Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Transkript

1 Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening Benjamin av Skjatvet Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer Anton av Søndre Mo Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff Leder: Interessen for Hereford holder seg stabil... 3 Norsk Herefordforenings 30-årsjubileum... 4 Fuglstad... 6 Årets ammekuprodusent Nyttig å veie dyra...16 Smånytt...18 Seminokser...19

2 Gjør som andre, inseminer med Hereford hereford har: meget god fruktbarhet god i bruksdyrkrysning meget lette kalvinger stor overlevelsesevne spesielt godt lynne gode moregenskaper meget gode beiteegenskaper Mer info: Redaksjonen Øyvind Utgården hanestadmoen, 2219 Brandval tlf: , e-post: oyvind-u@online.no finn Arne Askje ormshaugvegen 54, 3891 høydalsmo tlf: , e-post: finaaskj@online.no forsidefoto: Jan Arve Kristiansen Grafisk design: Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening Annonsesalg Finn Arne Askje, Ormshaugvegen 54, 3891 Høydalsmo Tlf: , e-post: fi naaskj@online.no Annonsefrist Herefordnytt september 2013 Styret i N.H.F Leder Øyvind Utgården, Hanestadmoen, 2219 Brandval Tlf: , e-post: oyvind-u@online.no Nestleder/kasserer Kjell Olav Kaurstad, Nedre Løsnes, 2634 Fåvang Tlf: , , e-post: kaurstad@online.no Sekretær/ansvar for hjemmesida Finn Arne Askje, Ormshaugvegen 54, 3891 Høydalsmo Tlf: , e-post: fi naaskj@online.no Styremedlem Inge Grepstad Kristoffersen Tlf.: e-post: ingeg.kristoffersen@ fri.oslo.kommune.no 1. vararepresentant til styret Celina Lindeborg Vestby, 2420 Trysil Tlf: e-post: c_lindborg@hotmail.com Avlsutvalget Leder Idar Hånde 6470 Eresfjord Tlf.: , e-post: haande@online.no Medlem Tom Tengesdal, 4387 Bjerkreim Tlf.: , E-post: tom-ten@online.no Medlem Gjermund Birkeli, 8135 Søramøy Tlf: e-post: gjermund@hengogsleng.no Medlemstilbud Medlemmer i NHF har nå muligheter til å kunne abonnere på tidsskriftet til den Svenske Herefordforeningen. For 4 utgivelser i året er prisen kr 300,- inkl. porto. Tidsskriftet kan bestilles på: post@hereford.no SoMMertreff hereford Hos Celina Lindeborg og Håkon Marius Nybrenna, Trysil, Celina og Håkon Marius kommer med mer detaljert program etter hvert. Alle er hjertelig velkommen. Sett av denne helgen herefordnytt

3 Interessen for hereford holder seg stabil Hvor mange ganger har vi ikke sagt at fenotypetester for kjøttfe på Staur er det viktigst i vårt avlsarbeid. Oksene testes på mange områder og nivåer som vi kan klare, under dagens metoder. Blant annet kan nevnes daglig tilvekst, grovfôropptak, fôrforbruk per kilo tilvekst, eksteriør, størrelse på ryggmuskel, tykkelse på fettrand, ridelyst, sædkvalitet og lynne. Av: Øyvind Utgården, formann nhf Vi fikk skryt fra alle tilstedeværende forskere og medlemsland under WHC i Canada i fjor sommer. Flere påsto at vi var det eneste landet som gjorde det riktig. Auksjonen på Staur er en stor markedsplass for våre dyr. Bedre dokumenterte okser finnes ikke å få. Det er det beste alternativet og beste mulighet til å få det sikreste kjøpet av okse. Nå ser vi bort fra semin som alltid vil være det beste for å få en god fremgang i sin besetning. Men en grei og sikker måte er å møte opp og by på det beste som er av avlsokser i Norge. Auksjonen på Staur er den kl Herefordforeningn vil som tidligere år arrangere styremøte, medlemsmøte og hyggekveld med middag dagen før auksjonen. Godbitene på medlemsmøte i år er, hvordan du kan tjene penger i din besetning, og her er det snakk om store beløp, med å tenke litt annerledes. Rosinen i pølsa er som tidligere år, Kristian som kommer og forteller «den sanne historien» om våre okser som er til salgs. Et «must» for de som skal handle okse. Vi gleder oss til å se deg der, om ikke i år så til neste år. Gledelig er det også at vårt medlemstall holder seg stabilt. Nye kommer til og noen faller fra. Men interessen for Hereford holder seg stabilt. Jeg registrerte at noen raselag kaller seg størst, men vi er nå den største rasen i Norge, samme hva de hevder. Det er også moro når tidligere Hereford folk ringer og ønsker å gå tilbake til Hereford, etter å ha prøvd andre raser en stund. Det var som en sa, det er bunn linja som teller og nå har jeg ikke råd til å ha lenger. Jeg er heller ikke like ung lenger og springer ikke like fort som før. Dersom jeg samtidig skal trekke fram noen saker og innsatsområder det er viktig å satse på i årene som kommer, vil jeg aller først understreke viktigheten av aktiv medlemsrekruttering. Antall medlemmer har kjempestor betydning både i et makt- og ressursperspektiv. Men for å lykkes med rekrutteringen, må tilbudet til medlemmene være preget av kvalitet og bredde. Det som gjør NHF mer attraktiv for kjøttfe bønder enn andre raselag, er de faglig baserte avls resultatene og rasens unike egenskaper. Kontinuerlig arbeid og utvikling på dette området er derfor helt sentralt. Samarbeid er også viktig. Alene er det vanskelig for NHF å nå de store resultatene. Aktiv deltakelse i ulike nettverk er derfor helt essensielt enten det dreier seg om aktiviteter i TYR sammenheng, internasjonalt samarbeid, kontakt med brukerne eller samarbeid med andre fagorganisasjoner. Vil også minne dere om Norwegian National Hereford Show NHF har vært så heldig å få til et samarbeid med Dyrskuen om eksteriørbedømming i Dette er et prøveprosjekt som NHF må lykkes med!!!! Støtt opp om arrangementet. Det kommer mer info etter hvert. herefordnytt

4 norsk herefordforenings- 30-årsjubileum lørdag 3. november 2012 I heller litt surt og rått høstvær møttes vi på hotell Rica Victoria i Oslo, for derfra å bli kjørt til Bogstad Gård. Her ble det omvisning med en fantastisk guide, en flott innføring om garden og dens betydning i norgeshistorien. Deretter ble det orientert om dagens gardsdrift, som selvfølgelig omfattet hereford,av Inge Kristoffersen. Det må være svært verdifullt for både herefordforeningen og Oslo kommune å ha en som Inge Kristoffersen på Bogstad. Eksteriørbedømming av noen dyr ble det også tid til, før vi i egnede lokaler ble servert deilig varm suppe. Tilbake på hotellet, startet jubileet med velkomst og presentasjon, ved formannen, Øyvind Utgården. Det ble hyggelig gjensyn med gamle kjente,også å få treffe nye herefordfolk. Under den aldeles nydelige middagen var Haakon M. Kvæken den selvskrevne toastmaster,som styrte den lange talerlisten med bravour. Hallstein Flesland ble meget fortjent utnevnt til foreningens 4. æresmedlem. Han tok i sin tale for seg mye av foreningens historie. Og som det ble nevnt i en tale: Det er flott at vi tar oss tid til å jubilere. Etter at æresmedlem Sjur E. Kvåle hadde takket for maten, kunne vi bare glede oss til neste feiring. Vi gjør som Norsk Herefordforening, vi ser framover. Einar Rindal Leder Øyvind Utgården overrekker diplom og fat til æresmedlem Hallstein Flesland. Fra Danmark, Helle og Gert Petz. Æresmedlem Odd H. Wøyen med kone Ann Christin. 4 herefordnytt

5 Sjur Erik Kvaale, æresmedlem i NHF Håkon Marius Kvæken, toastmaster. Fra Sverige, Margareta og Roland Jansson. Unni og Einar Rindal. Unni Rindal er æresmedlem i NHF. Øyvind Utgården, leder i Norsk Herefordforening. herefordnytt

6 fuglstad Fuglstad gård, Nordland. Tenkte jeg skulle skrive noen ord om oss, familien Fuglstad. Vi er Andrea på 14, Susanne på 18 og Bente og Johnny Fuglstad. Driver et småbruk i Sjona som ligger på Helgelandskysten. Har nå 10 kyr og 3 kviger som skal kalve våren Johnny jobber i Nordsjøen i tillegg til å drive gård, så det er jeg Bente, som passer drifta når han er ute på jobb. Vi driver litt renovering og utbygging av fjøs, fjøsen er fra 1860 med påbygg fra Har redusert antall kyr til plassen blir bedre. Gården her har drevet med Hereford siden 1982 da Johnny`s far kjøpte sin første Herefordku, ikke stambokført dessverre. Det skal vi gjøre noe med, vi jobber med saken allerede. Vi overtok drifta i 1999, da var jeg meget skeptisk til disse store dyra. Jeg var ikke vant med dyr, ikke vokst opp på gård, Bente, sjef for Fuglstad Hereford. så jeg ville helst bare at vi skulle kvitte oss med kyrne og bare satse på sau som vi også har her på gården. Etter hvert som jeg var med og tok del i kalving og lærte meg og kjenne dyra har jeg forandret mening, jeg vil vi skal kutte ut sau og bare ha Hereford. Susanne Fuglstad i Canada. Susanne under utstillingen i Canada. Bilde er mest sett på facebook. 6 herefordnytt

7 DESET Hereford Bente fuglstad, Andrea Fuglstad, Susanne Fuglstad og Bjørn Fuglstad. Andrea Fuglstad holder foredrag i Olds i Canada. Bente Fuglstad, sjefen sjøl. Vi er blitt kjent med Herefordentusianster over hele Norge, og ikke minst ble vi kjent med flere fra mange verdenshjørner iløpet av den lange bussturen mellom Vancouver og Calgary i forbindelse med WHC, et kjennskap som vi alle setter pris på. Det hele startet med at Susanne var aktiv på Facebooksiden til foreningen, hun sendte inn bilder av dyra og bl.a en video der hun rir på ponnien sin og en liten kalv henger seg på og løper etter. Der oppdaget hun at de oppfordret ungdom til å søke til WHC i Canada, hun sendte inn en søknad og ble den heldige vinner. Vi bestilte tur hele familien og den ble ikke annet enn en fantastisk opplevelse. Johnny og Susanne reiste ut til Olds dagen før showet skulle være, der fikk Susanne presentert kviga hun skulle vise fram og hilse på de som drev ranchen den kom fra. Fikk også trene litt med den da Susanne aldri har vært med på Showmanship før. Miranda Lysell var også til stor hjelp da hun ga Susanne en leksjon utenfor hotellet med en «tenkt» ku. Susanne iført blå Nordlandsbunad viste fram ei flott Herefordkvige, også den med detalj fra bunaden over nesereima, bildet som ble tatt av dem er i følge Øyvind Utgården det mest sette på Herefordsiden med over 1200 stk. Andrea holdt Andrea Fuglstad. en juniorpresentasjon foran full sal i Olds, det gjorde hun på engelsk og fullførte det helt flott, tøft gjort av ei jente på 13 år. Begge jentene fikk treffe andre ungdommer som setter pris på Herefordrasen, det er dessverre ikke veldig mange som deler deres interesse her vi bor. Turen til Canada ble en opplevelse for livet. Å se de enorme ranchene er helt uvirkelig fra det vi har her hjemme hos oss, men uansett hvor man er, så var jo fokus på Hereford og den fantastiske rasen den faktisk er. Nå går det mot vår og det starter snart en ny kalvingsperiode. Det er en spennende tid man går i møte, mange ganger slitsom, men du verden så trivelig å ønske en ny krabat velkommen til verden. Og det flotteste er når vi i løpet av mai kan slippe ku og kalv ut på beite i ett kulturlandskap som er skapt av folk som emigrerte til USA Når vi nå har vært der selv og sett det de har så skjønner man kanskje hvorfor de ble der borte. Men vi står på i bakkene her nord, og vi håper å treffe igjen reisefølget vårt til sommeren kanskje, det hadde vært trivelig herefordnytt

8 VerVeKAMPAnJe norsk herefordforening Øyvind Utgården For 2013 koster medlemskap kr 500,- i Norsk Herfordforening og i tillegg kommer medlemskap i TYR. Støttemedlemskap i Norsk Herefordforening kr 350,-. Dette er for medlemmer som ikke har produsentnummer. Trenger ikke å være medlem av TYR. Innmelding skjer ved henvendelse til Herefordforeningen på eller på e-post til post@hereford.no VERVEPREMIE: kr 300,- per nytt betalte medlem (betales ut i 2014) Sende inn skjema til NHF Du får følgende fordeler med å være medlem i Norsk Herefordforening: TYRmagasinet 6 ganger i året Herefordnytt, siste nytt om avl og produksjon Hjemmeside Facebook Norsk Herefordforening Tilbud om spesialbestilt sæd Innfl ytelse gjennom årsmøte på rasens avlsarbeid Sommertreff Kontakt med andre Herefordbrukere, gjensidig hjelp og utveksling av erfaring Stambokføring av dyr Tilgang til annonse på torget Gratis oppføring under Link for medlemmer på hjemmesiden Gratis «nyheter» sendt på e-post (krever at vi har e-postadresse) Abonnement på utenlandske Herefordblad til selvkost Nytt medlem Etternavn: Fornavn: Adresse: Poststed: E-post: Telefonnr.: Vervet av Navn: Medlemsnr.: Adresse.: Poststed.: Sendes: NHF v/øyvind Utgården, Hanestadmoen, 2219 Brandval 8 herefordnytt

9 Besetningsannonser KLEIVI HEREFORD Finn Arne Askje Ormshaugvegen 54, 3891 HØYDALSMO Tlf.: Mob.: fi RINDAL HEREFORD Anne og Thomas Rindal 2607 VINGROM Mob.: BIRKELI HEREFORD Gjermund Birkeli 8135 SØRARØY Mob.: RYPDAL GARD Per Helge Lindset Rypdal, 6391 TRESFJORD Mob.: SØNDRE ÅRØ Morten Ueland Søndre Årø, 3135 TORØD Mob.: VIERSDALEN Leif Hartveit Markaveien 319, 3947 LANDGANGEN Mob.: VESTGÅRD HEREFORD Britt H. Hasle og Tord Fuglem Vestgårdveien 7, 1735 VARTEIG Mob.: HANESTADMOEN GÅRD Øyvind Utgården Hanestadmoen, 2219 BRANDVAL Mob.: PROSTMYRA GÅRD Håkon Marius Nybrenna og Celina Lindebord Vestby 2420 TRYSIL Mob.: / AALAND GÅRD Tom Tengesdal 4387 BJERKREIM Mob.: SKJATVET GÅRD Hølandsveien GAN Mob.: MARTIN SKAARE 2217 HOKÅSEN Tlf.: Mob.: BOGSTAD HEREFORD Oslo Kommune Bymiljøet V/Inge G. Kristoffersen Bogstad gård Oslo Tlf.: herefordnytt

10 Æresmedlem i norsk herefordforening Under årsmøte i november, 2012, blei Hallstein Flesland utnemnt til æresmedlem av Norsk Herefordforening. I grunngjevinga heiter det: «Norsk Herefordforening utnemner Hallstein Flesland som æresmedlem av foreininga. Hallstein Flesland har frå skipinga av NHF i 1982, hatt sentrale verv i styret og avlsrådet. Flesland har ytt ein formidabel innsats for laget, hans innsats har òg markert NHF i andre nasjonar. Avlen på Skjatvet har betydd mykje for avlsarbeidet på hereford i Noreg. Genene frå Skjatvet finn ein att i mange stambøkar i den norsk herefordpopulasjonen. NHF vonar å kunne dra nytte av Hallsteins kunnskap inn i laget, både på avlsarbeidet og styrearbeid gjennom kommande år.» Æresmedlemmar i NHF: Sjur Erik Kvaale Odd Wøyen Unni S. Rindal Hallstein Flesland Hallstein Flesland. 10 herefordnytt

11 Et HeatPhone Kit består av aktivitetsmålere og en basestasjon. Vel Phone termometer. HeatPhone er en fransk aktivitetsmåler utviklet av selskapet Medria. Det er montert mer enn 4000 anlegg rundt om i verden, og i skrivende stund over 20 anlegg i Norge. Teknologien baserer seg på en sensor (simpelt forklart en meget avansert skritteller), en basestasjon som mottar og sender data og kommunikasjon per internett og mobiltelefon. Når kua er brunstig hviler hun mindre, beveger seg mer, rir og står, drøvtyggingen er redusert og hun har karakteristiske endringer i adferd. Dette registreres av aktivitetsmåleren, som henger rundt kuas hals og sendes til en basestasjon. Basestasjonen sender dataene videre til en database på internett og her analyseres dataene. Viser kua brunsttegn vil systemet sende deg SMS med varsel om brunst og tidspunkt for dette. Aktivitetskurver og annen informasjon finnes på en egen side på internett. I praktisk bruk anbefales det at sensoren henges på kua senest 3 og aller helst 6 uker før bedekning. Sensoren tas av når kua er drektighetsundersøkt og bekreftet drektig. I snitt vil dette være ca 3 måneder. Antallet sensorer man behøver i ei besetning vil variere ut i fra besetningsstørrelse og hvor konsentrert kalving man har. Har man konsentrert kalving må man ha aktiviaktivitetsmåler med mange muligheter Aktivitetsmålere av ulike slag er på full fart inn i norske storfefjøs. Hjelpemiddelet som tidligere først og fremst var aktuelt i løsdrifter i melkeproduksjon er nå blitt vanlig utstyr også i ammekubesetninger. tetsmåler til alle som skal bedekkes. HeatPhone virker fra første ku som får sensor i besetningen, og man kan legge inn grupper for å bedre eliminere falske brunster hos medløpere. HeatPhone skiller på brunst mellom kyr og kviger (ulik type brunstadferd) og skiller også på ulike raser (melk vs kjøtt, charolais vs limousin osv). På grunn av at all analyse av data foregår sentralt i databasen vil alle oppdateringer i programvare/brunstalgoritme automatisk komme alle brukere til gode. HeatPhone er et trådløst system som ikke er avhengig av passeringa av en antenne eller gruppedeling av dyra. Basestasjonen henger på veggen i fjøskontoret eller fjøset og kommuniserer vha radiosignaler. Normal maksimal distanse er ca 200 meter. Basen kan være tilkoblet nettet men har oppladbare batterier med batteritid en liten uke i full drift. Unikt for HeatPhone er at det kan kobles sammen med systemer for kalvingsovervåking og helseovervåkning. Systemet for overvåking av kalving heter Vel Phone og baserer seg på karakteristiske endringer i kroppstemperatur hos kua i tiden før kalving. Du får en melding med forhåndsvarsel ca timer før kalving og du får en melding når fostervannet går. Systemet for overvåking av helsestatus heter SanPhone og baserer seg også på kuas kroppstemperatur men samtidig ete- og drikkemønster. På denne måten kan særlig infeksjonssykdommer men også andre sykdommer oppdages på et tidlig stadium. Siden alle tre funksjonene kommuniserer via den samme basestasjonen blir dette økonomisk gunstige system å koble sammen. Vurderer du innkjøp av aktivitetsmåler i din besetning er HeatPhone et system som bør være med i betraktningen. Forhandler i Norge er RatheOptimal Anna Neergaard Rathe. Aktivitetskurver for hvert enkelt dyr finner du på din egen side på internett. herefordnytt

12 Årets AMMeKUProdUSent Noen av Hereford dyra på Hammeren. Hereford dyr. 12 herefordnytt

13 Hammeren Gård, Fåvang i Gudbrandsdalen Rune Smidesang og Idun Hammeren driver en Herefordbesetning på Fåvang i Gubrandsdalen. Besetningen har ca 20 kalvinger i året. Besetningen hadde 20 kalvinger og 21 levendefødte kalver i Årskutallet var på 18,1. Besetningen hadde en innkalvingsalder på 24,4 måneder i 2011 og et kalvingsintervall på 11,9 måneder. Rådgiver hadde bare lovord om besetningen, og fortalte at alt til enhver tid var strøkent, og at dyra var fine. De hadde heller ikke kalvetap i Av: tyr Prisen ble utdelt på Storfe Utmerkelsen er opprettet av Nortura, Animalia og TYR for å øke bevisstheten rundt god drift i ammekuproduksjonen. Produsenten fikk overrakt det synlige beviset i form av et diplom samt et reisestipend på kroner som skal benyttes i en husdyrfaglig sammenheng. Nytt av året var at det ble korrigert for rase slik at tallene ble sammenlignbare uavhengig om en besetning hadde lett rase, tung rase eller krysninger. Datagrunnlaget baserer seg på innrapporterte opplysninger i Storfekjøttkontrollen for Besetningene må ha >10 mordyr, registrert kalvinger i besetningen og enten ha full framfôring selv eller selge kalven etter avvenning. Videre må besetningen ha tilstrekkelig med registreringer til at de kan være med i vurderingen. Kriterier som er blitt lagt til grunn i kåringen er: Fruktbarhet Innkalvingsalder Kalvingsintervall Kalvingsvansker Overlevelse Dødfødsler Overlevelse fra fødsel til avvenning Bevisst utvelgelse av dyr som ikke skal bli med videre Kalvenes avvenningsvekter og minst 80 % av kalvenes fødselsvekter Kalvenes avvenningsvekter sett opp mot mordyrenes størrelse Besetningen ble vurdert øverst av samtlige vurderte besetninger - Årets ammekuprodusent 2012! Idun og Rune Hammeren. herefordnytt

14 Noen av Hereford dyra på Hammeren. Drifta hjå årets ammekuprodusent Rune Smidesang og Idun Hammeren fekk prisen som årets ammekuprodusent i Prisen blei delt ut under Storfe Idun og Rune er den fyrste besetninga med lett rase som har fått prisen. Det er ikkje uventa at det er ei besetning med hereford som oppnår så gode resultat. Fyrste dyra som kom til Hammeren for 11 år sidan, det blei då kjøpt inn drektige dyr frå Rindal. Seinare er avlsoksane vore testoksar som er kjøpt på okseauksjonen. Som ein ser av lista over avlsoksar som er nytta i besetninga, kjem dei frå kjente avlarar av hereford: Flegan av Vestgård Doble av Sørsdal Zidane av Kløkstad Ulstein av Aaland Tommas av Moe 2003 For å lukkast med så gode resultat, skyt Idun og Rune inn at fokuset er godt stell av dyra og medviten avlsarbeid. Kalvinga skjer frå februar, då ein av kårfolket tek fri frå jobben som dei har utanom bruket, for å vere «jordmor». Godt tilsyn og stell av kalvane er ein av suksessfaktorane. Tunet på Hammeren. Hammeren er på ca da, om lag 90 da dyrka mark. I tillegg disponerar garden utmarksbeite i sameige på Kvitefjell. Vidare blir det leigd noko dyrka mark. Garden har tilgang til rikeleg med gode utmarksbeite som er viktig for å lukkast. Dyra på Hammeren går på utmarksbeite frå medio juni til september. Det gamle fjøset er bygd om til eit moderne fjøs, der dyra går på flis. Det går om lag med kubikk med flis kvart år. Grunnen for valet var å nytte eige sliptømmer frå garden, til gardens flisfyringsanlegg og strø for dyra. Med andre ord eit spennande tiltak i tider med varierande pris på sekunda tømmer. Idun og Rune legg ned mykje tid og innsats for å lukkast med gardsdrifta, det er då spesielt hyggeleg å kunne sjå samanheng mellom innsats og resultat! Norsk Herefordforening gratulerar med prisen og ynskjer lukke til med drifta på Hammeren i kommande år! 14 herefordnytt

15 nedarving hornanlegg Har du fått en kalv som er hornet når begge foreldrene var kollete, betyr at begge foreldrene var bærere av genet som gir horn. Av: Vegard Urset, Avlssjef Har du fått en kalv som er hornet når begge foreldrene var kollete, betyr at begge foreldrene var bærere av genet som gir horn. Det er ett genpar som styrer om et dyr får horn eller ikke. Genparet består av ett gen fra mor og ett fra far. Genet for kollethet overstyrer genet for horn. Dette innebærer at dyr som har ett gen for kollethet og ett gen for horn blir kollet (evt. har nyvler). De dyrene som har to gener for kollethet blir kollete, mens de dyrene som har to gener for horn blir hornete. Siden kolletgenet er såkalt dominant over hornetgenet, vil det si at det kan finnes kollete dyr som også har et hornetgen (men dette vises ikke på dyret). Det finnes imidlertid ingen hornete dyr som er bærere av kolletgen. Her er ett tilfelle hvor du har hatt uflaks: Hvis vi sier at K= kollet og h=hornet (betegner K med stor bokstav fordi det overstyrer hornetgenet når de opptrer samtidig) vil foreldrene til den aktuelle kalven ha følgende genpar: Mor: Kh Far: Kh Det er tilfeldig hvilket av genene som avkommet arver fra sin forelder. Det finnes da fire muligheter for dette avkommet: 1) Det nedarver K fra mor og K fra far. Avkommet får da kolletgenet i dobbelt dose og blir kollete. Alle avkom blir kollete. 2) Det nedarver K fra mor og h fra far. Avkommet blir kollete, men er bærer av hornetgenet. 3) Det nedarver h fra mor og h fra far. Avkommet får da hornetgenet i dobbel dose og blir hornete. 4) Det nedarver h fra mor og K fra far. Avkommet blir kollete, men er bærer av hornetgenet. Det er like stor sjanse for hver av disse fire alternativene, dvs. 25 %. Dyret er altså alternativ 3. Når du bruker dette dyret på kyr som er hornete blir alle avkom hornete. Når du bruker denne oksen på kyr som er kollete, men bærere for hornetgenet er det 50 % sannsynelighet for at avkommet blir hornet og 50 % sannsynelighet for at avkommet blir kollet (men bærer av hornetgenet). Når du bruker denne oksen på kyr som er kollete og som har kolletgenet i dobbel dose blir alle avkom kollete. norwegian national hereford Show 2013 NHF har vært så heldig å fått til et samarbeid med Dyrskuen om eksteriørbedømming i Dette er et prøveprosjekt som NHF må lykkes med!!!! Det kommer mer info etter hvert. Klasse 1 Kvigkalver født 1/ / Champion kvigekalv 2. Reserv Champion kvigekalv Klasse 2 Kvigkalver født 1/ / Champion kvigekalv 2. Reserve Champion kvigekalv Klasse 3 Kviger født 1/ / Champion junior hunndyr 2. Reserve Champion junior hunndyr Klasse 4. Kviger født 1/ / Champion junior hunndyr 2. Reserve Champion junior hunndyr Det kåres også: 1. Grand Champion hunndyr (best in Show) 2. Reserve Grand Champion hunndyr. Premiering: Grand Champion hunndyr (best in Show) Herefordkvige på utstillinga får ei komplett vekt sponsa av Fjøssystemer verdi kr ,- Transport: Transport av dyra til og fra blir betalt av Dyrskuen. (En må se på hva som er mulig å få til innenfor eksisterende ruter men Dyrskuen vil strekke seg langt, transporttida må være innom 8 timer.) herefordnytt

16 nyttig å veie dyra elisabeth Kluften, nortura Ved å veie og registrere vekter på dyra ved avvenning så har du lagt grunnlaget for all videre planlegging i forhold til utslakting, avl og rekruttering i besetningen det kommende året. Kun 38 % av Hereford kalvene veies, og kun 18 % av kalvene veies ved avvenning i følge data fra storfekjøttkontrollen i Mange har noe å hente på å registrere vekter, da det bidrar til planlegging og styring i besetningen for å oppnå gode resultater. Hvorfor er de ulike vektene så viktige? Bruk av vektregistrering i avlsarbeidet er godt beskrevet ved nesten all omtale av Storfekjøttkontrollen på hjemmesida til TYR og ved tidligere artikler i TYRmagasinet. I tillegg gir veiing et godt grunnlag for driftsstyring i egen besetning. Fødselsvekt en nyttig vektregistrering i forhold til avlsarbeid i egen besetning. Registrering av fødselsvekt og notater om fødselen gjør at du kan sjalte ut de kuene som gir tunge kalver eller vanskelige fødsler. Sjansen for at du avler på fødselsvansker blir da mindre. Vårvekt noen ønsker å veie kalvene før beiteslipp for å få et mål på tilvekst på beite. Veiing før og etter beiteslipp vil gi et bilde av fôropptak og kvalitet på beitet. Det kan gi indikasjoner på om du bør tilleggsfôre på beite eller avslutte beitesesongen tidligere. Vårvekt på kalven gir også et svært godt mål på mjølkeevna til ammekua siden det er fram til denne tida at mjølk betyr mest i dagsrasjonen til kalven. 200 dagers vekt veiing i forbindelse med avvenning. 200 dagers vekta er et viktig mål for kuas mjølkeytelse og dermed et grunnlag for avlsarbeid i egen besetning. I tillegg vil 200 dagers vekta eller avvenningsvekta være startvekta for innefôringssesongen. Med denne vekta som utgangspunkt legges grunnlaget for planlegging av fôring og utslakting i løpet av det kommende året. 365 dagers vekt i forhold til avlsarbeidet er dette et viktig mål for avlsverdier for tilvekstegenskaper på dyret. I den daglige drifta er den et viktig mål for å se om tilveksten holder i forhold til fôrplanen, planlagt utslakting og planlagt bedekning. Gjør den ikke det, må det sees på årsaker og gjøres tiltak deretter. Hvilke vektregistreringer som er viktigst kan variere, men jeg vil som minimum anbefale 200 dagers vekt /avvenningsvekt og skal du ha fullt utbytte av denne vektregistreringen bør du også registrere en fødselsvekt på dyret. Veiing av oksene Rett slaktealder ved rett slaktevekt er viktig for å lykkes i oksekjøttproduksjonen. Planlegging av utslaktingsalder er derfor viktig for å få best mulig økonomi i kjøttproduksjonen. Mengde, kvalitet og pris på grovfôr, plass i fjøset og prisvariasjon gjennom året er parametere som vil være med å bestemme denne planen. Generelt er regelen at kort framfôringstid og intensiv fôring gjør at dyra avleirer fett ved en lavere alder og vekt, enn med sva- 16 herefordnytt

17 kere fôring og lang framfôringstid % av slakta kan komme i fettgruppe 3- eller 3, dette viser at vekstpotensialet hos dyret er utnyttet. I de aller fleste tilfeller vil kort fremfôringstid med god tilvekst lønne seg, velger du lang fremfôringstid krever dette at du har mye og svært billig grovfôr tilgjengelig. (TABELL 1) Veiing av kvigene Veiing og fôrplanlegging hos kvigene er minst like viktig som for oksene. Lykkes du ikke med kvigeoppdrettet vil du enten slite med at du ikke får bedekt kvigene ved 15 mnd alder eller at du bedekker kviger som er for små med de medfølgende problemer som kalvingsvansker gir. Dersom målet er at kviga skal kalve ved måneders alder er det viktig at kvigene har en jevn og god tilvekst fra innsett etter avvenning fram til bedekning. Tabell 2 viser anbefalte vekter og tilvekster for kviger av Hereford. Relativ store kviger ved parring trenger mindre fôr til egenvekst i drektighetstida og under den første sugeperioden enn kviger som har hatt en svak vektutvikling, men som likevel er blitt drektige. Kviger som har hatt svak vektutvikling før kalving vil kreve mer energi og næring til å komme i brunst igjen etter kalving. Klarer vi ikke å gi de dette vil resultatet på disse bli seinere kalving året etter. I praksis betyr det at man bør veie kvigene ved innsett om høsten for å sortere ut de kvigene man tenker seg til påsett og de som skal selges eller fôres frem til slakt. Ut fra aktuell vekt ved innsett og planlagt vekt ved parring, lager man fôrplan og foretar minst en eller helst flere kontrollveiinger ut over vinteren. (TABELL 2) Hvilken vekt skal man velge? 1. Hva er behovet? Skal du veie kalver ved avvenning greier du deg med en mindre og enklere vekt, enn hvis du skal veie slakteokser. Du bør også bestemme deg for om den kun skal brukes til veiing eller om den skal være en kombinert vekt og behandlingsboks. 2. Plassering Skal du bygge nytt fjøs har du muligheten til å bestemme plasseringen av vekta allerede ved tegnebrettet. Er det i eksisterende fjøs må du se på hvordan du enklest og tryggest kan flytte dyr gjennom vekta hvis du skal ha en permanent vekt. Er dette er vanskelig å få til praktisk kan du vurdere om mulighetene er bedre med en flyttbar vekt. Uansett hva du velger er det viktig at det er en løsning som sørger for at vekta blir brukt. 3. Praktisk bruk Før du velger vekt tenk også i tillegg til dyreflyten hvordan vekta skal bemannes. Er det en person, to eller flere? Hvilken type porter er mest praktisk å håndtere? Kan du enkelt forflytte deg i mellom de ulike punktene? Desto enklere og raskere man kan åpne og lukke porter, notere vekter og forflytte seg rundt vekta jo mer tid kan man spare, dette gjør også at jobben er enklere å ta fatt på. 4. Pris Prisen varierer fra hvilken type du velger. De fleste firmaer som driver med innredning til storfe har også vekter og behandlingsbokser. Be derfor om pristilbud fra flere før du bestemmer deg. Ønsker du hjelp til fôrplanlegging og slakteplanlegging i besetningen din så ta kontakt med Norturas rådgivere. Rase Lett rase Kjønn Okse Okse Slaktealder, mnd Fødselsvekt, kg. Vekt ved 6 mnd. alder, kg Vekt ved slakting, kg Slakteprosent Slaktevekt, kg «Slaktetilvekst» g/dag Tabell 1: Eksempel på alder og vekt ved ulik fremfôringstid lett rase. Alder Vekt Tilvekst i peroden 200 dager (Avvenning) 230 kg 995 gram pr. dag 365 dager (12 mnd.) 345 kg 690 gram pr. dag 455 dager (15 mnd.) 390 kg 500 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 650 kg Tabell 2: Anbefalte vekter på kviger av lett rase. herefordnytt

18 SMÅ NYTT Gjermund Birkeli Hereford ku solgt for dollar Markedet for Hereford er for tiden glovarmt i USA, og prisrekordene hagler inn. Holden Hereford i Montana solgte nettopp den dyreste Line 1 kua som noensinne er solgt til en pris av dollar (tilsvarende ca NOK). Line 1 er en hornet linje av Hereford med lange tradisjoner i Montana, og er veldig populær i krysningsbesetninger. Selv om Houston Livestock Show and Rodeo ikke er blandt de store utstillinger for Hereford, så var det I år mange virkelig pene Hereford-dyr representert. Grand Champion blandt de kollete dyrene ble Churchill Red Bull 200Z. Red Bull er etter Churchill Sensation 028X. Morfar er Golden Oak Outcross 18U. Golden Oak Outcross er sønn av Golden Oak Fusion som er en av de nye importoksene som er tilgjengelig i Norge. Red Bull ble utstilt av Iron Lake Ranch. Dette er en forholdsvis ny Herefordbesetning som eies av Dimitri Mataragas. Mataragas kommer opprinnelig fra Hellas, men flyttet til USA i forbindelse med studier, og ble siden værende der. Etter å ha jobbet seg opp i olje- og gass industrien i 25 år, kjøpte Mataragas sine første acres med jord i øst-texas i Siden da har Iron Lake Ranch satset høyt i den Amerikanske Hereford-avlen. HH Miss Advance 6155S solgt for dollar. Houston Livestock show and rodeo Churchill Red Bull 200Z Herefordokse setter ny prisrekord Under Colyer Hereford og Angus Ranch`s årlige okseauksjon den 25. februar i Idaho, USA, ble det satt ny verdensrekord da oksen C Miles McKee 2103 ET ble solgt for dollar (tilsvarende ca 3,6 millioner norske kroner). Kjøperne som består av flere avlere, kjøpte tre fjerdedeler av oksen ettersom Colyer beholder en fjerdedel. Slikt sett er oksen verdsatt til hele dollar. En unik kombinasjon av gode avlsverdier (EPD-tall), avstamning og oksens fenotype, gjorde den 13 måneder gamle oksen svært ettertraktet. Avler Guy Colyer, mener selv at oksens mor er hemmeligheten bak en slik salgspris. «Kua har solgt avkom til en verdi av rundt 1 millioner dollar og folk vet at det ligger avlssikkerhet bak». Videre sier Mr Colyer at oksen hadde en moderat frame med mye muskler, hvilket er det kjøpere er C Miles MxKee ble solgt for dollar. ute etter. C Miles McKee 2103 ET nesten doblet den gamle prisrekorden fra 1980 på dollar satt av oksen Le Grand Domino Oksens far er NJW 98S R117 Ribeye 88X. Visepresident i den Amerikanske Herefordforening, Craig Huffhines sier at prisen C Miles McKee oppnådde, aldri hadde vært mulig uten den økede populariteten som Herefordrasen har sett I Amerika den senere tid. 18 herefordnytt

19 Ungokse Gard av Kleivi Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Gard av Kleivi. NOR Ferdinand av Tuggarp CAN P Harvie Jackpot 74J NOR Benjamin av Skjatvet Kvige Ku Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe 110* 124* 93* 81* 87* 90* 109* 114 Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv En okse som forventes å gi avkom med lave fødselsvekter og svært lette fødselsforløp. Avlsverdiene tyder på at oksen gir kjøttsatte avkom med lite fettrekk. Tall fra fenotypetesten tyder på at oksen er bra på fôrutnytting, marmorering og muskel. For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 106 Rangtall, tilvekst 106 Rangtall, grovfôropptak 94 Rangtall, fôrutnytting 111 Rangtall, ryggmusker 103 Rangtall, fettdybde 93 Rangtall, marmorering 111 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 82 Kropp 82 Muskel 86 Bein 79 SeMInoKSer eliteokse Far Slyks Superstar (DNK) Farfar Wiranyas Batava (AUS) Anton av Søndre Mo Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper NOR 7859 (NOR) Kvige Ku Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 109*** 114*** 91*** 97*** 95*** 103*** 128* 90*** 125*** 90*** Oksens avkom har veldig lave fødselsvekter og lette fødselsforløp. Avkommene slakter seg til noe høyere slaktevekter enn gjennomsnittet og betydelig høyere slakteklasse. Døtrene forventes å kalve lett, men har mindre mjølk enn gjennomsnittet. God på fôrutnytting. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 109 Rangtall, tilvekst 108 Rangtall, grovfôropptak 98 Rangtall, fôrutnytting 112 Rangtall, ryggmusker 112 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 81 Kropp 82 Muskel 71 Bein 78 eliteokse Benjamin av Skjatvet Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Anton av Søndre Mo. Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. NOR United av Skjatvet NOR 9386 WNH Stockmaster NOR 9385 Putin av Reina Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 107*** 103*** 99*** 107*** 104*** 107*** 112*** 99*** 110*** 109*** En okse med en særdeles sterk avlsverdirekke. Oksen gir avkom med lette fødselsforløp, høy tilvekst og god kjøttfylde. Rundt gjennomsnittet for fettgruppe. Døtrene forventes å kalve lett og å avvenne tunge kalver. Oksen har et særdeles sterkt eksteriør. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 115 Rangtall, tilvekst 116 Rangtall, grovfôropptak 111 Rangtall, fôrutnytting 103 Rangtall, ryggmusker 97 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 88 Kropp 86 Muskel 87 Bein 87 Benjamin avskjatvet. For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. herefordnytt

20 SeMInoKSer forts. Ungokse Gullars av Kleivi Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Gillars av Kleivi. NOR Moeskær Salute CAN Remitall Hollywood NOR 9381 Olaves av Deset Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 92* 107** 103** 96** 98* 100** 97* 103* 94* En særdeles sterk okse og som er en av få Herefordokser med toppkarakteren 9 poeng i Helhet fra Lineær kåring på Staur.Veldig sterk på fôrutnytting, eksteriør, ryggmuskeldybde, fettdybde og marmorering i fenotypetesten. Oksen anbefales ikke brukt på kviger grunnet foreløpig lav avlsverdi for «Fødselsforløp brukt på kvige». For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 111 Rangtall, tilvekst 104 Rangtall, grovfôropptak 93 Rangtall, fôrutnytting 113 Rangtall, ryggmusker 113 Rangtall, fettdybde 112 Rangtall, marmorering 110 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 91 Kropp 93 Muskel 92 Bein 86 Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i både to- og firbente. Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no 20 herefordnytt

21 C M Y CM MY CY CMY K Norgesfor.pdf :53:10 Bli medlem av TYR TYR er en avls- og interesseorganisasjon for spesialiserte storfekjøtt-produsenter. I dag har vi ca medlemmer, men vi ønsker oss flere for å kunne gjøre en enda bedre jobb for kjøttfeavlen og ammekuøkonomien. Medlemskap i TYR betyr: Medlemsbladet TYRmagasinet seks ganger i året Oksekatalogen tilsendt èn gang per år Direkte medlemsfordeler Deltagelse i nasjonalt avlsarbeid Deltagelse i et faglig og sosialt fellesskap Mulighet til å få inn okse på teststasjonen Staur Mulighet til å selge dyr på kvigeauksjonen hver høst Jordbruksforhandlingene og TYR: TYR har vært sentrale i å få innført både driftstilskudd i ammekuproduksjonen, beitetilskuddet og utflating av produksjonstilskuddene til ammeku. Med TYR sin påvirkning er det med andre ord oppnådd mye i jordbruksavtalesammenheng, men vi jobber videre for å få til mer! TYR skal jobbe aktivt for å øke tilskuddene og bidra til økt produksjon av norsk storfekjøtt til det norske markedet. Vi skal ha en sentral rolle for å skaffe den norske forbrukeren norsk storfekjøtt. Medlemskap koster kr 1.100,- per år. Meld deg inn på våre hjemmesider eller ta kontakt på tyr@tyr.no, eventuelt på telefon Hanestadmoen Hereford Polled Hereford Hanestadmoen Hereford Polled Hereford Siste benyttede Semin okser; Semin nr.: Anton av Søndre Mo Siste benyttede Semin okser; Semin nr.: Anton av Søndre Mo Semin nr.: VL Mysil Semin nr.: VL Mysil Semin nr.: 71031: - Cesar av Kleivi Ny seminokse fra 2012 Semin nr.: 71031: - Cesar av Kleivi Ny Kuene seminokse er inseminert fra 2012 med; Stamina ET Kuene Kuene er Ferdinand inseminert med: inseminert med; Stamina Stamina Moeskjær ET ET Devon Ferdinand Square-D Disel av Tuggarn Moeskær Moeskjær Devon Vi har Square-D dyr til salgs. Diesel Disel Kom og velg ut akkurat dit favorittdyr i besetningen. Velkommen til en Hereford prat. Vi har dyr til salgs. Britt Kom og Øyvind og velg Utgården ut akkurat dit favorittdyr i besetningen. oyvind-u@online.no Velkommen til en telefon: Hereford prat. Britt og Øyvind Utgården oyvind-u@online.no telefon: Drøv Kjøttfe - når resultatet teller! Spesialblanding til okser som får mye kraftfôr NYHET: Nå med økt innhold av vitamin E Fra fôr til bord herefordnytt

22 71058 Gullars av Kleivi KLEIVI HEREFORD Oppdrettar av seminoksane: Aktiv avlsbesetning med 100% semin sidan I avlsarbeidet legg Kleivi Hereford vekt på godt lynne, funksjonelle dyr som utnyttar kulturlandskapet optimalt. Gode moreigenskapar er viktig, då kalvane ikkje får kraftfôr før avvenning Cesar av Kleivi Gard av Kleivi Ynskjer ein å vitje Kleivi Hereford, er ein alltid velkomen Marius av Kleivi Me syner gjerne fram dyra! 1983 Rindal Hereford 2013 Vi feirer 30 år med Hereford og takker alle våre kunder og kjøttfevenner for samarbeidet. Utstrakt bruk av semin gir dyr med gode bruksegenskaper. Kontakt oss for et jubileumstilbud. RINDAL HEREFORD v/anne og Thomas Rindal Burmaveien VIngrom Tlf.: rindalfarm@gmail.com 22 herefordnytt

23 Jo mere vi er sammen Alle husdyrprodusenter er små aktører i det store markedet. Men alle er sterkere når vi opptrer sammen. Nortura er det eneste landsomfattende slakteriet i Norge som eies av medlemmene. Vi er bøndenes egen bedrft. Vårt formål er å sikre avsetning av norsk kjøtt og egg og skape verdier for eierne. Se medlem.nortura.no Skann koden til venstre og les intervjuet med styreleder Sveinung Svebestad på Norturas medlemssider. herefordnytt

24 returadresse: TYR, Postboks 4211, 2307 Hamar For noen er vekta ekstra viktig TruTest vekt for enkel og nøyaktig registrering av vekt på storfe. Registrering av vekt ved avvenning er nødvendig for vurdering av tilvekst på dyret, samt mordyr med hensyn til kuas prestasjoner. TruTest EW5 er en robust vekt med enkel avlesning og elektroniske veiebjelker. Veiebjelkene kan monteres på en veieplate som er inntil 220 cm lang. Vekta kan enkelt flyttes rundt i fjøset. Mer informasjon på Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3174 Revetal Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no