Are Salthaug. Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen

Transkript

1 TOKTRAPPORT; F/F G.O. Sar, Lofoten Are Salthaug Havforkningintituttet Potbok 1870 Nordne 5817 Bergen 1. Sammendrag Hovedmålet for underøkelen er å oppnå et akutik etimat av kreimengden i området rundt Lofoten. I tillegg blir populajonparametere for hye og ei i dekningområdet etimert. Obervert kreimengde er på amme nivå om på tilvarende tokt i fjor. Den geografike fordelingen av krei er imidlertid forkjellig fra i fjor; den målte kreimengden på innerida av Røt og i Vetfjorden er fire ganger høyere i år. Gytebetanden dominere av unge gytere, hovedakelig 6 og 7 år gammel fik. Sett i et hitorik perpektiv er kreimengden lav. Mengden av ei i dekningområdet er, om i fjor, meget høy i forhold til tidligere år. Temperaturforholdene rundt Lofoten er ikke ut til å kille eg nevneverdig fra tidligere år. 2. Materiale og metoder 2.1 Gjennomføring Hovedmålet for toktet er å oppnå et akutik etimat av torkemengden i området rundt Lofoten, og dekningområdet blir følgelig det forventede utbredeleområdet til tork. De akutike obervajonene betår av parallelle tranekter (eller kurer) med obervert ekkomengde per kvadratnautik mil. Ut fra ekkotettheten blir tettheten av ulike fikearter og undergrupper av hver art (f.ek. lengde og aldergrupper) beregnet. Dette gir grunnlag for et etimat av totalmengden av arter i dekningområdet. Metodikken for gjennomføring av toktet og etterbehandling av reultatene er utviklet av Knut Korbrekke (e Korbrekke 2000). Fartøyet F/F G.O. Sar ble benyttet under toktet. Det geografike dekningområdet innebefatter området fra 71 N på Malanggrunnen, feltene vet av Andøya, Veterålbankene, Røtbanken, området rundt Værøy og Røt amt Lofotenida av Vetfjorden inn til Autnefjorden. Dekningområdet var avgrenet av land og dyp; i Vetfjorden ned til ca. 200 m og i reten av området ned til m. Under analyen av reultater blir dekningområdet inndelt i 3 områder (eller trata): A. Område Nord : nord for 69 N. B. Område Ytterida : ør for 69 N og nord for en linje om trekke mellom Lofotodden og Værøy, mellom Værøy og Røt om forlenge utover i havet. 1

2 C. Område Vetfjorden : fra linjen definert under B og øtover til Autnefjorden. I løpet av toktet ble det tatt 28 trålhal (25 med bunntrål og 3 med pelagik trål) med fortløpende erienummer Et tort problem under dette toktet er at mulighetene for tråling blir begrenet av fattående bruk, noe om peielt hindrer prøver fra områder med mye krei. 190 CTD-tajoner ble tatt, deriblant 3 fate nitt. Som før ble toktet kombinert med et eggurvey (80 cm håv) hvor 177 vertikale håvtrekk ble tatt. I tillegg ble det tatt prøver (vev, blod) av tork i Vetfjorden til genetik analye. Grunnet en del dårlig vær ble det i år bare foretatt en dekning. Den avatte tiden til dette toktet vite eg i år å være paelig. 2.2 Tolking av ekkogram Simrad EK500 og BEI (Bergen Echo Integrator) ble benyttet med tandard ettinger for denne type tokt. De oberverte ekkotetthetene ble fordelt i kategoriene tork, hye, ei, uer, kolmule, ild, plankton og bunnfik (amlegruppe for øyepål, vaild ov.). Oppløningen på dataene er ekkotetthet for hver uteilte nautike mil. Art- og tørreleammentningen i trålfangtene blir benyttet, ammen med utkrifter og kjermbildet av ekkogrammene, til å fordele ekkomengden på de ulike kategoriene (tolking). Ligning 5 blir brukt om utgangpunkt til å etimere den relative ekkofordelingen baert på trålfangtene. En veentlig feilkilde er at trålen alltid vil fange elektivt lik at fangten ikke repreenterer den egentlige ammenetningen av arter og tørreler under fartøyet. I tillegg vil en del av fiken tå i den akutike dødonen nær bunnen, peielt hye. Skreien tår derimot godt klar av bunnen og ekkomengdene er dermed mer repreentative for krei. Se Aglen (1994) for mer informajon om feilkilder i fikeriakutikk Beregning av antall fik Antall i ulike undergrupper av en art ble beregnet for hvert av de tre geografike områdene. Total ekkomengde, E tot, av en art innen et område ble beregnet ved å ummére gjennomnittlige A -verdier per nautik mil lang tranektene vektet med avtanden mellom de parallelle tranektene (d tran ): E ( ) d (1) tot = n t A tn tran der ( ) er gjennomnittlig A -verdier fra mil n på tranekt t. A tn Prinippet for utregning av antall fik i lengdegruppe i, N i, er å dividere ekkomengden om utgjøre av alle individene i lengdegruppen, E i, med den antatte ekkoevnen til et enkeltindivid i lengdegruppen, σ i : 2

3 N i E σ i = (2) i Andel individer i 1-cm lengdegruppe i, P (N) i, ble beregnet ved å midle relative lengdefordelinger fra tråltajonene vektet med tauet ditane, lengdeprøvetørrele og fangttørrele (vektet relativ lengdefordeling): n i w ( N ) nwtot, d P i = (3) niw n w d i tot, der n i er antall individer i lengdegruppe i på tajon, n er antall individer i lengdeprøven, w er vekten av lengdeprøven, w tot, er vekten av fangten og d er tauet ditane i nautike mil (hvi d 0.5 ette d = 0.5). Andelen av total ekkomengde fra individer i lengdegruppe i, P (E) i, er gitt ved N P ( ) ( E) σ i i P i = ( N ) σ ip i i (4) For artene tork, hye og ei er ammenhengen mellom måltyrke, TS, individlengde, L, og ekkoevne, σ L : TS = 10log 10 (σ L /4π) = 20log 10 L 68 (5) om gir σ L = L π. Ved å tilegne midpunktet i det tilhørende lengdeintervallet til lengdegruppe i, L mid,i, og ette inn i ligning 2 blir etimert antall i hver lengdegruppe: E P π (E) tot i N i = -. (Lmid,i ) 2 6 (6) Videre trukturering av individer kjedde i 5-cm lengdgrupper. Antall individer i lengdegruppe l, N l, blir da 5l N l = N i i= 5l 4 ( 7) ) lamk Andelen, P (n, innen hver av die lengdegruppene (l) av hvert kjønn, k, modningtadium, m, og alder, a, blir da: 3

4 nlw nlamk ( N ) nwtot, d P lamk = (8) nlw nlamk n w d amk tot, der n l, n, w, w tot,, d er om i ligning 3 (bare at lengdegruppe i er ertattet med l), n lamk er antall individer i lengdegruppe l på tajon med alder a, modningtadium m og kjønn k. Antall individer i en lengde-, alder-, modning-, og kjønngruppe blir da Nlamk = N l P (N) lamk (9) og antall individer i en alder-, modning- og kjønngruppe: N amk = N l lamk (10) Antall individer i en aldergruppe blir følgelig N a = N lmk lamk (11) Vektet gjennomnitt av vekt, wlamk, og lengd e (kun vekt vie ) av ind ivider i en lengde-, alder-, modning-, og kjønngruppe beregne om nlw wlamki i nwtot, d w lamk = (12) nlw nlamk n w d tot, der w lamki er vekten av individ i på tajon i gruppen og reten av parameterene er om tidligere. Vekt ved alder, w a, blir da (tilvarende for lengde ved alder): wlamk Nlamk lmk w a = (13) N a Andre parametere om blir målt på individu elle fik og midlet om ovenfor (Ligning 13) er levermengde og rognmengde. Begge die parameterene er, når de gi om andelen av kroppvekten, et godt mål på den relative ernæringmeige tiltanden til individer. 4

