Detaljplan Løvø Sørvest.

Transkript

1 Detaljplan Løvø Sørvest. Det faste planutvalget i Åfjord kommune sendte forslag til detaljplan for Løvø Sørvest ut til offentlig ettersyn. Sydvesten Velforening Lauvøya, naboer, og andre som er berørt av denne planen, har diskutert planen og kommet fram til at vi samstemt anbefaler kommunen å avvise hele planen. Vi har følgende innsigelser til den: Generelt Lauvøya er ei lita øy i utløpet av Skråfjorden og Åfjorden. Den har begrenset tilgang til fastlandet, via en lang molo der veien er så smal at det ikke er mulig for 2 personbiler å passere hverandre, med unntak av en møteplass omtrent midt på. Øya har betydelige jordbruksområder. Aktivitetene for hyttefolket er i stor grad orientert mot sjøen. Bebyggelsen på øya består i dag av et lite antall fastboende og et større antall fritidseiendommer, og øya kan derfor allerede omtales som et meget tett utbygd hytteområde. I tillegg er det flere (rundt 20?) allerede godkjente hyttetomter som ikke er utbygd på øya, og noen titalls tomter for «rorbuer». Den aktuelle planen vil øke antall hytter med 38. Forholdstallet mellom antall fritidshus og fastboende er ikke nødvendigvis et moment som trenger å ha avgjørende betydning, men det er andre forhold som sannsynligvis er viktigere, og som også kommunens saksbehandlere delvis trekker fram i sin forberedelse til behandlingen i planutvalget. Vi kommer forøvrig tilbake til saksbehandlingen på slutten av dette innspillet, da den også inneholder tvilsomme formuleringer, som vil ha betydning for behandlingen. Kommunen må foreta en grundig vurdering før utbygging av nye hytteområder og tomter blir godkjent. I et enstemmig vedtak i Planutvalget i 2008 (Sak 1630/67/19) ble Lauvøya omtalt slik: «Lauvøya har blitt den delen av kommunen som er tettest bebygget med fritidshus». Lauvøya anses altså allerede å være tett bebygget med fritidshus. I tillegg er det mange allerede godkjente fritidseiendommer på øya som ikke er bebygget, men som må antas å bli det i forholdsvis nær framtid. Spesielt må følgende hensyn vurderes nøye: Vil en godkjenning av denne planen ha betydning for framtidige ønsker/planer om utbygging av andre hytteområder? Kan vi risikere at andre grunneiere også vil bygge ut med flere titalls hytter på Lauvøya? Kan neste utbygger forvente å bli likebehandlet med hensyn til antall hytter? Hva vil i så fall det bety for andre problemstillinger (trafikk osv.)? Innenfor det området som forslaget til reguleringsplan omhandler er det i dag rundt 25 hytter. Sammen med en utbygging av tidligere godkjente tomter vil det foreliggende forslaget mer enn fordoble antallet hytter i området, til rundt 70. Størstedelen av området som planforslaget omhandler er allerede det tettest utbygde området på Lauvøya, som kommunen altså tidligere har omtalt som «den delen av

2 kommunen som er tettest bebygget med fritidshus». I denne allerede tettest utbygde delen av området legger planen opp til mer enn en fordobling av antall hytter. Planforslaget legger også opp til fortetting av nærliggende områder, ved å plassere klynger av hyttetomter tildels meget tett inntil eksisterende hytter. Hva har det å si for trafikk til og fra øya, og inne på øya? En utbygging av allerede godkjente fritidstomter som ennå ikke er bebygd vil medføre vesentlig økning av trafikken. Godkjenning av denne planen vil øke trafikkgrunnlaget ytterligere. Dette vil skape store utfordringer knyttet til ferdsel i forhold til dagens dimensjonering av molo og veinettet forøvrig på øya. Må veien over moloen på sikt utvides, for å unngå møteproblemer? Øya har, i hovedsak, en vei som går rundt øya. Denne er smal, og blir brukt av all trafikk, både jorbruksrelatert (traktor osv.), annen næringsvirksomhet (transport), persontrafikk (buss, privatbiler) og turtrafikk (syklister, fotgjengere). I tillegg har også husdyrhold andre behov, som innebærer bruk av veien (f.eks. flytting av storfe over korte strekninger). Hva betyr dette for tilgang til sjøen? Siden man må anta at de aller fleste som søker seg til Lauvøya er interessert i sjø og båtliv, vil de også ønske: Båtplass i havn. En storstilt utvidelse av antall båtplasser må ivaretas ved utbygging av nye anlegg. Det er i dag 2 fellesanlegg for flytebrygger Ved moloen. Dette er et privat område, hovedsaklig for folk som har naust i dette området. Det er vanskelig å forestille seg en vesentlig utbygging her, om noen. Kabelvågen, som består av 2 anlegg; et for båtforeningen, og et der eieren leier ut plasser. Eieren av dette anlegget ønsker å utvide kapasiteten, men mulighetene er begrenset, slik at en utvidelse neppe kommer til å tilby mange plasser. Naust. Disse må være av en slik størrelse at mindre båter (opptil rundt 5 meter) kan dras inn, for å kunne lagres forsvarlig når båteieren ikke er på hytta, og spesielt gjennom høst/vinter-stormene. Naustet bør være minst 6-7 meter langt kvadratmeter anses derfor å være en rimelig størrelse. Naust er et «naturlig» innslag ved sjøen, men hvordan påvirker et stort antall forholdene for turgåing, og for dyre/fugleliv? Hva betyr det for utsikt mot havet? Dette er sannsynligvis en hovedgrunn for å søke seg til Lauvøya, og er i hovedsak en utfordring ved fortetting av allerede utbygde hytteområder. Dette betyr at folk har betalt

3 for en vare (hyttetomt/hytte) med havutsikt som blir forringet ved den nye planen. Spesielt for Sydvestens område. Ved behandling av ny reguleringsplan i 2008 (Sak 1630/67/19), som blant annet inneholdt 2 nye hyttetomter, ble Lauvøya, med spesielt henblikk på dette området, omtalt slik: «Lauvøya har blitt den delen av kommunen som er tettest bebygget med fritidshus». Dette planforslaget var det tredje i rekken for dette området, og planutvalget vedtok enstemmig å avslå denne utbyggingen. Det er per i dag 17 utbygde hytter, og i tillegg noen tomter som ikke ennå er bebygd, eller under oppføring i dette området. I tillegg er det 5 utbygde nærliggende hytter i nabolaget, ved vegen Skogahaugen. Enkelte av disse har betydning for sikt mot sjøen i vest og nordvest. Antall allerede utbygde hytter med betydning for sikt mot nord er ca. 10, inklusive en hytte som er under oppføring. 13 av hyttene i det foreliggende planforslaget er plassert innenfor Sydvestens område slik at de dels innebærer en ytterligere fortetning av det området som allerede er tettest utbygd, og alle disse har betydning for utsikten mot vest og nordvest. Dette innebærer at ved full utbygging vil dette området fortettes fra dagens ca 10 hytter (en under oppføring er regnet inn) til ca. 23, altså mer enn en fordobling. En utbygging av de tomtene som allerede er regulert inn, men ikke bebygd ennå, vil også gi et betydelig bidrag til fortetting og utsikt mot vest og nordvest. Medregnet disse øker det totale antallet i dette området til ca. 26. Planforslaget inneholder også en omregulering av det allerede regulerte naustområdet, ved at det totale arealet blir noe større, men at maks. størrelse per enhet blir redusert fra 35 til 20 kvm. Rimelig størrelse på naust er omtalt tidligere i dette skrivet, under de generelle punktene. Medlemmene av Sydvesten Velforening har for ei tid siden laget planer om utbygging av naustområdet. Utbyggingen er godkjent av kommunen, men har blitt trenert av grunneieren, under henvisning til at en del av hytteeierne ikke har tinglyst sin naustrett. Naustretten er imidlertid allerede offentlig via den gjeldende reguleringsplanen, noe som grunneieren selvfølgelig var kjent med da han kjøpte området, og dette kan derfor ikke bestrides. Kjøper av eiendom plikter forøvrig å sette seg inn i hvilke bestemmelser som gjelder for eiendommen, herunder reguleringsplaner. Dette har også kjøperne av hytteeiendommer gjort. Det er derfor meget tvilsomt om grunneieren kan ta fra oss retten til å bygge naust der vi allerede via reguleringsplan og opplysninger ved kjøp av eiendom har blitt forespeilet denne retten. Sydvesten Velforening Lauvøya ønsker derfor at punktet i reguleringsplanen som omhandler naustbygging avvises, slik at formuleringene i gjeldende reguleringsplan fremdeles gjelder. Naust for tomter som eventuelt blir vedtatt i senere planer plasseres ved å utvide eksisterende område, eller på eget område. Størrelsen blir maks 35 kvm, og andre bestemmelser for disse naustene blir som i allerede godkjent reguleringsplan. Dette punktet må imidlertid også ses nøye på med hensyn til trafikkbelastningen på Landhaugveien.

4 Angående planbehandlingen I saksunderlaget finnes følgende formuleringer, som vi vil kommentere: «Det var forutsatt at hytteeierne skulle gjerde inn sine eiendommer for å begrense sauenes ferdsel». Dette er direkte usant grunneieren har ved flere anledninger påstått at vi ikke har anledning til å begrense sauenes beite ved å gjerde inn eiendommene beiteretten gjelder helt inn til hytteveggen, også oppå terrassen. Dette har vi også tatt opp i møter med kommunen. Grunneieren gjerdet i 2010 inn hytteområdet sammen med sauene, og stengte veien inn og ut av området med grind. Etter det har velforeningens medlemmer, i samråd med kommunen og grunneieren, satt opp gjerde for å holde sauene borte fra hytteområdet (inklusive veier). Vi har også i stor grad gjetet sauene når ikke grunneieren har gjort det, siden han jobber i Trondheim, ved å lede sauer som har kommet over/gjennom gjerde og grinder tilbake til beiteområdet. I tillegg har vi vedlikeholdt gjerdet. Dette har vi gjort fordi ingen av oss ønsker sauene inn i hytteområdet. Vi ønsker at arealet mellom hyttene (innenfor gjerdet) blir regulert til friområde, slik at det er saueeieren som plikter å sørge for at sauene ikke beiter på dette området. ved å gjerde området fagmessig inn. Sydvesten Velforening Lauvøya vil i så fall vederlagsfritt overlate gjerdet som vi har satt opp for å holde sauene utenfor området til grunneieren. Velforeningens medlemmer har all interesse av å holde sauene borte fra hyttetomtene, derfor vil vi også fortsatt hjelpe til med å sørge for at dette skjer, gjerne i samarbeid med saueeieren. Vi har også mottatt trusler fra grunneieren, der han sier at dersom vi ikke gjør som han ønsker (angående naust og reguleringsplan) kommer han til å ta i bruk området igjen. Dette betyr ikke annet enn at han kommer til å slippe sauene inn i området for å beite, igjen. Et litt pussig sammentreff er at fra samme dag han kom med disse truslene har sauene ved flere anledninger klart å komme seg inn i området på måter de ikke har gjort før, ved å ødelegge gjerdet. Dette sannsynliggjør at grunneieren allerede fra han kjøpte eiendommen har planlagt å utnytte arealet til hyttebygging, og at saueholdet er for på en lettvint måte å oppfylle konsesjonsbetingelsene, samtidig som han mottar støtte, og (senere) har brukt sauene som et pressmiddel (det siste har han også uttalt i en privat samtale allerede sommeren 2010). Hans uttalelse om at at han «har resignert når det gjelder sambruken av området» er derfor å betrakte som et spill for galleriet. Etter vår mening har Walter Sundland fra første stund ikke vært gårdbruker, men kan karakteriseres som «eiendomsutvikler». Han er også kjent som det i dette miljøet i Trondheim. Han bør derfor behandles som «eiendomsutvikler», uten å trekke inn landbruksinteresser til hans fordel. «Etter overtakelse av eiendommen har Walter Sundland blitt oppmerksom på uregelmessigheter når det gjelder hytteeiendommer i området.»

5 Dette er også direkte usant. Iflg. forrige grunneier Ole Ivar Hammer gikk de gjennom området før kjøpet, og Hammer informerte ham detaljert om hvilke muntlige avtaler han hadde med de forskjellige hytteeierne angående å ta i bruk disse områdene. Dette var greit for Sundland, men så snart kjøpet var gjennomført var det ikke greit lenger. Angående naustområdet og størrelsen på naustet sies det «Grunneier ser dette som en utfordring, ettersom det heller ikke i dag er alle hytteeiere som har formell/tinglyst naustrett». Hva som skulle være en utfordring her er usikkert. Naustretten er fastslått i eksisterende reguleringsplan, og kan dermed ikke bestrides. Det som imidlertid er sikkert er at den eneste «utfordringen» vi har sett med dette er at grunneieren har brukt dette til å hindre den allerede godkjente utbyggingsplanen vår, i den hensikt å få kontroll over området. Han har også her kommet med trusler, der han har sagt at dersom vi ikke godtar hans forslag angående størrelse og utforming av naust, og dersom vi kommer med innsigelser mot hans forslag til reguleringsplan, så ville han sørge for at de av oss som ikke har tinglyst naustretten aldri får bygge naust. Et utsagn fra det som muligens er vurderinger av kommunens saksbehandlere (men som like gjerne kan komme fra grunneierens arkitekt?): «For naustområder er bestemmelsene omtrent som før med unntak av at maks størrelse er satt ned igjen fra 35 kvm til 20 kvm. Sydvesten Velforening omsøkte i 2013 og fikk godkjent naustrekker med enheter på 35 kvm som eksisterende bestemmelser tilsier, men de kom ikke til enighet med grunneier. En har ingen kommentarer til endringen» Grunneieren har trenert vår utbygging av naustområdet, tydeligvis i den hensikt å skaffe seg kontroll over det, slik at han kan ta det i bruk i foreliggende forslag til reguleringsplan. Dette oppleves av våre medlemmer som noe i nærheten av tyveri. Ved kjøp av hytter/hyttetomter har vi av grunneier blitt forespeilet naust på opptil 35 kvm, men nå forøker han altså å ta tilbake nesten halve størrelsen, slik at vi står igjen med naust av en størrelse som for mange av oss er ubrukbar. Vi har dermed kjøpt noe som grunneieren via forslaget til reguleringsplan i neste øyeblikk forsøker å ta fra oss. Dette kan vel ikke Åfjord kommune hjelpe ham med? Konklusjon Sydvesten Velforening Lauvøya, naboer, og andre som er berørt av denne planen, har diskutert planen og kommet fram til at vi samstemt anbefaler kommunen å avvise hele planen. For Sydvesten Velforening Lauvøya og naboer Jan Arne Fagertun