NæringsRapport. Kvinnesnert. Full guffe. Side 33. Side 36

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NæringsRapport. Kvinnesnert. Full guffe. Side 33. Side 36"

Transkript

1 NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 20,- NR. 4, 2004 Kvinnesnert 04 RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Det er nye takter i det tradisjonsrike Lars Holm Shipping for nå er det «Tromsøjenta» Adrianne Ubeda som slår an tonen. Side 33 Full guffe Styreleder Frode Nilsen i LNS-konsernet har verdensrekorden i tunneldriving, og får henvendelser om oppdrag fra hele verden. Side 36

2 2 SIDE TO Mandela-konserten: Raritetene florerer Hvis Lægreid blir 100: Pensjon til 48,5 mill Styreformann Ole Lund i TFDS har bedyret offentlig at Tor Lægreid ikke har noen fallskjermavtale, dersom han må gå fra rederiet før pensjonsalder. Ordføreren Hermann Kristoffersen: Snakker om innsamlingsaksjon som skal skaffe kolossale mengder penger. (Faksimile fra Nordlys, torsdag 14. oktober.) I skrivende stund kan det se ut som om Stortinget vil bevilge 12 millioner kroner til en veldedighetskonsert i Tromsø neste sommer. Konserten skal arrangeres med Nelson Mandelas fangenummer 46664, som et slags varemerke, som forvaltes av en London baset stiftelse, kontrollert av popartisten Bono, og den skal sette søkelys på Hiv/aids i Afrika og andre steder, forstår vi arrangørene rett. Dette skjer etter at regjeringen sa nei til en søknad om en garanti på 34,5 millioner til konserten, og at UD deretter ga to millioner til det gode formål, mot samme ytelser fra Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Så langt synes dette å være sakens fakta, men deretter yrer det med spørsmålstegn, for er dette en veldedighetskonsert, der verdensberømte artister stiller opp gratis i Tromsø neste sommer? Ifølge ordfører Hermann Kristoffersen skal det i forbindelse med konserten foregå en global innsamlingsaksjon som skal skaffe enorme summer til Hiv/Aids bekjempelse. Den hadde vi knapt hørt om før. Hvordan skal dette skje, er det stiftelsen som skal ha ansvaret for denne? Kristoffersen får ha oss unnskyldt, men vi har aldri hørt om globale innsamlingsaksjoner før. Derimot fikk vi høre at konserten skulle sette søkelys på Hiv/Aids problematikken blant unge mennesker, der en konsert ble ansett som et godt medium for å nå slike grupper. Hvordan kan det ha seg at stiftelsen 46664, først forlangte garantier på 30 millioner kroner, for deretter å si seg godt fornøyd med 12 millioner kroner? Ildsjelene opererte først med et oppmøte på tilskuere, og en billettpris på 800 kroner i snitt, men fikk klar beskjed om at dette var hinsides enhver realisme. Deretter ble ambisjonene halvert. Er dette spesielt tillitvekkende? Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen begrunnet FrP godtagelse av bevilgningen på 12 millioner med at (ifølge Nordlys 120 millioner mennesker vil følge konserten på TV Hvem har gitt ham denne garantien for slike seertall? Hvilket fjernsynsselskap er det som skal produsere konserten? Hvilke kanaler er den solgt til? Vi vet at det ble arrangert en konsert i Sør Afrika i fjor, etter sigende med enorme seertall. Hvor ble denne konserten vist? Hvem er det som innestår for seertallene? Er det noen som husker å ha sett konserten på norske TV-kanaler? En tilsvarende konsert skulle arrangeres på vårparten, men ble avlyst. Hvorfor? Hvor mye penger skal stiftelsen i London ha for å leie ut navnet? Har stiftelsen levert betryggende regnskap som viser at dens midler faktisk går til Hiv/Aids bekjempelse? Som man vil forstå så hagler spørsmålene omkring prosjektet, og det ligger dessverre en sterk mistanke om at det i prosessen rundt disse planene er brukt argumenter for prosjektet som ikke har rot i virkeligheten. Vi inviterer derfor Styringsgruppa til å komme med en redegjørelse som avklarer de spørsmålene vi her har tillatt oss å stille. Hvis slike elementære spørsmål ikke kan besvares fyldestgjørende og troverdig står vi farlig nær en regulær villeding av offentlig opinion og et grovt forsøk på misbruk av offentlige midler. Derimot har Lægreid en pensjonsavtale, som gir ham rett til å forlate rederiet ved fylte 60 år, med 70 prosent av lønn. Nå er ikke Lægreid i nærheten av pensjonsalder, med sine 52 år, men om han fortsatt har 2,1 millioner i årsinntekt, når han fyller 60 år så kan han heve en såkalt evigvarende pensjon på fra fylte 60 år til fylte 67 år. Det blir sju år og til sammen kroner, så vidt vi kan se. Deretter skal det skje en samordning med andre pensjonsytelser, fremgår det av prospektet Det må vel være folketrygden, skulle vi tro, men ettersom ytelsen fra TFDS er så høy som den er, og dessuten evigvarende, så formoder vi at han neppe blir utsatt for noe pensjonsran fra rederiet. Verdien av denne avtalen vil rett og slett avhenge av Lægreids levealder. Og han ser jo svært så godt ut og vil Lederen i Fagforbundet i Troms, Bjørn Willumsen leverer i Nordlys fredag 15.oktober et kraftfullt angrep på de krefter i kommunen som vil selge busselskapet til TFDS. Det er selvsagt hans fulle rett, men vi stusser oppriktig talt noe over hans beskrivelse av bedriften i leserbrevet. Der påstår han at Tromsbuss har 300 ansatte og er en veldrevet non-profit aktør i kollektivmarkedet. Non-profit betyr ikke-kommersielt drevet aktør, og det er selvsagt fullstendig Konsernsjef Tor Lægreid i TFDS, ingen fallskjerm, men evigvarende pensjon. sikkert kunne leve til han blir hundre. Om han så gjør vil det koste TFDS ca 48,5 millioner kroner. Derimot er det uansett et mysterium for oss at førtidspensjonen fra 60 til 67 år ifølge prospektet til Oslo Børs, kun skal koste 5,2 millioner kroner. Kanskje rederiet vil svare? Rabalder Willumsen: Tromsbuss, non-profit aktør? feil. Det er Tromsbuss sin selvsagte oppgave å tjene penger, både til drift, investeringer og fornuftig utbytte for sine eiere. Hvordan Bjørn Willumsen har fått den oppfatning at Tromsbuss er en nonprofit virksomhet er ikke godt å si, men vi kan i hvert fall hjelpe ham på rett spor ved å opplyse ham at non-profitbedriften han omtaler hadde et netto overskudd på snaue fem millioner kroner forrige driftsår. Stakkevollveien 31, PB 3604, 9278 Tromsø Tlf.: , Fax: Et sentralt verksted i Tromsø! Ombygginger - Vedlikehold - Reparasjoner Prosjektering - Anbudsberegning 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Det stabile eierskap Eierskapet i nordnorsk transportnæring har egentlig vært forbausende stabilt over mange år. Faktum er faktisk at det eksisterer en slett ikke dårlig balanse mellom de tre hovedgruppene som sitter med eierskapet i de fleste sentrale selskapene, kommuner og fylkeskommuner, banker og et fåtall private storaksjonærer. Og så en underskog på atskillige tusen småaksjonærer da. De som dessverre ikke har stort de skulle ha sagt når ting skjer, unntatt å bruke kjeft på generalforsamlinger, og å markere lokalpatriotismen, så lenge det varer. I Nord-Norge er utviklingen i eierskapsforhold høyst sprikende. I Finnmark ble transportjuvelen FFR solgt i fjor til et datterselskap av en internasjonal kollektivtrafikkgigant, Connex, som sikkert gjerne kjøper mer, om selskapet slipper til. I Troms sørget en temmelig omdiskutert emisjon for at det offentlige grepet rundt TFDS ble styrket. Et selskap som for øvrig er børsnotert og dermed pålagt gjennom norsk lov å sørge for fri omsettelighet av sine aksjer. Det offentlige grepet kan imidlertid fort løsne, for to internasjonale banker sitter faktisk med et obligasjonslån, som når som helst kan konverteres til aksjer, og som radikalt kan endre eierforholdene i rederiet. Etter internasjonal målestokk, og for tiden også norsk målestokk er imidlertid lånet såpass gunstig at en konvertering neppe skjer over natten. Også Sparebanken har mer enn antydet at den ønsker å redusere sitt engasjement i TFDS, men vil nok vite å finne en stabil og langsiktig eier. Derimot kan TFDS komme til å kollidere med andre eiere og med politiske grunnholdninger når det nå de facto søker en monopolstatus i Troms gjennom kjøp av både aksjemajoriteten Det offentlige grepet kan imidlertid fort løsne, for to internasjonale banker sitter faktisk med et obligasjonslån, som når som helst kan konverteres til aksjer Det stabile eierskap: Adm.dir Hans Olav Karde i Sparebank 1 Nord-Norge og Morten Støver i Nordlandsbanken. Ubestridt mektigst i Nordnorsk transportnæring, sammen med ordfører og fylkesordførere. i TIRB og overtagelse av Tromsbuss fra Tromsø kommune. Begge ervervelser kan komme til å koste blod, både økonomisk for kjøperen og politisk for de som selger. Særlig når ordføreren i Tromsø, Herman Kristoffersen i ramme alvor prøver å påstå at TFDS nærmest er å anse som et offentlig selskap. TFDS skal nemlig kjøpe aksjer i både TIRB og Tromsbuss, og visstnok betale delvis med egne aksjer. Det lyder mildt sagt merkelig ettersom det er kontanter Tromsø kommune trenger, og ikke aksjer i TFDS, og det er visstnok budsjettert med 70 millioner i inntekt fra salg av Tromsbuss, og halvparten av dette er visstnok allerede brukt. Om Tromsø kommune da får aksjer i TFDS, så må disse prompte selges for å skaffe de omtalte kontantene. Det offentlige eierskap er dermed like langt, men om Kristoffersen forstår dette er ikke godt å si. Han kan selvsagt ta TFDS aksjene med seg i banken og belåne dem, men da er de definitivt ikke verd 100 kroner pr. aksje. For OVDS har eierskapet vært stabilt, med både Narvik kommune, lokale banker og Nordlandsbanken, som garantister for stabiliteten. Men Nordlandsbanken eies nå av DnB, som sitter med den reelle kontrollen. DnB har imidlertid gitt uttrykk for at eierskapet fortsatt vil være langsiktig og forutsigbart, men slike viljeserklæringer kan fort bli endret dersom ikke OVDS leverer resultater. DNBs uttalelser om eierskapet kom dessuten lenge før OVDS havnet i retten, tiltalt for bedrageri. Derimot er situasjonen en ganske annen for ærverdige Helgelandske, som nå eies snart to tredeler av Nordlandsbanken og Saltens Bilruter. Trolig vil ett eller annet kunne skje med eierforholdene om ikke alt for lenge, for i fjor drøftet OVDS og Helgelandske et samarbeid om ferje- og hurtigbåtdriften, som ble lagt på is etter at bedrageritiltalen ble kjent. Denne situasjonen er nå avklart, og formelt skulle det derfor ikke være noe i veien for å gjenoppta en slik kontakt. Det vil si, dersom OVDSledelsen makter å legge bak seg at ledelsen i Helgelandske bramfritt tilbød seg å overta OVDS sine ferjekontrakter da Statens Veivesen raslet med sablene etter domfellelsen. Slikt blir ikke lett glemt i Narvik. Derimot er det stadig et spørsmål hva Saltens Bilruter vil med sitt aksjekjøp i Helgelandske, som etter hvert er bokført til 14,7 millioner kroner. Transportmessige synergier er jo ikke usannsynlig, men da har det unektelig tatt overraskende lang tid å få slike på plass. Som finansiell investering kan imidlertid aksjeposten være særdeles interessant, for omtalte OVDS har få andre steder å vende seg dersom selskapet ønsker å investere og å ekspandere i Nord-Norge. Og de omtalte synergier er jo der allerede blitt drøftet. Et kjøp i Helgelandske vil dessuten skaffe kjøperen en tredel av Namsos Trafikkselskap som bonus, og med det muligheter for ytterligere ekspansjon. Dessuten er vi ikke ukjent med at OVDS gjennom en årrekke ba Nordlandsbanken om å få kjøpe dens post i Helgelandske, men med negativt svar. Og lenger sør sitter Torghatten Trafikkselskap, som er uavhengig både av kommuner og banker på eiersiden, og ekspanderer med gode resultater og sterk soliditet. De har slått seg på tank i den senere tid, og tjener gode penger. Ved siden av Nordtrafikk på Sortland, det eneste trafikkselskapet av noen størrelse som har unngått både offentlig eierskap og institusjonelle investorer av noen størrelse. Eierne foretrekker det nok slik. Særlig når de ser lenger nord der eierskap og politikk er blitt ett og det samme. Da er det egentlig bra at de faktisk toneangivende i nordnorsk transportsektor er to banksjefer, som neppe er allmektige, men som har størst innflytelse i næringen gjennom forvaltningen av eierskap. Stabilt eierskap. INNHOLD NR : Raritetene florerer Solid pensjon Det stabile eierskap I lomma på bankene Skuta er lekk Alt for eieren Større marked for næringslivet Lysten på Helgelandske Nordnorsk transportbransje i tall Ting må forandres Stabil og flink Rett kurs Hovmod ble knefall Vurderer nedleggelse Raus med utbytte Styrets siste år? Når avisen blir hallik Hvem får penger fra Innovasjon Norge Glupinger i Alvsvåg Har berget født en mus? Megler 1 dobler og dobler Bjørn får det til Kvinnelig snert Holm-konsernet solid gjennom generasjonsskiftet..33 Vekst i blåbyen Må unngå flere oppsigelser Narvik, mellom Kina og USA HelikopterDrift etablert i Nord-Norge Full guffe LNS er etterspurt over hele verden Nytt oppdrag i malmbyen Gryende muligheter for Skaland Graphite NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Ingrid Klein Hedlund, Alf Ragnar Olsen Annonseavdelingen: Dag Danielsen, Kaj Haugen, Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 NÆRANALYSEN TFDS oppkjøpsraid og risikoprising: I lomma på bankene TFDS bruker penger på investeringer i TIRB og Tromsbuss som om selskapet hadde eget seddeltrykkeri. Det har faktisk rederiet ikke, og man får gå ut fra at den senere tids avtaler og transaksjoner er godkjent av långiverne. For faktum er at selskapet har inngått avtaler om kjøp av aksjer i henholdsvis TIRB og Tromsbuss for til sammen nesten 118 millioner kroner. Av dette er 75,5 millioner i kontanter til Tromsø kommune for 88,88 prosent av Tromsbuss, pluss 23 millioner kroner i TFDS aksjer til pari kurs til kommunen for dens 10 prosent andel av TIRB. Nå er det jo et faktum at TFDS i sommer fikk inn 140 millioner kroner i en rettet emisjon, samt senere 45 millioner i en offentlig emisjon. I tillegg fikk TFDS inn 150 millioner i et konvertibelt obligasjonslån. Til sammen tilførte dette rederiet 335 millioner kroner tidlig i sommer. Men dette var høyst nødvendige tilførsler av kapital for å holde hjulene i gang uten å måtte foreta et betydelig salg av eiendeler for å skaffe kapital. 3 miliarder i gjeld TFDS er et tungt belånt selskap med en gjeld pr. 2. kvartal i år på millioner kroner. Emisjonene var faktisk et krav fra långiverne, som i realiteten var et diktat. Långiverne stilte også andre krav. Blant annet om godkjenninger av investeringer på over 30 millioner kroner. Dette ble stilt som krav for å godkjenne at det konvertible lånet på 150 millioner kroner skulle få inngå i rederiets egenkapital. Dette fremgår klart Avdragsutsettelse kostet 15 mill. Styrelederkjendis: Styreleder Ole Lund i TFDS. Profesjonell styreleder med lang fartstid, og gode låneforbindelser. av prospektet i forbindelse med sommerens emisjoner. Derfor må altså bankene ha godkjent de finansielle disposisjoner som fremgår av intensjonsavtalen mellom TFDS og Tromsø kommune, som nylig er blitt kjent. Det er litt underlig at TFDS bruker så vidt mye på investeringer all den stund selskapet for ikke lenge siden måtte be om avdragsutsettelse på et beløp på bare 28 millioner kroner fra 17. mars i år til 17 juli. Avdragsutsettelsen på bare fire måneder kostet rederiet dyrt, svært dyrt. Lånesyndikatet som ga lånet betinget seg en permanent økning i rentemarginen, som fordyret lånet med 3 millioner i året. Lånet skulle løpe til og med 2008, og utsettelsen på fire måneder kommer dermed til å få en prislapp på 15 millioner kroner. Det kostet å være fattig. Dette gjaldt et lån som ble tatt opp i mai 2002, med en ramme på 620 millioner kroner, en løpetid på 7,5 år og 15 års nedbetalingsprofil, og er behørig omtalt i prospektet. Der omtales også et annet lån, på 15,3 millioner kroner, som TFDS også måtte be om utsettelse med, fra mars til juli i år uten at dette ser ut til å ha medført samme kostnad som det andre. Med mindre det har skjedd økonomiske mirakler i TFDS, så vil sikkert mange mene at det har klare utfordringer når det gjelder å få egen økonomi på rett kjøl, fremfor å drive oppkjøp i nærmiljøet. Hva vil TFDS? Det er også litt av et spørsmål hva TFDS mener med sine oppkjøp. Nå er både TIRB og Tromsbuss veldrevne selskaper, men for sistnevnte vil overskuddet i et normalår ligge på 4-5 millioner kroner, om alt klaffer. De store utbyttene fra selskapet kan derfor ikke TFDS håpe på. I høyden et par millioner i året, og det synes temmelig lite for å forvare en investering på 75,5 millioner kroner, attpå til i kontanter. Det samme ser vi når det gjelder TIRB. I løpet av året har TFDS kjøpt seg opp til vel 40 prosent, om da kjøpet av Tromsø kommunes post på 10 prosent blir en realitet. Den alene skal byttes i TFDS-aksjer motsvarende 23 millioner kroner. Om TFDS betalte like mye for Lenvik kommunes post, så er TFDS oppe i en samlet investering på over 45 millioner kroner for å klatre fra vel 22 prosent til vel 40 prosent av aksjene i TIRB. TIRB er et meget lønnsomt selskap, men klarer i et normalår neppe overskudd på mer enn millioner kroner, og der neppe mer enn halvparten går til aksjonærene. Om vi er raus og eksempelvis sier 6 millioner til aksjonærene, så vil det kun gi ca 2,5 millioner til TFDS. Det kan på denne bakgrunn se noe merkelig ut at TFDS foretar denne type investeringer nå, og forsterker argumentene fra de som hevder at rederiet har en annen agenda for sine oppkjøp. Forklaringsproblem I alle fall har TFDS et forklaringsproblem, særlig overfor sine egne aksjonærer. Et ganske annet forhold er at også Tromsø kommune har et problem. For Pari kurs til Tromsø Kommune ifølge intensjonsavtalen med TFDS så skal pari kurs legges til grunn for aksjene som kommunen skal få for TIRBposten. Det i seg selv er en alvorlig risiko, som må sikres avtalemessig slik at kommunen ikke taper dersom TFDS-kursen skulle synke. Et ganske annet forhold er at kommunen gir fra seg lønnsomme og likvide TIRB-aksjer i bytte mot lite likvide og neppe på kort sikt særlig lønnsomme TFDSaksjer. Dersom kommunen godtar en slik byttehandel, så bør kommunen også være klar over at det kan ta lang tid før aksjene gir noe utbytte av betyning. Det er faktisk satt som betingelse fra långivernes side at årlig utbytte ikke skal overstige 20 prosent av årsresultat etter skatt. Med andre ord, om TFDS skulle klare 100 millioner i årsresultat, så blir utbyttet på 20 millioner, og Tromsø kommunes andel ca 0,6 millioner. En slik avtalemessig begrensning fra långiverne kan sikkert fravikes, men neppe før TFDS demonstrerer en kraftig fremgang i lønnsomhet og soliditet. Dersom Tromsø kommune så skulle ønske å selge aksjene så bør dette definitivt skje utenfor børs, for der omsettes det ytterst lite, og aksjer på børs vil trolig få prisen til å kollapse. En fremtredende økonom advarte tidligere i år mot bedrifter som hadde problemer, og som kamuflerte disse gjennom å hyre inn kjendiser i styreposisjoner og gjennom å foreta oppkjøp for å tåkelegge indre økonomiske problemer. Så vidt vi kan se har TFDS i alle fall oppfylt to av kriteriene for tåkelegging, og har enda til gode å dokumentere at bedriften er på rett vei. Finn Bjørnar Hansen 4 - NæringsRapport Nr

