Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Ja til fylke nei til stor-region

Transkript

1 Årsmelding 2007

2 Innhald Side Årsmøtet Æresmedlem...7 Tillitsvalde i fylkeslaget...9 Representasjon...12 Fylkeskontoret...12 Styret sitt arbeid...13 Saker til høyring...13 Prosjekt...36 Organisasjonsarbeid...40 Samfunnskontakt...46 Meldingar...53 Rekneskap...56 Medlemsoversikt...60 Leiarar og kasserar i lokallaga...61 Studieleiarar...63 Rekneskapslag/-kontor

3 Årsmelding 2007 Årsmøtet 2007 Telemark Bondelag heldt årsmøtet sitt på Bø Hotell, Bø 16. og 17. mars Møtet starta fredag kveld med debatten: Vegval i landbrukspolitikken. Innleiarar: Dag Jørund Lønning, Telemarkforsking, Leif Forsell, Landbruks- og matdepartementet, Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for Frp, Eli Reistad, Norges Bondelag. Ordinært årsmøte laurdag. Møteleiar, Zakarias Wingereid, ønskte alle vel møtt ved å referere eit par vers frå Bondesangen. Han sa fram nokre minneord om tidlegare nestleiar Leif Gundersen som døydde i september Det møtte 25 representantar frå 20 lokallag. I tillegg til styret møtte det representantar frå Telemark Bygdekvinnelag og styret i Norges Bondelag, i alt 32 representantar. Frå Norges Bondelag møtte 1. nestleiar Eli Reistad frå Buskerud. Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Vetle Øverland, Solum og Erling Vrålstad, Drangedal og Tørdal blei valt til å skrive under protokollen. Årsmelding og rekneskap vart samrøystes godkjent. Årsmøtet gjorde også vedtak om godtgjering til tillitsvalde i fylkeslaget. Fylkesleiar Steinar Straume heldt tale til årsmøtet og var innom følgjande tema: Mange av dei kjende utfordringane i landbruket er der framleis; svak lønsemd, for stor avgang, for liten rekruttering. Landbruket er ei politisk næring, stabilitet kring rammevilkåra viktig. Viktig framover: lønsemd (pris og overføringar) og politisk støtte. Bondelaget må vere klar over kven som er alliansepartnarar, og må opparbeide seg eit godt forhold til desse. Nåverande regjering har andre mål og ambisjonar enn tidlegare regjeringar. Straume åtvara mot at bondelaget stiller seg i ein situasjon der vi ikkje vil inngå avtale, men årets jordbruksavtale må syne ein ny retning. Eli Reistad, 1. nestleiar i Norges Bondelag, innleidde til debatt om situasjonen føre jordbruksforhandlingane og aktuell politisk situasjon. I tilknyting til Reistad sitt foredrag, årsmelding og rekneskap blei mange aktuelle saker tatt opp. Årsmøtet vedtok arbeidsplan for : Eigne medlemmar - lokallag - Kontakt fylkeslag lokallag - Skulering - Medlemsverving - Medlemsinformasjon Informasjonsarbeid/media - Årlege arrangement - Barn og ungdom Politisk arbeid - Jordbruksforhandlingane - WTO - EU Landbruksbasert næringsutvikling Areal- og grunneigarsaker Helse, miljø og tryggleik Samvirket Årsmøtet vedtok følgjande fråsegner: Ja til fylke nei til stor-region Årsmøtet i Telemark Bondelag ønskjer å behalde dagens fylkesinndeling, framfor å slå fylka saman til nokre få og store landsdelsregionar. Vi meiner forslaget om store regionar ikkje er ein hensiktsmessig måte å organisere viktige samfunnsoppgåver på. Ein vil falle mellom to stolar: Trongen for heilskapleg nasjonal styring og for lokal tilhøyrigheit/identitet. Som ei følgje av å behalde fylka omlag som i dag, meiner vi det er naturleg å halde på fylkeskontor og fylkesstyre for Innovasjon Norge. I Telemark ønskjer vi sterkt å halde fram med eit eige fylkeskontor, som kjenner fylket og ivaretar landbrukets spesielle behov hos oss. Vi ser det samtidig som svært viktig at Bondelaget held fram med å vere representert i fylkesstyra for Innovasjon Norge. Fylkesmannen bør behalde sine landbruksoppgåver omtrent som i dag, og ikkje overføre desse til fylkeskommunen. Det er nødvendig å halde på dagens oppgåvedeling for å sikre ein mest mogleg konsekvent og nasjonal landbrukspolitikk. Vi meiner det er riktig å ha differensierte landbrukspolitiske verkemidlar, som tar omsyn til klimatiske, topografiske og andre skilnader. Men dette må skje innanfor ramma av éin nasjonal landbrukspolitikk. Telemark Bondelag vil åtvare mot meir regionalisering av landbrukspolitikken. Tilbakemeldingar frå mange av våre lokallag og bønder elles, seier også at slike reformer vert opplevde som meir byråkratiske for dei, og ikkje som ei forenkling og tilpassing, slik føremålet burde vere. Presset på nedbygging av dyrka og dyrkbar jord viser behovet for sentral styring. Det å sikre jordressursane for framtida, er avgjerande for landbruket. Dagens utbyggingspress er svært sterkt, og jordvernet vert enda meir utsett utan ei sentral styring av politikken. 4 5

4 Når det gjeld utmarksressursane og rovviltpolitikken, erfarer vi at dette er to saksområde der lokal kunnskap er svært avgjerande for å få til god forvaltning. I motsetnad til det som står i den framlagde stortingsmeldinga om regional forvaltning (St. m. nr. 12/ ), meiner vi at staten burde tillate meir lokal styring her enn det som vert foreslått. Meldinga har difor etter vårt syn bomma kraftig på kva for saksfelt som det er mest viktig å desentralisere, når desse to i praksis ikkje er tatt med i reformforslaget. Bøndene i Telemark krev inntektsauke som monnar Årsmøtet i Telemark Bondelag meiner det nå er heilt nødvendig å auke både midlane over statsbudsjettet og matprisane for å styrkje inntektene i landbruket vesentleg. Ved årets forhandlingar er det avgjerande viktig å styrkje dei tilskotsordningar som er direkte inntektsgivande for bonden, samtidig må vi auke utbetalingsprisen til bonden for det som han/ho produserer på garden, der det er rom for det. Konkrete døme, som innføring av kartongavgifta på mjølk, viser at matvarer ikkje er så følsame for prisauke som mytane påstår, marknaden toler difor ein høgare pris på mat. Men ei prisauke nå må kome bonden til gode, og ikkje forsvinne i mellomledda fram til forbrukaren. I fjor resulterte forhandlingane i ei auka ramme for jordbrukets skattefrådrag. Å utvide skattefrådraget enda meir betrar ikkje telemarksbondens økonomi, fordi inntektene er låge i utgangspunktet. Årsmøtet i Telemark Bondelag meiner difor ein vidare auke av dette frådraget ikkje er eit godt eller målretta inntektspolitisk verkemiddel i landbruket. Ein må i staden utvide grunnlaget for jordbruksfrådraget ved å definere inn inntekt frå tilleggsnæringar i landbruket som ein del av den likningsmessige jordbruksinntekta. ÆRESMEDLEM Olav K. Jørgedal vart utnemnd til æresmedlem i Han fekk Kongens for tenestemedalje i sølv i TILLITSVALDE I FYLKESLAGET Styret: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle, leiar Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, nestleiar Tone Edland, 3895 Edland Gunnar H. Li, 3800 Bø Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal Tove B. B. Hoppestad, 3721 Skien, Telemark Bygdekvinnelag (Telemark Bygdeungdomslag har ikkje hatt aktivitet i 2007) Vararepresentantar: Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle Valborg Lindgren, 3830 Ulefoss Tor Skræi, 3870 Fyresdal Arbeidsutval: Zakarias Wingereid Kjell A. Sølverød Amund Johnsrud Revisorar: Auver Brokka, 3840 Seljord Torstein Sannes, 3810 Gvarv Vararepresentantar: Einar Haugen, 3810 Gvarv Anund Holte, 3810 Gvarv Utsendingar til årsmøtet i Norges Bondelag: Tone Edland, 3895 Edland Gunnar H. Li, 3800 Bø Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Vararepresentantar: 1. Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal 2. Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle 3. Valborg Lindgren, 3830 Ulefoss Aksjonsutval: Styret fungerer som aksjonsutval og kan om nødvendig utvide utvalet med 2 medlemmer. 6 7

5 Valnemnd: Erik Dahl, 3960 Stathelle, leiar i valnemnda vararep. Åge Vrålstad, 3750 Drangedal Jon Mælandsmo, 3670 Notodden vararep. Olav Dale Traen, 3656 Atrå Knut J. Hvistendahl, 3870 Fyresdal vararep. Kirsti Sandland, 3891 Høydalsmo Anders Hjelseth, 3830 Ulefoss vararep. Anne Grethe Evju, 3810 Gvarv Odd Stensrød, 3748 Siljan vararep. Arnfinn Serkland, 3748 Siljan Telemarkingar på årsmøtet i Norges Bondelag; frå venstre Tone Edland, Kjell A. Sølverød og Zakarias Wingereid. Foto: Telemark Bondelag. Møteleiar for årsmøtet i 2008: Nestleiar i styret. Grøntutval: Per Arne Hoppestad, 3721 Skien, leiar Morten Rogn, 3960 Stathelle Kjell Nyhus, 3810 Gvarv Marit Nordhov, 3721 Skien Erik Aarnes, 3810 Gvarv Thomas Timland, 3692 Sauland Gunnar H. Li, 3800 Bø Vararepresentantar: Harald Myrene, 3800 Bø Roar Meen, 3711 Skien Korn- og frøutval: Lars H. Roe, 3812 Akkerhaugen, leiar Per Hoppestad, 3721 Skien Halvor S. Skoe, 3800 Bø Hans G. Holla, 3677 Notodden, Valborg Lindgren, 3730 Ulefoss Forsøksringen Telemark, Telemark Frøalslag og Felleskjøpet Agri vert inviterte til å stille med kvar sin representant i utvalet. REPRESENTASJON Telemark Landbruksselskap, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Dyrsku n Arrangement, styret: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Fylkesmannen i Telemark, Kontaktutval: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Amund Johnsrud, 3800 Bø Kontaktutval for rovviltsaker i Telemark Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Landbrukets HMS-teneste, Regiongruppe Telemark: Frå fylkesbondelaget: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan. Frå lokallaga: Eivind S. Forberg, Bø Bondelag Anders Hjelseth, Holla Bondelag Gjensidige. Samarbeidsforum, Vestfold, Buskerud, Telemark, Agder: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan Amund Johnsrud, 3800 Bø Gjensidige, Region Sør, Eigarutvalet: Bergit Li, 3800 Bø Distriktsrådet for HV-03 (felles for Telemark og Buskerud): Per G. Spiten, 3614 Kongsberg vararep.: Lars Vassend, 3914 Porsgrunn 8 9

6 Næringsplan for Vest-Telemark: Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal Prosjekt Framtidsretta utvikling av landbruket i Vest-Telemark. Referansegruppe: Zakarias Wingereid Etterutdanningsutval for bønder (EB-utvalet): Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle vararep. Amund Johnsrud, 3800 Bø Innovasjon Norge. Regionstyre for Telemark: Tove B. B. Hoppestad, 3721 Skien Telemark Fylkeskommune, Fylkesplanen: Strategigruppe «Næringsutvikling/Den gode bustad»: Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan vararep. Amund Johnsrud, 3800 Bø Styret for stipendiefondet: Leiaren i Telemark Bondelag, leiaren i Telemark Bygdeungdomslag og ein representant frå AT Skog. Samarbeidet med samvirkeorganisasjonane. «Samarbeidsrådet Aust»: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Amund Johnsrud, 3800 Bø Fylkesstyre for BSF: Jon Olav Strand, 3713 Skien 2. vara til styret: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Norges Bondelag - representantskapet: Zakarias Wingereid, 3960 Stathelle Bondens Marknad, Telemark. Styret: Amund Johnsrud, 3800 Bø, 1. vararepresentant AT Skog Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Bondelag. Prosjekt naturbasert reiseliv, styringsgruppe: Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle Vara: Amund Johnsrud, 3800 Bø Midt-Telemarkrådet. Prosjekt entreprenørskap og landbruksressursar, styringsgruppe: Amund Johnsrud, 3800 Bø Arbeidsgruppe, entreprenørskap i skulen Mari Bergen, 3691 Gransherad Prosjekt Den raude låve. Sauherad, Bø og Notodden. Styringsgruppe: Astrid Staurheim, 3800 Bø (rep. for Telemark Bondelag) Referansegruppe: Mari Bergen, 3691 Gransherad Prosjekt mat og reiseliv: Styringsgruppa: Amund Johnsrud, 3800 Bø Kompetanseprogrammet for landbruket/etter- og vidareutdanningsfondet. Styret: Amund Johnsrud, 3800 Bø (rep. for Norges Bondelag) Årsmøte BSF sentralt: Zakarias Wingereid (repr. for Norges Bondelag) 10 11

7 FYLKESKONTORET Telemark Bondelag har kontor på Brenna og leiger lokale av Sauherad kommune. På Brenna er me samlokalisert med landbrukskontoret for Midt-Telemark, Forsøksringen Telemark, AT Skog. Post- og besøksadresse: Landbrukets hus, Brenna, 3810 Gvarv Telefon: Telefaks: E-post til Telemark Bondelag: Telemark Bondelag sine heimesider: Felles portal for Landbrukets hus Organisasjonsinformasjon vert lagt ut på: Kontoret er Norges Bondelag sitt sekretariat i Telemark. Kontoret utfører sekretærarbeid for Telemark Bondelag og Telemark Bygdekvinnelag. Bygdefolkets Studieforbund har kontorfellesskap med Telemark Bondelag. Kontoret er til teneste for lokallag og medlemmer så langt det er mogleg. Amund Johnsrud er dagleg leiar av kontoret. Bergit Li er førstekonsulent. Mari Bergen er studieinstruktør og dagleg leiar for BSF i 75% stilling, kombinert med 25 % stilling som førstekonsulent for Telemark Bondelag. Ho har 20 % permisjon frå stillinga i BSF. Forsøksringen Telemark utfører ein del sekretærarbeid for grøntutvalet. Telemark Bondelag har avtale om rettshjelp med følgjande advokatar: Advokat Nils Juel Postboks 14, 3831 Ulefoss tlf , fax e-post: advjuel@online.no Advokatene Skjelbred, Schelver, Husaas og Klausen v/advokat Lars Skjelbred Postboks 339, Sentrum, 3701 Skien tlf , fax e-post: adv.ssh@online.no Advokatene Aspeflaten Løitegaard Frøstrup Postboks 73, 3901 Porsgrunn Tlf , fax e-post: firmapost@lov.no Advokat Torkel Moen Møterett for høgsterett Postboks 3059 Handelstorget, 3707 Skien Tlf , fax e-post: moen@erikstein.no STYRET SITT ARBEID Det er i 2007 halde 10 styremøte og handsama 38 saker. Arbeidsutvalet har hatt 2 møte. Dei viktigaste sakene er: Saker til høyring 1. Jordbruksforhandlingane 2007 Uttale frå Telemark Bondelag: 1. Hovudprioriteringar Auka ramme og styrkja strukturprofil i tilskotsordningane Økonomien i sauehaldet Tilskot til beitebruk Investeringsverkemidlane. Auka ramme og høgare prosentsats på tilskota Velferdsordningane Gjennom hausten og vinteren har Norges Bondelag lagt svært stor vekt på å framheve trongen for meir budsjettmidlar til landbruket. Vi er samde i dette, men også opptatte å halde trykk på å heve målprisane. Vi registrerer at marknadsregulator nå opnar for målprisauke på mange produksjonar. Norges Bondelag må ikkje kome bakpå i den saka, men tvert om framstå som ein pådrivar for maksimalt prisuttak til bonden. 2. Inntektsmoglegheiter i forhandlingane 2007 Telemark Bondelag meiner det er heilt nødvendig å auke både produktpris og budsjettmidlar for å styrkje inntektene i landbruket vesentleg nå. Ved årets forhandlingar er det avgjerande viktig å styrkje dei tilskotsordningar som er direkte inntektsgivande for bonden, samtidig må vi auke målprisane. Lar vi vere å auke prisane, er landbruket sjølv med på å dyrke dei mytane som seier at maten skal vere billig(-ast), uansett kostnads- og inntektsnivå i samfunnet elles. Konkrete døme, som innføring av kartongavgifta på mjølk, viser at mat ikkje er så prisfølsamt som ein kunne frykte, og at marknaden difor toler ei generell prisauke på mat. I fjor resulterte forhandlingane i ei monaleg auke i ramma for jordbruksfrådraget. Vi meiner ein vidare auke av ramma for dette frådraget vil få uheldige fordelingsmessige effektar, og difor ikkje er eit godt eller målretta inntektspolitisk verkemiddel. Men ein må utvide grunnlaget for jordbruksfrådraget ved å definere inn inntekt frå fleire tilleggsnæringar som grunnlag for landbruks-(jordbruks-)inntekt. 3. Produksjonstilskot I den nedre enden av inntektsskalaen har ein nå i praksis to ordningar for avkorting: 12 13

8 Krav til omsetjing over eit visst nivå for å få produksjonstilskot Botnfrådrag. Vi meiner det er nok med ein av desse to ordningane, og foreslår difor at ein fjernar botnfrådraget heilt. Vi ønskjer å innføre eit prinsipp om tak på AK-tilskotet, på same måte som det er tak på tilskot for husdyr. Tillegg som vert forhandla fram i år, må i hovudsak leggast på dei første intervalla. Beitetilskot Ordninga med eit nasjonalt beitetilskot, meiner vi er ein god og målretta ordning, som bør utviklast vidare. Det er viktig å få auka ramma for beitetilskotet vesentleg. Hest Vaksne hestar har falle utanom ordninga med produksjonstilskot. Nå omfattar det bare hestar under 3 år. Det vil ikkje skape problem i høve til ridesenter å ta dei inn att, sidan slike senter fell utanom definisjonen av landbruksføretak. 4. Velferdsordningar Ved sjukdom Den reelle kostnaden for å ha avløysar under sjukdom ligg langt høgare enn dagens tilskottet. Tilskotet pr. dag må aukast til kr ,- for å dekkje den reelle kostnaden. Kommunane må framleis ha eit ansvar for å halde landbruksvikar. Når det gjeld tal på dyr som grunnlag for avløysartilskot, bør dette utvidast til å gjelde alle hestar som vert brukt i gardstilknytt verksemd, til dømes i Inn på tunet. Ferie og fritid For å betre likviditeten for bøndene foreslår vi ei ekstra utbetaling av dokumenterte beløp, det kan til dømes skje pr i avløysaråret. Da bør ein kunne utbetale inntil 50 % av tilskotet til ferie og fritid. Ved å bruke dokumentert utbetaling, er ein sikra at tilskotet som blir utbetalt vert brukt til føremålet. Ein vil få ei meir jamn sysselsetjing og slik gjere det enklare å ha avløysar tilgjengeleg. Tilskotet til ferie og fritid må aukast vesentleg nå sidan kostnadene for arbeidskraft har auka generelt. 5. Økologisk landbruk Utviklinga i økologisk ikkje må frikoplast frå andre delar av landbruket. Det er viktig at hele landbruket held seg miljøvenleg. Ei spesiell øko-satsing må ikkje bli ei sovepute i forhold til situasjonen elles i næringa. Telemark Bondelag støttar forslag om å auke arealtilskota til økologisk landbruk. Dette må kome i form av friske midlar og ikkje bli finansiert ved å bruke ostehøvelen på andre, ordinære tilskot. Det er nødvendig å stimulere til meir produksjon for å dekke etterspurnaden i marknaden, og få fleire produsentar til å leggje om. Det er vidare behov for meir tilskot til kompetansehevande tiltak retta mot produsentar som ønskjer å leggje om til økologisk. Det bør arbeidast for å få mest mogleg stabilitet i prisane til produsent, også i kortare periodar med overproduksjon. Det er viktig, for å ha produksjonen på plass når etterspurnaden aukar. Med dei lange omleggingstidene det er snakk om for nye økologiske areal, vil det raskt bli press for mykje meir import, hvis produksjonen ikkje er til stades i rette augeblink. Dette ser vi tendensar til nå, når det er aukande interesse for økologiske varer. Debio-regelverket må endrast, slik at lam direkte frå utmarksbeite kan bli definert som økologisk, sjølv om mordyret har gått på konvensjonelt innmarksbeite. 6. Regionalisering av verkemidlane Vi meiner det er riktig å ha differensierte ordningar som tar omsyn til klimatiske, topografiske og andre skilnader. Men dette må skje innanfor ramma av ein nasjonal landbrukspolitikk. Telemark Bondelag ønskjer difor ikkje meir regionalisering av midlane, i form av å utvide ordningar som RMP og SMIL. Tilbakemeldingar frå lokallag og brukarar seier også at denne type desentralisering vert opplevd som meir byråkratisk for søkjaren, og ikkje som ei forenkling og tilpassing, slik føremålet vel er. Grøfting Vi meiner tilskot til grøfting bør vere ei landsdekkjande ordning. Ein viktig grunn til å ha ei tilskotsordning som stimulerer til grøfting, er at den gir større aktivitet på området, og er med og sikrar mot tap av kompetanse hos dei som skal gjere grøftejobben ute på åkrane. Ei regionalisert ordning som i dag, gir dessutan vilkårleg praksis og ulikheiter mellom fylke og kommunar. 7. Bygdeutviklingsmidlar Ramma for BU-midlane må aukast vesentleg. Tilgang til rimelege investeringsverkemidlar er avgjerande viktig for å sikre rekruttering til landbruket Det er nødvendig å heve tilskotsprosenten, spesielt for investeringar som skjer som følgje av nye krav til dyrehelse og arbeidsmiljø. Dette er investeringar som i liten grad bidrar til betre lønsemd eller høgare inntekt i seg sjølv, og dei er jamt over tyngre å bere for små og mellomstore bruk, enn for bruk med stor produksjon. Vi erfarer nå at slike investeringskrav er ein vesentleg årsak til at mange bønder sluttar, spesielt innanfor husdyrproduksjonane. Ein høgare tilskotsandel ville hjelpe på i slike situasjonar. Ein bør samtidig kombinere ein slik regel med ei toppavgrensing, for å sikre at tilskota vert spreidde på fleire. Ein må forenkle regelverket for å søkje BU-lån, Kompliserte reglar og skjema gjer at mange lar vere å søkje

9 8. Kompetansemidlar EVL-fondet er brukt opp i nær framtid. Dette er ei svært viktig finansieringskjelde for gjennomføring av kompetansetiltak i landbruket, og som kjem direkte ut til brukaren/bonden. Telemark Bondelag bed om at ein i jordbruksoppgjeret startar med å byggje opp eit eige fond med friske midlar som kan overta når dagens EB-midlar er brukte opp. Vi vil vidare peike på dei gode erfaringane med systemet av lokale EB-utval som fordelingsinstans for desse midlane. Vi ønskjer difor at systemet med eit partssamarbeid mellom stat og faglag held fram. Ved at faglaga har fleirtal i utvalet og formell styringsrett over midlane, sikrar vi at dei vert brukte til det som er føremålet, og at midlane vert målretta mot den brukargruppa som skal ha nytte av dei - bøndene. Vi vil åtvare mot at midlar til kompetansetiltak vert lagt inn i ein generell pott av BU-midlar. Skjer det, fryktar vi at føremålet med midlane og innretninga mot enkeltbrukaren vert sterkt utvatna. 9. Likestilling i landbruket Ein betre kjønnsbalanse i landbruket vil i hovudsak skje ved å rekruttere inn fleire kvinner. Telemark Bondelag foreslår å innføre eit tilskot til unge bønder under 35 år, med større beløp til kvinner enn til menn. Sjølvstendige næringsdrivande i jordbruket har kollektiv sjukeforsikring. Men den dekkjer ikkje sjukepengar under svangerskap frå dag 1, og heller ikkje omsorgspengar. Dette bør ein arbeide for å få til ei løysing på ved årets forhandlingar. Målet må vere å få dei same trygderettar i landbruket som for arbeidstakarar. 10. Kraftfôrkrevjande produksjonar Gris Marknadssituasjonen for gris ser noko betre ut nå, enn den gjorde ved nyttårstider. I denne samanhengen er vi til kritiske prognoseapparatet, som fangar opp den reelle utviklinga for seint. Det er ein stor fare for at avgjerder om tiltak innan produksjonsog marknadsregulering vert fatta på sviktande grunnlag pga. dårleg kvalitet på prognosane. Pr. i dag meiner vi det er rett å følgje marknadsregulator si tilråding om å senke prisane med 50 øre/kg. Kompensasjon for denne prisreduksjonen ved bruk av tilskotsmidlar, bør skje slik at ein prioriterer å sikre den regionale produksjonsfordelinga og produsentane i distrikta. I løpet av 2007 må ein gjennom Omsetningsrådet utvikle effektive, nasjonale verkemidlar for langsiktig kontroll med produksjonen. Utan slik kontroll kan det bli behov for å redusere prisen med meir enn 50 øre/kg. Det er samtidig svært viktig av desse verkemidlane sikrar svineproduksjonen i alle delar av landet. Vi ser vidare med stor uro på at regelverket for konsesjonspliktig husdyrhald blir freista omgått og underminert av enkeltaktørar. Styresmaktene må prioritere å følgje opp saker der det skjer regelbrot, eller der det er tydeleg ar intensjonane i Lov om ervervsmessig husdyrhald ikkje bli respektert. Ein må ein unngå ei vidare heving av konsesjonsgrensene. Egg/fjørfe Gjennomsnittleg storleik på eggproduksjonsbesetningar er ca høner. Det er langt under dagens konsesjonsgrense på Dei nye burforskriftene frå 2012 gjer at mange produsentar tar avgjerd om investeringar og vidare drift nå, og må vurdere dette i forhold til samtidig å utvide produksjonskapasiteten. Vi fryktar at mange vil leggje ned drifta si hvis ein ikkje styrkjer investeringsordningane for å møte desse utfordringane innanfor fjørfenæringa. Det er viktig at egg held fram som ein del av marknadsordningane. Avreguleringa av fjørfekjøt har fått negative konsekvensar, slik som forsterka sentralisering og konsentrasjon av produksjonen. Situasjonen påverkar også marknadstilhøva for dei andre kraftfôrkrevjande produksjonane på ein negativ måte. Vi meiner distriktstilskot for kylling/kalkun bør avgrensast til bare Vestlandet. Kraftfôrpris m.m. er ikkje vesensforskjellig mellom til dømes Telemark og Trøndelag. Midlane kan i staden omfordelast til distriktstilskot for egg. Vi meiner målprisen for kylling kan aukast med 75 øre/kg og 40 øre/kg for egg. 11. Storfe Målpris for ung okse kan auke med 3 kr/kg. Avløyartilskotet for dei første 10 til 15 ammekyra bør auke. I tillegg bør avløysartilskotet aukast generelt for alle storfe Driftstilskotet for spesialisert storfekjøtfeproduksjon: Satsen pr. dyr i intervallet 6 49, bør setjast slik at ein når taket ved ca. 40 dyr. Husdyrtilskotet for storfe bør aukast i alle intervall for mjølkekyr, ammekyr og storfe. Maksimalt areal som ein kan få tilskot for pr. ku bør aukast frå 7 da til 9 da. Omrekningsfaktoren for beiteareal i forhold til fulldyrka bør aukast frå 0,6, slik det er i dag, til 0,7. Dette siste for å stimulere til auka bruk av gamal beitemark AK-tilskotet til grovfôr bør aukast, i intervallet opp til 200 da. 12. Mjølk, ku Målprisen for mjølk bør hevast med 15 øre. Telemark Bondelag bed om at det nå vert stabilitet og ro omkring regelverket for mjølkeproduksjon. Nå er det nødvendig å rette all merksemd mot å betre dei generelle økonomiske vilkåra i mjølkeproduksjonen og ikkje diskutere ulike driftsopplegg i forhold til kvarandre

10 Det vil seie at ein held fast på dagens reglar for tal deltakarar og for avstandskrav i samdriftene. Kvotetaket både for enkeltbruk og samdrifter bør også haldast i ro. Vi meiner heller ikkje det er riktig å vurdere formar for kvoteleige pr. i dag. Hvis det likevel vert aktuelt å innføre aktivitetskravet på nytt, er vi opne for å vurdere storleiken på tilskota til samdrift samanlikna med enkeltbruk. 13. Geit Vi foreslår ein prisauke for geitmjølk på 15 øre/liter, det same som for ku. Tine Sør sitt anlegg på Haukeli meldar om eit auka behov for mjølk i produksjonen på liter. Dvs. at det nå er mogleg og ønskeleg å auke produksjonen i kjerneområdet knytt til dette anlegget. Tiltak for å stimulere produksjonen, ut over ordinært kvotekjøp, bør vere: Gjere det mogleg å konvertere kumjølkkvote til geitmjølk-kvote i forholdet 1:1 opp til liter, Opne opp for noko nyetablering i kjerneområdet Setje forholdstalet 1,0 for eksisterande leverandørar til Haukeli. Produksjonsauke her presser ikkje innanlandsmarknaden pga. mykje eksport frå dette anlegget.. Ein må rette opp avgjerda frå 2006, slik at alle som smittesanerar geitebesetningen får avløysartilskot. Denne endringa må få tilbakeverkande kraft, slik at dei som sanerte i 2006 også får tilskot. Arbeidet med å mjølke ei håne er like stort som å mjølke eldre geiter. 14. Sau Økonomien i sauehaldet må prioriterast ved årets oppgjer prognosane for sau/lam syner eit underskot. Vi meiner det er mogleg med ein generell auke i målprisen for lam på 5 kroner. Vi foreslår å auke distriktstilskota i område med seint slaktemogen sau. for å kompensere for manglande høve til prisuttak. For Sør-Norge vil det seie sone Korn og kraftfôr Vi meiner det er grunnlag for ein prisauke i storleik 5 øre/kg ved årets forhandlingar. Prisen må stimulere proteinrike sortar og kvalitetar med tanke på å reduser import av fôrstoff til kraftfôr Auke i målprisen for korn må kombinerast med ein auke i prisnedskrivinga for kraftfôret. Satsane for arealtilskotet for korn bør hevast for det første intervallet opp til 800 mål. Vi meiner det er riktig å gi eit signal ved å halde ein slik strukturprofil på tilskotet, og ikkje leggje det flatt på alt areal. Satsar for frakt av korn frå produsent eller mottaksanlegg i overskotsområde til næraste transittanlegg, bør auke frå kr 19 til kr. 30 i sone 1 (21 50 km) og frå kr. 42 til kr. 60 i sone 2 ( km). 16. Frukt, grønt og potet I forhold til den generelle prisutviklinga, meiner vi at målprisane bør auke, og foreslår ein generell auke på 6-8 % for avtaleåret 2007/2008. Det bør innførast eit tilskotssystem for potet som tar omsyn til småskalaulemper. AK-tilskot for potet bør hevast vesentleg i sone 1-5 i eit intervall opp til 150 dekar. Styret meiner at DK-sonene markerer ein god distriktsprofil, og at satsane bør aukast. Kvantumsgrensa bør aukast til 60 tonn frukt og 40 tonn bær. 17. Pelsdyr Pelsdyr er ei viktig næring i enkelte distrikt, til dømes Nissedal i Telemark. Det er viktig at næringa framleis vert definert som ei målgruppe innanfor det landbrukspolitiske verkemiddelsystemet. Pelsdyrnæringa må kunne søkje investeringsstøtte frå Innovasjon Norge på line med anna landbruksproduksjon, og motta avløysartilskot. Tilskot til pelsdyrfôr/fôrlag må vidareførast. Det er viktig for utjamning av transportkostnader. 18. Næringsutvikling Utvida landbruksomgrep Den viktigaste saka som gjeld næringsutvikling, er å få endra omgrepet tradisjonelt landbruk til også å omfatte utmarksnæringar som jakt, fiske landbruksbasert turisme m.v. Det vil utløyse ny verksemd som i dag vert hindra av avgrensingar i lovar og regelverk, slik som i Plan- og bygningslova, verneforskrifter o.l. Næringsinntekt - landbruk På same måte må definisjonen av kva som er inntekt frå landbruksnæring bli utvida til å omfatte tilleggsnæringar. I dag må inntekt t.d. frå IPT-verksemd resultatbereknast separat. Reglane må endrast slik at dette kan slåast saman. Det vil m.a. gi betre moglegheit til å nytte jordbruksfrådraget, også på bruk med lita inntekt frå tradisjonelt jordbruk. Fondsavsetningar Det bør lagast ordningar for å avsetje eigenkapital til investeringar, som gir ein skattefordel. Det kan også vere behov for ein type garantifond, som kan supplere eller erstatte garantiar i gardsdrifta eller i personleg eigedom hos låntakar. Forsøksringane/forsking/rådgiving Brukarstyrt rådgiving, som når ut til den aktive bonden, er svært viktig for å skape god næringsutvikling

11 Forsøksringane bør få auka sitt tilskot over jordbruksavtala. Kvaliteten på deira rådgiving får direkte konsekvensar for bondens lønsemd og utviklingsarbeid. Forsøksringanes kompetanse og rådgiving er samtidig ein viktig faktor for å få til næringsutvikling på gardsbruka. Vi meiner ringane bør få meir midlar til slikt utviklingsarbeid, framfor å la prosjekt og tiltak bli gjennomført i offentleg regi. Det er trong for ei satsing på sortsutvikling i frukt. Norske sortar tapar nå i konkurranse med utanlandske merke. Vi synar til prosjektarbeid som nå skal skje i eit breitt samarbeid mellom forsking og næring, koordinert av Bioforsk. Vi bed om at avtalepartane støttar opp om dette arbeidet økonomisk. For setjepotet er det også sterk trong for betre tilgang på materiale av god kvalitet, til ein rimeleg pris. Bioenergi/-diesel Interessa for å satse på bioenergi er på veg opp. Styresmaktene bør leggje meir til rette for etablering av slike anlegg, både med halm og treflis. Det bør kome inn sterkare krav om at store bygg/byggefelt må planleggje for oppvarming med alternative varmekjelder. Biodiesel basert på t.d. slakteriavfall, er eit energiprodukt ein bør freiste å utvikle meir, og gjere kommersielt interessant som eit produkt frå landbruket. Det bør stimulerast økonomisk til tiltak som aukar andelen biobrensel som energiberar til veksthusproduksjonane. 19. Andre saker GMO Norges Bondelag må arbeide systematisk for å sikre at vi har eit svært strengt regelverk i Norge for å unngå innblanding av GMO i mat, fôr og såfrø. Det er ei stor utfordring å hindre innblanding av genmodifiserte fôrstoff i kraftfôret i Norge. Det må tilseie at vi legg mykje vekt på å sikre innanlandsk og kontrollerbar produksjon som grunnlag for norsk kraftfôr og norsk mat. Avgifter Avgiftsnivået i norsk landbruk må reduserast monaleg. Det vil på ein direkte måte styrkje økonomien på alle gardsbruk, og har også ein positiv fordelingsmessig effekt til fordel for mindre og mellomstore bruk. Lokallaga er mykje opptatt av dette, og viser til fleire døme og forslag på avgifter som kan reduserast eller fjernast: Miljøavgift på sprøyteveske. Ein må nå kunne vise til at landbruket kan gjennomføre riktig sprøyting utan høgt avgiftsnivå. Miljøavgift på diesel El. avgift Redusert årsavgift på traktorar. Dokumentavgift, ved generasjonsskifte Avskrivingssatsar Norges Bondelag må arbeide for å auke avskrivingssatsen for bygningar. Primært bør ein arbeide for å få flytta driftsbygningar over i gruppa for Varigheit mindre enn 20 år. Dette stemmer betre overeins med verkelegheiten for bruken av slike bygningar. Landbrukets HMS-teneste I den satsinga som nå skal skje på å betre arbeidsmiljøet i landbruket og redusere ulykkesnivået, er det nødvendig å ruste opp Landbrukets HMS-teneste som rådgivar for bonden i slike saker. Teljedatoar På sikt bør ein avvikle systemet med teljedatoar for dei grovfôretande produksjonane. Det medfører mellom anna i dag at slakting ikkje alltid skjer på det optimale tidspunktet. Men ein føresetnad for dette er at det offentlege husdyrregisteret fungerer godt, noko det ikkje gjer i dag. Da bør dyretilskotet i staden bli gitt etter eit årsgjennomsnitt. 2. Avløysartilskot friskare geiter Følgjande skriv er sendt Tore Midtun, Rauland med kopi til Vinje Bondelag: Viser til din kontakt med fylkesleiar Zakarias Wingereid om saka. Styret i Telemark Bondelag drøfta den på sitt møte 3. oktober. I årets jordbruksavtale vart det bestemt at føretak som deltar i Friskere geiter kan få kompensasjon for bortfall av avløysartilskot ferie/fritid på same måte som det i 2006 vart fastsett kompensasjon for bortfall av produksjonstilskot. Vi forstår det slik at for deg og andre deltakarar i prosjektet, er problemet at denne ordninga ikkje har tilbakeverkande kraft. De får altså ikkje kompensert for dei avløysartilskota de tapa i 2006 pga. smittesaneringa. Sidan saka vart behandla ved årets oppgjer, er nok sjansen for å rette opp dette ikkje så stor, men Telemark Bondelag vil uansett ta den med i si fråsegn framfor dei komande forhandlingane. Eit alternativ vi ser kan vere å krevje at Friskare geiter-prosjektet får tildelt ei auka ramme neste år, og at ein sum vert målretta mot dykk som har tapt avløysartilskot i den aktuelle perioden. Vi høyrer gjerne frå deg og Vinje Bondelag om denne saka framover, og oppmodar dykk til å drøfte den når lokallaget mottar årets utgåve av Norges Bondelags studiehefte framfor jordbruksforhandlingane. Som vanleg vil fristen for innspel til fylkeslaget om jordbruksforhandlingane vere i slutten av februar

12 3. Mjølkeproduksjonen i Telemark Faretrugande trekk ved utviklinga mjølkeproduksjonen i Telemark og uttynninga av produsentmiljøet, har ført til fleire initiativ frå både organisasjonane og den offentlege landbruksforvaltinga for å freiste å kome med tiltak som kan betre situasjonen Møte med produsenttenesta i Tine I mai inviterte Tines Produsentteneste faglaga til eit møte for å drøfte kva ein kan gjere på kort sikt: Ta opp med Mattilsynet om deira haldning til mindre ombyggingar av driftsbygningar Få fram informasjon om aktuelle investeringsmidlar i kommunar og fylke Arrangere lokalt motivasjonsmøte Få til avløysarrefusjon i samband med fellesbeiter. Drøftingsmøte om framtida for mjølkeproduksjonen i Telemark I desember inviterte Fylkesmannen i Telemark og Telemark Bondelag medlemmane og sekretærane i arbeidsutvala for Tines produsentlag til eit drøftingsmøte omkring situasjonen for mjølkeproduksjonen i fylket. Hovudsak på møtet var å drøfte strategi og konkrete tiltak for å styrkje mjølkeproduksjonen i fylket. Som lokale representantar for avtalepartane i jordbruket, er det svært viktig for Fylkesmannen og TB å ha ein god og direkte kontakt med produsentlaga i det vidare arbeidet fram mot jordbruksforhandlingane. På møtet vart produsentlaga i Tine i Telemark oppmoda om å kome med innspel til fylkesbondelaget/-bonde- og småbrukarlaget før årets jordbruksforhandlingane. For Telemark Bondelags del er frist for innspel sett til 27. februar Konkrete punkt som vart tatt opp på møtet var m.a.: Vurdere ordningar for nyetableringar innan mjølk i Telemark Støtte til etterutdanning. Opne for å kunne bruke avløysarordningane i samband med fråver grunna (etter-)utdanning Styrkje det økonomiske grunnlaget for drifta og bruken av fellesbeite Trekkje kommunane meir med i arbeidet for å sikre/styrkje mjølkeproduksjonen lokalt. Sjå på kombinasjonar av sentral og lokal investeringsstøtte (jf. Tinn) Generell trong for meir investeringsstøtte. Omfang og innretning på jordbruksfrådraget. Meir tilpassa situasjonen i Telemark, få inn eit breiare inntektsgrunnlag Auke avskrivingsprosent på driftsbygningar Ved konvertering frå ku til geit: Behalde 100 % av tidlegare kvote På vegner av Fylkesmannen formulerte Helge Nymoen i tillegg desse punkta ved avslutninga av møtet: Oppføring av bygg - må alle bygge danske stålbygg til 6 mill kroner? Sjå på alle moglegheitar og ikkje minst bruk av grovt tømmer til oppføring av moderne rasjonelle bygg - her skjer det ting. Må alle auke produksjonen berre på mjølk? - kombinasjonen med kjøtproduksjon står framleis sentralt. Vi må bygge framtidsretta anlegg - volum, moglegheit for tilleggseffektar (biogass) m.m. Vi må ha anlegg som toler dei krav som samfunnet vil setje til denne type produksjon Vurdere samdrift i fellesskap med partner utan mjølkekvote. Vi bør i sterkare grad involvere kommunane - finansieringshjelp m.m. Vi må arbeide for at Telemarkslandbruket og påkravd utvikling her får nyte godt av ordningane i jordbruksavtalen Vi kan i sterkare grad styre virkemiddelbruken gjennom Innovasjon - men då må vi ha produsentar som vil satse! På nyåret 2008 skal FMLA lage eit spørjeskjema som skal gå ut til alle mjølkeprodusentar. M.a. spørsmål om framtidsplanar, satsingsvilje m.m. FMLA ønskte synspunkt på utforminga av skjemaet frå deltakarane på møtet i Bø. 4. Utprøving av nye eplesortar Følgjande skriv er sendt Bioforsk: Telemark Bondelag visar til tidlegare møte og drøfting av temaet foredling og utprøving i frukt, spesielt møtet i Sandefjord , som Telemark Bondelag tok initiativet til saman med Forsøksringen Telemark. På møtet var det semje om at Bioforsk skulle arbeide vidare med saka, med sikte på å førebu eit nasjonalt opplegg der ein skulle forsterke og konkretisere arbeidet med sortsprøving i alle viktige regionar i Norge og i heile verdikjeda. Det skulle også dannast ei breitt samansett sortsgruppe, med føremål å gi raskare tilrådingar til nye sortar i yrkesproduksjonen. Telemark Bondelag bed om å bli oppdatert på korleis Bioforsk har følgt opp dette arbeidet etter møtet i Sandefjord. Vi vil vidare peike på at vi, noko tilfeldig, er gjort kjente med at det i Ullensvang-miljøet nå vert arbeidd med eit lokalt prosjekt som går på same tema og problemstillingar som vart drøfta på Sandefjords-møtet i fjor. Vi ser det som svært viktig at denne type initiativ og prosjektplanar vert utvikla gjennom eit samarbeid mellom alle dei sentrale fruktmiljøa i Norge, og vi bed Bioforsk om å sjå til at så skjer i tida som kjem. Vidare ventar vi at relevant informasjon og innbyding til deltaking i prosessen vidare vert gjort tilgjengeleg for oss og andre relevante fruktmiljø. Som ei oppfølging av det som er påpeika i dette brevet, vart det kalla inn til eit møte i Lier i februar. Der drøfta representantar frå fleire fylke og organisasjonar det vidare arbeidet med sortsutvikling på eple. Det er nå etablert eit landsdekkjande prosjekt 22 23

13 som jobbar med saka. Frå Telemark deltar Jan Meland, Forsøksringen Telemark, i styringsgruppa 5. Forslag til modell regional fordeling av BU-midler Følgjande høyringssvar er sendt Norges Bondelag: Med ein stor del deltidsbruk risikerer Telemark å kome dårleg ut på fleire av indikatorane for behovskriteria distrikt og næring. Ut i frå målet om å bidra til å styrkje landbruket og bygdesamfunna i alle delar av landet, bed vi om at ein i det vidare arbeidet med modellen tar omsyn til dette, slik at Telemark ikkje kjem svekka ut av ei omlegging til ny modell, i forhold til tidlegare prosentvis og absolutt andel av BU-midlane. Svak lønsemd i landbruket vårt gjer behovet for utviklings- og investeringsstøtte større hos oss, enn i mange andre delar av landet. Ei justering av modellen kan skje på ulike måtar: anten ved å leggje ein større del av BU-midlane under den flate fylkesvise basistildelinga (1), ved å gjennomgå kriteria for distrikt og næring slik at dei tar betre omsyn til Telemarks bruks- og næringsstruktur for landbruket (2) eller gjennom den subjektive fordelinga (3). Eventuelt ved ein kombinasjon av desse elementa. Til dømes kan ein gi større vekt til kriteriet verdiskaping skogbruk. Hvis ein ikkje endrar noko dei objektive kriteria, må ein ta tilstekkeleg omsyn til Telemarks spesielle behov gjennom den subjektive fordelinga. Vi merkar oss at den nye modellen slår spesielt fordelaktig ut for Agder-fylka, men set spørsmålsteikn ved kvifor det vert så klart ulike utslag av den nye modellen mellom dei to nabofylka våre og Telemark. Vi oppfattar elles at situasjonen for landbruket og utfordingar/problem som ligg framfor oss er ganske like i heile denne sørlege regionen av Norge, det burde etter vårt syn også verte gjenspegla i korleis den nye modellen slår ut for dei nemnte fylka. 6. Forslag til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag Følgjande fråsegn er sendt Norges Bondelag: Fråsegna er drøfta med enkelte lokale bondelag, og sidan behandla av fylkesstyret 27. august. I eit innleiande kapittel (3.2.2) til lovforslaget til nytt regelverk for motorferdsel i utmark og vassdrag står det: En opprydding i dette slik at det går klart fram hva som er tillatt og hva som er i strid med loven, er viktig, også for at loven skal ha legitimitet. Folk flest bør oppfatte lovens forbud som en rimelig og forståelig avgrensing. (vår understreking, TB) Ein del av forslaga som er fremma i det nye regelverket er etter vårt syn så radikale at Norges Bondelag bør be om at heile forslaget vert trekt tilbake. Som ein illustrasjon kan vi syne til 1. Formålsparagrafen, som etter vårt syn ser einsidig på de negative sidene ved motorferdsel i utmark: å regulere motorferdselen til et minimum, med sikte på å verne naturmiljøet og fremme mulighetene til å oppleve ro og stillhet. Forslaget tar ikkje omsyn i det heile til at det er fordelar ved motorferdsel i utmark, ikkje minst når det gjeld hausting og utnytting av utmarksressursar eller verdiskaping. Det manglar difor ein heilskap i den framlagde teksten. Lovforslaget blir dermed einsidig og harmonerer ikkje med Regjeringas ambisjon om å leggje til rette for næringsutvikling i distrikta. Hvis ein ikkje får gjennomslag for å trekkje lovforslaget tilbake, har vi nedanfor trekt fram nokre punkt som er særleg viktig å få endra. Vi reknar vidare med at NB kommenterer dei punkt som er lista opp i notatet frå Ola Håvard Hoen. Vi ser det som ein fordel om det i det vidare arbeidet vert samordna ein innsats frå landbruks- og bygdeorganisasjonane for å få endra lovforslaget i ein meir bygde- og næringsvenleg retning. 4 Vi registrerer den påpeikinga som er gjort i NBs notat, og meiner at kravet om å måtte bruke det mest miljøvenlege kjøretøyet til ei kvar tid, må handterast fleksibelt 7. Krav om kommunal motorferdselsplan innan to år etter at lovens er vedtatt er urimeleg for dei kommunane som knapt har ein snøskuter, til dømes langs kysten. Det er samtidig viktig å vere klar over rekkevidda av dei kommunale motorferdselsplanane, sjølv om det i høyringsutkastet nesten bare er skrive om snøskuterkjøring. Sjå til dømes andre ledd i 4: med unntak av motorferdsel etter 8 første ledd skal motorferdsel i utmark og vassdrag foregå i samsvar med bestemmelser gitt i kommunal motorferdselsplan. Det vil altså si for all vedkjøring, frakt av hjortedyrslakt, transport ved hus- og hyttebygging, utmarksnæring og turistverksemd, næringsfiske osv. 8. h) Har den same avgrensinga som nåverande lov, til tradisjonell jordbruks- og skogbruksdrift, med litt ny ordlyd. I forklaringa vert det sagt at det er avgrensa til transport som er nødvendig og kven som kan opptre på vegner av næringsutøvaren. Det blir forklart at dette bare gjeld tradisjonell primærnæringsdrift. Telemark Bondelag krev at utmarksnæringar som jakt, (nærings-)fiske, og bygdebasert reiseliv/hyttebygging og bygging av driftshusvære vert definert inn under dei næringar som kan nytte motortransport. 9. Søknad om løyve for kjøring i utmarksnæring, skal etter det nye forslaget sendast skriftlig til Fylkesmannen (med gebyr, sjå 31) etter tilråding frå kommunen. Ein 24 25

14 vil ikkje la kommunen avgjøre slike saker da den kan ha økonomiske interesser, som det vert sagt. Vi reagerer sterkt på dette. Staten krev i mange andre samanhenger at kommunane skal vere pådrivarar for næringsutvikling og jobbskaping. Den vil sjølvsagt difor alltid ha økonomisk interesse i det som skjer i lokalmiljøet, mtp. skatteinngang, sysselsetjing mv. I dette spørsmålet viser vi dessutan til tidlegare fråsegn om forvaltningsreforma, St. meld 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid (Dokulive 2006/00472/025.) I fråsegna påpeika Telemark Bondelag at det er viktig å desentralisere forvaltninga av utmarksressursane, fordi lokal kunnskap er avgjerande for å få til god forvaltning. Forslaget om å la Fylkesmannen få ansvar for løyve til motorferdsel i utmarksnæring, er nok eit døme på at Staten sentraliserer/desentraliserer «feil saker. 11. Uttransport av bytte frå villreinjakt på Hardangervidda som til nå har vore direkte tillate etter gjeldande forskrifter, er nå skilt frå regelen for elg og hjort, og flytta til 12, der det må søkes skriftlig til kommunen. Dette vert etter vårt syn unødig byråkratisk 13 c) På snødekt mark vil det etter lovforslaget direkte vere tillate med transport som er nødvendig for å frakte ved til egen bruk frå egen skog, til det som er nærast av bilveg eller fast bustad. Men det kan ikkje brukast vanlig landbrukstraktor med kjettingar, for på side 90 står det: Miljøtilpasset motorkjøretøy krever at det brukes kjøretøy som er konstruert for å kjøre på snødekt mark som for eksempel snøskuter, eller annet beltegående kjøretøy. Slik formuleringar må etter TB sitt syn ut av lovteksten I det nye forslaget til motorferdselslov vil lovfesting av grunneigarretten etter nåverande 10 til å regulere andres ferdsel på egen grunn bare bli stroke, utan at det er gitt noen grunngiving eller omtale av at denne paragrafen ikkje lenger er med. Vi finn ingen stader i den nye lovteksten om grunneigars regulering av motorferdsel på eigen grunn, bortsett frå når det gjeld kommunens regulering av trasear og løyper, 27, der det i kommentarane til slutt står: Dersom det ikke finnes en passende trase som fremgår av kommunal motorferdselsplan, skal traseen markeres på kart som vedlegges tillatelsen. I slike tilfeller bør forholdet til grunneier avklares under saksforberedelsen. Etter TB sitt syn er heile lovforslaget og ikkje minst måten ein brukar forarbeida til loven på, gjennomsyra av ei negativ haldning til det bygdebaserte næringslivet, samt manglande forståing for dei praktiske problema som den nye lovteksten vil påføre folk som bur og verkar utanfor sentrale strok. 7. Overføring av ansvaret for veterinærdekninga og den kliniske veterinærvakta frå staten til kommunane Følgjande skriv er sendt kommunane i Telemark med kopi til lokalt bondelag: I Ot.prp. nr 68 ( ) kjem regjeringa med framlegg om at kommunane skal ta over ansvaret for kliniske veterinærvakter og ansvaret for å sikre tilfredsstillande dekning av dyrehelsepersonell med verknad frå Detaljane kring overføring av ansvaret frå stat til kommune vert fastlagt etter at Stortinget har gjort vedtak i saka. Tida fram til er knapp. For oss i næringa er det avgjerande at det kommunale ansvaret vert etablert og ivareteke på ein forsvarleg måte, slik at dei veterinære tenestene er fullt ut operative frå første dag. Det gjeld både den generelle veterinærdekninga og ei operativ vaktordning. For husdyrhaldet i distrikta våre, for mattryggleiken og for vern mot smittsame sjukdommar, er det avgjerande at tilgangen på veterinære tenester vert oppretthaldne minst på dagens nivå. Det er også avgjerande at ei endring av ansvarstilhøva ikkje medfører auka kostnader for den einskilde dyrehaldar. Utfordringane er truleg størst i kommunar med låg dyretettheit og lange avstandar. Vi meiner det er viktig at de i kommunane gjer greie for dykkar utfordringar og kjem med krav overfor staten. Det er viktig å få fram trongen for kva økonomiske løyvingar som trengst, for å kunne sikre ei god veterinær teneste heile døgnet i dykkar kommune. Vi reknar med at leiinga i kommunane i Telemark tek tak i saka, og gjer eit arbeid som vil sikre eit godt tilbod om dyrehelsetenester både på dagtid og gjennom ei vaktordning utanom ordinær arbeidstid. Vi ser gjerne at de held lokale bondelag og andre landbruksorganisasjonar orientert om framdrifta i denne saka, og legg ved adresseliste over lokallagsleiarar 8. Planprogram forvaltningsplan for vassdrag, grunn vatn og kystvatn i Vassregion 2 Følgjande skriv er sendt Fylkesmannen i Buskerud: Vi viser til mottatt framlegg til planprogram og innbyding til å uttale seg i saka. Telemark Bondelag vil presisere det viktige i at lokale landbruks- og grunneigarinteresser får informasjon om, og blir gitt moglegheit til å delta i det planarbeidet som nå skal skje i dei ulike lokale vassregionane Jf. pkt i planprogrammet, der det står at kommunens arbeid må skje i tett dialog med andre offentlege styresmakter og interessentar. Desse interessentane er ikkje nærare konkretiserte, og vi ser det som sjølvsagt at landbruket må kome inn under denne kategorien. Det er vidare skrive at deltaking kan skje, anten gjennom oppretting av ei lokal referansegruppe, eller direkte inn i det lokale vassområdeutvalet. Telemark 26 27

15 Bondelag bed om be om at landbruket må få plass direkte inn i dei lokale utvala, til dømes ved at lokale bondelag blir tilbydd ein slik plass. I tillegg til Børsesjøvassdraget, gjeld dette førebels Tokke/Vinje-vassdraget i Telemark. Vi viser i denne samanheng til tidlegare oversendt liste over leiarar av lokale bondelag i Telemark. Den finn de også på internettlenke her: Vi vil samtidig peike på at vassregionane står for nok ei ny og annleis regioninndeling av offentleg myndigheit. Det er frustrerande å måtte forhalde seg til eit slikt lappeteppe av regionar som nå er i ferd med å oppstå. Vi meiner at offentleg sektor så langt råd er bør organisere seg lik den eksisterande fylkesinndelinga, også på slike område som vassdragsforvaltning. M.a. må vi på fylkesplan for Telemark i denne saka jobbe opp mot både region 2 og Region Sør-Vest. Det vert opplevd som unødig meirarbeid. 9. Vassregion Sør-Vest høyring av planprogram for første planperiode Følgjande skriv er sendt Fylkesmannen i Vest-Agder: Vi viser til mottatt framlegg til planprogram og innbyding til å uttale seg i saka. Telemark Bondelag vil presisere det viktige i at lokale landbruks- og grunneigarinteresser får informasjon om, og blir gitt moglegheit til å delta i det planarbeidet som nå skal skje i dei ulike lokale vassregionane. I kap. 3 i planprogrammet står det skrive om organiseringa av det lokale arbeidet. Vi ser at i forslaget for region Sør-Vest står dette annleis enn i forslaget for Region 2. I Region 2 er det opna for at lokale landbruks-/ og grunneigarinteresser vert representert direkte inn i det lokale vassområdeutvalet. Vi i Telemark Bondelag ser dette som ei betre løysing enn å vere i ei referansegruppe. Vi bed difor om at ein også i region Sør-Vest tar grunneigar-/landbruksinteressene direkte inn i det lokale vassregionutvalet. Vi viser i denne samanheng til oversikt over leiarar av lokale bondelag i Telemark. Den finn de på internettlenke her: Vi vil samtidig peike på at vassregionane står for nok ei ny og annleis regioninndeling av offentleg myndigheit. Det er frustrerande å måtte forhalde seg til eit slikt lappeteppe av regionar som nå er i ferd med å oppstå. Vi meiner at offentleg sektor så langt råd er bør organisere seg lik den eksisterande fylkesinndelinga, også på slike område som vassdragsforvaltning. M.a. må vi på fylkesplan for Telemark i denne saka jobbe opp mot både region 2 og Region Sør-Vest. Det vert opplevd som unødig meirarbeid. 10. Høring - St. meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Telemark Bondelag utarbeidde eit høyringsnotat i saka som vart nytta av fleire fylkeslag som grunnlag for deira høyringssvar i saka. Høyringssvaret vart oversendt Norges Bondelag. I tillegg behandla og vedtok fylkesstyret ei eige fråsegn: Saka er drøfta styret i Telemark Bondelag 26. januar og behandla ferdig av arbeidsutvalet 1. mars. Vi viser til utgreiing om saka som er skrive på vegner av fleire fylkeslag (2006/0472/012). Utover det som står der, vil vi presisere følgjande frå Telemark si side: I valet mellom dei tre modellane for regionalt folkevald nivå, går vi inn for modell 1, den forsterka fylkesmodellen. Vi meiner forslaget om store regionar ikkje er ein hensiktsmessig måte å organisere viktige samfunnsoppgåver på. Ein vil falle mellom to stolar: Trongen for heilskapleg nasjonal styring og lokal tilhøyrigheit/identitet. Vi vil samtidig understreke at Fylkesmannen bør behalde sine landbruksoppgåver omtrent som i dag, og ikkje overføre desse til det folkevalde nivået. Det er nødvendig å halde på dagens oppgåvedeling for å sikre ein mest mogleg konsekvent og nasjonal landbrukspolitikk som avveg ulike mål og behov på ein god måte. Som ei følgje av å behalde fylka omtrent som i dag, meiner vi det er naturleg å halde på ein struktur med fylkeskontor og fylkesstyre for Innovasjon Norge. Vi ønskjer sterkt å halde fram med eit fylkeskontor i Telemark, som kjenner fylket og ivaretar landbrukets spesielle behov hos oss. Vi ser det som svært viktig at Bondelaget held fram med å vere representert i fylkesstyra for IN. Heile organisasjonen må arbeide for at landbruket har ein plass i desse styra framover, og at dette er verv som ligg til fylkesbondelaga. Presset på nedbygging av dyrka og dyrkbar jord illustrerer behovet for sentral styring. Det å sikre jordressursane for framtida, er avgjerande for landbruket. Dagens utbyggingspress er svært sterkt, og jordvernet vert enda meir utsett utan sentral styring av politikken. Når det gjeld utmarksressursane og rovviltforvaltninga, erfarer vi at dette er to saksområde der lokal kunnskap er avgjerande for å få til god forvaltning. I motsetnad til det som står i stortingsmeldinga, meiner vi at staten burde tillate meir lokal styring her enn det som vert foreslått. Meldinga har difor etter vårt syn bomma kraftig på kva for saksfelt som det er mest viktig å desentralisere, når desse to i praksis ikkje er tatt med i reformforslaget

16 11. Fastsetting av kvote, gaupejakta 2007 Følgjande fellesbrev frå bondelaga i Telemark, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder er sendt Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning med kopi til Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag og Rovviltnemnda for region 2: Det vises til vedtak i rovviltnemnda i region 2 den om kvote for jakt på gaupe 2007, der nemnda fastsetter ei fellingskvote på 12 dyr. Etter hva vi erfarer godtar ikke Miljøverndepartementet rovviltnemndas nevnte vedtak, fordi en hevder at bestandsmålet for regionen ikke er nådd. MD ber i stedet DN om å fatte vedtak om kvote. Bakgrunnen for dette er påstanden om at gjennomsnittet av minimumsestimatene for gaupe i region 2 siste 3 år er 11,3 ynglinger, mens bestandsmålet er 12 ynglinger i gjennomsnitt for siste 3 år. Rovviltforskriftens 7 og 11 sier at rovviltnemnda ikke kan fatte vedtak om kvotejakt på gaupe så lenge bestandsmålet ikke er nådd. I følge Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt er imidlertid gaupebestanden i regionen allerede over bestandsmålet, og økende. Resultatet av bestandsregistreringene vinteren 2005/2006, da det var relativt gode sporingsforhold, viste at det var minimum 13,5 ynglinger i regionen. Vi ønsker å understreke at bestandsmålet er absolutt, mens Nasjonalt overvåkningsprogram opererer med minimumsestimater. Det er også grunn til å tro at dagens overvåkningssystem ikke er godt nok til å fange opp alle gaupeynglinger i regionen. Tapene av og erstatningsutbetalingene for sau på utmarksbeite i region 2 viser samtidig en kraftig økning i de senere årene. Gaupa er den dominerende skadegjører, noe som bekreftes av Statens naturoppsyns dokumentasjon. Eksempelvis viser erstatningsutbetalingene i Buskerud 2006 at gaupa står for 89 % av erstattede tap. Tapet og erstatningene i Buskerud har for øvrig aldri vært høyere enn i Tilsvarende tendens gjelder for hele regionen. For eksempel er det i Telemark meldt inn 103 søknader om erstatning i 2006 pga. fredet rovvilt, mot 62 søknader i Dette underbygger resultatene fra Nasjonalt overvåkingsprogram om en økende gaupestamme i vår region. Denne utviklingen er ikke akseptabel. Siden regionen nå har en gaupebestand som langt overstiger bestandsmålet, er det helt nødvendig at det fastsettes ei kvote som hindrer bestanden i å øke ytterligere. Tapsutviklingen og bestandsutviklingen fra viser at kvota som ble fastsatt av DN for 2006 på langt nær var stor nok til å dempe veksten. I 2006 fastsatte Direktoratet for naturforvaltning (DN) ei kvote på 6 dyr, mens rovviltnemnda ønsket 11 dyr. Landbruks- og matministeren og miljøvernministeren har i felles brev til forvaltningen, herunder DN, av understreket at veksten i rovviltbestanden kan avpasses for å ta hensyn til beitebrukerne. I region 2 opplever vi ingen slik avpassing, til tross for en uholdbar utvikling i tapet av sau på beite. Kvotene som har blitt gitt de senere årene har tvert imot ført til kraftig vekst i gaupebestanden. Vi forventer nå at brevet fra stasrådene nå legges til grunn for rovviltforvaltingen i vår region, ikke minst når det gjelder fastsettelse av årets fellingskvote for gaupe. På bakgrunn av det som er anført ovenfor, mener bondelaga i Telemark, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder at vilkårene er oppfylt for at den regionale rovviltnemnda skal ha kompetanse til selv å vedta jakt på gaupe, og fastsette kvote. Uansett har rovviltnemnda for region 2 foretatt en grundig vurdering i forbindelse med sitt vedtak om kvote for Bondelaga i Telemark, Buskerud, Vestfold og Aust-Agder krever at nemndas forslag til kvote blir fulgt opp, også om MD og DN skulle gjøre alvor av å overprøve nemndas egen kompetanse til å vedta jakt og fastsette kvote. I region 2 må det derfor fastsettes ei fellingskvote på gaupe på minimum 12 dyr for inneværende jaktsesong. 12. Revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda nasjonalpark Innspel sendt fylkesmannen i Hordaland og Miljøvernavdelinga i Hordaland frå Hordaland, Buskerud og Telemark Bondelag: Desse tre fylkesbondelag har mottatt brev om revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda (dykkar referanse 2006/11314). Vi reagerer på at den arbeidsgruppa som skal opprettast, bare har med 1 grunneigarrepresentant blant dei 16 deltakarane. Vi bed om at det må inviterast med 1 grunneigarrepresentant for kvar av dei kommunane som har areal innanfor nasjonalparken. Det arbeidet som skal skje i arbeidsgruppa er avhengig av god forankring og kommunikasjon ut til lokale rettshavarar i Nasjonalparken. Vi ser det difor som viktig at de legg til rette for ei brei og representativ grunneigardeltaking i dei råd og utval som arbeider med regelverk og forvaltning i det aktuelle området Vi minner om då Stortinget i si tid oppretta nasjonalparken, var føresetnaden at bruk og vern av området skulle likestillast. Vi meiner vår modell for samansetjing av den aktuelle arbeidsgruppa medverkar til å oppfylle den føresetnaden. 13. BSF i framtida - Telemark Følgende uttalelse er sendt Norges Bondelag: Vårt høringssvar er skrevet ut etter drøfting i styret og arbeidsutvalget. BSFs framtid er utredet og kommentert i flere omganger de siste åra. Vi merker at det har slitt på drifta og medarbeiderne i forbundet og ber om at det etter denne høringsrunden blir skapt arbeidsro, slik at innsats og ressurser både i BSF og medlemsorganisasjonene kan rettes inn mot å utvikle og organisere gode kompetansetiltak for brukerne

17 Etter initiativ fra Telemark Bondelag vedtok årsmøtet 2006 i BSF Telemark, en uttalelse om Kompetanseheving i Telemarkslandbruket Vi ser det som naturlig å legge den uttalelsen til grunn, også for vårt syn i den høringsrunden som er oppe nå: Kompetanseutvikling i telemarkslandbruket Telemark Bondelag registrerer at Bygdefolkets Studieforbund på landsplan statistisk sett har hatt en aktivitetsnedgang de siste årene. I kombinasjon med reduserte overføringer til voksenopplæring over statsbudsjettet, ser vi at dette setter studieforbundet i en økonomisk vanskelig situasjon. Vi er videre gjort kjent med de signaler som er sendt ut til fylkesleddet av Bygdefolkets Studieforbund gjennom brev vedr. budsjett og svar på et opprop Telemark Bondelag mener at fleksible og kvalitetssikra læringsarenaer tilpassa brukernes behov er et krav for å lykkes. Studieringen er ikke nok. BSF Telemark har i flere år drevet opplæringsvirksomhet som ikke faller inn under de stramme rammene for statlig voksenopplæringstilskudd. Vårt inntrykk er at dette gjelder flere fylker. En statistikk som viser aktivitetsnedgang, gir da et feil inntrykk. Om vi skal opprettholde levende landbruk over hele landet, vil lokalt tilpassa kompetanseheving være et viktig stikkord. Telemark Bondelag mener telemarkslandbruket trenger et sjølstendig forum for kompetanseheving på fylkes og lokalplan som når alle bønder uansett produksjon, faglagstilknytning eller geografisk tilhørighet. BSF Telemark fyller i dag dette behovet i vårt fylke. Bygdefolkets Studieforbund er avhengig av fornøgde kursdeltakere for å overleve. Det har BSF Telemark i dag, og det ønsker vi at BSF også skal ha i framtida. Lokal organisering har i mange sammenhenger vært framholdt som en av BSFs sterkeste sider. En svekkelse av det eksisterende nettverket vil føre til ytterligere reduksjon av studieaktiviteten og dermed ytterligere reduksjon i inntektene sentralt. Det vil svekke hele studieforbundet. Det er verken landbruket eller bygde - Norge tjent med. I tillegg vil vi å legge vekt på følgende: - Det er viktig for BSF å holde på nærhet til og fokus på kunden og sikre god faglig kompetanse i forbundet. Vi tror ikke forslaget om en enleddet organisasjon kan fylle dette behovet over tid. Vi ønsker derfor å holde på modellen med en egen fylkesinstruktør i Telemark og et eget fylkesstyre. - I Telemark har vi en kombinasjonsstilling mellom BSF og Bondelaget, vi ønsker å holde fram med den modellen. Det gir en fleksibel og effektiv utnytting av stillingsressursen til beste for begge parter. Av samme grunn er det ikke aktuelt å regionalisere BSF for å oppnå større stillingsdel hos oss. Vi mener samtidig at nærheten til brukerne i fylket er mer viktig å ta vare på, framfor å prøve å oppnå en 1/1 stilling for BSF i en større region. Tilstedeværelsen i fylket, kombinert med riktig fagkompetanse, er etter vår mening det som sikrer økonomien i BSF best over tid. I Telemark har BSF kontroll over økonomien sin i dag, og vi mener at forankringa i fylket, samt pedagogisk kompetanse er en viktig årsak til det. - Gjennom fylkesstyret har BSF en god kontakt til medlemsorganisasjonene. Vi er samtidig i en noe spesiell situasjon i Telemark ved at de organisasjonene som er regionalisert ikke er regionalisert etter en lik mal. Noen vender østover og andre sørover. Vi løser derfor ikke problemet for dem ved å velge en regionmodell. Tvert i mot, mener vi det i stedet er en fordel å holde på fylkesstrukturen for BSF, for å sikre alle medlemsorganisasjonene et kontaktpunkt i vårt fylke. - Om regionalisering i visse deler av landet like vel skulle være aktuelt, må dette baseres på frivillighet - I tida framover bør BSF legge mer vekt på rekruttere medarbeidere med god kompetanse på å utvikle kurs og kompetansetiltak. - Fylkes-/regionleddet bør styrkes som arrangør og tilrettelegger av kurs og kompetansetiltak Det er nødvendig for fylkesleddet å ha inntjening på egen studieaktivitet. Dette forutsetter at kursaktivitetene har en form og et kvalitetsmessig innhold som oppdragsgiver etterspør. Erfaringene i Telemark tilsier som sagt at vi får dette best til ved å ha en egen struktur og stilling innen fylket. - Vi ønsker å holde på lokalleddet i Telemark. Lokalutvalga har funnet en form som fungerer hos oss. Vi har gode erfaringer med på at en i BSF i vårt fylke får til ei god og effektiv arbeidsdeling mellom fylkes- og lokalledd. Når et fylke som vi i Telemark ønsker å opprettholde en struktur med lokalutvalg, krever vi respekt for det. - Vi støtter arbeidet med å forenkle prosedyrer for innmelding, sluttmelding av kurs m.v. Det bør finnes mulighet for fleksible løsninger med hensyn til hvordan lokal studieaktivitet organiseres Det er viktig for brukerne at dette er enklest mulig For studieforbundet vil det samtidig frigjøre tid til studie- og annen utadrettet aktivitet. - Det bør bli muligheter for å registrere aktivitet under 12 timer, og det bør jobbes mer for at slike kurs skal bli tilskuddsberettiget. - Det er nødvendig å sikre en ordning tilsvarende EB-fondet med fylkesvise midler i tida framover. Det trengs midler til gjennomføring av kursvirksomhet, ikke bare utviklingsmidler. Vi er enig i at egenkapitalen bør styrkes i BSF. - Det er nødvendig for hele organisasjonen at det er god økonomi i sentralt og regionalt ledd. BSF er avhengig av etterutdanningsmidler og statsstøtte minst på dagens nivå for å kunne gjøre en god jobb. Norges Bondelag må arbeide aktivt for å sikre at det er slike midler tilgjengelig

18 14. Grønt partnarskap avtalefesta vern Norges Bondelag v/cesilie Aurbakken, fagsjef i avdeling for naturforvaltning tok initiativ til møte 14. august med Telemark Bondelag og Fylkesmannen i Telemark om temaet. Føremålet var at NB ønskte å drøfte og informere om arbeidet som skjer med å teste ut avtalefesta vern grønt partnarskap som verktøy innanfor arealforvaltning, og som alternativt til tradisjonelt vern etter Naturvernlova. Norges Bondelag har saman med Norsk institutt for naturforskning (NINA) søkt på eit større forskingsprosjekt for å prøve ut modellen med Grønt partnarskap i bestemte område. På møtet fekk TB og Fylkesmannen ei orientering om arbeidet med saka, og det vart også drøfta om Telemark, saman med Nord-Trøndelag, kan ha område som eignar seg for utprøving av denne forvaltingsmodellen. Seinhausten 2007 vart det avklart at NB/NINA får dei forskingsmidlane dei har søkt om, og i 2008 vil ein veteleg kunne avklare om det er aktuelt å gjennomføre noko av prosjektarbeidet på areal i Telemark. 15. Forslag om endring av distriktskontor for Midtog Vest-Telemark Følgjande skriv er sendt Mattilsynet, Regionkontor for Buskerud, Vestfold og Telemark: Telemark Bondelag er gjort kjent med den prosessen som er starta med tanke på å endre Mattilsynets distriktskontor i Seljord til ein kontorstad under anten Porsgrunn eller Kongsberg. Dette har skapt uro i distriktet for det framtidige nivået og kvaliteten på dei tenestene og servicen som Mattilsynet skal yte i Midt- og Vest-Telemark. Telemark Bondelag viser i denne samanheng til kommentarar frå Seljord kommune og Seljord veterinærkontor. Deira synspunkt veit vi også blir delte av husdyrhaldarar og andre brukarar av Mattilsynet i det aktuelle området, spesielt det som gjeld tilgang for brukarane og samarbeid med dei private veterinærane Vi vil vidare peike på det negative signalet som den skisserte organisasjonsendringa i Seljord vil gi overfor den småskalamat-satsinga som er knytt opp til produksjonskjøkkenet på Dyrsku plassen. Det vert vanskeleg å akseptere ei nedgradering av Mattilsynets organisasjon i Seljord nå, etter at lokala i Storstoga først er bygd opp og innreidd spesielt med tanke på behov og ønske hos distriktskontoret og Mattilsynet elles. Vi oppmodar difor Mattilsynet om å finne løysingar som vidarefører kontoret i Seljord som eit sjølvstendig distriktskontor. 16. Forslag til endring av Kulturminnelova Følgjande skriv er sendt Norges Bondelag: Medlem Lars Aspeflaten jr. i Bamble har, gjennom Bamble Bondelag, sendt oss to brev vedk. forslag til endring av Kulturminneloven når det gjeld varsling av grunneigar og brukar. Bamble Bondelag har uttala seg positivt om forslaga til Aspeflaten, og støttar at saka blir tatt opp med Norges Bondelag. På bakgrunn av ei konkret sak i Bamble i sommar inviterte Bamble Bondelag til drøftingsmøte 2. oktober. Her deltok representantar frå Telemark Bondelag, Vegvesenet, Fylkesarkeolog og planavdelinga i Telemark Fylkeskommune. På møtet drøfta ein generelle rutinar for varsling til grunneigar og den som driv garden i saker der det er aktuelt med arkeologiske undersøkingar. Saka blei behandla på styremøtet i Telemark Bondelag 3. oktober, og styret gjorde følgjande vedtak: Telemark Bondelag støttar forslaget om endringar i Kulturminneloven frå medlemmen Aspeflaten og Bamble Bondelag, og vil ta opp saka vidare med Norges Bondelag. Bamble Bondelag og Aspeflaten vert halde orienterte om utviklinga i saka. 17. Kontakt med Arbeidstilsynet Arbeidstilsynet (At) i Region Vestfold, Telemark og Aust-Agder kalla inn bondelaga i kvart fylke til eit kontaktmøte. For Telemarks del vart dette halde 22. mars. På møtet varsla At at det skulle gjennomførast inspeksjonsrundar på gardsbruk i fylket i løpet av sommaren. Hovudfokus kom til å vere retta mot bruk av innleigd arbeidskraft, samt generell kontroll av HMS. På møtet vart det vidare drøfta opplegg for kurs og skulering i praktisk HMS-arbeid for bønder. Etter møtet orienterte TB om den planlagde, auka tilsynsaktiviteten ut mot lokallaga. Det vart likevel ikkje registrert nokon særskilt større tilsynsaktivitet enn normalt i løpet av sommaren. 18. Kontaktmøte med Fylkesmannen Det er etablert kontaktutval i regi av Fylkesmannen på saksområde knytt m.a. til forvaltninga av dei fylkesvise BU-midlane, og andre saksområde under jordbruksavtala der dei regionale styresmaktene har ei rolle. Telemark Bondelag deltar i dette utvalet saman med representantar for Telemark Bonde- og småbrukarlag, AT Skog, Telemark fylkeskommune og Kommunanes sentralforbund. Det har vore gjennomført 2 møte i utvalet. Dei viktigaste sakene har vore: Kort rapportering for bruk av dei bedriftsretta BU-midlane i Innovasjon Norge og utviklingsmidlane hos Fylkesmannen. Drøfting av styringsplanen og dei årlege handlingsprogramma for bruk av BUmidlane

19 Prosess for utveljing av tre særmerkte kulturlandskap i fylket (del av landsomfattande registrering) Drøfting av andre aktuelle saksområde under jordbruksavtala Orientering og utveksling av informasjon mellom organisasjonane og den offentlege forvaltninga 19. Bitdalen / Århus, Telemark Landbruksselskap På representantskapsmøtet til Telemark Landbruksselskap våren 2007 var sal av TL sin eigedom i Bitdalen ei av sakene. Inntektene frå salet av Bitdalen var tenkt bruka til opprusting av Århus Forsøksgard i Skien. Telemark Bondelag meinte ein ikkje burde selje Bitdalen nå, noko som også mange av årsmøteutsendingane gav uttrykk for. Før representantskapsmøtet hadde TB kontakt med dei andre medlemsorganisasjonane for å få fleirtal for forslag om utsetting av eit evt. sal av Bitdalen. Telemark Bondelag fremja følgjande forslag på representantskapsmøtet i Telemark Landbruksselskap: Representantskapet ønskjer ikkje å selje Bitdalen nå. Styret arbeider vidare med forvaltninga av eigedomane på Århus og i Bitdalen. Representantskapet vedtok å utsetje eit evt. sal av Bitdalen. Saka kjem opp på nytt på representantskapsmøtet våren Prosjekt 20. Bruk av sesongarbeidskraft - Utvikling av kompetansetiltak Telemark Bondelag har i samarbeid med Vestfold Bondelag, avløserlagene i fylket og Grønn Partner AS etablert et prosjekt for å heve kompetansen til sine medlemmer og andre yrkesutøvere i landbruket som arbeidsgivere for utenlandsk arbeidskraft. Mål i prosjektet har vært: Mulige avklaringer på uklarheter i offentlig regelverk og foreslå forenklinger. Forsøke å samordne etatenes standpunkter gjennom felles drøftinger med bakgrunn i problemnotat. Gjennomføring av informasjonsopplegg gjennom møter, publisering på nett mv. Få etablert egen ekspertgruppe på bruk av arbeidskraft gjennom selskapet Grønn Partner AS. Prosjektet er avslutta høsten Prosjektet Den raude låve Telemark Bondelag og landbruksforvaltninga i kommunene i Midt Telemark hadde i 2005 et forprosjekt som skulle vise den røde låvens verdi både i næring og i kulturlandskapet. Det ble gjort et omfattende registreringsarbeid, og en spørreundersøkelse viste at mange låveeiere ønska å bevare låvene, men at det økonomiske grunnlaget for større reparasjoner ikke lenger var tilstede. I 2007 er det vedtatt å videreføre prosjektet. Tora Skjerkholt Aarnes fra Midt Telemark landbrukskontor leder styringsgruppa. Telemark Bondelag er representert med Astrid Staurheim. Videre sitter Kjersti Versto Roheim fra Notodden kommune og Hans Jørgen Aase fra landbrukskontoret i Midt Telemark i styringsgruppa. Lars Lyngdal fra Bø er tilsatt som prosjektleder i 50% fra oktober Prosjektet er tenkt å vare 1 ½ år. Målet for prosjektet er å øke verdien av den gamle låven gjennom ny aktivitet på garden, og slik sikre låven som et viktig kulturlandskapselement. Husbanken, Fylkesmannen/BU og Telemark fylkeskommune er økonomiske bidragsytere i tillegg til at prosjektet også finansieres gjennom SMIL midler fra kommunene. 22. Beiteprosjekt i Agder og Telemark Bondelaga og Bonde- og småbrukarlaga i Telemark og Agder skal i 2008/09 gjennomføre eit toårig samarbeidsprosjekt med fokus på husdyrhald, beite og kulturlandskapsskjøtsel. Hovudmålet med prosjektet er å: sikre og auke beitebruken for å ta vare på kulturlandskapet i fylka Telemark, Vest- og Aust-Agder, samt identifisere tiltak og ordningar som kan styrkje driftsøkonomien i husdyrproduksjonar gjennom aktivt beitebruk. Prosjektet skal gjennomførast med 10 utvalde pilotkommunar, som kvar skal gjennomføre eigne delprosjekt der det skal prøvast ut ulike metodar og for samarbeid, organisering og effektivisering av beitebruken og landskapskjøtselen. Pilotkommunane vil få fagleg og økonomisk støtte til å planleggje, gjennomføre og vurdere effekten av tiltak. Det er setjast av inntil kr ,- årleg i kvar pilotkommune i form av kapital og eigeninnsats for å setje i gang og gjennomføre tiltaka. Det har komme totalt 13 søknader om pilotstatus, som omfattar totalt 15 kommunar. Av desse kjem 8 av søknadene frå kommunar i Telemark. Det skal vere 3-4 pilotar i kvart fylke. Pilotane skal veljast av styringsgruppa. I tillegg til tiltaka i pilotane skal hovudprosjektet fokusere på og informere om husdyrbruk og skjøtsel av kulturlandskap, og prøve å betre rammevilkår og lønnsemda i dei husdyrproduksjonane som er viktige for kulturlandskapet. Bøndene skal bevisstgjerast på kulturlandskapsarbeidet dei gjer, og viktigheta av kulturlandskap for reiseliv, busetjing og trivsel skal synleggjerast. Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane, faglag, landbruksavdelingane hos Fylkesmennene og Landbruks- og matdepartementet (LMD). LMD har støtta prosjektet med kr ,

20 Styringsgruppe: Åse Ingebjørg Homme, Aust-Agder Bondelag, leiar av styringsgruppa Ingvar Sundvor, Telemark Bonde- og Småbrukarlag Åse Egeland, Landbruksdirektør, FMLA Telemark Thor Jørgen Tjørhom, Ordførar, Sirdal kommune 1 representant frå pilotane Til å drifte prosjektet sentralt er det tilsett prosjektleiar i heil stilling, med kontorplass hjå Telemark Bondelag i Landbrukets Hus, Sauherad. Hans Jørgen Aase er tilsett i stillinga frå Inn på tunet. IPT-nettverk i Telemark Nettverket vart formelt etablert i 2004, som resultat og oppfølging av prosjektet Grøn omsorg - grønt samarbeid i Telemark. Telemark Bondelag har administrativt ansvar for nettverket. Nettverket er finansiert for ein tre-årsperiode, ved at det er løyvd BU-midlar frå Fylkesmannen. Denne prosjektperioden vert strekt ut i I 2007 har arbeidsutvalet i nettverket vore samansett av Vetle Øverland, Solum, Margrethe Karlsen, Drangedal og Tellef Moland, Drangedal. Dei viktigaste aktivitetane har vore: Fagsamling 2007 Gjennomført i september. Tema var økonomi/rekneskap og forsikring. Informasjon mot Nav Det vart gjennomført ein informasjonstur i juni for tilsette i Nav med gardsbesøk i Lunde, Drangedal og Solum Kontaktmøte med Kommunanes sentralforbund, i november Reaksjonar og fråsegner ang innhaldet og prosess knytt til arbeidet med den nasjonale handlingsplanen for IPT Tilbod om rådgiving/gardsbesøk til nye interessentar mentorar for nye brukarar Innspel til jordbruksforhandlingane 2007 Arrangerte årssamling i desember med tema kvalitetssikring i IPT 24. Prosjekt Naturbasert Reiseliv i Agder og Telemark Prosjektet er et samarbeid mellom AT Skog og fylkesbondelagene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark. Hovedhensikten med prosjektet er å utvikle produkter knyttet til det naturbaserte reiselivet i regionen. Det jobbes i denne sammenheng med å videreutvikle tilbydere av slike produkter gjennom organisering av produkter etter tema. I tillegg satses det på å utvikle lokalsamfunn i en reiselivssammenheng har vært et vanskelig år for prosjektet. Prosjektleder Svein Lysestøl slutta i april, Dag Nylen Fagermyr slutta i august og Ole Martin Lislevand slutta i oktober. Petter Borgestad, Faun Naturforvaltning, ble knyttet til prosjektet i november. Pga av disse endringene i personell, samt uavklarte forhold omkring finansieringa av prosjektet er det ikke gjennomført utadretta aktivitet i prosjektet i Etter avtale med AT Skog er det derfor heller ikke utbetalt prosjekttilskudd fra TB i Høsten 2007 kjøpte AT Skog seg inn som majoritetseier i Faun Naturforvaltning i Fyresdal. En har forventninger til at dette vil føre til en stabilisering og vesentlig styrking av utmarksvirksomheten i laget, og av det prosjektbaserte samarbeidet med fylkesbondelaga innenfor samme sektor i tida som kommer. 25. Entreprenørskap og lokale ressursar i Midt-Telemark Prosjektet er ei vidareføring av det som tidlegare hette Prosjekt entreprenørskap og landbruksressursar. Prosjekteigar er Midt-Telemarkrådet. Astrid-Merete Sauar er tilsett som prosjektleiar. Amund Johnsrud har sete i styringsgruppa som representant for Bondelaget/landbruksnæringa. Prosjektet vart avslutta ved årsskiftet 2007/08. Mari Bergen deltar i arbeidsgruppe med tema entreprenørskap, saman med representantar for skuleverket i Midt-Telemark. Denne gruppa er også knytt til Prosjektet På trygg grunn, som skulane gjennomfører. Målet for prosjektet Entreprenørskap og lokale ressursar, er at skulane i Midt- Telemark skal ta bruk entreprenørskap som metode for delar av undervisninga både på småtrinn, mellomtrinn, ungdomstrinn og vidaregåande skule. Utvikle metoden i prosjektet til å bidra positivt til å løyse utfordringane i Kunnskapsløftet. Alle barnehagar som ønskjer det, skal få tilbod om opplæring i metodikk samt rettleiing. Det er gjennomført konkrete aktivitetar for å styrke den faktiske kontakten mellom skulane og næringslivet i regionen. 26. Prosjekt Reiseliv og mat i Telemark Prosjektet er eit samarbeid mellom Telemarkreiser/reiselivsbedrifter i Telemark, Norsk Bygdeturisme og Gardsmat/lokale matprodusentar, Telemark Fylkeskommune og Telemark Bondelag. Bodil Nordjore og Synne Vahl Rogn jobbar i prosjektet, og styringsgruppa er leia av Øyvind Hagen frå reiselivsnæringa. Føremålet med prosjektet er å auke omsetnaden av lokalprodusert mat på reiselivsbedriftene i Telemark og vidare syte for å gjere synleg matmangfaldet i fylket. Utvikle dei lokale råvarene, auke kunnskapen om desse råvarene og skape nye marknader for leverandørar og produsentar, samt skape betre stabilitet i leveransane frå produsentane til reiselivsbedriftene. Prosjektet blei avslutta ved årsskiftet 2007/