KABBnytt. Alle skal med! Hvem bestemmer hva som er mangfold? Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Leder side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KABBnytt. Alle skal med! Hvem bestemmer hva som er mangfold? Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte 01 2015. Leder side 4"

Transkript

1 KABBnytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte Alle skal med! Hvem bestemmer hva som er mangfold? Leder side 4

2 2 KABBNYTT Alle skal med, sier NOVA-forsker Lars Grue TEKST: ANNA BERIT FØYEN Lars Grue er forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). Et kompetansesenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Høsten 2014 publiserte Grue en rapport i samarbeid med Arbeidsforskningsinstituttet. Rapporten handler om rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til ordinære jobber i arbeidslivet. KABB besøkte Grue for å samtale om hans forskning. Helt siden begynnelsen av 1980-tallet, har Lars Grue vært særlig opptatt av barn og unge med nedsatt funksjonsevne i sin forskning. Grue ønsket å synliggjøre disse barna og ungdommene. Hvordan var skoleog fritidslivet for denne gruppen? Hva erfarte de på viktige områder i livet? Tidligere hadde det vært gjort lite forskning på dette området, forteller han. Arbeidskraftundersøkelsene I de 5-6 siste årene har han dreid blikket mere mot overgangen til arbeidslivet. Hvordan fungerer den for unge med nedsatt funksjonsevne? - Det er alltid vanskelig å si hvor mange unge dette berører. Vi finner tall i administrative registre som viser antall personer som får grunnstønad, hjelpestønad osv. Men det går også an å spørre ungdommene selv. Opplever de at de har nedsatt funksjonsevne, på en eller flere livsområder, fortsetter Grue. Hver fjerde måned rapporterer personer med nedsatt funksjonsevne inn data til arbeidskraftundersøkelsene. - Der finner vi nok det beste tallmaterialet, sier forskeren. Ut i fra disse undersøkelsene, ser vi at sysselsetningsandelen er drøye 40% for funksjonshemmede som gruppe. Den øvrig befolkning har en sysselsetningsandel på litt over 80%. (Tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB) - Det samme forholdet gjelder også for ungdommer med nedsatt funksjonsevne. Det er en klart lavere andel sysselsatte blant dem enn sammenlignet med jevnaldringsgruppen (unge i samme aldergruppe). Dette gapet har vært stabilt i mange år nå. Mye uvitenhet Lars Grue tror at arbeidsgiversiden har lite kunnskap om personer med nedsatt funksjonsevne. Lars Grue - Det er mye uvitenhet og usikkerhet. Jeg tror arbeidsgiver overvurderer utfordringene og problemene. De tar ikke inn over seg hvilken ressurs disse Har du vurdert AvtaleGiro? Vi vet at langt flere enn i dag, kan ha nytte og glede av KABBs mange gode tilbud: Lydbiblioteket, lydbøker, lydaviser, arrangementer, sangbøker i punktskrift og noen å snakke med! Gjennom 80 år har KABB utviklet seg til å inneholde et bredt spekter av tjenester og aktiviteter. Men grunnlaget er det samme: Troen på Jesus Kristus og behovet for et kristent fellesskap. Som fast giver med avtalegiro, er du med på å gi KABB et tryggere økonomisk grunnlag. Gaver på mer enn 500 kr i løpet av et kalenderår, gir også rett til skattefradrag. Kontakt oss på tlf eller på epost: Vil du være med å gi enda flere synshemmede disse mulighetene?