5 2.4. Korrekjon av andeler kyttork Siden det om regel tår en tor mengde fattående bruk i områdene med bra forekomt av krei er det vankelig å tråle i die områdene. Skrei blir derfor underrepreentert i trålfangtene i forhold til kyttork om blir overrepreentert (e Korbrekke 2000). Det anta her at når ekkomengden overtiger 50 m 2 /nm 2 er torken ren krei, men regitreringer under denne verdien håndtere om om trålfangtene var repreentative. Den vektede relative lengdefordelingen for tork, P (n) i * (fra Ligning 3) endre dermed til P (n) i * = (1-e <50 (1- P (n) i,t=kyttork)) P (n) i (14) Der e <50 er andel av ekkomengden fra tettheter lavere enn 50 m 2 /nm 2 og P (n) i,t=kyttork er andelen kyttork. 3. Reultater og dikujon 3.1 Kyttork og krei Utbredelen av tork i dekningområdet baert på ekkomengde (Fig. 3) vier at de tettete regitreringene av tork ble foretatt rundt Røt og inne i Vetfjorden. Sammenhengen mellom kraveringer og oberverte ekkotettheter er: Spredte regitreringer: 10 m 2 /nm 2-50 m 2 /nm 2 Svake regireringer: 50 m 2 /nm m 2 /nm 2 Middel regitreringer: 250 m 2 /nm m 2 /n Gode regitreringer: over 1250 m 2 /nm 2. Reultatene for kyttork er gitt i tabellene 1 og 4a, og reultatene for krei er gitt i tabellene 2, 3, 4b og 5-9. Etimatet vier at kreimengden er på omtrent amme nivå om på tilvarende tokt i fjor. Gytebetanden dominere av unge gytere, hovedakelig 6 og 7 år gammel fik. Mengden tork i Vetfjorden er omlag fire ganger høyere enn i fjord, noe om forklarer hvorfor Lofotfiket er bedre i år. Som i fjor er har kreien meget god kondijon (tor lever) (Tab. 4b). m Hye og ei Reultatene for hye er gitt i tabellene 10 og 11. I følge Korbrekke (2000) er mengdeetimatet av hye vært uikkert iden mye av fiken tår i den akutike dødonen. Mageekken til hye på Røtbanken var proppfull av ilderogn, noe om ogå er obervert på tidligere tokt og om dokumenterer at ild gyter i området. Figur 4 vier utbredelen av ei i dekningområdet baert på ekkomengde. Andre reultater for ei er gitt i tabellene Året etimerte eimengde i dekningområdet er, om i fjor, meget høy. Seien i dekningområdet dominere av 4- åringer. Rundt Røt tod det en del gytende torei ammen med kreien. 5

6 3.3 Hydrografi Temperaturfordelingen på 20 meter dyp er vit i Figur 5, og Figur 6 vier temperaturfordelingen på 100 meter dyp. Hydrografike nitt med temperaturer er vit på Figurene 7-9. Temperaturforholdene rundt Lofoten er ikke ut til å kille eg nevneverdig fra tidligere år. 4. Referaner Aglen, A Source of error in acoutic etimation of fih abundance. I Marine Fih Behaviour in capture and abundance etimation, ide , utgitt av Fernø, A. og Olen, S. Fihing New Book, Oxford. Korbrekke, K Kartlegging av gytebetanden av krei Intern toktrapport. 6

7 Tabell 1. Kyttork, antall i tuen og biomae i tonn ƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Område: ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Nord Vetfjorden Ytterida ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ Alder Totalt Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 2. Skrei, antall i tuen og biomae i tonn ƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Område: ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Nord Vetfjorden Ytterida ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ Alder Totalt Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 3a. Skrei, antall i tuen og biomae i tonn tratum Nord ƒƒ ƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Gytehitorie ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Umoden Førteganggyter Flerganggyter Totalt ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Alder Sum Šƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ 7

8 Tabell 3b. Skrei, antall i tuen og biomae i tonn tratum Vetfjorden ƒƒ ƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Gytehitorie ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Umoden Førteganggyter Flerganggyter Totalt ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Alder Sum Šƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 3c. Skrei, antall i tuen og biomae i tonn tratum Ytterida ƒ ƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Gytehitorie ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Umoden Førteganggyter Flerganggyter Totalt ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Antall Biomae Alder Sum Šƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 4a. Kyttork, divere parametre ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Område ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Nord Vetfjorden Ytterida Gj. nitt ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒ Alder % % % % % % % 4.46% % 3.07% % 4.17% % 4.18% % 7.22% % 2.66% % 5.40% % 5.46% % 7.32% % 3.13% % 4.25% % 5.58% % % 4.32% % 6.05% % 4.07% % 3.80% % % 3.16% % 6.54% % 6.54% % 6.88% % 6.88% % 4.96% % 4.96% Gj. nitt % 5.69% % 3.43% % 4.74% % 4.79% Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒœ 8

9 Tabell 4b. Skrei, divere parametre ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Område ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Nord Vetfjorden Ytterida Gj. nitt ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever LengdeVekt Rogn Lever ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒ Alder % % % 1.50% % 1.50% % % 0.85% % 7.15% % 5.08% % 3.48% % 6.75% % 5.42% % 5.09% % 5.05% % 6.06% % 5.63% % 5.33% % 4.79% % 4.99% % 4.90% % 4.29% % 5.38% % 5.85% % 5.60% % 7.12% % 4.62% % 7.92% % 5.81% % 7.25% % % 6.35% % 5.87% % 5.73% % 5.74% % % Gj. nitt % 5.08% % 4.91% % 5.73% % 5.35% Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 5. Skrei, alder-lengde fordeling ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ Alder ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ Sum ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒ Lengdegruppe cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm Over 110cm Sum Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒœ Tabell 6. Antallindeker av moden krei (i millioner). Alder År Sum

10 Ta bell 7. Biomaeindeker av m oden krei (i tuen t onn). Alder Sum År Ta bell 8. Lengde ved alder (i cm) for moden krei. Alder År

11 Tabell 9. Vekt ved alder (i kg) for moden krei. Alder År Tab ell 10. Hy e, Alder - Lengde fordeling. ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Alder ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ Lengdegruppe ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm Sum Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒœ 11

12 Tabell 11. Hye, gjennomnittlig lengde og vekt ved alder. ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Gytehitorie ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Umoden Førteganggyter Flerganggyter Totalt ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Lengde Vekt Lengde Vekt Lengde Vekt Lengde Vekt Alder ƒƒƒƒƒ Gj. nitt Šƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ 12

13 Tabell 12. Sei, Alder - Lengde fordeling. ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Alder ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ Lengdegruppe ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm cm 27 Sum Šƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒœ 13

14 Tabell 13. Sei, Gjennomnittlig lengde og vekt ved alder. ƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Gytehitorie ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒƒ Umoden Førteganggyter Flerganggyter Totalt ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒˆƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ Lengde Vekt Lengde Vekt Lengde Vekt Lengde Vekt Alder ƒƒƒƒƒ Gj. nitt Šƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒ ƒƒƒƒƒƒƒƒœ Tabell 14. Antallindeker av ei (i millioner). Alder År Sum Tabell 15. Biomaeindeker av ei (i tuen to nn). Alde r År Sum

15 Figur 1. Kurkart med for perioden med CTD-tajoner (Z) og tråltajoner (åpne firkanter) Figur 2. Kurkart med for perioden med CTD-tajoner (Z) og tråltajoner (åpne firkanter). 15

16 70 Spredte regitreringer Svake regitreringer Middel regitreringer Gode regitreringer Figur 3. Utbredele av tork baert på oberverte ekkomengder. Greneverdiene for de kraverte feltene er gitt i kapittel Spredte regitreringer Svake regitreringer Middel regitreringer Gode regitreringer Figur 4. Utbredele av ei baert på oberverte ekkomengder. Greneverdiene er om i Fig

17 Figur 5. Temperaturer i 20 meter dybde Figur 6. Temperaturer i 100 meter dybde. 17

18 Figur 7. Hydrografik nitt Kabelvåg (t.v.) - Steigen, tatt Figur 8. Hydrografik nitt Balltad (t.v.) - Måløy/Skarholmen, tatt Figur 9. Hydrografik nitt Røt (t.v.) - Tennholmen, tatt

19 19