Hjertestans Hva har vi lært de siste 20 år?
|
|
- Edgar Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjertestans Hva har vi lært de siste 20 år? Akuttdagene 2008 SAS Radisson fredag Petter Andreas Steen Professor akuttmedisin Universitetet i Oslo og Ullevål US interessekonflikter: styremedlem Laerdal Medical, SNLA & NLA as
2 Kortversjonen: Ikke noe nytt! Alt vi nå vet var kjent i 1892 (Maas, Berlin) Den lange versjonen følger i de neste 45 min.
3 Plutselig hjertestans utenfor sykehus 5000 mennesker i Norge per år 1 av 15 overlever Hvordan kan vi bedre resultatene?
4 Påstander prognose HLR alle får en viss grad av hjerneskade Pasientene blir liggende som grønnsaker Initialt store lysstive pupiller og lav nevrologisk score initialt predikerer dårlig prognose
5 Prognose HLR Gj.snittspas: Utenfor sykehus år, lever i 6.1 år (samme som infarktpasient) 2/3 fungerer på samme nivå som før stans Kostnad i Oslo NOK per leveår (inkl sykehus og rehabiliteringskostnader) Ca coli x2, hjertetransplantasjon x 3,5, mammografi x 0,5-9 Overlevelsesprosent: På hjerte-kar-lab 99 % andre steder ca 70 % faller med ca 3 % /min uten basal HLR faller med ca 3 % /min uten defib og avansert HLR AC Næss dr.grad
6 Overlevelsen har ikke økt på 25 år Overlevelsen varierer mellom systemene % overlevelse Best i klassen Gjennomsnitt USA/Europa Verst i klassen Hvorfor? Flere defibrillatorer, mer kunnskap, meds, etc
7 Vi har undervurdert viktigheten av 1. Kvalitet alltid viktig mat vin biler kirurger.
8 2. Enkelhet under HLR Kompleksitet kan redusere Kvaliteten i stresset situasjon med begrensede ressurser (kan gjøre mer med flere folk) Fokus på de tingene vi vet virker gjør ting enkelt
9 3. Gjøre de rette tingene til rett tid Enkelt når nødvendig for å holde fokus Komplekst når det er riktig Med nok ressurser etter ROSC
10 Bare 3 faktorer som øker overlevelsen: 1. Tidlig igangsatt kvalitativt god basal HLR 2. Tidlig defibrillering ved ventrikkelflimmer/ pulsløs ventrikkeltakycardi 3. Systematisk post-rosc behandling Inkl. hypotermi Pt ingen medikamenter inkl adrenalin, antiarrytmica, antireperfusjonsskade etc
11 Wik et al, Resuscitation 1994 Kvaliteten av bystander HLR påvirker overlevelse x 4 30 % 20 % 10 % 0 % Overlevelse til sykehusutskrivelse God HLR Dårlig HLR Ingen HLR Også Van Hoeyweghen et al Resuscitation 1993, Gallagher et al, JAMA 1995
12 Kvaliteten av bystander HLR er relativt dårlig, spes. ventilasjon I retningslinjene har det i 30 år stått at det tar 5-6 sek å gi to pust munn-til-munn Lekfolk trenger sekunder for å gi to pust Chamberlain D et al Resuscitation 2001 Ødegaard S et al Resuscitation 2006 blodforsyningen til hjerte og hjerne gradvis med de første kompresjonene. tar tid å prime pumpa Berg R et al. Circulation 2001 Med M-T-M blåser lekfolk luft i magen med regurgitering 39 % (50/127) Virkkunen I et al J Int Med 2006
13 Flyplassene Chicago 51 AEDer kan nåes innen 1 min av publikum 14 stans på 10 måneder, 12 VF 9 ut i live nevrologisk intakt 9 behandlet av publikum Willoughby PJ et al NEnglJMed 2002 Casinoene Las Vegas 53 % ut av sykehus i live (56/105) min før sjokk min før ambulanse Valenzuela TD et al NEngJMed 2000
14 Vanlig HLR eller kontinuerlige kompresjoner uten ventilasjon? Bedre overlevelse hos griser med KK enn med standard basal HLR Mange dyr har åpne luftveier i ryggleie med god ventilasjon fra kompresjoner alene 6-8 liter/min hos 35 kg griser Peter Safar 1962: Ingen slik ventilasjon hos mennesker uten en fri luftvei Vi laget derfor en dyremodell hvor det ikke var noen ventilasjon fra kompresjonene
15 Dorph et al, Resuscitation, Oxygen metning :2 CC Lettere ROSC med 30: Tim e (seconds) So what? Heller ikke så klinisk riktig Perfekte mekanisk kompresjoner bruker opp O 2 mye fortere Bare 4-5 sekunders pause for ventilasjoner 30:2
16 Pasientdata: AMK veiledet HLR i Seattle Overlevelse til sykehusutskrivelse (p=0.18). Hallstrom et al N Engl J Med CC Reg CPR 241 pas 279 pas AMK veiledet HLR i Seattle med 4 min ambulanse responstid er ikke relevant for resten av verden Groh et al N Engl J Med 2000 Safar et al Resuscitation 1998
17 Japan Lancet 2007;368: pasienter (5464 ekskludert), 439 KK, 712 vanlig HLR, 2917 ingen HLR 30 dagers overlevelse med god hjerne P=.15 P=.04
18 Overlevelse Oslo Bare kompresjoner 11 % (16/149) Vanlig HLR 10 % (24/241) Ikke HLR 7 % (18/249) Olasveengen T et al Resuscitation 2008 Overlevelse Sverige Bare kompresjoner 6.7 % (77/1145) Vanlig HLR 7.2 % (591/8209) Bare M-T-M 4.5 % (86/1921) Bohm K et al. Circulation 2007
19 Hva vet vi i dag om bystander HLR? 1. Mye dårig kvalitet 2. Øker overlevelsen hvis god kvalitet 3. Lik overlevelse bare kompresjoner og vanlig HLR?? 4. Lekfolk kan bruke automatisert defibrillator. Trenger ikke delegering fra lege hvis ikke det inngår i funksjon/jobb.
20 Hva vet vi i dag om profesjonell HLR? 1. Mye dårig kvalitet 2. Øker overlevelsen hvis god kvalitet Ventilasjoner målt via forandringer i elektrisk motstand i thorax via defibrillator-elektrodene Kompresjoner målt via en ekstra pad klistret på brystbeinet Kvaliteten av HLR målt på 176 pasienter i London, Stockholm og Akershus uten feedback til ambulansepersonalet
21 Wik et al JAMA 2005 Halvparten av tiden uten HLR 48 % Sjansen for ROSC synker ved pause i brystkompresjoner 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 0 5 sec 10 sec 15 sec 20 sec Sunde et al resuscitation
22 Wik et al JAMA 2005 Kompresjonsdybde. n = antall kompresjoner dybde i mm
23 Sunde K et al Resuscitation defibrillering-sjokk til 156 pasienter Pause før sjokk sek Tid fra monitorering til HLR, asyst 29 sek Tid fra monitorering til HLR, PEA 109 sek Arizona VF: Ingen HLR i 104 sek med 3-sjokk serie Valenzuela et al Circulation2005
24 Kramer-Johansen et al Resuscitation 2006 Kortere pauser I brystkompresjoner, men mer feil gitte sjokk med manuell enn AED defibrillering 635 manuelle sjokk (Chicago Univ Hosp, Norwegian EMS) 530 AED sjokk (London EMS, Stockholm EMS) Seconds Preshock Intershock Postshock Manual AED Feil sjokk (ikke VF/VT): 26% manuelle vs 6% AED, OR 5.7 (95% CI; ) 150 (78%) feil sjokk på regelmessig, organisert rytme Flere feil manuelle sjokk av leger Chicago sykehus 33% enn paramedics Akershus 21% OR 1.9 ( )
25 Wik et al JAMA 1999 Økt overlevelse med 3 min HLR først for > 5 minutter ambulanse respons tid 50 % Probability of hospital discharge 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % HLR først Defib først Response time (minutes) Også i Seattle Cobb et al JAMA Også i Wisconsin Kellum et al AmJMed 2006; 200 kompresjoner før enkelt-sjokk, IKKE EKG/pasient sjekk etter sjokk 16/33 (48 %) overlevde nevrologisk normal vs. 14/92 (15 %) med tidligere HLR retningslinjer
26 Australia Jacobs et al Emerg Med Austr 2005 HLR først Defibrillering først ROSC 9 % 8 % Utskrevet i live 4 % 5 % Problem : Ikke kontroll av HLR kvalitet 5:1 kompresjon:ventilasjon ratio Veldig lav ROSC rate! Min spekulative konklusjon: Dårlig kvalitet HLR øker ikke overlevelsen Nødvendig å måle HLR kvalitet i all forskning (og klinisk til daglig med debrief/feedback)
27 Nytt treningsprinsipp: Dukke med direkte tilbakemelding Trykk hardere Blås langsommere Dette går fint Fortsett som nå Gir nøyaktig tilbakemelding etter satte krav Kan justeres etter nye retningslinjer Brukes uten instruktør
28 3 minutter uten og med feedback Wik et al Resusc % 80 % 60 % ikke Feedback med Feedback 40 % 20 % 0 % Innblåsing for rask Korrekt innblåsing Korrekt kompr.
29 Automated verbal feedback Filtered ventilation, derived from trans thoracic impedance. ECG. Compressions, each down stroke represents one compression, scale 0-60 mm. INSTITUTE FOR EXPERIMENTAL MEDICAL RESEARCH
30 Kramer-Johansen et al Resuscitation Effekt av feedback fra defib på kompresjonsdybde Compression depth (mm) Baseline Feedback 34 ± 9 mm 38 ± 6 mm Kompresjoner med korrekt dybde økte fra 24 til 53 %, P<0.001.
31 Kramer-Johansen et al Resuscitation Kompresjonsrate Compression rate (c/min) Baseline Feedback 121 ± 18 min ± 12 min -1 P=0.001
32 Kramer-Johansen et al Resuscitation Tid uten kompresjoner Feedback software ble forandret under studien. Kvaliteten forandret seg etter det. No flow ratio 1,0 0,8 0,6 0,4 0, ,0 Baseline Version 1 Version ± ± ±0.16 ns P=0.03
33 Kramer-Johansen et al Resuscitation Ventilasjoner per minutt Ventilations per minute Baseline Version 1 Version 2 11 ± 5 11 ± 4 11 ± 4 ns ns
34 Ødegaard et al Resuscitation 2007 Hvorfor kvalitetsproblem selv med feedback? Ikke fordi de ikke greidde det fysisk. 40 par ambulansepersonell gjorde nesten alle kompresjoner som retningslinjene (38-50 mm) i 5 min selv på de stiveste dukke-brystkassene (manikin 4) 60 Compression depth (mm) Akershus London Manikins
35 Olasveengen T et al 2007 Kan resultatene bedres hvis vi 1. viser ledelse/trenere kvalitetsproblemene og 2. gjør en ny treningsrunde? No Flow ratio Compr/min Compr. Depth Før ny trening Etter ny trening
36 Olasveengen T et al Er det ikke mulig å få bedre kvalitet?
37 Ødegaard et al Resuscitation 2007 Hvorfor kvalitetsproblem selv med feedback? 80 ambulansepersonnel 39 % (47 % med en mening) mente kompresjonsdybde etter retningslinjene ofte resulterte i alvorlig pasientskade. 1/4: mente mulig nytte av kompresjonsdybde etter retningslinjene ikke forsvarte mulig skade. 3/4 brukte egenvurdering av korrekt kompresjonsdybde og kraft (I stedenfor feedback). 14 % prioriterte iv linje og intubasjon når de kom til pasienten og 19 % stoppet brystkompresjonene under disse prosedyrene
38 Fremtiden? 1. Koble på defibrillator og følge ordre 2. Defibrillatoren 1. Analyserer rytmen 2. Veileder i HLR med tilbakemeldinger 3. Bestemmer når hjertemuskelen er i best form for defibrillering 3. Mekanisk brystkomprimering 1. HLR også under defibrilleringen
39 Manuell vs. mekanisk brystkompresjon Autopulse studiene Ong et al, Richmond,VA, JAMA 2006 First responder, mean 4.5 min Ambulance response 6.3 min VF/VT initial rhythm 21 % Bystander CPR 31 % Hallstrom et al, Seattle +, JAMA 2006 First responder, mean 5.7 min (5 min ) Ambulance response 6.8 min (8.5) VF/VT initial rhythm 31 % (32 %) Bystander CPR 34 % Survival to hosp discharge Manual CPR 2.9 % Autopulse 9.7 % Survival to hosp discharge Manual CPR 9.9 % (Seattle 26 %) Autopulse 5.8 % (Seattle 11%)
40 Post-ROSC faktorer in-hospitalt Signifikante forskjeller i overlevelse mellom sykehus som ikke kan forklares med prehospitale faktorer alene. Mellom to sykehus i Gøteborg Engdahl J et al. Resuscitation 2000;43:201 Ut av sykehus i live av inn i sykehus i live: Stavanger 56 % Østfold 44 % Akershus 36 % Oslo 34 % Langhelle A et al. Resuscitation 2003
41 Langhelle A et al. Resuscitation 2003 Faktorer av betydning under sykehusoppholdet etter stans Bedre overlevelse ved: Lavere kroppstemperatur (ikke feber!) Lavere blodsukker Ikke kramper Mindre acidose
42 Sunde K et al Resuscitation 2006 Suksess med protokoll implementering Standard behandling post resuscitering, Ullevål, Oslo, 2003 Therapeutisk hypothermi comatøse 80 % Percutan coronar intervensjon (PCI) 49 % Blodsukkerkontroll Insulin 44 % Sirkulasjonskontroll Inotrope 80%, IABP 15 %, Nitrogl 0 % Krampebehandling 22 % Pasient fokus! Team arbeid! All ivrige med innsats! Lokal helt! 61 % overlevelse vs. 31 % årene før 90 % normale i hodet vs %
43 Vitenskap x opplæring x implementering = Overlevelse Økt overlevelse avhengig av teaminnsats 1. Kunnskap e læring 2a. Individuell kompetanse dukker med auto. feedback 2b. Team funksjon simulatortrening 3. Implementering Kontinuerlig kvalitetsforbedring
44 Meget begrenset suksess i å få helsepersonell til å implementere nødvendige forandringer McGlynn et al NEnglMedJ 2003, Grimshaw et al Clin Care 2001, Grol et al Med J Aust 2004 Regionalt traume senter i Virginia, USA, innførte standardisert forskningsbasert protokoll for hodeskader. Ble fulgt i 50% det første året, 85% andre året. Gjentatte opplærings-seminarer, siterte stadig vitenskapelige bakgrunn for protokollen og tillot debatt. Fakhry SM et al. j Trauma 2004 Norsk intensiv-avdeling innførte forskningsbasert protokoll for avvenning fra respirator. Etter ett år fulgt i bare 50 % av tilfellene. Viktigske faktor som korrelerer med ikke-følging er vakthavende lege ( som vet best??)
45 Følging av lokale retningslinjer for behandling av hjertestanspasienter etter ROSC pre-hospitalt Kirves H et al. Eur J Emerg med 2007;14: % ble behandlet etter protokollen Monitorere BT, S A O 2, ETCO 2. Behandling styrt etter spesifikke mål Positiv kobling mot: Mannlige pasienter Initial VF/VT Odegard et al Resuscitation 2007 Tilstedeværelse av akuttmedisinsk lege prehospitalt Dårlig overlevelse var assosiert med manglende følging av protokoll odds ratio 2.5 (95% CI ) i multivariate analyse
Hvem bør gjøre hva - og når?
AHLR eller DHLR? Hvem bør gjøre hva - og når? Olav Østebø Ass. ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagkoordinator ambulanse. Kardial hjertestans - patofysiologi Normal Sinusrytme Plutselig elektrisk kaos
DetaljerNye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne
Nye norske guidelines for hjerte-lungeredning for voksne Trond Nordseth Styreleder NRR, Overlege ph.d. / Førsteamanuensis St.Olavs Hospital HF / NTNU trond.nordseth@ntnu.no NRR er ikke bare en samling
DetaljerKristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org
Resuscitering Hva sier Guidelines? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca. 50 dør i branner
DetaljerNår tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK. Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO
Når tiden avgjør håndtering av hjertestanssamtaler i AMK Camilla Hardeland PhD- stipendiat Institutt for Klinisk Medisin, UiO Behandling av pasienter med hjertestans utenfor sykehus Når tiden avgjør hjertestansstudie
DetaljerNSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016
NSF-LKS Landskongress 2016 «Fra redning til lindring» Nye guidelines HLR Stian Bergby 2016 Nye Guidelines HLR I april 2016 kunngjorde NRR de nye norske retningslinjene i HLR. En stor gruppe vitenskapsmenn
DetaljerSwanson M et al. Circulation 200 Swanson M et al. Circulation 20 5 (Florida)
Bryssmask kiner i AHLR: Flopp - eller kanskje en bro til PCI? Kristian Lexow, overlege Leder, NRR Flow-studier Dyreeksperimentelle studier Case reports Kliniske studier på overlevelse Feasibility studier
DetaljerHjerte-lungeredning til barn - nye retningslinjer. Thomas Rajka Barneintensiv seksjon Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål
Hjerte-lungeredning til barn - nye retningslinjer Thomas Rajka Barneintensiv seksjon Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål HLR til barn 2016 Hva er viktigste nytt? Hva er forbedret?
DetaljerHva kjennetegner andre land som har lykkes med å øke overlevelsen ved hjertestans utenfor sykehus?
Hva kjennetegner andre land som har lykkes med å øke overlevelsen ved hjertestans utenfor sykehus? Helge Myklebust, Forskningsdirektør, Laerdal Medical Ingen økning i overlevelse på 30 år Ingen bedring
DetaljerNorsk Resuscitasjonsråd (NRR)
Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) En kort presentasjon ved Kristian Lexow Leder NRR Overlege Prehospital seksjon Akuttklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Universitetslektor UiB Norsk Luftambulanse GMS.
DetaljerHjertestartere både her og der, hvor er bevisene for at dette er nyttig?
AED-register i Norge Skandinavisk akuttmedisin 2016 Jo Kramer-Johansen Professor/anestesilege Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Hjertestartere både her og der, hvor er bevisene
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
DetaljerAHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig?
AHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig? Kristian Lexow, overlege, anestesiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus leder av Resuscitasjonskomiteen i Helse Stavanger HF styremedlem i Norsk Resuscitasjonsråd
DetaljerB-HLR og D-HLR. NRR 2010 algoritme for voksne og barn
Emnekurs i akuttmedisin for allmennleger og legevaktsleger September 2014 B-HLR og D-HLR NRR 2010 algoritme for voksne og barn Ida Høy Færden Lege i Spesialisering Avdeling for Anestesi, Intensiv og Operasjon
DetaljerInnføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF
Innføring av Larynxtube prehospitalt Sykehuset Innlandet HF Dag Frode Kjernlie Lege, Divisjon for prehospitale tjenester, SI Avd. overlege, Akuttmedisinsk Avdeling, SI-Gjøvik Lege, NLA Dombås Sykehuset
DetaljerHva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?
Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere
DetaljerKommentarer fagrådsmøte 22 jaunar 2015. Felt Navn Hjelpetekst/ svaralternativer Gjeldende definisjon
Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling startes av ambulansepersonell eller tilskuer, skal inkludert i registeret. Dette innebærer
DetaljerUTVIKLET FOR PROFESJONELT
UTVIKLET FOR PROFESJONELT REDNINGSPERSONELL SMART TEKNOLOGI. GOD STØTTE. ZOLL AED 3 BLS defibrillator er utviklet for profesjonelt redningspersonell og bidrar til at voksne og barn får raskere, enklere
DetaljerGrunnkurs. HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2
Grunnkurs HLR m/aed og enkle hjelpemidler D-HLR nivå 2 Teoripresentasjon Erik Bronnes Akuttmedisinsk fagavdeling Tidligere utdanningsstruktur v/ BHLR DHLR AHLR grunnkurs grunnkurs grunnkurs instruktørkurs
DetaljerRød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?
Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse
DetaljerMinste felles datasett i forhold til nye Utstein 2014
Inklusjonskriterier Fødselsnummer Alder Pasientens alder i hele år på hendelsestidspunktet Alle pasienter som rammes av plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge, og der noen form for behandling
DetaljerAutomatiske eksterne defibrillatorer UTVIKLET FOR UVENTEDE HELTER
Automatiske eksterne defibrillatorer UTVIKLET FOR UVENTEDE HELTER HÅPET ER I DINE HENDER Det skjer på brøkdelen av et sekund. En person kollapser et offer for akutt hjertestans og klokken begynner å tikke
DetaljerNytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF
Nytt fra Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Jan Erik Nilsen Daglig leder Sola 08.11.12 Referansegruppe 2012-2014 Helse Nord: David Nystad Vara:
DetaljerGuidelines 2010 Hva er nytt?
Guidelines 2010 Hva er nytt? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen - Akuttklinikken Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Hjertestans - hvor stor er utfordringen? ca.
DetaljerOm du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Oppdaterte retningslinjer for AHLR og DHLR Eivind Kværnø Intensivsykepleier/HLR koordinator Medisinsk SimulatorSenter St. Olavs Hospital
DetaljerBakgrunnsstoff om hjertestans, forskningen innen feltet ved Ullevål US og spesifikke punkter vedrørende undersøkelsen IV ja/nei.
Bakgrunnsstoff om hjertestans, forskningen innen feltet ved Ullevål US og spesifikke punkter vedrørende undersøkelsen IV ja/nei. I Norge er det ca 4-5000 tilfelle av uventet, plutselig hjertestans utenfor
DetaljerSammen redder vi liv - en nasjonal strategi for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske
- en nasjonal strategi for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Hvorfor en nasjonal strategi? Hvert år rammes ca. 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Hjerneslag
DetaljerBeregning av HLR- poeng. Oppdatert 19. November 2013
Beregning av HLR- poeng Oppdatert 19. November 2013 Introduksjon Når du tar i bruk din treningsdukke med QCPR fra Laerdal blir dine hjertelungeredningsferdigheter målt med en poengsum fra 0% til 100%.
DetaljerSAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS. Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester
SAMARBEID OG SAMTRENING I TJENESTENE UTENFOR SYKEHUS Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester UiO + OsloMet Øvelse Oslo mai 2018 1 BEST BEDRE OG SYSTEMATISK TEAMTRENING Hammerfest sykehus 2018 2 ALTA
DetaljerHjärtstopp Före och e0er ROSC. Gunnar Farstad 2013
Hjärtstopp Före och e0er ROSC Gunnar Farstad 2013 Hva skal man med anestesiologer? Vitenskap sier at kun Fdlig oppstart av skikkelige brystkompresjoner og Fdlig defibrillering gir entydig økt overlevelse
DetaljerSammendrag og diskusjon av artikkel. Bakgrunn:
Sammendrag og diskusjon av artikkel Comparison of hands-off time during CPR with manual and semi-automatic defibrillation in a manikin model, Resuscitation (2007) 73, 131 136 Morten Pytte, Tor E. Pedersen,
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell
DetaljerSamarbeid mellom helseforetak og kommuner
Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Felles planlegging av akuttmedisinsk beredskap Operativt samarbeid Helgeland 80.000 innbyggere 20.000 km 2 (litt mindre enn Oppland fylke) 4 mindre byer (38.372,
DetaljerHvordan finne artikler?
Nyere artikler...... man finner det man leter etter En subjektiv og ikke-prioritert oversikt Mårten Sandberg Overlege, luftambulanseavdelingen, OUS Førsteamanuensis, dr. med., UiO Hvordan finne artikler?
DetaljerArrangør: Nasjonalt Kompetansesenter for Prehospital Akuttmedisin (NAKOS)
Et tverrfaglig arbeidsseminar i akuttmedisin med fokus på HLR for ambulansepersonell, brann og redningspersonell, politi, leger, sykepleiere, personell ved alarmsentraler, personell ved akuttmottak, samt
DetaljerHLR utover det grunnleggende
HLR utover det grunnleggende Vi vet nå bedre enn noen gang at utførelsen av hjerte-lunge-redning (HLR) er avgjørende for om personer med plutselig hjertestans overlever eller ikke. Til tross for hederlige
DetaljerHjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Hjerte-lunge-redning startet av tilstedeværende 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus
DetaljerOverlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi?
Overlevelse ved hjertestans utenfor sykehus i Norge hvor gode er vi? Jo Kramer-Johansen Faglig leder Norsk hjertestansregister Overlege/Professor Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin
Detaljer:NR L. Res uscite ring Hva sier Guidelines?
- hvor - hvor et.. mange :NR L Res uscite ring Hva sier Guidelines? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsräd www.nrr.org Hjertestans stor er utfordringen?,
DetaljerJo Kramer-Johansen. Kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten. Gardermoen 2010:
Gardermoen 2010: Kvalitetsforbedring i ambulansetjenesten Jo Kramer-Johansen Anestesilege, PhD Institutt for eksperimentell medisinsk forskning Oslo Universitetssykehus, Ullevål Kvalitetsforbedring -
DetaljerBehovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal
Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk
Detaljer15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet.
Kjersti Baksaas-Aasn, nov 2015 1 15 friske unge 2 voksne og 13 tenåringer. 2 grader i vannet. 7 med hjertestans (temp 15,5 20,2)- 108-168 min i vann. Alle varmet på ECMO. Ingen fikk dialyse, ingen fikk
DetaljerOverlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister
Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister Ingvild Tjelmeland, leder for Norsk hjertestansregister Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Agenda
DetaljerAvgjørelse i tilsynssak - Stord og Fitjar legevakt Helse Fonna HF, Prehospitale tjenester - pasient
Stord og Fitjar legevakt v/legevaktsjef Postboks 4000 5409 STORD U. off. jf. offl. 13, jf. fvl. 13 første ledd nr 1 Helse Fonna HF v/adm. dir. Postboks 2170 4000 HAUGESUND Avgjørelse i tilsynssak - Stord
DetaljerHvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg
Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma
DetaljerLIFEPAK DEFIBRILLATORER. Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det.
LIFEPAK DEFIBRILLATORER Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det. Full energi opptil 360 joule for alle pasienter som trenger det. Alle defibrillatorer fra Physio-Control kan levere
DetaljerVelkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019
Velkommen til møte i Ressursnettverks for ferdighetstrening og simulering 9. Mai 2019 Praktisk informasjon Program for dagen Oppsummering ressursnettverk 1 Spørsmål 1 Hva finnes av ferdighetstrening og
DetaljerVERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN
VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerHva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?
CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne
DetaljerResponstid i tettbebygde strøk øker. Liten Middels
Mål Beskrivelse av mål Etablere en ambulansestruktur på Helgeland som ivaretar morgendagens kvalitetsindikatorer innenfor akseptable økonomiske rammer Ambulansetjenesten står overfor en rekke utfordringer
DetaljerData fra akuttmedisinske tjenester Internasjonale erfaringer. Jan Erik Nilsen NAKOS
Data fra akuttmedisinske tjenester Internasjonale erfaringer Jan Erik Nilsen NAKOS NOU 1998: 9 Hvis det haster... 3.3.1 Manglende datagrunnlag, dokumentasjon og forskning Det norske datagrunnlaget for
DetaljerFør vi setter i gang. Vått og kaldt Nedkjøling i vann. Begrepsavklaring. Drukning (dødsårsak) Kunnskap om overlevelsestid i kaldt vann
Vått og kaldt Nedkjøling i vann Jan Risberg KK Sjef UVB Dykkerlegens Avdeling Før vi setter i gang Hvorfor er det viktig for dere å kjenne til? Tørr og våt drukning Drukning i ferskvann og saltvann Gjenoppvarmingsmetoder
DetaljerROS-ANALYSE for Hattfjelldal.
Utarbeidet av: Kommuneoverlegen i Hattfjelldal. Mål Beskrivelse av mål ROS-ANALYSE for Hattfjelldal. Etablere en ambulansestruktur på Helgeland som ivaretar morgendagens kvalitetsindikatorer innenfor akseptable
DetaljerHvordan få tid til å trene i en travel hverdag. Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK
Hvordan få tid til å trene i en travel hverdag Ole Bjørn Kittang Overlege / Stedlig leder Barneavd SSK Lovverk Helsepersonell loven kap 2, 4 forsvarlighet. Forskrift om internkontroll i helse og sosialtjenesten:
DetaljerThe Circulation Improving Resuscitation Care (CIRC) Trial
The Circulation Improving Resuscitation Care (CIRC) Trial Lars Wik, MD, PhD, PI CIRC Representing the CIRC Investigators National Centre of Prehospital Emergency Care Oslo University Hospital, Norway Co
DetaljerLegevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten
1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene
DetaljerVedtekter Norsk hjertestansregister
Vedtekter Norsk hjertestansregister Kvalitetsregister under Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Utarbeidet av: Ingvild Beathe Myrhaugen Tjelmeland Leder Norsk hjertestansregister Oslo universitetssykehus,
DetaljerAmbulansejournalen livsviktig!
Ambulansejournalen livsviktig! Kjetil G. Ringdal Stiftelsen Norsk Luftambulanse Akuttmedisin 2010, Lillestrøm Traumesystem Traumeregistrering Prehospitale data Traumesystem Rett pasient levert til rett
DetaljerSimulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling!
Simulering som læringsmetode for helsepersonell- Nye muligheter for fag- og kompetanseutvikling! 1 2 4500 dødsfall per år ved norske sykehus? 3 20.Sept 2004 11.Oktober 2004 Et samarbeid mellom Felles mål:
DetaljerVellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus,
Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Vellykket gjenopplivning etter hjertestans 1. Definisjon Andel pasienter med plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus, som
DetaljerFysioterapeuters ferdigheter i basal hjerte- og lungeredning
Basal hjerte- og lungeredning Som helsepersonell kan fysioterapeuter havne i situasjoner hvor det kreves at de kan utføre basal hjerte- og lungeredning, BHLR. Denne studien viser at fysioterapeuter ikke
DetaljerHva er de viktigste akuttmedisinske nyhetene i 2012? Med fokus på artikler. Lars Wik NAKOS
Hva er de viktigste akuttmedisinske nyhetene i 2012? Med fokus på artikler Lars Wik NAKOS Innledning Søkeord «emergency medicine» «prehospital» Tips fra «venner» Egen mening Hjertestans PCI ECMO Adrenalin
DetaljerTRENINGSDUKKER. Ambu Trådløs system Ambu Man
TRENINGSDUKKER Ambu Trådløs system Ambu Man AMBU TRÅDLØSE SYSTEM Ambu Trådløse system Ambu Wireless treningsdukker er treningsdukker for HLR/AHLR uten kabel mellom dukke ogpc/simulator. Treningen på dukkene
DetaljerReturn of spontaneous circulation (ROSC) hva så?
Return of spontaneous circulation (ROSC) hva så? Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet i Nordland April 2013 Hjertestans Plutselig,
DetaljerRAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015
RAPPORT FRA MEDISINKOMMISJONEN IKAR 2015 Julia Fieler 13.11.2015 MEDISINKOMMISJONEN Tar kun høyde for medisinske retningslinjer. Ved anbefalinger utover det medisinske blir det samarbeid mellom medisinkommisjonen
DetaljerAkuttmedisin fra et samfunnsmedisinsk perspektiv eller omvendt?
Akuttmedisin fra et samfunnsmedisinsk perspektiv eller omvendt? Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger Universitetssjukehus Tidligere leder av Norsk Resuscitasjonsråd Akuttmedisin fra et
DetaljerLEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN!? EMIL IVERSEN
LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN!? EMIL IVERSEN HVORDAN HAVNET JEG HER? Asker og Bærum LV AMK Oslo (uten rotor på hodet) =sentrale strøk GJENOPPLIVING AV LEGEVAKTSLEGEN I PREHOSPITAL AKUTTMEDISIN
DetaljerSammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge
Sammen redder vi liv - en nasjonal dugnad for å bedre overlevelse ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander i Norge Hvorfor Hvert år rammes mer enn 11 000 mennesker i Norge av hjerneslag. Årlig
DetaljerNRR I* [AHLR på voksne
NRR I* [AHLR på voksne Hva er nytt? Hva er viktig? Kristian Lexow overlege, anestesiavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus leder av Resuscitasjonskomiteen i Helse Stavanger HF styremedlem i Norsk Resuscitasjonsråd
DetaljerHvordan trener vi hele kjeden?
Hvordan trener vi hele kjeden? Jo Kramer-Johansen Professor/overlege NAKOS/ Lu@ambulanseavdelingen Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus OSCAR Network - OSlo CArdiopulmonary Resuscita:on Research
DetaljerRetningslinjer HLR med hjertestarter - HLR for helsepersonell
Retningslinjer 2015 - HLR med hjertestarter - HLR for helsepersonell 2015-retningslinjene for gjenoppliving innebærer ingen store endringer i hvordan man utfører HLR. Noe er presisert, noe har fått en
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerManchester Triage Scale
Manchester Triage Scale 1 TRIAGE SYSTEMER Hospital triage innført ca 1950 ved ulike sykehus i USA. Deretter Australia og England De første akuttmottak i Sverige innførte Triage (MTS) i 1997 Første akuttmottak
DetaljerSimPad with SkillReporter
NO SimPad with SkillReporter Bruksanvisning www.laerdal.com Innhold Tiltenkt bruk 4 Viktig informasjon 4 Inkluderte deler 5 SimPad-oversikt 6 SimPad PLUS-oversikt 7 Lad batteri 8 Oppsett 9 Oppsett for
DetaljerTrueCPR HJELPEAPPARAT PRODUKTBROSJYRE
TrueCPR HJELPEAPPARAT PRODUKTBROSJYRE TrueCPR HJELPEAPPARAT Det beste utfallet forutsetter HLR av høyeste kvalitet. Lett nok i teorien, men under hjerteresuscitering i akuttsituasjoner er det langt i fra
DetaljerSlagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK
Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerDet er to forhold ved høringsuttalelsen fra NKT traume som jeg reagerer på:
Kommentar til høringsuttalelse fra Norsk kirurgisk forening (NKF) og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT traume) vedrørende prehospital clam-shell thoracotomi utført av anestesileger Jeg
DetaljerLUCAS BRYSTKOMPRESJONSAPPARAT PRODUKTBROSJYRE
LUCAS BRYSTKOMPRESJONSAPPARAT PRODUKTBROSJYRE Din livredningspartner Effektive kompresjoner, god blodgjennomstrømning fører til livreddende HLR Effektive brystkompresjoner sørger for tilførsel av livsviktig
DetaljerTeam for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient
Team for mottak av kritisk syk medisinsk og nevrologisk pasient Organisering Arbeidsform Aktivitet Øystein Kilander, Traumekoordinator Sørlandet Sykehus Kristiansand Bakgrunn Erkjennelse av behov for systematisk
DetaljerCODE-STAT 9.0 DATAGJENNOMGANGSPROGRAMVARE PRODUKTBROSJYRE
CODE-STAT 9.0 DATAGJENNOMGANGSPROGRAMVARE PRODUKTBROSJYRE DATAGJENNOMGANGSPROGRAMVARE En mer betydningsfull gjennomgang etter hjerteproblemer. Forbedret prestasjon. Høyere omsorgsnivå. 1 CODE-STAT 9.0
DetaljerTelefunken trener manual
Telefunken trener manual Fjernkontroll & Funksjons taster: PÅ/Standby Pause Volum + Språkvalg. Trykk 5 sekunder, alternativt trykk 2-sifret språk kode Framover/neste Forrige Bakover Volum - Sjokk ikke
DetaljerProsjektoppgave. Retrospektiv analyse av hjerte-lungeredning (HLR) utført av ambulansepersonell i Oslo ved hjelp av transthorakal impedansemåling.
Prosjektoppgave Retrospektiv analyse av hjerte-lungeredning (HLR) utført av ambulansepersonell i Oslo ved hjelp av transthorakal impedansemåling. av Frederik S. Stecher og Jan-Åge Olsen Veileder dr. med.
Detaljerår alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere
år alvorlig syke og skadde ikke innretter seg etter år sykehusstruktur hvilke systemer må vi da etablere Agenda Reise noen problemstillinger Fokusere på et eksempel Trekke veldig få konklusjoner Medical
DetaljerØkt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland 17.10.
Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Pasientoverlevering i akutt mottak Krysningspunktet mellom pre- og innhospital
DetaljerLUCAS BRYSTKOMPRESJONSAPPARAT PRODUKTBROSJYRE
LUCAS BRYSTKOMPRESJONSAPPARAT PRODUKTBROSJYRE Din livredningspartner Effektive kompresjoner, god blodgjennomstrømning fører til livreddende HLR Effektive brystkompresjoner sørger for tilførsel av livsviktig
DetaljerGrunnkurs i førstehjelp
Grunnkurs i førstehjelp 1 Struktur på dagens undervisning Førstehjelpskjeden - Medisinsk nødtelefon 1-1-3 Undersøkelse og vurdering - uavklart situasjon Hjerte lunge- redning (HLR) Fremmedlegeme i halsen
DetaljerTemperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål
Temperatur kontroll etter hjertestans Trinn 2, 2019 Siw P. Trudvang Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning, OUS, Ullevål Hjertestans i Norge Ca 3000 tilfeller pr år 10-20 % overlever primært Av disse
DetaljerKvalitet og samhandling
Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye
DetaljerBJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER
En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,
DetaljerVeiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes?
Veiledere - Retningslinjer - Prosedyrer Friends or Foes? Begrepsavklaringer og to eksempler fra klinisk praksis Kristian Lexow, overlege Anestesiavdelingen Stavanger universitetssjukehus Norsk Resuscitasjonsråd
DetaljerEt samarbeid mellom. Mål:
Et samarbeid mellom Mål: Styrke akuttmedisin og pasientsikkerhet som felles satsningsområder for Universitetet i Stavanger, Stavanger Universitetssykehus og Laerdal Medical. Bidra til bedret treningen
DetaljerPrehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018
Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerMedication during CPR with or without???? - a prospective randomized controlled trial
Medication during CPR with or without???? - a prospective randomized controlled trial Lars Wik, MD NAKOS Theresa M Olasveengen, Kjetil Sunde, Jon Thowsen, Petter Andreas Steen. Institute for Experimental
DetaljerOrientation Guide 900080-00 RevB 2
www.lucas-cpr.com a product by JOLIFE 900080-00 RevB JOLIFE 2012 For en fullstendig oversikt over håndtering, indikasjoner, kontraindikasjoner, advarsler, forholdsregler og mulige eventualiteter, les bruksanvisningen.
DetaljerEffekt av ventilasjon under BHLR ABSTRACT
ABSTRACT Sudden cardiac arrest (SCA) is one of the leading causes of death in the western world, affecting about 700 000 people in Europe every year. Multiple causes can underlie SCA, though ischemic heart
DetaljerHvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede
Hvis det haster.. Refleksjoner om utviklingen av den akuttmedisinske kjede Utfordringsbildet Befolkningsutviklingen/demografi Flere eldre, sentralisering Forventingsgapet Personellutfordringer Færre må
DetaljerHurtigfrigjøring Kjettingmetoden
Hurtigfrigjøring Kjettingmetoden Forskningen Jan-Einar Andersen Prosjektleder TAS Abstract Hurtigfrigjøring - Kjettingmetoden Hurtigfrigjøring: (Kjettingmetoden) Kombinert anvendbarhet og tverrsnittstudie
DetaljerFørstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no
Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på
Detaljer