3 KABBNYTT ungdommene faktisk er, at de kan gjøre en like god jobb som andre. - Det viser seg at de som har hatt en i staben, har langt lettere for å ansette nye. Det handler om å bli kjent med noen, å se at det er relativt små tilpasninger som må til, for å få det til å fungere på arbeidsplassen. Politikere har snakket mye om arbeidslinjen og avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Men når det gjelder de praktiske og konkrete tiltakene, er de alt for dårlige, ifølge forskeren. - Man har ingen helhetlig politikk på dette feltet. Noen må sette seg ned og tenke. Vi må gjøre noe som virkelig monner. Hittil har det stort sett bare vært klattordninger. Hjelp eller barrierer Grue og en kollega publiserte nylig rapporten Hjelp eller barrierer. Funnene i rapporten viser blant annet at fra 2004 skjedde det en klar innstramming i utdanningsstøtte til unge med nedsatt funksjonsevne. Det betyr at færre av disse unge, får utdanningsstøtte i dag, og at færre dermed kommer ut i arbeid. Hvis man sammenligner en gruppe unge med fysiske funksjonsnedsettelser, med tilsvarende gruppe unge, uten funksjonsnedsettelser, og ser på hvor stor andel som har gjennomført en type utdanning, ser man en skrikende stor forskjell. Grue mener utdanning som tiltak, i alt for liten grad benyttes i dag. Det er over 4 ganger større sannsynlighet for å komme i arbeid hvis man har en utdanning. Det viser en undersøkelse fra NTNU. - Undersøkelsen bekrefter at utdanning er den enkeltfaktoren som har aller størst betydning! Likevel optimistisk På rettighetsnivå har det skjedd mye positivt i den senere tid, forteller Grue videre. - Vi har fått både antidiskrimineringslov og likestillings- og diskrimineringsombud. På det juridiske området har det skjedd mye. - Jeg tror at oppmerksomheten blant politikere er i ferd med å sive inn. I tillegg har vi en aktiv gruppe av unge funksjonshemmede med god utdanning nå. De er meget taleføre og flinke til å peke på det som kan og bør gjøres. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved HiOA studerer hele livsløpet og ser på samfunnets og velferdsstatens ulike sider Dersom vi virkelig ønsker inkludering, mener Grue det er viktig å se på hvordan barnehage og skole fungerer. - Vi må gripe fatt i hvordan oppveksten til barn og unge funksjonshemmede er. Alle barn og unge er ikke like. Derfor er det viktig å tilpasse langt bedre. Det betyr at man må se på barnehage, skole og fritid i en enda større sammenheng enn hva vi kanskje gjør i dag. Det er viktig å gi alle sikkerhet og trygghet på egne muligheter. Samtidig som vi lærer at ingen er like. Alle har vi forskjellige forutsetninger. Vi vil jo at alle skal med, avslutter forskeren. SOLVEIG OG HANS OVIN ANDREASSENS STIFTELSE TIL STØTTE FOR BLINDE OG SVAKSYNTE Legatporsjoner utlyses til støttetiltak for blinde/svaksynte enkeltpersoner eller foreninger som ivaretar blinde og svaksyntes ve og vel. Tildelinger vil være i størrelsesorden kr 5/ og utdeles den 19. april d.å. Begrunnet søknad med dokumentasjon av synstap og svak økonomi bes sendt til BLINDEMISSIONEN IL, Tyrihansveien 23, 0851 Oslo innen 14. mars. Gaver til KABB Ved Mathilde K. Marker båre mottok KABB en gave på kr. Mathilde K. Marker har trofast gitt gaver til KABB gjennom mange år. KABB har mottatt en gave på kr 7250,- fra en forening i Østfold. Denne forenigen har også gitt gaver til organisasjonen vår i mange år. I tillegg har det kommet inn mange enkeltgaver. Vi er så takknemlige for disse gavene. Dette er et håndtrykk i en vanskelig tid med manglende økonomisk støtte fra staten. Vi opplever dette også som et uttrykk for takknemlighet for våre tjenester.

4 4 KABBNYTT Leder HVEM BESTEMMER HVA SOM ER MANGFOLD? KABB mistet driftsstøtte til organisasjoner som arbeider med mennesker med nedsatt funksjonsevne. I avslaget fra Bufdir (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet) heter det at KABBs hovedformål er «for teologisk». Dermed klarte ikke KABB inngangskravet til det nye regelverket som ble tatt i bruk i KABBs vedtekter bærer preg av at organisasjonen ble skilt ut fra Norges Blindeforbund i 1977 og har et tydelig behov for å understreke det kristelige aspektet og grunnlaget for virksomheten. I KABBs vedtekter kommer det ikke tydelig frem at organisasjonen arbeider med likepersonsarbeid (at den som selv har nedsatt funksjonsevne, deler sine erfaringer/ gir motivasjon til andre med nedsatt funksjonsevne), og at KABB aktivt arbeider med ikke-diskriminerende holdninger. Dermed tror man at KABB ikke oppfyller disse kravene. Tilskuddet til virksomheten som helhet, blir på denne bakgrunn ikke vurdert. Det er flere organisasjoner som har fått beholde tilskuddet i en overgangsperiode, for å tilpasse sitt interne regelverk til de nye kravene i tilskuddsordningen. KABB har også bedt om å få beholde tilskuddet inntil nye vedtekter for organisasjonen blir vedtatt, på en ekstraordinær generalforsamling i juni Etter måneder med venting, lever vi fortsatt i uvisshet. Vil vi få tilslutning til dette kravet? Det nye regelverket til tilskuddsordningen ble utarbeidet under den forrige regjeringen. Om vi ser litt på verdigrunnlaget i regjeringserklæringen fra Soria Moria finner vi bl.a følgende formulering: «Vår politikk skal reflektere og respektere mangfoldet, samtidig som den skal ta med seg grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Alle skal ha likeverdige muligheter uavhengig av familiebakgrunn, hvor man kommer fra, kjønn, funksjonsevne, religion eller seksuell orientering.» Med dette som utgangspunkt, tenker KABB at vår aktivitet er tydelig innenfor dette mangfoldet som denne regjeringen var en pådriver for. Den sittende regjeringen fremhever også frivillighetens rolle på en rekke områder i samfunnet og understreker at frivilligheten skal bli friere fra politisk styring. KABB opplever at det ikke er samsvar mellom intensjonene og praktisk politikk. I mellomtiden har staten også ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Igjen blir viktigheten av å respektere mangfold, religion og valgfrihet påpekt. Likevel blir tilskuddet til KABB fjernet. De som opplever at KABB er «sin» organisasjon, føler at de ikke blir tatt på alvor. Når KABB skal gå gjennom sine vedtekter, skal ikke vår kristne tradisjon og oppdrag viskes bort. Vi skal holde fast ved det. Samtidig skal vi bli tydeligere på sider ved virksomheten som vi allerede har i dag både når det gjelder vektlegging av likepersonsarbeid og ikke-diskriminerende arbeid på ulike nivåer og områder. Uten KABB blir mangfoldet svekket. Uten sin kristne forankring, blir KABB svekket. Vi arbeider for å finne en god balanse mellom å oppfylle kravene til tilskuddsordningen og ivareta medlemmenes ønske om en tydelig kristen organisasjon for syns- og lesehemmede. KABB nytt Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte KABB er en diakonal, tverrkirkelig, landsdekkende og medlemsstyrt organisasjon. Postboks 333, 1802 Askim Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Redaktør: Anna Berit Føyen Gironr.: ISSN Layout og trykk: Østfold Trykkeri AS 2041 MILJØMERKET Trykksak 0796

5 KABBNYTT «Ydmykhet er en dyd og ingen nevrose.» Thomas Merton MORSOMT Å LESE INN BØKER TEKST OG FOTO: ANNA BERIT FØYEN Det sier Randi Hasselgård, som er tidligere lærer, nå pensjonist og bosatt i Askim. Hun har vært innleser hos KABB siden Rekruttert i sangpausen Randi Hasselgård synger i kor sammen med KABBs organisasjonsdiakon, Bjørn Hanssen. I en av pausene, på korøvelsen, fortalte hun om sitt frivillige engasjement på aldershjemmet Løkentunet i Askim. Hun pleier å lese høyt for noen av beboerne der. Dermed ble hun rekruttert rett inn i innleserkorpset vårt. Hasselgård kjente litt til KABB fra før, men hadde aldri tenkt at hun ville ende opp som innleser, i våre studioer. Fra blader til bøker I begynnelsen ønsket ikke Randi Hasselgård å lese inn bøker. Hun ville heller lese forskjellige organisasjonsblader. Men etter hvert kom det flere veldig gode tilbakemeldinger på arbeidet hun hadde gjort. Kanskje hun kunne prøve seg på romaner og andre bøker også? Det er administrasjonsleder i KABB, Inger Slang som forteller dette, og vår innleser må innrømme at det var slik det var. Hun ble overtalt til å prøve seg på bøkene. Nå har hun lest inn bøker i ulike sjangre og koser seg med oppgaven. Flere av bøkene gjør inntrykk på henne. - Boka «Nummer fem fra venstre» var sterk lesning, og debutromanen til Tomas Sjödin, «Tusen ulevde liv» var annerledes. Den ga meg noe å tenke på. - Det har vært veldig interessant å lese inn misjonsblader også. Der står det mange spennende og lærerike artikler. Jeg har lært masse om virksomhetene og ikke minst om de ulike landene. Randi Hasselgård Og Randi har ikke sluttet med å lese organisasjonsblader. Nå gjør hun begge deler. Fornøyd med nytt innlesersystem I løpet av 2014 gikk KABB over til helt nytt innleser- og redigeringssystem. Randi Hasselgård var ikke særlig begeistret for dette og grudde seg til å prøve det ut. Men det viste seg å gå over all forventning. - Det gikk strålende. Alt er mye enklere nå. Jeg er så fornøyd, forteller hun begeistret og avslutter vår lille samtale med å fortelle at hun håper å lese så lenge stemmen og helsa holder. Det håper vi også! Ord fra Bibelen «Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst.» Efeserne 2, 4-5