5 NÆRANALYSEN 5 Tett hullene: Skuta er lekk Det vil være synd å si at TFDS presenterte noe oppmuntrende resultat for 2. kvartal den 17. august. Tvert i mot var resultatet deprimerende lesning, selv om resultatet for 2. kvartal isolert sett viste visse oppmuntrende trekk. Regnskapet pr viser et drastisk forverret regnskap i forhold til samme periode i fjor, og at TFDS har skaffet seg et nytt problembarn på halsen i form av Fjord Line, der fremtidig resultatutviklet kan by på flere negative overraskelser i tiden fremover. Det mest grunnleggende forholdet i en økonomisk analyse av et selskap er forholdet mellom inntekter og utgifter, det vil nok de fleste kunne si seg enig i. Det kan virke som om rederiet styrer utenfor dette i sin presentasjon og vektlegging av visse positive utviklingstrekk i resultatet for 2. kvartal, isolert sett. Det som er et beklagelig, men uomtvistelig faktum er at omsetningen for TFDS som konsern økte fra 1045 til 1076 millioner kroner i første halvår i år i forhold til samme periode i fjor. Det er en økning på 31 millioner kroner. Kostnadsøkning Derimot økte kostnadene i samme periode fra 923 millioner kroner pr i fjor til 992 millioner kroner på samme tidspunkt i år. Det er en kostnadsøkning 69 millioner kroner, og en kostnadsøkning som er mer enn dobbelt så stor som inntektsøkningen, og det til tross for ledelsens løfter om allerede implementerte og vel fungerende tiltak på kostnadssiden. På generalforsamlingen i juni, der det ble vedtatt emisjoner som tilførte selskapet 335 millioner fikk ledelsen temmelig hard medfart, der det blant annet ble hevdet fra en kritiker at bøtta er lekk det er dessverre fortsatt en temmelig korrekt betegnelse på situasjonen i rederiet, og det forteller sannsynligvis også at de tiltak som vi kjenner til for å tette lekkasjen til nå har vist seg utilstrekkelige. Selskapet taper penger, urovekkende mye penger, og resultatene av de iverksatte tiltak er foreløpig ikke synlige i selskapets halvårsregnskap. Det skal bli bedre... Nå hevder ledelsen at situasjonen er blitt generelt sterkt forbedret i løpet av tredje kvartal, uten at vi har sett tallene for dette. Det tror vi gjerne, men samtidig har både ekstremt høye oljepriser og Fjord Line gitt negative overraskelser. Hva gjelder Fjord Line har TFDS allerede verbalt avviklet de 500 norske arbeidsplassene og erklært sitt ønske om å erstatte dem med utenlandsk arbeidskraft. Det er en ikke unaturlig følge av regjeringens skipsfartspolitikk, men det vil ta tid å fullføre en slik prosess, og de økonomiske effekter av dette vil neppe komme før om to til tre år. Slike effekter er stipulert til en gevinst på 60 millioner kroner. Nå har TFDS og OVDS levert sitt anbud på driften av Hurtigruten til Samferdselsdepartementet, og økt kravet med ca 20 prosent, som innebærer en mulig økt brutto inntekt til hvert av rederiene med ca 20 millioner kroner på årsbasis til hvert rederi. Vel og merke om samferdselsdepartementet sier ja. Det gjør departementet neppe uten tøffe forhandlinger med rederiene. Lån til blodrente Sterkere lut må til Alt i alt er det vanskelig å se at de tiltak som er iverksatt for å bedre situasjonen i TFDS er tilstrekkelig for å skape lønnsomhet i rederiet på ennå lang tid. Mye tyder på at langt sterkere lut må til, og det helst snart. Foreløpig har de viktigste tiltakene vært å iverksette en serie finansielle operasjoner, som vi vet at administrerende direktør Tor Lægreid kan bedre enn de fleste. Disse ble kronet av en emisjon, som rett og slett ble vedtatt politisk av topplederne i Troms fylkeskommune og Tromsø kommune. Uten slike politiske vedtak hadde emisjonen rett og slett stoppet opp. Dernest har rederiet lånt i et internasjonalt marked til skyhøy rente, noe som også definerer det risikonivå det samme marked definerer TFDS inn i. Renten på disse 150 millionene er på 7,0 prosent, noe som ligger dobbelt så høyt som det rederiet de senere år har betalt for lån. TFDS tok i mai for to år siden opp lån til en rente på under fire prosent. Fjord Line lånte faktisk i mars i fjor til 3,63 prosent, mens samme rederi måtte ut med 4,85 prosent ni måneder senere. Feilgrep Det TFDS trolig snarest bør innse er at kjøpet av Fjord Line var et alvorlig feilgrep, og at rederiets stadig mer aldrende flåte etter hvert vil bli en klamp om foten for TFDS. TFDS oppgir selv at Fjord Lines flåte har en snittalder på 21 år. Det er mye for et rederi som allerede må rette seg mot et marked med kraftig konkurranse. Halvårsresultatet for Fjord Line før skatt var faktisk på minus 37,5 millioner kroner. Noen stor forretning med den nåværende flåte vil Fjord Line trolig aldri kunne bli. Spørsmålet er vel om noen over hodet vil kjøpe, og om kjøpere fins, hvor stort tapet for TFDS vil kunne bli. Å selge Fjord Line er imidlertid uansett ikke gjort over natten, ikke minst fordi TFDS sin aksjepost på vel 50 prosent ikke kan selges i sin helhet alene. En eventuell kjøper må også forholde seg til en medsalgsrett, dersom han vil kjøpe mer enn 30 prosent av aksjene fra en av eierne. Det innebærer tilbudsplikt på samtlige aksjer. Dette går frem av en aksjonæravtale mellom TFDS og den andre storeieren i Fjord Line, Nordvestlandske. Uforståelig børsnotering At TFDS i den situasjon konsernet befinner seg i velger en strategi med ytterligere oppkjøp av transportbedrifter i sitt nærområde virker underlig. Å kjøpe opp både TIRB og Tromsbuss kan uansett trolig bare skje gjennom nye aksjeutvidelser, og det spørs om de sittende eierne er særlig interessert i akkurat det. TFDS er som kjent børsnotert, uten at noen har skjønt noe særlig av hvorfor, ettersom aksjen knapt omsettes, og kursene foreløpig ligger klart under sommerens emisjonskurs. Skal noe skje med børskursen må selskapet forbedre sine resultater kraftig, og det er uansett en forbedring rederiet ikke kan kjøpe seg. Finn Bjørnar Hansen Vi utfører alt innen betongsprøyting til konkurransedyktige priser Ljosnes Betongsprøyting 8392 Sørvågen Mobil: Fax: Dårlig tid: Administrerende direktør Tor Lægreid i TFDS, må snart levere resultater før det stilles nye spørsmål ved styret og ledelsens strategier. Og nå haster det. (Foto: Yngve Olsen Sæbbe.) Fjordline klamp om foten NæringsRapport Nr

6 6 TRANSPORTOVERSIKTEN Transportkartet over Nord-Norge FINNMARK På vei mot FFR TROMS 100% Connex nye eierstrukturer? Troms Fylkeskommune 60% Troms Kraft Ni kommuner i Troms 14,4% 15,9% Troms Buss TFDS 30% Senja Bil 20,2% 40% 12,2% Tromsø Kommune TIRB 89% 11% 49% 23,5% 12,2% Sparebanken Nord-Norge NORDLAND Mange spådde for noen år siden at vi gikk både mot en sterk privatisering av eiendomsforholdene innen nordnorsk transportnæring, og en sentralisering gjennom oppkjøp. Vi kan vel konstatere at en viss privatisering rett nok har funnet sted, først og fremst på grunn av salget av Finnmark Fylkesrederi til Connex, men dernest at det offentlige eierskap i transportbedriftene fortsatt er like vitalt som før, og selv om nye dominerende eierer er kommet på plass her og der, så har ikke dette ført til noen vesentlig sentralisering. Det institusjonelle og langsiktige nærvær på eiersiden er fortsatt massivt, enten de dominerende eierne er offentlige eller private. Det vi har sett de siste årene er dannelsen av Nordlandsbuss, med Saltens Bilruter som dominerende eier, og der også Bodøbedriften nå sammen med Nordlandsbanken har tatt over aksjemajoriteten i Helgelandske. Lenger nord har Troms Kraft kommet inn som stor aksjonær i TFDS og forsterket det offentlige grepet på rederiet, mens Sparebanken Nord-Norge har solgt seg noe ned til fordel for utenlandske aksjonærer, som når som helst kan konvertere et obligasjonslån på 150 millioner kroner til aksjer i TFDS, og dermed bli en av hovedaksjonærene i rederiet. Det skjer nok ikke med det første. Investeringsbankene Sachs og Stanley får 7 prosent rente på sitt lån, noe som regnes som glimrende butikk på de trakter. Men rentesatsen reflekterer også den risikoprofil som internasjonale investeringsbanker kleber til bedriften, og den bør ikke være uten bekymring. TFDS fortsetter imidlertid å investere, til tross for miserable egne resultater. For tiden er det Troms Innland Rutebiler, TIRB som står høyest på ønskelisten. Der eier rederiet alt 30 prosent av aksjene, og har laget en temmelig pussig, hemmelig aksjonæravtale om kjøp av vel 20 prosent av TIRB fra seks Troms-kommuner. ( Se s. 5). Tromsø kommunes politiske ledelse ser dessuten gjerne at TFDS også overtar Tromsbuss, men det er foreløpig uavklart. Og så er det FFR, Finnmark Fylkesrederi, som ble solgt med hud og hår til Connex, og som tydeligvis er integrert og konsolidert i dette europeiske gigantkonsernets konsernregnskaper. Salget kostet som kjent politisk blod, og etter hva vi forstår også en garanti om størrelsen på fylkeskommunale overføringer i en tid etter overtagelsen. Om Finnmark fylkeskommune kan etterleve dette vil det vel gå smertefritt i Finnmark, skulle vi tro. For øvrig har det vært en temmelig øredøvende stabilitet på eiersiden i nordnorsk transportsektor. Dog bør det ikke underslås at de to store lokomotivene i landsdelen, TFDS og OVDS er inne i vanskelige perioder, av høyst forskjellige årsaker. TFDS sliter med lønnsomheten, mens OVDS sliter med renommeet etter en temmelig knusende dom i Bodø Tingrett i sommer. OVDS har etter hvert gjort rent bord, lagt seg flat, og betaler seg ut av tillitskrisen med 120 millioner kroner, og var nødt til å ofre sin allmektige direktør i prosessen. Men bortsett fra disse kalamitetene har OVDS slett ikke så mye å klage på. Ofotens Bilruter er nå 100 prosent eid og er langt på vei kommet på rett kjøl etter år med underskudd. I Nordland sitter for øvrig Nordlandsbanken DnB/NOR i en nøkkelrolle med sentrale eierposisjoner i OVDS, Helgelandske og Saltens Bilruter. Bankens eierskap har i alle år vært temmelig passivt, bortsett fra at den brukte muskulatur for å fjernet foreldede eierbegrensninger i Helgelandske. Der sitter banken nå sammen med Saltens Bilruter med to tredeler av aksjene, og solid kontroll. For noen år siden satt banken også med en betydelig aksjepost i Torghatten, men solgte seg ut etter påtrykk fra andre eiere. Torghatten i Brønnøysund og Nordtrafikk på Sortland er dermed de to trafikkselskapene med friest stilling i landsdelen, ubundet både av offentlige og andre institusjonelle eiere. Spørsmålet er nå om Nordlandsbanken, med sin nye eier vil opptre mer aktivt for å skape en sterkere transportenhet i Nordland? Eiermessig ligger det i alle fall til rette for det. Men eierskap og eierskap? Nordlandsbanken som eier var langsiktig og forutsigbar inntil det passivt kjedsommelige. Spørsmålet er om banken, som del av DnB-NOR vil bli en mer aktiv aktør i transportmarkedet er fortsatt høyst uavklart, alle programerklæringer fra bankens ledelse til tross. Samtidig lurer spørsmålet om nye fusjonsforhandlinger mellom OVDS og TFDS under overflaten. Ingen av rederiene har de senere årene produsert noe ut over temmelig middelmådige resultater, og kan neppe vente seg noen drastiske forbedringer Narvik Kommune Bodø Kommune Kommuner i Salten Kilde: NæringsRapport 12% 39,7% 14,9% 30,5% 71% Fosen Trafikksel. de første årene fremover, selv om de skrudde prisen i været med 25 prosent da de leverte felles - og eneste anbud om salg av transporttjenester til Staten nylig. Uansett. Med mindre det skjer mirakler på resultatsiden i begge rederiene, er det vanskelig å se at nye fusjonssamtaler kan unngås. Og det er sannsynligvis bedre å OVDS 100% Ofoten Bilruter Helgelandske Namsos Trafikksel. Salten Bilruter Nordlandsbuss Torghatten Trafikksel. 100% 66% 33% 66% Nordtrafikk Gruppen 14% 35,1% 11,2% 16,6% 19% 22% Bastøy Fosen Trønder Bilene 100% 3,2% 34% 20% Narvik Sparebank Ankenes Sparebanken Nordlandsbanken (DNB 100%) Sparebank Rana Nettbuss Torgnes Fam. Forsbergskog Langøen AS Fjernet fra transport- mest innflytelse: Fylkesråd i Troms Paul Dahlø, bankdirektør Hans Olav Karde og bankdirektør Morten Støver er de tre mektigste menn i nordnorsk transportnæring. Paradoksalt nok. Ingen av de tre har den fjerneste forbindelse med verken reiseliv eller transport. føre slike samtaler mens rederiene har fortsatt økonomisk handlefrihet enn at de utsettes til at de gjennomføres i en økonomisk tvangssituasjon for det ene eller begge rederiene. Finn Bjørnar Hansen 6 - NæringsRapport Nr

7 CONNEX 7 Finnmark Fylkesrederi AS: Alt for eieren Finnmark Fylkesrederi ble solgt av Finnmark fylkeskommune til det internasjonale storkonsernet innen kollektivtrafikk, Connex. Overdragelsen skjedde den 1. april i fjor, og var knapt noen aprilspøk, for Connex Norge mener alvor. Det ser vi av tidenes årsresultat i selskapet, som havnet på 22 millioner, temmelig nøyaktig 400 prosent bedre enn resultatet fra året før, og langt over resultatene de senere årene. Passasjerinntektene økte med 9,4 millioner kroner, mens de offentlige tilskuddene økte med 11,2 millioner kroner. Samtidig ble driftskostnadene barbert med 2,2 millioner kroner, og ga et driftsresultat på 37 millioner kroner, en forbedring fra 15,6 millioner året før. Årsresultatet havnet på hele 22 millioner kroner. Nå har vi tidligere påpekt det spesielle forhold at Finnmark fylkeskommune for 2003 faktisk var både eier og tilskuddsgiver, Dette forhold har ingen, verken Samferdselsdepartement, Finansdepartement eller fylkeskommunen noen særlig lyst til å kommentere, ut over at alle er sikre på at alt har gått rett og riktig for seg. Fra nå av slipper imidlertid Finnmark fylkeskommune eierrollen. Den ga fylkeskommunen slipp på for 195 millioner kroner. Med på lasset var en kontantbeholdning på 83 millioner kroner. Den var ved årets utgang redusert til 29 millioner kroner. Årsaken ligger blant annet i et lån på 75 millioner kroner til et annet selskap i Connex konsernet. Lånet er ikke kommentert i selskapets årsberetning, heller ikke sikkerhet og rente for lånet. Det skal åpenbart heller ikke tilbakebetales med det første ettersom det er å finne under finansielle anleggsmidler. Det bør bemerkes at Connex selv ikke er særlig meddelsomme når det gjelder konsernets finansielle operasjoner. Tvert i mot viser konsernet sterk uvilje mot å kommentere interne økonomiske Alt for Connex: Daglig leder i FFR, Stig Solheim. Tidenes resultat for FFR, men eieren tar godt for seg av selskapets ressurser. forhold i datterselskapene, som det heter. Men det stopper ikke der. Som nevnt var årsresultatet på 22 millioner kroner, og Connex tar ikke ut utbytte, men konsernbidrag, - på 23,2 millioner kroner, 1,2 millioner mer enn årsresultatet. Men konsernet er åpenbart umettelig etter bidrag. I selskapets balanse finner vi et konsernbidrag under posten: kortsiktig gjeld på 32,3 millioner kroner. Vi får en stadig sterkere følelse av at FFR faktisk i betydelig grad selv har medvirket til å finansiere sitt eget oppkjøp. Og ikke nok med det. Selgeren, Finnmark fylkeskommune, har faktisk også styrket selskapets inntjening gjennom et økt tjenestekjøp. Nå vil vi understreke at intet av det beskrevne verken er ulovlig eller forkastelig. Det er legale transaksjoner. Men Connex har faktisk ambisjoner i Norge, om vekst i et land med hvor både passasjerer og transportører har høy betalingsevne for transporttjenester, og hvor staten og regionalforvaltningen subsidierer slik trafikk med rimelig rause ordninger. Det er vanskelig å se at Connex bygger seg opp goodwill gjennom sin finansielle håndtering av FFR, selv om dette ikke var uventet. For det vi ser er at FFR strippes for egen finansiell muskulatur, mens Connex styrker andre deler av konsernet med penger fra Finnmark. Det som nå blir spennende er hvordan Finnmark fylkeskommune vurderer sitt fremtidige tjenestekjøp i FFR. Av selskapets samlede driftsinntekter på 307,6 millioner kroner kom nesten 170 millioner kroner fra offentlige tjenestekjøp. Det spørs om fylkeskommunen vil være like raus ved neste korsvei. NæringsRapport Nr

8 8 DISTRIKTSUTBYGGING I PRAKSIS Norges ledende leverandør i n n e n V V S * V A * I n d u s t r i Brødrene Dahl AS Stakkevollvn Tromsø Telefon: Telefaks: Vi har utført reparasjon og vedlikehold på utstyret til Leonard Nilsen & sønner under veibyggingen Oppnår muligheter: Bjørn Fredriksen, daglig leder. Her foran industrianlegget Nergård Sild i Senja. Bedre tilgang på arbeidskraft Den nye veitraseen gir fiskerigiganten Arvid Nergård AS store utviklingsmuligheter for både eksisterende og framtidig produksjon på Senja. Ikke minst på grunn av økt tilgang på arbeidskraft. Arvid Nergård AS omsatte for 61,8 mill. kroner i fjor og er aktiv på hele Senja, og har fire enheter lokalisert til Senjahopen: Rekeanlegg, pelagisk produksjon, kvitfiskfabrikk og frysevirksomhet. Det ligger nå til rette for å reetablere lakseslakteri i Senjahopen. Vi trenger mellom 30 og 40 ansatte for å drive lakseslakteriet, og med nyveien har vi nå dobbelt så stort område å rekruttere arbeidskraft fra, sier daglig leder Bjørn Fredriksen. I og med at Nergård har et større antall anlegg spredt over hele Senja, vil redusert kjøretid også føre til bedre utnyttelse av råstoffene. Senjahopen er ikke lenger utkantstrøk, vi har allerede erfart at interntransporten vår går mye raskere. Slik vil kvaliteten på varene våre øke, vi kan i langt større grad benytte alternative løsninger hvis det er stor belastning på ett av anleggene, sier Fredriksen. Arvid Nergård AS eies av Gadus AS (75 %) (som igjen i helhet eies av Ole Arvid Nergård) og Olga Nergård (25 %). VI TAKKER FOR TILLITEN 9386 Senjahopen Tlf Faks: Vi har vært hovedentreprenør og vil gratulerer befolkningen og næringsliv med Riksvei internveien i Berg kommune Vi har levert betong til prosjektet og gratulerer Statens vegvesen og Berg kommune med veien Leonhard Nilsen & Sønner AS 8484 Risøyhamn, Telefon , Telefaks Gratulerer med ferdigstillelsen Vi har levert sprøytebetong på Internveien i Berg 42 år i bransjen Tunnelbygging Gruvedrift Masseflytting Sikring av bergrom og tunneler 8 - NæringsRapport Nr

9 DISTRIKTSUTBYGGING I PRAKSIS 9 Vei og tunnelutbygging på Senja i Tromsø: Større marked for næringslivet I august åpnet samferdselsminister Torild Skogsholm riksvei 862, internveien i Berg kommune i Troms. Anlegget inkluderer blant annet Geitskartunnelen mellom Senjahopen og Ersfjord, og vil få store ringvirkninger for lokalsamfunnet. Postboks Oslo Telefon: Telefaks: Den nye veien korter ned reisestrekningen mellom kommunesenteret Skaland og Senjahopen med hele 95 kilometer. Før veien sto ferdig tok det omlag to timer å komme fram, nå er kjøretida redusert til femten minutter. Store deler av ytre Senja er nå samlet til ett arbeidsområde, noe det robuste næringslivet på yttersida vil merke konsekvensene av. Veien vil styrke grunnlaget for videreutvikling av det lokale næringslivet som har høy eksportverdi og livsviktige helårsarbeidsplasser. EN STERK SAMARBEIDSPARTNER TOTALLEVERANDØR AV BETONGPRODUKTER Byggherre: Statens Vegvesen Hovedentreprenør: Leonhard Nilsen & Sønner AS, Risøyhamn Faktaboks: Lengde hele anlegget: 4300 meter Lengde tunnel: 2150 meter Veibredde: 6,5 m i to kjørefelt Kostnadsoverslag: 126 mill kroner Anleggskostnader: 124 mill kroner Dobler markedsgrunnlaget For Maritim Installasjon AS i Senjahopen betyr nyveien større marked. Deres mekaniske vedlikeholdsvirksomhet og butikk er nå blitt mer tilgjengelig for befolkningen i andre deler av Berg kommune. Til nå har trafikken i stor grad gått til Finnsnes. Nå har kunder fra Gryllefjord og Sør-Senja fått et lokalt alternativ, og vi kan satse mer mot dette markedet, sier daglig leder Bjørn Lauransen i Maritim Installasjon. Det er ennå for tidlig å spå hvor stor vekst Geitskartunnelen vil gi Berg kommune som helhet. Det er ingen tvil om at tunnelen Oppnår muligheter: Bjørn Lauritsen i Maritim Installasjon. vil komme til å bety økt omsetning for Maritim Installasjon. Vi har allerede merket en liten økning i aktiviteten, bare få uker etter at nyveien ble åpnet, sier Lauransen. Bedriften er autorisert elektroentreprenør og konsentrerer seg hovedsakelig om skipselektronikk, mekanisk verksted og vedlikehold av telefonsentraler. Maritim Installasjon har åtte ansatte, og omsatte i 2003 for 8,6 mill. kroner. Bedriften eies av Senja Maritime Kompetanse (60 %), Sissel Kristoffersen (20%) og IMES AS (20%). Vi har levert og montert alt av autovern til RV 864 Internveg Berg og Geitskartunnelen Vi takker for oppdraget som leverandør av fjellsikringsutstyr til Geitskartunellen Postboks 143, 8201 Fauske Telefon: Telefaks: E-post: Internett: NæringsRapport Nr

10 10 SALTENS BILRUTER Saltens Bilruter AS: Lysten på Helgelandske Konsernet Saltens Bilruter, som eier 66 prosent av Nordlandsbuss hadde i fjor inntekter på 285,6 millioner kroner. En økning på 17,5 millioner fra året før. Driftskostnadene økte med 14,6 millioner, og dermed skvatt driftsresultatet opp i 13,3 millioner mot 10,4 året før. Etter finansposter er resultatet på snaue 8,0 millioner mot 5,8 millioner året før, og på bunnlinjen havner det til slutt 5,9 millioner kroner, en forbedring på 2,6 millioner i forhold til Selskapet har fem heleide døtre, samt 88 prosent av Andøy Trafikklag, og 66 prosent av omtalte Nordlandsbuss, der Nettbuss eier resten. To av døtrene skaper enkelte problemer, døtre gjør gjerne det av og til. Andøy Trafikkselskap fikk en snau halv million i underskudd, mens SB Transport Helgeland fikk et minus på 1,7 millioner. Bortsett fra det ter de seg godt. Konsernet er ellers preget av sine heftige investeringer i Helgelandske, som økte med 18,2 millioner i fjor, til 33,5 millioner kroner. Samtidig økte langsiktig gjeld fra 110 til 140 millioner kroner. Aksjene er ført under finansielle anleggsmidler, noe som tyder på at investeringen er strategisk. Anleggsmidler er totalt på 174,3 millioner kroner, og omløpsmidler er på 69 millioner, hvor kontantbeholdningen ruver med 36,4 millioner. Egenkapitalen er 65,5 millioner. Selskapets strategiske innretning, rent finansielt synes nå å være svært sterkt fokusert på kjøpet i Helgelandske, uten at selskapet er særlig meddelsomt om hvilke hensikter Saltens Bilruter har med kjøpet. Aksjene er kjøpt til en snittpris på 76 kroner, og aksjene er ført i balansen med snaue 33,5 millioner kroner. Aksjene gir for året 2003 et utbytte på ca 0,88 millioner kroner, avhengig av når kjøpene skjedde. Om vi antar at balanseført verdi også er kjøpskostnaden, så gir utbyttet kun en bruttoavkastning på vel 2,62 prosent, som selvsagt ikke dekker kapitalkostnadene ved kjøpet. Det er derfor garantert ikke utsiktene til et fett utbytte som er motivet for kjøpet. Men dersom det fins synergier mellom Saltens Bilruter/Nordlandsbuss og Helgelandske, hvor er så slike synergier? Helgelandske selv Daglig oppfølging av faktura - kostnadsfritt! forteller at bussdriften gir en viss inntjening men klager samtidig over synkende passasjertall, samtidig som det bebudes et behov for å budsjettere med en vesentlig oppgradering av materiellet. Kan det ligge noe her, at Saltens Bilruter overtar bussdriften til Helgelandske? Eller ønsker Saltens Bilruter rett og slett å kjøpe seg kontroll i Helgelandske for så å fusjonere de to selskapene inn i en transportgigant, etter nordnorsk målestokk med en samlet omsetning på snaue 800 millioner kroner. Saltens Bilruters daglige leder Wilhelm Hunstad sitter i Helgelandskes styre. Han er nok ikke fremmed for de muligheter som ligger i Helgelandske, og som kan synliggjøres med relativt enkle grep. Men for å få kontroll over Helgelandske må Saltens Bilruter få kjøpe Nordlandsbankens aksjepost i Helgelandske, på 35 prosent. Det er ikke sikkert at DnB/Nordlandsbanken vil si nei til et slikt salg, Nordlandsbanken sitter jo også på 16,6 prosent i Saltens Bilruter og vil fortsatt ha innflytelse på fremtidige strategier innen transportsektoren i Nordland. Sjekk våre nettsider norkred.no eller ring oss på Hvem er raskest i landet her? Svar: Jetpak dør-til-dør er raskest på levering i Norge. Vi er tilgjengelige over hele landet og vi garanterer hurtig levering til avtalt tid, på samme dag. FinnBjørnarHansen Skal Wilhelm fusjonere: Administrerende direktør Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter. Stadig bedre resultater i eget selskap og stadig tyngre eier i Helgelandske, ender det med fusjon? Totalleverandør av sikker vei Mesta AS har bygget tunnelportaler og hatt ansvaret for oppsett av skilt og rekkverk på Interveien mellom Berg og Senja. Mesta AS er det største norske entreprenørselskapet innen bygging, drift og vedlikehold av vei, anlegg og asfalt. Stat, kommune, firmaer og privatpersoner kan bruke Mesta. Vi har kundesentre over hele Nord-Norge, så ring din lokale veistasjon for mer informasjon. Du kan også kontakte Mesta sentralt på telefon NB! Vi er også raskest på levering av pakker og dokumenter til våre nordiske naboer. Hvis du vil være like så rask som oss, ringer du NÅ! Jetpak har mye annet å tilby: klikk deg inn på for mer informasjon NæringsRapport Nr

11 TRANSPORTØKONOMI 11 Nordnorsk transportbransje i tall All statistikk bør brukes med et konstant blikk på mulige feilkilder. I de tabeller vi har ligger det flere åpenbare feilkilder som det ikke alltid er lett å luke ut for samtidig å beholde en helhet i et bilde. I dette tilfelle er det noen åpenbare faktorer det er viktig å ha i bakhodet. Tabellene angår de ti største nordnorske transportbedriftene. Men TFDS, OVDS og Torghatten hadde pr store eierinteresser i bedrifter utenfor landsdelens grenser. Det samme kan til en viss grad også sies om Nordtrafikk. I ettertid har også mye skjedd på egenkapitalsiden. TFDS har hatt en emisjon på 335 millioner kroner, og OVDS har solgt seg ut av Nor-Cargo og har lagt bak seg en opprivende rettssak med betydelige finansielle konsekvenser, for å nevne noe. Årsresultat for de 10 største Driftsinntekter mill. kroner. Årsresultat mill.kr. TFDS-konsernet OVDS-konsernet Torghatten-konsernet Helgelandske-konsernet Nordtrafikk-konsernet Finnmark Fylkesrederi Saltens Bilruter-konsernet TIRB-konsernet Tromsbuss-konsernet Ofotens Bilruter konsern 93 2 Samlede driftsinntekter, De ti store: NæringsRapport 2004 NB. Årsresultater er av mer formell karakter fordi disse er offisielle tall fra årsberetninger. Reelt er flere av tallene i denne kolonnen misvisende fordi de fremkommer etter finansielle operasjoner som påvirker resultatene for året. Både OVDS og TFDS solgte og leide tilbake hurtigruteskip i fjor som påvirket resultatene. Red. På resultatsiden er jo det mest påfallende at både TFDSog OVDS solgte, og leide tilbake hurtigruteskip i 2003, noe som ga begge rederier positive tall i regnskapene. De ville ellers begge gått med betydelige underskudd. Det er ellers verdt å merke seg at det er brukt konserntall der dette er mulig. I noen tilfeller har nemlig morselskaper både sterkere resultater og høyere egenkapital enn konsernet. Ett eksempel er TIRB, som i fjor tømte sine datterselskaper, og overførte verdiene til morselskapet. En lignende opprydding og reorganisering ble også gjennomført i Nordttrafikk i fjor som drastisk økte egenkapitalen i selskapet. Best lønnsomhet for de 10 største i prosent av driftsinntekter Driftsinntekter i mill kr. Årsresultat Årsresultat i % av driftsinnt. Finnmark Fylkesrederi ,1 Nordtrafikk konsernet ,6 TIRB konsernet ,3 OVDS-konsern ,9 Torghatten konsernet ,8 TFDS-konsern ,6 Tromsbuss konsernet ,5 Saltens Bilruter konsern ,1 Ofotens Bilruter konsern ,1 Helgelandske konsernet ,2 Best lønnsomhet: Anne Severinsen, Nordlandsfly. Mest solid: Martin Eliassen, TIRB. Gjennomsnittlig resultat 10 største i prosent av driftsinntekter = 3,92 NæringsRapport 2004 NB. Resultatene i TFDS og OVDS er påvirket av salgsgevinster fra hurtigruteskip og andre fartøyer. FFR lønnsomst i Nord Norge Best lønnsomhet, 10 største: Stig Solheim, FFR (Connex). Alltid på topp: Bjørn Johansen, Torghatten. Overraskende for de fleste kanskje, men Connex-eide FFR er overlegent mest lønnsom blant de ti største transportbedriftene i Nord-Norge, mens Helgelandske er på bunn. TIRB og Nordtrafikk viser også stor lønnsomhet, mens Saltens Bilruter faktisk ikke klarer seg bedre enn Ofotens Bilruter, som nettopp har vært i gjennom en kraftig ryddesjau. Noen av de små Omsetning Resultat Årsres. i % av drift Ek i % Nordlandsfly 4,5 0,5 11,1 55,3 Kato Air 61,6 6,6 10,7 17,6 Heli-Team 13,7 0,4 2,9 17,6 Bjørklids Ferjerederi 45,1 1,1 2,4 6,3 Senja Rutebil 24,9 0,6 2,4 46,0 Gjennomsnittlig resultat «småaktører» i prosent av driftsinntekter = 5,9 % NæringsRapport 2004 Den lønnsomste og mest solide av de små transportbedriftene er altså to-mannsbedriften Nordlandsfly i Mosjøen. Med kun to ansatte og bransjens laveste lederlønn har den en uslåelig kostnadsprofil, og en enorm tilpasningsevne. Senja Rutebil har en imponerende egenkapital, men plages av dårlig inntjening. Kato Air har god inntjening, men det er forårsaket av spesielle forhold i fjor. Best egenkapital i prosent for de 10 største Egenkapital i mill Ek i % TIRB-konsernet 158,1 73,6 Nordtrafikk-konsernet 89,7 61,4 Torghatten-konsernet 311,6 39,0 Tromsbuss konsern 37,1 37,0 Finnmark Fylkesrederi 113,6 35,8 Saltens Bilruter konsernet 65,5 26,7 OVDS-konsern ,5 Helgelandske-konsernet 94,7 23,0 TFDS-konsern 895,8 20,5 Ofotens Bilruter 13,2 19,5 Samlet EK i De ti store 2.458,2 Gjennomsnittlig EK for de 10 største = 14,64 % NæringsRapport 2004 NæringsRapport Nr

12 12 HELGELANDSKE Helgelandske AS: Ting må forandres Helgelandske, som i fjor hadde sitt 136 driftsår har åpenbare problemer med å tjene penger, og er også sterkt preget av frykt for fremtiden, når anbudsprinsippet er gjennomført i både buss- og hurtigbåtdrift. Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Det har dessuten også problemer med lønnsomheten i datterselskaper, og har et resultat som faktisk mer eller mindre berges avrente-nedgangen gjennom hele fjoråret. Uten den hadde selskapet vært farlig nært kun et symbolsk overskudd for Selskapet fikk i fjor inntekter på 495 millioner kroner, en økning på 30 millioner i forhold til året før. Det hjelper dessverre lite når driftskostnadene øker med 34,5 millioner, og svekker driftsresultatet til 17,7 millioner mot 22,0 året før. Derimot blir finanskostnader nesten halvert fra 16,3 til 8,6 millioner, noe som berger et resultat før skatt på 9,1 millioner kroner mot 5,7 millioner året før. Etter skatt havner årsresultatet på snaue 6,5 millioner mot 5,0 millioner året før. Alle tall fra konsernet. For et selskap som omsetter for nesten en halv milliard kroner er dette, forsiktig sagt temmelig skrøpelig. Og noen av årsakene er lett å finne: Selskapet eier et antall heleide døtre, som samtlige gikk med underskudd. Ett av dem, Nor Cargo Helgeland, som Helgelandske eide 49 prosent av ble solgt i fjor, med et par millioner i tap De øvrige har et samlet årsresultat på minus 2,1 millioner kroner. Døtrene bidrar dermed negativt med ca 4,4 millioner kroner. Sett hen mot et resultat på 6,5 millioner på bunnlinjen, så er dette temmelig alarmerende, selv om den største bidragsyteren er solgt. En annen, Helgeland Hygiene er også besluttet avviklet, etter å ha påført konsernet et tap på ca Besøk oss på: 0,5 millioner. Den tredje er Sandnessjøen Verkstedsenter, hvor resultatet også var negativt med 1,5 millioner. Verkstedsenteret rettet seg mot et lokalt marked, som viste seg å være svært dårlig. Senteret har utgangspunkt i selskapets egne verksteder, men har også kjøpt opp lokale virksomheter, tydeligvis for å satse stort. Selskapets langsiktige gjeld økte i fjor med nær 3,5 millioner, til 215 millioner kroner. Rentekostnader gikk imidlertid ned fra 16 millioner til 11,2 millioner, noe som altså i realiteten berger resultatet. Men lav rente vil ikke vare i all evighet, og en renteøkning på bare tre fattige prosentpoeng ville faktisk ha utradert fjorårets overskudd i Helgelandske. Det viser hvor skjør selskapets drift er. Nå har selskapet en bokført egenkapital på 94,7 millioner kroner, og også i Helgelandske finns det betydelige skjulte verdier. På TDN-listen for unoterte selskaper prises selskapet til 123,5 millioner kroner. Men det er fordi noen ser potensialer som trolig kan hentes ut gjennom kostnadskutt og effektivisering. Til tross for selskapet ikke hadde noe godt år i fjor, så synes respekten for kostnadsutviklingen liten i bedriften. Blant annet fikk konsernet 10 nye årsverk i løpet av fjoråret, tallet på årsverk økte fra 310 til 320 uten at vi kan se gode grunner for dette. Det alene er en kostnadsøkning på mellom 2,0 og 3,0 millioner kroner. Av årsberetningen fremgår for øvrig at selskapet frykter for en fremtid der anbudsprinsippet skal ligge til grunn i forbindelse med kjøp av ruteproduksjon fra det offentlige, både når det gjelder Påtrengende omstillingslov: Administrerende direktør i Helgelandske, Frode H. Nilsen. Rentenedgangen berget overskuddet, men selskapet trenger hjelp til å bedre lønnsomheten. hurtigbåter, ferjer og busser, og både for staten og fylkeskommunen. Sannsynligvis er denne frykt ikke ubegrunnet. Det fremgår klart at hurtigbåtene har anstrengt økonomi, som følge av svake avtaler, noe som må sies å være et fellesproblem for store deler av næringen. Det er det lett å være enig i, men da er det faktisk riktigere å kaste inn håndkleet og å avvikle trafikken enn å drive med tap. Helgelandske er etter hvert fullstendig kontrollert av Nordlandsbanken og Saltens Bilruter, som til sammen kontrollerer 65,1 prosent av aksjene. De to bestemmer dermed mye av fremtidig kurs. De bør begynne med å gjennomgå selskapets strategier, som inngående beskrives i årsberetningen. For selskapet trenger åpenbart hjelp til å utvikle strategier rettet mot bedret lønnsomhet NæringsRapport Nr

13 TORGHATTEN 13 Torghatten Trafikkselskap ASA: Verdi på høyde med TFDS Vi siterer gjerne fra TTS årsberetning for Der konstateres det at noen av selskapene i konsernet har hatt sitt beste år i fjor, andre det dårligste, i sum et normalt år, konstaterer styret. Men et normalt år for TTS er en bunnlinje på vel 27,1 millioner kroner, som gir eierne meget hyggelige 12,9 millioner kroner i utbytte, omtrent som året før. Konsernet hadde driftsinntekter på 811 millioner og et ordinært resultat før skatt på vel 60 millioner kroner, mot vel 31 millioner i morselskapet. I årsberetningen konstateres det at TTS har tapt 19 millioner på Norgesbuss, og at Fosen Trafikklag hadde et svakt år. Men svakt og svakt, i 2002 tjente TTS 50 millioner kroner på salg av sin aksjepost i Widerøe, og alt i alt er det nok mange transportselskaper i Norge som skulle ønsket seg så sterke resultater som TTS produserer i et normalår. Så er da også selskapet med en bokført egenkapital på 311 millioner kroner sannsynligvis kraftig undervurdert. Selskapet er ikke børsnotert, men er registrert på TDN-listen for unoterte aksjer, der TTS har en markedsverdi på 442 millioner kroner. Også dette er sannsynligvis alt for lavt. TTS eier blant 71,3 prosent av Fosen Trafikklag, en eierandel som er balanseført til kjøpskostnad på 92,4 millioner kroner. Men Fosen har en egenkapital på over 230 millioner kroner. Matematikken tilsier derfor at det fins store skjulte verdier i konsernet, for Fosen er ikke enestående hva gjelder konservativ verdsetting av konsernets eiendeler. Tvert i mot. Derfor antar vi at den reelle verdien av TTS sannsynligvis ligger nærmere 600 millioner enn 500 millioner, og da er TTS verdimessig på nivå med OVDS, og så vidt under TFDS i verdi. TTS konsernet eier mange mindre poster i mindre selskaper, de fleste innen transport og reiseliv, men har også småposter i andre bedrifter på Sør-Helgeland og andre steder. Noen spekulant er selskapet så visst ikke, tvert i mot utviser selskapet atskillig samfunnsengasjement gjennom sine investeringer. Blant annet er TTS en betydelig eier i flyselskapet Norwegian, som kostet TTS 15,9 millioner og som måtte nedskrives med 5 millioner. Det er likevel sannsynligvis en både fremtidsrettet og langsiktig investering. Da stusser vi mer på et aksjekjøp i P4 Radio hele Norge, og vi konstaterer at investeringen i Bølgen kiosk nå er nedskrevet i null. Dessuten er det investert både i aksjefond, obligasjoner og sertifikater. TTS satser nå sterkt på oljetransport, og har nylig fått et tankskip som eies sammen med Stavanger Bayen tonner. I 2007 får rederiet dessuten en ny produkttanker. Torghatten Trafikkselskap kontrolleres i hovedsak av familiene Forbergsskog og Torgnes, Eierskapet har vært stabilt gjennom Gromgutt: Økonomisjef Brynjar Forberg Skog. Gjør det godt også i et normalt år flere år, etter at Nordlandsbanken ble kjøpt ut. Selskapet sitter også med aksjeposter i rederier både sørog nord for Brønnøysund, Helgelandske og Namsos, men har vist tilbakeholdenhet når det gjelder ønsker om å eie større poster i naborederiene. I fjor luktet de på Finnmark fylkesrederi, men trakk Gromgutt: Administrerende direktør i TTS, Bjørn Johansen. Gjør det godt, også i et normalt år. seg ut, sannsynligvis på grunn av prisen som ble forlangt. Med en likviditet på nærmere 200 millioner kroner har rederiet uansett stor handlefrihet når det gjelder oppkjøp, dersom mulighetene skulle by seg. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

14 14 Store besparinger Skansen Consult AS har vært ansvarlig for den branntekniske prosjekteringen på Sentrum Panorama i Hammerfest, og benytter teknikker som har gitt store kostnadsbesparelser for byggherren. Skansen Consult baserer de branntekniske løsningene på en kombinasjon av preaksepterte løsninger og analyse/beregninger. Ved bruk av analyse- /beregninger har vi bidratt til at arkitektens løsninger utover REN97 har vært gjennomførbare. Blant annet har man redusert antall trapperom fra to til en i hver blokk og redusert brannmotstand på Ekspert på brannmotstand: Bjørn Johansen og Skansen Consult benytterkostnadsbesparende teknikker. enkelte konstruksjoner. Vi har benyttet anerkjente beregningsverktøy innen brann for dokumentasjon av de branntekniske løsningene, sier Bjørn Johansen ved Skansen Consults avdeling i Tromsø. OFOTENS BILRUTER Ofotens Bilruter AS Rett kurs Ofotens Bilruter, som lenge har hatt røde tall i regnskapet kom seg i fjor på rett kjøl, i alle fall delvis, for konsernet viste i fjor pluss i regnskapene, mens to døtre fortsatt sliter med lønnsomheten. Men også de er på rett vei. Selskapet eies i sin helhet av OVDS, som i sin halvårsrapport også konstaterer en resultatfremgang i første halvår i år på 4,5 millioner kroner. Shipbrokers Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax Vi tilbyr terminal-, spedisjon-, fortolling-, lager- og transporttjenester både med bil og båt. Innenlands og utenlands. Ta kontakt for nærmere informasjon Se vår hjemmeside: Shipbrokers Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax DK-NOR Linjen AS Danmark Via Oslofjorden Nord-Norge Vi tilbyr sjøveis transportløsninger til konkurransedyktige priser. Vi har avgang fra Danmark hver 14.dag med anløp av sentrale havner langs kysten. Ta kontakt for nærmere informasjon: Jan , Cathrine Mye gikk nedover i Ofoten-konsernet i fjor. Driftsinntektene sank med 11,7 millioner kroner, mens driftskostnadene ble redusert med hele 20,7 millioner, noe som temmelig øyeblikkelig fikk skuta på rett kjøl. Resultatforbedringen i driftsresultatet var på hele 10 millioner kroner, fra minus 2,3 til pluss 6,7 millioner kroner. Finanskostnadene gikk også ned, med 1,7 millionene, men belaster regnskapet nok til at resultatet før skatt havnet på 4,4 millioner- Ordinært resultat havnet på snaue 4,0 millioner, som er en forbedring på 9,0 millioner fra året før. En ekstraordinær kostnad på 1,7 millioner er knyttet til at selskapet solgte Viktor Karoliussen Maskin AS, Årsresultatet havnet dermed på snaue 2,3 millioner kroner. Salget av Karoliussen har tydeligvis vært omfattet med en viss intern Omstilling må til hele tiden: Administrerende direktør Ditlev Magne Hanssen i Ofotens Bilruter AS. I mål med tøff omstilling. debatt i selskapet. I alle fall har selskapet latt utarbeide et eget regnskap for konsernet Ofotens Bilruter, uten Karoliussen-selskapet for både 2002 og Vi tviler ikke på at datterselskapet må ha vært en belastning på konsernets økonomi, men noen i selskapet kan muligens ha krevd dette dokumentert, hva vet vi? Konsernet havnet altså på rett kjøl igjen, men to døtre slet fortsatt i fjor. Ofoten Bilruter Transport AS fikk en nedgang i salgsinntekter på 6,2 millioner, mens kostnader ble redusert med 7,4 millioner. Selskapet havnet på et minus på snaue kroner, mot et minus på 1,3 millioner året før. Også den andre datteren er på vei mot lønnsomhet etter å ha kuttet et underskudd fra 2002 på 0,611 millioner til minus 0,344 i fjor. I alle virksomhetene ser vi at det kuttes kraftig i kostnader og at underskuddsforetak selges ut. En besk medisin i mange tilfeller, men sannsynligvis høyst nødvendig. Terminalgata 58 Postboks Tromsø Tlf Fax e- Vi tilbyr klarering og full service til all innenog utenlandsk båttrafikk i Tromsø og omegn. Vi har sterk fokus på offshore relatert virksomhet og innehar kompetanse på mottak av utenlandsk fiskeleveranser. 24 timers service er en selvfølge. Ta kontakt for nærmere informasjon Tlf t service, Gode transportløsninger på jernbane Ofotbanen AS bruk vår kompetanse til din fordel Dedikert og profesjonell på transportløsninger Vi utfordrer tradisjonelle løsninger Våre lokførere vil ikke skuffe deg Hele Skandinavia som marked tlf fax NæringsRapport Nr

15 OFOTEN OG VESTERÅLSKE DAMPSKIPSSELSKAP 15 OVDS ASA: Hovmod ble knefall OVDS har opplevd et stormfullt år, som kuliminerte med domfellelse og bytte av sin tidligere så allmektige direktør. Fra å ha møtt bedrageritiltalen med åpent trass, og til og med dommen med atskillig hovmod, så skiftet selskapet fullstendig strategi og la seg flat. Det skulle ikke mer enn noen ytringer om selskapets tap av tillit og muligheten for at selskapet kunne bli utestengt fra det gode selskap av Veidirektoratet, før selskapets styre omsider forsto at Tor J. Strands dager i rederiet var talte. Deretter gikk tingene fort, og ny ledelse er på plass. Men i mellomtiden prøvde, og klarte rederiet å holde det i bemerkelsesmessig god drift, noe også halvårsresultatet bærer sterkt preg av. Men i denne regnskapsperioden er det to ekstraordinære forhold som dominerer. For det første salget av Nor-Cargo Holding ASA, som innbrakte 470 millioner kroner, og med en gevinst på 302 millioner kroner. Dernest er bot på 6 millioner og kostnader knyttet til fergesaken ført som ekstraordinære Jon Kildal Hvalstad Ligning 2003 Nettoformue: ,- Nettoinntekt: ,- Utlignet skatt: poster. Og endelig er erstatningsbeløpene etter fergesaken ført direkte mot selskapets egenkapital. Det siste består både av de beløp som omfattes av dommen, og av det utenomrettslige forlik som rederiet inngikk for å få saken endelig ut av verden. Etter disse transaksjonene ble resultatet før skatt på 283,4 millioner kroner, mot 0,6 millioner på samme tid i fjor. Omsetningen viste kun en beskjeden økning første halvår på 746 millioner mot 741 millioner kroner i samme periode i fjor. Det som er interessant er at OVDS også har klart å få ned kostnadene for perioden 1. halvår med ca 3 millioner kroner. For 2. kvartal isolert er nedgangen i driftskostnadene på nesten 5.9 millioner. Det gir et driftsresultat på 7,3 millioner for halvåret, og et nullresultat etter finansposter. Deretter kommer salgsgevinsten fra Nor-Cargo Holding, som, fratrukket kostnadene ved dom og rettssak er 283,4 millioner kroner. Det indikerer at rettsoppgjøret totalt hadde en kostnad på 6 millioner i bot og millioner kroner i øvrige kostnader. Det betyr at rederiet hadde spart ca 18 millioner kroner dersom det hadde godtatt forelegget, som var på opprinnelig 2 millioner kroner, og godtatt å betale tilbake resten. Strands strategi har dermed fått en prislapp. Selve tilbakebetalingen til Veidirektoratet og fylkeskommunen er ført direkte mot egenkapitalen, som deretter blir på 862,2 millioner kroner. OVDS har nå lagt dette bak seg og samler seg om et fokus på drift. Rederiet noterer seg for en resultatforbedring for Hurtigruten- /reiseliv på 24 millioner kroner for 1. halvår. Derimot gikk ferjer og hurtigbåter med et minus på 12 millioner kroner, og det er faktisk en svekkelse på 10 millioner i forhold til samme periode i fjor. Her har rederiet en utfordring, for det svekkede resultatet skyldes en kombinasjon av færre passasjerer og økede kostnader. Ikke minst hva gjelder drivstoff. En ting som virker nokså slående etter en gjennomgang av både TFDS og OVDS er at begge rederiene har vært i gjennom tøffe tak, på hver sine områder. Men faktum er at OVDS trolig har kommet best ut av sitt annus horibilis TFDS har fortsatt til gode å dokumentere at det har tettet kostnadshullene, men har samtidig valgt en oppkjøpsstrategi for fortsatt vekst. Der har OVDS vært nødt til å ligge flat. Men med en kontantbeholdning på 700 millioner kroner behøver ikke det å vare lenge. Men oppkjøpskandidater er det ikke mange av i regionen, og selskapets nye administrerende direktør, Jan Kildal har vel ennå ikke fått hamret ut en strategi for den fremtidige utviklingen av selskapet. Det gjør han neppe heller helt alene, for flere av hans Samhandling Ny kost: Administrerende direktør Jan Kildal i OVDS. Når blir han varm i trøya, og når får vi vite selskapets strategi? toneangivende eiere mener fortsatt at fremtiden ligger i en fusjon med TFDS, men de fleste ser nok at akkurat det fortsatt ligger et stykke inn i fremtiden. Men når TFDS får orden på inntjeningen og kostnadene, og Kildal får på plass sin organisasjon og blir varm i trøya, da kan mye skje fort. Finn Bjørnar Hansen Kompressorer generatorer blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg og service: Distriktssjef: Kjell A. Berge, mobil Kontortlf Vidar Jensen, mobil Forhandlere: Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf (I) Tromsø: Norvag AS, Tlf (P) Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf (P) Harstad: Lautom AS, avd. Nord, Tlf (P) Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf (I) Bodø: Norvag A/S, Tlf (I/P) Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf (I/P) ( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer) Samarbeidspartnere: Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks Ski. Telefon Telefax kontor Telefax service/reservedeler NæringsRapport Nr

16 16 KATO AIRLINE Kato Airline AS: Vurderer nedleggelse Kato Air har vært gjennom det meste siden selskapet ble tildelt ruter av Samferdselsdepartementet i fjor. Selskapet fikk bråk med Luftfartstilsynet, konflikter med egne ansatte, opplevde havari over Bodø lufthavn i desember i fjor, og opplevde nylig at en algierer gikk amok på et av selskapets flygninger fra Narvik til Bodø og prøvde å styrte flyet. Den siste episoden er fortsatt under politietterforskning. Men havariet i Bodø, som ble særdeles dyktig håndtert av selskapets flygere, fikk også andre konsekvenser, som vi skal komme tilbake til. Likeså ble forsøket på å styrte flyet ved Bodø nesten mirakuløst dyktig håndtert av flygerne, mens to håndfaste passasjerer klarte å håndtere angriperen. Kato Airline fikk altså en tung start på rollen som ruteselskap, så tung at selskapets styreformann, Karl-Johan Karlsen, som eier selskapet sammen med kona, Torlaug Karlsen, åpent sier at han vurderer å legge ned selskapet. Til Nærings- Rapport sier Karlsen at han føler at all motgangen har tatt såpass mye krefter at en intern arbeidsgruppe skal vurdere alle sider av selskapets aktiviteter før det trekkes en konklusjon nærmere jul. Karlsens frustrasjoner kommer klart til syne i styrets beretning for 2003, der styret går heller hardt ut mot Luftfartstilsynet, som etter styrets oppfatning påtvang selskapet en uønsket omorganisering, som berørte selskapets ledelse. Etter Kaster inn håndkleet: Styreformann Karl-Johan Karlsen i Kato Air. Frustrert etter mye motgang. Vurderer å legge ned selskapene, og beslutningen vil bli tatt i løpet av et par måneder, sier han til NæringsRapport. styrets oppfatning var Luftfartstilsynets opptreden utilbørlig og ble oppfattet som en inngripen i selskapets styringsrett. Klare ord for pengene, med andre ord, og en beretning som ikke akkurat er hverdagskost. Men bortsett fra det er KastoAirlines regnskap for 2003 interessant lesning. Selskapet fikk konsesjon for strekningene Bodø- Narvik og Bodø-Røst med Dornier 228 maskiner. Strekningene er støtteberettiget. Selskapets driftsinntekter gikk opp fra 26,3 millioner kroner i 2002 til 61,5 millioner i fjor. Av dette er 25,5 millioner rene salgsinntekter, i hovedsak fra passasjertrafikk. De burde normalt vært høyere, men Kato Airlines møtte motstand, også fra markedet, i hovedsak begrunnet med at selskapets fly ikke holdt samme tekniske kvalitet, f. eks når det gjaldt trykkabin, som Widerøes Dash-8 maskiner. Mye kan tyde på at selskapet ble utsatt for svært mye svartmaling og negativ omtale på grunn av konfliktene og flytypen, noe som åpenbart hadde en heller negativ effekt på passasjertallene, særlig på ruten Bodø-Narvik. Ulykken på Bodø lufthavn i desember i fjor bidro neppe til å styrke selskapets omdømme. Men den berget, utrolig nok, selskapets økonomiske resultat for Saken er nemlig den at selskapet fikk et resultat før skatt, og et årsresultat på 6,1 millioner kroner for fjoråret. Det fremkommer faktisk etter at selskapet fikk en samlet erstatning fra assurandørene på vel 8,6 millioner etter havariet den 4. desember i fjor. Uten denne erstatningen er det faktisk tvilsomt om selskapet hadde klart å gå i balanse i fjor. Om ikke annet så berget dette selskapets finansielle situasjon i avgjørende grad. Av balansen fremgår at selskapet har anleggsmidler for 25 millioner kroner, omløpsmidler på 18 millioner langsiktig gjeld på 24,7 millioner og kortsiktig gjeld på 8,1 millioner kroner. Egenkapitalen er på 7,5 millioner kroner. Kato Air er organisert i tre selskaper. Kato Airline AS, som er det flyoperative selskapet, Kato Air Service er driver med vedlikehold og reparasjon av fly, og fikk et positivt driftsresultat på 0,7 millioner i fjor. Resultatet på bunnlinjen ble på vel 0,5 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på ca 1,7 millioner kroner. Det tredje selskapet, Kato Eiendom er morselskap i konsernet. Forutsetningene for fortsatt drift, er derfor økonomisk sett fortsatt til stede, men det spørs om Karlsen familien vil. Selv sier Karl-Johan Karlsen at han slett ikke har noen lyst til å brenne drivstoff med nesten tomme fly bare for å oppfylle vilkårene i en konsesjon. Men om beslutningen tas om å avvikle selskapet, så skal dette skje på en skikkelig måte, der alle forpliktelser vil bli oppfylt. Selskapet har også andre kontrakter enn bare på ruteflygning, og disse vil bli oppfylt, sier Karlsen. Abonnèr på NæringsRapport Det er ikke mulig å snu livet. Men du kan få gode år som pensjonist Vit at vi er der NæringsRapport Nr

17 17 NæringsRapport Nr

18 18 SAMFERDSELSPOLITIKK Senja Rutebil AS: Raus med utbytte Senja Rutebil hadde det ikke godt i fjor, selv om bedriften ut fra sine forutsetninger kom i mål med et brukbart resultat på bunnlinjen. Derimot gikk driftsinntektene ned med vel en halv million etter svikt i både inntekter fra persontransport og gods. Dette inntektsbortfallet klarte selskapet kun i beskjeden grad å kompensere gjennom reduksjoner i kostnadene. Litt klarte selskapet å redusere på lønnskostnader, men alle andre kostnadsgrupper økte faktisk. Det ga selskapet et driftsresultat på 0,7 millioner kroner mot 1,6 millioner kroner året før. Ordinært resultat etter finans og skatt havnet til slutt på 0,4 millioner mot 1,2 millioner året før. Et salg av en eldre verkstedbygning gir imidlertid en gevinst netto kroner, og gir et årsresultat på 0,6 millioner kroner. Av balansen fremgår at selskapet har eiendeler 12,4 millioner kroner, hvorav omløpsmidler på 3,8 millioner. Langsiktig gjeld er på under 3,0 millioner og kortsiktig 18 - NæringsRapport Nr Mere å spare på: Disponent Karl Erik Vaeng i Senja Rutebil. Det butter i mot i markedet, men det finns sikkert muligheter på kostnadssiden? gjeld på 3,7 millioner. Egenkapitalen er faktisk på 5,7 millioner kroner. Selskapet eies av tre aksjonærer, der TIRB sitter med 49,3 prosent av aksjene, mens to lokale eiere til sammen har 50,7 prosent. Selskapet fører en, etter måten forholdsvis raus utbyttepolitikk, For 2002 fikk aksjonærene 0,564 millioner i utbytte, av et overskudd på 1,2 millioner. I fjor ble det 0,451 av 0,6 millioner kroner. Bli fast abonnent på NæringsRapport og motta alle årlige utgaver, grundig og nærgående om nordnorsk næringsliv. Kjell Hansen Shipping Eftf. ble etablert i 1979, og fremstår idag som et selskap i vekst med en omsetning på 85 mill. kroner. Selskapet har 30 ansatte med hovedkontor i Oslo og avdelingskontorer i Bergen, Bjerkvik, Mosjøen og Luleå. Oslo: Paulsenkaia, 0151 Oslo, Tlf.: , Fax: Bergen: Lundegårdskaien 28 A, 5837 Bergen Tlf.: , Fax: Bjerkvik: Sletta, 8530 Narvik, Tlf.: , Fax: Mosjøen: Havnegata 41, 8663 Mosjøen Tlf.: , Fax: Luleå: Betongveien 3, SE Luleå Tlf.: , Fax: Selskapets arbeidsområder ligger innen containertrafikk, linjetrafikk, lagring, spedisjon og stevedoring, og omfatter også ro/ro-trailere, skipsmegling og bilmegling. Markedstilpassing av produktet betyr idag at det benyttes biltransport til en stadig større del av oppdragene. Konkurransedyktighet på leveringstider betinger bruk av kombiløsninger som f.eks. ro-ro/linjetransport. Selskapet har utviklet spesialkompetanse innen Nordkalott-området og kyst-norge. Vi kan tilby en meget bred dekning av Nord- Norge med hyppige avganger som sikrer raske leveranser til sluttmottager. Nord-Sverige og Nord-Finland spesialtilpasses etter behov. På kontinentet tilbyr vi ro/roløsninger via Kiel/Hamburg og Rotterdam. S k i p s m e g l i n g B i l m e g l i n g L i n j e s p e d i s j o n S p e d i t ø r e r F o r t o l l i n g Anbud: Helvete for småaktører Det er knapt mulig å lese en årsberetning fra en norsk transportbedrift, hvor det ikke gis uttrykk for betydelig usikkerhet og bekymring knyttet til spørsmål om anbud, der både Staten og fylkeskommunene bruker dette som et instrument for å redusere tilskuddene til samferdsel. De fleste av oss oppfatter da også bruken av anbud som det beste verktøyet for å kontrollere kostnadsveksten i transportbransjen, der tidligere antatte monopolister kunne håve inn på grunn av mangel på konkurranse. Helt usann er ikke en slik påstand. Ikke lite av grunnkapitalen i de store nordnorske transportselskapene kommer fra forholdsvis rause transportsubsidier som også hadde en sterk distriktspolitisk begrunnelse. Etter hvert ble dette en dyr ordning for Staten, som innså behovet for konkurranse på rutenettene, og som dermed fikk anbudet inn i samferdselen, rett nok skrittvis, men likevel temmelig ubønnhørlig, og dessuten også i samsvar både med internasjonale trender og med vår egen EØSavtale. I ettertid viser det seg nok at man bør ha en langt mer nyansert oppfatning av anbudets velsignelser enn den entydige entusiasme som både Staten og fylkeskommunene, som tilskuddsgivere omfatter anbudene med. De er faktisk ikke uten temmelig tydelige ulemper. Rett nok vil de i første omgang kunne fjerne regionale og lokale monopoler, som utsettes for konkurranse, men de virker svært ofte sterkt uttynnende på antall reelle aktører i transportbransjen, rett og slett fordi de sterkeste og største har stordriftsfordeler som gir dem sterke konkurransefortrinn. Mindre aktører, med høyere kostnadsterskler blir ofte skviset til fordel for de store, og vil ofte sitte igjen uten konkurransekraft, og uten materiell og mannskaper, fordi disse ofte overtas av den nye transportøren. Men der antall aktører tynnes ut, oppstår alltid fare for nye monopoldannelser. Ved neste korsvei vil det da temmelig sikkert være færre aktører som konkurrerer, og samferdselen i store regioner vil etter hvert kunne bli dominert av et fåtall store, og noen ganger Tveegget sverd: Arild Hervik ved Møreforskning. Anbudsprinsippet har ikke bare positive sider. svært spesialiserte aktører. Da er i så fall i mange tilfeller sirkelen sluttet, og det er dannet nye reelt fungerende monopoler. Kostnadsnivået på ruteproduksjonen kan nok da være stabilisert slik at tilskuddsgiverne har fått et ønsket resultat, men underveis i prosessene kan det ha forsvunnet viktige bedrifter, arbeidsplasser og kompetanse fra et distrikt, som vel nok får de transporttjenester det har krav på, men fra et selskap uten noen lokal eller regional forankring. Spørsmålet mange bør spørre seg om er om dette er en for høy pris å betale for et noe lavere tilskuddsbehov? Det finns også klare eksempler på at laveste anbud i noen tilfeller innebærer at selskaper kjører ruter med tap, ofte gjennom en kontraktperiode som varer i flere år. Og at tjenesten for å nå kostnadskrav blir operert uten reservemateriell, fordi tilskuddsgiver ikke godtar denne typen kostnadsbelastninger. Resultatet er selskaper faktisk utarmes og kan bli tvunget ut av markedet, ikke på grunn av udyktighet, men fordi selskapet som regional og lokal aktør ikke kan levere tjenester med samme kostnadsprofil som en nasjonal aktør kan gjøre. En nasjonal aktør med særlig stor markedsmakt vil imidlertid hurtig kunne utvikle seg til å bli en regional monopolist, som mer dikterer prisen enn inngir laveste anbud. Av de mer egenartede anbudssituasjoner vi nylig har sett er Hurtigrutens anbud på trafikken langs norskekysten, Der OVDS og TFDS la frem felles, og eneste anbud på driften av Hurtigruten. Noe reelt anbud var dette definitivt ikke, selv om selskaper i hele EØSområdet var invitert til å søke. I utgangspunktet var alt tilrettelagt for at det ikke skulle oppstå noen rell konkurranse om anbudet, blant annet gjennom svært spesifikke krav til fartøyer og til mannskaper, blant annet språkdyktighet. Ingen europeiske rederier kunne i dag ha oppfylt slike betingelser, noe OVDS/TFDS utmerket visste da sendte inn sitt felles anbud, med en prislapp som var økt med 25 prosent i forhold til forrige kontraktsperiode. Det kom neppe som noen overraskelse i Samferdselsdepartementet, selv om statssekretær Arnfinn Ellingsen steilet offentlig over prisøkningen. Når dette er sagt så er det selvsagt åpenbare fordeler gjennom anbudsprinsippet. Men det bør neppe brukes ukritisk, men i et regime som avveier anbud i forhold til andre viktige forhold sett i en helhet. Vi har lite forskning på anbud innen samferdselssektoren her til lands. En av de svært få som har studert fenomenet er Arild Hervik ved Møreforskning i Molde. Hans hovedkonklusjoner er langt på vei i samsvar med de som er beskrevet ovenfor, at anbudsprinsippet over tid lett kan føre til nye monopoldannelser, og en uttynning av antallet aktører i transportnæringen.

19 TRANSPORT 19 Tromsbuss AS: Styrets siste år? Tromsbuss er et omstridt selskap i Tromsø. Men det er fordi sterke krefter hos hovedaksjonær Tromsø kommune ønsker å selge sin dominerende aksjepost på 88 prosent i selskapet til TFDS. Det er det mange som er uenig i, særlig de ansatte, og den politiske venstresiden i Tromsø. Men dem om det. Tromsbuss la selv vektige argumenter i vektskålen da selskapet leverte resultatet for fjoråret, et resultat som økonomisk ble det beste i selskapets historie. Selskapet fikk en omsetning på 144 millioner kroner, og et årsresultat på snaue 5,0 millioner kroner for konsernet. Omsetningen økte med 6,3 millioner og overskuddet med 1,2 millioner i forhold til året før, og det er utmerket, selv om en vesentlig del av bedringen kom fra offentlige tilskudd, ca 3,6 millioner for å være nøyaktig. Men penger er penger. Det hjalp også på resultatet at finanskostnader ble redusert med 0,9 millioner. Langsiktig gjeld ble Selges: Fra venstre: Hans-Christian Methi, Tor-Harald Lauritsen, Inger Lise Sverdrup, Roar Dons, Marianne Telle, Fredrik Stellander og Finn Nilsen. Innfelt:Daglig leder i Tromsbuss, Alfred Aksnes. Godt ledet selskap med god utvikling, og muligens snart solgt til TFDS. dessuten kraftig redusert i fjor med nær 12,2 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på 37,1 millioner, og er godt rustet for fremtiden. Men det spørs om hovedeier Tromsø kommune jublet like mye over regnskapet da kommuneledelsen oppdaget at kommunen kun fikk kroner i utbytte fra selskapet. Av resultatet i morselskapet, på 4,4 millioner, gikk kun til aksjonærene, resten, snaue 3,6 millioner går til annen egenkapital. Men det er altså slik at hovedeieren, Tromsø kommune trenger penger, og neppe er særlig fornøyd med en såpass beskjeden avkastning. Styret i Tromsbuss gjør det dermed ikke noe særlig enklere for de som vil sloss for å beholde selskapet i kommunalt eie. Saken er nemlig den at kommunen kan få mellom 70 og 80 millioner kroner for aksjene sine, og har etter sigende allerede brukt en del av disse midlene. Om vi tar utgangspunkt i det som nevnes hyppigst, nemlig 80 millioner kroner, så betyr dette en mulighet for avkastning av verdiene som er mange ganger høyere enn aksjeutbyttet. Det er faktisk noe alle eiere, private som kommunale noen ganger må foreta en vurdering av. Å sitte på aksjeposter som gir svak avkastning er ikke noe særlig lurt, særlig ikke når et salg kan flerdoble denne avkastningen. At styret i denne situasjonen velger å prioritere selskapets behov for finansiell handlefrihet er faktisk noe merkelig, all den stund selskapet har en egenkapitalandel på 37 prosent. Styrets målsetning skal visstnok være at 20 prosent av årets resultat skal deles ut som utbytte. Det er en svært konservativ utbyttepolitikk, som garantert ikke vil få noe langt liv dersom TFDS får kjøpe. Finn Bjørnar Hansen Når avisen blir hallik To store regionaviser i Nord-Norge har i den siste tiden satt på trykk, formodentlig mot god betaling rubrikkannonser, som dessverre etterlater liten tvil om at prostitusjonen nå for alvor har spredd seg nordover. I en serie rubrikkannonser både i Avisa Nordland, og i Nordlys averterer afrikanske kvinner etter norske menn. De i Nordland gjør det i en temmelig ubehjelpelig engelsk språkdrakt, og forteller at de kun er tilgjengelige i Bodø i fem dager. Deretter skal de formodentlig til andre byer. I Nordlys synes oppholdet mer permanent, og markedsføringen er da også deretter. Faktisk averterte de daglig over en lengre periode. Nå er dette knapt noe nytt. Det nye måtte være at avisene ikke synes å kjenne et minimum av ansvar for å unngå å formidle slikt. Det gjør avisene til aldri så små halliker som også tjener en skjerv på verdens eldste yrke, og det burde de oppriktig talt holde seg for gode til. Vi er ikke ukjent med at fenomenet, der jenter, helst utenlandske har operert fra både bobiler og lugubre overnattingssteder i landsdelen, der de kort og godt har solgt sex, så lenge det var et marked for det, eller så lenge de har kunnet drive det uten at det oppsto støy omkring virksomheten. For rett nok er ikke prostitusjon forbudt her til lands, men hallikvirksomhet er faktisk det, og det kan by på ubehagelige overraskelser for de som leier ut til slik virksomhet. I den siste tiden er det altså afrikanske kvinner som want contact with Norway man som det het i den ubehjelpelige annonseteksten som Avisa Nordland presterer å sette på trykk, mot betaling. Det tyder på at annonsekonsulenten muligens også var klar over hva det egentlige budskapet i annonsen var, og ikke la to pinner i kors for å forbedre den språklige kvaliteten på annonsen. Det skal vedkommende ha ros for. Men for både Nordland og Nordlys bør det være et avgjort tankekors at de ikler seg hallikens og koblerens rolle, og formidler kvinner og sex som handelsvare til sine lesere, noe de ellers på det sterkeste tar avstand fra, redaksjonelt. Nå kan vi umulig tenke oss at å si nei til slike annonser kan være noe stort økonomisk tap for noen av avisene. Derfor bør de si et utvetydig nei til slike annonser, om ikke annet som et marginalt bidrag til å fjerne globalisert kjønnshandel. Vi er ikke ukjent med at et overbelastet politi ofte kvier seg for å gripe inn mot prostitusjon, ikke minst på grunn av de store ressursene som må brukes for å avsløre hallikene, som i følge norsk lov er de eneste som kan straffes. Derimot har prostitusjon også et helseaspekt, som gir andre muligheter for å gripe inn mot åpenlys prostitusjon. I tillegg er bordeller forbudt her til lands, noe som kan gi andre sanksjonsmuligheter. Og for det tredje er det spørsmålet om arbeidstillatelse for utenlandske statsborgere, som er i Norge på turistvisum. Prostituerte selger en tjeneste de mottar penger for, og det er i lovens forstand også arbeid, rett og slett fordi det betales et vederlag for tjenesten. Mulighetene for å stanse slik virksomhet er altså mange. Men en hel del vil faktisk være vunnet om nordnorske lokalavis redaktører instruerte sin annonseavdelinger om å stanse all slik annonsering, rett og slett fordi den er en oppfordring til en motbydelig menneskehandel. Om man altså interesserer seg for problemet. Finn Bjørnar Hansen TRANSPORT Effektive transportløsninger for eksportører og importører i Nord-Norge Transport Spedisjon Fra våre strategisk plasserte kontorer i Narvik og Tromsø betjener vi hele landsdelen Hovedkontor Narvik: Tlf Fax: Avd. Tromsø: Tlf Fax: Luto, Narvik SPEDISJON NæringsRapport Nr

20 20 NÆRGÅENDE Fiskeindustrien: Professorale merkverdigheter I en samtale med avisen Nordlys på den siste dagen av august i år gir professoren uttrykk for frykt for følgene av at banker og finansieringsselskaper nå kvitter seg med nedlagte anlegg på billigsalg. Han frykter for spekulantene. De som bare vil kjøpe anleggene, for deretter å underfinansiere mulig nå drift, og så igjen selge med skyhøy fortjeneste. Oppriktig talt. Av alle underlige resonnementer vi har sett på trykk, så tar dette kaka! Dersom noen får skaffet seg et anlegg på billigsalg, så vil den eneste muligheten for å øke verdien av anlegget være en dundrende driftsmessig suksess. Når professoren i intervjuet med Nordlys beskriver spekulantens tankegang, som avveiningen mellom å tape ti millioner eller å tjene femti millioner, så er det faktisk forskjellen mellom å gjøre en god eller dårlig forretning. Professoren bekymrer seg også over at fiskeindustrianlegg ikke nødvendigvis overtas av andre i fiskerinæringen. Nei, hjertelig takk for det. Dersom professoren ikke har oppdaget det så kan vi hjelpe ham litt på vei ved å antyde at noe av årsaken til konkursbølgen de senere faktisk var en kraftig overkapasitet innen konvensjonell fiskeproduksjon, og at det over hodet ikke er ønskelig at produksjonslokaliteter overtas og tas i bruk igjen til samme tapsbringende formål. Tvert i mot er det uvanlig vellykket om slike lokaler kan brukes til noe annet. Likeledes undrer professoren seg over mangelen på sammenslutninger eller strukturrasjonaliseringer i næringen som han kaller det, et spørsmål som henger sammen med den forgående problemstilling, nemlig hvorfor konkursrammede bedrifter ikke overtas av andre i samme bransje. Her berører professoren et kjernespørsmål, men vi er målløs over at han mangler innsikt i svaret. La oss igjen hjelpe ham noe på vei: Nordnorsk fiskeindustri har havnet i en overkapasitetssituasjon, dels på grunn av en miks av flere årsaker: Sviktende konkurransedyktighet på grunn av høye bearbeidingskostnader, svikt i råvareleveranser, der russetorsken gradvis er blitt borte, svikt i lønnsomheten på grunn av høy kronekurs og høy råstoffpris på grunn av knappheten, for å nevne noen. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til markedsadgang, rentenivå, og forsterket konkurranse. Dette førte til at hver konkurs var en gave fra himmelen til de som fortsatt maktet å overleve, og knapt noen deler av næringen ønsket å bruke penger på oppkjøp for å starte ny drift, og dermed øke konkurransen i næringen. Tvert i mot. Nytt: Lusent av OED I Olje- og energidepartementets budsjettforslag for neste år er tilskudd til utjevning av nettleie, som er et virkemiddel for å redusere nettleie i områder med særlig dyre og vanskelige leveringsforhold fjernet. Professor Terje Vassdal ved Norges fiskerihøyskole frykter at spekulanter skal kjøpe seg inn i industrianleggene, som nå står konkursrammede og uten drift langs kysten etter de senere års nådeløse konkursbølge. Professor Terje Vassdal ved Norges fiskerihøyskole. Om ikke akkurat professoralt vås, så nesten. Og så til professorens undring over den manglende strukturrasjonalisering gjennom oppkjøp. Den har altså ikke funnet sted. Dog har næringen vært igjennom en drastisk strukturrasjonalisering, mer effektiv enn noen gang, og igjen gjennom en cirka 15 årig syklus gjennom konkurser. Dersom professoren tar seg tid til et historisk tilbakeblikk, så vil han oppdage at nordnorsk fiskeindustri faktisk var igjennom en tilsvarende strukturrasjonalisering på slutten av 1980-tallet, men den gang som følge av andre faktorer, men hvor også råstofftilgang spilte en hovedrolle. Vi skal ikke uttale oss om professorers generelle kunnskapsnivå om fiskerier, men når man er det på fiskerihøyskolen bør man faktisk ha elementær kunnskap om fiskeriøkonomi. Når professor Terje Vassdal i intervjuet med avisen Nordlys presterer å si at årsaken til at så mange fiskeindustrianlegg er til salgs, så skyldes dette svak økonomi. Der gir vi ham rett. Ettersom anleggene er konkurs, så kan økonomien knapt bli svakere. Men deretter utvikler han resonnementet inntil det komiske: Eierne, bankene som selger på billigsalg risikerer deretter å få spekulanter på kjøpersiden, hvor bankenes tap på anleggene blir spekulantenes gevinst, ifølge det professorale resonnement. Vi oppfordrer herved professoren om snarest å påvise den merverdi som måtte ligge i et konkursrammet anlegg, som DnB, Nordea, MackZymal eller Innova har finansiert og tapt millioner på, og som en spekulant måtte kjøpe opp, i håp om bedre tider. Greier han det skal vi ete hvert ovenstående ord. Av de 16 energiverkene som fikk tilskudd fra denne budsjettposten er ifølge Europower 4 beliggende i Nordland. Det er Rødøy-Lurøy Kraftverk, Sjøfossen Energi, Skjerstad Statsråd Thorhild Widvey Kraftlag og Bindal Kraftlag. Disse fire har til sammen vel 9500 abonnenter, og fikk i år kroner i utjevningstilskudd til sine abonnenter, som regjeringen altså nå vil fjerne. Det fins bare en karakteristikk av en slik handlemåte: Lusent. Men om ett år er det valg, og da antar vi at de 9500 kommer til å takke regjeringspartiene for sist. Radarparet: Buck & Waage Den ene er valgforsker Marcus Buck, den andre er politiker Roy Waage, og de utfyller hverandre på forunderlig vis. Nylig har sistnevnte, Roy Waage, og et flertall av Kr.F-politikerne i Skjervøy omsider tatt beslutningen de lenge har bebudet, om å melde seg ut av partiet. Det gråter neppe partiet av. Derimot mer enn aner vi at den antatte listetopp i Kystpartiet i Troms, Thor Tøllefsen, ikke er overbegeistret over Waages inntreden i hans parti. Det er derimot lederen i Kystpartiets nominasjonskomite, Ole Henriksen, som i bladet Nordlys geni-erklærer Roy Waage. Han betror også avisen at nominasjonsprosessen i partiet, foran neste års stortingsvalg ikke har kommet skikkelig i gang ennå, til tross for at fristen for å stille forslag gikk ut den 23. september. I Kystpartiet er det meste nokså uformelt. Og valgforsker Marcus Bucks rolle i dramaet? Den har til nå vært av forbløffende lite analytisk karakter, men desto mer propagandistisk, for unge Buck har ikke forkynt et politisk jordskjelv eller KrFs undergang hvis Roy Waage gjør dette eller hint, men nesten. I ramme alvor har han imidlertid gjort det klart at om Roy Waage trer ut av KrF i Skjervøy og Troms, så vil dette langt på vei utradere partiet i Nord-Norge. Intet mindre. Nå er vi ikke i tvil om effekten i Skjervøy, og i Troms for den del, men vi kan forsikre Buck at hva Roy Waage og hans partifeller i Skjervøy enn måtte foreta seg så vil dette knapt bli bemerket i resten av landsdelen. Marcus Buch er derfor farlig nær å pantsette sin faglighet for påstander som ikke er i nærheten av å holde vann, Hermann i svima Ordfører Herman Kristoffersen i Tromsø, har brukt som hovedargument når det gjelder salget av Tromsbuss til TFDS, at sistnevnte selskap langt på vei ble kontrollert av offentlige eierinteresser. Det er i beste fall feil, i verste fall et utsagn som er avgitt mot bedre vitende, og da kalles det blank løgn. Det finns kun to store offentlige eiere i TFDS, og det er Troms fylkeskommune, og Troms Kraft, som eies i sin helhet av fylkeskommunen og Tromsø kommune med henholdsvis 60 og 40 prosent. Etter sommerens emisjoner sitter vi igjen med en situasjon der fylkeskommunens eierandel er nede på 13,47 prosent, mens Troms Kraft eier 14,98 prosent. Det gir 28,45 prosent offentlig eierskap i TFDS, og er ikke en gang i nærheten av noen dominerende eller blokkerende posisjon, som f. eks et negativt flertall vil kunne gi, og som krever 33,34 prosent. Dersom ordføreren i sine beregninger også har inkludert Norges Råfisklag som offentlig eier, så er dette for det første åpenbart feil.hva gjelder tilhørlighet, dernest vil det ikke hjelpe på maktforholdene å inkludere råfisklagets aksjepost på 2,40 prosent. Og for ordens skyld, verre vil det kunne Ordfører Roy Waage fra Skjervøy. Omsider utmeldt, med pikk og pakk men som i stedet reiser spørsmål ved valgforskerens integritet. Det er en posisjon Marcus Buch bør vokte seg vel for å havne i, og han bør avgjort passe seg for å havne i samme posisjon som sin veileder Bernt Aardahl, som på oppfordring mener det meste om det meste. Roy Waage er en storkjeftet lokalpolitiker fra en minikommune i en norsk utkant, med rett nok et uvanlig velgertekke, men knapt noe mer. Han betydning på landsdelsplan er knapt eksisterende, og var vi KrF-leder i Troms ville vi ønsket hans utmeldelse fra partiet fra samme dag han fremsatte sitt første ultimatum om regjeringsdeltagelsen. At han skulle bli en berikelse for Kystpartiet i Troms stiller vi oss noe tvilende til, ettersom fylkeslaget i Troms allerede har sin ubestridte Cæsar akkurat som Nordland har både en Cæsar og en partiinnehaver. Derimot kan vi garantere Roy Waage at Kystpartiet ikke åpner sine møter med andakt og salmesang. bli: Når som helst frem til 15. juni 2009, vil eierne av et konvertibelt obligasjonslån på 150 millioner kroner, uten sikkerhet kunne konvertere lånet til aksjer, som vil gjøre Goldman Sachs og Morgan Stanley til representanter for de største eierne i TFDS, De to amerikanske investeringsbankene eier allerede 3,8 prosent av rederiet, og vil kunne øke sin andel til 18,94 prosent gjennom en konvertering. Samtidig vil fylkeskommunen og Troms Krafts andel av aksjemassen i TFDS synke til tilsammen 22,74 prosent. Forutsatt selvsagt at TFDS ikke øker antall aksjer i selskapet av andre grunner. Nå er det neppe Goldman Sachs og Morgan Stanley som eier aksjepostene, de fronter kun de anonyme eierne, som kan være hvem som helst, for den del det mye fryktede Connex, som ordføreren også har advart sterkt i mot. Nå er det neppe noen for konvertering med det første, for med et obligasjonslån på 150 millioner kroner, som gir 7 prosent rente, eller 10,5 millioner i trygg inntekt i fem år, eller til sammen 52,5 millioner kroner, så slakter man ikke ei slik gullhøne i bytte for aksjer som kanskje ikke vil gi utbytte på årevis. Så foreløpig er Herman Kristoffersen trygg hva akkurat gjelder en slik utvikling. Men hva gjelder det offentlige eierskapet tar han grunnleggende feil NæringsRapport Nr

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

HALVÅRSRAPPORT. A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA HALVÅRSRAPPORT 2003 100 år A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2003 Fremgang for Alpharma Inc. i et utfordrende marked Alpharma-aksjen opp fra USD 11,91 til USD 20,45 (+71%) i første halvår

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2014 Halvårsrapport Torghatten ASA 2014 03.09.2014 side 1/5 Godt resultat i Torghatten ASA i første halvår Betydelig økning i aktiviteten i Torghatten konsernet

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA

A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Halvårsrapport 2006 A.L. Konsernet A.L. Industrier ASA Høydepunkter Sterk resultatfremgang for Alpharma Alpharma posisjonert som et Specialty Pharmaceutical Company Dean Mitchell ansatt som ny konsernsjef

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 4. KVARTAL 2009 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 4. KVARTAL 2009 / FORELØPIG ÅRSRESULTAT Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap

Detaljer

TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005. Presentasjon 24. februar 2006

TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005. Presentasjon 24. februar 2006 TFDS-gruppen Delårsrapport for 4. kvartal 2005 Presentasjon 24. februar 2006 2005 Omstilling og restrukturering for TFDS 4. kvartalsresultatet preget av fusjonskostnader Normalisert drift som forventet

Detaljer

OPPKJØP/FUSJONER I BUSSBRANSJEN 1995-2006 Kilde: Transportbedriftenes Landsforening v /Fagsjef Arne Johan Gjerstad

OPPKJØP/FUSJONER I BUSSBRANSJEN 1995-2006 Kilde: Transportbedriftenes Landsforening v /Fagsjef Arne Johan Gjerstad 2006 Juli Gaia Trafikk AS vedtas fusjonert med HSD AS til selskapet Tide AS. Fusjonen forutsetter godkjenning av Konkurransetilsynet. FYLKE/LAND PROSENT- ANDEL ANT. ANSATTE Hordaland 100 % 3000 Mars Ofotens

Detaljer

OTC-/pressemelding 9. mars 2015

OTC-/pressemelding 9. mars 2015 OTC-/pressemelding 9. mars 2015 Vekst for Torghatten ASA i 2014 Konsernet Torghatten hadde i 2014 en betydelig større omsetning enn 2013. Dette har sammenheng med at kjøpet av Widerøe Flyveselskap AS ble

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal 2004. Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 2. kvartal Et godt andre kvartal, høy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i 2. kvartal et resultatet etter skatt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.06.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014

årsrapport 2014 ÅRSREGNSKAP 2014 ÅRSREGNSKAP Årsregnskap 51 RESULTATREGNSKAP, RESULTAT PR. AKSJE OG TOTALRESULTAT Resultatregnskapet presenterer inntekter og kostnader for de selskapene som konsolideres i konsernet, og måler periodens

Detaljer

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999

Kvartalsrapport 1/99. Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Kvartalsrapport 1/99 Styrets rapport per 1. kvartal 1999 Resultatregnskap Konsernet (Beløp i NOK mill.) 1999 1998* 1997 1998 1997 Driftsinntekt 811,8 576,3 576,0 3.027,3 2.377,5 Avskrivning 27,9 18,7 17,6

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL OVERTAGELSE AV LEILIGHETER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Thode Skog Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 12/3248 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 19.3.2014 Kommunestyret RAKKESTAD BOLIGSTIFTELSE - AVVIKLING AV STIFTELSEN OG KOMMUNAL

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2008

Rapport for 2. kvartal 2008 Rapport for 2. kvartal 2008 ya Bank og Forsikring Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 2. kvartal 2008 mottatt 17 600 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 1. kvartal 2006. Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 1. kvartal 2006. Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. Resultatregnskap Positiv resultatutvikling for HSD-konsernet. HSD sitt resultat før skatt var i første kvartal positivt med NOK 9,0 mill. mot NOK 5,5 mill. i første kvartal 2005. Netto salgsgevinster utgjorde henholdsvis

Detaljer

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene.

Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. NAM delårsrapport pr. 31.03.2007 Generelle kommentarer Konsernets driftsresultat pr. 31.03.2007 er samlet sett bedre i forhold til i fjor. Dette skyldes hovedsakelig bedret drift på hovedområdene. Konsernets

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2008

Rapport for 3. kvartal 2008 Rapport for 3. kvartal 2008 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 3. kvartal 2008 mottatt 18 100 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Obligo RE Secondaries Invest II AS 2. kvartal 2014

Obligo RE Secondaries Invest II AS 2. kvartal 2014 12.05.10 24.06.2010 16.09.2010 28.10.2010 31.12.2010 31.03.2011 30.06.2011 30.09.2011 31.12.2011 31.03.2012 30.06.2012 30.09.2012 31.12.2012 31.03.2013 30.06.2013 30.09.2013 31.12.2013 31.03.2014 30.06.2014

Detaljer

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår

ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår ÅRSRAPPORT For Landkreditt Invest 16. regnskapsår 2012 Årsrapport Landkreditt Invest 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland. Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland Regnskap første halvår og 2. kvartal 2013. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2009

Rapport for 1. kvartal 2009 Rapport for 1. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling ya Bank ya Bank har i løpet av 1. kvartal 2009 mottatt 29 000 nye søknader om ulike bankprodukter. Dette representerer i

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2001

Rapport for 3. kvartal 2001 01 3. kvartal Rapport for 3. kvartal 2001 Etter et svakt andre kvartal har utviklingen for Expert Eilag ASA vært positiv i tredje kvartal. Både for kvartalet og for årets ni første måneder samlet er konsernets

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2 HURTIGRUTEN Using an full-image ASA slide Delårsrapport With without for a subtitle 2. kvartal 2008 Hurtigruten Verdens vakreste ASA sjøreise 2. kvartal 2008 Presentasjon 29-05-2008 Hurtigruten Side 1

Detaljer

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2

Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 V1999-54 24.08.99 Asak Miljøstein AS - Søknad om dispensasjon for samarbeid om salg av belegningsprodukter mv i betong - konkurranseloven 3-1 og 3-2 Sammendrag: De fire bedriftene ASAK AS, A/S Kristiansands

Detaljer

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004

Utviklingstrekk - 3. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 3. kvartal 3. kvartal TV 2 Konsern Per 3. kvartal Per 31.12 (NOK mill.) 319,8 365,3 Driftsinntekter 1.235,1 1.136,6 1.617,9 (308,5) (361,4) Driftskostnader (1.189,7)

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL

RAPPORT 3. KVARTAL 1999. Consub har mot Petrobras (ca. 45) gjennomføres som planlagt. RESULTAT 3. KVARTAL RAPPORT 3. KVARTAL 1999 RESULTAT 3. KVARTAL Resultatregnskapet for 3. kvartal 1999 viser en omsetning på NOK 690 mill mot NOK 890 mill i 1998. Resultat før skatt er på NOK 98 mill (inkludert gevinst for

Detaljer

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn

A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn A2001-21 23.10.2001 SAS' erverv av 68,8 prosent av aksjene i Braathens ASA - konkurranseloven 3-11 - avgjørelse om ikke å gripe inn Sammendrag: I sin behandling av denne saken har Konkurransetilsynet vurdert

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse

Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse Årsberetning 2002 Johan Ludwig Mowinckels Stiftelse er en ideell, privat stiftelse, med formål å tilgodese barn, unge og voksne med cerebral parese og lignende hjerneskader

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond

Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Innlegg ved konferanse i Narvik om Ovf og vedlikehold av kirker 30.april 2004 ved Egil K. Sundbye direktør i Opplysningsvesenets fond Utgangspunktet for bruk av Opplysningsvesenets fonds avkastning er

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap

Kvartalsrapport pr. 3. kvartal 2005. God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. Resultatregnskap God resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal positivt med NOK 21,2 mill. mot NOK 2,6 mill. i tredje kvartal 2004. Netto salgsgevinster utgjorde

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2011

Rapport for 1. kvartal 2011 Rapport for 1. kvartal 2011 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2011 et overskudd før skatt på 10,8 MNOK. Grunnlaget for det gode

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

BØRSMELDING TINE GRUPPA

BØRSMELDING TINE GRUPPA BØRSMELDING TINE GRUPPA 4. TINE hadde i en omsetning på 15, 9 mrd kroner, en økning på 3,9 prosent fra. Utviklingen karrakteriseres som tilfredsstillende, men heving av resultatmarginene er nødvendig for

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.9.2012 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Bedre driftsresultat enn samme periode i fjor Lik rentenetto som samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Resultatrapport 1. kvartal 2013

Resultatrapport 1. kvartal 2013 Resultatrapport 1. kvartal Namsos 23. mai 1 Hovedtrekk per 1. kvartal Samlede driftsinntekter for konsernet i 1. kvartal inkludert avhendet virksomhet (ambulanse) endte på kr 33,97 mill (kr 44,7 mill i

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001

Expert Eilag ASA. 1. kvartal 2001 Expert Eilag ASA 1. kvartal 2001 Konsernsjef ARILD KRISTIANSEN Expert Eilag ASA Resultatregnskap 1 Kv. 1 Kv. Akk Akk Akk 2001 2000 2001 2000 1999 1 127 939 906 057 Driftsinnte kter 1 127 939 906 057 800

Detaljer

Rapport for 2. kvartal 2010

Rapport for 2. kvartal 2010 Rapport for 2. kvartal 20 Konsern Hovedlinjene i utviklingen Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 2. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,8 MNOK.

Detaljer

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004

Utviklingstrekk i 2. kvartal 2004 TV 2 Gruppen as Pressemelding Regnskap per 2. kvartal TV 2 Konsern Per 2. kvartal Per 31.12 2004 (NOK mill.) 2004 441,6 459,0 Driftsinntekter 869,8 816,8 1 617,9 (349,5) (434,7) Driftskostnader (828,3)

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING

Til aksjonærene i Ementor ASA. Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Til aksjonærene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsalléen 2, Oslo. Generalforsamlingen

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 1. kvartal 2013. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 1. kvartal 2013 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet

VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal 2004. En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet VPS Holding ASA Kvartalsrapport for 1. kvartal En god start på året, rekordhøy aktivitet i verdipapirmarkedet (Samme periode i fjor i parentes) VPS Holding ASA oppnådde i første kvartal et resultat etter

Detaljer

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999

Hovedtrekk. Hovedtall SpareBank 1 SR-Bank konsern. Nøkkeltall SpareBank 1 SR-Bank konsern Hittil i Tilsvarende i Hele 2000 1999 1999 Hovedtrekk - Distriktets Nettbank * Resultat på 373 mill. kroner før skatt * 19% vekst i utlån * 13% vekst i innskudd * 5.700 nye kunder siste år * 30.000 kunder bruker NettBanken * Kostnadsprosent på

Detaljer

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS

Årsrapport 2007. BN Boligkreditt AS Årsrapport 2007 BN Boligkreditt AS innhold Årsberetning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter 1 Regnskapsprinsipper...6 2 Bankinnskudd...6 3 Skatt/midlertidige

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Bitt av. papegøyen. Internasjonale cash managementløsninger. KUN I NÆRINGSRAPPORT Unikt og grundig om transportog samferdsel i HELE Nord-norge

Bitt av. papegøyen. Internasjonale cash managementløsninger. KUN I NÆRINGSRAPPORT Unikt og grundig om transportog samferdsel i HELE Nord-norge FFR: Eventyrlig resultat - betalt av den forrige eieren s. 16 Stig Solheim NæringsRapport ISSN 0801-0625 Løssalg kr. 40,- NR. 4, 2005 Bitt av Taper 38 000 kr. pr. båt pr. dag RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo

Rapport for 3. kvartal 2012. Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo Rapport for 3. kvartal 2012 Zoncolan ASA / Nedre Vollgate 1, 0158 Oslo 1. KORT OM ZONCOLAN Zoncolan ASA er et norsk investeringsselskap notert på Oslo Axess. Selskapets formål er å tilføre kapital og kompetanse

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet.

Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Positiv resultatutvikling for Tide- konsernet. Finansielle forhold Regnskap Tide sitt resultat før skatt gav et overskudd i første kvartal på MNOK 32,9 mot MNOK 9,0 i første kvartal 2006. Netto salgsgevinster

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

4. kvartalsrapport 2007

4. kvartalsrapport 2007 4. kvartalsrapport 2007 Foreløpig årsregnskap 2007 Banken der du treffer mennesker 4.kvartalsrapport og foreløpig årsregnskap 2007 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. : 992 434 597 Årsregnskap 2014 FORUM HOLDING AS Org. nr. : 992 434 597 Til Vest Revisjon AS Ytrebygdsveien 37, 5251 SØREIDGREND Erklæring fra ansvarlige i styret for Forum Holding AS, i forbindelse med årsoppgjøret

Detaljer

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall

Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall 2 Årsresultat for 2009 for NorgesGruppen - konserntall Vekst i NorgesGruppens driftsinntekter og gode resultater Driftsinntektene i 2009 ble 53 232 MNOK (49 016 MNOK), en økning på 8,6 %. Driftsresultat

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00

Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Rapport andre kvartal 2002 Gamle Logen Tirsdag 13. august 2002, klokken 08:00 Sterk utvikling i fallende marked Konsernets omsetning ble i andre kvartal NOK 1 098 millioner Dette er NOK 150 millioner høyere

Detaljer

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006

Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Finansiell delårsrapport for 1. kvartal 2006 Konsernet Avinor omfatter morselskapet Avinor AS og datterselskapene Oslo Lufthavn AS, Oslo Lufthavn Eiendom AS, Avinors Parkeringsanlegg AS, Flesland Eiendom

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer