Elektronisk samhandling i helsetjenesten. Hvor er vi? Hva skjer nå? Hvordan ser fremtiden ut?

Transkript

1 Elektronisk samhandling i helsetjenesten Hvor er vi? Hva skjer nå? Hvordan ser fremtiden ut?

2 Esikt enhet for service og internkontroll Systemadm. Gerica, Velferd, Winmed, Sampro Kommunal fakturering Tildeling kommunale boliger, inkl. PU, YFF, rus, psyk. Bruker- og medarbeiderundersøkelser, rapporter og statistikker Farmasøyt Forebyggende brannvern, ROS - analyser Klagesaksbehandling Kvalitets- og rutinearbeid Internkontroll Medisinskfaglig rådgiving Livsgledekoordinatorer Økonomi- og budsjettkontroll hjemmetjeneste, BoA, etc. Prosjektledelse-/deltakelse

3 Hvor er vi nå? Alle har EPJ Kommunene har 3 ulike leverandører Legene har 3 ulike leverandører Sykehusene har 2 ulike leverandører Kjennetegnene er at systemene bærer preg av gårdagens teknologi og klattvis blir forbedret. Insitamentet da er gjerne etter pålegg fra myndighetene, ala eresept, elin-k osv.

4 Hvor er vi nå, forts.. KomUt, innføringen av elektroniske meldinger mellom kommune, fastlege og sykehus er i disse dager blitt avsluttet med stor suksess, Alle kan snakke med alle! Det ironiske er at allerede før KomUt prosjektet ble startet opp i januar 2012, var ledende personer i fagmiljøene enige om at meldingsutveksling er gårdagens teknologi, fremtiden ligger i deling.

5 Og kvaliteten på innholdet i meldingene er? Det vi ser er at det er store variasjoner mht kvalitet på innholdet i meldingene. Kvalitetshevingen vil forutsette en stor innsats mht hvordan det dokumenteres i journalene både i kommunene og på sykehusene Innenfor helseregionen er det også ulike rutiner mellom helseforetakene og innad i det enkelte sykehus. Utfordringene er generelle og alle ønsker forbedringer.

6 Øyeblikksbilde Trondheim.. Innlagte pasienter St. Olavs Hospital i 2014 som har/skulle ha kommunale tjenester var 4887 pasienter. Det var i alt e- meldinger til Øya helse- og velferdskontor i Sonene mottar økende antall e- meldinger fra sykehus, fastleger og andre kommunale enheter, for eksempel Bergheim som nå får ca 40 pr dag.

7 Hvor er vi nå, KomUt Enkelte fastleger signaliserer at det nå er blitt for enkelt å ta kontakt, de blir spammet ned i tide og utide! Og eksisterer det gode nok rutiner/avtaler ifbm. å svare ut henvendelsene?

8 Hvor er vi nå, KomUt Hva skal til for å ha KomUt/eLink? Tilkoblet Norsk helsenett Virksomhetssertifikat Kontroll over adresseregisteret Overvåking av meldinger Organisasjon som ivaretar alle disse funksjonene uten at det er knyttet navngitt ansatt til det

9 Hvor er vi nå, KomUt Hvor ligger ansvaret for at meldingene stopper opp? Hos kommunen? Hos Norsk Helsenett? Ekstern IT-leverandør? Hemit? Fastlege?

10 KomUt videre.. Det er uansett besluttet fra sentralt hold at KomUt skal videreføres, med et større ansvarsområde: Drift og vedlikehold meldinger Kjernejournal Kvalitet i EPJ best practice veileder Velferdsteknologi Bevare og vedlikeholde det unike fagmiljøet på tvers av fylkene.

11 Sluttrapport Felles for fremtida FELLES FAGPROGRAM FOR HELSE OG OMSORGSTJENESTENE I IKT-ORKidè 13 kommuner vurderer å slå seg sammen for å kjøpe inn og drifte ett felles EPJ system Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kr. sund, Nesset, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll = innb.

12 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Med ineffektiv drift menes at alle 13 kommuner må ha kompetanse på drift av eget fagprogram med oppgraderinger, vedlikehold og implementering av ny funksjonalitet.

13 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Med sårbar drift menes at det er få ansatte ved IT-avdelingene i den enkelte kommune slik at kompetanse og oppgaver legges til enkeltpersoner som ikke uten videre kan erstattes ved fravær.

14 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Med ineffektiv forvaltning menes det at alle 13 kommuner selv må ivareta og utvikle bruk av fagprogrammet. Dette inkluderer det arbeidet som systemadministrator gjør internt i programmet med blant annet endring av kodeverk, opplæring av ansatte, tilgangsstyring, rapportering og strategisk rådgiving innen bruk av helsetjenestenes IKT-systemer. De fleste oppgavene knyttet til systemadministrasjon må gjentas i alle kommunene og alle kommunene må rekruttere og/eller utvikle samme kompetanse.

15 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Med sårbar forvaltning menes at kommunene i liten grad har beskrevet strategier og mål for bruk av IKT-støtte for helsetjenestene. Dette ivaretas i dag av enkeltpersoner som er systemadministratorer i den enkelte kommune med lite mulighet for overføring av oppgaver og kompetanse ved fravær og turnover. Lite kontinuitet har preget gruppen med systemadministratorer i de 13 kommunene de tre siste årene.

16 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene får i liten grad standardisert og strukturert opplæring i bruk av fagprogrammet. Hensiktsmessig bruk av fagprogrammet og god dokumentasjon i henhold til krav i lov og forskrift, krever i tillegg til grunnleggende IKT-forståelse, teoretisk kunnskap om helsefaglig dokumentasjon. Videre har kommunene i liten grad etablert systemer for å kontrollere datakvalitet i fagprogrammet.

17 Sluttrapport Felles for fremtida Nåsituasjon: Videre har helse- og omsorgstjenestene liten oversikt over kostnader til leverandørene av fagprogrammet for helse- og omsorgstjenestene. Kommune evner i liten grad å framstå som en krevende kunde ovenfor leverandørene hver for seg.

18 Velferdsteknologi Eksplosiv vekst i dette markedet, det er her det skjer for tiden! Pengene flommer og forskningsmiljø ønsker samarbeid! Bærer vel egentlig preg av cowboy-virksomhet, der alle mulige slags duppedingser og smarte ting blir tilbudt, uten at det er vedtatt nasjonale standarder Hvilke VT-leverandører trekker vinnerloddet mht. integrering mot EPJ? Foilware, og hva man lærer på nachspill

19 Nasjonal kjernejournal Skal brukes ved akutt uplanlagt hjelp! Innbyggeren kan ta utskrift fra egen KJ og ha på innerlomma v/behov Kommer til en kommune nær deg! Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim piloterte KJ fra august 2013, Stavanger fra januar 2014

20 Innføring av KJ i Nord-Trøndelag Etter planen skal dette innføres høsten 2015 Prosjektet styres av Hdir som legger alt til rette ifht. informasjon til innbyggerne, info. til HF/legekontor, tilbud om opplæring (enten ved felles info./opplæringsmøter eller via e- læring med en egen godkjenningsprøve til slutt). KomUt koordinatoren skal bistå i organiseringen av dette.

21 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse (2/3 av døgnopphold i spesialisthelsetjenesten starter uplanlagt) AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk utveksling Møte 1 i Trondheim 21

22 Løsningen med kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak Utleverte legemidler Folkeregisteret Kjernejournal Møte 1 i Trondheim 22

23 Viktigste informasjonselementer i KJ Legemidler: utleverte legemidler på resept fra apotek i Norge, siste 3 år Kontakt med helsetjenesten: hvor og når pasienten har vært behandlet tidligere i spesialisthelsetjenesten Kritisk informasjon: behandlende lege kan i samråd med pasient registrere informasjon om alvorlige allergier, implantater eller andre spesielle medisinske tilstander Pasientens felter registreres via helsenorge.no: opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov (døv, blind, trenger tolk) informasjon om personer innbygger ønsker skal bli kontaktet ved sykdom opplysninger om egen sykehistorie

24 Personvern og sikkerhet Selv om innbyggeren blir automastisk innlemmet i ordningen, kan man når som helst reservere seg fra KJ. Da slettes alle opplysninger, og innsamling av nye opplysninger stopper. Det er også mulig å sperre innholdet for navngitt helsepersonell og fra innsyn fra helsenorge.no Trusselutsatte personer (såkalt kode-6 personer) blir automatisk slettet fra KJ

25 Logg over bruk Innbygger kan på helsenorge.no se hvem som har åpnet sin kjernejournal Krever innlogging på Min helse med e-id nivå 4 Sted vises med en gang, men navn på helsepersonell vises først etter 1 ukes forsinkelse Eksempel på innbyggerlogg på helsenorge.no 05 Ole Hansen Eieren av det ID-kortet som ble brukt ved pålogging, er ansvarlig for oppslaget. Helsedirektoratet gjør kontinuerlig logganalyser for å avdekke misbruk og følger opp mistenkelige oppslag 25

26 Hva er «Kritisk info»? Et nytt varslingssystem: Kategorier: Informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og som hvis den mangler, kan medføre fare for feil eller forsinket behandling. 26

27 Hvorfor registrere kritisk info? Øke pasientsikkerhet: Fordi du har den informasjonen som kan ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp Unngå feilbehandling av pasienten Hjelp til diagnostisering raskere og enklere Gi riktig behandling med en gang For din egen nytte som behandler: Når pasienten er ukjent for deg For deg som fagperson: Du kan delta i og påvirke et banebrytende arbeid ny nasjonal standard for kritisk info Opplysningene i kjernejournal er strukturert og standardisert 27

28 Om registrering av kritisk info Nytt kodeverk utviklet av Helsedirektoratet for å kategorisere kritisk og viktig helseinformasjon Registreres to steder inntil videre; i kjernejournal og EPJ Leger registrerer - «Finner n er vinner n» Er tom inntil behandlende lege har registrert evt. informasjon 28

29 Medisinsk tilstand der betingelsene alltid er oppfylt («absoluttliste») Malign hypertermi Fibrodysplasia ossificans progressiva Hypoparatyreoidisme Marfan syndrom Pseudocholinesterasemangel Porfyri Karnitinmangel Angioødem Paroksysmal nokturnal hemoglobinuri Osteogenesis imperfecta Tuberøs sklerose Hemofili Trombocytopeni Trombofili Binyrebarksvikt Situs inversus Immunsvikt Pulmonal hypertensjon Lang QT-syndrom Hydrocephalus Wilsons sykdom Myasthenia gravis Sarkoidose Paraneoplastisk syndrom Fabry sykdom Gjennomgått subaraknoidalblødning Vaskulære malformasjoner i hjernen Aortaaneurisme Fenylketonuri Malign hjernetumor CADASIL Døvblindhet Loeys-Dietz syndrom Ehlers-Danlos syndrom Systemisk mastocytose Morbus Osler (hemiplegi) Maple syrup urine disease Metylmalonsyreemi Propionsyreemi Sturge Weber syndrom Muskeldystrofier/myopatier Splenektomert Dravet syndrom MELAS NYE i versjon L3: Mitokondriesykdom Respirasjonssvikt type II Feokromocytom Blodgruppeantistoff påvist Gitelmans syndrom Hypofysesvikt Bartters syndrom Amyloidose 29

30 Ansvarsforhold Hvis noe går galt med behandlingen? Eksempel 1 Eksempel 2 Pasienten har kritisk informasjon, men legen har ikke registrert dette Helsepersonell mottar en pasient som har kjernejournal, men slår ikke opp i den Har de handlet uforsvarlig? Juridisk vurdering fra Helsedirektoratet: Hva som ansees forsvarlig, utvikler seg over tid i pakt med utvikling av faglige normer og lovbestemte krav til yrkesutøvelsen. Kjernejournal er et helt nytt hjelpemiddel som prøves ut i pilot. Dette kan tale for at det ikke vil bli ansett uforsvarlig å la være å bruke kjernejournal i pilot. Helsedirektoratet ønsker at kjernejournal tas i bruk fordi vi trenger erfaringer! 30

