Stange kommunes mål og styringssystem

Transkript

1 åpenhet trygghet Årsrapport 2013 mangfold

2 kommunes mål og styringssystem kommune årsrapport

3 kommunes mål og styringssystem Innhold kommunes mål og styringssystem... 5 Innledning... 6 Rådmannens kommentar... 7 Rammebetingelser... 7 Økonomi... 7 Aktivitet og kvalitet... 9 KOSTRA-størrelser Befolkning Utfordringer Oppvekst Økonomiske kommentarer Kommentarer til KOSTRA-størrelser Aktivitet og kvalitet Oppvekst-området kommunale satsingsområder En mer robust organisasjon Helse- og omsorg Kommentarer til KOSTRA-størrelser Helse og omsorg kommunale satsningsområder En mer robust organisasjon Samhandlingsreformen Miljørettet helsevern Samfunnsutvikling Kommentarer til KOSTRA-størrelser Kultur Eiendom Kommunalteknikk Sentrale utviklingstrekk Folkehelse Miljø, Klima og Energi Trafikksikkerhet Økonomiske kommentarer Personal og likestilling Diskriminering Etikk Internkontroll Kommuneregnskapet Om regnskapsmodellene Andre begreper Driftsregnskapet Regnskapsoversikt virksomheter og staber kommune årsrapport

4 kommunes mål og styringssystem Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Hovedstørrelser avvik Driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter Skatt og rammetilskudd Finansieringsutgifter og inntekter Netto utgift fordelt på virksomheter og staber Gebyrområdene Fond Sum investeringer Kommunalteknikk Eiendomsavdelingen IKT-investeringer Andre investeringer Finansiering av investeringer Regnskapsanalysen Økonomiske handlingsregler regnskap Langsiktig gjeld pr innbygger Likviditet Soliditet Vedlegg KOSTRA-tall 2013 (foreløpige tall pr ) Innledning Om de vi sammenligner oss med Driftsresultat Driftsinntekter Driftsutgifter Funksjoner kommune årsrapport

5 kommunes mål og styringssystem kommunes mål og styringssystem kommune Årsrapport

6 kommunes mål og styringssystem Innledning Årsrappporten innledes med rådmannens kommentar om året vi har lagt bak oss. Kommunalsjefene presenterer så de viktigste hendelsene i 2013 innenfor sine ansvarsområder. Videre følger et kapittel om personal og likestilling, hvor diskriminering, etikk og internkontroll også inngår. Under kapittelet om kommuneregnskapet er regnskapsresultatet og avvik i forhold til budsjett på overordnet nivå presentert. Rapporten tar for seg kommunestyrets vedtatte handlingsregler, og hvordan måloppnåelsen på disse ble i 2013, i tillegg til et lite utplukk av øvrige nøkkeltall som kan være av interesse. Vedlagt rapporten følger også et utplukk av foreløpige KOSTRA-tall for 2013 med kommentarer. Foto: Dagny Owrenn kommune årsrapport

7 Rådmannens kommentar Rådmannens kommentar Årsrapporten skal sammen med kommuneregnskapet være en beretning om ressursbruken og tjenestetilbudet for Selve kommuneregnskapet gir lite informasjon om aktivitet og måloppnåelse. Ønsket er at årsrapporten skal bidra til å gi en god oversikt over kommunens aktivitet og virke, samtidig som den gir en oversikt over hvordan måloppnåelsen har vært. Rammebetingelser Kommunens frie inntektsgrunnlag består, som for alle andre kommuner, av skatteinntekter og rammetilskudd, og utgjør 64 % av inntektsgrunnlaget i. kommune har en skatteinngang som siste året viser en vekst pr. innbygger på 6,2 %. Landsgjennomsnittet viser 4,4 %. I tillegg har kommunen eiendomsskatt. Kommunens aktivitet er lagt på et slikt nivå at en nedjustering av kommunens frie inntekter vil få store konsekvenser for den kommunale driften. Eiendomsskatten ble i 2013 satt til 6 promille, 2 promille høyere enn i I tillegg er det overført utbytte og renter fra Energi med 16,25 mill kroner, samt uttak fra kommunale boligforetak med 4,0 mill kroner. Rammen til virksomheter og staber ble videreført på det nivået som var lagt for Økonomi kommunes driftsregnskap for 2013 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk/overskudd på 28,8 mill kroner, etter avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskap er gjennomført. Overføringen fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet er på 5,7 mill kroner, og knytter seg til momskompensasjonsordningen for investeringer. I henhold til regelverket skal 80 % av momskompensasjonen på investeringene i 2013 overføres til investeringsregnskapet. Netto driftsresultat i 2013, dvs. resultat før bruk og avsetninger til fond, er på 35,5 mill kroner. I 2012 var denne størrelsen på 26,6 mill kroner. Netto driftsresultat målt i forhold til driftsinntektene, resultatgraden, var på 2,62 % i 2013, dette er noe høyere enn i 2012 hvor resultatgraden var på 2,03 %. Fylkesmannen anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre 3,0 % av driftsinntektene. I kommunens vedtatte økonomiske handlingsregler er det forutsatt at resultatgraden på 3,0 % skal være nådd i inneværende økonomiplanperiode. For å oppnå en resultatgrad på 3,0 % i 2013 burde netto driftsresultat vært 40,7 mill kroner. kommune årsrapport

8 Rådmannens kommentar Det regnskapsmessige mindreforbruket, målt i forhold til budsjett, skyldes følgende forhold: Avvik Skatt, inntektsutjevning, eiendomsskatt 3,9 mill kroner Renteutgifter, -inntekter og avdrag 10,5 mill kroner Pensjonsoppgjør, tilbakeføring KLP 8,4 mill kroner Tilbakeføring, sykepenger/foreldrepenger -1,2 mill kroner Momskomp., konsesjonskraft, rente-/invest.komp -0,6 mill kroner Rest felles reserver 1,5 mill kroner Rammetilskudd, ressurskrevende brukere 3,0 mill kroner Sum skatt, rammetilskudd, finansieringsposter mv. 25,5 mill kroner Oppvekst 3,2 mill kroner Helse og omsorg -9,1 mill kroner Samfunnsutvikling 7,6 mill kroner Rådmann med staber 2,0 mill kroner Politiske organer, kontrollutvalg og revisjon -0,4 mill kroner Sum politisk aktivitet, virksomheter og staber 3,3 mill kroner Sum totalt 28,8 mill kroner Som oversikten viser er det i hovedsak skatt, rammetilskudd, finansieringsposter mv. som skaper det gode resultatet. Budsjettet følger de statlige signalene som gis for disse postene, og merinntektene er således uforutsette. Det samlede resultatet for virksomheter og staber er på 3,7 mill kroner. Underskuddet innen helse- og omsorgsområdet knytter seg til barnevern, tjeneste for funksjonshemmede, helse- og omsorgssenter og helsetjenester i hjemmet. Avvikene er nærmere begrunnet på side i årsrapport en. Pensjonsberegningene for 2013 viser en samlet pensjonskostnad som er belastet regnskapet med 85,0 mill kroner, og et premieavvik på 11,5 mill kroner er inntektsført. Akkumulert premieavvik, dvs. pensjonskostnader som ikke er resultatført i driftsregnskapet, utgjør 75,3 mill kroner ved utgangen av Dette beløpet skal utgiftsføres i regnskapene de neste årene. Pensjonsforpliktelsene har økt med 52,9 mill kroner mer enn pensjonsmidlene i I hovedsak skyldes dette endringen i innmeldingsreglene til KLP fra juni 2013, som nå gjør at alle arbeidstakere i KLP s fellesordning skal meldes inn i pensjonsordningen fra første arbeidstime. Investeringsregnskapet viser investeringer i anleggsmidler på 71,3 mill kroner. Investeringer budsjettert i 2013, er budsjett- og regnskapsmessig håndtert etter ny veileder, og det vedtak som er fattet i kommunestyret i sak 103/12. De prosjektene som er budsjettert før 2013 er håndtert etter gammel ordning. Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Av prosjekter som har utløst større investeringsbeløp i 2013 nevnes: VA-anlegg Espa/Hestnes, renseanlegg 9,1 mill kroner Emil Nordbys veg, Skogfaret 4,1 mill kroner Skolebygg Tangen 5,2 mill kroner helse- og omsorgssenter, kjøkken 5,5 mill kroner Avlastningssenter 6,2 mill kroner Østgård aktivitetshus for eldre 1,8 mill kroner kirke, tak 4,0 mill kroner Ombygging bankbygg og ENØK-tiltak 7,4 mill kroner Planlagt utbygging av flerbrukshall i Ottestad er noe forsinket som følge av innkommet klage på anbudskonkurransen. Videre arbeid med hallen tas opp igjen etter at klagen er behandlet. Ubrukte lånemidler utgjør ved årets slutt 200,4 mill kroner mot 201,5 mill kroner ved utgangen av kommune årsrapport

9 Rådmannens kommentar Kommunestyret vedtok i 2010 å innføre økonomiske handlingsregler som er styrende for hvordan man fremover vil bygge en trygg og solid kommuneøkonomi i kommune. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, vil Rådmannen tilrå at mindreforbruket fra 2013 avsettes i hht. handlingsregel 5. Dvs. med 2/3 til styrking av egenkapital eller nedbetaling av gjeld, og 1/3 til evt. nye tiltak av ikke varig karakter. Måloppnåelse i forhold til handlingsreglene presenteres på side 62. Aktivitet og kvalitet Året 2013 ble, som tidligere år, preget av en meget høy aktivitet for kommune. Dette gjelder både kommunens egne aktiviteter, og aktiviteter fra andre tiltakshavere fra offentlig og privat sektor. Til tross for at man har forsøkt å dempe drifts- og kostnadsnivå, må kommunens aktivitet også for 2013 betegnes som høyt både i drifts- og investeringsregnskapet. Rådmannen ser ikke rom for ytterligere økning av aktiviteten utover vedtatte planer. Evt. nye oppgaver/tiltak må derfor komme på bekostning av eksisterende aktivitet. Rådmannen ønsker å trekke fram følgende aktiviteter fra 2013 som har bidratt til å styrke det kommunale tjenestetilbudet: Barnevernet og funksjonshemmede barn ble styrket med 3,5 mill kroner i 2. tertial. Barnevernet overholder fristen i undersøkelse i 98 % av sakene. Antall bekymringsmeldinger øker, og det har vært mange akuttplasseringer. Felles virksomhet for helsetjenester i hjemmet ble etablert Virksomheten er ikke samlokalisert, men det jobbes for å få det til i løpet av Virksomhetens ramme har vært styrket med 6,0 mill kroner i tertialrapportene, som generell økning av lønnsramme og styrking av BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Det er opprettet egen tjenesteenhet under rådmannens kommunalsjef for helse og omsorg. Enheten er finansiert ved overføring av stillingshjemler og midler fra Helsetjenester i hjemmet, Helse og rehabilitering i tillegg til midler fra kommunalsjefen. Styrking av rammene til helse og omsorgssentrene med til sammen 5,0 mill kroner for å møte utfordringene som følge av samhandlingsreformen Styrking av rammen til tjeneste for funksjonshemmede med 6,0 mill kroner som følge av krevende brukere. I Forbrukerrådets kommunetest for 2013 gjorde det strålende. ble best i Hedmark og nest best i landet, bare slått av Rollag kommune i Buskerud. Testmedarbeidere har i regi av Forbrukerrådet utgitt seg for å være privatpersoner, og deretter henvendt seg til samtlige kommuner i Norge på e-post, telefon og via kommunenes nettsider. For s del scorer nettsidene 100 %. kommune vil fortsette å støtte opp under boligutbyggingen, for å opprettholde og understøtte den positive utviklingen vi nå ser. I 2013 ble dette fulgt opp gjennom bl.a. å igangsette planlegging av Åkershagan og gjennomføre planleggingen av kommunedelplan for Tangen. I forlengelsen av oppstart av planprosess for områdeplan for Åkershagan, er det igangsatt en mulighetsstudie av området Vika som mulig bydelssenter. Det er også igangsatt et arbeid med utarbeidelse av Strategisk næringsplan som vil videreføres inn i Realiseringen av fremtidige byggeprosjekter i 2014 som Tønseth Gartneri, Tulipan Hagen og neste byggetrinn av Navneberget, underbygger troen på fortsatt vekst. Storsamfunnets satsing på veg og jernbane gjennom kommune gir klare forventninger om fortsatt vekst i kommune, også i et lengre perspektiv. Det har vært stor aktivitet knyttet til planlegging og oppfølging av en rekke problemstillinger knyttet til dette arbeidet. Det har også vært planprosesser knyttet til oppgradering og omlegging av fylkesveg 24 gjennom Gata/Romedal. Her er det i samarbeid med Fylkeskommunen og Statens Vegvesen igangsatt et utredningsarbeid for å se på alternative traseer fram til E6, og det har vært jobbet med muligheten for bedre trafikksikring av enkelte strekninger i den forbindelse. Utredningen av alternative traseer er planlagt ferdig til sommeren kommune årsrapport

10 Rådmannens kommentar Bildet: Gode erfarne servicemedarbeidere i kommune. Fra venstre Solveig Nordal, Synnøve Bratlie, Liv Stuan og Elisabeth Karlsen. FOTO: NRK Hedmark/Oppland. KOSTRA-størrelser Driftsresultat kommunes konsernregnskap, dvs. inkl. boligforetaket, gir netto driftsresultat i % av driftsinntektene på 3,3 %. Dette er et bedre resultat enn for snittet i vår kostragruppe, Hedmark fylke og landet uten Oslo. Størrelsen brutto driftsresultat i % av driftsinntektene for konsernet viser 3,4 %. Dette indikerer at finanspostene, dvs. utbytte og renteinntekter mv., ikke har en betydelig påvirkning på vårt netto driftsresultat. Gjeld, renter og avdrag Konsernregnskapet viser at kommune har en netto lånegjeld på 64 % av driftsinntektene. Dette er noe mindre enn snittet for Hedmark fylke, vår kostragruppe og landet uten Oslo. bruker 3,1 % av driftsinntektene sine til netto finans og avdrag. Dette er på samme nivå som i De fleste av de vi sammenligner oss med har brukt mindre av sine driftsinntekter til finans og avdrag i 2013 enn de gjorde i Administrasjon I 2013 brukte konsernet kommune kr i brutto driftsutgifter til administrasjon pr innbygger. Kun Ringsaker kommune brukte mindre enn oss i sammenligningsutvalget. Lite midler brukt til administrasjon gjør at man relativt sett har mer midler til tjenesteyting. Samtidig er en konsekvens av denne prioriteringen at det i er mindre ressurser tilgjengelig til for eksempel utredningsarbeider og planlegging. Befolkning Ved utgangen av 2013 hadde kommune innbyggere. Dette er 330 flere personer enn ved inngangen av året, og tilsvarer en årlig vekst på 1,7 %. Veksten forklares ved en netto tilflytting på 311 personer, og et netto fødselsoverskudd på 23 personer. For første gang siden 1994, holder vi tritt med veksten på landsbasis, og for første gang siden 2007 har vi et fødselsoverskudd. Dette er positivt, og gir uttrykk for at kommune er i vekst. Tendensen er at kommune vil passere innbyggere i løpet av sommeren. kommune årsrapport

11 Rådmannens kommentar Folkemengde (4K) Folkemengde (4K) Den største utfordringen vil være veksten i aldersgruppen Fram mot 2025 vil andelen øke med 16 %. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst i aldersgruppen 80 + på 1,6 %. Samtidig vet vi at morgendagens eldre lever lengre og holder seg friskere. Utviklingen vil i så måte legge føringer, ikke bare for helse og omsorgssektoren, men også for den fremtidige boligpolitikken i, både i forhold til hvor vi skal bygge og hvilke type boliger det skal tilrettelegges for. Mye tyder på at befolkningsøkningen henger sammen med den store byggeaktiviteten som vi ser i kommunen, kombinert med beliggenhet. Det ble totalt igangsatt 190 boenheter i 2013, mens 122 boenheter sto ferdige til innflytting. Av 9 reguleringsplaner som ble sluttbehandlet var 3 planer kun for boligbygging. Dette viser at kommune anses som attraktiv. Utfordringer Regnskapsresultatet for 2013 er godt. Likevel gir den økonomiske utviklingen i 2013 grunn til bekymring. Veksten i de frie midlene er vesentlig lavere enn behovet for midler til å opprettholde eksisterende og nye driftsoppgaver. Innenfor oppvekstsektoren ser vi at vi har utfordringer med å fremskaffe tilstrekkelig med barnehageplasser. Vi har mange flotte skolebygninger, men vi har også noen som er gamle og uhensiktsmessige i forhold til dagens undervisningskrav. Elevtallene har vært synkende de siste årene, men med befolkningsvekst kan denne utviklingen snu. Utfordringene er store i helse- og omsorgssektoren, hvor samhandlingsreformen har medført store endringer i pleietyngden til pasientene som får tjenester fra kommunen. Vi ser stadig en økning i utfordringene med enkeltklienter i Tjeneste for funksjonshemmede, og brukernes forventninger til tilbud og kvalitet i tjenester, som for eksempel brukerstyrt personlig assistanse, er økende. Det at er den kommunen i Hedmark som har hatt størst økning i antall innbyggere er svært gledelig. Innbyggerantallet forventes å runde personer i løpet av En økning i innbyggerantall vil, sammen med økte rammeoverføringer, følges av økte kostnader. Det er viktig at man ved planlegging av tilrettelegging for boligbygging, tar med seg at de som bor også vil ha behov for kommunale tjenester som for eksempel barnehage, skole og helsetjenester. De senere årene har det vært vanskelig å rekruttere i enkelte nøkkelstillinger, hvor bl.a. ingeniørstillinger har vist seg vanskelig å finne kvalifisert personell i. Både kommunalteknikk og eiendomsavdelingen har, eller har hatt, lange perioder med vakanse som følge av arbeidsmarkedet i teknisk sektor. Fremtidens utfordringer vil bestå i å opprettholde et godt tjenestetilbud innenfor de rammer Staten til enhver tid legger opp til. Arbeidet med utredning av skolestruktur og helse- og omsorgstjenester skal i gang i 2014, og konklusjonene på disse imøteses med stor interesse. Ved budsjettbehandlingen for kommune årsrapport

12 Rådmannens kommentar ble det vedtatt en rekke innsparingstiltak, som forutsettes gjennomført for å opprettholde økonomisk balanse i økonomiplanperioden. Kommunens høye gjeldsnivå gjør at vi er svært sårbare overfor en renteøkning. Blir renteøkningen for stor er det ikke til å unngå at det vil få konsekvenser for kommunens driftsnivå. Ordningen rundt føring av pensjonskostnader har utviklet seg bekymringsfullt. Pensjon føres i hht. lover og forskifter, og har valgt å amortisere (nedbetale) pensjonens premieavvik over år. Dette gjør at man ved utgangen av 2013 har oppført en gjeldspost på 75,3 mill kroner som skal nedbetales i løpet at år. Dette er i realiteten en inntektsføring av en kostnad vi må dekke opp de kommende årene. Videre er det nødvendig med en reservepost som kan benyttes til å dekke uforutsette hendelser og oppgaver. Dette regnskapsprinsippet fører til at kommunens likviditet blir presset. Disposisjonsfond viser samlet 138,2 mill kroner. I hht. vedtatt handlingsregel nr 9, skal disposisjonsfondet minimum dekke premieavviket ved årets slutt. Ved utgangen av 2013 utgjør det frie disposisjonsfondet 90,5 mill kroner, og premeiavviket 75,3 mill kroner. I 2014 er det budsjettert med en netto bruk av disposisjonsfond på 16,2 mill kroner. Foto: Rune Sæter kommune årsrapport

13 Oppvekst Oppvekst Under kommunalsjef for oppvekst ligger 8 barneskoler, 1 oppvekstsenter, 3 ungdomsskoler, virksomhet for barnehager og Åkershagan oppvekst- og opplæringssenter. To skolefaglige rådgivere ivaretar ulike oppgaver innenfor oppvekstområdet. Økonomisk håndteres oppvekstsektoren under ett, og det gjennomføres rammeendringer, i hht. økonomireglementet, mellom skolene ved endring av elevmassen ved begynnelsen av hvert skoleår. Økonomiske kommentarer Kommentarer til KOSTRA-størrelser Barnehager: Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger i aldersgruppa 1-5 år, har gått ned i perioden , men vi ligger fortsatt høyt i forhold til de øvrige kommunene i sammenlikningsgrunnlaget, med unntak av Hamar. Vi har en høy andel barn med barnehageplass, og vi har en desentralisert barnehagestruktur med relativt små barnehager. Antall barn pr. voksen ligger noe høyere enn sammenliknbare kommuner og landsgjennomsnitt. Andel barn som får et ekstra styrket tilbud, er ikke spesielt høyt for, men vi bruker en større andel av den totale ramma til tilrettelagte tilbud enn de andre kommunene i sammenlikningen. Skoler: Netto driftsutgifter til grunnskolen i har økt i perioden 2008 til 2013, på lik linje som i de øvrige kommunene og landsgjennomsnittet. Brutto driftsutgifter fordelt på grunnskoleområdet i prosent, har imidlertid gått ned i samme periode. Det er grunn til å anta at skolestrukturen har innvirkning på netto driftsutgifter pr. elev, jfr. lavere kostnader i Hamar, høyere i Ringsaker. Andel elever i friskoler i har ligget jevnt på rundt 9 %. Den høye andelen har sammenheng med nærhet til friskolene. Det er både et nasjonalt og lokalt mål at behovet for spesialundervisning skal gå ned. Tallene for viser at andel elever som får spesialundervisning har gått ned. Tilstandsrapporten for grunnskolen vil gå nærmere inn i disse tallene. Kostnadene til skoleskyss har ligget på et jevnt nivå, men har gått noe ned fra 2012 til Aktivitet og kvalitet Oppvekstområdet beskrev i 2013 en satsing som i økende grad skulle ivareta helhetlig tenkning fra barnehagen og ut grunnskolen og vi valgte felles utviklingsområder. Disse var voksenrolle og matematikk, noe som gjenspeiler områdets oppdrag, godt læringsmiljø og godt læringsutbytte. Oppvekstsektoren i kommune kan vise til høy kompetanse i personalet både i barnehager og skoler og vi har i hovedsak gode resultater både på brukerundersøkelser, faglige kartlegginger, nasjonale prøver og grunnskolepoeng etter 10. trinn. Det utarbeides hvert år en tilstandsrapport for grunnskolen i som legges fram for politisk behandling. I denne rapporten vil de sentrale resultater bli beskrevet og vurdert. En hovedutfordring i -skolen er for stor ulikhet mellom skoler og innad i den enkelte skole. Denne ulikheten gjenspeiler seg i brukerundersøkelsene, kartleggingene, nasjonale prøver og grunnskole-poeng/grad av gjennomføring i videregående skole. Vårt arbeid har derfor hovedfokus inn mot utjevning av disse forskjellene slik at alle barn/unge i får like muligheter til læring, utvikling og mestring inn mot voksenlivet. Oppvekst-området kommunale satsingsområder Vi har i 2013 fulgt opp tiltakene slik de er beskrevet i budsjettdokumentet og innenfor de økonomiske rammene som var lagt. De ulike tiltakene er fulgt opp med hovedvekt på å utnytte etablerte møtearenaer til læring og utvikling av felles praksis. Vi sikret videreutdanning, ulike etterutdanningstilbud og intern kompetansespredning. De enkelte virksomhetene er fulgt opp med skolebesøk, ledersamtaler og dialogmøter. kommune årsrapport

14 Oppvekst En mer robust organisasjon Kommunestyret har vedtatt en utredning av skolestrukturen i, og for barnehageområdet er det fattet budsjettvedtak om å se på antall styrerstillinger i barnehagene. Etter- og videreutdanning: Felles kompetanseutviklingsprogram er i gangsatt. ( Framtida er nå ). Dette programmet gjennomføres med Høgskolen i Hedmark som kompetansemiljø og med HIPPT (Hamarregionens interkommunale pedagogisk psykologisk tjeneste), som veiledere til barnehager og skoler. To av ungdomsskolene er i gang med nasjonal kompetanseutvikling for ungdomstrinnet og den tredje ungdomsskolen kommer med fra høsten Målet for denne satsingen er å gi elevene økt læring gjennom mer praktisk og variert opplæring og tydelig ledelse av læringsprosessene. Deltakelse i Comenius, prosjekt sammen med nabokommunene, fylkeskommunen og Danmark er innenfor samme faglige tilnærming og praksis. Etterutdanningstiltakene har så langt gitt følgende resultater: Felles satsingsområder er kjent og lagt inn i styringskart og arbeidsplaner i alle barnehager og skoler i PP-tjenesten er med som veiledere i arbeidet slik at vi sikrer utvikling på systemnivå /utvikling av felles praksis Det er i 2013 utdannet flere barne- og ungdomsarbeidere slik at kun rundt 15 % av ansatte i barnehagene nå er ufaglærte. Videreutdanning Skoleåret 2013 gjennomfører 4 lærere videreutdanning knyttet opp til nasjonal satsing. Tilbud til minoritetsspråklige barn Barnehagene ønsket en bedre ressursutnyttelse i forhold til minoritetsspråklige barn i barnehagene og disponerte avsatte kommunale midler til en 80 % stilling til førskolelærerstilling med migrasjonspedagogikk. Barnehagene som har gjennomført dette, gir positive tilbakemeldinger. Mottaksklassene er godt etablert. IKT Det er igangsatt og gjennomført flere tiltak innenfor IKT. Høsten 2013 innførte vi Feide i skolen. Feide står for Felles elektronisk IDEntitet, og er kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Kommunedelplan for oppvekst. Strategisk plan for barnehager og for skole, skal erstattes med ny kommunedelplan for oppvekst. Dette arbeidet igangsettes i kommune årsrapport

15 Helse- og omsorg Helse- og omsorg Under kommunalsjef for helse- og omsorg ligger Barn- og familie, Helse- og rehabilitering, Tjeneste for funksjonshemmede, Lille Kjonerud bofellesskap, NAV, Helsetjenester i hjemmet, samt helse- og omsorgssentrene. Kommunalsjefen har en stab bestående av 3 rådgivere. Videre er den nyetablerte tjenesteenheten med tre årsverk direkte underlagt kommunalsjefen. Tjenesteenheten fatter vedtak etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommentarer til KOSTRA-størrelser Pleie og omsorg kommune har en %-vis fordeling av nettoutgifter PLO i 2013 fordelt på institusjoner med 34,9 %, hjemmeboende med 59,9 %, og aktivisering/støttetjenester med 5,2%. I forhold til hele sammenligningsutvalget bruker vi minst i institusjon, og mest til hjemmeboende. For aktivisering og støttetjenester er vi på linje med landsgjennomsnittet, men noe under vår kostraguppe og gjennomsnittet for Hedmark. For størrelsen netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr innbygger over 80 år er den kommunen som bruker mest med kr Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr innbygger 67 år og over viser at har brukt kr Også for denne gruppen har brukt vesentlig mer enn de vi sammenligner oss med. Helse I 2013 brukte kommune kr pr innbygger i alderen 0 20 år i netto driftsutgift til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I sammenligningsutvalget er det kommune som klart bruker mest pr innbygger til dette. Sosialtjenester Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned var kr i Størrelsen har økt i, som for de fleste andre kommuner i landet. Vi er imidlertid den kommunen i utvalget som bruker minst pr utbetaling. Stønadslengden for mottakere i alderen år var 4,8 måneder i Dette er en økning fra 2012, og vi er av de i utvalget som har lengst stønadslengde. Barnevern hadde 4,5 % barn med barnevernstiltak i forhold til antall innbyggere 0 17 år. Dette er lavere enn både kostragruppen vår og gjennomsnittet for landet uten Oslo. Netto driftsutgifter til barnevern pr innbygger er kr som også er lavere enn vår kostragruppe, Hedmark og landet uten Oslo. Netto driftsutgift pr barn med tiltak er kr Dette er høyere enn vår kostragruppe 11, men lavere enn snittet for landet uten Oslo. Helse og omsorg kommunale satsningsområder I tråd med føringene som ble lagt i budsjett 2013 har kommune på helse og omsorgsområdet gjort følgende tiltak: En mer robust organisasjon På helse og omsorgsområdet ble det fra gjennomført sammenslåing av de tre distriktene i Helsetjenester i hjemmet til en virksomhet med en virksomhetsleder. Det har ikke vært mulig å samlokalisere tjenesten i 2013, og gevinsten knyttet til fleksibilitet, effektivitet og faglighet er derfor ikke utløst i sitt fulle potensial. Det arbeides videre med samlokalisering for å utløse forventede gevinster med blant annet arbeidslagsmodell i tjenesten. Etablering av Tjenesteenhet helse og omsorg Enheten ble etablert med tre ansatte. Dette har vært vellykket og ambisjonen om en dør til helse- og omsorgstjenestene er langt på vei realisert. Saksbehandling knyttet til alle tjenester på helse- og omsorgsområdet er imidlertid ikke lagt til enheten da kapasiteten med tre ansatte er begrenset. Enheten videreutvikles i kommune årsrapport

16 Helse- og omsorg Helse og omsorg generelt Det har vært betydelige utfordringer i de fleste tjenesteområdene innen helse og omsorg i forhold til å tilpasse aktiviteten og tjenesteomfanget til de økonomiske rammene. Med de krav og forventninger som finnes i befolkningen har det vært krevende å justere tjenesteomfanget og det har ikke lyktes å tilpasse det de økonomiske forutsetningene i budsjettet. De fleste virksomheter har merforbruk i sine regnskap. Årsaken til merforbruk i helse- og omsorgssektoren er sammensatt. Det er rimelig å anta at kostnadsveksten i Helsetjenester i hjemmet og delvis i Helse og omsorgsenter knytter seg til Samhandlingsreformen og endret utskrivingspraksis fra sykehus. Liggetiden i sykehus går ned. Det medfører at innbyggere kommer hjem, eller til opphold i kommunal institusjon, med større tjenestebehov enn hva tilfellet var før Samhandlingsreformen startet i Dette har medført behov for mer avansert behandling i kommunen med påfølgende krav til kompetanse hos ansatte. Ønsket om å få sine tjenester organisert som Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) er økende. Kostnadene knyttet til BPA, lov om kommunale helse- og omsortstjenester 3 8, har i takt med dette økt. Det ble ikke lovfestet rett til å få tjenester organisert som BPA. kommune må gjennomgå egen praksis knyttet til denne tjenesteorganiseringen for å dempe kostnadsveksten. For å oppfylle Samhandlingsreformens intensjon har kommune, som prosjekt, etablert Frisklivsentral. Tilbudet har vært benyttet og utviklet gjennom 2013 og etableres som tjenester fra Samarbeidsavtalene med Sykehuset Innlandet knyttet til Samhandlingsreformen er implementert, særlig gjennom etablering av Tjenesteenheten. Det har vært iverksatt opplæringstiltak knyttet til nye helselover og det er lagt særlig vekt på saksbehandling for å kvalitetssikre dette i kommune. Arbeidet med videreutvikling av IKTbaserte løsninger i helse og omsorg pågår kontinuerlig. kommune har blitt tatt opp som medlem av Terningen nettverk hvor vi særlig er knyttet til miljøet som jobber med velferdsteknologi. Det er i 2013 gjort forberedende arbeid knyttet til ny Kommunedelplan for helse og omsorg. Det konkrete arbeidet med planprogram starter umiddelbart på nyåret I den sammenheng vil vi også komme i gang med systematisk kartlegging av muligheten for samarbeid med frivillige. Samhandlingsreformen Finansieringsordningen betaling for utskrivningsklare pasienter ble fra obligatorisk, og gjelder fra første døgn pasienten er registrert uskrivningsklar. Innlagte pasienter som sykehuset erklærer utskrivingsklare, og som kommunen ikke umiddelbart har et tilfredsstillende helse- og omsorgstilbud til, utløser en betalingsplikt for kommunen. Utskrivningsklare pasienter Virksomhet: Helsetjenester helse og Ottestad helse og Totalt i hjemmet omsorgssenter omsorgssenter Antall utskrivningsklare pasienter Avvik meldt til sykehus Det er meldt 4 avvik til sykehuset som går på svikt i kommunikasjon. Betalingspliktige døgn 2013 Sykehuset Innlandet(SI) Døgn Kostnad Sum netto Etter at Tjenesteenhet helse og omsorg ble etablert og operative fra , har tallet på betalingspliktige døgn kun vært 2 frem til I statsbudsjettet ble satsen for betalingspliktige døgn økt fra kr til kr pr. døgn fra kommune årsrapport

17 Helse- og omsorg Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble innført Ordningen innebærer at kommunen skal dekke deler av kostnadene når kommunens innbyggere behandles i somatiske sykehus. Helsedirektoratet har beregnet et estimat for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester i 2013, basert på tilgjengelig informasjon pr De endelige tallene for 2013 vil foreligge tidligst høsten For kommune innebærer dette: Kommunal medfinansiering Resultat 2012 Estimat 2013 Kostnad pr. innb Hedmark * Budsjett, - justert Innbetalt a-konto-beløp Beregnet kostnad Netto effekt av korreksjon Endelig kostnad etter korreksjon Foreligger nov Årsavregning: Til gode: Utskrivningsklare pas. bet.pliktige døgn Differanse/resultat: Resultat for 2013 viser en positiv differanse mellom a-kontobeløp innbetalt og beregnet kostnad. Når det gjelder kostnad pr innbygger er kommune tilnærmet lik snittet for Hedmark fylke. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern utfører lovpålagte oppgaver som tilsyn, rådgiving og løpende saksbehandling etter Folkehelseloven, Røykeloven og Strålevernloven med tilhørende aktuelle forskrifter. Miljørettet helsevern skal ha oversikt over forhold i miljøet som har betydning for helsen, og skal ivareta helseaspektet i planlegging. Samarbeid med andre etater vektlegges, da det er viktig å komme tidlig inn i planer og å iverksette tiltak for å ivareta det hygieniske og helsemessige aspektet. Tilsyn Det har i 2013 vært fokus på oppfølging av tidligere gjennomført tilsyn i skoler med hjemlet i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I tillegg har det vært revisjonsbasert tilsyn på et utvalg av barnehager med fokus på internkontroll, vedlikehold, inneklima og renhold. Godkjente barnehager etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall barnehager i Godkjente grunnskoler etter tilsyn i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i % av antall skoler i 20 av 22 barnehager er godkjent: 90,9 % 9 er kommunale, hvorav 8 er godkjent: 89 % 9 av 12 kommunale skoler er godkjent: 75 % 1 privat skole (Steinerskolen) er godkjent. Barnehage uten godkjenning: Espa Skole og barnehage er ny. Vil bli gjennomgått med tanke på godkjenning i løpet av Skoler uten godkjenning: Espa Skole og barnehage er ny. Vil bli gjennomgått med tanke på godkjenning i løpet av Breidablikk skole er godkjent på vilkår. Mangler tilbakemelding på vedtak om retting før skolen blir kommune årsrapport

18 Helse- og omsorg godkjent. Det er overført til ny rektor. Ottestad ungdomsskole er under rehabilitering. Vil bli gjennomgått med tanke på godkjenning når ombyggingen er ferdig. Videre har det i 2013 vært spesielt fokus på tilsyn i svømmebasseng med hjemmel i Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Dette arbeidet fortsetter inn i 2014, og resultat vil foreligge ved neste Årsrapport. Klagesaksbehandling Miljørettet helsevern har i 2013 behandlet flere klagesaker omfattende bl.a. støy, støv, forurensning og katter. Rådgivning Miljørettet helsevern har i 2013 drevet utstrakt rådgivning spesielt i forhold til radonproblematikk. Publikum henvender seg til miljørettet helsevern for å få råd og tips etter å ha målt høye radonkonsentrasjoner i huset sitt. Det har også vært en rekke henvendelser vedr. useriøse aktører i markedet som henvender seg til publikum. Prøvetaking Miljørettet helsevern har i 2013 tatt ut prøver av vann fra badestrender langs Mjøsa, Harasjøen og Gjetholmsjøen for kontroll av badevannskvaliteten. Det er tatt ut totalt 30 badevannsprøver. Alle viste tilfredsstillende kvalitet. Miljørettet helsevern inngår fra i nyetablert samfunnsmedisinsk enhet for Hamar-regionen. Foto: Ewa K. Kamroz kommune årsrapport

19 Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling Området til kommunalsjef for samfunnsutvikling er bredt sammensatt med virksomhet for plan, kart og oppmåling, interkommunalt landbrukskontor, kommunalteknikk, eiendomsavdelingen, jus og politisk sekretariat, og kultur og fritid. Kommentarer til KOSTRA-størrelser Kultur kommune brukte kr pr innbygger i kultursektoren i Dette er under snittet for både landet, Hedmark og gruppe 11, og er en av de kommunene som brukte minst til dette i utplukket av sammenligningskommuner. Brutto driftsutgift til kirke pr innbygger viser at brukte kr 443 i Dette er under snittet for vår kostragruppe, Hedmark fylke og landet. I forhold til de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med, befinner vi oss midt i gruppen. Eiendom Pr innbygger hadde 28 kommunalt disponerte boliger i Dette er flere boliger pr enn hele sammenligningsgrunnlaget. Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter viser at brukte kr 798. Dette er mer enn snittet for vår kostragruppe, Hedmark fylke og landet uten Oslo. Sett i forhold til de kommunene vi har valgt å sammenligne oss med er det imidlertid bare Hamar som bruker mindre. Kommunalteknikk brukte kr i brutto driftsutgift pr kilometer kommunal veg. Denne størrelsen viser store svingninger mellom kommunene, de siste årene har brukt omtrent like mye som gjennomsnittet i Hedmark pr kilometer kommunal veg. Sentrale utviklingstrekk En stor satsing i 2013 har vært gjennomføring av planprosess for utarbeidelse av ny kommuneplan, samfunnsdel. Befolkningsvekst er et mål i seg selv og planen legger opp til å avklare strategier for å underbygge økt befolkningsvekst gjennom å utvikle kommunen som attraktiv. Planen gir klare retninger for videre utvikling av kommune både på samfunnsområdet og for administrasjonen. I skrivende stund ligger planen ute til offentlig ettersyn. kommune vil fortsette å støtte opp under boligutbyggingen, for å opprettholde og understøtte den positive utviklingen vi nå ser. I 2013 ble dette fulgt opp gjennom bl.a. å igangsette planlegging av Åkershagan og gjennomføre planleggingen av kommunedelplan for Tangen. I forlengelsen av oppstart av planprosess for områdeplan for Åkershagan, er det igangsatt en mulighetsstudie av området Vika som mulig bydelssenter. Det er også igangsatt et arbeid med utarbeidelse av Strategisk næringsplan som vil videreføres inn i Realiseringen av fremtidige byggeprosjekter i 2014 som Tønseth Gartneri, Tulipan Hagen og neste byggetrinn av Navneberget, underbygger troen på fortsatt vekst. Storsamfunnets satsing på veg og jernbane gjennom kommune gir klare forventninger om fortsatt vekst i kommune også i et lengre perspektiv. Det har vært stor aktivitet knyttet til planlegging og oppfølging av en rekke problemstillinger knyttet til dette arbeidet. Det har også vært planprosesser knyttet til oppgradering og omlegging av fylkesveg 24 gjennom Gata/Romedal. Her er det i samarbeid med Fylkeskommunen og Statens Vegvesen igangsatt et utredningsarbeid for å se på alternative traseer fram til E6, og det har vært jobbet med muligheten for bedre trafikksikring av enkelte strekninger i den forbindelse. Utredningen av alternative traseer er planlagt ferdig til sommeren En del av befolkningsøkningen består i bosetting av flyktinger. I 2013 bosatte kommune 45 flyktninger inkludert familiegjenforening. Oppbyggingen av flyktningtjenesten og kvalifiseringssenteret har vært en suksess. I 2013 viser resultatene at kommunen fortsatt leverer innenfor integrerings- kommune årsrapport

20 Samfunnsutvikling arbeidet. Kun 4 av 19 som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2013 har i skrivende stund ikke fått jobb eller kommet inn i videre utdanning. Et av satsingsområdene i kommuneplanen er kulturliv og samarbeid. På kulturområdet kan det i 2013 vises til et godt arbeid med omdømmebygging, bredt samarbeid med mange aktører og en økning i egen kulturproduksjon. Et godt eksempel er gjennomføring av Kønnbandfestivalen høsten Både Eiendomsavdelingen og Kommunalteknikk har gjennomført en rekke investeringsprosjekter, og forberedt kommende investeringsprosjekter gjennom Som eksempler kan nevnes bygging av nytt sentralkjøkken ved helse- og omsorgssenter, Utvidelse av Tangen skole, Nytt renseanlegg på Espa mv. I 2013 ble det avsluttet til sammen 26 investeringsprosjekter totalt sett i balanse (et lite positivt avvik). Innenfor kommunalteknikk har det pågått et stort arbeid med interkommunal kommunedelplan for vann og avløp. Dette er arbeidet videreføres og antas avsluttet sommeren Folkehelse I kommuneplanen er folkehelse valgt som en overbygning for alle områder. Folkehelseprofilen til kommune samt status og utfordringsdokumentet viser at sosial ulikhet i helse, er en betydelig utfordring også i vår kommune. Til tross for at frafall i videregående skole går nedover, er det fremdeles 28 % som ikke fullfører videregående opplæring i kommune. Videre er arbeidsledighet i aldersgruppen år høyere enn i landet for øvrig. Samtidig viser det seg at andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet. Resultatene fra ungdomsundersøkelsen i 2013, peker også på utfordringer relatert til unges psykiske helse i kommune. Problemene ser ut til å øke fra 8. til 10. trinn. Når det er sagt, viser ungdomsundersøkelsen at 10. klassingene jevnt over trives på skolen, der 96 % trives svært godt eller godt på skolen. Trivselen er høyest blant 8. trinn, der hele 99 % svarer at de trives svært godt eller godt på skolen. Dette er gir uttrykk for en positiv trend, men at de psykiske utfordringene ligger i mestring og motivasjon hos unge. Andre folkehelseindikatorer som forventet levealder blant menn og utbredelsen av hjerte og karsykdommer, viser at vi er likt med landsnivået. Følgende fire satsningsområder er valgt ut på bakgrunn av folkehelseutfordringene: Attraktive møteplasser og et livskraftig lokalsamfunn Økt fysisk aktivitet og nærhet til naturen En helsefremmende oppvekst, trivsel, mestring og motivasjon Tilgjengelighet for alle Alle sektorer i kommunen har ansvar for befolkningens helse. Aktiviteter på områder som samferdsel, byplanlegging, industri, vannforsyning, avløpsanlegg og landbruk kan påvirke innbyggernes livskvalitet, trivsel og helse. Derfor har folkehelse blitt løftet opp på et overordnet nivå i den kommunale planleggingen. Folkehelsearbeidet følges opp av hver enkelt virksomhet, og de fleste virksomhetene hadde i 2013 knyttet folkehelsearbeidet til styringssystemet. At folkehelse i større grad enn før, blir tatt inn i den fysiske planleggingen gir uttrykk for at vi er på rett veg. Miljø, Klima og Energi Det viktigste klimaarbeidet er å redusere klimagassutslipp. I kommuneplanen er det lagt opp til at kommunen skal rette fokuset dit hvor påvirkningsmulighetene er reelle. I økonomiplanen er det satt av midler til å følge opp dette med bedre isolering og investeringer i sentrale driftsanlegg (SD) i kommunale bygg. Byggenes tilstand i forhold til isolasjon og muligheter for SD-anlegg er en del av kartleggingen som er gjennomført i I 2013 ble interkommunal avfallsplan vedtatt. Planen legger opp til energiutvinning ved forbrenning av restsøppel, samt produktgjenvinning av våtavfall. I planen ble det lagt opp til økt ambisjonsnivå i målsettingene på disse områdene. Innenfor landbruk er stimuleringsmidler brukt systematisk for å underbygge klimavennlige løsninger innenfor de rammene som er gitt av staten. kommune årsrapport

21 Samfunnsutvikling Et helt sentralt virkemiddel er det hensynet som kan tas til klima, miljø og energi i arealplanleggingen. SMAT-planen (Samordnet Miljø, Areal og Transport) legges til grunn i all overordnet arealplanlegging. Det er i kommuneplanen også skissert at kommunen skal være pådriver og støtte opp om utnytting av overskuddsenergi fra industri, og se på muligheter for økt bruk av energi fra fjernvarmeanlegg. Dette er foreløpig ikke fulgt opp i I arbeidet så langt med planlegging av Åkershagan har det vært fokus på klimaspørsmål. Det er tatt initiativ overfor Energirådet Innladet for kompetanseheving på området. Universell utforming Tilgjengelighet for alle står sentralt i kommuneplanens samfunnsdel. Et viktig grunnlag for aktivitet, deltakelse og et inkluderende samfunn er universell utforming. Universell utforming bygger på prinsippet om at alle mennesker, så langt det lar seg gjøre, skal ha like muligheter til å benytte seg av produkter, bygg og uteområder. Hensynet til universell utforming har i 2013 vært et sentralt tema i planarbeid. I kommunens egne bygg er det en utfordring at etterslepet er stort. Det ble i 2013 startet et kartleggingsarbeid i alle byggene der situasjonen mht universell utforming er en av parametrene. Dette skal danne grunnlag for en planmessig tilnærming til tiltak i det ordinære vedlikeholdsarbeidet. Kommunens vaktmestere har deltatt på kurs, og det er innført rutiner i forbindelse med nybygging og rehabilitering for å styrke fokuset på universell utforming i disse prosessene. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er et viktig satsningsområde for kommunen og målet, slik det er referert til i kommuneplanens samfunnsdel, er at vi skal jobbe mot en trafikksikker kommune. Derfor skal trafikksikkerhet vurderes i all arealplanlegging. Som et ledd i kommunens trafikksikkerhetsarbeid deltar kommunen i prosjekt TrafikkLykke , et samarbeidsprosjekt mellom kommunens kultur og planavdeling. Prosjekt TrafikkLykke foregår i, Løten, Våler og Åsnes kommune, og er et samarbeidsprosjekt mellom, Hedmark Trafikksikkerhetsutvalg, deltakerkommunene, politiet, NAF, Trygg trafikk og Statens vegvesen. Prosjektet er todelt. Det ene går på å utarbeide tiltak for motorinteresserte ungdom. Det andre går mer på å utarbeide holdningsskapende tiltak rettet mot allmennheten. Økonomiske kommentarer Området samfunnsutvikling har totalt sett gått med et mindreforbruk på ca 5 %. Dette fordeler seg på flere virksomheter. Innenfor gebyrområdene har det vært merinntekter som forklares i den store planleggings og byggeaktiviteten. kommune årsrapport

22 Personal og likestilling Personal og likestilling I kommunens arbeidsgiverpolitikk er det uttrykt mål om å arbeide for god representasjon av både kvinner og menn innen ulike stillinger, med spesiell fokus på lederstillinger, og å sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, like lønns- og utviklingsmuligheter, samt å tilrettelegge for heltidsstillinger. Bemanningssituasjonen/ alder kommune hadde ved årsskiftet 2013/ ,8 årsverk. Gjennomsnittsalderen er 45 år for både kvinner og menn, en liten nedgang fra Kommunen har stort sett rett kompetanse på plass. Det er utfordringer i forhold til å rekruttere inn ingeniører og vikarer i enkelte stillinger, men det store bildet viser at det fortsatt er tilfredsstillende tilgang på arbeidskraft. 400 Kjønn, fordelt på aldersgrupper kvinner 12 menn12 kvinner 13 menn år år år år år år 66+ år Vi har flere ansatte enn tidligere i gruppa 50+ noe som forteller at det blir viktig å holde fokus på både å beholde eldre arbeidstakere og å sikre framtidig rekruttering. Kjønnsfordeling Kvinner 78 % 77 % 76 % Menn 22 % 23 % 24 % Det er stor overvekt av kvinner ansatt i offentlig sektor, i er kvinneandelen nå 76 %, dvs. 1 % lavere enn i fjor. Kjønnsfordeling ansatte pr. virksomhet Oversikten viser at kvinner er i stort flertall innen helse og omsorgstjenestene, barnehage og barneskole, mens det innen kommunalteknikk er overvekt av menn. Det er et uttalt mål å jobbe for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i virksomhetene. kommune årsrapport

23 Personal og likestilling TOTALT KOMMUNALTEKNIKK INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR KULTUR OG FRITID STANGE HELSE OG OMSORGSSENTER OTTESTAD HELSE OG OMSORGSSENTER HELSETJENESTER I HJEMMET NAV STANGE KOMMUNAL LILLE KJONERUD FELLESFUNK. TJENESTER FOR FUNKSJONSHEMMEDE HELSE- OG REHABILITERING BARN OG FAMILIE ÅKERSHAGAN OPPLÆR./AKT.SENTER STANGE UNGDOMSSKOLE ROMEDAL UNGDOMSSKOLE OTTESTAD UNGDOMSSKOLE ÅSBYGDA SKOLE VALLSET SKOLE TANGEN SKOLE ESPA SKOLE OG BARNEHAGE STANGE SKOLE SOLVIN SKOLE HOBERG SKOLE BREIDABLIKK SKOLE ARSTAD SKOLE BARNEHAGELEDER JUSS OG POLITISK SEKRETERIAT PLAN, BYGG OG OPPMÅLINGSAVD EIENDOMSAVDELING ØKONOMI OG ADMINISTRASJON ORGANISASJON OG INFORMASJONSAVD RÅDMANN Kvinner Menn 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Når det gjelder kjønnsfordeling i forhold til lederstillinger er det nå på rådmannsnivå (rådmann og 3 kommunalsjefer) 50 % kvinner/menn. Når det gjelder virksomhetsledere/stabsledere (30 ledere), er fordelingen på 57 % kvinner og 43 % menn. Sykefravær Sykefravær totalt 10,10 % 9,60 % 8,90 % 9,20 % 8,70 % Egenmeldt sykefravær 1,20 % 1,20 % 1,20 % 1,30 % 1,20 % Sykefraværet er i 2013 det laveste på over 10 år med 8,7 %, en nedgang på 0,5 % poeng. Det er nedgang i langtidsfraværet som slår ut. Det jobbes systematisk i virksomhetene med tett og god oppfølging og tilrettelegging for den enkelte. kommune årsrapport

24 Personal og likestilling Sykefravær fra 2007 til ,2 % 10,1 % 9,7 % 9,6 % 9,6 % 9,2 % 8,7 % 8,2 % 9,2 % 8,9 % 9,2 % 8,7 % 7,7 % Sykefravær pr. virksomhet I virksomhetene er det verdt å merke seg et sykefravær over 10 % i noen av områdene innen helse og omsorg, og i barnehagene. Det er viktig å være klar over at innen områder med få ansatte, gir ett til to langtidsfravær meget store utslag. 14,0 % 12,0 % Sykefravær fordelt på kjønn og alder 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % kvinner -12 kvinner -13 menn -12 menn -13 2,0 % 0,0 % Kvinner har høyere sykefravær enn menn innen alle aldersgrupper. Det er en økning i fraværet hos kvinner mellom 20 og 40 år, ellers nedgang alle grupper. kommune årsrapport

25 Personal og likestilling Virksomheter og staber - sykefravær 2012 og 2013 Kommunen totalt Kommunalteknikk Interkom. landbrukskontor Kultur og fritid helse- og omsorgssenter Ottestad helse- og omsorgssenter Helsetjenester i hjemmet. NAV Lille Kjonerud Tjenester for funk.h. Helse og rehabilitering Barn og familie ÅOA u.skole Romedal u.skole Ottestad u.skole Åsbygda skole Vallset skole Tangen skole Espa skole og barnehage skole Solvin skole Hoberg skole Breidablikk skole Arstad skole Barnehager Jus-politisk sekretariat Plan, bygg og oppmåling Eiendomsavdelingen Øk./adm. avdeling Organisasjon og info avd Rådmannskontoret ,0 % 2,0 % 4,0 % 6,0 % 8,0 % 10,0 % 12,0 % 14,0 % 16,0 % 18,0 % 20,0 % Heltid / Deltid uønsket deltid Uønsket deltid i % av alle med deltidkommunen totalt ihht.respondenter i medarbeiderundersøkelse ,00 % 38,80 % 45,80 % Antall deltidsansatte som sier at de ønsker større stillingsprosent gikk opp i 2012, og viser at 213 ansatte ønsker en høyere stilling. I 2013 er det ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse, kommer i kommune årsrapport