. Det er spesielt lav utdanning (indeks 9) og dødelighet (indeks 8) som skiller seg ut og fører til den totalt høye indeksen, sammenliknet med andre kommuner. 9

10 Tabell Levekårsindeksen Endring Eidsvoll 6,2 6,3-0,1 Ullensaker 5,3 4,4 + 0,9 Nes 5,3 4,4 + 0,9 Hurdal 5,8 4,6 + 1,2 Kommuner innb ,6 5,6 + 0 Akershus 5,5 5,5 + 0 *Indeksen er ikke utarbeidet for 2009 Forskning viser en klar sammenheng mellom ulike levekårsfaktorer og helse. Lav utdanning og lav yrkesdeltagelse gir betydelig risiko for livsstilssykdommer (Folkehelse og levekår 2007, Akershus fylkeskommune). Med bakgrunn i dette vil Eidsvoll ha mye å hente på å heve utdanningsnivået. Tidlig innsats i grunnskolen og tiltak mot frafall i videregående skole er aktuelle virkemidler for å bedre innbyggernes generelle levekår i tillegg til forebyggende tiltak innen helse. 1.5 Beredskap Kommunene har plikt til helhetlig beredskapsplanlegging og til å gjennomføre ROSanalyser (risiko- og sårbarhetsanalyser). Eidsvoll har plan for kommunal kriseledelse og sektorvise beredskapsplaner. Det er behov for en revidering av kommunens planverk. Kriseledelsen ble i 2009 etablert i forbindelse med planlegging og gjennomføring av massevaksinering mot svineinfluensa. Totalt ble det gjennomført vaksinering av 7000 personer i Eidsvoll i tiden fram til februar Det oppsto ikke naturkatastrofer eller ulykker for øvrig i Det er ikke avholdt øvelser i regi av Fylkesmannens beredskapsavdeling. Plan for kommunal kriseledelse ble sist revidert i september Som følge av ny administrativ organisering må planen revideres i sin helhet i Miljø, klima og energi Kommunene er pålagt å utarbeide en klima- og energiplan. Eidsvoll kommune fikk i 2009 tilsagn om tilskudd til å gjennomføre planarbeidet. Arbeidet vil bli gjennomført i I 2009 er Vassdragsundersøkelsen fulgt opp med punktundersøkelser. Vi ser at surhetstilstanden i de vannene som blir kalket i hovedsak er god. Det kan videre se ut til at det er en svak tendens i retning av at tilstanden er blitt forbedret også i andre vann (som utgjør det store flertallet), noe som jo samsvarer bra med den nedgangen som er registrert i utslipp av spesielt svovel. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til slike enkle undersøkelser, og det er helt nødvendig at disse blir gjentatt over flere år før en kan dra noen sikre konklusjoner. Hafslund har i samarbeid med Eidsvoll kommune gjennomført en energiutredning i Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Forholdet til fjernvarme og miljøriktig energibruk har hatt stort fokus i utredningen. Undersøkelsen viser 10

11 Elektrisitetsnettet i kommunen er godt utbygd med gode forsyningsmuligheter fra sentralnettet og god kapasitet i transformatorstasjonene. Det totale energiforbruket i 2007 var 315,6 GWh, derav var 235,9 GWh elektrisitet, 24,6 GWh petroleumsprodukter, 0,7 GWh gass og 54,4 GWh biobrensel. Prosentfordelingen av energiforbruket mellom gruppene var henholdsvis 59 % for husholdningene, 25 % for tjenesteyting, 2 % for primærnæringer, under 1 % for fritidsboliger og ca. 14 % for industri. Det er utarbeidet prognoser for utvikling i energiforbruk i perioden for kommunen. Ut fra disse kan man anta at energiforbruket i kommunen vil øke med omtrent 105 GWh i perioden. Økningen i energiforbruket skjer i husholdningene og tjenesteytende sektor. Energibærerne som vil ha størst økning er forbruket av elektrisitet og biobrensel, og det vil bli noe fjernvarmeproduksjon i kommunen. Det totale energiforbruket i de kommunale bygg som er tatt med i energiutredningen er på ca. 17 GWh (graddagskorrigert). Sparepotensialet for disse byggene er på ca. 0,7 GWh ut ifra en normtallsanalyse, og dette tilsvarer ca. 4 % reduksjon i forhold til det totale energiforbruket. Kommunen har stort fokus på ukentlig energioppfølging av egen kommunal bygningsmasse. 11

12 12

13 2 Lokaldemokratiet Politisk ledelse Ansvarsområdet omfatter drift av politiske utvalg, revisjon, kontrollutvalg, valgavvikling og støtte til politiske partier. Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik JB09-R09 Lønnsutgifter Andre utgifter Inntekter netto finans netto avsetninger Ansvarsområdet har et merforbruk på 0,5 mill kr. i Dette skyldes merforbruk til valgavvikling, andre utvalg samt feilføringer. Videre fikk Eidsvoll kommune i 2009 tildelt 1,2 mill kr i omstillingsmidler fra fylkesmannens prosjektskjønnsmidler, herunder til utvikling av styringsdialog og styringsverktøy. Omstillingsmidlene er ikke inntektsført under respektive ansvarsområder og utgiftene på kr. 141,000 fremgår derfor som merforbruk. Det har vært et generelt merforbruk i politisk ledelse i 2009 og man bør i 2010 vurdere fordelingsnøkkelen på utgifter til politisk ledelse Saker til politisk behandling i 2009 og oppfølging av vedtak Tabell Saker til politisk behandling i 2009 STYRER/RÅD/UTVALG Ant. Behandlede Effektuerte Vedtak under Saker 2009 vedtak oppfølging Kommunestyret Formannskapet Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for skole- og barnehage Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for teknisk Hovedutvalg for kultur- og næring Sum Det er utarbeidet en egen oversikt over alle saker i kommunestyre, formannskap og administrasjonsutvalg samt de sakene i hovedutvalgene som er sendt til videre behandling i kommunestyret. Oversikten er lagt ut på kommunens intranett. 13

14 Av totalt 585 vedtak i folkevalgte organer er alle med unntak for 7 effektuert. Følgende saker er fortsatt under oppfølging: Kommunestyret Sak 24: Forhandlinger om grunnerverv ved Bønsmoen skole Sak 82: Administrativ organisering Formannskapet Sak 91: Prosess og arbeidsplan ØRU-strategi Administrasjonsutvalget Sak nr. 4: Turnus som nærværsfaktor. Hovedutvalg for helse- og sosial Sak nr. 12: Pleie- og omsorgsplanen Hovedutvalg for kultur og næring Sak nr. 59: Klage på vegnavn Tyttebærkroken Barn og unges deltakelse I samsvar med Plan- og bygningslovens 3-3 skal kommunestyret sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. I Eidsvoll kommune har man valgt å opprettholde ordningen med en barn og unges representant slik som tidligere. Erfaringene for 2009 er at ordningen fungerer godt ved utarbeidelse av reguleringsplaner slik at fokus på barns interesser har vært godt ivaretatt. Det er behov for å bedre kontakten med byggesaksavdelingen. For øvrig har barnerepresentanten deltatt på alle møtene i Hovedutvalg for teknisk og kommet med skriftlige uttalelser til saker som er lagt ut til offentlig høring. Barnerepresentanten har deltatt på åpne møter hvor det er saker som vedrører barn og unge. Barnerepresentanten har deltatt på et 3- dagers kurs i regi Akershus fylkeskommune på Vettre i oktober. Barnas kommunestyre ble opprettet i 1997 og avholdes normalt en gang pr. år hvor bruken av avsatte midler til tiltak for nærmiljøet i skolene behandles og vedtas. Hver skole kan fremme forslag og gis anledning til å begrunne disse før det foretas votering. Hver skole møter med to elever og hver elev har tre stemmer, men kun en kan avgis for egen skole. Barnas kommunestyre hadde for kr til disposisjon og i møte den ble midlene fordelt som følger: Vilberg ungdomsskole kr (14 stemmer) Råholt ungdomsskole (12 stemmer) Vilberg skole ( 9 stemmer) Resten av skolene fikk kr hver. 14

15 3 Økonomi 3.1 Regnskapsresultat Brutto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter og kan sammenlignes med driftsresultatet for private foretak. Brutto driftsresultat viser et overskudd på 5,4 mill (4,2 mill). Dette er 6,7 mill høyere enn forventet i revidert budsjett. Figuren viser at brutto driftsresultat har ligget rundt 0 % de siste årene bortsett fra 2006 som hadde et resultat på 4,2 %. Det betyr at det i årene med nullresultat er lite igjen til å dekke finansutgifter. 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 4,2 % Uten momskompensasjon fra lånefinansierte investeringer ville en i 2009 hatt underskudd på driften. Kommunen er derfor avhengig av betydelige kutt i driften i de kommende årene når 1,0 % 0,5 % 0,3 % 0,0 % 0,5 % momskompensasjon fra investeringer utfases fra drift og den økte lånegjelden som det er lagt opp til i -1,0 % -0,7 % kommunens handlingsplan skal Figur Brutto driftsresultat betjenes. Netto driftsresultat er det viktigste økonomiske nøkkeltallet for kommuner. Dette viser hvor mye som kan disponeres til avsetninger og investeringer etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. I 2009 viser netto driftsresultatet et overskudd på 26,2 mill som er 2,6 % av sum drifts- og finansinntekter. Inndekningen har for de fleste selvkostområdene blitt lavere enn forventet da kostnadene har blitt større og inntektene ble lavere enn forventet og gir totalt en negativ innvirkning på netto driftsresultat på 4,6 mill. Fylkesmannens anbefalinger er at netto driftsresultat bør være minst 3 %, blant annet for å sikre en rimelig egenfinansiering av investeringer og for å kunne møte uforutsette hendelser som for eksempel økte rentekostnader og større lønnsoppgjør enn forutsatt. I kommuneplanen er målsetningen at 5,0 % 4,5 % 4,0 % 3,0 % netto driftsresultat minimum skal være 2 %. Figuren viser til dels store 2,6 % svingninger fra år til år. Størst svingninger er det i kommunens netto 2,0 % 1,0 % 1,4 % finansutgifter. I 2008 var netto finansutgifter 46,9 0,0 % -0,1 % mill mens de var bare 7,7 mill i Balansens høye renteeksponering gir -1,0 % store utslag ved renteendringer. For å -1,5 % -2,0 % stabilisere renteutgiftene har Figur Netto driftsresultat kommunen økt rentebindingen på kommunens låneportefølje i Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet og består av årets løpende inntekter og utgifter (netto driftsresultat) samt avsetninger til fond og bruk av tidligere oppsparte midler. Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Netto avsetninger utgjorde 10,6 mill i Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Eidsvoll kommune har i 2009 et mindreforbruk på 15,5 mill kr. 15

16 3.2 Driftsregnskapet ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT hele 1000 kr Regnskap 2009 Just budsj 2009 Oppr budsj 2009 Regnskap 2008 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Art 580 og

17 3.3 Driftsinntekter Driftsinntekter i % Brukerbetalinger; 4,2 Inntekts- og formuesskatt; 38,5 Andre salgs- og leieinntekter; 9,1 Overføringer med krav til motytelser; 13,8 Andre statlige overføringer og andre overføringer; 10,6 Rammetilskudd fra staten; 23,9 Figur Fordeling driftsinntekter i prosent Brukerbetalinger Denne posten inneholder blant annet betaling/egenandel for opphold i institusjon, hjemmetjenester, barnehage- og SFO plass og mat i ulike avdelinger. Andre salgs- og leieinntekter Hovedinntektene under denne posten kommer fra selvkostområdene; vann, avløp og renovasjon. Overføring med krav til motytelser Inneholder blant annet mva-refusjon, sykelønnsrefusjon (34,6 mill), tilskudd til ressurskrevende brukere, midler fra tiltakspakka og skjønnsmidler fra fylkesmannen til barnehagedrift. Statlige midler fra tiltakspakken til vedlikehold utgjør 13,5 mill og bortfaller neste år. Refundert mva blir i sin helhet regnskapsført i driften under Overføringer med krav til motytelser. Dette gjelder også mva-inntekter fra investeringer. Fra 2010 er reglene endret slik at momskompensasjon fra investeringer skal brukes til å finansiere nye investeringer. Ordningen starter i 2010 med at 20 % av momskompensasjonen fra investeringer skal brukes til finansiering av investeringer. Dette trappes opp med 20 % hvert år slik at all momskompensasjon fra investeringer skal brukes til investeringer fra Det kommunene da mister av inntekter til drift mener KRD vil kompenseres ved lavere låneavdrag og rentekostnader over tid. I 2009 ble det budsjettert med 21,8 mill i momskompensasjon, hvorav 8,8 mill fra investeringer. Regnskapet viser mva inntekter fra investeringer på 8 mill. Rammetilskudd fra staten Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, skjønn og inntektsutjevning. Rammetilskuddet er noe lavere enn budsjettert og henger sammen med lavere inntektsutjevning som følge av høyere skatteinngang enn forutsatt. Andre statlige overføringer Statstilskudd barnehager er hovedposten under disse inntektene. I tillegg kommer rentekompensasjonsordninger og andre øremerkede statstilskudd. 17

18 Inntekts- og formueskatt Kommunens skatteinntekter fra innbyggerne. Skatt og rammetilskudd utgjør i hovedsak de frie inntektene for kommunen og er i 2009 totalt 322,8 mill, noe som utgjør 62,3 % av de totale driftsinntektene. Skatteinngangen ble 13,4 mill høyere enn revidert budsjett og hele 10 % høyere enn fjoråret. Hovedforklaringen på den store økningen skyldes at kommunen først nå får effekt av den store økningen i innbyggertallet i 2007 og 2008, samt et økt kommunalt skatteøret. Veksten i skatteinntektene gjør at skatt i prosent av landsgjennomsnittet er økt fra 81,2 % i 2008 til 83,7 % i Sum driftsinntekter for 2009 ble 999 mill, en økning på 107 mill (12 %) fra 2008 og 29,3 mill (3 %) høyere enn revidert budsjett. 3.4 Driftsutgifter Driftsutgifter i % Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon; 11,0 Overføringer; 8,0 Avskrivninger; 2,9 Lønnsutgifter; 45,1 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon; 17,7 Sosiale utgifter; 12,1 Figur Fordeling driftsutgifter i prosent Lønn og sosiale utgifter Totalt utgjør lønn og sosiale utgifter 621 mill (62,5 %) av de totale driftsutgiftene. Økningen i sosiale utgifter fra 2008 kan delvis forklares med at netto premieavvik økte fra 5,2 mill inntektsført i 2008 til 6,3 mill utgiftsført i Årets premieavvik ble 2,8 mill (inntektsført) jfr note 2. Sammenlignet med justert budsjett viser de sosiale utgiftene et mindreforbruk på 7,5 mill. Dette skyldes underbudsjettering av KLP-pensjonen og lavere utgifter til KLP enn forventet. Regnskapet viser imidlertid et merforbruk på 8,3 mill på lønnsutgifter (1,7 %). Virksomhetene ser lønn og sosiale utgifter samlet og dermed vil det kunne være avvik på de enkelte linjene. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon De største enkeltartene her er strøm og utgifter til vedlikehold, inkl midler finansiert fra tiltakspakka. De øvrige kostnadene er fordelt på mange ulike arter. Sammenlignet med 2008 viser regnskapet for 2009 en betydelig reduksjon. Dette skyldes at utgifter til fordeling (funksjon 190) er ulik postert, noe som tydelig fremgår i posten fordelte utgifter. 18

19 Forbruket i forhold til justert budsjett viser et mindreforbruk på 4,1 %. Noe av årsaken til dette er at mva er budsjettert på disse postene og ikke på mva-kontoen som er en overføringsutgift. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Denne gruppen kostnadsarter inneholder primært ulike tjenester kommunen kjøper fra eksterne. Kommunalt tilskudd til private barnehager, kjøp av sykehjemsplasser, kjøp av ventilatørtjenester innen hjemmetjenesten, driftstilskudd ØRAS og kjøp fra DGI er de største enkeltpostene. Regnskapet viser et merforbruk på 9,4 % totalt for hele kommunen, men bør sees i sammenheng med mindreforbruket omtalt i forrige avsnitt. Overføringer Hovedpostene inkluderer statstilskudd barnehager (50 mill), mva (17 mill), bidrag innen barnevern og NAV og tap på krav til Eidsvoll tomteselskap (se note 10). Avviket ift budsjett skyldes primært tomteselskapet og at ikke mva er budsjettert spesifikt men som en del av de øvrige driftsutgiftene. Totale driftsutgifter er på 993,6 mill som er en økning på 106,2 mill, eller 12 % fra Avviket fra justert budsjett er på 2,3 % og utgjør et merforbruk på 22,6 mill. Totalt sett viser regnskapet at virksomhetene har god kontroll på de budsjetterte utgiftene. Tabell Brutto driftsutgifter pr funksjon Brutto driftsutgifter pr funksjon Eidsvoll Gr 7 Adm, styring og felles 1 8,6 7 Barnehage 12,2 14,4 Grunnskoleopplæring 22 25,1 Kommunehelse 4,5 3,6 Pleie og omsorg 25 24,1 Sosialtjenester 3,1 3,4 Barnevern 2,4 2,4 Vann, avløp, renovasjon 4,8 4,3 Fysisk planlegging, kult minne, natur, 1,6 1,5 miljø Kultur 3,5 3,1 Kirke 0,7 0,8 Samferdsel 2 1,6 Bolig 2,7 1,2 Næring 0,3 0,5 Brann og ulykkesvern 1,2 1,2 Interkommunale samarbeid 0,3 0,4 Utenfor ordinært ansvarsområde 0,1 0,1 Tabellen over viser hvordan kommunens brutto driftsutgifter er fordelt mellom ulike KOSTRA-funksjoner. 70 % av kommunens driftsutgifter går til kjerneområdene innen kommunen: barnehager, grunnskole, helse, pleie og omsorg, sosialtjenester og barnevern. 1 I fellesutgifter inngår bl.a. premieavvik, egenandel AFP og tap på krav til Eidsvoll tomteselskap. Tallene er derfor ikke representative for kommunenes administrasjonsutgifter. 19

20 3.5 Finans Finansutgifter Samlede finansutgifter var 39,1 mill (64,7 mill i 2008) hvorav renteutgiftene var på 19,8 mill (33,2 mill) og avdragsutgiftene var på 19,1 mill (17,5 mill). Renteutgiftene ble 6,4 mill lavere enn budsjettert. Finansinntekter Kommunens finansinntekter utgjorde 31,5 mill (17,7 mill i 2008) i Av dette var 15,3 mill avkastning fra finansielle aktiva og 9,4 mill som eieruttak ved oppløsning av Eidsvoll tomteselskap. Figuren viser at Eidsvoll kommunes andel av driftsinntektene til å dekke netto finans- og Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter avdragutgifter er på linje med kommunegruppe 7 (KG 10 7). I 2009 brukte Eidsvoll 0,2 9 % til å dekke netto 8 finansutgifter og avdrag i Korrigerer en for 6 Eidsvoll eieruttak på 9,4 mill ved Ullensaker oppløsning av Eidsvoll 5 Nes tomteselskap og at 4 KG 7 avkastningen på de 3 langsiktige plasserte midlene 2 var 9,2 mill høyere enn 1 normalt utgjorde netto finans 0 2,1 % Figur Netto finans og avdrag i % av driftsinntekter (SSB) Langsiktige plasserte midler Kommunens langsiktige plasserte midler utgjør i hovedsak midler fra kommunens salg av E-verk og i tillegg en andel av kontantbeholdningen. Ved utgangen av 2009 besto plasseringene på 131,1 mill av 80,8 mill fra e-verkssalget, 21,2 mill i avkastningsfond og 29,0 mil fra kontantbeholdningen. I 2009 utgjorde avkastningen 15,2 mill (-9,6 mill i 2008) eller 13,1 % (-6,6 %). Det var budsjettert med en avkastning på 6 mill. 20

21 Avkastning langsiktig plasserte midler ,00 % ,00 % Verdi 1000 krkkk ,00 % 5,00 % 0,00 % Avkastning i % ,00 % 0-10,00 % mai Figur Historisk utvikling finansielle aktiva Beholdning Årlig avkastning % Gjennomsnittlig avkastning % I 1999 ble det solgt e-verksmidler for 50 mill til å nedbetale lån. I 2000 ble 21 mill solgt for å finansiere tilbygget på Ås skole. I 2005 ble Pluss Utland fondet solgt for 3,1 mill kr og tilført kontantbeholdningen. I 2009 ble det solgt obligasjoner for 20,0 mill og tilført kontantbeholdningen. Avkastningen varierer til dels mye fra år til år og variasjonen fra 2008 til 2009 er et godt eksempel på dette. Ved å kunne avsette til bufferfond i år med god avkastning for å kunne bruke i år med dårlig avkastning, reduseres den økonomiske risikoen forbundet med svingninger i rentenivået. 3.6 Avskrivninger Ordinære avskrivninger på kommunens anleggsmidler utgjorde 28,5 mill i Fond Oppløsning av likviditetsreserven er ført som både bruk av likviditetsreserve og avsetning til disposisjonsfond (14,7 mill). Det er også avsatt 9,2 mill som følge av meravkastning på plasseringer (ihht økonomireglementet). Til ubundne investeringsfond er det netto avsatt 5,9 mill. Avvikene i forhold til budsjettet skyldes at bruk av likviditetsreserven ikke er budsjettert samt at budsjettet er i brutto mens regnskapet ihht god regnskapsskikk må føres med nettobeløp. 3.8 Resultat Netto driftsresultat for kommunen ble på 26,2 mill eller 2,6 % av brutto driftsinntekter. Oppløsningen av Eidsvoll tomteselskap har en positiv resultatmessig effekt på 3,0 mill på driftsregnskapet jfr. note 10. I resultatet inngår også inntektsført momskompensjon fra investeringer på 8,0 mill. Eksklusiv innlemmingen av Eidsvoll tomteselskap og momskompensasjon fra investeringer ble resultatet på 1,5 %. Regnskapsmessig mindreforbruk ble på 15,5 mill. 21

22 Det gode resultatet i kommunen skyldes primært gode resultater innen finans og overskudd fra overtakelsen av Eidsvoll tomteselskap. På lang sikt må brutto driftsresultat forbedres for å dekke normale finansutgifter. Sett i sammenheng med planlagte investeringer og låneopptak i handlingsplanen forsterkes dette behovet ytterligere. 3.9 Vedlikeholdstilskudd tiltakspakka Prosjekt Regnskap Trafikksikring på Bålsrudvegen 774 Utskifting av veglysarmatur Toaletter skoler 721 Vedlikehold tak Finstad skole 801 Vedlikehold tak Panorama 284 Opprustning Hagavegen Vedlikehold Badet kulturun 780 Vedlikehold Ås skole SFO Malingsarbeider Asfaltering gang- og sykkelveg 220 Sum I Regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen ble det gitt et vedlikeholdstilskudd til kommunene. Kriteriene for tilskuddet var at prosjektene skulle igangsettes og ferdigstilles i løpet av For Eidsvoll kommune utgjorde tiltakspakken 13,5 mill. Tabellen viser hvordan vedlikeholdstilskuddet ble anvendt. 22

23 3.10 Investeringsregnskapet Økonomisk oversikt investering Hele 1000 kr Regnskap 2009 Just budsj 2009 Oppr budsj 2009 Regnskap 2008 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekterog utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter 196 Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Brutto investeringsutgifter i 2009 til driftsmidler og fast eiendom var på 87,4 mill hvorav 2,7 mill var tilskudd til kirker. I tillegg er det betalt 1,5 mill i egenkapitalinnskudd til KLP. Investeringer som går over flere år blir i hovedsak budsjettert det første året. Derfor gir budsjettet det enkelte året ikke et godt bilde av investeringene i forhold til det planlagte i årets budsjett. Det vil si at flere av investeringene i 2009 ble budsjettert i 2008 og tidligere. 23

24 De største prosjektene i 2009 var rehabilitering av Bønsmoen skole (26,3 mill), Gruehagan tomteområde (8,0 mill) og utskifting av vannledning i Smestadområdet (7,0 mill). Bruk av likviditetsreserve 10,0 % Bruk av fond 10,1 % Tilskudd 0,5 % Salgsinntekter 1,1 % Salg av aksjer 9,1 % Bruk av tidligere års udisponert 1,7 % Lån 65,1 % Bruk av driftsmidler 2,4 % Figur Finansiering av investeringer i 2009 Årets investeringer er finansiert med 65,1 % lån og 34,9 % med ulike former for egenfinansiering. I kommuneplanen er målsetningen at egenfinansieringsgraden på ikke rentable investeringer skal være minst 25 %. Ved oppgjør av investeringene manglet det finansiering på 17,5 mill. Dette er midlertidig finansiert med oppløsning av likviditetsreserven, salg av aksjer i Eidsvoll tomteselskap og salg av eiendommer. Blant prosjektene med manglende finansiering er Gruehagan tomteområde (6,1 mill), Langset tomteområde (4,3 mill), Tærudjordet tomteområde (5,3 mill) og gulv Råholthallen (1,1 mill). Kommunen tar opp lån fra Husbanken og foretar videre utlån av såkalte startlån til kommunens innbyggere. Utlånene og nedbetalingen av kommunens lån fra Husbanken føres i investeringsregnskapet. Det ble ikke lånt inn fra Husbanken da kommunen hadde udisponerte lånemidler og avsatte midler fra ekstraordinære innbetalinger. Det ble lånt ut 6,3 mill som startlån i

25 3.11 Balanseregnskapet Hovedoversikt - balanse Hele 1000 KR Regnskap 2009 Regnskap 2008 EIENDELER (A) Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler (B) Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater 0 0 Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler SUM EIENDELER (A + B) EGENKAPITAL OG GJELD (C) EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet 0 0 Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital (D) GJELD Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Ihendehaverobligasjonslån 0 0 Sertifikatlån 0 0 Andre lån Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C + D) (E) MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene

26 3.12 Eiendeler Anleggsmidlene som består av faste eiendommer, varige driftsmidler, utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler var ved utgangen av 2009 på mill. Dette er en økning på 70,5 mill fra Størst økning var det i faste eiendommer og anlegg med 55,8 mill og pensjonsmidler med 14,1 mill. Omløpsmidlene utgjorde 395,9 mill ved utgangen av Bankinnskudd utgjorde 187,8 mill hvorav 61,4 mill var ubrukte lånemidler. Kortsiktige fordringer ble redusert med 10,3 mill. Det er i flere år utarbeidet statistikk/tabeller over krav og restanser knyttet til den kommunale utfaktureringen. Videre er det i økonomiplanen lagt til grunn en restansereduksjon på 1 % uten å spesifisere hvilke kravtyper som skal inngå i resultatmålingen. En tradisjonell måte å avgrense kommunale krav/restanser mot kommunale fordringer på er å definere dem som lovpålagte avgifter, dvs. kommunale avgifter og frivillige varer og tjenester/tilbud overfor innbyggerne, dvs. barnehager/sfo, husleier m.v. Krav (fordringer) overfor andre kommuner, fylkeskommunen, statstilskudd, statlige refusjoner og ikke minst alle de avtaler teknisk etat inngår med forskjellige utbyggerne, er det knyttet ulike vilkår til. Et av de kan være at avtalens økonomiske krav ikke utløses før oppstart av utbyggingen, mens kravet utstedes ved undertegnelsen av avtaledokumentet. Også andre typer krav har slike ukjente elementer i seg. Det er justert for disse fordringene i nedenstående tabell. Tabell Forfalte restanser og avskrivninger på kommunale gebyrer, leier m.m. FORFALTE RESTANSER OG AVSKRIVNINGER PÅ KOMMUNALE AVGIFTER, LEIER M.M. (hele 1000 kr) Pr dato Restanse kommunale krav Forfalte restanser før avskrivning Avskrivninger Forfalte restanser etter avskrivninger Salgsinntekter Endring i % i restanse etter årets avskrivning 9,6-15,4-4,2 13,5 7,7 3,1 Avskrivning i % av salgsinntekter 0,5 0,5 0,3 0,5 0,4 0,3 Totale kommunale fordringer pr utgjør 25,6 mill. 12,9 mill er fordringer som omfatter tilknytningsgebyr, krav Eidsvoll tomteselskap, momskompensasjon, fylkeskommunen og refusjonskrav til andre kommuner. Restanse kommunale krav blir da 12,8 mill. Pr har totale kommunale krav økt med 0,3 mill eller 3,1 % fra Dette er en beskjeden nominell økning. Omsetningsøkningen i 2009 er på 2,99 % i forhold til Økningen i forfalte kommunale krav i 2009 er på 2,53 % i forhold til 2008, dvs. en liten reell reduksjon i kravene, som også er målsettingen i økonomiplanen. Om noe av dette kan forklares med innføring av egeninkasso får stå ubesvart. Pr var vi heller ikke kommet skikkelig i gang med de tyngste innfordringstiltakene som tvangssalg av eiendommer, realisering av utleggsforretninger og forliksrådbehandlinger. NB! Kommunale utlån er ikke med i statistikken Egenkapital og gjeld Egenkapitalen var ved utgangen av ,6 mill, hvorav 199,1 mill var fondsmidler. Fondsmidlene økte i 2009 med 17,7 mill til 199,1 mill. 26

27 Ubundne investeringsfond; Bundne investeringsfond; Bundne driftsfond; Disposisjonsfond; Figur Fond De største bundne driftsfond er til barnehager, norsk opplæring innvandrere, boligtilskudd og psykisk utviklingshemmede. Bundne investeringsfond gjelder hovedsakelig infrastruktur, omsorgsleiligheter og startlån. De største ubundne investeringsfondene er kapitalfondet og bolig- og tomtefondet. Oppløsning av likviditetsreserven Egenkapitalen består av reelle egenkapitalkonti, som regnskapsmessig overskudd/ underskudd, bundne og ubundne fond og likviditetsreserve. Hensikten med likviditetsreserven har vært å synliggjøre hvor mye midler kommunen har avsatt for å sikre likviditeten og dermed betalingsevnen. Likviditetsreserven har vært delt i drift og kapital, og teksten fortalte hvilken del av regnskapet avsetningene kom fra. I tillegg til avsetninger og bruk av likviditetsreserven har også endring av regnskapsprinsipper vært ført her jfr den til enhver tid gjeldende regnskapsstandard. Endring av regnskapsprinsipper/periodiseringer som ble ført her er: o Endret periodisering vedrørende avsetting til feriepenger fra å gjelde perioden til til å følge kalenderåret, o Oppløsning av materialbeholdning, o Periodisering av renter på lån o Endring av momskompensasjonen. Endringen vedrørende periodisering av inntektene for ressurskrevende brukere i 2008 ble ikke ført mot likviditetsreserven, men direkte på egne konti for endring av regnskapsprinsipper. Kommunal- og regionaldepartementet har nå fastsatt endringer av regnskapsforskriften, som innebærer at likviditetsreserven opphører som egen kapitalkonto i kommunenes balanseregnskap fra og med Likviditetsreserven er oppløst i 2009 ved at tidligere prinsippendringer er ført mot ny konto for endring av regnskapsprinsipper og resterende del av likviditetsreserven er avsatt til henholdsvis disposisjonsfond og ubundne investeringsfond. Eidsvoll kommune har etter avsetninger gjennom årene hatt en positiv likviditetsreserve. Oppløsningen av likviditetsreserven i 2009 medfører derfor at der er: 27

28 o o avsatt 14,7 mill til disposisjonsfond etter at det først er ført netto 0,7 mill til endring av regnskapsprinsipper vedrørende tidligere oppløsning av materialbeholdningen, periodisering av renter på lån og momskompensasjon. avsatt 6,8 mill til ubundet investeringsfond. Etter at det er ført 15,5 mill til endring av regnskapsprinsipp vedr feriepenger, ble det 15,7 mill som kunne vært avsatt til ubundet investeringsfond. I investeringsregnskapet for 2009 manglet det 8,9 mill til dekning av investeringer, hvorav overtakelsen av tomteområder fra Eidsvoll Tomteselskap AS utgjorde den største andelen. Dette er dekket fra bruk av likviditetsreserven før avsetning til fond. Langsiktig gjeld har økt med 85,9 mill til mill i Denne består av ordinære lån, startlån og beregnede pensjonsforpliktelser. Beregnede pensjonsforpliktelser har den største andelen av økningen på 60,6 mill til 968,7 mill. Pensjonsforpliktelsene er basert på forventet utvikling i lønns- og pensjonskostnadene. Lån til investeringsformål og videre utlån økte i løpet av året med 25,3 mill. og utgjorde ved utgangen av året 611,1 mill. Av dette var 55,2 mill lån til videre utlån. Tabell Lånegjeld LÅNEGJELD Invest.lån Startlån Sum lånegjeld Antall Lånegjeld pr innbygger (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) innbyggere ekskl startlån (hele kr) Nye lån Betalte avdrag Lånegjelden til investeringsformål økte i 2009 netto med 37,1 mill til 555,9 mill. Pr innbygger utgjør lånegjelden eksklusiv startlån pr kr som er en økning fra 2008 på kr (5,3 %). Nye låneopptak i 2009 er på 62,2 mill i egne lån av dette var 6,2 mill overtagelse av Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter gjeld fra Eidsvoll tomteselskap. Totalt Eidsvoll utgjorde ubrukte lånemidler 61,4 mill ved utgangen av 2009 som er 6,6 mill lavere enn pr Figuren under viser at netto Ullensaker 80 lånegjeld i Eidsvoll er på Nes samme nivå som for KG 7. I 60 KG utgjorde netto lånegjeld 51,0 % av brutto driftsinntekter. For å opprettholde et høyt 0 tjenestenivå bør kommunens lånegjeld ikke stige mer enn Figur Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter (SSB) driftsinntektene. Kortsiktig gjeld var pr ,4 mill som er en økning på 11,2 mill fra Likviditet Arbeidskapitalen beregnes som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og indikerer kommunens betalingsevne på kort sikt og varierer noe fra år til år. Arbeidskapitalen er ved utgangen av året 270,6 mill og var 8,7 mill lavere enn i Det var likevel nok likviditet til å dekke løpende utbetalinger i

29 Det er den kortsiktige gjelden som skal betales først, og som kan skape likviditetsproblemer. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er derfor sentralt. Tradisjonelle krav til god likviditet er at likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/ kortsiktig) bør være større enn 2, og likviditetsgrad 2 (mest likvide midler/kortsiktig gjeld), bør være større enn 1. Ved utgangen av 2009 var kommunens likviditetsgrad 1 på 3,2 og likviditetsgrad 29

30 30

31 4 Tjenester 4.1 Grunnskolen (ansvar 24) Økonomisk resultat Regnskap Just.Budsj. Oppr.Budsj. Regnskap Avvik JB09-R09 Lønnsutgifter Andre utgifter Inntekter netto finans netto avsetninger Ansvarsområdet totalt har et mindreforbruk på nærmere 1,4 mill kr. For I hovedsak skyldes dette at kommunen har fått større statstilskudd enn budsjettert til grunnskoleopplæring for elever fra Eidsvoll Omsorgssenter. Forskjellen mellom justert budsjett og opprinnelig budsjett skyldes at avskrivninger på bygg, inventar og utstyr er med i justert budsjett, men ikke i opprinnelig budsjett Ressurser Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Eidsvoll Ullensaker Nes KG Figur Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring pr innbygger 6-15 år 2009 (SSB) Sammenlignet med kommunegruppe 7 og Nes kommune har Eidsvoll kommune lavere nettodriftsutgifter til grunnskoleopplæring pr. innbygger. 31

32 Tabell Antall elever i grunnskolen Grunnskolen i Eidsvoll hadde i 2009 et totalt antall elever på Antall elever har økt jevnt de senere år. Av disse mottar 5,6 % spesialundervisning. Dette er en lavere andel i kommunegruppe 7 og omtrent på samme nivå som Ullensaker og Nes kommuner. PPT har utarbeidet 88 sakkyndige vurderinger for barn i skolealder og 13 for førskolebarn. Tabell Dekningsgrader grunnskolen og SFO 2009 Ullensaker Nes Eidsvoll KG07 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5,5 5,7 5,6 6,7 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 62,5 65,3 56,8 60,4 Elever per undervisningsrelatert årsverk 14,5 13,9 13,2 12,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 15 14,2 13,3 13,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 17,5 16,2 17,8 15,6 Antall elever per datamaskin 4,9 4,4 4,4 3,5 Tabell Lærertetthet 2009 Eidsvoll kommune (GSI/UDIR) Eidsvoll Nasjonalt Kommunegruppe 7 Lærertetthet 1-7.trinn 15,0 13,3 14,1 Lærertetthet 8-10.trinn 17,2 14,8 15,5 Antall elever pr lærer 11,4 10,7 11,3 Tilstandsrapporten for skoleåret viser at skolene i Eidsvoll ressursmessig ligger noe under gjennomsnittet sammenliknet med nasjonalt nivå og kommunegruppe Læringsresultater Eidsvoll kommune har som målsetting å ligge på landsgjennomsnittet når det gjelder nasjonale prøver. For fagene norsk og matematikk ble dette målet ikke nådd for skoleåret Tallmaterialet for nasjonale prøver inneværende skoleår, viser at målet heller ikke vil nås i Eksamensresultatet for viser noe under landsgjennomsnittet, mens standpunktkarakterer ligger opp mot landsgjennomsnittet. 32