Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 BIO206 1 Generell økologi Kandidat 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave BIO Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Ny oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert BIO206 1 Generell økologi Emnekode BIO206 Vurderingsform BIO206 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :52 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 12 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon BIO206 Emnekode: 28/ Emnenavn: Generell økologi Dato: 28.nov 2016 Varighet: 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: De tre oppgavene teller likt Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei BIO206 1 Generell økologi Page 2 av 12

3 2 OPPGAVE Eksamensoppgave BIO Oppgave 1 a) Hva er en jordprofil og hva er de viktigste forutsetningene for at det skal dannes et godt utviklet podsolprofil? b) Hvorfor er det en øvre høydegrense for dannelse av podsolprofiler i Norge? c) Beskriv de ulike lagene i et podsolprofil, angi også betegnelse og symbol på lagene, og si litt om årsakene/prosessene som har ført til utvikling av de ulike lagene i profilen. d) På feltkurset undersøkte vi jordprofilene i ulike habitat som myr, furuskog og varmekjær løvskog. Beskriv kort jordprofilene i hvert av disse habitatene og nevn 3 karakteristiske arter for hver habitat type. e) Redegjør punktvis for hvordan fosfor sirkulerer i naturen og hvilke prosesser som er involvert. f) Hva karakteriserer og hvor finner vi jordtypen lateritt? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) En jordprofil får vi om vi spar opp et hull loddrett ned i jorden til vi treffer berggrunn. Dette gjør at vi kan se lagdelingen i jorden og bestemme hvilken type jordprofil vi har på stedet. De vanligste jordprofilene i Norge er podsoljord og brunjord. For å få et godt utviklet podsolprofil med god sjikting mellom lagene, må vi ha en stor mengde nedbør, samtidig som vi har litt avrenning, og som regel sur jord. Podsoljord er derfor veldig vanlig i barskog, f.eks. furuskog. b) I Norge har vi en øvre grense for dannelse av podsolprofiler, pga. temperaturen. Rundt overgangen mellom lavalpin og mellomalpin (som varierer for sør- og nord-norge) slutter podsoljorddannelsen, fordi temperaturen blir for lav. c) Lagdelingen i podsoljord ser slik ut: A00: Strølaget. Her finner vi alt strø som ikke ennå har blitt nedbrutt, f.eks. barnåler, blader, kvister osv. BIO206 1 Generell økologi Page 3 av 12

4 A0: Råhumus. I råhumuslaget har vi delvis nedbrutt strø. Her finner vi de fleste nedbryterne, f.eks. bakterier. Som regel vil råhumusen lenger ned i laget være mest nedbrutt. A1: Blandingsjord. Dette sjiktet er en blanding av humusjord og mineraljord. Mye mer nedbrutt humus enn i råhumuslaget. Den ferdig nedbrutte humusen treffer her på mineraljord nedenifra. A2: Bleikjordsjktet. Vi finner her et grått og blekt sjikt (derav navnet). Dette sjiktet inneholder og en blanding av mineraljord og humusjord, men den bleke fargen kommer av at de mørke fargestoffene som jern og humus har blitt vasket ut, slik at mineraljorden blir igjen. B: Utfellingssjiktet. Dette er et rødbrunt til mørkt brunt sjikt, hvor fargen kommer av jern, aluminium og humus som er utfelt fra de øvre lagene. Dette laget avhenger av mengden nedbør og avrenning på stedet, siden det er her disse mineralene ender opp etter å ha blitt vasket ut av jorden. C: Undergrunn. Helt i bunn finner vi den faste berggrunnen/fjell. d) Myr: På myr har vi torvjord. Denne jordtypen har en nogenlunde tydelig lagdeling, men ikke like tydelig som i en podsolprofil. Øverst finner vi torvlaget, med levende torv. Under dette har vi død, litt nedbrutt torv. Dette laget dannes pga. torvmosens levevis, ved at den vokser i toppen, og visner/dør i bunnen. Siden det er abiotiske forhold (uten oksygen) i myra, vil det dannes torv av mosen. Dette laget er som regel ganske tykt. Under dette laget har vi et ganske mørkt og fettrikt lag som kalles fettorv. Dette er helt ferdig nedbrutt torv. Under fettorva finner vi fast berggrunn. En enkel måte å finne ut av grunnvannstanden i ei myr, er å grave en jordprofil, og vente til grunnvannet har stabilisert seg. Deretter kan du måle dybden på grunnvannet. 3 typiske arter på myr, f.eks. en blandingsmyr (både ombrotrofe og minerotrofe trekk) som den vi studerte på feltkurset, er torvmose (sp.), duskmyrull og soldogg. Furuskog: I furuskogen var det podsoljord med tydelig lagdeling, som beskrevet i oppgave c). Strøet bestod her for det meste av barnåler sammen med enkelte kvister og blader fra lyngartene som fantes der. Råhumuslaget var rundt en 8cm tykt, likt blandingsjiktet. Utvaskingslaget og utfellingslaget var mye tykkere i forhold. 3 typiske arter i furuskogen vi var i er furu, blåbær og krekling. Varmekjær løvskog (edelløvskog): I denne skogtypen har vi brunjordsprofil. Brunjorden krever litt mer næringsrik jord og mer oksygenrik avrenning enn podsoljorden. Her har vi ikke tydelig lagdeling, og hele jordprofilen er kakaofarget. Vi kan finne et "strølag" med blader og kvister fra plantene. Råhumus, bleikjordog utfellingssjiktet går veldig flytende over i hverandre. Man kan kanskje skimte en overgang til utvaskingslaget ved at jorda blir med rødfarget. Under dette finner man berggrunn (C). 3 typiske arter i en edelløvskog er alm, lind og hassel. e) - Fosfor kan bli "sluppet ut" i naturen ved kjemisk eller mekanisk forvitring av bergartene. Dersom fosforen slipper ut i bekker og elver kan de bli fraktet lange avstander. BIO206 1 Generell økologi Page 4 av 12

5 - Fosforen som har blitt fraktet med bekker og elver kan bli drukket av dyr eller tas opp av planterøtter fra vannet i jorden. - Dersom fosforen har blitt tatt opp av planter, kan de igjen bli spist av dyr eller visne og dø. Om plantene blir spist av dyr, vil fosforet kunne bli funnet igjen i deres avfallsstoffer (avføring). - De døde planterestene eller avføringen fra dyr kan bli nedbrutt av ulike nedbrytere, slik at fosoforet blir tilgjengelig i jorden igjen (eller i elvene), og syklusen gjentas. Fosfor danner normalt ikke gassforbindelser, og vi finner derfor ikke igjen fosfor i luft. Det er også verdt å nevne av kunstig gjødsling frigjør en del fosfor, som kan vaskes ut fra jordbruksarealer og frigjøres i elver, slik at vi får et høyere nivå av fosfor enn det som er normalt. Dette kan få konsekvenser for livet i innsjøer og elver ved å få en oppblomstring av alger som kan bruke opp oksyget i vannet til fotosyntese. Konsekvensen av en slik masseoppblomstring av alger kan bli oksygenmangel i vannet og påfølgende fiskedød. f) Lateritt finner vi i relativt fuktige og varme klima, altså i tropiske regnskoger. Denne jordtypen er typisk veldig fuktig og næringsrik, og nedbrytningen går raskt pga. den høye temperaturen. Vi finner også et tykt strølag pga. alt nedfallet fra de mange plantene som finnes i regnskogene. BIO206 1 Generell økologi Page 5 av 12

6 3 OPPGAVE Ny oppgave Oppgave 2 a) Nevn 4 sentrale interaksjoner som kan være viktige for utforming av økologiske samfunn. b) Hva er mutualisme? Nevn kort 3 eksempler på mutualisme. c) Definer begrepene nisje og habitat. d) To sentrale begrep i diskusjonen av samfunnsøkologi er ressursdeling og karakterforflytning. Forklar begrepene ved å bruke ett eksempel per begrep. e) Redegjør for det klassiske eksperimentet til økologen Joseph Connell der han studerte 2 rur arter med stratifisert utbredelse på strandberg langs kysten av Skottland: 1. Hva gikk eksperimentet ut på? 2. Hva ble resultatet av eksperimentet? 3. Hvilke(n) konklusjon trakk Connell av eksperimentet? f) Innen klimaforskningen snakkes det mye om tilbakekoblingseffekter (feed backs). Nevn tre positive og en negativ feed back mekanisme som vil kunne virke inn på temperaturutviklingen i atmosfæren. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Symbiose: Interaksjon mellom arter der én eller begge artene har nytte av samarbeidet. Eksempler på typer symbiose er kommensialisme hvor et individ har nytte mens den andre ikke har noen effekt (+/0), parasittisme hvor et individ har nytte på bekostning av den andre (+/-) og mutualisme der begge arter har nytte av forholdet (+/+). Konkurranse: Konkurranse vil forekomme mellom individer av samme art eller mellom individer av forskjellig populasjon. Dette skjer typisk om det er to arter som har samme nisje og lever i samme habitat. Dette er ikke en stabil tilstand, og løses ved konkurranse hvor den best tilpassede kommer best ut. Kan også ses i sammenheng med forplantning, der flere hanner konkurrerer om å få den beste maken. Predasjon: interaksjon mellom rovdyr og byttedyr. Rovdyret vil jakte på byttedyret og utnytte det som matkilde. Sammenheng med naturlig seleksjon; de best tilpassede (raskeste, best i kamuflasje) overlever og kan føre sine gener videre. BIO206 1 Generell økologi Page 6 av 12

7 b) Mutualisme er en form for symbiose der begge partene har nytte av samarbeidet (+/+). For eksempel: - Mykorrhiza: Symbiose mellom et tre og en sopp. Sopp som ikke selv kan bryte ned cellulose til sukker (glukose) får glukose fra treet, som omdannes til glykogen i soppen. Til gjengjeld dekker soppen røttene til treet med mycel, slik at treet får større rotareal og kan ta opp mer vann og næringsstoffer (f.eks. nitrogen og fosfor). Typiske mykorrhiza-sopper er slimsopp og kantarell. - Lav: Lav er en symbiose mellom en sopp og en alge. Soppen gør næringsstoffer tilgjengelig for algen, mens algen kan drive fotosyntese og forsyne soppen med glukose. - Fisk som spiser parasitter på større fisk. Fisk i havet er sårbare for utvendige parasitter (exoparasitter). Mindre fisk kan fjerne og spise disse parasittene av større fisk. Den lille fisken får en matkilde, og den større fisken blir kvitt parasitter. c) Nisje: de økologiske ressurene som en art påvirker og benytter seg av i et habitat. Dette vil f.eks. være hva arten spiser og hvordan den påvirker miljøet rundt seg. F.eks. kan et ekorn spise frøene i en kongle, men noen av frøene vil dette ut og lande på bakken. Disse frøene kan igjen spire dersom forholdene er gunstige. Habitat: så og si avgrenset område som arten befinner seg i (artens "adresse"). Vi kan si at nisjen i stor grad bestemmer habitatet til arten og størrelsen på dette. F.eks. vil vi ikke finne et ekorn på en strand, fordi deres habitat er skogen, hvor vi finner deres matkilde og trær som de kan gjemme seg i. Dersom vi har en art som spiser mye, vil habitatet gjenspeile dette ved å være stort/inneholde stor mengde av artens matkilde, og være mer eller mindre gunstig for arten med tanke på hvor mye av dens nisje det inneholder. d) Ressursdeling: Ressursdeling kan ses på som sameksistens (co-existence). Dersom arter som har samme nisje oppholder seg i samme habitat, må det skje en endring, hvis ikke vil de to artene har konkurranse om den samme nisjen. Man sier gjerne at co-existence er "the ghost of competitions past". For eksempel: Dersom forskjellige arter med firfisler bor i samme habitat og har samme nisje, kan de utvikle ulike måter å utnytte disse ressursene på. Dette kan være ved å oppholde seg i ulike deler av habitatet (f.eks. bakke/trær) eller å være aktive på ulike tider av døgnet (dag/natt). Karakterforflytning: Hvis vi tenker oss at på en øy vil det være en fugleart som har spesialiert seg på å spise nøtter fra et tre. Nøttene er harde, slik at det kreves et hardt og stort nebb for å brekke skallet. Fugler med de riktige trekkene er derfor blitt favorisert, slik alle fuglene vil ha så og si større nebb som vil være rundt den riktige størrelsen for å knuse skallet på nøttene. Dersom vi får en ny planteart introdusert på øya, som produserer nøtter med tynnere skall, kan vi se en gradvis karakterforskyvning. Dersom nøttene til den nye planten inneholder de samme næringsstoffer som de andre nøttene, vil kanskje noen av fuglene begynne å spise disse nøttene istedet for de store og harde. Over lengre tid kan vi derfor se at noen fugler i populasjonen kan få mindre nebb som ikke lenger klarer å bryte skallet på de harde nøttene. Vi har nå fugler i samme art med forskjellig størrelse på nebbet. (I løpet av lang tid kan disse to typer fugl bli så differensierte gjennom naturlig seleksjon at vi får to forskjellige fuglearter, sympatrisk artsdannelse) e) 1. Eksperimentet til Connell gitt ut på at han fjernet en art i et samfunn, for å se hva dette hadde å si for en annen art i det samme samfunnet. I dette eksperimentet hadde han et samfunn bestående av en populasjon BIO206 1 Generell økologi Page 7 av 12

8 av en større art rur og en populasjon av en mindre art rur. Disse hadde ulike habitater i tidevannssonen på et svaberg. Den store arten (som vi kan kalle art 1) hadde sitt habitat under vann og så vidt over lavvannssonen, fordi den ikke kunne tørke ut. Den mindre arten (art 2) levde over art 1, altså mer i høyvannssonen. Vi kan si at grensen mellom de to populasjonene lå litt over lavvannssonen, og de hadde sin utbredelse hver sin vei (oppover/nedover). Connell ønsket å se hvordan art 2 reagerte på at art 1 ble fjernet helt. 2. Resultatet av forsøket viste at art 2 ville begynne å vokse nedover i tidevannssonen, og dekke over det området som art 1 habiterte før. Dersom art 1 ble reintrodusert, ville den ta tilbake det samme området som den før habiterte, og vi vil få samme situasjon som før manipuleringen (fjerning av art 1). 3. Konklusjonen som ble trukket av eksperimentet var at art 1 var dominerende ovenfor art 2. Art 2 kan ha et mye større habitat om den ikke er sammen med art 1, som vist i eksperimentet. Art 1 vil derimot ikke endre BIO206 1 Generell økologi Page 8 av 12

9 sitt habitat om art 1 forsvinner, og har derfor utnyttet sin levegrense fullstendig. Art 1 begrenser habitatet til art 2 om disse populasjonene lever sammen. f) En positiv tilbakekoblingseffekt vil si en effekt som vil forsterkes av seg selv. F.eks.: 1. Smelting av isen på nordpolen. Dersom havet ved polene varmes opp samtidig med atmosfæren, vil mer pol-is smelte. Arealet av is blir mindre, slik at det er mindre areale som kan reflektere innstråling tilbake. Dette gjør også at mer av havet blir synlig. Havet har mindre albedo (evnen til å reflektere stråling) enn pol-is, og vil derfor absorbere stråling. Strålingen vil varme opp havet og atmosfæren, slik at mer pol-is vil smelte, og effekten har forsterket seg selv. 2. Tining av permafrost. Med økende global oppvarming kan vi få optining av permafrosten. Mye av permafrosten i verden er av myrområder. I myra bryter bakterier ned torvmosen til torv med metan (CH 4 ) som avfallsstoff., som er en kraftig klimagass mange ganger sterkere enn karbondioksid (CO 2 ). Disse fryste myrene fungerer altså som et stort lager av metan. Om permafrosten tiner, vil disse store mengdene metan slippes ut i atmosfæren, og føre til økende global oppvarming, som igjen vil føre til at mer permafrost tiner, og effekten har forsterket seg selv. 3. En negativ tilbakekoblingseffekt vil si en effekt som fører til at selve effekten ikke forekommer like ofte. For eksempel: 1. Oppvarming av havene. Dersom havene varmes opp, vil den dannede vanndampen stige ut i atmosfæren, kjøles ned, og danne skyer. Skyene fører til at mer solinnstråling reflekteres tilbake til verdensrommet, slik at atmosfæren ikke vil varmes opp like mye, og solinnstrålingen ikke vil varme opp jordoverflaten og havene like mye som før. Dette gjør at vi får mindre og mindre vanndamp som slippes ut i atmosfæren og kan danne skyer. BIO206 1 Generell økologi Page 9 av 12

10 4 OPPGAVE Ny oppgave Oppgave 3 Abiotiske faktorer er viktige i utformingen av skog. Du får oppgitt følgene tall fra Bjerketvedt og Pedersen (1996) som viser hvor mye lys som kommer ned til skogbunnen i barskog og løvskog i prosent av sollyset på en åpen overflate: Tidspunkt på året Granskog Løvskog Slutten av april 8 51 Slutten av mai 7 23 Slutten av august 4 5 a) Lag en utredning der du tolker og forklarer resultatene i tabellen. b) Hvilke konsekvenser får disse forskjellene for artsutvalg og sjiktning i ulike skogstyper? Nevn gjerne eksempler fra feltkurset. c) Forklar hvordan ulik helning og eksposisjon kan influere på jordtemperaturen. d) Hvordan inndeler Bjerketvedt og Pedersen (1996) barskog og løvskog i Norge inn i undergrupper? e) Definer begrepet strålingspådriv. Hvordan virker skydekket inn på jordtemperatur? f) Hva er strø og hvilke organismetyper er det som hovedsakelig tar hånd om dette i 1. furuskog og 2. løvskog? Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) Tabellen viser hvor mye sollys som når ned til skogbunnen i barskog og løvskog på ulike tider av året. Siden ingen enhet for tallene er spesifisert, regner jeg med at tallene er i prosent %. Vi kan se at tallene for barskog varierer lite i løpet av året i forhold til hos løvskogen. Barskogen har såpass liten prosent som når ned til skogbunnen fordi de står med nåler hele året. De feller nåler på høsten og på våren, men det kan se ut til at dette ikke er nok til å gjøre noen store forskjeller i lysmengden i tabellen. Det kan se ut til at nålene blir tettere over sommeren, slik at lysmengden går fra 7% i slutten av mai til 4% i slutten av august. Granskog (typen barskog i tabellen) kan danne spesielt tette skoger fordi alle greinene BIO206 1 Generell økologi Page 10 av 12

11 deres har nåler. Furuskog feller greiner (og dermed nåler) etter hvert som det blir eldre. Vi kan derfor få høyere lysmengde på skogbunnen i furuskog enn i granskog, selv om den også vil være relativt lav sammenlignet med i løvskogen på våren. I løvskogen i slutten av april vil omtrent halvparten av alt lyset nå ned til skogbunnen. Dette henger sammen med at løvtrærne feller bladene sine om høsten, slik at de bare trærne står igjen om våren før bladene igjen har sprunget ut. I slutten av mai kan vi se at lysmengden som når ned til skogbunnen har sunket ned til 23%. I slutten av mai har mange av trærnes blad sprunget ut, men er fortsatt ikke helt utviklet. I slutten av august kan vi se at løvskogen har samme lysmengde som når ned på skogbunnen som barskogen. Alle trærne står da med fullt utviklede blad, slik at mest mulig blir fanget opp av dem og kan brukes til fotosyntese. b) Disse forskjellene i lysmengde gjør at vi får veldig forskjellig bunnvegetasjon i de to skogstypene. I granskog finner vi skyggetålende planter, gjerne moser og lyngarter (f.eks. blåbær). Vi vil kunne få et dårlig utviklet busksjikt (busker og lave trær), et middels sparsomt feltsjikt (lyng og urter) og som regel et godt utviklet bunnsjikt (moser og lav). Vegetasjonen i løvskogen vil endre seg i løpet av året. Tidlig på våren, når lysmengden er stor, vil vi finne lyskrevende arter. Etter hvert som forholdene endrer seg og vi får mindre lysmengde som når ned til skogbunnen, vil vegetasjonen endre seg til mer skyggetålende vekster. Spesielt gaukesyre er ekstrem, og kan leve i områder med kun 1-2% lysmengde. På vårt feltkurs så vi at vegetasjonen i feltsjiktet inneholdt en stor mengde urter, som maiblom (bittekonvall) og skogfiol. Alle sjiktene var her godt utviklet, med unntak av bunnsjiktet. Dette kan forklares med at så mye av lyset tas opp av plantene i de øvre sjikt, at det er veldig fattige forhold for eventuelle vekster i bunnsjiktet. c) Helning og eksposisjon har stor sammenheng med jordtemperaturen. Helning kan gjøre at plantelivet der får bedre vekstvilkår i forhold til på flate områder (avhengig av eksposisjon - forklart nedenfor). En helning som nærmer seg 90 mot solinnstrålingen, vil ha lik mengde stråling på det mindre område (altså mer stråling per kvm enn på flatt område). Figuren viser lik mengde innstråling fra sola, men hvordan ulik helning påvirker hvor stort areal som får den samme innstrålingen. Eksposisjonen sier oss hvordan helninger ligger i forhold til himmelretningen, f.eks. eksposisjon mot sør eller nord (flatt terreng har eksposisjon 0). Sørvendte skråningen vil få mer solinnstråling (pga. jordas rotasjon) BIO206 1 Generell økologi Page 11 av 12

12 enn nordvendte skråninger. Forsøk har blitt gjort (f.eks. av Schade 1917), som viste at jordttemperaturen på sørvendte skråninger var mange grader varmere enn på en nordvendt skråning. Dette gjør at grunnlaget for god vekst er større på en sørvendt enn en nordvendt skråning. d) Bjerketvedt og Pedersen (1996) deler barskogen og løvskogen i Norge inn i flere undergrupper, avhengig av jordas næringsinnhold og fuktighet, og karakteristiske arter i skogtypen (henger sammen med næringsinnhold og fuktighet). Løvskogen kan f.eks. deles inn i skog av varmeelskende løvtrær (edelløvskog) og fjellbjørkeskog. Edelløvskog finner vi i varme gryter og sørvendte skråninger. Typiske arter er alm, lind og hassel m.fl. Vi finner også mange urter her, som liljekonvall og skogstorkenebb. Nedbørsmengden er medium og temperaturen er høy. Fjellbjørkeskogen er den skogen i Norge som går høyest, og danner dermed tregrensa i Norge. Den består for det meste av krokete fjellbjørk. Under fattige og fuktige forhold kan vi i tillegg til lyngarter finne bregnene hengeving og fugletelg. Det var denne typen fjellbjørkeskog vi undersøkte i vårt feltarbeid. Barskogen deles inn i furuskog og granskog, som igjen kan inndeles i forskjellige typer. Granskog kan f.eks.deles inn i blåbærgranskog (blåbærskogen, vanligst i Norge) og sumpfuruskog. Blåbærgranskog består som regel av gran, en del blåbærlyng og andre lyngarter som røsslyng, og en del mose (sigdmose, etasjemose m.fl.). Sumpgranskogen dannes ved høyere fuktighetsnivå, som i ytterkanten av ei myr. Forholdene er her veldig dårlige for grana. Karakteristiske arter er de samme som på myr; torvmoser og myrull-arter, i tillegg til gran. Furuskogen kan f.eks. deles inn i lavfuruskog og lågurtfuruskog. Lavfuruskogen har for det meste kun furu og store mengder lav (spesielt reinlav). Dette er en indikator på et fuktig miljø og en fattig jord. Ved lavere fuktighet har vi den næringskrevende lågurtfuruskogen. Her har vi mindre mengde lav (men fortsatt høy dekningsgrad), og får innslag av arter som smyle og mange lyngarter, f.eks. røsslyng og blåbær. d) Strålingspådriv kan ses på som et resultat av formelen: Innstråling fra sola - stråling reflektert tilbake fra skyene= effektiv strålingsmengde (strålingspådriv). Skydekket virker inn på jordtemperatur ved å reflektere tilbake en del av den innkommende strålingen fra sola. Dette gjør at det er mindre stråling som når jordoverflaten, slik at temperaturen ikke blir like høy. Skydekket kan også hjelpe til med å øke jordtemperaturen ved å reflektere tilbake den langbølgete strålingen som er blitt reflektert fra jordoverflaten. e) Strø vil si alt nedfall fra plantene i skogen. Dette kan f.eks. være kvister og greiner, barnåler og blader. Strøet påvirker i stor grad surheten til jordsmonnet, f.eks. vil jorda i en barskog være surere enn i en løvskog pga. barnålene har lav ph. Nedbryterne i barskogen er som regel bakterier og sopp, mens nedbryterne i løvskogen som regel er meitemark og andre smådyr. BIO206 1 Generell økologi Page 12 av 12