Miljøsaneringsbeskrivelse for Traraveien 19, Fredrikstad kommune

Transkript

1 COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb. 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: Foretaksregisteret: NO MVA Fredrikstad kommune Miljøsaneringsbeskrivelse for Traraveien 19, Fredrikstad kommune Oppdragsnummer hos COWI: Utgivelsesdato: Saksbehandler hos COWI: Øystein Løvdal Kontrollør: Mette Kjerre Oppdragsansvarlig: Øystein Løvdal Versjon: 1 Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)

2 Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer av Traraveien 19 i Fredrikstad kommune. Kartleggingen ble foretatt Kartlegging og prøvetakning viser at bygget inneholder: Asbest Bly i soilrør Bly i kabelskinner Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i gulvbelegg og vinyllister Klorparafiner i isolerglassvinduer Metaller og PCB i maling/puss/betong PCB i lim på betong PAH og THC i svart belegg på betong THC i takpapp Oljetank mulig forurensning i masser langs utvendige vegger Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke var tilgjengelig under kartleggingen. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Hoveddelen av kjelleren med inngang i fasaden mot sør ble ikke kartlagt. Dette skyldes at det er lagret store mengde løsøre i kjelleren i tillegg til at det under kartleggingen var mistanke om at kjelleren kunne være tilholdssted for narkomane. Det ble ikke foretatt merking av de synlige miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking Om bygningen Kartleggingens omfang Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Asbest Bly i kabelskinner Bly i soilrør Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i vinylbelegg Metaller og PCB i maling/puss/betong PAH og THC i svart belegg på betong PCB-holdig lim Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer THC i og takpapp Oljetanker Utvendige arealer 22 4 Oppsummering Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 24 5 Vedlegg 25 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Analyseresultat Vedlegg C - Sjekkliste for miljøsanering 3

4 1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt Tilstede ved kartleggingen var COWIs rådgiver Øystein Løvdal. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen i forbindelse med at denne skal avhendes. Bygningen er oppført i 1953 og har gjennomgått 2 større ombygginger, hhv. i 1973 og Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter hele bygningen både innen- og utendørs, samt fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var ikke drift i bygningen ved kartleggingstidspunktet. Hoveddelen av kjelleren med inngang i fasaden mot sør ble ikke kartlagt. Dette skyldes at det er lagret store mengde løsøre i kjelleren i tillegg til at det under kartleggingen var mistanke om at kjelleren kunne være tilholdssted for narkomane. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Fredrikstad kommune Miljøkartlegger: Øystein Løvdal ( ) Analysefirma: Eurofins 4

5 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Bygningen ble oppført i Fredrikstad kommunes nettbaserte kart viser at grunnflaten på bygningen er ca. 550 m². Bygningen består av et hovedplan samt kjeller. Innvendige vegger består både av plasstøpt betong og lettvegger i bindingsverk. I forbindelse med ombygginger i 1973 og 1986 er det blitt en forandring i rominndeling i forhold til det opprinnelige. Tegninger av bygningen slik den fremstår i dag er mangelfulle, og derfor ikke vedlagt i denne rapporten. Det er eternittplater på utvendig kortvegg og gavlvegg mot sør. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen av disse stoffene. En oppsummering av de stoffene som er påvist i inventarene, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 gir en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det er sett etter. Asbest PCB Bromerte flammehemmere Tungmetaller Impregnert trevirke Freon/KFK PAH Maling, lim og lakk Olje Ftalater Klorparafiner Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt bakkenivå utvendig, og fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter hele bygningen i de områder som var tilgjengelig. Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen og som befinner seg i de områdene som ikke ble kartlagt. Hvis det oppdages helse- og miljøfarlige stoffer under riving og demontering, skal arbeidene stoppes slik at dette kan håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 5

6 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. 6

7 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg B. Sjekklister for entreprenøren, som også beskriver hvor materialene finnes, ligger i vedlegg C. Beskrivelsen henviser til områder som er kartlagt. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før Asbestsanering skal foretas iht. asbestforskriften av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Det ble observert eternittplater på kortveggen mot sør samt gavlvegg om lag midt på bygningen, se bilde 1 og 2. Omfanget er stipulert til ca 65m². Det ble også tatt 2 prøver med hensyn på asbest, i hhv. isolasjon på rørbend og rørender i fyrrom. Resultater er vist i tabell 2. Det ble påvist asbest i rørbend. Prøvepunktet er forseglet for å hindre at pulveret drysser ned på gulvet og virvler opp i innelufta i fyrrommet. Asbest kan også være skjult i konstruksjonen. Dette kan blant annet gjelde ventilasjonskanaler i vegger og tak som ikke er synlig samt brannskiller på loft/kjeller og i lettvegger. Tabell 2 viser en oversikt over hvilke steder og materialer som har blitt analysert for asbest/blitt obeservert asbest. Innhold av asbest er markert med lys rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Fyrrom i kjeller Pulver i rørbend ukjent P1 3 Amosittasbest Fyrrom i kjeller Rørende Ikke relevant P2 4 Ikke påvist Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallmottak. 7

8 Bilder: Bilde 1. Eternittplater på utvendig gavlvegg mot sør. Bilde 2. Eternittplater på utvendig kortvegg mot sør. P1 Bilde 3. Rørbend, fyrrom i kjeller (P1). 8

9 P2 Bilde 4. Rørende, fyrrom i kjeller (P2). 9

10 3.2 Bly i kabelskinner Kabelskinner er oftest laget av PVC og kan være tilsatt bly og kadmium for å tåle varme, sollys og være mekanisk fleksible. Funn: Det er observert kabelskinner på enkelte steder i bygningen. Kabelskinner er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Levering: Alle kabelskinner deklareres og leveres som farlig avfall med bly. 10

11 3.3 Bly i soilrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Det er ca 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen, som for eksempel nedstøpt i sålen. Funn: Det er observert soilrør med blyskjøt i bygningen, blant annet i trappegang til kjeller. Omfanget er begrenset. Levering: Blyet tas ut og leveres som egen fraksjon til avfallsmottak. 11

12 3.4 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i hele bygningen. Beregning ved hjelp av erfaringstall og bygningens areal tilsier at det er ca kilo EE-avfall. Eksempler på EE-avfall er vist på bilde 5 og 6. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. Bilder: Bilde 5. Eksempel på EE avfall. Bilde 6. Eksempel på EE-avfall. 12

13 3.5 Ftalater i vinylbelegg Vinylbelegg og vinylfliser inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Funn: Det ble registrert vinylbelegg på gulvet i store deler av hovedetasjen. Funn fremgår av tabell 3. Enkelte av rommene har 2 lag med vinylbelegg. I tillegg er det registrert linoleumsbelegg under noen av vinylbeleggene. Linoleumsbelegg er ordinært avfall. Erfaringsmessig har alt vinylbelegg så høyt innhold av ftaltater at det må behandles som farlig avfall. Det ble derfor ikke analysert prøver av belegget. Eksempler på vinylbelegg er vist på bilde 7 til 9. Tabell 3 viser analyseresultater fra analyse av tunellduk samt steder der det ble observert gulvbelegg som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Store deler av Vinylbelegg Ca. 7 9 Farlig avfall med ftalater hovedetasjen 400m 2 Levering: Alt gulvbelegg skal leveres som farlig avfall med ftalater. Linoleumsbelegget kan i teorien leveres som ordinært avfall, men ligger under vinylbelegget. Sorteringen vil derfor være såpass arbeidskrevende at det mest sannsynlig vil være kostnadseffektivt å levere alt gulvbelegg som èn fraksjon (farlig avfall med ftalater). Bilde 7. Eksempel på vinylbelegg på gulv i oppholdsrom. 13

14 Bilde 8. Eksempel på vinylbelegg på gulv, stue. Bilde 9. Eksempel på vinylbelegg på gulv, stue. 3.6 Metaller og PCB i maling/puss/betong Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf forurensningsforskriftens kapitel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn: Tabell 4 viser en oversikt over materialene/stedene hvor det har blitt tatt malingsprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt hvilke metaller som er over normgrensen. Gul farge indikerer verdier over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Rosa farge angir prøver med konsentrasjoner over grensen for farlig avfall. Dersom metallet er angitt i fet skrift, er konsentrasjonen over grensen for farlig avfall. 14

15 Av tabellen kan vi se: Alle malte flater i bygningen, både utvendig og innvendig, har innhold av PCB over normverdien. Tabell 4 viser prøver og analyseresultater for metaller og PCB. Sted Stipulert omfang m 2 Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar PCB (mg/kg) Metaller Gulvmaling, kjeller Ca. 50 P3 7.0 Pb, Cd, Hg,Zn 10 Forurenset med PCB og metaller Tak- og veggmaling kjeller Ca. 150 P4 8.1 Pb, Cr, Hg, Zn 11 Forurenset med PCB og metaller Tak- og veggmaling, 1. etasje Usikkert P5 0.3 Pb, Hg, Zn 12 Forurenset med PCB og metaller Gulvmaling, 1. etasje Usikkert P Forurenset Veggmaling, utvendig Ca. P Pb, Zn, 450m 2 Cd med PCB 14 Forurenset PCB og metaller Levering: Maling,puss og betong som er farlig avfall skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. 15

16 Bilder: Bilde 10. Kjeller, blå maling på gulv, P3. Forurenset med PCB og metaller. Bilde 13. Første etasje, maling på gulv, P7. Forurenset med PCB og metaller. Bilde 14. Utvendig vegg, hvit maling, P8. Forurenset med PCB og metaller. Bilde 11. Kjeller, hvit maling på tak og vegg, P4. Forurenset med PCB og metaller. Bilde 12. Første etasje, maling på tak og vegg, P5. Forurenset med PCB. 16

17 3.7 PAH og THC i svart belegg på betong Erfaringsmessig kan svart, tjæreaktiv belegg som blir benyttet som fuktsperre på betong inneholde PAH og THC. Konsentrasjonen kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at belegget regnes som farlig avfall når den fjernes. Funn Det ble observert et svart belegg på gulvet under gulvbelegg i det sørlige store rommet (kalt laboratorium på gammel tegning) i bygningen. Belegget kan ikke skilles fra limet/avrettingsmassen beskrevet i kap Tabell 5 viser hvor det er observert svart belegg på betong samt analyseresulater og et estimat på omfang. Gul farge indikerer innhold over normverdi, men under grense for farlig avfall. Sted Gammelt laboratorium Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar m 2 PAH THC (mg/kg) (mg/kg) Usikkert, ikke sjekket alle gulv P Forurenset med PAH og THC Levering Svart belegg kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilde 17

18 Bilde 15 Gammelt laboratorium. Svart belegg under gulvbelegg, P6. Forurenset med PAH og THC PCB-holdig lim Grensen for farlig avfall for PCB er 50 mg/kg. Funn: 18

19 Tabell 6 viser hvor det er lim som er prøvetatt og analysert for PCB. Gul farge viser prøvene der konsentrasjonen av PCB er under grensen for farlig avfall, men over normverdien. Tabell 6 viser materialer/steder som er prøvetatt og analysert for PCB. Gul farge indikerer at limet er forurenset, men under grense for farlig avfall. Sted Omfang Resultat Prøve Bilde Kommentar mg/kg Gammelt laboratorium Usikkert, ikke sjekket alle gulv 6.39 P6 16 Forurenset med PCB (Inneholder ikke asbest) Levering: Betongen under gulvbelegget er forurenset med PCB. Limet kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med lim, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Knust betong med maling og/eller puss som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Ren betong, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Bilde Bilde 16. Gammelt laboratorium. Svart belegg under gulvbelegg, P6. Forurenset med PAH og THC. 19

20 3.9 Klorparafiner eller ftalater i isolerglassvinduer Isolerglassvinduer fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassvinduen til farlig avfall. (Referanse: Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF), Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, mars 2010). Nyere isolerglassvinduer fram til i dag kan inneholder ftalater i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Funn: De fleste vinduene i bygningen er originale, og er ikke isolerglassvinduer. Det er registrert totalt 8 isolerglassvinduer fra perioden som kan inneholde klorparafiner og/eller ftalater. Levering: Isolerglassruter deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner og ftalater. Bilder: Bilde 17. Isolerglassvinduer med klorparafiner/ftalater. 20

21 3.10 THC i og takpapp Takpapp inneholder ofte høye konsentrasjoner THC. THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er mg/kg. Funn: Utvendig tak er tekket med takpapp. Det er ikke tatt prøver av takpappen, men erfaringsmessig inneholder takpapp så store mengder THC at det overskrider grensen for farlig avfall. Levering: Takpapp og vindtettingspapp leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Bilder: Bilde 18. Takpapp. 21

22 3.11 Oljetanker Oljetanker kan finnes i forbindelse med oljefyrkjeler. Oljetanker er gjerne lokalisert i kjeller eller under bakkenivå utenfor bygninger. Funn: Det er registrert en oljetank i fyrrommet i kjelleren. Påfylling er på utvendig vegg. Levering: Oljetank må tømmes av godkjent firma og leveres til gjenvinning. Bilder: Bilde 19. Oljetank i fyrrom Utvendige arealer Erfaringsmessig kan utvendige vegger som er malt med PCB-holdig maling inneholde PCB føre til at løsmasser rundt bygningen er forurenset med PCB. Under rivingsarbeidet må det tas hensyn til dette når bygningen skal rives. Det bør tas prøver av disse massene under rivingsarbeidet. Ettersom utvendig kledning mot sør består av plater i eternittasbest, så kan det erfaringsmessig ligge biter av eternittplater nedgravd i massene inn mot grunnmuren. Riveentreprenør må være oppmerksom på dette under rivingsarbeidet. 22

23 4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes bygningsdeler og installasjoner som må demonteres, sorteres og leveres til godkjent mottak for farlig avfall eller elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) når det skal fjernes, videre er det flere materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og forekomsten kartlegges, slik at dette håndteres forskriftsmessig. 23

24 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål. Tabell 7 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer Miljøskadelig avfall/fraksjon Asbest Lokalitet Materiale Mengde Utvendig vegg Eternittplater Ca 65 m² Fyrrom i kjeller Rørbend ukjent Bly i kabelskinner Gang, første etasje Kabelskinner Ca 20 lm Bly i soilrør Hele bygget Skjøter med bly Begrenset antall Elektrisk og Elektronisk avfall Hele bygget EE-avfall Ca 1700 kg (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Ftalater i vinylbelegg Hovedetasje (1. etasje) Vinylbelegg ca. 400m 2 og vinylfliser Metall og PCB (verdier over Klifs normverdi) i maling/puss/betong Kjeller/fyrrom Hovedetasje Utvendig Maling på gulv, vegger, tak Maling på vegger, tak Maling på vegg ca. 200m 2 usikkert ca. 450m 2 PCB i lim på betong Hovedetasje Lim usikkert PAH og THC i svart Hovedetasje Svart belegg usikkert belegg på betong THC i takpapp Utvendig tak takpapp ca. 550m 2 Klorparafiner/ftalater Hovedetasje isolerglassvindu 8stk. i isolerglassvinduer er Oljetank Fyrrom oljetank 1 stk. 24

25 5 Vedlegg A. Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Analyseresultater C. Sjekklister for miljøsanering 25

26 Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer

27 Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Deklarering Asbest PCB Bromerte flammehemmere Impregnert trevirke Kvikksølv Bly Pipestein og brannskadede bygningsdeler Oljetank og fyrkjeler Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.

28 4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), Asbestforskriften (regulerer arbeid med asbest) Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.

29 4.3 PCB Generelt: PCB (polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser som er giftige, tungt nedbrytbare og bioakkumulerende. PCB kan blant annet bidra til økt kreftrisiko og svekket immunforsvar, noe som øker mottakelighet for infeksjoner og sykdommer. Det finnes 209 forskjellige PCB-varianter, hvorav 60 er identifisert. Grunnet de gode egenskapene til PCB ble stoffet benyttet i en rekke bygningsmaterialer: Isolerglassruter (norskproduserte fra 1965 frem til 1975, utenlandske fra 1965 frem til 1979) Fugemasser (Polysulfid ) Isolasjons- og kjølemiddel i elektrisk utstyr Kondensatorer i kjøleskap, lysrørarmaturer og elektriske apparater Maling Gulvbelegg Betong og murpuss Ulike kabler Hydraulikkolje Gummilister Vurderingskriterier mht. karakterisering og disponering av PCB-forurenset avfall baseres på følgende grenseverdier/normverdier (jf. avfallsforskriften og SFTs veileder 99:01a): Farlig avfall (spesialavfall): PCB > 50 mg/kg 1) Lavforurenset (over grensen for mest følsomt arealbruk): PCB = 0,01 50 mg/kg 1 ) Rene masser (under grensen for mest følsomt arealbruk): PCB < 0,01 mg/kg 1 ) 1 : mg/kg oppgis også ofte som ppm (parts per million). Avfallet må klassifiseres iht. ovennevnte grenseverdier/normverdier og leveres til mottak med konsesjon for denne type avfall, alternativt disponeres etter spesiell tillatelse fra SFT eller Fylkesmannens miljøvernavdeling. Lovverk: Produktforskriften, Avfallsforskriften, kap. 11 Isolerglassruter Deklarering Avfallsstoffnummer 7211 EAL-kode Plassering/ innhold PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen. Man kan gå ut fra at norskproduserte isolerglassvinduer produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB. I importerte vinduer regner man med at PCB har vært i bruk frem til Mengden PCB anslås til gram per kvm vindu. Fjerning og håndtering PCB-holdige isolerglassvinduer er farlig avfall. Vinduene skal leveres hele for å redusere faren for avdamping/utslipp av PCB. Se for informasjon om levering. Merkeplikt Iht. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) 3-1, er det merkeplikt for PCB-holdige isolerglassvinduer som står i bygget. Hensikten er å sikre at isolerglassvinduene leveres som PCB-holdig farlig avfall når de skiftes ut.

30 PCB holdig fugemasse, maling og mørteltilsetning Deklarering Avfallsstoffnummer: 7210 EAL-kode: Plassering/ innhold PCB har vært tilsatt klorkautsjukmaling, og er også brukt i murpuss, avrettingsmasse, sparkelmasse og betonglim. Aktuelt i betong fra perioden Fjerning og håndtering Dersom materialet inneholder med enn 50 ppm (0,005%) PCB, skal det leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Lysarmatur Plassering/ innhold PCB i kondensator dersom det er produsert før 1980 Fjerning og håndtering Dersom lysrørarmaturene er produsert før 1980, inneholder de kondensatorer med PCB. Fra , ble disse forbudt å ta i ombruk eller ha i bruk. Eventuelle PCB- kondensatorer skal ikke klippes ut fra armaturet. Armaturene tas ned hele og leveres godkjent mottak for farlig avfall og til retursystemet for EE-avfall. Lysstoffrør tas ut og legges i egnet emballasje slik at de ikke knuses. 4.4 Bromerte flammehemmere Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfalsstoffnummer: 7155 EAL kode: Plassering/ innhold Bromerte flammehemmere (BFH) brukes for å gjøre produkter mindre brannfarlige. Det finnes omkring 70 ulike bromerte flammehemmere, men det har vært spesiell fokus på de polybromerte difenyleterne (PBDE), som blant annet består av penta-, okta- og deka-bde, de polybromerte bifenylene (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD) på grunn av deres helse- og miljøskadelige effekter. Disse kan finnes i bl.a. elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter), tekstiler, transportmidler, isolasjonsmaterialer av EPS og cellegummi. Fjerning og håndtering Dersom avfallet inneholder mer enn 0,25 vektprosent av ett av stoffene nevnt ovenfor, defineres det som farlig avfall. Det må da deklareres og leveres til et lovlig mottak for farlig avfall. Ellers skal det leveres til godkjent mottak for forbrenning.

31 4.5 Impregnert trevirke Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering Avfallsnummer: CCA trevirke: 7098 Kreosotbehandlet trevirke: 7154 EAL kode: Plassering/ innhold Saltimpregnert (CCA-impregnert) Grønnlig farge. Terrassegulv, vindskier, utvendig kledning, grunnmursviller, lekeapparater og ledningsstolper Kreosotimpregnert Grå, brun eller svart overflate, kan lukte tjære. Takbord, jernbanesviller og ledningsmaster. Tinnorganisk impregnert Fargeløs, men merket med skilt. Dører, vinduer, hagemøbler. Klorfenol impregnert Brun overflate. Benyttet frem til Terrasser, kledning, brygger, laftet tømmer, dyppimpregnering av trevirke, baderomspanel, bestrykning av soppbefengt trevirke. Fjerning og håndtering Bygningsdeler med impregnert trevirke skal demonteres helt, hansker bør benyttes. Leveres til godkjent mottak for farlig avfall. 4.6 Kvikksølv Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7086 EAL-kode Plassering/ innhold Vannlåser under sluk på tannlegekontor, sykehus og andre plasser kvikksølv har vært benyttet, termometer, vippebrytere, lysstoffrør, sparepærer, kompaktlysrør mv. inneholder kvikksølv (se også EEavfall). Fjerning og håndtering Lysstoffrør og lyspærer levers i egnet beholder slik at de ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for EEavfall.

32 4.7 Bly Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsnummer: 7092 EAL- kode: Plassering: Metallisk bly: Takplater, beslag på tak, piper og skorsteiner, Avløpsrør av støpejern (soilrør) med blyskjøt (til ca1975. Vanlige 110 mm rør har ca. 0,8 kg bly per skjøt), servanter, akkumulatorer, batterier, ventilasjonsrør, blyrør, dekorative innslag i vinduer. Fjerning og håndtering Bly leveres sortert til godkjent mottak for metall eller farlig avfall. 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7152 EAL kode teglstein: EAL kode øvrige materialer: Plassering Den innvendige pipesteinen inneholder PAH dersom pipen har vært i bruk. Brannskadede bygningsdeler er forurenset av PAH. Fjerning og håndtering Hvis konsentrasjonen PAH overstiger 0,1 % i avfallet skal det regnes som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. For én type PAH, benzo(a)pyren, er grenseverdien satt til 0,01 %. I de nedsotede fraksjonene av avfallet er det rimelig å anta at de nevnte konsentrasjonene overskrides, og at de nedsotede fraksjonene derfor må regnes som farlig avfall. 4.9 Oljetank og fyrkjeler Lovverk: Forurensningsforskriften. Avfallsforskriften, kap.11 Deklarering på fyringsoljen: Avfallsstoffnummer: 7023 EAL kode: Fjerning og håndtering Tanker og utstyr må tømmes for olje, rengjøres og leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Rengjøringen skal utføres av godkjent firma. Oljen skal deklareres og leveres til mottak for farlig avfall. NB: Ved oljelekkasje kan det oppstå forurensning på dekke og i grunnen. Eventuelle termostater, pressostater og kondensatorer skal demonteres og leveres separat som farlig avfall dersom de inneholder kvikksølv.

33 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Generelt Elektrisk og elektronisk avfall inneholder ofte helse- og miljøskadelige stoffer og skal demonteres separat for innlevering til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, enten det inneholder miljøfarlige stoffer eller ikke. Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. Kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, ledninger, sikringsskap, hovedstrømspaneler etc. som blir berørt av rehabiliteringen finnes og demonteres i sin helhet. Alt skal ombrukes eller leveres til mottak for elektrisk og elektronisk avfall. EE- avfallet skal sorteres i fire fraksjoner på byggeplass før transport: Større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Mindre eller knuselige enheter Lystoffrør, sparepærer og annet kvikksølvholdig avfall, skal ikke knuses Kabler og ledninger EE- avfall er gratis å levere. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Kjølemøbler og kjøleanlegg Plassering/ innhold Kjølemøbler og skumplastmaterialer i isolasjonen rundt kjøleskap og kjøleanlegg av typen XPS, Polyuretan eller PF, kan inneholde KFK. Nyere kjølemøbler inneholder ikke KFK, men andre mindre miljøskadelige stoffer. Fjerning og håndtering Kjølemøbler av nyere dato uten KFK kan leveres som EE-avfall som større robuste enheter som ikke knuser, eller skader hverandre under transport og lagring. Løse kjøleanlegg som inneholder KFK- gass leveres til godkjent mottak for avtapping av KFK, faste kjøleanlegg må tappes av kuldeentreprenør på stedet. Eventuelle kvikksølvbrytere må fjernes, sorteres ut, deklareres og leveres separat til godkjent mottak for farlig avfall. Termostater, trykkmålere, beredere og fyrkjeler Plassering/ innhold Brytere på termostater i bl.a fyrkjeler og varmtvannsberedere samt trykkmålere i bla. ventilasjonsanlegg inneholdt kvikksølv frem til Gamle varmtvannsbereder produsert før 1960 inneholder som regel en kvikksølvbryter. Fjerning og håndtering Leveres hele til godkjent mottak for EE-avfall. Brytere og trykkmålere med kvikksølv skal demonteres av teknisk utstyr, deklareres og leveres hele til mottak for farlig avfall.

34 4.11 Klorparafiner Generelt Klorparafiner er en stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 og langkjedete (LCCP) >C17. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke kortkjedete klorparafiner i Norge. Videre bruk og omsetning av stoffblandinger og produkter som inneholder mer enn 0,1 vektprosent kortkjedete klorparafiner er forbudt. Klorparafiner blir brukt blant annet som mykner og brannhemmer i plast, samt i isolasjons- og tetningsmateriale. Fugemasse fra ca 1975 til slutten av 1980-tallet kan inneholde klorparafiner som gjør fugemassen til farlig avfall. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7151 EAL-kode Plassering/ innhold Stoffene har vært brukt som mykgjørere i maling og plast. Vinduslim og gummilister i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha innhold av klorparafiner. Klorparafiner har også blitt benyttet i fugemasser, PVC, fugeskum rundt dører og vinduer, maling, rør og tanker av glassfiberarmert polyester. Fjerning og håndtering Produkter med klorparafiner skal ved kassering deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak/behandlingsanlegg Ftalater Generelt Gruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Det er i dag tre typer ftalater som regnes som farlig avfall. grenseverdien for farlig avfall er for DEHP og DBP 5000 mg/kg. For BBP er grenseverdien for farlig avfall 2500 mg/kg. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC også kalt vinyl. Myk PVC-plast brukes i bygninger til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg samt kabler. Ftalater finnes i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer 7156 EAL-kode Plassering/ innhold I PVC herunder: gulv- og takbelegg, membraner for våtrom, vinyltapet, PVC-isolerte kabler og fugemasse Fjerning og håndtering Produkter med ftalater skal ved kassering deklareres og leveres til godkjent mottak/behandlingsanlegg

35 4.13 Metaller Generelt Metaller har blitt tilsatt for eksempel maling, i en årrekke som fargepigmenter. Produksjon og bruk av metaller i maling er i dag regulert i forskrifter i Norge. Bly (Pb) Bly har tidligere blitt brukt som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 60 mg/kg og 2500 mg/kg bly gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for bly er 2500 mg/kg. Produksjon og bruk av blyholdig maling er nå regulert i norske forskrifter. Kadmium (Cd) Kadmium har blitt brukt som tilsetning i maling inntil 2002 da dette ble forbudt. Konsentrasjoner mellom 1,5 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kadmium er 1000 mg/kg. Kvikksølv (Hg) Kvikksølv brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 1 mg/kg og 1000 mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for Kvikksølv er 1000 mg/kg. Sink (Zn) Sink brukes som tilsetning i maling. Konsentrasjoner mellom 200 mg/kg og mg/kg gjør at malt betong er lettere forurenset materiale. Farlig avfallsgrensen for sink er mg/kg. Lovverk: Produktforskriften. Avfallsforskriften, kap. 11 Deklarering: Avfallsstoffnummer EAL-kode Plassering/ innhold Fjerning og håndtering Knust betong med maling og/eller puss som er lettere forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er lett forurenset, leveres til avfallsmottak som kan ta i mot lettere forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen, og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss, kan leveres som forurenset betong, iht. de verdier som er aktuelle. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at denne betongen blir riktig håndtert. Malt trevirke som ikke har konsentrasjoner av metaller eller PCB over grensen for farlig avfall, leveres til godkjent forbrenningsanlegg.

36

37 Vedlegg B - Analyseresultater

38 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss COWI AS Postboks FREDRIKSTAD Attn: Øystein Løvdal Tlf: Fax: AR-12-MM EUNOMO Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Miljøkartlegging Traraveien 19 ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P1 rørbend Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: b) Asbest Amositt asbest HSG 248 (MDHS 77) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P2 rørende Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: b) Asbest Ikke påvist HSG 248 (MDHS 77) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P3 gulvmaling kjeller Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: * Arsen (As) <0.8 mg/kg 40% NS EN ISO Bly (Pb) 1800 mg/kg 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 2.4 mg/kg 20% NS EN ISO Kobber (Cu) 72 mg/kg 20% NS EN ISO Krom (Cr) 19 mg/kg 20% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 25.4 mg/kg 20% NS-EN ISO Nikkel (Ni) 6.0 mg/kg NS EN ISO Sink (Zn) 1400 mg/kg 20% NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 5

39 AR-12-MM EUNOMO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P4 tak-/veggmaling kjeller Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: * Arsen (As) 1.2 mg/kg 40% NS EN ISO Bly (Pb) 120 mg/kg 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 0.18 mg/kg 20% NS EN ISO Kobber (Cu) 6.5 mg/kg 40% NS EN ISO Krom (Cr) 94 mg/kg 20% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) 1.47 mg/kg 20% NS-EN ISO Nikkel (Ni) 7.7 mg/kg NS EN ISO Sink (Zn) 4000 mg/kg 20% NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P5 vegg-/takmaling inne Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: * Arsen (As) <0.8 mg/kg 40% NS EN ISO Bly (Pb) 120 mg/kg 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 1.3 mg/kg 20% NS EN ISO Kobber (Cu) 2.9 mg/kg 40% NS EN ISO Krom (Cr) 7.6 mg/kg 20% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO Nikkel (Ni) 4.7 mg/kg NS EN ISO Sink (Zn) 5800 mg/kg 20% NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 5

40 AR-12-MM EUNOMO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P6 avretting/lim Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: b) Asbest Ikke påvist HSG 248 (MDHS 77) a) a) a) PAH(16) EPA Naftalen 0.3 mg/kg EN / ISO Acenaftylen <0.1 mg/kg EN / ISO Acenaften 1.1 mg/kg EN / ISO Fluoren 2 mg/kg EN / ISO Fenantren 7.4 mg/kg EN / ISO Antracen 1.3 mg/kg EN / ISO Fluoranten 12 mg/kg EN / ISO Pyren 9.4 mg/kg EN / ISO Benzo(a)antracen 6.4 mg/kg EN / ISO Krysen 8.3 mg/kg EN / ISO Benzo[b]fluoranten 4.8 mg/kg EN / ISO Benzo[k]fluoranten 3.3 mg/kg EN / ISO Benzo[a]pyren 4.3 mg/kg EN / ISO Indeno[1,2,3-cd]pyren 2.1 mg/kg EN / ISO Dibenzo[a,h]antracen 1.2 mg/kg EN / ISO Benzo[ghi]perylen 2.7 mg/kg EN / ISO Sum PAH(16) 66.6 mg/kg EN / ISO PCB(7) PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN PCB mg/kg EN Sum 7 PCB 6.39 mg/kg EN THC (C10-C40) THC (C10-C22) 828 mg/kg DIN EN / LAGA 40 KW 04 a) THC (C10-C40) mg/kg DIN EN / LAGA 40 KW 04 Merknader: Prøven inneholder store mengder hydrokarboner >C40. Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 5

41 AR-12-MM EUNOMO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P7 gulvmaling 1. etg. Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: * Arsen (As) <0.8 mg/kg 40% NS EN ISO Bly (Pb) 5.9 mg/kg 40% NS EN ISO Kadmium (Cd) mg/kg 20% NS EN ISO Kobber (Cu) 5.9 mg/kg 40% NS EN ISO Krom (Cr) 35 mg/kg 20% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO Nikkel (Ni) 16 mg/kg NS EN ISO Sink (Zn) 22 mg/kg 40% NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg ISO/DIS Mod Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Øystein Løvdal Prøvemerking: P8 utvendig veggmaling Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Grenseverdi: * Arsen (As) <0.8 mg/kg 40% NS EN ISO Bly (Pb) 170 mg/kg 20% NS EN ISO Kadmium (Cd) 2.7 mg/kg 20% NS EN ISO Kobber (Cu) 11 mg/kg 40% NS EN ISO Krom (Cr) 14 mg/kg 20% NS EN ISO Kvikksølv (Hg) mg/kg 20% NS-EN ISO Nikkel (Ni) 8.8 mg/kg NS EN ISO Sink (Zn) mg/kg 20% NS EN ISO PCB 7 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 PCB 153 PCB 138 PCB 180 Sum 7 PCB < mg/kg ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg 25% ISO/DIS Mod mg/kg ISO/DIS Mod Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 5

42 AR-12-MM EUNOMO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), OT Tuttendorf, Gewerbepark "Schwarze Kiefern", D-09633, Halsbrücke b) NS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, Eurofins LEM (Saverne), 20, rue du Kochersberg, BP 50047, F-67701, Saverne Cedex1 Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: (Ikke : * omfattet av akkrediteringen) < :Mindre enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 5

43 Vedlegg C - Sjekklister for miljøsanering

44 Sjekkliste for miljøsanering Bygge-/Riveplass: Adresse: Traraveien 19, Fredrikstad Bygg: Hele bygget Etasje/sted: Lokalitet Miljøfarlig avfall/ komponent Mengde og enhet Merknader Utvendig vegg Asbest i eternittplater Ca. 65m 2 Husk; følg regler for asbestsanering Fyrrom, kjeller Asbest i rørbend ukjent Husk; følg regler for asbestsanering Gang, første etg. Bly i kabelskinner Ca. 20lm Farlig avfall med bly Hele bygget EE-avfall Ca kgt Leveres som EE-avfall Første etg Ftalater i gulvbelegget, store deler av bygget Ca. 400m 2 Leveres som farlig avfall med ftalater Kjeller/fyrrom PCB og metaller i maling på gulv, vegger, tak Ca. 200m 2 Metaller og PCB over normverdi, men under grense for farlig avfall Metaller og PCB over normverdi, men Første etasje PCB og metaller i maling på vegger, tak ukjent under grense for farlig avfall Utvendig vegg PCB og metaller i maling Ca. 450m 2 Metaller og PCB over normverdi, men under grense for farlig avfall Første etasje PCB i lim på betong Ukjent Første etasje THC i svart belegg på betong i gml. lab. ukjent Isolerglassvinduer Klorparafiner/ftalater 8stk. Reg. i gml. lab, men kan finnes under andre belegg. Leveres som farlig avfall med klorparafiner og ftalater Utvendig tak THC i takpapp Ca. 550m 2 Leveres som farlig avfall med THC Fyrrom oljetank 1 stk