ÅRSPLAN FOR FUGLEKONGEN FAMILIEBARNEHAGE 2014/2015

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR FUGLEKONGEN FAMILIEBARNEHAGE 2014/

2 INNHOLD: HISTORIKK... 3 BARN I BALANSE... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. PRESENTASJON AV PERSONALET... 4 FUGLEKONGEN FAMILIEBARNEHAGE:... 4 TAUSHETSPLIKT... 5 OPPLYSNINGSPLIKT... 5 RAMMEPLANEN... 5 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING, DANNING... 5 DAGSRYTMEN... 6 FAGOMRÅDENE... 7 NÆRMILJØ OG SAMFUNN... 7 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET... 7 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST... 7 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK KROPP, BEVEGELSE OG HELSE ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI... 8 ANTALL, ROM OG FORM... 9 MÅL OG METODER FOR SAMARBEID MED FORELDRE MÅL FOR PERSONALET MÅL FOR BARNA I HVERDAGEN MÅL FOR Å OPPNÅ TRYGGHET I ALDERSGRUPPEN 1-3 ÅR FUGLEKONGEN HØSTEN TILVENNING MEG SELV OG FAMILIEN MIN DOKUMENTASJON OVERSIKT OVER NÅR BARNA HAR SIN UKE I BARNEHAGEN:... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. FØDSELSDAGER LEKEGRUPPER... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TURER FORELDREKAFFE FORELDRESAMTALER VURDERINGSARBEID ÅRSKALENDER HØSTEN NOEN ENKLE REGLER PLAN FOR FERIE OG FRIDAGER BARNEHAGEÅRET

3 HISTORIKK Tårnsvalen Barnehage A/S ble startet i I dag utgjør Tårnsvalen fem familiebarnehager, en i Bærum og fire i Oslo, i tillegg til fire barnehager. Den største barnehagen ligger i Måltrostveien Administrasjonen holder nå til i Skogfuglen som er Tårnsvalens nyeste barnehage. I familiebarnehagene er barna i hovedsak i alder 1 3 år. Tårnsvalen Barnehage A/S eies av Cecilie Lahn Røhnebæk. Daglig leder er Tone Mila. Hanne Baratt holder til på kontoret i Skogfaret og tar seg av økonomien, inntak av barn har Kristina Diab ansvar for. BARN I BALANSE Tårnsvalen Barnehage A/S var lenge på søken etter å finne en vei til ro og harmoni i barnehagehverdagen da en av lederne var på kurs med Drømmen om det goda. Dette er en svensk forening med en ikkereligiøs fredsmodell som har utviklet seg i skoler og i barnehager i Sverige i mer enn 15 år. Etter et studiebesøk til to store barnehager utenfor Stockholm som benytter denne modellen, ble Tårnsvalen sterkt inspirert til å gjøre noe lignende. Vi innledet også et samarbeid med Norsk Forening for Oppmerksomt nærvær, og i januar 2010 var tiden moden for å introdusere Barn i balanse for våre ansatte, barn og foreldre. I vårt samfunn med høyt tempo og intensitet er det liten mulighet for å stoppe opp, gå sakte, lytte innad og hente oss inn igjen. I Tårnsvalens mindfulness-barnehager ønsker vi å gi barna mulighet til dette. Gjennom metoder som berøring, bevegelse, livssamtaler, ro og stillhet finner vi veier inn til barnas og de voksnes bevisste nærvær. Dette er noe alle har naturlig i seg, men det må styrkes og holdes ved like. Ved hjelp av barneyoga, barnemassasje, hvilestund, samtale og stillestunder klarer vi bedre å få fokus på det som skjer her og nå (mindfulness) istedenfor å tenke på lunsjen i går eller hva man skal gjøre på ettermiddagen. Forskning viser at å fokusere og akseptere øyeblikket slik det er akkurat nå, hjelper oss til å få bedre helse, øker konsentrasjonen vår og virker stressreduserende. Barn i balanse skal ikke erstatte fri lek, glede og utfoldelse i barnehagen. Det skal være som et pusterom for barn og voksne i barnehagehverdagen. 3

4 PRESENTASJON AV PERSONALET Fuglekongen familiebarnehage: Pedagogisk veileder: Anna Ingeborg Refseth er utdannet førskolelærer. Hun har videreutdanning i barnevern fra høgskolen i Oslo og teatervitenskap fra uio. Kommer fra Singsås i Sør-Trøndelag, men har nå bodd i Oslo i 15 år. Har selv fire barn, tvilling jenter på 14 år og en jente på 10 år og en gutt på 1 år. Begynte å jobbe som veileder i Tårnsvalen Barnehage A/S i januar 02, i tillegg til studier i teatervitenskap. Anna Ingeborg er veileder i to av Tårnsvalen sine familiebarnehager, Fuglekongen og Gulspurven, i tillegg eier og driver hun Mumriken familiebarnehage på Røa. Interesser er korsang, synger i Oslo Bachkor, musikk, teater, langrenn og det å gå på tur i skog og fjell og ellers det å tilbringe tid sammen med familie og venner. Assisterer: Monika Lisa 4

5 TAUSHETSPLIKT I henhold til barnehageloven 21 er personalet pålagt taushetsplikt etter reglene om dette i forvaltningsloven 13 til 13 f. OPPLYSNINGSPLIKT I henhold til barnehageloven 23 er personalet pålagt opplysningsplikt til barnevernet uten hinder av taushetsplikten etter lov om barnevernstjenester 4-10, 4-11 og 4-12, når det er grunn til å tro at barn blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt, og samme lov 4-24 når et barn har vedvarende alvorlig adferdsvansker. Opplysningene skal normalt gis gjennom veileder. I de aller fleste tilfellene vil det alltid være en dialog mellom foreldrene forut for en eventuell henvendelse til barnevernet. Foreldrene vil også generelt bli informert dersom vi ser det nødvendig å henvende oss til barnevernet. RAMMEPLANEN I barnehageloven 17. juni 2005 nr.64, fastsatte stortinget overordnede bestemmelser for barnehagens formål og innhold., jf. 1, 2 og mars 2006 har kunnskapsdepartementet med hjemmel i 2 i loven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold. Denne trådte i kraft 1. august Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold, oppgaver og verdigrunnlag. Den skal gi personalet en ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten. Rammeplanen skal tilpasses rammebetingelser, som driftsform og lokale forhold. Barns rett til medvirkning Barn i barnehage har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Barn skal ha rett til å si sin mening i det som vedrører dem. Dette vektlegges av FNs barnekonvensjon. Hvordan denne retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av funksjonsnivå og alder. Både gjennom muntlig språk og kroppsspråk uttrykker barn hvordan de har det. Hos de minste barna er uttrykk gjennom kroppsspråk det mest sentrale, i form av mimikk, kroppsholdning og følelsesmessige uttrykk. Disse uttrykkene skal bli tatt på alvor. Personalet må være observante og tolke de ulike signalene barna gir. De må hjelpe og oppmuntre barna til å gi uttrykk for følelser og meninger. Slik at de gies mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. 5

6 Danning I rammeplanens kap.1.3 kan en lese følgende om danning Danning gjennom omsorg, lek og læring «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene» Om danning i barnehageloven, under 1- formål, 1.ledd Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Vi tenker at danning er noe som skjer i møte mellom mennesker. Barnehagen er et sted der mennesker møtes og samhandler og en arena for danning. DAGSRYTMEN Dagen i barnehagen skal være organisert på en sånn måte at det er en balanse mellom hvile og aktivitet. Det må være tid til spising og bleieskift, samtidig som dagen også skal inneholde lek og andre aktiviteter. For de minste barna er de primære behovene sentrale. Derfor er det viktig at dagsrytmen ivaretar disse på en god måte Barnehagen åpner De som spiser frokost i barnehagen gjør dette før 09.00, da andre aktiviteter starter Samlingsstund Måltid Hvile Måltid, med frukt Frilek ute eller inne Barnehagen stenger 6

7 FAGOMRÅDENE Rammeplanen tar for seg sju fagområder. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Disse opptrer sjelden isolert. Områdene vil ofte være representert samtidig, i et temaopplegg eller i barnehagens hverdagsaktiviteter og turer. Her er en presentasjon hvordan fagområdene vil være representert i barnehagehverdagen. Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i sin egen barnehagehverdag, kan være det første skritt på veien til innsikt og deltagelse i et demokratisk samfunn. Her vil hvert enkelt barns erfaring og bakgrunn prege hverdagen. Fagområdet nærmiljø og samfunn vil barna møte gjennom: Turer i nærmiljøet, der vi går på tur eller kjører kollektivt. Erfaringer i hverdagen, der de opplever seg selv som del av et fellesskap. De voksne er forbilder for barna. Samhandling barna imellom. At de erfarer hvordan egne valg og handlinger får konsekvenser for andre. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen skal gi barna muligheten til å oppleve kunst og kultur, samtidig som de selv gies mulighet til å uttrykke seg estetisk. Vi ønsker å i vareta barnas naturlige kreativitet. Det å skape noe sammen og felles kulturelle opplevelser, bidrar til å styrke fellesskapet. Ut fra egne opplevelser, skaper barn sin egen kultur. Fagområdet kunst, kultur og kreativitet vil barna møte gjennom: Sang, musikk og bevegelse i daglig samling. Se i og fortelle fra forskjellig typer bøker Gi barna erfaring med bruk av ulike formingsmatriell, som tegne, male At de voksne ser og ivaretar barns naturlige rom for kreativitet, - leken. Turer til bibliotek, museum. Kommunikasjon, språk og tekst En viktig del av barnehagens innhold, er god og tidlig språkstimulering. Her vil det være en veksling mellom det å motta og tolke et budskap, og det å selv være avsender av et budskap. Her er både den verbale og den nonverbale kommunikasjonen viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Fagområdet kommunikasjon, språk og tekst vil barna møte gjennom: Sang, rim og regler. Å lese bøker og samtale omkring dem Samtaler under samling(eks, hvem som er i barnehagen, hvordan været er, hva vi skal gjøre osv). Å erfare bruk språket og kroppsspråket til å løse konfliktsituasjoner 7

8 De voksne er forbilder, er tydelige og hjelper til med ord barna ikke mestrer De daglige situasjoner i barnehagen, der en prøver å gi rom for verbal og nonverbal kommunikasjon Natur, miljø og teknikk. Naturen gir oss opplevelser og inspirasjon, til alle årstider og i all slags vær. De skal få en begynnende forståelse for samspillet i naturen, som mennesket er en del av. Fagområdet skal bidra til at de blir kjent med ulike dyr, planter, årstider og ulike typer vær. Fagområdet natur, miljø og teknikk vil de møte gjennom: Turer i nærmiljøet. Ved at vi observerer årstidenes forandringer At vi i ser på ulike ting i naturen og hagen Ved at vi leser og prater om dyr Besøk på bondegård Plukke blomster Kropp, bevegelse og helse. Barn tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdighetene i løpet av småbarnsalderen. Gjennom sin kroppslige aktivitet tilegner barn seg erfaringer og ferdigheter på mange områder. Kontakten barna i mellom starter ofte med fysisk aktivitet. Denne aktiviteten har betydning for utviklingen av sosial kompetanse. En veksling mellom aktivitet og hvile har betydning for utviklingen av en sunn kropp, her er også et godt kosthold viktig. Fagområdet kropp helse og bevegelse møter de gjennom: Hvordan dagen i barnehagen er organisert, på en slik måte at det er en veksling mellom aktivitet, måltid, hvile og ro. Organiseringer skal bidra til at barna får gode vaner, aktiviteter, hvile, mat og hygiene Daglig utfoldelse gjennom frilek ute og inne, der de for testet sine egne fysiske grenser Vinteraktiviteter, bevegelse i snø, som gir mulighet til nye fysiske erfaringer og utfordringer Rutiner for hygiene (bl.a. å vaske hender før måltid) Bevegelse til musikk Å ta vare på barns sikkerhet og helse gjennom å kunne utføre førstehjelp. Etikk, religion og filosofi Måter å oppfatte mennesker og verden på formes av etikk, religion og filosofi, samtidig som det preger våre holdninger og verdier. Europeisk og norsk kultur har gjennom århundrer blitt preget av den kristne og den humanetiske tradisjonen. Barnehagen skal respektere og reflektere over det mangfoldet som finnes av tro. I tilegg skal den ta med seg tradisjoner og verdier i den kristne kulturarven. Den enkelte barnehage må i sin etiske veiledning ta hensyn 8

9 til det enkelte hjems verdimessige ståsted. Fagområdet etikk, religion og filosofi møter barna gjennom: At vi markerer de ulike høytidene i den kristne kulturarven. Markering av eventuelt andre livssynsmessige tradisjoner som er representert i barnegruppa. At barns undring blir møtt med alvor og respekt. At de voksne hjelper barn i konfliktsituasjoner til å finne konstruktive løsninger. Antall, rom og form Barna utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek, hverdagsaktiviteter og eksperimentering. De er tidlig opptatt av telling og tall. De utforsker og vil finne sammenhenger. Fagområdet antall, rom og form vil de møte gjennom: At vi undrer oss sammen med barna, om likheter og ulikheter. At vi er lyttende til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter. At vi gir barna impulser i å skape ulike former og mønstre. 9

10 MÅL OG METODER FOR SAMARBEID MED FORELDRE MÅL METODE / INNHOLD Gjensidig respekt og åpenhet mellom personalet og foreldrene. Personalet vil vise foreldrene at vi bryr oss om barna deres og at vi trives i jobben Bruke foreldrene som en ressurs og skape et fellesskap. Samtaler, daglig dialog ved hente og bringe situasjoner. Gi tydelige beskjeder og tilbakemeldinger. Gi konstruktiv kritikk. Foreldresamtaler. Vi tar opp saker som plager oss på en ryddig og profesjonell måte. Forteller hva som er skjedd i løpet av dagen. Viser lojalitet overfor foreldre og barn. Være lydhør overfor foreldrenes forslag. Gi tilbakemeldinger. Foreldrene er med på dugnader, langturer, forledrekaffe og fester. TRYGGE FORELDRE ER TRYGGE BARN. 10

11 MÅL FOR PERSONALET MÅL Personalet: Dele kunnskaper ut fra forskjellige erfaringer og interesser METODE / INNHOLD Være lydhør overfor hverandre. Bruke personal møter til å komme med ideer. Alle er delaktig i årsplanen. Orden og trivsel. Alle tar ansvar for oppgaver som skal gjøres. Tar opp ting på en ordentlig måte. Ser barnehagen som en helhet. Gjøre ting uoppfordret. Holde personal fester. Veiledning. Fordyping i personalgruppen. Førskolelærerne veileder og opplærer assistentene. Førskolelærerne får veiledning gjennom lederteamet i Tårnsvalen Barnehage A/S. 11

12 MÅL FOR BARNA I HVERDAGEN Aktivitet: Mål: Metode: Levere og hente rutiner: Barna skal føle seg velkomne om morgenen. Barna skal føle seg trygge når foreldrene går. Vi møter barna i garderoben og ønsker dem velkommen. Leder barnet inn i en aktivitet når de kommer inn til barnehagen. Måltider: Garderobe: Rutiner ved måltidet Utvikle kommunikasjon og fellesskap. Lære å spise selv. Bli mett, barna får den maten de trenger. Utvikle selvstendighet. Utvikle selvstendighet Holde orden. Sitte ved bordet når de spiser. Vi synger før maten. Vi gir barna en skive av gangen, og den spises opp eller legges i matboksen igjen. Barna blir oppmuntret til å spise opp maten sin, men det er ingen spisetvang! Etter hvert vil vi oppmuntre til og la barna få prøve å ta på noen enkle klesplagg selv. Lære å vente på tur. Hvile/sove: Mulighet til fred og ro. Barna hviler/sover en stund i løpet av dagen, til et fast tidspunkt. Barna får hver sin plass/seng og de kan ha med smokk, kosedyr el. Rydding: Barna lærer å rydde etter seg. Når vi skal begynne på noe nytt, oppmuntrer vi barna til å være med på rydde. Toalett/hygiene: Barna skal ha tørr bleie Det er to faste bleieskift pr. dag. Ellers skiftes det bleier ved behov. Samlingsstund: Frilek: Håndvask Skape et fellesskap Ha en hyggelig stund sammen. Lære å synge Bevegelser Gjennom frileken skal barna utvikles og stimuleres sosialt, emosjonelt, språklig, intellektuelt og motorisk. Faste rutiner på håndvask. De voksne hjelper barna og viser dem. Vi sitter i ved bordet og snakker om hvem som er til stede. Vi synger, snakker og har med forskjellige ting i samlingsstunden. De som ikke kan sangene kan være med på bevegelsene. Ha respekt for barnas lek, ikke forstyrre unødvendig. Voksne skal delta i leken på barnas premisser. Oppmuntre barna til å leke 12

13 Voksenstyrte aktiviteter: Utvikle konsentrasjon om det man holder på med, samt lære å avslutte en aktivitet/lek Gi barna opplevelser og erfaringer. Tilrettelegge aktiviteter fra Rammeplanens fem fagområder sammen. Bruk av språk til å planlegge lek og under lek. Lære barna turtaking og å innlemme andre i sin lek. Voksne skal være tilgjengelige i lek og ved konflikter. Voksne observerer leken. Voksne er sammen med barn og skaper interesse for aktiviteten/leketøyet Eksempel: forming, turer, musikk, bevegelse, feire høytider, følge med i årstidene m.m. 13

14 MÅL FOR Å OPPNÅ TRYGGHET I ALDERSGRUPPEN 1-3 ÅR MÅL: Oppleve nærhet Oppleve omsorg Oppleve forutsigbarhet METODE: Tilgjengelige og nære voksne i lek og rutinesituasjoner Gi barna trøst, oppmuntring og støtte. Praktisk omsorg (nok mat og drikke, tørre bleier og nok søvn) Fast dagsrytme. Barna blir fortalt/forberedt på hva som skal skje. Klare og konsekvente voksne Voksne reagerer nogenlunde likt på hva som er tillatt/ikke tillatt. Da vil barna få trygge rammer å forholde seg til. 14

15 FUGLEKONGEN HØSTEN 2014 Barnegruppen består av: Navn Fødselsdato Hennie Kristen Hermine Ola Marius Ingrid Sofie Aksel Tilvenning Vi ønsker å sette trygghet og trivsel til det enkelte barn i sentrum. Derfor bruker vi tid på å etablere dagsrytmen og på å få gode rutiner i hverdagen. En god dagsrytme er med på å gi barna en inndeling som kan skape en forståelse og en forutsigbarhet i deres egen hverdag. Hvert enkelt barn får sin tilknytningsperson, som spesielt skal ta seg av barnet den første tiden i barnehage. Etter hvert ønsker vi at barna skal få oppleve seg selv som en del av et fellesekap. Meg selv og familien min I september vil vi begynne å jobbe med temaet Meg selv og familien min. Vi ønsker å vektlegge det enkelte barnet i barnegruppen og samtidig imøtekomme barna på det de er opptatt av. Meg selv er sentralt i denne aldersgruppenav, derfor velger vi å jobbe med dette. På denne måten blir også barn og voksne bedre kjent. Barna får tildelt hver sin uke i barnehagen. Under denne uka settes fokusen på den som har sin uke. På denne måten får alle stå i sentrum for oppmerksomheten. Barna vil også trenes i å la andre få oppmerksomheten, og kan få muligheten til en begynnende forståelse for empati. Til arbeidet med tema vil vi hver dag bruke samlingsstunden til en daglig markering. Her vil barnet som har sin uke få trekke kalender hver dag, vi ser på bilder, barnet får velge noen sanger. Vi bruker lego figurer el. lignende og dramatisere den enkeltes familie. I tillegg får de være med en voksen en liten tur alene eller i mindre gruppe i løpet av uka. I løpet av uka lager barnet sitt hus sammen med en voksen som vi henger opp på veggen. Tilslutt vil vi ha alle sitt hus på veggen. I slutten av perioden vil vi lage et felles bilde med hånd avtrykk. Arbeidet med tema avsluttes i løpet av november. 15

16 Dokumentasjon I løpet av temaperioden vil de voksne dokumentere underveis. Vi tar bilder av barna i ulike situasjoner i løpet av barnehagehverdagen, alene og sammen med andre barn. Vi ønsker at dere tar med: Bilder av barnet, mamma, pappa, besteforeldre, søsken og eventuelt andre kjente og kjære HØST Parallelt med temaet «Meg selv å familien min» vil vi jobbe med det som er naturlig i forhold til årstiden. Først ute er høsten. Her vil vi se på forandringer som skjer i naturen. På tur vil vi plukke gule blader som vi tar med til barnehagen. KROPPEN MIN/KLÆR Vi vil jobbe med å fokusere på ulike kroppsdeler og være med på å skape en bevissthet om egen kropp. Vi vil nevne ulike kroppsdeler ved navn og snakke/vise hvilke klær vi skal ha på oss om det er kaldt, regn osv. I tillegg til å bli bevisst på egen kropp får barna også mange nye begreper. Dette er ord som vil bli gjentatt og som vil være med på å utvikle språket. Ansiktet med øyne, ører, nese og munn. Armer, føtter, mage og rygg JUL I desember vil vi konsentrere oss om jul og juletradisjoner. Hver dag vil vi ha en fast adventssamling med adventskalender, vi tenner lys og synger julesanger. I tillegg vil vi bake pepperkaker og lussekatter, lage julepynt og ha nissefest Fødselsdager Bursdager vil bli feiret med krone og sang i barnehagen. Det er fint om foreldrene tar med det vi kan kose oss med. Turer Tur vil stå på planen hver 14 dag. Noen ganger drar vi med hele gruppa, andre ganger kommer vi til å dele oss opp. Hvem som drar når vil rullere. Dette vil dere få beskjed om. Når det gjelder turmål ønsker vi å bruke nærmiljøet, men vi vil også av og til dra på lengre turer. Hvilke dager vi drar på tur vil stå på månedsplanen. 16

17 Foreldrekaffe Vi ønsker av og til å invitere foreldrene på kaffe i barnehagen. Vi ønsker med dette å skape et møtested for barn, foreldre og personalet. Det vil bli enkel servering av noe barna har hvert med på å lage. Foreldresamtaler Vi tilbyr to foreldresamtaler i året i forhold til det enkelte barn. En før jul og en om våren. Disse samtalene forbereder vi i personalet sammen. På gjennomføringen av samtalene vil vi være to tilstede. Når det nærmer seg kommer vi med forslag på tidspunkt som dere kan skriver dere opp på. Vurderingsarbeid Trivsel i barnegruppa, for det enkelte barn og voksne skal observeres og vurderes fortløpende. Videre skal barnehagens øvrige arbeid vurderes, dvs. beskrives og tolkes i forhold til barnehageloven og rammeplanen og eventuelle lokale planer og retningslinjer. Barnehagens samarbeidsutvalg skal ha mulighet til innflytelse i vurderingsarbeidet. Resultatet av vurderingen bør legges tilgrunn for arbeid med neste års årsplan. Vi ønsker en halvårsvis vurdering av barnehagens arbeid. Dette fordi det kan være større utskifting av barn i en familiebarnehage. På denne måten kan vi bedre sikre oss at de som vurderer har et forhold til det som vurderes. 17

18 ÅRSKALENDER HØSTEN 2014 TID TEMA MÅL: METODE: AUGUST Tilvenning Utvikle trygghet i barnehagehverdagen Bli godt kjent med de andre barna og de voksne SEPTEMBER Samlingsstund Gi barna mulighet til en fellesopplevelse. Mulighet til å lære sanger, regler, dager. Oppleve at dette er en stund som er en del av den daglige rytmen i barnehagedagen, gjenkjennelse, - trygghet.. Holde en viss struktur på hverdagen, gjennom å etablere dagsrytmen. Assistentene tar spesielt ansvar for sine primærbarn Synge sanger. Noen faste sanger og litt variert. Trekke kalender, se på været. OKTOBER Tur Høst Meg selv og familien min Kroppen min, klær Gi barna fellesopplevelser opplevelser i et miljø utenfor barnehagen. Sette fokus på at årstider skifter. Vektlegge det enkelte barnet i barnegruppa. Imøtekomme barna på det de er opptatt av. Gi barna mulighet til å få bevissthet om kroppen sin, mulighet til å lære ulike begreper Gå på tur Gå på tur, samle blader, se på farger Hvert barn får en uke som er sin. Vi bruker samlingsstunden, der det enkelte barn står i sentrum. Vi ser på bilder av barnet, synger sanger der vi nevner barnas navn og sanger med bevegelse. Barnet får bestemme varmmat når de har sin uke Vise, snakke om, synge sanger, kle på dukker Tur Gi barna fellesopplevelser i et miljø utenfor barnehagen Gå på tur. Kjøre T-bane/buss. Forming/maling Gi barna mulighet til og utforske ulike materialer. Male, lime Ukens frukt/grønnsak Gi barna mulighet til å smake på og bli kjent med ulike frukt og grønnsaker. Spise/ smake på frukt og grønnsaker i ulike former. NOVEMBER Avslutte tema Meg selv og familien min Gi barna erfaring med bruk av materialet. Skape noe sammen Male bilde 18

19 Lage felles bilde med håndtrykk Tur Gi barna mulighet til fellesopplevelser i et miljø utenfor barnehagen. Maling, trykk Gå på tur DESEMBER Jul og juletradisjoner Gi barna mulighet til å bli kjent med ulike tradisjoner i tilknytning til julen. Synge sanger Lese bøker Bake, julepynt Lucia Nissefest NOEN ENKLE REGLER Åpningstiden er fra Foreldrene betaler uoppfordret 100kr pr. for hvert påbegynte kvarter etter Ytre port, og grinden inne i barnehagen må ALLTID være igjen, da barna kan smette ut. Det er fint om foreldre og barn tar av sko eller setter på seg "blå sokker" ute i gangen. Det gjør det lettere i forhold til renhold. Barnas sko skal stå i gangen. Ikke vær redd for å sette grenser i forhold til eget barn mens vi hører, spør gjerne oss hvordan vi gjør i barnehagen. Ta kontinuerlig med hjem ting barna legger på hyllene sine. Navn alt tøy, støvler, og sko. Ha alltid reservetøy i kurven. Kle barna enkelt og praktisk etter værforhold. Misforståelser, problemer og irritasjoner løses lettest om dere tar det opp med oss før dere blir for sinte. Dersom dere opplever noe positivt, er spesielt fornøyde eller har noe annet hyggelig på lager, tar vi gjerne i mot det også. Bruker barnet bleier, ta med 2 pakker av bleier og 2 pakker av våtservietter hver måned. Vi tar ikke imot up&go bleier. Barna tar med seg 2 frukt hver uke i barnehagen. 19

20 PLAN FOR FERIE OG FRIDAGER BARNEHAGEÅRET MÅNED ANTALL BARNEHAGEDAGER FERIE OG FRIDAGER SEPTEMBER 21 OKTOBER 21 Planleggingsdag NOVEMBER 22 DESEMBER 15 JULEFERIE: f.o.m , siste dag i barnehagen JANUAR 21 Barna starter: Planleggingsdag, FEBRUAR 20 Planleggingsdag MARS: PÅSKEFERIE: fom APRIL 15 2.påskedag MAI 19 Planleggingsdag, JUNI 21 20