Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag. 46. årgang. Nr. 1. Mars God Påske! Foto: Hans M.

Transkript

1 46. årgang. Nr. 1. Mars 2012 Andaktstelefonen Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag God Påske! Foto: Hans M. Ellingsen

2 Hammerfest kirkekontor Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Faks: SAKSLISTE FOR HAMMERFEST MENIGHETSRÅD Kontortid: Mandag fredag kl Lunsj: kl Svein Sivertsen...Daglig leder svein.sivertsen@hammerfest.kommune.no Arve M Marthinsen, Prost arve.marthinsen@hammerfest. kommune.no Jon Atle Birkeland...Sogneprest jon.atle.birkeland@hammerfest.kommune. Jon Arne Tandberg,...Kapellan jon.arne.tandberg@hammerfest.kommune.no Einar Tesdal...Kapellan einar.tesdal@hammerfest.kommune.no Elena Brovold...kantor elena.brovold@hammerfest.kommune.no Elena Fredriksen...organist elfrs@hotmail.com Berit Randi Oskarsen...Menighetspedagog berit.randi.oskarsen@hammerfest.kommune.no Aileen Zahl...kateket aileen.zahl@hammerfest.kommune.no Eva Bjørgve...konsulent eva.bjorgve@hammerfest.kommune.no Nittaya Bumrungphet... Renholder Per-Kristian Fyhn...Kirkegårdsarb. Trond M. Sivertsen...Kirkegårdsarb. Hans Arne Dahl...Klokker/kirketjener Knut Harald Karlsen...Kirketjener Menighetsbladet Kirkegata 21, Boks Hammerfest Tlf.: Telefax: Sak MR 24/11 Møtedatoer 1. halvår Vedtak: 12. januar, 23. februar, 29. mars, 03. mai og 14. juni. Menighetens årsmøte for 2010 fastsatt til 03. juni Sak MR 25/11 Ny bibelkontakt i menigheten. Vedtak: Hans-Arne Dahl valgt som menighetens bibelkontakt. Sak MR 26/11 Oppnevning av kirkens nødhjelp kontakt. Vedtak: Berit R. Oskarsen valgt som ny kirkens nødhjelp kontakt. Sak MR 27/11 Oppnevning av gudstjenesteutvalg, undervisningsutvalg, diakoniutvalg og kirkemusikkutvalg. Kirkegårdsutvalg kan vi vente med til planleggingsarbeidet med utvidelse av eksisterende kirkegård starter opp. Vedtak: For 2012 er menighetsrådet utnevnt til alle utvalg, unntatt kirkegårdsutvalget. Dette fordi det skal innføres ny gudstjenestereform innen 01. desember Menighetsrådet vil innhente fagpersonell etter behov. De som arbeider med undervisning kirkemusikk og diakoni vil i denne sammenheng betraktes som fagpersonell. I tillegg vil selvsagt prestene og prost ha en viktig rolle i utvalget. Kirkegårdsutvalg: Pål-Arild Johansen, Wenche Britt Enochsen, Trond Martin Sivertsen og Svein M. Sivertsen. Deg være Sak FR 28/11 Budsjett og investeringer for Signalet som vi har fått etter møtet er at man ikke kan regne med å få en større økning i budsjettet enn kr ,-. Vi mangler da kr ,- Budsjettet skal behandles i kommunestyret den 20. desember. Etter dette møtet vet vi hva vi får i økning. Vedtak: Hammerfest menighet vedtar budsjettet for 2012 den 12. januar, da vet vi hva som kommer fra kommunen. Tro og lys. Dette er et fellesskap som går ut på å være sammen med de utviklingshemmede. Prost Arvid M. Marthinsen orienterte om opplegget. Sak MR 02/12 Nattverdsvin. Ønske om å gå over til hvitvin. Hvitviner er greiere siden den ikke lager røde flekker på alt den søles på. Vedtak: Enige om at man går over til alkoholfri hvitvin. Sak FR 03/12 Budsjett Vi mangler kr ,- for å få budsjettet i balanse. Vedtak: FR godkjente endringene i budsjettforslaget fra daglig leder. Sak MR 05/12 Gudstjenestereformen. Veien videre! Hvordan jobbe videre med reformen? Vedtak: Menighetsrådet planlegger å arrangere temakvelder om den nye gudstjenestereformen. Staben forbereder samling med liturgisk musikk som presenteres for gudstjenesteutvalget. ære... Redaksjonen: Hans M. Ellingsen, red., Økonomi: Svein Sivertsen. Montasje/Layout Helge R. Johnsen. Trykk: Trykkeriservice AS, Lakselv. Opplag: 4600 Utkommer: 4 ganger årlig. Distribusjon: Posten. Forsidebilde: Rypefjord kirke Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Refr.: Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt. Se, Herren lever! Salig morgenstund! Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn. Jubelropet runger: Frelseren er her! Pris ham alle tunger; Kristus Herre er! Refr.: Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt. Frykt ikke mere! Evig er han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære. Seier er hans vei. Evig skal han regjere, aldri frykter jeg. Refr.: Deg være ære, Herre over dødens makt, evig skal døden være Kristus underlagt. Side 2 Hammerfest menighetsblad

3 Leder Kjære menighet! Det nye menighetsrådet har hatt sitt første møte. Dette møtet ble lagt opp i hovedsak for å snakke sammen og bli bedre kjent med hverandre. Noen av oss har vært i menighetsrådet tidligere og noen er helt nye, og det er veldig viktig at vi kan være sammen om de vedtak som fattes. Man får brakt inn i rådet synspunkter som menigheten gir uttrykk for gjennom medlemmene i rådet. Nå er det slik at menighetsrådet er et talerør for menigheten i Hammerfest, men vi må følge de forordninger som kommer fra regionalt og nasjonalt nivå. (Biskop og Kirkerådet) Akkurat nå skal menighetsrådene arbeide med en stor sak for hele den norske kirke en Gudstjeneste reform. I alle menigheter skal et Gudstjeneste utvalg arbeide med eventuelle forandringer i hovedgudstjeneste-ordningen, også vi skal gjøre det. Deretter skal biskopen godkjenne våre forslag før Kirkemøtet eventuelt godtar det vi har kommet til. Kirkemøtet fastsetter liturgi, tekstrekker og salmebok, mao så blir dette en plan for hvordan gudstjenesten skal gjennomføres her hos oss. Menigheten får stor og avgjørende betydning på dette arbeidet, et arbeide som skal være ferdig 1. søndag i advent Fra tidligere har det vært slik at man har hatt et eget utvalg på 4-5 stykker som har arbeidet innenfor hvert av område Gudstjeneste, Kirkemusikk, Diakoni, Undervisning og Kirkegårds-arbeid. Menighetsrådet har diskutert hvordan vi skal gjøre dette store og viktige arbeidet og vi er kommet til at alle i menighetsrådet skal samles i et utvalg for å arbeide fram resultatene. Dette blir vårt Gudstjeneste utvalg. Menighetsrådets medlemmer skal delta i Gudstjenesteutvalget og ved behov trekker vi inn menighetsfolk utenfra som kan hjelpe oss. Spesielt viktig er det at vi får barn og ungdom med i utvalget hvor også prest og organist skal være med. Så håper vi - og ber om at vårt arbeid kan være til det beste for menigheten vår. Hans M. Ellingsen redaktør PÅSKEANDAKT Påskens under det utenkelige ange ganger prøvde Jesus å hinte disiplene om at han skulle opp til Jerusalem og lide, dø og oppstå. Disiplene hørte nok ordene, men det var så utenkelig at Jesus ikke skulle være sammen med dem i årevis fremover, at det ikke gikk inn hos dem i det hele tatt. Endelig var Guds sønn kommet til verden. De hørte hans forkynnelse som virkelig var annerledes enn andre forkynneres. De opplevde underne som fikk de fleste til å måpe av forbauselse. Guds godhet og grenseløse kjærlighet skinte gjennom hele hans vesen. Skulle så dette ende på en brå og uverdig måte? Det utenkelige skjedde ved Guds komme til verden gjennom Jesus. Skaperen av hele universet som et lite barn, en snekker og en fattig forkynner i et av verdens minste land. Dersom du skulle beskrive Guds vesen, hvilke ord ville du bruke? Om du fikk i oppdrag å tegne Gud, hvordan ville han se ut? Jeg tror de fleste ville streve etter å finne store nok ord for ikke å snakke om å feste Gud til et lite ark. Egentlig en umulig oppgave fordi ingen av oss har sett Gud. Men samtidig har de fleste av oss tanker om Gud vesen og hvordan han kan se ut. Jeg har i mange år bedt konfirmantene om å tegne Jesus. Det er alltid artig å se dem sette seg ned, tenke seg om og så begynne å tegne. Etter ei stund kommer de frem til meg med sin tegning, litt forlegen og spent, men samtidig stolt. Hvordan vil jeg reagere? Vil jeg godta deres Jesus eller vise misnøye med deres bilde av Gud? De aller fleste tegner en Jesus som smiler. Det forteller meg at de har et positivt og trygt forhold til Gud. Dette kommer også frem når konfirmantene deltar som ministranter på gudstjenester. De fleste går inn i sine oppgaver med glede og gjør en flott jobb, og deltar gjerne i nattverdfeiringen. Det samme opplever jeg når vi feirer barnas gudstjenester. Barn som vrimler inne i kirken og deltar med sang, tegninger og feirer nattverd. Vi ser at barna ved sin nattverddeltakelse også åpner opp for mange voksnes deltakelse. Tro og Lys-gudstjenester (gudstjenester sammen med utviklingshemmede) formidler noe av den samme trygghet og glede. Det som før var utenkelig i kirkene våre, er nå et vanlig syn. I Guds hus er vi alle velkommen, Jesus Kristus møter oss med Guds åpne favn. Mange voksne og eldre mennesker har dessverre et vanskelig forhold til Gud og kirken. En hard og dømmende forkynnelse kan ha skapt mange sår. Gud og Jesus blir avvist grunnet menneskers uforstand. Jeg vil utfordre deg som kjenner deg igjen i denne beskrivelsen; våg å komme til kirken med dine sår, med din fordømmelse og din tvil. Prøv på nytt å bli omfavnet av den gode Gud som kan gjøre under og skape det utenkelige i våre liv. Det er utmattende og slitsomt å bære tunge byrder, det forsurer livet og gjør oss deprimerte. Vi kan få ta Jesus på ordet når han inviterer oss og sier: Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Jesus som kom fra Gud, har vist oss Guds sanne vesen. Påskens budskap handler om at Gud selv av kjærlighet til oss tok all verdens vondskap på seg for å kunne møte den enkelte av oss med guddommelig tilgivelse og godhet. Over døra til Guds rike har han derfor satt den utenkelige overskrift: Adgang tillatt for uvedkommende. Arve Marton Marthinsen Prost i Hammerfest Hammerfest menighetsblad side 3

