Årsplan Barnehagens åpningstid: Postadresse: Bottenveien 5, 3241 Sandefjord Epost: Telefon:

Transkript

1 Årsplan Barnehagens åpningstid: Postadresse: Bottenveien 5, 3241 Sandefjord Epost: Telefon:

2 Ramme for barnehagens drift... 4 Samarbeid med andre instanser... 4 Personalet pr 1. august Personalsamarbeid... 5 Dagsrytmen vår... 6 Vårt verdigrunnlag... 6 Pedagogisk grunnsyn... 7 Danning og omsorg... 7 Lek og Læring... 8 Sosial kompetanse... 9 Barns medvirkning... 9 Barnas utvikling... 9 Veslefrikk 0 2 år... 9 Tommeliten 2 4 år Askeladden 4 6 år Askeladden 5 6 år Førskolegruppe Temaarbeid, dokumentasjon og vurdering Felles tema for året - Bøker Foreldresamarbeid Foreldresamtaler Foreldremøter Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Foreldrebetaling Dugnad Barn og ferie Bursdagsmarkering Kompetanseheving for personalet Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Tilvenning Oppstart og trygghet FN - markering Desember advent og jul Beskjed om sommerferie Sommerfest Vedlegg MyKid Informasjonsskriv til foreldrene om MyKid Kalender for året. August 2015 august

3 Velkommen til Løkka barnehage 2015/2016 Løkka barnehage Sandefjord AS er en privat barnehage eiet av Hjertås Holding AS. Barnehagen åpnet første gang i mai 2008 og har nå blitt over 7 år. I år har vi 51 barn totalt i barnehagen. Vi er delt inn i tre avdelinger. Veslefrikk barn fra 0 2 år. Tommeliten barn i alderen 2-4 år. Askeladden barn fra 3 6 år. Fra 1. oktober 2015 kommer barnehagen til å gjøre en strukturell endring i forhold til organisasjonsform og eier. Barnehagens nye navn vil bli Løkka barnehage Sandefjord AS. Det er Hjertås Holding AS som deretter står som eier av barnehagen. Det vil ikke bli noen vesentlige endringer i barnehagens drift eller daglige virksomhet. Barnehagen vår har stor plass og flotte aktivitetsmuligheter både inne og ute. Uteområdet består av to store inngjerdede lekeplasser som byr på mange spennende utfordringer. I tillegg til lekeplassene har vi fotballbane, grasslette og skog som er fritt disponibelt til vårt bruk. Inne har vi store, lyse lokaler. I tillegg til de tre avdelingene våre har vi gymsal, peisestue, egen datamaskin til ungene og små grupperom på ett par av avdelingene. Barnehagens personalet er interessert i kompetanseheving og barnehagen deltar i Sandefjord kommunes lokale kompetanseplan. I tillegg starter 5 av de pedagogiske medarbeiderne i høst på et statlig finansier tilbud for kompetanseheving kalt «GLØD». Daglig leder gjennomfører denne høsten siste innspurt i studiet «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager» på Handelshøyskolen BI i Oslo. Med ny kunnskap og nye refleksjoner satser vi på gode opplevelser i hverdagen i året som kommer! Eileen Rove Daglig leder 3

4 RAMME FOR BARNEHAGENS DRIFT Barnehageloven 1 Formålsbestemmelsen fastsetter hva som er barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. 2 Gir nærmere retningslinjer for hva barnehagen skal inneholde. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Rammeplanen). Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplanen utarbeides av styrer og personalet, og fastsettes av samarbeidsutvalget. Rammeplanen Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver redegjør for barnehagens samfunnsmandat. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som er fastsatt i barnehageloven og FNs barnekonvensjon. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Barnehagens vedtekter Disse finner dere på hjemmesiden til barnehagen. De blir også utsendt til alle sammen med tilbud om barnehageplass. SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER Barnehagen har en rekke samarbeidspartnere som vi er i kontakt. Enten ved behov for rådgivning, hente inn tjenester eller benytte kompetansen dirkete i barnehagen. Skole- og barnehagekontoret: Barnehagemyndigheten utfører tilsyn med barnehagen. Skole- og barnehagekontoret bidrar blant annet med veiledning til drift av barnehagen, setter enkelt vedtak etter sakkyndig vurdering av PPT og bidrar til kompetanseheving av barnehagepersonell. Helsestasjon/kommuneoverlegen: Vi kontakter helsestasjon i forbindelse med barn og sykdom/hygiene. Helsestasjonen kan kontakter oss i forhold til barnets utvikling. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT): Barnehagen henviser enkelt barn til PPT i samråd med foreldrene, der det er behov for kartlegging og styrking av enkelt områder. PPT tester, veileder og skriver sakkyndige vurderinger for trening av barnet i barnehagen. Barnevernstjenesten: Forebyggende barnevern og eventuelle tiltak i forhold til enkelt barn. Barneskolene i Sandefjord: Samarbeidet form er satt gjennom rutinen som er utarbeidet på tvers av kommunale og private ansatte i barnehager og skoler i Sandefjord. Opplæringskontoret i Vestfold: Barnehagen har siden oppstarten hatt 1 lærling ansatt i året. Andre instanser som blir kontaktet ved behov er: Sykehuset i Vestfold Habeliteringstjenesten. BUPA (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). Glenne regionale senter for autisme. Helse og oppvekst Sandefjord kommune 4

5 PERSONALET PR 1. AUGUST 2015 PERSONALSAMARBEID Arenaer for samarbeid Innhold Tidspunkt Avdelingsmøter Deltakere: Alle på avdelingen Informasjon Referat ledermøte Faglige vurderinger og diskusjoner. Vurdering og evaluering av bhgens hverdag og eget arbeid. Organisering og planlegging 3 ganger i måneden Ledermøter Deltakere: Daglig leder, pedagogiske lederne. (de som er fler ped. Ledere på samme avdeling rullerer på å være med på møte). Personalmøter Deltakere: Alle i personalet Medarbeidersamtaler Planleggingsdager Deltakere: Alle i personalet Praktisk informasjon Korte drøftinger/evalueringer av barnehagens hverdag. Organisering mellom avdelingene Pedagogiske diskusjoner. Felles informasjon Foredrag Kompetanseheving Avdelingsvis planlegging/vurdering. Pedagogiske diskusjoner Førstehjelpskurs (hver 2. år) Evaluering av eget arbeid og muligheten til å endre arbeidsmetode. Kompetanseheving. Felles og avdelingsvis Informasjon og organisering Faglig utvikling En gang i uka En gang i måneden/en gang annenhver måned. En gang i året Fem dager i året. Se kalender for mer informasjon om datoer. 5

6 DAGSRYTMEN VÅR VÅRT VERDIGRUNNLAG 7.15: Barnehagen åpner. Felles frokost medbrakt hjemmefra. Lek 8.30: Fri lek på avdelingene. Frokosten varer til : Aktivitetene starter. Se månedsplanen : Formiddagsmat. Smøremåltid. Varmmat på fredag 12.00: Askeladden og Tommeliten går ut. Veslefrikk har stell og sovetid : Ettermiddagsmåltid. Knekkebrød og frukt. Noen onsdager har vi grøt eller yoghurt. Etter ettermiddagsmåltidet er det fri lek og aktiviteter inne eller ute. Vårt slagord er gode opplevelser i hverdagen. For å oppnå gode opplevelser i hverdagen og for å være en så god barnehage som vi til enhver tid ønsker å være for våre brukere jobber vi for at Barna i Løkka barnehage skal oppleve: Gode hverdager i et godt og stabilt miljø. At de blir sett og hørt ut fra eget ståsted. Humørfylte, engasjerte og faglige voksne som er tilstede for barna At det blir tilrettelagt for gode opplevelser og lek ute og inne. Foreldre til barn i Løkka barnehage skal oppleve: 17.00: Barnehagen stenger. Å bli sett og hørt og at deres synspunkter blir tatt på alvor. Få oppleve at barnet blir sett og ivaretatt. At barnehagens personale er samarbeidsvillige. At de møter ett hyggelig, blidt og humørfylt miljø. 6

7 PEDAGOGISK GRUNNSYN I et pedagogisk grunnsyn ligger de verdier og holdninger som setter grunnlaget for alt vi foretar oss i barnehagen. Grunnsynet bygger på de lover og forskrifter som til enhver tid er gjeldene for barnehager. Barnehagen er en viktig sosialiseringsarena hvor vi ønsker at barna skal få oppleve glede, mestring, trygghet, vennskap og respekt i samspill med andre barn. Vi jobber bevisst med anerkjennelse og omsorg for barna for å skape trygghet. Vi er der de leker og vi involverer oss i deres lek, samtaler og diskusjoner. Vi mener at barn lærer beste i relasjon med andre barn og der voksne er engasjerte og lyttende. Når barna er trygge leker de mer, byr på seg selv, danner og utvikler vennskap og utfordrer seg selv. Slik ser vi barna lærer og utvikler sosial kompetanse. Barn er forskjellige og de har ulike meninger og erfaringer. Vår oppgave er å møte barna på deres behov. Hvert barn i barnehagen skal føle at de blir sett, hørt, møtt og forstått. Slik ser vi at vi skaper «gode opplevelser i hverdagen». De voksne i barnehagen ønsker å være gode rollemodeller for barna når det gjelder danning. Barn speiler ofte seg selv i hvordan vi behandler dem. Barna skal bli møtt med gjensidighet og respekt. Vi ønsker å gi barna en positiv barndom slik at de utvikler gode holdninger, omsorg og respekt for andre mennesker, og at de utvikler selvstendighet og får et positivt selvbilde. En fin huskeregler er «alt du vil andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem» (den gylne regel). Vi er bevisste på å være rettferdige og trygge voksne som setter grenser og som anerkjenner barna. Våre holdninger og verdier preges av humor og glede. For å møte barna med anerkjennelse og respekt kreves et bevisst forhold til den pedagogikken som føres. Vi bruker mye tid på å reflektere rundt det vi gjør, sier og uttrykker gjennom holdning og kroppsspråk. Det å ha et bevisst forhold til vårt grunnsyn er en forutsetning for å kunne reflektere og analysere vårt eget pedagogiske arbeid med et kritisk blikk. Endring bør ikke bety at det vi gjorde tidligere var galt, men at føringer i feltet endrer seg, og at det krever en kontinuerlig refleksjon over eget arbeid. Det er spennende å alltid har noe å strekke seg etter, og at alle som er i organisasjonen, både barn og voksne, er med på å forme den pedagogikken vi fører her og nå. DANNING OG OMSORG Dannelse begynner hjemme hos oss selv og beskriver en reise ut i verden, ut i det ukjente og fremmede og tilbake hjem igjen (Gustavsson 2001 s 32). Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati (utdrag fra rammeplanen). Danning handler om å være aktivt tilstede og ikke passivt å tilpasse seg. I Løkka barnehage jobber vi med danning gjennom refleksjon over egen rolle sammen med barna. Vi har kritisk blikk på vår egen oppgave som rollemodell i alle situasjoner. Refleksjon som grunnlag for å styrke barns selvfølelse og forutsetninger for mestring. Barna skal få utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter. De skal få støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etiske begrunnede valg (Rammeplanen). 7

8 Vi ser på begrepet omsorg som grunnleggende i vårt møte med barna. God omsorg er med på å styrke barnas tillit til seg selv og andre, derfor ønsker vi å jobbe for at omsorg skal prege de situasjoner barna møter i sin barnehagehverdag. Det stilles krav til at personalet tar hensyn til de individuelle behovene som er i gruppen, og vi som voksne er også forskjellige. Den kunnskapen bidrar til at vi kan se hvert enkelt barn og respektere individets behov, og vi er oppmerksomme når det gjelder barnas uttrykk/uttrykksformer. Barnehagelivet består av mange møter, barn barn og voksen barn samspill. Det er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. LEK OG LÆRING Mye læring ligger i barnets behov for å leke. Leken er barnehagens beste pedagogiske virkemiddel. Leken er et mål i seg selv og gjennom den blir man handlingsdyktig, både praktisk og sosialt, får utforske fantasiens univers og bearbeidet inntrykk. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. For å tilrettelegge for god lek vil vi: Delta aktivt i lek når det er rom for det. Være tilgjengelig for barnet. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Med begrepet livslang læring menes at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer. For å skape et godt læringsmiljø i barnehagen vil vi: Møte barns undring på en utfordrende og utforskende måte ved å lytte og stille åpne spørsmål. Ta barns egne interesser og spørsmål på alvor og la disse være med på å danne innholdet i barnehagehverdagen. Dele av vår egen kunnskap, utvise engasjement og oppfinnsomhet. Tilrettelegge og skape situasjoner som vekker nysgjerrighet og barnets lyst til å lære. Bruke rommene og uteområdene bevisst og allsidig. Ha kunnskap om barns lekeferdigheter og utvikling. Inspirere barnet til lek og støtte barnet i leken sammen med andre barn. 8

9 SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd). Sosial kompetanse handler om å mestre samspill med andre. Vi skal bidra til at barna utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barna skal opparbeide seg erfaringer om at de er gode nok i seg selv, og at de naturlig tilhører gruppen. Et aktivt, nærværende og engasjert personale er nødvendig for å skape et godt sosialt miljø. De voksne må være støttende i barnas frie lek og aktiviteter slik at barna blir møtt der de er. Tidlig erfaringer med jevnaldrende barn har stor betydning for barnas samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Hverdagen i Løkka barnehage skal være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Vi ønsker også at alle barna skal få varierte samspillserfaringer. Vi oppfordrer barna til å hjelpe og trøste hverandre, det er en del av læringen og utviklingen av empati. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og vise omsorg for hverandre. BARNS MEDVIRKNING Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger (Barnehageloven 1 Formal, 2. ledd). Barnas fokus og interesse er med på å forme hverdagen. Barns medvirkning betyr ikke at hvert enkelt barn skal bestemme, men være en del av et demokratisk fellesskap. Planene våre for et tema eller prosjekt kan bli endret og tilpasset dersom vi ser barnas fokus er noe annet. Barna skal få være med på å forme veien mot målene. For at vi til enhver tid skal kunne arbeide med barnas medvirkning må vi: Være lyttende og tilstede. Se i barnas perspektiv. By på oss selv. Se enkeltbarnet. Være nysgjerrige. Åpne for fantasien. Hjelpe barna i å mestre. BARNAS UTVIKLING Veslefrikk 0 2 år Vi kaller ofte 1-2 åringene og deres samspill for Toddlerkunst. Det vil si at de har en kroppslig væremåte og oppdager verden gjennom utforskning med kroppen. Barna trenger plass til å utforske og gjøre seg erfaringer både inne og ute. Kroppslig samhandling, gjentakelse, utforskertrang og «min og mitt», er noe som kjennetegner de yngste sin væremåte. Kommunikasjon skjer både verbalt og nonverbalt gjennom mimikk og 9

10 bevegelser sammen med andre barn. Og det er i dette samspillet relasjoner, vennskap, humor og gruppeglede oppstår og utvikles. Det viktigste er at barna får være barn, og at de får oppleve glede og mestring av å være sammen. Ingen barn er like, men de er alle like viktige for fellesskapet. Tommeliten 2 4 år Hos oss er det spennende å være, barn som har kommet i 3 års alderen har mye å prate om. De setter ord på tankene sine, og stiller mange spørsmål og krever svar. Hvorfor og hvordan spørsmål dominerer! Barna kan lære seg rim og regler utenat, de sier hva de gjør og hva de vil. Det er mye lek med språket, og nye ord og uttrykk er spennende og må prøves ut. Barnet beveger seg i til tider høyt tempo, og kan noen ganger overvurder sine egne ferdigheter. Barnets muskulatur er under utvikling, og de trenger hvile. Sykling er stort sett populært hos barna våre, de begynner å bli veldig raske på trehjulsykler. De er høyt og lavt i klatrestativ, og aktive i utelek. De er finmotorisk sterke, og har en god og trygg håndføring, som gjør at de kan lage mange ting. Barnets lek bærer preg av å ville tilpasse seg det sosiale livet. Enkle «late som» leker, kan bli til avanserte rolleleker. Barna etterlikner ofte de voksnes verden, og prøver ut forskjellige roller i tur og orden. Barna lærer av hverandres personlige erfaringer og utspiller disse i leken sin. opptatt av å få det ordentlig til. Når de opplever å lykkes, er mestringsfølelsen uvurderlig. Askeladden 4 6 år På vår avdeling er det mye aktivitet. Barn i 4 års alderen er fulle av liv og artige påfunn. De har stor aktivitetstrang og liker at det skjer ting. 4 åringen har kommet forholdsvis langt i sin bevegelsesutvikling, de kan blant annet balansere på strek, hoppe framover, stå på ett ben, hinke og fange ball. «Se på meg nå!» er en setning i vi hører mye på vår avdeling. Selv om 4 åringene er glade i å være fysisk aktive er de også ofte å finne rundt et bord dypt konsentrert om en aktivitet. Finmotorikken er forholdsvis godt utviklet, så perling, tegning og klipping er populære aktiviteter hos oss. Fantasien til en 4 åring har ingen grenser. Dette kommer ikke bare til uttrykk gjennom aktiviteter de deltar i, men også gjennom språket som i denne alderen er på vei til å bli godt utviklet. Barna i denne alderen er glade i å fortelle og eksperimentere med språket. Barna frigjør seg fra de voksne, men er likevel avhengige av å ha de i nærheten. Vi voksne på Askeladden er derfor opptatte av å være tilstede for barna og deltagende i deres aktive hverdag, mens vi samtidig gir dem rom til å utforske på egenhånd. Vi er nysgjerrige og spørrende når barna tar oss med inn i deres fantasiverden, og vi er opptatte av å være gode språkforbilder for barna. «Jeg klarer selv» - er ord vi ofte hører hos oss. Barna ønsker mer og mer å få frihet og mulighet til å gjøre ting selv. De vet at de kan få det til, og er 10

11 Askeladden 5 6 år Det å mestre er svært viktig i denne alderen, - det gjør mye både med selvbilde og selvfølelse. -Ingen er så stolt som en mestrende 5 åring! Både grovmotoriske og finmotoriske ferdigheter blir stadig bedre hos 5- åringen, og dermed blir aktivitetsmulighetene større. Sett grov-motorisk kan barna mye i denne alderen og de har behov for å bevege seg. Finmotorisk har de fått større ferdigheter med hendene, derfor er de mer opptatt av detaljer enn tidligere. Produktet har også blitt viktig, ikke kun prosessen som tidligere. Vår voksne rolle blir derfor å legge til rette med materialer, forhold og hjelpe til slik at barna mestrer. Ungene er nå svært avanserte i rollelek. Det er svært artig og observere dem i denne leken. De blir gode på å skille forskjell på leke verden og den virkelige verden. Ungene blir mer selvstendige, de frigjør seg fra voksne, men de er avhengig av å ha oss i nærheten og der er vi selvfølgelig. Språket er godt utviklet og barna kan og forstår ord og kan si setninger med 5-8 ord. Barna kan fint fortelle små historier med sammenheng. I barnehagen jobber vi mye med språket vårt. Både språkforståelse, uttalelse, ordforråd, tulle med ord, dikte selv osv. Vi lærer også litt om bokstaver og tall. Det skjer mye på det intellektuelle plan. Barna får større bevissthet om verden de omgir seg med og hva alle nye ting de oppdager heter og hvilke egenskaper de har. Barna spør mye og vi svarer så godt vi kan og veileder dem på forskjellige plan. I denne alderen er vennskap viktigere enn tidligere. De kan leke med de fleste noe flyktig, men etter hvert knytter de sterkere bånd med noen spesielle enn tidligere. Nå har de fleste behovet for en bestevenn. Vår utfordring blir da og lære ungene til å knytte nye bekjentskap på en positiv måte. Noen barn klarer dette selv, mens andre trenger litt voksenhjelp. 11

12 FØRSKOLEGRUPPE I år har vi 13 førskolebarn som går sitt siste år i barnehagen. Førskolegruppetiden vil naturlig ha en del fokus på skoleforberedende aktiviteter. Vi ønsker at barna skal få trene på å gjennomføre voksenvalgte aktiviteter i små perioder av gangen, men vi vektlegger også verdien av den naturlige læringen som skjer ved at barn får utforske og undre seg over ting i samspill og lek med andre. I år har barnehagen kjøpt inn et pedagogisk opplegg for 5 åringene som heter Trampoline. Dette verktøyet har en veiledningsbok til personalet med tips til aktiviteter, målsettinger, utdrag fra rammeplanen som gir de voksne bevissthet på bakgrunnen for aktivitetene, tips til bøker, sanger og rim og regler. Hver av førskolebarna får sin egen aktivitetsbok fra Trampoline som vi skal arbeide med. De overordnede temaene i dette opplegget er bygd på sosial kompetanse, språk og matematikk. Vi kommer også til å jobbe med selvstendighet i dobesøk, påkledning og ved matbordet. Det blir gjennomført en obligatorisk foreldresamtale på vårparten. Denne samtalen har fokus på overgangen mellom barnehage og skole og følger rutinen som er utarbeidet av kommunen. For mer informasjon om denne rutinen og samarbeide barnehage skole i kommunen, se «Møt skolen» dager utarbeides av de enkelte skolene og informasjon om det vil dere få direkte fra skolen. Vi ønsker også at førskolebarna skal oppleve at det å være førskolebarn har visse fordeler, noen leker og aktiviteter er forbeholdt dem. Alle foreldrene blir spurt om å skrive under på at førskolebarna kan få lov å gå ut på lekeplassen før de andre, og før de voksne har kommet ut. Barna vil ikke være ute i lengre perioder alene uten tilsyn av voksne, men i perioden det tar for de voksne å kle på de yngre barna. Førskolegruppa skal også besøke nærområdet og bli kjent med byen vår. De skal blant annet få besøk fra brannstasjon, gå på besøk til hvalfangstmuseet/-monumentet, reise med buss og overnatte i barnehagen. Førskolegruppa skal også besøke en av barneskolene i mai/juni. Mer info kommer gjennom halvårsplan for førskolegruppa. 12

13 TEMAARBEID, DOKUMENTASJON OG VURDERING Hver måned får foreldrene månedsplaner som gir et innblikk i barnas hverdag og våre planer, samt det vil være en oppsummering over hva vi har gjort sist måned. Gjennom arbeidet med det valgte tema/prosjekter fletter vi inn de ulike fagområdene fra rammeplanen for barnehagen. Ved tema/prosjektarbeid legger de voksne til rette, fanger ideer, inspirerer og gir støtte ut i fra barnas innspill. Tidsrammen og fremdriften av prosjektet er varierende da det avhenger av barnas interesser og motivasjon underveis. I de ulike tema/prosjekter bruker vi forskjellige former for dokumentasjon; bilder, nedskrivninger av barns utsagn, tegninger og andre estetiske uttrykksformer, og tredimensjonale produkter/konkreter. På denne måten blir rommet preget av det vi jobber med som inspirerer til videre arbeid. Vi ser på prosessen som den essensielle delen av ett prosjekt, der er derfor viktig for oss å dokumentere de opplevelser og inntrykk barna sitter med underveis. De fleste dager henger personalet opp «dagen i dag» med kort info samt bilder fra dagens aktiviteter. Vi kommer til å bruke bildene som grunnlag for refleksjon og vurdering av vårt arbeid på avdelingsmøtene. Det er sånn dokumentasjon blir pedagogisk dokumentasjon. Vurdering ligger til grunn for videre planlegging og organisering. Vi bruker mye tid på å vurdere og evaluere vårt eget arbeid både på avdelingsmøter, men også felles på planleggingdager og personalmøter. Vår evaluering bidrar til refleksjon over egen handling, og fører til forbedring og utvikling av barnehagens tilbud. Vi bruker både ulike former for skjematisk vurdering av vårt arbeid, og diskusjon i fellesskap. «Tarkus» er utarbeidet av Trygg Trafikk og vi har flere ansatte som er kurset i pedagogisk bruk av Tarkus. Han er en bamse formet som et beltedyr. Han dukker stadig opp i løpet av året og ungene fatter stor interesse for hans liv og visjon. Han blir i størst grad bruk i samlingsstund på våren, sommeren og høsten i samarbeid med felles sykkeldager for avdelingene. Men han kan også dukke opp i sekken når barna er på tur ellers i året. «Flambert» er brannvesenets opplegg med førskolebarna i arbeid med brannvern. Han kommer på besøk på våren samtidig som vi får besøk fra Sandefjord Brannvesen. I den forbindelse får barna «hjemmelekser» som de skal uføre sammen med foreldrene hjemme. Disse oppgavene går ut på å bytte batteri i brannvarslere og sjekke slukkeapparater osv. Flambert kan også dukke opp i forbindelse med brannøvelser ellers i året. FELLES TEMA FOR ÅRET - BØKER Vi ser at felles temaer kan gi oss en styrke i samarbeid og ideutveksling blant personalet. For barna sin del vil de kjenne seg igjen i tema på hverandres avdelinger og vi håper de vil dra større nytte av det de andre presenterer på fellessamlingene som vi har en fredag i måneden. I år har vi satt tema «bøker». Personalets felles målsetting med temaerbeidet er: Barna i Løkka barnehage skal få et positivt forhold til tekst og bilde gjennom bøker. Personalet skal lese mer bøker for barna en til en og i grupper. 13

14 På avdelingene vil det bli satt delmål for hver måned med utgangspunkt i den aktuelle månedens tema og tilpasset alder. I oversikten under ser dere hva som skal være overordnet tema i månedene som er felles for alle avdelingene. 14

