Kjemper for dyrenes rettigheter

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Universitetet i Oslo feirer 200 år Vil ha bedre måling av politiarbeid Satser på juristvikarer Vi har besøkt Skattedirektoratet Live Kleveland Kjemper for dyrenes rettigheter

2 Våre brukere mener vi er best på redaksjonelt innhold.* Vi tilbyr nå over 50 juridiske titler i tillegg til Norsk Lovkommentar. Våre brukere sier også at de vil ha stor nytte av enda flere titler, så vi fortsetter derfor arbeidet med digitale utgivelser. Noen av de nyeste titlene: Plan- og bygningsloven med kommentarer Bind 1 Plan- og bygningsloven med kommentarer Bind 2 Markedsføringsloven med kommentarer Samvirkeforetak - reglene om økonomiforhold, skatt og avgift Skadeserstatningsloven med kommentarer Registrer deg på for gratis prøvetilgang. Oversikt over alle titler, se *Sammenlignet med konkurrerende virksomheter. Basert på Rettsdatas kundeundersøkelse gjennomført november Kontaktinformasjon Gyldendal Rettsdata Internett: e-post: rettsdata@rettsdata.no, telefon:

3 Innhold 5 6 Leder Live Kleveland 6 Live Kleveland Dyrevernalliansens juridiske våpendrager. 12 Siden sist 14 Jus fra Adecco UiO 200 år Politijuristene Internettsvindel 14 Jus fra Adecco Bemanningsbransjen tror på vekst i juristutleie. 30 Fleksitid 32 Skattedirektoratet Arbeidslivet Curt A. Lier mener 16 Trakk seg Jon Ole Whist trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre. 39 Fagartikkel 41 Fag / Meninger / Debatt Kari Breirem Mats Stensrud Gunn Stangvik Øystein Skogrand Torvald C. Løchen Jan Tennøe år UiO feirer 200 år og Anton Martin Schweigaard var en av pionerene på jus. 52 Peter Lødrup minneord Stilling ledig Nytt om navn 32 Skattejurister Vi har besøkt Skattedirektoratet. Mens Regjering og Storting rekrutteres ved politiske valg, skjer dommerrekruttering på samme måte som i 1814, ved uavsettelige embetsmenn. Er tiden inne for en reform? Kari Breirem på side 42

4 KLUGE SØKER DYKTIGE ADVOKATER SOM LAR SEG MOTIVERE AV FAGLIGE UTFORDRINGER Kluge har hatt en sterk vekst de siste årene, og er nå et av landets største advokatfirmaer. Vi har 115 advokater ved våre avdelinger i Stavanger, Oslo og Bergen, og vi har til hensikt å fortsette å vokse i takt med klientenes behov og forventninger. Vår drivkraft er interessante utfordringer og oppgaver, og vi vil at våre advokater skal ha overskudd til å engasjere seg grundig i hver sak. Som følge av økt oppdragsmengde trenger vi derfor engasjerte og motiverte kollegaer ved samtlige kontorsteder både nyudannede fullmektiger og erfarne advokater. Som advokat/advokatfullmektig i Kluge vil du kunne dyrke din faglige nysgjerrighet. Ved alle våre kontorsteder kan vi love en variert og spennende hverdag med flinke kollegaer, høyt tempo og faglige utfordringer. Du vil ha mulighet både til å arbeide med et bredt spekter av rettsområder og til å prioritere en høy grad av spesialisering der dette er ønskelig og naturlig. Kluge har et bredt tilfang av rettssaker, og advokater/advokatfullmektiger med interesse for prosedyre har god anledning til å prosedere saker innenfor alle våre fagområder. VI HAR BEHOV FOR FORSTERKNINGER INNEN DE FLESTE OMRÅDER HERUNDER:. Fast eiendom. Skatterett. Entreprise. Arbeidsrett. Energi/ olje/gass/fornybar. EØS/konkurranserett/offentlige anskaffelser. Virksomhetsoverdragelser/selskapsrett. IKT/immaterialrett Kandidater med erfaring innen offentlige anskaffelser og kollektiv arbeidsrett/pensjoner vil være særlig attraktive. FOR HENVENDELSER KNYTTET TIL DE ENKELTE KONTOR- STEDER, KONTAKT: Oslo: Thomas G. Naalsund Stavanger: Belinda Ingebrigtsen Bergen: Samuel Skrunes Generelle henvendelser kan rettes til vår HR-ansvarlig, Benedicte Bjørn-Hansen. Telefon: Se for mer informasjon.

5 Jusens pionerer Universitetet i Oslo feirer 200 års jubileum i år og i denne utgaven får du et blikk på hvor Det juridiske fakultet plasserer seg når universitetets historie skrives. Historieprofessor John Peter Collett er hovedredaktør av et stort verk om universitetets historie som skal lanseres i november i år, og forteller blant annet om den tøffe starten jus fikk når det gjelder lærekrefter. Det var ikke mange jusprofessorer i begynnelsen - fra 1811 til 1850 var det kun to professorer ved juridisk fakultet. Selv i 1900 var det ikke flere enn fem professorer, til tross for at jusstudiet hadde 40 % av studentene i det første århundret av universitetets historie. Kampene om professorstillinger var svært harde og professorstridene på 1800-tallet er berømte. UiO-historien er full av personkonflikter og ifølge Collett foregikk noen av de mest opprivende debattene ved juridisk fakultet. V i har sett nærmere på noen av pionerene ved fakultetet. Jonas Anton Hjelm, som holdt de første juridiske forelesninger på universitetet i Oslo. Og Christian Adolph Diriks, som var Norges første jusprofessor. Eller Henrik Steenbuch, den første jusprofessoren som ble lenge på posten og som satte mange spor. Jusprofessor Claus Winther-Hjelm ble lektor i lovkyndighet, professor og høyesterettsdommer. Fredrik Stang får æren for å ha lagt grunnlaget for en selvstendig norsk rettsvitenskap. For ikke å glemme Norges bedste søn» - Anton Martin Schweigaard. Han regnes som grunnleggeren av en pragmatisk rettsvitenskap og hans tanker om jus og undervisning preget hele hans virketid og mange tiår etterpå. Du kan også lese om professorene Norge ikke fikk. Noen takket ja, men kom aldri fram. Andre takket nei til provinsen Norge. Dag Michalsen, professor i rettshistorie ved Det juridiske fakultet, forteller at jusprofessorene i de første tiårene ble kort i sine stillinger, og beskriver 1840-årene som gjennombruddsårene for fakultetet. Han minner også om at det var en annen hverdag for professorer; det var ikke akkurat så mange professorer som hentet barn i barnehagen den gang. Forventingen til hva vi skal gjøre i dag er uendelige mer normale, sier Michalsen. Synet på professorene har nok også endret seg til det mer normale. I boken Anton Martin Schweigaard Professorpolitikeren, redigert av Ola Mestad, gjengis en beskrivelse av Schweigaard hentet fra en dagbok av Schweigaards kollega Peter Jonas Collett. Dagboken beskriver hvordan Collett opplevde studietiden under Schweigaard: Hans fornemste, mest fremtrædende Sjæls Egenskab er uden Tvivl Skarpsindighed, der viser sig i alle hans skriftlige Arbeider og i al hans Tale; men herved forbinder han en beundringsværdig lethed i at overskue alle sine Materier, en god Hukommelse, alsidig Tilbøielighed og fornemmelig en overordentlig Upartiskhed og Frihed for Eensidighed, Iver i hvad han foretar sig, og i det Hele en munter livlig Aand. Dette forenet med hans rene Sæder, Livlighed, Elskværdighed, flytende Taleorgan, tækkelige Udvortes og sjælden Beskedenhet gjør ham til et af de elsværdigste unge Mennesker. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Stig M. Weston Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell hpl@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 26. april Redaksjonen avsluttet 22. mars Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Sett i et års perspektiv har det faktisk skjedd store, prinsipielle forandringer 6 Juristkontakt

7 Dyrenes beste venn Hun framstår som ansvarligheten selv, til tross for at enkelte motstandere har forsøkt å feste terroriststempelet på henne og organisasjonen hun fronter. Hun er heller ikke ukjent med å bli drapstruet og sjikanert. Engasjementet hennes for dyrevelferd og for dyrs juridiske rettigheter skaper tydeligvis engasjement. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Lovgivningen er for dårlig, praksisen er kritikkverdig og kontrollapparatet er skandaløst. Det er den virkeligheten norske dyr i menneskers varetekt har å forholde seg til, hvis jeg tolker Live Kleveland riktig. Hun er juridisk rådgiver og mediekontakt i Dyrevernalliansen, som hun selv var med å starte for ti år siden. Som 25 år gammel, nyutdannet jurist fra Universitetet i Oslo, ble hun ansatt i Dyrebeskyttelsen i Norge. Det arbeidsforholdet varte i tre år. Da takket hun for seg slik at hun kunne være med på å etablere en organisasjon som skulle drives med hovedvekt på dyr i landbruk og dyreforsøk, og der dokumentasjon og påvirkningsarbeide var eneste arbeidsform. Målet var å skape en organisasjon som skulle arbeide ut fra faglige kriterier. Da trengte vi fagfolk som veterinær, biolog og jurist. Mens andre dyrevernorganisasjoner drives på frivillig basis, måtte vi ha lønnede medarbeidere som kunne jobbe på dagtid. Det er tross alt da offentlig forvaltning og store, tunge interesseorganisasjoner holder åpent, og har anledning til å møte oss, sier Kleveland. Selv om Dyrevernalliansen har fått bedre råd etter ti år, er det ikke mye den enkelte medarbeider henter ut i lønn. Og forskjellen mellom det lille kottet som er Live Klevelands kontor, og de representative lokalene til forretningsadvokatene i sentrum, kunne knapt vært mer iøyenfallende. De har fått leie billige lokaler av et sveisefirma i Brenneriveien heller ikke det hva man vil kalle en representativ adresse, men så er medarbeiderne i Dyrevernalliansen idealister må vite. Startet uten penger Hun forteller at Dyrevernalliansen ble startet uten kapital, uten sponsorer og uten lønnsmidler til henne selv. Jeg måtte derfor ha andre jobber ved siden av, og hadde ulike engasjementer blant annet for Veterinærhøyskolen, Mattilsynet og som sensor ved Universitetet. I dag har kontoret ni ansatte, den tiende begynner nærmere sommeren. Statsstøtten er økt fra kroner til kroner fra og med i år, og forholdsvis tunge næringslivsaktører som Choice-hotels og Andenæs-gruppen er inne på sponsorsiden. Hovedinntektskilden er imidlertid medlemsavgift og gaver. Dyrevernere blir ofte forbundet med aksjoner mot pelsdyrfarmer, pelsbutikker og privatpersoner. Blir Dyrevernalliansen ofte slått i hardtkorn med disse aksjonistene? Det hender, men ikke blant de som vet det minste om hvordan vi arbeider, sier Kleveland. Så har da også hun og organisasjonen hun fronter, fått medhold i Pressens Faglige Utvalg om at Bondebla- Juristkontakt

8 Det har blant annet med hele systemet rundt landbruket i Norge å gjøre. Det er få aktører som tar de store beslutningene det brøyt med god presseskikk da avisa trykket et intervju med en pelsdyrbonde som påstod at Dyrevernalliansen tilhørte et nettverk av dyrevernorganisasjoner som drev med kriminell virksomhet. Hvorfor er pelsdyrnæringen så mye verre enn alt det andre som skjer innenfor husdyrhold, transport og slakting? Jeg skal være den første til å innrømme at det både faglig og etisk er vanskelig å måle dyrs lidelser opp mot hverandre. Mink og rev er imidlertid ville rovdyr som i naturen krever store arealer. Mens for eksempel en ku stort sett vil gjøre det samme i vill tilstand som den gjør som husdyr på beite, vil rev og mink i trange bur oppleve en grunnleggende og helt naturstridig livsforringelse. Et annet forhold er at vi først i 1998 fikk egen forskrift om pelsdyroppdrett, mens vi når det gjelder vanlige husdyr har hatt en kontinuerlig utvikling av regelverket over mange år. Det skjer kanskje ikke så store endringer hver gang, men sett i et års perspektiv, har det faktisk skjedd store, prinsipielle forandringer. Normgivende endringer er avhengig av at vi har folk som kan tenke nytt i disse spørsmålene, sier Kleveland. Hun forteller at Norge slett ikke er langt framme når det gjelder dyrevelferd. Land som England, Nederland, Sverige, Danmark, Østerrike, Sveits og Italia har enten avviklet, eller har bestemt seg for å avvikle pelsdyroppdrett, sier Kleveland. Dette skjer ikke nødvendigvis ved å nedlegge forbud, men ved å innføre bestemmelser som gjør det Kritisk til Mattilsynet I hvilken grad opplever dere at Mattilsynet tar de forholdene som er avdekket innen næringen på alvor? Vi er sterkt kritiske til Mattilsynet. Tilsynet uttaler selv at det bare gjennomfører såkalt risikobasert kontroll. Dette er et teknisk begrep som i høyeste grad er ufaglig slik Mattilsynet benytter det på dyrevelferd. Det betyr nemlig at det bare gjennomfører kontroll etter tips om kritikkverdige forhold, og ettersom pelsdyrfaruinteressant for farmerne å fortsette oppdrettet. For eksempel har Italia bestemt at all mink i fangenskap har krav på badebasseng. Mink har svømmehud mellom tærne og er i naturlig tilstand avhengig av vann, forteller hun. Liten betydning Tross sterke bilder av pelsdyr i fangenskap med store skader, påstår næringen at den har hatt en fantastisk sesong med høyere priser enn noen gang. Lar vi oss ikke påvirke av dyrs lidelser? Folk fra pelsdyrnæringen sier det samme hver eneste vinter, men faktum er at den ikke greier seg uten statsstøtte på nesten 50 millioner kroner, og inntektene fra disse farmene er ikke større enn at svært mange oppdrettere må ha ekstrajobb ved siden av pelsdyroppdrett. Det siste året har det dessuten vært et fall i omsetningen for denne næringen på 20 prosent, sier Kleveland. Hun mener næringen har liten økonomisk betydning for landbruket og landet sett under ett. I 2009 var det snakk om rundt 228 millioner kroner i brutto omsetning når man regner både mink og rev, og de cirka 350 farmene genererte mellom 300 og 500 årsverk. Likevel er det snakk om en million dyr som lever hele sitt liv i trange bur under kummerlige forhold. Hvis den økonomiske betydningen er så marginal, hvorfor tror du ikke man bare avvikler hele ordningen? Dette gir jo hele landbruksnæringa dårlig PR. Det har blant annet med hele systemet rundt landbruket i Norge å gjøre. Det er få aktører som tar de store beslutningene. Ta for eksempel landbruksoppgjørene. Der er alle andre enn bondeorganisasjonene og landbruksdepartementet satt på sidelinja. Dette er hovedproblemet for dyrevelferden, men det er det også for matpolitikken og ernæringspolitikken, sier Kleveland. Kvinner framstår gjerne som mer empatiske enn menn. Likevel er det de som går bort og kjøper klær med og av pels. Er den tilsynelatende empatien bare et bedrag? Undersøkelser viser at det er liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder synet på pelsdyroppdrett. En spørreundersøkelse utført av Infact nå i februar, viste at 52 prosent av befolkningen tar avstand fra oppdrett av pelsdyr, mens 28 prosent er for. Spørsmålene er nokså nøytrale, og har vært benyttet gjennom flere år slik at det skal være mulig å sjekke tendensene. Opinionen mot næringen er klart økende. Vi opprettet dessuten en egen facebook-side i oktober, og den har ved utgangen av februar allerede tilhengere. Men Arbeiderpartiets landsmøte i fjor vår fikk dere ikke med på noe forbud? Nei, det stod på 15 stemmer blant de 300 delegatene. Arbeiderpartiet er et konservativt parti og mange av delegatene fra distriktene identifiserer seg med pelsdyrnæringen. Også hensynet til arbeidsplasser teller nok tungt. Saken kommer imidlertid opp på nytt under landsmøtet nå til våren, og da har vi et berettiget håp om at det vil bli et flertall for forbud. Også Veterinærforeningen har sagt at det er på tide å avvikle pelsdyroppdrett? Både presidenten og generalsekretæren har gått ut offentlig og sagt at det er på tide å avvikle hele næringen. Det er vi selvfølgelig glad for, sier Kleveland. 8 Juristkontakt

9 Juristkontakt Priser inkl. frokost Servering/alle rettigheter Henter/bringer døgnet rundt ENKELTROM fra kr 595,- DOBBELTROM fra kr 695,- Tlf: e-post: hotel@gardermoenbb.no Gardermoen Hotell Bed & Breakfast Gratis trådløst nettverk" Affordable accomodation NYHET 5 NATIONEN ONSDAG 31. DESEMBER HELT VILT PÅ NYE FRIMERKER USIKKERT FOR YRKESHEMMEDE ARBEIDSLIV. I 2008 ble det bestemt at også landets attføringsbedrifter skulle konkurranseutsettes. Nå går det mot flere oppsigelser blant yrkeshemmede. Etter at Arbeids- og inkluderingsdepartementet bestemte seg for å konkurranseutsette attføringsbedriftene i 2008, kan flere av de ansatte i landets attføringsbedrifter komme til å miste jobbene sine de neste månedene. Det er ikke til å legge skjul på at vi kan få ytterligere permitteringer og oppsigelser, sier Svein T. Thomassen i Tromsprodukt til NRK. NTB POST. Rådyr, rein og rype pryder de første frimerkene som gis ut i Merkene er designet av Inger Sandved Anfinsen. Til 11,50-merket med rådyr er det Erlend Haarberg som har tatt bilde som danner grunnlag, mens villreinen på 15,50-merket og rypa på 25,00-merket er fotografert av henholdsvis Dag Røttereng og Bjørn Jørgensen. NTB EFTA Får ikke utsette burkrav Gjennom et EU-direktiv er Norge pålagt å forby tradisjonelle bur for høner. Innen 1. januar 2012 skal hønene enten få mer dyrevennlige bur eller bli frittgående. Overraskelsen var derfor stor da regjeringen under jordbruksforhandlingene bestemte seg for å utsette forbudet til 1. januar Dyrevernalliansen klaget utsettelsen inn for EFTAs overvåkingsorgan, som har gitt organisasjonen medhold. Vi er veldig glade for at avgjørelsen kom så fort. Vanligvis kan slike saker ta flere år. Nå vet alle som driver med høns at de må kvitte seg med de tradisjonelle burene innen 1. januar 2012, sier Live Kleveland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen. Politisk blunder Mens de tradisjonelle burene er nakne, skal de innredede eller modifiserte burene bedre velferden for hønene. Fra 1. januar 2012 skal de fjærkledde ha sittepinne, kasse til sandbad og redekasse. Selv om Dyrevernalliansen mener frittgående systemer er det beste, vil de modifiserte burene bedre dekke hønenes naturlige behov. De vil slippe forkrøplede føtter, de kan gjemme seg bort for å legge egg og holde seg rene og pene med sandbad, sier Kleveland. Leder i Norsk Fjørfelag, David Koht-Nordbye, er ikke overrasket over avgjørelsen til EFTAs overvåkingsorgan. Han er likevel skuffet over at regjeringen ikke står på utsettelsen av forbudet. Heldigvis er det svært få eggprodusenter som har trodd på en utsettelse, men det er ingen tvil om at regjeringen har forsinket omstillingen. Det er begått en alvorlig politisk blunder og den må regjeringen ta ansvar for å rette opp, mener Koht-Nordby. Trenger omstillingshjelp Norsk Fjørfelag har hele tiden anbefalt sine medlemmer å forholde seg til den opprinnelige fristen. Omstillingen går likevel ikke fort nok, ifølge Koht-Nordby. Grunnøkonomien til eggprodusentene er så svak at bankene ikke vil låne ut penger til ombygging eller nybygg. I disse krisepakketider bør staten hjelpe til med finansieringen, mener han. Fjørfegeneralen frykter en voldsom overproduksjon av egg fram mot forbudet trer i kraft. Etter det kan Norge få eggmangel hvis produsentene ikke får hjelp til å legge om til innredede bur. Vi ligger an til å produsere 2100 tonn mer egg enn vi trenger i Jeg anslår at rundt 20 prosent av produsentene vil slutte når forbudet trer i kraft. Da risikerer vi en årlig underproduksjon på tonn, sier Koht- Nordbye. Forbrukerne må betale Hvis norske produsenter ikke klarer å dekke etterspørselen etter egg, kan det ifølge Koht-Nordbye bli vanskelig for forbrukerne å skaffe salmonellafri egg. Forbrukerne må også forberede seg på å betale mer. De må være med og betale for bedre dyrevelferd. I tillegg må målprispunktet flyttes fra buregg til frittgående høns siden de nye burene er mer arbeids- og kostnadskrevende, mener Koht- Nordbye. Han mener forbrukerne bør være glade for at de fleste eggprodusenter vil legge om til innredede bur istedenfor frittgående systemer: Smitterisikoen er langt større blant frittgående høner. Hygienemessig skulle vi gjerne fortsatt med de tradisjonelle burene, men innredede bur vil gi bedre dyrevelferd. Frittgående best Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener at potensialet for god dyrevelferd er størst hos frittgående høner. De produsentene som ikke takler å ha frittgående systemer, bør finne seg noe annet å gjøre, sier hun. Men uansett hvordan man velger å oppbevare høner, er det meste bedre enn de burene som brukes i dag. Jeg synes det var frekt av norske myndigheter å tro at de kunne tøye fristen med ett år. Rette vedkommende i Landbruks- og matdepartementet var i går ikke tilgjengelig for kommentar. SILJE SJURSEN SKIPHAMN silje.skiphamn@nationen.no Norge kan ikke utsette forbudet mot tradisjonelle hønebur med ett år slik regjeringen har gått inn for. Det har EFTAs overvåkingsorgan bestemt. Et EU-direktiv pålegger Norge å forby tradisjonelle hønebur fra 1. januar De tradisjonelle burene skal erstattes av bur som er innredet med sittepinne, sandkasse og rugekasse eller frittgående systemer. I forbindelse med jordbruksavtalen utsatte regjeringen forbudet mot tradisjonelle bur til 1. januar Dyrevernalliansen klaget utsettelsen inn for EFTAs overvåkingsorgan, som har gitt organisasjonen medhold. Norge må derfor forholde seg til den opprinnelige tidsfristen (1. januar 2012). BURHØNS BEDRE BUR: Slik skal alle norske høner få det fra 1. januar Regjeringen hadde tenkt å vente ett år med å innføre krav om sittepinne, rugekasse og sandkasse, men forhindres av EFTAs overvåkingsorgan. FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN tementet er uheldig. Vi får da også stadig henvendelser fra medarbeidere i Mattilsynet som er frustrert over at arbeidet med dyrevelferd blir så lavt prioritert. Og vi kjenner til flere som har henvendt seg til Mattilsynet for å melde fra om vanskjøtsel eller mishandling av for eksempel hunder, får til svar at det kan ikke tilsynet gjøre noe med. Noe som bare er tøv, for det mene er stengt for uvedkommende, gjennomføres det så godt som ingen kontroller. Bør kontrollfunksjonen flyttes til en annen etat? Statens dyrehelsetilsyn ble for noen år siden inkorporert i Mattilsynet, noe vel de færreste er klar over. Men bare det å ha en dyrevernetat som sorterer under Landbruksdeparer Mattilsynet som har dette kontrollansvaret. Så hvem i Mattilsynet har ansvaret for at kontrollene uteblir? Jeg vil vel hevde at det er selve organiseringen av Mattilsynet som er hovedproblemet. Man får tildelingsbrev fra Landbruksdepartementet for å drive smittevern og helserettet arbeid i forhold til mennesker, så da blir dyrene nedprioritert. Også på grunn av manglende ressurser. Medarbeidere blir satt til å gjøre andre oppgaver enn dyrevelferd. Å skaffe seg kunnskap om dyrs velferd er tidkrevende. Det er veldig forskjellige vurderinger som bør gjøres om det dreier seg om en gris eller en elefant, hevder Kleveland. Så hvor bør en dyrevernetat høre hjemme? Under Justisdepartementet? Den modellen valgte man i Danmark for en del år siden, og det ble et skikkelig kultursjokk de første årene. Justis og dyrevern har to vidt forskjellige kulturer, og selv om det gikk seg til i Danmark etter hvert, vil jeg si at Miljøverndepartementet bør være et mer naturlig valg for norske myndigheter. Der har man allerede i dag forvaltningen av ville dyr, og har nok en større forståelse av hva dyrevelferd dreier seg om, sier Kleveland. Ville det vært en fordel med et eget EU-direktiv for oppdrett av pelsdyr siden mange EU-land allerede har bestemt seg for å avvikle næringen? Pelsdyrnæringen ønsker dette, men vi går i mot et slikt direktiv. Det vil legitimere og sementere pelsdyroppdrett. I dag er det opp til hvert enkelt land om det vil avvikle opp- Vi mener det er behov for strukturendringer innenfor slakteriene, særlig når det gjelder slakting av kylling Live Kleveland har vært engasjert i dyrevelferd i mange år. For ti år siden var hun med på å etablere Dyrevernalliansen. (Faksimiler VG /Aftenposten/Nationen) VASK/ REPARASJONER ALLE TEPPER ORIENTALSKE TEPPER INGEN SLÅR OSS PÅ PRIS/ KVALITET AAGE PETTERSENa.s Øvre Slottsgate 7, 0157 OSLO Tlf: NORGES STØRSTE UTVALG Fri levering hele landet! * Vinn gavekort på kr Hva vetduom Bygdøy Allé/Frogner? *Konkurranseregler: BYGDØY ALLÉ Mangegode tilbud og små overraskelser! Velkommen til julehandel i 4.desember! Bygdøy Allé /Frogner har over 100 nisjebutikker med historisk sjel. Konkurransereglerfinnerduiutvalgtebutikkerog pånettet! Dyrevernere vil ha dyrepoliti Mattilsynet er ikke egnet til å ha ansvar for dyrevern, mener dyreverner som vil ha en form for dyrepoliti i Norge. STEIN ERIK KIRKEBØEN Mange som er opptatt av dyrevern og dyrevelferd drømmer om et dyrepoliti av samme type som de kan se på Animal Planet, med fine uniformer og stor myndighet. Det gjør ikke Dyrevernalliansens juridiske rådgiver Live Kleveland. Nei, vi ønsker oss et eget organ som har ansvar kun for dyrevern. Siden de juridiske og politiske forholdene er forskjellige fra land til land, vi må finne løsninger som passer i Norge. «Dyrepoliti» er for oss en arbeidstittel, hovedpoenget er å få et eget organ til å ivareta denne oppgaven. For oss hadde det vært flott og fått gjenopplivet Statens dyrehelsetilsyn, som for noen år siden ble lagt inn under Mattilsynet, sier Kleveland. Hun mener dyrevelferd og dyrevern ikke hører hjemme der. Det blir en veldig liten del av den omfattende virksomheten til Mattilsynet. Årsmeldingen for 2009 forteller at frem prosent av ressursene til Mattilsynet brukes på dyrevern, 55 prosent på kjøtt- og næringskontroll. Det er ingen tvil om hva Mattilsynet fokuserer på, og det er i liten grad dyrevern. Vi ønsker oss et selvstendig organ som jobber kun med dyrevelferd og hvor de ansatte er spesialister på dette. Vi mener også det er viktig at et slikt organ er underlagt et «nøytralt» departement, ikke Nærings-, Landbruks- eller Fiskeridepartementet, som alle har hovedfokus på de næringsmessige sidene ved dyrehold. Mattilsynet er underlagt Landbruks- og matdepartementet i dag. Å ha dyrevern der, er omtrent som å legge miljøarbeidet under Oljeog energidepartementet, mener Kleveland, som tror Miljødepartementet vil være best egnet til å ha ansvar for dyrevernarbeid. På Facebook er det opptil flere grupper som har som mål å få et norsk dyrepoliti. Et par av dem har nesten tilhengere. Åha dyrevern under Landbruksdepartementet, er omtrent som å legge miljøarbeidet under Olje- og energidepartementet, sier Live Kleveland, juridisk rådgiver i Dyrevernalliansen C M Veterinær Per Christ Bye mener Mattilsynet burde reagert da en hund ble syk, når eieren ikke hadde råd til behandling. STEIN ERIK KIRKEBØEN Per Christian Bye er veterinær i Kragerø, og oppgitt over Mattilsynet. Jeg er veldig frustrert over dets håndtering av dyrevern, og hvordan det tolker lovverket. En konkret sak ble dråpen som fikk det fulle begeret til å renne over: En hundeeier med syk hund ringte ham en lørdag formiddag. Ut fra symptomene var Bye ganske sikker på at hunden hadfull dø tusen å operer Eieren ønsket av øk grunner ikke undersøkelse elle behandling, og hevdet å ha vært i kontakt med en annen veterinær. Bye varslet Nasjonal beredskapsvakt, den ene veterinæren i hele landet Mattilsynet har på vakt utenom arbeidstid for å håndtere akutte dyrevernsaker og alvorlige, smittsomme sykdommer. Denne kunne kontaktet politiet eller beordret en veterinær til å rykke ut for å få slutt på dyrets lidelse, eller rett og slett ringt hundens eier. Det ble ikke gjort, saken ble oversendt Mattilsynets lokalkontor for håndtering. Der kom folk på jobb to dager senere. om sonell. Matt ikke har gjort noe g saken med henvisning ti «eier har et selvstendig ansvar for å skaffe hunden sin adekvat behandling». Det viste også til at siden det ikke hadde gjort noe, så var det ikke noe å klage på: «Det er således i denne saken ikke fattet noe vedtak som kan påklages». Mattilsynet ser ikke at beredskapsvakten har opptrådt klanderverdig eller foretatt noen uforsvarlig vurdering: Hadde det vært sikkert at hunden hadde magevridning og k niorrådgi Mattilsynet. Sjokkert. Bye er sjokkert over Mattilsynets mangel på handling på en diagnose han mener er klar: Det var ingen tvil om at hunden trengte hjelp. Hadde jeg reagert som Mattilsynets veterinær, hadde jeg risikert lisensen min og definitivt vært erstatningspliktig, sier Bye, som på alvorli Mattilsynet v komne bekymringsm både innenfor og utenfor a beidstid. Oppfølgingen vil variere fra sak til sak. I dette konkrete tilfellet ble det vurdert at hunden fikk nødvendig hjelp av en annen veterinær. 14 NYHETER Tirsdag 16.november 2010 OSLO PAPPAS Mot omkamp i Ap om pelsdyrhold C SV og Venstre kan få støtte om å avvikle næringen 10. april neste år kan bli en skjebnedag for pelsdyrnæringen i Norge. Da avsluttes Arbeiderpartiets landsmøte. STEIN ERIK KIRKEBØEN På Arbeiderpartiets landsmøte i fjor manglet et forslag om å avvikle pelsdyrnæringen 15 stemmer på å bli vedtatt. Det falt med 165 mot 136 stemmer. Siden har det vært flere avsløringer av dårlig dyrevelferd i næringen. Leder i Stortingets næringskomité, Terje Aasland (Ap), vet ikke om et forslag vil falle på vårens landsmøte. Hvis ikke næringen kommer med klare signaler om at den er på rett vei, og at hensynet til dyrevernet er ivaretatt, vil ikke jeg utelukke at flertallet kan vippe. I så fall slutter Arbeiderpartiet seg til nei-partiene SV og Venstre. Da blir situasjonen vanskelig for oss. Arbeiderpartiet har i alle år vært en god støtte for næringen. Vi har en jobb å gjøre for å vise at vi setter dyrevelferden i sentrum, sier kommunikasjonssjef Arild Martinsen i Norges Pelsdyralslag. Også for oss og ikke minst for dyrene vil et slikt resultat være ekstremt viktig. Og positivt. Vi nådde nesten frem sist og har stor tro på at vi kan få flertall nå. Da vil Senterpartiet bli alene i Regjeringen om å støtte pelsdyrnæringen. Selv om vi får et regjeringsskifte, er Arbeiderpartiets standpunkt veldig viktig, sier informasjonsansvarlige Live Kleveland i Dyrevernalliansen. De borgerlige partiene ønsker ikke å straffe en hel næring og vurderer ikke forbud mot pelsdyrdrift. Men de er samstemte i at Mattilsynets kontroller må bli bedre, flere og uanmeldte, og at hensynet til dyrevelferden må skjerpes. Avveining. Aasland ser at det er vanskelig å si hva som er godt nok når det gjelder dyrevelferd og husdyrhold. Alle former for dyrehold er omstridt. Når vi skal fatte vedtak, må vi basere oss på fagkunnskapen og rapporter fra Mattilsynet, ikke aksjonisters bilder. Men noen av bildene vi har sett nå, viser klart at hensynet til dyrevelferden ikke er ivaretatt. Her må næringen dokumentere bedring, sier Aasland. Men uansett hva som sies og om næringen lover bot og bedring, så dukker det opp nye, avslørende bilder. Skader kan vi aldri helt unngå. Spørsmålet er hva som er akseptabelt. Selv om det er lagt frem bilder som vi beklager, så viser undersøkelser at skadeomfanget er lavere i pelsdyrnæringen enn i annet husdyrhold. Skal vår næring behandles etter en egen målestokk? spør Martinsen. Særstilling. Aasland er ikke helt fremmed for det. Pelsdyrnæringen er i en særstilling. Selv om det er et marked for pels, så er ikke produktet nødvendig på samme måte som mat, sier han. Pelsdyrnæringen er igjen kommet i et kritisk søkelys. FOTO: INGAR HAUG STEINHOLT Rekordbeslag på Svinesund C Tollerne på Svinesund beslagla liter sprit i et polsk vogntog søndag. Det er det største spritbeslaget siden De to i bilen satt i går i politiavhør. Polakkene kom i et polskregistrert vogntog. De ble stoppet da de ikke kjørte inn til ekspedisjonen, slik som er vanlig. Det var i alt 14 paller med sprit om bord. (NTB) Har ikke svart på Nobel-invitasjon C Flere land har ennå ikke svart på invitasjonen til nobelseremonien i Oslo Rådhus 10. desember. Fristen for å svare går ut mandag, melder NRK. Kina har bedt diplomater i Oslo om å holde seg unna. Flere land har bedt Nobelinstituttet om forlenget svarfrist, andre har ennå ikke svart. (NTB) Ber om varetekt etter knivstikking C En 51 år gammel kvinne som er siktet for drapsforsøk på sin samboer i Drammen, blir i dag fremstilt for varetektsfengsling. Det var natt til søndag at kvinnen ringte til politiet og sa at hun hadde stukket mannen med kniv. Den 50 år gamle mannen ble kjørt til Sykehuset Buskerud i Drammen. Tilstanden er fortsatt alvorlig. (NTB) Onsdag 3. november 2010 Av TRINE SAUGESTAD HATLEN og MARCUS HUSBY Eli Hagen (62) sår tvil om dyrevernernes skrekkvideoer. Hun kommer ikke til å kaste pelsen i vinter. Det er helt grusomt at de behandler dyr på den måten, de bør ha det bedre. Men i Norge er det kaldt, og hvis ikke jeg hadde kjøpt den pelsen hadde noen andre kjøpt den, sier Hagen, som eier to pelskåper en kort og en lang. Hagen synes imidlertid at bruken av pelskåper er en debatt mens den siste ukens rystende skrekkvideoer av hvordan pelsnæringen behandler dyrene er en annen. Jeg lurer på om ikke disse aktivistene skremmer opp dyrene når de stormer inn og lyser på dem, at de spiser på hverandre fordi de blir vettskremte, sier hun. En drøy påstand, synes Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Det er helt usannsynlig at det er dyrene selv som fremprovoserer skadene. Det er et velkjent problem i pelsbransjen at dyrene kan spise på seg selv, og mange av de skadene som nå er blitt vist på TV er åpenbart gamle skader, forteller Kleveland. Hagen er ikke redd for stygge blikk når hun ifører seg pels. Jeg blir kritisert for så mye rart, det tåler jeg. Jeg vil bare ikke fryse, sier hun. Bare frittgående Wenche Foss er også en av dem som sverger til pelsen. Likevel har hun sine klare prinsipper på hva slags pels hun bruker privat. Jeg bærer aldri pels av dyr som har vært i bur. De pelsjakkene jeg har er fra dyr skutt i Afrika, og jeg bruker dem svært sjelden. Jeg vet jo ikke om jeg lever til min neste bursdag, så jeg kjøper heller ikke flere. Men jeg har en beige jakke med litt pels, og den bruker jeg av og til. Foss ble forferdet da hun så videoen av pelsdyrnæringens behandling av dyr i bur. Jeg fikk helt sjokk. De som setter dyr i bur på den måten bør settes i bur selv. Myndighetene må finne de skyldige og straffe dem, sier teaterdivaen krast. Også Elisabeth «Bettan» Andreassen reagerer. Det er grusomme bilder, man kan ikke la være å reagere på sånt, sier hun. Jeg bruker pels noen ganger, men er ingen storforbruker. Men når det er femten-tyve minus er det eneste som funker, ellers fryser jeg, sier hun. Hun mener debatten ikke går på om kjendiser bruker pels eller ikke. Det er større og mer drastiske tiltak som må til. Det går ikke an å akseptere at pelsdyrnæringen får støtte når det gang på gang blir påvist brister i systemet. Tidligere skjønnhetsdronning Ingeborg Sørensen forteller at hun fortsatt går i pels. Men jeg har trappet kraftig ned de siste årene. Dette fordi jeg er glad i dyr. LYKKELIKY? Norske høner har trange kår. En «frittgående» høne deler for eksempel kvadratmeteren med ni andre høns og ser aldri dagslys. Foto: ESPEN S. HOEN Nesten alle egg som selges i Norge, kommer fra burhøns. Vi vil ikke betale mer for at høna skal ha det godt. De fødes i bur, de lever i bur, og de dør i bur. I løpet av sin korte karriere som verpehøns legger de ca. ett egg hver dag, på et areal som så vidt er større enn et A4-ark. De er alet frem slik at de skal produsere flest mulig egg. Ei vanlig høne legger kanskje egg i løpet av ett år, sier Live Kleveland, informasjonsansvarlig hos Dyrevernalliansen. Den høye eggproduksjonen fører til at verpehønene ofte blir tappet for kalk og lider av beinskjørhet, ifølge dyrevernerne. I tillegg gjør mangelen på en vagle at høneføttene blir misformede på grunn av det flate underlaget. Det er kjipt å bli født som høne i Norge, konkluderer Kleveland. «FRITTGÅENDE»: Det hjelper ikke mye å bli født som frittgående høne, heller. Ni høns per kvadratmeter og et helt liv uten åse dagslys, får ingen dyrevernere til å juble. Frittgående høns har dessuten mye høyere dødelighet enn burhøns, sier Øyvind Kongtorp som er saksbehandler hos Debio, organisasjonen som bestemmer hvem som får kalle seg økologisk hønsebonde. Når hønene er frittgående, er de stuet sammen. Mangel på haner og fraværende sosiale egenskaper gjør at det ofte bryter ut «hakking». Noe som ifølge Kleveland kan bli en ren massakre, hvis ingen tar affære. Høner er som folk: hvis de ikke har noe å gjøre så blir de gjerne kriminelle. De trenger å kunne lete etter fôr, være i en liten flokk og ha et sted å trekke seg tilbake på, sier Kleveland. NYE BUR: Om tre år er det imidlertid slutt for de vanlige hønseburene. Fra 2012 er det bare lov med «miljøbur». Dette er større bur som inneholder et sandbad og en vagle for hønene, forklarer Reidar Sundt, som er salgsdirektør hos Prior. Det blidgjør fortsatt ikke dyrevernerne. Noen kaller det til og med «trivselsbur». Sannheten er at hønene har enda dårligere plass, fordi de skal ha på plass sandbadet og vaglen, sier Kleveland. Det eneste som får godkjent av Dyrevernalliansen, er økologisk produksjon av egg. Der har hønene i alle fall noe som kan ligne på et liv. De har uteareal og litt mer plass innendørs, men det er fortsatt langt fra illusjonen mange har om høner som springer lykkelige rundt på tunet, sier Kleveland. OPP TIL FORBRUKERNE: Ifølge Prior består eggforbruket vårt av 85 prosent egg produsert av burhøns, 13 prosent produsert av frittgående høner og bare to prosent produsert av økologiske høner. Bare økohøns har et liv, men ingen vil ha eggene Søndag 16. august 2009 ren mat nr Svekkelsen av dyrevelferden i økologisk landbruk kan ikke fortsette, sier informasjonsansvarlig Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Gratulerer med medlemskap i Debio! Hvorfor søkte Dyrevernalliansen om medlemskap? Vi håper å gjøre Debio mer opptatt av dyrevelferd. Dyrevernalliansen kan bidra med ny kunnskap. Undersøkelser har vist at god dyrevelferd er viktig for folk som kjøper økologisk mat. I vinter gikk Dyrevernalliansen ut med at dere ville «vurdere å advare mot økomat». Hvorfor det? Dyrevernalliansen er bekymret for den stadige svekkelsen av kravene til dyrevelferd i øko-regelverket. Transport-tiden for økologiske dyr var tidligere maks 6 timer, nå er den 8 timer som for alle andre dyr. Kravet om fast liggeunderlag for økologiske sauer ble fjernet, og nå fjernet landbruksministeren kravet om løsdriftsfjøs for de aller fleste økologiske besetningene. Derfor ropte vi varsku. Hvis dette fortsetter, vil vi måtte advare dyrevernere mot å kjøpe økologiske dyreprodukter. Det er vel ikke fjøsbygningen som avgjør om kua har det bra? Vi er klar over at mange melkebønder med små besetninger er glade i kuene sine og tror at de har det bra. Vi er også klar over at det kan være problemer i enkelte løsdriftsfjøs. Men vitenskapelig sett er et veldrevet løsdriftsfjøs best for dyra. Storfe trenger mosjon og sosial kontakt med andre dyr. Det ble også slått fast i regjeringens Dyrevernmelding i Øko-regelverket har også fått nye dyrevelferdskrav, for eksempel kravet om lufting av okser... Det skulle da bare mangle! Men det hjelper ikke kua på båsen om oksene får det bedre. Melkeproduksjon er den viktigste og mest profilerte delen av dyreholdet i landbruket, derfor har Dyrevernalliansen jobbet mye for at alle kyr skal få løsdriftsfjøs. Forskning har vist at sauene gjerne ligger på spaltegulv, unntatt i noen få uker etter klipping. Man kan ikke påstå at spaltegulv er god dyrevelferd, selv om sauene finner seg i å ligge der. Dyrevelferd har handlet mye om synsing, men den tiden er forbi. Også bønder må forholde seg til ny kunnskap om husdyras adferd og behov. Hva mener egentlig Dyrevernalliansen om økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et mye bedre alternativ enn det konvensjonelle. Bøndene har mer fokus på velferden til det enkelte dyr, og forbrukerne er villige til å betale mer for at dyra skal ha det bra. Økolandbruk er også veldig viktig for å vise at alternativt dyrehold er mulig. Det er alltid bra å kunne vise til alternativer når vi er i diskusjoner med myndighetene og Bondelaget. Samtidig er vi bekymret for den økende konvensjonaliseringa av økoregelverket. Det er åpenbart en strategi for å ta markedsandeler, ikke en strategi for bedre dyrevelferd. Derfor har vi ropt varsku men samtidig søkte vi om medlemskap i Debio. Vi ønsker å være med å bidra til en dyrevennlig utvikling av økolandbruket. I Danmark samarbeider Dyrenes Beskyttelse med Økologisk Landsforening om markedsføring av økologisk svinekjøtt. Er ikke det en mer konstruktiv måte å jobbe på? Både i Danmark og England har dyrevenorganisasjoner vært med på å sertifisere dyrevennlig matproduksjon. Det britiske «Freedom Food» selger svært bra. Men en slik arbeidsmåte krever en stor dyrevernorganisasjon som kan inspisere gårdsbrukene selv. Dyrevernalliansen har foreløpig ikke ressurser til å bygge opp et slikt apparat. Dyrevennlig eggeproduksjon i stor skala, er det mulig? Når det gjelder egg er det den produksjonen hvor forskjellen på konvensjonell og økologisk er størst. Øko-hønsene er de eneste som får gå ut, og det er en reell bedring av dyrevelferden. Men for å få til en eggeproduksjon på hønenes premisser må det brukes andre raser enn dagens høns som er avlet på altfor intensiv egglegging og disponert for benskjørhet. Vi er også kritiske til at daggamle hanekyllinger kastes rett i søpla. Og flokkene er alt for store selv i økologisk produksjon. Mer enn 100 dyr i flokken er ikke bra for dyra. Er dere egentlig mot all kjøttspising? Om man vil spise dyr eller ikke er en personlig sak. Det er ikke realistisk at alle skal bli vegetarianere. Men for å ta hensyn til dyra er det opplagt at kjøtt må bli mye dyrere å produsere, og da vil salget gå ned av seg selv. Mindre kjøttspising har også positive effekter på både miljøet og folks helse. Samarbeider dere med folk som ødelegger pelsbutikker og slipper løs mink? Nei. Dyrevernalliansen tar skarpt avstand fra alle voldelige og ulovlige aksjoner. Vi fordømmer alltid angrep på pelsbransjen. En ekte dyreverner kan verken skade eller skremme mennesker og dyr. Etter vår oppfatning er disse gruppene ikke dyrevernere men kriminelle. Økodyrevernerne kommer SPØRSMÅL OG SVAR DYREVENN: - For å ta hensyn til dyra er det opplagt at kjøtt må bli veldig mye dyrere å produsere, sier LIve Kleveland i Dyrevernalliansen. Foto: Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Dyrevernalliansen - Landsdekkende organisasjon for dyrevern i Norge. - Prioriterer dyr i pelsdyroppdrett, intensivt landbruk og dyreforsøk. - 4 ansatte, ca medlemmer (inkludert tilsluttede grupper) - Opptatt som medlem av Debio på årsmøtet i mars Foto: Finn Ståle Felberg Tirsdag 19. oktober 2010 Av STEINAR Q. ANDERSEN og PETTER EMIL WIKØREN (foto) Fra kloss hold ble «Pus» skutt gjennom øyet med en kule som fortsatt sitter fast inne i hodet. I går kom den halvannet år gamle katten hjem til Birk (3) og Tira (1), men det er usikkert hvor lenge gjensynsgleden varer. Pus er skutt gjennom øyet rett forfra. Katten er veldig tillitsfull, og dette er mest sannsynlig gjort ansikt til ansikt mens den har blitt kalt bort til dem som skjøt. Ifølge veterinæren er ikke dette noe streifskudd, men et regelrett forsøk på henrettelse av en katt med halsbånd, sier en opprørt matfar Even Risbakken. Ikke operasjon Litt før klokken på fredag kom Pus vinglende inn i huset vårt med fåmælt klynking og masse blod rennende fra hodet og øyet. Katten var tydelig i sjokk, sier Risbakken som bare så vidt fikk skjermet ungene for det blodige synet. Ved Grimstad dyreklinikk trodde man først det bare var snakk om en øyeskade. Det ble likevel tatt røntgen for å sjekke om det var noe mer alvorlig. På røntgenbildet kan man tydelig se at kulen fortsatt sitter fast inne i hodet til Pus, sier Risbakken. Nå må katten leve videre med bare ett øye, og en luftgeværkule i hodet som det er for risikabelt å fjerne. Informasjonsansvarlig Live Kleveland ved Dyrevernalliansen forteller at de har registrert en oppblomstring av vold mot dyr de siste årene. Mange tar ut sin aggresjon mot dyr, og vi er veldig urolige overfor denne økende sadismetrenden. Det er først og fremst katter og ville fugler dette går ut over, fordi de har lavest status. Det er imidlertid store mørketall der folk mishandler egne dyr. Der det er andre enn eieren som mishandler, er det som regel katter det går ut over, sier Kleveland som er jurist med 15 års erfaring fra dyrevern. Politianmeldt Forskning viser at dyremishandling er et første varsel for senere vold mot mennesker, og i USA tar FBI dette svært alvorlig. Norsk politi har tydeligvis ikke samme holdning til dyremishandling, sier hun. I Grimstad er Even Risbakken usikker på hvor lenge barna får beholde det firbeinte familiemedlemmet. Hvis skaden viser seg å påføre katten mer smerte, så ønsker vi ikke at den skal lide unødvendig. Ettåringen skjønner ikke så mye av dette, men treåringen har forstått at katten måtte på sykehus, sier Risbakken som i går anmeldte forholdet til politiet. Men jeg frykter at saken blir henlagt, selv om den burde bli prioritert. Dette skjedde i et tettbygd boligstrøk hvor det bor mange katter og hunder. Det verste er at vi ikke vet om dette er rampestreker fra ungdom med luftgevær eller om det er voksne som står bak, sier Risbakken. E-post: steinar.andersen@vg.no Økning i grov mishandling av kjæledyr SKUTT gjennom øyet MISHANDLET: Katten «Pus» ble forsøkt henrettet med en kule som gikk gjennom øyet. Kulen sitter fortsatt fast i hodet, og det er usikkert hvilke senskader katten vil få. Vil ha dyrepoliti Live Kleveland i Dyrevernalliansen ønsker seg et eget dyrepoliti. Hovedproblemet er at grov dyremishandling svært sjelden får alvorlige følger. Det virker ikke som om Mattilsynet og politiet har kapasitet til å ta dyrevern på alvor. Søl på restaurantkjøkkenet prioriteres foran grov dyremishandling, sier Kleveland. Hun mener ansvaret for dyremishandling bør overføres til en etat med spesielt ansvar for dyrevern, samtidig som vanlig politi må få mer kompetanse om dyrevern.

10 I dag påfører vi dem alle typer lidelser samtidig som vi stenger ute all vitenskapelig dokumentasjon om effekten av det vi gjør drett, og det mener vi man bør beholde. Hva med vanlig husdyrhold, transport og slakting - er dette på stell slik dere vurderer det? Vi mener det er behov for strukturendringer innenfor slakteriene, særlig når det gjelder slakting av kylling. På grunn av den raske veksten til kylling i moderne produksjonsanlegg, er fuglene skrøpelige og nesten uten beinstruktur. Når de stues sammen under transport så trangt at de ikke kan stå, er det mange som ikke klarer påkjenningen. De fleste dødsfallene under transport skjer blant kylling. Vi mener derfor man bør satse på mobile slakterier, men igjen opptrer Mattilsynet veldig byråkratisk. Tilsynet lemper på egne krav og regler hvis man vil. For eksempel har man gjort noen krumspring når det gjelder krav til oppstalling for økologisk storfe, sier Kleveland. I motsetning til hva enkelte måtte mene, anser hun ikke dyreforsøk for å utgjøre de største overgrepene mot dyr. Vi har en god dialog med mange forskningsmiljøer, og flere jobber sammen med oss for å finne alternativer til dyreforsøk. Og når det ikke er mulig, at forsøkene utføres med minst mulig smerte for dyrene, og at det brukes så få dyr som mulig. Vi samarbeider også med enkelte bønder, men generelt synes jeg vel det er lite kreativitet å spore når det gjelder å tenke alternativt til dagens husdyrhold. Den typiske bondegården, slik mange forestiller seg den ut fra hva man har lest og hørt om «gamle dager», finnes bare unntaksvis. Ny lov gir dyr egenverdi Vi fikk en ny dyrevelferdslov for et par år siden - er ikke det positivt? Jo, og det viktigste er at loven slår fast at dyr har en egenverdi og ikke bare er til nytte for oss mennesker. Vi har arbeidet med å få til denne loven i mange år, og har fått gjennomslag på noen vesentlige punkter, men i en del tilfeller er den nye loven faktisk er svakere enn den gamle. Som for eksempel? Straffebestemmelsene er endret i dyrs disfavør ved at forsøk på dyremishandling ikke lengre er straffbart, og at kravet til straff nå må være grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet er en streng strafferettslig norm, så i realiteten innebærer dette at det bare er forsett og de aller alvorligste tilfellene av uaktsomhet som kan lede til fellende dom. Og hva er dere fornøyd med? At helsepersonell har fått varslingsrett, at det er blitt krav til bedøvelse og smertestillende medikamenter ved operasjon, og at det nå er forbudt å foreta amputasjoner som ikke er helsemessig betinget. Unntaket er kastrering og fjerning av horn. Dessuten er det forbudt å drepe dyr som underholdning og å misbruke dem seksuelt. Det er videre forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand og loven stiller krav til dyrehold, bare for å ha nevnt det viktigste, sier Kleveland. Hun mener likevel det er et paradoks at mens mennesker som er i en svak eller utsatt posisjon, får et ekstra vern gjennom lovgivningen, så er dyr som undertrykkes av mennesker ikke tilgodesett med en tilsvarende holdning. De etiske holdningene til dyr kommer kanskje etter hvert, men det vil ta tid. I dag påfører vi dem alle typer lidelser samtidig som vi stenger ute all vitenskapelig dokumentasjon om effekten av det vi gjør. Dyr har de samme mentale følelsene som mennesker. Selv om de ikke har forståelsen av smerte, gjør ikke dette lidelsene mindre. Ettertidas dom over oss vil trolig bli hard. Er jurister opptatt av disse spørsmålene? En og annen jurist er opptatt av dyrevelferd, men det er jo sjelden dyremishandling kommer for retten, og dyr har heller ikke krav på bistandsadvokat. Hvordan er holdningen til politiet og påtalemakten? Det er en klar nedprioritering av dyremishandling, og man skiller tydelig mellom dyr og mennesker. Det er imidlertid klare indikatorer på at det er en kobling mellom dyremishandling og menneskemishandling. Folk som piner dyr trenger selv hjelp. Flere har selv vært utsatt for vold, eller de kan selv utvikle seg til overgripere. Men mens ganske tåpelige forseelser blir straffet, går dyremishandlere fri. Er du selv noen gang blitt kontaktet av politi eller advokater for råd? Jeg har ikke fått en eneste henvendelse, men skulle gjerne bidratt til å oppklare saker. Når blir dyrevernrett eget juridisk fagfelt? Det blir nok lenge til. Det finnes ikke noe norsk litteratur på området i dag, selv om det nå kommer en ny kommentarutgave til den nye loven, sier Live Kleveland. Hun har selv forelest i dyrevernrett på Universitetet i Oslo, men tror ikke hun blir noen hyppig gjest der. Og det er kanskje like greit. Dyrene trenger henne sannsynligvis mer i en aktiv rolle i Dyrevernalliansen. 10 Juristkontakt

11 BØKER OG TIDSSKRIFTER FRA R FR A TE IF R K S S D TI G BØKER O Bror Petter Gulden KLUGE Advokatfirma 3. utgave RSK ISA PÅ NO standa rder for Intern asjona le troll revisjo n og kvalit etskon th Floor, New York, NY Fifth Avenue, 14 Forsidebilde: interdite (1937) René Magritte: La reproduction René Magritte / BONO 2010 Van Beuningen, Rotterdam Foto: Museum Boijmans revisorforeningen.no 0308 Oslo Postboks 5864 Majorstuen, n 1, 0167 Oslo Besøksadresse: Wergelandsveie ISBN: ISBN ISBN N OF revisjon Etikk, moral og ngsvalg teori, analyse og handli ACCOUNTANTS NING, moral og revisjon StiftelserEtikkana lyse og handlingsvalg k_moral_rev.indd _Bokomslag_Etik ISBN Revisorloven med kommentarer tarer d kotilmm Bokens fjerde utgave junien en mefrem orlerovajourført Revis 3. utgave ISBN INTERNATIONAL FEDERATIO DEN NORSKE REVISORFORE 4. utgave Kr 460, Kr 355, Stiftelser g Stig Berge Hilde L. Krogh Anne Taran Tjølsen of Accountants International Federation USA 4. utgave knyttet til revisorers og økonomers er fremstår ofte som resultater Generelle lærebøker i etikk og handlingsvalg i verdispørsmål yrkesutøver som holdninger lite relevante for en liberal og drøftet. knyttet til egen gjengitt ønsker innsikt i etiske spørsmål og skrevet spesielt for profesjon. Denne boken er Gulden er statsautorisert revisor revisorer, og Bror Petter studierevisorstudenter og praktiserende fra NHH og er ansatt som leseren på siviløkonom fagansvar bevisstgjøre å er hovedformålet ved Handelshøyskolen BI, med et handlingsvalg rektor i revisjon og kursansvar på etiske og moralske sider ved lettfat- for bachelorstudiet en gir Den har Stiftelser Han holdninger. regnskap. i revisjon og og på egne etiske 3. utgave og morallære og masterstudiet fra Arthur Andersen & Co og telig innføring i etisk teori revisjonspraksis som eller medlem beskriver analyse- og beslutningsmod moral- Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært Stiftelsesloven av 15. juni 2001 trådte i kraft 1. januar 2005, og bare små etiske og og var med i kan anvendes for å identifisere i Revisjonskomiteen i NSRF endringer er gjort i loven siden den ble vedtatt og Stiftelserved første gang handlinger, og Andre alternative ske dimensjoner til det ble nedlagt i handlings- Revisorrådet utkom i Innenfor fagområdene regnskap og revisjon har det skjedd forfatter er Den eksterne gjøre det enklere å treffe rasjonelle stoffet med bøker av samme endringer som også gjelder stiftelser. Boken er oppdatert per mai teori valg. Det er lagt vekt på å illustrere arbeids- revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon Stiftelser er en organisasjonsform som i Norge har relativt stor utbredelse, fra revisors g i revisjonsfag praktiske eksempler hentet og metode og Oppgavesamlin uten å være omfattet av en tilsvarende oppmerksomhet iinneholder juridisk litteratur. også en samling eksemp(cappelen Akademisk felt. Boken en revisor med løsningsforslag Boken omhandler rettsreglene for stiftelser og eiere i en tverrfaglig fremler på etiske og moralske dilemmaer inngå- Forlag). Han er også medforfatter av Norsk er stilling, med fokus på stiftelsesrett, regnskaps- ogstå skatterett. et Noen avereksemplene Rettsdata) med overfor.stiftelser kan Lovkommentar (Gyldendal og oppslagsverk for revisorer, advokater og andre somanalysert har bruk og for drøftet. å kjennede øvrige er ment revisorloven, til ende for kommentarene diskusjonsgrunn- ansvar rammebetingelsene for stiftelser. av håndboken Descartes benyttet i undervisningen som om han var medforfatter oppgaver dessuten ikk (Den norske Revisorforelag. Boken inkluderer på bachelorstudiet revisjonsmetod skrevet en rekke artikler om etikk som er gitt til eksamen Gulden har utgaven av boken ning). og masterstudiet. I denne og revisjon i norske tidsskrifter. som benyttes i revisorer beskrives også ulike opplegg del forskningsempirisk forskning, og en teori, analyse og handlingsval Boken er skrevet av advokat Stig Berge, Thommessen Krefting Greve Lund AS Advokatfirma, statsautorisert revisor Hilde L. Krogh, Ernst & Young og advokatfullmektig Anne Taran Tjølsen, Den norske Revisorforening. 4. utgave Etikk, moral og revisjon med komme Utbytte teori, analyse og handlingsv Foto: Getty Images Målgruppen er praktiserende revisorer, advokater, regnskapsansvarlige, aksjeeiere, styremedlemmer og daglige ledere i aksjeselskaper, ansatte i skatteetaten og andre med særskilt interesse for emnet. n Etikk, moral og revisjo alg Kr 360, Kr 445, Stiftelser Formålet med denne boken er å gi en oversikt over de selskapsrettslige, regnskapsmessige og skatterettslige sidene ved utbytteutdelinger fra selskaper organisert som aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper. Boken tar sikte på å gi en oversikt over formelle så vel som praktiske sider ved slik utdeling. Denne andre utgaven er oppdatert pr. februar utgave 4. utgave er skrevet av m ut første gang i 2001 og til revigså skrev kommentarutgaven Alme oppdatert av cand.jur. Henning Revisorjuridisk rådgiver i Den norske Revisorstusjonslovgivning på Høyere ndelshøyskole. Knudsen Espen Knudsen UTBYTTE 4. utgave tilføyelser 010. Viktige endringer og oppning, og kapittel 5 om revisors rder, nye og reviderte revisjonsstanda glene og plikter etter hvitvaskingsre er porteringsplikt etter revisorloven og opprstatningsansvar er supplert årsregnskap -direktivet om revisjon av rt både i forhold til eksisterende av direkmulige endringer som følge Henning Alme Siebke Hans Cordt-Hansen Bror Petter Gulden Espen Knudsen Kr 625, Revisorloven Kr 625, med kommentarer en ov Revisorl ntarer ntarer Revisorloven med komme mmentarer Henning Alme Siebke ISA PÅ NOR SK Revisorloven med kommentarer Hans Cordt-Hansen Utbytte ISA på norsk ri, revisjon og Boken er enteo r forved ndardesider En oversiktinte overrna formelle praktiske tverrfaglig fremstilling og gir e sta ng i etisk teori og sjonalog førigod lettfattelig inn en gir enforhold Bok utbytteutdelinglite i jun til Dette er en uunnværlig bok for praktiserende fra selskaper organisert som oversikt over sentrale knyttet til skatt frem t roll - ogogbeslutnings rfør ont lyse tsk ajou er kva og beskriver ana ens fjerde utgave Bok morallære rrevisorer, og den er en nyttig for studenter i revisjon, vurdert stiftelser, herunder merverdiavgift oges arveavgift. revisjonsstanda praktiserende aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, å identifisere ale for for sjon bok rna rlig end inte nvæ anv de uun av kan ling er som te er Detog En samregnskapsmessig og skatte- rden (ISQTredje moerdell C), utgave revisjon,i selskapsrettslig, i ter for advokater andre som har behov for oversikt oppdatert frem til november alternative den nda ved stu r llsta for ntro jone tig sko ens nyt er litet dim og kva isorer, og den dene (ISA) Tredje etiske og moralske t rsik e ove rden for ktiske nda ov over reglenerev som gjelder på området. rettslig sammenheng. utgave er oppdatert Jan./feb pra beh ssta d har me sjon t erstatter de norske revi advokater og andre som handlinger. Stoffet er illustrer September for pr. novembersom Januar (SK) fra og et. en råd om dard ust på stan aug ll der ntro ave gjel sko utg som en litet lene over reg (RS) og kva eksempler. Ann r for perioder som September med revisjonen av regnskape Mai ere. sen begynner 1. januar 2010 og Bror Petter Gulden Rita Granlund Kr 290, 3. utgave og menslutninger etter IFRS arder Konsernregnskap Virksomhetssam internasjonale regnskapsstand GRS omhandler gjeldende av endringer i IAS 27. Konsekvensene med fokus på IFRS 3 og omtales som kom i januar 2008, de reviderte standardene selskaper som være relevant også for summarisk. Boken vil Eksemplene som er presenanvender norsk god regnskapsskikk. være gyldige, men etter vesentligste tert i boken, vil i det alt andre løsninger være mulige. også kan norsk god regnskapsskikk for norsk god regnskapsskikk De forventede nye høringsutkast er ikke omhandlet i boken. med praktiske eksempler. med lang erfastatsautoriserte revisorer De fire forfatterne er alle og kjenner og internasjonale selskaper ring fra revisjon av norske Bettmo er praktisk virkelighet. Helge konsernproblematikk fra Young AS. Gøbel partner i Ernst & pensjonert partner og Anders PricewaterhouseHolseter er partnere i Rita Granlund og Sjur regnskapsstandarder Forskrift om internasjonale Coopers AS. gnskap KonsernreKr 225, inger etter IFRS og GRS Virksomhetssammenslutn Kr 490, ISBN: revisorforeningen.no -4 ISBN ISBN: Etikk, moral og revisjon Kjetil Rimstad GRS regnskapsstandarder ISBN: Sjur Holseter ninger etter IFRS og Virksomhetssammenslut teori, analyse og handlingsvalg regnskapsstandarder en (IFRS) på norsk. Standardsamling regnskapsstandardene og hvordan IFRS Boken presenterer de internasjonale 2 gir en innføring i når med vedlegg. Bokens del er basert på IFRS-forskriften ene, og gjengir norsk regelverk foretak i konsern- og selskapsregnskap kan anvendes av norske IFRS-reglene. 9. utgave som gjelder i tillegg til og andre utenlandske investorer foretak og foretak med benytter norsk god IFRS er relevant for børsnoterte. Norske foretak som ønsker IFRS-rapportering er regnskapsbrukere som regnskapsstandardene norske De bli berørt av IFRS-reglene.. Dette regnskapsskikk kan også forutsetter tilgang til IFRS-standardene flere henvisninger som NRS(HU) om påvirket av IFRS og har NRS 6A om pensjon og 15A om aksjebasert betaling, gjelder for eksempel NRS innenfor god regnskapsskikk. anvendelse av IFRS-løsninger er tilføyd. av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8 per mars 2007 og oversettelsene 2007-utgaven er oppdatert pr. 1. januar for praktiserende den er anvendelig både Boken er utformet slik at som den rlige i konsern, samtidig revisorer og regnskapsansva for seg regnfor studenter. Boken tar egner seg som lærebok av regelverket og belyser konsekvensene skapsstandardenes krav IFRS PÅ NORSK Forskrift om internasjonale Forskrift om internasjonale IFRS PÅ NORSK IFRS PÅ NORSK Anders Gøbel Kr 775, Merverdiavgift i regnskapet lovgivningen 2010 teori, analyse og handlingsvalg aksje etter IFRS og GRS Kr 825, Virksomhetssammenslutninger Konsernregnskap I niende utgave er boken ajourført med lovendringer pr. juli Vedtatte lovendringer gjelder blant annet granskningsreglene for både aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper samt endring i allmennaksjeloven om at daglig leder ikke kan være medlem av styret. Advokat Tom Larsen i Den norske Revisorforening er ansvarlig for oppdateringen av denne utgaven. Etikk, moral og revisjon SBN Konsernregnskap Merverdiavgift i regnskapet 2011 Revisors Håndbok Revisors Håndbok 2010 Etikk, moral og revisjon Kr 460, aksjelovgivningen Bror Petter Gulden orers og økonomers lg i verdispørsmål er sautorisert revisor og r ansatt som studieen BI, med fagansvar on og kursansvar på g regnskap. Han har r Andersen & Co og en har vært medlem SRF og var med i edlagt i Andre er er Den eksterne misk), Revisjon teori mling i revisjonsfag appelen Akademisk edforfatter av Norsk al Rettsdata) med e til revisorloven, og åndboken Descartes norske Revisorforeen rekke artikler om ke tidsskrifter. Formålet med boken er å gi en oversikt over hovedelementene i aksjelovgivningen av 13. juni Det er lagt spesiell vekt på å presentere endringene i forhold til tidligere aksjelov av Boken er rettet opp og ajourført med de endringer som har vært underveis Aksjelovgivningen Boken gir en oversikt overno hovedelementene i rsk IFRS på Merverdiavgift i ern regnskapet regnskap2011 Kons teori, analyse og handlingsvalg ale Et stikkordsbasert oppslagsverk og nyttig supplehandler gjeldende internasjon o Boken ommeldinger 10og n- til lov og forskrift, k 20 aksjelovgivningen av 13.sen junitere Niende ogr me uttalelser om Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori IFRS 3 på sjonale regment Håndbo us rna fok inte d de r Revisors rde nda sta pre en Bok med bl.a. granskningsreg- sk. Sammerverdiavgift. nskaps reg ler er ajourført lingen utgave Januar morallære og beskriver analyseog igst beslutningse lover, forskrifter, reg påbegynnes ett av de vikt dardene (IFRS) på nor ling En sam skapsstan IAS 27 for regnskapsår som En n. ap. rifte nsk lene for aksjeselskaper og allmennaksjeselmodeller som kan anvendes for å identifi sere rsk reg og S-fo n IFR kapittel hoveds i isjo t på vedleggene som gjelder for rev m.m.dimensjoner er basert GRS omhandles i ege en. samt endring skaper i allmennaksjeloven om9.atmed trykt etiske og moralske vedkalternative d papirutgav me er Virksomhetskj 200 følg (F) ber ebo tem NRS i sep lens nkt ave titte spu til utg je lisens Tred med utgang k, ebo daglig leder ikke kan være medlem av styret. handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske lens 0. titte 201 rs 2010). An til ber ns ma t lise tem ider en sep datert ebok emplar følger Opputgave konsernregnskap (rev Januar eks eksempler. Annen august il apr oppdatert august ave utg NORWEGIAN NORWEGIAN NORWEGIAN NORWEGIAN NORWEGIAN NORWEGIAN Norwegian VAT Act VAT Ac post-publishing amendments. published on the unofficial translation Norwegian VAT Act is based Customs in 1995, Ministry of Finance and by the Royal Norwegian Revisorforening. in 2001 by Den norske modified and updated g and by Den norske Revisorforenin Later amendments is made Allegro a/s. Translator Douglas Ferguson, Government Authorised av lov av 19. juni 1969 en engelsk oversettelse Norwegian VAT Act er i ett: trykt bok og. Boken er to produkter nr. 66 om merverdiavgift pr. 1. januar utgaven er oppdatert elektronisk (PDF). Denne ved endringer som av eboken kan bli gjort Ytterligere oppdatering skjer etter utgivelsen. oversettelse utgitt basert på en uoffisiell Norwegian VAT Act er t i 1995, revidert og oppdatert av Det kgl. finans- og tolldepartemen endringer er gjort av Revisorforening. Senere i 2001 av Den norske Douglas g og statsautorisert translatør Den norske Revisorforenin Ferguson, Allegro a/s. Other Norwegian Acts oversettelse: in English translation / Andre lover i engelsk Legislation Norwegian Bookkeeping Act Norwegian Accounting Norwegian Company Legislation -5 ISBN: revisorforeningen.no -2 ISBN of Act no. 66 of an English translation Norwegian VAT Act is a combined printedto value added tax. It is 19 June 1969 relating is updated as per 1 January electronic book. This edition in the event of the ebook may take place Additional updating of revisorforeningen.no revisorforeningen.no ISBN: revisorforeningen.no revisorforeningen.no ISBN revisorforeningen.no utgave -9 ISBN Norwegian Company Legislation / Andre lover i engelsk the ebook may take relating to value Act no. 44 of 13 June companies Act of 19 November liability Bookkeeping 19 June limited Additional updating of Norwegian Company Legislation was Norwegian as per 1 January 1997 relating to public Good Bookkeeping Practiceamendments. translated in 1997 by Inter-Set This edition is updated Act no. 45 of 13 June andofthe Statements on as per event 2004 is updatedbook. post-publishing and revised in 2000 by Douglas of 1 December place in the event ofcombined printedden norske nic book. This editionelectronic may take Ferguson, Government Authorised are done Standards Board. It is a It is a combined printed-electro in the of the ebook take placeupdating translation and later amendments mayadditional Translator, Allegro AS Språktjenester. issued by the Bookkeeping The March Additional updating of the ebook Later amendments are made by Den ts. edition is updated as per 1 March Additional g. book. Thispublished post-publishing amendmen norske Revisorforening and Douglas electronic cial translation Revisorforenin of post-publishing on the unoffi amendments. Ferguson, Allegro AS Språktjenester. VAT Act is based may take place in the event event of post-publishing in 1995, by Inter-Set the ebook Norwegian Customs updating and of was translated in 1997 av lov av Ministry of Finance Norwegian Company Legislation Act er en engelsk oversettelse Royal Norwegian Authorised by the Revisorforening. amendments. Norwegian Accounting i ett: by Den norske Douglas Ferguson, Government m.v. Boken er to produkter by Den in 2001 årsregnskap and revised in 2000 by and updated om by edmade ning and 56 are modifi Norwegian Company Legislation 1998 nr. juli Revisorfore amendments in Later pr.. norske Den er translated oppdatert en by engelsk oversettelse av er Språktjenester was (PDF). Denne utgaven Translator, Allegro AS amendments is. made Bookkeeping Allegro a/s. Legislation AS Språktjenester Later Allegro Norwegian bok og elektronisk Ferguson, trykt Translators, de norske aksjelovene Authorised and Douglas Ferguson, Translator Douglas av eboken kan bli gjort Diana Killi, Government norske Revisorforening Ytterligere oppdatering Government Authorised lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper Douglas Ferguson and januar Douglas Ferguson. juni 1969 are made by endringer som skjer etter utgivelsen. amendments Later av 19. AS.lov lov av 13. juni 1997 Allegro av ved Den 45norske om allmennaksjeselskaper avnr. en engelsk oversettelse oppdateringer er gjort bok og av VAT Act er Norwegian Oversettelsen og senere Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk produkter i ett: trykt er en engelsk oversettelse gift. Boken er to (PDF) Norwegian Company Legislation g. nr. 66 om merverdiav av Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars Revisorforenin oppdatert pr. 1. januar oversettelse Ytterligere oppdatering av Denne utgaven er Legislation er en engelsk de norske aksjelovene endringer som elektronisk (PDF). Norwegian gjort vedbookkeeping bokføringsfor- eboken kan bli gjort ved endringer i engelsk som skjer etter utgivelsen. nr. 44 om aksjeselskaper av eboken kan bli n av 19. november 2004, translation / Andre lover lov av 13. juni 1997 Acts in English Ytterligere oppdatering Norwegian Company Legislation den norske bokføringslove Other Norwegian allmennaksjeselskaper tvalgets uttalelser om 45 ble nr. oversatt i 1997 av Inter-Set og 1997 Bokføringslovu og juni 2004 e utgitt lov av desember avoversettels skjer etter utgivelsen. (PDF). uoffisiell oversettelse: i ett: trykt bok og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, på enskriften i ett: trykt bok og elektronisk VATavAct er basert Allegro AS k. Boken er to produkter Boken er to produkter og oppdatert Norwegian oppdatering bokføringsskik god revidert om Ytter- Språktjenester. Senere endringer er gjort i 1995, pr. 1. mars Ytterligere av Den norske Revisorforening er oppdatert pr. mars og tolldepartement av er gjortutgaven Denne utgaven er oppdatert (PDF). Denne av Det kgl. finansbookkeeping Legislation og Douglas Ferguson, Allegro AS utgivelsen. elektronisk Senere endringer Norwegian Språktjenester. ved endringer som skjer endringer som skjer etter Revisorforening. av eboken kan bli gjort og Douglas av Den norske eboken kan bli gjort ved Legislation Inter-Set 2001 oppdatering av i translatør Company 1997 ligere ert i Norwegian oversatt ble og statsautoris Revisorfore AS ning Norwegian Company Legislation Den norskeallegro Other Norwegian Acts in English etter utgivelsen. Norwegian VAT Act translatør Douglas Ferguson, translation / Andre lover i engelsk g Allegro a/s. revidert i 2000 av statsautorisert Ferguson, Revisorforenin norske i 2005 av statsauto-oversettelse: endringer er gjort av Den Legislation ble oversatt Språktjenester. Senere lover i engelsk Bookkeeping / Andre Norwegian Senere. og Diana Killi, Allegro AS. Allegro AS Språktjenester Acts in English translation Ferguson Douglas Norwegian og Douglas Ferguson, Other Norwegian Bookkeeping Legislation riserte translatører Ferguson. e: i engelsk oversettels Norwegian Accounting Act endringer er gjort av Douglas Andre lover in English translation / Other Norwegian Acts Norwegian VAT Act g Legislation oversettelse: Norwegian Bookkeepin / Andre lover i engelsk Act in English translation Norwegian Accounting Other Norwegian Acts Legislation Legislation Norwegian Bookkeeping Norwegian Company oversettelse: Act Norwegian Accounting ISBN Norwegian VAT Act Norwegian Company Legislation Act -8 ISBN: Norwegian Accounting Act Norwegian VAT revisorforeningen.no in English translation Norwegian Company Legislation Act Norwegian Accounting Norwegian VAT Act Norwegian VAT Act Act i 2005 av statsautolegislation ble oversatt Norwegian Bookkeeping Allegro AS. Senere Ferguson og Diana Killi, riserte translatører Douglas Ferguson. endringer er gjort av Douglas Other Norwegian Acts oversettelse: an English translation of the two Legislation den norske bokføringslove tvalgets uttalelser 2004 og Bokføringslovu skriften av 1. desember Boken er egnet for merverdiavgiftspliktige, regnskapsførere, revisorer, advoi ett: trykt bok og k. Boken er to produkter kater og andre brukere av merverdiavgiftsloven. om god bokføringsskik pr. mars Ytterutgaven er oppdatert elektronisk (PDF). Denne ved endringer som skjer Ansvarlig for utarbeidelse er advokatfullmektig Kari Elisabeth Christiansen,ligere oppdatering av eboken kan bli gjort BDO Advokater DA. Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa, Den norske etter utgivelsen. ISBN Norwegian Bookkeeping I den tredje utgaven er det tatt inn en kort presentasjon av de nye reglene på oversettelse av kultur- og idrettsområdet som trådte i kraft 1. juli Denne utgaven er Legislation er en engelsk Norwegian Bookkeeping bokføringsforogså utvidet med forskriftsspeil. n av 19. november 2004, 6. utgave Norwegian VAT Act in 2005 by Legislation was translated Norwegian Bookkeeping Authorised Translators, Diana Killi, Government Douglas Ferguson and Annen utgave var utvidet med lov og forskrift, og disse ble gjengitt som are made by Douglas Ferguson. vedlegg bak i boken. Allegro AS. Later amendments Revisorforening, har bistått med faglige råd. Norwegian Company Legislation Legislation Kr 325, I tillegg til lovspeilet er formålet å gi en kort presentasjon av den nye lovens amendments. systematikk og oversikt over de materielle endringene som er angitt i lovforarbeidene. 3. utgave for de to siste oppdateringene. Kr 325, g BookkeeKrpin 350, Merverdiavgiftsloven ion lat gis Le en presentasjon translation of the Legislation is an English Norwegian Bookkeeping the Regulation en presentasjon Act of 19 November 2004, Norwegian Bookkeeping Bookkeeping Practice the Statements on Good of 1 December 2004 and Hovedformålet med boken er å gi brukere av både ny og gammel merverdicombined printedstandards Board. It is a avgiftslov et verktøy for enkelt å finne frem til de parallelle bestemmelsene issued by the Bookkeeping Additional is updated as per March i de to lovene. electronic book. This edition of post-publishing may take place in the event updating of the ebook 5. utgave Forfattere statsautorisert revisor Moen (Rogaland Revisjon IKS), Statsautorisert revisor Tove-Gunn Tvedt (Ernst & Young AS), og statsautorisert revisor Terje Siri Helen Reidulff (Statsbygg) Rådgiver regnskap Rune Tystad i Bokføringsstandardstyret. de to sistnevnte medlemmer og også vært ansvarlig har bistått forfatterne i arbeidet (Den norske Revisorforening) Merverdiavgiftsloven Bokføringsloven Merverdiavgiftsloven en presentasjon 5. utgave Bokføringsloven Bokføringsloven OU 2002:20 Ny boksom kom i 2005, var fjerde utgaven bygget d de endringene som ttredelsen. God boktt hensyn til i omtalen ingsskikk-uttalelsene Innhold orskriften. på NOU 2002:20 Ny bokutgitt i april 2004 og bygget i 2005, var Første utgave av boken ble andre utgaven, som kom nr. 46 ( ). Den bygget tert med de forskrifts-føringslov og Ot.prp. Den tredje og fjerde utgaven vedtatte loven og forskriften. som riften ble blant annetoppdatert med den i samsvar med de endringene men var korrigert og supplert God bokattebetalingslov medpå de foregående, som var gjort siden ikrafttredelsen. hadde skjedd og de erfaringene var tatt hensyn til i omtalen ksisen og dispensasjonspra uttalelsene føringsskikk-uttalelsene (GBS) elsene, og god bokføringsskikkav de enkelte lov- og forskriftsbestemm forskriften. og til boken, i tillegg til bokføringsloven ge og offentlige kon- var tatt inn i vedlegg forskrifts de med og bokføringsforskriften oppdatert I denne femte utgaven er omtalen Forskriften ble blant annet 26. mars og 21. mai endringene som ble vedtatt og skattebetalingslov med til ny merverdiavgiftslov statsautorisert revisor oppdatert med henvisninger dt (Ernst & Young AS), forskrifter. regnskap Rune Tystad g også vært ansvarlig Målgruppe e og offentlige konregnskapsførere, bokføringspliktig Boken er egnet for revisorer, trollmyndigheter. ion Legislat Norwegian Bookkeeping ntingpany cougcom Acpin Bookkee Company t t Ac Ac T Leg islation VA Legislation Legislation Norwegian Companies Acts: Act ion Act no. 44 of 13 June 1997 relating Norwegian Account ing to limited liability companies Norwegian Company Legislat Act no. 45 of 13 56relating to public Act no Legislation translation ofjune limited liability companies gian VAT Act Norwegian Bookkeeping Act is an English of the two Norwe It is a combined printed-electronic Norwegian Accounting is an English translation accounts etc. It is a combined book. This edition is updated as per to annual Norwegian Company Legislation no. 66 of 1998 relating 1 March Additional of the of 17 Julytranslation updating of the ebook may take place translation of Act Acts: is updated as per 1 January Legislation is an English in the EGIAN Norwegian Companies VAT Act is an English printedcompanies nic book. This edition Bookkeeping liability Norwegian NORW event of post-publishing Norwegian printed-electro It is a combined the inamendments. place added tax. 2004, the Regulation 1997 relating to limited Norwegian Bookkeeping Bokføringsloven 3. utgave Norwegian Company Legislation is Norwegian Accounting Norwegian Company Legislation Bokføringsloven 16297_N_Company_Legisl_omsla g.indd utgave rske lover elser av noav e oversett oversettelser norske lover EngelskEngelske Med trykt eks, _Omslag_MVA_loven_3utg.indd 1 Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokføringsreglene ringsloven Bokfø gisl_omslag.indd 1 Merverdiavgiftsloven en presentasjon 16297_N_Company_Le kr 420 g Legislation Bookkeepin Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, følger en lise Nor wegian, 500 kr tion Legisla Legislation med konkrete eksemplerktis og gjengivelse lov,føringsreglene CompanyCompany I bokens tredje utgave er det tatt inn en kort prenorwegian kr 500, tittelens ebo i bok Nor wegian veiledning av En pra k bokføringsskikk. lov,, av 350 lse kr give forskrift og uttalelser om god Act gjen ting sentasjon av de nye reglene på kulturog idrettsog oun pler Acc Norwegian Accounting Act kr 350, em ian eks weg te Nor kre kon med pr. juni skikk. som trådte i kraft 1. juli Denne føringsområdet Sjette utgave er oppdatert, kr 390, 350 Norwegian Act VAT Act krvat krift og uttalelser om god bok Nor wegian i September fors jun utgaven er også utvidet med forskriftsspeil. pr. ert Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Sjette utgave er oppdat September no Bestill bøkene revisorforeningen.no kene på revisorforeningen. ill bø Bestpå p.omk. o Alle priser er ekskl. frakt, eks Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

12 Juristforbundet med flere tilbud til ledere Juristforbundet er i Kuvaas, advokat Tarjei Thorkildsen fra gang med å bygge ut BAHR og Marianne Andreassen, direktør i et bedre tilbud for jurister som er ledere, Konferansen markerte starten på vår Statens Senter for Økonomistyring. melder forbundets ledersatsning, og vil bli etterfulgt av tilbud generalsekretær om kurs, temamøter, karriererådgivning og Magne Skram Hegerberg. I februar avhold skal verken konkurrere med konsulent- rådgivning ved endringer/omstillinger. Vi forbundet sin første bransjen eller ta over for arbeidsgivers ansvar for lederutvikling. Men vi skal gi leder- lederkonferanse under tittelen På sporet medlemmene i Juristforbundet muligheter av det gode lederskap.150 ledere fra offentlig og privat sektor fikk foredrag og videreutvikling av godt lederskap. Vi skal til påfyll og skape arenaer for diskusjon og innspill fra tidligere konsernsjef/sjefredaktør i TV2 og Dagens Næringsliv Kåre for arbeidsgivere i utviklingen av godt le- være en partner for både medlemmer og Valebrokk, generalsekretær i Norges derskap, sier Magne Skram Hegerberg. Røde Kors Børge Brende, professor Bård Ikke bedre for uorganiserte Regjeringen vil ikke gi Etter at saken har vært til behandling uorganiserte bedre rettigheter ved permittelertid klart at regjeringspartiene sier nei i Arbeids- og sosialkomiteen er det imidring. Nylig la Ventre og til endringene, skriver Aftenposten. Advokat Nicolay Skarning har vært en pådriver Fremskrittspartiet frem to lovforslag som i saken etter at en klient tapte i retten i en skulle sikre ikke-organiserte arbeidstakere oppe. Hun var uorganisert, og ble permit- sak hvor denne problemstillingen var bedre rettigheter ved tert uten beskjed på forhånd og uten eget permitteringer. Forslagene skulle gi uorganiser mer solidaritet med de uorganiserte møte. Jeg er skuffet over at LO ikke viserte og ansatte i bedrifter uten tariffavtale rett på tidlig informasjon og LO har fått altfor stor innflytelse på regje- arbeidstagerne. Jeg oppfatter det slik at individuelle samtaler før eventuell permitteringringen i denne saken, sier han til Aftenposten. Stipend for Nordisk Juristmøte i Stockholm Det tradisjonsrike arrangementet De nordiske Juristmøter ar- er 6. mai. Mer informasjon på Påmeldingsfrist til selve konferansen rangeres i Stockholm 18. til 19. disk-jurist.no august i år. Det norske lokalstyret til De De nordiske Juristmøter er et møtested nordiske Juristmøter deler i den forbindelse ut inntil 40 reisestipender á 6000 kroter og arrangeres i et av de nordiske ho- for meningsbrytninger blant nordiske jurisner for deltakelse i årets juristmøte. Jurister født i 1976 eller senere kan søke. let på møtene har de siste tiårene vært på vedstedene hvert tredje år. Deltakerantal- Søknadsfrist for stipend er 5. april. rundt tusen personer. Under det forrige Søknader sendes katinka.mahieu@selmer.no eller De nordiske Juristmøter, c/o ter. Emnene som behandles spenner over møtet i København deltok 270 norske juris- Katinka Mahieu, Advokatfirmaet Selmer hele det juridiske fagområdet. DA, Postboks 1324 Vika, 0112 Oslo. Nav bryter taushetsplikt Helsetilsynet har avdekket lovbrudd ved 45 av 50 Nav-kontor. Kommunale Navansatte mangler kunnskap, og mange steder blir taushetsplikten brutt. De som søker om hjelp, får ikke det de har krav på, og kommunene har ikke kontroll på Nav-kontorene, skriver Aftenposten. Når kommunen for eksempel ikke sørger for at tjenestene utføres av ansatte med tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter, eller at de har gode arbeidsverktøy i form av prosedyrer eller retningslinjer for å gjøre oppgavene, innebærer dette risiko for uforsvarlige tjenester, skriver Helsetilsynet. Ny økokrim-plan Regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal bli bedre samordnet, mer effektiv og mer synlig, ifølge Regjeringen. Blant annet skal organiseringen av politidistriktenes arbeid med økonomisk kriminalitet vurderes. En del av oppfølgingsarbeidet vil behandles i den kommende stortingsmeldingen Resultatreformen videreutvikling av politi og lensmannsetaten, som fremmes for stortinget våren Grunnlovsforskning fram mot jubileum Forskningsrådet har igangsatt en egen forskningssatsing om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat i anledning Grunnlovsjubileet i En forskningskomité for jubileet er nedsatt med professor Ola Mestad som leder. Flere av prosjektene har et bredere internasjonalt perspektiv, ikke minst nordiske. Det er også fint å se at de fleste prosjektene legger opp til samarbeid på tvers av fagmiljøer, og at både jurister, samfunnsvitere og humanister er med, sier Mestad. 12 Juristkontakt

13 Speed-dating med mentorer i Juristenes Hus I mars var det årlige speed-dating treffet i Juristens Hus i Oslo. Det hele er en del Juristforbundets mentorprogram og er en samling hvor jusstudenter får anledning til å treffe mentorene som er med. I to timer gikk praten lett blant deltakerne - studentene fikk innblikk i juristenes arbeidshverdag og råd og tips til studiesituasjonen og som yrkesaktiv. I år er mentorene fra Kon- Klager på advokater øker I 2010 kom det inn 441 klager til Advokatenes disiplinærutvalg. Dette er 50 klager flere enn i fjor og tilsvarer en økning på 10 prosent, melder Advokatforeningen. Dermed fortsetter trenden med flere klager på advokater også i Fra økte antall klager med seks prosent. I 103 av de innklagede sakene (39 prosent) ble Orket ikke livet som toppsjef Den danske juristen Stine Bosse (50) har vært forbilde for en hel generasjon av unge kvinner som vil opp og frem og var Skandinavias mektigste forretningskvinne. Bosse gikk imidlertid fra milliardkonsernet Tryg fordi hun ikke orket å være toppsjef lenger, skriver Dagens Næringsliv. Hodejegere kastet seg på telefonen, men de fikk nei, alle som én. Det er en klar trend at flere hopper av lederkarrie- torfellesskapet Advokatforum, Justisdepartementet, Codax Advokat Oslo, Forsvarsdepartementet, Oslo Tingrett, Kulturetaten i Oslo, Helse Sør-Øst-Ahus, Miljødepartementet, Byggenæringens Landsforening, Finansklagenemnda, Thales Norway, Coop Norge, Røyken kommune, Advokatfirmaet Storløkken, Oslo Politidistrikt og More Software Solutions. Vi har kommet midtveis i årets program og begynner nå å forberede nesters års gjennomføring. Er det noen som har spørsmål til ordningen, enten som student eller som potensiell mentor, må de gjerne kontakte oss på mentorordning@jus.no, sier Karen Oppegaard Haavik, fagsjef for forretningsutvikling i Juristforbundet. det gitt medhold til klager. I 13 prosent av sakene har Advokatforeningens disiplinærutvalg satt ned advokatens salær, mens innklaget advokat har fått kritikk i 32 prosent av sakene. Advokater som har fått irettesettelse eller advarsel er på henholdsvis tre og syv prosent av behandlede saker. ren til fordel for styrearbeid. Å være leder i dag er mer krevende enn tidligere fordi omstillingene er mange og hurtige. Samtidig finnes det et sjikt av toppledere som får gode avtaler i forhold til tidligere pensjon og som ønsker innflytelse samtidig som de ønsker å gi slipp på operativ ledelse. Da er styrerommet en god arena, sier studierektor ved BI, Elbjørg Gui Standal. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden I den nye regjering er det fire jurister: Utenriksminister Andreas Cappelen cand. jur. 1939, justisminister Oddvar Berrefjord cand. jur. 1941, fiskeriminister Knut Hoem cand. jur og familieog forbrukerminister Inger Louise Valle cand. jur Flere jurister i regjeringen Trygve Bratteli (Ap) Juristkontakt for 30 år siden Ved lønnsoppgjøret i vår må de med høye inntekter holde fingrene av fatet. Denne gruppen fikk sin del ved skatteomleggingen sist høst. Oddvar Nordli (Ap) sier det vil lykkes å bringe et slikt lønnsoppgjør i havn fordi organisasjonene er ansvarlige Juristkontakt for 20 år siden Partipolitisk er det lite problematisk å være justisminister. Det er ikke mange sakene som fører til stridigheter. Justisminister Kari Gjesteby (Ap) har erfaring fra seks andre departementer Juristkontakt for 10 år siden Jeg tror ikke dagens kommunestruktur vil være som den er i dag om 10 år, men jeg har ikke tenkt til å legge opp til tvangssammenslåing av kommuner. Kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad (Ap) tror det blir endringer VI OVERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OVER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Bemanningsbransjen satser på utleie av jurister Det er ikke bare sykepleiere og hjelpepleiere som jobber i bemanningsbyråer. Også jurister er blitt en vekstnisje for Adecco og norsk bemanningsbransje. Av Henrik Pryser Libell Av vel 116 stillingsannonser med ordet «jurist» som ligger på Finn.no en tilfeldig dag i mars, er 14 postet av bemanningsbyråer. Flere av dem er fra Adecco, Norges største bemanningsbyråselskap. Adecco har opprettet en egen avdeling for jurister. Kristian Wee er avdelingsleder for Adecco Juridisk Oslo. Han forteller at hans avdeling har rundt 200 jurister i sin database. Hvor mange av dem som er i bemanning per i dag er intern bedriftsinformasjon han ikke vil ut med, men han presiserer at jurister er en vekstbransje for Adecco. Og de er ikke alene om å formidle bemanning for jurister. Vi følger med på arbeidsmarkedet og ser at det er stadig flere bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Wee til Juristkontakt. Tross rystelsene Adecco har vært gjennom den siste tiden og avviklingen av sin sykehjemsdrift mener Wee at oppslagene om arbeidsforhold og overtidsarbeid ved sykehjem ikke vil skremme jurister vekk fra bemanningsbyråer. Innenfor juridisk bransje påvirkes ikke jobbene i like stor grad av arbeidstidsbestemmelsene som i helsesektoren. Juristene vi søker går som regel inn i 9 til 17-jobber, og ikke i skiftordninger. Det blir helt annerledes. Det er stadig flere bemanningsbyråer som vil hyre jurister, sier Kristian Wee, avdelingsleder for Adecco Juridisk Oslo. Naturligvis har den siste perioden preget bedriften. Men vi har ikke fått færre jurister i basen, og vi regner fortsatt med vekst i år. Adecco skal selvfølgelig følge norske lover og regler, og det som har skjedd er veldig beklagelig. Organisasjonen foretar nå interne granskninger og jeg tror Adecco komme styrket ut av det. Men vi vet jo fra Arbeidstilsynets undersøkelser av advokatbransjen at det kan bli lange dager også for juristene? Ja, men vi har funnet gode løsninger på det i samarbeid med oppdragsgivere og medarbeiderne. Vi gjør det vi kan for å sikre at våre medarbeidere følger de bestemmelsen som er, sier Wee. Både offentlig og privat I andre land, blant annet Tyskland, Storbritannia og USA er formidling av juristjobber gjennom bemanningsbyråer langt mer alminnelig enn Norge. Oppdragsgiverne til Adecco Juridisk er ifølge dem selv finanskonsern, banker, forsikringsselskaper, enheter i det offentlige og konsernjuridiske avdelinger. Den typiske profilen på juristene i Adecco-basen er, ifølge Kristian Wee, en jurist med ett til tre arbeidsforhold bak seg over tre til fem år. Imidlertid melder også mange svært erfarne jurister seg til oss, og de takker ja hvis det kommer et oppdrag som er spennende nok. Har du eksempler? I fjor formidlet vi et oppdrag for en kvinnelig advokat som jobbet i et advokatfirma. Hun tok et prosjekt i et større konsern, og etter oppdraget ble hun ansatt som husadvokat i konsernet. Adecco har rundt en fjerdedel av det norske bemanningsmarkedet, omtrent like mange som konkurrenten Manpower. Resten er fordelt på selskaper. Den samlede omsetningen til selskapene var i 2009 over 11 milliarder kroner. Årene fra 2006 til 2008 var bransjens gullår, og den nådde da opp til 1 % av arbeidsmarkedet i Norge, 14 Juristkontakt

15 med personer ansatt i årsverk. Finanskrisen gikk imidlertid hardt utover bemanningsbransjen, og omsetningen falt med nesten 20 % på ett år. I 2009 og 2010 har den langsomt steget tilbake til nivået i Internasjonalt er det rundt 9 millioner ansatte i bemanningsbyråer, som til sammen har 203 milliarder euro i omsetning. Det norske bemanningsmarkedet er til sammenlikning lite, særlig for akademikere. Det skiller seg fra Sverige, der nesten halvparten av ansatte i bemanningsbyråer er tjenestemenn og akademikere. Vi er svært optimistiske for fremtiden. Jo flere jurister vi får inn i vår base, jo større aksept får bemanningsbransjen hos andre jurister. Dessuten er det tydelig at yngre jurister er mer vant til å tenke seg en jobb gjennom bemanning enn de litt eldre kandidatene, der bemanningstjenester er veldig nytt, sier Wee. Han sier oppdragsgivere som søker jurister ofte gjør det for å løse arbeidstopper, men også for å få tilgang til nettverkene som Adecco sitter på. Adecco som arbeidsgiver Vi bruker mye tid på å få kontakt med de rette oppdragsgiverne og å skaffe de rette oppdragene, og jobber både for kunden og juristen, sier han. Bemannede jurister får Adecco som sin formelle arbeidsgiver i oppdragsperioden. Lønn avtales med medarbeider, oppdragsgiver og Adecco i hvert tilfelle. Juristene som har jobb gjennom Adecco, får ikke lønn mellom vikariater de har for selskapet. Hvordan rekrutterer dere nye jurister? Stort sett gjennom annonsering på adecco.no og finn.no. De kommer av seg selv, for å få tilgang til de nettverkene vi har. For de nyutdannede, er det ofte en mulighet til å få en god førstejobb. For de med noen år bak seg, er det en måte å tenke karrierestige som innebærer minimalt med arbeid for juristen selv, svarer Wee. Adecco Juridisk startet opp i 2008, og ble utviklet fra en avdeling som tilbød støttefunksjoner til advokatkontorer, da først og fremst advokatsekretærer. Adecco Juridisk driver formidling av advokatsekretærer også i dag. Kundene kommer både fra privat og offentlig sektor. De private oppdragsgiverne som skal ha en jurist, er spesifikke på at det må være en jurist og at det gjelder juridiske oppgaver. De offentlige oppdragsgiverne jakter ofte på flere akademikergrupper samtidig. For eksempel er det mange førstekonsulentstillinger som kan fylles av jurister, men de kan også fylles av for eksempel statsvitere. TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp Juristkontakt

16 Trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre Jon Ole Whist trakk seg fra Juristforbundets hovedstyre rett før forbundets representantskapsmøte i mars. Han er uenig i forbundets politiske kurs og kritisk til hvordan de politiske prosessene skjer. Juristforbundets leder Curt A. Lier sier han ikke kjenner igjen fremstillingen Whist gir i kritikken. Av Ole-Martin Gangnes Jon Ole Whist har sittet i Juristforbundets hovedstyre i et år, og var valgt for ytterligere et år, men trekker seg altså før tiden. Til daglig arbeider han som advokatfullmektig i Legeforeningen. Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger når politikken skal omsettes i handling, sier han til Juristkontakt. Whist peker spesielt på det han mener er uheldige konsekvenser av et vedtak som forbundets hovedstyre fattet i fjor høst. Det handler om holdningen til arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven og forbundets innstillingsrett i den forbindelse. Ifølge Arbeidsmiljøloven har en fagforening med innstillingsrett - det vil si med minst medlemmer, slik som Juristforbundet har mulighet for å inngå tariffavtale med arbeidsgiver om fravikelse av arbeidstidskapittelet. Dette gir store muligheter for unntak fra normen, men Whist mener Jeg kjenner ikke igjen Akademikernes idégrunnlag i den linjen Norges Juristforbund velger, sier Jon Ole Whist. Juristforbundet har et for lite fleksibelt syn på arbeidstidsbestemmelsene. Diskusjonen dreier seg også om hvilket organ i forbundet som skal fatte beslutning om bruk av innstillingsretten og om hvilke føringer og retningslinjer som bør gjelde ved en slik bruk. Politisk abdikasjon Dette dreier seg om alternative måter å organisere arbeidstid på, men Juristforbundet har sett seg blind på Arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Whist. «Standpunktet Norges Juristforbund har inntatt i forhold til fleksibilitet, arbeidstidsregulering og lønnspolitikk passer etter min mening bedre med Unios politiske ståsted, enn med Akademikernes idégrunnlag, og fremstår som noe historieløst i lys av at Norges Juristforbund i sin tid gikk inn i Akademikerne da AF ble splittet i Akademikerne og Unio», skriver Whist i et brev der han redegjør for fratredelsen. Han er også kritisk til hvordan de politiske prosessene foregår i forbundet. Han bruker betegnelsen «politisk abdikasjon». De politiske standpunktene og prosessene kan ikke overlates til sekretariatet i så stor grad som nå, sier han. Dersom politiske standpunkter faktisk og reelt ble diskutert, utformet og forankret i hovedstyret, ville jeg vært en del av disse prosessene. Når Norges Juristforbund har delegert politiske beslutninger og politikkutvikling til sekretariatet og et flertall i styret heller ikke har en ønske om å bli orientert om slike saker finner jeg det umulig å fortsette som ansvarlig for utviklingen», skriver Whist. Han synes flere høringssaker og andre politiske saker burde være høyere på dagsorden i hovedstyret, og viser blant annet til debatten om Datalagringsdirektivet Slike saker krever en helt annen prosess, der de motstridende synspunkter må komme til syne og kommenteres i et skriftlig høringssvar. Uavhengig av om det konkluderes eller ikke gir det en helt annen tyngde, enn at ulike underforeninger sender motstridende svar - da blir vi ikke lyttet til. Til etterretning Hovedstyret kan bare ta Whists beslutning til etterretning, sier Juristforbundets leder Curt A. Lier. Han sier han ikke kjenner seg ikke igjen i fremstillingen som gis av det organisasjonspolitiske arbeidet i forbundet. 16 Juristkontakt

17 Det er etablert rutiner der både seksjonene og hovedstyret medvirker i det samlede organisasjonspolitiske arbeidet. Juristforbundet har en kompleks struktur. Noen saker håndteres på seksjons- eller foreningsnivå, mens andre saker får hovedstyrets oppmerksomhet. Jeg har registrert at et samlet hovedstyre ønsker å styrke styrets engasjement i de profesjonspolitiske sakene. Dette har også vært en ambisjon for meg som styreleder. Det er derfor vanskelig å se at det skal foreligge noen reell uenighet på dette området», skriver Lier i en kommentar til fratredelsen. Om sekretariatets rolle, skriver han: Det har aldri vært tvil om at hovedstyret har det organisasjonspolitiske ansvaret, og at det er styret som fatter beslutningene. Whist viser i sin protest til hovedstyrets behandling av innstillingsretten. Det ble lagt betydelig vekt på å balansere hensynet til enkeltmedlemmers ønske om fleksibilitet opp mot behovet for beskyttelse mot mulig helseskadelige ordninger. Saken var og er både krevende og kompleks. Jeg registrerer at Whist ikke kan leve med den konklusjonen som et samlet styre arbeidet seg frem til i denne saken», skriver Lier Forbundet har konsekvent stått for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert, sier Curt A. Lier. Omstillingsfase Whist viser også til Juristforbundets høringssvar om Datalagringsdirektivet. Det var det foregående styret som behandlet denne saken, altså ikke det styret som Whist nå har sittet i og der undertegnede har vært forbundsleder. Datalagringsdirektivet ble en vanskelig sak for Juristforbundet. På samme måten som den også ble det for andre organisasjoner, og ikke minst for de politiske partiene. I ettertid kan man selvfølgelig kritisere vedtaket eller prosessen som første frem til det. Men politisk abdikasjon var det i alle fall ikke uttrykk for», skriver han. Lier mener det heller ikke er grunnlag for Whists kritikk av Juristforbundets overordnede lønnspolitiske strategi. Forbundet har konsekvent stått for en linje der lønnsutviklingen i privat sektor har vært stimulert. Det har vært et uttrykt mål at det lønnspolitiske arbeidet som gjøres innen statlig og kommunal sektor ikke skal svekke den frie lønnsdannelsen i privat sektor», skriver Lier. Juristforbundet er inne i en omstillingsfase, og for tiden utredes forbundets oppbygging, driftsform og langsiktige strategi av et organisasjonsutvalg. Et viktig tema vil blant annet være hvordan forbundets retts- og samfunnspolitiske arbeid kan forsterkes og videreutvikles. Jeg registrerer at Whist har hatt synspunkter og meninger om disse spørsmålene. Jeg hadde sett frem til interessante diskusjoner der vi kunne dra veksler på den samlede kompetansen styret representerer, skriver Curt A. Lier. Diskusjon om kontingentfastsettelse Det ble diskusjon om Juristforbundets kontingentpolitikk under forbundets representantskapsmøte i mars. Representanter fra Juristforbundet Privat ønsket ikke at forbundets hovedstyre skulle kunne bestemme fastsettelse av kontingent i privat sektor uten godkjenning fra representantskapet en rett hovedstyret ba representantskapet om å få. Men etter en avstemning ble det vedtatt at hovedstyret skulle få denne muligheten til protest fra representanter fra Juristforbundet Privat. Bakgrunnen for saken knytter seg til en mulig opptrappingsplan for kontingent. Etter at Advokatforeningen brøt med Juristforbundet, har advokater og advokatfullmektiger en redusert kontingent på medlemskap i Juristforbundet i en overgangsperiode. Spørsmålet er hvor lenge overgangsperioden skal vare og hvem som skal styre kontingentfastsettelsen for denne gruppen fremover. Etter avstemningen forsikret Juristforbundets leder Curt A. Lier representantene fra Juristforbundet Privat om at det ikke er aktuelt å gjøre noe uheldig og uoverveid når det gjaldt kontingent for advokater og advokatfullmektiger, men representantene ga utrykk for at de ikke var fornøyd med at hovedstyret skulle styre selv i dette spørsmålet. Juristkontakt

18 Fakultetet ved UiO Juristfabrikken Foto: MUV 18 Juristkontakt

19 feirer 200 år Universitetet i Oslo og Det juridiske fakultet er 200 år. Mindre opprør, færre forelesere per student, færre forskere og større konflikter. Når historien om Universitetet i Oslo skrives, er historien om juridisk fakultet litt annerledes. Av Henrik Pryser Libell Juristkontakt

20 Juristene holder til i universitetets opprinnelige bygninger i sentrum, og juridisk fakultet er kanskje det som i dag har mest til felles med 1800-tallets universitet, sier historieprofessor ved Universitet i Oslo, John Peter Collett, og sikter blant annet til jus som et «dannelsesfag». Collett er hovedredaktør av et nibindsverk om universitetets 200-årige historie som skal lanseres i november i år, og Juristkontakt har snakket med Collett om juridisk fakultets plass i disse 200 årene. Ofte lever fakultetet sitt eget liv, litt på siden av universitetshistorien. Det henger blant annet sammen med jussens nærhet til domstolene og sentralforvaltningen. Hvert fakultet har sin egen sfære, selv om alle fakultet har en kjerne av vitenskap felles. Pedagogikk har skoleverket, medisin har helsevesenet, teologene har kirken og jus har domstolene, forvaltningen, advokatprofesjonen og næringslivet, sier Collett, og bemerker at juridisk fakultet i det meste av sin historie har vært mer knyttet til sin sfære - og mindre til sin vitenskap - enn de andre fakultetene. Ikke minst var det slik på 1800-tallet, da jus var et «oversiktsfag», som også inkluderte økonomi. På mange måter var det et ledelsesfag, som utdannet embetsmenn for embetsstaten. Professorene var ofte også politikere. Men det var ikke mange av dem - fra 1811 til 1850 var det kun to professorer ved juridisk fakultet. Selv i 1900 var det ikke flere enn fem professorer, til tross for at jusstudiet hadde 40 % av studentene i det første århundret av universitetets historie. Anton Martin Schweigaard i fotostudio med flosshatt i hånda. Schweigaard var professor i lovkyndighet, statsøkonomi og statistikk (Foto: MUV) Professorstridene Det er derfor ikke overraskende at kampene om jusprofessorstillinger var svært harde. Professorstridene på 1800-tallet er jo berømt og udødeliggjort i Ibsens Hedda Gabler, sier Collett; For hundre år siden var det kanskje bare et hundretalls mennesker i staben ved universitetet. Det var et kollegialt fellesskap uten overordnede og med mange sterke personligheter, sier Collett. UiO-historien er full av personkonflikter og Collett forteller at noen av de mest opprivende debattene foregikk nettopp ved juridisk fakultet. Som for eksempel da kriminologien gjorde sitt inntog på fakultetet fra 1950-tallet. I forsøket på å vitenskapeliggjøre studiet av straff, prøvde strafferettsjuristene å bruke samfunnsvitenskapens metoder. Det var som å forene ild og vann. Resultatet ble en slags bombe innad. Med Nils Christie i spissen gikk kriminologene snart løs på rettsvitenskapen og ble sammen med rettsosiologene juristenes skarpeste kritikere og verste akademiske fiender, kommenterer Collett om en opprivende strid som preget det juridiske fakultet på 60-og 70-tallet og ennå merkes. Men kriminologi og rettsosiologi er ikke de eneste «utbryterfagene» som har oppstått på juridisk fakultet. Collett mener at både sosialøkonomi og statsvitenskap må regnes som ektefødte - eller uektefødte barn - av juridisk fakultet. I to tiår rundt 1900 inkluderte embetseksamen i jus en «statsøkonomisk eksamen». Og sosialøkonomi lå under juridisk fakultet helt til det flyttet til det samfunnsvitenskapelige fakultet i Statsvitenskapen flyttet også. Dermed brøt jusen med visjonen til den som på mange måter «grunnla» det moderne jus-studiet1800-tallet på, professor Anton Martin Schweigaard. Schweigaard var professor i både jus og økonomi, den mest markante av tidens professorpolitikere, og en av sin samtids politiske superstjerner. Han ble gjenvalgt til Stortinget ved hvert eneste valg fra 1842 til sin død i 1870 og satt i talløse lovkommisjoner. Schweigaard mente at økonomi var nødvendig for å utdanne jurister som så jus i et samfunnsmessig perspektiv. Han mente at jus var et oversiktsfag. I ettertid er han kritisert for ikke ha produsert mye juridisk forskning av betydning, men han regnes av mange som grunnleggeren av den rettspragmatiske tradisjonen, sier Collett. Embetsmenn og sakførere Ris og ros av Schweigaards arv viser nettopp dualiteten i universitetets og Det juridiske fakultets to store oppgaver: Både å drive vitenskap og å produsere studenter. Dette dilemmaet gjaldt ikke minst for jus, der studentproduksjonen alltid har vært høy, og lærertallet lavt helt fra starten, forteller Collett. I de første tiårene gikk nesten all denne studentproduksjonen til embeter i staten. Universitetet hadde monopol på utdanningen av embetsmenn og det unge Norge hadde mange embeter som skulle fylles. Men fra midten av 1800-tallet ble det produsert flere 20 Juristkontakt