6 6 KABBNYTT LEDSAGERTEKNIKK TEKST: JON IVAR DYPEDAL ILLUSTRASJONER: FAGBOKFORLAGET Synshemmede har ofte behov for hjelp eller ledsaging når de skal bevege seg fra et sted til et annet. Hvis du er pårørende eller du skal ledsage en synshemmet person, er det greit å kunne litt ledsagerteknikk. Da kan du hjelpe på en enkel og effektiv måte som føles trygg for begge parter. Det finnes ikke noe absolutt regel for hvordan man skal ledsage, men det finnes en måte å gjøre det på som man vet fungerer godt. Ledsagergrepet Det er forskjellig hvordan den svaksynte eller blinde velger å ta tak i armen til ledsageren, og det er forskjellig om man ønsker å bruke den høyre eller venstre armen. Hvis den blinde bruker sin høyre arm, så bruker ledsageren sin venstre arm. Hvis den blinde bruker førerhund til vanlig, så vil det kanskje være naturlig for den blinde å bli ledsaget gjennom venstre arm. Fordi førerhunden alltid leder på venstre side. Det vanligste er at den blinde griper med tommel og langfinger rundt albueleddet til ledsageren. På albueleddet er det en knokkel på hver side, den blinde legger tommel og langfinger på disse. Ved å bruke dette grepet, vil den blinde kunne kjenne og føle nokså nøyaktig hvordan ledsageren beveger seg, samtidig som ledsageren vil kunne styre den blinde. Starte ledsaging Ledsageren må først presentere armen for den blinde. Det kan ledsageren gjøre ved å dulte den venstre albuen sin litt forsiktig borti den blindes høyre arm. Da vil den blinde skjønne hvor armen til ledsageren er. Ledsageren må bare stå rolig frem til den blinde har kommet seg ordentlig på plass. Posisjonene skal være at den blinde skal stå ca. 15 cm bak ledsageren på ledsagerens høyre eller venstre side avhengig av hva den blinde foretrekker. Nå kan ledsageren bare gå, og det vil være enkelt for den blinde og følge etter. Dører Når ledsager og den blinde kommer til en dør, må ledsager tenke litt på hvilken vei døra slår. Den anbefalte måten å gjøre dette på er: Hvis døra slår til venstre, eller at døra er hengslet på venstre side, skal ledsageren ha den blinde på venstre side. Og hvis døra slår til høyre, skal ledsageren ha den blinde på sin høyre side. I begge tilfellene er det uavhengig om døra slår utover eller innover. Hvis ekvipasjen kommer til døra og ledsageren oppdager at den blinde står på feil side, kan ledsageren enkelt be den blinde bytte posisjon fra den ene til den andre siden. Sett at døra svinger utover mot venstre. Ledsageren åpner døra halvveis for så og overlate den til den blinde, som åpner døra helt og lukker den igjen etter seg. Dette er den teknikken man lærer hvis man går på kurs for å lære om ledsagerteknikk, men det finnes mange måter å gjøre dette på. I mange tilfeller vil ledsageren bare finne på en måte å gjøre det på, helt spontant.

7 KABBNYTT Trapper og kanter Blant personer som ser litt, og ikke trenger fysisk ledsagning på samme måte som helt blinde, er det vanlig at ledsageren sier «kant» eller «trapp». Men hvis ledsagningen skjer ved at den blinde holder i armen til ledsageren med ledsagergrepet, er det ikke nødvendig for ledsageren å si noe. Ledsageren bør sørge for å gå i trappen slik at den blinde kan holde seg i rekkverket med den ledige armen. Når ledsageren går et skritt oppover eller nedover på første trinn i trappen, vil den blinde automatisk skjønne hva som skjer og vil enkelt følge med ledsageren. For å gjøre overgangen til trapp enda tydeligere for den blinde, kan ledsageren gjøre et lite stopp. Da bryter ledsageren opp gangmønsteret og den blinde blir klar over at det skjer noe nytt. Et lite stopp i gangen vil markere for den blinde at gangmønsteret blir endret. Den samme teknikken med at ledsageren gjør et lite stopp, kan også brukes når man kommer til en kant eller en annen hindring. Sette seg i stoler Når ledsageren skal vise den blinde til stolen, der den blinde kan sette seg, kan ledsager føre ledsagerarmen bort og legge hånden på stolryggen slik at den blinde kan føre sin arm bort til stolryggen. Når den blinde har «funnet» stolen, kan ledsageren eventuelt komme med noen muntlige kommentarer om nødvendig. Slik kan man bytte arm Trange passasjer Når ledsageren og den blinde skal passere en som går i motsatt retning, for eksempel i en gang, da skal ledsageren vri ledsagerarmen litt bak ryggen sin slik at den blinde begynner å gå rett bak ledsageren. Akkurat i det man skal til å passere den gående i motsatt retning, kan ledsageren også snu seg litt sidelengs. Det finnes som nevnt ingen absolutt måte å ledsage en blind eller svaksynt på. De fleste ønsker sine individuelle tilpassede måter å bli ledsaget på. Men disse metodene vi har beskrevet over, vet man er gode og effektive for å lede en synshemmet. Dette fagområdet kalles «mobilitet» og du kan finne informasjon på: sansetap.no/mobilitet/ledsagerteknikk eller ved å kontakte for eksempel Statped Sørøst-Huseby kompetansesenter.

8 8 KABBNYTT Innspill NRK ønsker å gjøre sitt innhold tilgjengelig for alle TEKST: SIRI ANTONSEN, TILGJENGELIGHETSSJEF I NRK NRKs innhold har ingen verdi før det når frem til publikum. Det betyr at vi må gjøre vårt innhold tilgjengelig for hele vårt publikum uavhengig av hørsel, syn, leseferdigheter osv. Dette er et stort og omfattende arbeid. Det betyr blant annet at vi må sikre hørbarheten på TV og radioprogrammer. Vi må sikre at teksten er lesbar og har gode kontrastfarger. Våre nettjournalister skal skrive artikler med et klart og tydelig språk. Og de må lære å skrive synsbeskrivelser til alle bilder som står i nettartiklene. For å få en god fremdrift på disse områdene, har NRK opprettet min stilling som «tilgjengelighetssjef». Tilgjengelighetssjefen skal følge opp alle disse områdene. I tillegg skal jeg ha direkte kontakt med de funksjonshemmedes brukerorganisasjoner. Det skal opprettes et brukerråd som skal møtes 2-3 ganger i året. Brukerrådet skal komme med innspill som skal hjelpe NRK, med å gjøre innholdet tilgjengelig. Lydtekst NRK har i mange år levert teksting og tegnspråktolking primært til hørselshemmede. I de siste årene har vi også jobbet med å gjøre vårt TV-innhold mer tilgjengelig for synshemmede. Den 4. februar i år startet vi sending av lydtekst på våre TV-sendinger. Lydtekst betyr at en stemme leser opp underteksten når det snakkes et fremmedspråk i programmet. Lydtekst fungerer i dag ikke på direktesendinger. Men NRK jobber med å få det på plass. For at lydtekst skal være lett å finne, har vi laget 3 nye TV-kanaler. De heter NRK1 lydtekst, NRK2 lydtekst og NRKsuper/3 lydtekst. Disse TV-kanalene har forskjellig kanalnummer hos de forskjellige distributørene. Her er en oversikt over kanalplasseringen hos de største distributørene. Bakkenettet: Kanal 997 NRK1 lydtekst Kanal 996 NRK2 lydtekst Kanal 995 NRK Super/NRK3 lydtekst Canal Digital kabel: Kanal NRK1 lydtekst Kanal NRK2 lydtekst Kanal NRK Super/NRK3 lydtekst Canal Digital satellitt: Kanal 222 NRK1 Lydtekst Kanal 223 NRK2 Lydtekst Kanal 224 NRK Super / NRK3 Lydtekst Get: Kanal NRK1 lydtekst Kanal 153 NRK2 lydtekst Kanal154 NRK Super/NRK3 lydtekst Synstolking Synstolking er når en stemme beskriver visuell informasjon som vises i bildet. Ledelsen i NRK har nettopp vedtatt at all stor egenprodusert drama som lages fra og med 2015, skal synstolkes. Det betyr at «Mammon 2» i januar 2016 og julekalenderen «Snøfall» i desember 2016 kommer til å bli synstolket. I tillegg har NRK kjøpt opp en del norske filmer som er synstolket. Vi satser på å sende flere av de synstolkede filmene på Internett i Man kan lese mer om lydtekst og de andre tilgjengelighetstjenestene på Internett: nrk.no/tilgjengelighet.

9 KABBNYTT Å BYGGE GJENSIDIG TILLIT TEKST: JON IVAR DYPEDAL Kari Saastad Mange funksjonshemmede har problemer med å komme seg ut i arbeid. Selv om de er veldig motivert for en jobb, kan de kjenne på ulike utfordringer. Vil den aktuelle arbeidsgiveren være forberedt på å tilrettelegge? Hvordan vil arbeidsplassen stille seg til reduserte stillinger? Spekter Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har mange store medlemsorganisasjoner som NSB, Posten, NRK og alle sykehusene. I 2012 satte Spekter, i samarbeid men Arbeidsforskningsinstituttet, i gang et prosjekt for å se på problemstillingen: Hvordan inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet? Jon Ivar Dypedal tok turen til Spekter og Kari Saastad for å snakke om dette. Prosessen startet allerede i 2012 da Spekter forpliktet seg på IAavtalen, informerer spesialrådgiver Kari Saastad. I IA-avtalen er det noe som heter delmål 2. Det handler om rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. - Vi tenkte vi skulle gjøre dette på en måte som ikke har vært prøvd før. Blant annet har staten gjort noen forsøk med tranieeordninger og praksisplasser også videre. Men vi hadde lyst til å prøve noe nytt. Ansettelsesprosessen Spekter ønsket å se på hva som egentlig skjer i en ansettelsesprosess. Er det slik at det foregår en del diskriminering? Er det slik at de som har en funksjonsnedsettelse, ikke tør søke? - Vi gjorde avtaler med noen av våre medlemsbedrifter. De skulle i alle sine stillingsannonser på en eller annen måte, invitere mennesker med nedsatt funksjonsevne til å søke. Det ble i alt lyst ut 130 ordinære stilinger. Alle stillingene ble registrert og lagt ut på jobbressurs.no. Vi hadde som mål å få ansatt 5 stykker med nedsatt funksjonsevne. Resultatet ble mye dårligere enn forventet. Ingen med nedsatt funksjonsevne, ble ansatt. Det var kun to stykker i målgruppen som søkte, og kun én som kom til jobbintervju. - Vi lurte veldig på hvorfor det bare var to stykker i søkerbunken som var funksjonshemmede. En ting er at det ikke ble flere ansettelser, men det var rart at det ikke var flere søkere. Spekter begynte å analysere dette resultatet. De fleste stillingsannonsene søkte etter folk som har stor kapasitet, masse arbeidsevne og «stå på vilje». Samt at de fleste stillingene var 100% stillinger. - Samtidig som vi fikk medlemsorganisasjonene til å skrive at vi oppfordrer personer med funksjonsnedsettelser til å søke, har jeg lurt på om det er en slags dobbeltkommunisering i dette. På den ene siden søkes det etter «supermenn og superkvinner». På den andre siden skal det ansettes noen som kanskje trenger tilrettelegging og kanskje ikke kan jobbe fulltid. De kjenner seg rett og slett ikke igjen i stillingsannonsene, sier Kari Saastad. - Hvis det er slik at funksjonshemmede rett og slett ikke tør søke på jobber, hva kan bedriftene gjøre med dette? - Vi hadde organisasjonen Unge Funksjonshemmede med i vår prosjektgruppe. De sa flere ganger at mange funksjonshemmede har dårlig selvtillit. De har blitt avvist tidligere. I tillegg kan de også ha manglende arbeidserfaring. - Vi hadde så mange som 130 stillinger og arbeidsgivere som sto klare. At det ikke kom noen ansettelser ut av dette, er trist. Det kan hende at mistilliten fra mange funksjonshemmede, er omfattende og dyp. Kanskje det også finnes noen myter om at arbeidsgivere ikke bryr seg om tilrettelegging? Dette er uansett et stort tema som vi må fortsette å snakke om. Det er viktig at partene stoler på hverandre, fastslår Kari Saastad avslutningsvis.

10 10 KABBNYTT Lytt til Bibelen! BIBEL 2011 fra Bibelselskapet Lydbibelen fra KABB er en bruksbibel som kan brukes om igjen og om igjen, i ulike livssituasjoner og for mennesker i alle aldere. Bibelen er lest inn av Frank Tangen, Nils Ole Oftebro, Birgitte Bjørnstad Sæbø og Magne Bruteig. Bibelen finnes i ulike lydutgaver. Bibelen på digikort kr 899,- Digispiller kr 275,- Pakkepris (digispiller+digikort) kr 1 150,- Bibelen på CD (Daisy eller mp3) kr 899,- Bibelen på SD-kort (Daisy eller mp3) kr 899,- Spesialpris for medlemmer Du finner flere lydbøker på Porto kommer i tillegg på kjøp av lydbøker fra KABB

11 KABBNYTT LYDBØKER 11 Pass på liten og på stor Jostein Sandsmark Saras pappa forteller om den tragiske ulykken på Bjørkelangen. Lest inn av Per Kristian Tovsrud Spilletid 9 t 32 min. Pris kr 275,- Pantagruel Forlag Drømmer og syner Tom Doyle En annerledes vekkelse i den muslimske verden. Lest inn av Liv Aakvik Spilletid 19 t 47 min Pris kr 325,- Lunde Forlag Damer i dongri Lynn Austin En roman om fire kvinner. De ser sønner, brødre og ektemenn dra ut i andre verdenskrig. Da USA ber dem om å stille opp, melder de seg til tjeneste. Lest inn av Liv Steen Spilletid 19 t 47 min Pris kr 325,- Lunde Forlag Joni & Ken Ken & Joni Eareckson Tada, med Larry Libby En annerledes kjærlighetshistorie. Lest av Liv Aakvik Spilletid: 7 t 30 min Pris kr 275,- Lunde Forlag Taperens testamente Torkel Brekke En roman om en dramatisk periode i Norges og Europas historie. Utgangspunktet er faktiske personer og hendelser med bl.a. erkebiskop Olav Engelbrektsson. Lest av Per Kristian Tovsrud Spilletid: 9 t 14 min Pris kr 275,- Lunde Forlag Munken og kula Åke Samuelsson Munken og Kula er bestevenner. Munken har krøllete hår og er litt rund. Kula er tynn som en telefonstople med en lugg som står rett ut. Munken visste ikke at Gud fantes, ikke før han traff Kula. Lest inn av Emilie Nevland Raustøl 2 t 15 min Pris kr 200,- IKO-Forlaget

12 Returadresse: KABB, Postboks 333, 1802 Askim Siden sist Nokpunktet AV BJØRN HANSSEN Per Fugelli har skrevet en bok som heter «Nokpunktet». Hva er det for et punkt, undrer vi? Han forklarer det slik: det er det punktet hvor kroppen eller sjelen sier: «nok, nå». Alle har det inne seg, men at det er forskjellig fra menneske til menneske, fordi vi er gåtefulle og ulike, og at det veksler gjennom den enkeltes livsløp. Fra tid til annen bevisstgjøres jeg på mitt eget nokpunkt, og jeg er i grunnen ikke i tvil om når jeg har nådd nokpunktet. Det sitter i kroppen, og det instruerer hjernen. Hit, men ikke lenger, nå er tidspunktet kommet for å ta oppgjør! Da har bevisstheten argumentert og bagatellisert kroppens reaksjon over lang tid. Man blir utbrent, angstfull og syk av ikke å lytte til kroppen og ikke respektere nokpunktet. Ubalansen formelig roper til omgivelsene. Nådde Jesus nokpunktet da han formante sine disipler: La de små barn komme til meg og hindre dem ikke, eller da han jaget pengevekslerne ut av tempelet? Nådde han det ultimate nokpunktet da han på korset ropte ut: Min Gud min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Per Fugelli fremholder blant annet Bibelens visdom som eksempel på balanse og harmoni. Gjør mot andre hva du vil at de skal gjøre mot deg. Det handler om likevekt, sjelefred. Inngangen til ett nytt år inspirerer KABB til å virkeliggjøre nye planer. Vi har et budsjett å strekke oss etter. Det er nødvendig å gjøre ny kunnskap tilgjengelig og samtidig gi trygghet. I 2015 har vi fått støtte fra ExtraStiftelsen. Vi skal holde kurs for alle medlemmene våre i bruk av nytt biblioteksystem. Vi ønsker at alle kan gjøre seg nytte av ny informasjon. Det er også viktig få innsikt i informasjon som allerede finnes tilrettelagt. Hvordan dette gjøres og kan komme til anvendelse, vil være individuelt: Den eldre, blinde damen hadde tilbakelevert den gamle daisyspilleren og fått en ny spiller av NAV, med så mange flere iboende muligheter. Riktignok utlevert Bibelordet med et deksel som la lokk på de mange nye tastene som virket utfordrende, og som jo var unødvendige for henne. Det nye testamente i lydutgave var bestilt og forventningen var stor. Jeg traff henne i en rutinemessig henvendelse senere. I et halvt år hadde hun kun lyttet til Matteus og Paulus 2. brev til Korinterne, andre muligheter fantes ikke. Nå var hun i ferd med å nå nokpunktet. Det kjentes godt å dele frustrasjonen, og under veiledningssamtalen forsto hun at en daisyspiller med deksel over talltastene, ga begrensede søkemuligheter. Vi var over i en orienteringsfase, og hun var mer enn klar for det som før syntes umulig: Å fjerne dekslet for å lære seg utvidede søkemuligheter, for deretter å komme videre i å lytte til alle de 27 bøkene i Det nye testamentet. Nokpunktet møtt med respekt og tilbud om veiledning, kan ha krefter i seg til å bringe oss tilbake til likevektpunktet. Derfor gleder mitt hjerte seg, og mitt innerste jubler, selv kroppen kan slå seg til ro. Salme 16, vers 9

Jeg vil ikke stå ut. Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne. AFI-notat 10/2011. Reidun Norvoll

Jeg vil ikke stå ut. Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne. AFI-notat 10/2011. Reidun Norvoll Jeg vil ikke stå utenfor Arbeid og utdanning sett med brukernes øyne Jeg vil ikke stå ut - Arbeid og utdanning sett med av Reidun Norvoll AFI-notat 10/2011 av Reidun Norvoll AFI-notat 10/2011 Jeg vil ikke

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner

En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner VELKOMMEN INN! En erfaringsrappport om inkludering i frivillige organisasjoner November 2008 FRIVILLIGHET NORGE Innhold 1. Innledning 5 1.1 Om rapporten 5 1.2 Frivillig sektor en viktig samfunnsaktør

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune

Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus. OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING I ET MULTIETNISK SAMFUNN OMOD-rapport 2010 Utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet og Oslo Kommune Skolen er fra Mars, elevene er fra Venus UTDANNING

Detaljer

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det

Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Godt tiltaksarbeid slik brukere på Sagene vil ha det Denne rapporten er utgitt av KREM, Kreativt og Mangfoldig arbeidsliv Snipetorpgt. 31 N-3715 SKIEN www.krem-norge.no Rapport 2012/1 ISBN 978-82-93207-04-7

Detaljer

Nye uførepensjonister

Nye uførepensjonister R Nye uførepensjonister Erfaringer med NAV Rapport 2013-06 Proba-rapport nr. 2013-06, Prosjekt nr. 12043 ISSN: 1891-8093 HB, IE, PDS, SK/TTH, 10. mars 2013 Offentlig Rapport 2013-06 Nye uførepensjonister

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Likemannsarbeid for attføring og arbeid

Likemannsarbeid for attføring og arbeid IS-1737 Veileder Likemannsarbeid for attføring og arbeid Heftets tittel: Likemannsarbeid for attføring og arbeid Utgitt: 09/2009. Opplag: 3000 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet

Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet FoU rapport nr. 2/2005 Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet Gro Kvåle, Torunn S. Olsen og Nina Jentoft Tittel: Reaktiviseringsprosessen veien tilbake til arbeidslivet Forfattere: Gro

Detaljer

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER

UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER FORSKNINGSRAPPORT NR. 8/2013 UT I ARBEIDSLIVET PÅ EGNE PREMISSER ERFARINGSBASERT KUNNSKAP OM ARBEID OG PSYKISK HELSE Reidun H. Jonassen og Marit Borg FAKULTET FOR HELSEVITENSKAP SENTER FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål

Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde Eide. God kommunikasjon. Vg2 helsearbeiderfag. Bokmål Trude Jægtvik, Stein Kåre Ulvestad, Agnes Brønstad og Hilde ide God kommunikasjon Vg2 helsearbeiderfag Bokmål 1 Til deg som skal bruke boka! God kommunikasjon er en av fire bøker som sammen dekker programområdet

Detaljer

Reflekterende team som hedrende seremoni

Reflekterende team som hedrende seremoni Reflekterende team som hedrende seremoni Geir Lundby I denne artikkelen vil jeg presentere hvordan ideen om det reflekterende teamet har blitt plukket opp og utviklet innenfor narrativ praksis. Jeg vil

Detaljer

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad:

Om å lede seg selv. Viktige bibelvers om lederskap: Tenk over ordene dine. Gunnar Elstad: Gunnar Elstad: Om å lede seg selv Viktige bibelvers om lederskap: Jesu tjenere har ikke så mange rettigheter, Hvis en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til ham når

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen

MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen MOT OG TILLIT Etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen : FORORD Dette er en innføring i etikk for rådgivere/selgere i finansbransjen. Her presenteres et utvalg av innsikter, begreper, figurer og verktøy

Detaljer

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner

ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner ÅVÆRE I SAMME BÅT... Likemannsarbeid i funksjonshemmedes organisasjoner Tekst: Bennedichte C. R. Olsen og Marit O. Grefberg Illustrasjoner: Eldbjørg Ribe Formgivning: Statens trykning Sats og trykk: Melsom

Detaljer

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring

Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Hva kan vi gjøre for barna? Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Viktige perspektiver til kirkens trosopplæring Dette heftet er blitt til med prosjektmidler fra Trosopplæringsreformen.

Detaljer

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør

Den doble sorgen. Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Den doble sorgen Besteforeldres sorg når et barnebarn dør Dette heftet er skrevet til besteforeldre som har mistet et lite barnebarn. Til tross for at besteforeldre er sterkt berørt, finnes det få tilbud

Detaljer

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse

Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Søsken i fokus Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse Redaktør: Gerd Vidje Illustrasjoner: Pippip Ferner (www.pippip.no) Design: Aase Bie Trykk: www.kursiv.no

Detaljer

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18

BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 Gud har bruk for deg! INNHOLD GUD HAR BRUK FOR DEG!...1 MIN HISTORIE...3 HVORDAN DU KAN BLI FRI...12 GIDEON EN DJERV KRIGER...15 BLI FRI FRA JANTELOVENS FORBANNELSE!...18 ANTI JANTELOVEN...21 Tore Johannessen

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE!

ALLE MENNESKER HAR ET STORT POTENSIALE! N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r. 1 2 0 1 5 2 3. å r g a n g FOTO: Kamilla Kvamme SIDE 4 SIDE 10 SIDE 14 JOSEF OG JOE NYTT LIV FOR FAR OG SØNN OSKAR ALLE MENNESKER HAR

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer