Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli Rut Prietz, avd psykisk helsevern og rus Mali Strand, avd lokalt folkehelsearbeid
|
|
- Mette Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Rut Prietz, avd psykisk helsevern og rus Mali Strand, avd lokalt folkehelsearbeid
2 IS Kan bestilles på
3 Rammebetingelser Tid en knapp ressurs Ingen mulighet til å kreve informasjon Manglende ferdigstilling av egenevalueringer Pågående arbeid Ikke en fullstendig beskrivelse av all innhentet informasjon. Befolkningsperspektivet, befolkningens eksponering gjennom media ikke tatt med her. Vil bli tatt opp i deler av den forskningen som er planlagt Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
4 Overordnet innholdsfortegnelse Oppdrag, arbeidsmetode og hovedfunn 1.Beredskapssystemer 2.Akuttmedisinsk helseinnsats 3.Psykososial innsats og oppfølging 4.Kommunikasjon og publikumsinformasjon 5.Helseforvaltningens håndtering av terrorhendelsene 6. Evaluering og læring av beredskapshendelser 4
5 Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ga Helsedirektoratet i oppdrag å foreta en gjennomgang av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli. Helsesektorens egenvurdering Hva kan vi som sektor lære Innspill til 22.juli- kommisjonen Hvor godt bidro helsetjenesten og helsemyndighetene, ut fra sine forutsetninger, til å beskytte befolkningens liv og helse? 5
6 Helsedirektoratets arbeidsgruppe 6
7 Informanter og datainnsamling Egenvurderinger og informasjon fra: Involverte aktører i og utenfor helsesektoren Helsetjenesten i alle deler av landet Støttegrupper etter 22.juli og AUF Omfang av informasjonsinnhenting: 34 registrerte møter 125 registrerte dokumenter Omfattende muntlig og skriftlig korrespondanse 7
8 Nasjonale komparenter Ekspertise som ikke var direkte involvert i hendelsene Somatisk akuttmedisin Legevaktsmedisin Psykisk helse 8
9 Hovedfunn: Helsesektoren bestod prøven 22.juli Stor kapasitet og erfaring Trening i beredskapsarbeid og evne til improvisasjon Stor innsatsvilje og kort responstid Frivillig innsats og god praktisk tilrettelegging Sektorens læringsevne 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
10 Helseberedskapen kan ytterligere forbedres Sterkere nasjonal organisering av akuttmedisin Tydeligere planverk Operative rutiner og rollebeskrivelser Tverretatlig samarbeid Tekniske systemløsninger Kompetanseoverføring 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
11 12
12 Kapittel 3. Psykososial innsats og oppfølging A. Helsetjenestens psykososiale innsats i akuttfasen og etter akuttfasen (Regjeringskvartalet, Sundvolden og OUS) B. Ivaretakelse av involvert helsepersonell og frivillige C. De sentrale myndigheters føringer D. Langtidsoppfølging 13
13 A.1 Psykososial innsats knyttet til hendelsen i regjeringskvartalet 14
14 Beredskapsplaner Beredskapsarbeidet i Norge er basert på ansvars-, nærhets- og likhetsprinsippet. Situasjoner skal løses på lavets mulig effektive omsorgsnivå. Kommunene er forpliktet til å ha forberedt beredskap for helse- og sosialtjenestene i samsvar med lov om kommunal beredskapsplikt. Aktuelle helseforetak, kommuner og frivillige organisasjoner melder at psykososialt arbeid er omtalt i de respektive beredskapsplanene. Beredskapsplanen for Oslo kommune har et eget kapittel om psykososial omsorg. Planen omtaler akuttinnsats overfor direkte berørte og evakuerte.
15 Psykologisk førstehjelp Hovedvekt på å etablere trygghet, gi informasjon og praktisk støtte. Tar sikte på å redusere angst, legge til rette for fungering og mestring. Vesentlig å etablere menneskelig kontakt uten å være påtrengende, bidra til kontakt med familie og sosiale nettverk. Vurdere om det vil bli nødvendig med tolk, ha kulturell sensitivtet. NKVTS har oversatt og publisert psykologisk førstehjelpsmanual, utarbeidet av National traumatic Stress Network og National Center for PTSD I USA. 16
16 Faktiske hendelser Departementsansatte var utsatt for en terrorhandling mot deres arbeidsplass. I akuttfasen var hovedfokuset på praktisk og somatisk førstehjelp. Psykologisk førstehjelp ble ivaretatt av ambulansepersonell, kollegaer og forbipasserende og på den kommunale allmennlegevakten. Bedriftshelsetjenesten (BHT) organiserte treffsted på hotell med åpent hus for overlevende og pårørende. Støttegruppen: Hvorfor lærer vi ikke om psykologisk førstehjelp når vi har førstehjelpskurs? 17
17 Bedriftsmodellen Bedriftsmodellen ble valgt for oppfølging av de rammede i regjeringskvartalet. Det ble lagt vekt på to faktorer: 1) å komme tidlig i gang igjen og 2) å være sammen med dem som var der da det smalt. Det ble ansett som viktig med oppfølging via BHT, siden hendelsen i stor grad preget hele arbeidsmiljøet med en felles opplevelse om et angrep på deres identitet som departementsansatt. Alle som hadde vært på jobb i løpet denne dagen fikk tilbud om helsesamtale (592 innstemplede personer), 80 % takket ja.
18 Bedriftsmodellen Etter en første screening og vurdering var videre oppfølging etter 3-4 uker, 3-4 mnd og 12 mnd, men i BHT fremfor det kommunale apparatet. De som hadde behov for samtale med psykolog ble plukket ut. Ved behov for mer behandling, henvisning til fastlege og evt videre til spesialisthelsetjeneste. Behovet for oppfølging var fluktuerende, sykefraværet har ikke økt i særlig grad. For de rammede som ikke var ansatte i dept var det den enkelte kommune/bydel som var kontaktpunkt for videre oppfølging. Informasjonsbehovet var stort. Pårørende og andre involverte måtte forholde seg til mange virksomheter og bydeler.
19 Vurdering Til tross for oppdaterte og gode planer, er det også rapportert om utfordringer i forbindelse med varsling og ansvarslinjer. Det psykososiale feltet beskrives i planene på en mindre systematisk og omfattende måte enn somatisk beredskap. Det vurderes hensiktsmessig å gjøre planene mer tydelige og dokumentere mal og rutine for hvordan man skal dokumentere det psykososiale arbeidet. Sammensetning og kompetanse til psykososiale team bør avklares og vurderes, spesielt utover selve akutthåndteringen.
20 Anbefalinger Beredskapsplanene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle. Beskrive kontaktpunkt for varsling, tiltak og ansvarslinjer for de enkelte fasene og hvordan innhente ekstern ekspertise. Kompetansemiljøenes rolle i forhold til beredskap må avklares. Det må utarbeides planer for koordinering av informasjon mellom kommuner og bydeler. 21
21 A.2 Psykososial innsats i akuttfasen og etter akuttfasen, på Sundvolden Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
22 Faktiske hendelser Da det ble meldt om skyting på Utøya, varslet AMK Ringerike interkommunale legevakt. Ringerike kommunes kriseteam var allerede satt i beredskap pga bomben i regjeringskvartalet. Rådmann i Ringerike og Hole ble varslet og kriseteam i kommunene aktivert. Kommuneoverlegen i Hole fikk oppgaven som fagleder helse og koordinerte og ledet helsetjenestens innsats sammen med nestleder/ass leder og stedfortreder, kommuneoverlegen i Ringerike
23 Faktiske hendelser Kommuneoverlegen i Hole rekvirerte Sundvolden hotell som fungerte som akuttmottak for ofre og pårørende og tilkalte helsepersonell fra nabokommuner og fra Vestre Viken (ca 65). Stort oppmøte av helsepersonell, flere enn det som var rekvirert, personell fra Modum bad (ca 15) var blant de som selv tok initiativ til å komme. Tiltaket organisert i 4 enheter med helseteam på hvert sted. Utvika camping og herredshuset (frivillige), Sollihøgda cafe (pårørende) og Sundvolden hotel (rammede og pårørende).
24 Faktiske hendelser Kommuneoverlegene opprettet stab med IT arbeidere, personalkoordinator og leder av kriseteam i Hole kommune. Psykososiale arbeidet ble koordinert, rett bemanning sikret og midlertidig journalsystem opprettet. Omfattende og langvarig lederoppgave å lede helseinnsatsen. Medarbeider fra Helsedirektoratet satt inn som ledelsesstøtte etter henvendelse fra Hole kommune og Fylkesmannen i Buskerud.
25 Faktiske hendelser Campingplasseieren og gjestene ved Utvika camping, naboer, båteiere og andre frivillige gjorde en stor og viktig innsats i den akutte fasen. Disse ble kastet inn i hendelser med stor dramatikk der deres bosted i tillegg til å bli et mottakssted også ble definer som usikret sted med bombefare. Ulike behov i ulke faser, hele tiden stort behov for informasjon. Opprettet pårørendesenter og pårørendetelefon på Sundvolden. Kommuneoverlegen i Hole kontaktet Senter for Krisepsykologi (SfK) som kom med medarbeidere.
26 Vurderinger Til tross for vanskelig og uoversiktlig situasjon fungerte den psykososiale innsatsen meget bra. Basale behov ble ivaretatt. Det ble gitt psykologisk førstehjelp med praktisk bistand og tilbud om støttende samtaler og videre oppfølging for de som trengte det. Innsatsen til SfK var svært positivt. Viktig faktor var tydelig og god ledelse, lokalkunnskap, fleksibilitet og tilpasningsevne. Etablering av stab og organisering av helsehjelp sikret kontinuerlig helsetilbud i flere dager. Stor nytte av Sundvolden hotell.
27 Vurderinger Mange frivillige hjelpere, både organiserte og ikkeorganiserte, stort sett fungerte samarbeidet godt. Men ledelsen av de organiserte frivillige var utydelig og det var uenighet om hvilke praktiske oppgaver de skulle ha. Internasjonalt fagråd har gitt råd om mer formalisert styring av innsatsen til de organiserte frivillige. Rollen som psykososialt støttepersonell bør tydeliggjøres. Bør ha kompetanse, trening og erfaring i psykologisk førstehjelp og være personlig egnet. Oppsøkende i kontakten, skjerme mot media. Viktig med kvalitetssikring/veiledning fra fagpersonell.
28 Anbefalinger Det må sikres gode forhold for overlevende og pårørende med forpleining og egne rom der man kan trekke seg tilbake. Bruk av hotell bør inngå i de kommunale beredskapsplanene. Opplæring i psykologisk førstehjelp må gis i obligatoriske kurs til helsepersonell og til organiserte frivillige. Der rammede tilhører en organisasjon bør denne organisasjonens særpreg utnyttes. Lokalt ansvarlige må registrere helsepersonell, sette opp vaktturnus. Helsepersonell må være tydelig merket og innta aktiv rolle, særlig viktig når barn og unge er rammet. Helsepersonell må være aktive med å veilede rammede ift mediakontakt. 29
29 A.3 Psykososial innsats ved sykehusene og pårørendehåndtering (hardt skadde og døde) 30
30 Pårørendehåndtering Ved katastrofer er pårørendetelefon en funksjon som snarest skal opprettes av politi eller hovedredningssentralen. Nasjonalt kontaktnummer for pårørende I en akuttfase vil det kunne være svært krevende å betjene slike telefoner, og det er derfor viktig med trenet personell. Det er politiets oppgave og opprette pårørendesenter og telefon, men hjelp til å drive det vil kunne være oppgave for det kommunale psykososiale kriseteam. Ved større katastrofer vil det være nødvendig å samarbeide med de ordinære hjelpeinstansene i kommune og spesialisthelsetjeneste.
31 Faktiske hendelser I den første fasen ble skadde pasienter sendt til flere sykehus, først og fremst Vestre Viken; 35 til Ringerike, 7 til Bærum, 2 til Drammen. Hardt skadde ble sendt til OUS; 31 til Ullevål, 1 til Aker. I tillegg 2 til Diakonhjemmet. De døde ble sendt til OUS, Rikshospitalet og rettsmedisinsk institutt.
32 Pasienter og deres pårørende Det enkelte helseforetak har selv ansvar for å etablere rutiner for å ivareta pårørende til pas som er kommet til sykehuset, har kun ansvar for pårørende til egne pasienter. Andre pårørende skal henvises til kommunens/politiets senter for pårørende. Politiet flyttet 23. juli pårørendesenteret for pårørende til savnede og antatt døde til Sundvolden. Byrådet i Oslo opprettet møteplass for sørgende i Oslo Domkirke. AUF opprettet møtested for berørte på Folkets hus. Legevakt og Psykiatrisk legevakt i Oslo bistod. Pårørendesenteret oppnådde ikke kontakt med politiet, informasjonsutveksling forsinket
33 Identifisering av døde Identifisering av døde ble gjort ved Rettsmedisinsk institutt, OUS, Rikshospitalet. Pårørende til savnede og antatt døde ble videreført fra Sundvolden til Gaustad pasienthotell, OUS, Rikshospitalet. Prestetjenesten ledet senteret for etterlatte. I tillegg ble ansatte ved BUP og ved akuttpsykiatrisk avd mobilisert for å ta imot etterlatte på Gaustad pasienthotell.
34 Ivaretakelse av hardt skadde pasienter og deres pårørende Psykosoialt kriseteam ble bemannet til i alt 43 personer, dels ved tilkalling, dels ved at ansatte meldte seg, Ullevål, Rikshospitalet, Ahus og andre. Psykososialt kriseteam inndelt i tre vaktskift pr døgn, hovedsakelig arbeid kl 08-18, tilstrebet kontinuitet. Enkeltstående episoder med uenighet med frivillig organisasjon som ønsket å være til stede på pårørendesenteret om natten.
35 Pårørendesenter Pårørendetelefon hadde svært mange henvendelser første døgnet, over 600, mange fikk ikke svar pga overskredet kapasitet på kun en inngående linje. Neste døgn registrert ca 200 telefoner, deretter ca 50. Felles informasjonsmøter for pasienter og pårørende. Pårørendesenter for savnede og antatt døde stengte 30. juli. Pårørendesenter for hardt skadde stengte 3. august. Konsultasjons- og liaisonenheten ved Ullevål/Aker overtok den videre oppfølgingen av de som var fortsatt innlagt. Siste pasient skrevet ut 11.oktober og overført til Sunnaas.
36 Vurderinger Det psykososiale arbeidet var meget bra organisert og koordinert i akuttfasen. Til tross for ferie, nok personell, fleksibel mobilisering. Psykososialt kriseteam startet bearbeiding av traumer, skjermet ansatte i somatisk del mot stor pågang av pårørende. Pårørende til døde fikk individuell omsorg. AUF har rapportert at taushetsplikt var til hinder for informasjon både om og til innlagte pasienter. Nasjonal støttegruppe etter 22. juli har også rapportert at taushetsplikt hindret informasjon og har etterlyst nettside med informasjon i den akutte fasen.
37 Anbefalinger Rollen til organiserte frivillige aktører må tydeliggjøres, klargjøres hvem som har det overordnede ansvaret for ledelsen av deres innsats. Kommunene bør inngå intensjonsavtale med de frivillige org. Beredskapsplan for håndtering av pårørende må oppdateres. Samarbeidet mellom helsetjenester og politi må gjennomgås. Pårørendetelefon må ha nødvendig kapasitet og bemanning, må koordineres. 38
38 B. Ivaretakelse av involvert helsepersonell og frivillige Debrifing er en formalisert form for posttraumatisk innsats som har endret seg gjennom årene. Ikke entydig begrep, brukes ulikt. Stor variasjon i trening og supervisjon. Anbefalinger fra Senter for Krisepsykologi: Innsatsmannskaper som har opplevd sterke inntrykk bør få mulighet til å reflektere over og integrere sine opplevelser. Metodene må være basert på oppdatert kunnskap. Organisering av fakta og struktur på opplevelsene er viktigere enn emosjonell ventilering Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
39 Ivaretakelse av involvert helsepersonell Sundvolden: Arbeidet i debrifingsgruppene ble koordinert av medarbeider fra Helsedirektoratet, ledet av representanter for SfK. Ordnet i grupper utfra tidspunktet innsatspersonellet kom med i krisearbeidet, 22./23. juli eller på et senere tidspunkt. Helsepersonell, prester, brannmannskap, hotellansatte, Røde Kors. 26. og 27. juli, tre debrifingsteam som hver hadde inntil tre grupper pr dag. Til sammen gjennomført rundt 15 ulike møter for innsatspersonell, senere kurs for ledere og oppfølgingsmøter.
40 Ivaretakelse av involvert helsepersonell Prehospitalt senter: Emosjonell Førstehjelp og Krisehåndtering, EFOK-gruppen, etablerte mottak for personell fra ambulanseavd, luftambulanseavd, AMK, pasientreiser og Norsk Folkehjelp i ambulansetjenestens lokaler i Oslo. EFOK foretok registrering, kartlegging og informasjon samme kveld. 24. og 25. juli, teknisk gjennomgang og gruppedebrifing. Flere individuelle oppfølgingssamtaler.
41 Ivaretakelse av involvert helsepersonell Oslo legevakt og OUS: Alle involverte fikk tilbud om felles samtale og gjennomgang av hendelsene. Tilbud om videre oppfølgingssamtaler. Fokusert på hvordan beredskapsplanen fungerte, forslag til endringer og refleksjon rundt påkjenninger. Møter der ansatte kunne dele erfaringer med de som ikke hadde vært til stede og med mobilisert personell som ikke hadde blitt involvert. Informasjonsmøter i plenum. Psykososialt kriseteam ledet grupper, ga individuelle samtaler ved behov og evt viderehenvisning.
42 Vurderinger Positivt at det tidlig ble satt fokus på ivareta innsatspersonell, og etablert opplegg for langsiktig oppfølging. Innsatsen til SfK var av stor verdi. Positivt at EFOK raskt var inne og foretok registrering, kartlegging og deretter individuell oppfølging i prehospitalt senter, og at alle involverte ved OUS fikk tilbud om samtaler og gjennomgang av hendelsene, samtidig som det ble understreket at debrifing ikke var aktuelt i akutte fase da inntrykkene var for ferske. Tilbakemeldinger tyder på at debrifing praktiseres ganske ulikt og at det er behov for å tydeliggjøre begrepet med mer entydige modeller for evt bruk av dette.
43 Anbefalinger Det bør utarbeides en overordnet plan for oppfølging av innsatspersonell som har vært utsatt for store påkjenninger. Undervisning av aktuelt helsepersonell i håndtering av pasienter med alvorlige psykososiale traumer, trening/forberedelse på slike situasjoner. Helsepersonell som er mest trenet må brukes i første linje. Det må settes av tid til oppfølging i etterkant. Dersom debrifing skal benyttes, må det være en tydelig plan for dette og hvordan begrepet skal benyttes. Defineres entydig som gruppeintervensjon for innsatspersonell og skal ikke gjennomføres før det har gått minst ett døgn etter hendelsen.
44 Omfattende frivillig innsats 45
45 Ivaretakelse av frivillige aktører, organiserte og ikke-organiserte Organiserte: Norsk Folkehjelp hadde 8 personer på Utøya, ble først varslet etter mediaoppslag om bombing via AMK, deretter direkte fra medarbeidere på Utøya. Deltok i det psykososiale arbeidet ved Utvika, Storøya og Sundvolden, og ved opprettelse av lokale pårørendesentre. Akutt oppfølging ved EFOK, ellers etter prinsippet om watchful waiting. Røde Kors deltok i det psykososiale arbeidet ved Utvika, Sundvolden og Ullevål, hadde Åpent hus, telefontilbud, tilrettela for opprettelse av nye støttegrupper. I etterkant oppfølging av SOSCON, med helhetlig, ettårig obligatorisk program.
46 Ivaretakelse av frivillige aktører, organiserte og ikke-organiserte Ikke-organiserte: Campingplasseieren, gjester ved campingen, båteiere, naboer og andre frivillige gjorde en stor og viktig innsats. Omfanget var ikke avklart 22. juli om kvelden. Helseteam reiste til campingplassen de neste dagene, samlinger på cafeen, åpent hus på Herredshuset. Psykososialt team Hole kommune fant fram til de frivillige, ringte, benyttet lokalpresse og radio. Ca 150 personer registrert, ca 100 ønsket oppfølging. Ukentlige grupper med ca deltakere, ledet av klinisk sosionom fra Hole kommune og psykiater fra Ringerike DPS. Nå månedlige samlinger. Planlegges avslutning til sommeren med besøk til Utøya og offisiell heder på Sundvolden.
47 Vurderinger Det er uklart hvem som har ansvaret for å varsle frivillige, førte til tilfeldig og forsinket varsling. Samhandlingen på stedet og hvem som har ansvaret for den overordnede ledelsen av frivillige har vært utydelig. Oppfølging av ulike frivillige organisasjoner har vært ulikt praktisert i etterkant. Oppfølging av ikke-organiserte frivillige har vært komplisert, manglende navnelister, uklart hvem som hadde ansvaret. De ikke-organiserte fikk ikke samme offisielle anerkjennelse som mange andre hjelpere, ikke samme grad av besøk fra det offisielle Norge.
48 Anbefalinger Det må avklares hvem som i en krisesituasjon har ansvaret for å varsle aktuelle frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner bør ha tydeligere planer for ivaretakelse og evt debrifing av eget personell. Kommunene bør utarbeide mer enhetlige planer for ivaretakelse av frivillige hjelpere.
49 C. De sentrale myndigheters føringer Prinsipper i Helsedirektoratets veileder: Sikre trygghet Berolige Skape mulighet for mestring Bidra til samhørighet Stimulere til håp Legge til rette for kontrollert reeksponering Helsedirektoratet hadde i juli 2011 nettopp ferdigstilt sin Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer, IS-1810, og denne fikk stor betydning for direktoratets arbeid Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
50 Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan Helsedirektoratet skal være forberedt på å kunne forestå operativ samordning av helsesektorens krisehåndtering når en krisesituasjon har oppstått eller er i ferd med å oppstå. Det koordinerende ansvaret innebærer ikke at direktoratet overtar ansvar eller oppgaver som hører til andre sektorer eller virksomheter. Direktoratet skal ved kriser: koordinere iverksetting av tiltak, forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap, koordinere informasjon og gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten.
51 Faktiske hendelser 22. juli besluttet HOD at Helsedirektoratet skulle ha et koordinerende ansvar for beredskapssituasjonen i helsetjenesten, Helsedirektoratet etablerte krisestab samme dag. 23. juli ble det besluttet å opprette Samarbeidsorgan for å sikre psykososial oppfølging. Sikre enhetlig oppfølging og faglig forankring i ulike fagmiljøer, samt unngå unødig diskusjon mellom eksperter i mediene. 24. juli, etablert Samarbeidsorgan med sentrale aktører innen frivillig og offentlig sektor. Ekspertgruppe ble etablert som undergruppe.
52 Ekspertgruppe Etablert med utgangspunkt i Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og Senter for Krisepsykologi (SfK). NKVTS foreslo tiltak basert på tre prinsipper: 1. Benytte eksisterende modeller for helsetjenester. 2. Proaktiv holdning overfor rammede og berørte. 3.Kontinuitet i oppfølgingen.
53 Valg av bedriftsmodell og kommunemodell Veilederen legger vekt på prinsippet om watchful waiting. Gir rom for tolkning om hvor aktiv oppfølgingen bør være. I samarbeid med Samarbeidsorgan og Ekspertgruppe drøftet hvorvidt det var behov for oppsøkende oppfølging og om dette skulle forankres hos fastlegene eller i kommunenes kriseteam. Etter råd fra Ekspertgruppen valgt bedriftsmodell (BHT) for oppfølging av overlevende fra regjeringskvartalet og kommunemodell (kommunenes kriseteam) for oppfølging av overlevende fra Utøya.
54 Proaktiv tilnærming Helsedirektoratet ga anbefalinger til alle kommuner om oppfølging av berørte etter terrorhandlingene, sendt ut til kommunene gjennom landets fylkesmenn. På bakgrunn av hendelsenes ekstraordinære karakter ble det valgt en proaktiv tilnærming der alle rammede skulle kontaktes av en egen kontaktperson i kommunen. Anbefalt å gjøre en enkel kartlegging av psykiske reaksjoner. Koordinert av prosjekt Helsemessig og psykososial oppfølging etter
55 Aktiv oppfølging 56
56 Vurderinger Myndighetene valgte en uvanlig aktiv og operativ rolle etter hendelsene. Ledet Samarbeidsorganet og Ekspertgruppen, hadde jevnlig kontakt med støttegruppene og AUF, ga føringer om proaktiv kommunemodell og bedriftsmodell og kartla kommunenes oppfølging. Pga hendelsenes ekstraordinære omfang og karakter vurderes det som hensiktsmessig. Rollen kan diskuteres ut fra ulike perspektiv: for aktiv/for passiv og forventinger til det offentlige. I Norge ikke aksept for svikt fra myndighetenes side, samtidig bør det vurderes om man kan bidra til for høye forventninger til oppfølging.
57 Vurderinger Vanskelig balansegang på den ene siden å skulle ivareta psykososial oppfølging på en god måte, på den andre siden ikke bidra til sykeliggjøring. To overordnede hensyn: Overdreven oppmerksomhet på symptomer og plager kan gi negative forventninger og økt risiko for helseproblemer. Men det er økt risiko for varige helseproblemer, og studier har vist at for få oppsøker hjelp. Commonsense proactive screening and interaction is a first choice approach. (Internasjonalt fagråd).
58 Anbefalinger Sentrale helsemyndigheter bør vurdere om det kan utvikles mer eksplisitte kriterier for når de skal innta en så aktiv rolle med tanke på fremtidige hendelser. Helsemyndighetenes føring om å benytte en proaktiv tilnærming med kommunemodell og bedriftsmodell må evalueres.
59 D. Langtidsoppfølging 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
60 Felles samlinger og tilbakereiser 61
61 Spesialisthelsetjenesten Varierende hvor omfattende oppgaver spes.h.tj. har hatt rundt i landet. RHF har gitt tilbakemeldinger om at man i de fleste tilfeller har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Oppfølgingen har ikke gitt lengre ventetid for andre, men vært løst ved ekstra innsats. Spesialisthelsetjenesten har vært aktiv, bidratt med kunnskapsoverføring i samarbeid med kommune og kommunale kriseteam. Brukergruppenes tilbakemelding: mye vært bra, men man har erfart ulik kompetanse og tilgjengelighet.
62 Undersøkelse om kommunenes oppfølging Rapport fra Helsedir oktober 2011 om kommunenes egenvurdering av oppfølgingsarbeidet bygget på 150 aktuelle kommuners svar på 19 åpne spørsmål. På det tidspunkt ble det rapportert at ca 1700 fikk oppfølging i kommunene, ca 360 i spesialisthelsetj. Ca 90 % av kommunen vurderte egen kapasitet og kompetanse som god. Kommunene prioriterte dette arbeidet, men flere rapporterte at det gikk utover den ordinære driften, spesielt innen psykisk helsearbeid i kommunene. 30 av 150 kommuner hadde fanget opp svikt i oppfølgingen av de rammede.
63 Vurderinger Arbeidet med oppfølging i kommunene har krevd mye ressurser. Kommunene har beskrevet at samarbeidet med spesialisthelsetjenesten har fungert godt, men noen kommuner har savnet kompetanse på området. Kan være en fare for underrapportering av svikt og problemer i en slik egenvurdering. Undersøkelsen følges opp med ny undersøkelse med mer konkrete spørsmål. Kan være behov for mal og rutine for hvordan dokumentere og vurdere kompetanse og kapasitet i det psykososiale arbeidet i kommunen.
64 Anbefalinger Spesialisthelsetjenesten og kommunene må fokusere på samarbeid om oppfølging og gjensidig kunnskapsoverføring i forbindelse med langtidsoppfølging av berørte etter kriser, ulykker og katastrofer, og når de utarbeider samarbeidsavtaler.
65 Sitat fra Nasjonal støttegruppe etter 22. julihendelsene: Det er helt greit med en kommunemodell, men da må kommunene ha lav terskel for å søke hjelp og bistand hvis de ikke har nok kompetanse.
66 Psykososial innsats og oppfølging Oppsummering av hovedfunn Oppfølgingen av rammede og pårørende ble raskt ivaretatt på en meget god måte, til tross for en vanskelig og omfattende situasjon 22. juli og de etterfølgende dagene. En tydelig ledelse og meget god innsats av innsatspersonell i de aktuelle kommunene og spesialisthelsetjenesten bidro til dette. Tjenestene hadde god kapasitet, mobiliserte raskt og fleksibelt. Frivillige hjelpere gjorde en stor og viktig innsats. Kommunene har hatt det primære ansvaret for langtidsoppfølgingen. Dette har for det meste fungert godt og i tråd med myndighetenes anbefalinger. Men representerer også store utfordringer, både når det gjelder kapasitet og kompetanse. 67
67 Sentrale anbefalinger innen psykososial innsats og oppfølging Anbefalinger Økt fokus på psykososial beredskapsplanlegging Obligatorisk opplæring i psykologisk førstehjelp Praktisk tilrettelegging, bruk av hotell eller liknende Rolleavklaring for frivillige Samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
68 Beredskapssystemer Sentral krisehåndtering Helsesektorens varslings- og rapporteringslinjer Beredskapsplaner Anbefalinger Helthetlig samling operative prosedyrer Felles planverk for beredskapsaktører Ressurser til beredskapsøvelser 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
69 Den akuttmedisinske innsatsen 22.juli - anbefalinger basert på hendelsesforløpet Anbefalinger Rutiner for samarbeid ved samlokalisering Formalisering av dialog mellom fagleder og sykehus Bruk av Nødnett for fagleder helse og traumeleder Varsling av akuttmedisinske ressurser Varsling av AMK- lege eller stedfortreder Utstyr for utrykningsteam 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
70 Rettsmedisinsk innsats Stor belastning rask identifisering Tilstrekkelig bemanning Praktisk improvisasjonsevne Anbefalinger Fasiliteter tilrettelagt for katastrofesituasjoner Samarbeid om pårørendeinformasjon 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
71 Medisinsk nødmeldetjeneste Mangel på felles oppdragsbilde Svikt i driftssystem Behov for rolleavklaringer Anbefalinger Tekniske og operative sikkerhetsvurderinger Systematisk endringshåndtering Systemlogikk for håndtering av belastning Funksjons- og ansvarsfordeling på skadested og mellom skadestedsledelse og øvrige involverte 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
72 Innkalling av personell Anbefaling Funksjonelle og sikre systemer for varsling 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
73 Varsling, styring og koordinering av luftambulanseressurser Anbefalinger Ressursstyring på tvers Styrket Flight Following- funksjon 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
74 Triage av pasienter ved større ulykker Anbefaling Enhetlig nasjonalt system for triagering 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
75 Kapittel 4. Kommunikasjon og publikumsinformasjon Anbefalinger Avklaring av innhold i regionalt koordineringsansvar Pårørendetelefonnummer og pasientlister Bruk av sosiale medier 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
76 Helseforvaltningens håndtering av terrorhendelsene Tett kontakt mellom HOD og Helsedirektoratet Rask varsling Ulike standarder for dokumentasjon og rapportering Anbefalinger Gjennomgang av varslingsrutiner Særskilt varsling av utvalgte institusjoner Direktevarsling fra tjenestene til DNK Standardisering av dokumentasjonsverktøy- og rutiner 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
77 2012 Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli
Læring for bedre beredskap
Læring for bedre beredskap Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Inggard lereim,leder helsedirektorates 22.prosjekt Prof.dr.med.NTNU Læring for bedre beredskap - Helseinnsatsen etter terrorhendelsene
DetaljerUtøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole
Utøya 22. Juli 2011 Erfaringer fra Hole En helt alminnelig dag i juli.. Ferietid (Jeg var i Trøndelag 600km fra Hole skulle starte ferie 25juli). Vikarer og minimumsbemanning Mange nøkkelpersoner bortreist
Detaljer22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog
22. juli 2011: Er Norge bedre rustet i dag? Helsedirektør Bjørn Guldvog 22. juli 2011: Helsetjenesten leverte bra; mye å lære Et godt og testet beredskapssystem Helsepersonell med stor faglig tynge og
Detaljer22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten
22. juli 2012 Utfordringer for helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør DSBs beredskaps- og øvingskonferanse 16.-17. februar 2012 1 Helsetjenestens innsats 22. juli - Oslo Varsling formelle og uformelle
DetaljerGjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning om bistand til Helsedirektoratet
Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: VEN Vår ref.: 11/5628 Dato: 25.10.2011 Gjennomgang og oppsummering av helsesektorens innsats etter terrorangrepene 22. juli - anmodning
DetaljerStor katastrofe -Liten legevakt. Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Karin Møller
Stor katastrofe -Liten legevakt Ringerike interkommunale Legevakt. 22.juli 2011 UTØYA Legevaktssjef Et tidlig innlegg om: Den lille legevakt i den store katastrofe EN LÆRINGS- og ERFARINGSOPPLEVELSE av
DetaljerForankring av beredskapsarbeid i ledelsen
Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring
DetaljerPLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE
1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap
Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne
DetaljerNår blålysene slukker.
Når blålysene slukker. Hvem gjør hva når? Oppfølgingskjede fra nødetater til kriseteam. Gjøvikregion-prosjekt. Kirsti Silvola, Spesialrådgiver RVTS Øst, Geir Kristoffersen, divisjonsdirektør, Prehospitale
DetaljerStatus i Oppfølgingsprosjektet 22/7
Status i Oppfølgingsprosjektet 22/7 Bakgrunn, hensikt og målsettinger Bakgrunn Helsedirektoratet har fått i oppdrag å koordinere oppfølgingen etter 22. juli 2011, med utgangspunkt i innstilling fra Den
DetaljerTJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen
DetaljerTjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse
DetaljerPsykososial beredskap i kommunene
1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial
DetaljerTjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.
DetaljerInnsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012
Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende
DetaljerFreja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet
Freja Ulvestad Kärki Prosjektleder Helsedirektoratet Oppfølgingsplan for 2013 2014 i Hovedprosjekt om helsemessig og psykososial oppfølging etter 22. juli Noen tiltak beregnes ferdigstilt 2015 Vurdering
DetaljerPSYKOSOSIALT KRISETEAM. Rutinebeskrivelse. Revidert
PSYKOSOSIALT KRISETEAM Rutinebeskrivelse Revidert 14.01.19 Forankring Etableringa av det kommunale psykososiale kriseteamet er forankret i Klæbu kommunes plan for kommunal kriseledelse vedtatt av kommunestyret
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen
DetaljerCogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerEvaluering etter Utøya-samling
Evaluering etter Utøya-samling Sørmarka, 30.9. 2.10.2016 Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver Evalueringen etter samlingen på Sørmarka 30.9.-2.10.2016 viser stor overvekt av fornøyde deltagere. Det som
DetaljerSamarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold
DetaljerTjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune
1 Plan for helsemessig og sosial beredskap Osen kommune 2018-2021 Vedtatt i kommunestyret i Osen kommune 19.09.2018, jf. forskrift om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2001 nr. 881 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerNødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse
Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene
DetaljerPlan for psykososialt krisearbeid
FREDRIKSTAD KOMMUNE SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST Saksnr.: 2010/2098 Dokumentnr.: Løpenr.: Dato: 25.01.2013 Gradering: Klassering: O35 Plan for psykososialt krisearbeid Godkjent i psykososialt kriseteam
DetaljerEvaluering øvelse Birken. Lillehammer kommune. Foto Ole Jacob Reichelt
Evaluering øvelse Birken Lillehammer kommune Foto Ole Jacob Reichelt Øvelse Birken var svært relevant. - Mange arrangementer og tilreisende i Lillehammer og regionen hele året - Store og små, internasjonale
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerTJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom
Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet
DetaljerLege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer. Se også
Plan for helse- og sosial beredskap ve ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon Og Varslingsliste
Detaljer22.juli 15.25. Rapport. Læring for bedre beredskap IS-1984. Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011
Rapport IS-1984 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 22.juli 15.25 Læring for bedre beredskap Umiddelbart etter eksplosjonen dirigerte Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral helseressurser
DetaljerPLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE
PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved
Detaljer2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP
2. PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP INNHOLD 2.1 MÅLSETTING...2 2.1.1 Hovedmål...2 2.1.2 Delmål...2 2.2 LOVGRUNNLAG...2 2.3 PROSEDYRER FOR RESSURSDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT...3 2.3.1 Evakuering
DetaljerPsykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som
Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,
DetaljerFRA SJOKK TIL MESTRING
FREJA ULVESTAD KÅRKI OG LARS WEISÆTH FRA SJOKK TIL MESTRING NORGES RESPONS PÅ ET NASJONALT TRAUME UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - 2ENTRALBIBLI0THEK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold INNLEDNING 11 Freja Ulvestad
Detaljer22.juli. Rapport 15.25. Læring for bedre beredskap IS-1984. Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011
IS-1984 Rapport Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22.juli 2011 Læring for bedre beredskap 22.juli 15.25 Umiddelbart etter eksplosjonen dirigerte Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral helseressurser
DetaljerDei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter
1 Dei psykososiale kriseteama: krav, utfordringer og moglegheiter Oppstartseminar Nettverk for kriseteam i Møre og Romsdal Quality Hotel Alexandra i Molde Knut Hermstad Dr.art, fag- og prosjektkoordinator
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerRAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE?
RAKKESTAD PROSJEKTET HVORDAN HÅNDTERES ØYEBLIKKELIG HJELP I RAKKESTAD KOMMUNE? Ø-hjelp i Rakkestad kommune Hva er Rakkestad prosjektet? FAKTA: Tanker om gjennomføring fra 2008 Det har vært gjennomført
DetaljerRapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet
Rapport om samarbeid mellom de nordiske landene ved kriser og katastrofer i utlandet Bakgrunn rapport Utenriksministermøtet 26. august 2005 - beslutning om å styrke samarbeidet mellom nordiske land ved
DetaljerEPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014
EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen
DetaljerMestring, samhørighet og håp
Mestring, samhørighet og håp Aust-Agder 28 september 2016 Aslak Brekke RVTS Sør Målsetning med veilederen Målsetningen med veilederen er å bidra til å sikre en enhetlig, likeverdig og forsvarlig psykososial
DetaljerStyret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12
Dato Saksbehandler 21.10.12 Martin F. Olsen Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Beredskap og beredskapsarbeid i Vestre Viken HF Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 073/2012 29.10.12
DetaljerHøringsuttalelsen sendes pr e-post til og som vanlig post til Justis- og beredskapsdepartementet, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo.
Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Vår referanse:
DetaljerLedelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage
DetaljerKvalitet og samhandling
Kvalitet og samhandling Nasjonal konferanse for AMK og legevaktsentraler 2018 Steinar Olsen, Avdeling Legevakt og Akuttmedisin «Trygge sykehus og bedre helsetjenester der folk bor» Helseminister Bent Høye
DetaljerAvtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).
Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om Henvisning til og innleggelse i sykehus, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.b) og e) Gjeldende fra 01.01.2012
DetaljerJeg vil igjen uttrykke min dypeste medfølelse med alle som er berørt etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren Universiteter og høyskoler Fagskolerådet Deres ref Vår ref Dato 02.08.11 Oppfølging etter terrorangrepene Kjære universiteter, høyskoler og fagskoler! Jeg vil
DetaljerEnighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre
Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Båtsfjord kommune og Helse Finnmark HF om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Båtsfjord
DetaljerNy veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak
Ny veileder for kriseteam: Organisering av beredskap og tiltak Fagdag for psykososiale kriseteam i kommunene Statens hus Trondheim 30. september 2016 Knut Hermstad Dr.art, rådgiver RVTS Midt Hva har vi
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerAvtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden
Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden 1. Partene... 3 2. Formål... 3 3. Avtalens virkeområde... 3 4. Lovgrunnlag... 3 5. Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold
DetaljerTjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso
Tjenesteavtale nr 1 vedtak i fellesmøte RESO Lofoten og RESO Vesterålen 25.11.11 med endringer etter vedtak Salten Reso Enighet mellom XX kommune og Nordlandssykehuset helseforetak om partenes ansvar for
DetaljerLEVE Verdensdagen 10. september 2012
LEVE Verdensdagen 10. september 2012 Tanker om Nord-Trøndelag Ass. fylkeslege Tor-Finn Granlund Organisering av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag av psykiatrien i Nord-Trøndelag Voksenpsykiatrien Barne- og
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede
Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015
DetaljerPlan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune
2015 Plan for helsemessig og sosial beredskap i Gildeskål kommune Sist revidert 25.08.2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Lovgrunnlag... 2 3. Målsetting og rammer for arbeidet... 3 4. Prinsipper
DetaljerAvtale mellom NN kommune og Vestre Viken. Den akuttmedisinske kjeden
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken Den akuttmedisinske kjeden 1. Partene Partene er Vestre Viken og NN kommune. Vestre Viken er heretter benevnt Vestre Viken og NN kommune er benevnt som kommunen.
DetaljerNødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -
DetaljerPOLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN
POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
Detaljer«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt
«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb
DetaljerIKT i de prehospitale tjenester
Utvikling og muligheter ved bruk av IKT i de prehospitale tjenester Viseadm. direktør Steinar Marthinsen 10. januar 2011 Innhold Overordnet om dagens situasjonen Økt IKT-samhandling innen prehospitale
DetaljerKriseteamskulen Fordjupningsdag 4 Våren 2013
Kriseteamskulen fordjupningsdag 4 Organisering av det kommunale psykososiale kriseteamet psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest Basert på grønn veileder, TENTS retningslinjer, og med innspill frå kollegaer
DetaljerØvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013. Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie
Øvelse TYR 2012 Regionalt beredskapsseminar 7.mars 2013 Maj-Britt Aarnes Hvammen, Anne Birgitte Fabricius Berg, Mads Are Heie Målsetting Gjennomføre en realistisk samvirkeøvelse på strategisk, taktisk
DetaljerDagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
DetaljerPsykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.
Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012
Detaljerkjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden
ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner
DetaljerPlan for. Psykososialt kriseteam. Målselv Kommune
Plan for Psykososialt kriseteam Målselv Kommune Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING 2. LOVGRUNNLAG 3. GENERELT 4. MÅLSETTING 5. PRINSIPPER FOR DET PSYKOSOSIALE ARBEIDET 6. KRISETEAMETS OPPGAVE 7. KRISETEAMETS
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til
DetaljerPartene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del
Detaljer-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak
Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og
DetaljerBruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerÅrsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2016 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
DetaljerAkuttutvalgets mandat
Akuttutvalgets mandat Befolkningsperspektivet Skole, arbeidsplasser, idrett Andre etaters rolle Frivillig sektors rolle Den akuttmedisinske kjeden (somatikk, psykisk helse og rus): Legevakt (forslag til
DetaljerFagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
DetaljerInnsatsledelse og øvelser i helseforetakene
Innsatsledelse og øvelser i helseforetakene Redningskonferansen 2018 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef, beredskapskoordinator Helse Stavanger HF Nasjonal Veileder for helsetjenestens organisering på skadested
DetaljerMØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET
NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere
Detaljer22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli
DetaljerLege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan
2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp
DetaljerEnighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre
Endelig versjon Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Lebesby kommune og Helse Finnmark helseforetak om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått
DetaljerDelavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede
Delavtale 11 - omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede mellom Akershus universitetssykehus HF (Ahus) og kommunene Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal,
DetaljerSamvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør
Samvirke i et helseperspektiv Bjørn Guldvog, Helsedirektør Samfunnssikkerhet 2013 Innhold Helsesektoren generelt Helse- og omsorgssektoren som beredskapsorganisasjon Oppfølgingsprosjektet etter 22.juli
DetaljerEnighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre
Tjenesteavtale nr. 1. Enighet mellom Vadsø kommune og Helse Finnmark om partenes ansvar for helse- og omsorgsoppgaver og tiltak partene skal utføre 1. Parter Avtalen er inngått mellom Vadsø kommune og
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerHelhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015
Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2
DetaljerFrivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum. Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7
Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Frivillig innsats ved katastrofer med utgangspunkt i erfaringene fra 22.7 Kort
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerInnhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Innhold i pakkeforløp Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Pakkeforløp for psykisk helse og rus Brukermedvirkning og samhandling Pasient med psykisk lidelse og/eller rus-
Detaljer