15 FORELDRESAMARBEID Samarbeid mellom personalet og foreldrene er en viktig del av barnehagens hverdag. Dette samarbeidet må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Den daglige kontakten i hente- og bringesituasjoner er betydningsfull, hvor nødvendig informasjon kan utveksles. I informasjonsportalen MyKid vil det bli gitt beskjeder og informasjon til foreldrene (se vedlegg for informasjon om MyKid). Vi forventer at foreldrene følger med på månedsplanen og beskjeder som blir lagt ut der. Vi ønsker at foreldrene følger barnet til avdelingen når de leverer. Foreldrene må også ta med skitne klær/regntøy/dresser hjem og sørge for at barna har tilstrekkelig skift og uteklær tilgjengelig i barnehagen. Vi oppfordrer til å rydde hyllene i garderoben for vask hver fredag. Vi er avhengig av å få tilbakemeldinger, både ris og ros for å kunne være den gode barnehagen vi ønsker å være. Foreldresamtaler Vi tilbyr to foreldresamtaler i året for hvert barn, en på høsten og en på våren. Foreldresamtalen på høsten er obligatorisk. Samtalen på våren er bare obligatorisk for skolestarterne. Hvis det er ønske om en samtale utenom dette, avtales det med pedagogisk leder. Foreldremøter Det avholdes et foreldremøte på høsten. Her vil dere få informasjon, muligheten til å bli kjent med andre foreldre og forhåpentligvis vil det bli diskusjoner og idéutvekslinger. Det avholdes et eget foreldremøte for skolestarterne i oktober/november. Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et samarbeidsutvalg (jmf bhgloven 4). Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget i Løkka barnehage består av tre representanter fra foreldrene og tre fra personalet. Styrer er sekretær. Representantene velges for to år av gangen. Det skal velges en foreldrerepresentant fra hver avdeling. Foreldrerepresentantene melder seg selv på foreldremøte på høsten. Det er SU som fastsetter årsplan når utkastet er ferdig utarbeidet av styrer i samarbeid med personalet. Foreldrebetaling Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak (Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 1). Det betales for 11 måneder i året, juli er betalingsfri. Betalingen skjer den 15. i måneden. Betaling påløper for ubenyttet plass. Pris for full plass er 2 580,- i tillegg kommer matpenger 300,- i måneden. Det gis 30 % søskenmoderasjon for søsken nr 1 og 50 % for søsken nr 2. Dugnad I barnehagens vedtekter står det at foreldrene må påregne 1 dugnad i året. SU har i samarbeid med eierne blitt enige om at de som ikke møter til dugnad vil bli belastet med ett gebyr på 500,-. Dato for dugnaden kommer. 15

16 Barn og ferie Hos oss blir det naturlig at barna får 4 uker ferie i løpet av barnehageåret fra fordi barnehagen holder stengt i romjula og 3 uker på sommeren (Uke 28, 29 og 30). Dersom barna skal ha fri eller ferie utover dette setter vi pris på å få informasjon om det. I høst og vinterferier pleier vi å be om tilbakemeldinger på om barna skal ha fri. På den måten kan personalet legge bedre til rette for ferieavvikling og ta ut avspaseringer når barneantallet er færre. NB! Skolestarterne er ferdig i barnehagen Fordi vi starter opptak og tilvenning av nye barn fra august. Bursdagsmarkering I barnehagen markerer vi barnas bursdag på avdelingen. Vi henger ut flagg og plakat på døra den dagen barnehagen og foreldrene har blitt enige om å markere. Vi lager krone som barnet får i bursdagssamling. Innholdet i bursdagssamlingene kan variere på avdelingene. Bursdagstog i barnehagen med instrumenter og sang er vanlig for barna på Tommelitenog Askeladden. Veslefrikk har samlinger tilpasset deres barnegruppe. Vi avslutter markeringen med å servere noe enkelt som barnet har med hjemmefra etter lunsj. eksempel være vondt å ikke motta en invitasjon fra en venn man leker med i barnehagen. KOMPETANSEHEVING FOR PERSONALET I tråd med Kunnskapsdepartementets strategi for Kompetanse for fremtiden barnehage har Sandefjord kommune utarbeidet en lokal plan for kompetanseheving. En arbeidsgruppe i kommunen arbeider nå med å utarbeide konkrete tiltak for kurs, foredrag, studier o.l. som skal være lokale tilbud til sandefjordbarnehagene. De ansatte kommer til å benytte den lokale kompetanseplanen for sin utvikling. Fem av de pedagogiske medarbeiderne deltar i år på et statlig kompetansehevingstiltak som heter «GLØD». Dette kurset gis av Høgskolen i Vestfold. Deltakerne skal på flere halvdagssamlinger i løpet av høsten og våren. Daglig leder i barnehagen tar videreutdanning gjennom studiet «Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager» på Handelshøyskolen BI Nydalen. Studiet startet i september 2014 og avsluttes desember Bursdagsinvitasjoner til selskap i hjemme kan henges opp på garderobeplassene i barnehagen. Dersom dere leverer ut invitasjoner i barnehagen må de være til hele avdelingen og/ eller alle i samme aldergruppe og/eller alle på avdelingen av samme kjønn. Det å bli invitert i hverandres bursdag er en stor glede og en av de største tillitserklæringene barna kan gi hverandre. De snakker mye om det i barnehagen og det er mange følelser knyttet til dette. Det kan for 16

17 FAGOMRÅDENE Rammeplan for barnehagen tar for seg syv fagområder som barnehagen skal jobbe med. I barnehagen er det som regel slik at vi arbeider tverrfaglig, dvs. at vi jobber med flere fagområder samtidig. Kommunikasjon, språk og tekst «Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Vi jobber for at barna i Løkka barnehage skal oppleve et rikt språkmiljø. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk» (Rammeplanen s: 40). Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Vi har daglige samlinger med høytlesning, fortelling, rim og regler og sang. Vi har fokus på å lytte til hverandre, både verbalt og nonverbalt. Vi oppfordrer barna til å leke med språket. Vi tar oss god tid til å samtale med barna. Vi bruker begrepene hele tiden i naturlige sammenhenger. Vi har egne grupper med språklek. Vi drar på biblioteket og leier bøker. For at 1 2 åringene skal begynne å utvikle språket er det vesentlig at de voksne «bader» dem i språk. Vi benevner og bekrefter det barna gjør og sier, også det som barna prøver å formidle ved følelser og handlinger som er nonverbale. Vi setter ord på alt vi gjør sammen med barna. For at 3 5 åringene skal videreutvikle språket sitt bør alle voksne ha en bevisst holdning til valg av ord og begreper, tonefall og stemmeleie i ulike situasjoner i møte med barna. Det er også viktig at voksne snakker tydelig og bruker ord som barna forstår. Vi oppmuntrer barna til å bruke språket sitt i forskjellige situasjoner for blant annet å sette ord på følelsene sine og som hjelp til å bli enige om løsninger eller kompromisser når det oppstår uenigheter. Kropp, bevegelse og helse «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet» (Rammeplanen s: 41). Barna må bli kjent med kroppen sin og hvordan den reagerer. Barn er som oftest flinke til å utfordre seg selv og mange har et høyt grovmotorisk aktivitetsnivå. På den måten stimulerer de kropp, bevegelse og helse gjennom egen fri lek. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Vi legger opp dagene slik at det blir en veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider. 17

18 Alle avdelingene har en fast formiddag eller ettermiddag i gymsalen med planlagte aktiviteter og frie aktiviteter. I gymsalen får barna mange fysiske utfordringer, og vi kan se tydelig utvikling i motorikk, mestring og samarbeid. Vi bruker bevegelsessanger og «mini-røris». Vi er mye ute på barnehagens område som stimulerer til motorisk utfoldelse med klatrestativ, sandkasse, husker, sklier, sykler og grassletter. Vi bruker skogen i umiddelbar nærhet til blant annet turer. Vi er opptatt av at måltidene våre skal være sunne og varierte, og at vi skal kunne kose oss med maten. Kunst, kultur og kreativitet I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Og at det å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon (Rammeplan s: 42). Vi leser og formidler litteratur. Vi leker og dramatiserer sammen med barna. Musikk er en naturlig del av hverdagen vår, både i samlinger og andre situasjoner gjennom dagen. Vi maler, tegner, leker med plastelina og kinetisk sansesand og driver med annen formingsaktivitet. Mye av dette er tilgjengelig hele tiden og barnehagens personalet tar initiativ til å presentere det for barna og er deltakende sammen med dem. Natur, miljø og teknikk «Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i allslags vær» (Rammeplanen s: 44). Gjennom å arbeide med dette fagområdet skal barnehagen bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap årstider og vær. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Det er naturlig å snakke med barna om de ulike værtypene vi har i Norge, når vi opplever dem. Alle avdelingene har en turdag hver i uka. Da er vi i skogen i nærheten eller på lengre turer. Vi lærer barna å ta vare på naturen, og hvorfor dette er viktig. Etikk, religion og filosofi «Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner fra den kristne og humanistiske arv og tradisjon» (Rammeplanen 18

19 s: 45). Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Vi møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Vi stiller blant annet åpne spørsmål tilbake når barna lurer på noe, slik at vi kan utfordre dem mentalt i stedet for å legge alt til rette. Det vil også bringe dem til å danne seg en mening selv. Vi hjelper barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger. Vi formidler den kristne kulturarven gjennom høytidsmarkeringer. I forbindelse med FN-dagen arrangerer barnehagen en aksjon til inntekt for PLAN Norge. Se mer informasjon under oktober. Nærmiljø og samfunn «Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn» (Rammeplanen s: 47). Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Alle barn skal oppleve at de er verdifulle og viktige for fellesskapet. Vi arbeider med likestilling ved å gi begge kjønn varierte utfordringer og like mye oppmerksomhet. Vi markerer høytidsdager. Antall, rom og form «Barn er tidlig opptatt av tall og telling og de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger» (Rammeplanen s: 48). Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking. Matematikk i barnehagen er ikke bare tall, men også sortering, størrelsesforhold, former, mønster, logisk tenkning/oppgaveløsing og enkle begreper. Her er noen eksempler på hvordan vi jobber med dette fagområdet i Løkka barnehage: Vi resonnerer og undrer oss sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall. Vi er bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener. Vi bruker enhver naturlig anledning til å telle sammen med barna. Forberedelse til måltid er et eksempel på en fin situasjon å trekke inn matematikk. Vi oppmuntrer og deltar aktivt sammen med i perling, puslespill, brettspill og konstruksjonslek. Vi bruker nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læring. 19

20 TILVENNING OPPSTART OG TRYGGHET Tilvenningsperioden for et barn sammen med foreldrene er satt av til å vare tre dager. Hvordan disse tre dagene blir arrangert, innenfor den tiden vi har satt opp, avtaler foreldrene med personalet. Det er viktig at vi ser an hvordan barnet og foreldrene underveis blir trygge på oss og barnehagen. nettopp der de minste barna er. Vi er der barna er for å se og anerkjenne, for støtte, for trøst, for lek, for tolkning av barnas behov og for trygghet. Det å alltid ha et tilgjengelig fang eller en hånd å holde i er viktig for barnas utvikling av trygghet, og det er vårt viktigste mål i begynnelsen. Ved oppstart vil alle barn og foreldrene få tildelt en kontaktperson som har hovedansvaret for den første tiden i barnehagen. Kontaktpersonen møter dere i garderoben første dagen og viser dere rundt i barnehagen. Mesteparten av tiden brukes på avdelingen til å bli kjent og trygg der. Noen barn bruker kort tid på å bli kjent, mens andre kan trenge litt lengre tid. Det vil si at vi må tilrettelegge ut i fra hvert enkelt barns behov, og at et godt samarbeid med foreldrene er helt avgjørende for en god start i barnehagen. De minste barna (Veslefrikk) har ofte behov for lengre tid til tilvenning enn de eldre. De bruker mer tid i starten på nærkontakt, en-til-en og de legger opp mindre planlagte aktiviteter de første to månedene. På Veslefrikk vil dere stort sett treffe de voksne på gulvet, for det er jo 20

21 FN - MARKERING Årets FN-markering og barnehagens aksjon 22. oktober vil gå til inntekt for PLAN NORGE. Plan har jobbet for og med barn i 78 år, og er en global bistands-organisasjon som driver med utviklingsarbeid for å gi barn en bedre fremtid. I tiden før FN dagen jobber barnehagen med bøker, videoer og annet pedagogisk materiale vi har fått fra Plan som er utarbeidet i samarbeid med InPed. Barna skal lage ulik kunst og få utfolde seg kreativt. Det vil bli utstilling på avdelingene. Dere får en invitasjon til aksjonen som skal være på ettermiddagen torsdag 22. oktober. Da får dere anledning til å komme å se på avdelingene og hva barna har laget, hva de har lært og jobbet med de siste ukene og det blir mulighet for å kjøpe seg litt mat/kaker. DESEMBER ADVENT OG JUL Desember er preget av glede, kreativitet, spenning og tradisjon. Vi prøver å la stresset ligge igjen utenfor barnehagen og overføre de gode juletradisjonene og julehyggen til barna. Vi koser oss litt ekstra i desember blant annet når vi ha juleverksted. I starten av desember skal vi ha fest for barna og vi kler oss i penklær og arrangerer julebord for ungene. Denne dagen er det julemiddag på menyen. Lucia markeres i barnehagen ved at barna går i lystog. I år vil vi planlegge markeringen ut ifra tidligere tilbakemeldinger fra foreldrene og våre erfaringer av barnas opplevelser av markeringen. Informasjon om dagen kommer i desember. Siste fredagen i desember arrangerer vi Nissefest for barna. Da går vi rundt juletreet, synger, spiser grøt og kanskje nissen kommer på besøk? Barnehagen er stengt i romjula og mandag etter nyttår har vi planleggingsdag. Det betyr at barnehagen åpner igjen tirsdag 5. januar BESKJED OM SOMMERFERIE Av erfaring vet vi at mange tar ferie i ukene før og etter barnehagen har sommerstengt. Vi legger opp personalkabalen etter hvor mange barn som kommer. Hvis dere vet at deres barn skal ha mere ferie enn de ukene hvor barnehagen er stengt ønsker vi at dere registrerer dette i MyKid, og/eller gir informasjon til personalet. SOMMERFEST Sommeravslutning med foreldre, søsken, besteforeldre og evt andre familiemedlemmer kommer i juni. Denne kvelden blir det underholdning av barna og vi griller medbrakt. Det er SU som arrangerer denne dagen sammen med barnehagen. Barnehagen har 5 planleggingsdager i året. I kalenderen er 4 av dem fastsatt. Den siste ønsker vi å ha åpen til eventuelle kurs som dukker opp. Dere vil få beskjed om den siste dagen i god tid. 21

22 VEDLEGG MYKID Informasjonsskriv til foreldrene om MyKid Løkka barnehage skal fra oktober 2015 ta i bruk MyKid, som er en kommunikasjonsportal mellom barnehagen og foreldrene. Se Vårt mål ved å bruke MyKid er: - å forenkle kommunikasjonen mellom barnehagens avdelinger og dere som foreldre. - Redusere unødvendig ressursbruk på videreføring av informasjon. - Månedsplan, beskjeder og informasjon om sykt barn og ferie legges inn i mykid. - Oppmøte registrering blir administrert av de ansatte. - Bedre tilgjengelighet på dokumentasjon av barna i form av bilder til foreldrene. - At det skal være lettere for foreldrene når all informasjon er samlet på ett sted. - Mulighet til SMS-varsling ved behov til foreldrene. Dere som foreldre har rett til å kreve at barnehagen ikke legger inn deres barn og opplysninger i MyKid, men vi håper at alle vil se hvilke muligheter det vil gi og at det kan forenkle både deres og barnehagens hverdag. Det vil bli informasjon og opplæring i MyKid på foreldremøte 23. september Vi håper at alle har levert godkjennelse innen den dagen. I et eget skriv vil dere få informasjon om brukervilkår for foresatte og sikkerhet ved bruk av MyKid. Vi ber dere lese igjennom, signere og levere svarslipp tilbake til barnehagen helst innen 22. september. Har dere spørsmål ta kontakt med Eileen. Dersom dere ønsker å vente med å signere til dere har sett en demonstrasjon på foreldremøte er det i orden. Hilsen Eileen Alle foreldrene logger på med mobilnummer og tilsendt passord. Disse funksjonene skal MyKid gi: o Oversikt over uken/måneden og beskjeder/påminnelser fra barnehagen. o Det blir lagt ut nyhetsbrev og dokumentasjon. o Oversikt over ansatte på barnets avdeling. o Adresseliste for barna som har godtatt at det kan publiseres. o Bilder fra barnas hverdag for de som har godkjent det. o Foreldrene kan registrere fravær for barnet (syk og ferie). o Foreldrene kan sende beskjeder til barnehagen. 22