BIRKELUNDEN Gruppe 4: Ida R, Prathepa, Hanna, Denise, Charlotte og Janita

Transkript

1 Gruppe 4: Ida R, Prathepa, Hanna, Denise, Charlotte og Janita

2 PLASSERING I OSLO o Grünerkøkka i Oslo o Mye brukt park o Grünerløkka skole o Pauluskirken med Paulus plass o 15 omkringlingende kvartaler o 135 bygårder o 16,3 dekar o Trikkelinje i nordlige kanten Sagene Bjerke Furuset o Birkelunden ble gitt i gave til kommunen i 1882 som en gave fra Thorvald Meyer, på den betingelse av parken ikke skulle bebygges. o Freder i Parken Fornebu Lysaker Ullern Skøyen Bygdø Majorstuen Grünerløkka Tøyen Oslo S Akerbrygge Gamlebyen Hovedøya Alna Hasle Teisen Manglerud - Kvartalene Ekeberg Østensjø 2

3 GJENNOM HISTORIEN Kart fra Området ble kjøpt av Thorvald Meyer i 1861, og bygget ut med leiegårder. - Birkelunden ble holdt av til park etter plan av Georg Andreas Bull fra Kommunen mottok parken som gave i 1882, mot at den ikke skulle bebygges. - Parken hadde en meter høyt stakittgjerde, og bjerketrærene langt ytterkantene. I midten var det en åpen plass med paviljong. Kart fra 1901 Kart fra 1937 Kart fra Paulus kirke ble innviet i Opparbeiding av Birkelunden som rekreasjonsområde og lekeplass rundt Åpning mot kirken. - Mindre gjerder, bredere fortau, benker og belysning. - sammen med Theodor Kittelsens plass fikk Birkelunden i 1918 Oslos første lekeplasser. - Basseng fra Arrangementer som parkkonserter og møter for arbeiderbevegelsen. - Opprusting av parken : Norges første fredede murgårdsmiljø. 3

4 HISTORISKE BILDER Kommunevalg 1937, valgmøte Kommunevalg 1937, valgmøte 4

5 SKULPTURER I PARKEN o Monoment til minne om de norske deltakere i de internasjonale brigadene i borderkrigen i Spania. o Av Nils Aas o Reist i 1989, 50 år etter. o Føll av Ørnulf Bast o Laget i bronse o Reist i 1953 o Bysten av Jack Johnsen o Stifter av landets eldste pensjonistforening. o Venner i Birkelunden 1937 o Reist av pensjonister i

6 PARKEN I DAG Søndagsmarked Sett sørover fra nordsiden i parken. Monument til minne om de norske deltakerene i de internasjonale brigadene i borgerkrigen i Spania. Paviljong Byste fra 1984 av Jack Johnsen, stifter av landets eldste pensjonistforening, Venner i Birkelund i Føll, av Ørnulf Bast fra Fontene i Birkelunden og Paulus kirke. 6

7 BELYSNINGSPLAN FOR OSLO SENTRUM Belysningsplan for Oslo Sentrum skal vise de overordnede belysningsprinsippene og forslag til metode for hvordan belysning skal gjøres. Mål - Fremheve særtrekk - Energieffektiv og tilpasset - Trafikksikkerhet BIRKELUNDEN Byrommet som utgjøres av Birkelunden og omkringliggende gater fremheves å belyse alle bygningsfasadene som avgrenser det. Tårnet på Paulus kirke danner et viktig landemerke og bør belyses i sin helhet for å få frem volumet. Inne i parken bør det være god ferdselsbelysning av stiene, og grusplassen i den sørlige delen bør belyses for å muliggjøre bruk på kveldstid. Ytterligere karakteristiske elementer som kan vurderes belyst er og paviljongen og bassengkanten Spesielt for Birkelunden i planen 7

8 ANALYSER FORM veggdannende elementer: Bygninger vegetasjon nivåforskjell Rom: Det store rommet i parken mindre rom Små rom akser og elementer: Akser elementer negative elementer 8

9 ANALYSER FUNKSJON Funksjon Funksjon i første etasje: Bevegelse: Bolig Dagligvare, kiosk Bevegelse dagtid Scervice og næring Detaljhandel Bevegelse Spisested, bar Offentlige institusjoner også på kveldstid 9

10 ANALYSE GRØNNSTRUKTUR N HEKK HEKK BLOMSTBEPLANTNING BLOMSTBEPLANTNING PLEN PLEN TREKLYNGER TREKLYNGER Beplantningen er med på å påvirke våre inntrykk om romforholdene, spesielt til dagidentiteten. Trærne spiller er vital rolle med å lage et tak som rammerer inn parken. Blomsterbedene og hekkene danner mindre murer som inndeler det store rommet igjen. Andre steder er blomsterbeplantningene en markering på kryssningspunkt, slik som nærme Jack Johnson skulpturen. Om kvelden er lite av det grønne opplyst. Parken ligner da på et bekmørk hav med opplyste lanterner. 10

11 BIRKELUNDEN ANALYSER FASADER

12 SNITT Området har en slak helling og har omkransende bygg og trær rundt hele som rammer inn parken. Kirken skiller seg ut som en veiviser og identitetsskapende element i parken. Vi ser at det henger vaierstrekk i alle gatene rundt parken og at det er Oslo lampa som er brukt i selve birkelundene parken. Andre elementer er paviljongen som ligger i akse med kirken og barneskolen. Området har mange bjørketrær som skaper en fin avgrensning og et luftig preg. Trikken går rund parken og skille parken fra kirken. 12

13 ANALYSE BELYSNINGSANLEGGET Halogen Natrium Vaierstrekk Avgrensning 13

14 LYS TYPER MASTER ARMATURER FUNDAMENTER 14

15 ENERGIREGNSKAP Effekt Brenntid/år Energiforbruk/år Antall Total kwh 25 = 250 W = 0,250 kw kwh = 400 W = 0,4 kw kwh = 250 W = 0,250 kw kwh = 125 W = 0,125 kw kwh = 80 W = 0,08 kwh kwh kwh per år = NOK per år NYTT REGNSKAP Effekt Brenntid/år Energiforbruk/år Antall Total kwh 25 = 250 W = 0,250 kw kwh = 400 W = 0,4 kw kwh = 250 W = 0,250 kw kwh = 125 W = 0,125 kw kwh = 80 W = 0,08 kwh kwh kwh per år = NOK per år 15

16 DAG IDENTITET PARKEN OM DAGEN o I dagslys er symmetien i parken tydelig og det er lett å orientere seg. o Parken er bygd opp av flere rom som kommer tydelig frem på dagtid. o Lystmastene er den klassiske Oslolykta. o Mastene er plassert på en måte som fremhever parkens linjer og gangårer. OPPLEVELSEN o Parken blir mye brukt på dagtid og er behagelig å oppholde seg i. o På dagtid føles parken trygg og det er flere små og store rom for opphold. o Det er mange som krysser parken og beveger seg gjennom parken på dagtid. 16

17 DAGIDENTITET 17

18 KVELDSIDENTITET PARKEN OM NATTEN o Lyktestolpene er jevnt fordelt i parken og gir tydelige lyspunkter som svever høyt over bakken. o Det er relativt sterkt lys, men med dårlig lysfordeling. o Stor forskjell mellom et kald konsentrert lys i parken og et varmt jevnt lys ved kirken. o Forhindret bruk av parken på nattestid på grunn av dårlig lysforhold. o Rom-formingselementene er ikke synlige på kveldstid. o Svakt opplyst paviljong. OPPLEVELSEN o Det blendende lyset gjør det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. o Noen områder er nesten fullstendig lagt i mørket, for eksempel skulpturen av hestenw. o Man opplever seg utrygg og usikker i parken. o Det kalde, blendende lyset gir ingen koselig stemning som oppfordrer til opphold. 18

19 KVELDSIDENTITET 19

20 KONSEPTSKISSE

21 BELYSNINGSHIERARKI Romlig kan en fordele birkelunden i 3 mindre rom. I konseptet vårt har vi lagt vekt på å belyse aksen mellom kirken og barneskolen. I rommet hvor denne aksen går igjennom vil vi skal ha størst belysningsfokus. De to andre rommene på siden skal også lyslegges, men ikke i like omfattende grad. 21

22 PRINSIPPER FOR LYS BELYSNING AV TRÆR I DAG ETTER BELYSNING AV TRÆR GRUNN- BELYSNING GRUNN- BELYSNING PRINSIPP I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere. 22

23 KONSEPTSKISSE 23

24 HOVEDGREP Basseng Kirken Vannelement Basseng Paviljong Skole Kirken er av historisk verdi og betydning for parken og stiller derfor som et viktig element til parken. Helt fra baksiden av kirken til fasaden på Gruneløkka barneskole er det en rekke elementer som lager en akse. Vi vil forsterke denne aksen ved å lyssette noen av elementene som inngår i aksen. De elementene vi vil trekke frem er kirken som ligger i enden av aksen. Dette er et viktig bygg for å orientere seg etter og er viktig for identiteten til parken. Bak kirken er det en hage med et vannspeil som vi også vil fremheve som en del av aken. I selve parken har vi valgt ut å fremheve vannelementet, bassenget og paviljongen. Disse er viktige elementer for å få frem aken og er også en viktig del av parken. Til slutt ender aken i Grünerløkka skole som er med på å avgrense parken. På dagtid er det mye aktivitet på skolen så vi vil derfor trekke frem skolen på kveldstid. Det er også et fint bygg som er noe folk kan orientere seg etter. Vi ønsker i tillegg til denne hovedaken å lyssette hovedstiene gjennom birkelunden med master. Dette er for å skape trygge stier gjennom parken som gjør at folk kan føle seg trygge og bevege seg gjenom parken. For å invitere folk inn i parken og til å bruke stiene vil vi lyssette bjørketrærne ved inngangene med spotlights. Dette vil være med på å lede folk inn og fremheve det karakteristiske med parken. Navnet på parken gjenspeiler seg også i vegetasjonen så derfor synes vi disse trærne blir viktige sammen med den historiske aken. 24

25 25 BIRKELUNDEN BELYSNINGSPLAN

26 TEKNISK PLAN 26

27 HOVEDBELYSNING 27

28 HOVEDBELYSNING I dag er det Oslolampa som er brukt i parken. Dette er en historisk lampe som passer inn i parken, men den er ikke så effetkivt. Lyset ser ut som svevende kuler som gir lite lys ned på de bakken. Dette gjør det vanskelig å se ansiker og dette kan føles utrykt. Vi har derfor valgt å bytte ut Oslolykta med en lampe som har samme utrykk som den gamle lykta, men som gir det lyset som er nødvendig. Vi har valgt å bruke MiniSlot Disk fra Fagerhult, dette er en mast med likt utrykk som Oslo lykta, men som reflekterer lyeset ned på bakken samtidig som det er estetisk. Ettersom vi bytter ut til et mer effektivt armatur kan vi redusere antall master i parken med nesten halvparten. Masten skal festen med en fotplate ned i bakken som er festet med bolter. Dette gjør det lett å bytte ut mastene og reparere eventuelle feil. 28

29 BELYSNING AV KIRKEN Kirken er som sagt et viktig element i parken både historisk, som identitetskapende element og som veiviser i byen. I dag er kirken belyst, men det er kun selve fasaden og ikke tårnet. Vi vil fokusere på å gi tårnet lys og ha litt svakere på selve fasaden. Det er allerede eksisterende stolper som står ved kirken så vi har valgt å feste spotene direkte på disse. Vi bruker spot Woody BB29 fra iguzzini for å lyse opp tårnet og MaxiWoody small for selve fasaden. For å få en dynamisk belysning og for å unngå monotont lys vil vi ha hirarki i lyset. Dette vil si å ha sterke lys på tårnet og svakere lys på fasaden ved å bruke diffust filter på armatur nede for å unngå markante overganger. FØR 29

30 Tenker at det viktigste i slike prosjekter er at vi klarer å skape dynamikk i belysningen, TEKST slik at vi unngår monotont lys. Med dette mener jeg at vi kan har forskjellig nivå på fasaden kontra tårnet, slik at vi oppnår hierarki.. Vi kan benytte diffust filter på eks 2 armaturer for å vaske ut lyset litt, unngår da markante overganger mellom armaturene, kun en tanke! står foran kirken og fester armaturene på disse så vi slipper å sette opp flere master. Vi fjerner også vaierstrekken akkurat forran kirken slik at den får stå for seg selv. Vi beholder gatelyset på siden av kirken som fungerer god i dag. 30

31 BELYSNING PAVILIJONG PRINSIPP FØR I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå TEKST gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere fhdjskfhdsklhfdksfhdshfjdshfjdskhfdkjsfs. shfjdshfjdskhfdkjsfs. sh 31

32 INNGANGER De omkransende områdene med bjørketrær er noe som er karakteristisk for Birkelunden og det er noe vi vil fremheve. Får å få frem trærne og samtidlig syneligjøre inngangene inn i parken har vi plassert spotlights under trærne. Disse skal lyse opp i trekronene. Spotlightene lyser ikke opp bare et bestemt tre, men ligger spredt på bakkenivå mellom de ulike trærne slik at flere trær blir lyst opp. Dette skaper en luftig effekt og et fint tak inn til parken. Ved å ha trygge og innbydende innganger til parken sammen med trygge stier gjennom parken vil parken bli mer atraktiv og trygg på kveldstid. Det er mange som bor i området rundt og som benytter seg av kollektivtransport så det er mye bevegelse gjennom området. FØR 32

33 TEKST I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere. I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere. I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere. I dag gjør det blendende lyset det vanskelig å se ansiktet til møtende mennesker. Gangstiene er også dårlig opplyst, og gjør det ubehagelig å gå gjennom parken. For å skape trygghet kreves belysning som gjør det mulig å se motgående fotgjengere. FØR 33