Forslag til paragraf 53e i Ot.Prp. nr. 46

Transkript

1 Forslag til paragraf 53e i Ot.Prp. nr. 46 Til saksordfører Ulf Erik Knudsen (Frp) og kulturkomiteen på Stortinget Fra Skolelinux (stiftelsen SLX Debian Labs) 13.april 2005 På spørsmål kommer innspill til paragraf 53e i forslag til ny Åndsverklov (Ot.prp nr. 46). Dette er skrevet med juristspråk. Vi håper saksordfører og komiteen tar høyde for at Skolelinux kun har hatt to personer i all våken tid på saken, fra torsdag den 7. til natt til torsdag 13. april. Derfor kan teksten virke «røff». Vi har også sett på paragraf 12 og 53a som helt klart handler om forbrukerrettigheter. Her kan man åpne mer for privat bruk i tråd med EU-direktivet hvor regjeringa ikke holder seg fullt ut til direktivet. Vi må komme tilbake på til paragraf 12 og 53a på tirsdag 19. april grunnet reise. Dokumentet inneholder en pen og pyntelig bakgrunn med problemstilling, og forslag til løsning. Dermed kommer vedlegg 1 med forslag til selve paragraf 53e. Vedlegg 2 inneholder forslag til merknad fra komiteen som skal sikre konkurranse. Nest sist, i vedlegg 3, kommer en oversikt over tilbakemeldinger Skolelinux har fått, blant annet fra Microsoft som bekrefter at selskapet ikke tilbyr sin DRM på Linux eller andre plattformer. Innholdsliste 1. Bakgrunn Problemstilling Løsning...2 Vedlegg 1. Forslaget til 53e...3 Vedlegg 2. Forslag til merknad...3 Vedlegg 3. Tips vi har fått etter stortingshøringen...4 Vedlegg 3. Oppsummering Bakgrunn Opphavsmannen (eller den som har ervervet rettighetene fra denne) er i stor grad den som er gitt retten til å bestemme over utnyttelsen av et verk i dettes vernetid. Slike eneretter er svært praktiske i en digital tidsalder, fordi kombinasjonen av kostnadseffektiv digital spredning og tekniske beskyttelsessystemer i teorien muliggjør spredning av samme verk på forskjellige vilkår til forskjellig pris i mange forskjellige markeder. For en rettighetshavernes vil dette kunne medføre økt omsetning og dermed økte inntekter. I denne sammenheng er DRI (Digital RettighetsInformasjon) en beskrivelse av vilkårene en sluttbruker får utnytte verket. Det kan f.eks. være at man får lytte til en lydfil, men ikke kopiere den, at man får lese et dokument, men ikke skrive det ut, eller at man kan gjøre hva man vil med et eksemplar, men kun i 72 timer fra det tidspunktet hvor det først ble åpnet. DRM (Digital Right Management) på sin side er et teknisk beskyttelsessystem som håndhever de gitte vilkårene (DRI). Man kan forestille seg dette som en liten Securitasvakt som følger med åndsverket, og passer på at ingen noensinne får anvende det i strid med vilkårene satt av rettighetshaver. Prøver du deg på på ulovlig kopiering stopper vakten ut fra en liste Det er svært få teknologier som eksisterer praksis. For audiovisuelle verk er dett i praksis bar to med utstrekning, systemet fra Microsoft og systemet fra Apple. For å spille et verk tilgjengeliggjort med Microsofts teknologi, må man gjerne benytte en avspiller fra Microsoft, og tilsvarende er det med Apple. På denne måten oppstår det en binding mellom teknologivalget rettighetshavernes anvender og det utstyret og/eller programvaren sluttbrukerne kan anvende for å utnytte verket. 1 av 5

2 2. Problemstilling Lovendringen gir DRM en lovbeskyttelse som medfører at forsøk på å tukle med den blir straffbart. Dette er ment å styrke rettighetshavernes stilling, og det motivet er isolert sett aktverdig. Imidlertid har lovendringen en utilsiktet konsekvens, nemlig faren for at beskyttelsen skal ha negative konkurranse- og forbrukerretslige virkning. Grunnen til at dette er tilfelle er at forbudt i 53a for alle praktiske formål vil gjøre det straffbart for noen å selv utvikle f.eks. avspillerutstyr som skal kunne spille av verk vernet med Microsofts DRM, uten at Microsoft tilgjengeliggjør teknisk informasjon om hvordan en avspiller skal få fatt i og tolke rettighetsinformasjonen (DRI) som er heftet ved verket, og hvordan den skal få tilgang til selve verket. Tidligere kunne utviklere av slike applikasjoner forsøke å komme frem til dette på egen hånd, ved å prøve seg frem. 53a vil nå kunne gjøre slik opptreden straffbar, og man er derfor avhengig av velviljen til et fåtall dominerende markedsaktører for å få lov til å utvikle produkter som i praksis konkurrerer med de samme leverandørenes egne produkter. Uten å få tilgang til rettighetsinformasjonen (DRI) vil en avspiller opptre «i blinde» ift hva som er rettmessig utnyttelse av verket. Den vil ikke få vite hvilke begrensninger rettighetshaveren har lagt på utnyttelse av verket, og vil derfor ikke kunne ivareta dennes eneretter. Videre er det ofte vanskelig for f.eks. en avspiller å få tilgang til et verk i det hele tatt, fordi enten vil ikke programvaren som kontrollerer tilgangen til selve filen (f.eks. programvaren som leverer film fra filmarkivets nettsider, se vedlegg 1) levere informasjon om ikke avspillerutstyret og nettleseren sluttbrukeren anvender er laget av samme leverandøren som programvaren som bestemmer tilgangen. Dette er i seg selv konkurransevridende fordi det tvinger alle til å anvende et spesielt produkt, men hva angår operativsystemet Linux er det i tillegg slik at dette produktet rent faktisk ikke leveres for Linux. Dermed må man, for å kunne se på film fra Filmarkivet, bruke et annet operativsystem enn Linux, og på toppen av dette bruke en nettleser og en medieavspiller fra Microsoft. 3. Løsning En løsning må foruten å hindre konkurransevridende adferd også ivareta rettighetshavernes rettigheter og forpliktelsene etter direktivet. Den nærliggende løsningen er å legge til rette for at avspillerutstyr, nettlesere og annet programvare kan produseres uavhengig av teknisk plattform på et vis som muliggjør at de kan respektere rettighetsinformasjon (DRI) og dermed ivaretas rettighetshavernes interesser. Måten å muliggjøre dette på er simpelthen å påby at rettighetsinformasjon (DRI) skal eksistere på et tilgjengelig (og dermed åpent) format, slik at alle som vil lage applikasjoner som respekterer begrensningene kan gjøre det. I tillegg må protokollspesifikasjoner, digitale nøkler ol. som er nødvendige for å gjennomføre dette i praksis gjøres tilgjengelige, samt at programvare ikke må kreve at sluttbrukerutstyr skal være fra en bestemt produsent, men snarere kun at det respekterer rettighetsinformasjon (DRI). Det kan argumenteres for at alminnelige konkurranse- og forbrukerrettslige prinsipper allerede vil kunne lede til et slikt resultat, i særdeleshet hvor åndsverk tilbys allmennheten og/eller fra eller bekostet av det offentlige. Nå er det imidlertid slik at grunnet den spesielle karakteren åndsverk har sammenliknet med andre varer og tjenester er det ikke unaturlig å regulere dette spørsmålet direkte i åndsverkloven. Det er videre ikke en regulering som griper inn i områdene konkurranserett og/eller forbrukerrett all den tid reguleringen bare er ment å understreke og presisere en allerede eksisterende rettstilstand av hensyn til klarhet og for å motvirke forsøk på trenering fra dominerende markedsaktører. Skolelinux forslag er å sikre dette gjennom en ny 53e, som kort kommer med slike påbud, samt at man i merknader kort drøfter departementets behandling av spørsmålene og understreker hvorfor man i motsetning til departementet ser at det er naturlig å behandle et slikt spørsmål direkte i åndsverkloven. I vedlegg 2 finnes et slikt forslag. 2 av 5

3 Vedlegg 1. Forslaget til 53e Digital rettighetsinformasjon skal være tilgjengelig i åpne formater i tilknytning til alle åndsverk som anvender tekniske beskyttelsessystemer vernet etter denne loven. Tekniske beskyttelsessystemer må ikke hindre avspilling eller annen rettmessig utnyttelse av verk fra sluttbrukerutstyr eller programvare som respekterer relevant digital rettighetsinformasjon. Digital rettighetsinformasjon skal inneholde informasjon om et verks vernetid. Når et verk faller i det fri skal tekniske beskyttelsessystemer ikke lengre hindre fri utnyttelse av verket. Vedlegg 2. Forslag til merknad Komitéen er enig med departementet i at såvel bruk av tekniske beskyttelsessystemer som digital rettighetsinformasjon og vernet av disse kan reise problemstillinger av konkurranserettslig og forbrukerrettslig karakter. Komitéen er imidlertid av den oppfatning at disse problemstillingene i relasjon til åndsverk er av en såpass spesiell karakter at en regulering av dette i åndsverksloven allikevel er hensiktsmessig. Komitéen understreker at formålet med bestemmelsene om tekniske beskyttelsessystemer og digital rettighetsinformasjon er å verne om opphavsmennenes eneretter ved å forby omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer som beskytter disse. Imidlertid vil et slikt vern i praksis også kunne medføre en utilsiktet konkurransehemmende effekt for tilbydere av programvare som muliggjør utnyttelse av åndsverk, f.eks. medieavspillere og nettlesere. Slike applikasjoner er avhengige av tilgang til den digitale rettighetsinformasjonen både for at brukerne av dem skal kunne utnytte åndsverk på en lovlig måte og for at opphavsmennenes eneretter dermed kan respekteres og opphavsmennene kan nyte godt av det vernet loven legger opp til uavhengig av teknisk plattform og/eller sluttbrukerutstyr. Komitéen legger til grunn at tekniske beskyttelsessystemer av denne grunn må være basert på åpne standarder som sikrer at elektronisk rettighetsinformasjon er fritt tilgjengelig for alle produsenter av applikasjoner og utstyr. Dette for å sikre utnyttelse av opphavsrettslig vernede verk på en slik måte at disse kan utnytte verkene på en måte som respekterer eventuelle restriksjoner påbudt i den digitale rettighetsinformasjonen, som de tekniske beskyttelsessystemene er ment å implementere, uten at dette går ut over funksjonalitet eller brukervennlighet. Dette medfører også at eventuell protokoller, digitale nøkler eller liknende skal være fritt tilgjengelig for tilbydere som ønsker å produsere applikasjoner som skal utnytte åndsverk hvor tekniske beskyttelsessystemer vernet etter denne loven er tatt i bruk. Digital rettighetsinformasjon bør videre inneholde en angivelse av hvilket tidsrom verket er vernet. De tekniske beskyttelsessystemene må inneha en funksjonalitet som tar i bruk slik datoinformasjon og som låser opp eksemplaret når en enerett opphører og verket faller i det fri. 3 av 5

4 Vedlegg 3. Tips vi har fått etter stortingshøringen Siden stortingshøringen onsdag 6. april har mottatt en rekke tips om hvordan Microsoft stenger for andre som kan levere mediespillere, og hvordan lovforslaget fra regjeringen stopper Skolelinux. Det må være helt på det rene at Skolelinux støtter tiltak som utvider markedet for artister, kunstnere og forfattere. Vi ønsker også å tilby effektive tekniske beskyttelsessystemer (DRM) som hindrer ulovlig kopiering. Skolelinux mener folk fritt skal kunne velge spillere med kopisperre (DRM) etter eget ønske, uten at f.eks. Microsoft tvinger seg med på kjøpet ved hjelp av loven. Vi har brukt Filmarkivet som eksempel på hvordan Skolelinux og Opera stenges ute, og at folk må skaffe Microsoft Windows for å se film på Internett som dette skjermbildet viser: Vi la også fram opplysninger på høringen at Filmarkivet kan utvikle og tilby 1 løsninger på Linux, Opera og andre systemer. Vi hadde møte om dette i desember 2004 hvor det er helt på det rene at Filmarkivet kan ivareta filmskapernes rettigheter på Linux. Filmarkivet bruker også Linux i sine interne systemer. Men Filmarkivet har allerede brukt statlig støtte på å lage en løsning som forutsetter Microsoft-produkter. De må de be om ytterligere støtte for å tilby film på f.eks. Linux, Opera og Apple. Det enkleste og minst kostbare for Filmarkivet ville vært at Skolelinux laget en løsning som benytter Microsoft-eid DRM. Det betyr at brukere av Skolelinux, Opera og alle andre må kjøpe DRM av Microsoft for å leie norsk film. Jussprofessor Jon Bing hevder at kjøp er mulig, og sier i Dagsavisen: «Ønsker Skolelinux å bruke programvare må de kjøpe den». På spørsmål om å kjøpe DRM fra Microsoft svarer Sturle Strauss Liset: «Vi lisensierer IKKE ut DRM til PC-plattformer basert på Linux eller andre operativystemer». I brev til EU-kommisjonen skriver selskapet: «Det åpne kildekodeprinsippet ikke kan forenes med Microsofts lisensieringskrav». Jan Fredrik Gørrisen, Direktør for Microsoft Norge, bekrefter fri programvare er uforentlig er selskapets politikk i en kommentar på et kommunalt innkjøpsforum (KOMIT) 26. oktober Interessen fra den internasjonale platebransjen er også laber. IFPI-direktør Fiskvik sier i Dagsavisen: «Om en skole får problemer med å spille av musikk på grunn av DRM-beskyttelse får de heller kjøpe CD-er. De er det ikke DRM på». Skulle man tilby norsk film uten DRM må man alså kjøpe DVD. Problemet er bare at Filmarkivet ikke har planer om å selge film på DVD. Den eneste 1 Godkjent DRM-design til Filmarkivet fra Høgskolen i Østfold, Skolelinux, og Opera 4 av 5

5 salgskanalen er leie over Internett. Da må bruker kjøpe Microsoft Windows. Følgende nettsteder, derav flere med statlige støtteordninger, forutsetter bruk av DRM fra Microsoft: Microsoft Network Music Store tv2.no nrk.no bradpark.no icanal.no Merkelig nok gir ikke Windows Media Player med DRM den beskyttelsen film og plateindustiren ønsker. Med få tastetrykk kan brukeren fjerne rettighetsinformasjon fra musikkfilene etter de er lastet ned fra musikkbutikken til Microsoft på nettet. Da kan en bruker fritt kopiere musikken, og legge ut musikken ulovlig ut på Internett. Filmarkivet vil ikke tillate denne funksjonaliteten på Linux hvor avtalene med filmskaperne kun tillater utleie. Microsoft tar seg heller ikke betalt for Windows Media Player med DRM. Sluttbruker kan med få museklikk laste ned og installere programmet på hjemme-pc-en. Systemet følger også obligatorisk med bedriftsutgaven av Windows, og nyere utgaver av systemet beregnet på privatmarkedet. Prisen på DRM avgjøres av den som leder prisene i markedet. Microsoft har satt denne prisen til kroner null (NOK 0.-). Som et hypotetisk tankeeksperiment kunne det hende at Microsoft la ut sin DRM for salg til f.eks. Skolelinux. Da må Skolelinux betale for teknologi som Microsoft gir bort gratis. Skolelinux har ikke finansielle muskler til en slik øvelse. Skolelinux kontaktet Konkurransetilsynet sommeren 2004 om en lignende 2 sak. Vi spurt hvorfor Utdanningsdirektoratet gratis delte ut kjøpeprogrammet Microsoft Windows i skolemarkedet. Her følger DRM gratis med. Hittil har Konkurransetilsynet brukt over 9 måneder på forundersøkelser i saken. Alt holdes hemmelig. Der ligger fram i tid om tilsynet vi gjøre inngrep i saken, eller la alt fortsette som nå. Skolelinux mener det er svært lite effektiv å forhandle med Konkurransetilsynet hver gang vi blir utestengt fra markedet. Dette er stikk motsatt retning av de Skolelinux ønsker å hjelpe, som er å gi rimelige IKT-verktøy og lave driftskostnader som tilbud til hele skolenorge. Vedlegg 3. Oppsummering Det gis i dag ingen markedsadgang til å spille musikk og film med DRM på norsk programvare som Skolelinux med Opera. At Jon Bing hevder man kan kjøpe nødvendig programvare står ikke til troende i følge Microsoft selv. I tillegg tilbyr Microsoft gratis nedlasting av Windows Media Player med DRM, noe som gjør det umulig å tjene penger på salg av programvare med DRM i skolemarkedet. Om Microsoft rent hypotetisk, noe Microsoft benekter, skulle tilby sin DRM i markedet, er dette med avtalevilkår som tvinger skoler å betale Microsoft for å bruke Skolelinux. Filmarkivets vil heller tilby film direkte på Skolelinux, Opera og liknende skriver de til oss. Lovforslaget skiller ikke mellom å lovbeskytte digitalt innhold, og effektive kopisperrer. Det skjer en overføring av myndighet fra staten til private enkeltaktører. Microsoft lisensierer ikke DRMteknologi på andre systemer. Kort sagt får f.eks. Microsoft en lovfestet rett til å bestemme at parkeringsplassene utenfor kommunehuset kun er tilgjengelig for et bestemt bilmerke. Om konkurransemyndighetene skulle åpne for at brukere av Skolelinux kan betale Microsoft for DRM, så deler Microsoft ut sine kjøpeprogram gratis i skolemarkedet, med avtalevilkår som er som å tvinge Coca Cola til og legge ved 2 bokser Pepsi i hver sekspakning med Cola. Loven vil beskytte at Skolelinux må betale for det Microsoft gir bort gratis, hvor vi understreker at Microsoft forbyr bruk av sine produkter med Linux i dag, som selskapet dokumenterer ved direkte kontakt. 2 Brev fra Skoleinux til Konkurransetilsynet: 5 av 5