FYSIOTERAPIKONGRESSEN2015 ABSTRACTS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FYSIOTERAPIKONGRESSEN2015 ABSTRACTS"

Transkript

1 FYSIOTERAPIKONGRESSEN2015 ABSTRACTS

2 INNHOLD FF1 Barn og unge s. 2 FF2 - Lungefysioterapi og eldre s. 11 FF3 Kvinnehelse s. 20 FF4 Fysioterapi i kommunene s. 29 FF5 Rehabilitering s. 38 FF6 Muskel- og skjelettplager s. 47 FF7 Fysisk aktivitet, trening og overvekt s. 56 FF8 Nominerte til Fondets priser s. 64 Posterabstracts s. 74 2

3 FRIE FOREDRAG 1 Barn og unge 3

4 FF1-1 VEILEDNING GJENNOM KROPPSLIG SAMHANDLING: NÅR ORD BLIR UTILSTREKKELIG I FYSIOTERAPI TIL BARN MED CEREBRAL PARESE. Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Sørvoll, M Norges Arktiske Universitet, UIT Innledning: Barn med Cerebral Parese (CP) mottar oftere fysioterapi som en integrert del av hverdagslige aktiviteter. For barn i førskolealder er assistenter ansvarlig for den daglige oppfølgingen under veiledning av fysioterapeut. Vi undersøker kliniske møter i triader-fysioterapeut, assistent og barn- med fokus på felles oppmerksomhet og samhandling. Metode: Studien er kvalitativ med bruk av ikke-deltakende observasjon og video. Fem triader ble filmet en gang hver. Utvalget består av 5 fysioterapeuter, 5 assistenter og 5 barn med CP i alderen 1-6 år, grad III-IV ut fra Gross Motor Function Classification System. En kvalitativ innholdsanalyse ble anvendt. Det knyttes an til kroppsfenomenologi og teori om meningsdannelse gjennom felles oppmerksomhet og handling. Resultat: I de fleste tilfellene går fysioterapeutene lett i samspill med barna, mens assistentene blir lite involvert annet enn som håndlangere eller tilretteleggere. Informasjon om tiltak kommuniseres muntlig eller gjennom demonstrasjon. De assistentene som blir gitt mulighet til å prøve ut håndtering på barnet, inviteres til samspill der handlinger og bevegelser tilpasses den enkeltes uttrykk og svar. Assistent og fysioterapeut alternerer mellom det å jobbe på og jobbe med barnet. Diskusjon og konklusjon: Gjennom observasjon og muntlige overleveringer koordinerer assistentene kropp og bevegelser i forhold til samspillet mellom fysioterapeuten og barnet. Forståelse og mening utvikles gjennom en felles oppmerksomhet i situasjonen. For å lære og forstå terapeutisk handlingskompetanse synes likevel ord og observasjon å være utilstrekkelig. Gjennom et kroppslig samspill med fysioterapeuten og barnet synes assistentene å lære bruk og plassering av egen kropp i forhold til barnets kropp og bevegelser. Kroppslig samhandling fremstår dermed som nøkkelen til å fremme assistenters handlingskompetanse og mestringsopplevelse i samhandling med barn med CP. 4

5 FF1-2 ØKT OKSYGENOPPTAK OG LIVSKVALITET ETTER HØYINTENSIV INTERVALL TRENING HOS BARN MED CEREBRAL PARESE Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Lauglo, R 1 ; Vik, T 2 ; Lamvik, T 3 ; Stensvold, D 4 ; Finbråten, A 2 ; Moholdt, T 4 1 Rosenborgklinikken Fysioterapi; 2 Avd. for laboratorisk medisin, barne og kvinneklinikken, NTNU; 3 Avd. for ortopedisk kirurgi, St. Olav's Hospital; 4 Avd. for sirkulasjon og billeddiagnostikk, NTNU Innledning: Aerob kapasitet er begrenset hos barn med cerebral parese (CP) sammenlignet med jevnaldrende uten funksjonsnedsettelse. Det er lite dokumentasjon på effekt av aerob trening hos barn med CP. Formålet med studien var å undersøke effekten av høyintensiv intervall trening (HIT) på aerob kapasitet, livskvalitet (QoL) og kroppssammensetning hos barn med CP. Metode: Studiens design er en baseline-kontroll studie. Tolv barn i alderen år med CP, GMFCS I- IV (grovmotorisk funksjons-klassifikasjonssystem), deltok. Barna utførte 24 økter (2-4 per uke) med HIT. Hver økt forsøkte de i 16 av totalt 35 minutt å trene med en intensitet tilsvarende minimum 85% av sin maksimale hjertefrekvens. Det primære effektmål var aerob kapasitet, målt ved maksimalt og submaksimalt oksygenopptak (VO 2peak, VO 2submax ), og sekundære effektmål var QoL og kroppssammensetning, målt ved spørreskjemaet KINDL og helkropps scanning (DXA). Vi undersøkte effektmålene ved tre tidspunkt; ved inklusjon i studien (T0), etter en pre-treningsperiode (T1) og etter HIT (T2), og sammenlignet endring T0-T1 med endring T1-T2. Resultat: VO 2peak økte med 17%, fra 34.1 (5.6) til 39.8 (6.1) ml kg -1 min -1 fra T1 til T2 (p = 0.017), og siden VO 2submax ikke endret seg ble prosentvis oksygenutnytting tilsvarende redusert. Foreldrene rapporterte at barna bedret sin livskvalitet (p = 0.008), og spesielt deres selvfølelse (p = 0.005), men ikke ifølge barna selv. Kroppssammensetning var uendret. Diskusjon og konklusjon: Barn med CP kan spesielt ha nytte av en større energireserve ved økt VO 2peak for å orke å være fysisk og sosial aktiv, siden deres oksygenkostnad ved forflytning er forhøyet. 17% økning i VO 2peak samsvarer med andre treningsstudier blant barn med CP. I vår studie var imidlertid både varighet av hver økt og total treningsperiode vesentlig kortere. Trening som er lite tidkrevende er spesielt fordelaktig for barn med CP som ofte bruker mye tid på ulike intervensjoner. Siden HIT også kan bedre livskvalitet hos barn med CP bør det vurderes inkludert i individuelle (re)habiliteringsprogram. 5

6 FF1-3 VALIDITET AV DATA BASERT VIDEOANALYSE FOR IDENTIFISERING AV FIDGETY BEVEGELSER Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Adde, L 1 ; Yang, H 2 ; Jensenius, A 3 ; Sæther, R 4 ; Ihlen, E 5 ; Cao, J 2 ; Støen, R 4 1 Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner, St. Olavs Hospital; 2 Childrens Hospital of Fudan University; 3 Institutt for Musikkvitenskap, Universitetet i Oslo; 4 Institutt for Laboratoriemedisin, Kvinne- og Barnesykdommer, NTNU; 5 Institutt for nevromedisin Innledning-formål: Observasjon og undersøkelse av «general movements» hos spedbarn i fidgety perioden (9 til 18 uker post termin) kan brukes til prediksjon av cerebral parese (CP). «General movements» endrer seg fra Writhing (6 til 9 uker post termin) til Fidgety bevegelses (FMs) type. Tidligere studier har vist at FMs kan bli identifisert og at CP kan bli predikert ved hjelp av data basert video analyse. Formålet med denne studien var å evaluere validiteten av data basert video analyse for identifisering av FMs. Metode: 30 prematurt fødte barn, 8 jenter og 22 gutter, med gjennomsnittlig gestasjonsalder 32 (SD 2.7) uker og gjennomsnittlig fødselsvekt 1787 gram (SD 437) ble inkludert ved Childrens Hospital of Fudan University, Shanghai, Kina. Video opptak ved gjennomsnittlig 44 (SD 0.81) uker i Writhing perioden og 53 uker i FMs perioden ble analysert i tråd med Prechtl s metode for undersøkelse av «general movements» og med data basert video analyse. Bevegelseskurver (motiongrams) ble brukt for å vise eksempler av strukturen i bevegelsene fra de to periodene. Variabiliteten til det rommelige tyngdepunktet av bevegelsene (CoMsd) ble beregnet ved å kalkulere pixel forskjeller mellom de ulike bildene i videoen og ble sammenliknet mellom de to bevegelsesperiodene. Resultater: 15 av de 30 videoene fra Writhing perioden ble klassifisert med «poor repertoire» og 3 videoer fra FMs perioden var av avvikende bevegelseskvalitet (2 sporadiske og en fraværende FMs). Den gjennomsnittlige CoMsd var på 0.45 (SD 0.09) i Writhing perioden og på 0.38 (SD 0.08) i FMs perioden (gjennomsnittlig forskjell (SD 0.1) ( p<0.005). Diskusjon og konklusjon: Variabiliteten av det rommelige tyngdepunktet av bevegelsene var signifikant lavere i FMs perioden. Dette funnet støtter at CoMsd reflekterer små, variable og kontinuerlige sirkulære bevegelser i hele kroppen som er typisk for tilstedeværende FMs. Resultatet støttes også av strukturen i bevegelseskurvene fra de to periodene. 6

7 FF1-4 DETALJANALYSE AV SPONTANE BEVEGELSER HOS FOR TIDLIG FØDTE SPEDBARN. Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Ustad, T 1 ; Evensen, K 2 ; Bertoncelli, N 3 ; Frassoldati, R 3 ; Ferrari, F 3 1 St. Olavs Hospital; 2 NTNU / Trondheim kommune; 3 Modena University Hospital Innledning For tidlig fødte barn er i risiko for ulike utviklingsforstyrrelser. Denne risikoen øker med avtagende gestasjonsalder (GA). Videoanalysen General Movements Assessment (GMA) kan skille mellom barn med typisk og barn med avvikende utvikling. Brukt ved 3 måneders alderen kan GMA være med å forutsi CP. Detaljanalyse av bevegelsene ved samme alder kan indikere mindre nevrologiske avvik. Disse undersøkelsene gjennomført ved yngre aldre er mindre pålitelige. Hensikten med studien er å undersøke konstrukt validitet av et skåringskjema for analyse av spontane bevegelser hos barn yngre enn 45 uker GA. Metode Dette er en retrospektiv pilotstudie av 20 barn født ved Modena sykehus, GA < 32 uker, og fødselsvekt < 1500 g. En detaljanalyse av barnas bevegelser ved bruk av skjemaet «Preterm and Term General Movements» (Einspieler et al 2008) ble gjennomført ved tre tidspunkt for hvert barn (31-34, og uker GA). Følgende bevegelseskvaliteter i over- og underex. ble vurdert; amplitude, hastighet, bevegelser i rommet, proximal og distal rotasjon, bevegelsesstart og -avslutning, skjelving og krampaktige bevegelser. Korrelasjon mellom detaljanalysen og GMA er undersøkt ved Spearman rs. Resultat Ved gestasjonsalder og uker var det signifikant korrelasjon mellom GMA og de enkelte bevegelseskvalitetene (rs > 0.6, p< 0.05), bortsett fra for skjelving og krampaktige bevegelser i over- og underex. Kun bevegelseskvalitetene hastighet, bevegelsesstart samt proximal og distal rotasjon i overex., viste signifikant korrelasjon med GMA for alle tre aldersgruppene. Diskusjon og konklusjon Dette er den første studien som ser på korrelasjon mellom GMA og en detaljanalyse med bruk av dette skåringskjemaet. Vi fant at denne var signifikant ved termin alder og de første ukene etter termin. En detaljanalyse kan danne grunnlag for å skreddersy intervensjon for de yngste barna. 7

8 FF1-5 SMÅ I AKTIVITET - OPPFØLGING AV BARNEHAGEBARN I STAVANGER KOMMUNE Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Hammer, T; Isaksen, E; Rønneseth, K Stavanger kommune Innledning: Formålet var å videreutvikle tjenestetilbudet innenfor fagområdet fysio- og ergoterapi for barn i aldersgruppen 1-6 år i Stavanger kommune. Vi ønsket å utarbeide en lokal modell for implementering av tidlig intervensjon i barnehagene Vi hadde registrert en nedgang i antall henviste barnehagebarn. Tjenesten var godt representert i enkelte barnehager, mens andre barnehager hadde vi ingen kontakt med. Vi ønsket å heve kompetansen i barnehagene i forhold til helsefremmende aktiviteter, styrke samarbeidet, og sikre at barn med behov, fikk tidlig og god oppfølging. Metode/resultat/konklusjon: "Små i Aktivitet" startet som et prosjekt i 2008, med 3 pilotbarnehager. De ansatte fikk tilbud om kompetanseheving gjennom undervisning og praktiske opplegg. Vi hadde også fokus på å kvalitetssikre tjenesten gjennom intern opplæring. I etterkant av pilotperioden startet vi implementering av prosjektet i ulike bydeler i Stavanger kommune.implementeringen startet med informasjon på bydelsmøtet der samtlige styrere var representert. Vi presenterte prosjektet, ga tilbud om undervisning i grovmotorikk og håndmotorikk, og praktiske opplegg i avspenning og skrivedans. I tillegg til dette informerte vi om konsultasjonsmodellen. Konsultasjon i barnehage er et lavterskeltilbud hvor fysioterapeut og/eller ergoterapeut kommer ut i barnehagen for å observere barnet. I etterkant av observasjonen gir terapeuten konkrete råd i forhold til oppfølging, eller anbefaler henvisning til tjenesten. Konsultasjonen kan også være på systemnivå. Erfaringene med implementeringen var positive. «Små i aktivitet» er nå et fast tilbud til barnehager i Stavanger kommune. Tilbudet inngår som en del av Fysio- og ergoterapitjenestens bidrag i KVELLO-modellen, «Rett hjelp tidlig». Stavanger kommune har bevilget midler slik at alle de 120 barnehagene i Stavanger kommune innen fem år skal ha gjennomført «Rett hjelp tidlig». 8

9 FF1-6 EVALUERING AV SPASTISITET HOS BARN MED CEREBRAL PARESE VED BRUK AV TARDIEU TEST. Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Brændvik, S 1 ; Vik, T 2 ; Elkamil, A 3 ; Hansen, S 2 ; Witjes, M 2 ; Roeleveld, K 2 1 NTNU/ St. Olavs Hospital; 2 NTNU; 3 St. Olavs Hospital Bakgrunn: Spastisitet er et av de mest fremtredende nevrologiske tegn ved cerebral parese (CP) [1] og behandling av spastisitet er vanlig hos barn med denne tilstanden. Det er per i dag ingen konsensus om definisjon eller evaluering, selv om en plutselig stopp (catch) ved passiv strekk av antatt spastisk muskulatur er å betrakte som det primære kliniske tegn på spastisitet. Mål: Bidra til validering av spastisitetsevaluering gjennom å studere den nevromuskulære responsen ved klinisk testing av spastisitet. Metode: Spastisitet ble evaluert i m.biceps brachii (BB) (n=15) og m.gastrochnemius (GAS) (n=10), hos barn (alder 5-17 år) diagnostisert med spastisk CP og funksjonsfriske jevnaldrende (TD) ved bruk av Tardieu test [2]; passiv albu ekstensjon og ankel dorsalfleksjon ved rolig og rask hastighet. Samtidig registrering av muskelrespons ved bruk av overflate elektromyografi på BB og GAS. Subjektiv respons registrert ved bruk av Tardieu skår. Resultat: CP gruppen, men ikke TD hadde en hastighetsavhengig økning i muskelresponsen i BB og GAS. Ni av 15 i CP gruppen hadde catch i BB, men muskelresponsen var ikke forskjellig fra de uten catch. Det ble funnet catch eller klonus i GAS hos alle med CP. Catch i GAS var forbundet med en tydelig økning i muskelaktivitet), mens dette ikke var like konsistent i BB. Det ble subjektivt registrert catch i både BB og GAS hos noen i TD gruppen. Diskusjon/konklusjon: Tardieu test resulterer i en hastighetsavhengig økning i muskelresponsen hos de med CP, men ikke hos TD. Dette støtter testens validitet når en legger til grunn den mest brukte definisjonen på spastisitet; en hastighetsavhengig økning av strekkerefleksen [3]. Subjektivt registrert catch også hos TD indikerer at testen feilaktig kan identifisere spastisitet hos barn med CP. Muskelresponsen ser ut til å være forskjellig i arm og ben og ikke henger systematisk sammen med verken catch eller klonus. 1 Andersen G L et al Gracies J M et al Lance J W

10 FF1-7 "AKTIV I RULLESTOL" VED BEITOSTØLEN HELSESPORTSENTER -- ET REHABILITERINGSTILBUD FOR DE SOM VIL BEHERSKE RULLESTOLEN BEDRE Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Nordtorp, H; Saebu, M Beitostølen Helsesportsenter Bakgrunn: Personer som nytter rullestol som eneste forflytningshjelpemiddel eller til avlastning behersker ofte ikke basale ferdigheter i bruk av rullestolen. Mange har også en dårlig sittestilling i rullestolen, og/eller benytter en type rullestol som i liten grad er tilpasset deres funksjonsnivå. Målsetning med kursene ved Beitostølen Helsesportsenter er derfor primært å forbedre brukerens grunnleggende rullestolteknikk, og gjennom dette beherske rullestolen bedre i dagliglivet. Metode: Intervensjonen under oppholdet innebærer undersøkelse av sittestilling og funksjon, tilpasning/optimalisering og eventuelt bytte av rullestol. Trening på dagligdagse utfordringer som bakhjuls balanse, forsering av fortauskanter, åpne dører osv. kombinert med aktiviteter for rullestolbrukere som ballspill, rullestolpigging, frisbeegolf, golf, pre-orientering, rullestoldans med mer. Endring ble målt med tre ulike tester bestående av 1) Rekketest - tester balanseevne som på mange måter er lik situasjoner i dagliglivet 2) Timed forward wheeling (23 m så raskt som mulig) og 3) bakhjulsbalanse (egenutviklet test). Deskriptive analyser benyttet. Resultater: Resultater viser signifikant bedring i funksjonalitet i rullestol. Videre viser observasjon og intervju at behov for justering av stoler er noe redusert de senere år, og at erfaringsutveksling med andre rullestolbrukere og med brukerkonsulent oppleves som svært nyttig og inspirerende. Diskusjon og konklusjon: Variert og intens trening i bruk av stol kombinert med optimalisering av stolen er en nærliggende forklaring på de gode resultatene som presenteres. Med relativt enkle grep endres funksjon og aksjonsradius, som gir styrket grunnlag for økt deltakelse. Videre gir resultatene grunnlag for å hevde at dialogen med brukerkonsulent og tilhørende erfaringsutveksling øker egen mestringstro. 10

11 FF1-8 EN MODELLBASERT ANALYSE: KAN ØKT FYSISK AKTIVITET I SKOLEN REDUSERE ANDEL BARN MED OVERVEKT/FEDME? Session Title: FF 1 - Barn og unge Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Skjåkødegård, H 1 ; Halsteinli, V 2 1 Haukeland Universitetssykehus; 2 St.Olav HF Formål:Forekomsten av overvekt og fedme blant barn har økt de siste årene. En evaluering av tiltak rettet mot å forebygge utvilingen av tilstanden bør ha et langsiktig tidsperspektiv. RCT-studier har sjelden mer enn ett års oppfølgingstid, mens bruk av modelleringsteknikk med utgangspunkt i publiserte RCT-studier gir mulighet for å evaluere langtidseffekter av tiltak. Formålet med studie har for det første vært å utvikle en enkel modell for å evaluere effekt. For det andre å vurdere potensielt sparte kostnader av overvekts-forebyggende tiltak i grunnskolen, dernest spesifikt å undersøke effekt av 60 minutter fysisk aktivitet per skoledag hvert skoleår (tiltak FA) i en fireårsperiode ( klasse) sammenliknet med ordinær kroppsøving Metode:Modelleringsstrukturen er laget som en beslutningstremodell. Input til modellen er prevalensfordeling for KMI-kategoriene normalvekt, overvekt og fedme og longitudinelle data over vektutvikling. En spesifikk RCT-studie med ett års oppfølgingsperiode ble valgt som grunnlag for effektestimat i modellen, og et fagpanel ble brukt for å ekstrapolere effektestimat utover det ene året. Antall elever innen de respektive KMI-kategoriene ble valgt som utfallsmål og intervensjonen (tiltak FA) påvirker endring i sammensetning over tid. I modellen følges en kohort bestående av barn som blir eksponert for tiltak FA som sammenlignes med en tilsvarende kohort eksponert for ordinær kroppsøving. Det ble utviklet tre hypoteser for utviklingen til barna i tiltak FA, med henholdsvis lavt, medium og høyt effektestimat. Analysene er gjennomført i Excel Resultat:Sammenlignet med ordinær kroppsøving blir det etter endt 7. klasse med lavt effektestimat 3180 færre overvektige/fete barn. Medium og høyt effektestimat gir reduksjon på henholdsvis 7380 og overvektige/fete barn Konklusjon:RCT-studier med kortere oppfølgingsperiode støtter opp om modelleringsresultatene. Resultatene viser så langt at 60 minutter fysisk aktivitet per skoledag kan være et hensiktsmessig tiltak for å oppnå reduksjon i overvekt-og fedmeprevalens på lang sikt 11

12 FRIE FOREDRAG 2 Lungefysioterapi og eldre 12

13 FF2-2 «HOSTEKRAFT OG EKSTUBERINGSUTFALL» EN SYSTEMATISK OVERSIKT Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Viravong, M 1 ; Gjørven, S 2 ; Nilsson, B 1 1 Oslo universitetssykehus; 2 Oppegård kommune Bakgrunn: Mekanisk invasiv respiratorbehandling redder intensivpasienter daglig. Forlenget respiratorbehandling eller for tidlig ekstubering/dekanylering er imidlertid forbundet med høyere sykdoms- og dødelighetsrater, lengre liggetid og høyere helsekostnader. Valide og reliable mål for optimalt ekstuberingstidspunkt er derfor påkrevet. Hyppig brukt grenseverdi for behov for hostestøtte hos selvpustende pasienter er cough peak expiratory flow (CPEF) på 160 l/min. Hensikt: Å vurdere om hostekraft målt via CPEF kan predikere ekstuberingsutfall hos intensivpasienter. Metode: Førsteforfatter og spesialbibliotekar foretok systematiske søk i Medline, Pubmed, CINAHL, EMBASE, Cochrane, PEDro og ClinicalTrials.com til og med Manuelle søk ble gjort i referanselistene til artiklene som ble utvalgt til full-tekst gjennomgang. Førsteforfattere ble kontaktet for å avdekke upublisert materiale og pågående studier. Søkeresultatene ble individuelt screenet og evaluert av to spesialfysioterapeuter med utgangspunkt i Critical Appraisal Skills Programme. Resultater: 17 kohortestudier og seks abstracts ble vurdert i fulltekst. Av disse ble åtte kohortestudier og ett abstract (n=1017) inkludert. Fem av de inkluderte kohortene hadde akseptabel rekruttering, fem refererte til blinding av ekstuberingsansvarlig kliniker og seks av studiene hadde publiserte data for analyse av konfundere. Alle studiene møtte kriteriene for objektive og valide utfallsmål og tilstrekkelig oppfølging. Reliabiliteten og validiteten av hostekraft-testingen var ikke optimal i noen av studiene. CPEF-range var l/min. Prediktiv grenseverdi for CPEF var mellom 29 og 62,4 l/min. Kalkulerte likelihood ratios antyder at de mest nøyaktige testene var de foretatt med elektronisk utstyr. Konklusjon: Samtlige kohorter rapporterte CPEF som uavhengig prediktor for ektuberingsutfall (p= ). Flertallet av studiene (N=850) fant CPEF-grenseverdi på 49,8-62,4 l/min. 13

14 FF2-3 LUNGEFYSIOTERAPI VED CYSTISK FIBROSE: INDIVIDUELL EFFEKT, OPPLEVD NYTTEVERDI OG PREFERANSE VED BRUK AV SPESIFIKK HOSTETEKNIKK VERSUS STØTETEKNIKK Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Gursli, S 1 ; Sandvik, L 2 ; Skrede, B 1 ; Stuge, B 3 1 Norsk senter for cystisk fibrose, OUS; 2 Avd. for biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi, OUS; 3 Avdeling for Ortopedi, OUS Formål: Lungefysioterapi er anbefalt ved cystisk fibrose (CF), men det foreligger ingen sterk dokumentasjon på at en teknikk eller form for behandling er bedre enn andre. Fjerning av bronkialsekret er essensielt, og Støteteknikk (ST) er ofte brukt. Spesifikk Hosteteknikk (SHT) antas å representere et alternativ. Formålet med studien var å sammenligne korttids - effekten av SHT versus ST vedrørende fjernet slimmengde, og å undersøke pasientenes preferanser. Metode: Randomiserte, kontrollerte, individuelle studier (N of 1 RCTs) ble utført med seks voksne pasienter. Hver studie omfattet 8 behandlingsuker med to intervensjoner hver uke, en med ST og en med SHT. Primært utfallsmål var slimmengde i våt vekt (g). Sekundære utfallsmål var selvrapportert preferanse og opplevd nytteverdi. Videre målinger inkluderte oksygenmetning, hjertefrekvens og lungefunksjon. Binomisk signifikanstest ble brukt til å estimere effekt, og til å sammenligne slimmengde (g) i intervensjonene med SHT og ST for hver pasient. Signifikansnivå 5 %. Resultater: 5 av 6 pasienter fjernet mer slim med SHT enn med ST. Slimmengden (g) var i favør av SHT hos tre pasienter i 8 av 8 mulige uker (p = 0.008). ST var mest effektiv hos en pasient i 7 av 8 uker (p = 0.062). Hos pasientene med signifikant høyere gjennomsnittlig slimmengde med SHT, var forskjellen på 21 %, 38 % og 23%. Pasientene rapporterte begge teknikkene som effektive, lette å forstå og å utføre, og SHT som mer normaliserende og lettere å bruke. Halvparten foretrakk SHT, en ST, og to hadde ingen preferanse. Diskusjon og konklusjon: Dette er den første studien som presenterer resultater vedrørende korttidseffekten av SHT hos individuelle pasienter med CF. Studien har bidratt med ny kunnskap, og funnene antas å ha viktige kliniske implikasjoner. SHT fjernet mer slim enn ST hos majoriteten av pasientene. Resultatene indikerer at SHT er effektiv, trygg, og foretrukket, og representerer et lovende alternativ til ST. 14

15 FF2-4 HVORDAN REAGERER STRUPEN VED BRUK AV HOSTEMASKIN HOS PERSONER MED AMYOTROFISK LATERAL SKLEROSE? Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Andersen, T 1 ; Sandnes, A 1 ; Brekka, A 1 ; Vollsæter, M 1 ; Hilland, M 2 ; Halvorsen, T 3 ; Heimdal, J 4 ; Tysnes, O 5 ; Fondenes, O 6 ; Clemm, H 7 ; Røksund, O 8 1 Nasjonal Kompetansetjeneste for Hjemmerespiratorbehandling, Haukeland Univeritetssykehus; 2 Ørenese-hals avdeling, Haukeland Universitetssykehus; 3 Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus/Universitet i Bergen; 4 Øre-nese-hals avdeling, Haukeland Universitetssykehus/ Universitet i Bergen; 5 Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus/Universitet i Bergen; 6 Nasjonalt Kompetansetjeneste for Hjemmerespiratorbehandling, Haukeland Universitetssykehus; 7 Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus/ Universitet i Bergen; 8 Høgskolen i Bergen/Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus Innledning: Sekretmobilisering er en viktig del av lungefysioterapi. Bruk av hostemaskin er det mest effektive tiltak for å fjerne sekret hos personer med neuromuskulære lidelser. Ved denne teknikken fylles (insufleres) lungene ved positivt trykk og tømmes (eksufleres) ved negativt trykk. Hos personer med amyotrofisk lateral sklerose (ALS), spesielt de med bulbære symptomer, kan det være utfordrende å oppnå effekt ved bruk av hostemaskin og man tror at hindringen er lokalisert i strupen. Hensikten med denne studien er å visualisere og beskrive strupens responsmønster ved bruk av hostemaskinen hos personer med ALS og hos friske kontroller. Metode: Tjue personer med ALS og 20 friske frivillige ble undersøkt med fleksibelt laryngoskopi gjennom nesen, mens hostemaskinen (Cough Assist, Respironics, USA) ble brukt med standardisert protokoll og trykkinnstillinger fra ±20 til ±50 cmh2o. Det ble gitt instruksjon om å puste inn ved insuflasjon og både aktivt puste ut og hoste under eksuflasjon. Strupens bevegelser ble vurdert fra videoopptakene. Resultatene: Både friske og personer med ALS uten bulbære symptomer (n=6) koordinerte lukking og åpning av glottis når de ble instruert til å hoste med hostemaskinen. Personer med ALS med bulbære symptomer (n=14) hadde lukking på supraglottisk nivå ved insuflasjon. Etter initial glottisk åpning, ble forsnevring av stemmebåndene observert hos alle deltagere med ALS. Forsnevring på det hypopharyngeale nivå under eksuflasjon ble observert i varierende grad hos alle deltagere i studien og mest hos personer med ALS med bulbære symptomer. Diskusjon og konklusjon: Strupens strukturer var mer utsatt for adduksjon hos ALS pasienter med bulbære symptomer. Denne adduksjonen reduserer arealet strupen, potensielt hindrer dette luftstrømmen og at visse pasienter får effekt av behandlingen. Laryngoskopi kan trolig bidra med verdifull informasjon når hostemaskinen blir brukt hos pasienter med bulbær dysfunksjon. Dette kan forbedre den kliniske lungefysioterap 15

16 FF2-5 ROMLIG ORIENTERINGSEVNE HOS PASIENTER MED KOGNITIV SVIKT OG ALZHEIMER SYKDOM Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Tangen, G 1 ; Engedal, K 2 ; Bergland, A 3 ; Moger, T 4 ; Hansson, O 5 ; Mengshoel, A 4 1 Universitetet i Oslo og Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse; 2 Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og Helse; 3 Høgskolen i Oslo og Akershus; 4 Universitetet i Oslo; 5 Lunds Universitet / Skånes Universitetssjukhus Innledning: Romlig orienteringsevne svekkes tidlig ved Alzheimer sykdom, og kan hindre deltagelse i aktiviteter, utløse leteaksjoner og behov for et høyere omsorgsnivå. Romlig orienteringsevne kan imidlertid være vanskelig å undersøke i klinisk praksis. Formålet med studien var å undersøke hvordan utførelsen på en enkel klinisk test som kombinerer romlig orientering med gange, Floor Maze Test (FMT), var ulik mellom tre grupper pasienter med ulik grad av kognitiv svikt, og hvilken sammenheng det var mellom FMT, kognitive tester og demografiske faktorer. Metode: Studien ble gjennomført på Hukommelsesklinikken på Ullevål, Oslo Universitetssykehus. Utvalget bestod av 128 pasienter som ble klassifisert i tre grupper: subjektiv kognitiv svikt (SCI) (n = 19), mild kognitiv svikt (MCI) (n = 20), og mild Alzheimer sykdom (n = 89). FMT består av et blått underlag (3x3 meter) hvor en labyrint er markert med hvit tape. Utfallsmålene er tiden pasientene bruker på FMT, samt gjennomføring med eller uten feil. Kognitiv funksjon ble undersøkt ved hjelp av Ti-ord testen, Klokketest, Trail Making Test A og B, samt Mini Mental Status. Analysene som ble brukt var Mann Whitney tester og multippel regresjonsanalyser. Resultater: Pasientene med MCI brukte lengre tid enn de med SCI. Pasientene med Alzheimer sykdom gjorde flere feil enn pasientene med MCI. Utførelsen av FMT var kun signifikant assosiert med eksekutiv funksjon (TMT B). Diskusjon og konklusjon: Utførelsen av FMT var dårligere med økende grad av kognitiv svikt, disse resultatene samsvarer med funn fra tidligere studier på tilsvarende pasientgrupper. FMT var signifikant assosiert med eksekutiv funksjon, men regresjonsmodellene modellene lav forklaringskraft. Dette kan indikere at svikt i romlig orienteringsevne ikke fanges opp i utredningen av kognitiv svikt. Fysioterapeuter bør være oppmerksomme på slike problemer i sin praksis med pasienter med kognitiv svikt Før FMT kan anbefales brukt i klinisk praksis gjenstår imidlertid validering av testen. 16

17 FF2-6 BRUK AV TRENINGSSPILL BLANT ELDRE: EGNETHET OG BEVEGELSESKARAKTERISTIKKER Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Skjæret, N; Helbostad, J; Vereijken, B NTNU Innledning: Treningsspill brukes stadig oftere i forskning og rehabilitering av eldre, med stigende interesse for blant annet å øke fysisk aktivitet og trene balanse for å forebygge fall. Det er derimot få spill som er designet for eldre, og det er usikkert om bruk av de eksisterende spillene gir de bevegelsene og den effekten vi ønsker å trene på. Formålet med denne studien var å undersøke bevegelseskarakteristikker fremkalt av kommersielt tilgjengelige spill, og hva eldre syns om spillene som treningstiltak. Metode: To studier ble gjennomført; en brukbarhetsstudie med 14 eldre (73± 5.7 år) som spilte 3 spill (DanceDanceRevolution, LightRace fra X-box og TheMole fra Silverfit), med videokoding av bevegelseskarakteristikker på en 5-poengs Likert skala og semi-strukturert intervju. Den andre studien var en kontrollert lab studie med 3D bevegelsesanalyse (OQUS) hvor 20 eldre (75.7 ± 5.48 år) spilte 2 spill (LightRace og TheMole) med 5x1min forsøk på to vanskelighetsnivå. Dataene ble analysert med variansanalyse. Resultat: Eldre ønsker utfordrende spill med mulighet for økende vanskelighetsgrad, klare mål og godt underholdningskonsept. Spillet som var spesial designet for eldre, TheMole, scoret best på bevegelseskarakteristikkene (vektoverføring; variasjon i steg lengde, hastighet og retning; synsretning; alle p s <.0005). Deltakerne likte å ha kognitive oppgaver i tillegg, men økende vanskelighetsgrad kunne føre til nedgang i steg lengde og variasjon. Diskusjon: Spillenes egenskaper fører til forskjeller i bevegelseskarakteristikker. Har spillet begrensninger i rom vil det påvirke variasjon i bla. steg lengde og retning. Økende vanskelighetsgrad med kognitive element kan bidra til økt interesse, men samtidig redusere bevegelse. Ulike elementer i treningsspill frembringer forskjellige bevegelser, noe man må ta hensyn til ved valg av spill til bruk i trening og rehabilitering. 17

18 FF2-7 KAN BALANSE HOS ELDRE PÅVIRKES AV ET TRE UKERS LANGT OPPHOLD PÅ ET REHABILITERINGSSENTER? EN RANDOMISERT KLINISK KONTROLLERT STUDIE. Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Jarret, G 1 ; Orpana, A 1 ; Helbostad, J 2 1 Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS; 2 NTNU Trondheim Hensikt: Å undersøke effekter av et ekstra balansetrenings-program på balanse, fall og fallskader for hjemmeboende eldre etter tre ukers rehabilitering. Design: Randomisert klinisk kontrollert studie med to parallelle grupper i rehabilitering og en tredje gruppe (ikke randomisert) uten rehabilitering. Materiale: 174 deltagere over 65 år (gj.snitt: 73,2; SD: 6,4) delt i en Intervensjonsgruppe (IG: N=57) og en Kontrollgruppe (KG: N=56). Tredje gruppe: Referanse gruppe (RG: N=61). Metode: Vi benyttet Falls Efficacy Scale-International FES-I som primær variabel, ved studiestart (T1), etter tre ukers rehabilitering (T2), og etter 3- (T3) og 6 måneder (T4). Timed Up and Go (TUG) og Skjerpet Romberg ble benyttet ved T1 og T2 for IG og KG. Rehabiliteringsprogrammet til IG og KG var lik (behandlinger, gruppe-aktiviteter) med et tilleggs tilbud til IG: balansetreningsprogram (OTAGO) med fysioterapeut, i gruppe og som egen trening. RG: Ingen rehabilitering. Resultat: Bedrede FES-I verdier både for IG (p<0.001) og KG (p=0.029) men ingen signifikant forskjell mellom gruppene (p=0.47). Dette gjelder også TUG test ved T2. Romberg ble kun bedre for IG fra studiestart til T2. Ingen signifikant gruppeforskjell i antall fall og fallskader ved noen av tidspunktene, men signifikant økning i ukentlig mosjonsaktivitet for IG og KG (p=0,027/0.002) ved T3, til signifikant forskjell (p=0,016) mot RG. Konklusjon: Kortvarig rehabilitering har positiv påvirkning på noen balanseverdier og mosjonsvaner i noen måneder, men et ekstra fokus på balanse trening gir ingen ekstra gevinst. Siden bedring av balanse-kapasitet hos de eldre helst er et langtidsprosjekt, anbefaler vi at kort rehab.perioder fokuser på å redusere andre risiko faktorer for fall enn balanse isolert (f.eks. styrke). Det er også viktig å hjelpe den aldrende populasjon å vedlikeholde/øke allsidig ADL- inkludert aktiviteter med fallrisiko. Balanse trening programmer startet på et rehabiliteringssenter bør følges opp i kommunen. 18

19 FF2-8 SITTETID, FYSISK AKTIVITET OG FYSISK FUNKSJON HOS ELDRE PERSONER: -GENERASJON 100 STUDIEN Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Helbostad, J 1 ; Egerton, T 1 ; Wik, P 2 ; Nygård, A 2 ; Taraldsen, K 2 ; Stensvold, D 2 1 NTNU, Institutt for nevromedisin; 2 NTNU Introduksjon: Fysisk aktivitet beskytter mot sykdom og død og forebygger funksjonssvikt hos eldre. Inaktiv tid i løpet av dagen er en uavhengig risikofaktor for sykdom og død. Generasjon 100 er en pågående populasjonsbasert klinisk kontrollert studie med eldre i Trondheim som undersøker effekten av trening på sykdom og død. Målet med denne studien er å undersøke sammenhenger mellom selvrapportert sittetid, og fysisk aktivitet og funksjon. Metode: Studien benytter baselinedata fra 833 kvinner og 759 menn, 72,5±2,1 år, og kroppsmasseindeks (KMI) 25,5±3,5 kg/m2. Deltakerne rapporterte antall sittetimer i per dag, og frekvens og intensitet av mosjon. Fysisk aktivitetsmåler festet rundt hoftene registrerte tid i moderat til intensiv aktivitet per dag (MVA). Ganghastighet ble undersøkt med elektronisk gangmatte, muskelstyrke med isometrisk benpressapparat, grepsstyrke med håndholdt dynamometer, og hurtig oppreising fra stol med snormåler. Prosentvis muskelmasse ble undersøkt med bioelektrisk impedans. Median sittetid (5,0 timer) ble brukt for å undersøke forskjeller i fysisk aktivitet og funksjon mellom de som sitter mye og lite. Resultat: Gjennomsnittlig sittetid for kvinner var 5.5±3.7 timer per dag og for menn 6,5±5.0 timer. De med sittetid <5timer hadde lavere KMI (p=0.003), mer muskelmasse (p=0,001), bedre gripestyrke (p=0,011) og større benpress-kraft (p= 0,031) enn de som satt mer enn 5 timer. Det var ingen forskjeller mellom gruppene i ganghastighet, selvrapportert mosjon, tid i MVA, eller oppreising fra stol. Det var ingen korrelasjon mellom tid i sittende og i MVA (Pearson s r= -0,007). Konklusjon: Muskelstyrke og masse var bedre hos de som sitter kortere tid, mens gangfunksjon og fysisk aktivitetsnivå ikke var forskjellig. Tiltak for å bedre fysisk funksjon hos eldre bør ta hensyn både til fysisk aktivitet og sittetid. 19

20 FF2-9 DAGLIGLIVSGANGE OG FYSISK FUNKSJON HOS HJEMMEBOENDE ELDRE Session Title: FF 2 - Lungefysioterapi og fysioterapi for eldre Start Time: 15:30 End Time: 17:00 Bogen, B 1 ; Aaslund, M 1 ; Taraldsen, K 2 ; Moe-Nilssen, R 1 1 Universitetet i Bergen; 2 NTNU Bakgrunn: Mange studier viser at daglige gåturer bidrar til å beskytte mot hjerte- og karsykdom, og daglig gange anbefales ofte som mosjonsaktivitet. Dette er kanskje særlig relevant for eldre som relativt sjelden deltar i organisert trening eller idrett. Ved bruk av kroppsbårne sensorer er det mulig å få objektiv og nøyaktig informasjon om kvantitative gangmønstre i den som undersøkes sitt dagligliv. I denne studien ønsker vi å se på om dagliglivsgange har noen sammenheng med fysisk funksjon hos hjemmeboende, eldre personer. Metode: Navn og personnummer ble plukket tilfeldig fra Folkeregisteret, deltakere ble undersøkt på en universitetslab, og et tre-akset akselerometer ble festet på låret (activpaltm, PAL technologies, Glasgow). Antall gå-episoder, antall steg og steg per gå-episode over tre døgn ble brukt som mål på dagliglivsgange i analysene. For å vurdere fysisk funksjon ble 10-leddsskalaen fysisk funksjon fra spørreskjemaet SF-36 brukt. Det kan oppnås poeng på skalaen, og høy skår indikerer god fysisk funksjon. Fysisk funksjons-skalaen var avhengig variabel, mens dagliglivsgange, samt kjønn og KMI var uavhengige variable i en multippel regresjonsanalyse. Resultater: 46 personer deltok (78 ± 3 år, KMI 25 ± 3, 61 prosent kvinner). I gjennomsnitt skåret deltakerne 78 ± 18 på 10-leddsskalaen fysisk funksjon. Gjennomsnittlig antall steg for tre dager var ± 7380, gjennomsnittlig antall gå-episoder var 382 ± 115 og gjennomsnittlig antall steg per gåepisode var 58 ± 19. Multippel regresjonsanalyse viste ikke signifikant sammenheng mellom fysisk funksjon og antall gå-episoder. Det var statistisk signifikant sammenheng mellom antall steg og antall steg per gå-episode, og fysisk funksjon. Diskusjon og konklusjon: Antall steg og antall steg per gå-episode var signifikant assosiert med fysisk funksjon. Dette antyder at intensitet og hastighet i gå-episodene er av en viss viktighet. 20

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Til foreldre og foresatte til barn og unge med cerebral

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET

Detaljer

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS introduksjon Polycystisk ovarial syndrom Antas foreligge hos 5-6% av befolkningen (opptil

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk

Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD

Merete Aarsland Fosdahl, MHSc, Phd-kandidat Reidun Jahnsen, PhD Inger Holm, PhD 1 Kan poplitealvinkelen påvirkes med styrketrening av ekstenderende muskulatur i underex. og tøying av hamstrings hos barn med spastisk bilateral cerebral parese? - en randomisert kontrollert studie. Merete

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017

Metoderapport. Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 Metoderapport Fysioterapi ved spondyloartritt (SpA) Oppdatert juni 2017 OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi evidensbaserte anbefalinger for fysioterapi

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening

Bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps. Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Registrering av daglig hjemmetrening ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ekkenbunnstrening ved underlivsprolaps Hva er underlivsprolaps? Nedfall av fremre vaginalvegg

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening

PTØ Norge- tilbud om intensiv trening PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING? Trondheim, 21.mai 2015 Keepmoving! -Hvorfor trene i svangerskapet? 5 GODE GRUNNER Katrine M. Owe, PhD Nasjonalkompetansetjenestefor Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinsituttet

Detaljer

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning

Eksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Injeksjoner med botulinum toxin A: Blir det lettere for barn med CP å gå?

Injeksjoner med botulinum toxin A: Blir det lettere for barn med CP å gå? Injeksjoner med botulinum toxin A: Blir det lettere for barn med CP å gå? Walking Easier with cerebral palsy Siri Merete Brændvik, Karin Roeleveld, Guro L. Andersen, Anne Elisabeth Ross Raftemo, Kjersti

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen i. STA 200- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse

BEKKENBUNNEN. Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse BEKKENBUNNEN Norsk Fysioterapeutforbunds faggruppe for kvinnehelse kvinnehelse@fysio.no, www.fysio.no/kvinnehelse HVA ER BEKKENBUNNEN? Bekkenbunnen består av tre lag muskler som ligger innvendig i bekkenet,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Hvordan Kunnskapsesenterets

Hvordan Kunnskapsesenterets Foredrag på seminaret Rehabilitering av brystkreftpasienter, 11. mars 2009 Hvordan Kunnskapsesenterets jobber vi med en systematisk nye PPT-mal oversikt Lene K. Juvet, (prosjektleder) Forsker, PhD. Hvorfor

Detaljer

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet?

Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Keep moving! Hvorfor trene i svangerskapet? Katrine M. Owe, PhD Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo Universitetssykehus/ Avdeling for Psykosomatikk og helseadferd Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS

Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Erfaringer med telerehabilitering til personer med KOLS Hanne Hoaas Fysioterapeut, PhD stipendiat Nasjonalt senter for e-helseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Bakgrunn Utfordringer ved tradisjonell

Detaljer

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012

Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Rapport Rehabilitering etter innsetting av kneprotese 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 2 Rapport etter innsetting av kneprotese Rapport bygger på resultater fra 59 pasientopphold. Den

Detaljer

Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter)

Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter) Svangerskapsrelaterte bekkensmerter (bekkenleddsmerter) Hilde Stendal Robinson, PhD Manuellterapeut Avdeling for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO Hans og Olaf fysioterapi A/S HSR 1 Agenda

Detaljer

Fysioterapi for kvinner

Fysioterapi for kvinner Fysioterapi for KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening.

TRENERSTANDPUNKT SPØRRESKJEMA UTØVERE FYSISKE TESTER UTØVERE BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER TRENERINTERVJU. Trening. I DAG I FRAMTIDA? 1 2 TRENERSTANDPUNKT 3 4 5 6 7 Trening 24-t Psykososialt SPØRRESKJEMA UTØVERE 8 9 TRENERINTERVJU BEARBEIDELSE AV DATA GRUPPEPROSESSER FYSISKE TESTER UTØVERE Trenerintervju Trenerrollen

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Bevegelighet Hva er det?

Bevegelighet Hva er det? Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange

Detaljer

Bekkenbunnstrening SØ

Bekkenbunnstrening SØ Bekkenbunnstrening Bekkenbunnsmusklene er et fingertykt, skålformet muskellag som dekker den nedre utgangen av bekkenet. En velfungerende bekkenbunn er viktig for å holde på urin, luft og avføring ved

Detaljer

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese

Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER. Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?

Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018

Detaljer

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik

Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Dagtilbud Livsstilsendring for sykelig overvekt Betania Malvik Ida Petrine Skogen Ulset 1 Betania Malvik er plassert midt mellom Trondheim og Stjørdal 2 Overordnede mål ved tilbudet Deltakerne skal oppnå

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

Fysisk aktivitet og fysioterapi

Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag Grytten J, Monkerud L, Skau I, Eskild A, Sørensen R, Saugstad OD Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI,

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside.

For informasjon om rehabiliteringstilbudet til Nevrologi - voksne, les mer på vår hjemmeside. Gjennomsnittsalder I 2018 mottok 68 pasienter et rehabiliteringstilbud innen ytelsen Nevrologi voksne ved Valnesfjord Helsesportssenter (VHSS). Denne oversikten gir en fremstilling av data fra utfylte

Detaljer

Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi?

Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Sjømat og psykisk helse hos barn og unge. Hva vet vi? Kjell Morten Stormark Disposisjon Konteksten for å forstå sammenhengen mellom sjømat og psykisk helse? Oppsummering av meta-analyser av effekten av

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER. Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse

PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER. Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse PMU 2014 PRAKTISK GYNEKOLOGI 24.OKTOBER Ingrid Næss, fysioterapeut MSc., spesialist i Kvinnehelse Masteroppgave ved Institutt for helse og samfunn Avdeling for helsefag, det medisinske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR KVINNER

FYSIOTERAPI FOR KVINNER FYSIOTERAPI FOR KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger mellom

Detaljer

Utvalgsstørrelse, styrke

Utvalgsstørrelse, styrke Utvalgsstørrelse, styrke Lise Lund Håheim DDS, PhD Professor II, Forskerlinjen, UiO Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Seniorforsker, Institutt for oral biologi, UiO Introduksjonskurset,

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Livsstilskurs kan det gi varig endring?

Livsstilskurs kan det gi varig endring? Livsstilskurs kan det gi varig endring? Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 15.09.16 LHL-klinikkene Feiring Spesialfysioterapeut og idrettspedagog Cesilie Meling Stenbakken Helse- og treningsrådgiver

Detaljer

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM

KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.

Detaljer

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne NEVROLOGI - VOKSNE Oversikt resultater fra spørreskjema og fysiske tester

Detaljer

Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse?

Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Har fraværsgrensa bare betydning på fraværet eller påvirker den elevenes helse? Forfattere: Marthe Berg og Henrik Bing Lorentzen, Lørenskog

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske tiltak Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker? Helse i utvikling 12 Eva Denison, forsker, professor Agenda Kommunens ordinære forebyggende

Detaljer