Forord til førsteutgave av studentvett

Transkript

1 Forord til førsteutgave av studentvett Studentvett er utarbeidet med tanke på å gi studenter i Trondheim kortfattet informasjon vedrørende hvilke rettigheter de har. Håndboken inneholder rettsområdene studentrett, husleierett, arbeidsrett, gjeld og samboerrett. Jushjelpa i Midt-Norge ønsker å rette en takk til Erik Eggen Hov, Ingeborg Dyb Skjelvik og Marianne Fjell Søberg som bidragsytere i utarbeidelsen av denne boken. Vi bemerker at eventuelle feil i håndboka må rettes til Jushjelpa ved e-post, leder@jushjelpa.no Vi er med dette stolte av å kunne presentere førsteutgaven av Studentvett. Illustratør: Adrian Finnanger

2 Innhold Kapittel 1: Studentrett Eksamen og klage Generelle regler Klagebehandling Karakterfastsetting og klage Krav til læringsmiljø Ansvar og dokumentasjon Fysisk læremiljø Tilrettelegging ved særskilte behov Gravide studenters særskilte rettigheter Foreldrestipend og foreldrepenger Foreldrestipend Foreldrepenger Sykestipend Engangsstønad Svangerskapspenger Barnetrygd Forsørgerstipend Kontantstøtte Bostøtte Enslige forsørgere... 22

3 1.4.1 Barnebidrag Utdanningsstønad Overgangsstønad Barnetilsyn Tilskudd til flytting for å komme i arbeid Rett til tilrettelagt eksamen og barnehageplass Tilrettelagt eksamen Barnehage Klageadgang over vedtak truffet av Lånekassen Klagens utforming Klagens behandling Videre klageadgang Kapittel 2: Husleie Ved inngåelse av husleiekontrakt Avtaleform Visning Depositumskonto Betaling av leie Oppsigelsestid Leieforholdet i kontraktsperioden Mangler som oppdages/oppstår i kontraktsperioden... 34

4 2.2.2 Reklamasjon Sanksjoner Partenes plikter i kontraktsperioden Kapittel 3: Arbeidsrett Krav på arbeidskontrakt Krav til innhold i arbeidskontrakten Midlertidig ansettelse Når kan det avtales midlertidig ansettelse Virkning av ulovlig midlertidig ansettelse Opphør av midlertidig ansettelse Krav på utestående lønn/feriepenger Oppsigelse Kapittel 4: Gjeld Skaff deg oversikt over gjelden Lag en oversikt over egen økonomi Gjeldsforhandling med kreditorene Rentefrys, betalingsutsettelse og refinansiering. 48 Kapittel 5: Samboere Hva vil det si å være samboer? Eneeie og sameie Samboeravtale... 51

5

6 Kapittel 1: Studentrett 1.1 Eksamen og klage Generelle regler 1 Læringsinstitusjonen skal vurdere om du som student anses tilstrekkelig skikket til det yrket utdanningen leder til. Hvilke utdanninger som er underlagt skikkethetsvurderingen, er positivt angitt i forskrift om skikkethetsvurderinger. Ordningen fungerer som en tidlig kvalitetssikring av fremtidige yrkesutøvere, og er et alternativ til tilsynsordninger som luker ut uegnede profesjonsutøvere, slik som for advokater og helsepersonell. Vurderingen skal foregå gjennom hele studieforløpet. 2 Ved studiestart skal du som student informeres om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. Dersom du ikke anses som skikket, får du ikke utlevert vitnemål for utdanningen. I sin ytterste konsekvens kan det vedtas at du skal utestenges fra studiet. Det er styret ved høyskolen/universitetet som treffer vedtak om skikkethet og avgjørelsen om utestengning. Siden beslutningene om uskikkethet og utestengning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven, gjelder 1 Se universitets- og høyskoleloven (Uhl) av Uhl flg.

7 forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak. Vedtaket fattes på bakgrunn av innstilling fra en egen nemd (Skikkethetsnemda), bestående av blant annet representanter blant studenter, faglige ledere, en jurist og faglærere. Du kan som student velge å bli representert av advokat eller annen talsperson under en vurdering av skikketheten. Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering inn for prøving ved tingretten i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger. Utgiftene som da påløper fra og med behandling i skikkethetsnemnden skal bli dekket av høyskole/universitet. Hvis du er besluttet utestengt fra studiet på bakgrunn av uskikkethet, sendes beskjed om dette til Samordna opptak for innføring i et sentralt register 3. Registreringen foretas av den aktuelle institusjon. Hensikten er at du ikke skal søke seg til lignende studieretninger ved andre utdanningsinstitusjoner så lenge varigheten på vedtaket om uskikkethet varer. Dersom du har blitt vurdert som ikke-skikket, vil du bare kunne søke opptak på nytt, dersom vedtaket om ikkeskikkethet, oppheves eller faller bort på grunn av tidsbegrensing i vedtaket eller i forskriftens I forskrift 30. juni 2006 nr

8 1.1.2 Klagebehandling 4 Universiteter og høyskoler skal ha en opprettet klagenemnd for behandling av klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klager for kandidatene. Som «kandidater» er det i teorien uttalt at også doktorgradsstudenter omfattes. Klagenemda skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Leder og dens varamedlem skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere, og de skal ikke være ansatt ved institusjonen. Videre skal to av medlemmene være studenter. Institusjonens eier eller medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem av klagenemda. Klagenemda har anledning til å treffe beslutninger når lederen eller varamedlem for leder, samt to andre medlemmer er til stede. Som en generell regel kan ikke klagenemndas vedtak påklages. Likevel kan en i enkelte sakstyper, som for eksempel ved annullering av eksamen eller prøve, påklage enkeltvedtaket til nærmeste overordnede organ, herunder kunnskapsdepartementet eller et særskilt nasjonalt organ som er opprettet av kunnskapsdepartementet. 4 For fullstendig oversikt, se Uhl. kapittel 5

9 1.1.3 Karakterfastsetting og begrunnelse 5 Når du avlegger eksamen har du rett på å få begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at du har fått meddelt karakteren. Dersom du får meddelt karakteren elektronisk, må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra da du fikk kjennskap til karakteren, men likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. De samme reglene gjelder for kandidater som eksamener som bedømmes ut fra «bestått ikke bestått». Merk at det samme ikke gjelder hvor karakter er påklaget til klagesensur. For det første gjelder det gjerne andre frister for klage på eksamensresultater. For det andre plikter sensor å gi begrunnelse samtidig med sensurvedtaket. 6 Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at du har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av din prestasjon. Det er opp til sensor hvorvidt han ønsker å gi en muntlig- eller skriftlig begrunnelse til kandidaten. Da loven ble vedtatt vurderte departementet om 5 Uhl Se forvaltningsloven 24 (1) jf. 24 (2) 2. pkt

10 det skulle stilles krav til skriftlig begrunnelse. Man fant det imidlertid ikke tilrådelig, all den tid dette ville kunne medføre urimelig mye merarbeid for sensor. 7 Dersom det er blitt gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for deg etter at karakterer er fastsatt. Du som kandidat kan klage skriftlig over karakteren for dine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. 8 Etter dette vil en ny sensurering bli foretatt. Ved den nye sensureringen skal ikke ny sensor få oppgitt opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Det skal altså foretas en ny vurdering ved såkalt «blind sensur». Bakgrunnen for dette er i første rekke uttrykt frykt fra studenthold, nemlig at klagesensorene ellers lett vil kunne bli påvirket av førstehåndssensuren. Dersom du har fremsatt krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter at du har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 7 Se Ot.prp. nr. 85 ( ) s Likelydende frist i forvaltningsloven, se fvl. 29 (1) 1. pkt.

11 Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om du skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Endelig kan du ikke påklage karakterfastsetting ved ny sensurering. 1.2 Krav til læringsmiljø 9 Begrepet «læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Institusjonene har imidlertid bare ansvar for de elementene av læringsmiljøet som med rimelighet kan anses å være innenfor utdanningsinstitusjonens kontrollsfære Ansvar og dokumentasjon Det er styret ved lærestedet som har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studentmiljø og arbeide for å bedre studentvelferden. 9 Uhl Se (Ot.prp. nr. 40 ( ) kap. 12 punkt , merknader til 44 nr. 2, s. 51.)

12 Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Med «fullt forsvarlig» menes en vurdering sett i lys av teknisk- og sosial utvikling i samfunnet, og arten av det aktuelle studium og studieopplegg. 11 Det skal være et læringsmiljøutvalg ved institusjonen som skal bidra til at kravene til læringsmiljø blir overholdt. Utvalget består av like mange studenter og representanter fra institusjonen. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget rapporterer direkte til styret og holdes orientert om klager på læringsmiljø fra studenter, der de også har anledning til å gi uttalelser om forholdene. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring Fysisk læremiljø I utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet skal det, så langt det er mulig og rimelig, sørges for: 11 Se fotnote 10 ovenfor

13 at lokaler, adkomstveier, trapper mv. er dimensjonert og innredet for den virksomhet som drives, at lokalene har gode lys- og lydforhold og forsvarlig inneklima og luftkvalitet, at lokalene blir vedlikeholdt og er rene og ryddige, at lokalene er innredet slik at uheldige fysiske belastninger for studentene unngås, at virksomheten er planlagt slik at skader og ulykker forebygges, at tekniske innretninger og utstyr er forsynt med verneinnretninger og blir vedlikeholdt slik at studentene er vernet mot skader på liv og helse, at lokaler, adkomstveier, sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen, at læringsmiljøet er innrettet for studenter av begge kjønn, at læringsmiljøet er utformet etter prinsippet om universell utforming. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at disse kravene overholdes Tilrettelegging ved særskilte behov Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. 12 Uhl. 4-3 (2) sml. Uhl. 4-3 (6)

14 Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium. 1.3 Gravide studenters særskilte rettigheter Regelverket man har som gravid student, før og etter fødsel, kan virke stort og kronglete, og avhenger blant annet av hvorvidt mor har vært student en periode før svangerskapet, har en jobb ved siden av utdanningen, er enslig forsørger eller blir syk under svangerskapet. Både NAV og Lånekassen har veiledningsplikt 13 om regelverket, søknadsfrister og tilhørende skatteplikt. Konkrete henvendelser kan rettes dit, dersom noe fremstår som uklart for deg Foreldrestipend og foreldrepenger Lånekassens foreldrestipend er bygget opp med utgangspunkt i regelverket for foreldrepenger fra folketrygden. Begge ordningene sikrer foreldrenes inntekt i barnets første levetid, slik at de gis anledning til å være hjemme med barnet. Både mor og far kan opptjene rett til disse ytelsene dersom de har vært student eller yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før uttak av foreldrestipend/foreldrepenger tar til. Rett til foreldrepenger kan også opparbeides dersom du mottar trygdeytelser. 13 Fvl. 11

15 Foreldrestipend Vilkårene for å få foreldrestipend er: 1. At du må ha opptak som elev eller student i en godkjent utdanning. 2. Den godkjente utdanningen må ha vært i minst fire måneder før fødselen/adopsjonen. Eksempelvis vil man ikke ha rett til foreldrestipend dersom du har påbegynt i et studie med oppstart 24. august, dersom barnet blir født før 24. desember. Det finnes unntak fra dette kravet, for eksempel dersom termindato var fire måneder etter utdanningsstart, men barnet prematurfødes tidligere, før fire måneder er gått. 3. I tillegg må du ha rett til støtte fra Lånekassen i samme periode. Det er uten betydning om du ikke har benyttet deg av retten du har til å få støtte fra Lånekassen i den nevnte perioden. 4. Videre er det et krav om at du må bo sammen med barnet. For visse tilfeller gjelder særlige regler. Eksempelvis hvor barnet dør under fødsel eller innen 49 uker etter fødsel. For nærmere informasjon om rettighetene i et slikt tilfelle, kan du kontakte Lånekassen. Foreldrestipend får du i 49 uker ved barn født etter 15. august Er barnet ditt født før 15. august 2014, er perioden med foreldrestipend 44 uker. Dersom du får flere barn samtidig (tvillinger/trillinger etc.), får du foreldrestipend for ytterligere fem uker per barn.

16 Eksempel: 14. august 2014 får Peder og Kristin trillinger. Da får de foreldrestipend for 59 uker. Hadde trillingene blitt født dagen etter, 15. august 2014, ville de fått foreldrestipend for 54 uker. Foreldrestipendet tilsvarer basisstøtten, og hele beløpet blir gitt som stipend. I tillegg kan du ha rett til forsørgerstipend (se nærmere nedenfor, i pkt ). Du mister som utgangspunkt retten til foreldrestipend dersom du tar permisjon fra utdanningen tidligere enn tre uker før fødselen. Det finnes imidlertid unntaksregler fra dette. For det første kan sykdom gjøre at du må ta permisjon tidligere enn tre uker før fødsel. For det andre kan lærestedet kreve at du tar permisjon tidligere enn tre uker før fødsel. For det tredje kan permisjon være tatt ut på bakgrunn av forventet termindato. Dersom noen av unntakene kommer til anvendelse i ditt tilfelle, bør du innhente dokumentasjon som sendes vedlagt søknaden om foreldrestipend. Søknad er ikke nødvendig for det tilfelle du har tatt permisjon tidligere enn tre uker før fødsel, dersom termindato er innen to måneder etter at utdanningen startet. Dette er en regel som praktiseres strengt, slik at to måneder og én dag avskjærer retten til foreldrestipend. Foreldrestipendet tilsvarer som hovedregel det maksimale beløpet du kan få som stipend og lån, og er avhengig av om du var fulltids- eller deltidsstudent før fødselen. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn for utregningen. Hvis mor tar permisjon fra studiet på grunn

17 av fødsel, gis det fødselsstipend i permisjonstiden. Avbrytes utdanningen, mister mor retten til støtte Foreldrepenger Foreldrepenger er en ytelse som utbetales av NAV. Den er ment å sikre inntekt til foreldre i forbindelse med fødsel og adopsjon. Dersom du har vært yrkesaktiv og hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før stønadsperioden, har du krav på foreldrepenger. I tillegg må årsinntekten din være minst halvparten av grunnbeløpet (G) i folketrygden (minst kr gjeldende fra ). Merk at arbeid er likestilt med perioder du har mottatt sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger ved ditt barn sykdom eller den som passer barnet, pleie- og opplæringspenger, dagpenger ved arbeidsløshet og arbeidsavklaringspenger. Likestilt med yrkesaktivitet kan være lønn fra arbeidsgiver under videre- og etterutdanning, ventelønn, avtjening av militær- og siviltjeneste, obligatorisk sivilforsvarstjeneste eller etterlønn fra arbeidsgiver. Dersom du er arbeidstaker, beregnes som hovedregel foreldrepengegrunnlaget ditt på bakgrunn inntekten du har når du går ut i permisjon. For hjelp til beregning av dette grunnlaget, se «foreldrepengeveilederen» på

18 Når det søkes om foreldrepenger, kan du velge mellom 100 prosent av foreldrepengegrunnlaget, eller 80 prosent- og dermed lengre permisjon. Den samlede stønadsperioden er på 49 uker med 100 prosent dekningsgrad, og 59 uker med 80 prosent dekningsgrad. Fra 1. juli 2014 er fedre- og mødrekvoten på 10 uker. De første 6 ukene etter fødsel er forbehold mødrekvoten. Fellesperioden er de ukene som gjenstår når det er fratrukket 3 uker før termin og 10 uker fedre- og 10 uker mødrekvote. Dermed blir fellesperioden på 26 eller 36 uker (avhengig av dekningsgrad, ovenfor). Foreldrene kan som hovedregel ikke motta ytelsene samtidig. Mors foreldrestipend bortfaller imidlertid ikke dersom samboer, ektefelle eller partner benytter ordningen med gradert uttak av foreldrepenger. Gradert uttak av foreldrepenger gir fullt foreldrestipend dersom en av foreldrene tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger, og halvt foreldrestipend dersom det tas ut 50 prosent foreldrepenger eller mer. Lånekassen krever ikke at mor består eksamen i perioden hun mottar foreldrestipend Sykestipend Dersom du blir syk under utdanningen, og ikke har mulighet til å studere i en periode du har fått støtte til, kan du søke om å få stipend og lån omgjort til sykestipend. Lånekassen krever at sykdommen og sykdomsperioden må dokumenteres. Eksempelvis vil en legeerklæring kunne være tilstrekkelig som slik dokumentasjon.

19 1.3.3 Engangsstønad Dersom du som mor ikke har rett til foreldrepenger, kan du ha rett til utbetaling av engangsstønad. Denne retten har også barnets far dersom han har aleneomsorgen. Engangsstønaden er skattefri, og utgjør for 2015 kr per barn. Engangsstønadssatsen endres per 1. januar hvert år. Stønaden kan kombineres med fars foreldrepenger/foreldrestipend og med utbetaling av mors foreldrestipend. For å søke om engangsstønad, behøver Lånekassen at du vedlegger bekreftelse på termin. Når du har startet 27. svangerskapsuke må terminen være datert av lege eller jordmor Svangerskapspenger Dersom du på grunn av graviditet ikke kan utføre ditt vanlige arbeid på grunn av arbeidsmiljørisiko for fosteret, kan du ha rett på svangerskapspenger fra NAV. Hvor stort beløp du har krav på vil dels bero på hvordan arbeidet ditt administreres i svangerskapsperioden. Eksempelvis har man det som heter «graderte svangerskapspenger» hvor du må jobbe redusert. Arbeid som kan medføre slik risiko som ytelsen krever, er typisk arbeid med kjemikaler og hvor jobben medfører store fysiske anstrengelser. Støtten forutsetter at tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Svangerskapspenger kan utbetales inntil tre måneder tilbake i tid fra søknadstidspunktet.

20 Lege eller jordmor må alltid gjøre en medisinsk vurdering av risikoen for at fosteret kan bli skadet hvis du fortsetter å jobbe Barnetrygd Barnetrygden skal dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn, og utbetales fra måneden etter at barnet ble født, frem til den siste måneden før barnet fyller 18 år. Trygden kan utbetales til mor, far eller delt mellom dem etter avtale. Den ordinære månedlige satsen pr. barn utgjør i 2015 kr. 970 og er skattefri. I tillegg kan det vedtas utvidet barnetrygd til enslige forsørgere på visse vilkår Forsørgerstipend Rett til forsørgerstipend fra Lånekassen, har du dersom du bor sammen med barnet ditt, og barnet er født i år 2000 eller senere. Videre er det et vilkår at du har minst 40 prosent samvær med barnet. Rett til forsørgerstipend kan begge foreldrene ha samtidig dersom vilkårene er oppfylt. Stipendet størrelse utgjør per 2015 kr per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr per måned for hvert barn flere enn to. Stipendet blir behovsprøvd etter inntekten til mors ektefelle, samboer med felles barn eller registrerte partner.

21 1.3.7 Kontantstøtte Kontantstøtte utbetales av NAV. Ordningen har som formål å bidra til at familiene selv kan ta større del av omsorgen for sine egne barn. Når barnet er mellom ett og to år, kan man søke om kontantstøtte dersom man ønsker å ta større del av omsorgen for egne barn. Du kan få kontantstøtte for barn mellom ett og to år (fra fylte 13 til og med 23 måneder) eller for adoptivbarn som ikke har begynt på skolen. Satsene for utbetalt kontantstøtte beror på den avtalte oppholdstid i barnehagen. Dersom den avtalte oppholdstiden er på 20 timer per uke eller mer, har man ikke krav på kontantstøtte. Hvor barnet ikke er i barnehage, har man krav på full kontantstøtte, tilsvarende kr per måned. For oppholdstid til og med 19 timer per uke i barnehagen, har man krav på kr per måned. (NB! Satsene er beregnet fra 1. august 2014) Merk at man ikke får kontantstøtte for barn som er i fosterhjem eller i institusjon etter lov om barneverntjenester Bostøtte Retten til bostøtte er en behovsprøvd støtteordning som forvaltes av Husbanken. Bostøtte kan innvilges til barnefamilier med relativt høye boutgifter og lav inntekt. 14 Se lov om barneverntjenester av 1992

22 Vilkårene for å få bostøtte er at du er over 18 år, med unntak av hvor du er student eller i førstegangstjeneste. Du kan likevel søke hvis du er student med barn, er student uten barn og studiet er et ledd i et offentlig arbeidsrettet tiltak, eller er under 18 år og har egne barn. Bostøttens størrelse avhenger av inntekt og formue til deg og de som du bor med. Dersom beløpet overstiger en øvre grense, har man ikke rett på bostøtte. Dersom man ikke har hatt store inntektsendringer siden forrige skatteoppgjør, legges skatteoppgjøret til grunn ved beregningen.. Inntektsgrensene avhenger av hvor du bor i landet. Per 2015 har vi fire forskjellige satser. (Gruppe 1: Oslo. Gruppe 2: Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum. Gruppe 3: Lørenskog, Skedsmo, Frogn, Oppegård, Asker, Nesodden, Kristiansand, Sola, Sandnes. Gruppe 4: Alle kommuner som ikke nevnt over). 1.4 Enslige forsørgere Man har en rekke stønadsordninger som har til formål å bidra til at enslig mor eller far med aleneomsorg for barn, er i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. I den forbindelse kan man ha rett til overgangsstønad, barnetilsynsstønad, utvidet barnetrygd, utdanningsstønad og tilskudd til flytting for å komme i arbeid.

23 For å motta slik støtte kreves det at du er ugift, skilt eller separert. Faktisk samlivsbrudd kan på visse vilkår likestilles med separasjon. Du må være alene om omsorgen for barnet. Det kreves også at du ikke lever sammen med den andre av barnets foreldre eller en du har vært gift med. Du kan ikke ha hatt samboer 12 av de siste 18 månedene. Videre kreves at du har vært medlem av folketrygden de siste tre årene. Endelig kreves det at du og barnet må bo og oppholde dere i Norge. Noen av disse vilkårene kan fravikes etter bestemte regler. Kontakt NAV, eller se på deres hjemmeside for å undersøke om noen av vilkårene kan fravikes i ditt tilfelle Barnebidrag Barnebidrag er penger som den av foreldrene som ikke bor fast med barnet, skal betale til den som har den daglige omsorgen. Pengene skal brukes til forsørgelse av barnet frem til ut den måneden barnet fyller 18 år. Bidraget skal beregnes ut fra hva det koster å forsørge barn. Underholdskostnaden varierer med barnets alder, og skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekt. I denne beregningen kan også barnets inntekt bli trukket inn. Foreldrene kan selv avtale et månedlig beløp etter deres økonomiske evne, uten at det offentlige blandes inn. Private

24 avtaler gir dessuten foreldrene mulighet for å avtale et bidrag som er bedre tilpasset den enkelte families situasjon, enn det et offentlig regelverk har mulighet til å klare. Dersom det offentlige bistår med å fastsette beløpet, må det betales et gebyr. Både bidragsmottakeren og den bidragspliktige kan kostnadsfritt kreve at innkreving og formidling av bidraget skal gå gjennom NAV Innkreving. Gebyret utgjør ett rettsgebyr, tilsvarende kr 860, Utdanningsstønad 15 Enslig mor eller far som har den daglige omsorgen for barnet, kan søke om utdanningsstønad til dekning av nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Du får maksimalt utdanningsstønad for tre års utdanning på fulltid, men med adgang for utvidet tid hvor du tar deltidsutdanning. Utdanningsstønad kan du ikke få når du har oppnådd yrkeskompetanse. Stønaden er en skattefri ytelse som er ment å dekke utgifter til skolepenger, skolemateriell, ekstra boutgifter og flytteutgifter i forbindelse med utdanningen, o.l. Utdanningsstønad utbetales bare for tidsrom hvor du har rett til overgangsstønad (se pkt nedenfor). For skoleåret 2014/2015 utgjør utdanningsstønaden til skolepenger kr til ved høgskole/universitet og kr ved videregående skole. Videre utgjør stønaden tilskudd til 15 Se ftrl flg.

25 skolemateriell kr ved høgskole/universitet og kr ved videregående skole. Merk at disse satsene reduseres ved deltidsutdanning. Dersom du mottar utdanningsstønad fra folketrygden, får du støttebeløpet fra Statens lånekasse redusert og ytt som lån Overgangsstønad 16 Den av foreldrene som er alene om omsorgen og som bor fast med barnet, kan ha rett til overgangsstønad. Overgangsstønaden er gitt for å sikre inntekt til livsopphold, og kan gis opptil tre år frem til det yngste barnet fyller 8 år. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos som reell arbeidssøker gjennom Arbeids- og velferdsetaten. Overgangsstønaden utgjør 2,25G per Barnetilsyn 17 Stønad til barnetilsyn er en skattefri ytelse som betjenes av NAV. Ordningen har som formål å sørge for støtte til enslig 16 Se ftrl og 15-7 flg. 17 Se folketrygdloven 15-11

26 mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn av barnet til andre. Eksempelvis vil dette være utgifter til barnehage, skolefritidsordning (SFO), dagmamma o.l. Det er i utgangspunktet uten betydning hvem som har tilsyn med barnet, herunder at tilsynet utføres av nære slektninger. I folketrygdlovens kommentarutgave heter det at barnetilsynsstønad også kan gis hvor tilsyn er utført av barnets eldre søsken, dersom tilsynet er utført av et søsken med en alder over 16 år. Det er videre et krav om at det nødvendige tilsynet har påført den enslige forsørgeren utgifter, og at utgiftene dokumenteres. Videre er det et vilkår for å få innvilget slik stønad er at søker er under utdanning, arbeid, tilmeldt som arbeidssøker gjennom Arbeids- og velferdsetaten eller etablerer egen virksomhet. Man kan ha krav på 64 prosent av dokumenterte disse utgiftene opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det betyr at du må betale minst 36 prosent av utgiftene selv. Dersom din pensjonsgivende inntekt er mer enn seks ganger grunnbeløpet gis det ikke barnetilsynsstønad. Forsørgeren kan ikke ha noe forhold til den andre av foreldrene som kan bety at han/hun ikke er enslig mor eller far.

27 1.4.5 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid 18 Tilskuddet er en skattefri ytelse som betjenes av NAV. Ytelsen utbetales i engangsbeløp. Dersom du er enslig forsørger som må flytte for å komme i arbeid, kan du få slik stønad til dekning av dine faktiske reise- og flyttekostnader. Støtten forutsetter at det ikke er arbeidsmuligheter for deg på hjemstedet, og utgiftene må være nødvendige og stå i et rimelig forhold til omfanget. Tilskuddet kan gis når du har rett til overgangsstønad, eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden har falt bort Det må videre dokumenteres at du har et konkret arbeidstilbud på tilflyttingsstedet, og fremlegge opplysninger om at du ikke kan få passende arbeid på bostedet, eller at arbeid ikke kan komme i gang på bostedet på grunn av manglende tilsynsordning for barnet/barna dine. Flyttetilskuddet skal dekkes etter rimeligste alternativ. Du må derfor innhente minst to tilbud. 18 Se ftrl flg.

28 1.5 Rett til tilrettelagt eksamen og barnehageplass Tilrettelagt eksamen Ved behov for tilrettelagt eksamen på grunn av graviditet eller amming, kan man søke studiestedets eksamenskontor om dette. Eksempelvis kan man få innvilget utvidet eksamenstid, tilpasset bord eller stol eller mulighet til å avlegge eksamen på sykehus eller enerom. Merk at utdanningsstedene ofte har forskjellige ordninger for dette, og at det ofte kreves forhåndsutfylling av skjematisk søknad, gjerne med dokumentasjon på hvorfor tilrettelegging er nødvendig i nettopp ditt tilfelle. Eksamenskontoret har ofte oppstilte frister for når tilrettelagt eksamen senest kan søkes. Unntak for fristene kan ofte innvilges hvor det oppstår akutte skader etter fristen, typisk ved at du brekker håndleddet i skrivehånden Barnehage Retten til barnehageplass i barnets bostedskommune er lovfestet for barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Merk at dette ikke er en rettighet man får automatisk. Det må altså søkes om barnehageplass. Dersom kommunen tilbyr ditt barn barnehageplass, behøver ikke dette å bety at kommunen har oppfylt lovens krav. Det heter i den forbindelse at kommunen ikke må gi et tilbud som «ikke er reelt tilgjengelig for søkeren». Typisk må barnehagen ligge i en avstand for

29 søkeren som gjør det mulig for familien å benytte seg av tilbudet. Foreldre og foresattes ønsker og behov skal tillegges vekt ved kommunens tildeling av barnehageplass. 19 Kommunen har minimum ett opptak i året. Søknadsfristen fastsettes av kommunen, og søknadsskjema kan fås av kommunen eller den enkelte barnehage. Det er innført en maksimalpris for heltidsplass i barnehage. Fra 1. mai 2015 skal ingen husholdninger betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Maksimalpris per barn utgjør månedlig kr , årlig kr Videre skal kommunen tilby søskenmoderasjon uavhengig av om søsknene går i samme- eller annen barnehage. For barn nr. 2 skal moderasjonen utgjøre 30 prosent, og videre 50 prosent for barn nr. 3 eller videre. 1.6 Klageadgang over vedtak truffet av Lånekassen Dersom du har mottatt et vedtak fra Lånekassen der du er part eller på annen måte har rettslig klageinteresse i vedtaket som er fattet, har du rett til å klage over vedtaket. Kilde: 19 Se barnehageloven E nr. 379 (Forskrift om endringer i forskrift 16. desember 2005 nr om foreldrebetaling i barnehager)

30 1.6.1 Klagens utforming Klagen må vise til hvilket vedtak du klager over og hvilken endring du ønsker å oppnå. Klagen må rettes skriftlig til Lånekassen, med enten din- eller din fullmektiges signatur. 21 en klage bør du argumentere for hvorfor du mener vedtaket er feil, og legge ved alle relevante dokumenter. Klagen må fremmes innen tre uker etter at meldingen om vedtaket er kommet fram til deg Klagens behandling Når du har sendt inn en klage, vil behandlingskontoret se på saken din en gang til. Utfallet vil enten bli at du får medhold eller at avslaget opprettholdes. Ved avslag skal du motta et brev fra Lånekassen med begrunnelse for avslaget Videre klageadgang Dersom du får avslag på klagen fra Lånekassen kan du legge saken din fram for klagenemda. Du må da ta kontakt med Lånekassen og be om at saken fremmes for klagenemndsbehandling. Klagenemnda har bare myndighet til å behandle klager som angår enkeltvedtak om utdanningsstøtte og enkeltvedtak etter reglene om tilbakebetaling. Klagenemnda kan også behandle klager over vedtak om tilskudd til dekning av 21 Nærmere om fullmakt, se avtaleloven kapittel 2

31 skolepenger til elever ved utenlandske eller internasjonale videregående skoler. Klagenemda har myndighet til å undersøke og uttale seg om alle sider av saken. De kan undersøke om Lånekassen har lagt riktig fakta til grunn for vedtaket, om forskriftene er riktig tolket og om Lånekassens skjønnsmessige vurderinger har vært forsvarlige. Dersom vilkårene for klagebehandling ikke foreligger, skal nemda avvise saken. Nemda tar ikke stilling til sakens innhold. Avgjørelsen fra klagenemda er endelig og kan ikke påklages videre. Dersom du likevel mener det er feil ved nemdas vedtak, kan du henvende deg til Sivilombudsmannen. Kapittel 2: Husleie 2.1 Ved inngåelse av husleiekontrakt Leie av bolig reguleres av husleieloven av Husleielovens regler er preseptoriske, dvs. at det ikke kan gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstig for leietaker enn det som følger av loven. 22 Videre informasjon bygger på husleieloven og er oppdatert pr. mai Se husleieloven 1-2

32 2.1.1 Avtaleform 23 Avtale om leieforhold kan inngås både muntlig og skriftlig. Imidlertid skal det inngås skriftlig avtale dersom én av partene krever det. Det er av særlig viktighet at leieskriften nedtegnes skriftlig, dersom det senere skulle oppstå en tvist. Som leietaker bør du sørge for å gjøre deg kjent med innholdet i avtalen før du signerer den. Dersom noe i avtalen fremstår som uklart, bør du oppsøke betydningen av uklarheten direkte med utleier. Sørg i den forbindelse for at uklarheten tydeliggjøres gjennom påtegning. Avtalen vil regulere dine og utleierens rettigheter og plikter. Ofte opplever leietaker ikke å ha vært tilstrekkelig bevisst på hva han egentlig har bundet seg til, hvilket kan medføre uheldige situasjoner Visning Før man inngår en leiekontrakt bør man gå på visning av boligen for å gjøre seg kjent med hvilken stand den er i, og undersøke eventuelle mangler ved den. Du bør aldri inngå husleiekontrakten uten å ha sett leieobjektet på forhånd. Ved visning er det en stor fordel at du kan undersøke om boligen er i den stand som er opplyst i kontrakten eller av utleieren. Dersom noe mangler eller er skadet av inventar i forhold til det som er opplyst, bør du få utleieren til å anmerke dette i leiekontrakten. Ved visning foreligger en undersøkelsesplikt for deg som leietaker. Inngår du en avtale uten å bemerke feil 23 Se husll. 1-4

33 og mangler som du kjente til, anses du å ha akseptert disse selv om det ikke stemmer med kontrakten Depositumskonto 25 Ved inngåelse av leieforholdet er det normalt å opprette en depositumskonto. Dette som sikkerhet for utleieren ved leietakers sviktende evne eller vilje til å betale. Dette må imidlertid være avtalt mellom deg og utleieren. Utleieren kan ikke i ettertid kreve at det opprettes en depositumskonto. Det deponerte beløp skal settes på særskilt konto med vanlige rentevilkår. Denne skal ingen av partene kunne disponere under leieforholdet. Du kan likevel kreve opptjente renter utbetalt. Depositumsbeløpet er oppad begrenset til summen av 6 måneders leie Betaling av leie 26 Leien skal fastsettes til et bestemt beløp. Vær oppmerksom på at det vil variere hvilke utgiftsposter leien innbefatter. Undersøk med utleieren hva som gjelder i det konkrete tilfellet. Dersom dette skal betales særskilt, er det viktig å få avklart hvordan dette skal beregnes og betaling skal skje. 24 Se husll Se husll Se husll. 3-1 fl.

34 2.1.5 Oppsigelsestid 27 En husleieavtale kan inngås for bestemt eller ubestemt tid. Er ikke opphørstidspunktet fastsatt i leieavtalen, er den tidsubestemt. 28 Den vil da kunne sies opp med den frist som er særskilt avtalt. Dersom ikke annet er avtalt, vil husleielovens normalregel komme til anvendelse. Oppsigelsesfristen vil da være 3 måneder ved utløp av en kalendermåned. Ved en tidsbestemt avtale, opphører avtalen uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietid. Som utgangspunkt foreligger det ikke adgang til å inngå tidsbestemt leieavtale for kortere tid enn tre år. Det foreligger imidlertid adgang til å avtale at den tidsbestemte leieavtalen skal kunne sies opp i leietiden. Dette er svært fordelaktig og noe du bør prøve å få med i tidsbestemte avtaler. 2.2 Leieforholdet i kontraktsperioden Mangler som oppdages/oppstår i kontraktsperioden 29 Det er ikke alt som kan oppdages på visning. Når man har flyttet inn, kan det ofte være ting som ikke er slik man mener 27 Se husll. kapittel 9 28 Se husll Se husll. kapittel 5

35 at det skal være. Hvorvidt noe utgjør en mangel bedømmes ut fra hva som er avtalt. Viktig her er hva som burde blitt oppdaget ved en eventuell visning før avtaleinngåelsen. Dersom heller ikke dette gir noe svar må man spørre om boligen er i vanlig god stand. Man må her se på bl.a. hvilken pris som betales for boligen. Det er et minstevilkår at den er lovlig å bo i. Boligen skal være kontraktsmessig i hele leieperioden. Dette betyr at dersom noe blir ødelagt i leiligheten, og dette ikke skyldes leietakeren, kan dette utgjøre en mangel dersom det ikke blir rettet på. Dersom det dreier seg om skade som må utbedres uten opphold, eksempelvis en vannlekkasje, har du plikt til straks å melde fra til utleieren. Du har plikt til å gjøre det som med rimelighet kan kreves for å avverge økonomisk tap for utleieren. For eksempel selv å tilkalle en håndverker dersom utleieren er bortreist og ikke vil komme tilbake før det er for sent Reklamasjon 30 Når slike feil oppdages er det viktig å være oppmerksom på at man har plikt til å reklamere innen rimelig tid etter at man oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Reklamasjonsfristen begynner å løpe fra det tidspunkt du burde oppdaget mangelen. Dette betyr at mangler som er slik at de normalt vil oppdages ved vanlig bruk av boligen, må meldes fra om til utleieren innen rimelig tid fra dette 30 Se husll. 2-8

36 tidspunktet. Dette bør gjøres skriftlig og spesifisere hvilket forhold du mener utgjør en mangel Sanksjoner 31 Dersom det foreligger en mangel kan du kreve at mangelen blir rettet, holde tilbake husleie, kreve prisavslag eller kreve erstatning for ditt økonomiske tap. Dersom mangelen anses som vesentlig, kan du heve avtalen. Ved hevning, opphører avtalen å gjelde, og du kan flytte ut uten hensyn til evt. oppsigelsesfrister. Dersom du holder tilbake husleien er det viktig å ikke holde tilbake mer enn det som er nødvendig for å sikre at mangelen blir dekket. Dersom det likevel ikke foreligger en mangel, kan utleieren holde deg ansvarlig for misligholdt betaling av husleien Partenes plikter i kontraktsperioden 32 Utleier plikter etter husleieloven å holde boligen i den stand du har krav på etter avtalen og husleieloven. Foruten å rette mangler som måtte oppstå, har utleier også plikt til å sørge for at mangler ikke oppstår. Du som leier har også en plikt til å vedlikeholde mindre ting i boligen for å unngå at utleieren lider økonomisk. Når du leier en bolig er utleieren i utgangspunktet fratatt rådigheten over leieobjektet. Dette betyr at utleieren i utgangspunktet ikke kan gjøre forandringer i boligen uten ditt 31 Se husll fl. 32 Se husll. kapittel 5

37 samtykke, med mindre det dreier seg om nødvendig vedlikehold. Etter husleieloven gis utleieren imidlertid en viss rett til å foreta forandringer i boligen. Forutsetningene er at selve arbeidet med forandringene ikke medfører nevneverdig ulempe for deg, for eksempel mye bråk og støv, og at forandringen ikke reduserer boligens verdi for leietakeren. Om verdien reduseres må bedømmes ut fra hva som er avtalt. Selv om huseieren er fratatt rådigheten over boligen, betyr ikke det at du får en tilsvarende rådighet. Du som leier kan i utgangspunktet selv ikke pusse opp eller male boligen uten utleierens samtykke. Hvis du gjør det, kan utleieren blant annet kreve erstatning for sitt økonomiske tap som følge av de forandringer du har gjort. Som nevnt har utleieren gitt fra seg rådigheten over boligen. Utleieren kan derfor ikke uten ditt samtykke låse seg inn i leiligheten, enten du er der eller ikke. Utleieren har likevel rett til å komme inn i boligen for å utføre nødvendig tilsyn, eller til å foreta pliktig vedlikehold eller lovlige forandringer. Forutsetningen er at du har fått melding i rimelig tid før utleieren ønsker adgang til boligen. 33 Kapittel 3: Arbeidsrett 33 Se husleieloven 5-6

38 Mange studenter jobber ved siden av studiene. Arbeidsforholdene varierer fra tilkallingsvikariater til faste stillinger. De viktigste reglene som styrer arbeidsforholdet ditt er regulert i arbeidsmiljøloven (forkortet aml.), ferieloven og folketrygdloven. Dessuten gjelder tariffavtalen i mange forhold. Deretter kommer den personlige arbeidsavtalen. Til sist kommer det som gjerne kalles bransjepraksis. 3.1 Krav på arbeidskontrakt Arbeidstakere krav på skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold uansett varighet av arbeidsforholdet. 34 Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller andre ved utarbeidelsen og endring av avtalen. 35 Når arbeidsforholdet skal vare i mer enn en måned skal skriftlig kontrakt foreligge snarest mulig, men senest innen en måned. Ved arbeidsforhold som varer kortere enn en måned skal arbeidskontrakt foreligge umiddelbart. Dette gjelder også ved utleie av arbeidskraft og midlertidig ansettelse. Hvis du allerede er i jobb og ønsker en skriftlig kontrakt har du rett til å få det innen én måned fra du krever det. 34 Se arbeidsmiljøloven 14-5(1) 1.punktum 35 Se arbeidsmiljøloven 14-5(1) 2. punktum

39 3.1.1 Krav til innhold i arbeidskontrakten En arbeidskontrakt skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning for arbeidsforholdet. 36 Bestemmelsens bokstaver a til m gir eksempler på hva som er av vesentlig betydning. Merk at oppregningen ikke er uttømmende. Dette innebærer at hvis et punkt i en kontrakt er av vesentlig betydning, skal det tas med i den skriftlige arbeidskontrakten, selv om det ikke er nevnt i noen av punktene a til m. En avtale er egentlig en forpliktende enighet mellom deg og arbeidsgiver. Det betyr at arbeidsavtalen ikke kan endres av deg eller arbeidsgiver uten at dere blir enige om det. Endrer arbeidsgiver arbeidsavtalen på egen hånd, gjelder den gamle fortsatt. 3.2 Midlertidig ansettelse Midlertidig ansettelse innebærer at arbeidsforholdet avtales for et bestemt oppdrag eller for en bestemt tidsperiode. Når arbeidet er utført, eller tidsperioden er over opphører normalt arbeidsforholdet. Merk at adgangen til midlertidig ansettelse i statlige virksomheter reguleres av tjenestemannsloven av Se arbeidsmiljøloven 14-6

40 3.2.1 Når kan det avtales midlertidig ansettelse 37 Hovedregelen er at en arbeidstaker skal ansettes fast. Midlertidige ansettelser kan imidlertid inngås når: arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, typisk prosjektarbeid arbeidet er i stedet for en eller flere andre (vikariat). Kortvarige vikaratavtaler for å dekke en bedrifts konstante behov for vikartjeneste i en virksomhet med noenlunde stabil fraværsprosent, er antatt å være lovstridig. 38 Arbeidet er praksisarbeid. I teorien vil dette typisk være arbeid i forbindelse med opplæring eller kvalifisering innenfor et fagområde. Varer arbeidsforholdet over det som følger av kravene til praksis, kan arbeidsforholdet bli ansett for å være fast. deltagelse i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Aetat, 37 Se arbeidsmiljøloven Ot.prp. nr 50 ( ) s. 165

41 Arbeid utføres av idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten Virkning av ulovlig midlertidig ansettelse Ved brudd på aml foreligger en ulovlig midlertidig ansettelse. Sammenhengende midlertidig ansettelse som varer i mer enn 4 år fører til fast ansettelse Opphør av midlertidig ansettelse En midlertidig ansettelse opphører ved utløp av det avtalte tidsrommet eller når det bestemte arbeid er avsluttet. De vanlige regler om oppsigelse gjelder altså ikke her. 3.3 Krav på utestående lønn/feriepenger Når arbeidsgiver ikke utbetaler lønn eller feriepenger kan pengene kreves inn på flere måter. Det beste vil være at partene løser tvisten gjennom en saklig og god dialog. Dersom arbeidsgiver ikke viser vilje til å samarbeide, må man i visse tilfeller gå til rettslige steg. Dersom rettslige skritt vurderes iverksatt, må arbeidstaker rette et skriftlig varsel til arbeidsgiver om at lønn/feriepenger kreves 40. Dette kravet, 39 Se arbeidsmiljøloven 14-9 (5) 40 Se tvisteloven 5-2

42 som kalles et påkrav, bør sendes rekommandert og umiddelbart etter at pengene uteblir. Brevet må inneholde en betalingsfrist (typisk to uker), kravets størrelse og det må presiseres at kravet er et påkrav. Videre kan man skrive at kravet vil forfølges rettslig ved manglende betaling. Om arbeidsgiver ikke utbetaler lønn innen fristen satt i påkrav, kan man klage saken inn til forliksrådet. Man må da rette en forliksklage, og innbetale et gebyr, for tiden pålydende 1RG. Rettsgebyr utgjør kr 860, Oppsigelse En oppsigelse må for å være gyldig ha følgende form og innhold: En oppsigelse skal være skriftlig. 2. Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert sending til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen anses for å ha funnet sted når den har kommet frem til arbeidstaker. Oppsigelsen skal opplyse om: a) Arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål. 41 Se rettsgebyrloven 1 42 Se arbeidsmiljøloven 15-4 flg.

43 b) Retten til å fortsette i stillingen. c) De frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen. d) Hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist. Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett Dersom arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få opplysningene skriftlig. Dersom oppsigelsen ikke oppfyller disse kravene er den ugyldig, og det foreligger da ingen oppsigelse. Merk at du som arbeidstaker må påberope ugyldighet innen 4 måneder etter at oppsigelsen fant sted, for ikke å miste ditt krav Se arbeidsmiljøloven Se aml flg.

44 Kapittel 4: Gjeld Gjeldsordningsloven av 1992 skal hjelpe personer med alvorlige gjeldsproblemer til å få kontroll over sin økonomi. Den som ønsker gjeldsordning må levere søknad på fastsatt skjema til namsfogden på hjemstedet. Namsfogden, som i de fleste tilfellene er lensmannen på stedet, kan også gi nærmere opplysninger om ordningen. Hovedvilkårene for å få gjeldsordning er; 1. Du må etter beste evne ha forsøkt å løse problemene på egen hånd, eller søkt hjelp, fortrinnsvis i kommunen din. 2. Du må være varig ute av stand til å betale gjelden. 3. Du må som hovedregel ikke ha oppnådd gjeldsordning tidligere. 4. Det må ikke virke støtende på andre skyldnere eller samfunnet for øvrig at gjeldsforhandlinger åpnes. Dersom gjelden for det vesentlige er næringsgjeld gis som regel ikke gjeldsordning. Den som oppnår gjeldsordning vil normalt få gjelden slettet etter å ha levd nøkternt og betalt mest mulig av sin gjeld over en femårsperiode. Det beste er om du først kontakter hjemkommunen og fremlegger saken din for den kommunale gjeldsrådgiveren, men du kan også henvende deg direkte til namsfogden

45 4.1 Skaff deg oversikt over gjelden Skriv ned en liste over alle dine mulige kreditorer, dvs. de du skylder penger. Samle alle regninger og brev du har fått fra de forskjellige kreditorene, skriv ned navn og adresse på dem. Dersom du ikke har oversikt over hvilke kreditorer du har, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om å få en slik oversikt. Du kan da for eksempel kontakte Dun & Bradstreet Norge AS, tlf Send brev til hver enkelt av kreditorene. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle ut riktig adresse til kreditoren, skrive fødsels- og personnummeret ditt, og underskrive brevet. Er det flere regninger fra samme kreditor holder det at du sender ett brev til denne kreditoren. Kreditoren må da selv lage en oppstilling over de kravene han har mot deg. Her er et forslag på et standardbrev: Oversikt over min eventuelle gjeld I forbindelse med at jeg søker å få orden på min økonomi, ønsker jeg å få en samlet oversikt over min gjeld. Jeg ønsker derfor å få vite om dere mener jeg har gjeld hos dere. Hvis dere mener dette er tilfellet, ber jeg om å få oversendt opplysninger om gjeldsposten, herunder opplysninger om saldo, avtalte nedbetalingsvilkår og ordinær rentesats. Kopi av gjeldsbrev eller andre rettslige grunnlag for kravet, bes også oversendt. Jeg ber videre om en spesifisering av hvilke deler av gjelden som utgjør hovedstol, renter og

46 omkostninger. Jeg ber også om grunnlaget for disse rentene og omkostningene. I tillegg ber jeg om en oversikt over hvilke innbetalinger som er foretatt. Vent minst 1.mnd., da kreditorene kan trenge litt tid for å få oversikt over din gjeld. Etter hvert som svarene fra kreditorene kommer inn, lager du deg en samlet oversikt over alle dine kreditorer og hvor mye gjeld du har til hver av dem. 4.2 Lag en oversikt over egen økonomi Lag en oversikt over de månedlige inntekter og utgifter du har. Trekk utgiftene fra inntektene. Det du da får igjen er det du har å betale gjeld med per mnd. Er dette beløpet mindre enn null, gå til Sosialkontoret/NAV og be om å få snakke med en økonomisk rådgiver. Dersom du har penger til overs etter å ha trukket utgiftene fra inntektene dine, skal du utarbeide et betalingsforslag. Dette kan være vanskelig og det er viktig at du kontakter sosialkontoret dersom du er usikker på hvordan det skal gjøres. NAV har plikt til å hjelpe deg med gjeldssaker. Gjelden forsvinner ikke av seg selv. Du må selv jobbe aktivt for å få orden på din økonomi. Det er lettere å få til en ordning med kreditorene enn mange tror. Underveis i forhandlingsperioden kan du kontakte NAV for å få hjelp.