Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 20:30. Side 1 av 22

Transkript

1 Side 1 av 22 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 19:00 20:30 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Harald Lie (representant) SV Bjørnar Hansen (representant) SP Mirjam Holta (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann Stian Skjærvik Formannskapssekretær Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 041/13 Lønnspolitisk plan 042/13 Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og søknad om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden /13 Etablering av asylmottak godkjenning driftsavtale. Underskrifter:

2 Side 2 av 22 Orienteringssaker FS Ordfører informerte om at kunstgressbanen er forsinket på grunn av mangler på leveranse hos leverandør. Rådmann informerte om at Hartsang Advokatfirma DA vil bistå kommunen i tvisten med entreprenørfirmaet Hårek Tjenester AS.

3 Side 3 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 13/705 13/4030 Tomas Børgefjell Lønnspolitisk plan Utvalg Møtedato Saksnummer Arbeidsmiljøutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. AMU-007/13 Innstilling: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. AMU-007/13 Innstilling: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-041/13 Vedtak: Kommunestyret vedtar Lønnspolitisk plan som grunnlag for kommunens lønnsforhandlinger. Planen rulleres hvert andre år.

4 Side 4 av 22 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel LØNNSPOLITISK PLAN - HATTFJELLDAL doc Oppsummering av saken: Frem til 2012, har lønnsforhandlingene blitt styrt fra politisk hold, med ordfører som leder i forhandlingsutvalget. Fra 2012 fikk administrasjonen delegert ansvaret med å styre lønnsforhandlingene, med rådmannen som leder for forhandlingene. Arbeidet med å få laget en lønnspolitisk plan for Hattfjelldal kommune startet i begynnelsen Dette for at Hattfjelldal kommune som arbeidsgiver skulle kunne utøve en helhetlig lønnspolitikk. Der både de ulike organisasjonene og arbeidsgiver skulle ha en lik forståelse av hvilke kriterier som måtte ligger til grunn ved lønnsvurdering og lønnsfastsetting. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune har ikke hatt lønnspolitisk plan som styringsdokument på plass ved tidligere lønnsforhandlinger. For å få et slikt strategisk dokument på plass, ble det i begynnelsen av 2013, nedsatt en arbeidsgruppe for å få startet arbeidet med lønnspolitisk plan. Hattfjelldal kommune har inntil 2012, hatt et politisk styrt forhandlingsutvalg. Å gå over til administrativt forhandlingsutvalg har vært en helt naturlig prosess, i likhet med organiseringen som er gjort av de fleste andre av landets kommuner på dette området. At dette er en naturlig prosess henger sammen med administrasjonen sin nærhet til personalet, systemer og med tanke på lover og regler mot organisasjonene og gjeldende hovedtariffavtaler. Ettersom både Vefsn og Grane har hatt administrativt forhandlingsutvalg i flere år, var det naturlig å se hvilke planer dem hadde og brukte i forbindelse med sin lønnspolitikk.

5 Side 5 av 22 Rådmannen har tatt utgangspunkt i disse planene og har i prosess sammen med avdelingsledere og organisasjonene utarbeidet forslag til plan. Planforslaget har vært forelagt hovedtillitsvalgte og AMU (sak 004/13) for å få innspill til planforslaget. Lønnspolitisk plan bygger på dokumentet arbeidsgiverpolitisk plattform. Arbeidsgiverpolitisk plattform ble vedtatt i kommunestyret den Sak 077/ 12. Dette dokumentet er selve grunnsteinen som alle dokumenter er bygd ut fra, og lønn oppfattes trolig som den viktigste delen av kommunens arbeidsgiverpolitikk. Lønnspolitikken i Hattfjelldal kommune skal som en del av en helhetlig arbeidsgiverpolitikk være et aktivt virkemiddel for å bedre effektivitet/produktivitet i arbeidet med å nå kommunens mål. Innenfor denne rammen skal lønnspolitikken bidra til å sikre en rettferdig avlønning for alle ansatte. Lønn skal også være et viktig virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte. Vurdering: Det anbefales at Hattfjelldal kommunestyre vedtar lønnspolitisk plan. Dette for å sikre likebehandling og for å få et viktig styringsverktøy på plass i organisasjonen i forbindelse med fremtidige lønnsforhandlinger. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kun medgått arbeidstid til arbeidsgruppen i Sentraladministrasjonen. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Se vedtak Tomas Børgefjell personalrådgiver

6 Side 6 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-K01 13/737 13/4157 Jan Inge Helmersen Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og søknad om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal Kommunestyre fastsetter forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Ikrafttredelse Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden Og vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i nåværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, fastsatt av Hattfjelldal Kommune styre den , er vedlagt. 3. I forhold til forskriftsendring, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale: Ny bokstav j, 3 støttes. Ny 4a, : I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.

7 Side 7 av 22 b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Foreslås tatt ut Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-042/13 Vedtak: 1. Hattfjelldal Kommunestyre fastsetter forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper. Ikrafttredelse Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden Og vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i nåværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, fastsatt av Hattfjelldal Kommune styre den , er vedlagt. 3. I forhold til forskriftsendring, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale: Ny bokstav j, 3 støttes. Ny 4a, : I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget.

8 Side 8 av 22 b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Foreslås tatt ut.

9 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper.docx Side 9 av 22 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Det kongelige miljøverndepartement Høring av forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Saksopplysninger: Miljøverndepartementet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15.mai Forslagene gjelder åpning for etablering av tilførselsløyper til løypenett i naboland samt utvidet adgang til etablering av tilførselsløyper fra reiselivsbedrifter i Nord-Troms og Finnmark til det åpne løypenettet. I tillegg forslås enkelte andre endringer. Høringsfristen er 27.juni Samtidig er det invitasjon til å delta i ny forsøksordning i perioden der kommunene kan etablere snøscooterløyper gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen i den enkelte kommune vil følge de regler som gjelder for forsøk etter lov 26.juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning(forsøksloven) Søknadsfristen for å søke om deltagelse er 1.september Vurdering: Hattfjelldal Kommune er pr. i dag en av syv forsøkskommuner. Det eksisterende forsøket med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1.mai Det innebærer at etter den dato har vi ikke noe kommunalt løypenett for snøscooter hvis ikke kommunen velger å søke om deltagelse i det nye forsøket, som det her blir invitert til. Av høringsbrevet fremgår: Ordningen skal omfatte inntil 40 kommuner som velges ut av departementet etter søknad. Kommunene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I de 40 vil de 7 kommunene som er med i det eksisterende forsøksprosjektet for lokal forvaltning av motorferdsel i utmark inngå, forutsatt at de ønsker det og søker innen fristen og de rammer og vilkår som gjelder for forsøket. Det eksisterende forsøksprosjektet vil avvikles, se nærmere om dette nedenfor. (Saksbehandlers understreking) Hvilke rammer og vilkår er det så som gjelder for det nye forsøket?

