Møteinnkalling. Til medlemmer av Formannskapet. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet Møteinnkalling Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 09:15 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møte i trepartsorganet Kl Generalforsamling Lupro (formannskapet møter) Kl Årsmøte Frivilligsentralen (formannskapet møter) Kl Lunsj Kl Formannskapet settes Saksbehandling og orienteringer Forberedelse av 3 måneders medarbeidersamtale med rådmannen Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 101

2 Saker til behandling: Sak 32/17 17/138 - Sak 33/17 16/ Sak 34/17 16/651 - Sak 35/17 16/ Sak 36/17 14/ Sak 37/17 16/ Sak 38/17 16/ Sak 39/17 17/605 - Sak 40/17 13/ Sak 41/17 17/857 - Sak 42/17 17/827 - Referater og orienteringer - formannskapet /103 Klage på vedtak om overtredelsesgebyr Detaljregulering for Bratholt Skog felt I (109/145 og 109/146) - Offentlig ettersyn Offentlig ettersyn - detaljregulering for Bratholt Skog felt II Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - Fastsettelse av planprogram Årsberetning og årsregnskap 2016 Disponering av mer-/mindreforbruk tjenestestedene for 2016 Avtale om overtakelse av "Kildalbygget" på Roa Vaskeritjenesten i egen regi eller ut på anbud Veger i nye regulerte områder Innovasjonsstrategi for Lunner kommune Side 2 av 101

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/138-8 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 32/17 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Referater og orienteringer - Formannskapet 2017 Referatnummer: Referat: 25/17 Ordførers orientering 26/17 Rådmannens orientering 27/17 Delegerte vedtak Areal og samfunn 28/17 Protokoll fra generalforsamling HAPRO /17 Høring og offentlig ettersyn av planprogram for Regional plan for verdiskaping, Regional plan for kompetanse og Regional plan for samferdsel (6 dokumenter) 30/17 Frivillig vern av skog - melding om oppstart av verneplanarbeid etter naturmangfoldloven 27/17 Orientering makebytte Grua Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: 27/17 30/17 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 101

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: GNR 38/103 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 33/17 Formannskapet Saksbehandler: Anne Elisabeth Låveg, byggesaksbehandler 38/103 Klage på vedtak om overtredelsesgebyr Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9 Jfr. forvaltningsloven kap. VI Klageadgang: Vedtak om ileggelse av overtredelses gebyr kan ikke påklages, derimot er grunnlaget for og størrelsen på overtredelsesgebyret som er ilagt lovbundet skjønn, og kan overprøves fullt ut ved en eventuell klage Rådmannens innstilling: Lunner kommune opprettholder med dette sitt vedtak i SAK 38/17 datert om ileggelse av overtredelsesgebyr pålydende kr ,- rettet mot Finns Bygg og Interiørservice AS. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan-og bygningslovens 1-9. Side 4 av 101

5 Sammendrag: Lunner kommune gjennomførte en befaring på eiendommen den i forbindelse med mottatte søknader datert Søknadene gjaldt søknad om byggetillatelse og søknad om mindre endring av reguleringsplan for Hasselbakken. Befaringen konstaterte at arbeidene på tomten allerede var godt i gang. Dette til tross for at tiltaket var avhengig av endringer i reguleringsplanen samt avhengig av byggetillatelse før tiltaket skulle vært igangsatt. Den ga derfor bygningsmyndigheten forhåndsvarsel om ileggelse av overtredelsesgebyr grunnet igangsatte byggearbeider som etter loven er søknadspliktige og som det på det aktuelle tidspunktet ikke kunne gis tillatelse til, da det omsøkte tiltaket var i strid med gjeldene plan. I forhåndsvarselet ble det opplyst at det ville kunne bli fattet vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr. Det ble også opplyst før vedtaket ble fattet at tiltakshaver hadde rett til å uttale seg om saken. Slik uttalelse ble aldri mottatt og Lunner kommune fattet beslutning om ileggelse av overtredelsesgebyr den Den mottar Lunner kommune klage på vedtaket om å ilegge overtredelsesgebyr. Det er denne klagen på overtredelsesgebyrets størrelse Formannskapet skal ta stilling til. Saksutredning: 1. FAKTA: Lunner kommune mottok søknad om tiltak på eiendommen 38/103 i Hasselbakken den Andre dokumenter mottatt den og Byggetillatelse ble gitt i sak DS FSKAP 194/6 den Varsel om å ilegge overtredelsesgebyr for den ulovligheten som var igangsatt ble gitt den Vedtak om overtredelsesgebyr er datert den Link til kartet: Nedenfor et mer detaljert kart som viser eiendommen 38/103 med 2.mannsboligen inntegnet. Utgravd tomt rett over vegen for boligen. Side 5 av 101

6 1.2 Søknaden Følgebrev til søknaden fra ansvarlig søker Side 6 av 101

7 Side 7 av 101

8 1.3 Planstatus Eiendommen 38/103 er en del av reguleringsplanen for Hasselbakken. Planen ble vedtatt av Kommunestyret i Lunner i sak 35/02 den Eiendommen 38/103 var i utgangspunktet for liten for den planlagte bebyggelsen og var derfor avhengig av endringer i planen for å kunne gjennomføres. Endringen gikk ut på å øke tomtestørrelsen ved å flytte den søndre grensen lenger sørover og flytte adkomst til felles lek/friareal. I tillegg måtte fotavtrykket på bebyggelsen reduseres Kommunens behandling av søknaden Bygningsmyndigheten gjennomførte en befaring på eiendommen den i forbindelse med mottatt søknad om endring av reguleringsplanen og søknad om byggetillatelse mottatt den Befaringen konstaterte at arbeidene på tomten allerede var godt i gang. På befaringstidspunktet var byggetomten ryddet og utgravd, bunnledninger var lagt, avrettet, singlet og komprimert. Dette er søknadspliktige arbeider som alle er et brudd på pbl 20-3 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlig foretak. Det samme gjelder også for tomten rett over veien som ble gravd/sprengt ut for å skaffe masser til oppfylling av tomt 38/103. Etter pbl 32-8 første ledd bokstav b kan forholdet belegges med overtredelsesgebyr. Bygningsmyndigheten kan ilegge gebyr etter SAK første ledd bokstav a) nr. 2 fordi søknadspliktige arbeider på tomten var igangsatt uten at tillatelse til tiltaket var gitt. Tiltaket som ble igangsatt var i tillegg avhengig av en endring i tomtegrenser og i Reguleringsplanen for Hasselbakken, for å kunne gjennomføres. Overtredelsesgebyret ilegges etter følgende ramme: Sak a) nr. 2 Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 og 20-2 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr inntil kr der tiltaket ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Etter pbl 32-8 første ledd kan overtredelsesgebyr kun ilegges dersom overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Med dette menes at den ansvarlige må ha visst eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. Bygningsmyndigheten finner at overtredelsen i dette tilfelle er forsettlig eller uaktsom fordi foretaket hadde sendt inn søknad om tiltaket sammen med Side 8 av 101

9 søknad om endring av reguleringsplanen for Hasselbakken for at tiltaket skulle kunne realiseres. Bildene er tatt den Bilde viser status pr Side 9 av 101

10 Pukket/singlet komprimert og bunnledninger ferdig lagt Massehåndtering i forbindelse med utgraving/påfylling Bildet viser skråning opp til adkomstveg sett fra tomtegrense, nord/vest. Side 10 av 101

11 Usikret kum beliggende nord for stoppekran på bildet under. Tiltakshaver ble varslet pr. telefon og bekreftet å sikre med en gang. Bilde viser tomten sett fra friområdet og illustrerer godt omfanget av tomtearbeidene som er utført. Side 11 av 101

12 Massehåndtering i forbindelse med utgraving /påfylling/planering, resultat er store sår i terrenget 2 Klagebehandlingen 2.1 Innholdet i klagen fra Finns Bygg og Interiørservice AS Side 12 av 101

13 Side 13 av 101

14 Side 14 av 101

15 Klagen fra tiltakshaver ansees å være rettmessig og innkommet innen fristen. 2. Kommunens vurdering av klagen På befaringstidspunktet var byggetomten ryddet og utgravd, bunnledninger var lagt, avrettet, singlet og komprimert, dette er søknadspliktige arbeider som alle er et brudd på pbl 20-3 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlig foretak, det samme gjelder også for tomten rett over veien som ble gravd ut for å skaffe masser til oppfylling av tomt 38/103. Etter pbl 32-8 første ledd bokstav b kan forholdet belegges med overtredelsesgebyr. Etter pbl 32-8 første ledd kan overtredelsesgebyr kun ilegges dersom overtredelsen er forsettlig eller uaktsom. Med dette menes at den ansvarlige må ha visst eller burde ha visst at handlingen var ulovlig. Det følger av Ot. prp. nr. 45 ( ) s. 355 at aktsomhetsnormen bør være streng. Det vil normalt være lett å konstatere om en av bestemmelsene i loven eller forskriften er overtrådt. Utførelse av tiltak i strid med reglene i planog bygningsloven vil som oftest kunne konstateres å være uaktsom uten en vanskelig vurdering av skyldspørsmålet. Bygningsmyndigheten finner at overtredelsen i dette tilfelle er forsettlig eller uaktsom fordi foretaket hadde sendt inn søknad om tiltaket sammen med søknad om endring av reguleringsplanen for Hasselbakken for at tiltaket skulle kunne realiseres. Lunner kommune tolker dette slik: Tiltakshaver/ansvarlig foretak har aldri vært i tvil om at det arbeidet som var utført på tomtene var søknadspliktige arbeider etter PBL 20-1 og Lunner kommune anser at foretaket helt bevisst har startet opp arbeidene uten at det forelå vedtak og tillatelse. Klager bemerket at de hadde sett for seg en raskere behandling av søknaden. Da så ikke skjedde valgte de å starte opp arbeidene uten at reguleringsplanen var endret, grensene justert og byggetillatelse gitt. Dette fordi de hadde ledig kapasitet. Videre begrunnelse for å starte opp var at det de gjorde, var i samsvar med de endringene de hadde bedt om. Videre skiver tiltakshaver at i et firma som det de driver, kommer de ikke utenom en slik rasjonell tenkning. De påpeker også at det er foretaket selv som har regulert området og som eier eiendommen, og at det de foretar seg ikke er til sjenanse for noen. Lunner kommune er skremt av argumentasjonen og stiller spørsmål ved om foretaket i det hele tatt har forstått hva som er hensikten med Plan- og bygningslovens bestemmelser og hva det innebærer å erklære ansvar i en byggesak. De hadde ikke fått byggetillatelse og kunne ikke fått det uten søknaden om planendringen var ferdig behandlet. På bakgrunn av dette er Lunner kommune usikker på om foretaket har den nødvendige kompetansen som skal til for å erklære ansvar i nye byggesaker for fremtiden. Side 15 av 101

16 2.3 Andre sammenlignbare saker Det er ofte vanskelig å finne sammenlignbare saker, men i dette tilfellet har vi et par eksempler som kan være relevante. Vi kan nevne SAK 38/12 der ansvarlig foretak igangsetter søknadspliktige arbeider som ikke er i tråd med reguleringsplan og før tillatelse er gitt. Foretaket ilegges et overtredelsesgebyr på kr Vedtaket påklages, Fylkesmannen stadfester Lunner kommunes vedtak etter klagebehandling den I tillegg førte saken til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i brev datert , fattet vedtak om å rette en skriftlig advarsel til foretaket for å ha overtrådt bestemmelser i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Vedtaket er mottatt her den Fra 2012 har vi også en sak, SAK 12/1017 hvor en privat person går i gang med et tilbygg som krever dispensasjon for å kunne realiseres. Denne saken endte med pålegg om rivning og ileggelse av et overtredelsesgebyr på kr som etter SAK10, skal reduseres til del halve da tiltakshaver er en privatperson. Vedtaket ble påklaget, Fylkesmannen stadfestet Lunner kommunes vedtak i brev av Tiltakshaver velger da å videre sende avslaget til Sivilombudsmannen for endelig avgjørelse. I brevet fra Sivilombudsmannen datert konkluderes det med at de ikke fant tilstrekkelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser på bakgrunn av klagen, Fylkesmannens vedtak ble med dette stående. 3. Nivå på overtredelsesgebyr Nivå på overtredelsesgebyr I denne saken er det følgende avvik registrert: Tiltaket er utført i strid med byggetillatelsen ihht. SAK 16-1 første ledd a Tiltaket er utført uten påkrevd ansvarlig foretak ihht. SAK 16-1 første ledd d Tiltaket var avhengig av mindre endring av reguleringsplanen for Hasselbakken for å kunne realiseres, jfr. SAK 16-1 a andre ledd Overtredelsesgebyret retter seg mot ansvarlig foretak og ikke privatperson. Lunner kommune har med dette hatt anledning til å fatte beslutning om høyere overtredelsesgebyr, da overtredelsen berører flere forhold og foretaket som overtredelsen er rettet imot er profesjonell og ikke privatperson. Jf. Kap. 16 i veiledning til forskrift om byggesak. 4. Konklusjon med begrunnelse Lunner kommune opprettholder med dette sitt vedtak i SAK 38/17 datert om ileggelse av overtredelsesgebyr pålydende kr ,- rettet mot Finns Bygg og Interiørservice AS. Klagen inneholder ikke nye momenter som ikke var kjent på vedtakstidspunktet. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland til sluttbehandling jf. Plan-og bygningslovens 1-9. Side 16 av 101

17 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 16/ /103 - Varsel om stans i arbeid - Nybygg 2.mannsboliger Hasselbakken. 16/ /103 Søknad om nybygg 2.mannsbolig med mindre reguleringsendring. 17/ /103 - Melding om delegert vedtak, ileggelse av overtredelsesgebyr. 16/ /103 Viser til brev om mangler/uklarheter ved søknader om reg.endring og oppfølging av tomannsbolig. 16/ /103 - Redegjørelse Hasselbakken - mindre vesentlig reguleringsendring. U : Finns Bygg- og interiørservice AS I : Ingeniør og byggkonsulent Terje Aurdal U : Finns Bygg & Interiørservice AS I : Ingeniør og byggkonsulent Terje Aurdal I : Ingeniør og byggkonsulent Terje Aurdal 17/ /103 Klage på vedtak FSKAP 38/17. I : Finns Bygg & Interiørservice AS 16/ /103 - Byggetillatelse for 2.mannsbolig med car-port. U : Ingeniør og byggkonsulent Terje 17/985 38/103 - Oppfølging etter søknad om nybygg 2m. bolig. 17/984 38/103 Søknad om byggetillatelse for 2.mannsboliger Hasselbakken. Aurdal U : Finns Bygg- og interiørservice AS U : Finns Bygge- og interiørservice AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 17 av 101

18 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN xxxx Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 34/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Bratholt skog felt I (109/145 OG 109/146) - offentlig ettersyn Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt I ut til offentlig ettersyn med følgende forutsetninger: Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: Dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført og resultatene av denne kartleggingen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Før offentlig ettersyn må det gjøres følgende rettinger: Planbestemmelsene: 7 Rekkefølgebestemmelser: Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til disse.» De to nestsiste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: Side 18 av 101

19 «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» 4.02: Suppleres med: «AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen.» 5.04: Rettes slik at den gir mening. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Side 19 av 101

20 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering av hyttefeltet Bratholt Skog felt I på Mylla. Planområdet ligger langs Lensmannsvika sør for Myllakollen hyttefelt. Det kom inn 3 innspill ved planoppstart. De fleste innspill gjaldt landskap, beitedyr og energi. Formålet med planen er å opprette 17 nye hyttetomter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn med noen forutsetninger om endring/retting. Saksutredning: 1.Fakta 1.1 Bakgrunn Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt I. Hovedformålet er å legge til rette for ny fritidsbebyggelse. Planområdet ligger langs vegen «Lensmannsvika» ved Brattholt på Mylla. Beliggenheten er vist med røde streker og piler i flyfotoet til høyre. Du kommer til området ved å klikke på linken Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt parter 20. juni Det ble varslet planoppstart i avisa Hadeland 22. juni Det kom inn 3 innspill til oppstartsvarslingen. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplanens arealdel Kartutsnittet under viser området slik det Side 20 av 101

21 framkommer i gjeldende kommuneplans arealdel. Svarte piler og svart omriss er satt på for å vise de aktuelle områdene som inngår i denne detaljreguleringen Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Side 21 av 101

22 Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Naturmangfold Der det framgår av konsekvensutredningen til kommuneplanen at man er i tvil om datagrunnlaget for naturmangfold er godt nok som i dette området ved Mylla, kreves kartlegging i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for Myllakollen Planforslaget overlapper i nordvest med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Kartutsnittet under viser at dette overlappende arealet er avsatt til infiltrasjonsanlegg for hyttene innafor reguleringsplan for Myllakollen. Planforslaget viser arealformål «avløpsanlegg» på arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. Planforslaget viser arealformål «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, felles parkering» på en liten del av dette arealet som overlapper med gjeldende reguleringsplan for Myllakollen. I kartutsnittet under er overlappingen vist med utgangspunkt i de to detaljreguleringsplanene. Side 22 av 101

23 2. Planforslaget 2.1 Formål Planforslaget omfatter 17 nye høgstandard hyttetomter i størrelsesorden ½ -1 dekar, med adkomst fra eksisterende veg, Lensmannsvika. 2.2 Materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Byggene skal oppføres i tre. Hver tomt kan bebygges med maks 120 m2 (BYA). For at byggene skal harmonere mest mulig med omgivelsene er maksimal BYA på 150 m2 i kommuneplanbestemmelsene ikke foreslått. Takvinkler, fargebruk og terrengbehandling er også bestemt med tanke på at byggene skal dominere minst mulig i landskapet. 2.3 Parkering, veg Parkering skal skje på tomtene. I tillegg planlegges to gjesteparkeringsplasser. 2.4 Hensynet til beitedyr Planområdet skal ikke gjerdes inn slik at beitedyr fritt kan beite innafor planområdet. Felles parkeringsplasser kan gjerdes inn for å holde beitedyr ute. Side 23 av 101

24 2.5 Overvann Dette temaet er ikke omtalt særskilt. I hytteområder hvor veger, parkeringsplasser og hyttetomter ikke skal asfalteres, er det tilstrekkelig tilgjengelig areal til at overvann infiltreres i grunnen. Det er heller ikke helårsvannførende vassdrag innafor planområdet. 2.6 Vann og avløp Planen legger opp til å søke om utslippstillatelse for gråvann. Det foreligger søknad om rammetillatelse som vedlegges planen til offentlig ettersyn. Siden utslippet omfatter 17 enheter, må søknad om utslipp behandles etter forurensningsforskriften kap 13. Vi behandler plansaken og søknad om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealene hvor utslippsanlegg skal ligge, må være med i plankartet. Det er vist to arealer for avløpsanlegg i planforslaget, AA1 og AA2. Det framkommer ikke av planen at AA1 i dag fungerer som område for renseanlegg/infiltrasjonsanlegg for nabofeltet Myllakollen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsareal har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk som vist i planforslaget. I foreløpig tilbakemelding på utslippssøknaden er det bedt om at det sendes inn beregning på størrelsen på infiltrasjonsanleggene slik at vi sikrer at det blir avsatt nok areal til avløpsanlegg i planen. Vi har også bedt om at det blir tatt ytterligere grunnundersøkelser, bl.a infiltrasjonstest. Det må sendes inn en VA-plan som viser ledningstraséer for vann- og avløp i forhold til hyttetomtene. Det er en forutsetning at utslippstillatelse er gitt før endelig vedtak av reguleringsplanen. 2.7 Energi Oppvarming skal skje med strøm og ved. Side 24 av 101

25 2.8 Naturmangfold Det er ikke foretatt kartlegging av naturmangfold. Det vises til e-post fra Rein Midteng AsplanViak datert (vedlagt). Naturmangfoldkartlegging må gjennomføres før sluttbehandling. Dersom slik kartlegging avdekker verdier som gjør det nødvendig å gjøre vesentlige endringer i planforslaget, må planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. 2.9 Renovasjon Det skal plasseres søppelcontainere på de to felles parkeringsplassene Plankartet 2.11 Planbestemmelsene 7 Rekkefølgebestemmelser: Det må tilføyes bestemmelse om plikt til tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett dersom dette kommer. De to siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Side 25 av 101

26 4.02: Det må framkomme at AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen Teksten må rettes da den er ufullstendig. 3. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Det kom inn 3 innspill til oppstartsvarslingen. Nedenfor er det gitt et sammendrag av innspillene med administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Viser til og forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland kap. 2 og 3 heri kap landbruk og landskap, blir ivaretatt i planarbeidet. Ber om at SOSI-fil sendes Statens kartverk for teknisk kontroll innlegg i høringsbasen. Administrasjonens kommentar: Ivaretatt i planforslaget Ivaretatt i planforslaget Fra Lunner og Jevnaker Sauebeitelag datert Viktig at framtidige brukere av området viser aktsomhet ved ferdsel særlig i beitesesongen. Ber utbygger gjøre nye brukere oppmerksom på at det er båndtvang i perioden 1. april til 24. september. Ber om at utbygger besørger gjerde og framtidig vedlikehold av dette rundt hele planområdet som vil sikre eiendommene mot sjenanse fra beitedyra. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Side 26 av 101

27 Tas til orientering. Inngjerding av hele planområdet eller tomtene er ikke ønskelig av frykt for dårlig vedlikehold av gjerder som kan påføre beitedyr skader/lidelser. Det er viktig at selger opplyser kjøper om at husdyr beiter fritt i området og om båndtvangsbestemmelsene, bjeller og møkk m.m Fra Glitre Energi Nett AS datert Opplyser om at det ikke finnes tilgjengelig strømforsyning i planområdet og at det må legges fram høyspent fra eksisterende linje ved Brattvold. Det går en lavspent linje inne i planområdet, men den har ikke ledig kapasitet. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. 4. Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt I ut til offentlig ettersyn med følgende forutsetninger: Før sluttbehandling av planen må følgende foreligge i Lunner kommune: Dokumentasjon på at naturmangfoldkartlegging er gjennomført og resultatene av denne kartleggingen. Det må dokumenteres i planforslaget at overlappende infiltrasjonsanlegg har kapasitet til rensing av avløpsvann også fra det nye hyttefeltet og at eksisterende avløpsanlegg tilhørende Myllakollen hyttefelt ikke blir ødelagt som følge av overlappende arealbruk slik planforslaget viser. Før offentlig ettersyn må det gjøres følgende rettinger: Planbestemmelsene: 7 Rekkefølgebestemmelser: Side 27 av 101

28 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og /eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» De to nestsiste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» 4.02: Suppleres med: «AA1 er felles infiltrasjonsanlegg for hyttene i nabofeltet Myllakollen.» 5.04: Rettes slik at den gir mening. Samtidig varsles oppheving av den del av reguleringsplan for Myllakollen som overlapper med planforslaget. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumentene Innspill ved oppstartsvarsling Epost vedr. naturmangfold. Utslippssøknad Øvrige dokument: 16/8287 Underskrevet referat fra I : Nicolaj Hval-Thomsen forhåndskonferanse. 16/7722 Reguleringsplan for 109/145 og 109/145 I : Nicolaj Hval-Thomsen på Mylla (fritidstomter). 16/5841 Planinitiativ detaljreguleringsplan for 109/145 og 109/146 på Mylla. I : Nicolaj Hval-Thomsen 16/5842 Svar på spørsmål om detaljreguleringsplan U : Nicolaj Hval-Thomsen for 109/145 og 109/146 på Mylla. 17/1325 Reguleringsplan Bratholt skog I. I : Ingeniør Sverre Hagen 17/4110 Oversender reviderte og supplerende I : Ingeniør Sverre Hagen dokumenter - detaljregulering for Bratholt Skog 1. 17/2148 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. I : Lisbeth Tuven Side 28 av 101

29 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Knut Magne Ore, Dagaliveien 22 C 0776 OSLO, Britt Skau, Maria Dehlis vei 36 B 1083 OSLO, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 29 av 101

30 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: PLAN 16/1603 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 35/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Offentlig ettersyn - detaljregulering for Bratholt skog felt II Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap.12 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt II ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger/suppleringer i planbestemmelsene: 7 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» 7 De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense», erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. Side 30 av 101

31 Sammendrag: Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering av hyttefeltet Bratholt Skog felt II på Mylla. Planområdet ligger langs Lensmannsvika sør for Myllakollen hyttefelt. Det kom inn 4 innspill ved planoppstart. De fleste innspill gjaldt hensyn til vassdrag, beitedyr og kulturminner. Formålet med planen er 20 nye hyttetomter. Administrasjonen anbefaler at planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Bakgrunn Ingeniør Sverre Hagen har på vegne av grunneierne fremmet forslag til detaljregulering for hyttefeltet Bratholt Skog felt II. Hovedformålet er å legge til rette for fritidsbebyggelse. Planområdet ligger langs vegen «Lensmannsvika» ved Brattholt på Mylla. Beliggenheten er vist i linken: Mylla 1.2 Formell prosess og medvirkning Oppstartsvarsel ble sendt partene 3. februar Oppstart ble annonsert i avisa Hadeland 9. februar Det kom inn 4 uttalelser til oppstartsvarslingen. 1.3 Planstatus Planområdet har arealformålet bebyggelse og anlegg, fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Lunner Kartutsnittet under viser området slik det framkommer i gjeldende kommuneplan. Svarte piler er lagt på for å vise de aktuelle planområdene som inngår i denne detaljreguleringen. Side 31 av 101

32 1.3.1 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Følgende bestemmelser til kommuneplanens arealdel er relevante å vurdere i planforslaget: Overvann Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Overvann skal håndteres lokalt, dvs. på egen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annen måte. Ved fortetting, planlegging av nye bebyggelsesområder, gater/veger, eller endringer av eksisterende forhold skal overvannshåndtering vies ekstra oppmerksomhet. Bruk av gater/veger/p-plasser/grøntanlegg/overflatebassenger til fordrøyning på overflate skal utredes. Det må i denne sammenheng vurderes evakueringsløp (vannveger) på overflaten slik at vannet i ekstreme situasjoner kan ledes videre til resipient eller annet uten at skade oppstår. Krav til 3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Naturmangfold Der det framgår av konsekvensutredningen til kommuneplanen at man er i tvil om datagrunnlaget for naturmangfold er godt nok, slik tilfellet er i dette området, kreves kartlegging i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan. Kartlegging er utført. Side 32 av 101

33 2. Planforslaget 2.1 Formål Planforslaget omfatter 20 nye høgstandard hyttetomter hver på ca. 1 dekar, med adkomst fra eksisterende veg, Lensmannsvika. 2.2 Materialbruk/estetikk/landskapshensyn/utnyttelse Byggene skal oppføres i tre. Hver tomt kan bebygges med maks 120 m2 (BYA). For at byggene skal harmonere mest mulig med omgivelsene er maksimal BYA på 150 m2 i kommuneplanbestemmelsene ikke foreslått. Takvinkler, fargebruk og terrengbehandling er også bestemt med tanke på at byggene skal dominere minst mulig i landskapet. 2.3 Parkering, veg Parkering skal skje på tomtene. I tillegg planlegges en gjesteparkeringsplass. 2.4 LNF-naturområde Hensikten er at disse område skal opprettholdes slik de framstår i dag. Tynning av vegetasjonen tillates. 2.5 Hensynet til beitedyr Planområdet skal ikke gjerdes inn slik at beitedyr fritt kan beite innafor planområdet. Felles parkeringsplass kan gjerdes inn for å holde beitedyr ute. 2.6 Overvann Dette temaet er ikke omtalt særskilt. Overvann innenfor hytteområder uten helårsvannførende bekker infiltreres på den enkelte hyttetomt og i terrenget for øvrig. 2.7 Vann og avløp Planen legger opp til å søke om utslippstillatelse for gråvann. Det foreligger søknad om rammetillatelse som vedlegges planen til offentlig ettersyn. Siden utslippet omfatter 20 enheter, må søknad om utslipp behandles etter forurensningsforskriften kap 13. Vi behandler plansaken og søknad om utslipp som to saker som vi må se i sammenheng. Dette fordi arealet hvor utslippsanlegget skal ligge, må være med i plankartet. I foreløpig tilbakemelding på søknad om utslipp har vi bedt om at prosjekterende viser en beregning av størrelsen på avløpsanlegget slik at vi sikrer at det blir avsatt tilstrekkelig areal i plankartet. Vi har også bedt om at det blir gjort ytterligere grunnundersøkelser og at det utarbeides en VA-plan som viser hvor ledninger skal føres fra hyttene og fram til avløpsanlegget. Side 33 av 101

34 Det er en forutsetning at utslippstillatelse er gitt før endelig vedtak av reguleringsplanen. 2.8 Energi Oppvarming skal skje med strøm og ved. 2.8 Naturmangfold Det er foretatt kartlegging uten at det er gjort funn av verdifullt naturmangfold. 2.9 Renovasjon Søppelcontainere skal plasseres på felles parkeringsplass Plankartet 2.11 Planbestemmelsene 7 Rekkefølgebestemmelser: Ny bestemmelse om framtidig tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett må tas inn. De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense» erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. Side 34 av 101

35 3. Innspill til oppstartsvarslingen med administrasjonens kommentar Det kom inn 4 innspill til oppstartsvarslingen. Nedenfor er det gitt et sammendrag av innspillene med administrasjonens kommentarer til disse. Innspillene ligger vedlagt saken. 3.1 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Planområdet ligger innafor Oslomarkvassdragene som er varig vernet. Bør utformes bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag. Minner også om vurdering av vannforskriften 12. Må lages arealoppgave som viser type areal som omdisponeres og til hvilke formål. Forutsetter effektiv arealutnyttelse. Energiløsninger må vurderes. Forventer at Miljøverndepartementets veileder Planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450) legges til grunn. Naturmangfold må omtales/ivaretas. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Å utforme bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag er en så generell merknad at den er verdiløs. Dersom Fylkesmannen mener noe med en slik uttalelse, må det konkretiseres/foreslås bestemmelser/retningslinjer som sikrer forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag. Planen forutsetter at utslippstillatelse gis. I det ligger det at utslipp til vassdrag skal være forsvarlig. Vurdering etter vannforskriften 12 er også en så generell merknad at den er verdiløs. Dersom Fylkesmannen mener noe med en slik uttalelse må det konkretiseres hva Fylkesmannen mener med merknaden. Detaljreguleringen skjer på areal som i kommuneplanens arealdel ligger med arealformål bebyggelse og anlegg, fritidsformål. Oppvarming planlegges med strøm. Energibehovet på nye fritidsbygg er lavt grunnet materialbruk/byggemetode (TEK10). Veilederen er del av den faglitteraturen som benyttes ved behandling av plansaker som gjelder fritidsbebyggelse. Planforslaget ivaretar hensynet til landskap og omkringliggende bebyggelse ved å ha størrelse, form, farge og materialbruk som gjør at hyttene i så stor grad som mulig innordner seg omgivelsene. Side 35 av 101

36 Naturmangfoldkartlegging er gjennomført. Det er ikke funnet verdifullt naturmangfold som krever særskilte hensyn. 3.2 Fra Oppland fylkeskommune datert Det vises til Hadeland Bergverksmuseum som uttaler at det skal ligge en kobbergruve fra 1600-tallet i området nord for Mylla. Forholdet til eventuell gruvedrift i området må avklares i løpet av planarbeidet. Nybygg bør underordne seg eksisterende byggeskikk, omfang og utforming samt material- og fargebruk. Administrasjonens kommentar: Fagkyndig har kontaktet Randsfjordmuseene for å få mer klarhet i hvorvidt kobbergruva finnes innafor planområdet. Solfrid Myhre hos Randsfjordmuseene skriver i en e-post at planforslaget ligger innafor det området som geologisk og historisk kan ha hatt en kobbergruve. Det finnes imidlertid flere mulige lokaliteter for en slik gruve, og ingen vet nøyaktig hvor gruva er. Planen ivaretar lokal byggeskikk gjennom bebygd areal, takform, størrelse, materialbruk m.m. 3.3 Fra Nordmarka beitelag datert Har ca. 450 storfe på beite i området. Adkomstveger for tilsyn og trekkveger for storfe må holdes åpne i beitesesongen Hytter og p-plasser må gjerdes inn for å unngå skader Beitelaget har ingen erstatningsplikt for skader forårsaket av storfe Kjøpere må informeres om støy fra bjeller og møkk fra dyr som beiter Båndtvang må overholdes Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Forutsetter at eierne av vegnettet sørger for å holde veger åpne for dyretilsyn. Inngjerding kan være en felle for beitedyr både fordi gjerder ikke vedlikeholdes og fordi dyr kan bli stengt inne. Planen gir anledning til å gjerde inn felles parkeringsplasser, men ikke hyttetomtene eller planområdet for øvrig. Tas til orientering. Forutsetter at selger informerer kjøper om beitedyr og konsekvensene av å ha beitedyr i nærmiljøet. Båndtvang skal overholdes av alle som ferdes i utmark i båndtvangstiden. Side 36 av 101

37 3.4 Fra Hadeland energi datert Opplyser om at det i dag ikke er kapasitet til strømforsyning i næromårdet. Det må bygges høyspent fra Myllavegen og ny nettstasjon for å forsyne feltet. Administrasjonens kommentar: Dette er en viktig premiss som det omtales skal løses utenfor planområdet. Dersom ny nettstasjon anlegges innafor planområdet, krever det endring av reguleringsplanen. 4.Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bratholt Skog felt II ut til offentlig ettersyn forutsatt følgende rettinger/suppleringer i planbestemmelsene: 7 Ny bestemmelse: «Om det kommer offentlig nett for vann og/eller spillvann skal eksisterende hytter koble seg til dette nettet.» 7 De to nest siste prikkpunktene: «Grøfter for felles va-ledninger skal føres frem til tomtegrense» og «Grøfter for felles el.kabler skal føres frem til tomtegrense», erstattes med: «Ledninger for vann- og avløp og strøm skal være ført fram til tomtene.» Teksten rettes slik at den gir mening. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt til behandlende organ: Plandokumenter Innspill Rapport naturmangfold Utslippssøknad Øvrige dokument: 15/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid. 15/3799 Uttalelse til varsel om oppstart - reguleringsarbeidkopi av brev sendt til Ingeniør S Hagen. 14/ /15 Oversender undertegnet referat fra oppstartsmøte. 16/ /15 Varsel om igangsatt reguleringsplanarbeide. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 16/14206 Oversendelse av planforslag med vedlegg - Avsender:Ingeniør Sverre Bratholt skog felt 8C og D. Hagen 16/14398 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen Side 37 av 101

38 17/1717 Oversendelse av brev fra Nordmarka beitelag - Reguleringsplan Bratholt. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/1140 Reguleringsplan Bratholt Skog II. Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/1665 Reguleringsplan for Bratholt Skog felt II (8C og 8D). Avsender:Ingeniør Sverre Hagen 17/2150 Planforslag Bratholt Skog Felt I og II. Avsender:Lisbeth Tuven 17/1752 Merknad til oppstartsvarsel fra Nordmarka Avsender:Ingeniør Sverre beitelag. Hagen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingeniør Sverre Hagen, Postboks JAREN, sverre.hagen@hebb.no Pål Lunder, Nedre Frøislievegen ROA, Halvard Lunder, Bjørgevegen LUNNER, Lise Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Nicolaj Hval-Thomsen, Stasjonsveien HARESTUA, Astrid Nicolaissen, Vækerøveien OSLO, Hanne Harlem, Ryghs Vei OSLO, Ingeborg Wiese, Borgenveien OSLO, Jon Hoff, Nedre Gunnaråsen 5 B 3475 SÆTRE, Tore Hoff, Lilloe-Olsens Vei OSLO, Øivind Hoff, Bjørkelia 14 A 2020 SKEDSMOKORSET, Britt Skau, Maria Dehlis Vei 36 B 1083 OSLO, Jarle Skau, Kjelsåsveien 141 B 0491 OSLO, Harald Rolf Krokstrand, Revefaret 11 B 0491 OSLO, Ole Henrik Krokstrand, Bloms Gate HØNEFOSS, Christian Ebbesen, Holmengrenda 18 B 0771 OSLO, Just Bing Ebbesen, Enghaugen GRESSVIK, Jakob Eindride Leirskar, Morells Vei 21 D 0487 OSLO, Harald Steine, Arnljot Gellines Vei OSLO, Lunner og Jevnaker Sauebeitelag, Halvorsbøleveien JEVNAKER, g- midtmo@online.no Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Storetjernsveien JEVNAKER, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmopost@fylkesmannen.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 101

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 36/17 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger Detaljregulering for Viubråtan boligfelt - fastsettelse av planprogram Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1 Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Side 39 av 101

40 Sammendrag: WRG Eiendom AS ønsker å bygge boliger på Viubråtan. Pir II er fagkyndig. Planoppstart og høring av planprogram ble varslet med annonse i avisa Hadeland Planprogrammet skal nå fastsettes av Kommunestyret. Rådmannen foreslår noen endringer av planprogrammet spesielt knyttet til adkomstveg. Side 40 av 101

41 1.2 Formell prosess og medvirkning Forhåndskonferanse med WRG EIENDOM AS og PIR2 Oslo ble holdt 20. april Oppstart av planarbeid og høring av planprogram ble annonsert i avisa Hadeland 26. januar Naboer/parter ble varslet 25. januar Planprogrammet har vært ute til offentlig ettersyn i perioden 25. januar til 8. mars Det kom inn 15 innspill/merknader til planprogrammet. De viktigste merknadene gjelder adkomstveg, utbyggingstakt, hensyn til vassdrag og fortetting/sentrumsutvikling. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Kravet til medvirkning er skjerpet i ny planlov jf. plan- og bygningsloven 5-1. Merknader skal nå behandles og planprogrammet skal fastsettes av Kommunestyret. 2. Planforslaget Det planlegges for ca 100 boenheter på Viubråtan. Øst for Klemma foreslås konsentrert småhusbebyggelse og vest for Klemma foreslås frittliggende småhusbebyggelse. Skissen under viser et forslag til planløsning. Side 41 av 101

42 2.1 Planprogrammet I planprogrammet foreslås det 5 temaer som skal konsekvensutredes. Disse er kulturminner og kulturmiljø, naturmangfold, friluftsliv, alternative adkomstveger inkludert trafikksikkerhet, støy og massebalanse. I tillegg skal de mer ordinære utredningstemaene som landskap, konsekvenser for naboeiendommer og avbøtende tiltak, forurensning og vannmiljø, flom, overvann, grønnstruktur, estetikk, materialbruk m.fl. utredes som del av planbeskrivelsen. De tema som foreslås konsekvensutredet er de interessene som vurderes å bli mest negativt berørt av utbygging/endret arealbruk. I gjeldende reguleringsplan er det de grønne formål som dominerer arealbruken. I foreslått reguleringsplan er det boligformål som vil dominere arealbruken. 3. Innkomne merknader med administrasjonens kommentar Nedenfor er det gitt et sammendrag av merknadene med administrasjonens kommentarer. Alle merknader ligger vedlagt i saken. 3.1 Fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert Viser til plan- og bygningsloven og TEK10, kapittel 7 og NVE s retningslinjer for krav til sikkerhet mot flom og skred ved ny utbygging. Side 42 av 101

43 Viser også til vedlagt sjekkliste om hvordan naturfarer kan ivaretas i planleggingen og ber om at den brukes aktivt i forbindelse med risiko- og sårbarhetsanalysen. Manglende uttalelse fra NVE betyr ikke nødvendigvis at deres ansvarsforhold er sjekket ut og at planens innhold er funnet tilfredsstillende. Manglende uttalelse fra NVE endrer ikke på tiltakshavers ansvar for sikker utbygging jf. pbl 29-5 og TEK 10 eller kommunens ansvar for å påse at dette er ivaretatt jf. pbl Administrasjonens kommentar: Dokumentasjon på at hensyn til 200-års flom er ivaretatt, skal ligge til grunn for planforslaget. Vil bli ivaretatt Tas til orientering. 3.2 Fra Statens vegvesen datert Forutsetter at kryss med fv.16 utformes i tråd med vegnormalene og ber om at detaljtegninger oversendes SVV for godkjenning før planen legges ut til offentlig ettersyn. Frisiktsone bør vises i plankartet. Det er positivt at planprogrammet setter krav om utredning av trafikksikkerhet/hensyn til gående, syklende, og forutsetter at også skoleveg er del av trafikksikkerhetsvurderingen. Administrasjonens kommentar: Adkomstveg til planområdet må løses før planforslaget kan fremmes for offentlig ettersyn. Trafikksikkerhet er et viktig tema som skal utredes og legges til grunn for for planforslaget. 3.3 Fra Harestua Vel datert Har innsigelse til forslag om at Myrvollvegen/Klemmavegen åpnes for biltrafikk med nye 100 boenheter. Myrvollvegen har i dag en ÅDT på ca. 40 (8 boenheter). Vegbreddene her er ca. 2,5 meter. Spurven barnehage ligger på hjørnet av Myrvollvegen/Klemmavegen og barnehagen vil miste mye uteplass dersom vegbredden skal utvides.elvefaret er heller ikke klar for denne trafikkøkningen. Side 43 av 101

44 Det foreligger overordnede retningslinjer som skal sikre barn og unge mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Disse kriteriene vil ikke bli ivaretatt for barnehagen og unge i de andre 8 boenhetene i Myrvollvegen/Klemmavegen. Viubråtans biladkomst må være langs Viubråtavegen. Administrasjonens kommentar: Dersom Myrvollvegen og Klemmavegen skal belastes med trafikk fra nye Viubråtan boligfelt, må vegstandarden heves. Trafikksikkerhet bla for myke trafikanter, må konsekvensutredes og evt avbøtende tiltak må gjennomføres før økt trafikk kan ledes denne vegen. Se vår kommentar over. Tas til orientering. 3.4 Fra Bane Nor datert Viser til nylig utarbeidet konseptvalgutredning for rv4 og Gjøvikbanen om at rammebetingelsene for jernbanen er i endring og at det kan være vanskelig å forutse framtidige behov. En er derfor opptatt av å sikre mulighet for utvidelser. 2. Forutsetter at planen ikke legger opp til adkomst eller turveger som medfører kryssing av jernbanen jf. utredning av friluftsliv. Minner om at nye planoverganger med jernbanen ikke er tillatt og at ulovlig ferdsel over/i sporet må unngås. 3. Ved Harestua holdeplass er det etablert planfrie kryssinger med jernbanen. 4. Risiko for ulovlig ferdsel i/over spor bør utredes i planarbeidet og tiltak iverksettes dersom risiko er stor. Viktig at overordnet sikkerhet mot jernbanen ikke blir forverret som følge av tiltaket. 5. Anbefaler at det vektlegges gode forhold for myke trafikanter mellom planområdet og øvrig vegsystem og Harestua holdeplass. 6. Forutsetter at byggegrense mot jernbanen på 30 meter overholdes i planen. 7. Viser til egen veileder for krav til planlegging og forventer at dette blir hensyntatt. 8. Hvis det er behov for samråd med Bane Nor ta kontakt med saksbehandler så tidlig som mulig. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Må ivaretas i planforslaget. 3. Tas til orientering. Side 44 av 101

45 4. Sikkerhet mot jernbanen må utredes i planforslaget. 5. Skal ivaretas. 6. Skal ivaretas. 7. Ivaretas. 8. Tas til orientering. 3.5 Fra Fylkesmannen i Oppland datert Forventer at nasjonale og regionale interesser omtalt i planskjemaet, og i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging kap.2 og 3, blir ivaretatt i planarbeidet. 2. Vil presisere at formålet med planarbeidet kan komme i konflikt med nasjonale og regionale interesser om fortetting, areal- og transportplanlegging, klima og energi, blågrønn struktur, generelt om bærekraftig arealplanlegging, naturmangfold, friluftsliv og vassdrag. 3. Oppfordrer til å legge saken fram for regionalt planforum om hvordan interessene kan ivaretas. 4. Forventer ellers at kap.1 om prosess og planforberedelse følges opp. 5. Viser til utbyggingsrekkefølgen for utbyggingsområdene på Harestua i kommuneplanbestemmelsene og mener at eksisterende avsatte byggeområder på Harestua bygges ut før nye utbyggingsområder tas i bruk særlig fordi utbygging på Viubråtan trolig vil føre til tettstedsspredning som er i strid med statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. 6. Ber om at man er oppmerksom på flomveger jf. kartutsnitt for flomveier i Innlandsgis. 7. Minner om at området ligger i et område med høy aktsomhetgrad for radon, noe som må hensyntas. Administrasjonens kommentar: 1. Skal ivaretas. 2. Må omtales/utredes i planforslaget. 3. Tas til orientering. 4. Ivaretas. 5. Må omtales/utredes i planforslaget. 6. Flomutredning som viser nivået for 200-års flom, må ligge til grunn for planforslaget. 7. Ivaretas. Side 45 av 101

46 3.6 Fra Mona Andersen datert Opplyser om at hun er eier av landbrukseiendommen Hanekne som vil bli berørt av adkomstvegen til Viubråtan. 2. Ønsker ikke en adkomstveg slik den er tegnet inn på kartet gjennom hennes eiendom. 3. Vi bruker grusvegen som landbruksveg for driften av gården, noe som er lite forenlig med adkomstveg til et boligfelt. 4. Grusvegen går langs et tjern, dødisgrop, med stort biologisk mangfold bla bever og beverhytte,trane, gråhegre, frosk, ender og fisk, som vi ønsker ikke skal forringes. 5. Eier av Viubråtan har tinglyst vegrett. Ved omregulering av Viubråtan fra camping/lnf-formål til boligformål som gir økt trafikk og behov for bedre veg, kan jeg ikke forstå at økt/endret bruk kan ivaretas av eksisterende tinglyste vegrett. 6. De siste 10 åra har det vært økt trafikk til Viubråtan som følge av endret bruk med mer utleie til boligformål. Dette har medført mer støy, støv og trafikkfarlige situasjon. 7. Ber om at adkomstveg fra Hadelandsvegen tas ut av det videre planarbeid og ber dere se på andre løsninger som ikke forringer landbrukseiendommen Hanekne. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. Side 46 av 101

47 3.7 Fra Heidi Andersen datert Vi bor i Myrvollvegen og har innspill til adkomstveg. 2. Hvorfor er ikke et tredje alternativ fremmet og sett i sammenheng med almenningens planlagte utbygging av boligområdet mellom Klemma og jernbanen? 3. Er sterkt imot at adkomstveg til Viubråtan skal være via Klemmavegen/ Myrvollvegen, bla fordi Myrvollvegen ikke er dimensjonert for verken anleggstrafikk eller trafikk med møtende biler og nødvendig vegutvidelse vil gå på bekostning av mye benyttet friområde og tomteareal. 4. Vi valgte tomt/bosted nettopp her fordi tomta lå innerst i vegen uten gjennomgangstrafikk. 5. Opparbeiding av et nytt boligområde vil generere mye anleggstrafikk, en trafikk som det er svært belastende å ha gjennom et eksisterende boligfelt. 6. Et nytt boligfelt med ca 120 nye boenheter vil medføre ca. 180 nye biler hvis en regner 1,5 bil pr. boenhet. Totalt vil dette generere nye passeringer i Myrvollvegen daglig dersom vegen åpnes for gjennomkjøring fra Viubråtan. 7. Dette vil forringe vår boligeiendom. 8. Dersom dere mot beboernes ønsker legger ny adkomstveg til Viubråtan via Klemmavegen/Myrvollvegen, får det store konsekvenser for oss som bor her og vi vil da kreve støyskjerming og trafikksikkerhetstiltak (fortau) for barn som ferdes i Myrvollvegen og som bruker den som skoleveg. 9. Imøteser et nabomøte for å bli involvert i et planarbeid som får store konsekvenser for oss. Administrasjonens kommentar: 1. Ok. 2. Er enig i at det er nødvendig å se disse to nye utbyggingsområdene i sammenheng når det gjelder adkomstveg. Denne utfordringen er omtalt mer detaljert i kapittel 3 under. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering. Side 47 av 101

48 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Enig i at det er behov for et informasjonsmøte 3.8 Fra Mattilsynet datert Er i denne sammenheng sektormyndighet med ansvar for drikkevann og drikkevannskilder. Planen omtaler at det skal følge en overordnet prinsipplan for hvordan teknisk infrastruktur (vann- og avløp) skal løses. Det vises til «Nasjonale mål for vann og helse» hvor det framkommer at det ved utlegging av nye boligområder skal vurderes mulighet for å knytte disse til eksisterende vannforsyningssystemer eller til nytt anlegg slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende og kostnads- og driftseffektive enheter. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Tast til orientering. 3.9 Fra Glitre Energi datert Etablerer og drifter strømnettet i kommunen. 2. Har nettstasjoner, høyspentkabler, høyspent-luftlinjer og lavspent nett innafor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg må dette bekostes av de som utløser behov for flytting. 3. Det må ikke gjøres tiltak som forringer adkomst til våre anlegg ei heller inngrep i terrenget som medfører endring av overdekning over kabler eller oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. 4. Ønsker en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. 5. Alle bestillinger om nettilknytning skal meldes inn på fastsatt skjema. Side 48 av 101

49 6. Ber utbyggere melde inn prosjekter så tidlig som mulig da det kan ta opptil 8 måneder fra vi mottar en henvendelse til planer for utbygging er utarbeidet. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Tas til orientering. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Tas til orientering. 6. Tas til orientering Fra Ove Løken datert Blir kraftig negativt berørt dersom ny adkomstveg til Viubråtan skal gå via Myrvollvegen/Elvefaret. Myrvollvegen er ikke dimensjonert for økt trafikk med eiendommer tett på vegen. Nevner i planen at det er naturlig å bruke Myrvollvegen som gang-/sykkelveg og vi håper vi ikke blir sperret inne med evt bom rett ved krysset Myrvollvegen/Klemmavegen siden vi har parkeringsplass i Myrvollvegen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Skal hensyntas Fra Tore Mauseth dateret Støtter planendring fra fritid til bolig. 2. Planprogrammet må utvides med et tredje adkomstalternativ som sees i sammenheng med utvikling av boligområdet 7H. 3. Dagens adkomst fra Hadelandsvegen er en klar omveg til planlagte nye Harestua sentrum og jernbanestasjon. Grusvegen er kupert og svingete og Side 49 av 101

50 må gjennom en omfattende og kostbar opprusting hvis den skal kunne brukes. Den er også en populær turveg. 4. Klemmavegen har dårlig kurvatur og geometri med boligbebyggelse tett på vegen og Myrvollvegen har enda lavere standard. Disse vegene er ikke dimensjonert for økt trafikk. Dette er også en av grunnene til at Viubråtan feriesenter fram til i dag har opprettholdt adkomst fra Hadelandsvegen. 5. Pipervegen går fra dagens Harestua holdeplass og nordover på østsiden av jernbanelinja på Lunner almennings grunn. Den er hovedveg til Øståsen og til sti- og løypenettet her. Ny kjøreadkomst til øvre del av utbyggingsområdet 7H og Viubråtan må etableres i Pipervegen med planskilt kryss med jernbanen. Dette vil gi fordeler for alle berørte både grunneiere, jernbanen og nye og eksisterende beboere. Ny planskilt adkomst under jernbanen vil gi en langt mer direkte adkomst til stasjonen og medvirke til at eksisterende og nye togreisende i stor grad vil velge å bruke gange og sykkel til stasjonen. Da kan man også unngå å bygge ut parkeringsplassarealene ved stasjonen som i dag er overfylt. Ny kjøreadkomst til Viubråtan bør legges i god avstand øst for eiendommen Myrvoll gjennom felt 7H og kobles til Pipervegen nedenfor Skogli jf. vedlagte kart. Ny planskilt kryssing vil da ligge midt mellom undergangen i sør og overgangen i nord. Transportinfrastruktur bør samles i samme korridor der jernbanen fra før er en stor barriere framfor å fragmentere bolig- og friluftsområder langs vegen inn til Viubråtan. Kjøreadkomst via nye Harestua sentrum vil gi bedre grunnlag for et aktivt og levende sentrum 6. Det kan også finnes andre angrepspunkter på Pipervegen som bør belyses bla å optimalisere langrennstraseen på tvers mellom Øståsen og Veståsen (Nordmarka). 7. Dersom kostnadene til ny kjøreadkomst under jernbanen og via Pipervegen blir for stor bør kommunen vurdere høgere boligutnyttelse på tomtene. Bane Nor bør også inviteres til å bidra økonomisk da en ny planskilt kryssing vil fjerne all risiko for ulovlig kryssing av sporene. Bane Nor har i 2016 forsterket gjerder og skilt ved dagens stikryssing av sporene ved Viubråtan uten at det har hindret ulovlig ferdsel. 8. Lunner almenning kan også ha interesse av å få oppgradert sin del av Pipervegen slik at den blir bedre rustet til å tåle tungtrafikk og framtidig økt trafikk til Solobservatoriet. 9. Arealene langs Klemma bør vurderes utviklet som blågrønt turdrag gjennom Viubråtan og 7H med kobling til nye forbindelser under jernbanen og tursti mot Bjørgeseter. Side 50 av 101

51 10. Dersom gående og syklende til/fra planområdet forutsettes å benytte eksisterende lokale bilveger, Elvefaret og Klemmavegen må eksisterende fortau utvides og manglende fortau etableres. Dagens fortau i Elvefaret mellom Haukåsen og Brattfossen er for smalt. Mellom Brattfossen og Tyttebærstien mangler fortau helt. 11. Utbygging bør gjennomføres på dagtid, kl jf. støyretningslinjen T- 1442/ Det bør vurderes lav støyskjerming mot jernbanen. Administrasjonens kommentar: 1. Tas til orientering. 2. Enig. 3. Tas til orientering. 4. Tas til orientering. 5. Det er ikke rasjonelt å legge ny adkomstveg over og øst for jernbanen når det ikke er planlagt utbygging øst for jernbanen i framtiden. 6. Tas til orientering. 7. Tas til orientering. 8. Tas til orientering. 9. Klemma med sidearealer skal ivaretas i planforslaget. 10. Tas til orientering. 11. Tas til orientering. 12. Tas til orientering Fra Inger Høgnes datert Ser at forslaget om å oppgradere dagens adkomstveg vil forringe vår eiendom som vil måtte avstå grunn og ellers bli svært berørt av tiltaket. Håper alternativet med bruk av Viubråtevegen blir skrinlagt og at det kan finnes andre og bedre løsninger for adkomstveg til Viubråtan. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Tas til orientering. Side 51 av 101

52 4. Administrasjonens vurdering av forslag til planprogram 4.1 Adkomstveg I planprogrammet er det skissert to alternative løsninger til adkomstveg som foreslås konsekvensutredet, dagens adkomstveg fra Hadelandsvegen og adkomst via Myrvollvegen og Elvefaret. Administrasjonen mener at adkomstveg til Viubråtan bør kobles til Lunner Almenning sine planer om utbygging av Harestulia, framtidig boligområde 7H i kommuneplanens arealdel. Dette alternativet berører også eiendommen Myrvoll. En slik løsning for adkomstveg vil sikre kort av stand til kollektivknutepunkt, sentrum og skole/barnehage. Løsningen vil også hindre økt biltrafikk for dagens beboere på Viubråtamoen og i øvre del av Elvefaret Dagens adkomstveg til Viubråtan Eksisterende adkomstveg som går fra Hadelandsvegen ved Hanekne gård og østover til Viubråtan, er ca. 1,2 km lang. Adkomstvegen vises i kartutsnittet til høyre. Vegen er en smal grusveg med dårlig kurvatur. Det er i luftlinje 1,5 km fra Viubråtan til jernbanestasjonen og 1 km fra Viubråtan til skolen. Til Harestua Arena er det 1,2 km i luftlinje fra Viubråtan. Viubråtavegen er privat veg. Side 52 av 101

53 Grunneierne til adkomstvegen er negative til opprusting av vegen til boligformål for Viubråtan. Administrasjonen mener at dagens veg ikke er egnet som ny adkomstveg : grunneierne er negative store kostnader til opprusting/utbedring LNF-areal og turveg betydelig omveg for alle som skal sørover til arbeid, skole/barnehage, idrett, togstasjon, sentrum Ny adkomstveg via Myrvollvegen og Elvefaret Det er i dag ikke gjennomkjøring fra Myrvollvegen til Viubråtavegen. Øvre del av Myrvollvegen er vist som gangveg fram til Viubråtavegen i gjeldende reguleringsplan for Viubråtamoen, se kartutsnitt til høyre. Myrvollvegen er smal og uten fortau. Bebyggelsen ligger tett på vegen. Standarden på Klemmavegen og Elvefaret må også vurderes i forhold til mulig økt trafikk fra nytt boligfelt på Viubråtan. Vegsystemene mellom Viubråtan og skolen må også vurderes i forhold til kravet om trafikksikker skoleveg. Vegene innafor reguleringsplan for Viubråtamoen er kommunale veger bortsett fra gangvegstubben øverst i Myrvollvegen som er vist som privat veg. Nedenfor vises flyfotos av området øverst i Elvefaret med Side 53 av 101

54 Side 54 av 101

55 Det betyr at planarbeidet bør koordineres med Lunner almennings planer for detaljregulering av Harestulia. Det bør også utredes om eksisterende vegsystem gjennom Viubråtamoen og Elvefaret har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot den økte trafikken med myke trafikanter som planforslaget vil generere. 4.2 Kulturminner og kulturmiljø Et av byggene på Viubråtan er registrert som sefrakminne. Byggene ble satt opp i en annen tid med helt andre krav og forventninger til komfort og omgivelser. Det helhetlige kulturmiljøet på Viubråtan med servicebygg, overnattingshytter og campingplass, badeplass, togstasjon m.m er et viktig historisk minnesmerke som bør nedtegnes/bevares for ettertiden. 4.3 Naturmangfold Det skal utredes hvilken innvirkning planforslaget har på naturmangfoldet i området. Konsekvensene for bla bever, elg og naturmangfoldet i Klemma skal utredes. For å sikre tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag er det viktig at naturmangfoldet innenfor en sone på 500 meter utenfor plangrensen kartlegges. 4.4 Friluftsliv Viubråtan er i dag svært tilgjengelig for befolkningen fra boligfeltene i sør. Området er mye brukt som nærturområde. Eksisterende adkomstveg og stier og løyper i og rundt Viubråtan kartlegges og omtales. Hvordan et sammenhengende sti- og løypenett skal ivaretas i planen beskrives og ivaretas i planforslaget. 4.5 Massebalanse Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt er det viktig å utrede konsekvensene/risiko for forurensing/avrenning til Klemma. Konsekvensene for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser transporteres ut av planområdet, bør utredes. Side 55 av 101

56 5. Sentrumsutviklingen på Harestua 5.1 Utbyggingsrekkefølge I kommuneplanbestemmelsene står det følgende: «På Harestua skal boligområder bygges ut i følgende rekkefølge: 1. Boliger innenfor områdereguleringsplan for Harestua sentrum 2. Område 7H (Harestulia) 3. Område 7K Øvrige områder bygges ut uavhengig av denne rekkefølgen.» 5.2 Fortetting/sentrumsutvikling Det er de siste åra etablert offentlig infrastruktur i form av veger og vann- og avløp for å utvikle et sentrumsområde med tilhørende boligområder i Sagparken og ved Harestua holdeplass. Nye Harestua holdeplass er sprengt når det gjelder parkeringskapasitet. Boligblokk nr. 2 i Saglunden er under oppføring. Harestua Arena med idrettshall og barnehage er tatt i bruk. Kommunestyret har vedtatt at nye «Lunner helse- og omsorgssenter» skal etableres i sentrum, innenfor formålsområde BFK i områdereguleringsplanen. Status for boligutbyggingen innenfor områdereguleringsplanen for Harestua sentrum, er at sentrumsdelen (BFK1-3) er under detaljregulering med bla nytt helse- og omsorgssenter, forretninger, boliger. Innenfor BK1 og BK3 foregår det ikke detaljreguleringsarbeid nå. Innenfor BK1 foreligger det en vedtatt detaljregulering, detaljregulering for Saglunden hvor boligblokk nr. 2 er under oppføring. Grunneier og tiltakshaver Lunner almenning opplever stor pågang etter eneboligtomter. For fortsatt å kunne tilby eneboligtomter, har de valgt å starte planarbeid innenfor Harestulia (7H) hvor det er kommunisert til kommunen at det skal planlegges for eneboligtomter i nord og mer konsentrert bebyggelse i sør, nær jernbanestasjon og nytt sentrum. Side 56 av 101

57 Et nytt sentrum trenger stor pågang av nye innbyggere, både de som bor tett på sentrum og de som bor i enebolig med litt større avstand til sentrum. 5.3 Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Harestua er i regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, valgt som områdesenter. Regional plan anbefaler at områdesentre defineres med en indre sentrumssone på meter. Det er ca. 1 km i luftlinje mellom jernbanestasjonen og nordre del av Harestulia (7H) og ca. 500 meter mellom stasjonen og søndre del av Harestulia. Mesteparten av Harestulia ligger innafor 1 km i avstand til sentrum og kollektivknutepunkt. Harestulia ligger i hovedsak innafor en sentrumsutstrekning på 1 km som regnes som akseptabel gåavstand i følge regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. I regional plan for Hadeland er Harestua definert som regionalt tettsted hvor formålet er betydelig fortetting bla rundt kollektivknutepunkt. Her skal service, handel, bolig og gode gang- og sykkelvegforbindelser prioriteres. 6. Planprogram utredningskrav Nedenfor er kravene til hva som skal konsekvensutredes vist i tekstbokser. Utredningstemaene framkommer på bakgrunn av tiltakshavers forslag til planprogram og innspill i høringsrunden. 6.1 Til hvert utredningstema skal det redegjøres for følgende: Type metodikk som er benyttet Hva slags fagkompetanse som er benyttet Dagens situasjon Konsekvenser av foreslåtte tiltak Avbøtende tiltak drøftes og evt. foreslås og sikres i planbestemmelsene Side 57 av 101

58 6.1.1 Adkomstveg og trafikksikkerhet Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape Kulturminner og kulturmiljø Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for kulturminner, sefrakregistrert bebyggelse og kulturmiljøet som helhet Naturmangfold (Naturmangfoldloven 6-12) og vassdrag (vannforskriften 12) Det gjennomføres en naturmangfoldkartlegging av planområdet samt en sone på 500 meter utenfor plangrensen. Kartleggingen inkluderer elg(områdets verdi som vinterbeite- og trekkveg), bever og annet vilt inkludert fisk, gyteforhold m.m.. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for naturmangfoldet Friluftsliv Eksisterende stier, løyper, turveger, badeplasser og andre områder av verdi for friluftslivet kartlegges både innenfor planområdet og i nærområdet rundt. Det redegjøres for planforslagets konsekvenser for friluftslivet Vannforurensning-massehåndtering Hvordan massene skal håndteres internt i planområdet omtales, spesielt må det redegjøres for fare for forurensing/avrenning til Klemma. Det redegjøres for konsekvenser for naboer i forhold til støy, støv og trafikksikkerhet dersom overskuddsmasser skal transporteres ut av planområdet. Side 58 av 101

59 7. Alternative løsningsforslag 7.1 Dagens adkomstveg og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret utredes. Alternativ 1 er forslagsstillers forslag til planprogram med to alternative adkomstveger, dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. Her foreslås heller ingen rettinger i øvrige utredningstemaer. Alternativ 1: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert Dagens adkomstveg, ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret og ny veg via Myrvoll/Harestulia utredes. Alternativ 2 er forslagsstillers forslag om utredning av dagens veg til Viubråtan og ny veg via Myrvollvegen og Elvefaret. I tillegg utredes en tredje adkomstløsning via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kapittel 6. Alternativ 2: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt slik det foreligger i forslag til planprogram datert med følgende suppleringer: Kapittel 6.4 suppleres med : «Ny adkomstveg til Viubråtan utredes via eiendommen Myrvoll og Harestulia og samordnes med Lunner almennings planarbeid for Harestulia og i samarbeid med eier av Myrvoll (gnr./bnr. 77/5). Utredningen må også svare på om eksisterende vegnett fra Viubråtamoen og sørover trafikksikkerhetsmessig har kapasitet til å håndtere den økte mengden med myke trafikanter som planforslaget vil skape.» Side 59 av 101

60 Kapittel 6.1, 6.2,6.3,6.5 erstattes med saksframleggets kapittel 6.1, 6.1.2, 6.1.3, og Ny adkomstveg via Myrvoll og Harestulia utredes. Alternativ 3 er administrasjonens anbefaling at det utredes kun en løsning for adkomstveg til Viubråtan med bil: via Myrvoll og Harestulia. De øvrige utredningstemaene foreslås noe endret slik de framkommer i saksframleggets kap.6. Alternativ 3: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel Konklusjon I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 fastsetter Lunner kommune planprogram for detaljregulering av Viubråtan boligfelt med følgende endringer i forslag til planprogram datert : Utredningstemaene som framkommer i planprogrammets kapittel. 6 erstattes med saksframleggets kapittel 6. Dokument i saken: Forslag til planprogram Merknader Vedlagt til behandlende organ: Forslag til planprogram Merknader Side 60 av 101

61 Øvrige dokument: 14/17167 Reguleringsplan for eiendom og I : Framfylkingen i Oslo nærområdet i Viubråtan - Ønske om møte. v/stanley Johannessen 14/ /1 Tilbakemelding på konsesjonsplikt. U : Framfylkingen i Oslo v/stanley Johannessen 16/20317 Planprogram - utkast. I : Tomas Løvset 16/6242 Bestilling av oppstartsmøte - Viubråtan I : Pir II Oslo AS gnr./bnr. 77/1 og 77/4. 16/20310 Tilbakemelding planprogram. U : Tomas Løvset 16/8388 Planinitiativ. I : Ingebjørg Finnebråten 17/ /1 - Merknader fra Mona AndersenKopi I : Mona Andersen av brev til Pir 2 Oslo. 17/3803 Innspill - Heidi Andersen. I : Heidi Sørmoen Andersen 17/1043 Diverse spørsmål angående kommuneplan. U : Asbjørn Værnes 17/1753 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Bjørn Haugen Morstad 17/ /1 Viubråtan - innkomne innspill til I : Asbjørn Værnes høring av planprogram og utkast til merknadsbehandling. 17/ /1, 4 Varsel om oppstart av planarbeid I : Pir Ii Oslo AS og utbyggingsavtale samt høring av planprogram. 17/1756 Ang. planprogrammet på hjemmesiden. I : Asbjørn Værnes 17/3459 Høringsuttalelse til forslag til I : Asbjørn Værnes planprogram. 17/3460 høringsuttalelse til forslag til planprogram. U : Asbjørn Værnes 17/764 Tilbakemelding på forslag til planprogram. U : 'Asbjørn Værnes' 17/ /1 - Merknader fra Anne-Lise Høgnes til I : Inger Høgnes varsel om oppstart av reguleringsplan for Viubråtan. 17/1758 Svar - Hogst på Viubråtan. U : Bjørn Haugen Morstad 17/1512 Varsel om oppstart av planarbeid og utbyggingsavtale samt høring av I : Pir II Oslo AS planprogram for gnr. 77 bnr. 1,4 Viubråtan i Lunnerkommune.. 17/2646 Viser til brev datert Hogst på I : Bjørn Haugen Morstad Viubråtan. 17/2789 Uttalelse fra Harestua vel. I : Harestua Vel 17/1757 Svar ang. planprogrammet på I : Arne Gillebo Side 61 av 101

62 hjemmesidenkopi av svar til Lunner kommune. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Mona Andersen, Hadelandsvegen HARESTUA, Statens vegvesen, Region Øst, Postboks LILLEHAMMER, Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks OSLO, Glitre Energi Nett AS, Postboks DRAMMEN, Pir II Oslo AS, Kongens gate OSLO, firmapost@pir2.no Wrg Eiendom AS, Postboks 7543 Spjelkavik 6022 ÅLESUND, Bane Nor SF, Postboks HAMAR, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, firmapost@lunneralmenning.no Eirik Hellesvik, Myrvollvegen HARESTUA, Ragnhild Hellesvik, Haakon Tveters vei OSLO, Bjørn Vidar Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Elisabeth Kluften, Hadelandsvegen HARESTUA, Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 101

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Ann-Kristin Mauseth, controller Årsberetning og årsregnskap 2016 Lovhjemmel: Kommuneloven Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar det fremlagte regnskapet som Lunner kommune sitt årsregnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. 3. Driftsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Kontoart Avsetning disp. fond Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Ansvar Tjeneste Tekst Bruk av tidligere års Utgifter Inntekter Økning Red. Red. Økning regnskapsm. mindreforbruk Sum Netto 0 4. Udekket i investeringsregnskapet kr finansieres ved bruk av bundne investeringsfond. 5. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Side 63 av 101

64 Konto- art Ansvar Tjeneste Tekst Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Økning Red. Red. Økning Bruk av bundet investeringsfond Kloakk/miljø , Bruk av bundet investeringsfond Bergo s fond 1 896, Bruk av bundet investeringsfond Brannvesenet 528, Bruk av bundet investeringsfond Vannverk , Dekning udekket i investeringsregnskapet ,59 Inntekter Sum , ,59 Netto 0 6. Kommunestyret vedtar sluttregnskap for investeringer i samsvar med tabellen 2 «Avsluttede investeringsprosjekter 2016» i saksfremlegget. 7. Kommunestyret vedtar den fremlagte årsberetningen som Lunner kommune sin årsberetning for Side 64 av 101

65 Sammendrag: Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saken gjelder behandling av årsberetning og årsregnskap med noter for 2016, sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen og disponering av regnskapsmessig resultat Håndtering av regnskapsmessig mer/mindreforbruk på de ulike tjenestestedene for 2016 fremmes i egen sak. Saksutredning: Fakta Årsregnskapet for Lunner kommune sin virksomhet i 2016 ble avlagt 15. februar 2017 og legges herved frem for behandling. Etter forskrift om årsregnskap og årsberetning skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar året etter regnskapsåret. Årsregnskapet består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. I henhold til kommunelovens 48 skal formannskapet innstille til Kommunestyret ved behandlingen av årsregnskapet. I forskriftene om årsregnskap og årsberetning går det frem at regnskapet skal vedtas av Kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt. Årsberetningen skal foreligge til behandling i Kommunestyret samtidig med at årsregnskapet behandles. Som grunnlag for behandling av saken ligger årsregnskap med noter, årsberetning, revisjonsberetning og uttalelse fra kontrollutvalget. Det vises for øvrig til egen sak om mer-/mindreforbruk på tjenestestedene for Årsberetningen legges frem for plankomitéer, Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og AMU. Der disse har møter i forkant av behandlingen i Kommunestyret vil uttalelser blir ettersendt så snart de foreligger. VURDERING/DRØFTING Driftsregnskapet Regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) i driften for 2016 utgjør 13,5 mill. kroner. Rådmannen anbefaler at mindreforbruket avsettes til disposisjonsfond og viser til egen sak på overføring av tjenestenes mer-/ mindreforbruk. Side 65 av 101

66 Etter at årsregnskapet ble avlagt, har det fremkommet informasjon som tilsier at kommunens inntekt fra ressurskrevende tjenester vil bli nesten 2,4 mill. kroner lavere enn estimatet som er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Dette vil håndteres gjennom budsjettjustering i Netto driftsresultat utgjør 23,6 mill. kroner. Både for 2015 og 2016 har Lunner kommune hatt et resultat som er langt høyere enn hva kommunen har hatt de seks forutgående årene. Netto driftsresultat er driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag og viser hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og investeringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre om lag 1,75 % av kommunens inntekter. For Lunner kommune utgjør netto driftsresultat for ,5 %, mot 5 % i I årsberetningen omtales kommunens økonomiske stilling ved utgangen av 2016 nærmere. Det pekes særlig på følgende forhold: Likviditet Lunner kommune har ved utgangen av ,7 mill. kroner i ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2015 utgjorde ubrukte lånemidler 44,7 mill. kroner. Ubrukte lånemidler er hovedsakelig lån til investeringer som ikke er gjennomført ennå. Det er i stor grad ubrukte lånemidler som har reddet kommunens likviditet tidligere år. Reduksjon av ubrukte lånemidler har vært en ønsket utvikling i tråd med veileder for budsjettering av investeringer. Bedret økonomisk stilling har gitt kommunen mulighet til å bygge opp fond. Det gjør at likviditeten er god selv om vi har redusert ubrukte lånemidler. Premieavviket er en vesentlig årsak til den dårlige likviditeten Lunner kommune hadde hatt, dersom vi ikke hadde hatt ubrukte lånemidler. Ved utgangen av 2016 er akkumulert premieavvik på kr 29,9 mill. kroner, som er omtrent uendret siden Soliditet Soliditet er et uttrykk for vår evne til å tåle fremtidig underskudd eller tap. Soliditeten målt ved gjeldsgraden bedret seg fra 2013 til 2014 og ytterligere fra 2014 til Gjeldsgraden ved utgangen av 2016 ligger på samme nivå som for Andelen egenkapital brukt til å finansiere investeringer er meget lav. Lunner kommune har hatt lave frigjorte midler gjennom flere år, og har derfor hatt lave reserver på fond som kan brukes som egenkapital ved investeringer. I 2015 ble det imidlertid frigjort midler fra drift som ga mulighet for fondsoppbygging i Vår frie kapital utgjør ved utgangen av året 48,9 mill. kroner. Side 66 av 101

67 Sentrale anbefalinger er at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av kommunens inntekter. Ved utgangen av 2016 utgjør kommunens disposisjonsfond 7,1 % av inntektene. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt siden Inntektene har også økt i perioden, men lånegjelden har økt prosentvis mer, bortsett fra i Lunner kommune har ved utgangen av 2016 en netto lånegjeld som utgjør 76,5 % av brutto driftsinntekter. Dette er en økning fra 2015 på 4 %. Netto lånegjeld er langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser, totale utlån (formidlingslån) og ubrukte lånemidler. Det anbefales fra sentralt hold at gjeldsnivået bør være under 75 % av inntektene er første gang på flere år at kommunen ligger over anbefalt nivå. Netto finansutgifter Netto finansutgifter for 2016 utgjør 29,2 mill. kroner og er på samme nivå som for Kommunens finansutgifter økte årlig frem til I 2015 gikk finansutgiftene ned med om lag 3 mill. kroner før de har stabilisert seg i Hovedforklaringen til nedgangen er lavt rentenivå samt restrukturering av kommunens gjeld, som bidrar til lavere renteutgifter. I økonomiplanen for de neste 4 årene er det forventet at netto finansutgifter skal øke fra år til år som følge av økt gjeld. Investeringsregnskapet Ved avslutning av investeringsregnskapet skal det foretas finansiering av regnskapsførte investeringsutgifter. I henhold til KRD sin veileder om «Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet» skal alle midler unntatt øremerkede midler ses på som frie midler til felles finansiering av investeringsregnskapet. Tilgjengelige finansieringskilder innenfor total budsjettramme skal benyttes inntil finansieringsbehovet er ivaretatt. Investeringsregnskapet for 2016 er avlagt med en underfinansiering, det vil si et udekket regnskapsmessig merforbruk, på 1,4 mill. kroner. Rådmann foreslår å dekke merforbruket ved bruk av følgende bundne investeringsfond: Fond Belop Kloakk/miljø P 223 Grindvold renseanlegg, avsetning i 2014 (delvis), 2015 og , Bergo s fond Bruke av resterende midler som står på fondet 1 896, Brannvesenet P 609 Brukt stigebil, avsatt 2016, bruk av resterende midler 528, Vannverk Tj div. prosjekter ,61 Bruk av bundne investeringsfond ,59 Udekket i investeringsregnskapet ,59 Netto 0,00 Tabell 1 Bruk av bundne investeringsfond Side 67 av 101

68 I 2016 er det investert i anleggsmidler i investeringsregnskapet for 118,7 mill. kroner, mot 137,6 mill. kroner i Totalt finansieringsbehov i investeringsregnskapet var 137,2 mill. kroner. Av dette er 87,1 mill. kroner finansiert med lån og 29,4 mill. kroner finansiert ved tilskudd og kompensasjon for merverdiavgift. Om lag 19,3 mill. kroner er finansiert ved egne midler. Lunner kommune har en lav grad av egenfinansiering og en høy grad av gjeldsfinansiering på investeringene. Det vil ha konsekvenser for kommunens fremtidige handlingsrom. Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt innen Sluttregnskap for investeringsprosjekter som er ferdigstilt i 2016 er vist i note 9 i årsregnskapet. 20 prosjekter er avsluttet. Samlet har disse prosjektene et merforbruk på 1 mill. kroner. Dersom vi ser bort i fra avviket på prosjekt 699 Formidlingslån og prosjekt 698 EK innskudd KLP går investeringsprosjektene totalt sett med et mindreforbruk på nesten 2,5 mill. kroner. De største avvikene på enkeltprosjekter er: P 402 omlegging Elvefaret, mindreforbruk på 1,1 mill. kroner. Skyldes gode tilbud i anbudsfasen og mindre endringer enn forutsatt mht. vanskelige grunnforhold. P 412 Klimavennlige biler til tjenestekjøring, mindreforbruk på kr Det er for lite budsjett igjen til å kjøpe en hybridbil, og det er ikke aktuelt med en ren el-bil til. Skulle det være behov for flere biler meldes dette opp som nytt prosjekt. P 616 Kunstgressbane Grua omlegging av VA anlegg, mindreforbruk kr Arbeidet ble vesentlig billigere en forutsatt i budsjettet, da det ble gjennomført et forenklet prosjekt. P 697 Kjøp og salg av eiendommer 2016, merforbruk kr Dette er utgifter knyttet til salg av eiendommer. Prosjektet som helhet går med overskudd på 3,3 mill. kroner i P 699 Formidlingslån, merforbruk 3,4 mill. kroner. Det er lånt ut 1,5 mill. kroner mindre enn budsjettert som følge av liten tilgang på egnede boliger. I tillegg er det betalt ekstraordinært avdrag på 5 mill. kroner. Justert for avvik på inntekter og bruk/avsetning bundet fond er mindreforbruket på kr Side 68 av 101

69 Prosj. nr Prosjektnavn Investeringsstart Sum budsjett Sum regnskap Mer- /mindreforbruk 223 Grindvold renseanlegg, rehab/oppgradering Omlegging Elvefaret Klimavennlige biler til tjenestekjøring Vedlikehold og saneringsplan V/A Skifte av armaturer i gatelysene Tilknytning vann og avløp Rema Rehabilitering av VA anlegg Grua skole, nytt skolekjøkken Grua skole, solskjerming Harestua skole, manglende solskjerming Nytt avløpsanlegg Fossli Kost med oppsamler Brukt stigebil, LK sin andel Bil tjenestekjøring VA Kunstgressbane Grua - omlegging av VA anlegg GPS oppmåling Rehabiliteringsprosjekter kirken Kjøp og salg av eiendommer EK innskudd KLP Formidlingslån Sum avsluttet i Dagsenter Lunner psykiatri (avsluttet i 2015) Sum Tabell 2 Avsluttede investeringsprosjekter 2016 I tabellen vises også et prosjekt som var avsluttet i 2015, men hvor det har påløpt kostander også i Årsberetning Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet skal behandles og skal vedtas senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det er Kommunelovens 48 nr. 5 med forskrift som angir krav til innhold i årsberetningen. I denne står det: Side 69 av 101

70 I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Det er et krav om rapportering på internkontrollen i årsberetningen til kommunen. Dette er ment som et virkemiddel til å sette arbeidet med internkontrollen på dagsordenen lokalt. Kravet innebærer at det skal gjøres rede for både iverksatte tiltak og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll. Dette er omtalt i årsberetningen kapittel 6. Videre skal kommunen i årsberetningen rapportere på planlagte og gjennomførte tiltak for å sikre høy etisk standard i virksomheten. Formålet med redegjørelsesplikten i årsberetningen er å bidra til en skjerpet og mer systematisk oppmerksomhet rundt de etiske forholdene i kommuner og fylkeskommuner. Det er et mål at redegjørelsen for tiltak som er iverksatt for å sikre en høy etisk standard, skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene jevnlig vier oppmerksomhet til og reflekterer rundt etiske problemstillinger. Det er videre et mål at rapporteringsplikten skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene initierer konkrete tiltak for å heve den etiske standarden. Etisk standard er omtalt i årsberetningen kapittel 10. I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning skal det i årsberetningen redegjøres for vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. Der det er vesentlige avvik mellom kommunens årsregnskap og regulert budsjett er dette omtalt i årsberetningen både i kapittel 2 «Økonomisk stilling og resultat» og kapittel 5 «Redegjørelse for vesentlige budsjettavvik». Kontrollutvalget behandler kommunens årsregnskap og årsberetning i sitt møte Kontrollutvalget vedtar egen uttalelse til årsregnskap og årsberetning som oversendes kommunestyret sammen med innstillingen fra Formannskapet. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen tilrår Formannskapet å innstille på at Kommunestyret godkjenner det fremlagte regnskapet og årsberetningen for Lunner kommune for Side 70 av 101

71 Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet på kr avsettes til disposisjonsfond. Mer-/mindreforbruk på tjenestestedene behandles i egen sak. Driftsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Kontoart Ansvar Tjeneste Tekst Avsetning disp. fond Bruk av tidligere års Utgifter Inntekter Økning Red. Red. Økning regnskapsm. mindreforbruk Sum Netto 0 Udekket i investeringsregnskapet på kr finansieres av midler som vi tidligere har avsatt på bundne investeringsfond. Investeringsbudsjettet justeres i henhold til denne tabellen: Konto- art Ansvar Tjeneste Tekst Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Økning Red. Red. Økning Bruk av bundet investeringsfond Kloakk/miljø , Bruk av bundet investeringsfond Bergo s fond 1 896, Bruk av bundet investeringsfond Brannvesenet 528, Bruk av bundet investeringsfond Vannverk , Dekning udekket i investeringsregnskapet ,59 Inntekter Sum , ,59 Netto 0 Rådmann anbefaler at Formannskapet innstiller på at kommunestyret vedtar sluttregnskapene for investeringer, som vises i tabellen 2 «Avsluttede investeringsprosjekter 2016» i dette saksfremlegget. Side 71 av 101

72 Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Årsregnskap 2016 Årsberetning 2016 Revisjonsberetning 2015 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet for 2016 (deles ut i møtet) Eventuelle uttalelser fra plankomiteer og øvrige råd (ettersendes til kommunestyrets behandling) Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 72 av 101

73 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 16/ Ark.: 210 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 9/17 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Ann-Kristin Mauseth, controller Disponering av mer-/mindreforbruk tjenestestedene for 2016 Rådmannens innstilling: 1. Mer-/mindreforbruk på tjenestestedene i 2016 blir behandlet i henhold til gjeldende økonomireglement. 2. Driftsbudsjettet for 2017 endres i tråd med følgende tabell Side 73 av 101

74 Kontoart Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Utgifter Inntekter Ansvar Tjeneste Tekst Økning Red. Red. Økning Mindreforbruk 2016 Biblioteket Mindreforbruk 2016 Barnehage Mindreforbruk 2016 IKT og informasjonsforvaltning Mindreforbruk 2016 Økonomi og personal Mindreforbruk 2016 Oppvekst (skole) Mindreforbruk 2016 Tilrettelagte tjenester Mindreforbruk 2016 PPtjenesten Mindreforbruk 2016 Areal og samfunn Merforbruk 2016 Eiendom og infrastruktur Avsetning til disposisjonsfond vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond flyktninger Avsetning til disposisjonsfond kultur Bruk av disposisjonsfond Sum Netto 0 Side 74 av 101

75 Sammendrag: Saken gjelder behandling av mer-/mindreforbruk på tjenestestedene etter avlagt årsregnskap for Avlagt årsregnskap for Lunner kommune for 2016 viser at kommunen har et mindreforbruk i driftsregnskapet på 13,5 mill. kroner. Kommunens økonomireglement angir at underskudd på tjenestenestestedene overføres til påfølgende år, med noen unntak. Dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat skal 50 % av overskuddet på tjenestestedene overføres til påfølgende år. Saksutredning: Fakta: I henhold til Lunner kommunes økonomireglement kapittel 6.3 «Retningslinjer over- og underskudd» skal mer-/mindreforbruk på tjenestestedene behandles på følgende måte: Tjenestenes underskudd overføres i sin helhet til påfølgende år. 50 % andel av tjenestens overskudd overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Overskudd kan benyttes av tjenesten, dog innenfor kommunens generelle reglement og bestemmelser og de mål som er satt for tjenesten. Primært skal overskudd benyttes året etter det har oppstått. Overskudd som ikke er benyttet i løpet av 2 år, trekkes inn av rådmannen. Den enkelte tjeneste kan imidlertid avtale en forbruksprofil av overskuddet som avviker fra ovennevnte. En slik avtale inngås med rådmannen. Underskudd skal primært dekkes inn året etter det har oppstått. Den enkelte tjeneste kan imidlertid inngå avtale med rådmannen om en inndekning over et lengre tidsrom. Tidsaspektet på inndekning kan ikke overstige 2 år. Underskudd som skyldes forhold som tjenesten ikke kan sies å ha reell påvirkningsmulighet til å endre, må tas hensyn til og vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tilsvarende gjelder for overskudd. Rådmannen foretar en slik vurdering. Side 75 av 101

76 I forbindelse med regnskapsfremleggelsen utarbeider rådmannen et forslag til disponering av årsresultatet basert på retningslinjene i dette kapittel. Kommunestyret behandler denne disponeringen på bakgrunn av vedtatt årsregnskap og årsberetning for Vurdering/drøfting: Resultatet på tjenesteområdene for 2016 har vært påvirket av to forhold. For det første har vi i regnskapet for 2016 tilpasset oss regelverket ved å periodisere variable lønnskostnader og reiseutgifter for desember. Kommuneloven angir at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. I dette ligger også lønnsutgifter som er påløpt i desember, men som ikke utbetales før i januar året etter. Dette har påvirket resultatet for 2016 ved at årsregnskapet inneholder en måned mer variabel lønn enn hva som ligger i budsjettet for Dette skyldes at variabel lønn for desember 2015 er kostnadsført i regnskapet for 2016, på grunn av at dette ikke ble periodisert ved avleggelsen av årsregnskapet for Fra og med 2017 vil antall måneder med variabel lønn i regnskapet bli riktig igjen. Det andre forholdet er at seniortiltak for 2016 ikke ble fremmet for politisk behandling på lik linje med tidligere år. Dette er midler som de tjenestestedene som har seniortiltak skal ha tilført i budsjettet. Endringer i budsjettet på dette nivået kan kun gjøres av kommunestyret. De berørte tjenestestedene som skulle hatt budsjettmidlene har tatt høyde for det i sitt budsjett, slik at på noen få tjenestesteder har dette påvirket resultatet for I tråd med økonomireglementet er dette forhold som vi må ta høyde for ved resultatdisponeringen på tjenestestedene for I tillegg har Rådmannen sammen med sin ledergruppe gått i gjennom resultatet for 2016, og vurdert om det er forhold ved tjenestestedene som de ikke har hatt reell påvirkningsmulighet til å endre og som har påvirket resultatet. Lunner omsorgssenter (LOS) har i 2016 hatt et merforbruk på 3,5 mill. kroner etter justering for periodisert lønn og seniortiltak. I Rådmannens ledergruppe er det enighet om at en i størst mulig grad ønsker å dekke opp for merforbruket ved LOS. Dette gjør at en ved flere tjenestesteder har vurdert at det ikke er behov for å få overført like mye av mindreforbruket sitt til 2017 som økonomireglementet åpner for. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 Ved mindreforbruk på tjenestene skal 50 % av mindreforbruket (overskuddet) overføres til påfølgende år, dersom kommunen som helhet har et positivt driftsresultat. Etter justering for forhold som ikke tjenestene har hatt mulighet til å påvirke står vi igjen med 2,5 mill. kroner som tilføres tjenestestedene i Side 76 av 101

77 Overføres til Tekst drift 2017 Areal og samfunn Barnehage Fellesadministrasjon PP-tjenesten Skole Tildelingskontoret Tilrettelagte tjenester Sum Tabell 1 overføring til drift 2017 Areal og samfunn har et positivt resultat på kr etter justering for periodisert lønn. 50 % av dette foreslås overført til Mindreforbruket på Fellesadministrasjon foreslås overført med kr til IKT, kr til bibliotek og kr til økonomi og personal. Kommunestyret vedtok i september 2016, sak 108/16, å tilføre kr i forbindelse med utarbeidelse av IKT-strategi. Arbeidet med dette startet ikke opp før i januar 2017 slik at disse midlene bes overført i sin helhet til PP-tjenesten har et positivt resultat etter korrigeringer på kr % av dette foreslås overført til Alle skolene har hatt et positivt resultat og skoletjenesten sentralt har et overforbruk i forhold til budsjett Sett under ett har skoletjenesten et mindreforbruk på kr Rådmannen har vurdert at det vil være riktig å se skoletjenesten under ett i forhold til overføring til % av mindreforbruket foreslås overført til skoletjenesten sentralt, slik at budsjettmidlene kan fordeles administrativt på den enkelte skole i tråd med delegeringsreglementet. Barnehage har totalt sett gått med et mindreforbruk på kr , slik at de i henhold til økonomireglementet skal ha med seg 50 % av dette til Midlene foreslås overført til barnehageområdet sentralt og fordeles administrativt på de enkelte barnehagene i tråd med delegeringsreglementet. Tildelingskontoret har opprinnelig et positivt resultat for 2016 på kr og Tilrettelagte tjenester på 1,7 mill. kroner etter korrigering for periodisert lønn. På bakgrunn av en helhetsvurdering foreslår Rådmann at Tildelingskontoret får overført kr og Tilrettelagte tjenester får overført kr til Resterende vurderer Rådmann at skal være med på å dekke opp for merforbruket ved LOS. Side 77 av 101

78 Disponering av regnskapsmessig merforbruk i 2016 Ved merforbruk på tjenestene skal merforbruket (underskuddet) i sin helhet overføres til påfølgende år med mindre det skyldes forhold som tjenestene ikke har hatt mulighet til å påvirke. For 2016 er det kun ett tjenestested som har et merforbruk som overføres til Eiendom og infrastruktur har et merforbruk på som overføres i sin helhet til inndekning i Avsetning til disposisjonsfond av regnskapsmessig mindreforbruk i 2016 Enkelte deler av mindreforbruket for 2016 ønskes satt på øremerkede disposisjonsfond for senere bruk. Dette knytter seg til følgende områder: Tekst Avsettes til fond Eiendomsforvaltning bygg Flyktningetjenesten Kultur Renhold Sum Tabell 2 avsetning til disposisjonsfond Mindreforbruk på Eiendomsforvaltning bygg og Renhold foreslås i sin helhet å avsettes til fond for vedlikehold. Forslag om avsetning til øremerket disposisjonsfond for Flyktninger er gjort med bakgrunn i at det forventes fremtidige utgifter knyttet til den merinntekten som ligger i regnskap Dette er tilsvarende som for 2015, da det er mottatt en inntekt som skal dekke kostnader som påløper fremover i tid. Kultur har i 2016 hatt lavere utbetaling enn budsjettert og Rådmann foreslår å tilbakeføre resterende midler til kulturfondet. Konklusjon med begrunnelse: Rådmann foreslår å disponere resultatet for 2016 på følgende måte, med bakgrunn i gjeldende økonomireglement: Side 78 av 101

79 Kontoart Ansvar Tjeneste Tekst Mindreforbruk 2016 Biblioteket Mindreforbruk 2016 Barnehage Budsjettkorrigering knyttet til årsavslutning 2016 Mindreforbruk 2016 IKT og informasjonsforvaltning Mindreforbruk 2016 Økonomi og personal Mindreforbruk 2016 Oppvekst (skole) Mindreforbruk 2016 Tilrettelagte tjenester Mindreforbruk 2016 PPtjenesten Mindreforbruk 2016 Areal og samfunn Merforbruk 2016 Eiendom og infrastruktur Avsetning til disposisjonsfond vedlikehold Avsetning til disposisjonsfond flyktninger Avsetning til disposisjonsfond Utgifter kultur Økning Red. Red. Økning Bruk av disposisjonsfond Tabell 3 Budsjettkorrigering 2017 etter årsavslutning 2016 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Innlandet revisjon IKS Inntekter Sum Netto 0 Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 79 av 101

80 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/605-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 39/17 Formannskapet Saksbehandler: Dæhlen Ole, bo- og næringsrådgiver Avtale om overtakelse av "Kildalbygget" på Roa Rådmannens innstilling: 1. Lunner kommune inngår avtale om å overta «Kildalbygget» (gnr 59 bnr 69) på Roa vederlagsfritt fra Norsk helsehus/betonmast. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salg av eiendommen. Side 80 av 101

81 Sammendrag: Saksutredning: 16. juni 2016 vedtok Lunner kommunestyret sak 66/16 «OPS-prosjekt nye omsorgsboliger på Roa» om bygging av 22 omsorgsboliger. Norsk Helsehus/Betonmast som vant anbudet er i henhold til prosjektplanen forpliktet til å rive Kildalbygget. Rivekostnader og opparbeidelse av parkanlegg på Kildaltomta er en del av OPS-entreprisen. Kildaleiendommen Gnr 59 Bnr 69 Tomteareal: 1039 m2 Butikklokale i 1 etg. Leilighet i 2. etg og hybel i 3. etg. I etterkant har steds- og mulighetsanalysen for Roa pekt på området rundt Frøystad, Lupro og Roalinna som Roas fremtidige sentrum. Gjennom den omfattende medvirkningsprosessen og de faglige vurderingene i analysen, er tilrådningen at kommunen og Roasamfunnet satser på et sentrum rundt Kildalkrysset, fordi utviklingspotensialet er størst her. Forslag til selve torgløsningen tar utgangspunkt i bevaring av Kildalbygningen, fordi bygningen vil være et element i en gatestruktur, og en viktig historisk referanse i et framtidig sentrum. Kildalbygningen ligger tett på krysset, og dersom bygget rives vil det ikke være mulig å etablere en bygning med samme plassering på et senere tidspunkt. Side 81 av 101

82 Illustrasjon fra Asplan Viak, stedsutvinkling Roa. Skisse fra reguleringsplan for omsorgsboligene. Reguleringsplanen for omsorgssenteret ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 22. mars I planen er eiendommen avsatt til sentrumsformål/park. Med dette ble det gitt et handlingsrom for å kunne vurdere riving av Kildalbygningen på nytt. Norsk Helsehus/Betonmast har uttrykt at det er uproblematisk om Kildaleiendommen skilles ut fra OPS-prosjektet vederlagsfritt, men de må ha svar på dette innen mai måned på grunn av planlagt fremdrift for bygging av omsorgssenteret. Eiendomsavdelingen foretok en befaring 23. mars 2017 og tilstanden på bygget er bedre enn antatt. Slik bygningen fremstår i dag vil den ha en viss markedsverdi og være omsettelig. En lokal eiendomsutvikler med engasjement for gamle bygninger har allerede meldt sin interesse for å utvikle eiendommen. Kommunens risiko for å sitte igjen med et bygg som må saneres må derfor anses som lav. Butikklokale, 1 etg. Side 82 av 101

83 Leilighet i 2. etg. En overtakelse av eiendommen betinger at kommunen ikke skal pådra seg unødige kostnader og risiko. Det legges derfor til grunn at en privat aktør må stå for utbedring og istandsetting av bygget. Kommunen må derfor etter overtakelse legge ut eiendommen til salg på det åpne markedet med kriterier som sikrer at eiendommen istandsettes og at det etableres handels-/ servicevirksomhet i 1. etasje i tråd med sentrumsformål. Kommunen bør også ha en gjenkjøpsrett om ikke kriteriene oppfylles. Salgsprisen må derfor reflektere kommunens kriterier. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen mener en overtakelse og salg av «Kildaleiendommen» er et fornuftig grep for å sikre at bygningen ikke må rives og at forslagene rundt et fremtidig torg ikke forringes. Rådmannen innstiller følgende forslag: 1. Lunner kommune overtar «Kildalbygget» (gnr 59 bnr 69) på Roa vederlagsfritt. 2. Administrasjonen gis fullmakt til å gjennomføre salg av eiendommen. Alternativ innstilling: «Kildaleiendommen» inngår i OPS-prosjektet og rives i henhold til prosjektplan. Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 83 av 101

84 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: H31 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 40/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Rønnaug Egge Braastad, virksomhetsleder Vaskeritjenesten i egen regi eller ut på anbud Rådmannens innstilling: Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten på Lunner omsorgssenter senest fra nytt Helse og omsorgssenter står ferdig i Vi ønsker å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer. Side 84 av 101

85 Sammendrag: Formannskapet + leder av helse og omsorgskomiteen og HTV er styringsgruppe for prosjektet Helse og omsorgssenter på Harestua. Prosjektet har rask fremdrift nå og vi må ta stilling til om vi skal beregne arealer til vaskeri i eget bygg. På sitt siste møte i styringsgruppa den var det enighet om å lage en politisk sak slik at vi får et prinsippvedtak på om vi skal drifte vaskeri i egen regi i eget bygg, eller om vi skal gå ut på anbud med denne tjenesten. Bakgrunnen for at dette spørsmålet har dukket opp er flere innspill med spørsmål om hvorfor Lunner kommune ikke benytter Lunner Produkter til å utføre vaskeritjenester for oss. Saksutredning: Fakta: I Lunner står vi foran en stor utbygging av nytt Helse- og omsorgssenter på Harestua. Prosjektet er nå inne i forprosjektfase mot et P4a vedtak som skal fremmes i september Av de ulike problemstillingene som har dukket opp i dette prosjektet er spørsmål om vi fortsatt skal ha eget vaskeri i det nye bygget. I 2014 var vi med i en samhandlingsgruppe med Gran kommune, der mandatet var å beskrive dagens situasjon med vaskeriløsninger for helse- og omsorg i de 2 kommunene og styrker og forbedringsløsninger for dagens løsning. Det skulle beskrives en modell for samarbeid om bruk av felles barrierevaskeri. Tiltakene skulle være konsekvensvurdert med hensyn til driftsøkonomi og det skulle redegjøres for bemannings- og ressursbehov. Anbefalingen fra denne gruppa var å bygge et barrierevaskeri i et samarbeid mellom Gran og Lunner kommune i et av helsehusene eller frittstående hus i aksen RV 4 Brandbu - Harestua. Dette prosjektet er som kjent ikke aktuelt nå, men har medført at flere ulike aktører har kommet med innspill på om Lunner kommune skal bygge og drifte vaskeri i egen regi, eller gå ut på anbud. Det er kommet fram ønske om at Lunner kommune som eier av Lunner Produkter (LuPro) bør vurdere å la dette selskapet overta denne oppgaven. Flere har pekt på Lunner kommune sitt ansvar som eier av bedriften å være med å skaffe oppdrag til selskapet. LuPro er et AS som er heleid av Lunner kommune. Det ble etablert i Det er en produksjonsbedrift som i tillegg til å være en vekstbedrift også består av en Side 85 av 101

86 ordinær virksomhet med 5 årsverk, basert på PVC-produksjon til blant annet det humanitære bistandsmarkedet. Ellers produserer LuPro varer og tjenester etter tilbuds-og ettespørselsprisippet. De har totalt 61 ansatte der 37 er tiltaksansatte og 24 er ordinært ansatte. Det har vært dialog mellom LuPro og Lunner kommune om et mulig vaskerioppdrag fra november Det viser seg at Lunner kommune ikke bare kan gi dette oppdraget til LuPro, men må ut på anbud. Regler om offentlig anskaffelse regulerer dette. Under vises tilbakemelding fra advokatfirmaet Campbell & Co AS om spørsmål knyttet til utvidet egenregi og omsetningskriteriet for LuPro. 1. Regler om utvidet egenregi Reglene er i dag basert på praksis fra EU-domstolen, og vil fra følge av (den nye) anskaffelsesforskriften 3-1, 3-2 og 3-4. I 3-1 (1) b) fremgår følgende(min understrekning) :" når oppdragsgiveren inngår kontrakter med et annet rettssubjekt som utfører mer enn 80 prosent av sin aktivitet for oppdragsgiveren " I direktivet art 12 nr. 1 b) heter det " mere end 80 % af aktiviteterne i den kontrollerede juridiske person " Ordlyden i disse bestemmelsene (i sær direktivet) tilsier dermed at det er LUPROs samlede aktivitet som skal vurderes ikke kun innenfor det aktuelle vare/tjenesteområdet (vaskeri). Slik forstår jeg også teori og praksis før de nye direktivene. Det kan her tenkes unntak der annen aktivitet drives på områder som ikke er en del av et marked (enerettssituasjoner), jf. her sak 2015/ premiss 24 flg. 50%20Klagenemndas%20avgj%C3%B8relse.pdf Slik jeg forstå LUPROs aktivitet innebærer den produksjon av varer og utførelse av tjenester som selges på markedet. Ved beregningen må altså hele LUPROS aktivitet tas hensyn til. Når man så skal beregne hva som omsettes til kommunen, skal all omsetning/aktivitet som tildeles av kommunen Side 86 av 101

87 eller foretak kontrollert av kommunen tas med, uavhengig av hvem som nyter godt av tjenestene. 2. Andre forhold Jeg vil på bakgrunn av konklusjonen ovenfor peke på enkelte andre muligheter som kan vurderes, med tanke på de planer/ønsker som foreligger. 2.1 Reserverte kontrakter Ny forskrift 8-8/16-9 gir mulighet til å reservere kontrakten for leverandører som LUPRO: "Oppdragsgiveren kan begrense konkurransen til virksomheter eller programmer som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer i arbeidslivet. Dette gjelder bare når minst 30 prosent av de ansatte i virksomheten eller programmet har en funksjonshemming eller er vanskeligstilt. Dersom oppdragsgiveren bruker denne muligheten, skal han angi dette i kunngjøringen." Det må altså her gjøres en konkurranse i tråd med regelverket, men konkurransen kan i prinsippet begrenses ved å reservere kontrakten som nevnt. Kravet er uansett at det skal skje en reell konkurranse. Som det kommer fram av disse reglene ligger det en mulighet for Lunner kommune å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer ved å angi dette i kunngjøringen, men det må være en reel konkurranse. Kostnader ved drift i egen regi sammenlignet med det for eksempel LuPro kan levere vask for vil i grove trekk være ganske lik. Det er på nåværende tidspunkt flere usikkerhetsmomenter som kan spille inn på pris til slutt. For å drive vaskeri i egen regi har vi brukt beregningen fra rapporten vi lagde sammen med Gran. Her ligger det beregninger ut i fra kg tøy eksklusiv transport og husleie / avskrivning. Drifts kostnaden ble da beregnet til kr pr kg Kostnaden til husleie, avskrivning er i nytt bygg er nå beregnet til pr kg Totalkostnaden vil da være ca pr kg Lupro har også kommet med noen foreløpige tall og mener de kan Levere vask for kroner pr kg. Ved å gå ut på med konkurranse uten å begrense til virksomheter som har som formål å integrere vil prisen antas å ligge noe lavere. Side 87 av 101

88 Usikkerheten kan være vask av privat tøy for pasienter, hvem skal eie flatt tøy og arbeidstøy og hvor mye vil det koste i transport. Volumøkning kan også bidra til endringer i pris. I prosjektet med Gran ble transport beregnet til ca 2 kroner pr kg. Andre forhold som kan påvirke dette valget er om Lunner kommune ønsker å bidra aktivt i tilrettelegging av arbeidsplasser for innbyggere som av ulike grunner ikke kan ha jobb i vanlig arbeidsliv. Drift i egen regi vil ha noen fordeler i forhold til å sende tøyet ut av huset. Vi slipper transport som vil være en miljøgevinst. Vi mener vi kan gi pasientene og avdelingene bedre service ved å ha eget vaskeri gjennom større fleksibilitet. Konklusjon med begrunnelse: Ut i fra at vi nå står overfor en endring i driften ved at det skal bygges nytt helseog omsorgssenter har vi også muligheten til å gjøre ønskede endringer. Når det gjelder vaskeri tjenesten i Lunner ser vi 3 ulike muligheter for videre drift av vaskeritjenesten. 1 Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten på Lunner omsorgssenter senest fra nytt Helse og omsorgssenter står ferdig i Vi ønsker å begrense konkurransen til virksomheter som har som hovedformål å integrere funksjonshemmede eller vanskeligstilte personer 2 Lunner kommune organiserer vaskeritjenesten i egen regi og bygger lokaler til dette i nytt helse- og omsorgssenter 3 Lunner kommune konkurranseutsetter vaskeritjenesten i sin helhet uten begrensninger Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 88 av 101

89 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/857-1 Ark.: Q10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 41/17 Formannskapet /17 Komité for klima, infrastruktur, miljøvern og eiendom Saksbehandler: Atle Hermansen, ingeniør Veger i nye regulerte områder Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Side 89 av 101

90 Sammendrag: I teknisk plan ble det vedtatt at kommunen ikke skulle overta veger i regulerte bolig og næringsfelt. Ved arbeidet med kommunedelplan for klima, infrastruktur, miljø og eiendom ble vedlikehold av veg og trafikksikkerhet særlig fremhevet som 2 av 5 strategiske satsningsområder innen området klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME). Strukturen i planen ble endret og det ble satt opp 3 målsettinger for vedlikehold av veger. Bestemmelsen om overtagelsen av veger i KIME planen er tatt ut. Administrasjon ønsker en ny vurdering om Lunner kommune skal endre eller videreføre praksis om regulering av veger i nye bolig- og næringsfelt. Følgende alternativer for veger i nye bolig- og næringsfelt er: 1. Regulere alle veger til private i nye bolig- og næringsfelt. Veger blir vedlikeholdt og driftet av private veglag. Dette har vært situasjonen siden Regulere alle nye veger til kommunale i bolig- og næringsfelt. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. 3. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Side 90 av 101

91 Fakta: Kommunen har ca. 70 km kommunal veg med varierende historikk, veger i kommunalt opparbeidede tomtefelt, gamle grendeveger som er overtatt etter søknad og nedklassifiserte tidligere fylkesveger. Det er 2,9 stillinger knyttet til tjenesteområdet og et budsjett på 6,08 mill. I teknisk plan ble det vedtatt at kommunen ikke skulle overta veger i regulerte bolig- og næringsfelt. Som reguleringsmyndighet bestemmer kommunen gjennom behandling av nye reguleringsplaner om en ny veg skal være privat eller offentlig. Siste boligfelt som veger ble regulert til kommunale og driftsansvaret overført til kommunen er Haneknemoen på Harestua. Begrunnelsen for å regulere til private veger var at kommunen ikke hadde økonomi til å ta på seg økte kostnader. Ved arbeidet med kommunedelplan for klima, infrastruktur, miljø og eiendom ble vedlikehold av veg og trafikksikkerhet særlig fremhevet som 2 av 5 strategiske satsningsområder innen området klima, infrastruktur, miljø og eiendom (KIME). Strukturen i teknisk plan ble endret og det ble satt opp 3 målsettinger for vedlikehold av veger, bestemmelsen om at kommunen ikke tar over veger i boligområder ble tatt ut. Administrasjon ønsker en ny vurdering om Lunner kommune skal endre eller videreføre praksis om regulering av veger i nye bolig- og næringsfelt. Vurdering/Drøfting: Bevilgninger i 2016 og 2017 viser at Lunner kommune har økt sin satsning på vegvedlikehold i forhold til tidligere år, se KOSTRA tabell side 3 og 4. Lunner kommune har nå bevilgninger lik gjennomsnittet i kommune Norge. Side 91 av 101

92 Tabell fra SSB KOSTRA Ved å regulere veger til kommunale vil kvaliteten på veger økes, kommunale krav til asfalt, gatelys, vegbredder og overvannshåndtering vil måtte innfris. I perioden der alle veger er regulert til private har følgende felt blitt vedtatt: Side 92 av 101

93 Nordre Kvernhusmoen boligområdet 2015 Private grusveger uten gatelys Saglunden 2015 Private asfalterte veger med gatelys Kjørven nedre 2014 Regulert til private veger med asfalterte veger uten gatelys Harestuengen 2013 Privat grusveg uten gatelys Voldstadsletta 2011 Private asfalterte veger med gatelys Hadelandsparken 2010 (område reguleringsplan) Regulert til offentlige veger, flere detaljer blir avklart ved detaljregulering. Liåker 2010 Regulert til private veger, asfalt og gatelys er ikke avklart i reguleringsplan. Solheimstorget 2009 Private grusveger uten gatelys. Sørenga 2009 Private veger, gatelys og asfalt er ikke avklart i reguleringsplan. Side 93 av 101

94 Der veglag ønsker å søke kommunen om overtagelse av vegnettet på sitt felt må det eventuelt søkes kommunen om en reguleringsendring, og krav til kommunal standard på veg og gatelys må innfris. Det er kun Voldstasletta og Tangenmoen som antageligvis oppfyller kommunale krav uten større investeringer. Før 2009 ble veger regulert både til kommunale og til private. Eksempler på dette er: Skøien Søndre Privat grusveger uten gatelys Haneknemoen Kommunale asfalterte veger med gatelys Skoleberget Kommunale asfalterte veger med gatelys Det er flere større bolig- og næringsområder under planlegging i Lunner og det er viktig at kommunen har forutsigbare og klare retningslinjer for private utbyggere. Hva koster vedlikehold av kommunale veger? Vedlikehold av veger. Brøyting og sommervedlikehold av kommunale veger på et nytt felt koster ca kr pr. km/ år. Asfaltering. Etter år bør kommunen re-asfaltere vegene og dette koster ca kr/ km Side 94 av 101

95 Gatelys. Skifte av led-lys pr lampepunkt koster 3500 kr og levetiden er ca. 10 år, det er normalt 40 meter mellom hver stolpe. Utgifter til gatelys er ca kr pr. km/år Totalt kr/ km pr. år der kommunen overtar gatelys og veianlegg. Som eksempel er Haneknemoen på Harestua et boligfelt på ca. 90 boliger med et veianlegg på 1,95 km, feltet ble på begynt i 2006 og siste veger overtatt 2011, tilsvarende felt vil da kreve en økt bevilgning på kr ,50 kr ferdig utbygd. Følgende alternativer for veger i utbyggingsområder er: 1. Regulere alle veger til private i nye bolig- og næringsfelt. Veger blir vedlikeholdt og driftet av private veglag. Dette har vært situasjonen siden Regulere alle nye veger til kommunale i bolig- og næringsfelt. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. 3. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Side 95 av 101

96 Konklusjon med begrunnelse: Lunner kommune er en kommune i vekst og det er flere bolig-og næringsfelt under planlegging, det er viktig å sørge for kvalitet på infrastruktur i nye områder der utbygger vil bekoste dette. Det er viktig at det avklares prinsipper for overtakelse av eierskap, drift og vedlikehold av veiarealer. Dette vil sikre forutsigbarhet for kommunen framover når det gjelder budsjettering, tjenestenivå og for de som skal bygge og bo i kommunen. Rådmannen anbefaler at alternativ nr. 3 vedtas. Lunner kommune regulerer veger i bolig- og næringsfelt til kommunale veger der utbygger bekoster veianlegg og gatelys med den kvalitet som tilsvarer Lunner kommune sin veg norm. Veger i regulerte bolig- og næringsfelt kan også driftes som kommunale veger forutsatt at standard og kvalitet er i tråd med Lunner kommune sin veg norm. Administrasjon setter straks i gang arbeidet med ny norm for Lunner kommune sine krav til overtagelse av veg og gatelys, normen skal vedtas av kommunestyret. Dokument i saken: Vedlagt til behandlende organ: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 96 av 101

97 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 17/827-1 Ark.: 031 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 42/17 Formannskapet /17 Trepartsorganet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder Innovasjonsstrategi for Lunner kommune Rådmannens innstilling: 1. Innovasjonsstrategi for Lunner kommune vedtas som overordnet føring for all aktivitet knyttet til fornyelse og innovasjon i Lunner kommune. 2. Rådmannen utarbeider og gjennomfører et opplegg for spredning og implementering av innovasjonsstrategien i hele organisasjonen. Side 97 av 101

98 Bakgrunn: Plan og mål for PILOTen Hadeland ble vedtatt av kommunestyret , vedtak 116/15. Ett av to hovedmål for prosjektet var å utvikle en tydelig innovasjonsstrategi for en ny eller fornyet kommune. Det var delprosjektgruppa politikerrollen som i følge prosjektplanen skulle jobbe frem et forslag til en innovasjonsstrategi. Det er resultatet av dette arbeidet som ligger vedlagt denne saken og foreslås vedtatt. Delprosjektgruppa politikerrollen har bestått av representanter fra politikere, tillitsvalgte og administrasjon. Saksutredning: I et samfunn i stadig og rask endring trenger vi en fleksibel og utviklingskompetent organisasjon som er i stand til raske endringer samtidig som den gir stabilitet og trygghet i tjenesteleveransen. For å møte morgendagens oppgaver, utfordringer og forventninger er kanskje ikke dagens løsninger og måter å gjøre ting på mulige eller gode nok. Vi har derfor et press på oss til å tenke nytt og annerledes, være åpne og invitere inn andre aktører for sammen å skape det gode livet i Lunner. Innovasjon handler om å skape noe nytt og utvikle dette til noe som har økonomisk og sosial verdi eller påvirkning. Innovasjon kan være alt fra stegvise små forbedringer til radikale og helt nye måter å gjøre noe på. Det kan være eksisterende verktøy eller måter å gjøre noe på som er tatt i bruk på nye måter, det kan være noe som aldri har vært gjort før, eller det kan være noe som vi har lært av andre men som er nytt for oss. Begrepet innovasjon omfatter mye. KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) beskriver innovasjon som N3: Nytt, nyttig, nyttiggjort. Det er noe nytt som er nyttig og blir nyttiggjort. Gode innovasjoner kan gi gevinster i form av økt effektivitet, reduserte kostnader, bedrede brukeropplevelser, økt medarbeidertilfredshet og økt kvalitet. Ofte er det produkter eller teknologiske løsninger vi tenker på som innovasjoner. For kommunesektoren er det derimot gjerne prosesser, tjenester og løsninger som utgjør størsteparten av innovasjonene. Innovasjon er ikke noe mål i seg selv. Det er bare et virkemiddel for å nå andre mål. Innovasjonsstrategien for Lunner kommune skal sette innovasjon inn i en strategisk sammenheng og legge grunnlaget for satsning på fornyelse og innovasjon i kommunen vår. Strategien består av 7 utsagn/forventninger som beskrives med eksempler på hvordan dette kan være i praksis. Den er forsøkt gjort kort, forståelig og brukervennlig. Side 98 av 101

99 De 7 utsagnene er: Utvikling av framtidens kommune, med nyskaping og tjenesteinnovasjon, krever en helhetlig strategisk tilnærming. Vi erkjenner at framtidas utfordringer ikke kan møtes med dagens løsninger. Vi kan ikke fortsette å gjøre det samme som før. Innbyggerne har stadig større forventninger til de kommunale tjenestene. Den demografiske utviklingen gir større økonomisk press. Et stadig økende behov for velferdstjenester skal møtes med begrensede ressurser. Komplekse problemstillinger lar seg kun løse ved å gjøre ting annerledes på tvers av faggrenser. Det betyr at folkevalgte, medarbeidere, innbyggere og andre samfunnsaktører må gå sammen om å utvikle tjenestetilbudet. Innovasjonsarbeid er ikke noe nytt i Lunner kommune. Mye av det vi har gjort av utviklingsarbeid kan fint falle inn under begrepet. TjenesteOptimal og ipolitiker er eksempler på dette. Men vi har ikke tidligere hatt en helhetlig plan for forbedrings- og innovasjonsarbeidet, så hva og hvordan har vært varierende og noe tilfeldig og personavhengig. Innovasjonsstrategien er ment å gi arbeidet rammer og retning og dermed både gi forventninger og veiledning i arbeidet fremover. Bildet er fra TjenesteOptimal Helse- og omsorg Side 99 av 101