Regional plan. Grensevassdragene for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet. vannportalen.

Transkript

1 Høringsutkast Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet Grensevassdragene vannportalen.no/glomma

2 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene), sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014 Høringsfrist er 31. desember 2014 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Høringsdokumentene er også tilgjengelig på

3 Forord Arbeidet som nå pågår er en viktig regional utviklingsoppgave. En bærekraftig forvalting av våre vannressurser er med på å bidra positivt til både regional og lokal utvikling. Vannressursene skal ikke forbrukes og vår produksjon skal ikke forurense slik at vanntilstanden forringes. Regional vannforvaltningsplan er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Samtidig synliggjør planen ulike samfunnsområders møte med vannressursene, til dels med motstridende mål. Vi håper planen kan synliggjøre et mulighetsrom for de ulike samfunnsområdene, og samtidig bidra med prinsipper og prosesser som kan avveie og avklare viktige målkonflikter. Planen presenterer hvordan vi ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i de norske delene av vannregion Västerhavet i et langsiktig perspektiv, slik at vi oppfyller målet om god økologisk og kjemisk tilstand i tråd med vannforskriften. Myndigheter med ansvarsområder som berører vann må i fremtiden blant annet legge denne planen til grunn for sin saksbehandling. I vannområdene har kommunene og andre lokale aktører den beste kunnskapen om faktorer som påvirker vann og vannets tilstand. Dermed har de også best mulighet til å utvikle fornuftige, lokale løsninger. Kommunene er også en sentral myndighet for vann og avløp, landbruk, arealbruk m.m. Bidragene vi har fått fra vannområdet er det viktigste grunnlaget for denne regionale planen. Selve planarbeidet og prosessene der mange aktører involveres har en verdi i seg selv, fordi dette bidrar til en mer samordnet og helhetlig vannforvaltning. Mange ulike beslutningstakere og en mengde interessenter knyttes sammen i et arbeid om et felles og omforente vurderinger av miljømål og tiltak, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Arbeidet etter vannforskriften er også en del av et felles europeisk løft. EU sitt vanndirektiv gir en felles kjøreplan for alle vannforekomster i hele Europa, fra den minste bekk til de største sjøer samt kystområdene. For vannregion Västerhavet krever dette arbeidet god dialog på tvers av landegrenser. Dette høringsutkastet til regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet presenterer hvordan vannregionen mener målet om en bærekraftig forvaltning kan oppfylles. Vi oppfordrer alle til å delta i høringen av planforslaget slik at vi finner svarene på hvordan vi sammen best kan forvalte våre vannressurser - og slik at vi når målet om et godt vannmiljø. Sarpsborg 9. mai 2014 Per Inge Bjerknes Leder av vannregion Glomma 2

4 Sammendrag Vann, rent vann, er vesentlig for alt liv. Denne regionale planen for de norske delene av vannregion Västerhavet har som mål å bidra til at overflate- og grunnvann når god økologisk og kjemisk tilstand innen God forvaltning av våre vannressurser er særdeles viktig for å sikre essensielle kvaliteter avgjørende for folkehelse, sunn matproduksjon, friluftsliv og generell samfunnsutvikling. Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet for perioden skal omhandle alt vann i regionen og skal bidra til bærekraftig bruk av vannressursene i et langsiktig perspektiv. Dette skal skje gjennom: en helhetlig vannforvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og med god medvirkning fra allmenne interesser. at ansvarlige kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp forvaltningsplanen gjennom egne planer og vedtak etter eget sektorlovverk (f.eks. NVE med ansvar for vassdragsreguleringer, Mattilsynet med ansvar for drikkevann og Fylkesmannen med ansvar innenfor flere sektorer som landbruk, avløp og industri). å unngå forringelse av miljøtilstanden i vassdrag og kystvann å oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbedrende tiltak slik det fastsettes for den enkelte elv-, innsjø- og kystvannsforekomst Forvaltningsplanen med tiltaksprogram har som mål å gi sektorene det grunnlaget de trenger for å igangsette miljøforbedrende tiltak. Tiltak som skal føre til at alt overflatevann og grunnvann når eller opprettholder god økologisk og god kjemisk tilstand innen Miljømålene for vannforekomstene, som fremkommer i planen, skal legges til grunn i kommunal, fylkeskommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Planen gir føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet for vannregionen treffes så av ansvarlig sektormyndighet etter 3

5 relevant lovgivning. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Om vannregion Västerhavet Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion ved at nedbørfeltet strekker seg på både Norsk og Svensk territorium. På norsk side av riksgrensen utgjøres vannregion Västerhavet av deler av vannområdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold. Delområdene har et totalt areal på km 2 fordelt på kommunene Røros, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal, Trysil, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Eidskog, Nes, Aurskog-Høland, Rømskog, Aremark og Marker. Grensevassdragene omfatter i alt 452 vannforekomster. Oversikt over vannforekomstene i de norske delene av vannregion Västerhavet Västerhavet Byälven Femund/Trysil Røgden Upperudsälven Elver Innsjø Grunnvann Totalt Utviklingstrender Klimaendringer og utviklingstrender i samfunnet kan på forskjellige måter påvirke vannmiljøet. For god vannforvaltning i et langsiktig perspektiv er dette drivkrefter det er viktig å forholde seg til, og de er tatt i betraktning når behov for tiltak er vurdert. De viktigste drivkreftene er: Befolkningsutvikling Energiproduksjon Næringsutvikling Avløp Arealbruk Klimaendring Miljøtilstand Karakteriseringen viser at for ca. 76 % av vannforekomstene er dagens tilstand god eller bedre. Svært mange vannforekomster er imidlertid karakterisert med antatt tilstand, noe som vitner om mangel på kunnskap. Flest vannforekomster med god eller svært god miljøtilstand finnes i de mest uberørte områdene, lengst opp i vassdragene. Her utgjør sur nedbør den største påvirkningen. 4

6 Hovedutfordringer og påvirkninger Med bakgrunn i kartlagte påvirkninger på vannforekomstene kan det oppsummeres noen hovedutfordringer: Tilførsel av næringsstoffer (eutrofiering), hovedsakelig forårsaket av avløp og/eller avrenning fra landbruk. Påvirkninger av langtransportert forurensing, i hovedsak sur nedbør. Vannkraftutbygging og andre fysiske tiltak i vannforekomstene. Store mangler i et. Forventede klimaendringer sees på som viktige utfordringer og selv om man ikke forventer en stor befolkningsøkning i disse områdende kan befolkningsøkning i tettbebygde strøk være en trussel mot miljøet. Det er ikke foreslått tiltak som er direkte knyttet opp mot befolkningsøkning og klimaendringer, men dette er utfordringer som må innarbeides og tas høyde for ved vurdering av alle tiltak. Miljømål I de norske delene av vannregion Västerhavet er 138 vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021, dersom det ikke gjennomføres tiltak. Alle de 138 vannforekomstene har vært gjenstand for en lokal tiltaksanalyse i sitt vannområde. For alle disse vannforekomstene må det gjennomføres tiltak som bidrar til forbedring/gjenoppretting av miljøtilstanden. For vannforekomster der miljømålet er oppfylt skal ny aktivitet eller endret aktivitet ikke påvirke miljøtilstanden i negativ retning. I alt 138 vannforekomster i vannregionen er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 dersom det ikke gjennomføres tiltak i planperioden. Dersom alle foreslåtte tiltak gjennomføres forventes det at ytterligere 74 vannforekomster når god økologisk tilstand. For 60 vannforekomster søkes det om utsatt frist for måloppnåelse. For 4 av totalt 10 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster er målsettingen at de skal oppnå godt økologisk potensiale (GØP) innen Tiltak Vannområdene har foreslått en rekke miljøforbedrende tiltak for å bedre miljøtilstanden. Til sammen 275 tiltak er foreslått, hvor en del av disse er problemkartlegging. Det betyr at det foreslås tiltak i alle vannforekomster selv om det ikke forventes måloppnåelse innen

7 Oversikt over foreslåtte tiltak for å nå miljømålet innen 2021 for vannregion Glomma Påvirkning Antall tiltak Forurensning fra punktkilder 11 Forurensning Avrenning fra diffuse kilder 85 Langtransportert forurensning 102 Biologisk forurensing Fremmede arter 8 Fysiske endringer Morfologiske endringer 27 Hydromorfologiske endringer 39 Andre påvirkninger 3 Sum 275 Flest tiltak er foreslått mot påvirkning fra langtransportert forurensing og landbruk. Dette skyldes i hovedsak tiltakenes utforming. Tiltak mot disse påvirkningene krever mange «små» tiltak mens det for de andre tiltakene som fysiske endringer kommunalt avløp og spredt avløp i stor grad dreier seg om «større» tiltak som gjerne strekker seg over flere vannforekomster. Fordi tiltakene er ulikt beskrevet er det eksakte antall vanskelig å estimere. Tallene gir likevel et inntrykk av omfanget, men er antagelig noe underestimert. Kostnader Det har vært vanskelig å beregne kostnader for tiltak på dette stadiet. Kostnadsvurderinger er gjort for enkelttiltak, men det er store mangler i tallmaterialet. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. I mange tilfeller er det nødvendig med et bedre i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. Foreløpig ligger investeringskostnadene, for de vannforekomstene der det er beregnet, på om lag 5,18 millioner kroner. Årlige driftskostnader er ikke oppgitt. Det presiseres at det er store mangler i tallgrunnlaget, da det kun er gitt kostnad for 67 av 275 foreslåtte tiltak. De totale kostnadene vurderes å kunne bli minst 5 ganger høyere dersom alle foreslåtte tiltak gjennomføres. Prioriteringer I utgangspunktet er det slik at alle foreslåtte tiltak i de lokale tiltaksanalysene må gjennomføres dersom miljømålet for vannforekomstene skal nås innen Prioritering vil likevel være nødvendig i planperioden. Grunnlaget for disse prioriteringene er: Nasjonale mål og føringer Regionale mål og strategier Lokale samfunnsmessige behov 6

8 Det er fremdeles mye vi ikke vet om vannkvaliteten i vannforekomstene, og problemkartlegging må prioriteres i den kommende planperioden. Vi trenger økt kunnskap for å kunne prioritere å velge tiltak, og dimensjonere disse riktig der behovene er størst. Den største utfordringen for å oppnå god vannkvalitet er å sette av ressurser og bevilge nok penger til å få gjennomført tiltakene som er foreslått i vannområdene. For å gjennomføre tiltakene i denne planen krever det at alle involverte myndigheter prioriterer økte ressurser inn i arbeidet. For tiltak innen avløp, er det i all hovedsak kun et ressursspørsmål om og når tiltakene kan gjennomføres. Her er det ingen store motstridende hensyn, men det vil kreve at kommunene har kapasitet og ressurser til å følge opp arbeidet og påkrevde investeringer. Når det gjelder landbruk er det en rekke tiltak som kan gjennomføres uten at det i stor grad går på bekostning av produksjonen. Dette arbeidet er godt i gang og må videreføres. Det gjelder for eksempel tiltak som hindrer overflateavrenning og overskudd av næringsstoffer. Bevisstgjøring og god miljøplanlegging hos bøndene bør prioriteres. Tilskuddsmidler til spesielle tiltak bør kanaliseres til de tiltakene som gir størst effekt. I spesielt sårbare vassdrag må det gjennomføres mer omfattende og kostbare tiltak. Årlige tilskudd gjennom Regionale miljøprogram for jordbruket må prioriteres brukt i disse områdene. Det er viktig at avrenning av næringsstoffer fra landbruket begrenses i størst mulig grad. For flere av vannkraftutbyggingene i vannregionen er det behov for justering av konsesjonsvilkårene. Vannregionen mener endring/innføring av vilkår er et nødvendig virkemiddel for å kunne gjennomføre fornuftige tiltak for å redusere skadevirkninger. Flere reguleringer er også etablert uten konsesjon etter vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven. Disse har ingen eller sterkt mangelfulle miljøvilkår. I disse er det etter vannregionens vurdering særlig stort potensiale for å oppnå miljøforbedringer til relativt lave kostnader. Disse bør derfor kalles inn til konsesjonsbehandling med hjemmel i vannressurslovens 66, eller det bør på annen måte implementeres tidsriktige miljøvilkår, eksempelvis gjennom forskrift. Overvannshåndtering er i dag et problem som det er et stort fokus på. Vannregionen anbefaler at kommuner prioriterer å lage plan for overvannshåndtering i sentrumsområder. Dette vil kunne bidra til å redusere miljøgifter og annen forurensing. I tillegg bør det settes fokus på å utvikle metodikk for å lede overvann utenom avløpssystemene da overvann er den hyppigste årsaken til overløp fra renseanlegg. 7

9 Innhold Forord... 2 Sammendrag Innledning Regional plan for vannforvaltning Planens hovedinnhold Planens virkninger Planområdet Vannregion Västerhavet Delområdene Endringer siden pilotfasen Internasjonale vannregioner med grensekryssende vassdrag Organisering og prosess Organisering av arbeidet Organisering regionalt Organisering av Grensevassdragene Endrede forutsetninger Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Medvirkning Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Utviklingstrender og klimaendringer Utviklingstrender Klimaendringer Hvordan står det til med vannet i Grensevassdragene? Metode for vurdering av påvirkninger og miljøtilstand Hovedpåvirkninger Biologisk påvirkning fremmede arter Langtransportert forurensning Forurensning Fysiske inngrep Miljøtilstand Miljømål, unntak og tiltak Miljømål etter vannforskriften

10 5.2 Risiko for ikke å oppnå miljømål Strengere miljømål enn vannforskriften Beskyttede områder Sterkt modifisert vannforekomster Grunnvann Karakterisering av grunnvannsforekomster Miljømål for grunnvann Risiko for ikke å nå miljømålet Kunnskapsgrunnlag og videre arbeid Unntaksbestemmelser Utsatt frist ( 9) Mindre strenge miljømål ( 10) Midlertidige endringer ( 11) Ny aktivitet eller nye inngrep ( 12) Tiltaksprogram Overvåkning Endelige miljømål i vannregionen Prioriteringer i planarbeidet Grunnlag for prioriteringer Nasjonale mål og føringer Regionale mål og strategier Lokale samfunnsmessige behov Vannregionens prioriteringer Problemkartlegging Vannkraft Spredt avløp Kommunalt avløp Landbruk Referanseliste Vedlegg Vedlegg 1: Regionale planer, fylkeskommunale strategier og styringsdokumenter med relevans for forvaltningen av vannressursene Regionale planer i Østfold...57 Regionale planer i Akershus...57 Regionale planer i Hedmark

11 Regionale planer i Sør-Trøndelag...58 Vedlegg 2: Vurderinger i forhold naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger Vurderinger i henhold til naturmangfoldloven kap. II...59 Planens forhold til forskrift for konsekvensutredning...60 Vedlegg 3: Oversikt over vannforekomster med utsatt frist til 2027 (ikke SMVF og grunnvann) Vedlegg 4: Begreper og definisjoner Vedlegg 5: Sektorenes ansvar for vannmiljø

12 1. Innledning Vann, rent vann, er vesentlig for alt liv. Denne regionale planen for de norske delene av vannregion Västerhavet har som mål å bidra til at overflate- og grunnvann når god økologisk og kjemisk tilstand innen God forvaltning av våre vannressurser er særdeles viktig for å sikre essensielle kvaliteter avgjørende for folkehelse, sunn matproduksjon, friluftsliv og generell samfunnsutvikling. 1.1 Regional plan for vannforvaltning Formålet med regional plan for vannforvaltning er å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv, og på den måten sikre rent vann som ressurs for dagens og fremtidige generasjoner. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune-, fylke- og landegrenser. Kommuner, regionale organer og statlige etater er gjennom planen forpliktet til å legge miljømålene til grunn for sin planlegging og virksomhet. Planen fastsetter miljømål for elver, bekker, innsjøer og kystvann. For å nå miljømålene er det utarbeidet et regionalt tiltaksprogram med tiltak for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden der det er nødvendig. Arbeidet med det regionale tiltaksprogrammet har foregått parallelt med arbeidet med regional plan for vannforvaltning. Regional plan for vannforvaltning er utløst av forpliktelsen etter EØS-avtalen og Norges innføring av EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften. Vannforskriften er hjemlet i forurensningsloven, plan- og bygningsloven og vannressursloven. Foreliggende plan gjelder for perioden og er den første av i alt tre planrunder frem til og med 2033 hvor alle vannområder er innrullert. Planen skal rulleres hvert 6. år (figur 1). 11

13 Figur 1: Fastlagte omdrev for rullering av forvaltningsplan med tiltaksprogram. Regional plan for vannforvaltning vedtas med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, med de særregler som følger av vannforskriften. Fylkestingene er regional planmyndighet jf. plan- og bygningsloven 3-4 fjerde ledd. Planen skal vedtas i alle berørte fylkeskommuner. For de norske delene av vannregion Västerhavet er dette Sør Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold Fylkeskommuner. Når regional plan for vannforvaltning er vedtatt av fylkeskommunene sendes den til Klima- og miljødepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd (kongelig resolusjon). Dersom det er uenighet om planen skal dette legges fram for endelig avgjørelse i departementet. Den fremlagte planen, vedtakene i respektive fylkesting og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente forvaltningsplanen. Regionalt tiltaksprogram skal ikke godkjennes ved kongelig resolusjon Planens hovedinnhold Planen består av fire deler: 1. Regional plan: Dette er et oversiktsdokument som gir en kortfattet oppsummering av et omfattende som planen er bygget på. 2. Regionalt tiltaksprogram: Her fremkommer hvilke tiltak som må til for å forebygge, forbedre og/eller gjenopprette tilstanden i vannforekomstene der det er nødvendig. Arbeidet med tiltaksprogram har foregått parallelt med forvaltningsplanen. 12

14 3. Handlingsprogram: I henhold til plan- og bygningsloven ( 8-1) skal det utarbeides handlingsprogram for enhver regional plan. Årlig handlingsprogram vil foreligge som et eget dokument og vedtas av fylkestingene når forvaltningsplan- og tiltaksprogram for Grensevassdragene endelig vedtas. 4. Regionalt overvåkingsprogram: Gjennom vannforskriftens 18 følger krav om at det skal foreligge tilstrekkelige regionale overvåkningsprogrammer for å gi informasjon om vannets tilstand. Ansvaret for overvåkning ligger til Fylkesmannsembetet. Underlagsdokumentene til forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet finnes på Planens virkninger Miljømål for vannforekomstene slik de er fastsatt i godkjent regional plan for vannforvaltning, skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen jf. vannforskriftens 29 og plan- og bygningsloven 8-2. Det er den offentlige forvaltningen som har ansvaret for at miljømålene oppfylles. Forvaltningsplanen gir regionale og statlige føringer til kommunene i vannregionen, og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet for vannregionen treffes av ansvarlig sektormyndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring og ved neste revisjon av planen. Dersom saken angår miljøforringelse av en vannforekomst, kan behandling etter vannforskriftens 12 (ny aktivitet eller nye inngrep) komme til anvendelse. For vedtak som fattes med hjemmel i plan og bygningsloven, samt konsesjonssaker 13

15 etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven gjelder bestemmelsene i planog bygningslovens om adgang til innsigelse og klage. Tiltak fastsatt i tiltaksprogrammet skal være igangsatt innen 3 år etter at planen er godkjent. I vedlegg 1 følger en redegjørelse for planens forhold til rammer og retningslinjer i planområdet, og vedlegg 2 inneholder en vurdering av planens forhold til forskrift om konsekvensutredning og vurderinger i henhold til naturmangfoldlovens kap. II. 1.2 Planområdet Denne planen gjelder for de norske delene av den internasjonale vannregionen Västerhavet. De norske delene av vannregion Västerhavet inngår i det som vannregionmyndigheten har valgt å kalle vannområde Grensevassdragene. Vannområde Grensevassdragene administrerer også arealer på norsk side av riksgrensen i vannområde Dalälven, som er en del av Bottenhavet vattendistrikt (utarbeides egen plan). Vannområde Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor vannregion Glomma har prosessansvar. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen av delområdene på norsk side. De norske delene av vannregion Västerhavet vil fra og med dette kapittelet i forvaltningsplanen benevnes Grensevassdragene. De fire områdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven blir heretter kalt delområder. De norske delene av vannregion Västerhavet = Grensevassdragene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven = Delområder 14

16 1.2.1 Vannregion Västerhavet Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion ved at nedbørfeltet strekker seg over på en annen EØS stats territorium jfm. vannforskriftens 31 (figur 2). Vannregionen består av hele Värmlands, Hallands og Västra Götalands län, og deler av Skåne, Kronobergs, Örebro, Jönköping, Dalarna och Jämtlands län i Sverige. På norsk side av riksgrensen består vannregionen av deler av vannområdene Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven i fylkene Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Øsfold. Länsstyrelsen i Västre Götalands län er vannregionmyndighet for vannregion Västerhavet i Sverige. Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma, Østfold fylkeskommune, har ansvaret for å følge opp de norske delene av vannregion Västerhavet. De norske områdene strekker seg fra Sør- Trøndelag i nord til Østfold i sør innenfor økoregion Østlandet. Området er langstrakt og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette medfører ulike utfordringer i de ulike delområdene. Delområdene har et totalt areal på km 2 fordelt på kommunene Røros, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal, Trysil, Åsnes, Grue, Kongsvinger, Sør-Odal, Eidskog, Nes, Aurskog-Høland, Rømskog, Aremark og Marker. Grensevassdragene omfatter i alt 452 vannforekomster, fordelt på 111 innsjøvannforekomster, 24 grunnvannsforekomster og 317 elvevannforekomster (tabell 1). Figur 2: Kart over vannregioner i Norge og Sverige Tabell 1: Antall elve-, innsjø- og grunnvannsforekomster samlet og fordelt på delområdene Västerhavet Byälven Femund/Trysil Røgden Upperudsälven Elver Innsjø Grunnvann Totalt

17 1.2.2 Delområdene Under presenteres de fire delområdene Femund- og Trysilvassdraget, Røgden, Byälven og Upperudsälven. Femund- og Trysilvassdraget Klarälv Femund og Trysilvassdraget (figur 3 b) er en del av Nordens største vassdrag. Trysilelva er en del av en sidegren som har kilder i Sverige før den renner inn i Norge i grensetraktene mellom Hedmark og Sør-Trøndelag, via Femunden, Femundselva, Trysilelva og så tilbake til Sverige ved Lutnes. Når Trysilelva krysser riksgrensen endrer den navn til Klarälven, som renner videre til Vänern. Avrenningsområdet oppstrøms riksgrensen er 5426,2 km 2, og arealene på norsk side ligger i kommunene Røros, Tolga, Rendalen, Engerdal, Trysil, Elverum og Våler i Sør-Trøndelag og Hedmark fylker. Økologisk tilstand viser at av totalt 234 registrerte vannforekomster har 194 god og svært god økologisk tilstand. Dette tilsvarer 82,9 % av vannforekomstene. Totalt 51 vannforekomster er i risiko ikke å nå miljømålet. Langtransportert forurensning (sur nedbør) og ulike former for fysiske inngrep er registrert som de største påvirkningene på vassdraget. Røgden - Norsälven Røgdenvassdraget (figur 3 c) har kilder både i Sverige og Norge. Innsjøen Store Røgden har mesteparten av sitt areal på norsk side, med tilløp fra Lauhaugsåa som drenerer Rotbergsjøen og Fallsjøen. Røgden har sitt utløp på svensk side og drenerer via Norsälven til Vänern. I tillegg renner vassdraget Rotna gjennom delområdets vestre del. Avrenningsområdet på norsk side er 470,84 km 2, og ligger i kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger i Hedmark fylke. Økologisk tilstand viser at av de totalt 35 registrerte vannforekomstene er 23 i god økologisk tilstand, 8 i moderat og 2 i dårlig økologisk tilstand. Totalt 13 vannforekomster er i risiko ikke å nå miljømålet. Vesentlige påvirkninger i dette området er langtransportert forurensning og fysiske inngrep. Byälven Delområdet Byälven (figur 3 a) omfatter Eidskog kommune, store deler av Kongsvinger samt mindre arealer i Nes og Aurskog-Høland kommuner i Hedmark og Akershus fylker. Arealet har store skogområder, samt noe dyrket mark langs Vrangselva som renner inn i Sverige ved Magnor. Avrenningsområdet på Norsk side er 1362,61 km 2. Området har totalt 148 registrerte vannforekomster, hvorav 96 av disse har god økologisk tilstand. Totalt 68 av vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålet. Langtransportert forurensning påvirker flest vannforekomster i området, fysiske 16

18 inngrep og fremmede arter (signalkreps/krepsepest) er andre vesentlige påvirkninger. Upperudsälven Delområdet Upperudsälven (figur 3 d) ligger som to geografisk adskilte områder på grensen mellom Norge og Sverige i Akershus og Østfold fylker. Arealene dekker mye av Rømskog kommune, deler av Aurskog-Høland, Marker og Aremark. Avrenningsområde på norsk side er 370,11 km 2. Det er registrert totalt 35 vannforekomster innenfor disse områdene, og 6 av disser er i risiko for ikke å nå miljømålet. Langtransportert forurensning (sur nedbør) er eneste påvirkning registrert med vesentlig påvirkningsgrad på den økologiske tilstanden i vannforekomstene satt i risiko. Figur 3: Delområdene Byälven (a), Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) (b), Røgden (Norsälven) (c) og Upperudsälven (d) sine arealer i Norge. Blå linjer markerer delområdenes grenser (kilde: Vann-nett). 17

19 1.3 Endringer siden pilotfasen Med forvaltningsreformen 1 i 2010 ble prosessansvaret for gjennomføringen av vannforskriften overført til fylkeskommunene, og Østfold fylkeskommune ble oppnevnt som vannregionmyndighet for vannregion Glomma og Grensevassdragene. I den pilotfasen var Fylkesmannen i Østfold vannregionmyndighet (VRM), og fylkesmannen i Hedmark hadde ansvaret for å gjennomføre miljøregistreringer og planprosess for delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälven) og Røgden (Norsälven). Det ble da utarbeidet en felles forvaltningsplan med tiltaksprogram for alle vannområder som var med i pilotfasen innenfor myndighetsområdet til VRM. For delområdene Femund og Trysilvassdraget og Røgden blir dette dermed en revisjon av gjeldende plan, og den første planperioden hvor det lages egne plandokumenter for grensekryssende vannområder/vannregioner. I pilotfasen var totalt 50 vannforekomster, inkludert 7 kandidater til sterkt modifiserte vannforkomster, beskrevet i forvaltningsplan med tiltaksprogram. En vesentlig forandring før kommende planperiode er at disse vannforkomstene er ytterligere oppdelt. Videre er alle vannforkomster som var registrert i mulig risiko, nå enten sortert i risko eller ikke i risko for å nå miljømålet. Miljømålene for pilotfasen viser at 84 % av vannforekomstene er forventet å nå miljømålene i inneværende planperiode (innen 2015). Dagens risikovurdering viser at så mye som 64% fremdeles er i risiko for å ikke nå de satte miljømålene. 1.4 Internasjonale vannregioner med grensekryssende vassdrag Vannregion Västerhavet er en internasjonal vannregion med arealer i Sverige og Norge. For arbeidet med grensekryssende vassdrag ble det utarbeidet en strategi i 2011, «Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete». Denne strategien legger hovedføringene for samarbeid på tvers av grensene og om utarbeiding av de ulike dokumentene og status for disse. Strategidokumentet for grensevannforekomster har som hovedprinsipp at vannforvaltningen i Norge og Sverige så langt det er mulig skal organiseres etter grensene til avrenningsområdene og ikke riksgrensen. I tillegg legges det vekt på at prinsippene for kartlegging og analyse i landet nedstrøms, bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal samordnes i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering. For å sikre en integrert og samordnet vannforvaltning har man samarbeidet tett mellom Norge og Sverige om inndeling, typifisering, karakterisering, 1 St.meld nr 12 ( ), Regionale fortrinn-regional framtid 18

20 risikobedømming og klassifisering av de grensekryssende vassdragene. Det har også vært en tett dialog med mål om å samordne miljøkalitetsnormer, tiltaksprogram og overvåkningsprogram, slik at tiltaksprogrammene og forvaltningsplaner skal framstå som enhetlige på begge sider av riksgrensen. Fylkesmennene og Länsstyrelsen har i januar og februar 2014 gjennomgått alle grensekryssende vannforekomster slik at de har lik inndeling, samme tilstand og risikovurdering i Vann-nett (norsk-database) og VISS (svensk database). VRM har to hovedproblemstillinger knyttet til grensevann; Svenske vannforekomster som drenerer til Norge og norske vannforekomster som drenerer til Sverige. For begge problemstillingene gjelder samme prinsipp om at landet oppstrøms utarbeider forvaltningsplan og tiltaksprogram for sitt areal, som så sendes til vannregionmyndigheten for den respektive vannregion. Dokumentene inngår som vedlegg til ordinær forvaltningsplan for vannregionen. Når det gjelder høring og vedtak av forvaltningsplan for internasjonale vannregioner, så skal høringen omfatte dokumenter som dekker hele vannregionen, men man vedtar bare de delene som gjelder eget land. 2. Organisering og prosess Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet og har ansvaret for å koordinere arbeidet i henhold til bestemmelser i vannforskriften. Grensevassdragene er organisert felles med vannregion Glomma og organiseringen består av vannregionutvalg, styringsgruppe, administrativ arbeidsgruppe og administrativ samarbeidsgruppe. Grunnlaget i denne planen har kommet fram gjennom arbeidet i vannområde Grensevassdragene, innspill og bidrag fra sektormyndigheter og interessenter, samt gjennom en tretrinnsplanprosess jf. vannforskriftens Organisering av arbeidet Forvaltningsplanen er en omforent plan som gir en oversikt over miljøtilstand, påvirkninger, overvåkning, miljøtiltak og miljømål for vannforekomstene i Grensevassdragene. Grunnlaget for planen har framkommet gjennom: Vannområdets arbeid Innspill og bidrag fra sektormyndigheter og interessenter Tretrinns planprosess med høring jf. vannforskriftens 26 Ferdigstilling og godkjenning av planutkastet skjer i vannregionutvalget (VRU), mens vedtak av planen skjer i fylkestingene i respektive fylker etter høringen er avsluttet ved årsskiftet

21 2.1.1 Organisering regionalt Østfold fylkeskommune er jf. vannforskriften 20, utpekt som VRM for vannregion Glomma og for de deler av vannregion Västerhavet og vannregion Bottenhavet som ligger i Norge. Vannregionene er internasjonale vannregioner, hvor den første har avrenning til norsk kyst og de to andre med avrenning til Sverige. For Bottenhavet utarbeider vannregion Trøndelag forvaltningsplan med tiltaksprogram for de norske delene. For øvrig har vannregionutvalg, politisk styringsgruppe og arbeidsutvalg fungert felles for hele vannregionmyndighetens geografiske myndighetsområde. VRM har i samarbeid med vannregionutvalget utarbeidet separate utkast til regional plan for vannforvaltning med tilhørende tiltaksprogram for hver av sine vannregioner. VRU består av øvrige berørte fylkeskommuner, kommunene, fylkesmannsembetene og berørte statlige sektormyndigheter og er organisert som vist i figur 4. Figur 4: Organisering av arbeidet i Vannregion Glomma og Grensevassdragene Østfold fylkeskommune har hatt ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføring av oppgavene i henhold til fristene definert i vannforskriften, samt å 20

22 legge til rette for en god og oversiktlig planprosess. Prosessen følger vannforskriftens 25-29, samt plan- og bygningsloven kapittel 4, 5 og 8. Organisering, fremdrift og aktiviteter har fulgt fastsatt planprogram for forvaltningsplan for vannregion Glomma av 24. november Det er etablert en politisk styringsgruppe med en folkevalgt representant fra hver fylkeskommune for å styrke den regionalpolitiske forankringen. Styringsgruppen, som er ledet av politisk representant fra Østfold fylkeskommune, gjennomfører de forskriftsmessige oppgavene på vegne av VRU og innstiller i saker som skal behandles i utvalget. Politisk styringsgruppe har en viktig oppgave i å drøfte ulike tema som f.eks. bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften, brukermål og valg eller prioritering av miljøtiltak samt å følge opp fremdriften i planprosessen, og fungerer som beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Styringsgruppen hatt følgende sammensetning: Per Inge Bjerknes (leder) Lars Salvesen Gotfred Rygh Anne Karin Torp Adolfsen Kjetil Lundemoen/Torleif Bang Eivind Nikolaysen Hanne Moe Bjørnbet Tor Erik Jensen Østfold fylkeskommune Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Den administrative arbeidsgruppen består av representanter fra VRM, fylkeskommunene, fylkesmennene og sektormyndighetene. Arbeidsgruppen er ledet av Østfold fylkeskommune og rapporterer til styringsgruppen. I denne gruppen blir felles utfordringer drøftet mellom de ulike myndigheter, og gruppen har i stor grad bidratt til utarbeid av forvaltningsplan og tiltaksprogram. Administrativ samarbeidsgruppe består av de ulike fylkeskommunene i vannregionen. Involverte fylkeskommuner har hatt ansvar for oppfølging av arbeidet gjort i de vannområdene som har hørt til under deres fylkeskommune med ansvar for kvalitetskontroll og levering til riktig tid. Mye av det redaksjonelle ansvaret ved utarbeiding av forvaltningsplan og tiltaksprogram har ligget til denne gruppen Organisering av Grensevassdragene Det som i denne planen er definert som Grensevassdragene består av fire ulike delområder, Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og 21

23 Upperudsälven. Det har fra pilotfasen vært en etablert praksis å kalle disse delområdene for vannområde Grensevassdragene (også i planprogrammet for denne planfasen). Hedmark fylkeskommune har hatt ansvaret for å organisere arbeidet og av praktiske årsaker ble det valgt en felles organisering for disse delområdene med eget vannområdeutvalg, styringsgruppe, arbeidsgruppe, faggrupper og prosjektledelse/sekretariat. Organiseringen opererer fortsatt under benevnelsen Grensevassdragene. Vannområdeutvalget er Grensevassdragenes øverste organ med valgt ordfører fra området som leder. Prosjektledelse/sekretariat drives av Hedmark fylkeskommune. Vannområdenes viktigste funksjon har vært å utarbeide et for den regionale vannforvaltningsplanen. Dette har vært karakterisering, vesentlige vannforvaltningsspørsmål og lokale tiltaksanalyser Endrede forutsetninger Fastsatt planprogram beskrev Grensevassdragene som eget vannområde i vannregion Glomma. Det har i ettertid blitt klargjort at den riktige inndelingen er at disse vannområdene tilhører vannregion Västerhavet med avrenning til Sverige, men like fult med Østfold fylkeskommune som VRM og med overordnet ansvar for gjennomføring av vannforskriften. Det er også gitt føringer i dokumentet «Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete», om at det skal utarbeides egen forvaltningsplan med tiltaksprogram for disse områdene. Disse dokumentene skal vedlegges de svenske forvaltningsplanene på deres høring, samtidig som de skal sendes på høring og vedtas i Norge på lik linje med de andre forvaltningsplanene. Det er allikevel slik at omtalte planprogram er å anse som gjeldende planprogram for de norske delene av vannregion Västerhavet. Fastsatt planprogram forutsatte at relevante regionale sektormyndigheter skulle delta og gjennomføre sin del av oppgavene på vannområdenivå i samarbeid med kommuner og prosjektledelse. Formålet med en slik organisering var at kommuner og sektormyndigheter skulle drøfte vannforvaltningen på tvers av forvaltningsnivå og sektorer, og at den enkelte sektor skulle fremme forslag til tiltak hvor de var ansvarlig myndighet for påvirkningen på en vannforekomst i vannområdet. Det må kunne sies at dette ikke har fungert etter intensjonen, og det har vært svært få bidrag til konkrete tiltak fra den enkelte sektor og spesielt mangelfull rapportering av kostnader. Fylkeskommunene og fylkesmannen har deltatt i nærmest alle møtefora. NVE og Statens vegvesen har deltatt på møter der deres ansvarsområde har vært diskutert. Mattilsynet har deltatt i mindre grad enn forventet. Det har vist 22

24 seg at slik samstyring er utfordrende, noe som blant annet kan forklares med at regionale sektormyndigheter ikke har hatt tilstrekkelig tilgjengelige ressurser. Dette har trolig ført til at ikke alle foreslåtte tiltak er så godt forankret som de burde, og at det kan være aktuelle tiltak som ikke har kommet med i tiltaksprogrammet. 2.2 Sektormyndighetenes ansvar og oppgaver Både kommunale, fylkeskommunale og statlige myndigheter har ansvar for å framskaffe innenfor sitt ansvarsområde og utrede premissene for å kunne fastsette miljømål jf. vannforskriften 22. Betegnelsen sektormyndighetene omfatter her kommuner, fylkeskommuner og regionale myndigheter. En konkret redegjørelse for sektorenes ansvar er listet opp i vedlegg 5. Sektormyndighetenes viktigste oppgaver i planarbeidet er: å delta i arbeidet i vannregionen og i vannområdene å delta i karakteriserings- og klassifiseringsarbeidet med data og kunnskap innen eget ansvarsområde å delta i arbeidet med Vesentlige vannforvaltningsspørsmål regionalt og lokalt å redegjøre premissene for fastsetting av miljømål å utrede forslag til miljøtiltak og utrede kost/ nytte effekt av tiltakene å følge opp godkjent forvaltningsplan og gjennomføre tiltak innen eget ansvars- og virkeområde å bidra til årlig handlingsprogram for oppfølging av forvaltningsplanen å rapportere til vannregionmyndigheten Fylkesmannen er miljøfaglig ansvarlig og skal koordinere og kvalitetssikre karakterisering- og klassifiseringsarbeidet i samarbeid med vannområdene og øvrige sektorer. 2.3 Medvirkning Gjennomføring av planarbeidet følger både plan- og bygningsloven ( 5-1 og 5-2), miljøinformasjonsloven ( 8 og 10) og vannforskriften ( 22, 27 og 28) sine krav til høring og om rett til informasjon og medvirkning. Berørte rettighetshavere, private og allmenne interesser skal gis anledning til å delta i beslutningsprosesser på stadier og med tidsrammer som sikrer en reel mulighet til å påvirke beslutningene. Private og allmenne interesser har hatt mulighet til å delta på ulike måter ved: 23

25 å delta på møter i vannområdene/ vannregionen å ta direkte kontakt med kontaktpersoner hos VRM, fylkeskommunene, vannområdene, sektormyndighetene og kommunene å gi skriftlig innspill i forbindelse med de tre høringsrundene til VRM Vannregionen er stor med mange involverte aktører. Den viktigste arenaen for medvirkning har derfor vært på vannområdenivå, mens det på regionalt nivå som oftest har bestått i av å motta informasjon. Informasjon om kontaktpersoner hos VRM, fylkeskommunene og i vannområdene har vært tilgjengelig på vannregionens side på vannportalen I tråd med vannforskriften 28 er det gjennomført to offentlige høringer i forkant av høringen av forslag til regional vannforvaltningsplan (figur 5). Høringene har vært kunngjort i aviser i hele vannregionen og på vannregionens sider på vannportalen Planprogram Høring høringsuttalelser Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Høring høringsuttalelser Forslag til regional vannforvaltningsplan Høring Figur 5: Illustrasjon av tre trinns planprosess mot vedtatt forvaltningsplan 24

26 Det er utarbeidet følgende rapporter fra høringene: 1. Høringsrapport. Forslag til planprogram for Forvaltningsplan for vannregion Glomma Godkjent i politisk styringsgruppe 21. oktober Høringsrapport Vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Godkjent i politisk styringsgruppe 24. mai 2013 Ved høringen av vannregionens vesentlige vannforvaltningsspørsmål valgte VRM å legge grunnlagsdokumentene fra vannområdene (vannområdenes vesentlige vannforvaltningsspørsmål) ut som en del av den offentlige høringen. Alle høringsdokumenter, innkomne høringsuttalelser og høringsrapporter kan ses på Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet for alle vannområder og lagt ut på høring Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt vannområde. Høringsdokumentet kan finnes på Vesentlige vannforvaltningsspørsmål oppsummerer de viktigste registrerte påvirkningene og utfordringene i Grensevassdragene på det tidspunktet dokumentet ble utarbeidet. Dette har ikke forandret seg vesentlig, med unntak av antall registrerte vannforekomster og de ulike påvirkningene registrert på disse. Kun påvirkning av avrenning fra landbruk og fremmede arter er registrert med stor grad av påvirkning i området. Påvirkning fra sur nedbør, hydromorfologiske endringer og avrenning fra landbruk har flest registreringer med middels påvirkningsgrad. Avrenning fra spredt avløpt ikke ble ansett å ha stor grad av påvirkning på noen vannforekomst, men det ble påpekt at dette er av påvirkningene som påvirker flest vannforekomster og som i framtiden kan bli en større utfordring med fortsatt økt i turisme og ved endret bruk av fritidsboliger. De viktigste utfordringene i Grensevassdragene ble ansett som: Vannkraftutbygginger Tømmerfløtningsanlegg Avrenning fra landbruk Spredning/forekomster av fremmede arter/introduserte sykdommer 25

27 Langtransporterte forurensinger Utslipp fra renseanlegg Forurensing fra spredt avløp Det er også viktig å fokusere på viktigheten av vannets kvaliteter i forhold til ulike brukerinteresser. Ulike interesser og brukermål kan skape konflikter i form av interessemotsetninger. Slike forhold kan spille en vesentlig rolle ved prioritering av tiltak. I arbeidet med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble interessemotsetningene som vist i tabell 2 nevnt spesielt. Tabell 2: Oversikt over de vesentligste brukerinteressene og mulige interessekonflikter i Grensevassdragene Brukerinteresser Drikkevann Turisme, friluftsliv og fiske Biologisk mangfold Mulig interessekonflikt forurensing fra landbruk, diffuse utslipp, kloakk, miljøgifter vannkraft, andre utbygginger som f.eks. flomvoller vannkraft, eutrofiering som følge av avrenning 26

28 3. Utviklingstrender og klimaendringer Klimaendringer og utviklingstrender i samfunnet kan på forskjellige måter påvirke vannmiljøet. I dette kapitelet presenteres en trendanalyse og prognoser for klimaendringer for Grensevassdragene. Det beskrives kort på hvilken måte dette kan påvirke vannforekomstene i fremtiden. 3.1 Utviklingstrender Samfunnet er i stadig endring. Trendene, særlig knyttet til befolkningsutvikling, arealdisponering, utvikling av næringsliv og energiproduksjon, kan påvirke vannmiljøet både på kort og lang sikt. Innenfor nedbørsfeltet til Grensevassdragene bor det i underkant av personer. Dette gir en relativt liten befolkningstetthet med bare 2,7 personer pr. km 2, sammenlignet med f.eks. vannregion Glomma som har en befolkningstetthet på ca. 34 personer pr km 2. Befolkningsutviklingen vil variere med en forventet beskjeden økning i tettstedene i alle delområder innenfor området, og en forventet nedgang i distriktene. En befolkningsvekst i disse områdene ansees ikke som en reel utfordring for vannkvalitet i kommende planperiode. Derimot er det for delområde Femund/Trysilelva (Klarälven) vesentlig reiselivsvirksomhet, særlig forbundet med Trysilfjellet. I 2011 hadde Trysil ca kommersielle gjestedøgn, og det er i overkant av 6000 hytter/fritidsboliger i Trysil kommune. Både antall kommersielle gjestedøgn og antall hytter er forventet å øke. Overordnede mål i reiselivstrategien er at Trysil skal ha kommersielle gjestedøgn i 2020, fordelt på i perioden november-april og i perioden mai-oktober. En slik vekst tilsier at kommunen må øke kapasiteten på håndteringen av avløp i årene fremover. Dette arbeidet er igangsatt gjennom opprusting og modernisering av renseanlegg og avløpsnettet. I ny arealplan for Trysil kommuner er det planlagt hyttefelter med tomtereserver på til sammen hyttetomter, noe som vil gi økt press på avløpssektoren. Store og eldre hyttefelt uten felles avløpsanlegg sees også på som en utfordring som kan tilta i kommende planperiode. Hedmark er landets tredje største kornfylke og har nesten 40 % av landets potetproduksjon. En liten del av det totale jordbruksarealet ligger i området som denne planen omfatter, og det er en vesentlig høyere andel grovfôrareal i disse områdene. De siste 10 årene har kornarealet gått ned med 11 %, mens grovfôrarealet har økt med 8 % for Hedmark som helhet, og det er å anta at den 27

29 samme trenden gjelder for grenseområdene. Hvordan dette vil slå ut for tilførsler til vassdrag og vannkvalitet er ikke kjent. 3.2 Klimaendringer De regionale klimaframskrivningene i Norge, sist belyst i studien Klima i Norge 2100, indikerer at det blir varmere og at det blir mer nedbør i hele landet. Med dette antas det også at det vil bli hyppigere smelteperioder om vinteren og mer ekstremvær. For Glomma og Grensevassdragenes nedbørfelt betyr dette, ifølge klimatilpasning.no, en temperaturøkning på 1,9 og 3,4 C mot henholdsvis år 2050 og år Nedbøren antas å øke med 6,7 % og 12,2 % for samme periode. De forventede klimaendringer med ustabile vintre, større variasjoner og kraftigere nedbørepisoder vil kunne gi økt avrenning og erosjon og økte tilførsler av næringsstoffer til vassdrag. Økt avrenning og erosjon resulterer også i utvasking av miljøgifter. Høyere temperaturer i ferskvann vil påvirke transport, omsetting og effekt av både næringsstoffer og miljøgifter. Om forventingen om hyppigere og kraftigere styrtregn blir realitet, vil kapasiteten i avløpsnettet de fleste steder antagelig ikke være tilstrekkelig. Dette vil i så fall gi økt forekomst av overløp og lekkasjer i avløpssystemene. Det vil også redusere renseeffekten på anleggene og føre til økt forurensing av vannkildene. Kraftige regnskyll kan gi påfølgende oversvømmelser og problemer med overvann i bebygde områder. Klimaendringer vil kunne gi mindre is på innsjøer og elver. Høstsirkulasjonen vil vare langt utover vinteren i de store innsjøene, noe som vil gjøre drikkevann fra dypvannet mer hygienisk usikkert. Sommerstagnasjonen vil bli lenger og kraftigere, noe som kan føre til økt oksygensvinn i dypvannet. Dette vil kunne forsterkes av en økt humustilførsel fra nedbørfeltene. Økt temperatur vil endre konkurranseforholdet mellom fiskearter i naturlige bestander, og åpner samtidig opp for innvandring av mer varmekjære arter. Temperaturøkning vil medføre høyere risiko for etablering og påfølgende spredning til nye lokaliteter. Temperaturøkningen, men særlig økningen i nedbør, vil ytterligere øke faren for skred og flom. Flom medfører erosjon og forurensning og gir stor materialtransport. Men mer nedbør gir også muligheter. Vannføringen vil ikke bare øke, men også utjamnes over året. Det skyldes at det antagelig vil renne av mer om vinteren og vårflommen vil bli mindre i middelår. Dette gir mulighet for en mer konstant kraftproduksjon, og også mer vann til miljørelaterte tiltak. 28

30 4. Hvordan står det til med vannet i Grensevassdragene? Miljøtilstanden beskriver hvordan det står til med vannet vårt. Dette kapitelet gir informasjon om miljøtilstanden og hvilke påvirkninger som er registrert på vannet i Grensevassdragene. Miljøtilstanden, registrerte påvirkninger og påvirkningsgrad gir et risikobilde som sier noe om hvilke vannforekomster det må gjennomføres tiltak i og hvilke påvirkninger tiltakene bør rettes mot. Det finnes mer detaljert informasjon i den lokale tiltaksanalysen for de norske delene av vannregion Västerhavet. 4.1 Metode for vurdering av påvirkninger og miljøtilstand For å vurdere miljøtilstanden må først relevante data om naturforhold og påvirkninger samles inn og registreres for hver enkelt vannforekomst. Denne prosessen er delt inn i flere trinn og kalles karakterisering. Hensikten med karakteriseringen er å danne seg et bilde av forholdene i den aktuelle vannforekomsten. Med bakgrunn i karakteriseringen finner man påvirkningsgraden til de ulike påvirkningene og dermed dagens miljøtilstand. Alt dette, sammen med trendanalyse som sier noe om den forventede utviklingen i området, ligger til grunn for å gjøre en risikovurdering av hver enkelt vannforekomst (figur 6). Figur 6: Illustrasjon av vurderingsgrunnlaget og samspillet mellom disse for gjennomføringen av en risikovurdering. 29

31 Den nåværende miljøtilstanden til hver enkelt vannforekomst er klassifisert med bakgrunn i tilgjengelige data om økologiske, kjemiske og kvantitative forhold fra overvåkning (klassifiseringsveileder 02:2013). Figur 7 viser de fem klassene av økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. For vannforekomster med økologisk miljøtilstand «moderat», «dårlig» og «svært dårlig» må det iverksettes tiltak for å nå miljøtilstand «god» eller «svært god». For vannforekomster hvor miljøtilstanden er «god» eller «svært god» må det vurderes behov for forebyggende tiltak for å unngå forringelse av miljøtilstanden. Figur 7: Illustrasjon av prinsippene i vannfroskriften. Vannforekomstene defineres i fem ulike klasser etter gitte klassegrenser for økologisk miljøtilstand. Grønn pil viser behov for gjennomføring av tiltak det hvor miljøtilstanden er moderat eller dårligere. Rød pil viser at forringelse skal unngås der miljøtilstanden er god eller svært god. Dersom overvåkingsdata ikke finnes er vurderingene foretatt på bakgrunn av lokalkunnskap om påvirkningene samt ved bruk av data fra sammenlignbare vannforekomster og miljøfaglige ekspertvurderinger/ skjønn. Kommunene har bidratt med mye viktig lokal kunnskap om miljøtilstand og påvirkninger i vannforekomstene, samt kunnskap om fremtidige planer for areal- og ressursbruk. Fylkesmennene har hatt det miljøfaglige koordinerings- og kvalitetssikringsansvaret for karakteriseringen og datainnsamlingen. 4.2 Hovedpåvirkninger Kjente og relevante påvirkninger som vurderes å kunne påvirke miljøtilstanden i vannforekomstene er registrert i Vann-Nett. For å få en beskrivelse av dagens tilstand og en vurdering av om god eller svært god miljøtilstand vil kunne oppnås/opprettholdes i vannforekomstene er det utført en påvirkningsanalyse. Påvirkningsanalysen er en identifisering og gradering av ulike påvirkninger og effekter av påvirkningene på vannmiljøet i vannforekomsten. 30

32 For Grensevassdragene ble de viktigste påvirkningene allerede poengtert i dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål (kapittel 2.4). Antallet vannforekomster er i ettertid justert, men hovedtrekkene er de samme. Tabell 3 viser de ulike påvirkningene og påvirkningsgraden som er registrert for vannforekomstene i regionen. Påvirkningen hydromorfologiske endringer utpeker seg med 8 registreringer med stor påvirkningsgrad. Det er registrert langt flere påvirkninger med middels påvirkningsgrad på vannforekomstene, totalt 151. Påvirkning fra langtransportert forurensning har 77 registreringer, 54 registrerte for sur nedbør og 23 registrerte for tungmetaller. Dette er den påvirkningen som påvirker flest vannforekomster i denne regionen. Andre påvirkninger som utpeker seg ved at de påvirker et sort antall vannforekomster (registrert med middels påvirkningsgrad) er fysiske inngrep fordelt på morfologiske endringer (19) og hydromorfologiske endringer (17) forurensning, og avrenning fra landbruk (16). De viktigste/vanligste miljøpåvirkningene i Grensevassdragene beskrives under. Tabell 3. Antall vannforekomster i Grensevassdragene med påvirkninger registrert med middels og stor påvirkningsgrad fordelt på påvirkning og påvirkningstype. Ansvarlige myndigheter for de ulike påvirkningstypene er registrert i kolonnen til høyre. Påvirkning Påvirkningstype Påvirkningsgrad Ansvarlig Antall middels Antall stor myndighet Biologisk Fremmede arter 6 Fylkesmann, Mattilsynet, Langtransportert forurensning Forurensning Miljødirektoratet Sur nedbør 54 1 Fylkesmann Tungmetaller 23 Nasjonale myndigheter Utslipp fra 4 Kommune, renseanlegg Fylkesmann Annen diffus kilde 2 Fylkesmannen Avrenning fra landbruk 16 1 Fylkesmann, kommune Ikke tilknyttet avløpsnett 8 Kommune, Fylkesmann (spredt avløp) Fysiske inngrep Hydromorfologiske endringer 17 8 NVE, Fylkesmann, Fylkeskommune Morfologiske 19 1 NVE endringer Andre Andre 2 31

33 4.2.1 Biologisk påvirkning fremmede arter Fremmede arter er arter som ikke naturlig hører hjemme i det området eller den vannforekomsten de har etablert seg. Disse artene kan gjøre stor skade i de naturlige økosystemene og true arter som er har dette som sitt naturlige habitat. I delområde Byälven er det registrert krepsepest. Krepsepest er en sykdom som rammer edelkreps. Sykdommen kom til Norge ved at det ble satt ut et stort antall signalkreps i Sverige. Signalkreps er bærer av sykdommen, og dette førte til at store deler av edelkrepsbestanden på Østlandet ble utryddet mellom 1971 og Det har blitt vedtatt en egen forskrift for bekjempelse av spredning av krepsepest i Glomma nedstrøms Braskereidfoss. Sykdommen ble i 2004 registrert på svensk side av Buåa vassdraget, og i 2010 ble det oppdaget krepsepest i vassdraget på norsk side av grensen Langtransportert forurensning Langtransportert forurensning er utslipp av blant annet oksider og tungmetaller som transporteres over lange avstander i atmosfæren og deretter avsettes i jord og vann via nedbør og partikler. Denne forurensningen forårsaker ulike skader i naturen. Internasjonalt samarbeid i form av avtaler med hensikt å redusere forurensning fra disse kildene er et virkemiddel for å redusere denne typen forurensning. Sur nedbør Sur nedbør er nedfall av svovel og nitrogen, noe som fører til redusert ph og surere vann i sjøer og vassdrag ( Konsekvenser av sur nedbør er ødeleggelser av de naturlige økosystemene, siden fisk og andre organismer i vannet har en tålegrense for hvor surt de kan leve. Områder i Sør-Norge er utsatt for forsuring på grunn av at det er et tynt jordsmonn og en berggrunn som består av sure bergarter som gneis og granitt. Sur nedbør er hovedsakelig et resultat av forurensning fra fossilt brensel. Dette er et problem for de fleste land i Europa uavhengig av landegrenser. Den sure nedbøren som faller ned i Norge, er resultat av utslipp i Storbritannia, Tyskland, Polen og Nordsjøen. Utslippene av blitt redusert med mellom prosent i senere år. Mye av grunnen til dette er at flere land har gått sammen om forpliktende avtaler. Gøteborgprotokollen er et eksempel på en slik avtale, denne trådte i kraft i 2005 og ble reforhandlet i Her signerte de ulike landene krav til reduksjon av blant annet svovel og nitrogen. Tungmetaller Tungmetallet kvikksølv er en svært alvorlig miljøgift som blant annet spres med luft. Mesteparten av kvikksølvforurensningen i Norge skyldes langtransportert 32

34 forurensning. Forurensning fra energiproduksjon ved bruk av kullforbrenning er av kildene til langtransportert kvikksølvforurensing. Kvikksølv er svært giftig for mange vannlevende organismer, og akkumuleres i næringskjeden. Svært små konsentrasjoner kan gi kroniske giftvirkninger. Miljøovervåkning viser at nivåene av kvikksølv i enkelte fiskearter er for høye i Norge. Internasjonale avtaler er viktig for å redusere nivået av kvikksølvforurensning i Norge. FNs miljøprogram UNEP har ledet arbeidet med en internasjonal avtale med intensjon å redusere blant annet utslipp av tungmetallet kvikksølv. Denne avtalen ble signert av flere land i oktober Forurensning Påvirkninger i gruppen forurensning er i grunnlagstabellen delt inn i påvirkningstypene utslipp fra punktkilder, utslipp fra renseanlegg, annen diffus kilde, avrenning fra landbruk og ikke tilknyttet avløpsnett. Under beskrives de ulike påvirkningstypene kort. Utslipp fra punktkilder Påvirkningstypen forurensning fra punktkilde er igjen delt inn i påvirkning fra industri, søppelfyllinger og mulige lekkasjer fra kommunalt avløpsnett. Dette er ulike typer forurensning som giftige kjemikalier, miljøgifter og næringssalter. Utslipp fra renseanlegg Det er mange stoffer som renner ut i vann og vassdrag fra de kommunale renseanleggene og avløpsnettet. En har i de senere årene sett en økning i utslippsmengden av fosfor fra renseanleggene. Økte nedbørsmengder, befolkningsøkning i tettbebygde områder og manglede vedlikehold av avløpsanleggene fører til ukontrollerte utslipp via overløp og lekkasjer. Dette er særlig tydelig i perioder med ekstreme nedbørsmengder. Utslipp av fosfor kan føre til overgjødsling av vann og vassdrag, noe som vil gi økt algevekst og gjengroing. Lekkasjer på ledningsnett og utslipp via overløp kan gi oppblomstring av uønskede bakterier. Avrenning fra spredt avløp, ikke tilknyttet avløpsnett Diffus avrenning fra avløpsanlegg i spredt bebyggelse er i mange områder en alvorlig kilde til forurensning av bekker og mindre vassdrag. Denne avrenningen fører til tilførsel av nitrogen og fosfor med høy grad av biotilgjengelighet. Denne næringstilførselen til elver og innsjøer vil igjen føre til blant annet eutrofiering med oppblomstring av alger og andre organismer i vannet. Akkumulering av død biomasse kan gi et stort oksygen forbruk og dermed redusert eller vann uten oksygen på bunnen. Dette fører til at mange organismer ikke overlever i vann utsatt for stor næringstilførsel. 33

35 Avrenning fra annen diffus kilde Påvirkningen som hovedsakelig er registrert under annen diffus kilde er forurensning fra skytebaner, skytefelt og områder som tidligere har vært dette. I disse områdene er kan det forekomme avrenning av metaller relatert til blant annet militær aktivitet. Det er viktig å overvåke elver og bekkefelt som renner i og gjennom slike områder for fange opp eventuelle endringer i mengden av metaller i vannet. Avrenning fra landbruk Avrenning fra landbruk omfatter ulike forurensningskilder fra både jordbruk og skogbruk. Avrenning fra jordbruk fører med seg næringssalter som fosfor og nitrogen, samt at det skjer en erosjon av jordpartikler. Dette kan føre til overgjødsling i vann og vassdrag. Tilføres det mer næring gjennom husdyrgjødsel eller kunstgjødsel enn plantene på det dyrkede arealet tar opp, vil dette gi en økt tilførsel av næringsstoffer til omkringliggende vann og vassdrag. Den økte mengden næringsstoffer vil da føre til økt algevekst og gjengroing samt redusert oksygennivå i vannet. Dette endrer de naturlige økosystemene og vil blant annet føre til at mange arter ikke lenger overlever. Skogbruk kan også påvirke vann og vassdrag. De første årene etter hogst øker avrenningen av næringsstoffer fra området. En ser også påvirkninger som erosjon med økt jordtap til vann ved kjøreskader og feil markberedning. Det er generelt mindre kunnskap om avrenning fra skogbruk i forhold til jordbruk Fysiske inngrep Påvirkningen fysiske inngrep deles i påvirkningstypene hydromorfologiske endringer, morfologiske endringer og vannuttak. I Grensevassdragene er det registrert påvirkninger i de to førstnevnte. Hydromorfologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper defineres av vannforskriften som vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstenes fysiske beskaffenhet som følge av dette. Hydromorfologiske endringer samler dermed de påvirkningene som endrer på vannmengde, vannføringen, vannstanden, og dermed også bunnforhold i en vannforekomst. Morfologiske endringer Morfologiske endringer er påvirkninger som direkte påvirker vannforekomstens fysiske beskaffenhet, som f.eks. vandringshindre, fysisk endring av elveløp, endringer i elvebunn, bekkelukking og endringer av kantvegetasjon er eksempler på dette 34

36 4.3 Miljøtilstand Miljømålene etter vannforskriften er at tilstanden ikke skal forringes og at tilstanden minst skal være god. I Grensevassdragene er det totalt 428 innsjø- og elvevannsforekomster og 24 grunnvannsforekomster. Totalt 9 vannforekomster er satt med svært god økologisk tilstand, 318 med god økologisk tilstand, 76 med middels økologisk tilstand, 10 med dårlig økologisk tilstand og 15 med uklassifisert økologisk tilstand (figur 8). Figur 8: Den økologiske (a) og kjemiske (b) tilstanden til elve- og innsjøvannforekomstene i Grensevassdragene Svært god God Middels Dårlig Uklassifisert 411 Oppnår god Oppnår ikke god Uklassifisert For å synliggjøre behovet for mer kunnskap er også antatt miljøtilstand listet opp detaljert i tabell 4. Svært mange av vannforekomstene er registrert med antatt god økologisk tilstand. Tabell 4: Fordeling av vannforekomstenes økologiske tilstand fordelt på delområder. Økologisk tilstand Femund/Trysil - Klarälven Røgden - Norsälven Byälven Upperudsälven Alle antall prosent antall prosent antall prosent antall prosent antall prosent Svært god 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Antatt svært god 9 2,8 0 0,0 0 0,0 0 0,0 9 2,1 God 1 0,5 0 0,0 1 0,7 4 11,8 6 1,4 Antatt god , , , , ,9 Moderat 1 0,5 0 0,0 3 2,1 0 0,0 4 0,9 Antatt moderat 31 14,3 8 24, ,4 1 2, ,8 Dårlig 0 0,0 0 0,0 0 0,0 1 2,9 1 0,2 Antatt dårlig 5 2,3 2 6,1 2 1,4 0 0,0 9 2,1 Uklassifisert 2 0,9 0 0,0 9 6,3 4 11,4 15 3,5 35

37 Kjemisk tilstand er definert i kun 17 av vannforekomstene. Dette tilsvarer kun 3.9 % av elve- og innsjøvannforekomstene. Av disse oppnår 16 stk. god kjemisk tilstand. Data for kjemisk tilstand for regionen og fordelt på delområdene er vist i tabell 5. Tabell 5: Fordeling av vannforekomstenes kjemiske tilstand fordelt på delområde. Kjemisk tilstand Femund/Trysil - Klarälven Røgden - Norsälven Byälven Upperudsälven Alle antall prosent antall prosent antall prosent antall prosent antall prosent Oppnår god 8 3,7 4 12,1 3 2,1 1 2,9 16 3,7 Oppnår ikke 1 0,5 0 0,0 0 0,0 0 0,0 1 0,7 god Udefinert , , , , ,0 36

38 5. Miljømål, unntak og tiltak I dette kapitelet presenteres miljømålene for vannforekomstene i Grensevassdragene, hvilke unntak som kan gis og innen hvilke tidsfrister målene skal nås. Vannforekomster som står i fare for ikke å nå det satte miljømålet innen utgangen av planperioden er satt i risiko. De vannforekomstene dette innebefatter vil følges opp i planperioden gjennom overvåkningsprogram og regionalt tiltaksprogram. 5.1 Miljømål etter vannforskriften Miljømålene i vannforskriften er gitt ved grenseverdier (klassegrenser) for økologisk og kjemisk tilstand. Forvaltningsplanen setter miljømål for alle vannforekomster. Miljømål settes på bakgrunn av informasjon om vannforekomstenes vanntype. Figur 7 viser de fem klassene for økologisk miljøtilstand som vannforekomstene plasseres i. I utgangspunktet er det standard miljømål som skal nås for de ulike vanntypene. Definerte standard miljømål er minst god økologisk tilstand eller å hindre forringelse der miljøtilstanden er bedre enn god. Miljømål for vannforekomstene er satt gjennom arbeidet med den lokale tiltaksanalysen. Der hvor det er satt andre miljømål enn standard miljømål er dette foretatt med bakgrunn i begrunnede innspill fra sektormyndigheter eller innspill fra andre interessenter. I løpet av planprosessen har en rekke interessenter kommet med oppdatert kunnskap og faglige synspunkter og gitt innspill både til foreslåtte miljømål og til aktuelle tiltak. Hvis det foreligger dokumenterte behov for å avvike fra standard miljømål og/eller vannforskriftens tidsfrister, kan følgende miljømål benyttes: Tidsutsettelse Mindre strenge miljømål (varig unntak) Miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) Avvik fra «Standard miljømål» skal begrunnes, i henhold til egen veiledning for vurdering av unntak fra miljømål. Når det gjelder kjemisk miljøtilstand har vannforskriften egne miljømål for prioriterte stoffer. Listen over prioriterte stoffer består av miljøgifter som europeiske myndigheter arbeider for å redusere utslipp av. Kjemisk miljøtilstand har to klassegrenser, god og ikke god. Der hvor kjemisk miljøtilstand i en vannforekomst ikke er god må det vurderes tiltak. For å oppnå god kjemisk tilstand i en 37

39 vannforekomst skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides, hverken i vann, sedimenter eller i biota. For Grensevassdragene har det blitt satt miljømål for alle de 452 vannforekomstene. Av disse er 138 vannforekomster satt i risiko ikke å nå miljømålet og dermed vurdert nærmere i den lokale tiltaksanalysen (grunnlagsdokument). Totalt 74 av vannforekomstene i risiko har standard miljømål om god økologisk tilstand. Fordeling av innsjø og elvevannforekomster i forhold til dagens tilstand og miljømål er vist i tabell Risiko for ikke å oppnå miljømål Det er gjort en vurdering av hvilke vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå eller opprettholde god eller svært god miljøtilstand innen Risikovurderingen er basert på en samlet vurdering av påvirkningsanalysen, dagens antatte miljøtilstand og forventet utvikling frem mot 2021 (figur 6). Vannforekomstene som vurderes i risiko skal følges opp mer konkret i planperioden gjennom overvåkingsprogrammet, regionalt tiltaksprogram og ved sektormyndighetenes videre saksbehandling og vurdering samt vedtak om tiltaksgjennomføring. Det er registrert totalt 138 vannforekomster i risiko i Grensevassdragene. Tabell 6 viser elve- og innsjøvannforekomster i risiko i de ulike delområdene. Av grunnvannsforekomstene er ingen satt i risiko. 38

40 Tabell 6: Vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 fordelt på delområder. I risiko Ingen risiko Udefinert Totalt Elv Innsjø Gr.v* Elv Innsjø Gr.v Elv Innsjø Gr.v Elv Innsjø Gr.v Femund/Trysilvassdraget Røgden Byälven Upperudsälven Totalt *Grunnvann Alle vannforekomster er kartfestet i vann-nett og gitt en fargekode for tilstand og risiko. Kartene som vises i figur 9 viser vannforekomster i risiko (rødt) og vannforekomster som ikke er i risiko (grønt) for de fire delområdene. Figur 9: Delområdene Femund og Trysil vassdraget, Byälven, Røgden og Upperdusälven med vannforekomster i risiko merket rødt og vannforekomstene som ikke er i risiko merket grønt. 39