MØTEINNKALLING SAKSLISTE 7/13 13/104 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 60/67

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 7/13 13/104 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 60/67 8/13 13/169 ÅRSREGNSKAP /13 13/184 MIDLERTIDIG UTVIDELSE AV BEMANNINGEN I ODNES BARNEHAGE 10/13 13/69 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL 11/13 12/55 SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN. KOMMUNENES PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNOPPHOLD 12/13 12/35 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 13/13 13/3 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN /13 11/176 OPPTUR SØNDRE LAND - OMSTILLINGSPLAN OG HANDLINGSPLAN /13 11/176 OPPTUR SØNDRE LAND:OMDØMMESTRATEGI - SØNDRE LAND 16/13 11/176 OPPTUR SØNDRE LAND - ENDRING I OMSTILLINGSSTYRET 17/13 13/8 SKILTPLAN GAMLEVEGEN ODNES 18/13 13/136 DRIFTSPLAN FOR FISK I RANDSFJORDEN HØRING FRA FORMANNSKAPET I SØNDRE LAND KOMMUNE 19/13 13/194 REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE Hov, 6.februar 2013 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

3 Sak 7/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 60/67 Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 60/67 Arkivsaksnr.: 13/104 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til bruksendring fra nærings- til boligformål for gnr 60 bnr 67. Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 19-2, til å gjennomføre tiltaket etter pbl 20-1, 1 ledd bokstav d. Det gis dispensasjon fra kommunedelplan for Hov og Fall, som har næringsvirksomhet som arealformål for arealet. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: Sentrumsveien 4, Hov, gnr 60 bnr 67 Søker/hjemmelshaver: Senrumsveien 4 ANS v/kari-anne Karlsen Tiltak: Bruksendring av deler av bygning fra nærings- til boligformål Formål: Bolig Gjeldende plan: Kommunedelplan for Hov og Fall Formål: Næringsvirksomhet Areal som bruksendres: Ca 115 m2 Behov for dispensasjon: Ja Tiltakshaver ønsker bruksendring av areal i 1. etasje, butikklokale, som i dag står tom, til bolig. Det har tidligere vært drevet blomsterbutikk i lokalen i mange år. Gavebutikken Triangel leide lokalen i ett år for ca tre år siden. Siden har det ved noen anledninger vært leid ut gratis til veldedighet, men ellers har det stått tomt. Resten av bygget er i dag leiligheter, en i første etasje, en i underetasje, og to i andre etasje. Side 3 av 37

4 Sak 7/13 Dispensasjonen: Lokalene har i dag i følge kommunedelplanen formål næringsvirksomhet erverv. Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Kommunedelplanen er fastsatt med hjemmel i pbl, så en bruksendring krever i dette tilfellet dispensasjon. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurdering: Det er et uttalt ønske fra kommunens side at det legges til rette for nærings- og forretningsvirksomhet i de områder som er satt av til dette i plan. Formålet bak kommunedelplanen er altså blant annet at det skal være avsatt areal for nåværende og fremtidig forretningsdrift. Det må være lite ønskelig fra kommunens side at mange av de lokalene som er avsatt til næring blir omdisponert til bolig, da dette vil stenge for fremtidige forretningsdrivende som ønsker å etablere seg i Hov sentrum. På den annen side er det ikke mye press på forretningslokalen som finnes i Hov sentrum. Hva gjelder de angjeldende lokaler har de stått tomme i flere år. Det er generelt, slik man oppfatter det, liten etterspørsel etter forretningslokaler i sentrum. Det er også, som tiltakshaver nevner, bygget store og flere nye forretningslokaler i Hov. I tillegg kommer at det er ønskelig med lettstelte leiligheter i Hov, særlig for eldre mennesker. Det angjeldene lokalet har en takhøyde på 234 cm. Etter opplysninger fra tiltakshaver bør takhøyde for forretningslokaler være 270 cm. Det kan stilles spørsmål ved om takhøyden på 234 cm er egnet for boligformål, men praksis i kommunen har vært å gi tillatelse til denne høyden, forutsatt tilstrekkelig ventilasjon, og forskriftsmessig brannsikring. Et vesentlig moment er også at det allerede er leiligheter i store deler av bygget. Administrasjonen mener således at hensynene bak planen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å gi dispensajon, og at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større en ulempene. Side 4 av 37

5 Sak 8/13 ÅRSREGNSKAP 2012 Saksbehandler: Terje Lindalen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 13/169 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet tar informasjonen til orientering. Vedlegg: Bakgrunn: Formannskapet har bedt om en orientering om det foreløpige resultatet for Regnskapet vil ikke være ferdig utarbeidet innen 13. februar, men det blir orientert om det foreløpige resultatet. Vurdering: Informasjon om kommunens foreløpige resultat for 2012 blir gitt på møtet Side 5 av 37

6 Sak 9/13 MIDLERTIDIG UTVIDELSE AV BEMANNINGEN I ODNES BARNEHAGE Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 13/184 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar å avslå søknaden om barnehageplass for tre søsken i Odnes barnehage med begrunnelse om manglende økonomisk dekning for økte lønnsutgifter, og hensynet til likebehandling av søkere til barnehageplass. Vedlegg: Bakgrunn: Det er søkt om 80 % plass for trillinger på to år i Odnes barnehage. Søknaden er tidligere avslått med den begrunnelse at det er fullt belegg i barnehagen. Fullt belegg er i denne sammenheng vurdert i forhold til barnehagens budsjett, arealet på den aktuelle avdelingen og pedagogisk bemanning i barnehagen. Siden det ikke er søkt om barnehageplass ved hovedopptaket er kommunen ikke forpliktet til å gi barnehageplass til barna (bhgl 12 a). I tillegg til det ordinære hovedopptaket har det i Søndre Land vært vanlig å gjennomføre et suppleringsopptak i midten av november til eventuelt ledige plasser. Den aktuelle søknaden ble vurdert i forbindelse med dette opptaket Rådmannen er anmodet om å vurdere muligheten for å finne plass til barna, og legge fram en sak om dette for formannskapet. Det er for tiden 7 barn på venteliste til barnehageplass i Søndre Land inkludert de 3 barna i Odnes. Alle avslagene om barnehageplass er begrunnet med at det ikke er budsjettmessig dekning for flere barnehageplasser. I tillegg til de syv på venteliste er det 3 barn på Vestsida som har barnehageplass i Gran kommune. De har søkt om plass i Vestsida barnehage, og fått tilbud om plass til ett av barna. De tok ikke mot denne plassen siden de ikke fikk plass til alle tre. Side 6 av 37

7 Sak 9/13 Vurdering: Odnes barnehage er organisert i to hus. De yngste barna er i Gulhuset, mens de største er på Steinhaug. Per i dag er det 16 barn på Gulhuset. 6 av barna er over 3 år, mens 10 barn er under 3 år. Barn under 3 år opptar to plasser, slik at det er til sammen 26 plasser i Gulhuset. Alle barna går imidlertid ikke hver dag. Det reelle antallet plasser varierer mellom 22 og 25 per dag. På Steinhaug er det 19 barn, alle over tre år. Antallet plasser gjennom uka varierer mellom 16 og 18. I vedtektene for de kommunale barnehagene er det fastsatt en arealnorm som innebærer at det skal være et innendørs leke- og oppholdsareal på 5,3 m 2 per barn under tre år og 4 m 2 for barn over tre år (normen er i henhold til departementets anbefaling). Arealet i Gulhuset er på 73,7 m 2. Med det belegget som for tiden er på denne avdelingen (10 barn under tre år og 6 barn over tre år), skulle arealet vært på 77 m 2 i følge arealnormen. Siden noen av barna har deltidsplasser er likevel normen ansett å være oppfylt. Det er imidlertid ikke tiltrekkelig areal på Gulhuset til ytterligere 3 barn under tre år. På Steinhaug er det imidlertid nok areal. Derfor er det mulig å frigjøre plass i Gulhuset gjennom å flytte de største barna til Steinhaug. En slik overflytting er det planer om å gjennomføre i slutten av mai. I følge styreren i barnehagen er det mulig å justere denne tidsplanen, men av hensyn til barn og foreldre kan ikke overflyttingen skje før etter påske. Det betyr at det er tilstrekkelig areal for ytterligere tre barn på Gulhuset fra 2. april. Tas de inn tidligere vil leke- og oppholdsarealet være ca. 20 m 2 for lite i forhold til minimumsnormen. Tidligere oppstart kan derfor ikke anbefales. De ansatte rapporterer at arealet allerede i dag er på grensen til det som kan forsvares. I praksis innebærer det blant annet at lekeaktiviteter nede på golvet (der de minste ofte befinner seg) er vanskelig å få til siden de andre barna tråkker oppi leken. Bemanningsnormen i barnehagene i Søndre Land tilsier at det skal være en ansatt per 3 barn under tre år. For å oppfylle denne normen vil det være nødvendig å utvide bemanningen med en 80 % stilling. Lønnskostnadene for 4 ½ måned er beregnet til ca. kr Fratrukket foreldrebetaling vil nettoutgiften bli på ca. kr I budsjettet for 2013 er det ikke avsatt noe budsjettreserve. Kommunalsjefområdene har fått sine respektive rammer. For å imøtekomme søknaden om barnehageplass for disse tre barna må kommunalsjefområde oppvekst finne rom for en ekstra utgift på kr Budsjettet for kommunalsjefområde er allerede stramt, og det vil være utfordrende å finne rom for denne ekstrautgiften. Side 7 av 37

8 Sak 9/13 Kommunene i Gjøvikregionen har en praksis som innebærer at kommuner som gir barnehageplass til barn fra andre kommuner, kan søke refusjon fra bostedskommunen. Nordre Land vil fortsatt gi barnehageplass til de tre barna så lenge foreldrene ønsker det, og kan under henvisnning til den nevnte praksis kreve refusjon fra Søndre Land. Utgiften vil i så fall bli høyere for Søndre Land sammenlignet med om tilbudet gis her i kommunen. Begrunnelsen for å avslå søknaden fra den aktuelle familien har så langt, i tillegg til en arealmessig og økonomisk betraktning, vært ut fra en vurdering av den pedagogiske bemanningen i barnehagen. I henhold til forskift om pedagogisk bemanning i barnehagen skulle det med dagens barnetall vært 3 pedagoger i tillegg til styrer i barnehagen. Med 3 barn / 6 plasser mer skal det være ytterligere en pedagog. På grunn av for få søkere til pedagogstillinger og langtidsfravær blant fast ansatte førskolelærere, er det for tiden kun styreren som er førskolelærer i Odnes barnehage. Pedagogstillingene er besatt av fagarbeidere med dispensasjon fra utdanningskravet. Situasjonen vil antagelig være den samme ut barnehageåret. Uten kvalifisert personale er det en utfordring å gi barna det faglige tilbudet som barnehageloven og rammeplanen stiller krav om. Mangelen på kvalifisert personale er gjelder langt på vei også de andre barnehagene. Likebehandling er et grunnleggende prinsipp for offentlig saksbehandling. I vurderingen av om de tre barna fra Odnes skal gis barnehageplass må det derfor legges vekt på om det vil innebære forskjellsbehandling i forhold til andre søkere. En familie på Vestsida har fått avslag på søknad om barnehageplass for to barn i vestsida barnehage. De kjører i stedet sine barn til barnehagen i Bjoneroa. Søndre Land kommune vil antagelig få krav fra Gran kommune om refusjon for barnehageutgiftene til disse tre barna. I tillegg er det ytterligere 4 barn på venteliste hvor alle avslagene er begrunnet med at det ikke er budsjettmessig dekning for flere barnehageplasser. Den private barnehagen i Landåsbygda søkte i november 2012 om tilskudd for ytterligere 4 plasser. De fikk tilskudd til en utvidelse på to plasser. Begrunnelsen for å avslå tilskudd for de to siste plassene var at det ikke var budsjett for en slik utvidelse. Den foreliggende saken, som i praksis innebærer tilleggsbevilgning til Odnes barnehage, må vurderes i lys av behandlingen av søknaden fra Montessoribarnehagen. Konklusjon/Oppsummering Selv om det i teoreien kan være mulig å gi de tre barna plass i Odnes barnehage fra 2. april kan ikke rådmannen anbefale at søknaden innvilges. Begrunnelsen for avslaget er dels manglende budsjettmessig dekning for økte lønnskostander og hensynet til likebehandling. Side 8 av 37

9 Sak 10/13 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL Saksbehandler: Knut Åge Berge Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/69 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/13 Formannskapet /13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret ber rådmannen jobbe videre med planprogrammet etter den foreslåtte tidsplanen. 2. Innspillene fra debatten i kommunestyret tas med i det videre arbeid med planprogrammet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/13 Behandling: Det ble foreslått å legge inn en behandling i kommunestyret 18. februar. Innstillingen med tillegg enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar til etterretning framdriftsplanen for utarbeidelse av planprogram for kommuneplanens langsiktige del, men ber om at det i tillegg legges inn en behandling i kommunestyret 18. februar. Vedlegg: Foreløpig utkast til planprogram Bakgrunn: Side 9 av 37

10 Sak 10/13 Kommunestyret vedtok 19. november kommunens planstrategi I følge planstrategien skal kommuneplanenens langsiktige del (samfunns- og arealdel) revideres i løpet av strategiperioden. I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det som ledd i varsling om oppstart av et kommunalt planarbeid, foreligge et planprogram til offentlig ettersyn. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre formålet med planarbeidet, premisser, innhold, framdrift, organisering av planarbeidet, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli berørt og behov for utredning. Vurdering: Arbeidet med planprogrammet er en viktig del av kommuneplanprosessen. Planprogrammet skal, på bakgrunn av utfordringene beskrevet i planstrategien, vise hvilke områder kommunen skal ha fokus på i den videre utvikling av både lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Derfor er det av betydning at kommunestyret gis anledning til å drøfte planprogrammet, og legge premisser for det videre arbeid med dokumentet. Blant de spørsmål som er det ønskelig å få belyst i diskusjonen, er hvordan gjeldende kommuneplan har fungert som styringsverktøy og førende dokument for utviklingen i kommunen. Administrasjonen har i det det foreliggende utkast til planprogrammet pekt på noen mulige momenter i en slik evaluering av gjeldende kommuneplan. Planprogrammet har ett hovedkapittel for kommuneplanens samfunnsdel og ett for kommuneplanens areladel. De to hovedkapitlene er inndelt i plantemaer. Innenfor hvert plantema er det en beskrivelse av status og en vurdering av hvilke tema som skal vektlegges i planarbeidet. Det er ønskelig med synspunkter både på statusbeskrivelsen og forslagene til temaer i planarbeidet Siden arbeidet med planprogrammet er i en tidlig fase mangler det bidrag fra administrasjonen innenfor en del tema. Som det framgår av framdriftsplanen på siste side i planprogrammet, legges det opp til behandling i formannskapet og kommunetsyret i februar og mars. Det tas sikte på å legge ut planprogrammet til offentlig ettersyn ca. 10. mars. Sluttbehandlingen i kommunestyret vil etter planen skje før sommeren. Side 10 av 37

11 Sak 11/13 SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN. KOMMUNENES PLIKT TIL ØYEBLIKKELIG HJELP - DØGNOPPHOLD Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/55 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til Samhandlingsprosjektet i Gjøvikregionens anbefalinger om at KAD-plasser (kommunalt akutt døgnopphold) etableres i hver enkelt kommune i Gjøvikregionen. 2. Rådmannen gis i oppdrag å framforhandle en tilleggsavtale med Sykehuset Innlandet om øyeblikkelig hjelp tilbudet i henhold til kravene beskrevet i tjenesteavtale 4. Tillegssavtalen framforhandles i samarbeid med kommunene i Gjøvikregionen og gis lik avtaletekst for alle fem kommunene. 3. KAD-plassene etableres med likelydende retningslinjer i de fem kommunene i Gjøvikregionen. 4. Innleggelseskriterier og behandlingstilbud knyttet til KAD-plassene baserer seg på kriteriene beskrevet i vedlagte rapport. 5. Når det gjelder kravet om legetilgjengelighet knyttet til KAD-plassene beskrevet i rapporten, gis rådmannen i oppdrag å finne en løsning som sikrer legedekningen og er ressurseffektiv. Utenom dagtid bør legetilgjengelighet fortrinnsvis løses gjennom en reforhandlet avtale med Gjøvik interkommunale legevakt (GIL). 6. Rådmannen gis i oppdrag å sette i gang en prosess for etablering av KAD-plasser i Søndre Land kommune med en plan som medfører etablering innen Dette innebærer at Søndre Land søker om midler for etablering innen søknadsfrist Rådmannen bes om å innarbeide nødvendig budsjettinndekning på ca fra og med Side 11 av 37

12 Sak 11/13 Vedlegg: Rapport fra forprosjekt. Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp- døgnopphold, pr Bakgrunn: Kommunestyrene i de 5 kommunene i Gjøvik-regionen vedtok i oktober 2010 å iverksette et Forprosjekt om Samhandlingsreformen i regionen. Bakgrunnen var Forstudien som ble gjennomført i 2010 og de nasjonale føringene som forelå på dette tidspunktet. Organiseringa framgår av tidligere saksutredninger og rapporter fra prosjektet. Forprosjektet 2011 fikk i oppdrag å konkretisere forstudiens foreslåtte samarbeidstiltak mellom de 5 kommunene og Sykehuset Innlandet, sortert innen tre områder: Samarbeid på systemnivå Samarbeid om kompetanse Samarbeid om felles funksjoner Forprosjektet la fram rapport til behandling i de 5 kommunene i Gjøvikregionen i januar / februar i Det ble fattet likelydende vedtak om videreføring av prosjektet på flere områder. Knyttet til regionalt samarbeid om korttidsplasser, ø-hjelpsplasser og rehabilitering ble det gjort følgende vedtak: 1. Etablering av regionale korttidsplasser anses ikke som et opplevd behov nå. Forprosjektet videreføres for utredning av behov for regionalt samarbeid knyttet til ø- hjelpstilbud i kommunene og rehabilitering. Rådmennene sikrer oppfølging av følgende punkter i det videre arbeidet; Avklare samarbeid om korttidsplasser/ø-hjelpsplasser sammen med SI innen 1.mai 2012 På bakgrunn av vedtakene har prosjekteier (rådmannsgruppa i Gjøvikregionen) vedtatt prosjektspesifikasjon for nytt forprosjekt med formål om å avklare den kommunal Ø-hjelpsplikten, hvor oppdraget var å synliggjøre: Oversikt over sentrale føringer Tilgjengelig teoretisk/ erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag Presisering av mulige pasientgrupper herunder kriterier for innleggelse Krav og forutsetninger for fagpersonell (Bemanningsbehov) herunder samarbeid om kompetanse med SI Muligheter og investeringsbehov knyttet til lokalisering Samarbeidsmodell/ organisering (kommunalt og Kommuner/ SI)- herunder medisinsk service. Forholdet til prehospitale tjenester Utstyrsbehov Budsjett Side 12 av 37

13 Sak 11/13 Evaluering hvordan måle effekt? Videre ble det nedsatt en prosjektgruppe som har arbeidet videre med å vurdere, avklare og anbefale løsninger i forhold til prosjektspesifikasjonen. Prosjektgruppa har også hatt et mindre arbeidsutvalg som har arbeidet mer intensivt med prosjektets mandat som utgangpunkt. Vurdering: Kommunal akutt døgnplass - KAD er beregnet til pasienter som bor/oppholder seg i kommunen når det er oppstått akutt sykdom, eller forverring av tidligere kjent kronisk lidelse, der behandling i kommunen kan ytes forsvarlig som alternativ til innleggelse i sykehus. Ø hjelps begrepet som benyttes av sentrale myndigheter for å beskrive akutt oppstått behov for døgnopphold på kommunalt nivå kan fort skape uklarheter. For å unngå misforståelser mellom det Øyeblikkelig hjelp tjenestetilbud som skal håndteres i spesialisthelsetjenesten, har Samhandlingsprosjektet i Gjøvikregionen valgt å benytte begrepet Kommunal Akutt Døgnopphold (KAD) som betegnelse for det kommunale nivået. Utgangspunktet for vurderingene i rapporten er regjeringens Stortingsmelding nr. 47 ( ) om Samhandlingsreformen, og de lover og forskrifter og veiledere som har kommet i ettertid; Helse og omsorgstjenesteloven Rapport Helsedirektoratet 02/2012: Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Veiledningsmateriell ( revidert 01/2013) Helsedirektoratet regelverk for tilskuddsordningen til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Målet med å etablere KAD-plasser er at det skal bidra til å sikre bedre pasientforløp ved at tjenester kan gis nærmere der folk bor. Kravet til tilbudet som etableres er imidlertid at det skal være like godt eller bedre enn om pasienten hadde blitt innlagt i spesialisthelsetjenesten. Rådmannsgruppa i Gjøvikregionen ble orientert om prosjektgruppas anbefalinger i møte Rådmannsgruppa sluttet seg da i all hovedsak til prosjektgruppas anbefalinger når det gjelder kommunenes plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp plasser (KAD-plasser) i den enkelte kommune. Prosjektrapporten er videre drøftet med Helse og omsorgsledergruppa i Gjøvikregionen den Helse og omsorgsledergruppa sluttet seg også i all hovedsak til rapportens Side 13 av 37

14 Sak 11/13 anbefalinger om å etablere KAD-plasser i den enkelte kommune. Det området som ledergruppa ser som mest utfordrende er å sikre legetilgjengelighet gjennom døgnet. Denne utfordringen vil være størst i de minste kommunene hvor det er færre leger å spille på. Ledergruppa anbefalte at dette søkes løst gjennom den interkommunale legevaktsordningen (GIL) på kvelder / netter og i helger og høytider. Videre ble prosjektrapporten presentert og drøftet i prosjektets styringsgruppe Styringsgruppa sluttet seg også til prosjektgruppas anbefaling om å etablere KAD plasser i hver enkelt kommune. Også her ble legetilgjengelighet og løsninger knyttet til dette drøftet. Det ble også her anbefalt at dette søkes løst gjennom GIL. Prosjektrapporten synliggjør finansieringen knyttet til dette tjenestetilbudet. Hver enkelt kommune må selv ta stilling til når de kan etablere dette tilbudet og dermed søke om tilskuddet som følger med etableringen (se rapporten). For 2013 er fristen for å søke tilskudd satt til Alle kommuner i Norge skal i henhold til Helse og omsorgstjenesteloven ha etablert et slikt tilbud innen år I januar 2012 behandlet og vedtok alle kommunene i Gjøvikregionen tjenesteavtaler med Sykehuset Innlandet (SI). Tjenesteavtale 4 omhandler kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. I avtalen heter det at kommunene innen skal ha utarbeidet en plan for hvordan øyeblikkelig hjelp tilbudet skal løses fram mot Det skal videre utarbeides en lokal tilleggsavtale med SI som beskriver dette tilbudet og samarbeidet med SI. SI har vært representert i prosjektgruppa og er inneforstått med arbeidet som pågår og hvilke anbefalinger prosjektet nå legger fram. Det må i etterkant av Kommunestyrenes behandling av saken innledes et arbeid med sikte på å etablere den lokale tilleggsavtalen. Dette skjer i regi av prosjektet. Det bør presiseres at konklusjonen i prosjektet ikke er behandlet i Søndre Land med fagansatte eller hovedtillitsvalgte enda. Det arbeidet vil først skje etter godkjenning av modell. Foreslåtte tiltak for å kunne etablere KAD plasser i Søndre Land vil derfor kunne bli endret. Konklusjon - KAD i Gjøvikregionen: Kommunal akutt døgnplass - KAD er beregnet til pasienter som bor/oppholder seg i kommunen når det er oppstått akutt sykdom, eller forverring av tidligere kjent kronisk lidelse, der behandling i kommunen kan ytes forsvarlig som alternativ til innleggelse i sykehus. Det forutsetter avklaret diagnose, og planlagt nedtegnet behandlingsforløp, samtidig som behovet for døgnopphold må imøtekommes raskt, uten å vente på formell behandling av søknad. Side 14 av 37

15 Sak 11/13 Tilbudet anbefales etablert i hver enkelt av Gjøvikregionens kommuner med de forutsetninger som er lagt til grunn for faglig forsvarlighet av tilbudet. Det legges opp til ensartede retningslinjer for tilbudet i alle kommunene med likelydende avtaletekst med Sykehuset Innlandet, med unntak av at dato for oppstart av tilbudet, som vil kunne variere fra kommune til kommune. KAD (kommunal akutt døgnopphold) i Søndre land kommune Følgende forslag til å løse et KAD- tilbud i Søndre Land, er et foreløpig forslag som er kommet fram uten en prosess der fagpersoner og tillitsvalgte til nå har deltatt i tilstrekkelig grad. Dette vil vi måtte gjøre etter behandling i politiske fora. Det er heller ikke en endelig løsning knyttet til legedekning. Denne vil kommunene samarbeide om å finne en felles løsning på, bla opp mot interkommunal legevakt. Foreløpig forslag er skissert slik: To senger i 1. etasje Hovli dedikeres til KAD-senger. Disse to sengene erstattes ved at to ekstra rom tas i bruk i 2. etasje. Plassene i 2. etasje forbeholdes demente. KAD-sengene belegges etter de kriteriene som er skissert i Rapport fra forprosjekt. Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp- døgnopphold. Bemanningsbehovet løses ved: Å øke bemanning i 1.etasje med en sykepleierstilling å konvertere en hjelpepleierstilling natt til sykepleierstilling på natt. Å øke bemanning i 2.etasje med en dagvakt og en seinvakt, tilsvarende 1,9 årsverk sykepleier/hjelpepleier. Denne bemanningen vil kunne betjene 4 nye senger i 2.etasje, og vil gi en ytterligere fleksibilitet i forhold til utskrivningsklare pasienter i tillegg til KAD sengene. Legedekning løses ved: å øke dagens tilsynsfunksjoner med 4 timer pr uke. Norm er 2-3 timer pr uke pr enhet. (Jf. Nasjonalt Handlingsprogram med retningslinjer for Palliasjon. Helsedir) Det er stipulert et behov for ca 1 enhet for Søndre Land, men vi bør ta høyde for at det kan være behov for to enheter samtidig i perioder. bruk av egen legevakt fram til på hverdager, og mellom på lør/søn. Utenom denne tiden brukes GIL. Økonomi Av rapporten går det fram at opplegget kommer på 2,155 mill mens driftstilskuddet er beregnet til 1,384 mill. Etablering i 2013 betyr at det må innarbeides ca fra og med budsjettet for Side 15 av 37

16 Sak 11/13 Videre arbeid Det er nødvendig å utarbeide nærmere planer for gjennomføring av KAD-tilbudet i Søndre Land. Det forutsettes at arbeidet organiseres slik at aktuelle faggrupper og tillitsvalgte involveres Side 16 av 37

17 Sak 12/13 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM SØNDRE LAND KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/35 Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Innstilling til vedtak: Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner avtalen som er reforhandlet mellom kommunen og SI som består av overordnet samarbeidsavtale, tjenesteavtaler og samhandlingsrutiner. 2. Kommunestyret vedtar følgende fullmakt til å forvalte avtalene: a) Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med loven. b) Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen c) Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. d) Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Vedlegg: Samhandlingsmatrise: Nivå 1. Nivå 2 Overordnet Samarbeidsavtale Tjenesteavtaler: 1. Ansvar og oppgavefordeling 2. Samarbeid v/behov for koordinerte tjenester 3. - Innleggelse i SI 4. Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp 5. Utskriving fra SI 6. Kunnskapsoverføring 7. Forskning, utdanning, praksis og læretid Side 17 av 37

18 Sak 12/13 Nivå 3. Er å oppfatte som administrative rutiner som ikke legges ved. 8. Svangerskap, fødsel og barselomsorg 9. IKT lokalt 10. Forebygging 11. Berederskap og akuttmedisinsk kjede Samhandlingsrutine: Om innleggelse i SI Om følge av kjent personale fra kommunen Om utskrivning fra SI Om Individuell plan Om gjensidig hospiteringsordning Om omforent beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Bakgrunn: Samhandlingsreformens formål Samhandlingsreformens trådde i kraft Reformens formål er større satsing på helsefremmende og forebyggende tiltak og redusert behov for vekst i spesialisthelsetjenesten. Målet skal nås ved at kommunale helse- og omsorgstjenester skal videreutvikles og spesialisthelsetjenesten skal spisses. Pasientene og brukere skal få bedre koordinerte og sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Rett behandling, på rett nivå, til rett tid er hovedsatsingen. For kommunene er oppdraget å styrke de kommunale tiltakene før, i stedet for og etter spesialisthelsetjenesten. De viktigste virkemidlene er omlegging av finansieringsordningene, nytt lovverk og lovfestede samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommunene. Denne saken omhandler de lovfestede samarbeidsavtalene mellom kommunen og Sykehuset Innlandet HF (SI). Nye lover og forskrifter Stortinget vedtok 24. juni 2011 Stortinget: Lov om folkehelsearbeid, (folkehelseloven) trer i kraft fra Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m., (helse- og omsorgstjenesteloven) trer i kraft fra Nasjonal helse- og omsorgsplan De nye lovene førte til endringer i en rekke andre lover og forskrifter, bla. i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helseforetaksloven. Lovkrav om samarbeidsavtaler Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av nr 30, kapittel seks, bestemmer at kommunestyret selv skal inngå samarbeidsavtale med det regionale Side 18 av 37

19 Sak 12/13 helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har bestemt at Sykehuset Innlandet HF (SI) skal inngå avtaler med kommunene i sitt opptaksområde. Avtalene er juridisk bindende, og det er hver kommune som er avtalepart overfor SI. Helse og omsorgstjenesteloven 6-2 oppstiller et minimumskrav til hva en avtale mellom partene skal inneholde. Nåværende avtaler ble inngått og var gjeldende fra henholdsvis og Til tross for kort erfaringstid med avtalestrukturen ble det høsten 2012 gjennomført en evalueringsprosess der både kommuner, divisjoner og brukere ble involvert. De endringene som er gjort i avtalestrukturen baserer seg på de tilbakemeldingene som ble gitt. Om forarbeidene til avtaleforslaget mellom SI og kommunen Fylkesstyrene i KS Hedmark og KS Oppland gjorde i felles møte, etter initiativ fra kommuner, et vedtak om å opprette en forhandlingsgruppe: Denne har hatt i oppdrag å utarbeide forslag til felles avtaletekst mellom hver kommune og SI, og ble bedt om å fortsette arbeidet med evaluering og revidering. Gruppa består av rådmann Tor Arne Gangsø, Vågå kommune (leder), prosjektleder Harald Sveum, Lillehammer kommune, kommunalsjef Lars Erik Hermansen, Ringsaker kommune og prosjektleder Roy Heine Olsen, Elverum kommune. Mary-Ann Bakos, Tynset, medlem fra administrativt samarbeidsutvalg har deltatt i gruppa. KS Hedmark og Oppland har vært sekretariat for arbeidet. Det har vært benyttet juridisk bistand underveis i arbeidet. Samhandlingen mellom kommunen og SI skal skje mellom likeverdige parter. Et felles avtalearbeid for alle kommunene har hatt som mål å legge vekt på kommunenes behov og å sikre mest mulig like avtaler innenfor SIs opptaksområde. Partene var enige om at Brukerutvalget i SI skulle ivareta brukerrepresentasjonen i forhandlingene. Brukerutvalget har deltatt i forhandlingsmøtene. Overordnet samarbeidsutvalg har fra avtalene trådde i kraft gjennomført evaluering i form av: Innspills grupper bestående av fagpersoner fra hver av partene. Brukerrepresentanter, knyttet til hver enkelt tjenesteavtale Invitert alle kommuner og alle divisjoner i SI til å gi tilbakemelding på erfaringene så langt. Etter gjennomført evalueringsprosess kom forhandlingsgruppa sammen igjen Det er høsten 2012 gjennomført 2 forhandlingsmøter Om samarbeidsavtalen Side 19 av 37

20 Sak 12/13 Denne avtalen trer i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Avtalen er juridisk bindende og det knytter seg økonomiske forpliktelser fra kommunens side ved avtalen. Den reviderte avtalen bygger i stor grad på eksisterende avtale, men noen justeringer er gjort på bakgrunn av innspill gjennom evalueringen. Nye rutiner er vedtatt. Ny avtale har følgende struktur: Overordnet samarbeidsavtale formål, samhandlingsorgan, avvik og tvisteløsninger. Tjenesteavtaler en for hvert av de 11 lovkravene til innhold i samarbeidsavtalen. Samhandlingsrutiner - som er tilpasset de 11 tjenesteavtalene. Se vedlegg Det vil videre være aktuelt å inngå ytterligere avtaler mellom hver kommune og SI som regulerer andre forhold enn lovkravenes minimumsområder. Dette gjelder for eksempel opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen. Samhandlingsstrukturen består i dag av: Overordnet samarbeidsutvalg(osu) Administrativt samarbeidsutvalg(asu) Geografisk samarbeidsutvalg( GSU) Kvalitetsutvalg. OSU har bestemt at samhandlingsstrukturen skal evalueres, og legger i evalueringen til grunn av ASU avvikles. Videre foreslås det å ta Samfunnspanelet inn som en del av avtalestrukturen Avtalens varighet Samhandlingsreformen er en retningsreform. Avtalestrukturen er nå evaluert, og partene har gitt sine innspill ut ifra erfaringen så langt. Den reviderte avtalen trår i kraft og avløser gjeldende avtale og gjelder frem til Vedtak og delegasjon Lovkravet er at kommunestyret skal vedta avtalene. For å oppnå mest mulig dynamikk i samhandlingen mellom partene anbefales følgende delegasjonsstruktur. Følgende foreslås: 1. Kommunestyret vedtar avtalen (alle tre nivåene) i tråd med frister i loven, og slik det fremgår av saksfremlegget. 2. Ordføreren signerer den overordnede samarbeidsavtalen 3. Rådmannen signerer tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene. 4. Rådmannen har fullmakt til å framforhandle og godkjenne endringer i tjenesteavtalene og samhandlingsrutinene dersom det oppstår behov i avtaleperioden og partene er enige i disse. Side 20 av 37

21 Sak 13/13 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Saksbehandler: Renate Carita Nordh Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 13/3 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet vedtar at Søndre Land kommune søker Fylkesmannen om midler til styrking av barneverntjenesten. 2. Det søkes om midler tilsvarende 2 hele fagstillinger. 3. Formannskapet vedtar at det søkes om midler til kompetansehevende tiltak i barneverntjenesten. 4. Spørsmålet om videreføring av arbeidet må tas opp i forbindelse med utarbeidelse av økonomiplanen for Vedlegg: Vedlegg som følger saken: 1. Rundskriv Q-31/2012 fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Bakgrunn: I statsbudsjettet for 2013 settes det av ytterligere 205 millioner kroner til styrking av det kommunale barnevernet. Sammen med satsningen i 2011 og 2012 som videreføres, er med dette om lag en halv milliard kroner øremerket til det kommunale barnevernet i Hoveddelen av opptrappingen skal gå til nye stillinger. I tillegg skal det kommunale barnevernet styrkes gjennom kompetanse og samhandlingstiltak. Målsettingen med satsingen er fortsatt å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Riksrevisjonens undersøkelser og kommunenes egne rapporteringer viser tross satsing i 2011 og 2012, likevel at det fortsatt er svikt i oppfølging av lovkrav i en del kommuner. Det vises også til en positiv utvikling i sentrale indikatorer; blant annet at andelen fristoversittelser i undersøkelsessaker har gått ned, andelen barn og unge med tiltaksplan og omsorgsplan har økt, og andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører har økt. Dette er indikasjoner på at satsingen har den ønskede effekten og har bidratt til å snu en negativ trend. Side 21 av 37

22 Sak 13/13 I rundskriv Q-31/2012 fra Det kongelige barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet presenteres retningslinjer som bl.a viser hvordan kommunene går frem for å søke, hvordan midlene er tenkt fordelt mellom de ulike kommunene, samt hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å få søknaden behandlet. Det foreligger to frister for søknaden: Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen om stillinger. Søknader om stillinger kan både være saksbehandlerstillinger (Kostra 244), og stillinger i barneverntjenesten knyttet til gjennomføring av tiltak (Kostra 251) Søknadsfrist for kommunene til fylkesmannen om kompetanse- og samhandlingstiltak. Søknader om kompetanse- og samhandlingstiltak skal styrke barneverntjenesten, og søknaden skal inneholde konkrete beskrivelser av tiltaket, og hvordan det er tenkt gjennomført, herunder hvordan tiltaket vil bidra til å styrke barnevernet. Søknad fra kommunen til fylkesmannen skal være behandlet av kommunestyret eller av det organ kommunestyret har delegert myndighet til. Rapportering til fylkesmannen som tidligere (se vedlegg) Vurdering: Med bakgrunn i de utfordringene barnevernet har og står ovenfor, ønsker kommunen å søke om midler til to nye fagstillinger i barnevernet. Barneverntjenesten bemanningssituasjon anses som kjent fra tidligere redegjørelser. Pr d.d består barneverntjenesten av 6 ansatte fordelt på 6 årsverk. Av disse er 1,5 årsverk i svangerskapspermisjon, men er forventet tilbake i løpet av august Det har ikke vært mulig å rekruttere til svangerskapsvikariatene. 0,5 årsverk er videreføring av fylkesmannens midler fra 2011 og 2012, og var tildelt som økning av deltidsstilling (er nå i svangerskapspermisjon). 2 årsverk er sagt opp, og disse avvikles i løpet av februar og mars. Dette gjelder blant annet barnevernleder med fagansvar og vedtaksmyndighet. 1 årsverk er for tiden gradert sykmeldt, men øker tilstedeværelsen gradvis, mens 1 årsverk er rekruttert og begynner i mars. Side 22 av 37

23 Sak 13/13 Barnevernet har ca 0,3 årsverk merkantil ressurs fra stab som bistår tjenesten. Med bakgrunn i manglende rekruttering har det vært nødvendig med konsulentbistand som bistår barneverntjenesten i sine oppgaver. Dette er en merkostnad som ikke er ønskelig over tid, men har vært helt nødvendig for å ivareta barneverntjenestens funksjon. Barnevernet har siden tilsyn fra fylkesmannen i 2011 jobbet med å lukke avvikene som ble påpekt etter tilsynet. Dette er avvik som har utgangspunkt i fristoversittelser, manglende tiltaks- og omsorgsplaner, og manglende evaluering av planer. I tillegg fattes det vedtak om tiltak uten at den nødvendige ressursen for gjennomføring av tiltaket er tilstede i barneverntjenesten. Det er over tid forsøkt å rekruttere inn i barnevernet uten at dette har lykkes i vesentlig grad. Det er derfor ønskelig å fokusere på å styrke barneverntjenesten med å etablere tiltaksstillinger, i tillegg til en økning av saksbehandlerstilling. Dette vil på kort sikt kunne bidra positivt i en rekrutteringsprosess da barneverntjenesten også kan vise til tverrfaglige ressurser i tjenesten. Med å styrke barneverntjenesten med tiltaksstillinger vil man også styrke det faglige arbeidet, samt å øke den tverrfaglige kompetansen. På lengre sikt kan dette gjøre seg gjeldende i forebyggende perspektiv; barneverntjenesten kan fokusere på mer forebyggende arbeid med en tidlig intervensjon og tiltak, og om mulig unngå akuttplasseringer og omsorgsplasseringer. Målsetting med å styrke barnevernet: Ved å styrke barneverntjenesten med to årsverk har vi et mål om: 1. Alle med tiltak innenfor barnevernet skal ha utarbeidet tiltaks- eller omsorgsplan. Det skal også være innarbeidet rutiner i forhold til evalueringer av planene undervegs, og evaluering etter avsluttet tiltak. 2. Fristoversittelser skal unngås. I enkelte tilfeller må dette forekomme, men da skal dette begrunnes og forklares. 3. Redusere antall saker for barnevernleder. Barnevernleder må ha kapasitet til å ha et overordnet faglig ansvar, samt ha ansvar for og kapasitet til å administrere faglig utviklingsarbeid innenfor barneverntjenesten. Side 23 av 37

24 Sak 13/13 4. Etablere og iverksette tiltak/veiledning som skal styrke den enkelte ansatte i å være en myndigjort medarbeider. Dette innebærer også fokus på arbeidsmiljø og trivsel, og det å tåle de følelsesmessige belastningene det er for den enkelte å jobbe i barneverntjenesten. 5. Iverksette tiltak, og etablere forebyggende tiltak i tjenesten. 6. Gjennomføre ulike kompetansehevende tiltak; rus, psykiatri, hjemmeveiledning, andre minoriteter for å nevne noen. 7. Være pådriver for å etablere samarbeidsarenaer internt i kommunen 8. Kvalitetssikring av barneverntjenesten med fokus på faglig kvalitet og tverrfaglighet i tjenesteutøvelsen 9. Rekruttering jobbe med rekruttering og parallelt kunne avvikle behovet for innleid konsulentbistand. Oppsummering og konklusjon: Formannskapet slutter seg til at det søkes Fylkesmannen om øremerkede midler til å styrke barneverntjenesten. Formannskapet slutter seg til at det søkes om midler tilsvarende 2 hele fagstillinger. Formannskapet slutter seg til at det søkes om midler til kompetansehevende tiltak i barneverntjenesten. Formannskapet slutter seg til at det søkes om midler til interkommunalt samarbeid med Nordre Land kommune for å vurdere en felles barneverntjeneste. Her vil forundersøkelsen om en felles barneverntjeneste med Nordre Land kommune ligge til grunn for om det skal søkes om midler til interkommunalt samhandlingstiltak fra fylkesmannen. Kriteriet fra fylkesmannen for å søke om midler til interkommunale samhandlingstiltak er at tiltaket skal ta utgangspunkt i vertskommunemodellen, og at det er vertskommunen som skal søke på vegne av kommunene som inngår i samarbeidet. Side 24 av 37

25 Sak 14/13 OPPTUR SØNDRE LAND - OMSTILLINGSPLAN OG HANDLINGSPLAN 2013 Saksbehandler: Gro Ryum Bråthen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/176 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner foreslåtte omstillingsplan for perioden Kommunestyret godkjenner foreslåtte handlinsgplan for året 2013 med merknader fra omstillingsstyret. Vedlegg: Omstillingsplan Handlingsplan 2013 Bakgrunn: Programmet er nå inne i sitt 2 omstillingssår og er i god driv. Programmet har hatt en relativt lang etableringsfase, og 2012 er derfor å betrakte som første driftsår. Sett i forhold til programmets gjenlevende levetid er det behov for å revidere både innsatsområder og målsettinger, for å sikre at målsettingene er realistiske og oppnå i løpet av En forsterket spissing av både innsatsområder med tilhørende tiltak vil være med og øke sannsynligheten for måloppnåelse. Omstillingsstyret i Opptur Søndre Land godkjente både omstillingsplanen og handlingsplanen i styremøte den med noen merknader. Omstillingsplanen Etter en evaluering har omstillingsstyret kommet frem til at en spissing av både innsatsområder, målsettinger og ansvarsfordeling mellom programmet og kommuneadministrasjonen er nødvendig. Fra 2013 vil man ikke lenger ha dagens innsatsområde 1: Optimisme, stolthet og begeistring da dette innsatsområde med tilhørende definerte målsettinger skal komme som et RESULTAT av de to andre innsatsområdene. Når det gjelder spissingen av våre målsettinger innenfor våre to gjenværende innsatsområder, må det konkretiseres i større grad enn det er gjort til nå. Dette betyr at parametre som aldersfordeling, type innflytting (tilbakeflytter, innenlands tilflytting, innvandring) målgrupper bør være definert i innsatsområde Bo og - service kommune. Side 25 av 37

26 Sak 14/13 Det samme gjelder innsatsområde Næringsutvikling og de måltallene programmet har satt seg. Arbeidsplassutviklingen består av flere forhold så som dagens arbeidsplasser, utvikling av arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, nye arbeidsplasser gjennom nyetablering og reduksjon av eksisterende m.m, dette er forhold programmet må spisse fra Det var ingen merknader fra omstillingstyret til den foreslåtte omstillingsplanen. Handlingsplanen Handlingsplanen for 2013 bygger på revidert Omstillingsplan for og funn som ble avdekket i forstudier gjennomført i Prosjekt og andre utviklingstiltak planlagt i 2013 er satt inn under de to innsatsområdene. Foreslåtte budsjetter under hvert av tiltakene vil bli justert når endelig kostnadsoversikt for året 2012 er fullført. Merknader fra omstillingsstyret: Forprosjektet på tiltaket Tilflytting fra utlandet vil bli utsatt til andre halvår 2013, da kommune administrasjonen gav uttrykk for at dette vil være for resursskrevende sett opp i mot den interne omstillingsprosessen som også gjennomføres og øvrige lovpålagt drift. Øverste ansvarlig og A-eier over de ulike tiltakene inkluderes inn i oversikten over tiltak/ressurser/ fase etc. Prosjektleder er bedt om å komme med en prioriteringsliste av de ulike tiltakene. Dette i sammenheng med at nåværende prosjektleder har sagt opp sin stilling, og prosjektet vil i en overgangsfase ha redusert kapasitet. Kommune administrasjonen vil gjøre en vurdering av kapasitet/ resursser i henhold til foreslåtte tiltak. Dette gjelder spesielt tiltaket Bosetting. I tillegg til dette etterlyser kommuneoverlegen folkehelseperspektivet i foreslåtte planer, ref. ny lov om folkehelse som forplikter kommunen til å gjøre folkehelseperspektivet synlig i alle planer og virksomheter. Opptur kan således være med og realisere noen av disse forpliktelsene. Vurdering: Rådmannen mener planene er gode, men understreker at ambisjonsnivået til omstillingsstyret er høyt. Rådmannen ser at det er lagt ned en betydlig resurssinnsats i prosjektet i 2012 og er godt fornøyd med prosjektets fremdrift og kvalitet. Det er viktig for Søndre Land kommune og lokalsamfunnet at man lykkes med det videre arbeidet, og planverket som nå er utarbeidet legger et godt fundament for dette. Rådmannen anbefaler at både omstillingsplanen og handlingplanen inkludert merknader godkjennes. Side 26 av 37

27 Sak 15/13 OPPTUR SØNDRE LAND:OMDØMMESTRATEGI - SØNDRE LAND Saksbehandler: Gro Ryum Bråthen Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 11/176 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner omdømmestrategien som er utarbeidet. Vedlegg: Omdømmestrategi for Søndre Land kommune Bakgrunn: Som en del av handlingsplanen for året 2012 er det gjennomført et større delprosjekt innenfor dette området. Et godt omdømme er av stor betydning for at kommunen skal lykkes i sitt arbeide med å fylle rollen som en attraktiv arbeidsgiver, tjenesteyter, samfunnsutvikler, forvaltningsmyndighet og ikke minst som en attraktiv bokommune. Ordet omstillingskommune kan i seg selv være en tung ryggsekk å bære, og mange omstillingskommuner sliter derfor ofte med et dårlig omdømme. Det være seg hos lokalbefolkningen, det lokale/regionale næringsliv eller samfunnet forøvrig. Ofte som et resultat av nedleggelse/nedbemanning ved hjørnesteinsbedrifter eller bransjemessige strukturendringer som begge innebærer et betydelig tap av arbeidsplasser både på kort og lang sikt. Et dårlig omdømme vil kunne påvirke konkurransekraften til kommunens næringsliv, forringer potensialet for innovasjon og nyskaping, innvirker på lokalbefolkningens selvbilde og svekker kommunens innflytelse på regionalt og nasjonalt nivå. I 2012 er det nå gjennomført både en forstudie og forprosjekt i omdømmebygging med hovedfokus på lokalsamfunnet i Søndre Land. Omdømmebygging for lokalsamfunn dreier seg i stor grad om å utvikle, og å synliggjøre gode stedskvaliteter. Et godt omdømme bygges over tid, i hovedsak gjennom hva man faktisk gjør og hvordan man opptrer, men også gjennom hvordan man kommuniserer dette. Prosjektets målsettinger har vært Målsetting for hovedprosjektet Side 27 av 37

28 Sak 15/13 Et godt omdømme er av vesentlig betydning for en kommunes «konkurransekraft». Formålet med prosjektet Omdømmebygging er at Søndre Land kommune på en systematisk og målrettet måte skal kunne arbeide for å utvikle en sterk identitet hos egne innbyggere, og opprettholde/skape et godt omdømme hos viktige målgrupper. Forstudie Målet med forstudien er å forankre omdømmearbeidet i kommunens øvrige mål og strategier, samt definere «ønsket situasjon». Vi skal kartlegge viktige/relevante stedskvaliteter, viktige målgrupper, og hvordan dette og samfunnsutviklingen for øvrig påvirker mulige valg av posisjon, samt gjøre vurderinger av kritiske suksessfaktorer. Identifisere og konkretisere viktige forbedringsområder for det fremtidige omdømmearbeidet. Fastlegge mål og ambisjonsnivå samt klargjøre kommunens rolle og oppgaver i dette arbeidet Forankre valg av posisjon hos viktige alliansepartnere. Forprosjekt Målet med forprosjektet er å utarbeide prosjektplaner for gjennomføring av delprosjekt for definerte innsatsområder i omdømmeprosjektet. Kartlegge nåsituasjonen slik den oppleves av aktuelle målgrupper Forankre omdømmearbeidet bredest mulig i Søndre Land. Utarbeide en kommunikasjonsstrategi med handlingsplan og viktige milepæler for hovedprosjektet. Hovedtrekk fra omdømmestrategien Stedskvaliteter: Søndre Land kommune har mange gode stedskvaliteter, men det er spesielt 5 kvaliteter gruppen har kommet frem til og definert som de viktigste: 1. Boligtomter 2. Randsfjorden med eksisterende, og mulige kvaliteter 3. Sentral beliggenhet 4. Ledig næringsareal 5. Kompetanse innen rehabilitering og omsorg Disse kvalitetene vil være svært viktige i det videre arbeidet med og styrke vårt omdømme og som vil bli benyttet aktivt i vår kommunikasjon med omverdenen. Hovedmål: Søndre Land skal, innen 2025 være den foretrukne bostedskommunen i Gjøvikregionen for unge mennesker i etableringsfasen. Side 28 av 37

29 Sak 15/13 Posisjon: «Søndre Land; Merverdi til regional utviklingskraft, - del i regional verdiskaping. Posisjon handler om et overordnet strategisk veivalg, og vil i stor grad være styrende for vårt videre arbeid, valg av tiltak og kommunikasjon. Posisjonens viktigste virkeområde er å påvirke fremtidige beslutninger hos utvalgte målgrupper, målgrupper som er avgjørende for at vi skal nå våre mål. Posisjonen må være sannferdig, og ta utgangspunkt i noe innbyggerne i Søndre Land ønsker å identifisere seg med, og kan være stolte av. Som et resultat av forstudie og forprosjektet er det utarbeidet en omdømmestategi for Søndre Land. Denne vil være et svært godt verktøy i det videre arbeidet for både prosjektet og kommuen for øvrig. Vurdering: Rådmannen synes prosjektgruppen har jobbet frem et godt sluttprodukt. Rådmannen mener også at dette er et godt verktøy for det videre arbeidet i revidering av både kommune og samfunnsdelplanene fremover. Rådmannen anbefaler kommunestyret og godkjenne den utarbeidede omdømmestrategien. Side 29 av 37