Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd"

Transkript

1 Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene Juni 2004

2 Barne- og familiedepartementet Side 1 Forord Økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager er et sentralt mål for Regjeringen. Dette ble tydelig uttalt i Sem-erklæringen og ligger til grunn for Regjeringens barnehagepolitikk. Målet om økonomisk likeverdig behandling er både et mål i seg selv og et virkemiddel for å nå full behovsdekning. Økonomisk likeverdig behandling av barnehager er viktig for å sikre at barnehager ikke diskrimineres på grunn av verdimessig eller pedagogisk profil. Samtidig utgjør private barnehager en helt nødvendig del av barnehagetilbudet i svært mange kommuner. Etableringen av nye plasser de siste årene har i stor grad foregått i privat regi. Stabile og forutsigbare driftsvilkår er viktig for å opprettholde eksisterende plasser og samtidig legge til rette for fortsatt vekst i antall plasser. Dermed er økonomisk likeverdig behandling nødvendig for å fullføre utbyggingen. Likeverdig behandling er et virkemiddel for å sikre mangfoldet i sektoren, foreldrenes valgfrihet og like konkurransevilkår mellom offentlige og private tilbydere. Gjennom likeverdig behandling vil private barnehager også kunne tilby gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte. Sist, men ikke minst, er økonomisk likeverdig behandling nødvendig for å sette alle barnehager i stand til å innføre maksimalpris på foreldrebetalingen fra 1. mai Den forskriften som nå er vedtatt gjelder for 2004 og er første trinn i en innfasing av likeverdig behandling. Forskriften gir kommunene en finansieringsplikt overfor ikkekommunale barnehager. For å oppfylle kravene i forskriften må alle kommuner gå i tett dialog med de ikke-kommunale barnehageeierne og vurdere den økonomiske situasjonen i den enkelte barnehage. Dette gir kommunene noe merarbeid i oppstartsfasen, men vil gi gevinst på sikt. Regjeringen ønsker at kommunen i sterkere grad skal ha et helhetlig ansvar som lokal barnehagemyndighet. De øvrige endringene i juridiske virkemidler som ligger i barnehageforliket underbygger også dette. Jeg vil også minne om at Stortinget har vedtatt at de statlige tilskuddene skal innlemmes i inntektssystemet fra Det arbeidet kommunene gjør nå vil også være en helt nødvendig forberedelse til å overta det samlede ansvaret for den offentlige finansieringen av barnehagesektoren slik dette vedtaket innebærer. Denne veilederen er ment å være et nyttig praktisk verktøy for kommunene i håndteringen av forskriften om økonomisk likeverdig behandling. Veilederen er utarbeidet i samarbeid med konsulentfirmaet Fürst og Høverstad ANS. Lykke til med arbeidet. Laila Dåvøy Barne- og familieminister

3 Barne- og familiedepartementet Side 2 Innhold: 1 INNLEDNING Bakgrunn Offentlig finansiering før et bakteppe Kommunal finansiering iht. forskriften om likeverdig behandling Om veilederen 5 2 KOMMUNALE TILSKUDD SOM SIKRER KOSTNADSDEKNING I IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER Kostnadene i ikke-kommunale barnehager Dokumentasjon av kostnadene Barnehagenes inntekter og behovet for kommunalt driftstilskudd 10 3 MAKSIMUMSKRAVET FOR KOMMUNALE TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER: KOMMUNENES KOSTNADER OG KOMMUNENES EGENFINANSIERING AV KOMMUNALE BARNEHAGER Kommunenes kostnader til drift av barnehager Dokumentasjon/beregning Finansiering av kommunale barnehager 15 4 BEREGNING AV DET KOMMUNALE TILSKUDDET TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER EKSEMPLER Forutsetning: Sammenligning med offentlig finansiering av tilsvarende barnehager som drives i kommunal regi Standardisering av kostnadene i kommunale og ikke-kommunale barnehager: Kostnader pr. oppholdstime Beregning av det kommunale tilskuddet til ordinære ikke-kommunale barnehager eksempler Beregning av kommunalt tilskudd i kommuner som ikke har kommunale barnehager og andre spesielle tilfeller 23 5 AVKORTING AV TILSKUDDET TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Avkorting ved lav bemanning/lave lønnskostnader og urimelig utbytte Avkorting mot tilskudd fra statlige og fylkeskommunale eiere 27 6 JUSTERING AV TILSKUDDET TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER GJENNOM ÅRET Ved endring i aktivitetsnivå (antall barn, oppholdstider, eller sammensetning av barnegruppen) Gjennomføring av justeringene i tilskuddet 27 VEDLEGG - VEILEDNING TIL BRUK AV REGNEARKMODELLEN FOR BEREGNING AV KOMMUNALE TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 29

4 Barne- og familiedepartementet Side 3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Under behandling av Ot.prp.nr. 76 ( ) Om lov om endringer i barnehageloven, vedtok Stortinget en ny bestemmelse, 7b, i barnehageloven, jf. Innst. O. nr. 128 ( ): 7b Offentlig tilskudd til private barnehager Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Med hjemmel i barnehagelovens 7b er det ved kongelig resolusjon av 19. mars 2004 fastsatt en forskrift om likeverdig behandling som trer i kraft samtidig med forskriften om maksimalpris i barnehagene, den Offentlig finansiering før et bakteppe Alle godkjente barnehager har rett til statlig driftstilskudd. Driftstilskuddets størrelse fastsettes etter bestemte satser avhengig av barnas alder og oppholdstid per uke. Statstilskuddet bidrar til finansiering av basistilbudet i en barnehage. I tillegg gir staten egne tilskudd til barn med særlige behov som krever ekstra ressurser i barnehagen. Dette gjelder barn med funksjonshemming, minoritetsspråklige barn og barn av nyankomne flyktninger. De statlige tilskuddene er hjemlet i Stortingets årlige budsjettvedtak, og nærmere retningslinjer fremgår av årlige rundskriv fra departementet. Tidligere har statstilskuddet vært likt for alle godkjente barnehager, men fra gis det statlige driftstilskuddet med høyere satser til private barnehager enn til offentlige barnehager. Fra 1. januar 2004 er høyeste tilskuddsats (barn født 2001 eller senere med oppholdstid 41 timer eller mer per uke) henholdsvis kroner og i private og offentlige barnehager. Formålet med denne endringen er at private barnehager skal få kompensert noe for at de gjennomgående har hatt lavere kommunale tilskudd og en høyere foreldrebetaling enn de kommunale barnehagene. Inntil var ikke kommunene forpliktet til å finansiere barnehager. Den kommunale ressursbruken til barnehager har vært avhengig av lokale prioriteringer. Konsekvensen av dette er store forskjeller i de økonomiske rammevilkårene for ulike barnehager. I dag har om lag 58 prosent av barnehagebarna plass i en kommunal barnehage. Her dekker kommunen alle kostnader som ikke dekkes gjennom statstilskudd og foreldrebetaling. Før 1. mai var det imidlertid bare om lag 33 prosent av barn i ikke-kommunale barnehage som gikk i en barnehage der kommunen bidro med ulike typer økonomisk støtte. 9 prosent av barna gikk i en ikke-kommunal barnehage helt uten kommunale driftstilskudd. Det betyr at statstilskuddet og foreldrebetalingen har finansiert hele driften. KOSTRA-tall for 2002 viser at de kommunale barnehagene gjennomsnittlig kostet 32 kroner pr. oppholdstime for et basistilbud i Av dette dekket kommunene rundt en tredel, altså vel 10 kroner pr. oppholdstime. Til sammenligning utgjorde det kommunale driftstilskuddet pr. oppholdstime i private barnehager gjennomsnittlig 3 kroner. Dette illustrerer de store

5 Barne- og familiedepartementet Side 4 historiske forskjellene i de økonomiske driftsforutsetningene for private og kommunale barnehager. 1.3 Kommunal finansiering iht. forskriften om likeverdig behandling Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. mars 2004 med hjemmel i barnehageloven 7b. Forskriften trer i kraft fra 1. mai 2004: 1 Likeverdig behandling Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift av barnehager fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlige finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. 2 Statlige tilskudd Alle godkjente barnehager skal gis statlige driftstilskudd etter gjeldende satser. 3 Kommunens ansvar Det er kommunen som skal sørge for at alle godkjente barnehager i kommunen mottar offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. 4 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere tilskuddene fra kommunen dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehage og eier av barnehagen budsjetterer med urimelig utbytte eller godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen eller ekstra inntekten barnehagen har, jf. første ledd. 5 Vilkår for kommunalt tilskudd Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. 6 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen.

6 Barne- og familiedepartementet Side 5 7 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. mai Forskriftens hovedregel ( 3) sier at kommunen skal dekke alle kostnader i alle godkjente barnehager som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Denne plikten gjelder i utgangspunktet alle kostnader til ordinær drift i barnehagen. Kommunens finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager begrenses oppad til å sørge for lik offentlig finansiering som i tilsvarende kommunale barnehager. Med lik offentlig finansiering menes her at barnehagen skal ha samme kronebeløp i samlet offentlig tilskudd som en tilsvarende kommunal barnehage. Dette kan dermed betraktes som et minimums- og et maksimumskrav i forhold til kommunal finansiering. Begrepet andre offentlige tilskudd omfatter alle ordinære driftstilskudd fra stat og fylkeskommune. Her er sykehusbarnehager som mottar tilskudd fra sin eier, helseforetakene, brukt som et konkret eksempel i merknadene til forskriften. Motsatt så skal det i beregningen av kommunalt tilskudd ikke tas hensyn til det tilskuddet Utdannings- og forskningsdepartementet gir til studentbarnehagene. Dette tilskuddet har som særskilt formål å gi studenter ekstra gunstige betalingsvilkår i barnehage. Tilskudd fra private bedrifter som eier eller disponerer plasser i en barnehage skal også holdes utenom. For øvrig vises det til merknadene til forskriften. Forskriften legger videre opp til to begrensninger. Kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst ut over normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren fra 2003 til Kommunen har heller ikke plikt til å dekke merkostnadene dersom en barnehage har lavere foreldrebetaling enn nivået på den kommunale foreldrebetalingen (forutsatt at denne er innenfor maksimalprisgrensen). Videre inneholder forskriften regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Kommunen kan redusere sitt tilskudd dersom barnehagen har en vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnad per årsverk sammenlignet med tilsvarende kommunal barnehage, samtidig som eier tar ut utbytte eller arbeidsgodtgjørelse som er urimelig. Dette forholdet drøftes nærmere i kapittel 5 i veilederen. For ytterligere forklaringer av forskriften vises det til departementets merknader til forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. 1.4 Om veilederen Den foreliggende veilederen retter seg til kommunene. Den utdyper prinsippet om likeverdig behandling av barnehagene i forhold til offentlige tilskudd og gir forslag til hvordan kommunene konkret kan beregne det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Kapittel 2 drøfter hvordan kostnadene i ikke-kommunale barnehager og behovet for et kommunalt driftstilskudd som sikrer kostnadsdekning kan beregnes. Kapittel 2 illustrerer altså minimumskravet i forhold til forskriften. I kapittel 3 illustreres hvordan kommunene kan fastslå kostnadene og den offentlige finansieringen av kommunale barnehager. Dette er nødvendig for å beregne maksimumskravet i forhold til forskriften.

7 Barne- og familiedepartementet Side 6 Kapittel 4 viser konkrete eksempler/beregninger for fastsetting av det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager med utgangspunkt i forutsetningen om å sikre kostnadsdekning (jf. kap. 2), dog ikke slik at den samlede offentlige finansieringen av en ikke-kommunal barnehage blir høyere enn den offentlige finansieringen av en tilsvarende kommunal barnehage. Alle beregningene som illustreres i dette kapitlet er systematisert i en regnearkmodell (EXCEL) som følger som vedlegg til denne veilederen. Vedlegget kan hentes på Kommunene kan bruke denne modellen for å gjennomføre beregningene for de ikke-kommunale barnehagene i kommunen. Forskriften om likeverdig behandling inneholder noen forutsetninger som kan føre til en avkortning av det kommunale tilskuddet i forhold til beregningene som er vist i kapittel 4. Forutsetningene om avkorting drøftes i kapittel 5. På samme måte som for kommunale barnehager bør endringer i aktivitetsnivå (antall barn) i løpet av året føre til en justering av det kommunale tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene. Spørsmålet om justering av tilskuddet gjennom året diskuteres i kapittel 6. 2 Kommunale tilskudd som sikrer kostnadsdekning i ikkekommunale barnehager Forutsetning: Barnehagene skal få dekket de kostnadene til ordinær drift som ikke dekkes gjennom foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Kostnadsanalyser for barnehager i 2001 og 2002 har vist at ikke-kommunale barnehager gjennomgående har lavere kostnader enn kommunale barnehager. I de fleste tilfellene vil forutsetningen om kostnadsdekning derfor bety at ikke-kommunale barnehager får lavere offentlig støtte enn det som er nødvendig for å dekke kostnadene i kommunale barnehager. I dette kapitlet drøftes kort hvilke kostnader og inntekter som må tas med og hvilken dokumentasjon fra barnehagene som kan danne et utgangspunkt for å beregne om en ikkekommunal barnehage har krav på et kommunalt driftstilskudd, og hvor stort dette tilskuddet må være for å innfri kravene i forskriften. 2.1 Kostnadene i ikke-kommunale barnehager De fleste kostnadene i ikke-kommunale barnehager fremkommer direkte i barnehagens regnskap. De viktigste kostnadselementene er som regel: Lønn, godtgjørelser og sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader) Kostnader til varer og tjenester (mat, leker, forbruksmateriell, regnskaps-/ revisjonstjenester, forsikringspremier m.m.) Kostnader til inventar og utstyr som ikke aktiveres Kostnader til drift/vedlikehold av lokalene (husleie, avskrivning, energi, ev. kjøp av renholds-/vaktmestertjenester m.m.) Netto rentekostnader (rentekostnader minus renteinntekter)

8 Barne- og familiedepartementet Side 7 I ikke-kommunale barnehager må også deler av et regnskapsmessig overskudd anses som en del av kostnadene: Eieren kan ta ut overskudd som en godtgjørelse for egen arbeidsinnsats i barnehagen (i eneeierforetak og ansvarlige selskap, der barnehageeieren tar ut hele eller deler av sin godtgjørelse i form av overskudd) eller som avkastning (forrenting) på den egenkapitalen som eieren har nedlagt i barnehagen. Den delen av overskuddet som eieren tar ut av barnehagen representerer dermed en del av barnehagens kostnader. I mange tilfeller (spesielt i andelsbarnehager m.m., der eieren ikke har økonomiske motiver for å drive barnehagen) vil hele eller deler av overskuddet imidlertid forbli i barnehagen. Overskuddet styrker dermed barnehagens egenkapital og kan brukes til å finansiere anskaffelser i senere år. Overskudd som nyttes til å styrke egenkapitalen inngår ikke som en del av barnehagens kostnader. Forskriften om likeverdig behandling forutsetter at det ikke kan være et offentlig ansvar å finansiere et urimelig overskudd/utbytte, dersom en barnehage samtidig har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader enn en tilsvarende kommunal barnehage ( 4). Dette kan gi anledning til å avkorte et eventuelt kommunalt tilskudd til en ikke-kommunal barnehage. Forutsetningene for slik avkorting drøftes nærmere i kapittel 5.1 i denne veilederen. Utover kostnadene som fremkommer direkte i regnskapet til den enkelte barnehagen, kan barnehagen ha skjulte kostnader. Det kan eksempelvis være tilfelle når en barnehage får lokaler gratis eller til en sterkt subsidiert husleie til disposisjon fra sin eierorganisasjon eller kommunen, eller når eieren eller andre leverer varer eller tjenester til en pris som ligger betydelig lavere enn de reelle kostnadene. Slike skjulte kostnader må tas med som en del av de reelle kostnadene i barnehagene. 1 Forskriften om likeverdig behandling presiserer i 1 at den regulerer offentlige tilskudd til ordinær drift. Den skal altså sikre likeverdig finansiering av basistilbudet til alle barn i barnehagene. En del barnehager har spesielle kostnader til tiltak for funksjonshemmede og andre barn med særlige behov. I forhold til slike kostnader er det etablert egne statlige tilskuddsordninger, for eksempel til barn med funksjonshemming og til minoritetsspråklige barn. Kommunene forvalter disse tilskuddsordningene og skal bruke midlene til finansiering av særskilt tilrettelegging i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kostnadene og kommunal finansiering av slike tiltak (enten ved videreformidling av statstilskudd eller ved bruk av kommunale midler) må behandles særskilt, og holdes utenfor beregning og tildeling av det ordinære kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. 1 Innsatsen i ordinære foreldredugnader og lignende tas derimot ikke med i beregningen av de samlede kostnadene.

9 Barne- og familiedepartementet Side 8 Kapitalkostnader og kapitalutgifter: Den foreliggende veilederen tar utgangspunkt i finansiering av barnehagenes kostnader, herunder også kostnader knyttet til barnehagelokalene og her igjen kapitalkostnadene. Kapitalkostnader er i utgangspunkt kostnader som følger av at en barnehage må betale renter på den kapitalen som trengs for å drive virksomheten. I drøftingen ovenfor gjelder det både rentekostnader på den kapitalen som barnehagen har hentet inn utenfra (forrenting av lån) og en forrenting av den kapitalen som eieren av barnehagen har stilt til disposisjon (utbytte). I dagligtale regner en ofte også avskrivninger med som en del av kapitalkostnadene. Avskrivninger skal sikre at verdireduksjonen som følger av bruk av bl.a. lokaler (slitasje) tas med som en del av virksomhetens kostnader. 1) Gjennom avskrivninger fordeler man anskaffelsesprisen av lokaler på en forutsatt levetid (avskrivningsperiode). Når denne levetiden er gått ut, har barnehagen dermed bokført kostnader og fått inntekter som gjør det mulig å fornye anskaffelsen. Et slikt kostnadsprinsipp gjør at barnehager som drives i lokaler som barnehagen eier og barnehager som leier sine lokaler prinsipielt behandles likt: Husleien som en barnehage betaler dekker de samme elementene forrenting av kapitalen som er bundet opp i lokalene (både renter på lån som eieren har tatt opp og utbytte på eierens egenkapital) og avskrivninger for å kompensere for slitasjen som er knyttet til bruk av lokalene. (I tillegg dekker husleie ofte også andre elementer vaktmester, vedlikehold, lys/oppvarming m.m. Også disse kostnadene finnes i alle barnehager og fremkommer i regnskapet.) Renter (inkl. forrenting av egenkapital, altså utbytte) og avskrivninger samsvarer imidlertid som oftest ikke helt med kapitalutgiftene som barnehagene har: Utgiftene som barnehagene må betale i løpet av et år er knyttet til renter og avdrag på de lånene som barnehagen har tatt opp. Dersom avdragsperioden er kortere enn levetiden som legges til grunn for beregning av avskrivninger, kan barnehagene i de første årene derfor ha utgifter til avdrag på lån som er høyere enn avskrivningskostnadene i regnskapet. Over tid dekker avskrivningene imidlertid hele kapitalinnsatsen både den som er finansiert ved låneopptak og den som er finansiert ved egenkapitalen som barnehagens eier har skutt inn i virksomheten. Dette betyr at en eventuell differanse mellom avskrivningskostnader og avdragsutgifter bare fører til en midlertidig likviditetsbelastning som barnehagen får dekket inn gjennom sine ordinære inntekter over tid. Det statlige investeringstilskuddet er dessuten utformet og dimensjonert slik at det vil redusere denne merbelastningen for nye barnehager betydelig. Den foreliggende veilederen forutsetter derfor at kommunenes beregning av tilskudd tar utgangspunkt i en kartlegging av de samlede kostnader i en barnehage både drifts- og kapitalkostnader. Dette gjør det mulig å bruke et felles prinsipp for beregning av tilskuddet som er nødvendig for å dekke kostnadene i den enkelte barnehagen og for å fastsette nivået på tilskudd som kommunen maksimalt er nødt til å yte (jf. kapittel 3). Dersom en kommune ønsker å skille mellom tilskudd til driftskostnader og tilskudd til kapitalutgifter vil dette kreve andre og betydelig mer detaljerte beregninger enn de som foreslås i denne veilederen. 1) Avskrivninger er i bedriftsøkonomisk definisjon en del av virksomhetens driftskostnader, ikke en kapitalkostnad, i og med at de representerer forbruk av en produksjonsfaktor slitasje og verdireduksjon på kapitalen som er bundet opp i virksomheten. 2.2 Dokumentasjon av kostnadene Ikke-kommunale barnehager har plikt til å levere en oversikt over inntekter og utgifter ved utgangen av hvert regnskapsår. Denne plikten er hjemlet i statens bevilgningsreglement. Skjema Q-0257 Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager, som de ikke-kommunale barnehagene fyller ut inneholder i hovedsak de samme opplysningene som barnehagene leverer i forbindelse med sin selvangivelse. Skjemaet inneholder imidlertid også noen opplysninger som kommunene må fylle ut.

10 Barne- og familiedepartementet Side 9 Eksemplene i kapittel 4 som viser hvordan en kan beregne det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager i 2004, tar utgangspunkt i årsregnskapsskjemaet for de ikkekommunale barnehagene. Dette, sammen med barnehagens budsjett for 2004, vil være kommunenes viktigste dokumentasjon. Regnskapsopplysningene for 2003 vil være nødvendig for kontroll av hvor realistisk barnehagenes budsjetterte kostnader er, samt være en kontroll av kostnadsvekst fra 2003 til I de tilfellene der det ikke har vært noen aktivitetsendringer fra 2003 til 2004 kan kommunenes beregninger utelukkende baseres på regnskapsopplysninger for I kapittel 4 vises noen konkrete eksempler på dette. For å unngå en ukontrollert kostnadsvekst forutsetter forskriften i 3 at kommunen har ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2004 er gjennomsnittlig lønns- og prisvekst for kommunesektoren i 2004 anslått til 3,25 prosent. Det betyr at kommunen ikke er pliktig til å yte et driftstilskudd som dekker en vekst i barnehagenes kostnader som ligger høyere enn 3,25 prosent. Eksemplene i kapittel 4 og vedlagte regnearkmodell for beregning av det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager illustrerer hvordan dokumentasjonen fra barnehagene kan brukes for å analysere kostnadsutviklingen. Fra omfattes ikke-kommunale barnehager av kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Det betyr at barnehagene får refundert all merverdiavgift som de betaler på varer og tjenester som anskaffes. Kompensasjonen gjelder imidlertid bare dersom barnehagens krav overstiger kroner i løpet av året. Beregnet kompensasjon som er lavere enn kroner må derfor nulles ut i beregningene. Merverdiavgiften utgjør 12 prosent på nettoprisen for matvarer og 24 prosent på øvrige varer og tjenester som barnehagen anskaffer. Fra er det dessuten etablert en ny sats for merverdiavgift på persontransport på 6 prosent. Fortsatt er imidlertid viktige kostnadselementer spesielt personalkostnader (lønn og sosiale utgifter), husleie, avskrivninger og rentekostnader ikke merverdiavgiftsbelagt. I regnearkmodellen som følger denne veilederen er det lagt inn en beregning som gir et anslag for hvor mye merverdiavgift som den enkelte ikke-kommunale barnehagen har betalt i Anslaget er basert på de kostnadsartene som er spesifisert i barnehagenes regnskapsskjema for På enkelte av disse artene vil en imidlertid kunne finne både avgiftsbelagte og avgiftsfrie kostnader. For å få helt korrekte tall, må kommunene få opplysninger fra den enkelte barnehage, basert på barnehagens budsjetterte kostnader i Det er viktig at kommunen er oppmerksom på dette, slik at det kommunale tilskuddet ikke dekker betalt merverdiavgift som barnehagen får refundert fra fylkesskattekontoret. 2 2 Spesielt dersom kommunen i beregningen av det kommunale driftstilskuddet for 2004 tar utgangspunkt i barnehagenes regnskap for 2003 er dette viktig: Regnskapstallene for 2003 inneholder merverdiavgift. Etter en prisjustering (3,25 prosent) av disse tallene må derfor merverdiavgift trekkes ut av kostnadene, før det kommunale tilskuddet beregnes. Fra 2004 skal de ikke-kommunale barnehagene i utgangspunkt føre sitt regnskap med netto beløp. Dvs. at de fører kostnader ekskl. merverdiavgift og avregner merverdiavgiften som de betaler ved kjøp av varer og tjenester mot refusjonskravet overfor fylkesskattekontoret. Likevel vil antakelig mange ikke-kommunale barnehager sette opp sitt budsjett for 2004 fortsatt med brutto beløp (i og med at de har erfaringstall for alle kostnader som inkluderer merverdiavgiften). Dette må da korrigeres ved beregning av det kommunale driftstilskuddet.

11 Barne- og familiedepartementet Side 10 Utover det som er kommentert ovenfor, bør kommunene være oppmerksomme på problemstillingen knyttet til skjult utbytte. Utbytte som eieren tar ut av barnehagen representerer en godtgjørelse (forrenting) av den kapitalen som eieren har lagt ned i barnehagen. I kapittel 5.1 drøftes nærmere at kommunen har anledning til å begrense mulighetene for å ta ut urimelig utbytte, dersom barnehagen samtidig har lavere bemanning eller lavere personalkostnader (lønn og sosiale utgifter) per årsverk enn kommunale barnehager. I tillegg til utbyttet som barnehageeieren opplyser om i regnskapsskjema, kan det imidlertid også være skjult utbytte som ligger gjemt i andre poster i regnskapet. I denne sammenhengen kan det være behov for å se nærmere på: Husleie som barnehagen betaler til eieren/eierorganisasjonen. Godtgjørelse for eierens egen arbeidsinnsats i barnehagen. Betaling for tjenester (administrasjon, regnskap) fra eierorganisasjonen ( konsernavgift ). Avskrivninger. Det vises til kapittel 5.1 for en nærmere drøfting av disse punktene. 2.3 Barnehagenes inntekter og behovet for kommunalt driftstilskudd Forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd forutsetter i 3 at kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Det statlige driftstilskuddet til private familiebarnehager og ordinære barnehager tildeles i 2004 med følgende satser (kroner per år): Barnas ukentlige oppholdstid Barn født 2000 og tidligere Barn født 2001 og senere 0-8 timer timer timer timer timer timer eller mer Kommunen kan etterprøve barnehagenes budsjettering av statstilskuddet med utgangspunkt i fordelingen av barn etter alder og oppholdstid på barnehagenes årsmelding per (KOSTRA-skjema 16) samt eventuell endringsmelding etter (Åpnings- og endringsmeldingsskjema Q-0105). Dersom barnehagen forventer strukturendringer i 2004 bør dette fremgå av barnehagens kommentarer til budsjettet. For øvrig vises det til kapittel 6 som omhandler justering av det kommunale tilskuddet gjennom året. Dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn i kommunens egne barnehager har kommunen ikke plikt til å dekke denne differansen. Dersom

12 Barne- og familiedepartementet Side 11 foreldrebetalingen i kommunenes egen barnehager overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle sitt tilskudd ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Barnehagenes inntekter utover offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal ikke regnes med ved fastsetting av det kommunale driftstilskuddet. Tilskudd fra eksempelvis bedrifter som eier barnehagen eller disponerer plasser i barnehagen vil utgjøre en ekstra inntekt for ikkekommunale barnehager som ikke avregnes mot det kommunale driftstilskuddet. Dette gjelder også tilskudd fra andre private grupper eller organisasjoner. Sistnevnte eksempel har imidlertid et beskjedent omfang og innføring av plikt til likeverdig behandling vil antakelig bety et enda mindre omfang på denne typen tilskudd. 3 Maksimumskravet for kommunale tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Kommunenes kostnader og kommunenes egenfinansiering av kommunale barnehager Forutsetning: Summen av statlig og kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager skal ikke overstige samlet offentlig finansiering av tilsvarende kommunale barnehager i den enkelte kommune. Enkelte ikke-kommunale barnehager har høyere kostnader enn kommunale barnehager. Dette kan blant annet ha sammenheng med spesielle tilbud i barnehagen eller generelt høyere standard. Forskrift om likeverdig behandling gir kommunen anledning til å begrense sitt tilskudd til slike barnehager til det som tilsvarer gjennomsnittet av den offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager i kommunen. I dette kapitlet drøftes hvordan kostnadene og finansieringen av de kommunale barnehager kan beregnes som grunnlag for å fastslå maksimumskravet for kommunale driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunene kan også velge å legge seg generelt på maksimumskravet, det vil si at man gir alle de ikke-kommunale barnehagene samme offentlig driftstilskudd som tilsvarende kommunale barnehager. Så lenge minimumskravet i forskriften er oppfylt, kan kommunene fritt prioritere å legge opp til gunstigere ordninger for de ikke-kommunale barnehagene. 3.1 Kommunenes kostnader til drift av barnehager De viktigste kostnadselementene til drift av barnehager budsjetteres og regnskapsføres i kommunene som regel direkte på den enkelte barnehagen. Disse er bl.a.: Lønn og sosiale utgifter (trygd og pensjon) Varer og tjenester Drift av lokalene Avskrivning eller husleie

13 Barne- og familiedepartementet Side 12 I kommuneregnskapene finner vi alle utgifter og inntekter som direkte er knyttet til barnehagene (direkte kostnader) på følgende funksjoner: 201 Utgifter og inntekter knyttet til basistilbudet i barnehagene (aktivitet i barnehager basert på grunnbemanning, altså ekskl. styrket tilbud, jf. funksjon 211) 211 Utgifter og inntekter knyttet til særskilt tilrettelegging og styrket tilbud til funksjonshemmede og andre barn med særlige behov, inkl. minoritetsspråklige barn 221 Utgifter til barnehagelokaler og ev. skyss av barnehagebarn I og med at finansiering av tiltak til funksjonshemmede og andre barn med særlige behov ikke inngår i forskrift om likeverdig behandling, holdes alle kostnader til særskilt tilrettelegging av barnehagetilbudet (funksjon 211) utenfor. På funksjonene 201 og 221 finner en imidlertid både utgifter og inntekter til drift av kommunale barnehager og de økonomiske transaksjonene mellom kommunen og ikkekommunale barnehager. For å kunne kartlegge kostnadene som direkte relaterer seg til drift av kommunale barnehager må en derfor trekke ut kostnader som er knyttet til ikke-kommunale barnehager og andre tilbud som ikke skal inngå i beregning av gjennomsnittskostnadene i kommunale barnehager. Dette krever følgende beregning: Personalutgifter (funksjonene 201 og 221, artene i kommuneregnskapet), fratrukket refusjoner fra trygdeforvaltningen (art 710 refusjon av sykelønn og svangerskapspermisjoner). + Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon (funksjonene 201 og 221, artene ). - Inntekter som er ført på barnehagene fra internsalg og fordelte utgifter (funksjonene 201 og 221, artene 690 og 790). Dette representerer utgifter/kostnader som er belastet barnehagefunksjonene, men som vedrører andre tjenesteområder. + Avskrivninger på lokaler og andre varige driftsmidler i barnehagene (funksjonene 201 og 221, art 590). - Kostnader til drift av barneparker og åpne barnehager. Barneparker og åpne barnehager skal ikke inngå i en beregning av kommunens gjennomsnittskostnader som legges til grunn for utmåling av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager, i og med at de ikke representerer et sammenlignbart tilbud. (Fra 2004 skal kommunenes utgifter til barneparker føres på funksjon 231, Aktivitetstilbud til barn og unge, slik at funksjonene 201 og 221 bare inneholder utgifter og inntekter til tilbud som er godkjent som barnehager. I og med at barneparker i tidligere år er ført på funksjon 201, må kommunene imidlertid kontrollere at en bare tar med kostnadene som relaterer seg til godkjente barnehager.) - Kommunal støtte til ikke-kommunale barnehager som ikke gis som økonomisk tilskudd (for eksempel subsidiert husleie eller lignende). Kommunene oppgir slik ikke-økonomisk støtte i regnskapsskjemaene for de ikke-kommunale barnehagene. = Direkte kostnader til drift av kommunale barnehager Kommentarer: Budsjett- og regnskapstall i kommunene vil kunne inneholde utgifter til barnehager som startes opp i løpet av et år. Kostnadene gjenspeiler dermed ikke helårsdrift. Tall for slike barnehager bør derfor tas ut av beregningene. Fra og med 2004 endres forutsetningene for merverdiavgiftskompensasjon til kommunene og prinsippene for regnskapsføring i denne sammenhengen: Tidligere har kommunene fått

14 Barne- og familiedepartementet Side 13 kompensasjon for betalt merverdiavgift på bakgrunn av beregninger etter at regnskapet er avlagt. Alle utgifter ble regnskapsført med brutto beløp (inkl. mva). I 2004 forutsettes nå at kommunene regnskapsfører utgifter ekskl. merverdiavgift på de aktuelle artene og posterer merverdiavgift særskilt på art 429 (moms generell kompensasjonsordning). De samlede utgiftene på art 429 danner i neste omgang grunnlag for kommunens kompensasjonskrav til fylkesskattekontoret. I og med at kommunene mangler erfaringstall, har de fleste kommunene satt opp sine budsjetter for 2004 (som vil danne grunnlaget for å beregne kostnader og maksimumskrav til kommunale driftstilskudd til private barnehager) med brutto beløp som i tidligere år. I regnearkmodellen som er utarbeidet som del av denne veilederen, tas det likevel høyde for at kommuner som har budsjettert merverdiavgift på art 429 kan ta de aktuelle beløpene på funksjonene 201 og 221 med i beregningene. I motsetning til kostnadene som ikke-kommunale barnehager kartlegger, inneholder de direkte kostnadene for kommunale barnehager ikke rentekostnader (kapitalkostnader). Rentekostnader og -inntekter posteres samlet i kommunene og fordeles ikke mellom de ulike tjenestestedene som er finansiert ved låneopptak (rentekostnader) eller som på grunn av likviditetsstrømmene (for eksempel innbetaling av oppholdsbetaling og statstilskudd) bidrar til renteinntekter. Dette bør kompenseres i kommunenes beregninger. Avsnitt 3.2 nedenfor drøfter dette nærmere. I tillegg til kostnadene som er direkte knyttet til drift av barnehagene, har kommunene imidlertid også indirekte kostnader: Utgifter til ledelse, administrasjon og fellesutgifter (for eksempel knyttet til personal-, økonomi- og IKT-forvaltning i kommunen) fremkommer i kommuneregnskapet (som regel) ikke som kostnader på de ulike tjenestestedene, men vises samlet for hele kommunen. Likevel må barnehagene bære en del av disse kostnadene. Det betyr at en andel av de indirekte kostnadene må veltes over på barnehagene for å få et uttrykk for de samlede kostnadene som driften av barnehager medfører. I avsnitt 3.2 nedenfor beskrives alternativer for hvordan kommunene kan beregne de samlede kostnadene til drift av kommunale barnehager. 3.2 Dokumentasjon/beregning Som kommentert ovenfor, kan de samlede kostnadene til barnehager i kommunene som regel ikke trekkes direkte ut av kommunens regnskap. Kommunene kan bruke tre ulike framgangsmåter for å beregne de samlede kostnadene: Noen kommuner har etablert et fullstendig, kostnadsbasert internregnskap. I et slikt internregnskap fordeles felleskostnadene mellom alle tjenestene som kommunen produserer. Det betyr altså at barnehagene blir belastet med sin andel av kostnadene til økonomi-, regnskaps- og lønnskontoret, IKT-fellesløsninger, administrasjon m.m. og rentekostnader. Kommuner som har et slikt internregnskap kan trekke de samlede kostnadene til drift av barnehager direkte ut av regnskapet. Disse kommunene kan bruke dokumentasjon fra internregnskapet for å beregne kostnadene til de kommunale barnehagene.

15 Barne- og familiedepartementet Side 14 Kommunal- og regionaldepartementet har i januar 2003 gitt ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. 3 Retningslinjene er spesielt viktige ved beregning av brukerbetalingen på de områdene, der kommunens selvkost utgjør det maksimale taket for fastsetting av brukernes betaling (renovasjon, vann/avløp, byggesaksbehandling m.m.). De samme prinsippene kan imidlertid nyttes til å beregne kommunens kostnader og kommunens andel av finansieringen av kommunale barnehager. Retningslinjene tar utgangspunkt i kostnader knyttet til: - Kjerneproduktet: Arbeidsinnsats, varer og kapital som direkte er knyttet til å produsere en bestemt tjeneste overfor brukerne. - Tilleggsytelser: Ressursinnsats som er nødvendig for at tjenesten fremstår som en helhetlig ytelse overfor brukeren. Eksempler på tilleggsytelser er ledelse og organisering av tjenesten, saksbehandling, fakturering og regnskap m.m. - Støttefunksjoner: Funksjoner som må ivaretas for kommunen som helhet, uten at de kan fordeles direkte mellom de ulike tjenestene, som for eksempel politisk og administrativ ledelse av kommunen. Retningslinjene inneholder en drøfting av hvilke kostnader som skal henføres og fordeles mellom de ulike tjenestene ved en selvkostkalkyle og hvilke kostnader som ikke kan henføres til kommunens tjenester (for eksempel kostnader til de politiske organene og administrasjonssjef/ledergruppe) og foreslår en konkret modell for selvkostkalkyler. En forenklet beregningsmåte ble bl.a. brukt i Fürst og Høverstads analyse av kostnader i barnehagene i et representativt utvalg kommunale og ikke-kommunale barnehager i hele landet i 2001 og Beregningen tar utgangspunkt i kommunenes KOSTRAregnskapsrapportering. I denne rapporteringen er de indirekte kostnadene som ikke fordeles på tjenesteområdene i hovedsak samlet på funksjonene 120 Administrasjon og 130 Administrasjonslokaler. En andel av disse kostnadene må legges til de direkte kostnadene til drift av barnehager. Som nøkkel for fordeling av de indirekte administrative kostnadene har en valgt barnehagenes andel av kommunens samlede lønnsutgifter. En slik overvelting forutsetter at barnehagene legger beslag på administrative fellesressurser i samme grad som andre kommunale sektorer. Ved å fordele de samlede netto driftsutgiftene på funksjonene 120 og 130 tar en imidlertid også med kostnader som i prinsippet ikke kan henføres til kommunens tjenesteyting. Utgifter til folkevalgte og betjening av den politiske ledelsen, samfunnsplanlegging og ivaretakelse av kommunens myndighetsoppgaver m.m. bør derfor strengt tatt holdes utenfor en slik beregning (jf. prinsippene og drøftingen i retningslinjer for beregning av selvkost fra Kommunal- og regionaldepartementet). En slik beregning av indirekte kostnader kommer derfor ut med et påslag som er noe for høyt. På den annen side inneholder de direkte kostnadene som kommunene fører på barnehagefunksjonene imidlertid ingen rentekostnader. Disse to feilene i den forenklede beregningen opphever hverandre dermed gjensidig til en viss grad. 3 Kommunal- og regionaldepartementet, Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, H-2140, januar 2003.

16 Barne- og familiedepartementet Side 15 I presentasjonen av konkrete eksempler og i regnearkmodellen som følger som vedlegg til denne veilederen tas det utgangspunkt i denne forenklede modellen for å beregne indirekte kostnader til drift av kommunale barnehager. 3.3 Finansiering av kommunale barnehager Når en har kartlagt de samlede kostnader til den ordinære driften i de kommunale barnehagene, kan kommunens egenfinansiering beregnes ved å trekke fra statstilskudd og foreldrebetaling. Det statlige drifttilskuddet til offentlige familiebarnehager og ordinære barnehager tildeles i 2004 etter følgende satser (kroner per år): Barnas ukentlige oppholdstid Barn født 2000 og tidligere Barn født 2001 og senere 0-8 timer timer timer timer timer timer eller mer Foreldrebetalingen beregnes med utgangspunkt i forutsetningene som er gitt i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, samt øvrig innretning på foreldrebetalingen som kommunen selv vedtar. Kommunens egenfinansiering utgjør differansen mellom de samlede kostnadene og statstilskudd og foreldrebetaling. Kommentar: I kommunenes regnskaper har det i tidligere år vært en god del misforståelser og feil ved føring av statstilskudd og kommunale driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunene bør kontrollere at de fører disse transaksjonene riktig: Statstilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal inntektsføres i kommunens regnskap på funksjon 201, art 810. Ved utbetaling av statstilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene belastes funksjon 201, art 470. Kommunale driftstilskudd til de ikke-kommunale barnehager belastes funksjon 201, art 370. Statstilskudd til kommunale barnehager inntektsføres på funksjon 201, art 700. Statstilskudd til funksjonshemmede og til tospråklig assistanse for minoritetsspråklige barn inntektsføres (og utgiftsføres ved eventuell videreføring til ikke-kommunale barnehager) på funksjon 211. De fleste feilene knytter seg til inntekts- og utgiftsføring av statstilskudd som kommunene viderefører til ikke-kommunale barnehager. Feilføringene fører til at regnskapene viser misvisende tall når det gjelder å fastslå den kommunale finansieringen av drift av kommunale barnehager. Som regel vil imidlertid netto driftsutgiftene på barnehagefunksjonene samlet være noenlunde korrekt.

17 Barne- og familiedepartementet Side 16 4 Beregning av det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale barnehager eksempler Som vedlegg til denne veilederen følger en Excel-regnearkmodell som kommunene kan bruke som grunnlag for å beregne det kommunale driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Modellen kan hentes på BFDs nettsider, Regnearket inneholder en utførlig veiledning i det første arket. Veiledningen presenterer også enkelte forhold som kommunene bør være oppmerksomme på ved utfylling og vurdering av resultatene av beregningene. Veiledningen er tatt med som vedlegg i denne veilederen. Det andre arket inneholder registrering av grunnlaget og en første beregning av tilskuddsbehovet i ikke-kommunale barnehager. De tre første kolonnene er utfylt med tall fra tre konkrete barnehager. Disse brukes som eksempler i illustrasjonen i kapittel 4.3 nedenfor. I ark 3 beregnes kostnadene og den kommunale finansieringen av de kommunale barnehagene i kommunen. Også her gir den første kolonnen konkrete tall for en eksempelkommune. Ark 4 gir en samlet oversikt, der tilskuddet for ikke-kommunale barnehager korrigeres i forhold til de avkortingsreglene som forskriften forutsetter. Den samlede oversikten for eksempelbarnehagene og -kommunen er tatt med i ark 5. Kommuner som ønsker å benytte regnearket for å beregne tilskuddet til sine ikkekommunale barnehager kan enten slette eksemplene, eller de kan la eksemplene stå. Formlene i ark 4 (samlet oversikt) er satt opp slik at det bare tas med tall fra de reelle barnehagene i kommunen, ikke fra eksemplene.

18 Barne- og familiedepartementet Side Forutsetning: Sammenligning med offentlig finansiering av tilsvarende barnehager som drives i kommunal regi Forskrift om likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd forutsetter i 3, 3. ledd, at kommunene ikke er forpliktet til å gi tilskudd som fører til at den offentlige finansieringen av en ikke-kommunal barnehage overstiger den offentlige finansieringen i tilsvarende barnehager eid av kommunen. I høringsnotatet som Barne- og familiedepartementet sendte ut i forbindelse med utkastet til forskrift er det beskrevet noe nærmere, hva departementet legger i tilsvarende barnehager : Sammenligningen må skje mellom barnehager som ut fra driftsform har en noenlunde lik kostnadssituasjon. Spesielt ikke-kommunale familiebarnehager viser gjennomsnittlig betydelig lavere kostnader enn både kommunale og ikke-kommunale ordinære barnehager. Det betyr at det må brukes andre beregninger for å utmåle kommunale tilskudd til familiebarnehager enn for ordinære barnehager. Ut over dette anbefaler departementet kommunene å være varsomme med å inndele barnehagene i mange grupper med ulike beregninger for utmåling av det kommunale driftstilskuddet. Dette kan bidra til å sementere en gitt struktur på bekostning av effektivisering av ressursbruken i de eksisterende barnehagene. Det er en utbredt forståelse av at barnehager med kort daglig åpningstid (korttidsbarnehager) og barnehager med en høy andel småbarn viser gjennomsnittlig høyere kostnader enn heldagsbarnehager og barnehager med flere store barn. Slike forhold kunne dermed tilsi en differensiering av beregningene av kommunale tilskudd mellom barnehagene. Fürst og Høverstad sine kostnadsanalyser i et stort utvalg barnehager i 2001 og 2002 viser imidlertid ingen klare og entydige forskjeller mellom barnehagene som følge av variasjoner i oppholdstid og alderssammensetning. Ved beregning av den offentlige finansieringen i avsnittene nedenfor korrigeres det dessuten for sammensetning av barna etter alder og oppholdstid ved å beregne kostnader og finansiering per korrigert oppholdstime (jf. avsnitt 4.2 nedenfor). Departementet fastslår eksplisitt at eierform, ideologiske og pedagogiske ulikheter ikke skal legges til grunn for en gruppering av barnehagene ved tildeling av kommunalt driftstilskudd. Heller ikke barnehagenes størrelse (målt i antall ansatte) eller lønns- og arbeidsforhold skal føre til at barnehager får ulikt tilskudd. Forskriften åpner likevel for at kommunen kan avkorte det kommunale driftstilskuddet for barnehager som har lav bemanning eller lave personalkostnader pr. årsverk, samtidig som eieren tar ut en høy godtgjørelse til seg selv (enten i form av godtgjørelse for egen arbeidsinnsats eller som utbytte). Dette drøftes nærmere i kapittel 5 i denne veilederen. 4.2 Standardisering av kostnadene i kommunale og ikke-kommunale barnehager: Kostnader pr. oppholdstime I kapitlene 2 og 3 er det skissert hvordan kommunene kan fastslå de samlede kostnadene i hhv. ikke-kommunale og kommunale barnehager og hvordan inntektene i form av statstilskudd og foreldrebetaling kan beregnes.

19 Barne- og familiedepartementet Side 18 Barnehagene viser imidlertid store variasjoner i størrelse (antall barn) og sammensetning av barnegruppene etter alder og oppholdstid. For å kunne sammenligne ulike barnehager, må kostnadene og finansieringen standardiseres. Det foreslås at kommunene tar utgangspunkt i kostnader pr. korrigert oppholdstime. Dette er det samme målet som Statistisk sentralbyrå benytter i sine analyser av kostnadene i barnehagene. Beregningen av antall korrigerte oppholdstimer i en barnehage tar utgangspunkt i følgende oversikt: Oppholdstid 0-8 timer pr. uke = 6 timer 9-16 timer pr. uke = 13 timer timer pr. uke = 21 timer timer pr. uke = 29 timer timer pr. uke = 37 timer 41 timer og mer = 45 timer Faktorer for barns alder Barn 0-2 år: multipliseres med 2,0 Barn som fyller 3 år i løpet av året som tilskuddet beregnes for: multipliseres med 1,5 Barn 4-6 år: multipliseres med 1,0 Ved beregning av antall oppholdstimer pr. år i barnehagene tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Oversikten leses på følgende måte: Et barn som fyller to år i 2004, som har et tilbud 3 dager pr. uke med 8,5 timer pr. dag (dvs. en ukentlig oppholdstid på mellom 25 og 32 timer), i 48 uker i året, får et samlet antall korrigerte oppholdstimer på: Vekt 2,0 x 29 timer x 48 uker = timer I regnearkmodellen som følger denne veilederen beregnes antall korrigerte oppholdstimer automatisk, etter at kommunene har registrert antall barn etter alder og oppholdstid i den enkelte barnehagen. Enkelte kommuner benytter andre nøkler for å beregne oppholdstimer i sine barnehager. Dersom andre nøkler brukes, må formlene som er definert i regnearket endres. 4.3 Beregning av det kommunale tilskuddet til ordinære ikke-kommunale barnehager eksempler Vedlagte regnearkmodell gir en mal for beregning av det kommunale tilskuddet til ikkekommunale barnehager. Regnearket inneholder eksempler fra tre ikke-kommunale barnehager og én kommune. Eksemplene er tatt fra reelle barnehager og en reell kommune og baserer seg på tall fra Enkelte av tallene er noe tilpasset for å illustrere ulike forhold som har betydning for beregning av det kommunale driftstilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Det første arket (fanen) i modellen inneholder en veiledning til bruk av regnearket.

Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Barne- og familiedepartementet Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Veileder til praktisering av kravet om likebehandling i kommunene i 2005 Januar 2005 Barne-

Detaljer

Rundskriv. Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale. Veileder til regneark INNHOLD F-07/2008

Rundskriv. Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale. Veileder til regneark INNHOLD F-07/2008 Rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager (2008) Veileder til regneark Nr. F-07/2008 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 KOMMUNENS PLIKT TIL Å SØRGE FOR LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER

Detaljer

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004 Rundskriv Q-06/2004 Skjønnsmidler til barnehager 2004 1 1 Innledning I april 2003 la regjeringen frem St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp. nr.

Detaljer

Rundskriv. Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale. Veileder til regneark DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

Rundskriv. Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale. Veileder til regneark DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager (2006) Veileder til regneark Nr. F-07-06 INNHOLD 1 Innledning... 2 1.1 Kommunens plikt til å sørge

Detaljer

Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd

Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd En innledende oversikt over forskrift og beregningsmodell Seminar for Fylkesmennene - KD 21.1.2009 Trond Erik Lunder 1. Likeverdig behandling

Detaljer

Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune

Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune Fordelingen tar utgangspunkt i: 1. Beregning av kommunenes behov for å gi driftstilskudd til ikke-kommunale som var

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

1 Innledning. 2 Formål mv.

1 Innledning. 2 Formål mv. 1 Innledning Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget, med unntak av Kystpartiet, et bredt forlik om de framtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren, omtalt som barnehageforliket. Innføring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd

Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Forskrift Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Fastsatt ved Kronprinsreg. resolusjon av 19. mars 2004 med hjemmel i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven)

Detaljer

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang

Detaljer

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Dato:28.06.2010 Byrådssak 1278/10 Byrådet Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor TRIK SARK-03-201001730-19 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Saksfremlegg. HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Arkivsak: 10/2478-2 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/5941-2 Dato: * HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER INNSTILLING TIL: Bystyrekomite oppvekst og utdanning

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER»

LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER» LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER» Innledning Tildeling av tilskudd til ikke - kommunale barnehager i Modum skal skje i tråd med gjeldende lovverk, forskrifter og

Detaljer

ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2009

ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2009 Kunnskapsdepartementet ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2009 Resultater fra en utvalgsundersøkelse Drøfting ift. alternative beregningsmåter Oppdragsrapport 27. september 2010 Fürst og Høverstad ANS

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-11/

Nr. Vår ref Dato F-11/ Rundskriv Alle landets kommuner/bydeler og fylkesmenn Nr. Vår ref Dato F-11/2010 201000479 16.03.2010 Skjønnsmidler til drift av barnehager 2010 1. INNLEDNING Sommeren 2003 inngikk alle partier på Stortinget,

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2008 Resultater fra en utvalgsundersøkelse Drøfting ift. alternative beregningsmåter Oppdragsrapport august 2009 Fürst og Høverstad ANS Jac.

Detaljer

«LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER»

«LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER» Utvidet informasjon om «LOKALE RETNINGSLINJER ETTER «FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER» Gjeldene retningslinjer er fra 2011. Det er foretatt mange endringer i regelverket siden 2011. De nye

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Forskrift om likeverdig behandling rundskriv Udir Karianne Åsheim og Kari Smith-Meyer

Forskrift om likeverdig behandling rundskriv Udir Karianne Åsheim og Kari Smith-Meyer Forskrift om likeverdig behandling rundskriv Udir-6-2013 Karianne Åsheim og Kari Smith-Meyer 10. oktober 2013 Endringer i barnehageloven fra 01.01.13 Sikrer at offentlig tilskudd og foreldrebetaling kommer

Detaljer

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4

Eksempel på beregning av satser for tilskudd til driftskostnader etter 4 Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2015 Vi har

Detaljer

ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2008

ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2008 Kunnskapsdepartementet ANALYSE AV KOSTNADER I BARNEHAGENE I 2008 Resultater fra en utvalgsundersøkelse Drøfting ift. alternative beregningsmåter Oppdragsrapport august 2009 Fürst og Høverstad ANS Jac.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/1227 TILSKUDD IKKE-KOMMUNAL BARNEHAGE 2018 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: /226

Ørland kommune Arkiv: /226 Ørland kommune Arkiv: 223-2011/226 Dato: 25.01.2011 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Murvold Risvik Saksnr Utvalg Møtedato Komite for oppvekst - Ørland kommune Kommunestyret - Ørland kommune Lokale retningslinjer

Detaljer

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én gang

Detaljer

Analyser av kostnader i barnehager 2010

Analyser av kostnader i barnehager 2010 Analyser av kostnader i barnehager 2010 Presentasjon av prosjektresultater 11.10.2012 Trond Erik Lunder Telemarksforsking Tema Tredelt prosjekt for Kunnskapsdepartementet, høsten 2011 Kostnadsanalyser

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020540,

Detaljer

Lokale retningslinjer for utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Lokale retningslinjer for utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Saksordfører: Inger Lise Lunde ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2011/1132-3844/2011 Arkiv: Lokale retningslinjer for utmåling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager. Saksordfører: Inger Lise Lunde

Detaljer

Tilskudd til private barnehager

Tilskudd til private barnehager Tilskudd til private barnehager Tromsø 19.november 2014 økonomirådgiver Asle Tjeldflåt, juridisk rådgiver Remi A. Møller og fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø Kort om barnehagesektoren i Troms Per 15.12.13

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 15/996 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

I kapittel 4 er nasjonale satser for 2012 innarbeidet. I kapittel 5 er det gitt veiledning i form av regneeksempler.

I kapittel 4 er nasjonale satser for 2012 innarbeidet. I kapittel 5 er det gitt veiledning i form av regneeksempler. Rundskriv Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Nr F-05/2011 31.10.2011 1. BAKGRUNN Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven

Detaljer

Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2003

Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2003 Barne og familiedepartementet Årsregnskap for ikkekommunale barnehager 2003 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikkekommunale barnehager samles inn av Statistisk sentralbyrå etter oppdrag fra Barne

Detaljer

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Finansiering av private barnehager 2016. Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Finansiering av private barnehager 2016 Barnehagesamling Son spa 18.november 2015 Om forskriften - innhold Bygger i hovedsak på samme premisser som tidligere forskrift to år gamle kommuneregnskap En del

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Lokale retningslinjer

Lokale retningslinjer Lokale retningslinjer for likeverdig behandling og finansiering av ikke-kommunale barnehager i Midtre Gauldal kommune Vedtatt av Midtre Gauldal kommunestyre sak 20/11, 11.04.11. Gjeldende fra 11.04.11.

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Regelverksamling Stavanger 18.11.2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER ENDRING FRA BUDSJETT TIL REGNSKAP Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

j,,(-anne Dorothea Bergh

j,,(-anne Dorothea Bergh Hamar kommune KE) o9 JULI 2010 LZPj_00195---_ HAMAR KOMMUNE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Oversender

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - / Saksordfører:

Detaljer

Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor

Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2010/1200-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Berit Stornes Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager

Detaljer

Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL: UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD

Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL: UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL: UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD Arkivsaksnr.: 04/03339 Forslag til vedtak: Trondheim kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2014. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til drift

Detaljer

Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir

Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir-7-2014 4 Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes

Detaljer

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014

ØKONOMIFORSKRIFT FOR KOMMUNENS TILSYN PRIVATE BARNEHAGER OG. Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 ØKONOMIFORSKRIFT FOR PRIVATE BARNEHAGER OG KOMMUNENS TILSYN Barnehagesamling Bergen 3.desember 2014 1 Endringer i barnehageloven fra 1.1.2013 Eksisterende 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale

Detaljer

Utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11 sak 37/11 vedlegg 8

Utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11 sak 37/11 vedlegg 8 Utvalg for kultur og oppvekst 23.05.11 sak 37/11 vedlegg 8 Rundskriv Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Nr F-14/2010 03.november 2010

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Vestby kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: trine.lovsjo@vestby.kommune.no Innsendt av: Trine Løvsjø Innsenders

Detaljer

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Dato FOR-2015-10-09-1166 Departement Kunnskapsdepartementet Publisert I 2015 hefte 11 Ikrafttredelse 01.01.2016 Sist endret Endrer FOR-2010-10-29-1379

Detaljer

Vedtak om sats til private barnehager i Porsgrunn kommune for 2018.

Vedtak om sats til private barnehager i Porsgrunn kommune for 2018. Vedtak om sats til private barnehager i Porsgrunn kommune for 2018. Vedtak om driftstilskuddssats Porsgrunn kommune har vedtatt at driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kroner 194.758

Detaljer

Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2004

Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 2004 Barne og familiedepartementet Årsregnskap for ikkekommunale barnehager 2004 Opplysningene om inntekter og kostnader i ikkekommunale barnehager samles inn av Statistisk sentralbyrå etter oppdrag fra Barne

Detaljer

Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Stjørdal kommune, Forskrift

Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Stjørdal kommune, Forskrift Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager i Stjørdal kommune, Forskrift 2015-10-09-1166 Formål og virkeområde Lokale retningslinjer for tildeling av tilskudd til private barnehager

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9 Kommunale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar

Detaljer

Finansieringsmodell nasjonal sats - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager

Finansieringsmodell nasjonal sats - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager Finansieringsmodell nasjonal sats - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager 1 Vedtak om kommunalt tilskudd Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager én

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER 2017 NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER 2017 NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER 2017 NES KOMMUNE Innhold 1. Hjemmelshenvisning side 3 2. Formål.. side 3 3. Hvem retningslinjene gjelder for.. side 3 4. Vedtak og utbetalinger.. side 3 5. Telletidspunkt...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/381 223 A10 &00 Grete Oshaug KOMMUNAL FORSKRIFT OM OFFENTLIG TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BANREHAGER RÅDMANNENS FORSLAG: Lokal forskrift for

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 12/932 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2013. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Vi har laget eksempler på utregninger av tilskudd til private barnehager for 2016.

Vi har laget eksempler på utregninger av tilskudd til private barnehager for 2016. Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Barnehage Tilskudd til private barnehager Regneeksempel - tilskudd til private barne... Regneeksempel - tilskudd til private barnehager 2016 Vi har

Detaljer

Saksframlegg. KLAGER PÅ KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR PERIODEN 01.05.04-31.12.04 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. KLAGER PÅ KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR PERIODEN 01.05.04-31.12.04 Arkivsaksnr. Saksframlegg KLAGER PÅ KOMMUNALE TILSKUDD TIL PRIVATE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER FOR PERIODEN 01.05.04-31.12.04 Arkivsaksnr.: 04/25357 Forslag til vedtak: Andungen barnehage a. Formannskapet tar ikke

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 NES KOMMUNE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRIVATE BARNEHAGER 2016 NES KOMMUNE LOKALE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER GJELDENDE FRA 01.01.16 1. HJEMMELSHENVISNING Retningslinjene

Detaljer

Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Kvam kommune, AUDUN THORSTENSEN

Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Kvam kommune, AUDUN THORSTENSEN Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Kvam kommune, 2009. AUDUN THORSTENSEN 1.2.2010 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no Elektroniske vedlegg: Regnearkmodellen Kvam 2009 (korr 010210).xls Kommunalt

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Ski kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: ketil.aldrin@ski.kommune.no Innsendt av: Ketil Aldrin Innsenders

Detaljer

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager Deres ref.: Vår dato: 26.09.2012 Vår ref.: 2012/6747 Arkivnr.: 611 Private Barnehagers Landsforbund Postboks 23 Stormyra 8088 BODØ Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RO BARNEHAGE

VESTBY KOMMUNE RO BARNEHAGE VESTBY KOMMUNE RO BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL GODKJENTE IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt i kommunestyret 10.12.2012 sak 72/2012. Revidert i Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Fauske kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: inger.lise.evenstrom@fauske.kommune.no Innsendt av: Inger-Lise

Detaljer

Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX

Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX Vedlegg 1: Årsregnskap for ikke-kommunale barnehager 20XX Kunnskapsdepartementet Opplysninger om barnehagen Veiledning: Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ A10 Grete Oshaug

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ A10 Grete Oshaug SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1412 202 A10 Grete Oshaug NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I RAMMEFINANSIERT SEKTOR RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til

Detaljer

Forskrift om tilskudd til private barnehager

Forskrift om tilskudd til private barnehager Forskrift om tilskudd til private barnehager Utskriftsdato: 26.12.2017 05:22:48 Status: Gjeldende Dato: 9.10.2015 Nummer: FOR-2015-10-09-1166 Utgiver: Kunnskapsdepartementet Dokumenttype: Forskrift Full

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 243 A1 Arkivsaksnr.: 11/2276 LOKAL RETNINGSLINJER FOR KOMMUNALT TILSKUDD TIL IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER Rådmannens innstilling: Følgende lokale

Detaljer

HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG FORELDREBETALING I IKKJE KOMMUNALE BARNEHAGER

HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG FORELDREBETALING I IKKJE KOMMUNALE BARNEHAGER Ordføraren Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep Dato: 19.01.2012 Arkiv: K1-223, K2-A10 Vår ref (saksnr.): 11/683-46 Journalpostid.: 12/1551 Dykkar ref.: 0032 OSLO HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD

Detaljer

SAMSKIPNADSRÅDET Samarbeidsorganet for studentsamskipnader i Norge

SAMSKIPNADSRÅDET Samarbeidsorganet for studentsamskipnader i Norge SAMSKIPNADSRÅDET Samarbeidsorganet for studentsamskipnader i Norge Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 30.07.10 Høringssvar om forslag til forskrifter til ny lov om finansiering av

Detaljer

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Ved Jon Kristian Sørmo

Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Ved Jon Kristian Sørmo Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Ved Jon Kristian Sørmo 7 Tilskudd til familiebarnehager Kommunen skal gi driftstilskudd til private familiebarnehager per heltidsplass. Driftstilskuddet

Detaljer

Budsjettarbeid 2010 Ny finansieringsordning. Finansiering av barnehager Nina Beate Jensen

Budsjettarbeid 2010 Ny finansieringsordning. Finansiering av barnehager Nina Beate Jensen Budsjettarbeid 2010 Ny finansieringsordning Finansiering av barnehager Nina Beate Jensen Stor omlegging 28,1 milliarder kroner skal fordeles på en ny måte Barnehagen blir den 3. største sektoren mht økonomi

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Arkivsaknr. Saksbehandler direkte innvalg Løpenr. Arkiv 05/ Ann-lren Larsen / Al

Deres ref. Vår ref. Arkivsaknr. Saksbehandler direkte innvalg Løpenr. Arkiv 05/ Ann-lren Larsen / Al 'ASKØY KOMMUNE Kommunalavdeling for tjenester Barnehageavdelingen Kleppesto 11.06.2010 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO 02 JULi 2010 00/q6,5 Deres ref. Vår ref. Arkivsaknr. Saksbehandler

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Saksframlegg. 2. Overførte skjønnsmidler til barnehageformål fra 2004, 8,5 mill kroner, disponeres slik:

Saksframlegg. 2. Overførte skjønnsmidler til barnehageformål fra 2004, 8,5 mill kroner, disponeres slik: Saksframlegg KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER I 2005 DISPONERING AV SKJØNNSMIDLER TIL BARNEHAGEFORMÅL OVERFØRT FRA 2004 TIL 2005 Arkivsaksnr.: 05/18871 Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar

Detaljer

Bruk av tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager

Bruk av tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Bruk av tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager Rimelig årsresultat og bruk av økonomiske reaksjonsmidler Seniorrådgivere Gjertrud Aas Moen og Guri Hustad Felles samling 28.-29.08.2013

Detaljer

Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune. Utkast

Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune. Utkast Lokale retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager i Ørland kommune. Utkast 18.10.2016 2 Innhold 1 Innledning...4 2 Ordinært kommunalt tilskudd...4 2A: Beregning og kunngjøring

Detaljer

Ny forskrift om likeverdig behandling 2011

Ny forskrift om likeverdig behandling 2011 Ny forskrift om likeverdig behandling 2011 Dypdykk i aktuelle tema Praktisk tilnærming Telletidspunkt Barn per 15.12 iht årsmeldingen - pliktig Antall barn, barnas alder og oppholdstid Rapportering i BASIL

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 11/1157 TILSKUDDSSATSER BARNEHAGE 2012. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å bruke kommunale beregninger for tilskudd til

Detaljer

Vedtak om sats til private barnehager i Levanger kommune for 2017

Vedtak om sats til private barnehager i Levanger kommune for 2017 Vedtak om sats til private barnehager i Levanger kommune for 2017 Vedtak om driftstilskuddssats Levanger kommune har vedtatt at driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kroner 195.700

Detaljer

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER

TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Dagsamling Førde 10.11.2015 Seniorrådgiver Per Arne Sandvold 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2019

Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2019 Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2019 Vedtak om driftstilskuddssats Verdal kommune har vedtatt at driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kroner 193 924 per

Detaljer

Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2018

Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2018 Vedtak om sats til private barnehager i Verdal kommune for 2018 Vedtak om driftstilskuddssats Verdal kommune har vedtatt at driftstilskuddssatsene for ordinære private barnehager er kroner 186 114 per

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Bamble kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: lisbeth.prestholdt@bamble.kommune.no Innsendt av: Lisbeth Prestholdt

Detaljer

Sak nr. Behandles av: Møtedato: Hovedstyret

Sak nr. Behandles av: Møtedato: Hovedstyret Saksframlegg Arkivsaknr./arkivkode: 10/00589-2/A10 Saksbehandler: Lars Møllerud Dato: 6.5.2010 Sak nr. Behandles av: Møtedato: Hovedstyret HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Detaljer

Saksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/25172 Tittel: HØRINGSUTTALELSE TIL: NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Saksprotokoll. Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/25172 Tittel: HØRINGSUTTALELSE TIL: NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 22.06.2010 Sak: 189/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/25172 Tittel: HØRINGSUTTALELSE TIL: NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER Behandling:

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2012 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2012 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Saksfremlegg Arkivsak: 11/4578-1 Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2012 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. For 2012 benytter Sørum kommune minimumssatsene

Detaljer

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag Innlegg på fagsamling for barnehagemyndigheten i kommuner med ikke-kommunale barnehager i Nord- og Sør-Trøndelag 16.1.2013 Trond Erik Lunder sitt arbeid med

Detaljer

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE

NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE NYE REGLER FOR TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER FRA 1.1.2016 Kommuneøkonomiseminar 9.april 2015 1 Barnehageforliket 2003 Maksimalpris på foreldrebetaling Økonomisk likeverdig behandling av ikkekommunale

Detaljer

Høring om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager

Høring om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager Moss kommune Det kongelige kunnskapsdepartement KD 12 JUL2010 PB 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 2010/01965 Vår ref.: 10/224921TM Dato: 09.07.2010 Høring om nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Saksfremlegg Arkivsak: 10/5849-1 Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: 1. Sørum kommunes satser for drift per heltidsplass

Detaljer

SVAR - HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR SØRUM KOMMUNE

SVAR - HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR SØRUM KOMMUNE Sørum kommune Barnehageseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato : 18.06.2010 Saknr. : 10/2478-6 Saksbehandler : Mona Nicolaysen Arkivkode : A10 &13 Deres ref. : / Gradering : SVAR

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høring om endring i barnehageloven Saksbehandler: E-post: Tlf.: Aud Grande aud.grande@verdal.kommune.no 74048274 Arkivref: 2007/10242 - /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

Nytt vedtak om sats driftstilskudd til private barnehager i Indre Fosen kommune for 2018 som tidligere tilhørte Rissa kommune

Nytt vedtak om sats driftstilskudd til private barnehager i Indre Fosen kommune for 2018 som tidligere tilhørte Rissa kommune «MOTTAKERNAVN» Deres ref: «REF» «ADRESSE» Vår ref: 12280/2017 «POSTNR» «POSTSTED» Saksnr: 2017/2334 Dato: 21.11.2017 Nytt vedtak om sats driftstilskudd til private barnehager i Indre Fosen kommune for

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER

LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER 2018 LOKALE RETNINGSLINJER PRIVATE BARNEHAGER Innhold 1. HJEMMELSHENVISNING OG INNLEDNING... 3 2. FORMÅL... 3 3. HVEM RETNINGSLINJENE GJELDER FOR... 3 4. VEDTAK OG UTBETALINGER... 3 5. TELLETIDSPUNKT...

Detaljer

Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager i Ringerike kommune

Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager i Ringerike kommune Lokale retningslinjer Likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager i Ringerike kommune Ikrafttredelse: fra 01.01.2013 Vedtatt av Kommunestyret i Ringerike: xx/xx

Detaljer