31 Du må Tilgang til kjernejournal Være autorisert helsepersonell Ha tilgang til pasientjournalen Ha bestått godkjenningsprøve for kjernejournal Logge deg inn med e-id nivå 4 (kort + pinkode) 31

32 Hva er kjernejournal og hva er den ikke? Kjernejournal viser Utvalgte helseopplysninger Legemidler på resept utlevert fra apotek i Norge «Kritisk info» med enkelte diagnoser Besøk i spesialisthelsetjenesten etter 2008 Noen opplysninger pasient har lagt inn Kjernejournal er ikke. Fullstendig journal Pasientens fullstendige legemiddelliste Komplett sykehistorie og diagnoser Oversikt over alle sykehusopphold En erstatning for pasientjournalen 32

33 Sagt om kjernejournal. «Kjernejournal er den postit lappen jeg vil at noen av mine pasienter har i pannen når de blir lagt inn akutt» Sitat av Morten Juul Sundnes, St. Olavs hospital 33

34 Hvordan ser fremtiden ut? I april 2014 startet det opp et forprosjekt i regi av RHF Midt, Pasientbehandling og samhandling. Hemit ledet dette arbeidet under et programstyre, og det ble avsluttet i september samme år.

35 Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef Helse HMR) Paul Georg Skogen (Fagsjef HNT) Tor Åm (Samhandlingsdirektør St Olav) Daniel Haga (Samhandlingsdirektør HMN) Siri Beate Berg (Viseadm dir Hemit) Helge Garåsen(Trondheim kommune) Ragnhild Aunsmo(Innherred samkommune) Peter Ardon (Rådmann Halsa) Camilla Glasø (KS) Forprosjekt: Per Olav Skjesol (prosjektleder) En bredt sammensatt prosjektgruppe med 6 sykehusleger, 2 primærleger, 4 sykepleiere, 5 øvrig helsepersonell, 3 kommunehelsetjenesten og 18 prosjektmedarbeidere 35

36 Bakgrunn Utfordringsbildet Befolkningens sammensetning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses Mangelfull sammenheng i helsetjenesten Økte forventninger fra innbyggerne IKT - Mangelfull Samhandling og kommunikasjon Brukervennlighet Aktiv klinisk beslutningsstøtte Styringsinformasjon for ledere Standardisering Prioriterings- og gjennomføringsevne Trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens forventninger og behov for medvirkning øker Teknologiutvikling Nye behandlingsformer Helseovervåkning og forebygging Helhetlig helsetjeneste

37 Hovedmål og delmål Hovedmål 1 Hovedmål 2 Hovedmål 3 Hovedmål 4 Innbyggeren mestrer egen helse Kunnskapsbasert helsetjeneste Samhandlende og effektiv helsetjeneste Kompetente og engasjerte ansatte i robuste fagmiljø Delmål Delmål Delmål Delmål 1. Innbyggeren kan ta ansvar 1. Kontinuerlig utvikling av 1. Relevant informasjon om 1. Effektiv og god bruk av for egen helse kunnskap innbygger tilgjengelig for alle tilgjengelige verktøy tjenesteytere 2. Innbyggeren har tilgang til 2. Kontinuerlig bruk av 2. Hensiktsmessige IKT- informasjon om kunnskap 2. Helhetlige, forutsigbare og løsninger helsetjenestetilbudet effektive pasientforløp i 3. Kontinuerlig evaluering av helsetjenesten 3. Kontinuerlig 3. Innbyggeren har oversikt bruk av kunnskapen kompetanseutvikling over egne helserelaterte 3. Effektiv ressursutnyttelse hendelser 4. Kunnskap om og påvirkning på befolkningens 4. Korrekt, oppdatert og 4. Innbyggeren som pasient helse tilgjengelig bidrar aktivt i egne styringsinformasjon pasientforløp 37

38 Fra «silo» til forløp og innbyggerens helsetjeneste

39 39 Omfang

40 Vurdering og konklusjon Alternativer 0 - Videreutvikling av prosesser, teknologi og organisasjon innen spesialisthelsetjenesten basert på dagens løsninger og prinsipper 1 Helhetlig endringsprogram innen spesialisthelsetjenesten med fokus på standardiserte pasientforløp understøttet av ny pasientjournalløsning 2 Helhetlig endringsprogram innen hele helsetjenesten i Midt-Norge på tvers av nivåene understøttet av ny felles systemløsning Grad av måloppnåelse Kost/nytte Gjennomføringsrisiko (før tilak) Svært lav Svært lav Middels Lav Lav Høy Svært høy Høy Svært høy 40

41 Status nå pr. 29. januar Innstillingen til styret i RHF Midt i mars i år vil være at det satses på alternativ 2 ett felles EPJ system mellom sykehus, kommuner og fastleger KS-styrene/RU i N-Trøndelag og i S-Trøndelag vedtok i desember at man har behov for fornying av sine IKT-system innenfor helse og velferdstjenestene og anbefaler derfor at utvalgte kommuner inngår en intensjonsavtale med Helse Midt Norge RHF om å utrede dette videre.

42 Følgende vedtak ble gjort i RU Møre og Romsdal sist tirsdag: Samhandlingsprosjektet for felles journalsystem: RU M&R anbefaler Styret for KS Møre og Romsdal å slutte seg til intensjonene om et felles pasientjournalsystem for Midt-Norge slik det er beskrevet. IKT-samarbeidskonstelasjonene innenfor regionrådene bør få muligheten til å delta i pilotprosjektet, med de forbehold og betingelser som er beskrevet i notatet fra Tor Åm i saksutredningen. Det er en forutsetning at KS er representert i arbeidet gjennom deltakelse fra KommIT og at prosjektet er samordnet og underlagt nasjonale strategier og løsninger. Styret og RU må holdes løpende orientert om fremdriften i prosjektet.

43 KS/RU har pekt på følgende kommuner bør få invitasjon til å være med på en intensjonsavtale: NT: Stjørdal/Værnesregionen, i tillegg til Steinkjer og Levanger/Verdal ST: Malvik, Melhus og Trondheim M&R: IKT Søre Sunnmøre v/evelyn Haram Larsen, E-kommunene på Sunnmøre v/øyvind Hagen, ROR IKT v/svenn Tore Prytz og IKT Orkide v/steinar Holm

44 Status forts.. Intensjonsavtaler sendes ut i disse dager til de navngitte kommunene/samarbeidskonstellasjonene, og planen er at det i løpet av våren/tidligsommeren skal foreligge et utkast til samarbeidsavtale for å gå i gang med et felles kravspekk. arbeid fra høsten av.

45 Formålet med intensjonsavtalen Partene skal i felleskap utrede behovet- og muligheten for å anskaffe et felles pasientjournalsystem (EPJ). Gitt at partene gjennom utredningen finner at et felles EPJ er ønskelig og mulig så skal utredningen også munne ut i forslag til en forpliktende samarbeidsavtale om en felles anskaffelsesprosess hvor også styringsmodellen for et slikt felles anskaffelsesprogram beskrives. Interessene til fastlegene og avtalespesialistene/ andre som yter spesialisthelsetjenester ut fra avtale med RHF skal også ivaretas gjennom dette arbeidet.

46 What s in it for me (kommune og fastlege)? Et helt nytt EPJ system der: Man slipper all drift og vedlikehold Ikke ansvar for å rekruttere og beholde kompetent personell Alt er ihht. lover og forskrifter Profesjonalisering av roller Strukturerte pasientforløp på tvers av nivåene Sending av meldinger opphører i stor grad

47 Takk for oppmerksomheten! Tor E. Evjen Epost: