VEDLEGG 6 Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i samfunnsfag og læreplan i samfunnsfag samisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEDLEGG 6 Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplan i samfunnsfag og læreplan i samfunnsfag samisk"

Transkript

1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 og Avdeling for læreplan 2 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: VEDLEGG 6 og tilråding til endringer i læreplan i samfunnsfag og læreplan i samfunnsfag samisk Bakgrunn Nedenfor følger Utdanningsdirektoratets oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene og tilrådning til endringer i læreplanene i samfunnsfag og samfunnsfag samisk. Våre forslag til endrede læreplaner finner dere i vedlegg 6A samfunnsfag og 6B samfunnsfag samisk. Kort oppsummering Om lag 100 instanser har avgitt høringsuttalelser til læreplan i samfunnsfag, 11 instanser har uttalt seg om læreplan i samfunnsfag samisk. Oppsummeringen av uttalelsene viser at rundt 70 prosent av instansene er enig i at fire av ferdighetene er tydeliggjort, mens andelen ligger på 60 prosent når det gjelder å kunne regne. Et flertall av instansene er positive til Utforskaren, og 80 prosent har sagt seg enig i at hovedområdet tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag. Samtidig har mange instanser gitt tilbakemelding om at læreplanen er for omfattende og ambisiøs, og at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av læreplanen for å redusere omfanget og ambisjonsnivået. Litt over halvparten av instansene er enig i at læreplanen i elevrådsarbeid er godt innarbeidet i høringsutkastet. 1. Instansenes syn på forslag til revidert formål Revideringen av formålet har hatt fokus på å tydeliggjøre følgende aspekter ved samfunnsfaget: Forståelse av, oppslutning om og deltakelse i demokrati og medborgerskap Perspektiv på og refleksjon rundt kultur, mangfold og toleranse Kunnskap om og refleksjon rundt politikk, makt og samarbeid Balanse mellom individ- og gruppeperspektiver og viktige rettsstatlige prinsipper Våre vurderinger av hvilke endringer det er behov for å gjøre på bakgrunn av høringen, tar utgangspunkt i disse. 101 høringsinstanser uttaler seg om forslaget til revidert formålsbeskrivelse. 90 av disse har tatt stilling til påstanden revidert formålsbeskrivelse tydeliggjør viktige aspekter ved samfunnsfaget som helhet. Instansene fordeler seg på følgende måte: Matrisen viser at et stort flertall av instansene er enig i påstanden, mens svært få er helt eller delvis. 79 % av instansene stiller seg helt eller delvis bak forslag til revidert formålsbeskrivelse Både UH-sektoren, skoleeiere og skoleledere er representert blant instansene som stiller seg bak revidert formålsbeskrivelse. Instansene peker blant annet på følgende: - Riktige og viktige aspekter ved faget betones i formålsbeskrivelsen Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 side 2 av 15 - Den reviderte formålsbeskrivelsen bidrar til å synliggjøre fagets ansvar for å fremme forståelse for og utøving av aktiv deltakelse i demokrati og samfunn - Revidert formålsbeskrivelse bidrar til å tydeliggjøre faget som helhet Enkelte av instansene som er positive til endringene, påpeker likevel aspekter ved faget som de mener bør komme enda tydeligere fram, for eksempel individ- og gruppeperspektiver, barns rettigheter, internasjonale og globale perspektiver og personlig økonomi. Disse synspunktene gjenspeiles også i forslagene til justeringer i kompetansemål som er oppsummert i kapittel % av instansene er helt eller delvis i forslaget til revidert formålsbeskrivelse Instansene som er helt eller delvis i den reviderte formålsbeskrivelsen, består av en enkeltperson og fem skoler. Instansene begrunner heten med at formålet er omfattende, og at det til dels er tungt skrevet. Direktoratet har vurdert høringsuttalelsene som berører formålsbeskrivelsen for faget. Ettersom et flertall av instansene er positive til det reviderte formålet, mener vi det ikke er hensiktsmessig å gjøre omfattende endringer. Likevel foreslår vi justeringer for å gjøre språket i læreplanen mer tilgjengelig. Videre foreslår vi justeringer for å skape bedre balanse mellom individ- og gruppeperspektiver, og for å fremheve personlig økonomi, det globale perspektivet og klima. Endringene bidrar til å styrke helhet og sammenheng i læreplanen. Når det gjelder innspill om å nevne barns rettigheter eksplisitt i formålsbeskrivelsen, er vår vurdering at dette i tilstrekkelig grad er ivaretatt under begrepet menneskerettigheter. 2. Instansenes syn på forslag til reviderte hovedområder Vi har foreslått å innføre et nytt gjennomgående hovedområde, Utforskaren, og å slå sammen hovedområdene Individ og samfunn og Kultur på Vg1/Vg Det nye hovedområdet Utforskaren Utforskaren er utarbeidet etter modell av Forskerspiren i naturfag, og har kompetansemål etter 4., 7., 10. trinn og etter Vg1/ Vg2. Formålet med Utforskaren er å ha et eget hovedområde med samfunnsvitenskapelige metoder som skal brukes i tilknytning til fagets øvrige hovedområder. 105 instanser uttaler seg om Utforskaren. Av disse har 95 instanser tatt aktiv stilling til påstanden Utforskaren tydeliggjør viktig fagkompetanse i samfunnsfag. Fordelingen av instansene er illustrert i matrisen: Matrisen viser at et flertall av instansene er helt eller delvis enig i påstanden. Sammenliknet med de øvrige spørsmålene i høringsskjemaet er det denne påstanden flest av instansene tar stilling til. 80 % av instansene stiller seg helt eller delvis bak forslaget om Utforskaren En del av de tunge instansene har ikke svart direkte på påstanden i høringsskjemaet og er derfor ikke tatt med i prosentberegningen, men ene er overveiende positive til Utforskaren. Blant instansene som stiller seg bak forslaget, finner vi en jevn fordeling av organisasjoner,

3 side 3 av 15 universitet og høgskoler, nasjonale sentre, skoleeiere og skoler. Instansene begrunner dette på følgende måte: - Utforskaren tydeliggjør essensen i samfunnsfaget - Det er positivt med ett hovedområde som uttrykker samfunnsfaglig kompetanse og grunnleggende ferdigheter felles for alle hovedområdene i grunnskolen og videregående opplæring - Hovedområdet tydeliggjør drøfte- og refleksjonsaspektet ved faget - Utforskaren kan bidra til å styrke elevenes metodekunnskaper og evne til å utøve kildekritikk - Hovedområdet kan bidra til å flette sammen de øvrige hovedområdene og skape helhet i faget - Utforskaren tydeliggjør samfunnsfag som aktivitets- og ferdighetsfag Samtidig som de er positive til Utforskaren, uttrykker flere av instansene bekymring for fagets omfang og ambisjonsnivå. Det er også kommet andre tilbakemeldinger på Utforskaren: - Utdanningsforbundet er positive til Utforskaren som gjennomgående hovedområde, men påpeker samtidig at en utforskende samfunnsfagopplæring stiller krav til elevaktive arbeidsmetoder og aktiviteter utenfor klasserom og skole. Dette kan oppleves som metodeførende og økonomisk ressurskrevende for skolene. - Hordaland fylkeskommune er også positive til Utforskaren. De påpeker samtidig at det er viktig at faget ikke akademiseres ytterligere, spesielt når det gjelder yrkesfag. Dette er en tilbakemelding som deles av flere. - Flere instanser, blant annet FN-sambandet, skriver at de er positive til Utforskaren. De mener det bør komme enda tydeligere fram at man skal arbeide med Utforskaren parallelt med de andre hovedområdene i samfunnsfag. - Røde Kors og RORG mener at Utforskaren fremstår som en uklar blanding av grunnleggende ferdigheter og ren samfunnsvitenskapelig metode. De etterlyser begge kritisk tenking som en sjette grunnleggende ferdighet. - Enkelte instanser påpeker at hovedområdet kunne vært innlemmet i de andre hovedområdene, selv om de i utgangspunktet er positive til å fremheve det som et eget. Flere skoler mener at kompetansemålene i Utforskaren har krevende formuleringer, og at ambisjonsnivået er for høyt. Uttalelser og vurderinger som angår kompetansemål behandler vi i kapittel 4 og i kapittel 8 Andre innspill. 15 % av 95 instanser er helt eller delvis til forslaget Blant de 14 instansene som er negative til Utforskaren, finner vi en fylkeskommune, 10 videregående skoler og en grunnskole. Instansene begrunner sin het med at: - Selv om Utforskaren i seg selv er fornuftig, er det viktig å ta i betraktning at læreplanen i samfunnsfag allerede oppleves som for ambisiøs. Dersom noen aspekter ved faget skal sterkere inn, må andre områder begrenses eller fjernes. - Det er krevende å arbeide med kilder og kildekritikk, noe som er problematisk for samfunnsfag som bare er et tretimers fag på Vg1/Vg2. - Kompetansemål i hovedområdet har for høyt abstraksjonsnivå og for mange vanskelige formuleringer. - Utforskaren fremstår unødvendig eller kunstig som eget hovedområde, og kompetansemålene bør integreres i andre hovedområder. - Utforskaren kan bidra til en teoretisering av faget Utforskaren er den endringen som flest instanser har tatt stilling til, og et stort flertall støtter innføringen. Vi tilrår derfor å innføre Utforskaren som et nytt og eget hovedområde. Til grunn for

4 side 4 av 15 beslutningen ligger også en vurdering av kritikken mot Utforskaren, som ikke nødvendigvis er rettet mot hovedområdet som sådan, men mer relatert til læreplanens ambisjonsnivå og omfang. Bekymringen for at faget er og blir for teoretisk, omfattende og ambisiøst, er det grunn til å ta på alvor. Vi foreslår justeringer i strukturen på teksten om hovedområder i faget etter innspill om en ambisiøs læreplan. I revideringen av veiledningen til samfunnsfag viser vi at kompetansemålene i Utforskaren består av elementer som er tatt fra eksisterende kompetansemål. Det samme gjelder prinsippet om at arbeidet med Utforskaren skal foregå parallelt med kompetansemålene i de andre hovedområdene. Vi behandler innspill om omfang og ambisjonsnivå mer utførlig under i kapittel 8.1 og i kapittel Sammenslåing av hovedområdene Individ og samfunn og Kultur I høringsutkastet foreslår vi å slå sammen de to hovedområdene Individ og samfunn og Kultur på Vg1/Vg2. Begrunnelsen for dette er at disse hovedområdene grenser over i og utfyller hverandre tematisk. Sammenslåingen innebærer ikke flere eller nye kompetansemål, men beskrivelsen av hovedområdet er justert for å fange opp tematikken og kompetansemålene som helhet. 81 instanser har uttalt seg om sammenslåingen av hovedområdene Individ og Samfunn og Kultur. 79 av disse tar aktiv stilling til påstanden Det er rimelig å slå sammen hovedområdene Individ og samfunn og Kultur på Vg1/Vg2. Oppsummeringen av høringsuttalelsene viser at ytterst få er kritiske til sammenslåingen: % av instansene sier seg helt eller delvis enig i påstanden Instansene som har oppgitt å være positive til sammenslåingen, begrunner dette med at de to hovedområdene naturlig overlapper hverandre. Flere påpeker også at sammenslåingen kan gjøre det lettere å trekke større linjer og vise samspill og påvirkning fra individnivå til samfunn og kultur og omvendt. 8 % instansene sier seg helt eller delvis i påstanden De seks instansene som oppgir å være i sammenslåingen, blant disse Skattedirektoratet og NTNU, fremhever følgende utfordringer: - Det er ikke nødvendig å slå de to hovedområdene sammen, da de fungerer godt i dag. - Sammenslåingen kan ha en negativ konsekvens ved at kulturfeltet blir nedprioritert, og temaet svart økonomi blir mindre synlig. Det er kunstig å slå sammen sosiologi og sosialantropologi, og sosiologi og kriminologi kan bli nedprioritert. - Hovedområdet blir for stort i og med at ingen kompetansemål er tatt ut fra de to hovedområdene, og de to hovedområdene tar opp problematikk på helt ulikt nivå. Med unntak av beskrivelsen av Utforskaren gir ingen av instansene forslag til konkrete endringer i beskrivelsene av hovedområdene. Et stort flertall av instansene støtter forslaget, og kun et fåtall instanser er imot. Vi mener derfor det er hensiktsmessig å slå sammen hovedområdene Individ og samfunn og Kultur. Vi registrerer innspillene fra de instansene som mener at det fungerer bra med to hovedområder i dag, og at kompetansemålene i de to hovedområdene har litt ulik innfallsvinkel. Vi er ikke enig i at hovedområdet blir for stort, ettersom det består av samme antall kompetansemål som hovedområdene Arbeids- og næringsliv og Politikk og demokrati. Siden ingen av hovedområdene utelukkende er tilknyttet ett fagområde, mener vi det ikke er problematisk at hovedområdet

5 side 5 av 15 omfatter både sosiologi og sosialantropologi. Sammenslåingen innebærer ingen endring i kompetansemålene, så disse er ikke til hinder for at skolene behandler temaene kultur og svart økonomi på samme måte som i dag. Vi foreslår språklige justeringer i beskrivelsen av Geografi for å gjøre teksten tilgjengelig for alle brukergrupper. 3. Instansenes syn på forslag til reviderte tekster om grunnleggende ferdigheter 97 instanser uttaler seg om de reviderte tekstene om de grunnleggende ferdighetene. 90 av disse tar aktiv stilling til påstanden om at tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i samfunnsfag, og instansene fordeler seg på følgende måte: Matrisen viser at et flertall av instansene er helt enig i at tekstene bidrar til å tydeliggjøre hva de grunnleggende ferdighetene innebærer, mens svært få er i påstanden. 78 % av instansene sier seg helt eller delvis enig i påstanden Instansene som er enig, begrunner dette med at: - De reviderte tekstene om grunnleggende ferdigheter er et stort fremskritt i forhold til gjeldende plan - Tekstene beskriver ferdighetene på meget god måte - Tekstene sørger for en tydelig sammenheng mellom formål, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål i læreplanen - Progresjonsbeskrivelsene gjør det lettere å jobbe med de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag Høgskolen i Sør-Trøndelag er blant instansene som i utgangspunktet er positive til beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene. Samtidig uttaler de at beskrivelsen av å kunne skrive også bør presisere at referanseteknikk, kildehenvisninger og litteratur- og kildelister gradvis skal oppøves. Juss Buss ønsker mer fokus på praktisk og dagligdags regnekunnskap, særlig knyttet til personlig økonomi. 11 % av instansene sier de er helt eller delvis i påstanden 10 instanser, blant dem IKT-senteret, Hordaland fylkeskommune og åtte skoler, er i påstanden. Hordaland fylkeskommune mener at beskrivelsene om lesing, regning og digitale ferdigheter er godt ivaretatt, men at beskrivelsene av de muntlige og skriftlige ferdighetene kan være mer spesifikke. IKT-senteret kommenterer at beskrivelsen av digitale ferdigheter er god, men at digital dømmekraft og mer avansert bruk av internettressurser, spesielt karttjenester, kunne vært bedre beskrevet. Skolene peker på at beskrivelsene fremstår som lange med til dels tungt språk og unødvendig lange setninger. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking tar ikke stilling til påstanden, men påpeker at ferdighetsområdet planlegge og bearbeide ikke har kommet inn i beskrivelsen av å kunne skrive, og de ønsker et tillegg om revisjonskompetanse. Redd Barna ønsker å forsterke personvern og påvirkningsmuligheter gjennom digitale kanaler i beskrivelsen av digitale ferdigheter.

6 side 6 av 15 Tilbakemeldingene er i overveiende grad positive. Vi tilrår at beskrivelsene i høringsutkastet ikke endres vesentlig, fordi de da kan fjerne seg fra det instansene har uttrykt seg positive til. Samtidig ønsker vi å styrke tekstene språklig på bakgrunn av innspill fra enkelte høringsinstanser. Vi er enig med Skrivesenteret i at det er behov for å presisere bearbeiding av tekst som en del av det å kunne skrive, og har føyd til noe tekst her. Videre har vi lagt inn et tillegg om kildehenvisninger, ettersom vi er enig med Høgskolen i Sør-Trøndelag om at beskrivelsen i høringsutkastet ikke er tydelig nok på dette. Regning knyttet til personlig økonomi er innarbeidet i beskrivelsen av den grunnleggende ferdigheten å kunne regne, fordi vi er enig i at dette er en viktig del av samfunnsfaget. Dette er også innarbeidet i kompetansemålene for å ivareta sammenhengen med ferdighetsbeskrivelsen. Innspill fra IKT-senteret og Redd Barna om at digital dømmekraft er en viktig del av ferdigheten, og derfor kan komme tydeligere frem i beskrivelsen av digitale ferdigheter, er vi enig i. Vi har derfor nevnt personvern og opphavsrett eksplisitt i beskrivelsen. Endelig har vi gjort noen språklige justeringer for å øke lesbarheten. Hordaland fylkeskommune er den eneste instansen som spesifikt påpeker at beskrivelsen av de muntlige og skriftlige ferdighetene kunne være mer spesifikke, men etter en gjennomgang av disse beskrivelsene er vi i denne en. Det samme gjelder IKT-senterets ønske om å vektlegge digitale kart. Digitale kart er en del av den digitale ferdigheten, men vi mener dette er ivaretatt i formuleringene slik de foreligger. 4. Instansenes syn på om kompetansemålene uttrykker tydelig progresjon i de grunnleggende ferdighetene Instansene er samlet sett enig i at progresjonen i de fem grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort i forslag til revidert læreplan i samfunnsfag. Instansene representerer ulike nivåer i sektoren, og de påpeker at kompetansemålene i større grad enn tidligere uttrykker tydelig progresjon gjennom de forskjellige årstrinnene. Selv om de fleste instansene er positive til synliggjøringen av progresjonen i de grunnleggende ferdighetene, har flere kommet med forslag til endringer av kompetansemål. Enkelte av endringene er tatt til følge med den begrunnelse at de bidrar til å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene som sådan. Tilbakemeldinger som går ut over mandatet i denne revisjonen, blir omtalt og kommentert i kapittel Progresjon i muntlige ferdigheter 81 instanser tar stilling til påstanden om at kompetansemålene i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i muntlige ferdigheter. Et flertall av instansene er enig i påstanden, og svært få er % av 81 instanser sier seg helt eller delvis enig i påstanden Høgskolen i Sør-Trøndelag uttaler at kompetansemålene som omhandler muntlige ferdigheter er gjennomgående svært gode. Høgskolen i Hedmark og Oslo kommune er positive til beskrivelsen av de grunnleggende ferdighetene, men har enkelte konkrete endringsforslag til kompetansemål for enda bedre å ivareta den muntlige ferdigheten. Blant annet har Oslo kommune et forlag til begrepsendring i et kompetansemål etter 7. trinn, fordi de mener at å lyde aktivt ikke er målbart.

7 side 7 av 15 7 % eller 6 av 81 instanser sier seg helt eller delvis i påstanden En svært liten andel er i at progresjonen i muntlige ferdigheter er tydeliggjort. De fleste av instansene begrunner ikke dette nærmere. En gjennomgang viser at de som begrunner sitt standpunkt, knytter vurderingen til de grunnleggende ferdighetene generelt og ikke til muntlige ferdigheter spesielt. Utdanningsdirektoratet har vurdert samtlige høringsuttalelser som omhandler muntlige ferdigheter. Fordi et flertall av høringsinstansene i all hovedsak mener at det er en tydelig progresjon i de muntlige ferdighetene i kompetansemålene, og bare et fåtall er, foreslår vi at det ikke gjøres vesentlige endringer. Vi er enig i at det å lyde aktivt er vanskelig å måle, og har derfor endret dette til lytte og gje tilbakemelding slik Oslo kommune foreslår. 4.2 Progresjon i å kunne skrive 84 instanser uttaler seg om den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. 81 av disse har tatt stilling til påstanden om at kompetansemålene i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive. Et flertall av instansene er enig i påstanden, og et fåtall er : % eller 58 av 81 sier seg helt eller delvis enig i påstanden Et fåtall av instansene har er til denne påstanden. Høgskolen i Sør-Trøndelag er enig i påstanden, men mener samtidig at progresjonen i kompetansemålene om skriving kan bli bedre. De forslår å endre formuleringer i kompetansemål etter 4. og 7. trinn for å sikre tydeligere progresjon. Skrivesenteret har forslag til ytterligere å tydeliggjøre ferdighetene i kompetansemålene ved å sette inn muntlig og skriftlig i enkelte kompetansemål. 6 % eller 5 av 81 instanser sier seg delvis i påstanden Svært få instanser har oppgitt at de er i påstanden om at kompetansemålene uttrykker tydelig progresjon i å kunne skrive. En videregående skole mener at flere av kompetansemålene som omhandler skriving, burde vært en del av læreplanen i norsk, mens en annen skole mener at det å skrive en fagtekst er en potensiell tidstyv. Flertallet av instansene er enig i at forslag til kompetansemål uttrykker tydelig progresjon når det gjelder å kunne skrive. På den bakgrunn mener vi det ikke er hensiktsmessig å gjøre vesentlige endringer. Vi har valgt å ta til følge innspill fra Høgskolen i Sør-Trøndelag om å fjerne begrunne bortvalg av informasjon i forbindelse med å skrive en samfunnsfaglig tekst i et kompetansemål etter 7. trinn. Begrunnelsen for dette er at formuleringen gjør kompetansemålet utydelig. Tilbakemeldingen fra Skrivesenteret om å legge til muntlig og skriftlig i enkelte kompetansemål er ikke tatt til følge fordi dette gjør både kompetansemålene og læreplanen mer omfattende. Vi legger også til grunn at fordelingen blant de øvrige høringsinstansene viser at skriving er den ferdigheten de mener er aller best ivaretatt i høringsutkastet. 4.3 Progresjon i å kunne lese 82 instanser uttaler seg om den grunnleggende ferdigheten å kunne lese, og tar stilling til påstanden om at kompetansemålene i læreplan i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å

8 side 8 av 15 kunne lese. Fordelingen viser at et flertall av instansene er enig i påstanden, mens svært få er : % av 82 instanser sier seg helt eller delvis enig i påstanden Høgskolen i Sør-Trøndelag sier seg enig i påstanden, men gir tilbakemelding om at lesing på 4. trinn burde vært i tilrettelagte kilder. De mener videre at verbet utforske er for ambisiøst og dermed bidrar til at progresjonen i kompetansemålene ikke er tydelig. Bergen kommune sier seg verken enig eller i påstanden, men kommenterer at de synes lesing er for nedtonet i kompetansemålene. 7 % av 82 instanser sier seg helt eller delvis i påstanden Blant de seks instansene som sier seg i påstanden, er Lesesenteret. Senteret kommenterer at det er lite lesing i læreplanen, og at det er flest produktive mål, uten at de konkretiserer tilbakemeldingen ytterligere. På bakgrunn av høringsinnspillene er vår vurdering at lesing er godt ivaretatt i kompetansemålene. Flere av kompetansemålene forutsetter at elevene skal utvikle lesing som grunnleggende ferdighet, uten at lesing nødvendigvis nevnes eksplisitt. Ettersom et flertall av instansene er positive i sin vurdering, og andelen som sier seg er like lav som for de øvrige ferdighetene, er det ikke hensiktsmessig å gjøre omfattende justeringer. 4.4 Progresjon i å kunne regne 81 instanser uttaler seg om kompetansemålene i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne. Fordelingen viser at et flertall av høringsinstansene er enig i påstanden, mens svært få er : % av 81 instanser sier seg helt eller delvis enig i påstanden Over halvparten av instansene er enig i at kompetansemålene i høringsforslaget uttrykker tydelig progresjon i å kunne regne. Enkelte av instansene som i utgangspunktet er positive til progresjonen, påpeker at det er et sterkt fokus på statistikk. De gir tilbakemelding om at det er behov for å forsterke hvordan regning i samfunnsfag også må relateres til personlig økonomi i kompetansemålene. 10 % av 81 instanser sier seg helt eller delvis i påstanden Samtlige av de åtte instansene som er i påstanden, er skoler. En av disse påpeker at beskrivelsen av regneferdigheten er god, samtidig som det er vanskelig å si noe om progresjonen fordi det er få konkrete kompetansemål som angår bruk av regning. En videregående skole mener at kompetansemål etter Vg1/Vg2 er for krevende, og har et konkret endringsforslag for å imøtekomme utfordringen.

9 side 9 av 15 Vår vurdering er at det å kunne regne på samfunnsfagets premisser er godt ivaretatt i forslag til revidert læreplan. Vurderingen bekreftes av at et flertall av høringsinstansene er positive til endringene som er foreslått, og at andelen instanser som er i påstanden, er lav. For å imøtekomme utfordringene som er påpekt, foreslår vi å styrke fokus på regning relatert til personlig økonomi i to kompetansemål som angår forbruk. Vi er også enig at kompetansemål om statistikk etter Vg1/Vg2 med fordel kan tydeliggjøres, og foreslår en omformulering som er delvis i tråd med det konkrete endringsforslaget fra en videregående skole. 4.5 Progresjon i digitale ferdigheter 83 instanser uttaler seg om digitale ferdigheter, og 82 av disse tar stilling til påstanden om at kompetansemålene i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter. Fordelingen viser at et flertall av respondentene er enig i påstanden, mens svært få er : % av 82 instanser sier seg helt eller delvis enig i påstanden Det er få instanser som kommenterer digitale ferdigheter utover å ta stilling til påstanden. Høgskolen i Sør-Trøndelag, som er enig i påstanden, påpeker at progresjonen i kompetansemålene kan bli bedre. De kommer med forslag til justeringer etter 4. trinn og 10. trinn. Også en skoleeier, som i utgangspunktet er enig i påstanden, gir tilbakemelding om at digitale ferdigheter med fordel kan framheves mer i kompetansemålene. 7 % av 82 instanser sier seg helt eller delvis i påstanden Seks instanser, blant dem Senter for IKT i utdanningen og 5 skoler, er i at kompetansemålene i samfunnsfag uttrykker tydelig progresjon i digitale ferdigheter. IKT-senteret mener at kompetansemålene som omhandler digitale ferdigheter, er for få og for generelle. De ønsker å tydeliggjøre bruken av digitale kart gjennom å endre et kompetansemål og legge til et nytt etter 7. trinn. De ønsker også å få digital dømmekraft bedre fram ved å endre et kompetansemål etter 7. trinn. Flere instanser påpeker at begrepet sosiale medier bør tas ut av læreplanen. Begrunnelsen er at begrepet gir uheldige metodeføringer og innsnevringer av kompetansemål. En del videregående skoler mener det er uheldig å kreve at elevene skal bruke sosiale medier, eller at skolene ikke bør oppfordre til økt bruk av sosiale medier i timene, og ønsker derfor at begrepet tas ut av kompetansemål etter Vg1/Vg2. Et flertall av instansene opplever at det er en tydelig progresjon i digitale ferdigheter i kompetansemålene. Svært få instanser er. Det er derfor direktoratets oppfatning at det ikke er behov for å gjøre store endringer. Vi er enig med IKT-senteret at digitale dømmekraft kan tydeliggjøres, og har derfor byttet ut begrepet med personvern og opphavsrett. Videre er vi enig i at begrepet sosiale medier ikke er heldig, og har derfor tatt det ut. 5. Innarbeiding av sentrale elementer fra læreplan i elevrådsarbeid Direktoratet har foreslått endringer for å innarbeide sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid. For å sikre at elevene skal kunne jobbe med elevdemokrati og medvirkning, er

10 side 10 av 15 det forskriftsfestet en rett til dette i forskrift til opplæringsloven 1-4a og i forskrift til privatskoleloven 2A-5a. 82 instanser uttaler seg om innarbeidingen av læreplanen i elevrådsarbeid, og 79 av disse tar stilling til påstanden om at sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt innarbeidet i den reviderte læreplanen i samfunnsfag. Fordelingen viser at litt over halvparten av instansene er enig i påstanden, mens svært få er % av 79 instanser sier seg helt eller delvis enig i påstanden Utdanningsforbundet er blant de instansene som er positive til revisjonen med å innarbeide læreplan i elevrådsarbeid. De mener blant annet at formuleringer om politikk er blitt mer konkrete, og at dette kan medvirke til å styrke elevenes forutsetninger for demokratisk deltakelse. Også Oslo kommune kommenterer at sentrale elementer fra læreplanen i elevrådsarbeid er godt innarbeidet i revidert læreplan i samfunnsfag. 6 % eller 5 av 79 instanser sier seg helt eller delvis i påstanden. Av de fem instansene som oppgir å være i påstanden, er det én kommune og fire skoler. En av skolene begrunner heten med at elevenes initiativ ikke er godt nok ivaretatt. Et voksenopplæringssenter mener at aspekter knyttet til møtegjennomføring, det å representere andre, respekt for mindretallet og deltakelse kan ivaretas bedre. En gjennomgang av høringsuttalelsene som sier noe om innarbeiding av læreplan i elevrådsarbeid, viser at de fleste er fornøyd med hvordan denne er ivaretatt. Elevorganisasjonen har ikke tatt stilling til eller kommentert temaet. Få instanser mener at læreplanen i elevrådsarbeid ikke er godt nok ivaretatt. Vi har likevel valgt å gjennomgå forslaget til revidert læreplan ytterligere med et kritisk blikk på hvordan demokratiaspektet ved læreplanen i elevrådsarbeid er ivaretatt. Vår vurdering er at sentrale mål fra elevrådsarbeidsfaget er innarbeidet på en god og tilfredsstillende måte, selv om ord som elevråd, selvstendighet og medvirkning forekommer færre ganger enn de gjorde i læreplan i elevrådsarbeid. 6. Oppfølging av handlingsplan mot vold i nære relasjoner Det var ikke en egen påstand der høringsinstansene skulle ta stilling til om handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er ivaretatt. Det har likevel kommet flere innspill om dette temaet. IMDi og Utdanningsforbundet er positive til at kompetansemål om vold og krenkelse forsterkes, og at handlingsplanen mot vold i nære relasjoner er ivaretatt i læreplanen i samfunnsfag. Også en av skolene kommenterer at det er bra at læreplanen tar opp vold i nære relasjoner. Helsedirektoratet, Redd barna, Sex og Politikk, Stopp Voldtekt, Amnesty International og en skole er positive til at handlingsplanen følges opp i læreplanen, men mener at dette ikke er godt nok ivaretatt. De foreslår ulike endringer og tilføyelser i eksisterende kompetansemål samt enkelte nye kompetansemål. Endringsforslagene omfatter alle trinn. Vår vurdering er at vold i nære relasjoner er tilstrekkelig ivaretatt i høringsutkastet. Arbeidet mot vold i nære relasjoner er synliggjort i kompetansemål etter alle årstrinn, samtidig som temaet ikke har fått en for sterk betoning i samfunnsfaget. Ved en innarbeiding av alle endringsforslagene fra de ovennevnte instansene ville planen fått en uheldig slagside. Ettersom

11 side 11 av 15 det totale omfanget allerede er stort, ønsker vi ikke å legge til flere kompetansemål. Vi har likevel styrket temaet noe ved å justere tre eksisterende kompetansemål. I tillegg har vi tatt inn to tillegg om konsekvenser av bruk av rusmidler i kompetansemål etter 7. og 10 årstrinn, fordi denne sammenhengen ikke er tydeliggjort i eksisterende kompetansemål. På bakgrunn av innspill fra Sex og Politikk og Stopp Voldtekt har vi lagt til diskutere konsekvensane av manglande respekt for ulikskapar til slutt i kompetansemålet samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie etter 7. årstrinn. Med tillegget tydeliggjør vi at manglende respekt kan ha konsekvenser, og at vold i nære relasjoner kan være en av disse konsekvensene. 7. Læreplanen i samfunnsfag samisk 11 instanser uttaler seg om forslaget til revidert læreplan i samfunnsfag samisk. Det er få utdypende er, og det er få som uttaler seg om det samiske innholdet. Formålsbeskrivelsen: Senter for samisk i opplæringen kommenterer at det bør tydeliggjøres at læreplanen er for samiske elever, med vekt på det samiske samfunnet og samfunnene rundt. Hovedområdene: Samme instans har en angående tydeliggjøring av Utforskeren, og har derfor relevans for begge læreplanene. Grunnleggende ferdigheter: Det er ingen er til beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene, utover en instans som henviser til en den har gitt til læreplanen i samfunnsfag. Kompetansemål: Senter for samisk i opplæringa har en identisk angående det samiske innholdet i læreplanen i samfunnsfag. Foreldreutvalget for grunnopplæringen mener at urfolkskunnskap bør tas med under Internasjonale forhold på Vg1/Vg2. Generelle er: To kommuner har generelle er, men ingen av disse angår læreplanen i samfunnsfag samisk spesielt. Kommentarer som ikke angår læreplanen i samfunnsfag samisk spesielt, er behandlet i andre underkapitler i dette notatet. Det gjelder generelle er og forslag fra Senter for samisk i opplæringa til nye kompetansemål i læreplanen i samfunnsfag, samt en til beskrivelsen av hovedområdene og de grunnleggende ferdighetene. Direktoratet er enig i at det samiske kan komme tydeligere frem tidlig i formålsbeskrivelsen, og har dermed tydeliggjort dette. Endringen er imidlertid av mindre omfang enn den Senter for samisk i opplæringa ønsker. Vi mener at forslagene deres medfører for store endringer i formålet, og at formålsbeskrivelsene til læreplanene i samfunnsfag og samfunnsfag samisk blir for ulike. Direktoratet mener ikke at urfolkskunnskap er vesentlig svekket i hovedområdet Internasjonale forhold på Vg1/Vg2. Vi har også fått tilbakemelding fra Sametinget som er skeptiske til å utvide læreplanen med flere kompetansemål. Direktoratet anbefaler derfor ikke å etterkomme FUGs ønske om å utvide hovedområdet med kompetansemål om urfolkskunnskap. 8. Andre innspill Flere høringsinstanser har gitt tilbakemeldinger på høringsutkastet som vi mener ikke ligger i mandatet til læreplanrevisjonen for oppdrag Det dreier seg om: Omfang og timeantall Temaer som bør styrkes Behov for yrkesretting av læreplanen For få kunnskapsmål i læreplanen Vektlegging av å kunne skrive vs. muntlig vurderingsordning Behov for styrket økonomi og kompetanse

12 side 12 av 15 I det følgende redegjør vi nærmere for innholdet i tilbakemeldingene, og hva som er direktoratets vurderinger og tilrådinger. 8.1 For stort omfang og timeantall Mange av høringsinstansene, blant dem Utdanningsforbundet, to UH-institusjoner og over 20 skoler, påpeker at samfunnsfaget allerede er for omfattende i forhold til timeantallet. Dette er spesielt problematisk fordi timeantallet reduseres ytterligere som følge av innføringen av valgfag. Vi har også fått flere innspill om at det å analysere kan være for krevende i grunnopplæringen. Tilbakemeldingene om omfang fordeler seg i to grupper: Tilbakemeldingene som gjelder læreplan i samfunnsfag generelt: Disse tilbakemeldingene er ikke spesielt koblet til denne revisjonen og innføringen av Utforskaren som nytt hovedområde. Vi mener det ligger utenfor oppdrag å gjøre endringer som følge av disse tilbakemeldingene. Tilbakemeldinger som relaterer økt omfang i læreplanen til innføringen av Utforskaren: Gjennomgangen av høringssvarene viser at disse i begrenset grad ser at innholdet i Utforskaren er tatt ut av eksisterende kompetansemål i gjeldende plan og omarbeidet noe. Det er viktig at både læreplanen og veiledningen er tydelige på at kompetansemålene i Utforskaren skal det arbeides med parallelt, og som en integrert del av de øvrige kompetansemålene. For øvrig er vi enig i at omfanget er stort. Samtidig mener vi at den språklige gjennomgangen av læreplanen har bidratt til å redusere omfang og ambisjonsnivå ved at kompetansemålene som helhet blir tydeligere og dermed kan oppleves som noe mindre ambisiøse. Noen ytterligere og mer substansiell reduksjon i kompetansemålene ser vi ikke som mulig innenfor rammene av denne revisjonen, uten at det ville kreve en ny høringsrunde i etterkant. Vi mener i hovedsak at tilbakemeldingen om at verb som analysere gjør læreplanen for ambisiøs, og at dette er for vanskelig i grunnopplæringen, skyldes et fokus på Blooms taksonomi. Barn og unge i alle aldre kan analysere ut fra sine forutsetninger, på sitt nivå. Vi har likevel tatt en gjennomgang og fjernet begrepet to steder. Nå er verbet hovedsakelig knyttet til å kunne lese og å kunne regne, nærmere bestemt analyse av tekst og statistikk. 8.2 Innspill på temaer som bør styrkes Flere instanser har samkjørt sine tilbakemeldinger, og spilt inn temaer de mener bør styrkes, tydeliggjøres og vies større plass både i formålsbeskrivelsen og kompetansemålene i læreplanen i samfunnsfag: Bærekraftig utvikling og miljøvern (Direktoratet for naturforvaltning, Klimaforurensningsdirektoratet, Norges Røde Kors, Redd Barna videregående skole) FN, FNs barnekonvensjon og FNs betydning i verdenssamfunnet (Helsedirektoratet, Barneombudet, UNICEF Norway, FN-sambandet, Norges Røde Kors, RORG og Oppland fylkeskommune) Internasjonale forhold, globalisering og u-landsproblematikk (FN-sambandet, NHO, Norges Røde Kors, Redd Barna, RORG, Utdanningsforbundet, Slett u-landsgjelda, Redd Barna) Norden, EU og EØS (Østlandssamarbeidet og Foreningen Norden) Homofili og kjønnsidentitet, grenser og overgrep og æresrelatert vold (IMDi, Norges Røde Kors, Sex og Politikk, Stopp Voldtekt, og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) Likestilling (Utdanningsforbundet)

13 side 13 av 15 Personlig økonomi, inntekt, gjeld og forbrukerrollen (Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Høgskolen i Hedmark, Delta, Finans Norge, Forbrukerombudet, Juss-Buss, videregående skole) Teknologisk utvikling (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) Forsvaret (Forsvarsdepartementet) Samisk og kvensk historie (Senter for samisk i opplæringa og Norske Kveners Forbund) Vi mener alle disse temaene samlet sett er ivaretatt i kompetansemål og formålsbeskrivelse. Innspillene blir for konkrete og detaljerte, og dette ville føre til en uheldig vridning av læreplanen. Det viktigste er imidlertid at temaene ikke er gjenstand for revisjon innenfor rammene av oppdragsbrev 42-10, og det vi har bedt om innspill på i den sammenheng. Det er viktig å ta i betraktning at andre instanser kan ha valgt å holde seg til det høringen spør om, og dermed unnlatt å kommentere andre temaer de ønsker å få inn. Vi har derfor valgt ikke å endre kompetansemål for å styrke disse temaene. 8.3 Behov for yrkesretting av læreplanen Fellesforbundet og NHO er opptatte av at faget får en god yrkesretting, uten å kommentere i hvilken grad læreplanen legger til rette eller er til hinder for dette. En videregående skole mener at høringsutkastet tenderer i motsatt retning av regjeringens fokus på yrkesretting av fellesfagene. Andre skoler gir tilbakemelding om at de opplever læreplanen som for ambisiøs, krevende og akademisk for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. En skole påpeker at dette særlig gjelder verbet analysere. Utdanningsforbundet mener at kompetansemålene er så åpne at det er mulig å tilpasse fagene til yrkesfaglige utdanningsprogram, men at en konsekvens av dette er at det elevene faktisk lærer, blir ulikt. De ønsker seg læreplaner med mer presise kompetansemål, der målene i større grad er tilpasset henholdsvis yrkesfag og studieforberedende. Østfold fylkeskommune mener at kravene skjerpes i læreplanen, men at det er behov for egne planer for studiespesialisering og yrkesfag for å imøtekomme utfordringen. I høringen er det ikke veldig mange instanser som problematiserer yrkesretting av læreplanene. Vi velger likevel å omtale dette her. Vi mener at den konkrete yrkesrettingen av samfunnsfaget ikke skal gjøres i selve læreplanen, men i opplæringen som sådan. Åpne kompetansemål muliggjør yrkesretting, noe som er tilfellet med dagens kompetansemål. Hvordan den faktiske yrkesrettingen kan gjøres, blir et tema i den reviderte veiledningen i samfunnsfag. Innspillene knyttet til at kompetansemålene er for ambisiøse, krevende og akademiske, er behandlet tidligere i kapittel For få kunnskapsmål i læreplanen Utdanningsforbundet, Høgskolen i Bergen, NTNU og en videregående skole mener det er for lite vekt på kunnskapsmål i læreplanene generelt. Utdanningsforbundet mener at den gjennomgående tendensen i blant annet samfunnsfag synes å være at faglig kunnskap blir nedtonet til fordel for mer drøfting. De uttrykker bekymring for at samfunnsfaget blir et mer problematiserende og drøftende fag, samtidig som det ikke fremgår klart hva elevene skal kunne noe om. De påpeker at et godt faglig kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å kunne drøfte, vurdere og sammenligne på en saklig og begrunnet måte. Utdanningsforbundet mener derfor at flere kompetansemål med fordel kunne vært rene kunnskapsmål, for eksempel kompetansemålet om politiske partier etter 7. årstrinn i høringsutkastet. Den videregående skolen uttrykker samme

14 side 14 av 15 bekymring om vekten på drøfting framfor faglig innhold, mens Høgskolen i Bergen advarer mot en overfokusering på ferdighetsaspektet på bekostning av andre kunnskapsaspekter i faget. Det er ikke mange høringsinstanser som tar opp problemstillingen knyttet til for få kunnskapsmål, og bildet er heller ikke entydig blant instansene som gjør det. Vi mener at fagkunnskapen ligger integrert i kompetansemål som inneholder verb som drøfte, vurdere og sammenlikne. Som flere av instansene påpeker, er drøfting, vurdering og sammenlikning uten fagkunnskap synsing. Derfor vil opplæringen også måtte inneholde den faglige kunnskapen. Bekymringen til Høgskolen i Bergen for at det er for stor vekt på ferdigheter, og at dette går på bekostning av kunnskapsaspektet, er en viktig tilbakemelding. Samtidig er de grunnleggende ferdighetene innarbeidet i kompetansemålene på fagets premisser, slik at de støtter opp under og ikke konkurrerer med læringen av andre aspekter i faget. Vi har endret verbet i tre kompetansemål. Etter 7. årstrinn har vi endret undersøkje til gjere greie for i ett kompetansemål, og etter 10. årstrinn har vi endret analysere til beskrive. Vi mener dette kan bidra til økt vektlegging av faglig kunnskap. 8.5 Relevans for voksne deltakere VOX har kommentert voksenperspektivet i læreplanene. De mener at kompetansemålene er formulert slik at de er tilgjengelige og relevante for alle grupper, også voksne deltakere. De ønsker imidlertid å endre på to kompetansemål i samfunnskunnskap etter 4. trinn som nevner gutter og jenter eksplisitt, for å gjøre dem mer relevante for voksne deltakere. Det er kun i to kompetansemål barn og jenter og gutter nevnes spesielt. Vi er med VOX i at disse målene ikke er relevante for voksne. Voksne, både som samfunnsborgere og som foreldre, kan ha god nytte av å kjenne til barn rettigheter og oppvekstvilkår. Vi foreslår derfor å beholde disse formuleringene. 8.6 Vektlegging av å kunne skrive vs. muntlig vurderingsordning Enkelte skoler finner det problematisk at et fag som skal vurderes med muntlig eksamen, har økt fokus på det å kunne skrive. Skriving er en viktig del av samfunnsfaget, selv om eksamenen er muntlig. Eksamensformen skal ikke styre hva kompetansemålene skal inneholde, og hvordan man jobber med de grunnleggende ferdighetene i faget. Vi mener derfor at det ikke er problematisk at skriving er tydeliggjort i læreplanen i samfunnsfag 8.7 Behov for styrket økonomi og kompetanse Utdanningsforbundet påpeker at en mer utforskende samfunnsfagsopplæring vil stille krav til elevaktive arbeidsmetoder og aktiviteter utenfor klasserommet og skolen, og at det kan være økonomisk ressurskrevende. Utdanningsforbundet og enkelte videregående skoler mener at Utforskaren vil kreve etterutdanning. Etter vår mening stiller ikke Utforskaren nye eller urimelige krav til metoder eller aktiviteter utenfor klasserommet. Vi ser heller ikke at revideringen av læreplanen og innføringen av Utforskaren stiller høyere faglige krav til læreren enn det som er tilfellet i dag. Utforskaren består

15 side 15 av 15 i hovedsak av deler av kompetansemål hentet fra gjeldende plan, der de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort. Det som planen derimot krever, er, som en instans uttrykker det, at personalet ved skolen setter seg ordentlig ned og diskuterer hva endringene innebærer for opplæringen. 9. Innspill til videre arbeid Innhold, omfang og timeantall Som beskrevet over, er det flere av høringsinstansene som påpeker at omfanget av læreplanen i samfunnsfag er for omfattende. Vi er enig med instansene, og ser at det på sikt kan være behov for en mer omfattende revisjon av læreplanen med tanke på å redusere omfanget. Per i dag består læreplanen av svært mange ulike temaer og svært mange kompetansemål. Samtidig ser vi at flere instanser foreslår å forsterke enkelte temaer eller legge til kompetansemål. Vi vil i eventuelle kommende oppdrag vurdere behovet for en gjennomgang av eksisterende temaer og kompetansemål og forslag til nye temaer for å se om læreplanen inneholder de temaene en læreplan i samfunnsfag bør inneholde, og for å se om enkelte temaer kan få mindre plass eller tas helt ut. To læreplaner i videregående opplæring To instanser uttrykker ønske om egne planer for studiespesialisering og yrkesfag. Dette er ikke en del av oppdraget fra departementet og har ikke vært en del av høringen. 10. Implementering av endringer i samfunnsfag Utdanningsdirektoratet har som del av oppdragsbrev fått i oppdrag å utarbeide en plan for implementering av reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag. Planen tar utgangspunkt i at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i selve læreplandokumentene, men at det også må følge noen tiltak som kan bidra til å styrke implementeringen. For å sikre at skolene får støtte til sitt arbeid med å ta i bruk de reviderte læreplanene, revideres veiledningene til hvert av de aktuelle fagene. Veiledningene skal foreligge ved skolestart, samtidig med at læreplanene skal tas i bruk. De nasjonale sentrene har fått i oppdrag å sørge for utvikle og videreutvikle pedagogisk støttemateriell til de reviderte læreplanene, og sørge for at dette er tilgjengeliggjort på deres nettsider høsten Samme høst skal det arrangeres fylkesvise samlinger, hvor lokalt arbeid med læreplaner, grunnleggende ferdigheter og de reviderte læreplanene med kjennetegn på måloppnåelse står på dagsordenen. Det skal også nevnes at lokalt arbeid med læreplaner og grunnleggende ferdigheter er tatt inn som tema i skoleutviklingsverktøyet Ståstedsanalysen, og at Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner er under revisjon for bedre å tydeliggjøre hva det lokale arbeidet med læreplaner skal innebære. Samlet sett skal disse tiltakene bidra til å styrke implementeringen av LK06 generelt, med særskilt fokus på de reviderte læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag.

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag

Høringssvar fra Utdanningsforbundet - justering av læreplan for samfunnsfag Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 25.02.2013 13/00011-15 Rune Baklien Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 24142219 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag Byrådssak 40/13 Høringsuttalelse om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag ASKI ESARK-03-201300286-5 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 05.12.2012 fra

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10

Utdanningsdirektoratets anbefalinger til endringer i læreplaner for gjennomgående fag oppdrag 42-10 Våre saksbehandlere: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Utdanningsdirektoratets anbefalinger

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref 201005356 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref 201005356 Dato 06.12.10 Oppdragsbrev nr: Oppdrag: Frist for tilbakemelding: 42-10 Tillegg nr.

Detaljer

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 2 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk tegnspråk

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt

Detaljer

Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 29.10.2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til høringsinstansene Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Detaljer

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Engelsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering 1 Vår dato: 15.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og læreplan i engelsk for

Detaljer

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget

Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Kommentarer til hovedområder i faget Læreplan i engelsk Kommentarer til formål med faget: Beskrivelsene er lettleste og ryddige. Skillet mellom skriftlig og muntlig kommunikasjon er viktig og riktig. Rekkefølgen i beskrivelsene bør gjennomføres

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Utdanningsdirektoratet foreslår å tydeliggjøre kildebruk og kildekritikk i:

Utdanningsdirektoratet foreslår å tydeliggjøre kildebruk og kildekritikk i: Høring forslag til vektlegging av kildekritikk og kildebruk i valgfrie læreplaner i programfag i samfunnsfag og økonomi innenfor programområdet i språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering 1.

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 01.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 07.04.2017 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk v Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 12/4172-16 Beaivi/Dato: 01.02.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som førstespråk Innledning Sametinget sender med dette forslag

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014

Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014 Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep

Detaljer

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag.

Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Kontaktperson: Reidun Blehr Lånkan Globalskole Storgata 11 0155 Oslo tlf 99 60 95 93 05.03.13 Høringssvar til justering av læreplan for samfunnsfag. Fra RORG-samarbeidet, Operasjon Dagsverk, Hei Verden,

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: HOPHUS A20 &13 09.10.2015 S15/10403 L65929/15 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S15/10403 Høring - Fremtidens

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen

Fagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner Samfunnsfag Erling Haakstad, Oslo voksenopplæring Helsfyr Lene Vårum, Delta Voksenopplæring, Askim Medlemmer i læreplangruppa Lusie Gjersvoll Sunndal

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Det Kongelige Kunnskapsdepartement Dato:18.01.2017 Antall sider, inkl. denne: 5 Deres ref: 16/7240 Vår ref: 16/00128 Høringssvar til forskrift om ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Senter

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er

Detaljer

Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S)

Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Dato: 18.06.2019 Vår ref.: HEJ Deres ref.: Høring av fornyelsen av læreplaner i Kunnskapsløftet (LK20) og Kunnskapsløftet samisk (LK20S) Finans Norge

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg, oppvekst og kultur /17 Bystyret NARVIK KOMMUNE Fag- og forvaltningsenheten ENH Saksframlegg Arkivsak: 17/1057 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2 - B13 Saksbeh: Morgan, Michael James Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/17 Komite for omsorg,

Detaljer

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Samfunnsfag (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns-

Detaljer

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 15.04.2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag Formålet «Formålet med å fornye Kunnskapsløftet er å gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - oppsummering av høringen

Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - oppsummering av høringen Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst- og utdanningsavdelingen Vår dato Vår referanse 04.05.2006 2006/1804 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkiv nr. Deres referanse Åshild Woldstad 32 26 69 46 630 29.03.2006

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen

Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Workshop om faget norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge (videregående opplæring) i Fagfornyelsen Dag Fjæstad 22.8.2018 NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING (NAFO) Hva skal vi gjøre

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien

Del D Andre, relevante kilder for å kartlegge implementeringen av strategien Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 11.04.2018 Deres dato: Vår referanse: 2018/16735 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling

Detaljer

Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 14.06.2017 Sak: 39/17 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 17/1313-5 Tittel: Saksprotokoll - Høringssvar til ny generell del av læreplanverket Formannskapets

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk

Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Notáhta Notat Min čuj./vår ref: 12/4173-19 Beaivi/Dato: 29.01.2013 Høringsnotat om endringer i læreplan i samisk som andrespråk Innledning Sametinget sender med dette på høring forslag til endringer i

Detaljer

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen Kunnskapsdepartementet Deres ref Vår ref Dato 17/1340 12.06.17 Svar på høring av forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen som skal erstatte Generell del og Prinsipper for opplæringen

Detaljer

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Noen generelle kommentarer

Noen generelle kommentarer Noen generelle kommentarer til høringsutkastet Overordnet del verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Det er mye bra i de tre tverrgående temaene, folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan

Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Læreplan i samisk som førstespråk - Høringsuttalelse til forslag til revidert læreplan Navn på høringsinstansen: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Navn på kontaktperson: Joachim Majambere 1 Formål

Detaljer

VEDLEGG 1 Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplanen i engelsk og i læreplanen i engelsk for døve og sterkt tunghørte

VEDLEGG 1 Oppsummering av høringsuttalelsene og tilråding til endringer i læreplanen i engelsk og i læreplanen i engelsk for døve og sterkt tunghørte Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: 2013/2762 VEDLEGG 1 og tilråding til endringer i læreplanen i engelsk og i læreplanen i engelsk for døve og sterkt tunghørte

Detaljer

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum

Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk. NAFOs skoleeiernettverk Line-Marie Holum Revisjon av kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk NAFOs skoleeiernettverk 10.4. 2018 Line-Marie Holum Opplæringslova 2-8 og 3-12 Kommunen/fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik

Detaljer

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir Nytt læreplanverk 2020 Ida Large, Udir Spørsmål underveis? https://padlet.com/udir/loen Jeg skal snakke om Status i arbeidet med nye læreplaner Ambisjonene med fagfornyelsen Litt om pågående høring Hva

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014

Høring - nye læreplaner i valgfag for ungdomstrinnet fra skoleåret 2013/2014 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 22.02.2013 12/01566-24 Per Arne Sæther Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 62 24142221 forskning Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Læreplan i valgfaget Levande kulturarv

Læreplan i valgfaget Levande kulturarv Læreplan i valgfaget Levande kulturarv, men her må det gjøres valg og avgrensninger i forhold til tema i hovedområdene. Mulighetene innenfor digitale grunnleggende ferdigheter kan tydeliggjøres bedre..

Detaljer

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole

Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole Dato: 16. februar 2012 Byrådssak 1084/12-1 Byrådet Høringsuttalelse om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole ASKI SARK-03-201100106-39 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Høringssvar Bråten barnehage

Høringssvar Bråten barnehage Høringssvar Bråten barnehage Bråten barnehage Sa er en privat foreldreeid barnehage hjemmehørende i Oslo. Barnehagen har 4 avdelinger med totalt 64 barn fra 1-6 år. Generelt Forslaget til ny rammeplan

Detaljer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet

Detaljer