4 Svein Sivertsen Jeg begynte som kirkeverge/ daglig leder i Hammerfest menighet den , altså i det forrige århundre. Jeg trives godt i jobben, den gir meg mange utfordringer hver dag. Som kirkeverge har jeg et mangfold av oppgaver og det er vanskelig å regne opp alle her, men her er en del av de viktigste oppgavene. Administrasjon, saksbehandling og utredningsarbeid. Økonomiforvaltning. Personalansvar. Planlegging og daglig drift av kirker og kirkegårder. Arbeidsgiveransvar og lønnsutbetaling. Innkjøp etablering av innkjøpsavtaler. Edb ansvar for utvikling og ajourføring for å være operativ på kirkelige systemer. Administrere tjenesteytingsavtalen med kommunen. Ansvar for anskaffelse og drift av menighets- og prestekontor. Skaffe lokaler, utstyr og materiell til trosopplæringen. Kirkevergen utøver sitt arbeid i forhold til delegert myndighet fra menighetsrådet. Arve Marton Marthinsen Jeg er 54 år. Er gift og har 3 voksne barn. Jeg jobber som prost i Hammerfest prosti. Februar i fjor begynte jeg i stillingen og i september flyttet jeg inn i prosteboligen like ved kirken. Jeg er leder for prestetjenesten i prostiet. Min jobb går da ut på å sørge for medlemmene i Den norske kirke får den kirkelige betjening de tilkommer dvs. gudstjenester, dåp, konfirmantundervisning, vielser og begravelser samt samtaler med prest når det er ønskelig. Hammerfest prosti er stort i utstrekning og strekker seg langs kysten fra Kvalsund til Gamvik. Det er en utfordrende jobb og til tider blir det lange dager, men jeg trives godt både i jobben og her i byen. Ikke minst fordi jeg har mange gode medarbeidere i prostiet. Noe av det jeg ønsker å prioritere i min jobb, er å gjøre dørterskelen så lav som mulig og budskapet om Guds kjærlighet i Jesus Kristus så klart som mulig. Arbeid med gudstjenestereform og trosopplæring blir satsingsområder i tiden som kommer. I forbindelse med dette blir integrering av Side 4 Hammerfest menighetsblad barn og utviklingshemmede viktig. Evangeliet og våre kirker må være åpne for alle. Jon Atle Birkeland Jeg er sogneprest i Hammerfest menighet og har vært det siden Jobben min går ut på å være den presten i Hammerfest menighet som leder prestetjenesten i Hammerfest sogn. Dette betyr at jeg møter i Menighetsrådet og i en del andre komiteer og utvalg. I disse møtene er min oppgave både å være den som koordinerer prestetjenesten med de andre tjenestene i kirka men jeg skal også være den som ser til at kirkas arbeide ikke går i mot det kirka lærer. Men jeg er også vanlig menighetsprest, snakker med folk, holder andakter, gudstjenester, begravelser, vigsler, konfirmanttimer og mye annet. Så jeg er heldigvis ikke bare en som administrerer og sitter i møter. Einar Tesdal Jeg er kapellan i Hammerfest. Jeg begynte som prest i Hammerfest i januar Mine arbeidsoppgaver er å utføre vanlig prestetjeneste her, men jeg hjelper også til rundt om i prostiet når det trengs. Jeg trives godt her i Hammerfest. Siden sommeren 2011 har jeg vikariert som sogneprest i Kvalsund. Jon Arne Tandberg Jeg er kapellan i Hammerfest menighet. Her har jeg jobbet siden begynnelsen av Jeg er gift med Silje Tandberg og har to barn, Viktor og Sunniva på 5 og 4 år. Som menighetsprest jobber jeg med gudstjenester begravelser,dåp, sjelesorg og andre ting som hører inn under prestetjenesten. Jeg jobber mye med konfirmanter og barnearbeid i menigheten. Den siste tiden har jeg Administrasjon i også jobbet mye med innføring av ny gudstjenestereform i Den norske kirke. Det er nok av både oppgaver og utfordringer i mitt arbeide, heldigvis! Min familie trives godt med å bo og jobbe her i Hammerfest. Aileen Zahl Jeg har vært ansatt som kateket i Hammerfest Menighet fra 1. august 2011, og har nettopp begynt å jobbe etter fødselspermisjon. Kateketen er leder for menighetens undervisningsarbeid. Det innebærer først og fremst å ha ansvar for konfirmasjonsundervisningen. Men kateketjobben innebærer også hovedansvaret for den øvrige trosopplæringen i menigheten slikt som babysang, barnegospel, 4-årsbok, 6-årsbok, Tårnagenter og Lys våken. Jeg har også ansvaret for samarbeidet med barnehager og skoler. Selv om det er kateketen som har hovedansvaret for trosopplæringen i menigheten, er det heldigvis ikke slik at det er jeg som gjør jobben alene. Det er mange gode kolleger å dele oppgavene med. Elena Brovold Kantor/organist. Jeg kom til Norge, til Hammerfest 1. januar Fra august 2000 begynte jeg å jobbe som musiker i Den Norske kirke. Først i Kvalsund kommune og fra april 2002 i Hammerfest og Kvalsund kommune. Jeg har diplom i musikkvitenskap fra St.-Petersburg Konservatorium og har min drømme-jobb. Jeg driver med musikk i kirka. Det er masse forskjellige ting å gjøre. Jeg spiller orgel under gudstjenester, begravelser, vielser, og under andakter for eldre og syke folk på institusjoner. Jeg er leder i to barne-sanggrupper. Barnegospel, 10+syng, i Opera-barnekor prosjekt. Kirkesangere, arrangerer og spiller i kirkekonserter. I Tjenesteordning for kantorer står det at kantor bør bli i sentrum av musikklivet i byen (ikke bare i kirka), så jeg prøver å oppfylle dette kravet, ved å være dirigent i Hammerfest Blandede kor, pianist i Hammerfest Mandssangforening. Jeg spiller i Hammerfest Storband, deltar i kommunens prosjekt Den kulturelle spaserstokke og alt det liker jeg!

5 Hammerfest kirke Elena Fredriksen Jeg begynte som organist i Hammerfest menighet den Fra april 2002 inngikk Hammerfest menighet et samarbeid med Kvalsund menighet som betyr at vi også spiller til alle kirkelige handlinger i Kvalsund kommune. Jeg har min musikkutdannelse fra Russland. Barnemusikkskole og videregående musikkskole i Murmansk. I tillegg er jeg utdannet som filolog, lærer i russisk språk og litteratur ved Petrozavodsk statlige universitet. I Russland jobbet jeg som musikkskolelærer i piano og akkompagnatør. Jeg spiller orgel under gudstjenester, begravelser, vielser og under andakter for eldre og syke på institusjoner. Jeg er musikalsk leder til knøttesang, dette er et tilbud for barn i alderen 1 til 4 år. Jeg er med på julespill for barnehager og juleskolegudstjenester. Eva Bjørgve Jeg har vært ansatt som sekretær på kirkekontoret i ganske nøyaktig 4 år. Her trives jeg veldig godt, både med kollegene på kirkekontoret, og guttan på IT som holder til i samme etasje. Jeg gjør alt fra å registrere fødte, dåp og begravelser til å sende ut invitasjon til 50-årskonfirmanter. Behandling av faktura og protokollføring av kirkelige handlinger er også noe av det jeg gjør. Kontakten med publikum både på kontoret og pr. telefon er positive innslag i min arbeidshverdag. I tillegg skal jeg prøve å holde styr på hvor mine kolleger befinner seg, noe som til tider kan være en krevende oppgave. Jeg har med andre ord en innholdsrik og variert jobb. Berit Oskarsen Jeg heter Berit Randi Oskarsen og jobber som m e n i g h e t s p e - dagog i 100 % stilling. Jeg går i et vikariat frem til 1.august Jeg er en voksen dame på 50 år, like ung som kirka vår. Min jobb går ut på å forkynne det glade budskap til barn og unge i alderen 0-18 år. Det gjør jeg, i lag med andre ansatte, ved å arrangere babysang, knøttesang, lysvåken, tårnagenter, kode B, både høst og vinterleir på Repparfjord ungdomssenter, konfirmasjonsundervisning og ellers ulike vandringer og dramatiseringer av de ulike høytidene. Jeg synes at jeg har en spennende jobb og jeg stortrives med det. Det blir en del ettermiddags jobb og helge jobb, men det gjør ingenting, jeg trives. Trond Martin Sivertsen 34 år, samboer. Jobber som kirkegårdsarbeider og hjelper til med konfirmant arbeid. Startet som renholder/kirketjener i 2000 og jobbet til 2003 til jeg begynte på lærerskolen i Tromsø. Var tilbake i 2007 og begynte da som kirketjener og graver et år, før jeg blei fast kirkegårdsarbeider. Arbeidsoppgaver: Tilrettelegge for begravelser med åpne/lukke grav og føre gravfølge fram til graven. Vedlikehold av kirkegårder og kirkebygg. Ser spent på framtiden med tanke på ny utvidelse av Fjoradalen kirkegård. På fritiden liker jeg friluftsliv som fiske, scooterkjøring, ski og alpint og jeg spiller fotball. Trives veldig bra i jobben. Per-Kristian Fyhn Jeg begynte som kirkegårdsarbeider i Hammerfest 1.oktober Opprinnelig er jeg fra Tromsø og jobbet 21 år i Oslo-området før jeg flyttet hit. Jeg er utdannet gartner og jobbet som nettopp det til jeg begynte her nord. Før jeg begynte her har det opp gjennom årene vært veldig variabelt hva som har vært gjort av grønne arbeidsoppgaver. Jeg er en person som ser slike og nødvendigheten av å gjøre også dem. Kirkegårdene i Hammerfest skal se ut som parker, og ikke som bakgårdshager. Som tittelen kirkegårdsarbeider tilsier er det alle typer arbeid som har skal gjøres på en kirkegård. I tillegg hjelper jeg til med annet arbeid der det til enhver tid trengs i det daglige virke innen Den norske kirke. Nittaya Bumrungphet Jeg kommer fra Thailand og har vært ansatt som renholder i 50 % stilling i 1 ½ år. Jeg bor i Rypefjord sammen med ektemann og ei datter på 12 år. Jeg og min datter stortrives i Norge. Jobben utføres i Hammerfest kirke, Rypefjord kirke, Hauen kapell, kirkekontoret og driftsbygning i Fjordadalen. Jeg trives med en viktig og varierende jobb selv om jobben til tider kan være veldig hektisk. Knut Harald Karlsen Jeg er 46 år og jobber som kirketjener i Hammerfest kirke. Å være kirketjener ligger mye i ordet. Jeg er en kirkens tjener. Jeg har med hele bygget å gjøre, samt Hauen kapell. Min stilling innebærer også renhold av kirken. Jeg står også for alt av bestillinger til kirka fra altervin til lysrør og slikt. Jeg skal også holde nødutganger fri for sne om vinteren. Jeg jobber tett med prestene om alt som omhandler tilrettelegging ved begravelse, konfirmasjon, bryllup o.l. Forefallende arbeid, samt guiding av turister. En altmulig mann kan man vel si. En fantastisk jobb for de som liker variasjon og å jobbe med mennesker i krise og glede. Noe nytt hele tiden. Du vet, jeg jobber i huset med de uskrevne regler. Jeg ble ikke ordentlig kjent med yrket før det var gått over ett år. Men veien har blitt til, mens vi har gått den, slik det er av og til. Jeg har også med lyd og lyssetting å gjøre. Ved forskjellige arrangement i kirka er det jeg som styrer lyden. Så fremt de ikke har profisjonelle lyd og lys teknikere med seg. Det er blant annet jeg som styrer lyden til prestene ved forskej lige gjøre mål i kirka. Jeg er også vikar for klokkeren om sommeren. Hammerfest menighetsblad side 5

6 Hvilken gudstjeneste ønsker du deg? ar du noen gang tenkt over spørsmålet ovenfor? Hvis du skulle tenke etter hvordan en gudstjeneste skulle feires, akkurat slik du ville ha den, der du bor, hvordan skulle den være? Skulle det være tradisjonell musikk, eller moderne musikk? Skulle det være masse bevegelse, liv og røre, eller rom for stillhet og meditasjon? Skulle det være rom for personlig forbønn, eller skulle menigheten samles i felles bønn? Eller kanskje er det ikke noen absolutte motsetninger mellom disse spørsmålene? Slike spørsmål dreier det seg mye om i Den norske kirke nå om dagen. Fordi kirkemøtet, det øverste Jeg er fin... Jeg er fin for du har skapt meg. Jeg er dyrebar for du elsker meg. Skjønn er jeg i dine øyne en edelsten i din hånd. Derfor blåser jeg i om noen sier at jeg er verdiløs og dum. For i mitt hjerte hvisker du sannheten: at jeg er verd mer enn gull. Jeg er din øyensten din hem lige skatt. Du er glad fordi jeg er til. Jeg vil takke deg så lenge jeg lever og aldri glemme hvem jeg er. Barn av kjærlighet Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi kalles Guds barn, Ja det er vi. Derfor kjenner ikke verden oss Fordi den ikke kjenner ham. Kjære dere, Nå er vi Guds barn. Men hva vi skal bli, er ennå ikke blitt åpenbart. Dog vet vi At når Han åpenbarer seg, da vil vi være lik ham, for vi skal se ham som han er. (Joh.3, 1-2) valgte organ i Den norske kirke, vedtok i 2011 ny ordning for gudstjenestefeiring i Den norske kirke. Gudstjenesten Vi skal ikke frykte Vær ikke redd, For jeg er med deg. Se deg ikke forvirret omkring, For jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg Og hjelpe deg. Jeg vil holde deg oppe Med min rettferdighets høyre hånd. (Jes. 41:10) Margareta Melin/ Julie Eckhoff som feires land og strand rundt i vårt land på søndager i kirka, er fra og med dette år revidert med ny gudstjenesteordning. Sist gang dette skjedde var i 1977, og gangen før der igjen i Det er altså ikke ofte at gudstjenesteordningen revideres i vår kirke. Men nå er arbeidet i full gang. Gudstjenestereformen kalles det. Den store forskjellen fra tidligere gudstjenestereformer er at den nye ordningen for gudstjenestefeiring er et rammeverk av muligheter til hvordan å gjøre ting i gudstjenesten på. Den lokale menighet må finne sin variant innenfor alle mulighetene. Med andre ord, hver menighet må finne ut hvordan gudstjenesten skal feires på sitt sted. Derfor skal menighetene i løpet av dette året gå igjennom gudstjenesten på sitt sted og finne ut hva som er viktig for deres sted når det gjelder gudstjeneste. Hva de ønsker å ta med seg videre av gudstjenesten som allerede blir feiret i menighetene, og hvilke nye utfordringer og behov menigheten har for gudstjenestefeiring. Dette er det som er virkelig spennende med den nye gudstjenestereformen. Vi får lov til å gjennomtenke hele vårt gudstjenesteliv på nytt. Hovedansvaret for dette arbeidet tilligger menighetsrådet i de enkelte menigheter, men arbeidet skal skje med bred delaktighet av menigheten. nkelt sagt så ligger det i hovedrammen at det i hver menighet skal være fem hoveddeler i gudstjenesten. Disse er: Samling, Ordet, Forbønn, Nattverd og Sendelse. Innenfor disse hoveddelene har den enkelte menighet frihet til å utforme sin gudstjeneste. I samlingsdelen samles menigheten til gudstjeneste, der må menighetene gjøre bestemmelser om inngangsprosesjon, samlingsbønn, om syndsbekjennelsen skal være her eller senere i gudstjenesten, om valg av musikk i samlingsdelen. I ordets del er det lesning fra bibelen og forkynnelse og trosbekjennelse som er fokus. Menighetene må her gjøre bestemmelser om hvem som skal lese tekstene, om man skal innføre det som kalles evangelieprosesjon, og musikk til dette. I forbønnsdelen er det mange Side 6 Hammerfest menighetsblad

7 muligheter å tenke på. Skal man ha en forbønnsvandring i kirken, skal man legge til rette for personlig forbønn, skal man bruke lystenning under forbønnen. Vil man bruke ferdig skrevne bønner eller vil man utforme bønner lokalt? Det er lagt opp til flere varianter av dette i hovedrammen. I nattverddelen må menighetene tenke på hvordan man vil at nattverden skal deles ut. Knelende rundt alterringen eller stående i midtgangen i kirkerommet. Eller begge deler. I sendelsesdelen lyses det velsignelse av presten, her kan det og være utgangsprosesjon. Som dere skjønner, det er mange muligheter! Kunsten er at alle mulighetene blir til inspirasjon og ikke utmattelse. Derfor er det så viktig at arbeidet med gudstjenesteformen skjer i godt samarbeid med fagpersonene i menighetene som prest og organist og eventuelle andre. ålet med gudstjenestereformen er at gudstjenesten skal være noe hele menigheten involveres i. Derfor må hver menighet, og spesielt de enkelte menighetsråd, jobbe med spørsmålet om hvordan fungerer gudstjenesten i det lokale liv, hvem kommer til gudstjeneste og hvem kommer ikke. Er det ting vi kan tilrettelegge bedre? Så alle døpte i vår menighet skal oppleve å være velkommen i gudstjenesten. For det er reformens visjon, gudstjenesten i Den norske kirke skal være for alle døpte medlemmer. Både de som går mye i kirka og de som sjelden er innom kirka skal kunne oppleve at gudstjenesten er et fellesskap som inkluderer alle mennesker. Derfor er en viktig verdi i gudstjenestereformen involvering. Om vi skal få til at gudstjenestefeiringen på det sted vi bor skal være åpen for alle. Absolutt alle! Så må også kirkene vi feirer gudstjeneste i være tilgjengelig for alle mennesker. Det betyr at vi må tenke på tilgjengelighet for rullestolbrukere, for folk med nedsatt syn og hørsel, for folk med utviklingshemming, for alle som på en eller annen måte lever med begrensninger som kan hindre dem i å oppsøke en gudstjeneste. Kirken har tatt det innover seg at vi skal feire en gudstjeneste med integritet, og som sier noe sant og riktig om Gud. Da må det også være en gudstjeneste med rom for alle. For det var jo slik at da Vår Herre kom til jorden var det tross alt ikke de vellykkete, friske og bemidlede han vandret blant. Nei, Jesus etablerte et fellesskap hvor det var rom for alle. Fattige, spedalske, tollere og syndere var Jesu nære venner. Jesu fellesskap heter i dag Kirken. Måtte den klare å føre videre Jesu felleskskap hvor alle slags mennesker får rom. Og hvor alle slags mennesker kan få oppleve at i Jesu Kristi fellesskap er det mulig å få lene seg til en tro som bærer livet, som gir håp for livet og som gir trøst i dager av sorg og glede. Man kan jo spørre seg hvorfor vi går inn i det store arbeidet med å reformere gudstjenesten i vår kirke? Det er nettopp på grunn av dette, vår tro henger sammen med våre gudstjenester. Det finnes ingen større gave enn å få være i en gudstjeneste som blir kilde til fornyet liv. Målet er at dette er noe alle skal få del i der hvor vi bor. Med et fornyet gudstjenesteliv. Veien fram dit kan synes lang eller kort, men det viktigste stedet å begynne er å starte samtalen. Samtalen om gudstjenesten der du bor. Hvordan kirke ønsker du egentlig? Menighetsrådet har ansvaret for at prosessen rundt gudstjenestereformen skal skje bredt i menigheten. En god samtale forlenger livet sies det. Jeg har tro på at gudstjenestesamtalen er en god samtale å begynne. Det kan bli en samtale som forlenger livet evig! Av Jon Arne Tandberg Kapellan Hammerfest Hammerfest prosti Endring i gravferdsloven Hovedformålet med endringene i gravferdsloven er å legge bedre til rette for å ivareta behovene religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Endringene i gravferdsloven er blant annet en oppfølging av den politiske avtale 10. april 2008 (kirkeforliket), som i pkt. 5 angir at det skal gjøres tilpasninger i gravferdslovgivningen som ivaretar minoritenene Fra kirkegård til gravplass I lovgivningen blir uttrykket kirkegård nå erstattet med gravplass. Dette gjør gravferdslovens tittel og begrepsbruk mer livssynsnøytral. Navnet på gravplasser er imidlertid ikke et lovregulert spørsmål, og det vil fortsatt være adgang til å bruke begrepet kirkegård som en del av navnet på en konkret gravplass. Seremoni på gravplassen Tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet skal gis anledning til å gjennomføre en seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Bestemmelsen innebærer en likestiling av alle tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet, noe som selvsagt innebærer at også Den norske kirke fremdels kan vigsle gravplassen. Kremasjon Den nye bestemmelsen i paragraf 10 første ledd innebærer at kremasjon som normalordning kan skje. Den som sørger for gravferden kan bestemme om avdøde skal kremeres, med mindre det er kjent at kremasjon var i strid med avdødes ønske. Hammerfest menighetsblad side 7

8 KODE B: Dypdykk i Bibelen Tekst/foto: Berit Randi Oskarsen Den 19. januar 2012 startet vi med den første kode B i kirkestua. Dette er et tilbud til 10, 11 og 12 åringer i Hammerfest menighet. Vi møtes hver 14.dag, på torsdager fra kl til Det har vært godt oppmøte hver gang, 13 unge mennesker. Kode B er utviklet fra Kirkerådet og med hjelp fra Bibelselskapet, Norsk Luthersk Misjonssamband, bokforlaget Acta og flere ulike menigheter. Kode B skal egentlig gå over 4 samlinger, før barna avslutter opplegget med å være med på en gudstjeneste. Vi i Hammerfest kirke har tenkt å fortsette utover vinteren og våren, så lenge interessen er der. Gjennom kode B får de unge bli kjent med Bibelen. Vi jobber med et tema for hver gang. Hittil har vi hatt om Babels tårn og hvordan Jesus ble døpt og av hvem. Neste samling skal handle om fasten. Da vi hadde om Babelstårn, foruten å fortelle om hvordan og hvorfor menneskene bygde tårnet som skulle gå helt opp til himmelen, sjekket vi ut vårt eget kirketårn, pluss at vi bygde et mennesketårn og tårn av spagetti og mashmellows. Dette syntes ungene var veldig spennende og artig. Det er ikke bare bare å få dette til. Prøv det bare hjemme. Jeg mener at ungene vil huske Bibelhistorien bedre ved at vi gjør slike aktiviteter i tillegg til å lese/fortelle. Da vi hadde om hvordan og hvor Jesus ble døpt og av hvem, pratet vi om symbolet duen i kirken. Hvorfor har vi så mange bilder av duen i kirken vår? Og hvor mange duer er det i vår kirke? Da måtte vi selvsagt på due jakt. Eller som en av ungene sa: vi skal jakte på Den Hellige Ånd. Noen fant over 30 duer mens andre fant 8 eller 10 duer osv. Ungene har fått kode B skrivesaker og da måtte vi selvsagt lage et penal hus til dem. Vi dekorerte penalene med servietter og klistremerker. Under neste samling skal vi også gjøre noe foruten å fortelle om fasten. Kode B har sin egen sang og dans, og den skal vi lære etter hvert. Kanskje vi kan vise den under en Gudstjeneste til våren? Det hadde vært gøy. Alle som vil kan gå inn på kirken.no for å se hva det går ut på. Men, når det er sagt, så har vi laget en egen versjon av den. En lokal vri. Bokstaven B i navnet står selvsagt for Bibelen. Kode B er med andre ord Kode Bibel. Oj, det holdt jeg på å glemme. Vi spiser noe mat sammen hver gang. Det kan være vafler, frukt, kjeks eller noe annet. Side 8 Hammerfest menighetsblad

9 Gaver til menighetsbladet 42. årgang Nummer 1 Mars 2008 Rigmor Brataas, Ingrid Bøe Pedersen, Lillian Jacobsen, Jon Erik Hansen, Aslaug Rosted, Arna Kvalsvik, Liv Gully B. Juliussen, Karl Anton Borch, Egil Pettersen, Kjell Heggelund, Roger Nikolai Lorentsen, Åse Helen Andersen, Randi Johansen, Jenny K. Brovold, Anne Kari og Gustav Engedal, Dagny H. Arnesen, Brita Bredal Teigen, Turid N. Olsen, Vigleik Østnes, Berit Svanholm, Helge I. Johnsen, Liv Aurheim Johnsen, Ulf Hansen, Goggen Hansen, Kjell Valle, Molly Kristiansen, A. og T. Hansen, Rigmor Iversen, Helga H. P. Olsen, Synnøve og Harald Mortensen, Torunn og Odd-Viggo Mauno, Stig Solheim, Gunnar Mathiassen, Sverre Nilsen, Eva Henriksen, ANDAKTS- TELEFONEN Åpent hele døgnet! Ny andakt tirsdag og fredag Willy Nicolaysen, Turid Høylo Larsen, Paula Brun Larsen, Erna Lunga, Aud Sundquist, Sigmund Moholdt, Pirjo og Hans Kristian Østvik, Bjarne Nilsen, Mary Møllenes, Hans Edvard Bentsen, Gerd Sivertsen, Anny J. Monsen, Janne Bartholdsen Hansen, Randi M. Simonsen, Arnulf Sjursen, Brit Johansen, Arna Kvalsvik, Aase Weile, Karen-Lise Gjetmundsen, Johanne Heggelund, Borgny Ingebrigtsen, Jessie Planting, Johan S. Henriksen, Bente I. Engesrønning, Grete Holmgren Kiil, Laurits Johansen, John E. M. Johnsen, Audhild Moe, Malin S. Stavenes, Erling Kvalvik, MENIGHETSBLADET ØNSKER ALLE SINE LESERE EN RIKTIG GOD PÅSKE! Erna Moe, Leiv Stokken, Lillian P. Marthinsen, Inger Karin Olsborg, Bjørg Albrigtsen, Ivar Johansen, H. Evensen, Rolf B. Mathisen, Reidar Arild, Elin B. Strand, Mary Andersen, Elin Heitmann, Leif Johansen, Anbjørg Marthinsen, Irene Lunga, Kari Nes, Roy Birger Johansen, Hugo G. Kvalsvik, Bodil K. Johansen, Inger Lise Nilsen, Randi Johannessen, Anna Margit Karlstad, Per Bjørn Hansen, Gerd S. H. Ingebrigtsen, Gunnar T. Holm, Reidun Nordby, Sagat-samisk avis AS, Torgunn og Erling Johansen, Britt Strandeng, G. Knobloch, Vivian Rasmussen, Solbjørg Risvåg, Arvid Johnsen, Bjørn Hansen, Bjørg Andreassen, Rolf Paulsen, Solbjørg Sandvik, Ester Blomsø, Irene Engedal, Eili Næss, Inger Larsen, John Wahl, Bernt G. Olsen, Irene Karlstad, Åse Meedby, Randi Henriksen, Oddny Helene Arnesen, Olaug og Enok Mauseth, Signe Grønn-Vannbakken, Ellinor Holmgren, Randi Hjertø, Nanny og Jens Reite, Gunnar Rønquist, Solveig S. Olsen, Gerd Lund, Svein Chr. Lærum, Tore Sjøgren, Arne Nygaard, S. F. Hansen, Sigrun B. Olsen, Harry Johansen, Karin Eliassen, Synnøve Isaksen, Hjørdis Haakonsen, Steinulf Andersen, Ellen Berg-Hansen, Eva Milch, Trond Skancke, Karin Wæraas, Elbjørg Bjørgve, Herborg Eriksen, Karen Wærø Heggelund, Turid og Halvdan Kvalvik, Mossa Risto, Oliva Nilsen, Leena Pedersen, Åse Nylund, Harald Nyvoll, Ruth Hegg, Elin W. Valle, Reidar Holmgren, Inger Marie Albrigtsen, Sigurd Størdal, Solveig Løkke Knudsen, Ellen Tronstad, Tulla Kristiansen, Per Mathisen, Leif Løkken. Gunnhild Fredriksen, Sissel og Trond Alsèn, Else Mathisen, Tove Holm, Solveig Vinsrygg, Synnøve Nilsen, Bodil og Odd Tore Nilsen, Fam. Erik Lemika, Sverre Gjertsen, Kitty-Anne Pettersen. Inger-Britt Nilsen, Vigdis Henriksen, Inger Marie Sjursen, Natalia V. Eliassen, Jakob Holmgren, Ann-Sylvi og Erling Jensen, Bjørg P. Jørgensen, Astri E. Sandnes, Sissel og Kurt Johansen, Liv Karlsen, Randi Solli Pedersen ,00 Hjertelig takk! Hammerfest menighetsblad side 9

10 Denne artikkelen har Anna skrevet i Årbok for Porsanger i Menighetsbladet har fått tillatelse til trykking. Anna Helene Olsen er over 80, men kvikk og sprek - og går fortsatt på møtene i Rypefjord kirkeforening. I det siste skrives det mye om fattigdommen i Europa og om velferden vi har i Norge. Dette gjør at man faller inn i ettertanke om hvordan det var å leve som barn i begynnelsen på forrige århundre. Begge foto: Hans M. Ellingsen Fattigdommen og Gudstro i Kis Da var det ikke grenser for hvor fattig man kunne være. Nå er jeg minstepensjonist, og jeg synes sjøl jeg har det bra økonomisk sett. Jeg vokste opp som den yngste av 4 søsken, i et lite tømmerhus på 30 m2, i Indre Billefjord. Min far var fisker, han døde da jeg var 2 år, av skader han pådro seg ved et båthavari i Kjelvik. De var 3 brødre som holdt på å trekke line. Da så de en Redningsskøyte (av alle båter) som kom rett mot dem. For sent oppdaget de at det var ingen i førerhuset. Båten deres ble rent i senk. De ble reddet, men hadde mistet både båt og bruk. Mannskapet på Redningsskøyta lovet at de skulle få erstatning, det fikk de kanskje også, men far ble syk og døde. Mor ble igjen med 4 barn fra 2 til 11 år. Vi hadde aldri penger. Mor hadde noen sauer i fjøsgammen. En gang i uken hentet mor matseddel på Forsorgen: litt rugmel, farin, havregryn, salt, margarin, fyrstikker og parafin. En dag spurte hun om hun ikke kunne få matseddel for en måned om gangen så ho slapp å gå hver uke. Sett bort ungene, en hit og en dit, når du ikke kan klare deg sjøl, fikk hun til svar. Uansett hvor mine barn blir bortsatt, så er det kommunen som må brødfø dem. Jeg har hus og barna skal bo sammen med meg sa mor bestemt. Når mor slaktet lam om høsten måtte hun selge kjøttet for å få penger. Selv spiste de litt blodpølse eller stekt lammelever som mor laget til dem. Fisk fikk vi av velvillige naboer. Det var nok lever og mølja som holdt oss friske. Når vi hadde seilever om høsten så hendte det at mor ba oss plukke krøkebær, og Side 10 Hammerfest menighetsblad hun laget noe som vi kalte miesta. Det var kokt lever med krøkebær som vi spiste med skje. Det sier seg selv at vi ikke kunne legge i oss store mengder av denne retten, men godt var det. Jeg tror det var Finnemisjonen som kjøpte ei ku til oss, så vi skulle få melk. Finnemisjonen hadde også utdeling av brukte klær. I dag kan jeg se det humoristiske i den situasjonen. Mor valgte alltid store og rommelige klær til meg, for at jeg på kjølige dager skulle ha varme klær under, og ikke minst for at jeg skulle ha noe å vokse i (hvilket jeg ikke gjorde ). Er fremdeles bare 143 cm på strømpelesten, he he.) Og fordi jeg var yngst, så arvet jeg kommagene etter de andre. Resultatet var at jeg alltid gikk i altfor store klær og fottøy. Du som er enke har råd til å gi oss mat når vi kommer rekende Men jeg frøs aldri. Mor spant ullgarn og fikk vevd vadmel, som hun sydde bukser av til oss. Det eneste jeg husker som irriterte meg i klesveien, var at det ikke var strikk i buksene. De gled stadig nedover, fordi snora som skulle holde dem oppe (fiettarak på samisk) ble for slakk. Istedenfor strømper brukte man biddo. Det var strikkede strømpelegger. Så stakk man de bare føttene i sennagresset i kommagene med vevde kommagbånd. Det var bare et rom i den lille tømmerstua. I en krok sto vedkomfyren, som var varmekilde. Vi fyrte med torv og ved. Kokte på ovnen og stekte brød i stekeovnen. Vi hadde 2 uttrekkssenger, og lå 2 og 2 i hver seng. Min eldste søster var bare 9 år da hun ble tjenestepike i Anopseth, til 5 kroner måneden pluss kost og seng. Madrassene i sengene våre var lerretssekker fylt med reinhår, og som deksel hadde vi saueskinnsfell. Når fellene skulle rengjøres bar mor dem i fjæra, bandt et solid tau i dem, og hengte dem ut i sjøen ved fralandsvind. Sjøen vasket dem så de ble kritthvite. Husker ennå den herlige duften når vi fikk på oss de rene fellene. Det hente at vi fikk overnattingsgjester. Det kunne være folk fra Kistrand eller Stabbursnes som kom gående på handelstur, eller i annet ærend, og ikke rakk hjem samme dag. Eller det kunne komme folk langveisfra når læstadianerne hadde storsamling i bygda. Da hentet mor tørrhøy i strisekker, og gjestene fikk ligge på gulvet på sekkene med yttertøyet på, og et pledd over seg. Overnattingsgjestene hadde som regel niste med seg, men det hendte ellers at det stakk noen innom. Mor gjestet av det lille hun hadde, og jeg husker noen sa Du som er enke har råd til å gi oss mat når vi kommer rekende, og mor svarte: Jeg har den fordelen at jeg behøver ikke være redd for å bli fattig, men stakkars de rike. De må alltid bekymre seg og være redde for at de skal bli fattige I august 1937 begynte jeg i 1.klasse på Friborg skole. Vi laget ganske enkelt en skolesekk til meg av en hvit lerretssekk som det sto 5 kilo hvetemel på. En papirkule ble puttet i hjørner, en hyssing ble bundet i hjørnene og løkken i halvkast over munningen, og vips så kunne jeg bære sekken på ryggen. Jeg oppdaget snart at det var flere med samme type sekk. På vei til skolen møtte jeg en mann

11 Anna og Ole slapper av. trand kommune i 1930 årene som ga meg 10 øre. Jeg bestemte meg for å spare den til jeg fikk mer. En morgen ved morgenkaffen satt mor og klaget over at hun ikke hadde kaffesukker. Jeg visste at en mark raffinade kostet 10 øre. Så jeg ga henne tiøringen. Hun ble både glad og overrasket. Jeg har den fordelen at jeg behøver ikke være redd for å bli fattig, men stakkars de rike. De må alltid bekymre seg og være redde for at de skal bli fattige I klassen min, og klassen over, var det noen barn fra Kolvik barnehjem. De var alltid veldig snille mot meg. Mor bakte ofte Vasskake, som enten ble stekt på ovnsringene eller i steikeovnen. Det fikk jeg med som skolemat. Det var ikke alltid smør på kaka. Ei jente fra barnehjemmet, Marry, spurte av og til om jeg ville bytte gakko mot en brødskive. Det var jo både smør og pålegg på brødskiva, så jeg takket ja. Jeg trodde Marry likte gakkoen min, men en dag hørte jeg tvillingsøstra hennes bebreide henne for byttinga. Jammen hun hadde jo bare hard gakko med seg, hørte jeg Marry si. En morgen sa mor at hun ikke hadde skolemat til meg, og ba meg gå til frøken å fortelle det. Frøken hadde leilighet i skolehuset. Jeg kviet meg, men sulten tvang meg til å banke på døren hennes. Jeg hadde aldri smakt så godt brød som det jeg fikk av henne. I ettertid har jeg oppdaget at det var julebrød med rosiner og sukat. Når vi gikk i 3. klasse pleide barnehjemsbarna å komme med matpakke til meg, som de diskret stakk i pulten min. Jeg husker spesielt en gutt som vi kalte for Tasse. Både han og søsteren Aslaug var veldig snille mot meg. En dag tok Tasse oss i hånden og sa adjø. Han måtte flytte fra barnehjemmet. Hvorfor og hvor vet jeg ikke. En vår, det måtte være i 1938 eller 39. Legen skulle ha skolebarnsundersøkelse. Mor badet meg og sendte meg på skolen. Barnehjemsbarna fikk meg med på utedoen, skiftet på meg fra topp til tå. Du ser ho er jo ikke så fillat, sa Aslaug, men hun visste jo ikke at mor hadde kledd på meg de absolutt beste klærne. De kledde på meg et kort skjørt, pen bluse, pent undertøy og strømper, så beundrende på meg og sa: Synd vi ikke hadde sko til henne også. Der sto jeg i den fineste stasen, men med et par digre kommager på beina. Mor ble selvfølgelig forskrekket når jeg kom hjem i finstasen, men var glad på mine vegne. Når det var valgår, ble det en del diskusjoner i hjemmene. Jeg husker mor spurte en mann: Hvem skal vi stemme på? Nu har dem begynt å snakke om Arbeiderpartiet! Nei, sa mannen bestemt. Vi stemmer på kongens parti slik våre forfedre alltid har gjort Jeg tror mor og mange med henne stemte på Arbeiderpartiet likevel. Jeg husker den forandringen til det bedre etter at Arbeiderpartiet kom til makta. Mor fikk mer for kjøttet og bæra som hun solgte, og fiskerne fikk mer for fisken. I 1940 ble det slutt på skolegangen. Læreren vår ble arrestert, tyskerne okkuperte skolen, og de fleste vet hva krigen førte til. Et liv sammen med Gud Av Hans M. Ellingsen Anna begynte som barn flest på søndagsskolen. De hadde ei lærerinne, Eva Gamst het hun, som samlet ungene hver søndag. Finnemisjonen... de grønne små kulene var druer hadde bedehus i Indre Billefjord. Hun husker spesielt ei jul de hadde fått en pose med godter på en juletrefest. Det smakte godt, men først mange år senere, etter krigen - fikk hun vite at de grønne små kulene var druer. I ungdomstiden gikk hun på Lestadianermøtene og på Finnemisjonen og her var hun jevnlig på møtene inntil hun forlot Billefjord i Lestadianermøtene som ble arrangert rundt i Finnmark, og så langt ned som til Narvik var hun med på. Det ble med bare 3,5 år skolegang, men hun lærte av sine søsken da de som små lekte Skole. Anna arbeidet på sykehuset mens det ennå var brakkesykehus, men da det ble bygd nytt følte hun at bygget ble for stort og skremmende, så derfor sluttet hun og begynte på Findus hvor hun arbeidet i noen år. På Nord-Norges Salgslag arbeidet hun i 26 år. Så traff hun en kjekk kar, han Ole og de giftet seg i 1955 og bosatte seg i Rypefjord. Sammen har de funnet seg til rette i Rypefjord kirkeforening. Hammerfest menighetsblad side 11

12 Karnevalsgudstjeneste Foto/tekst: Berit Randi Oskarsen Søndag 19.februar kl. 11 var det karnevals gudstjeneste i Hammerfest kirke. Det med utdeling av bøker til de som er eller blir 6 år i Vi sendte ut invitasjon til hvert enkelt barn. Det kom inn 23 påmeldinger. Og i tillegg, både før og under gudstjenesten kom det noen flere påmeldinger. Så lure som vi er, så hadde vi noen bøker ekstra med oss, for slike hendelser. Gudstjenesten startet med prosesjons tog inn i kirka, mens vi sang Contei ao Senhor, eller kom syng for vår Gud. Det var et flott skue med barn kledd ut i fargerike kostymer. Noen som klovner, sjørøvere, harepuser, katter, supermenn, Batman, prinsesser og mye, mye mer. Menighetspedagogen som «vismann» fra jule evangeliet, og presten hadde kledd seg i prosten sin drakt, så til og med voksne ansatte hadde kledd seg ut. Barnegospel deltok med 3 sanger: «mennesker» «hånda mi» og «baluba» De fikk velfortjent applaus fra menigheten. Det er utrolig hvor flink de er. Barnegospel blir ledet av Elena Brovold og Torill Marthinsen. Søndagens ofring gikk til just barnegospel. Det kom inn kr 1980,- fra menigheten. Det er bra for det koster litt å holde arbeidet i gang. Knøttesang deltok også med sanger som: «min båt er så liten», «når det stormer», pluss noen flere. Det er virkelig fint å se og høre barna synge. Prest Jon Arne fortalte begynnelsen på påskefortellingen til barna. Han brukte bilder til hjelp. Vet dere noe lurt? Hvis du vil høre resten av historien så må du komme til neste barnas gudstjeneste, den 25. mars. Hm, en liten luring han der Jon Arne. Senere mens barna tegnet, så hadde Jon Arne noen ord til de voksne også. Det kan være greit for alle å høre litt Guds ord i blant. Midt ut i gudstjenesten så var det tid for 6 åringene å få boka si. Det var mange spente og stolte barn og foreldre. Fotoapparatene og blitzene gikk på høytrykk. De fleste vil jo ha et minne for dagen. De aller fleste barna kom alene frem til presten, mens noen måtte ha mamma eller pappa med seg. Til slutt fikk alle barna sin bok, mens en svett menighetspedagog og prest kunne sette seg ned litt. Det er jaggu stort å bli 6 år og tilhøre kirka vår. De samme barna starter på skolen til høsten, en ny milepæl. Selv om det var karnevals gudstjeneste så var det tid for nattverd også. Både barn og voksne deltok. En liten jente på 5 år sa: «bestemor, dette var ikke nokka godt. Æ burde hatt en brus for å skylle ned med» Jaja de barna. Der får vi voksne passet påskrevet. Til sist ble det karnevals tog rundt i kirkerommet som endte i vigselskapellet for boller, kaker, godterier, saft og kaffe. Det ble litt trangt, men der det er hjerterom er der husrom. Og helt til sist. Tusen takk til alle som gjorde det mulig å ha karnevals gudstjeneste, bespisning, bæring av bord og stoler. Men, den største takken går til de fantastiske barna i vår menighet. Alle som en. Dokker rouler Side 12 Hammerfest menighetsblad

13 Døde i perioden Navn... Født Død Knut Bernhard Johansen Idar Oliver Olsen Sætermo Halvor Arnt Hansen Thorbjørn Bernhard Utne Ingunn Gjertrud Nilsen John Nikolai Hermansen Marie Lovise Jakobsen Ruth Næss Steinar Andersen Lisa Blomqvist Solveig Høynes Christiansen Andreas Huemer Fredriksen Knut Leistad Gunni Hildur Müller Åse Balstad Wenche Marie Mossige Kalle Sigvald Ingerseth Ingrid Serafie Hansen Nils Arne Nilsen Unn Ivara Løveid Døpte i perioden Døpt...Dåpsdato Sted Elisabeth Zahl Hammerfest kike Christoffer Meedby Pedersen Hammerfest kirke Ingrid Knedahl-Bech Hammerfest sykehuskapell Emilia Sophi Jakobsen Kistrand kirke Nora Kristoffersen Langås Hammerfest kirke Ragnar Moe Hammerfest kirke Maria Kristine Mortensen Hammerfest kirke Marte Pedersen Hammerfest kirke Sofie Bangsund Rosvold Hammerfest kirke Frida Bjørkli Hadsel kirke Elias Solvang Hammerfest kirke Lucas Andrè Jacobsen Hammerfest kirke Caroline Lundquist Rypefjord kirke Solveig Elin Søvik Tessem Rypefjord kirke Birger Odin Søvik Tessem Rypefjord kirke Niklas Løvberg Eriksen Hammerfest kirke Noah Aasberg Ravnevand Brønnøy kirke Dina Seppola Stamsvik Hammerfest kirke Leonard Amadeus Gran Hammerfest kirke Emma Langseth Hammerfest kirke Salmen jeg velger... Fylt av glede over livets under... Min stemme har blitt stille Min stemme har blitt stille, men hjertets stemme ber. Mitt øyes lys er dunkelt, men sjelens øye ser. Min røst har og forstummet, men ennå høres sang i blodets dype baner om det som var en gang. Min kjære, kom og trøst meg mot døden og dens gys. Det er blitt mørkt omkring meg, men si at du ser lys. Bli hos meg i min taushet, slik du har vært det før, og si at Jesus kommer når jeg går bort og dør. Eyvind Skeie, i november 2008 Vi hadde blitt foreldre for første gang. Fylt av glede over livets under. Men gutten var født for tidlig, var slapp og ville ikke spise. Etter fem uker fikk vi beskjed om at han var funksjonshemmet. Vi fikk en diagnose vi aldri hadde hørt om tidligere, og legene visste lite. Men vi begynte å lese, og leste om det ene problemet etter det andre som kunne oppstå. Fylt av beven foran ukjent framtid skulle vi bære gutten til dåpen, og vi trengte en dåpssalme som kunne vitne om både glede og bekymring. Fylt av glede over livets under, med et nyfødt barn i våre hender, kommer vi til deg som gav oss livet. Fylt av beven foran ukjent fremtid legger vi vårt barn i dine hender. Det som skjer i dåpen, gir oss trygghet. Fylt av undring er vi i din nærhet! Du som bærer verdensrommets dybder, venter på de små og tar imot oss. Ved ditt verk, ved Kjærlighetens vilje er vi født på ny til liv i Kristus, til et åpent liv i tro og tillit. Og ved tidens grense lever fortsatt dine løftes-ord ved døpefonten, dåpens lys forblir når livet slukner. Større rikdom enn hva ord kan romme,har du gitt oss gjennom dåpens gave. Herre, la vår tro bli fylt av glede! Like etter at terroren hadde rammet, søndag 24. juli, skulle et barn bæres til dåp i menigheten jeg jobbet i. Gudstjenesten ble selvfølgelig preget av det som hadde skjedd og salmen Fylt av glede ble brukt både som dåpssalme, og som utgangspunkt for prekenen den dagen. Salmen er grensesprengende som dåpssalme fordi den ikke stopper ved gleden og bekymringen over livet, men forteller at det som skjer i dåpen holder også etter at livet er over; Dåpens lys forblir når livet slukner. Aileen Zahl, kateket NoS 618. Tekst: Svein Ellingsen. Melodi: Egil Hovland Hammerfest menighetsblad side 13

14 Okhaldhunga Times: Fra lesere har vi har fått spørsmål om hvordan situasjonen er nå for de som kommer til tro i Nepal. Sett fra myndighetenes side så er det fremdeles religionsfrihet. Det fikk de da maoistene kom til makten. Det arbeides med en ny grunnlov og det er ikke gitt at de vil kunne nyte den friheten i fremtiden. Likevel er det ikke alltid lett å bli kristen i forhold til familien. Det kan være store bølger den første tiden. Men når vi ser over tid, så er det mange relasjoner som heles. Slik prestens historie er et godt eksempel på. Vi spør far om hva som har skjedd? Jeg innså at det var så mye sinne i livet mitt og jeg så at sønnen min hadde en egen glede. Når jeg kom til tro har gleden tatt mye av plassen til sinne hos meg. Det er også en stor glede for meg å bli forsonet med sønnen min igjen. Nå har hele familien kommet til tro og vi gleder over å være en hel familie igjen. - Og sammen med hele menigheten, deler vi deres glede! En lang kamp for å komme til sykehus Kumar hadde en ørebetennelse som hadde blitt en stor abscess inn til benet bak øret. Det rant masse ut av øret, det var nødvendig å åpne og rense opp inntil beinet. Men når doktoren sa at her må de gjøre en liten operasjon, så nektet bestemor plent og ville ta med seg ungen å gå. Mens doktoren fikk snakket med moren og fikk barnet på plass i seng, så tok jeg med meg bestemor inn på sosialkontoret og satt på henne inntil det var for sent for dem å gå hjem... Moren ville ha operasjon. Og mens hun var alene våget hun å snakke med doktoren og gi sitt samtykke. Barnet ble operert og frisknet raskt til og selv bestemortrollet ble glad for at ungen ble frisk! Familien hadde trodd de måtte ta opp stort lån for å få behandling, men barnet var under 12 kg og operasjonen var gratis! - Blinde ser... Bishnu kom på klinikken og kunne ikke se på det ene øyet og bare skimte noe på det andre. Side 14 Hammerfest menighetsblad Dig Lal er presten vår. For ni år siden ble han kristen mens han jobbet i Midtøsten. Det ble ikke tatt vel imot da han kom hjem til sin fars hus. Han var eneste sønn og farens håp. Nå var han som tapt for faren. Han lot ikke sønnen komme under sitt tak. I alle disse årene har sønnen på flere måter hjulpet sin far og vist at han fremdeles regner ham som far. Nå i høst har faren kommet til kirken. Der sitter han under prekestolen og tar imot ord til tro fra sin sønn som han nå er forsonet med. Hun hadde mistet synet i løpet av den siste måneden. Ganske skremmende. Hun hadde vært til en øyeklinikk som hadde referert henne til øyesykehus i Kathmandu. Men det er ikke så lett uten penger. Derfor kom hun hit. Først ble hun referert til Kathmandu, men hun kom inn på sosialkontoret og vi ba om en innleggelse for mentalterapi. Hun levde under hardt press der hun hadde fått tilhold og arbeid etter at hun hadde rømt fra en voldelig svigerfar. Hun hadde giftet seg som fjortenåring mot sin vilje og fikk to barn, men ble forlatt av sin mann for noen år siden. Livet ble for tungt å bære og kroppen talte sitt eget språk. For noen måneder siden hadde hun rømt til de kristne og funnet styrke i troen, men hadde ikke fått mulighet til lære mer om troens innhold. I løpet av fem dager i trygge omgivelser og med samtaler fikk vi tegnet opp livsløpet. Inn i de mørke kroker fikk vi sluppet til Kristi lys, og Kristi lidelses historie ble en del av hennes historie. Hun lysnet til og så mer hver dag. Etter fem dager besto hun synstesten med glans! Vi fikk henne også ut av den livssituasjonen hun var i og inn i en fri tilværelse, der hun kan lede sitt eget liv. - Lamme går? Dinesh er 2 ½ år og kan ikke gå. Mor var bekymret og kom hit. Han veide bare 8 kg. Det var jo ikke mye, men han var mest kort. Vi merket at det var veldig forstørrelse av benet i håndledd og i ankler. va er dette? Vi tok røntgen og så at beinet i håndleddet var helt porøst og det samme var hofte og bein. Dette er Rakitt, en alvorlig underernæring av vitamin D! I to uker fikk han høye doser med D vitaminer. Han fikk ikke lov å stå på bena foreløpig. - Mødre overlever Hun bodde to uker på mødrehjemmet. Det var ikke noen synlig risiko, men hun var redd. Etter at barnet kom normalt, ble det en voldsom blødning fra en stor rift i servix. Erik sydde så svetten rant. Endelig var det stoppet og blod fra mannen dryppet inn i hennes årer. Etter to timer ble det ropt Misri Maya hadde mistet fire barn i premature hjemmefødsler. Denne gangen var det viktig for henne å få et levende barn. Derfor har hun bodd på ventehjemmet i to måneder og tålmodig ventet og ruget. Hun klarte å gå svangerskapet ut og fødte en velskapt sønn, til stor glede! på doktoren fra fødestua igjen. Da blødde det like mye igjen! Da stupte far og sønn Bøhler inn i krisen og jobbet hardt, mens barnefaren satt utenfor og skalv og Kristin ga den neste posen blod som måtte til. Det var en stor seier da de klarte å stoppe blødningen og når vi noen dager etterpå kunne sende dem hjem. Selv en tøff svigermor ble spak i målet og ble takknemlig for at sin svigerdatter overlevde. Hun bærer barnet mens barnefaren står klar for å bære kona fire timer hjemover på båre. Levende barn kommer hjem! Hun bodde to uker på mødrehjemmet. Det var ikke noen synlig risiko, men hun var redd. Etter at barnet kom normalt, ble det en voldsom blødning fra en stor rift i servix. Erik sydde så svetten rant. Endelig var det stoppet og blod fra mannen dryppet inn i hennes årer. Etter to timer ble det ropt på doktoren fra fødestua igjen. Da blødde det like mye igjen! Da stupte far og sønn Bøhler inn i krisen og jobbet hardt, mens barnefaren satt utenfor og skalv og Kristin ga den neste posen blod som måtte til. Det var en stor seier da de klarte å stoppe blødningen og når vi noen dager etterpå kunne sende dem hjem. Selv en tøff svigermor ble spak i målet og ble takknemlig for at sin svigerdatter overlevde. Hun bærer barnet mens barnefaren står klar for å bære kona fire timer hjemover på båre. -og levende barn kommer hjem! Hilsen Kristin og Erik Støtt gjerne fondet for utbygging av Okhaldhunga Sykehus. Da brukes Normisjons kontonummer: Overføringen må merkes: Fond Okhaldhunga sykehus. Prosjektnummer:

15 Kommunens representanter i fellesrådet Haldis Olsen Tekst/Foto: Hans Arne Dahl Kirkelig fellesråd er et organ innen Den norske kirke, og finnes i de fleste norske kommuner. Deriblant også Hammerfest. Et kirkelig fellesråd er et eget rettssubjekt. Rådet er sammensatt av det valgte menighetsrådet i kommunen og av representanter fra kommunestyret. Rådets oppgaver er å ivareta kirkegårder, kirkebygg og kontorer for kirkelige ansatte. Rådets daglige virksomhet ledes av kirkevergen. Rådet er arbeidgiver for flere av de ansatte i kirken. I Hammerfest sokn er kommunen representert av Haldis Olsen med John Wahl som vararepresentant. Haldis Olsen er født i Skottland og kom til Hammerfest i 1947 med sine foreldre. Her traff hun sin mann, Helmer Olsen. De bodde i Hellefjorden på Sørøya hvor de hadde gård. I dag er hun bosatt i Hammerfest. Hun har vært representant i kommunestyret i Sørøysund-/Hammerfest Kommune i 29 år. Dette blir nå hennes tredje periode som representant i kirkas fellesråd. Haldis Olsen forteller at hun opplever det som natulig å engasjere seg i kirkas arbeide ettersom hun i utgangspunktet er glad i kirka. Det var allerede i barndommen at Haldis fikk et nært forhold til kirka og den kristne tro. Hun gikk på søndagsskole på støttabakken og var i mange år vært aktivt med i Frelsesarmeen da den enda var i byen. Hun har også vært med i speideren. Haldis anser det som viktig å ivareta kirkens bygg med tanke på vedlikehold. Hun trekker spesielt fram viktigheten av å ta vare på byens eldste bygg, gravkapellet på Hauen. Vi har også stilt noen spørsmål til John Wahl Varamann for kommunen i fellesrådet 1. Ditt forhold til kirka? Som født under krigen (1942) ble jeg først hjemmedøpt. Da jeg var 15 år ble jeg døpt i kirken.har alltid vært medlem av statskirken. Samtidig må jeg si at jeg er for en åpen og liberal kirke. For meg er det av stor betydning at både prester og kirken har et verdslig syn på mennesker og samfunnet for øvrig. Kirken må stå på de svake og undertryktes side, de må samtidig vie seg til dagsaktuelle saker uten dermed og støtte bestemte partier eller ideologi. 2. Hvor lenge har du vært politisk aktiv? Har vel vært aktiv siden jeg var ca år. Først var jeg aktiv i NKU (Norges kommunistiske ungdomsbevegelse) senere meldte jeg meg inn i NKP (Norges kommunistiske parti) Fra jeg var 20 år ble jeg også aktiv i fagbevegelsen gjennom min jobb som lossearbeider. Arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen har fulgt meg gjennom hele livet- det har vært en god skole å gå i. Jeg forlot NKP i Etter at jeg var partiløs i 5 år meldte jeg meg inn i Hammerfest Arbeiderparti i slutten av Under kommunevalget i 1995 ble jeg valgt inn i kommunestyret for AP- Der ble det 16 år med mange viktige John Wahl politiske verv, ei fantastisk flott tid med avgjørende saker, vedrørende utvikling av Hammerfest regionen, opprustning av kommunens skoler osv. I dag er jeg fortsatt leder av havnestyret, et verv jeg brenner for. 3. Født og oppvokst i Hammerfest-hvilken bydel? Jeg er født og oppvokst på Hauen, brakka jeg bodde i sto faktisk like nedenfor sakristiet der kirken er nå. Min mors hjem lå før krigen omtrent der alteret er. Min bestefar Olaf Wahl fikk eiendomstomt etter krigen, da en bestemte at kirken skulle bygges der. Vårt nye hjem i Akkarfjordveien ble ferdig høsten 1956, da flyttet vi inn der. Min barndom betrakter jeg som meget rik, vokste opp med mor, bestemor og bestefar. Samtidig var mange av mine onkler og tanter der sammen med mine søskenbarn. Som sagt, Hauen var og er en fin bydel og tilhøre, i 1985 kjøpte jeg og overtok huset fra min mor og tante. I 2005 foretok jeg en stor renovering av huset- det har jo en fantastisk beliggenhet med fin utsikt. Som kystmenneske må jeg se havet. 4. Tanker om og være med i Fellesrådet? Nå har jeg kun vært på et møte, så det er vanskelig og danne seg en mening. Virker på meg som at det jobbes godt. Synes menighetsbladet er informativt og bra. Vil i den sammenhengen skryte av avgått leder Anne Line Nora, håper at de nye kan fortsette i samme ånd, sier John Wahl til slutt. Hammerfest menighetsblad side 15

16 4 av 4 Elias Blix en fantastisk mann i et fantastisk århundre I denne fjerde beretningen avslutter vi reisen sammen med Elias Blix. ange steder ble det en voldsom strid når Blixsalmene skulle innføres. For mange var fremdeles dansk-norsken Vårherres eget språk. Det var språket generasjoner hadde fått presentert kristendommen på. I nesten 200 år hadde Kingos salmebok vært i bruk. Gudsordet kunne bare ikke lyde på noe annen måte. Vi skal ta med et par eksempler fra den ne striden. I Åkra på Karmøy ville skolestyret avsette en lærer som hadde fått elevene med seg å synge "Gud signe vårt dyre fedreland -". Hvilket år vet jeg ikke. I 1907 gjorde ungdommen i Gildeskål forsøk på å få innført Blix-salmene, men en av de ledende i bygda sa rett ut at han anså dette som gudsbespottelse. Så hardt var det. Eller sagt på min måte: Så dypt var slavemerket brent inn i den norske folkesjela at merkene satt der hundre år etter at kolonitida opphørte. Vårt eget språk var ikke verdig til å være gudsspråket. Kunne kulturfattigdommen være større? Stavkirker ble revet. Den ærverdige steinkirke fra middelalderen i Bamble led samme skjebne. Var vi historieløse? ELIAS BLIX. Foto: NTN / Scanpix Elias Blix levde hele sitt voksne liv i Kristiania. Han giftet seg med sin kjære Emma Hansen. De fikk 9 barn, 6 gutter og 3 jenter. To av barna døde tidlig. Det var en gjestfri heim som ofte ble besøkt av venner. Far selv var humoristisk og flink til å fortelle. Elias Blix døde i sitt hjem i Kristiania, 17. januar i Det ble nekrologer i aviser fra landsende til landsende. Morgenbladet trykte hele No livnar det i lundar- på forsida inne i avisen nekrolog. Det ble holdt minnetale i Stortinget. I mållaga rundt omkring i landet ble det holdt minnemøter, og han fikk en storslått begravelse på universitetets bekostning. 25. januar ble så Elias Blix stedt til hvile på Vår Frelsers Gravlund i Kristiania. Minnestunda fant sted i Trefoldighetskirka hvor ungdomsvennen biskop Bang holdt hovedtalen. Han sa bl.a. at Blix mer enn noen annen hadde medvirket til å skape forsoning og samklang mellom det folkelige og det kristelige. Foran kista går to av hans venner side om side med marskalkstaver, Hagbard Berner, grunnleggeren av Dagbladet og Sigurd Odland, grunnleggeren av Menighetsfa- Side 16 Hammerfest menighetsblad

17 kultetet. En annen venn bærer hans tre ordener på rød fløyelspute. (Nordstjerneordenen, ridder av St. Olav og kommandør av St. Olav.) Dagen var grå og kald med snøslaps. Men da kista ble ført fra kirka til familiegravstedet, tittet sola fram bak skyene. Det var som om den gode Gud selv skulle ha sagt: Det skal selvfølgelig være sol over grava til Elias Blix. Og Blix-salmene gikk sin seiersgang. Da vi fikk Landstad Reviderte Salmebok i 1924, var det tatt med 105 salmer av Blix, - nesten hver 8. salme var en Blix-salme. Året etter fikk vi Nynorsk Salmebok. Der var Blix representert med 113 salmer og 74 oversettelser. I dagens Norsk Salmebok er det 51 originalsalmer av Blix + 20 oversettelser. Til sammenligning kan nevnes at Landstad og Ellingsen som kommer nærmest, har henholdsvis 25 og 26 hver. Det vil si like mange til sammen som Blix alene. Dagen var grå og kald med snøslaps. Men da kista ble ført fra kirka til familiegravstedet, tittet sola fram bak skyene. Det var som om den gode Gud selv skulle ha sagt: Det skal selvfølgelig være sol over grava til Elias Blix. Foran kista går to av hans venner side om side med marskalkstaver, Hagbard Berner, grunnleggeren av Dagbladet og Sigurd Odland, grunnleggeren av Menighetsfakultetet. En annen venn bærer hans tre ordener på rød fløyelspute. (Nordstjerneordenen, ridder av St. Olav og kommandør av St. Olav.) Forsoningen og samklangen forsvant ikke med hans død. De ble bare sterkere etter hvert som salmene sang seg inn i det norske folk. 17. mai i 1906 ble det avduket en bauta på grava hans med et bilde av Blix modellert og støpt i kopper. Så kom anerkjennelsen fra hans egen landsdel og fra heimbygda var 100 år etter hans fødsel. Feiringa ble lagt til en sommerdag, 12. juli. 200 skøyter fra Sør-Helgeland til Lofoten i nord stevnet mot Gildeskål. Mer enn 6000 mennesker var møtt fram for å hylle landsdelens store sønn. Det ble Dag med solskin utan sky. Kirka kunne ikke romme folkehavet. En stein i strandkanten tjente som alter da Hålogaland-bispen, Eivind Berggrav, holdt gudstjenesten. Altertavla var selve storhavet som for anledningen var prydet med gullglitter, og hvor øyer, holmer og skjær lå og duvet som om de ble båret oppe av den allmektiges egne hender. Biskopen bygde opp ei preik som han knyttet sammen med en rekke sitater fra Blix-salmene. Slik fikk til slutt Elias Blix tale til sine egne sambygdinger under fjellet med si krune av snø. En bauta ble avduket utenfor kirka. Og en byste på tunet i den heimen han var så glad i, ble også avduket Over oppgangen til prekestolen i Gildeskål kirke henger i dag et bilde av en høvding i troens rike, Elias Blix. Med dette avslutter vi vandringen sammen med en av Norges store sønner, Elias Blix. Hilsen til Hammerfest menighet! LITTERATUR: Arne Nygaard sn Blix-salmer i Norsk Salmebok 2. Eivind Berggrav: Elias Blix Kristentypen og Personligheten, Reidar Bolling: Elias Blix, Egil Elseth: Elias Blix Verk og virke, Anders Aschim: Elias Blix Ein betre vår ein gong, Dessuten fagbøker i historie. Hammerfest menighetsblad side 17

18 - e njoy y o u r d r iv e! Fjordavein 32, telefon Hammerfest tlf Faks.: frodige blomster året rundt Strandgata 67 & Nisssen Hammerfest Senter Tlf Tlf Hammerfest begravelsesbyrå Pål Arild-Johansen Vakttelefon Begravelsesbyråkjeden Jølstad Tlf Finnmark Ressursselskap AS Postboks Hammerfest Tlf Tlf Side 18 Hammerfest menighetsblad

19 LIVET ER EN STORSLÅTT GAVE Verdsett det, Sett pris på det og Gjør mest mulig ut Av det ved å ta deg Tid til det som Virkelig teller. Maria Fontaine DU KAN IKKE HINDRE sorgens fugler i å fly over ditt hode, Men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. Gullkorn For den forstandige fører livsveien oppover, slik unngår han dødsriket der nede. Ordsp. 15:24 Den rettferdige tenker før han taler, men ondskap strømmer fra urettferdiges munn Ordsp. 15:24 ØNSKER DU NOEN Å SNAKKE MED? Vi på kirkekontoret er her for deg. Ring oss på telefonnummer , og avtal et besøk. Vi kommer gjerne hjem til deg. Kinesisk ordtak IKKE NOEN VENNLIG HANDLING Hvor liten den enn er, Er noen gang forgjeves. ÆSOP Vielser redder økonomien Flere sjømannskirker ville gått med store underskudd uten inntektene fra brylluper, skriver Sjømannskirkens blad Bud & Hilsen. Ved flere sjømannskirker kan mer fokus på vielser være en av flere måter å øke lokale inntekter. Etter at det for noen år siden ble avdekket store prisforskjeller fra sjømannskirke til sjømannskirke, bestemte Sjømannskirken i 2010 å innføre en standardisert pris på 4000 kroner for en vielse. Prisen ble i fjor justert opp til 4500 kroner. I perioden 1998 til 2008 ble antallet vielser i sjømannskirkene tredoblet norske par ble viet i en av de norske sjømannskirkene i rekordåret De siste tre årene har imidlertid antall vielser i sjømannskirkene gått ned med 27 prosent. KPK Hari - din Toyotaforhandler i nord - din Toyotaforhandler i nord Harila AS - Finnmarks største bilforhandler Vestre Jakobselv - Tlf: Hammerfest - Tlf: Alta - Tlf: COMPANY MENSWEAR Nissen Hammerfest Senter Tlf Besøk oss på ishavskraft.no Kolpus Tannklinikk Hammerfest AS Tlf Bank fra A til Å Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Tlf Hammerfest menighetsblad side 19

20 Returadresse: Hammerfest kirkekontor, Pb. 70, 9615 Hammerfest Babysang Hammerfest kirke gir tilbud om babysang hver tirsdag fra kl 13 til ca kl Dette er et tilbud til alle babyer fra 0-12 mnd. Og deres foreldre. Målet med babysangen er å gi trosopplæring til barn i sitt første leveår. Gi hvert barn en opplevelse av å bli sett og elsket av foreldre og Gud. Også å skape en inkluderende møteplass mellom foreldre og kirken, og gjøre det lettere å gå i kirken ved senere anledninger i livet. Det skal bli naturlig for alle å gå i kirken. Vi synger både vanlige og kristne barnesanger. Dette for å gi familiene en inspirasjon for også å bruke det hjemme. Kanskje er vi med på å framelske sangglede hos barn og voksne. Lille krølle og Pinky som er mine barn under babysangen Hver tirsdag drar enten Elena Fredriksen eller jeg ned i kirkestua for å ordne til babysangen. Vi legger blå matter på gulvet, og oppå der legger vi myke, fargerike fleecepledd og myke fine puter. Når babyene med sine voksne kommer, så setter vi oss i en ring og begynner sangstunden. Vi synger alt fra jeg folder mine hender små til lille krølle sangen. Av og til må vi opp for å danse og leke litt. Vi avslutter alltid med velsignelsen. Da ligger babyene samlet på mattene, mens vi hører på velsignelsen fra en cd-spiller og lederen for sangen blåser såpebobler over dem. Det er så fint. Når sangstunden er over så blir det kaffe/te/vann og kjeks til de voksne, mens barna har medbrakt som de nyter hvis det er behov. Jeg synes at dette er et veldig godtt tilbud til menighetens babyer. Vi har det fint i lag.