10 Side 10 av 22 Nærmere om de formelle rammene for ordningen, herunder prosessen for fastsetting av forskrifter for ordningen Ordningen i den enkelte kommune etableres som et forsøk etter lov 26. juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) og vil derfor følge de regler som gjelder for slike forsøk. Forsøk etter forsøksloven innebærer at det fastsettes egne forskrifter for gjennomføringen av det enkelte forsøk, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes. De nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene for forsøket. Forskriftene fastsettes av det enkelte kommunestyre etter de alminnelige reglene for saksbehandling i kommuneloven. Forskriftene skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk, og kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Anmodning om godkjenning av forskrifter sendes via Miljøverndepartementet før oversending til Kommunal- og regionaldepartementet. Saksbehandlers uthevelse. Eksempel på forskriften er vedlagt. Om kommunen vil gå for forskriftens innhold er det dette som vil være de formelle rammer for forsøket. I forhold til pågående forsøk er det spesielt endring av formålet. Nytt forsøk vil ha følgende formål: 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag a) for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) på kommunens dispensasjonspraksis og på lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser ved etablering av slike løyper. Mens igangværende forsøk har følgende formål: Disse vedtekter skal bidra til at formålet med motorferdselloven blir bedre oppnådd. Det er et mål at støy- og trafikkbelastningen totalt sett reduseres, og at motorferdselen i de mest sårbare områder reduseres til et minimum. Vedtektene skal sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser i saker om motorferdsel i utmark og vassdrag, og medvirke til at behandling og praktisering av motorferdselsaker blir mer demokratisk, effektiv og forutsigbar. Det er altså virkningene av at kommunene får myndighet til å opprette løypenett som er formålet med det nye forsøket. Og da på parametrene nevnt under bokstav a og b. Hvordan dette skal måles sies det ikke noe om, men innledningsvis er det sagt at staten vil koste evalueringen av forsøket. Nedenfor følger noen sentrale opplysninger sakset fra Miljøverndepartementets høringsbrev: I den nye ordningen er formålet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Ordningen er således betydelig mer spesifikk enn eksisterende forsøksordning. Det vil kun være traseer for snøscooterløyper som

11 Side 11 av 22 kommunen må behandle i plan. For annen motorferdsel vil motorferdselloven og nasjonal forskrift gjelde fullt ut. Kommunene vil som før ha anledning til å gjøre øvrig motorferdsel til et tema i den kommunale planleggingen, innenfor rammene av motorferdselloven og den nasjonale forskriften. På den måten vil motorferdselspørsmålet gjøres til gjenstand for helhetlige overveielser i kommunen, og denne form for disponering av arealer vil kunne ses i sammenheng med øvrig arealdisponering. Behandling av motorferdsel i kommuneplanen og eventuelt reguleringsplaner gir imidlertid ikke noe selvstendig rettsgrunnlag for motorferdsel i kommunen Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt. Departementet vil i utvelgelsen også se hen til om kommunen kan trekke fram konkrete utfordringer og problemstillinger som kan være interessante å følge opp i forvaltnings- og forskningssammenheng Departementet ber på denne bakgrunn om at kommunene i søknaden redegjør hvorfor den ønsker å delta i ordningen og i tillegg kort redegjør for innbyggertall og bosettingsmønster om det er store hytteområder i kommunen om snøscooterløypene vil ligge i skog, i fjellterreng, i lavlandet, i eller ved by/tettsted omfanget av og interessen for snøscooterkjøring i kommunen i dag andre opplysninger som kan være av betydning for departementets vurdering av søknaden Selv om de kommunene som allerede er forsøkskommuner er garantert å bli med i nytt forsøk om de ønsker, er det kanskje ønskelig i søknaden å redegjøre for noen av de ting departementet etterspør. Konkrete utfordringer som tilligger en kommune av Hattfjelldals type er nok i mange sammenhenger tilsvarende de som er i øvrige distriktskommuner. I korthet sliter de fleste med nedgang i folketall. Utfordringene ligger i å skape attraktive arbeidsplasser og skape bolyst. Tilbudet på fritidsaktiviteter er også et viktig moment for hvor folk velger å bosette seg. Forsøksprosjektets formålsparagraf inneholder et vesentlig moment i så måte da det skal undersøkes virkningene av at kommunene gis adgang til å legge ut løypenett på eksempelvis lokal næringsvirksomhet. Om effektene av dette blir dokumentert av eksterne institusjoner vil det være et positivt bidrag. Daleng scooter ble etablert i Det er å tro at forsøket med løypenett i kommunen ikke har vært negativt for bedriften. Virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse er også ting som ønskes undersøkt i samme forsøk. Svært mye av disse temaene er beskrevet i kommunens evalueringsrapport fra 2005 når det gjelder forsøket med lokal forvaltning av motorferdselen.

12 Side 12 av 22 Når det gjelder begrepet friluftsliv velger saksbehandler å tolke dette begrepet som det ble brukt også i evalueringen av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark. Det vil si at det også innbefatter det motoriserte friluftsliv. Alternativ forståelse av begrepet er at det gjelder det enkle friluftsliv, hvor bruken av motoriserte hjelpemidler ikke er en del av begrepet friluftsliv. Det har i mange år blitt arbeidet for en lovendring av motorferdselloven. Det er nok skutt ut i tid, men en har gjennom det kompromisset som er gjort i regjeringen landet på at forsøkskommunene skal utvides fra de syv til inntil 40 kommuner. Sjansen for fortsatt mulighet til å ha et løypenett etter ligger derfor nå i å gå inn i et nytt forsøk. Alternativt kan en si at nå har Hattfjelldal brukt tilstrekkelig med ressurser på forsøket og overlater stafettpinnen til andre kommuner å føre arbeidet videre. En risikerer da at de som har vært brukere av løypenettet finner seg alternative steder å utøve sin fritidsaktivitet. Saksbehandler er kjent med at våre nabokommuner også er i ferd med å forberede søknad om deltakelse i forsøket. Gjennom Rana utviklingsselskap ble det i fjor fremmet en søknad om at kommunene Grane, Vefsn, Hemnes og Rana også kunne innlemmes i forsøket ved at det ble opprettet løyper over kommunegrensene. Den søknaden førte ikke fram. Nå er situasjonen en annen. Departementet ønsker å høste erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene: Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt. Saksbehandlers uthevelse. Det er altså nå mulighet innenfor den bebudete forsøksordning å utvide forsøket til å lage løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene. Etter som departementet etterspør erfaringer også på dette området kan det bli mulighet for nabokommunene til å bli med på den nye forsøksordningen. Forutsetningen for å kunne bli valgt ut er at de søker innenfor fristen. I forhold til det andre spørsmål som en skal ta stilling til, endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er det følgende forslag til endringer: I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endring: 3 ny bokstav j skal lyde: j) nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt når søket foregår i regi av kommunen. Her forslår departementet at det tas inn en direkte hjemmel i motorferdselforskriften som åpner for bruk av motorkjøretøy til dette formålet. Adgangen til bruk av motorkjøretøy vil være klart begrenset til ettersøk i kommunal regi, og i tilfeller der kommunen mener det er hensiktsmessig med bruk av motorkjøretøy ut fra dyrevelferdsmessige grunner. Muligheten til dette har ikke tidligere vært tilstede, og vi finner dette å være en fornuftig regelendring.

13 Side 13 av 22 4 nytt fjerde ledd skal lyde: Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å bruke snøscooter for å frakte kunder mellom reiselivsbedrift og løype som er lagt etter bestemmelsene i første ledd. Tillatelsen skal gjelde kjøring i samlede grupper med guide tilknyttet bedriften og skje i trasé fastsatt av kommunen, der strekningen gjennom utmark ikke skal overstige 500 meter. Kommunen kan bare gi tillatelse til bedrifter som er registrert i Enhetsregisteret. 5a annet ledd gjelder tilsvarende. Dette er en bestemmelse som, om den blir vedtatt, vil gjelde for kommunene i Finnmark og Nord Troms. Den vil slik ikke ha relevans for Hattfjelldal Kommune. Ny 4 a skal lyde: I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder b) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften c) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Ved etablering av løype skal det tas hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og kulturminner og kulturmiljø, b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Dette er forslag om en ny paragraf, 4 a, og den vil ha relevans for Hattfjelldal Kommune. Her gis det følgende åpning: I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Saksbehandler vil her påpeke det prinsipielle i at kommunestyret er gitt rollen som forslagsstiller. Vedtaksmyndigheten er lagt til Staten v/fylkesmannen. Om dette vil få innvirkning på de løyper som Hattfjelldal Kommune allerede har innenfor sitt løypenett er et betimelig spørsmål. Bestemmelsen, slik den er formulert fremmer ikke det kommunale selvstyre.

14 Side 14 av 22 Den er heller ikke i samsvar med de signaler regjeringen har sendt ut, eksempelvis Statsråd Bård Vegar Solhjell i stortingsdebatten 21.mars 2013, jfr. referat på stortingets hjemmesider: Kommunar som grensar mot Finland og Sverige, vil kunne etablere tilførselsløyper til løypenettet der. I kommunar i Troms og Finnmark der det allereie er lov med fornøyelseskøyring i etablerte løyper, vil det verte enklare å knyte løypenett saman over kommunegrensene og økt moglegheit til å køyre frå reiselivsanlegg til løypenettet. Med bakgrunn i den motstrid det er mellom de signaler regjeringen ved Statsråden gir over for Stortinget og det høringsforslaget kommunen har mottatt, samt at kommunen tidligere har evnet å styre dette selv, hvor en kan tillate løyper og hvilke bestemmelser som skal gjelde, foreslås følgende endring til høringsforslagets 4a: I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Endres til: I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. Når det gjelder forslagsbestemmelsens Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Her er det å bemerke at Hattfjelldal Kommune har ei løype som går gjennom Rauvatnet NR. Denne løypa var etablert før vernevedtaket og verneforskriften har følgende ordlyd i 6, generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 6. Bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen gjennom naturreservatet. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen. Endres til : a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget. Kravet om at det skal søkes å unngå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep virker meningsløst med de store avstandene som er i grenseområdene våre.

15 Side 15 av 22 Videre ber departementet spesielt om høringsinstansenes syn på pkt. b): Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Saksbehandler mener her at et slikt krav ikke er gjennomtenkt i forhold til de andre forhold som må vektlegges ved plassering av løyper i terrenget. Departementet har selv nevnt at løyper ikke skal legges i ras utsatte områder, og det kan være andre terrengmessige eller praktiske forhold som gjør at et slikt krav ikke bør settes. Det foreslås derfor at det i høringssvaret ikke blir stilt et slikt krav ved tilførselsløyper til Sverige. 5 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir ny bokstav d Dette er kurant. 7 tredje og fjerde ledd skal lyde: Kommunens vedtak etter 4 fjerde ledd, 5, 5a og 6 kan påklages til fylkesmannen. Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter 4 fjerde ledd, 5, 5a og 6. Miljøverndepartementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel. Administrative og økonomiske konsekvenser: Om vi går inn i et nytt forsøk vil det innebære at det må brukes x.antall timeverk administrativt. I tillegg kommer eventuell støtte til løypenettet på x.antall kroner. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at kommunen søker om deltakelse i et nytt prosjekt med de rammer som er nevnt her og i vedlegg til saken. Innstillingen kan være følgende: Hattfjelldal Kommune søker om deltakelse i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper i perioden Hattfjelldal kommune vil derigjennom videreføre det løypenett som er etablert i igangværende forsøksordning. Anmodning om godkjenning av forskrift, vedtatt av Hattfjelldal Kommune styre den, er vedlagt. I forhold til forskriftsendring,endringer i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag vil Hattfjelldal Kommune gi følgende høringsuttale: Ny bokstav j, 3 støttes. Ny 4a, : I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Endres til:

16 Side 16 av 22 I kommuner som grenser til Sverige kan kommunestyret opprette og gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Det innebærer at kommunestyret også er den myndighet som fastsetter vilkårene for bruk av løypene. Slik løype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Endres til : Slik løype skal ikke a) legges i verneområder hvor det er i strid med vernebestemmelsene, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Foreslås tatt ut av forskriftsforslaget. b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Foreslås tatt ut. Ut over disse bemerkningene har Hattfjelldal Kommune ingen flere kommentarer til høringsforslaget, bare bemerke at høringsfristen i denne saken ikke er i samsvar med de frister departementet opererer med på sin hjemmeside. Som medlem i USS kan vi også slutte oss til deres uttale. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

17 Side 17 av 22 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-F31, TI-&73 13/580 13/4398 Stian Skjærvik Etablering av asylmottak godkjenning driftsavtale. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling Forutsatt tilbud om kontrakt fra UDI godkjenner Hattfjelldal kommunestyre at det inngås kontrakt for drift av asylmottak i Hattfjelldal med 150 plasser. Det gis aksept på opsjon 1 på 30 plasser med virkning fra 1 mnd etter varsel fra UDI, samt Opsjon 2 på ytterligere 30 plasser på 2 mnd varsel. Kontraktsformular utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget, aksepteres som grunnlag for avtale med UDI. Kontrakten aksepteres inngått med en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr. Det aksepteres en samlet verdi på opsjoner på inntil 3,15 mill.kr. Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå leieavtale med eiere av bygg til bruk i mottaksdriften. Etablering av leiekontrakter betinges av at leieavtaler godkjennes hos Fylkesmannen, jfr kommunelovens 60. Hattfjelldal statlige mottak etableres som egen avdeling direkte underlagt rådmannen. Avdelingen gis en bemanning på 7 årsverk. Hattfjelldal kommunestyre aksepterer tilbudet fra Hattfjelldal Vekst AS om kjøp av annekset for 2 mill.kr. Rådmannen fremmer egen sak med drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal statlige mottak til kommunestyremøtet den Forutsatt tilbud om kontrakt innenfor overnevnte beskrevne rammer, delegeres rådmannen myndighet til å iverksette tiltak for å etablere drift av Hattfjelldal statlige mottak Formannskapet Møtebehandling: Mirjam Holta ønsker sin habilitet vurdert fordi hun har søkt på noen av de utlyste stillingene i forbindelse med oppretting av asylmottak. Hun erklæres habil. Rådmannen legger til et punkt i sin innstilling: Plasser i barnehagen øremerket mottaksdrift økes fra 5 til 9. Rådmannens innstilling med tilføyelsen enstemmig vedtatt.

18 Side 18 av 22 FS-043/13 Vedtak: Forutsatt tilbud om kontrakt fra UDI godkjenner Hattfjelldal kommunestyre at det inngås kontrakt for drift av asylmottak i Hattfjelldal med 150 plasser. Det gis aksept på opsjon 1 på 30 plasser med virkning fra 1 mnd etter varsel fra UDI, samt Opsjon 2 på ytterligere 30 plasser på 2 mnd varsel. Kontraktsformular utarbeidet som del av konkurransegrunnlaget, aksepteres som grunnlag for avtale med UDI. Kontrakten aksepteres inngått med en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr. Det aksepteres en samlet verdi på opsjoner på inntil 3,15 mill.kr. Rådmannen delegeres fullmakt til å inngå leieavtale med eiere av bygg til bruk i mottaksdriften. Etablering av leiekontrakter betinges av at leieavtaler godkjennes hos Fylkesmannen, jfr kommunelovens 60. Hattfjelldal statlige mottak etableres som egen avdeling direkte underlagt rådmannen. Avdelingen gis en bemanning på 7 årsverk. Hattfjelldal kommunestyre aksepterer tilbudet fra Hattfjelldal Vekst AS om kjøp av annekset for 2 mill.kr. Rådmannen fremmer egen sak med drifts- og investeringsbudsjett for Hattfjelldal mottak til kommunestyremøtet den Forutsatt tilbud om kontrakt innenfor overnevnte beskrevne rammer, delegeres rådmannen myndighet til å iverksette tiltak for å etablere drift av Hattfjelldal statlige mottak. Plasser i barnehagen øremerket mottaksdrift økes fra 5 til 9.

19 Side 19 av 22

20 Side 20 av 22 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Konkurransegrunnlag_ordinà re_plasser_mars_2013.doc Mal_driftsavtale asylmottak.doc Anbud asylmottak 2013.docx (Unntatt offentlighet) Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 S Etablering av asylmottak 2013 Oppsummering av saken: Se saksopplysninger. Saksopplysninger: Bakgrunn: UDI Nord lyste ut den på anbud kontrakt på drift av asylmottak på plasser med anbudsfrist Primo mai ble kommunen orientert om at driftsavtalen med Hattfjelldal mottak var sagt opp. Denne oppsigelsen ble etter hvert gitt virkning fra Formannskapet behandlet den sak om kommunen skulle levere anbud på drift av et asylmottak. Formannskapet fattet slikt vedtak i sak 20/13: Formannskapet gir rådmannen i oppgave å levere anbud på drift av asylmottak i Hattfjelldal kommune. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle leieavtale for bygg, samt gjennomføre forhandlinger med UDI. Resultat evt. forslag til kontrakt med UDI, skal godkjennes av kommunestyret. Rådmannen leverte da i hht vedtaket et anbud på drift av mottak innen fristen. Se vedlagte konkurransegrunnlag for rammen for anbudet. Anbudet var utformet som Anbud med forhandling, som innebærer at de tilbydere som tilfredsstiller en del formelle kvalifikasjonskriterier, får anledning til å forhandle med UDI om kontrakt. Så vidt rådmannen har brakt i erfaring ble det levert to tilbud på drift av mottak i Nord Norge. Hattfjelldal kommune det ene. Anbudets innhold: Det ble i tilbudet tatt hensyn til UDI sine krav til areal, kvalitet, bemanning mv. jfr. Konkurranse -grunnlaget. I utgangspunktet tilbød kommunen 130 plasser. I tillegg ble det levert tilbud, som etterspurt, på opsjonsplasser på 30 plasser som må anskaffes innen 1 mnd og ytterligere 30 plasser som skal anskaffes innen 2 mnd. Som følge av at UDI mottok tilbud pådrift av 150 plasser fra den andre tilbyderen, måtte rådmannen øke antall plasser fra 130 til 150. Dette hadde som konsekvens at også bemanningsfaktoren måtte økes fra 6 årsverk i opprinnelig tilbud, til 7 årsverk. (fordelt på inntil 9 stillinger). Bygninger: Ettersom kommunen ikke selv besitter bygningsmasse som kan benyttes til asylmottak har rådmannen gjennomført forhandlinger med eier av dagens mottaksbygg. I tillegg har en

21 Side 21 av 22 forhandlet frem avtale for leie av undervisningslokaler og kontor til administrasjonen i tidligere Hattfjelldal hotell. Hattfjelldal Vekst har gitt kommunen et tilbud om kjøp av annekset i brev datert Driften av fremtidig mottak er avhengig av at dette kjøpet kommer i orden. Konkret er det forhandlet frem opsjonsavtaler om leie av følgende bygg: Svenskveien 13 (enebolig) Elvevegen 7 (enebolig) Hovedbygg mottak i Ol Johans vei 8. Anneks v/ tidl. Hattfjelldal hotell (foreligger tilbud om kjøp) Tidligere Hattfjelldal hotell (til kontorer og undervisningslokaler). Kommunen som robek-kommune: Fordi Hattfjelldal kommune er på robek-listen må samtlige leieavtaler godkjennes av fylkesmannen, jfr. Kommunlovens 60. Leieavtalene er betinget av drift av mottaket og dermed knyttet opp mot de inntektene som aggregeres og tidshorisonten i en avtale med UDI. En antar derfor at slik godkjenning vil bli gitt. Avtalens varighet: Avtalens varighet er på 3 år med opsjon på ytterligere 3 år. Etter utløpet av opsjonsårene skal det utlyses nytt anbud. Partene kan på saklig grunnlag si opp avtalen med et gitt antall måneders skriftlig varsel. Det betyr at dersom behovet for mottaksplasser endrer seg, eller andre forhold tilsier det, så kan UDI på relativt kort varsel legge ned plassene. Hvis så skulle skje vil kommunen ha en del utfordringer i å ta ned driftsapparatet som er etablert. Økonomi: Det er i tilbudet overfor UDI angitt en økonomisk ramme på inntil 9,25 mill.kr. Opsjonene har en foreløpig samlet verdi på ca 3,15 mill.kr. Beløpene er foreløpige ettersom forhandlingene formelt ikke er avsluttet. Økonomien i anbudet er lagt opp slik at mottaksdriften er selvfinansierende. Dvs. at kommunen ikke subsidierer denne driften. Konsekvenser for andre kommunale tjenester: Økningen av antall beboere i mottaket fra ca 90 til ca 150 medfører en økt belastning for kommunens tjenesteapparat innen bl.a. helse, barnevern, voksenopplæring, barnehage og grunnskole. Alle kommuner som har et asylmottak mottar såkalt vertskommunetilskudd og tilskudd per beboer. Dette gjelder også i de tilfeller det er kommunen selv som driver mottaket. Vertskommunetilskuddet og tilskuddet pr beboer skal i sin helhet dekke helsetjenester, tolk, administrasjon og barnevern. Tilskuddet utgjør i 2013 ca. kr ,- i basistilskudd og ca kr ,- pr beboer. I voksenopplæringen er det slik at hver enkelt asylsøker har rett på 250 timer undervisning. Ved innvilget oppholdstillatelse øker dette til ca 600 timer. Ved avslag mistes retten til undervisning. Voksenopplæringen finansieres av tilskudd pr. deltager. Rådmannen antar at stillingsressursene til lærere vil måtte økes når antallet øker fra ca 90 til 150. Det ytes ikke særskilt tilskudd til undervisningslokaler. For transport til skolen kan UDI gi tilskudd. Dette har vært gjort i fht undervisning i Grubben.

22 Side 22 av 22 Kommunen har plikt til å tilby barn i grunnskolealder undervisning. Kommunen må også tilby barnehageplasser. Fristen for å tilby barnehageplass er lenger enn for plass i gr.skolen. Kommunen har allerede holdt av noen plasser i Hattfjelldal barnehage for å være rustet til å ta i mot også mindre barn, jfr eget tiltak i budsjett Organisering: Organisering av mottaket kan skje etter flere modeller. Rådmannen anbefaler at en i første omgang oppretter mottaket som en egen avdeling direkte underlagt rådmannen. Det kan evt på et senere tidspunkt vurderes om mottaket skal organiseres for eksempel som kommunalt foretak. Vurdering: Det er i hht formannskapets vedtak gjennomført anbud og forhandlinger for drift av asylmottak i kommunal regi. Forutsatt at kontrakt tildeles og opsjonsavtalene for leie av bygg står ved lag, vil kommunen fra ha ansvaret for å drifte et mottak på 150 plasser. Hvis UDI får behov for opsjonsplassene vil dette antallet kunne øke med inntil 60. Hva sannsynligheten for dette er er uviss. Skulle det bli tilfelle har kommunen 1-2 mnd på seg til å skalere opp tilbudet. Etableringen av et såpass stort mottak i Hattfjelldal anses å være i grenseland for hva kommunen kan håndtere på så kort varsel. Utfordringene med å skaffe til veie tilstrekkelig med areal til å bo, samt areal til undervisning har vært svært krevende. I tillegg har en hatt/har stort press fra UDI på kostnadssiden ettersom man har vært i konkurranse med annen tilbyder. Rådmannen har allerede valgt å lyse ut stillinger for mottaksdrift for å spare tid. Dersom kontrakt gis, vil trolig de første ansatte kunne være på plass allerede i juli. Ved kontrakt vil driften i eksisterende mottak videreføres noenlunde slik det er i dag. Opptrappingen fra 90 plasser til 150 plasser vil skje ila august. Administrative og økonomiske konsekvenser: Etablering av et mottak i denne størrelsesorden på så kort tid gir kommuneadministrasjonen utfordringer. Rekruttering av 7 årsverk, (inntil 9 stillinger), fremforhandling av leieavtaler på bygg og aktiv forhandling med UDI for å oppnå kontrakt har krevd stor innsats fra flere ansatte. De økonomiske konsekvensene av en mottaksetablering er at lokalsamfunnet tilføres økonomi i størrelsesorden mellom 10 og 13 mill.kr. inkl. varer og tjenester som kjøpes av beboerne. Kontering: Eget ansvarsområde. Konklusjon/anbefaling: Se innstilling. Stian Skjærvik rådmann