Kommunesammenslåing, alternativer og strategier

Transkript

1 Kommunesammenslåing, alternativer og strategier Kommunestyret ga i sitt møte 16. desember 2013, sak 87/2013, administrasjonen i oppdrag å legge fram en sak om ulike alternative kommunesammenslåinger/-strukturer og strategiske valg knyttet disse. De sju alternativene kan dele i tre kategorier: 0-alternativet. kommune forblir uendret. Landalternativet. inngår i en konstellasjon av mindre kommuner 6K/5K Byalternativet. inngår i en allianse enten i en struktur der Tønsberg er med, eller i en struktur der Sandefjord er med. Nedenfor skisseres tabellmessig de sju ulike alternativene for kommunesamarbeid/sammenslåing på bakgrunn av oppdraget kommunestyret ga siste møte før jul. De sju alternativer er 1) O-alternativ: Ingen endring 2), Andebu (2K) 3), Sandefjord (Sandefjord) 4), Andebu, Sandefjord (SAS) 5), Nøtterøy, Tjøme og Tønsberg/-Tønsberg (Tønsberg/TNT) 6) 6k, Andebu, Lardal, Re, Hof og Holmestrand (6K) 7) Delt mellom Tønsberg og Sandefjord (Fisjon) Kommune Folketall Snittalder Areal Driftsresultat kom ,1 118, ,5 % 141 0/0 0 Tønsberg ,8 106, % / ,1 Sandefjord ,2 121, % /853 17,7 Andebu ,5 185, ,4 % /152 17,7 Nøtterøy ,5 60, ,5 % /165 21,8 Tjøme ,4 39, ,4 % /6 35,1 Re ,1 224, ,7 % /100 21,1 Lardal ,4 277, ,2 % 19 15/3 46,7 Hof ,3 163, ,0 % 32 14/4 48,7 Holmestr ,0 86, ,0% /50 34,7 Samlet tabell Alternativ 1: 0-alternativet Ingen endring, består. Kommunesentrum byen rustes opp. For: En samlet god kommune, med en ung befolkning, gode utviklingsmuligheter både næringsmessig og økonomisk. Imot: Administrativt er i en mellomposisjon der kravet spesialisering er økende. Kommunen ligger mellom to voksende byer, og er på alle måter avhengig av byene, slik også byene er av arbeidssted for folk i. 1

2 Alternativ 2a: 2K - -Andebu Kommune Folketa ll Snittalder Areal Drifts- Res. kom ,1 118, ,5 % Andebu ,5 185, ,4 % /152 17,7 TOTALT , Gjsnitt 238/ Ved en sammenslåing etter denne modellen vil kommunen øke å bli under a per innbygger vil øke noe, og naturlig sentrum vil være byen. Strømmen av er 75 prosent større enn fra. Avstandene i denne enheten er akseptable, men det er dårlig kollektivbud mellom tettstedene. For: De to kommunene har nært samarbeid og stor felles grense. Det er allerede formalisert en del administrative rutiner, og er lagt opp flere. Befolkningsmessig har de en nok så lik sammensetning, og i mange sammenhenger ses kommunene som en del av et hele. Videre er det et formelt vedtatt samarbeid med felles formannskap to ganger årlig. Mot: Politisk vedtak i kommunestyret i Andebu om at 2K ikke skal utredes som egen kommune, og at det heller skal satses på 6K-samarbeidet. En storkommune -Andebu vil fortsatt være en liten struktur i et fornyet kommunenorge. Alternativ 3: -Sandefjord Kommune Folketall Snittalder Areal Drifts- Res. Kom ,1 118, ,5 % Sandefjord ,2 121, ,1 % /853 17,7 TOTALT , Gjsnitt /853 Ved en sammenslåing etter denne modellen vil det bli en betydelig stor bykommune med flere tyngdepunkt. a per innbygger vil være svært lav, og naturlig kommunesenter vil være Sandefjord sentrum. Foruten interkommunalt samarbeid om tjenester blant annet brannvesen, samarbeider Sandefjord og om, Sandefjord lufthavn og næringsarealet Torp øst. Dette kan være et viktig argument for dette alternativet. Avstandene i denne enheten er akseptable, og det er godt kollektivbud mellom og Sandefjord. Det er forholds vis stor utveksling av arbeidskraft mellom disse kommunene. For: Sandefjord er en velorganisert kommune, med lav lånegjeld og høy ranking på kommunebarometeret. og Sandefjord er allerede i et samarbeid om flyplassen og om arealer på Torp øst. Det er god offentlig kommunikasjon (tog) mot Sandefjord, og deler av kommunen er orientert sørover mot byen i sør. Det er formalisert en del interkommunale tjenester der begge disse deltar. Det går daglig en strøm av både mellom og Sandefjord. Mot: Stor ulikhet i størrelse og struktur. Store deler av er tradisjonelt mer orientert mot Tønsberg. Da de fleste av kommunens innbyggere (jfr vedlagte kart over demografi på grunnkretsnivå) orienterer seg mer mot Tønsberg enn Sandefjord, foreslås det ikke å gå videre med dette alternativet. 2

3 Alternativ 4: -Andebu-Sandefjord (SAS) Kommune Folketall Snittalder Areal Drifts- Res. Kom ,1 118, ,5 % Andebu ,5 185, ,4 % /152 17,7 Sandefjord ,2 121, ,1 % /853 17,7 TOTALT , Gjsnitt /853 Ved en sammenslåing etter denne modellen vil det bli en betydelig stor bykommune med flere tyngdepunkt. a per innbygger vil være svært lav, og naturlig kommunesenter vil være Sandefjord sentrum. Foruten interkommunalt samarbeid om tjenester, samarbeider Sandefjord og om Sandefjord lufthavn og næringsarealet Torp øst. De tre kommunene har felles revisjon og samarbeid om pensjonskasser. Dette kan være et viktig argument for dette alternativet. Avstandene i denne enheten er akseptable, og det er godt kollektivbud mellom og Sandefjord. Det er forholdsvis stor utveksling av arbeidskraft mellom disse kommunene. For: En samlet kommune SAS, vil samlet få en stor kraft, og vil også representere et rikt mangfold. Det vil gi kraft og styrke byvekstvekst, samtidig som det ivaretar behovet for areal framtidig næringsutvikling. For øvrig gjelder også det som er nevnt for under alt 3 og 4. Mot: Hovedstrømmen av fra går mot Tønsberg. De mest befolkningsrike delene av orienterer seg i hovedsak mot Tønsberg. For øvrig gjelder også det som er nevnt for under alt 3 og 4. Alternativ 5: -Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme/ Tønsberg Kommune Folketal l Snittalder Areal Driftsres. Kom ,1 118, ,5 % Tønsberg ,8 106, ,0 % / ,1 Nøtterøy ,5 60, ,5 % /165 21,8 Tjøme ,4 39, ,4 % /6 35,1 TOTALT , Gjsnitt /1883 Ved en sammenslåing etter denne modellen vil det bli en betydelig stor bykommune, også nasjonalt og med flere sentertyngdepunkt. a per innbygger vil være middels, og naturlig kommunesenter og sentrum vil være Tønsberg sentrum. Avstandene i denne enheten er akseptable, og det er godt kollektivbud mellom og Tønsberg. Det er meget stor utveksling av arbeidskraft mellom disse kommunene. I dette alternativet vil gå inn med en betydelig økonomisk innsats, mens Tjøme i den andre enden synes å ha en nettogevinst på en slik modell. Dette gjenspeiles også i plasseringen på kommunebarometeret det det er et stort sprik mellom Nøtterøy og Tjøme, mens og Tønsberg er plassert midt mellom disse. 3

4 Prosessmessig er i dette alternativet noe sent ute idet sammenslåingsprosessen mellom de tre TNT politisk allerede er kommet et godt stykke på vei. Dersom Nøtterøy og Tjøme slår seg sammen i en egen prosess før en senere sammenslåing med Tønsberg, vil et samarbeid med Tønsberg fortsatt være en mulighet og like interessant. For: En samlet kommune TNTS, vil samlet få en stor kraft, og vil også representere et rikt mangfold. Det vil gi kraft og styrke byvekstvekst, samtidig som det ivaretar behovet for areal framtidig nærings- og boligutvikling. s største boområder, og derved den største delen av kommunes innbyggere er orientert mot Tønsberg. Omfanget av handel, service, arbeidspendling, infrastruktur og offentlig kommunikasjoner er betydelig mellom disse kommunene. Et samlet TNTS vil representere den største bykommunen i regionen, og bli et betydelig tyngdepunkt i en helhetlig region. Den største arbeidspendlingen fra går mot Tønsberg. Det er stor omdømmemessig likhet mellom og bykommunen Tønsberg. er allerede med som interessent og aktiv part i veipakke for Tønsbergregionen. Mot: Prosessen mot kommunesammenslåing har fram årsskiftet 2013/2014 for en stor del involvert de tre kommunene Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. er så langt bare for en del vært med, og da stått på utsiden, men TNT har signalisert en åpen dør overfor. Det er et stort sprik omdømmemessig mellom de fire kommunene. Mangel på gode transportlinjer mellom øst og vest i denne 4K-regionen (Vestfjordforbindelsen) kan ha betydning, men med Tønsberg by som sentrum vil behovet for s del i størst grad være transportlinjen -Tønsberg. Alternativ 6: 6K/5K Kommune Folketall Snittalder Areal Drifts- Res. Kom ,1 118, ,5 % Andebu ,5 185, ,4 % /152 17,7 Re ,1 224, ,7 % /100 21,1 Lardal ,4 277, ,2 % 19 15/3 46,7 Hof ,3 163, ,0 % 32 14/4 48,7 Holmestr ,0 86, ,0 % /50 34,7 TOTALT , Gjsnitt /309 Ved en sammenslåing etter denne modellen vil det bli en middels stor kommune også regionalt. Bykommunens Sandefjord, Tønsberg og Larvik vil alle være større enn 6K. Ut fra kommunestørrelse peker seg ut, mens Holmestrand er den største byen, men noen klar by som kjerne i et slikt samarbeid finnes ikke. Et aktuelt kommunesenter i en slik kommune kan også være Revetal. Det er ikke noe som er et naturlig sentrum i 6K. Geografisk kan Revetal i Re synes å være et alternativ. Uansett har ingen av kommunen i en slik struktur fasiliteter, så skal alt samles, kan nybygg være en løsning. Avstandene i denne enheten er i vestfoldsammenheng store, og det er per i dag fraværende kollektivbud mellom disse kommunene. Det er bare i middels grad utveksling av arbeidskraft mellom disse kommunene. En helt klar forutsetning for at skal være med i en flerkommunal sammenslåing bør være at Andebu og Re er med. Uten deres deltakelse vil bli liggende alene som en øy uten felles grense noen av de øvrige, eller om bare en av dem er med bare ha en svak geografisk forbindelse de øvrige. Selv om eksempelvis Lardal velger å stå utenfor, kan et 5K-alternativ være aktuelt. 4

5 For: Det er i langt ned mye god energi på å være positive og drivende i et 6K-samarbeid. a per innbygger vil være middels: regionen er lik i den forstand at den ikke har noen naturlig bykjerne utover Holmestrand. Dette vil også være argumentet for en 6k-sammenslåing; viktigheten av å bevare identitet og ikke bli slukt av en stor bykommune. Politisk er det et spørsmål om kommuner ved en sammenslåing bør ha en nærhet eller knytning en by. Imot: Holmestrand Re og Hof etablerte i 2010 et 3K-samarbeid som har omfattet en rekke tjenester og prosjekter. Foruten å ha et felles plankontor som gjør at de tre kommunene snakker det samme planspråket og går helt i takt, samarbeides det i 3k tett om tjenester som er ressurskrevende. Det meste av dette samarbeidet skjer med Holmestrand som sentrum. I en rapport om byutvikling som regjeringen har best, ligger det inne som et forslag at videre byutvikling skal skje ved å fortette og randutvikle eksisterende byer framfor å bygge nye. Et 6K samarbeid vil langt på vei fordre utvikling av minst en ny by. Omdømmemessig er det store sprik mellom kommunene, og det er heller ingen klar kulturell samhørighet mellom disse. Geografisk er de heller ikke sammenhengende, og det er kun Re som har grense mot alle de andre kommunene. En ny 6k-kommune vil nødvendigvis gjøre seg bymessig avhengig av både Tønsberg og Drammen, og derigjennom generere trafikk inn mot disse bysentrene for å kunne utvikle egen kommune. De tre kommunene som står utenfor dette 3K-samarbeidet har bånd andre regioner, andre byer. Lardal i sørvest har naturlige linjer sør Larvik. Andebu er knyttet, mens befolkningen i de tre tettstedene i Andebu sokner for en del Tønsberg mens Kodal trekkes mot Sandefjord/Larvik. har naturlige bånd Andebu, mens det for øvrig er landbruk som næring og nærhet E18 som er fellesnevneren. 5

6 Alternativ 7: Fisjon Grunnkrets er en mindre geografisk enhet som brukes for å arbeide med og presentere regionalstatistikk. Begrepet er brukt av Statistisk Sentralbyrå for å lage statistisk grunnlag for kommunal og regional analyse, forvaltning og planlegging. Grunnkretser skal være stabile over en rimelig tidsperiode, de skal bestå av geografisk sammenhengende områder, de bør også være mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Fisjonsalternativet behøver ikke å framstå som et selvstendig alternativ. Men med 25 ulike grunnkretser er kommune en sammensatt enhet med ulik knytning og forbindelse med byer. De fem sørligste grunnkretsene har en naturlig hørighet mot Sandefjord (om lag 960 innbyggere), mens de nordlige (om lag innbyggere) helt klart er orientert mot Tønsberg. Uavhengig av hvilket alternativ som velges, vil det kunne bli mulig å se på en grensejustering der enkeltgrunnkretser får særskilt behandling som ivaretar deres innbyggeres behov og ønsker. 6

7 Tønsberg Nøtterøy Tjøme Sandefjord Andebu Re Hof Holmestrand Lardal Andre kommuner Samarbeidsordninger har med andre kommuner januar 2014 kommune har flest samarbeidsordninger med Andebu (27), Nøtterøy (26), Tønsberg (25) og Re (23). et vertskommuneroller i hver kommune er: Tønsberg 6, Re 5, 3, Nøtterøy 2, Sandefjord 3 og Andebu 1. Tjøme, Hof, Holmestrand og Lardal har ikke vertskommuneroller for samarbeid som omfattes av denne oversikten. I denne oversikten er det kun tatt med de kommunene som omfattes av de alternativene for kommunesammenslåinger som er utredet foran. Øvrige kommuner i Vestfold er vist samlet i egen kolonne. Oversikten omfatter kun samarbeidsordninger hvor kommune deltar. Oversikten omfatter ikke interkommunale selskap, AS, stiftelser, foreninger eller ulike former for faglige netteverkssamlinger. Oversikten er ikke uttømmende. Samarbeidsordninger har med andre kommuner i Vestfold RÅDMANNSKONTORET Beredskapsnettverket 3 IT - Agresso systemer (økonomi, lønn) 1) IT - Brukerstøttesystem IT 1) IT - Driftsteam Gigafib IT - Flyktningesystem 1) IT - Sensitiv drift barnevern og helsestasjon 1) (KL 28) IT - Sentralbord felles ( 1) ) IT - SMS-passcode - ( 1) ) IT - WebSak alle moduler (Sak/Arkv) 1) Kommunerevisjon 1) Plattform Vestfold 3 2) Sensitiv driftssentral (Kl 28) 1) Skatteinnfordring (Kl 28) 1) Vestfold off. innkjøpssamarbeid (Kl 28) 1) 4 2) Veterinærvakt (Kl 28) 1) 3 OPPVEKST, KUNNSKAP OG KULTUR Barnehage - Kompetanseprosjekt 1 Barneverntjenesten - Politisamarbeid Barnevernvakt (Kl 28) 1) 2 Biblioteksamarbeid 4 2) Den kulturelle skolesekken 4 2) Kulturskolen dirigenter/iris 2 PPT - faglig samarbeid 4 Skole - Etterutdanning lærere Skole - Fagsamarbeid- muntlig eksamen Skole - Ungdomstrinnet i utvikling 3 7

8 Tønsberg Nøtterøy Tjøme Sandefjord Andebu Re Hof Holmestrand Lardal Andre kommuner Samarbeidsordninger har med andre kommuner i Vestfold Ungdommens kulturmønstring HELSE, VELFERD OG OMSORG Demens- pårørende forening Folkehelsenettverk Frisklivsnettverk Incestsenteret (Kl 28) 1) 2 Kommunalt akutt døgnbud Kommuneoverlege Krisesenteret i Vestfold (Kl 28) 1) 2 Legevakt - Interkommunal (Kl 28) 1) Migrasjonshelsesenter Miljørettet helsevern (Kl 28) 1) 2 Smittevernhelsesøster SO team (Kl 28) 1) 2 Ungdomshelsestasjonen Utviklingssenteret/Kompetansehevende tak Interkom. samarbeid med SiV 2 2) PLAN OG MILJØ Brannvesen 1) Landbrukskontor (Kl 28) 1) Plan og byggesakskontor - oppstart 2014 ( 1) ) Sum KL 28 = Vertskommunesamarbeid etter Kommuneloven 1) = Vertskommune/driftsansvarlig kontorkommune 2) = Andre offentlige eller private samarbeidspartnere 8