Medlemsblad for Norsk Herefordforening

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad for Norsk Herefordforening"

Transkript

1 Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening Benjamin av Skjatvet Gard av Kleivi norsk hereford SeMInoKSer Anton av Søndre Mo Gullars av Kleivi Innhold Sommertreff Leder: Interessen for Hereford holder seg stabil... 3 Norsk Herefordforenings 30-årsjubileum... 4 Fuglstad... 6 Årets ammekuprodusent Nyttig å veie dyra...16 Smånytt...18 Seminokser...19

2 Gjør som andre, inseminer med Hereford hereford har: meget god fruktbarhet god i bruksdyrkrysning meget lette kalvinger stor overlevelsesevne spesielt godt lynne gode moregenskaper meget gode beiteegenskaper Mer info: Redaksjonen Øyvind Utgården hanestadmoen, 2219 Brandval tlf: , e-post: finn Arne Askje ormshaugvegen 54, 3891 høydalsmo tlf: , e-post: forsidefoto: Jan Arve Kristiansen Grafisk design: Herefordnytt Medlemsblad for Norsk Herefordforening Annonsesalg Finn Arne Askje, Ormshaugvegen 54, 3891 Høydalsmo Tlf: , e-post: fi Annonsefrist Herefordnytt september 2013 Styret i N.H.F Leder Øyvind Utgården, Hanestadmoen, 2219 Brandval Tlf: , e-post: Nestleder/kasserer Kjell Olav Kaurstad, Nedre Løsnes, 2634 Fåvang Tlf: , , e-post: Sekretær/ansvar for hjemmesida Finn Arne Askje, Ormshaugvegen 54, 3891 Høydalsmo Tlf: , e-post: fi Styremedlem Inge Grepstad Kristoffersen Tlf.: e-post: fri.oslo.kommune.no 1. vararepresentant til styret Celina Lindeborg Vestby, 2420 Trysil Tlf: e-post: Avlsutvalget Leder Idar Hånde 6470 Eresfjord Tlf.: , e-post: Medlem Tom Tengesdal, 4387 Bjerkreim Tlf.: , E-post: Medlem Gjermund Birkeli, 8135 Søramøy Tlf: e-post: Medlemstilbud Medlemmer i NHF har nå muligheter til å kunne abonnere på tidsskriftet til den Svenske Herefordforeningen. For 4 utgivelser i året er prisen kr 300,- inkl. porto. Tidsskriftet kan bestilles på: SoMMertreff hereford Hos Celina Lindeborg og Håkon Marius Nybrenna, Trysil, Celina og Håkon Marius kommer med mer detaljert program etter hvert. Alle er hjertelig velkommen. Sett av denne helgen herefordnytt

3 Interessen for hereford holder seg stabil Hvor mange ganger har vi ikke sagt at fenotypetester for kjøttfe på Staur er det viktigst i vårt avlsarbeid. Oksene testes på mange områder og nivåer som vi kan klare, under dagens metoder. Blant annet kan nevnes daglig tilvekst, grovfôropptak, fôrforbruk per kilo tilvekst, eksteriør, størrelse på ryggmuskel, tykkelse på fettrand, ridelyst, sædkvalitet og lynne. Av: Øyvind Utgården, formann nhf Vi fikk skryt fra alle tilstedeværende forskere og medlemsland under WHC i Canada i fjor sommer. Flere påsto at vi var det eneste landet som gjorde det riktig. Auksjonen på Staur er en stor markedsplass for våre dyr. Bedre dokumenterte okser finnes ikke å få. Det er det beste alternativet og beste mulighet til å få det sikreste kjøpet av okse. Nå ser vi bort fra semin som alltid vil være det beste for å få en god fremgang i sin besetning. Men en grei og sikker måte er å møte opp og by på det beste som er av avlsokser i Norge. Auksjonen på Staur er den kl Herefordforeningn vil som tidligere år arrangere styremøte, medlemsmøte og hyggekveld med middag dagen før auksjonen. Godbitene på medlemsmøte i år er, hvordan du kan tjene penger i din besetning, og her er det snakk om store beløp, med å tenke litt annerledes. Rosinen i pølsa er som tidligere år, Kristian som kommer og forteller «den sanne historien» om våre okser som er til salgs. Et «must» for de som skal handle okse. Vi gleder oss til å se deg der, om ikke i år så til neste år. Gledelig er det også at vårt medlemstall holder seg stabilt. Nye kommer til og noen faller fra. Men interessen for Hereford holder seg stabilt. Jeg registrerte at noen raselag kaller seg størst, men vi er nå den største rasen i Norge, samme hva de hevder. Det er også moro når tidligere Hereford folk ringer og ønsker å gå tilbake til Hereford, etter å ha prøvd andre raser en stund. Det var som en sa, det er bunn linja som teller og nå har jeg ikke råd til å ha lenger. Jeg er heller ikke like ung lenger og springer ikke like fort som før. Dersom jeg samtidig skal trekke fram noen saker og innsatsområder det er viktig å satse på i årene som kommer, vil jeg aller først understreke viktigheten av aktiv medlemsrekruttering. Antall medlemmer har kjempestor betydning både i et makt- og ressursperspektiv. Men for å lykkes med rekrutteringen, må tilbudet til medlemmene være preget av kvalitet og bredde. Det som gjør NHF mer attraktiv for kjøttfe bønder enn andre raselag, er de faglig baserte avls resultatene og rasens unike egenskaper. Kontinuerlig arbeid og utvikling på dette området er derfor helt sentralt. Samarbeid er også viktig. Alene er det vanskelig for NHF å nå de store resultatene. Aktiv deltakelse i ulike nettverk er derfor helt essensielt enten det dreier seg om aktiviteter i TYR sammenheng, internasjonalt samarbeid, kontakt med brukerne eller samarbeid med andre fagorganisasjoner. Vil også minne dere om Norwegian National Hereford Show NHF har vært så heldig å få til et samarbeid med Dyrskuen om eksteriørbedømming i Dette er et prøveprosjekt som NHF må lykkes med!!!! Støtt opp om arrangementet. Det kommer mer info etter hvert. herefordnytt

4 norsk herefordforenings- 30-årsjubileum lørdag 3. november 2012 I heller litt surt og rått høstvær møttes vi på hotell Rica Victoria i Oslo, for derfra å bli kjørt til Bogstad Gård. Her ble det omvisning med en fantastisk guide, en flott innføring om garden og dens betydning i norgeshistorien. Deretter ble det orientert om dagens gardsdrift, som selvfølgelig omfattet hereford,av Inge Kristoffersen. Det må være svært verdifullt for både herefordforeningen og Oslo kommune å ha en som Inge Kristoffersen på Bogstad. Eksteriørbedømming av noen dyr ble det også tid til, før vi i egnede lokaler ble servert deilig varm suppe. Tilbake på hotellet, startet jubileet med velkomst og presentasjon, ved formannen, Øyvind Utgården. Det ble hyggelig gjensyn med gamle kjente,også å få treffe nye herefordfolk. Under den aldeles nydelige middagen var Haakon M. Kvæken den selvskrevne toastmaster,som styrte den lange talerlisten med bravour. Hallstein Flesland ble meget fortjent utnevnt til foreningens 4. æresmedlem. Han tok i sin tale for seg mye av foreningens historie. Og som det ble nevnt i en tale: Det er flott at vi tar oss tid til å jubilere. Etter at æresmedlem Sjur E. Kvåle hadde takket for maten, kunne vi bare glede oss til neste feiring. Vi gjør som Norsk Herefordforening, vi ser framover. Einar Rindal Leder Øyvind Utgården overrekker diplom og fat til æresmedlem Hallstein Flesland. Fra Danmark, Helle og Gert Petz. Æresmedlem Odd H. Wøyen med kone Ann Christin. 4 herefordnytt

5 Sjur Erik Kvaale, æresmedlem i NHF Håkon Marius Kvæken, toastmaster. Fra Sverige, Margareta og Roland Jansson. Unni og Einar Rindal. Unni Rindal er æresmedlem i NHF. Øyvind Utgården, leder i Norsk Herefordforening. herefordnytt

6 fuglstad Fuglstad gård, Nordland. Tenkte jeg skulle skrive noen ord om oss, familien Fuglstad. Vi er Andrea på 14, Susanne på 18 og Bente og Johnny Fuglstad. Driver et småbruk i Sjona som ligger på Helgelandskysten. Har nå 10 kyr og 3 kviger som skal kalve våren Johnny jobber i Nordsjøen i tillegg til å drive gård, så det er jeg Bente, som passer drifta når han er ute på jobb. Vi driver litt renovering og utbygging av fjøs, fjøsen er fra 1860 med påbygg fra Har redusert antall kyr til plassen blir bedre. Gården her har drevet med Hereford siden 1982 da Johnny`s far kjøpte sin første Herefordku, ikke stambokført dessverre. Det skal vi gjøre noe med, vi jobber med saken allerede. Vi overtok drifta i 1999, da var jeg meget skeptisk til disse store dyra. Jeg var ikke vant med dyr, ikke vokst opp på gård, Bente, sjef for Fuglstad Hereford. så jeg ville helst bare at vi skulle kvitte oss med kyrne og bare satse på sau som vi også har her på gården. Etter hvert som jeg var med og tok del i kalving og lærte meg og kjenne dyra har jeg forandret mening, jeg vil vi skal kutte ut sau og bare ha Hereford. Susanne Fuglstad i Canada. Susanne under utstillingen i Canada. Bilde er mest sett på facebook. 6 herefordnytt

7 DESET Hereford Bente fuglstad, Andrea Fuglstad, Susanne Fuglstad og Bjørn Fuglstad. Andrea Fuglstad holder foredrag i Olds i Canada. Bente Fuglstad, sjefen sjøl. Vi er blitt kjent med Herefordentusianster over hele Norge, og ikke minst ble vi kjent med flere fra mange verdenshjørner iløpet av den lange bussturen mellom Vancouver og Calgary i forbindelse med WHC, et kjennskap som vi alle setter pris på. Det hele startet med at Susanne var aktiv på Facebooksiden til foreningen, hun sendte inn bilder av dyra og bl.a en video der hun rir på ponnien sin og en liten kalv henger seg på og løper etter. Der oppdaget hun at de oppfordret ungdom til å søke til WHC i Canada, hun sendte inn en søknad og ble den heldige vinner. Vi bestilte tur hele familien og den ble ikke annet enn en fantastisk opplevelse. Johnny og Susanne reiste ut til Olds dagen før showet skulle være, der fikk Susanne presentert kviga hun skulle vise fram og hilse på de som drev ranchen den kom fra. Fikk også trene litt med den da Susanne aldri har vært med på Showmanship før. Miranda Lysell var også til stor hjelp da hun ga Susanne en leksjon utenfor hotellet med en «tenkt» ku. Susanne iført blå Nordlandsbunad viste fram ei flott Herefordkvige, også den med detalj fra bunaden over nesereima, bildet som ble tatt av dem er i følge Øyvind Utgården det mest sette på Herefordsiden med over 1200 stk. Andrea holdt Andrea Fuglstad. en juniorpresentasjon foran full sal i Olds, det gjorde hun på engelsk og fullførte det helt flott, tøft gjort av ei jente på 13 år. Begge jentene fikk treffe andre ungdommer som setter pris på Herefordrasen, det er dessverre ikke veldig mange som deler deres interesse her vi bor. Turen til Canada ble en opplevelse for livet. Å se de enorme ranchene er helt uvirkelig fra det vi har her hjemme hos oss, men uansett hvor man er, så var jo fokus på Hereford og den fantastiske rasen den faktisk er. Nå går det mot vår og det starter snart en ny kalvingsperiode. Det er en spennende tid man går i møte, mange ganger slitsom, men du verden så trivelig å ønske en ny krabat velkommen til verden. Og det flotteste er når vi i løpet av mai kan slippe ku og kalv ut på beite i ett kulturlandskap som er skapt av folk som emigrerte til USA Når vi nå har vært der selv og sett det de har så skjønner man kanskje hvorfor de ble der borte. Men vi står på i bakkene her nord, og vi håper å treffe igjen reisefølget vårt til sommeren kanskje, det hadde vært trivelig herefordnytt

8 VerVeKAMPAnJe norsk herefordforening Øyvind Utgården For 2013 koster medlemskap kr 500,- i Norsk Herfordforening og i tillegg kommer medlemskap i TYR. Støttemedlemskap i Norsk Herefordforening kr 350,-. Dette er for medlemmer som ikke har produsentnummer. Trenger ikke å være medlem av TYR. Innmelding skjer ved henvendelse til Herefordforeningen på eller på e-post til VERVEPREMIE: kr 300,- per nytt betalte medlem (betales ut i 2014) Sende inn skjema til NHF Du får følgende fordeler med å være medlem i Norsk Herefordforening: TYRmagasinet 6 ganger i året Herefordnytt, siste nytt om avl og produksjon Hjemmeside Facebook Norsk Herefordforening Tilbud om spesialbestilt sæd Innfl ytelse gjennom årsmøte på rasens avlsarbeid Sommertreff Kontakt med andre Herefordbrukere, gjensidig hjelp og utveksling av erfaring Stambokføring av dyr Tilgang til annonse på torget Gratis oppføring under Link for medlemmer på hjemmesiden Gratis «nyheter» sendt på e-post (krever at vi har e-postadresse) Abonnement på utenlandske Herefordblad til selvkost Nytt medlem Etternavn: Fornavn: Adresse: Poststed: E-post: Telefonnr.: Vervet av Navn: Medlemsnr.: Adresse.: Poststed.: Sendes: NHF v/øyvind Utgården, Hanestadmoen, 2219 Brandval 8 herefordnytt

9 Besetningsannonser KLEIVI HEREFORD Finn Arne Askje Ormshaugvegen 54, 3891 HØYDALSMO Tlf.: Mob.: fi RINDAL HEREFORD Anne og Thomas Rindal 2607 VINGROM Mob.: BIRKELI HEREFORD Gjermund Birkeli 8135 SØRARØY Mob.: RYPDAL GARD Per Helge Lindset Rypdal, 6391 TRESFJORD Mob.: SØNDRE ÅRØ Morten Ueland Søndre Årø, 3135 TORØD Mob.: VIERSDALEN Leif Hartveit Markaveien 319, 3947 LANDGANGEN Mob.: VESTGÅRD HEREFORD Britt H. Hasle og Tord Fuglem Vestgårdveien 7, 1735 VARTEIG Mob.: HANESTADMOEN GÅRD Øyvind Utgården Hanestadmoen, 2219 BRANDVAL Mob.: PROSTMYRA GÅRD Håkon Marius Nybrenna og Celina Lindebord Vestby 2420 TRYSIL Mob.: / AALAND GÅRD Tom Tengesdal 4387 BJERKREIM Mob.: SKJATVET GÅRD Hølandsveien GAN Mob.: MARTIN SKAARE 2217 HOKÅSEN Tlf.: Mob.: BOGSTAD HEREFORD Oslo Kommune Bymiljøet V/Inge G. Kristoffersen Bogstad gård Oslo Tlf.: herefordnytt

10 Æresmedlem i norsk herefordforening Under årsmøte i november, 2012, blei Hallstein Flesland utnemnt til æresmedlem av Norsk Herefordforening. I grunngjevinga heiter det: «Norsk Herefordforening utnemner Hallstein Flesland som æresmedlem av foreininga. Hallstein Flesland har frå skipinga av NHF i 1982, hatt sentrale verv i styret og avlsrådet. Flesland har ytt ein formidabel innsats for laget, hans innsats har òg markert NHF i andre nasjonar. Avlen på Skjatvet har betydd mykje for avlsarbeidet på hereford i Noreg. Genene frå Skjatvet finn ein att i mange stambøkar i den norsk herefordpopulasjonen. NHF vonar å kunne dra nytte av Hallsteins kunnskap inn i laget, både på avlsarbeidet og styrearbeid gjennom kommande år.» Æresmedlemmar i NHF: Sjur Erik Kvaale Odd Wøyen Unni S. Rindal Hallstein Flesland Hallstein Flesland. 10 herefordnytt

11 Et HeatPhone Kit består av aktivitetsmålere og en basestasjon. Vel Phone termometer. HeatPhone er en fransk aktivitetsmåler utviklet av selskapet Medria. Det er montert mer enn 4000 anlegg rundt om i verden, og i skrivende stund over 20 anlegg i Norge. Teknologien baserer seg på en sensor (simpelt forklart en meget avansert skritteller), en basestasjon som mottar og sender data og kommunikasjon per internett og mobiltelefon. Når kua er brunstig hviler hun mindre, beveger seg mer, rir og står, drøvtyggingen er redusert og hun har karakteristiske endringer i adferd. Dette registreres av aktivitetsmåleren, som henger rundt kuas hals og sendes til en basestasjon. Basestasjonen sender dataene videre til en database på internett og her analyseres dataene. Viser kua brunsttegn vil systemet sende deg SMS med varsel om brunst og tidspunkt for dette. Aktivitetskurver og annen informasjon finnes på en egen side på internett. I praktisk bruk anbefales det at sensoren henges på kua senest 3 og aller helst 6 uker før bedekning. Sensoren tas av når kua er drektighetsundersøkt og bekreftet drektig. I snitt vil dette være ca 3 måneder. Antallet sensorer man behøver i ei besetning vil variere ut i fra besetningsstørrelse og hvor konsentrert kalving man har. Har man konsentrert kalving må man ha aktiviaktivitetsmåler med mange muligheter Aktivitetsmålere av ulike slag er på full fart inn i norske storfefjøs. Hjelpemiddelet som tidligere først og fremst var aktuelt i løsdrifter i melkeproduksjon er nå blitt vanlig utstyr også i ammekubesetninger. tetsmåler til alle som skal bedekkes. HeatPhone virker fra første ku som får sensor i besetningen, og man kan legge inn grupper for å bedre eliminere falske brunster hos medløpere. HeatPhone skiller på brunst mellom kyr og kviger (ulik type brunstadferd) og skiller også på ulike raser (melk vs kjøtt, charolais vs limousin osv). På grunn av at all analyse av data foregår sentralt i databasen vil alle oppdateringer i programvare/brunstalgoritme automatisk komme alle brukere til gode. HeatPhone er et trådløst system som ikke er avhengig av passeringa av en antenne eller gruppedeling av dyra. Basestasjonen henger på veggen i fjøskontoret eller fjøset og kommuniserer vha radiosignaler. Normal maksimal distanse er ca 200 meter. Basen kan være tilkoblet nettet men har oppladbare batterier med batteritid en liten uke i full drift. Unikt for HeatPhone er at det kan kobles sammen med systemer for kalvingsovervåking og helseovervåkning. Systemet for overvåking av kalving heter Vel Phone og baserer seg på karakteristiske endringer i kroppstemperatur hos kua i tiden før kalving. Du får en melding med forhåndsvarsel ca timer før kalving og du får en melding når fostervannet går. Systemet for overvåking av helsestatus heter SanPhone og baserer seg også på kuas kroppstemperatur men samtidig ete- og drikkemønster. På denne måten kan særlig infeksjonssykdommer men også andre sykdommer oppdages på et tidlig stadium. Siden alle tre funksjonene kommuniserer via den samme basestasjonen blir dette økonomisk gunstige system å koble sammen. Vurderer du innkjøp av aktivitetsmåler i din besetning er HeatPhone et system som bør være med i betraktningen. Forhandler i Norge er RatheOptimal Anna Neergaard Rathe. Aktivitetskurver for hvert enkelt dyr finner du på din egen side på internett. herefordnytt

12 Årets AMMeKUProdUSent Noen av Hereford dyra på Hammeren. Hereford dyr. 12 herefordnytt

13 Hammeren Gård, Fåvang i Gudbrandsdalen Rune Smidesang og Idun Hammeren driver en Herefordbesetning på Fåvang i Gubrandsdalen. Besetningen har ca 20 kalvinger i året. Besetningen hadde 20 kalvinger og 21 levendefødte kalver i Årskutallet var på 18,1. Besetningen hadde en innkalvingsalder på 24,4 måneder i 2011 og et kalvingsintervall på 11,9 måneder. Rådgiver hadde bare lovord om besetningen, og fortalte at alt til enhver tid var strøkent, og at dyra var fine. De hadde heller ikke kalvetap i Av: tyr Prisen ble utdelt på Storfe Utmerkelsen er opprettet av Nortura, Animalia og TYR for å øke bevisstheten rundt god drift i ammekuproduksjonen. Produsenten fikk overrakt det synlige beviset i form av et diplom samt et reisestipend på kroner som skal benyttes i en husdyrfaglig sammenheng. Nytt av året var at det ble korrigert for rase slik at tallene ble sammenlignbare uavhengig om en besetning hadde lett rase, tung rase eller krysninger. Datagrunnlaget baserer seg på innrapporterte opplysninger i Storfekjøttkontrollen for Besetningene må ha >10 mordyr, registrert kalvinger i besetningen og enten ha full framfôring selv eller selge kalven etter avvenning. Videre må besetningen ha tilstrekkelig med registreringer til at de kan være med i vurderingen. Kriterier som er blitt lagt til grunn i kåringen er: Fruktbarhet Innkalvingsalder Kalvingsintervall Kalvingsvansker Overlevelse Dødfødsler Overlevelse fra fødsel til avvenning Bevisst utvelgelse av dyr som ikke skal bli med videre Kalvenes avvenningsvekter og minst 80 % av kalvenes fødselsvekter Kalvenes avvenningsvekter sett opp mot mordyrenes størrelse Besetningen ble vurdert øverst av samtlige vurderte besetninger - Årets ammekuprodusent 2012! Idun og Rune Hammeren. herefordnytt

14 Noen av Hereford dyra på Hammeren. Drifta hjå årets ammekuprodusent Rune Smidesang og Idun Hammeren fekk prisen som årets ammekuprodusent i Prisen blei delt ut under Storfe Idun og Rune er den fyrste besetninga med lett rase som har fått prisen. Det er ikkje uventa at det er ei besetning med hereford som oppnår så gode resultat. Fyrste dyra som kom til Hammeren for 11 år sidan, det blei då kjøpt inn drektige dyr frå Rindal. Seinare er avlsoksane vore testoksar som er kjøpt på okseauksjonen. Som ein ser av lista over avlsoksar som er nytta i besetninga, kjem dei frå kjente avlarar av hereford: Flegan av Vestgård Doble av Sørsdal Zidane av Kløkstad Ulstein av Aaland Tommas av Moe 2003 For å lukkast med så gode resultat, skyt Idun og Rune inn at fokuset er godt stell av dyra og medviten avlsarbeid. Kalvinga skjer frå februar, då ein av kårfolket tek fri frå jobben som dei har utanom bruket, for å vere «jordmor». Godt tilsyn og stell av kalvane er ein av suksessfaktorane. Tunet på Hammeren. Hammeren er på ca da, om lag 90 da dyrka mark. I tillegg disponerar garden utmarksbeite i sameige på Kvitefjell. Vidare blir det leigd noko dyrka mark. Garden har tilgang til rikeleg med gode utmarksbeite som er viktig for å lukkast. Dyra på Hammeren går på utmarksbeite frå medio juni til september. Det gamle fjøset er bygd om til eit moderne fjøs, der dyra går på flis. Det går om lag med kubikk med flis kvart år. Grunnen for valet var å nytte eige sliptømmer frå garden, til gardens flisfyringsanlegg og strø for dyra. Med andre ord eit spennande tiltak i tider med varierande pris på sekunda tømmer. Idun og Rune legg ned mykje tid og innsats for å lukkast med gardsdrifta, det er då spesielt hyggeleg å kunne sjå samanheng mellom innsats og resultat! Norsk Herefordforening gratulerar med prisen og ynskjer lukke til med drifta på Hammeren i kommande år! 14 herefordnytt

15 nedarving hornanlegg Har du fått en kalv som er hornet når begge foreldrene var kollete, betyr at begge foreldrene var bærere av genet som gir horn. Av: Vegard Urset, Avlssjef Har du fått en kalv som er hornet når begge foreldrene var kollete, betyr at begge foreldrene var bærere av genet som gir horn. Det er ett genpar som styrer om et dyr får horn eller ikke. Genparet består av ett gen fra mor og ett fra far. Genet for kollethet overstyrer genet for horn. Dette innebærer at dyr som har ett gen for kollethet og ett gen for horn blir kollet (evt. har nyvler). De dyrene som har to gener for kollethet blir kollete, mens de dyrene som har to gener for horn blir hornete. Siden kolletgenet er såkalt dominant over hornetgenet, vil det si at det kan finnes kollete dyr som også har et hornetgen (men dette vises ikke på dyret). Det finnes imidlertid ingen hornete dyr som er bærere av kolletgen. Her er ett tilfelle hvor du har hatt uflaks: Hvis vi sier at K= kollet og h=hornet (betegner K med stor bokstav fordi det overstyrer hornetgenet når de opptrer samtidig) vil foreldrene til den aktuelle kalven ha følgende genpar: Mor: Kh Far: Kh Det er tilfeldig hvilket av genene som avkommet arver fra sin forelder. Det finnes da fire muligheter for dette avkommet: 1) Det nedarver K fra mor og K fra far. Avkommet får da kolletgenet i dobbelt dose og blir kollete. Alle avkom blir kollete. 2) Det nedarver K fra mor og h fra far. Avkommet blir kollete, men er bærer av hornetgenet. 3) Det nedarver h fra mor og h fra far. Avkommet får da hornetgenet i dobbel dose og blir hornete. 4) Det nedarver h fra mor og K fra far. Avkommet blir kollete, men er bærer av hornetgenet. Det er like stor sjanse for hver av disse fire alternativene, dvs. 25 %. Dyret er altså alternativ 3. Når du bruker dette dyret på kyr som er hornete blir alle avkom hornete. Når du bruker denne oksen på kyr som er kollete, men bærere for hornetgenet er det 50 % sannsynelighet for at avkommet blir hornet og 50 % sannsynelighet for at avkommet blir kollet (men bærer av hornetgenet). Når du bruker denne oksen på kyr som er kollete og som har kolletgenet i dobbel dose blir alle avkom kollete. norwegian national hereford Show 2013 NHF har vært så heldig å fått til et samarbeid med Dyrskuen om eksteriørbedømming i Dette er et prøveprosjekt som NHF må lykkes med!!!! Det kommer mer info etter hvert. Klasse 1 Kvigkalver født 1/ / Champion kvigekalv 2. Reserv Champion kvigekalv Klasse 2 Kvigkalver født 1/ / Champion kvigekalv 2. Reserve Champion kvigekalv Klasse 3 Kviger født 1/ / Champion junior hunndyr 2. Reserve Champion junior hunndyr Klasse 4. Kviger født 1/ / Champion junior hunndyr 2. Reserve Champion junior hunndyr Det kåres også: 1. Grand Champion hunndyr (best in Show) 2. Reserve Grand Champion hunndyr. Premiering: Grand Champion hunndyr (best in Show) Herefordkvige på utstillinga får ei komplett vekt sponsa av Fjøssystemer verdi kr ,- Transport: Transport av dyra til og fra blir betalt av Dyrskuen. (En må se på hva som er mulig å få til innenfor eksisterende ruter men Dyrskuen vil strekke seg langt, transporttida må være innom 8 timer.) herefordnytt

16 nyttig å veie dyra elisabeth Kluften, nortura Ved å veie og registrere vekter på dyra ved avvenning så har du lagt grunnlaget for all videre planlegging i forhold til utslakting, avl og rekruttering i besetningen det kommende året. Kun 38 % av Hereford kalvene veies, og kun 18 % av kalvene veies ved avvenning i følge data fra storfekjøttkontrollen i Mange har noe å hente på å registrere vekter, da det bidrar til planlegging og styring i besetningen for å oppnå gode resultater. Hvorfor er de ulike vektene så viktige? Bruk av vektregistrering i avlsarbeidet er godt beskrevet ved nesten all omtale av Storfekjøttkontrollen på hjemmesida til TYR og ved tidligere artikler i TYRmagasinet. I tillegg gir veiing et godt grunnlag for driftsstyring i egen besetning. Fødselsvekt en nyttig vektregistrering i forhold til avlsarbeid i egen besetning. Registrering av fødselsvekt og notater om fødselen gjør at du kan sjalte ut de kuene som gir tunge kalver eller vanskelige fødsler. Sjansen for at du avler på fødselsvansker blir da mindre. Vårvekt noen ønsker å veie kalvene før beiteslipp for å få et mål på tilvekst på beite. Veiing før og etter beiteslipp vil gi et bilde av fôropptak og kvalitet på beitet. Det kan gi indikasjoner på om du bør tilleggsfôre på beite eller avslutte beitesesongen tidligere. Vårvekt på kalven gir også et svært godt mål på mjølkeevna til ammekua siden det er fram til denne tida at mjølk betyr mest i dagsrasjonen til kalven. 200 dagers vekt veiing i forbindelse med avvenning. 200 dagers vekta er et viktig mål for kuas mjølkeytelse og dermed et grunnlag for avlsarbeid i egen besetning. I tillegg vil 200 dagers vekta eller avvenningsvekta være startvekta for innefôringssesongen. Med denne vekta som utgangspunkt legges grunnlaget for planlegging av fôring og utslakting i løpet av det kommende året. 365 dagers vekt i forhold til avlsarbeidet er dette et viktig mål for avlsverdier for tilvekstegenskaper på dyret. I den daglige drifta er den et viktig mål for å se om tilveksten holder i forhold til fôrplanen, planlagt utslakting og planlagt bedekning. Gjør den ikke det, må det sees på årsaker og gjøres tiltak deretter. Hvilke vektregistreringer som er viktigst kan variere, men jeg vil som minimum anbefale 200 dagers vekt /avvenningsvekt og skal du ha fullt utbytte av denne vektregistreringen bør du også registrere en fødselsvekt på dyret. Veiing av oksene Rett slaktealder ved rett slaktevekt er viktig for å lykkes i oksekjøttproduksjonen. Planlegging av utslaktingsalder er derfor viktig for å få best mulig økonomi i kjøttproduksjonen. Mengde, kvalitet og pris på grovfôr, plass i fjøset og prisvariasjon gjennom året er parametere som vil være med å bestemme denne planen. Generelt er regelen at kort framfôringstid og intensiv fôring gjør at dyra avleirer fett ved en lavere alder og vekt, enn med sva- 16 herefordnytt

17 kere fôring og lang framfôringstid % av slakta kan komme i fettgruppe 3- eller 3, dette viser at vekstpotensialet hos dyret er utnyttet. I de aller fleste tilfeller vil kort fremfôringstid med god tilvekst lønne seg, velger du lang fremfôringstid krever dette at du har mye og svært billig grovfôr tilgjengelig. (TABELL 1) Veiing av kvigene Veiing og fôrplanlegging hos kvigene er minst like viktig som for oksene. Lykkes du ikke med kvigeoppdrettet vil du enten slite med at du ikke får bedekt kvigene ved 15 mnd alder eller at du bedekker kviger som er for små med de medfølgende problemer som kalvingsvansker gir. Dersom målet er at kviga skal kalve ved måneders alder er det viktig at kvigene har en jevn og god tilvekst fra innsett etter avvenning fram til bedekning. Tabell 2 viser anbefalte vekter og tilvekster for kviger av Hereford. Relativ store kviger ved parring trenger mindre fôr til egenvekst i drektighetstida og under den første sugeperioden enn kviger som har hatt en svak vektutvikling, men som likevel er blitt drektige. Kviger som har hatt svak vektutvikling før kalving vil kreve mer energi og næring til å komme i brunst igjen etter kalving. Klarer vi ikke å gi de dette vil resultatet på disse bli seinere kalving året etter. I praksis betyr det at man bør veie kvigene ved innsett om høsten for å sortere ut de kvigene man tenker seg til påsett og de som skal selges eller fôres frem til slakt. Ut fra aktuell vekt ved innsett og planlagt vekt ved parring, lager man fôrplan og foretar minst en eller helst flere kontrollveiinger ut over vinteren. (TABELL 2) Hvilken vekt skal man velge? 1. Hva er behovet? Skal du veie kalver ved avvenning greier du deg med en mindre og enklere vekt, enn hvis du skal veie slakteokser. Du bør også bestemme deg for om den kun skal brukes til veiing eller om den skal være en kombinert vekt og behandlingsboks. 2. Plassering Skal du bygge nytt fjøs har du muligheten til å bestemme plasseringen av vekta allerede ved tegnebrettet. Er det i eksisterende fjøs må du se på hvordan du enklest og tryggest kan flytte dyr gjennom vekta hvis du skal ha en permanent vekt. Er dette er vanskelig å få til praktisk kan du vurdere om mulighetene er bedre med en flyttbar vekt. Uansett hva du velger er det viktig at det er en løsning som sørger for at vekta blir brukt. 3. Praktisk bruk Før du velger vekt tenk også i tillegg til dyreflyten hvordan vekta skal bemannes. Er det en person, to eller flere? Hvilken type porter er mest praktisk å håndtere? Kan du enkelt forflytte deg i mellom de ulike punktene? Desto enklere og raskere man kan åpne og lukke porter, notere vekter og forflytte seg rundt vekta jo mer tid kan man spare, dette gjør også at jobben er enklere å ta fatt på. 4. Pris Prisen varierer fra hvilken type du velger. De fleste firmaer som driver med innredning til storfe har også vekter og behandlingsbokser. Be derfor om pristilbud fra flere før du bestemmer deg. Ønsker du hjelp til fôrplanlegging og slakteplanlegging i besetningen din så ta kontakt med Norturas rådgivere. Rase Lett rase Kjønn Okse Okse Slaktealder, mnd Fødselsvekt, kg. Vekt ved 6 mnd. alder, kg Vekt ved slakting, kg Slakteprosent Slaktevekt, kg «Slaktetilvekst» g/dag Tabell 1: Eksempel på alder og vekt ved ulik fremfôringstid lett rase. Alder Vekt Tilvekst i peroden 200 dager (Avvenning) 230 kg 995 gram pr. dag 365 dager (12 mnd.) 345 kg 690 gram pr. dag 455 dager (15 mnd.) 390 kg 500 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 650 kg Tabell 2: Anbefalte vekter på kviger av lett rase. herefordnytt

18 SMÅ NYTT Gjermund Birkeli Hereford ku solgt for dollar Markedet for Hereford er for tiden glovarmt i USA, og prisrekordene hagler inn. Holden Hereford i Montana solgte nettopp den dyreste Line 1 kua som noensinne er solgt til en pris av dollar (tilsvarende ca NOK). Line 1 er en hornet linje av Hereford med lange tradisjoner i Montana, og er veldig populær i krysningsbesetninger. Selv om Houston Livestock Show and Rodeo ikke er blandt de store utstillinger for Hereford, så var det I år mange virkelig pene Hereford-dyr representert. Grand Champion blandt de kollete dyrene ble Churchill Red Bull 200Z. Red Bull er etter Churchill Sensation 028X. Morfar er Golden Oak Outcross 18U. Golden Oak Outcross er sønn av Golden Oak Fusion som er en av de nye importoksene som er tilgjengelig i Norge. Red Bull ble utstilt av Iron Lake Ranch. Dette er en forholdsvis ny Herefordbesetning som eies av Dimitri Mataragas. Mataragas kommer opprinnelig fra Hellas, men flyttet til USA i forbindelse med studier, og ble siden værende der. Etter å ha jobbet seg opp i olje- og gass industrien i 25 år, kjøpte Mataragas sine første acres med jord i øst-texas i Siden da har Iron Lake Ranch satset høyt i den Amerikanske Hereford-avlen. HH Miss Advance 6155S solgt for dollar. Houston Livestock show and rodeo Churchill Red Bull 200Z Herefordokse setter ny prisrekord Under Colyer Hereford og Angus Ranch`s årlige okseauksjon den 25. februar i Idaho, USA, ble det satt ny verdensrekord da oksen C Miles McKee 2103 ET ble solgt for dollar (tilsvarende ca 3,6 millioner norske kroner). Kjøperne som består av flere avlere, kjøpte tre fjerdedeler av oksen ettersom Colyer beholder en fjerdedel. Slikt sett er oksen verdsatt til hele dollar. En unik kombinasjon av gode avlsverdier (EPD-tall), avstamning og oksens fenotype, gjorde den 13 måneder gamle oksen svært ettertraktet. Avler Guy Colyer, mener selv at oksens mor er hemmeligheten bak en slik salgspris. «Kua har solgt avkom til en verdi av rundt 1 millioner dollar og folk vet at det ligger avlssikkerhet bak». Videre sier Mr Colyer at oksen hadde en moderat frame med mye muskler, hvilket er det kjøpere er C Miles MxKee ble solgt for dollar. ute etter. C Miles McKee 2103 ET nesten doblet den gamle prisrekorden fra 1980 på dollar satt av oksen Le Grand Domino Oksens far er NJW 98S R117 Ribeye 88X. Visepresident i den Amerikanske Herefordforening, Craig Huffhines sier at prisen C Miles McKee oppnådde, aldri hadde vært mulig uten den økede populariteten som Herefordrasen har sett I Amerika den senere tid. 18 herefordnytt

19 Ungokse Gard av Kleivi Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Gard av Kleivi. NOR Ferdinand av Tuggarp CAN P Harvie Jackpot 74J NOR Benjamin av Skjatvet Kvige Ku Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe 110* 124* 93* 81* 87* 90* 109* 114 Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv En okse som forventes å gi avkom med lave fødselsvekter og svært lette fødselsforløp. Avlsverdiene tyder på at oksen gir kjøttsatte avkom med lite fettrekk. Tall fra fenotypetesten tyder på at oksen er bra på fôrutnytting, marmorering og muskel. For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 106 Rangtall, tilvekst 106 Rangtall, grovfôropptak 94 Rangtall, fôrutnytting 111 Rangtall, ryggmusker 103 Rangtall, fettdybde 93 Rangtall, marmorering 111 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 82 Kropp 82 Muskel 86 Bein 79 SeMInoKSer eliteokse Far Slyks Superstar (DNK) Farfar Wiranyas Batava (AUS) Anton av Søndre Mo Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper NOR 7859 (NOR) Kvige Ku Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 109*** 114*** 91*** 97*** 95*** 103*** 128* 90*** 125*** 90*** Oksens avkom har veldig lave fødselsvekter og lette fødselsforløp. Avkommene slakter seg til noe høyere slaktevekter enn gjennomsnittet og betydelig høyere slakteklasse. Døtrene forventes å kalve lett, men har mindre mjølk enn gjennomsnittet. God på fôrutnytting. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 109 Rangtall, tilvekst 108 Rangtall, grovfôropptak 98 Rangtall, fôrutnytting 112 Rangtall, ryggmusker 112 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 81 Kropp 82 Muskel 71 Bein 78 eliteokse Benjamin av Skjatvet Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Anton av Søndre Mo. Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. NOR United av Skjatvet NOR 9386 WNH Stockmaster NOR 9385 Putin av Reina Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 107*** 103*** 99*** 107*** 104*** 107*** 112*** 99*** 110*** 109*** En okse med en særdeles sterk avlsverdirekke. Oksen gir avkom med lette fødselsforløp, høy tilvekst og god kjøttfylde. Rundt gjennomsnittet for fettgruppe. Døtrene forventes å kalve lett og å avvenne tunge kalver. Oksen har et særdeles sterkt eksteriør. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 115 Rangtall, tilvekst 116 Rangtall, grovfôropptak 111 Rangtall, fôrutnytting 103 Rangtall, ryggmusker 97 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 88 Kropp 86 Muskel 87 Bein 87 Benjamin avskjatvet. For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. herefordnytt

20 SeMInoKSer forts. Ungokse Gullars av Kleivi Hereford Født: Hornanlegg: Kollet Fødselsforløp Far Farfar Morfar Vektsegenskaper Vekt v/alder (i dager) Slakteegenskaper Kvige Ku Gillars av Kleivi. NOR Moeskær Salute CAN Remitall Hollywood NOR 9381 Olaves av Deset Slaktetilvekst Slakteklasse Fettgruppe Moregenskaper Døtres kalvingsevne Døtres evne til å avvenne en tung kalv 92* 107** 103** 96** 98* 100** 97* 103* 94* En særdeles sterk okse og som er en av få Herefordokser med toppkarakteren 9 poeng i Helhet fra Lineær kåring på Staur.Veldig sterk på fôrutnytting, eksteriør, ryggmuskeldybde, fettdybde og marmorering i fenotypetesten. Oksen anbefales ikke brukt på kviger grunnet foreløpig lav avlsverdi for «Fødselsforløp brukt på kvige». For lineær kåring er 80 gjennomsnitt. Tall over 80 er bedre enn gjennomsnittet. Resultat fra fenotypetest: Rangtall, totalt 111 Rangtall, tilvekst 104 Rangtall, grovfôropptak 93 Rangtall, fôrutnytting 113 Rangtall, ryggmusker 113 Rangtall, fettdybde 112 Rangtall, marmorering 110 Lineær kåring: Eksteriør, helhet 91 Kropp 93 Muskel 92 Bein 86 Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i både to- og firbente. Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg. Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf herefordnytt

21 C M Y CM MY CY CMY K Norgesfor.pdf :53:10 Bli medlem av TYR TYR er en avls- og interesseorganisasjon for spesialiserte storfekjøtt-produsenter. I dag har vi ca medlemmer, men vi ønsker oss flere for å kunne gjøre en enda bedre jobb for kjøttfeavlen og ammekuøkonomien. Medlemskap i TYR betyr: Medlemsbladet TYRmagasinet seks ganger i året Oksekatalogen tilsendt èn gang per år Direkte medlemsfordeler Deltagelse i nasjonalt avlsarbeid Deltagelse i et faglig og sosialt fellesskap Mulighet til å få inn okse på teststasjonen Staur Mulighet til å selge dyr på kvigeauksjonen hver høst Jordbruksforhandlingene og TYR: TYR har vært sentrale i å få innført både driftstilskudd i ammekuproduksjonen, beitetilskuddet og utflating av produksjonstilskuddene til ammeku. Med TYR sin påvirkning er det med andre ord oppnådd mye i jordbruksavtalesammenheng, men vi jobber videre for å få til mer! TYR skal jobbe aktivt for å øke tilskuddene og bidra til økt produksjon av norsk storfekjøtt til det norske markedet. Vi skal ha en sentral rolle for å skaffe den norske forbrukeren norsk storfekjøtt. Medlemskap koster kr 1.100,- per år. Meld deg inn på våre hjemmesider eller ta kontakt på eventuelt på telefon Hanestadmoen Hereford Polled Hereford Hanestadmoen Hereford Polled Hereford Siste benyttede Semin okser; Semin nr.: Anton av Søndre Mo Siste benyttede Semin okser; Semin nr.: Anton av Søndre Mo Semin nr.: VL Mysil Semin nr.: VL Mysil Semin nr.: 71031: - Cesar av Kleivi Ny seminokse fra 2012 Semin nr.: 71031: - Cesar av Kleivi Ny Kuene seminokse er inseminert fra 2012 med; Stamina ET Kuene Kuene er Ferdinand inseminert med: inseminert med; Stamina Stamina Moeskjær ET ET Devon Ferdinand Square-D Disel av Tuggarn Moeskær Moeskjær Devon Vi har Square-D dyr til salgs. Diesel Disel Kom og velg ut akkurat dit favorittdyr i besetningen. Velkommen til en Hereford prat. Vi har dyr til salgs. Britt Kom og Øyvind og velg Utgården ut akkurat dit favorittdyr i besetningen. Velkommen til en telefon: Hereford prat. Britt og Øyvind Utgården telefon: Drøv Kjøttfe - når resultatet teller! Spesialblanding til okser som får mye kraftfôr NYHET: Nå med økt innhold av vitamin E Fra fôr til bord herefordnytt

22 71058 Gullars av Kleivi KLEIVI HEREFORD Oppdrettar av seminoksane: Aktiv avlsbesetning med 100% semin sidan I avlsarbeidet legg Kleivi Hereford vekt på godt lynne, funksjonelle dyr som utnyttar kulturlandskapet optimalt. Gode moreigenskapar er viktig, då kalvane ikkje får kraftfôr før avvenning Cesar av Kleivi Gard av Kleivi Ynskjer ein å vitje Kleivi Hereford, er ein alltid velkomen Marius av Kleivi Me syner gjerne fram dyra! 1983 Rindal Hereford 2013 Vi feirer 30 år med Hereford og takker alle våre kunder og kjøttfevenner for samarbeidet. Utstrakt bruk av semin gir dyr med gode bruksegenskaper. Kontakt oss for et jubileumstilbud. RINDAL HEREFORD v/anne og Thomas Rindal Burmaveien VIngrom Tlf.: herefordnytt

23 Jo mere vi er sammen Alle husdyrprodusenter er små aktører i det store markedet. Men alle er sterkere når vi opptrer sammen. Nortura er det eneste landsomfattende slakteriet i Norge som eies av medlemmene. Vi er bøndenes egen bedrft. Vårt formål er å sikre avsetning av norsk kjøtt og egg og skape verdier for eierne. Se medlem.nortura.no Skann koden til venstre og les intervjuet med styreleder Sveinung Svebestad på Norturas medlemssider. herefordnytt

24 returadresse: TYR, Postboks 4211, 2307 Hamar For noen er vekta ekstra viktig TruTest vekt for enkel og nøyaktig registrering av vekt på storfe. Registrering av vekt ved avvenning er nødvendig for vurdering av tilvekst på dyret, samt mordyr med hensyn til kuas prestasjoner. TruTest EW5 er en robust vekt med enkel avlesning og elektroniske veiebjelker. Veiebjelkene kan monteres på en veieplate som er inntil 220 cm lang. Vekta kan enkelt flyttes rundt i fjøset. Mer informasjon på Øst 2634 Fåvang Tlf Sør 3174 Revetal Tlf Vest 4365 Nærbø Tlf Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf Midt 7473 Trondheim Tlf Bygg 2634 Fåvang Tlf

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 26.04.13 Staur Gård Desse møtte: Avlsutvalet, styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, Celina Lindeborg, Hallstein Flesland

Detaljer

3-retters middag i hotellets restaurant kr. 370,- per person

3-retters middag i hotellets restaurant kr. 370,- per person ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2013: Tid: 16-17.11.13. Sted: Rica Meyergården Hotell, Postboks 128 Fr. Nansensgt. 28, 8601 MO I RANA, telefon; 75 13 40 00 Program for årsmøtet 2013 Lørdag 16.11.13

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal

REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12. Lårdal 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 14.09.12 Lårdal Desse møtte: Styret, varamedlemmar og avlsutvalet var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Celina Lindeborg, Tom Tengesdal og Finn

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi 22 Rangering www.hereford.no Lette fødsler Avlsverdi, jølk Kvige Ku Avlsverdi ** ** Slakteklasse Lite fett Avlsverdi Avlsverdi * ** Krever to stjerners sikkerhet på egenskapen for å bli med på rangeringslista.

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 Program for årsmøtet 2011 Lørdag 12.11.11 Kl. 11.00 Fremmøte og innsjekking

Detaljer

4. Val av to representantar til å underteikne protokollen:

4. Val av to representantar til å underteikne protokollen: Tid: Søndag 17.11.13 Stad: Rica Meyeregården hotell, Mo i Rana Frammøtte: 8 med stemmerett 3 observatørar Gjester: Øddbjørn Flataker, TYR 1. Opning: Formannen opna møte. 2. Godkjenning av innkalling og

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2011: Tid: 12.11.11 til 13.11.11 Sted: Thon Hotel Triaden Gamleveien 88, 1476 Rasta +47 66 10 97 00 Program for årsmøtet 2011 Lørdag 12.11.11 Kl. 11.00 Fremmøte og innsjekking

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård

REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12. Bogstad gård 1 REFERAT FRÅ STYREMØTE 15.06.12 Bogstad gård Desse møtte: Styret og varamedlemmar var innkalla til møte. Styret: Øyvind Utgården, Inge G. Kristoffersen, Kjell Olav Kaurstad, og Finn Arne Askje Følgjande

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2012: Tid: 03.11.12 til 04.11.12 Sted:Rica Victoria Hotel Oslo Rosenkrantz gt. 13 0121 Oslo

ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2012: Tid: 03.11.12 til 04.11.12 Sted:Rica Victoria Hotel Oslo Rosenkrantz gt. 13 0121 Oslo ÅRSMØTE I NORSK HEREFORDFORENING - 2012: Tid: 03.11.12 til 04.11.12 Sted:Rica Victoria Hotel Oslo Rosenkrantz gt. 13 0121 Oslo Phone +47 24 14 70 00 Fax +47 24 14 70 01 rica.victoria.hotel.oslo@rica.no

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Mailinformasjon oktober 2017

Mailinformasjon oktober 2017 Mailinformasjon oktober 2017 VERVEKAMPANJE For tiden pågår det en vervekampanje i fylkeslagene, men du som enkeltmedlem i TYR kan også delta for at vi skal nå målet om 2000 medlemmer innen årsskiftet!

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

ÅRSMØTE OG FAGKVELD I TYR AKERSHUS

ÅRSMØTE OG FAGKVELD I TYR AKERSHUS ÅRSMØTE OG FAGKVELD I TYR AKERSHUS Fredag 2.mars kl 19.00 Sted: Bjørkesalen Sørum Program: - Årsmøte - Middag m/dessert Fagprogram: - Kalv og kalving hvordan forebygge tap v/ veterinær Jorid Lybekk Middagen

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen

Referat fra møte for vurdering av islandspælsauen Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra møte for vurdering

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Auksjon av fenotypetesta okser

Auksjon av fenotypetesta okser Auksjon av fenotypetesta okser Staur Gård 23. april 216, kl. 11.3 Fjøset vil være stengt hele dagen, men man kan besikte oksene fra tribunen på langsiden. Det vil være tilgjengelig folk fra avlsutvalgene

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser

Oksekatalogen. for kjøttfe. Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser. Bestillingsrutiner Priser Oksekatalogen for kjøttfe 2015 Norske eliteokser Norske ungokser Utenlandske okser Bestillingsrutiner Priser BIFF NATUR & BIFF AXX Anbefalte seminokser til krysningsbesetninger i selvrekrutterenede storfekjøttproduksjon

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

SIMMENTAL- magasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang

SIMMENTAL- magasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang SIMMENTALmagasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang Innhold Leder... 3 Mjølke... 4 Mjølke okser... 6 Postkort fra Jan og Mary Øyan... 9 Nokre viktige faktorer i kjøttproduksjonen på... 10 Ansvarlig

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 21.juni 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 21.juni 2013 Til stede fra: Styre: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Inger Johanne Bligaard, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Oddbjørn

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28. november 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28. november 2013 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Inger Johanne Bligaard Vermund

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene.

Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Kvinnedagen 8 Mars 2016 Tema fyll dine online kurs eller workshops med de rette kundene. Hvordan fylle dine kurs og workshops med de rette kundene som gjerne betaler det hva koster? Det har aldri før vært

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer