Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. ISSN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. ISSN 0800-1804"

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening. ISSN

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim, Postgironummer: Trykkeri: 0konomitrykk A/S, Bodta. I REDAKSJONEN: ODDVAR HANSSEN (RED, TROND NORDTUG ASHILD RYAN JDRN N I KOLAYSEN OVE BERGERSEN Forsidebildet: Stikkeveps (Vespoidea). Fotografert i Surnadal pa Nordmsre i juni -78 av Jon Arne Fra redaksjonen... 3 NEF's nestformann har ordet... 4 Ekskursjon ti1 Roppestad ved Larvik juni Midtgaard, F.: Planteveps - Symphyta. 0rden:Hymenoptera... 6 Sagvolden, B.A.: Noen funn av graveveps Sphecidae (Hym. Acul.) fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder Andersen, J.: Gaula, et vassdrag med en unik elvebreddfauna Opheim, M.: Kommentarer ti1 den gamle insektsamlingen ved Mesterfjellet Skole (se Insekt-Nytt nr.1-83) Thuesen, N.P.: Eikehjorten - antes den i Btakeskogen? - f ra Bstlands-Posten Kvamme, T.: Eikehjorten - e t drtammedyr i norsk natur? Opprop Konkurransedyret STBTT VARE ANNONSBRER - DE STOTTER OSS

3 FRA REDAKSJONEN Kjaere medlemmer, her er vi tilbake ig jen, og denne gangen med et "alminnelig" nummer. Vi skrev sist at vi denne gangen kanskje ville komme tilbake med stoff om innsamling og preparering av insekter. Noe slikt stoff har allerede kommet inn, men vi trengermer.derfor har vi valgt H vente litt, og heller presentere dette emnet i nr.2. Det vil da utgjare 1984-drgangens temanummer. Vi gjentar derfor oppfordringen om d sende oss stoff om innsam- ling og preparering. En del personer vil dessuten ogsh denne gangen bli tilskrevet og oppfordret ti1 d bid~a med stof f om spesielle emner. Det ser nh ut ti1 a t den avrige tilgangen av stoff ti1 bladet er i ferd med d bedre seg. Vi hdper dette fortsetter, og benytter anledningen ti1 d takke for innsendte bidrag. Ti1 slutt vil vi onske dere alle en god start pd feltsesongen. Vi ansker dessuten Larvik Insekt Klubb lykke ti1 med pinse-ekskur- sjonen ti1 Roppestad. Medlem Grindland 6 Treuarefabrikk as INSEKTKASSER UTSTI LLINGSKASSER I LAKKERT B0K. - MED MONTERT GLASS I LOKK - 10 MM ISOPOR I BUNN - TOTAL HBYDE 6 CM I TRE PRISER (UTVENDIGE MAL, BREDDE x LENGDE): I Y 40 X 50 CM: KR, 132,- INKL, MOMS 30 x 40 CM: KR, 120,- INKL, MOMS + FRAKT OG EMBALLASJE BANKGIRONR POSTGIRONR TLF. (042) FINSLAND

4 NEF's NESTFORMANN HAR ORDET Det begynner d tine i sydhellingene, og snart er det igjen tid for spennende innsamlingsturer. Arets fangster vil sikkert bringe for dagen flere nye arter for landet, og for andre arters vedkommende vil vi fd vite litt mer om utbredelse og levevis. Langsomt fdr vi bedre kunnskap om landets insektfauna. Sammenlignet rned vdre naboland Sverige og Danmark er vdr kjennskap om insektfaunaen relativt ddrlig. Flere tusen arter gjenstdr trolig d oppdages her ti1 lands, og selv for mange vanlige arter er utbredelsen lite kjent. Egentlig er Norge et spennende land rent entomologisk, med meget vekslende naturtyper og insektsamfunn. Vi har elementer fra bide sarlige og astlige innvandringsveier og har tildels sjeldne arktiske innslag. Hvorfor er vdr kunnskap om landets insektfauna sdpass ddrlig, og hva kan vi gjare for d rette opp dette? Et forhold som skiller oss fra Sverige og Danmark er at disse landene har lengre og sterkere entomologiske tradisjoner. Entomologisk kartlegging har der foregdtt over lang tid, og man kan i mange tilfelle pdvise endringer i insektfaunaen ved d sammenligne med utfarlige nedtegnelser av gammel dato. Men et annet forhold er like viktig. Svenskene og danskene har en rekke fremragende taksonomer, som virkelig eristandtil d utfare sikre artsbestemmelser. I Norge er slike personer mangelvare. Vi er ganske flinke ti1 d samle inn materiale, men hva hjelper det om bare en brakdel av dyrene noen gang blir bestemt ti1 art? Her ti1 lands har vi en rekke ivrige amatorer, og noen av dem er ogsd gode taksonomer. Men mange amatarentomologer nedlegger mye arbeid i innsamling uten d fd artsbestemt materialet skikkelig. Jeg vil ikke frata amatarene gleden ved d samle pd mange ulike grupper, men samtidig vil jeg gi falgende rdd: Prav d. lare deg artene ordentlig innen en bestemt, avgrenset gruppe. Det kan godt vare en liten slekt eller familie med 10, 20 eller 50 arter. Men hrer du deg disse artene skikkelig slik at du ogs5 kan bestemme materiale som er innsamlet av andre, da bidrar du ti1 d utvide landets entomologiske "horisont". Dessuten gir det mye mer personlig d kunne beherske en gruppe, selv om den bare inneholder et begrenset antall arter. Var sd god: Hvem vil fordype seg i lite kjente grupper som blomsterteger, stmlus, trips, bestemte grupper av snylteveps, tovinger, bladlus eller sikader? Ogsd blant fagentomologene tror jeg det er behov for d oppvurdere verdien av taksonomisk kunnskap. Vi minnes om ndvendigheten av gode taksonomer b1.a. nd.r vi i en okologisk undersakelse stater pd arter som vi ikke klarer d bestemme. Egentlig hviler okologien helt pd taksonomien. Mye ville vare vunnet hvis flere av fagentomologene ved siden av sine akologiske eller fysiologiske studier kunne sette seg inn i en avgrenset insektgruppe og bli i stand ti1 d utfare sikre artsbestemmelser her. Med disse ansker om 0kt aktivitet pd den taksonomiske fronten hdper jeg vi fdr en fin sommer og mye spennende insekter i hdver og feller! RiZsen Sigmund If6gvar

5 EKSKURS JON ti1 Roppestad ved Larvik juni 1984 Pd tross av ddrlig var pd NEF's ekskursjon ti1 Tromaya i fjor pinse, var hummet godt, og enigheten stor om 3 arrangere en lignende samling senere. Bildet under viser de fleste av deltagerne samlet pd smdbruket Solli. Foto: Jprrn Nikolaysen.(Jfr. Insekt-Nytt nr.2-83). Larvik Insekt Klubb (LIK) kan nd innby interesserte ti1 en ny samling i drets pinse, 8-11.juni. Denne gangen heter stedet Roppestad, en idyll som ligger ved det kjente Farrisvannet, ca. 25 km nord for Larvik. Hedrum kommune disponerer her et gdrdsbruk, der vi har fdtt leie vaningshuset, slik at de fleste er sikret tak over hodet. Bak huset er det ei slette for telt og campingvogner, for de som matte foretrekke dette. Som pd Tromaya vilvi arrangere utflukter ti1 forskjelligegode fangstplasser. Larvikdistriktet er etter hvert blitt kjent for mange entomologiske godbiter, sd det kan vsre noe d finne for enhver. Hyggekvelder med prat og diverse vil ogsd vaere en naturlig del av programmet. Vi hdper d kunne ordne et allsidig bibliotek, men ta gjerne med litteratur du ogsd. Alle med interesse for insekter anskes herved velkommen ti1 Roppestad, og vi hdper selvfalgelig at medlemmer ogsd fra andre landsdeler og Sarlandet vil finne veien hit. En ikkebindende pdmelding i form av noen enkle linjer (gjerne om ting som samleromrade, antall personer, antall dager, eventuell overnatting i telt, 0.1.)~ bes sendes ti1 undertegnede. En nsrmere beskjed ti1 de pdmeldte vil bli sendt pr. brev ved en senere anledning. L.I.K. v/ Bjornar Borgersen, Gonveien 61 b, stre Hatsen.

6 Orden: HYMENOPTERA Vi har vel'omtrent 700 arter av Hymenoptera Symphyta i Norge, men det er meldt mye faerre herfra enn dette - bare omlag 150arter. Fra Fennoscandia (med Karelien og Balticum) er det totalt kjent 850 arter,men dette tallet inkluderer da en rekke ennd uavklarte arter, hvorav endel muligens ikke er val- ide. Tabell 1 viser fordelingen av arter innen dette omrddet for de enkelte familier, og for Tenthred- inoidae ogsd underfamilier. Den seramerikanske og australske am- ilie, Pergidae, samt et par ikke ndlevende familier er ikke tatt med i tabellen. Tabell 1. Antall arter innen de ulike Symphyta-f amilier i Fennoskandia. Xyelidae 2 Pamphiliidae spinnveps 36 Xiphydr iidae - lravtreveps 5 Siricidae - bartreveps 8 Orussidae 1 Cephidae - halmveps 14 Arg idae 29 Blasticotomidae 1 Cimbicidae - klubbveps 31 Diprionidae - barveps 19 Tenthredinidae - bladveps Selandr iinae 57 Tenthredininae 81 Allantinae 55 Blennocampinae 30 Heterarthrinae 29 Nematinae 446 SYMPHYTA totalt i Fennoskandia 844 I DE ENKELTE FAMILIER (Figur 1 De eldste hymenopterfossiler i verden er fra mesozoikum ( mill. dr); disse dyrene tilhnrer Xyeloidea, som regnes som den mest primitive hymenoptergruppe (Rasnitsyn 1965). De har hittil kun vert kjent fra den holarktiske region, men nyere funn viser at utbredelsen er videre enn man hadde trodd, idet dyr er kjent bade fra Mexico, Hong Kong og Taiwan (Shinohara 1983). Denne gruppen bestdr kun av ca. 50 ndlevende arter i 6 slekter i verden,og hoved- utbredelsen er i dag i Nord-Amerika. I Fennoscandia har vi kun to arter: XyeZa juzii Breb. og X. ZonguZa Dalman. X. piliserra Thoms. regnes nd som et synonym ti1 ZonguZa, men det hersker fortsatt en del uklarhet her (Viitasaari 1980). Taxonomien ti1 de europeiske artene er behandlet av Schedl

7 Figur 1. De europeiske familier innen underordenen Symphyta (Berland 1947). (1978). VBr art er et karakteristisk lite dyr (ca. 5 mrn) med langt eggleggingsrar (ovipositor). Larvene ti1 de fennoskandiske artene lever i hannblomster av furu (Pinus ssp.). Imagines (voksne dyr) f lyr tidlig (ult. april- ult. mai), og kan ofte slaghdves under furubevoksninger eller pd furubar. Megalodontoidea omfatter hos oss bare familien Pamphiliidae med 36 fennoskandiske arter, derav 27 i Norge fordelt pd 6 slekter (Midt- gaard, in prep.). Megalodontidae finnes bare i Palearktis, men Pam- philiidae er utbredt over hele den nordlige halvkulemedca.160 arter.

8 Slektene CaenoZyda og Acantholyda lever pb furu (Pinus). Artene innen slekten CephaZcia lever pd gran (Picea) - lenger sar ieuropa finnes det ogsb en AcanthoZyda og en CephaZcia pb lerk (Larix). Vdre slekter, Neurotoma, PamphiZius og OnychoZyda lever ph lavtrcr, busker og urter. Det er karakteristiske flate dyr med store hoder og mange antenneledd. Larvene lever sosialt eller enkeltvis i et spinn eller en bladrull som er karakteristisk for arten. Sverme- tiden kan for flere arter strekke seg godt utover sommeren. Det finnes ingen helt dekkende revisjoner for vdr fauna, men Viitasaari (1982) gir en goa tabell pd finsk, uten dog b revidere enkelte navn som fortsatt henger last. Siricoidea omfatter hos oss Xiphydriidae og Siricidae, med hen- holdsvis ca. 100 og 80 arter i verden. Xiphydriidae er utbredt i hele verden unntatt Afrika (Quinland and Gauldr1981).I Fennoskandia har vi 5 arter Xiphydriidae fordelt pi 3 slekter, men bare en av disse, Xiphydria camezus L., er kjent fra Norge. Den utvikler seg i or (AZnus) og bjark (BetuZa), mens arten X. prozongata Geoffr., som sikkert kan finnes hos oss, utvikler seg i selje (SaZix), osp (PopuZus) og alm (Ulmus). Den har rad bakkropp. Xiphydriidene er svart karakteristiske dyr som flyr fra mai ti1 august. Siricidene er ogsb kjent fra hele verden unntatt Afrika, mange er innfart ti1 nye omrdder med tammer, og kan tildels vcre store skadedyr. Alle de 8 fennoskandiske artene unntatt Tremex fuscicornis Jur. utvikles i ved av nbletrcr. Fra Norge kjennes kun 5 Siricidae-arter (Midt- gaard, in prep.). Mange av artene (alle vare unntatt Xeris spectrum L.) lever som larve i symbiose med en sopp (AmyZostereurn areolatum). Sporer av soppen "injekseres" i treet nir egget legges, og larven lever sannsynligvis delvisav soppmycel. De fleste flyr pd sensommeren. Orussidae er en liten familie med omkring 70 arter fordelt pb 14 slekter i verden. De fleste er tropiske, sa~rlig finnesdetmange arter i Afrika, men ogsb i Australia, Nord- og Sar-Amerikaog 0sten er det en del arter. Kun 6 arter i 4 slekter er kjent fra Europa (Quinland and Gauld, 1981). Den eneste arten innen familien i Skan- dinavia er Oryssus abietinus (Scop.). Den er kjent fra Sverige og Finland, men er ikke tatt i Norge og Danrnark.Orussidene lever para- sittisk pd larver av buprestider og siricider (Bischoff 1927, Benson 1951). Familien Cephidae er delt i to underfamilier: Cephinae og Athetocephinae. Cephidene var kunkjentfra holarktis da noen rare cephiner ble oppdaget i et materiale fra Madagaskar av Benson (1935),det var dyr tilharende Athetocephinae som bare er kjent herfra. I Fenno-

9 skandia er det kjent 14 Cephiner. Det er slanke dyr sorn ofte for- veksles med snylteveps (Ichneumonidae). Som larver uthuler de skudd i traer og busker (f.eks. SaZix og Rosa), eller gress, sorn f.eks. den kjente halmvepsen, Cephus pygmaeus L. Dette er steppedyr, rned mange arter sarlig i de palearktiske steppeomrdder. Totalt finnes det ca. 100 arter i verden (Quinland and Gauld, 1981). Argidae tilharer liksom alle de falgende familiene,overfamilien Tenthredinoidea. Argidene har karakteristiske 3-leddede antenner rned meget langt tredje ledd. Totalt kjennes det ca. 800 arter for- delt ph 50 slekter i verden, derav ca. 40 arter i Europa (Quinland and Gauld, 1981). I Fennoskandia kjennes det 29 arter. Familien er utbredt over hele verden. Larvene lever pd dekkfraede planter(ang- iospermae). Dette er tunge, langsomtflygende dyr, sorn oftekan sees i blomster av skjermplanter. De norske Arge spp. er knyttet ti1 FiZipenduZa, Rubus, BetuZa, SaZix og Rosa. Sterictiphora spp. lever pd Rosa, og Aprosthema spp. pd Lathyrus og Vicia. De harer blantde Symphyta sorn ogsd flyr midt pd sommeren, etter at mange andre har sluttet d fly. Blasticotomidae er en liten familie rned kun 8 ndlevende arter. To av disse artene er nylig blitt funnet nye for verden pd Taiwan, og samtidig har slekten Runaria Malaise pdny fdtt slektsstatus (Shinohara 1983). Dette er en gammel, karakteristisk familie hvor artene har 4 antenneledd. De lever pd bregner, og familien hadde antagelig sin storhetstid i de enorme forhistoriske bregneskogene. Larven ti1 vdr eneste art, BZasticotoma fiziceti Klug, borer i bregnestengler, og rundt hullet finnes det et skumsikadelignende spytt. Se foravrig artikkelen i Insekt-Nytt (Midtgaard 1983). Cimbicidae er en liten familie sorn bestdr av 19 slekter rned 130 arter i verden. Den merkelige underfamilien Pachylostictinae er be- grenset ti1 Sar-Amerika, mens underfamiliene Cimbicinae, Abiinae og Coryninae er holarktiske rned en del arter ogsd i den orientalske regionen. I Europa finnes 8 slekter rned omkring 50 arter(quin1and and Gauld, 1981). I Fennoskandia har vi 31 arteri 8slekthr. Artene innen slekten Cimbex er store dyr sorn flyr raskt rned en kraftig summende lyd. Larvene ti1 vdre tre arter lever pd or (C. connata), bjark (C. femorata) og osp/poppel (C. Zutea). Trichiosoma er en vanskelig slekt, rned mye "kaos". Hos de artene hvor larven er kjent, er de funnet d leve pd Prunus, PopuZus, Salix, BetuZa og Sorbus. Den flotte arten, Czavezzaria amerinae L.,lever pd SaZix og PopuZus. Praia taczanovskii Andr6 lever pd BetuZa, og slekten Abia pi Loni-

10 cera, Knautia, Succisa og Fragaria. Slekten Zaraea lever ogsd pd Lonicera, mens Corynis lever pd Geranium (Kontuniemi 1960). Kokong- en kan ofte finnes spunnet pd vertsplanten. ~iprionidae er igjen en liten familie, med kun 90 arter fordelt pd 11 slekter i verden. De er holarktiske, selv om noen arter har vert innfart ti1 andre omrdder (Quinland and Gauld, 1981). I Fenno- skandia har vi 19 arter i 6 slekter. Diprionidene lever hovedsaklig pd Coniferae, vire arter lever pi gran (Picea) og furu (Pinus),bare slekten Monoctenus lever pi einer (Juniperus). Mange gjar alvorlig skade, f.eks. rod furubarveps Neodiprion sertifer Geoffr., vanlig furubarveps Diprion pin; L. og Microdiprion pazzipes Fall. Derfor er ogsd biologien hos mange av disse artene godt utforsket. Flere arter kan ha diapauser som varer over flere dr. Den rade furubar- vepsen er meget spesiell blant plantevepsene ved at den overvintrer som egg, hvilket kun 6n annen slekt ogsd gjar (Apethymus). Tenthredinidae er den starste familien innen underordenen Sym- phyta. Artsantallet var i 1952 (Benson) over 4000 arter fordelt pd 250 slekter. Tallet er nd vesentlig hayere. Denne familiens hoved- tyngde ligger i de nordlige omrdder i Nearktis og Palearktis. Det hersker dessverre for tiden mye rot omkring underfamiliene. En del endringer er foreslitt, men etter min mening gjenstdr det ennd mye arbeid far systemet blir naturlig. En diskusjon av dette vil fare for vidt her, men i grove trekk falges her den inndeling Smith(1969 A, 1969B, 1971 og 1979) har foresldtt for de nordamerikanskeslekter. Selandriinae domineres av den store slekten Dozeris med 31 fen- noskandiske arter. Det er robuste, svarte dyr. De med rad tegning lever ofte pd Juncus eller Equisetum, mens de helt svarte gjerne lever pd forskjellige sorter gras (Graminae) eller starr (Carer). Den nerstdende slekt Loderus lever pd Equisetum. De andre SelanCri- iner (f.eks. Heptame Zus, Aneugmenus, Strongy Logaster, Hemitaxonus og Strombocerina) lever gjerne pd bregner, noen ogsd pd Carex e1l.e~ Graminae (henholdsvis Brachythops og SeLandria). Arten, Birka cine- reipes Klug, lever pd Myosotis scorpioides L. (Kontuniemi 1960). I Fennoskandia har vi 57 arter fordelt pb 12 slekter. Denne under- familien er foravrig den dominerende gruppen av Symphyta i Ssr- Amerika, men ogsd Sarast-Asia har et mangfold av arter. Tenthredininae er en stor underfamilie, i 1952 (Benson) med over 1000 arter i 35 slekter. De har sin hovedutbredelse i ~arcastl Asia og i det sarlige Nord-Amer ika (Benson 1952). Slekten Tenthredo (figur 2) er den starste Symphyta-slekten i verden, med over 700

11 Figur 2. Tenthredo ozivacea Klug?. En vanlig art med en meget vid utbredelse, fra Atlasfjellene i Norddfrika ti1 Nord-Norge, fra England over Sibir ti1 Norddmerika. Larven er ukjent. Foto: Ove Bergersen. arter (Malaise 1945, Benson 1952). Vi har 12 slekter med 81 arter i Fennoskandia. Tenthredininenes larver lever hovedsaklig pd urter og ltavtrar. Naeringsplantene gjengis etter Kontuniemi (1960) med Tenthredininenes slektsnavn i parentes: GaZium (AgZaostigma), Gram- inae (Tenthredopsis); AZnus, PopuZus, Sorbus, SaZix, Fraxinus m.fl. (Rhogogaster); Hypericum, TrifoZium, Sedum, Sorbus, Aegopodicum, Chamanerion, SaZix, PoZygonum, Menyanthus, Plantago, Sonchus,Scro- phutaria, Fraxinus m.fl. (Tenthredo); Fraxinus, Solidago, Scrophut- aria, SoZanum (Pachyprostasis); Valeriana, Geranium, PotentiZZa, Cyperaceae, Vitis, Veronica, Frarinus, Ligustrum (Macrophya); Chamanerion (Siobta). Dette er ofte store og vakre dyr som flyr litt utpa sommeren. Mange er som imagines rovdyr, sd en bar holde dem 6n og kn i glass dersom en tar dem levende med hjem. Allantinae besthr i Fennoskandia av slektene Eriocampa, AthaZia, Harpiphorus, Monostegia, Monosoma, Empria, Amastegia, Taxonus, AZZ- antus og Apethymus. Totalt i Fennoskandia finnes det 55 arter. Mal- aise (1963) inkluderer de fleste slektene i Selandriinae, og Benson 11

12 (1952) inkluderer hele Allantinae i Blennocampinae. Tidligere het Allantinae, Emphytinae, p.g.a. En del av vbre slekter finnes i Nord-Amerika, feil navn ph typeslekten (Smith1979). men f-eks. slekten AthaZia finnes bare i den gamle verden, derav mange i Afrika.Vihar 10 arter av denne s1ekten:allantinene lever ifolge Kontuniemi (1960) ph: Veronica, Ajuga, ScuteZZaria, Raphanus, Cardamine, Fi ZipenduZa, SaZix, Fragaria, Rubus, Geranium, Rumex, Viola, Lysimachia, AZnus, Rosa, BetuZa, Quercus, Ribes, m.fl. Slekten Apethymus (3 arter) er spesiell ved H overvintre som egg - de lever pd Quercus og Rosa. Blennocampinae bestdr i Fennoskandia av slektene HopZocampoides, Tomostethus, Phymatocera, Paracharactus, Rhadinocsraea, Monophadnus, Stethomostus, Eutomostethus, BZennocampa, Ardis, Monardis,CZadardis, Pareophora, Eupareophora, Periccista, Monophadnoides og HaZidamia. Totalt har vi 30 arter i Fennoskandia. Underfamilien er forholdsvis heterogen, og mange slekter har ti1 tider blitt art inn og ut av gruppen. Svart mange av artene i verden finnes i tropene, men mange finnes ogsh i fuktige tempererte soner. De er foravrig utbredt over hele verden. Ifolge Kontuniemi (1960) lever vdre arter ph:fraxinus, Graminae, Juncus, RznuncuZus, PoZygonatum, Iris, Adoxa, Rosa, GaZium, Rubus, Fragaria, FiZipenduZa, Sanguisorba, Geum, m.fl. De kan bore i knopper (slekten Monardis pd Rosa), leve sosialt (slekten Phyma- tocera pd PoZygonatum), fritt eller i omrullet bladrand (slekten BZennocampa pb Rosa). Heterarthrinae er ennh en underfamilie hvor stadige endringer har pbgbtt. B1.a. har Benson (1952) inkludert storstedelen av slekten i Blennocampinae. I Fennoskandia har vi folgende slekter:endezomyia, CaZiroa, RocaZia, Heterarthrus, Parna, MetaZZus, ScoZioneura, Messa, Profenusa, Hinatara, Fenusa og FeneZZa. EndeZomyia, CaZiroa og Roc- azia har frittlevende larver; CaZiroa cerasi L. er den kjente, snegleaktige parebladvepsen. Alle de ovrige slekteneer bladminerere. Totalt omfatter underfamilien 29 arter hos oss. De lever pi ulike lovtrar, Rosa, Rubus, Geum, Gernium, Agrimonia, PotentiZZa, m.fl. De fleste av vdre slekter finnes ogsh i Nord-Amerika. Utover dette kjenner jeg ikke verdensutbredelsen ti1 underfamilien som den er definert her. Mange arter er uhyre smb (3-4 mm)og blirvelavmange ikke tatt for d vaere Symphyta. Innsamling av miner er den beste mdten d ta dem pb. Minen kan vere en platemine, enten ph begge sider eller bare pd den ene siden av bladet. Den kan ogsd vere et linseformet bladutsnitt som hos noen Adelidae (Lepidoptera). Grup- pen er meget ddrlig kjent i Norge.

13 Nematinae er den dominerende underfamilien hos oss. I 1952 (Benson) var det kjent ca. 750 arter i verden fordeltpd 30 slekter; nd er det adskillig flere. Alene i Fennoskandia har vi 446 arter, dersom man er litt "snill" med Lindqvist, sorn har beskrevetenlang rekke forholdsvis tvilsomme arter. Ganske mange arter er parthenogenetiske og kan derfor danne "kloner". Det kan vare vanskelig d avgjare hvorvidt slike kloner er arter, underarter eller former. Artsnavnet betegner jo en populasjon sorn er reproduktivt avgrenset fra andre populasjoner, sd begrepene komrner litt ut d "svprmme". Den varsomhet en derfor nettopp her burde falge, har ikke blitt fulgt, og ikke helt 5 arter er beskrevet ut fra bare ett kjent eksemplar. Nematinene utgjer den suverent dominerende gruppen i nord, og er hovedbrsaken ti1 at vi hos oss har vesentlig flere arter av Symphyta enn de har i Mellom- og Sar-Europa. Noen slekter sorn Pristiphora, Pachynernatus, Pteronidea, Amauronernatus og Pontania er kjempestore og ganske uhbndterlige. Her er genitaliene helt nadvendige i bestemmelsesarbeidet. Det vil gd forvidt d referere alle neeringsplanter her, men svart mange er knyttet ti1 SaZix i fjellet. Mange arter er knyttet ti1 ogsd andre lavtreslag, mens en del lever pd urter og atter andre pd Coniferae. INNSAMLINGSMETODER Hva slags metode sorn bar brukes, vil avhenge av hvilken gruppe innen ymphyta man er pd jakt etter. Generelt vil rolig gang gjennom /" et terreng gi gode muligheter for d se dyr som er pd vingene eller sorn hviler. Motlys gir de beste betingelsene for d se dyr i flukt - de flyr i en jevn, litt tung flukt, aldri med kraftige kursendringer sorn Aculeata (Hymenoptera) og fluer. Medlys gir de beste betingelsene for d se ut dyr sorn hviler pi blad. Bemerk at hovedtyngden av artene lever pd trar og busker. Slaghdving vil vaere d anbefale ti1 arter pd urter, Carex, Jun- cus og Graminae. En del eksemplarer av arter pd trrer sorn har klek- ket fra bakken eller forvillet seg dit, vil en ogsd ta. Oppsak frodige tynninger i lmvskog, vegetasjon langs bekkedrag, 0.1. Det er viktig at stedet er skjermet for vind og at det ikke er tart. De fleste Symphyta liker fuktighet og skyr brennende sol. De er fornuftige dyr sorn sjelden flyr fmr kl. 10 og sorn ikke bryr seg med d fly noe sarlig etter det har blitt skumt. Er det meget varmt kan de ogsd roe seg midt pd dagen og isteden fly morgen og kveld. De fleste flyr tidlig om vdren, noe figur 3 tydelig viser.

14 Figur 3. Antall arter som er pa vingene i Vuohiniemi, Finland gjennom sommeren. Heltrukken linje viser totalt artsantall, stiplet linje viser Nematinae ( am. Tenthredinidae). Etter Nuortiva (1971). Som tidligere nevnt kan en se etter miner pd blad, men da md en vite noyaktig hva en gdr etter. Mange sommerfugler og min6rfluer m.fl. gir gode muligheter for at man tar noe helt annet enn man hdpet pd. Glassfeller og malaisetelt gir ogsd gode fangster. Malaiseteltet er faktisk spesialkonstruert nettopp for fangst av Symphyta. Det ble oppfunnet av ~ en6 Malaise under en 4 dr lang fangstreise etter Symphyta i Smrmst-Asia. PREPARERI NGSTEKNI KKER MAKROPREPARERING. Dyrene prepareres helst ferske eller fra frossent materiale, ellers er det en myte at de ikke kan blmtes. Figur 4 viser hvordan dyrene n&les. Som pd figur 5 kan en passe pi at ikke bein og antenner klistrer seg ti1 kroppen og at vingene ikke dekker bakkroppen, og derved skjuler viktige karakterer. P& dyr som md genitalieprepareres vil det vsre lettest d ta ut sagen eller genitaliekapselen under prepareringen av dyret. Jeg drar ut disse delene med en krum minutienndl (press ndlen mot en glassplate) pd et skaft. Jeg klipper sagen av med en saks av den typen kirurgene bruker ti1 oyeoperasjoner. Delene klebes s5 opp pa en liten pappbit som ndles og plasseres under etiketten. De pappbitene billesamlere bruker ti1 sine minste dyr passer bra ti1 dette formdl. Sd kan en, ndr det passer, lage et genitalie-preparat.

15 FREMSTILLING AV GENITALIEPREP- ARAT. Sagen, genitaliekapselen, kokes forsiktig i et tillukket reagensrmr med KOH, over en spritbrenner. Nbr delene etter et par minutter synker mot bunnen, vil de blmte delene gjerne vare borte. NB! Pass pb aynene og bruk helst beskyttelsesbriller, da det kan stmtkoke. Hell delene ut i en petriskbl, ta Figur 4. ~dlen stikkes i hnyre dem med en pinsett, dypp dem i ed- sideplate av mesonotum. diksyre (30% opplmsning), legg sb delene pb en papirbit under lupe og rens dem for smuss og evenuelle blmte deler. Dra ram valvene (dd)oj frigjmr dem med en krum minutienndl, slik at de ligger med yttersiden opp (se tegninger i bestemrnelseslitteraturen sb du fir rett side opp).de fire sagbladene(93) legges ogsb hver for seg med rett side opp. Far delene over pb et objektglass og drypp pb.96% alkohol (ren alkohol, ikke radsprit). Rens alt igjen og drypp sd euparalessens pb, legg genitaliekapselen (eller de tykke oversagene hos 39) godt vekk fra valvene, sd de ikke "svammer" i euparal. Ti1 slutt dryppes det pb euparal, og dekkglasset legges forsiktig over. Merk preparatet og dyret med et nummer og pbfmr dyrets data pd en etikett pb objektglasset. La preparatet ligge i 2-3 uker, og bak det deretter i varmeskap ved c i to dager og la det sb ligge en uke til. Da kan du sette det inn i prep- v Figur 5. Rhogogaster viridis L.?

16 Figur 6. Ferdig genitalicpreparat med korrekt etikettering. LITTERATURTIPS. Fabricius regnes av mange sorn grunnleggeren av insektsystematikken. Hans inndeling etter b1.a. munndelene stdr i store trekk ti1 'i dag. Han var for~vrig kjent sorn et fremragende menneske med en utrolig stor vennekrets i hele Europa. En av hans tanker var, sorn han skriver: "Jeg beskriver her artene slik de er i dag", mens Linnaeus skrev: "Her beskrives artene slik skaperen har laget dem". Han menes 5 ha inspirert andre ti1 8 utformetanken om evolusjonen! Allerede i 1859 beskrev Zaddach nye arterved hjelp av genitaliene. Etter det jeg vet, lenge far det ble benyttet i andre grupper. Thomsons "Hymenoptera Scandinaviae" revolusjonerte vbr forstdelse for Symphyta. Enslins og Konows arbeider, serlig Enslins "Die Tenthredinoidea Mitteleuropas", revolusjonerte system- atikken og dannet basis for andre verk, sorn Berlands "Fauna de France" og Nielsen & Henriksens bind i Danmarks Fauna. Benson var den neste ti1 d gi store nye tilskudd ti1 Symphyta-systematikken, men man har i dag gdtt bort fra sarlig hans underfamilie-inndeling. Malaise md heller ikke glemmes. Han beskrev mange hundre arter, / serlig fra S~rast-Asia, og var en stor personlighet. / I dag er David R. Smith blant dem som yter flest nye tilskudd ti1 vdr forstdelse av gruppen, men mange andre avdade og ndlevende kunne vart nevnt. Det finnes ingen litteratur sorn gir navnene en- tydig for den fennoskandiske fauna. Men, de viktigste verk en kan ta litt fra, er Benson (1951, 1952, 19581, Quinland and Gauld(1981) - den siste bygger pd Benson (1951), Berland (19471, Muche ( , 1975, 1977) og Hellen (1960, 1970, 1974, 1975, 1976, 1977). Muche har en tendens ti1 d slb sammen arter i litt for stor grad, og mange av vdre arter mangler. Ogsd Hellen synonymiserer,ogdertil mangler tegningene helt! Ellers er det originalbeskrivelser,slekts og arts-grupperevisjoner en md gd til. Ti1 slutt et lite rbd: Ofte lanner det seg d samle inn rikelig med materiale av Qn familie eller slekt far en praver segpbbestemmelse, og la helst andre sjekke dine bestemmelserf~rdu.publiserer data.

17 LITTERATUR Benson, R.B. 19. On the genera of the Cephidae, and the erection of a new family Syntexidae (Hym., Symph.) Ann. mg. nat. Hist. (101 16: Benson, R.B Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. Insects 6 (2~). R.Ent.Soc. London: Benson, R.B Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. Insects 6 (2b). R.Ent.Soc. London: Benson, R.B Hymenoptera Symphyta. Handbk. Ident. Br. Insects 6 (2~). R.Ent.Soc. London: Berland, L Hym. Tenthr. Faune de France (47). Office Central de Faunistique, Paris. Hellen, W Die Nematinen Finnlands I. Not. Ent. XXXX: Hellen, W Die Nematinen Finnlands 11. Not. Ent. L: Hellen, W Die Nematinen Finnlands 111. Not. Ent. LN: Hellen, W Die Nematinen Finnlands IV. Not. Ent. LV: Hellen, W Die Nematinen Finnlands V. Not. Ent. LVI: Hellen, W Die Nematinen Finnlands VI. Not. Ent. 57: Kontuniemi, T Suomen sahapistiaistoukkien ravintokasvit. AnimaZia Fennica 6. W. Sijderstrcm Osakeyhtic. Helsinki Malaise, R Tenthredinoidea of South-Eastern Asia. Opusc. Ent. Lund N. suppz. : Midtgaard, F. in prep. Revision of the Norwegian material of Siricoidea. Midtgaard, F. in prep. Revision of the Norwegian material of Xyeliodea and Megalodontoidea. Midtgaard, F To sjeldne planteveps. Insekt-Nytt 8 13): Muche, W.H Die BZattwespen DeutschZands (Hym., Tenthr.) 1 Lieferung. I-N: Ent. Abh. Akad. Verlagsgesellschaft Geest & Portig KG. Leipzig. Muche, W.H Die BZattwospen Mitteleuropas: Die Gattung Amzuronmtus Konow (Hym., Nemtinae) Bnd. 40 suppz. 2. Akad. Verlagsgesellschaft Geest & Portig K.G., Leipzig. Muche, W.H Die BZattwespen MitteZeuropas End. 41 suppl. Akad. Verlagsgesellschaft Geest & Portig KG., Leipzig. Nuortiva, M Die skgewespenfauna (Hym., Symphyta) von Vuohiniemi, Siid- Finnland. Ann. Eht. Fenn. 37 (4): Quinland, J. and Gauld, J.D., Symphyta (except Tenthredinidae) new ed. Handbk. Ident. Br. Insects voz. VI part 2a. Rasnitsyn, A.P Notes on the biology, systematics and phylogeny of Xyelinae (Hym., Xyelidae) Polski Pisrno Ent. XXXV (12): Schedl, W Die Xyelidae Europas. Mit besonderer Beriicksichtigung der Fundnachweise aus den Ostalpen. Ver. nat.med. Ver. Innspruek 65: Shinohara, A Discovery of the families Xyelidae, Pamphiliidae, Blasticotomidae and Orussidae from Taiwan, with descriptions of four new species. Froc. EntaoZ. Soc. Washington 85 (2): Smith, D.R Nearctic Sawflies I. Blennocampinae: Adults and Larvae. Techn. Buzz. No Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Smith, D.R Nearctic Sawflies 11. Selandriinae: Adults. Tech. BUZZ. No Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Smith, D.R Nearctic Sawflies 111. Heterarthrinae: Adults and Larvae. Tech. Buzz. No Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Smith, D.R Nearctic Sawflies IV. Allantinae: Adults and Larvae. Techn. Buzz. No Agricultural Res. Service. US Dep. of Agriculture. Washington D.C. Forfatterens adresse: Fred Midtgaard, Norsk Institutt for Skogforskning, postb~ks 61, 1432 As-NLH.

18 Noen funn av graveveps Sphecidae (Hym. Acul.) fra Buskerud, Telemark og Aust-Agder Det d sitte i utkanten av ei sanddyne for d betrakte gravevepsenes iherdige aktivitet omkring sine hull i sanden er bide larerikt og interessant. Om en naermer seg forsiktig kan en kommeganske nar, og da gjare notater om larvenes fade. Jeg fulgte en gang etter en hunn av arten AmmophiZa sabutosa (L.) nesten 60 m, mens hun sleptepa en stor nattflylarve (den tar alltid hdrlase larver), og sd at hun dro den etter seg ned i Hullet. Etter en kor t stund kom hun opp ig jen og tet- tettil hullet farstmedendel starre steiner og smd sandkorn ti1 slutt. De fleste store gravevepsene "paralyserer" sommerfugllarver som fade for larvene sine, mens mange av de mindre artene tar sikader, fluer og edderkopper. En sikker plass d lete etter graveveps, er foruten pd soleksponerte sanddyner, oppei blomsten pd skjermplanter. Jeg har ogsd fanget dem mer tilfeldig ved slaghdving i busker og kratt. Axelsson (1982) beretter om mengder av graveveps~ble fanget med sdkalte vindusfeller, og Kvamme & Axelsson (1983) har publisert endel funn fra barkbillefeller i Sar-Norge. Alle artene fra billefellene var slike arter som graver ut yngleganger i rdtnende trar, sd de "trodde' vel at fella var en egnet trestubbe. Nedenfor presenteres funn av ialt 20 arter graveveps som ikke er publisert fra de respektive fylkesdelene fra far. To av disse artene er sjeldne: AmmophiZa pubescens Curtis og Crabro scutezzatus (Scheven). Alle opplysninger om utbredelse og biologi er hentet fra Lomholdt (1975, 1976), som jeg ogsi er takk skyldig da han har sett alle mine gravevepsogbestemtdem ti1 art. Der ikke annet er nevnt er dyrene fanget av forfatteren, og alle dyraoppbevares i hans samling. AmphiZa sabulosa (L.) Bv: Rollag (EIS 27 og 35) Den vanligste gravevepsen i omradet. Den blir ofte observert idet den kryper opp av sanden som nyklekket. AmnophiZa pubescens Curtis Bv: Rollag (EIS 27) En meget sjelden art i Norge. Det hittil eneste publiserte funn er fra Mandal (VAy). Er ofte funnet pa same lokalitet som foregaende art, noe dette funnet bekrefter. Pemphredon (Pemphredon) hgubris (Fabr.) Bv: Rollag (EIS 35) Dette er en tre-gravende graveveps som er ganske vanlig i Snr-Norge. Larven blir forsynt med ca. 40 bladlus, gjerne vingelase.

19 Pemphredon (Pemphredon) montanus Dahlblom Bv: Rollag (EIS 35) Arten er vanlig i Fennoskandia, men det ser ut som at den unngir kystdistriktene. Den mangler i Danmark, men ble funnet pi ialt 6 lokaliteter i barkbillefeller i Snr-Norge i 1979 (Kvamme & Axelsson 1983). Alle disse lokalitetene var "nyen, da den ti1 da bare var funnet i NN0, Fi og Fn. Artens tunnelsystem kan vare ganske komplisert, da flere hunner benytter seg av det same innflygningshullet, men det er bare de fsrste centimetrene som er felles. Pemphredon (Cemonus) wesmezi (A. Morawitz) Bv: Rollag (EIS 35) Svart A funn fra Norge (AK, Bv, Ri og SFi), men arten er ikke uvanlig i vire naboland, og forsvrig vidt utbredt i den tempererte Palearktiske region. Mimesa equestris (Fabr.) Bv: Rollag (EIS 35) Vanlig pi sandete lokaliteter, tunnelen er ofte cm dyp. Sikader blir benyttet som byttedyr. Cerceris rybyensis (L.) Bv: Rollag (EIS 27) Vanlig i det syd-sstlige Norge og er funnet nord ti1 On. Cerceris arenaria (L. ) Bv: Rollag (EIS 27 og 35) vir vanligste Cerceris-art, som kan finnes i hundretall pa et lite omride. Cerceris quadrifasciata (Panzer) Bv: Rollag (EIS 35) Utbredt, men ikke si vanlig som C. arenaria. Argogorytes mystaceus (L. ) Bv: Rollag (EIS 27) Vanlig og vidt utbredt i de nordiske land. Gorytes Zaticinctus (Panzer) AAy: Sagesund (EIS 6) Denne arten har tidligere bare blitt publisert fra 3 fylkesdeler i Norge (AK, HOi og SFi). Reir-gangen graves gjerne ut i ei lett bevokst soleksponert sandskraning, men arten kan ogsi grave pa horisontale flater. Gorytes quadri fasciatus (Fabr.) Bv: Rollag (EIS 35) Arten er ganske vanlig i Ssr-Norge, og de nordligste lokalitetene er fra Fron i On. Imagines blir ofte iakttatt mens de slikker nektar fra blomster som Hieraciwn og AngeZica. MeZZinus avrensis (L. ) Bv: Rollag (EIS 27) Vanlig art. Crabro oribrarius (L. ) Bv: Rollag (EIS 35) En vanlig art sorn her i landet er funnet nord ti1 MRy og On, bortsett fra ett enkelt funn i TRY. Artens larver livnrerer seg ved i sette ti1 livs fluer (Diptera) av middels stsrrelse, slike som spyfluer og blomsterfluer. CMbro smctezzatus (Scheven) Bv: Rollag (EIS 35) Er kun publisert fra to distrikter i Norge ti1 na (Lillestrm, AK og hot, b), og kan vel av den grunn kalles sjelden. Den er tatt et fatall ganger i Danmark, men er noe mer utbredt i Sverige. Den er ellers funnet i det meste av Europa og sstover gjennom Sibir ti1 Irkutsk. Scan larvefde nyttes ofte Dolichopodidae (styltefluer). Ectemnius Zapidarius (Panzer) Bv: Rollag (EIS 35) En ganske vanlig art i Norge og er funnet nordover ti1 Nn. Ogsi denne arten forer larvene med Diptera. Begge kjsnn kan ogsi fanges pa AngeZica-blomster. Ectemnius amtinuus (Fabr.) Bv: Rollag (EIS 35) Denne gravevepsen er muligens den vanligste av dem alle. Den ssrligste lokalitet pd verdensbasis er Venezuela, og den 19

20 er funnet nord ti1 70O~ i Finnmark. Den bygger redet sitt i gammelt tamer, rdtnende greiner, etc. Feden er ogsa hos denne arten, fluer, 69 den har blitt iakttatt idet den har kastet ut "feil" (for smd) fluearter. Lindenius azbizabris (Fabr.) AAy: Sagesund (EIS 6) Denne arten er bare-funnet i det wrligste Norge (0, AK, Os, AAy og EOi). I Fennoskandia er feden for det meste blomsterteger (Hemiptera, Mir idae). Crossocerus pusiztus Lepelet ier & ~ruiic TEy: Kjalebrann (EIS 11) Ganske vanlig art, som er utbredt langt mot nord. Det nordligste funnet i Norge skriver seg fra Nna. Crossocerus podagricus (van der Linden) TEy: Kjalebrann (EIS 11) Leg. A. Sagvolden. En vidt utbredt art, men er ikke vanlig i Europa. Tidligere bare publisert fra AAy og HOi her i landet. I Danmark har den en sar-ostlig utbredelse, og er ellers funnet Mde i Sar-Sverige og i Finland. Crossocerus leucostomus L. Bv: Rollag (EIS 35) Er funnet spredt i Norge fra AAy ti1 Fn. Det finnes svaert fd opplysninger om artens biologi, men det meldes om at den er funnet gravende pd bjark, gran og furu. Rede-tunnelen er 3-6 c dyp, og ender i en enkel celle som er fylt med smd Diptera. Tunnelen blir lu& med sagstm, som blir pakket sammen med bakkroppen. LITTERATUR Axelsson, R Rovsteklar fdngade i fijnsterfellor i mellersta Sverige. Ent. Tidsskr. 103, Kvamme, T. & Axelsson, R Sphecidae (Hym. Acul.) recorded from bark beetle pipe traps, and some faunal notes from South Norway. Fawza norv. Ser.B 30, Lomholdt, The Sphecidae of Fennoscandia and Denmark. Fauna EntomoZogica Scandinavica. VoLwne 4. Part 1. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Denmark. Lomholdt, The Sphecidae of Fennoscandia and Denmark. Fauna EntomoZogica Scrmdinavica. VoZwne 4. Part 2. Scandinavian Science Press Ltd, Klampenborg, Denmark. Forfatterens adresse er: Bjarn Arve Sagvolden, postboks 33, 3626 Rollag. En Sphecidae i ferd med d trekke sin lammede siriss bort mot hullet (Etter Peckham 1905).

21 @ et vassdrag med en unik elvebreddfauna I vurderingen av den biologiske verneverdigheten av vassdrag har det vart vanlig 6 ta i betraktning den akvatiske (vannlevende) faunaen, hmyere vertebrater (pattedyr og fugler) og floraen. Fagfolk er naturligvis klar over at dette m6 gi et ufullstendig bilde. Ressursene i form av tilstrekkelig ekspertise har imidlertid ikke tillatt utredning og vurdering av andre taksonomiske og okologiske grupper (jfr. intervju med G. Halvorsen i Insekt-Nytt nr ). I det folgende vil jeg ta for meg en okologisk gruppe som overhode ikke har vart trukket inn i vernemessig sammenheng, i alle fall ikke her i landet, nemlig den terrestriske insektfaunaen sorn er knyttet ti1 elvebreddene. Jeg vil innskrenke meg ti1 6 behandle billene fordi det er den gruppen jeg har noe narmere kjennskap til. Jeg har valgt 6 ta for meg elva Gaula i Sor-Trondelag fordi faunaen her er spesiell og elva n6 trues av regulering. Breddene langs nedre lopet av Gaula har en kompleks oppbygning. Her veksler store, vegetasjonsl@se'sandfelt med finsand-silt om- r6der som er mer eller mindre bevokste. PA steder med tilstrekkelig strom finnes det narmest elva grus- og rullesteinsbanker. Innen hvert av disse miljoene er det store forskjeller i fuktighet, temp- eratur og ti1 dels lysforhold, og samlet omfatter slike elvebredder et storre antall miljoer som hver har sin spesielle fauna. Denne faunaen best6r dels av mer ellor mindre euryske arter, dvs. arter sorn stiller forholdsvis sm6 krav ti1 miljoet og som like gjerne bebor andre habitater (biotoper) enn elvebredder. Mange av dem lever pd mer eller mindre skygqefulle steder, f.eks. i oreskog- ene lengst vekk fra elva. I de mer 6pne omr6dene tenderer faunaen mot 5 bli mer saregen. Det mest spesielle elementet, den s6kalte ripare fauna, best6r av arter som utelukkende eller overveiende finnes p6 elvebredder i vdrt land. Det er dette elementet jeg vil legge sarlig vekt p6 6 behandle i det folgende.

22 22 Figur 1. Antall lithofile arter i Fennoskandia, Baltiske stater, Danmark og Nord-Tyskland. Etter Andersen (1983). Etter sin forekomst kan de ripare arter deles i to hovedgrupper: Gruppe 1. Lithofile arter. Dette er arter som utelukkende eller overveiende finnes p5 grusete/steinete bredder. Gruppe 2. Arter som lever pd sand, finsand-silt eller ph leire. Selv om de lithofile arter har en hayst forskjellig utbredelse i Skandinavia, er det en meget phfallende konsentrasjon av arter i dalfarene langs den skandinaviske fjellkjede. Det nord- og mellom- europeiske flatlandet, dvs. Nord-Tyskland, Danmark, store deler av Sar- og Mellom-Sverige og Finland, har meget fd arter (Fig. 1). Elvene i Sar-Trandelag har 13 arter hvorav 10 finnes ved nedre l0p av Gaula. Bare elvene i indre Troms og Finnmark har et hayere an- tall arter enn Sar-Trandelag. Arsaken ti1 a t det nordeuropeiske flatlandet nesten totalt mangler arter, synes i stor grad 5 vaere akologisk. Grusete/steinete elvebredder mangler nemlig narmest totalt i dette omrsdet.

23 Figur 2. Antall ripare arter begrenset ti1 sand, silt eller leire i Fennoskandia, Baltiske stater, Danmark og Nord-Tyskland. Etter Andersen (1983). En del av artene i gruppe 2 (artene pi sand, silt eller leire) forekommer pa skyggefulle steder, f.eks. under SaZix-busker eller blant tett vegetasjon. Majoriteten av dem er imidlertid bundet ti1 Bpne steder med glissen vegetasjon. Disse artene er meget omfintlige overfor endringer i miljaet. Elementet forsvinner ved gjengroing og ved at jorda omkalfatres av meitemark og andre jorddyr som er med pi H omdanne jorda fra mineraljord ti1 jord med et h~yere organisk innhold. Liksom de lithofile arter tilharer nesten alle arter av gruppe 2 familiene lapebiller (Carabidae)og kortvinger (Staphylinidae). Fig. 2 viser antall arter av gruppe 2 i ulike omrider i Nord-Europa. Omrdder som utmerker seg ved et hayt antall arter, er Nord-Tyskland, Baltiske stater, Kuusamo i Finland og mellomste og nordligste deler av Skandinavia. Det h0yeste antall arter i hele Nord-Europa, elvene i Trandelags-fylkene. Gaula topper listen med minst 28 arter. Den rike faunaen i Trandelag skyldes i allefall delvis utstrakte bredder med et h~yt antall mikromiljaer og at elvene med sin belig- har 23

24 genhet fanger opp bdde sarlige og nordlige elementer. En god del av artene av gruppe 2 har evne ti1 d kolonisere andre miljaer enn elvebredder. Enkelte kan etablere seg i sdkalt sekundcre habitater skapt av mennesket, f.eks. sandtak, leirtak etc., mens andre arter forekommer ved havet. I Norge og mesteparten av Sverige er dette bare i liten grad tilfelle. I Danmark derimot har syv arter totalt skiftet milja og finnes overveiende eller utelukkende ved havet. Scrlig er det havskrentene (klintene) som gir muligheter for en god del arter. Dette er en miljatype som er meget utbredt i Dan- mark, ti1 en viss grad ogsd i det s~rligste Sverige,men som ellers knapt finnes i Skandinavia. Dette er forklaringen pd at Danmark og da farst og fremst Jylland, har et forholdsvis hayt antall arter av gruppe 2 (18 arter) selv om elvebredder av passendetype er lite representert. I det falgende skal jeg kort omtale de viktigste ripare former som finnes ved Gaula. Som tidligere nevnt finnes det ved Gaula et antall arter som er mindre bundet ti1 elvebredder enn artene av den ripare fauna er. Flere av disse mer euryake artene er ved, eller ncr ved, sin nordgrense ved Gaula og her synes de i motsetning ti1 lengre sar i Norge utelukkende d forekomme ved elvebredder. Ogsd enkelte av disse vil bli omtalt i det falgende. Slekten Bembidion er generelt den artsrikeste og individrikeste blant lapebillene pd elvebredder. Ved Gaula er det funnet 19 eller 20 arter. Fire av dem er lithofile. Seks eller syv av de avrige tilharer gruppe 2. Blant disse er en muligens ny for vitenskapen eller det kan vcre en art som ellers bare er kjent fra Sibir. Sparsmdlet har forelapig ikke kunnet avgjmres da det bare forelig- ger ett eneste eksemplar. Dyschirius ssp. er gravende lapebiller. To ripare arter finnes ved Gaula, hvorav den ene, Dyschirius angustatus har en svaert spredt forekomst i Fennoskandia. Den store lapebillen Broscus cephazotes var i 1950-drene ganske vanlig ved Gaula, som utgjar det nordligste funnstedet iskandinavia, isolert fra forekomsten i S-Norge. og det er mulig at den har dadd ut (Andersen 1981). Billen er ikke senere gjenfunnet Ved siden av et funn ved Steinkjer er den sjeldne lapebillen Trechus discus i Trandelag bare funnet ved Gaula. Disse funnene, som er de nordligste i Skandinavia, ligger meget isolert fra artens avrige utbredelsesareal. Det er mange dr siden billen er blitt fun- net ved elva, men da den antas d leve i gnagerbol (Lindroth 1945)

25 og altsh farer et skjult levevis, er det sannsynlig at den fremdeles finnes ved Gaula. Kortvingeslekten BZedius teller ved Gaula seks ripare arter. De er sterkt spesialiserte ti1 e t gravende levevis i finsand og silt, og opptrer ofte i meget store individantall. Flere av artene er i hele sitt utbredelsesomrdde utelukkende funnetpd elvebredder. Billene lever b&de som larver og voksne av alger. De utgjar en vesentlig del av faden for mange av rovformene, f.eks. Dyschirius ssp. og Bembidion ssp. Kortvingeslektene Thinobius og Hydrosmecta utgjares av bitte sm& (under 2 mm), sterkt flattrykte lithofile biller. Fire arter finnes ved Gaula. Blant de ripare arter av gruppe 2 eksisterer det ellers ved Gaula representanter for falgende kortvingeslekter: Carpelimus (l'rogophtoeus), Stenus, PhiZonthus, Brachyusa, Dasygnypeta, OcaZea, Parocyusa (ChiZopora) og AZeochara. Slekten Stenus teller en god del arter ved Gaula, men bare en av dem, S. fossuzatus, synes 5 vsre innskrenket ti1 elvebredder. En annen art, S. biguttatus, har sin nordgrense i Sar-Trandelag og er her bare funnet ved elvene, mens den lengre sar er mindre kravfull. Slekten Parocyusa har to arter ved Gaula. Den ene av dem, P. crebrepunctata, ble farst be- skrevet fra denne elva og er ellers bare kjent fra en elv i Sverige. Pillebillene (Byrrhidae) har to ripare arter ved Gaula. Den ene, Morychus dourensis, forekommer ph tarre, sandete steder hvor den livnarer seg av moser, sarlig av slekten Rhacomitrium. Den andre arten, Chaetophora pazeata, lever pb fuktigere steder med finsand-silt. Hydnobius ssp. teller to arter ved Gaula. Det er lite vi vet om disse billene da de lever av underjordisk soppmycel og farer en skjult tilvarelse. Hvorvidt noen av artene er innskrenket ti1 elve- bredder i sin forekomst, er uvisst. Dryops nitiduzus er i Norge bare funnet ved Gaula og Namsen. Nsrmeste funn er fra Sar-Sverige. Larven er vannlevende, men de voksne er amfibiske og kan finnes sammen med andre elvebreddbiller. Smelleren FZeutiauxeZZus (Hypnoidus) consobrinus er funnet i noen ganske fh eksemlarer ved elva, men antas A ha fasttilhold her. Lite er kjent om artens levevis i Skandinavia, sd det er uvisst om den bare forekommer ved elvebredder. Billen er ellers bare tatt i Oppland, ved Rundhaug i M&lselv, ved Altaelva og i Mellomeuropas fjelltrakter.

26 Som en oppsummering kan sies at elvebreddfaunaenved Trandelags- elvene, og isaer Gaula, er unik. ved sidenav destore elvenei Troms og Finnmark, er det ingen elver i Nord-Europa sorn har en sd rik fauna av ripare arter. En md helt ned ti1 elvene i Mellom- og Smr- Europas fjelltrakter for d finne en enda rikere fauna, men arts- sammensetningen er her svart forskjellig. Ogsd elvene i Troms og Finnmark har en annen artssammensetning enn elvene i Trandelag. Srlig gjelder dette for arter av gruppe 2. I tillegg ti1 dette har Gaula en god del ikke-ripare arter med nordgrense ved Trondheims- fjorden. Enkelte av disse artene synes her bare d forekomme ved elvebredder. En kan hevde atdet hmye artsantalletved Gaula barereflekterer at denne elva er saerlig godt undersakt. Utvilsomt er elva godt undersakt, men dette md ogsd kunne sies om andre elver i Skandi- navia, saerlig om en tar for seg starre omrdder sorn omfatter mange vassdrag. Etter min vurdering er det bare elva Orkla i Smr-Trandelag sorn kan tenkes d ha en fauna-rikdom sorn er noenlunde samrnenlignbar med den ved Gaula. Sp0rsmdlet stiller seg hvordan menneskelige inngrep virker inn ph elvebreddfaunaen. En ting er sikkert: det er ikke snakk om en absolutt ensidig negativ virkning. Det er i dag vanlig d bygge opp steinmurer der hvor elva eroderer kraftigst. Dette begrenser elvas mulighet ti1 d skape nytt land og har derfor sannsynligvis en neg- ativ virkning pd flertallet av artene i gruppe 2. I den tida jeg har studert faunaen ved Gaula har da dette elementet ogsd stadig vaert pd vikende front. Store omrdder sorn tidligere var dpne, er nd grodd igjen. Andre former for virksomhet motvirker imidlertid dette ti1 en viss grad. Skogen blir med mellomrom ryddet, det graves sand og grus osv. Elva fdr derved nye muligheter for d erobre og avsette nytt substrat. Dette har gang pd gang gitt de av gruppe 2- elementet sorn er mest avhengige av soldpne, sparsomt bevokste steder, et come-back. tid fordi omrddene raskt gror ti1 igjen. Dette varer imidlertid ofte bare en kort Virkningene av reguleringer pd den ripare fauna er blitt meget lite systematisk studert. I det falgende vil jeg prave meg pd en vurdering ut i fra de erfaringene jeg selv har. En nivellering av vannstanden vil utvilsomt ha negativ virkning pi elvebreddfaunaen. Dersom vdrflommene dempes eller uteblir har dette antakelig en dobbel negativ virkning. Ti1 tross for at Gaula nd ofte har meget kraftige flommer er sorn far nevnt vegetasjonen i lange perioder pd

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden

FAKTA INVERTEBRATFAUNAEN VED ELVENE TRUET AV INNGREP. Rik fauna på Gaulas bredder. Spesialisert til livet på elvebredden FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 210 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren

Veiviseren. Sammendrag, Veiviseren Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att. Side 1 av 8 Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Dette diktet er åpningen på Vinjes store reiseskildring Ferdaminne

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE TRINN

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE TRINN VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE 1. 4. TRINN Hensikten med opplegget er å jobbe med livsmestringstemaer hvor barna kan få reflektere over hva som er viktig

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Innholdsfortegnelse Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering Oppgave: Bruksgjenstand i leire Du skal designe en bruksgjenstand i leire. Du kan

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Emilie 7 år og er Hjerteoperert

Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie 7 år og er Hjerteoperert Emilie bor i Oslo, men hun savner sine bedsteforældre og kusine, der bor i Nordnorge. Emilie har et specielt hjerte, hun har pacemaker. Det er godt for hjertet at løbe og

Detaljer

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere BOKANBEFALINGER Lettlest for ferske lesere VENNER Henry Bronken (2013) Løveunge serien Kåre, Kari og Kurr leker sammen. De spiller i band og Kurr er trommeslager. I dag spiller Kurr for fort, kanskje fordi

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015 Viktige datoer i mars: 10/3: Petter fyller 6 år!! 10/3: Barnehagedagen, tema er «Vi vil ut»! Vi feirer med natursti ute i skogen. 11/3: Ida fyller 4 år!! 24/3: Max fyller

Detaljer

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE.

HER STÅR SKREVET ORD DU MÅ LÆRE, SPRÅK ER VIKTIG OM VI I VERDEN SKAL VÆRE. Kategori: Fantasiverden Vanskelighetsgrad: 1 Tidsbruk: Varierende. Fungerer som introduksjonsscenario for fremmedspråk, så den enkelte veileder må definere sin tidsbruk selv. Det anbefales å legge litt

Detaljer

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune,

Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, Med lupe inn i insekte Fruktfluen er glad i moden frukt og fruktsaft, og finner ofte veien inn i hus og leiligheter på høsten. De fleste fruktfluer er gule eller lysebrune, og gjør ikke så mye ut av seg.

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Å klippe seg på Gran Canaria

Å klippe seg på Gran Canaria Å klippe seg på Gran Canaria Jeg skal gå å klippe meg. Dette er jo et helt feil utsagn. Jeg skal jo ikke klippe meg selv foran speilet, men få noen til å klippe meg. Det rette hadde vel vært å si jeg skal

Detaljer

Er det noen amfibier i dammen?

Er det noen amfibier i dammen? Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 Emne nr. 51 HESJER Det kan være tvil om det er riktig å sende ut en spørreliste om hesja og ikke samtidig ta med hele kornskurden og høyonna. Men vi har

Detaljer

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år

Himmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Solbrente terninger på vidvanke

Solbrente terninger på vidvanke Henrik Kirkegaard Solbrente terninger på vidvanke Gang på gang etter en sommerferie blir jeg overrasket over, hvor mye elevene mine har vokst. Man skulle tro at det kun er i sommerferien de strekker seg.

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer