VEDLEGG: GEOTEKNISK VURDRINGSRAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 ØSTVIK-BEITSTADSUNDET / ALHUSØRA-SPROVA ØSTVIK-BEITSTADSUNDET.

Transkript

1 VEDLEGG: GEOTEKNISK VURDRINGSRAPPORT REGULERINGSPLAN FV. 17 ØSTVIK-BEITSTADSUNDET / ALHUSØRA-SPROVA ØSTVIK-BEITSTADSUNDET Steinkjer kommune Region midt Steinkjer kontorsted Juni 2014

2 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Rapport tittel: Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Område Østvik-Solberg NO100 Rapport Rapport nr. : Revisjon nr. : - Dato : Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Simone Dorigato Torgeir Døssland Magne Bonsaksen Oppdragsgiver: Referanseperson: Statens Vegvesen Region midt Asbjørn Moe Rapport nr.: Rapportdato: Side 2 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

3 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Sammendrag: Det er undersøkt i 62 posisjoner. Tidligere var det utført grunnundersøkelser i området av Multiconsult, viktigeste resultater er inkludert i vår rapport. Kulvert profil ca.2340: ligger det godt til rette for å masseutskifte til faste masser som ligger fra kote ca.10 ved siden av hull NO133-NO134 og fra kote ca. 9 ved siden av hull NO135-NO102. Fylling av veiforbindelse fra profil 0 til 130: For å oppfylle kravene til stabilitet anbefaler vi å bygge en støttefylling med skråningshelning 1:6 på begge sider av fyllingen, avslutningen av kulvert for bekken (profil ca. 75) ikke ligger mer en 2 x D innenfor foten av støttefyllingen. Det kan være behov for å legge inn et lag av lette fyllmasser i dette området. Det forventes setninger på 100 mm til 200 mm for en fylling med høyde fra 2,0 til 7,0 meter. Tidsforløp fram til ferdig primærsetning ventes å bli omkring to år. Et alternativ for å redusere/unngå setninger kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Fylling fra profil ca til 2330: Vi har problemer med stabilitet. For å oppfylle kravene til stabilitet anbefaler vi å bygge en støttefylling med helning 1:4 på nordsiden, i tillegg ble det brukt lette materialer for bygging av fyllingen; skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc. Vi forventer setninger på om lag mm for en fylling på 5,5 meter høyde, og et tidsforløp på omkring 1 år. Med skumglass skulle det være mulig å holde setninger under ca. 50 mm. Fylling fra profil ca til Vi forventer setninger på om lag mm for en fylling på 2,0 til 4,0 meter i høyde, med et tidsforløp på ca. et år. Vi vil imidlertid foreslå at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig, gjerne med en viss forbelastning i form av overhøyde på fyllmassene. Tillatt overhøyde må fastlegges etter supplerende stabilitetsanalyser. Et alternativ for å redusere/unngå setninger kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Skjæringsskråninger fra profil ca til 3290: Vi anbefaler en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Vi forventer middels faste masser til faste masser eller berg under organisk materiale Fylling fra profil ca til 3370 og fra ca til 3450: Vi har problemer med stabilitet. For å oppfylle kravene til stabilitet anbefaler vi å bygge fylling med skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc for Profil 3290 til 3370 og å bruke kalksement for å stabilisere skråningen i løsmassene som ligger over berg for Profil 3410 til Vi forventer setninger på mm for en fylling på 6,0 meter høyde ved profil 3410, og mm for en fylling på 14,0 meter høyde fra profil 3370 mot profil 3290, med et tidsforløp på fra 2 til 4 måneder. Et alternativ for å redusere/unngå setning kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Fundamentering av bru profil fra ca til profil ca.3410: Vi anbefaler å fundamentere på peler til berg som ligger ca. 12 m dypt ved profil 3370 og ca. 9 m dypt ved profil Skjæringsskråninger fra profil 3450 til ca. 3600: Vi anbefaler en generell skråningshelning på maksimalt 1:3. på grunn av tilstedeværelsen av bløte masser som topplag. Støyvoll fra profil 3450 til ca. 3600: Vi anbefaler for å oppnå god lokal stabilitet å masseutskifte materiale med lav motstand til berg eller fast grunn under foten av voll, fra 2,0 til ca. 5,0 meter dypt ved hull NO118 profil Skjæringsskråninger fra profil 3600 til ca. 3820: Vi anbefaler en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Vi forventer faste masser eller berg under organisk materiale. Kulvert profil ca.3840: ligger det godt til rette for å fundamentere direkte på meget faste masser/berg som ligger under bløte masser, ca. 2,0 meter dypt. Det må masseutskiftes til anbefalt dybde. Fylling fra profil ca til 4020: Vi har problemer med stabilitet. For å oppfylle kravene til stabilitet anbefaler vi å bygge fylling med skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc. Vi forventer setninger på ca mm for en fylling på 4,0 meter høyde ved profil 3970 hull NO126, med et tidsforløp på knapt ett år. Et alternativ for å redusere/unngå setning kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Skjæringsskråninger fra profil 4020 til ca. 4070: Vi anbefaler en generell skråningshelning på maksimalt 1:4. på grunn av forekomst av bløte masser. Det kan stedvis også bli nødvendig å stabilisere traubunnen med kalk/sement til ca. 0,3-0,5 meter dybde under veien. Skjæringsskråninger fra profil 4070 til ca. 4230: Vi anbefaler en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Vi forventer faste masser eller berg under organisk materiale. Ved hull NO129 og NO143 er det bløte masser over berg (siltig leire med gruskorn), her anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:3. Fundamentering av landkar profil ca. 4300: Vi anbefaler å fundamentere landkaret på berg. Fylling profil 4230 til 4350: Vi anbefaler å masseutskifte materiale med lav motstand til berg eller til fast grunn under fylling, til ca. 2,0 meter dypt ved hull NO181. Det må vurderes tiltak for å redusere / utjevne setninger i fyllingen inn mot landkaret. Fra et geoteknisk synspunkt vurderes prosjektet som gjennomførbart med de tiltak som er foreslått i rapporten. Rapport nr.: Rapportdato: Side 3 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

4 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Stikkord: Grunnundersøkelse, geoteknikk. Posisjon (UTM sone 32V) N= E= INNHOLD... Side 1 ORIENTERING 6 2 FORMÅL 6 3 FELT- OG LABORATORIEARBEID 6 4 GRUNNFORHOLD PROFIL PROFIL PROFIL PROFIL PROFIL PROFIL PROFIL Forekomst av sprøbruddmateriale 14 6 SKREDTEKNISKE VURDERINGER 14 7 RISIKOKLASSIFISERING og sikkerhetsvurdering Generelt Sikkerhetsvurderinger 16 8 TOLKING AV CPTU 16 9 STABILITETSBEREGNINGER Beregningsverktøy Laster fra bygg, trafikk, fyllinger og snø Beregningsresultater Forbedring av stabilitet profil , , og profil REFERANSER TABELLER 20 Rapport nr.: Rapportdato: Side 4 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

5 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport FIGURER... Side Figur 1 Korngraderingskurver Figur 2 Enaksial test, 38 sider Figur 3 Trykksondering Cptu: Stratigrafisk tolking etter Robertson Figur 4 Trykksondering Cptu: Tolket udrenert skjærstyrke fra trykksondering etter Ref Figur 5 Trykksondering Cptu: Tolket friksjonvinkel fra trykksondering etter Ref TABELLER... Side Tabell 1 Boreposisjoner og boredybder, nye boringer Tabell 2 Boreposisjoner og boredybder gamle boringer Tabell 3 Opptatte representative prøver og laboratoriearbeid Tabell 4 Poretrykksmålinger Tabell 5 Kvalitet av trykksonderinger (CPTU) i henhold til NGF-melding nr 5; Ref Tabell 6 Profil ; Evaluering av skadekonsekvens ved utløst sprøbruddmaterialeskred Tabell 7 etter utbygging Profil ; Evaluering av faregrad for kartlagt sprøbruddmateriale etter utbygging Tabell 8 Beregnede materialfaktorer ( M ) for kritiske skjærflater fra GeoSuite Stability Tabell 9 Tolking av ødometerforsøk fra NTNU rapport. Og Norconsult for NO Tabell 10 Tolking av treaksialforsøk fra NTNU rapport VEDLEGG Innhold Geotekniske tegninger, plan og profiler Tegningsforklaring totalsondering Tegningsforklaring Cptu Dreietrykksondering Geoteknisk kategori NTNU Grunnundersøkelser Datarapport Norconsult Hull 911 Ødometerforsøk Vedlegg A B C D E F G TEGNINGER Innhold Målestokk Format Tegn. nr. Borplan oversikt Østvik-Solberg 1:10000 A3 V100A Borplan området Østvik-Solberg 1:1000 A3 V100-V106 Profiler området Østvik-Solberg 1:250 A3 V107-V157 Tverrprofiler området Østvik-Solberg 1:200 A3 V158 Stabilitetsanalyser Østvik-Solberg 1:250 A3 V159,V160, V163-V166 Stabilitetsanalyser Østvik-Solberg 1:250 A3-A2 V161-V162 Forekomst av sprøbruddmateriale 1:2000 A3 V167 Rapport nr.: Rapportdato: Side 5 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

6 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport 1 ORIENTERING Norconsult er engasjert av Statens Vegvesen Region midt for å utføre grunnundersøkelser retta mot reguleringsplan for ny Fv17/720 mellom Østvik-Sprova- Malm i Steinkjer og Verran kommuner. Undersøkelsene omfatter både prøvetaking og boring med geoteknisk borerigg. Dette er en delrapport for området mellom Østvik og Solberg NO FORMÅL Feltarbeidet skal sammen med laboratorieanalysene gi grunnlag for geoteknisk vurdering av vegprosjektet. Hensikten med denne rapporten er å: presentere resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet beskrive registrerte grunnforhold gi generelle, overordnede vurderinger Detaljert geoteknisk prosjektering er ikke innbefattet her. 3 FELT- OG LABORATORIEARBEID Feltarbeidet er utført fra uke 39 i 2013 under ledelse av våre borledere Kristian Ove Bakke, Øystein Grovehagen og Werner Dahl. Boringene er utført med Geotech 605D grunnboringstraktor modell Framgangsmåten ved borearbeidet er i samsvar med standard slik det er beskrevet i Ref. 1, Ref. 4 og Ref. 5, Ref Det er utført grunnundersøkelser i 62 posisjoner, nummerert som NO101 til NO155,NO190 til NO195 og NO180 til NO183. Det er utført totalsondering i 28 posisjoner, supplert med prøvetaking i 16 utvalgte posisjoner, 31 dreietrykksonderinger, 8 trykksonderinger (CPTU) og installasjon av 3 piezometer. Boreposisjoner og høyder er innmålt med CPOS-korrigert GPS, og inntegnet på Tegning V100- V106. Koordinater og kotehøyder ved posisjonene er oppsummert i Tabell 1. Tidligere var det utført grunnundersøkelser i området av Multiconsult (Ref.6), de viktigste resultater er inkludert i vår rapport. Boreposisjoner er merket med prefiks B. Tabell 2 viser koordinater, terrenghøyde og boredybder for disse posisjonene. I 2 posisjoner ble det registrert berg i dagen. Laboratoriearbeidet er utført fra uke 41/2013 i vårt laboratorium. En oversikt over prøver som er tatt opp i felt og utført laboratoriearbeid er vist i Tabell 3, Figur 1, Figur 2, Tabell 9 og Vedlegg G. Laboratorieanalyser er også utført ved NTNU i Trondheim for hull NO138, NO151 og NO154. Se Vedlegg F, Tabell 9 og Tabell 10. Laboratoriearbeidet er utført i samsvar med retningslinjer gitt i Ref GRUNNFORHOLD Resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet er vist i boreplan og profiler i Tegning V100 til V158. Forklaring til tegningene er vist i Vedlegg A, B, C og D. Det vises spesielt til Tabell 3, Figur 1-2 og Tegning V110, V111,V120, V123, V130, V133, V138, V140, V143, V144, V146, V147, V149, V155, V156, V157 og V158 for presentasjon av opptatte prøver og laboratorieresultater. Rapport nr.: Rapportdato: Side 6 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

7 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Totalt var det planlagt grunnundersøkelser i 59 posisjoner av Norconsult; totalsonderinger og dreietrykksonderinger, med eventuelt prøveserier med representativ eller uforstyrret prøvetaking og trykksondering (cone penetration test). 4.1 PROFIL Borplan tegn.nr. V100,V101 og V102. Profiler tegning nr. V107- V121 og V154-V158. Borposisjoner NO101-NO111, NO133-NO137, NO190-NO195 og B5-B6. På denne strekningen ligger store deler av Fv17 på fylling. Borplanen viser 24 undersøkte posisjoner. I alt er det utført 11 totalsonderinger og 13 dreietrykksonderinger, 2 trykksonderinger og det er tatt opp 7 prøveserier med representativ prøvetaking. Ved senterlinje : Løsmassene tolket fra terrengnivå: Middels faste masser med mektighet fra noen centimeter til en meter, grusig sand og tørrskorpeleire, dette laget eksisterer ikke i alle undersøkte posisjoner Bløte masser med mektighet fra ca. en meter til ca. sju meter, siltig leire med mulig innslag av tynne sandlag Bløte til middels faste masser, leirig sandig silt og siltig leire Faste masser Ved kryssende sekundærveg: Løsmassene tolket fra terrengnivå: Middels faste masser med mektighet fra ca. en meter til en og en halv meter Bløte masser med mektighet fra ca. en meter til ca. sju meter, siltig leire gradert med tynne sandlag Meget faste masser til berg Ved hull NO190, NO191, NO192,NO193 og NO195 har vi middels faste masser mellom lag med bløte masser, siltig sand GEOTEKNISK VURDERING Kulvert profil ca.2340: Med de aktuelle grunnforhold ligger det godt til rette for å masseutskifte til faste masser som ligger fra kote ca.10 ved siden av hull NO133-NO134 og fra kote ca. 9 ved siden av hull NO135-NO102, Kulverten kan deretter fundamenteres på de tilførte massene. Fylling av veiforbindelse fra profil 0 til 130: Veien ligger på fylling med maks høyde på ca. 7,0 meter. Organiske masser og vegetasjon må fjernes for å oppnå god lokal stabilitet og for å redusere setningsfaren før utlegging av fylling. Det må bygges en støttefylling med skråningshelning 1:6 på begge sider av fyllingen for å unngå stabilitetsproblemer, der støttefyllingen starter fra halv høyde av fylling. Rapport nr.: Rapportdato: Side 7 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

8 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport I tillegg anbefales det at avslutningen av kulvert for bekken (profil ca. 75) ikke ligger mer en 2 x D innenfor foten av støttefyllingen, der D er diameter (eller bredde) av kulverten. Det kan være behov for å legge inn et lag av lette fyllmasser i dette området. Dette må avklares nærmere på byggeplanstadiet. Det er utført ødometerforsøk på en prøve fra denne strekningen og dette gir et visst grunnlag for innledende beregninger av størrelse på setninger og tidsforløpet. Det forventes setninger på 100 mm til 200 mm for en fylling med høyde fra 2,0 til 7,0 meter. Tidsforløp fram til ferdig primærsetning ventes å bli omkring to år. Det foreslås imidlertid at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig. Et alternativ for å redusere/unngå setninger kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Fylling fra profil ca til 2330: På grunn av generelt stort innslag av bløt, siltig leire i området kan en i prinsippet forvente store setninger for alle fyllinger. Den utførte grunnundersøkelsen i traséen for den kryssende sekundærvegen gir et visst grunnlag for beregninger av størrelsen på setningene og tidsforløpet. Vi forventer setninger på om lag mm for en fylling på 5,5 meter høyde, og et tidsforløp på omkring 1 år. Det foreslås imidlertid at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig. Et alternativ for å redusere/unngå setning kan være å bygge en lett fylling med skumglass. Med skumglass skulle det være mulig å holde setninger under ca. 50 mm. Før utlegging av fyllinger må organiske masser og vegetasjon fjernes for å forbedre lokal stabilitet og for å redusere setningsfaren. I tillegg kan det bli problemer med stabiliteten, se kapittel 9 Stabilitetsberegninger. Fylling fra profil ca til 2870: På grunn av generelt stort innslag av bløt siltig leire i området kan en i prinsippet forvente setninger på alle fyllinger. Også her kan grunnundersøkelsene i traséen for den kryssende sekundærvegen benyttes for å gjøre overslagsberegninger av setninger og tidsforløp. Det forventes setninger på om lag mm for en fylling på 2,0 til 4,0 meter i høyde, med et tidsforløp på ca. et år. Vi vil imidlertid foreslå at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig, gjerne med en viss forbelastning i form av overhøyde på fyllmassene. Tillatt overhøyde må fastlegges etter supplerende stabilitetsanalyser. Overbygning og dekke legges altså ikke før forbelastningsperioden er over. Et alternativ for å redusere/unngå setninger kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Det forventes ikke problemer med stabilitet, se kapittel 9 Stabilitetsberegninger. Rapport nr.: Rapportdato: Side 8 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

9 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport 4.2 PROFIL Borplan tegn.nr. V102,V103. Profiler tegning nr. V122-V126. Borposisjoner NO144-NO150 og B8A-B8B. På denne strekningen ligger Fv17 mest i bergskjæring. Borplanen viser 9 undersøkte posisjoner. I alt er det utført 4 totalsonderinger og det er tatt opp 1 prøveserie med representativ prøvetaking. Som boreplanen viser ble det registret berg i dagen ved posisjonene NO145,NO144, B8A og B8B. Ved Hull NO146, NO147 og NO150 er det ca. 2,0 meter av middels faste masser med et tynt lag av bløte masser over berg. Ved Hull NO149 er det ca. 6,0 meter av middels faste masser over berg, mest siltig sand humusholdig første 2,0 meter GEOTEKNISK VURDERING Skjæringsskråninger fra profil ca til 3290: Det ventes ikke spesielle problemer her. Der det er løsmasser som topplag og ikke berg, anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Selv med denne helningen kan det vise seg å være behov for overflateplastring med et tynt lag av grovpukk eller småfallen sprengstein over fiberduk. Utgravingen må utføres fra toppen til foten av skråningen, på grunn av stabilitet. Organisk materiale som ligger på toppen må fjernes. Det forventes mest middels faste masser til faste masser eller berg under organisk materiale, men variasjoner i dybde til faste/meget faste masser må forventes. Støyvoll og Fylling fra profil 2890 til 2940: Organiske masser og vegetasjon må fjernes for å oppnå god lokal stabilitet og redusere setningsfaren, før utlegging av fylling. Det forventes middels faste masser til faste masser, trolig siltig sand eller berg, under organisk materiale. Variasjoner i dybden må forventes. Det kan være aktuelt å legge ut fyllingene med overhøyde for å fremskynde setningene under anleggsperioden. Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. 4.3 PROFIL Borplan tegn.nr. V103,V104. Profiler tegning nr. V127- V131. Borposisjoner NO130-NO132, NO115 og B9. På denne strekningen ligger Fv17 på fylling og på bru. Borplanen viser 5 undersøkte posisjoner. Rapport nr.: Rapportdato: Side 9 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

10 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport I alt er det utført 3 totalsonderinger, 1 dreietrykksondering og en trykksondering og det er tatt opp 2 prøveserier med representativ prøvetaking. Som boreplanen viser er det registrert berg i dagen mellom profil 3290 og Ved Hull NO115 og NO130 er det fra terrengnivå bløt sandig siltig torv, tørrskorpeleire med humus og gruskorn, og deretter bløt siltig leire med sandlag og gruskorn til berg ca. 7,0 meter dypt. Det er påvist leire med sprøbruddkarakterer. Se Tegning V167. Ved Hull NO131 og NO132 er det fra terrengnivå bløte masser med innimellom middels fast masser til berg ca. 11,5 meter dypt. Det må forventes variasjoner i dybden til berg GEOTEKNISK VURDERING Fylling fra profil ca til 3370 og fra ca til 3450: Det er 14,0 meter høy fylling fra profil ca til 3370 og 4,0 meter høy fylling fra ca til På grunn av generelt stort innslag av bløt siltig leire langs området kan en i prinsippet forvente store setninger for alle fyllinger. Den utførte grunnundersøkelsen gir ikke grunnlag for detaljerte beregninger av størrelsen på setningene eller tidsforløpet, men ved bruk at data fra området ca. 600 m lenger vest i traséen er det gjort overslagsberegninger som indikerer setninger på mm for en fylling på 6,0 meter høyde ved profil 3410, og mm for en fylling på 14,0 meter høyde fra profil 3370 mot profil 3290, med et tidsforløp på fra 2 til 4 måneder. Det foreslås at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig. Et alternativ for å redusere/unngå setning kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Før utlegging av fyllinger må organiske masser og vegetasjon fjernes for å forbedre lokal stabilitet og å redusere setningsfaren. I tillegg kan det bli problemer med stabiliteten, se kapittel 9 Stabilitetsberegninger. Fundamentering av bru profil fra ca til profil ca.3410: Med de aktuelle grunnforhold ligger det godt til rette for å fundamentere på peler til berg som ligger ca. 12 m dypt ved profil 3370 og ca. 9 m dypt ved profil PROFIL Borplan tegn.nr. V104,V105. Profiler tegning nr. V131- V138. Borposisjoner NO116-NO123. På denne strekningen ligger Fv17 i skjæring. Borplanen viser 8 undersøkte posisjoner. Rapport nr.: Rapportdato: Side 10 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

11 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport I alt er det utført 8 dreietrykksonderinger og det er tatt opp 2 prøveserier med representativ prøvetakinger. Som boreplanen viser er det registrert berg i dagen mellom profil 3600 og Ved Hull NO116, NO117 og NO119 er det bløte masser til berg ca. 2 til 3 meter dypt. Ved Hull NO118 er det fra toppen bløt siltig leire og bløt sandig siltig leire med gruskorn til berg. Ved Hull NO120, NO121 og NO122 er det fra middels faste til faste masser trolig grusig sand og siltig sand, til berg ca. 1,5 til 3 meter dypt GEOTEKNISK VURDERING Skjæringsskråninger fra profil 3450 til ca. 3600: Det er påvist meget telefarlig materiale under vegfundamentet i alle de undersøkte posisjonene. Med henvisning til Håndbok N200 fra Statens vegvesen betyr dette at undergrunnen ligger i bæreevnegruppe 6. Det anbefales å vurdere dette på stedet fordi det kan være lokale variasjoner. Det anbefales en generell skråningshelning på maksimalt 1:3 på grunn av tilstedeværelsen av bløte masser som topplag. Selv med denne helningen kan det vise seg å være behov for overflateplastring med et tynt lag av grovpukk eller småfallen sprengstein over fiberduk. Utgravingen må utføres fra toppen til foten av skråningen, fra utsiden mot senterlinje, på grunn av stabilitet. Organisk materiale som ligger på toppen må fjernes. Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. Ved uforutsette problemer, bør arbeidet stanses og geotekniker tilkalles. Støyvoll og Fylling fra profil 3450 til ca. 3600: Organiske masser og vegetasjon må fjernes for å oppnå god lokal stabilitet og redusere setningsfaren, før utlegging av fylling. Det forventes bløte masser under organisk materiale, men variasjoner i dybden må forventes. Det anbefales å masseutskifte materiale med lav motstand til berg eller fast grunn under foten av voll, fra 2,0 til ca. 5,0 meter dypt ved hull NO118 profil Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. Skjæringsskråninger fra profil 3600 til ca. 3820: Det forventes ikke spesielle problemer her. Der det er løsmasser som topplag og ikke berg, anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Selv med denne helningen kan det vise seg å være behov for overflateplastring med et tynt lag av grovpukk eller småfallen sprengstein over fiberduk. Utgravingen må utføres fra toppen til foten av skråningen, på grunn av stabilitet. Organisk materiale som ligger på toppen må fjernes. Det forventes faste masser eller berg under organisk materiale, men variasjoner i dybden til faste/meget faste masser må forventes. 4.5 PROFIL Borplan tegn.nr. V105. Profiler tegning nr. V139-V147. Borposisjoner NO124-NO127, NO151-NO155 og NO138-NO139. På denne strekningen ligger Fv17 på fylling. Rapport nr.: Rapportdato: Side 11 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

12 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Borplanen viser 11 undersøkte posisjoner. I alt er det utført 2 totalsonderinger, 9 dreietrykksonderinger, 5 trykksonderinger og det er tatt opp 3 prøveserier med representativ prøvetaking. Ved Hull NO124 er det trolig berg under 1,8 meter med bløte masser. Grunnforhold fra toppen ved alle andre posisjoner undersøkte, kan beskrives som: Meget bløte til bløte masser med sprøbruddkarakterer med mektighet på fra ca. 4,0 til 20,0 meter, siltig leire og leire med gruskorn og sand. Se Tegning. V167. Middels faste til faste masser, siltig sand og sandig silt til berg GEOTEKNISK VURDERING Kulvert profil ca.3840: Med de aktuelle grunnforhold ligger det godt til rette for å fundamentere direkte på meget faste masser/berg som ligger under bløte masser, trolig ca. 2,0 meter dypt. Det må masseutskiftes til anbefalt dybde. Fylling fra profil ca til 4020: Veien ligger på maks 4,0 meter høy fylling. På grunn av generelt stort innslag av bløt, siltig leire i området kan en i prinsippet forvente setninger på alle fyllinger. Det er utført ødometerforsøk på til sammen 5 prøver fra dette fyllingsområdet, se Tabell 9. Dette gir et bra grunnlag for beregninger av setninger og tidsforløp. Det forventes setninger på ca mm for en fylling på 4,0 meter høyde ved profil 3970 hull NO126, med et tidsforløp på knapt ett år. Det foreslås imidlertid at det ved utarbeiding av byggeplaner blir lagt til rette for at fyllingene kan ligge så lenge som mulig. Et alternativ for å redusere/unngå setning kan være å bygge en lett fylling med Leca eller skumglass. Før utlegging av fyllinger må organiske masser og vegetasjon fjernes for å forbedre lokal stabilitet og å redusere setningsfaren. I tillegg kan det bli problemer med stabiliteten, se kapittel 9 Stabilitetsberegninger. 4.6 PROFIL Borplan tegn.nr. V106. Profiler tegning nr. V148-V151. Borposisjoner NO128 og NO129, NO140-N0143. På denne strekningen ligger Fv17 i skjæring. Borplanen viser 6 undersøkte posisjoner. I alt er det utført 4 totalsonderinger, 2 dreietrykksonderinger og det er tatt opp 1 prøveserie med representativ prøvetaking. Rapport nr.: Rapportdato: Side 12 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

13 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Ved Hull NO128 er det fra toppen bløte masser, trolig mest sensitiv siltig leire med mektighet på 13,5 meter over middels faste til faste masser til berg. Ved Hull NO129 og NO143 er det fra toppen bløte masser med mektighet på ca. 3,0 meter siltig leire med gruskorn, middels faste til faste masser til berg. Ved Hull NO140,NO141 og NO142 er det fra toppen bløte masser bløte med mektighet på ca. 0,5 meter siltig leire med gruskorn, middels faste til meget faste masser til berg. Det må forventes variasjoner i dybden til berg eller fast grunn GEOTEKNISK VURDERING Det er påvist meget telefarlig materiale under vegfundamentet i alle de undersøkte posisjonene. Med henvisning til Håndbok N200 fra Statens vegvesen betyr dette at undergrunnen ligger i bæreevnegruppe 6. Det anbefales å vurdere dette på stedet fordi det kan være lokale variasjoner. Skjæringsskråninger: Fra profil 4020 til ca anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:4 på grunn av forekomst av bløte masser. Selv med denne helningen kan det vise seg å være behov for overflateplastring med et tynt lag av grovpukk eller småfallen sprengstein over fiberduk. Utgravingen må utføres fra toppen til foten av skråningen, fra utsiden mot senterlinje, på grunn av stabilitet. Organisk materiale som ligger på toppen må fjernes. Det kan stedvis også bli nødvendig å stabilisere traubunnen med kalk/sement til ca. 0,3-0,5 meter dybde under veien. Det kan være nødvendig å stabilisere også skråningshelningene på grunn av bløte masser. Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. Ved uforutsette problemer, bør arbeidet stanses og geotekniker tilkalles. Fra profil ca til 4230 anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:2. Det forventes faste masser eller berg under organisk materiale, men variasjoner i dybden til faste/meget faste masser må forventes. Ved hull NO129 og NO143 er det bløte masser over berg (siltig leire med gruskorn), her anbefales det en generell skråningshelning på maksimalt 1:3. Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. Ved uforutsette problemer, bør arbeidet stanses og geotekniker tilkalles. 4.7 PROFIL Borplan tegn.nr. V106. Profiler tegning nr. V152-V153. Borposisjoner NO180-NO183. På denne strekningen ligger Fv17 på høy fylling. Borplanen viser 4 undersøkte posisjoner. I alt er det utført 4 totalsonderinger. Borplanen viser at det er ca. 2,2 meter dypt til berg ved senterlinje av veien, mellom hull NO180 og N0183. Rapport nr.: Rapportdato: Side 13 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

14 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Her er det over berg fra terrengnivå: Meget bløte til bløte masser Middels faste masser Ved hull NO182 er det fra terrengnivå meget bløte til bløte masser over berg, ca. 2,2 meter dypt. Ved hull NO181 er det fra terrengnivå meget bløte masser til bløte masser, faste til meget faste maser over berg, ca. 4,4 meter dypt. Som boreplanen viser er det registrert berg i dagen fra profil ca til GEOTEKNISK VURDERING Fundamentering av landkar profil ca. 4300: Det anbefales å fundamentere landkaret på berg. Variasjoner i dybden til berg må forventes. Fylling: Organiske masser og vegetasjon må fjernes for å oppnå god lokal stabilitet og redusere setningsfaren, før utlegging av fylling. Det forventes bløte masser under organisk materiale, men variasjoner i dybden må forventes. Det anbefales å masseutskifte materiale med lav motstand til berg eller til fast grunn under fylling, til ca. 2,0 meter dypt ved hull NO181. Situasjonen må vurderes under utgravingen på stedet. Det må vurderes tiltak for å redusere / utjevne setninger i fyllingen inn mot landkaret. 5 FOREKOMST AV SPRØBRUDDMATERIALE På tegning V167 er grunnundersøkelsesposisjonene klassifisert med hensyn på forekomst av sprøbruddmaterialer. Klassifisering er utført med hjelp av lab.analyser og tolking av boreprofiler fra dreietrykk-, total- og trykksonderinger. Som tegningen viser er det to delstrekninger der det forekommer sprøbruddmateriale, den første strekker seg frå profil ca.3350 til 3600 og den andre fra profil ca.3850 til Presisering Det må presiseres at informasjonen fra felt- og laboratoriearbeidet strengt tatt bare er gyldig i de undersøkte posisjoner. Avvik i grunnforholdene i områdene rundt og mellom de undersøkte posisjoner kan ikke utelukkes. Resultatene må derfor ikke anvendes ukritisk. 6 SKREDTEKNISKE VURDERINGER Ref. 11 og Ref. 12 redegjør for ulike skredtyper som kan være aktuelle i kvikkleireområder. I det omtalte området fra profil 3350 til 4050 er det en viss mulighet for retrogressive skred (skred med bakovergripende skredutvikling etter et initialskred av mer begrenset omfang). Et retrogressivt skred vil utvikle seg mot stigende terreng dersom tyngdekraften er den drivende faktoren i utviklingen. Fra profil 3800 til 4060 er området ganske flatt, så det er lite sannsynlig at et slikt skred vil utvikle seg. Se tegning V104-V105 og V167. Rapport nr.: Rapportdato: Side 14 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

15 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Mellom profil 3350 og 3600 er det både terrenghelninger og høydeforskjeller som gjør at et retrogressivt ras kan utvikle seg i dette området. Muligens kan også flakskred være aktuelle i dette området. Årsaken til dette er at det er en begrenset dybde med sensitive materialer, og en lagdeling med flere leirlag med mellomliggende sandlag. Dermed kan en få et langstrakt og grunt skred der bruddet følger ett av de bløte leirlagene. Utløsende årsak til initialras kan være: 1. Overbelastning av grunnen med vegfylling eller massedeponi 2. Rystelser fra sprengningsarbeid 3. Rystelser fra jordskjelv 4. Erosjon i bekkeløp Av disse faktorene er nr. 1 og 2 mest aktuelle. Erosjon (pkt. 4) som skredutløsende årsak kan også være aktuelt i bekkene i ravinedalene nordøst for Gangstad. Disse bekkeløpene kan enkelt overvåkes og det kan iverksettes plastringsarbeid hvis det er behov. Skredlengde og utløpsdistanse for skredmasser Data fra 37 kartlagte skred i norske kvikkleirer (Ref. 16) viser at skredet kan strekke seg innover fra skråningsfot i en avstand opp til 45 ganger høydeforskjellen, og at gjennomsnittsverdien er ca. 13 x høydeforskjellen. Ved et initialras i nærheten av profil 3400 er det således ikke utenkelig at et ras kan strekke seg så langt mot nordvest at det vil omfatte hele bredden av den aktuelle sonen med sensitive materialer. Mindre sannsynlig, men ikke umulig, vil det være om et retrogressivt skred utvikler seg oppover langs bekkedalen mot sørvest. Men dette området flater ut omtrent ved husene på Gangstad, så det er mindre sannsynlig at et skred vil omfatte områdene videre mot vest-sørvest. Videre viser det seg at utløpsdistansen for skredmassene ved skred på land godt kan komme opp i 2-3 ganger skredlengden. Dette kan altså gi en utløpsdistanse på opptil 750 m, dersom et eventuelt skred omfatter hele den aktuelle sonen. Utløpsretningen går naturlig nok mot lavere terreng, i dette området innebærer dette at utløpsretningen kan være mot Svennsvika i nordøst eller at utløpsretningen følger ravinedalene i sørvestlig retning mot Gangstad. 7 RISIKOKLASSIFISERING OG SIKKERHETSVURDERING 7.1 Generelt Skadekonsekvens, faregrad og risiko før og etter utbygging skal vurderes i henhold til Ref. 11, jamfør også NVE-rettleder Ref SITUASJON ETTER UTBYGGING Skadekonsekvens ved/etter utbygging er vurdert som del av vårt rapporteringsarbeid se, Tabell 6. Resultatene her er 9 poeng, som gir 20 % av maksimal poengsum; dvs. konsekvensklasse alvorlig. Risiko for skade på mennesker, tap av liv, begrensende økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Tabell 7 viser faregradsklassifisering etter utbygging. Den har resultert i en poengscore på 23 som tilsvarer 45 % av maksimal poengsum; dvs. faregradsklasse middels. Risiko er lik %-tall skadekonsekvens multiplisert med %-tall faregrad, og risikoklassene er definert slik i Ref. 11: Rapport nr.: Rapportdato: Side 15 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

16 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Risikoklasse 1: 0 til 170 Risikoklasse 2: 171 til 630 Risikoklasse 3: 631 til Risikoklasse 4: 1901 til Risikoklasse 5: 3201 til For situasjonen etter terrenginngrep/utbygging blir området/sonen altså klassifisert i risikoklasse 3 (20 x 45 = 900). 7.2 Sikkerhetsvurderinger I henhold til Eurokode 0; Ref. 13 bør prosjektet plasseres i konsekvensklasse CC3, Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv. I henhold til Eurocode 7; Ref. 14 og med støtte i NVEveilederen; Ref. 12 kreves det generelt en materialkoeffisient M 1,4. For denne type prosjekter er det praksis å følge NVE sin kvikkleireveileder ; Ref. 12. Sikkerhetskrav er der gitt i Tabell 3.1 avhengig av faregradsklasse før utbygging og tiltakskategori (K1-K3). Situasjon etter utbygging i faregradsklasse middels. Ifølge veiledningen til nevnte tabell vil en vegutbygging av en hovedveg som denne klassifiseres i tiltakskategori K3, det vil si tiltak som innebærer tilflytting av mennesker (NVE). Når faregradsklassen før utbygging er lav kreves en materialkoeffisient M 1,4 eller forbedring dersom M <1,4. Men siden dette prosjektet gjelder offentlig veg, er det kravene fra Statens vegvesen som gjelder, slik de er formulert i Ref. 3. For skjærflater som berører vegen kreves det derfor en materialkoeffisient M 1,6, og i følge samme referanse skal prosjektet plasseres i geoteknisk kategori 3, se også vedlegg E. 8 TOLKING AV CPTU Tolkninger av skjærfasthet fra CPTU Aktiv udrenert skjærfasthet (c ua ) er tolket ut fra CPTU-ene etter metoder beskrevet hovedsakelig i Ref. 8. I Ref. 8, er det angitt forskjellige N-faktorer for sensitivitet S t <15 og S t >15. Følgende N-faktorer benyttes i intervall der S t >15: N kt = 8,5 + 2,5 log(ocr) N ke = 12,5-11,0 B q 2,0 N u = 9,8-4,5 log(ocr) Følgende N-faktorer benyttes i intervall der S t <15: N kt = 7,8 + 2,5 log(ocr) + 0,082 I p N ke = 11,5-9,05 B q 2,0 N u = 6,9-4,0 log(ocr) + 0,07 I p Plastisitetsindeksen (I p ) inngår i prosent (%). Rapport nr.: Rapportdato: Side 16 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

17 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport I Ref. 8 er tre forskjellige OCR-korrelasjonsvarianter vurdert; én av dem, OCR relatert til Q t, er anbefalt som den beste og det er med bakgrunn i dette valgt å kun bruke den i våre tolkninger med denne metoden. Følgende OCR-korrelasjon benyttes: OCR = (Qt / 2) 1.11 (der S t >15) OCR = (Qt / 3) 1.20 (der S t <15) Aktiv udrenert skjærfasthet (cua) tolkes deretter på vanlig måte som: s ua = (q t -σ V0 ) / N kt s ua = (q t -u) / N ke s ua = u /N u N-korrelasjonene beskrevet ovenfor er basert på korrelasjoner mellom CPTU og laboratorieforsøk på blokkprøver. 9 STABILITETSBEREGNINGER Det er kun sett på stabilitet for situasjon etter utbygging. 9.1 Beregningsverktøy Det er valgt å utføre stabilitetsberegningene med programmet GeoSuite Stability; Ref. 15; og analyser er utført for udrenert og drenert tilstand. Inngangsparametre er som beskrevet på Tegning nr V159, V160, V161, V162, V163, V164, V165 og V166. For skjærfastheten i de finkornige lagene er det benyttet anisotrop skjærstyrke (ADP), med en relasjon mellom S ua /S ud /S up på 1,0/0,67/0,33 for profil 2280,2450 og 2730, på 0,85/0,66/0,33 for profil 3330 til 3420 sprøbruddmateriale, på 0,85/0,67/0,33 for profil 3970 sprøbruddmateriale. Anisotropifaktorene er bestemt via korrelasjoner med laboratorieanalyser, som beskrevet i Ref. 17. Ifølge Ref. 12 skal aktiv skjærfasthet reduseres med 15% for sprøbruddmateriale; for svært sensitive leirer med sensitivitet større en 15 og omrørt skjærfasthet mindre enn 2,0 kpa ( konus). 9.2 Laster fra bygg, trafikk, fyllinger og snø Laster fra trafikk og fylling er inkludert i beregningene. Snølaster er ikke inkludert. 9.3 Beregningsresultater Beregningene som er presentert i denne rapporten, er utført for Profil 2280, Profil 2450, Profil 2730, Profil 3330 til 3420 og Profil Ut fra resultater av grunnundersøkelser er disse profilene vurdert som de mest kritiske. En sammenstilling av beregningsresultater er vist i Tabell 8. Lokalisering av profilene er vist på Tegning nr V100,V101,V104 og V105. For disse profilene er stabiliteten kontrollert for situasjonen etter etablering av fylling, for udrenert tilstand i leire-siltig leire. Rapport nr.: Rapportdato: Side 17 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

18 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Stabilitetsanalysene viser at kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor >1,4 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda), for Profil 2730 og for Profil Dette tilfredsstiller kravet i gjeldende forskrifter. Se tegning V159 og V160. Det er ikke sprøbruddmateriale i disse profilene. Det er funnet at kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor <1,4 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda) i Profil Se tegning V165. Det er ikke sprøbruddmateriale i dette profilet. Stabilitetsanalysene viser at kritisk skjærflate ikke gir en sikkerhetsfaktor >1,6 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda), for Profil 330 til 3420 og for Profil Dette tilfredsstiller ikke kravet i gjeldende forskrifter. Se tegning V161 og V163. Det er sprøbruddmateriale i disse profilene. Se Tegning V167. Siden beregnet materialkoeffisient ( M ) for situasjon etter utbygging er under 1,4, for Profil 2280, Profil 3330 til 3420 og for Profil 3970 trenges det å iverksettes tiltak som gir forbedret stabilitet. 9.4 Forbedring av stabilitet profil , , og profil PROFIL Som følge av stabilitetsverdiene innhentet for Profil 2280, er det utført nye analyser. Se tegning V166. I den analysen er det en støttefylling med helning 1:4 på nordsiden, i tillegg ble det brukt lette materialer for bygging av fyllingen; skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc. Analysene viser at kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor >1,4 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda). Dette tilfredsstiller kravet i gjeldende forskrifter PROFIL Som følge av stabilitetsverdiene innhentet for Profil 3330 til 3420, er det utført nye analyser. Se tegning V162. I analysen anvendtes det lette materialer for bygging av fyllingen; skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc. Kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor >1,6 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda). Dette tilfredsstiller kravet i gjeldende forskrifter PROFIL Som følge av stabilitetsverdiene innhentet for Profil 3330 til 3420, er det utført nye analyser. Se tegning V162. I analysen ble det brukt kalksement for å stabilisere skråningen i løsmassene som ligger over berg. Kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor >1,6 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda). Dette tilfredsstiller kravet i gjeldende forskrifter. Rapport nr.: Rapportdato: Side 18 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

19 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport PROFIL Som følge av stabilitetsverdiene innhentet for Profil 3970, er det utført nye analyser. Se tegning V164. I analysen ble det brukt lette materialer for bygging av fyllingen; skumglass med tyngdetetthet 4,0 kn/mc. Kritisk skjærflate gir en sikkerhetsfaktor >1,6 (partialkoeffisient på skjærstyrken i jorda). Dette tilfredsstiller kravet i gjeldende forskrifter. 10 REFERANSER Ref. 1 Statens vegvesen (2007): Feltundersøkelser. Håndbok R211. Ref. 2 Statens vegvesen (2005): Laboratorie-undersøkelser. Håndbok R210. Ref. 3 Statens vegvesen (2010): Geoteknikk i vegbygging. Håndbok R220. Ref. 4 Ref. 5 Ref. 6 Ref. 7 Ref. 8 Ref. 9 Ref. 10 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr.9. Norsk Geoteknisk Forening (1997): Veiledning for utførelse av prøvetaking. Melding nr.11. Multiconsult Datarapport 22.oktober 2012: Fv 17 Kvarving- Sprova. Arne Å. Skotheim (2010): Bruk av CPTU I Geovest-Haugland AS. Foredrag CPTUseminar Vegdirektoratet 26. april Karlsrud, K., Lunne, T., Kort, D. A. and Strandvik, S. (2005): CPTU correlations for clays. International Conference on Soil Mechanics and Foundation Engineering, 16. Osaka Proceedings, Vol. 2, pp Norsk Geoteknisk Forening (2010): Veiledning for utførelse av trykksondering. Melding nr.5, rev.nr.3. Norsk Geoteknisk Forening (1989): Veiledning for utførelse av dreietrykksondering. Ref. 11 Ref. 12 Ref. 13 Ref. 14 NGI (2008): Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire. Rapport , rev. 3, datert 8. oktober NVE Retningslinjer 2/2011 rev : «Flaum- og skredfare i arealplanar» med Veileder for: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper utgave Eurokode 0, NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode 7-1, NS-EN :2004+NA:2008 Ref. 15 Novapoint: GeoSuite Stability Version Ref. 16 Ref. 17 NGU (2012): Utstrekning og utløpsdistanse for kvikkleireskred basert på katalog over skredhendelser i Norge. Rapport nr datert NVE (2012): Bruk av anisotropiforhold I stabilitetsberegninger I sprøbruddmaterialer. Rapport nr. 75. Rapport nr.: Rapportdato: Side 19 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

20 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport 11 TABELLER Tabell 1 Boreposisjoner og boredybder, nye boringer. Posisjon/ID Koordinater terrengpunkt UTM/EUREF 89 NN1954 Type Bordybde i (m) X Y Z Løsm. Fjell NO , ,9 21,7 DrT 2,3 0,0 NO , ,9 14,3 DrT 23,1 0,0 NO , ,2 13,9 DrT Prøve 30,1 NO , ,2 13,8 DrT 30,0 NO , ,2 14,3 DrT 30,0 NO , ,4 13,8 DrT 26,0 0,0 NO , ,4 13,5 DrT 22,8 0,0 NO , ,3 13,3 DrT 25,2 0,0 NO , ,6 12,9 DrT 29,2 0,0 NO , ,2 12,9 DrT Cpt Prøve 23,3 0,0 NO , ,8 13,7 DrT 14,1 0,0 NO , ,9 36,0 DrT 8,5 0,0 NO , ,6 43,1 DrT 1,9 0,0 NO , ,0 45,6 DrT 2,4 0,0 NO , ,5 46,1 DrT Prøve 6,8 0,0 NO , ,1 46,3 DrT 3,5 0,0 NO , ,6 59,1 DrT 2,5 0,0 NO , ,0 58,0 DrT 2,8 0,0 NO , ,8 54,0 DrT 1,8 0,0 NO , ,5 46,1 DrT Prøve 2,0 0,0 NO , ,8 40,7 DrT 1,8 0,0 NO , ,2 37,6 DrT 15,2 0,0 NO , ,3 36,5 DrT 24,0 0,0 NO , ,6 35,9 DrT Cpt Pz Prøve 22,8 0,0 NO , ,0 36,4 DrT 15,9 0,0 NO , ,4 38,2 DrT 3,9 0,0 NO , ,6 36,0 Total Cpt Prøve 7,5 3,0 NO , ,5 30,6 Total 11,2 3,0 NO , ,3 31,6 Total 11,7 3,0 NO , ,2 14,6 Total 30,0 NO , ,5 14,6 Total Cpt Pz Prøve 29,9 NO , ,5 13,7 Total 33,9 NO , ,1 11,5 Total Prøve 5,7 3,0 NO , ,3 10,7 Total 3,6 3,0 NO , ,4 37,7 Total Cpt Pz Prøve 13,6 3,0 NO , ,8 38,3 Total 7,8 3,0 NO , ,8 39,0 Total 2,1 2,9 NO , ,5 39,0 Total 4,3 3,0 NO , ,9 43,0 Total 1,1 3,0 NO , ,8 37,9 Total Prøve 3,3 3,1 NO , ,5 49,8 Berg i dagen 0,0 NO , ,8 52,0 Berg i dagen 0,0 NO , ,8 47,7 Total 2,1 3,0 NO , ,5 50,8 Total 1,4 2,1 NO , ,2 48,5 Berg i dagen 0,0 NO , ,0 42,3 Total Prøve 6,0 3,1 NO , ,5 36,6 Total 2,4 0,0 NO , ,9 35,9 DrT Cpt Prøve 24,0 0,0 NO , ,3 36,8 DrT 7,4 0,0 NO , ,6 36,5 DrT Cpt Prøve 21,0 0,0 NO , ,7 37,8 DrT Cpt Prøve 11,8 0,0 NO , ,6 39,3 DrT 6,8 0,0 Rapport nr.: Rapportdato: Side 20 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

21 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport NO180* , ,3 18,2 Total 2,2 3,0 NO181* , ,2 20,5 Total 4,4 3,9 NO182* , ,7 15,8 Total 2,3 3,0 NO183* , ,7 16,7 Total 2,2 3,0 NO , ,0 11,3 Total 8,6 3,0 NO , ,7 9,8 Total Prøve 35,7 2,5 NO , ,2 8,5 Total 21,9 NO , ,1 9,5 Total Prøve 9,5 2,0 NO , ,4 15,8 Total Prøve 11,2 3,1 NO , ,4 11,9 Total 34,5 1,6 Typebetegnelse: Total = totalsondering, Prøve = prøveserie, CPT = Trykksondering, Enkel= Håndholdt utstyr Pz= Piezometer DrT= Dreietrykksondering *) Z- koordinater vha kotekart, feil ved innmåling. Tabell 2 Boreposisjoner og boredybder gamle boringer. Posisjon/ID Koordinater terrengpunkt UTM/EUREF 89 NN1954 Type Bordybde i (m) X Y Z Løsm. Fjell B , ,5 18,254 DrT 2,6 B , ,1 12,444 DrT 25,5 B8A , ,5 43,898 Berg i dagen - - B8B , ,9 42,199 Berg i dagen - - B , ,5 28,197 Total prøve 4,7 3,6 Typebetegnelse: Total = totalsondering, Prøve = prøveserie, CPT = Trykksondering, Enkel= Håndholdt utstyr Tabell 3 Opptatte representative prøver og laboratoriearbeid. Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] No ,0 P Leirig Silt No 103 1,0-2,0 Leirig Silt 27,7 T4 3,27 No 103 2,0-3,0 No ,8 54 0,1-0,2 0,2-0,3 0,3-0,4 Tørrskorpleire m. jord (og røtter) 19,9 0,4-0,5 19, ,5-0,6 21,6 59,1 15 No , ,92 1,1-1,2 24,7 8,08 1,2-1,3 Siltig Leire 28 T4 1,3-1,4 1,4-1,5 1,5-1,6 1,6-1,7 No , ,2 2,1-2,2 Rapport nr.: Rapportdato: Side 21 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

22 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 2,2-2,3 Siltig leire 25,1 T ,6 2,3-2,4 27,2 16, ,02 2,4-2,5 2,5,-2,6 26,5 28,4 5,13 2,6-2,7 24,7 30,7 5,16 No ,8 54 Siltig leire 19,9 3,1-3,2 3,2-3,3 29,6 31,2 3,9 3,3-3, ,9 29,3 55,7 3,73 3,4-3,5 3,5-3,6 Siltig Leire 27,3 T4 32,8 3,94 3,6-3,7 forstyrret 27,8 35,5 4,76 No ,8 54 Siltig Leire 19,8 4,1-4,2 4,2-4,3 28,3 32,2 3,94 4,3-4,4 27,5 16,8 29,2 47,1 4,22 4,4-4,5 Siltig Leire 28,4 T4 39 3,1 4,5-4,6 27,7 38,7 3,03 4,6-4,7 No ,0 P Tørrskorpleire 1,0-2,0 Siltig Leire 2,0-3,0 Siltig Leire 3,66 3,0-4,0 Siltig Leire 4,0-5,0 Siltig Leire 31,7 T4 1,67 5,0-5,5 Siltig Leire 25 1,37 5,5-6,0 Sandig Siltig Leire m. gruskorn 6,0-7,0 Sandig Siltig Leire m. gruskorn Humusholdig Grusig No 123 0,3-1,0 P Sand 1,0-2,0 Siltig Sand No ,8 54 Torv Siltig Sand 17,9 0,1-0,2 0,2-0,3 Siltig Sand 0,3-0,4 0,4-0,5 0,5-0,6 07-0,8 No ,8 54 Siltig Leire 17,9 1,1-1,2 1,2-1,3 41,2 13 2,7 1,3-1,4 37,9 18,7 37,1 29,2 2,06 1,4-1,5 48,3 13,5 2,6 Rapport nr.: Rapportdato: Side 22 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

23 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 1,5-1,6 12,7 2,1 1,6-1,7 No ,8 54 Siltig Leire 17,4 2,1-2,2 2,2-2,3 51,4 12,3 2,3 2,3-2,4 Sprøbruddmateriale 50,5 21,6 37,4 26,2 0,59 2,4-2,5 Siltig Leire 50 T4 14,9 3,06 2,5-2,6 50,6 15,3 2,42 2,6-2,7 No ,8 54 Siltig Leire med gruskorn og skjell 18,1 3,1-3,2 48,3 10,5 7,5 3,2-3,3 47,1 13,5 6,8 3,3-3,4 Sprøbruddmateriale 46,6 19, ,59 3,4-3,5 3,5-3,6 3,6-3,7 43,8 10,8 15 No ,8 54 Siltig Leire med gruskorn 18,4 4,1-4,2 4,2-4,3 43,6 11 5,8 4,3-4,4 42, ,4-4,5 Sprøbruddmateriale 40,1 18,4 31,3 30,4 0,88 4,5-4,6 4,6-4,7 42,4 12,4 3,2 No ,8 54 Leire 18,3 5,1-5,2 5,2-5,3 44,9 8,3 3,2 5,3-5,4 Sprøbruddmateriale 44,6 18,6 32,3 14,4 0,59 5,4-5,5 Leire 40,6 T4 11,3 2,5 5,5-5,6 40,2 11,6 4,7 5,6-5,7 No ,8 54 Leire m. gruskorn 18,7 6,1-6,2 6,2-6,3 38,5 11 4,3 6,3-6,4 Sprøbruddmateriale 37,2 18,2 28,8 15,2 0,88 6,4-6,5 34,4 10,2 6,6 6,5-6,6 40,2 11,2 5,6 6,6-6,7 No ,8 54 Leire m. gruskorn 19,4 7,1-7,2 7,2-7,3 31,8 13 4,13 7,3-7,4 Sprøbruddmateriale 32 16,8 30,6 27 1,5 7,4-7,5 32,6 14,1 5,7 Rapport nr.: Rapportdato: Side 23 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

24 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 7,5-7,6 32, ,6-7,7 No ,8 54 Leire m. gruskorn 19,6 8,1-8,2 8,2-8,3 32,2 8,2 8,3 8,3-8,4 Sprøbruddmateriale 31, ,7 18,6 1,08 8,4-8,5 Siltig Leire 30,3 T4 10,2 10 8,5-8,6 31,1 10,5 11 8,6-8,7 No , ,7 9,1-9,2 9,2-9,3 30,1 17,1 3,7 9,3-9,4 Sprøbruddmateriale 30,3 15,6 28,6 26,2 1,37 9,4-9,5 Siltig Leire 30,9 T4 15,3 4,3 9,5-9,6 11,5 5,5 9,6-9,7 No ,8 54 Sandig Silt Torv Tørrskorpe leire med No 130 1,0-1,8 54 humus Tørrskorpleire m. No ,8 54 gruskorn 20,2 2,1-2,2 2,2-2,3 31,0 63,5 7,5 2,3-2,4 29,5 21,3 32, ,65 2,4-2,5 31,3 50,8 6,5 2,5-2,6 27,6 45,5 9,34 2,6-2,7 No ,8 54 3,1-3,2 Siltig Leire med tynne sand lag 19,6 3,2-3,3 29,7 30,7 5 3,3-3,4 Sprøbruddmateriale 35,3 33,7 38,7 1,67 3,4-3,5 Leire 31,8 T4 28,7 5 3,5-3,6 3,6-3,7 No ,8 54 Siltig leire m. gruskorn 21,1 4,1-4,2 23,7 37 8,3 4,2-4,3 4,3-4,4 25, ,92 4,4-4,5 Siltig Leire 25,9 T ,5-4,6 25,3 57,3 3,46 4,6-4,7 No ,8 54 Siltig Leire med sandlag 20,8 6,1-6,2 Rapport nr.: Rapportdato: Side 24 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

25 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 6,2-6,3 6,3-6,4 Sand 23,6 6,4-6,5 23,2 6,5-6,6 6,6-6,7 No ,8 54 0,1-0,2 0,2-0,3 0,3-0,4 0,4-0,5 0,5-0,6 0,6-0,7 Humusholdig Sand Grusig No ,8 54 Siltig Leire med gruskorn 20,8 3,1-3,2 Siltig Leire 24,5 T4 29,2 4,5 3,2-3,3 27,5 37,6 3,86 3,3-3,4 tynne finsandlag 3,4-3,5 28,9 30,1 67,3 3,5 3,5-3,6 27,7 3,6-3,7 30, No ,8 54 Siltig leire 4,1-4,2 20,8 4,2-4,3 Siltig Leire 23,7 T4 35,4 4,11 4,3-4,4 4,4-4,5 tynne finsandlag 21,4 4,5-4,6 22,8 22,7 42,2 2,55 4,6-4,7 No 134 5,0-6,0 P Sandig Siltig Jordmatr. 20,7 T4 6,0-7,0 Leirig Sandig Silt 7,0-8,0 Leirig Sandig Silt 8,0-9,0 Leirig Sandig Silt 19,7 T4 9,0-10,0 Leirig Sandig Silt 12,0-13,0 Leirig Sandig Silt 13,0-14,0 Leirig Sandig Silt 20,7 T4 14,0-15,0 Siltig Leire No 136 2,0-3,0 P Siltig Sandig Leire 21,2 T4 20,8 1,8 Siltig Sandig Leire m. gruskorn 3,0-4,0 20,6 1,08 No ,8 54 Tørrskorpe leire 0,1-0,2 røtter 0,2-0,3 0,3-0,4 Siltig Leire 21,4 T4 0,4-0,5 Grusig Sand Rapport nr.: Rapportdato: Side 25 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

26 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 0,5-0,6 0,6-0,7 No ,8 54 Siltig Leire 19,9 1,1-1,2 røtter 1,2-1,3 25,9 15 3,12 1,3-1,4 25, ,8 1,4-1,5 røtter 27,7 27 7,9 1,5-1,6 gruskorn 28,1 24,1 15 1,6-1,7 No 138 2,0-2,8 54 Leire 26,7 22,5 4,6 4,8 10 2,1-2,2 Leire 32,4 T4 2,2-2,3 28,1 24,2 8,16 2,3-2,4 35, ,9 4,8 2,4-2,5 35,2 26,7 8,1 2,5-2,6 34,4 24 7,8 2,6-2,7 No ,8 54 Leire m. gruskorn 27,6 26,9 2,9 16,7 10 3,1-3,2 3,2-3,3 Siltig Leire 31,7 17,2 5,15 3,3-3,4 35,9 20,3 35,9 35,4 2,45 3,4-3,5 36,1 20,9 4 3,5-3,6 34,4 12,8 15 3,6-3,7 No ,8 54 Leire m. gruskorn 19,5 4,1-4,2 4,2-4,3 33,2 21,2 3,3 4,3-4,4 34,2 34,8 44,1 2,75 4,4-4,5 31,1 24,5 2,85 4,5-4,6 31,8 22,1 3,5 4,6-4,7 No ,8 54 Leire 19,5 5,1-5,2 5,2-5,3 Siltig Leire 24,6 T4 13,5 7,07 5,3-5,4 29,4 18,5 28,6 24,8 1,93 5,4-5, ,8 5,16 5,5-5,6 34,6 12,7 7,8 5,6-5,7 No ,8 54 Leire 22,8 24,2 4,9 11,6 8 20,1 6,1-6,2 6,2-6,3 29,4 17,6 4,5 6,3-6,4 Sprøbruddmateriale 25,8 15,2 25,5 37,1 2,16 18,5/ 18,7 20,0/ 19,1 Rapport nr.: Rapportdato: Side 26 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

27 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 6,4-6,5 25,3 13,5 7,61 6,5-,6,6 24,4 14,4 8,09 6,6-6,7 No ,8 54 Leire 20,5 7,1-7,2 7,2-7,3 Siltig Sandig Leire 23,5 16,4 6,1 7,3-7,4 24,9 15,8 25,7 37,8 3,5 7,4-7,5 24,8 17,8 5 7,5-7,6 27,3 13,4 11,8 7,6-7,7 No ,8 54 Siltig Leire 20,7 8,1-8,2 8,2-8,3 26,4 17,4 4,56 8,3-8,4 28,4 16,2 29,7 40,4 3,66 8,4-8,5 Siltig Leire 27,4 T4 8,5-8,6 8,6-8,7 14,1 15 No ,8 54 Siltig Leire 9,1-9,2 9,2-9,3 Leirig Sandig Silt 10,8 T4 9,3-9,4 9,4-9,5 9,5-9,6 9,6-9,7 No 143 0,5-1,0 P Tørrskorpe leire 1,0-2,0 Siltig Leire med gruskorn 2,0-2,8 Siltig Leire 23,8 T4 11,2 No ,0 P Siltig Sand Humusholdig 1,0-2,0 Siltig Sand Humusholdig 2,0-3,0 Siltig Sand 27,1 T2 3,0-4,0 Siltig Sand 4-4,5 Grusig Sandig Silt Siltig sandig Leirig 4,5-4,8 Jordmatr. 25 T4 0,59 NO151 4,0-5,0 P Siltig leire 23,5 T4 17,8 5,0-6,0 Siltig leire 27,1 6,9 Siltig sandig leire Sprøbruddmateriale 25,7 24,2 1,4 16,6 3,0 20,0 NO153 4,0-5,0 P Leire 36,6 T4 35,5 2,06 5,0-6,0 Siltig leire 30,3 32,7 4,38 6,0-7,0 Siltig leire 32,5 32,3 2,32 NO154 2,0-3,0 54 Siltig sandig leire 33,4 36,5 3,2 30,8 2,5 20,0 6,0-7,0 Siltig sandig leire 27,4 34,0 4,25 27,9 4,0 20,4 NO ,2 54 Rapport nr.: Rapportdato: Side 27 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

28 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] 2,0-2,1 Grus 2,1-2,2 Siltig Sand NO ,8 54 Siltig leire gradert med Sandlag 21,1 3,1-3,2 3,2-3,3 24,5 1,08 15,5 9,61 3,3-3,4 3,4-3,5 3,5-3,6 3,6-3,7 3,7-3,8 NO191 6,0-7,0 P Siltig Sand Siltig leire gradert med NO ,8 54 Sandlag 20,7 9,1-9,2 9,2-9,3 22,8 4,22 29,9 13,7 9,3-9,4 9,4-9,5 9,5-9,6 9,6-9,7 9,7-9,8 NO , ,1-10,2 sand 10,2-10,3 sand Siltig leire gradert med Sandlag 20,8 10,3-10,4 sand 10,4-10,5 Siltig leire gradert med Sandlag 25,3 6,08 10,5-10,6 20,0 22,5 11,8 10,6-10,7 22,9 10,7-10,8 NO P Siltig Leire NO193 2,0-3,0 Leirig sandig silt 22,9 T4 2,94 2,06 NO193 5,0-6,0 Siltig Sand NO193 6,0-7,0 Siltig leire 22,4 T4 22,4 2,32 NO194 1,0-2,0 P Siltig Leire NO194 2,0-3,0 P-54 Siltig Leire 29,4 T4 4,8 21,8 NO194 6,0-7,0 P Siltig Leire 28,9 T4 2,94 Rapport nr.: Rapportdato: Side 28 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

29 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Pos. /ID NO Dybde Type Beskrivelse W TG GL W P W L S uu S uo S ue [kp [kp [kp [kn/ [%] [-] [%] [%] [%] [%] [m] a] a] a] m 3 ] Symboler: P 54mm W TG W P W L S uu S uo S ue Poseprøve (representativ) Uforstyrret 54mm sylinderprøve Naturlig in-situ vanninhold Telegruppe Utrullingsgrense / plastisitetsgrense Flytegrense (konus) Intakt skjærstyrke (konus) Omrørt skjærstyrke (konus) Intakt skjærstyrke (enaks) Aksial bruddtøyning (enaks) tyngdetetthet Jordartsklassifisering basert på korngraderingsanalyser er markert med fet skrift. Andre prøver er bare visuelt klassifisert. Tabell 4 Poretrykksmålinger Pos./ ID Installert Dyb de [m] /15 Måledato og målt vannivå relativt terreng [m] NO127 NO127 NO138 NO138 NO134 NO ,0-0,66 0,60 0,79 0,60 0,60 1,00 1,15 0, ,0-0,11 0,05-0,23 0,15-0,17 fryst -0,10 0, ,0 0,03 0,15 0,00 0,36 0,14 0,00 1,00 1,4 0, ,0 0,18 0,13 0,05 0,16 0,18 0,0 fryst 0,60 0, , ,05 1,11 0,75 1,00 1,4 1,0 0, , ,0* -1,0* -1,0* -1,8** -1,8** -1,0** -1,1** Minustegnet indikerer at vann-nivået er over bakken * Røret er full til toppen. * Røret er forlenget fra 1,0 til 2,0 meter Rapport nr.: Rapportdato: Side 29 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

30 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Tabell 5 Kvalitet av trykksonderinger (CPTU) i henhold til NGF-melding nr 5; Ref. 4 Pos./ ID Dato Sonde nr. NA-avvik (spissmotstand) NB- avvik (sidefriksjon) NC- avvik (poretrykk) Loddavvik [kpa] [%] [kpa] [%] [kpa] [%] [ ] Filnavn NO ,00-0,2% 1,4 1,2% -81,2-11,2% 6,57 NO110.2.cpt 4 NO ,20 0,2% -1,5-2,2% -1,4-0,2% 12,94 NO127.cpt 1 NO ,70-0,1% 0,1 0,1% -1,7-8,1% 1,86 NO130.cpt 4 NO ,10 0,1% -0,8-0,3% -2,2-0,7% 6,26 no134_m.cpt 1 NO ,00 0,0% -1,5-0,7% -3,5-0,9% 4,54 NO138.cpt 1 NO ,50 0,0% -0,8-0,8% -2,3-0,3% 7,06 NO151.cpt 1 NO ,40 0,1% 0,2 0,2% -2,7-0,1% 309,5 NO153.cpt 1 NO ,80 0,2% -1,5-0,7% -3,3-0,9% 7,91 NO154.cpt 1 Klasse Tabell 6 Profil ; Evaluering av skadekonsekvens ved utløst sprøbruddmaterialeskred etter utbygging Faktorer Skadekonsekvens evaluering, Profil Vekttall Boligenheter, antall 4 Næringsbygg, personer 3 Annen bebyggelse, verdi 1 Vei, ÅDT 2 Toglinje, baneprioritert 2 Kraftnett 1 Oppdemning / flom 2 Skadekonsekvens er alvorlig med 9 poeng. Skadekonsekvens, score Resultat tett > 5 spredt > 5 spredt < 5 ingen 1 4 > < 10 ingen 0 0 stor betydelig begrenset ingen 0 0 > < ingen 0 0 sentral regional distribusjon lokal 1 1 alvorlig middels liten ingen Faresoner Poengsum % av maks. Poengsum Rapport nr.: Rapportdato: Side 30 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

31 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Tabell 7 utbygging Profil ; Evaluering av faregrad for kartlagt sprøbruddmateriale etter Faregrad evaluering, Profil Faktorer Faregrad, score Resultat Vekttall Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen 0 0 Skråningshøyde, meter 2 > 30 m m m < 15 m 0 0 Overkonsolideringsgrad (OCR) 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 > Poretrykk (kpa) overtrykk 3 > hydrostat. 2 6 undertrykk -3 > til Kvikkleiremektighet 2 > H/2 H/2 - H/4 < H/4 Tynt lag 3 6 Sensitivitet 1 > < Erosjon 3 Aktiv/glidn. Noe Liten Ingen 0 0 Inngrep forverring 3 Stor Noe Liten 1 3 forbedring -3 Stor Noe Liten Ingen 0 0 Faresoner Poengsum % av maks. Poengsum Faregrad er middels med 23 poeng. Risikoklasse 3 (20 x 45 = 900) Rapport nr.: Rapportdato: Side 31 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

32 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Tabell 8 Beregnede materialfaktorer ( M ) for kritiske skjærflater fra GeoSuite Stability. Profil Situasjon Udrenert /drenert Trafikklast [kpa] fylling [kn/m 3 ] M [F c ] Tegning nr Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. fyllingsskråning 1:2 Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. fyllingsskråning 1:4 med skumglass Udrenert V165 Udrenert V Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. Udrenert V Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. Udrenert V Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. fyllingsskråning 1:2 Ferdig lagt veg, fyllingsskråning 1:2 inkl. grunnforsterkning med kalksementpeler [70KPa] Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. fyllingsskråning 1:2 Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. inkl. skumglass Udrenert V161 Udrenert V162 Udrenert V161 Udrenert V Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. Udrenert V Ferdig lagt veg inkl. trafikk last. med skumglass Udrenert V164 Tabell 9 Tolking av ødometerforsøk fra NTNU rapport. Og Norconsult for NO191 Prøveidentifikasjon For p 0 '+ p p c ' For p 0 '+ p>p c ' Pos. nr. Prøvediam. Dybde Jordart M OC m a p r ' p c ' p 0 ' OCR=p c '/ p 0 ' [mm] [m] [Mpa] [-] [-] [kpa] [kpa] [kpa] [-] ,54 Leire m sand, silt og gruskorn + humus 3,0 29 0, , ,6 Leire m sand, silt og gruskorn + skjellrester 5,0 36 0, , ,46 Leire m sand, silt og gruskorn 6,0 30 0, , ,57 Leire m sand, silt og gruskorn 6,0 19 0, , ,64 Leire m siltlag, noe sand og gruskorn 8,0 30 0, , ,5 Siltig Leire 5,0 19 0, ,0 For detaljerte resultater fra ødometerforsøkene vises det til vedlegg F og G. Rapport nr.: Rapportdato: Side 32 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

33 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Tabell 10 Tolking av treaksialforsøk fra NTNU rapport. Dybde Jordart Aktiv udrenert skjærfasthet [mm] [m] [kpa] [%] [kpa] [ ] ,60 Siltig leire/leirig silt ,51 Siltig leire/leirig silt ,46 Leire med sandlag 44 ~1, ,49 Tørrskorpeleire 27 ~2, ,30 Leire med siltlag 29 ~6, C uc For detaljerte resultater fra treaksialforsøkene vises det til vedlegg F. Aksial bruddtøyning af Attraksjon a Prøveidentifikasjon Pos. nr. Prøvediameter Sylinder nr. Friksjonsvinkel ϕ Figur 1 Korngraderingskurver Rapport nr.: Rapportdato: Side 33 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

34 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Rapport nr.: Rapportdato: Side 34 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

41 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Figur 2 Enaksial test, 38 sider. Rapport nr.: Rapportdato: Side 41 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

78 Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Figur 3 Trykksondering Cptu: Stratigrafisk tolking etter Robertson Rapport nr.: Rapportdato: Side 78 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

83 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Figur 4 Trykksondering Cptu: Tolket udrenert skjærstyrke fra trykksondering etter Ref.8-9. Hol nr.: NO110 CuC (kpa) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karrlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 83 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

84 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport CuC (kpa) Hol nr.: NO Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2+005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 84 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

85 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport CuC (kpa) Hol nr.: NO Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 85 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

86 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport CuC (kpa) Hol nr.: NO Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 86 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

87 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Hol nr.: NO138 CuC (kpa) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3- Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks Treaks - CIUC NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 87 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

88 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport CuC (kpa) Hol nr.: NO Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks Treaks - CIUC NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 88 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

89 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Hol nr.: NO153 CuC (kpa) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Nke var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 89 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

90 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Hol nr.: NO154 CuC (kpa) Nkt var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ne var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Ndu var. OCR3 - Karlsrud et al (2005) Konus Enaks Treaks - CIUC NC-linje SHANSEP (OCR=3) Anbefalt Rapport nr.: Rapportdato: Side 90 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

91 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Figur 5 Trykksondering Cptu: Tolket friksjonvinkel fra trykksondering etter Ref Friksjonsvinkel, j ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: NO NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 91 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

92 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport 0 Friksjonsvinkel, j ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: NO NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 92 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

95 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Hol nr.: NO138 Friksjonsvinkel, j ( ) Attraksjon, a (kpa) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Friksjonsvinkel - Treaks (CIUC) Attraksjon - Treaks (CIUC) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 95 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

96 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport Hol nr.: NO151 Friksjonsvinkel, j ( ) Attraksjon, a (kpa) NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Friksjonsvinkel - Treaks (CIUC) Attraksjon - Treaks (CIUC) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 96 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

98 Dybde (m) Fv 17/720 Østvik-Sprova-Malm Grunnundersøkelse for reguleringsplan Rapport 0 Friksjonsvinkel, j ( ) Attraksjon, a (kpa) Hol nr.: NO NTNU (a=20 kpa, Beta=-20 ) NTNU (a=10 kpa, Beta=-10 ) NTNU (a=0 kpa, Beta=0 ) Friksjonsvinkel - Treaks (CIUC) Attraksjon - Treaks (CIUC) Anbefalt friksjonsvinkel Anbefalt attraksjon Rapport nr.: Rapportdato: Side 98 av 98 Filnavn: n:\513\36\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\v100\ fv1720 østvik-malm situa beskrivelse no100.docx

99 Dybde PLAN Enkel sondering Fjellkontrollboring Dreiesondering Totalsondering Dreietrykksondering Trykksondering Vingeboring Ramsondering Standard Penetration Test (SPT) Prøvegrop Prøveserie Prøvegrop med prøveserie Vannprøver Poretrykksmåling Permeabilitetsmåling Prøvebelastning Setningsmåling Elektrisk sondering Vannstandsmåling Fjell i dagen Metodesymbol er plassert i borposisjon. Evt. flere utførte sonderinger er markert ved siden av. - 18,2-35,4 17,2 + 2,9 Over linjen : Kote terreng eller sjøbunn/elvebunn. Ut for linjen : Boret dybde i løsmasse + boret dybde i fjell. Under linjen : Kote antatt fjell, hvis fjell ikke er påtruffet. PROFILER Enaksialt trykkforsøk (s u ) (10) Torsjonsvinge (s u ) * Penetrometer (s u ) (15) (5) ( ) = aksial deformasjon ved brudd Stopp i løsmasse Stopp på antatt stein Terrengnivå eller sjøbunn Antatt fjell Boret dybde i fjell Leire Silt. Sand Grus Stein Blokk Moreneleire Grusig morene Fyllmasse Fjell Matjord Torv/planterester Trerester/sagflis Skjell Gytje/dye Skravur for markering av jordart Prøve, dybde og nr. Målt vanninnhold, w Utrullingsgrense, w p Flytegrense, w L Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, omrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, uomrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra enaksforsøk, intakt prøve Sensitivitet basert på konusforsøk, S t Jordartsbeskrivelse basert på observasjon fra felt og laboratorium Prosedyrer og presentasjon Geotekniske tegninger, plan og profiler Total tyngdetetthet, MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT RAPPORT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland A DATO

100 Utstyr: Som dreietrykksondering: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger. Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m). Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min. Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer. Med denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell. Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon. Bortid Bortiden går utenfor skalaen Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Matekraft Registrering av antatt stein/blokk Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt Spyletrykk Overgang til fjell Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland B DATO

101 Trykksondering Cone Penetration Tests (CPT) Utstyr: Ø 36 mm borstenger. Sonde med konisk spiss og automatisk logging av spissmotstand, poretrykk og friksjon, se figur. Prosedyre: Konstant nedpressingshastighet; 20 mm/sek. Presentasjon: Kurver som viser målt spissmotstand, friksjon og poretrykk mot dybde. Kan også inkludere antatt in situ poretrykk og beregnede forløp som vist nedenfor. Direkte målte verdier (untatt u 0 ) Avledete/beregnede verdier (presenteres ikke alltid) Målt spissmotstand, q c Meget bløtt Faste lag Liten B q kan indikere friksjonsmasse Målt sidefriksjon Antatt in situ poretrykk, u 0 Spissmotstand korrigert for poretrykk/geometrieffekter, q T. Anbefales brukt for tolkning, men er ganske lik q c hvis poretrykket er relativt lavt. Beregnet poretrykksfaktor B q, positiv ved poreovertrykk, negativ ved sug. Prosedyrer og presentasjon Borprofil Trykksondering (CPT) MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland C DATO

102 Vingeboring Utstyr: Vingebor med automatisk logging av rotasjon og dreiemoment. Vingekors med vinger 55 mm x 110 mm eller 65 mm x 130 mm. Prosedyre: Presentasjon: Konstant rotasjonshastighet, måling av rotasjonsmotstand ved første rotasjon og etter omrøring. Kurve som viser uforstyrret og omrørt skjærstyrke ved målte dybder. Kan også inneholde arbeids-kurver av dreimoment mot rotasjon. Dybdeintervall uten måling. Uforstyrret s u -profil Omrørt s u -profil Plottede verdier er målte verdier kalibrert for aktuell vingstørrelse. Korreksjon for plastisitetsindeks eller overlagringsforhold er ikke utført. Dreietrykksondering Utstyr: Sonderingsprosedyre: Presentasjon: Ø ca 55 mm normert borespiss. Ø 36 mm borestenger. Konstant nedpressingshastighet; 3 m/min (20 sek/m). Konstant rotasjonshastighet; 25 omdreininger/min. Økt rotasjonshastighet kan brukes ved problemer med nedtrengning. Kurve som viser nedpressingskraft mot dybde. Middels fast lag Fast Stopp grunnet fast lag eller stein Matekraft Prosedyrer og presentasjon Borprofil Vingeboring og Dreietrykk MÅLESTOKK M = UTFØRT KONTROLLERT PROSJEKT VEDLEGG Arne Kavli Torgeir Døssland D DATO

103 Geoteknisk kategori 1 Geoteknisk kategori 2 Geoteknisk kategori 3 Geoteknisk rapport nr GEOTEKNISK KATEGORI/KONSEKVENS-/PÅLITELIGHETSKLASSE Geoteknisk kategori Konsekvens-/ pålitelighetsklasse CC1/RC1 CC2/RC2 CC3/RC3 ev RC4 Konsekvensklasse CC1 CC2 CC3 Beskrivelse Liten konsekvens i form av tap av menneskeliv, og små eller utvesentlige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Stor konsekvens i form av tap av menneskeliv eller svært store økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser Vedlegg E Geoteknisk prosjekterende Oppdragsgiver Kategori/konsekvensklasse er fastsatt av Enhet/navn Signatur Norconsult AS v. Simone Dorigato Statens vegvesen Region Midt Dato Kommentarer til valg av geoteknisk kategori/konsekvensklasse/pålitelighetsklasse Prosjektet er plasert i konsekvensklasse CC3 og Geoteknisk kategori 3 (Eurocode 7 og Statens vegvesen Håndbok 016). Prosjekteringskontroll Grunnleggende kontroll (B) Enhet/Navn Norconsult AS v. Magne Bonsaksen Signatur Dato Kollegakontroll (N) Utvidet kollegakontroll (U) Norconsult AS v. Torgeir Døssland Uavhenging kontroll (U) Godkjent Kontrollklasse Kollegakontroll Grunnleggende kontroll Prosjektering Uavh. eller utvidet kontroll Kontrollform Basis kontroll Utførelse Intern systematisk kontroll Uavhengig kontroll B (begrenset) Kreves Kreves ikke Kreves ikke Kreves Kreves ikke Kreves ikke N (normal) Kreves Kreves Kreves ikke Kreves Kreves Kreves ikke U (utvidet) Kreves Kreves Kreves Kreves Kreves Kreves

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

Vise mer