ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 1

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2006

2

3 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 1 Innhold Side Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker... 2 Virksomhetsbeskrivelse... 2 Juridisk struktur, organer og ledelse... 4 Forretningsmessig risiko.. 5 Grunnfondsbevispolitikk Finansielle nøkkeltall... 6 Styrets beretning... 7 Resultatregnskap Balanse Noter Kontantstrømanalyse Styrende organer og organisasjon Revisjonsberetning Kontrollkomitéens beretning Vedtekter for Kredittforeningen for Sparebanker... 31

4 2 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Beskrivelse av Kredittforeningen for Sparebanker ( KfS ) Visjon og mål Kredittforeningens formål er etter vedtektene å yte mellomlange og langsiktige lån til medlemmene som bare kan være norske sparebanker. Kredittforeningen låner inn midler fra kapitalmarkedet og kanaliserer disse til bankene. Gjennom dette bidrar man til å redusere bankenes likviditets- og refinansieringsrisiko og samtidig skaffe dem rimeligere innlån. Etablering Eiendomskreditt AS som eies av 77 sparebanker fra alle grupperinger, tok initiativet til etableringen av Kredittforeningen for Sparebanker. Kredittforeningen for Sparebanker ble stiftet i 2004 av Eiendomskreditt AS og 49 sparebanker med tegning av en grunnfondsbeviskapital på NOK 50 mill. Kredittforeningen for Sparebanker er registrert i enhetsregisteret og foretaksregisteret med organisasjonsnummer Offentlig godkjenning og tilsyn Kredittforeningen for Sparebanker er underlagt Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr 40 med tilhørende forskrifter. Vedtektene er godkjent av Kredittilsynet på vegne av Finansdepartementet og kan ikke endres uten samtykke fra Kredittilsynet. Virksomheten overvåkes og kontrolleres av Kredittilsynet. Virksomhetsbeskrivelse Utlån Lån fra Kredittforeningen for Sparebanker gis som gjeldsbrevlån direkte til bankene uten noen mellomledd. Utlån til bankene blir gitt med like lang løpetid som de korresponderende innlån. Normalt antas løpetiden å ligge mellom 2 og 10 år. Lånene løper uten avdrag til forfall. Produktene vil for øvrig være standardiserte og normalt med rentefastsettelse for 3 måneder om gangen. Styret fastsetter en kredittramme på den enkelte bank. For å få en kredittramme må en bank ha rating på BBBeller bedre i et flertall av de ratinger som kredittforeningen bruker ved kredittvurdering og rangering av bankene. For tiden anvendes 5 ulike ratinger. En bank som oppfyller dette kriteriet vil likevel kunne bli nektet lån dersom særlige nye risikoforhold tilsier det. Allerede innvilgede lån løper imidlertid til forfall selv om en bank skulle bli nedgradert slik at den ikke får innvilget nye lån. Etter de regler styret har fastsatt kan en bank få en kredittramme på inntil bankens tellende ansvarlige kapital. Låneopptak innenfor den enkelte banks totale kredittramme vil kunne bli begrenset av gjeldende regler for største enkeltengasjement, jfr. Finansieringsvirksomhetslovens 2 10 og tilhørende forskrift. Den enkelte bank må, innenfor sin samlede kredittramme, fordele sine låneopptak i kredittforeningen på flere ulike forfallstidspunkter for å redusere refinansieringsrisikoen. For tiden gjelder at et enkelt låneopptak ikke kan utgjøre mer enn 1/3-del av bankens kredittramme i kredittforeningen. Ved utbetaling av lån trekkes et medlemsinnskudd på 3% av lånebeløpet. Etter at lånet er innfridd blir medlemsinnskuddet tilbakebetalt under gitte forutsetninger som er nærmere angitt i kredittforeningens vedtekter. Blant forutsetningene er at lånet ikke skal ha påført kredittforeningen tap. I praksis betyr dette at en låntakerbank ikke vil påføre kredittforeningen tap med mindre banken går overende med en underbalanse på mer enn 3% av bankens gjeld. Sist en sparebank gikk overende og ble avviklet var i (Tiller Sparebank).

5 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 3 Kredittforeningen for Sparebanker er i utgangspunktet et non-profit foretagende. Den del av inntektene fra lånemargin, avkastning på kapital etc. som overstiger kostnader, tap, utbytte på grunnfondsbeviskapitalen og skatt, tilbakebetales derfor til låntakerne i form av en renterefusjon. Det gjennomføres en prisdifferensiering mellom låntakerne slik at de som er best ratet gjennom eksterne ratinger, får en lavere pris enn de som er svakest ratet. Gjennom dette får man også med de godt ratede bankene som låntakere. Dermed blir gjennomsnittlig porteføljekvalitet høyere, antall låntakere stiger slik at risikospredningen bedres, og samlet lånevolum stiger. Disse tre faktorene bidrar hver for seg til lavere innlånspriser. Samtidig vil økt volum gi lavere marginbehov. I sum bidrar derfor prisdifferensieringen over tid til lavere gjennomsnittlige utlånspriser for alle låntakerne. Innlån Utlånene finansieres gjennom utleggelse av obligasjonslån i det norske marked. Kredittforeningen vil også kunne låne i sertifikatmarkedet. På sikt kan det også bli aktuelt å delvis finansiere virksomheten i de internasjonale kapitalmarkeder. Obligasjonslån som legges ut i det norske marked vil som hovedregel bli notert på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). De viktigste kjøperne av obligasjonslån og sertifikater vil være pengemarkeds- og obligasjonsfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, trygdeforvaltning og banker. All gjeld i KfS, unntatt ansvarlig lån, er likestilt. For at Kredittforeningen for Sparebanker skal misligholde lån må samtlige av følgende forhold inntreffe: a) En eller flere av sparebankene i KfS utlånsportefølje misligholder sine forpliktelser (i seg selv lite sannsynlig grunnet høy kredittverdighet for norske sparebanker) b) Banken som misligholder blir 1) ikke overtatt av annen bank og 2) ikke reddet av Sikringsfondet og banken blir satt under offentlig administrasjon og det vedtas at også bankens senior kreditorer må ta et tap. c) Bankens senior kreditorer må påføres tap på mer enn 3% før KfS får et reelt tap fordi medlemsinnskuddet på 3% ikke betales tilbake ved mislighold. d) Det reelle tapet som blir påført KfS må 1) overstige brutto resultat før tap, deretter 2) overstige alle medlemsinnskuddene på 3%, deretter 3) overstige hele grunnfondskapitalen på NOK 50 mill., og deretter i tillegg overstige ansvarlig lån på NOK 25 mill. e) KfS eiere og medlemsbanker velger å ikke oppkapitalisere foreningen, men lar den heller bli satt under administrasjon. Kapitalforvaltning I forvaltning av kredittforeningens egne midler legges det stor vekt på sikkerhet og forutsigbar avkastning. Kredittforeningens egne midler plasseres derfor i det vesentligste i utlån til / innskudd i bank og omsettelige rentebærende papirer av god kvalitet. Soliditet Kredittforeningens ansvarlige kapital kan bestå av grunnfondsbeviskapital, egne fond, medlemsinnskudd og tidsbegrensede ansvarlige lån. Medlemsinnskudd på 3% trekkes ved utbetaling av lån og tilbakebetales etter innfrielse av lånene under forutsetninger som er angitt i vedtektene. Således blir kredittforeningen automatisk kapitalisert opp etter hvert som utlånsportefølje og forvaltningskapital vokser. Under forutsetning av at det ikke oppstår tap som ikke kan dekkes av løpende inntjening vil kapitaldekningen ikke kunne komme lavere enn 15%. Kapitaldekning, uten hensyn til tidsbegrenset ansvarlig lån, er beregnet å utvikle seg omtrent slik: Forvaltningskapital Kapitaldekning NOK 2 milliarder 26,2 % NOK 5 milliarder 19,0 % NOK 10 milliarder 16,7 % NOK 15 milliarder 15,9 % NOK 20 milliarder 15,5 %

6 4 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Juridisk struktur, organer og ledelse Beskrivelse av juridisk struktur Kredittforeningen for Sparebanker er organisert som en kredittforening. Konsesjon til å opprette Kredittforeningen for Sparebanker er gitt av Kredittilsynet med hjemmel i Lov om Finansieringsvirksomhet 3 3 første ledd. Konsesjonen er gitt på nærmere angitte vilkår. En kredittforening, som er organisert etter samvirkeprinsippet, vil ikke ha eiere på samme måte som for eksempel et aksjeselskap. I en slik forening vil ikke avkastning på egenkapitalen men brukernytten være det bærende motiv for virksomheten. Brukerne, eller medlemmene, vil i fellesskap være eiere av foreningen uten at det enkelte medlem har eierskap til noen definert andel av egenkapitalen. Kredittforeningen er etablert med en grunnfondsbeviskapital på NOK 50 millioner. Videre øking i ansvarlig kapital vil i all hovedsak skje gjennom innbetaling av medlemsinnskudd i forbindelse utbetaling av lån til sparebankene. Styrende organer Representantskapet er kredittforeningens høyeste organ. Foreningen er gitt dispensasjon etter FIL 3 10 til å ha et representantskap som består av 8 medlemmer. Det velges 4 varamedlemmer. 2 av representantskapets medlemmer og 1 av varamedlemmene skal velges av grunnfondsbeviseierne. Det er gitt dispensasjon fra forskrift 1. juni 1990 nummer 433 om gjensidig representasjon i styrende organer 1 med hjemmel i forskriften 3 slik at medlem av styret i annen finansinstitusjon kan være formann eller nestformann i representantskapet i Kredittforeningen for Sparebanker. Styret består etter vedtektene av minst fem og høyst syv medlemmer. Administrerende direktør er medlem av styret. For de valgte styremedlemmer velges inntil to varamedlemmer for ett år. Det er gitt dispensasjon fra forskrift 1. juni 1990 nummer 433 om gjensidig representasjon i styrende organer 1 med hjemmel i forskriften 3 slik at styremedlemmer og varamedlemmer kan ha tillitsverv eller ansettelse i annen finansinstitusjon. Likevel må minst en fjerdedel av styrets medlemmer tilfredsstille kravet om ikke å være ansatt eller ha tillitsverv i andre finansinstitusjoner. Kontrollkomiteen består av tre medlemmer og ett varamedlem. Forretningsføreravtale For å kunne tilby medlemsbankene attraktive lånevilkår er det av stor betydning at foreningen kan drives med lave kostnader. Ettersom foreningen i stor grad vil drive en grossistvirksomhet vil det være relativt få men store transaksjoner. Dette krever høy kompetanse men få ansatte. Av denne grunn har kredittforeningen funnet det formålstjenlig å dels samarbeide med, og dels utkontraktere en rekke oppgaver til Eiendomskreditt AS som innehar den nødvendige kompetanse, ressurser og systemer til å håndtere foreningens behov. En avtale om samarbeid og forretningsførsel som er inngått mellom Kredittforeningen for Sparebanker og Eiendomskreditt AS, innebærer at Eiendomskreditt AS vil ha det daglige ansvaret for en rekke funksjoner. Etter avtalen vil også 3 av lederne i Eiendomskreditt ha delstidsansettelse i kredittforeningen og avtalen regulerer også dette forholdet. Eiendomskreditt er et kredittforetak som er eiet av sparebanker over hele landet. Eiendomskreditt yter pantelån til finansiering av boliger og næringseiendom. Selskapet finansierer seg i hovedsak i obligasjonsmarkedet og har høy kompetanse innenfor alle viktige virksomhetsområder for kredittforetak. Gjennom sin eierstruktur har Eiendomskreditt god kunnskap om sparebankenes behov for lånefinansiering. Ledelsen i kredittforeningen Som administrerende direktør i foreningen er Agnar Clausen (67), Bergen ansatt i en deltidsstilling. Han har tidligere blant annet vært banksjef i Bergen Bank og bevillingshaver med ansvar for verdipapirområdet. Han har senere vært leder for DnB s internasjonale funding. Agnar Clausen har også vært formann i Norges Fondsmeglerforbund og formann i Fonds- og valutautvalget i Den norske Bankforening.

7 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 5 Følgende ledere i Eiendomskreditt vil være deltidsansatt i Kredittforeningen for Sparebanker: Adm. direktør Svein Erik Buck (60) er siviløkonom og har ledet Eiendomskreditt AS fra det ble stiftet i Han var fra 1976 til 1996 nestleder og stedfortreder for administrerende direktør i Vestenfjelske Bykreditt AS hvoretter han var direktør i Norgeskreditt AS til han sluttet i 1997 for å etablere Eiendomskreditt AS. Finansdirektør Lars W. Lynngård (46) er siviløkonom og har vært ansatt i Eiendomskreditt fra Før det har han vært ansatt i Vestenfjelske Bykreditt AS fra 1987 til 1996 som bl.a. finanssjef og i Norgeskreditt AS som avdelingsdirektør fra 1996 til Økonomidirektør Johan K. Lyngvær (56) er siviløkonom og autorisert regnskapsfører. Han har vært ansatt i Eiendomskreditt AS fra 1998 og har fra 1983 hatt tilsvarende stillinger i henholdsvis Vestenfjelske Bykreditt AS og Norgeskreditt AS. Da Vestenfjelske Bykreditt AS inntil 1991 var en kredittforening, har både de tre ovennevnte og de fleste andre ansatte i Eiendomskreditt lang erfaring fra denne organisasjonsformen. Forretningsmessig risiko Debitors betalingsevne Kredittforeningen for Sparebanker vil ha en risiko knyttet til den enkelte låntakerbanks evne til å betjene sine lån. Ingen sparebank har imidlertid påført ordinære kreditorer tap siden Med den skjerping av krav til styring, kontroll og soliditet som har funnet sted gjennom årene, og det tilsyn som bankene i dag er underlagt, anses risikoen for betalingsmislighold og tap som liten. Refinansieringsrisiko Minimal likviditetsrisiko er et viktig element i kredittforeningens driftskonsept. Således vil utlånene bli finansiert med innlån som har samme løpetid som utlånene. Det er også kredittforeningens policy å holde tilstrekkelige likviditetsreserver til å kunne møte eventuelle betalingsforsinkelser fra låntakernes side. På lang sikt vil en homogen lavrisiko utlånsmasse som lett kan avhendes, representere en ytterligere likviditetsmessig sikkerhet for kredittforeningens kreditorer. Renterisiko Kredittforeningen for Sparebanker vil ikke ha nevneverdig renterisiko. Eventuelle avvik i bestemmelser om renteregulering på inn- og utlån blir dekket via sikringsforretninger på og utenfor balansen. Valutarisiko Kredittforeningen har i dag ingen aktivitet i annen valuta enn norske kroner og har ikke valutarisiko. Kapitalforvaltning Kredittforeningens kapital er i all hovedsak plassert i rentebærende aktiva med lav kredittrisiko og innenfor fastsatte kredittrammer. Grunnfondsbevispolitikk I utgangspunktet vil kredittforeningen generere et betydelig overskudd. Dette overskuddet reduseres imidlertid gjennom utbetaling av en renterefusjon til låntakerne slik at den faktiske margin som disse betaler blir redusert. Renterefusjonen beregnes slik at eierne av grunnfondsbevisene først skal få et utbytte i tråd med de utbyttemål som var beskrevet i grunnfondsbevisemisjonen.

8 6 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Her var det lagt til grunn at kredittforeningen, etter renterefusjon til låntakerne, skal sitte igjen med et skattbart overskudd som minst tilsvarer: Risikofri rente 1 (statsrente) pluss: ca. 1,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum 2 er ca. 2,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 3,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 5,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er ca. 6,0%-poeng i år hvor gj.sn. lånevolum er mill mill mill mill mill og mer Disse overskuddene skal etter intensjonen i sin helhet fordeles på skatt og utbytte. Etter dagens skattesats på 28% skal altså utbytte etter hvert komme opp i: (Risikofri rente + 6,0%-poeng) X (100% - 28%). Disse intensjoner om overskudd og utbytte beskrives i låneavtalene mellom kredittforeningen og låntakerbankene. Finansielle nøkkeltall (1.000 kr) Resultat Netto renteinntekter før renterefusjon Renterefusjon Netto renteinntekter Driftskostnader Resultat av ordinær drift/resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skatt Balanse per Sikringsobligasjoner, kortsiktige plasseringer og diverse fordringer Brutto utlån Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Forvaltningskapital Gjennomsnittlig forvaltningskapital Risikovektet balanse Bokført egenkapital Tellende ansvarlig kapital Kjernekapital Nøkkeltall (i % av GFK) Netto renteinntekter før renterefusjon 0,21 % 0,19% 0,23 % - Renterefusjon 0,08 % 0,05 % 0,03 % Netto renteinntekter 0,13 % 0,14 % 0,20 % Driftskostnader 0,05 % 0,06 % 0,12 % Resultat før skatt 0,08 % 0,08 % 0,09 % Resultat etter skatt 0,06 % 0,05 % 0,12 % Kapitaldekning 24,74 % 20,59 % 24,75 % 1 Risikofri rente for hvert år basert på gjennomsnittet av 3 måneders statsrente gjennom året (13 målinger) 2 Gjennomsnittlig lånevolum er lik summen av lånesaldoene ved utløpet av hver måned dividert på 12

9 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 7 Styrets beretning Resultatregnskapet. Fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet. Tall for 2005 er angitt i parentes. Resultat av ordinær drift etter skatt var kr ,- i 2006 (kr ,-). Dette resultatet utgjør 0,06% (0,05%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto renteinntekter utgjorde kr ,- (kr ,-). Det er da avsatt kr ,- (kr ,-) i renterefusjon til låntakerne. Før avsetning av renterefusjon utgjorde netto renteinntekter kr ,- (kr ,-). Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgjør dette 0,21% (0,19%) før renterefusjon og 0,13% (0,14%) etter renterefusjon beregnet på årsbasis. Lønn og generelle administrasjonskostnader var kr ,- i 2006 mot kr ,- i Totale driftskostnader var kr ,- i 2006 mot kr ,- i 2005 og utgjorde 0,05% (0,06%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultat før skatt var kr ,- (kr ,-) og utgjorde 0,08% (0,08%) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette tilsvarer en avkastning på gjennomsnittlig innbetalt grunnfondsbeviskapital på 7,47% (4,92%) som tilsvarer 4,59% (2,93%) poeng over risikofri rente. Årets skattekostnad utgjør kr ,- mot kr ,- i Årets resultat etter skatt gir en avkastning på gjennomsnittlig innbetalt grunnfondsbeviskapital på 5,04% (2,92%). Disponering av resultatet. Årsresultatet i Kredittforeningen for Sparebanker utgjorde kr ,-. Det foreslås avsatt kr ,- (4,95%) til utbytte. Resten av overskuddet kr ,- foreslås overført til annen egenkapital. Utlån Kredittforeningen for Sparebanker har en klart definert kundegruppe norske sparebanker. Ved utgangen av 2006 var det 124 sparebanker i Norge. Det er til dels store forskjeller mellom bankene. Forvaltningskapitalen varierer fra noen få hundre millioner til over 50 milliarder. Likeledes har noen banker en innskuddsdekning på over 100% mens andre banker må finansiere over 50% av sin balanse i kapitalmarkedet. Til tross for betydelige forskjeller i størrelse og virksomhet må sparebankene generelt betraktes som en meget homogen sektor. Alle sparebanker er gjenstand for offentlig tilsyn (Kredittilsynet) som stiller krav til forsvarlig drift, herunder krav til egenkapital og risikohåndtering. Ut over dette er bankenes drift gjenstand for markedets og offentlighetens oppmerksomhet. Norske sparebanker må karakteriseres som en meget solid kundegruppe. Siste konkurs for en sparebank som påførte kreditorene tap var i For sparebankene som gruppe har veksten de siste 10 år vært betydelig og økende. De siste årene har veksten vært i størrelsesorden 10% årlig. I samme periode har innskuddsdekningen for gruppen vært fallende. Dette har medført at sparebankene har fått et behov for å finansiere en stadig økende andel av sine utlån med lån i kapitalmarkedet. KfS ble etablert av Eiendomskreditt i samarbeid med 49 sparebanker for å kanalisere funding fra kapitalmarkedene til sparebankene. Særlig har de mindre og mellomstore sparebankene hatt behov for en alternativ fundingkilde. Forventningene er at KfS på sikt også skal kunne bidra med konkurransedyktige vilkår til større sparebanker. Gjennom sin konstruksjon skal KfS oppnå bedre rating enn gjennomsnittet av bankene og dermed formidle funding med lengre løpetid og relativt bedre vilkår.

10 8 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Likviditeten i obligasjonsmarkedet har i 2006 vært god for alle låntakergrupper. Kredittspreadene for sparebankene falt i første halvår men økte igjen i andre halvår, slik at lånekostnadene ved utgangen av året var stort sett uforandret fra utgangen av Norske sparebanker er en ettertraktet kundegruppe og tilgangen på lånekapital til sektoren er god. Dette innebærer at lånekostnadene til bankene holdes lav. I sparebanksektoren er det etablert to kredittforetak som skal drive under regelverket som utstedere av obligasjoner med fortrinnsrett. Mange sparebanker vil gi en del av sine nye boliglån gjennom disse kredittforetakene, og på den måten redusere sitt behov for ytterligere ekstern funding. Dette vil kunne begrense etterspørselen etter lån i KfS noe. Sparebankene har sett behovet for og nytten av Kredittforeningen for Sparebanker og til sammen 85 av landets sparebanker er allerede med i foreningen enten som grunnfondsbeviseiere, låntakere eller begge deler. Kredittvurdering Kredittforeningen for Sparebanker benytter en enkel modell for kredittvurdering av sparebankene. KfS vurdering legger til grunn den rating den enkelte sparebank har fra Terra Securities, Pareto Securities, Nordea Markets, First Securities og DnB NOR Markets. For at en bank skal kunne låne i foreningen er kravet at banken har investment grade rating det vil si minimum BBB- karakter - fra minst tre av de fem over nevnte meglerhus. Utlånsutvikling Det er i 2006 gjennomført 8 lånetransaksjoner og utbetalt 74 lån. Det er kommet til 6 nye låntakere slik at det nå er 81 låntakere i foreningen med til sammen 210 lån. I juni forfalt foreningens første lånetransje på NOK mill.. Lånetransaksjoner (mill kr) 2004 Antall lån Forfall 2007 Forfall 2008 Forfall 2009 Forfall 2010 Forfall 2011 Totalt Transje 2 ( ) Transje 3 ( ) Transje 4 ( ) Transje 5 ( ) Transje 1 ( ) 3 60 Transje 2 ( ) Transje 3 ( ) Transje 4 ( ) Transje 5 ( ) Transje 6 ( ) Transje 1 ( ) Transje 2 ( ) Transje 3 ( ) Transje 4 ( ) Transje 5 ( ) Transje 6 ( ) Transje 7 ( ) Transje 8 ( ) Sum

11 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 9 Engasjementsstørrelse Mill. kr % Antall Antall Mill. kr % banker banker 0 10 mill % % mill % % mill % % mill % % mill % % 6 Over 100 mill % % 9 Sum % % 76 Gjennomsnittlig engasjementsstørrelse er per kr ,-. Lånegrense Generelt gjelder at banker som innvilges en kredittramme tildeles en ramme lik bankens ansvarlige kapital. Ingen bank kan ha en ramme som overstiger den ansvarlige kapital i KfS eller de maksimale utlånsbegrensninger som gjelder for store engasjementer i KfS. Største tillatte engasjementstørrelse ved årsskiftet vil etter disse regler kunne utgjøre ca. NOK 220 mill. Maksimalt beløp knyttet til et enkelt forfallstidspunkt er fastsatt til 1/3-del av lånerammen for den enkelte bank. Låntakere gruppert etter forvaltningskapital og lån Antall låntakere Samlet lån Utnyttelse låneramme Forvaltningskapital over 10 mrd % Forvaltningskapital 5-10 mrd % Forvaltningskapital 3 5 mrd % Forvaltningskapital 1 3 mrd % Forvaltningskapital under 1 mrd % Sum % Utlånsvilkår Kredittforeningen har i 2006 hatt en gjennomsnittlig utlånsmargin på 0,10%-poeng. Bankene som søker lån rangeres internt basert på fem eksterne ratinger. Lånsøkerne fordeles deretter i fem lånegrupper med ulikt marginpåslag. Marginforskjellen mellom hvert trinn (lånegruppe) har for de fleste lånetransaksjoner i 2006 vært 0,02%-poeng. Margintabell Lånegruppe Andel av utlånsvolum Margin*) Lånegruppe 1 20% + 0,06%-poeng Lånegruppe 2 20% + 0,08%-poeng Lånegruppe 3 20% + 0,10%-poeng Lånegruppe 4 20% + 0,12%-poeng Lånegruppe 5 20% + 0,14%-poeng *) Marginpåslag utover innlånskostnad i KfS. Reelle marginer antas å bli litt lavere da renterefusjonen etter hvert forventes å overstige rentetapet på innbetalt medlemsinnskudd.

12 10 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Innlånsvirksomheten. Det innenlandske obligasjonsmarkedet har vært velfungerende i Kredittforeningen for Sparebanker har til tross for relativt store og hyppige transaksjoner fått dekket sine lånebehov. Foreningen har lagt ut fire nye obligasjonslån i 2006 med løpetider mellom 2 og 5 år. To av lånene har flytende rente (FRN) og to lån har fast rente. Totalt er det emittert obligasjoner pålydende NOK mill.. KfS ønsker å bidra til at obligasjoner utstedt av foreningen oppfattes som attraktive verdipapirer, ved utstedelse av obligasjoner i store serier, med varierende løpetider og rentebetingelser, og ved at obligasjonene blir noterte på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market). Totalt er det omsatt KfS-obligasjoner pålydende NOK mill. i første- og andrehåndsomsetning i Av samlet førstehåndsomsetning av obligasjoner i bank-/finanssektoren på Oslo Børs og ABM står KfS for 3,1%. På AMB står KfS for 4,9% av volumet i bank-/finanssektoren i 2006 og for 3,7% av det totale volumet. Andrehåndsomsetningen i KfS-obligasjoner var på NOK mill. i Av samlet andrehåndsomsetning i bank-/finanssektoren på Oslo Børs og ABM står KfS for 2,2%. Det høye emisjonsvolumet i KfS-papirer kan ha lagt et visst press oppover på den pris foreningen har oppnådd for sine innlån i markedet. Etter hvert vil størrelsen på KfS medføre at stadig flere investorer etablerer kredittrammer på foreningen. Sammen med forventning om en noe lavere prosentvis vekst fremover, og at foreningen blir mer etablert og kjent i markedet, gir dette grunn til å forvente en relativ forbedring i innlånsvilkårene. Kredittforeningen for Sparebanker har hittil kun finansiert seg i det innenlandske obligasjonsmarkedet. Fortsatt vekst vil etter hvert skape behov for å låne også i de internasjonale markeder. Innlånsstruktur (Mill. kroner per ) Obligasjonslån Sum Kapitalforvaltningen Kredittforeningens kapital plasseres i utlån, bankinnskudd og i rentebærende papirer utstedt av den norske stat, kommuner, banker, kredittforetak samt av solide norske ikke finansielle foretak innenfor fastsatte kredittrammer. Kredittforeningen har ikke investert i aksjer eller grunnfondsbevis. Grunnfondsbeviskapital og grunnfondsbeviseiere Kredittforeningen for Sparebanker har en grunnfondsbeviskapital på kr ,- fordelt på grunnfondsbevis pålydende kr 1.000,-. Grunnfondsbevisene er ved utgangen av 2006 eiet av til sammen 49 sparebanker og Eiendomskreditt. Grunnfondsbevisenes omsettelighet er begrenset og betinget av samtykke fra kredittforeningens styre, jfr. allmennaksjeloven 4-15 til Grunnfondsbevisene er registrert i Verdipapirsentralen. Grunnfondsbevisene er ikke børsnotert.

13 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 11 Grunnfondsbeviseierne med antall grunnfondsbevis er per : Arendal og Omegns Sparekasse 740 Nesset Sparebank 460 Aurland Sparebank 460 Nøtterø Sparebank 920 Aurskog Sparebank 920 Ringerikes Sparebank 920 Berg Sparebank 460 Rygge Vaaler Sparebank 920 Blaker Sparebank 460 Sauda Sparebank 460 Eiendomskreditt AS Skudenes og Aakra Sparebank 460 Etne Sparebank 550 Sparebank 1 Nordvest Evje og Hornnes Sparebank 460 Sparebanken Vestfold 920 Fana Sparebank 920 Sparebanken Grenland 920 Flekkefjord Sparebank 920 Sparebanken Hardanger 920 Halden Sparebank 460 Sparebanken Hedmark 920 Haltdalen Sparebank 920 Sparebanken Hemne 550 Harstad Sparebank 920 Sparebanken Sogn og Fjordane Haugesund Sparebank 920 Sparebanken Vest Hegra Sparebank 690 Sparebanken Volda Ørsta 920 Helgeland Sparebank Sparebanken Øst Hjelmeland Sparebank 920 Spareskillingsbanken 920 Klæbu Sparebank 920 Søgne og Greipstad Sparebank 920 Kvinnherad Sparebank 920 Time Sparebank 920 Larvikbanken 920 Tolga-Os Sparebank 690 Lillesands Sparebank 460 Valle Sparebank 460 Luster Sparebank 460 Vik Sparebank 920 Meldal Sparebank 460 Voss Sparebank Modum Sparebank 920 Ørland Sparebank 460 Narvik Sparebank 920 Åfjord Sparebank 460 Det har ikke vært endringer i eiersammensetningen etter årsskiftet. Soliditet Foreningen har en grunnfondsbeviskapital på kr I tillegg til grunnfondsbeviskapitalen kommer medlemsinnskudd på 3% som trekkes ved utbetaling av lån. Medlemsinnskuddet teller med som ansvarlig kapital med 50% som kjernekapital og 50% som tilleggskapital. Ved utgangen av 2006 utgjorde medlemsinnskuddet kr ,- (kr ,-). Foreningen tok den opp et ansvarlig lån stort kr ,-. Lånet teller med som tilleggskapital i den ansvarlige kapitalen. Etter tillegg av medlemsinnskudd utgjør tellende kjernekapital kr ,- (kr ,-) og tilleggskapitalen kr ,- (kr ,-), som gir en total tellende ansvarlig kapital på kr ,- (kr ,-). Dette gir en kapitaldekning på 24,74% (20,62%), hvorav kjernekapitalen utgjør 13,60% (13,33%). Forvaltningskapital. Forvaltningskapitalen utgjorde kr ,- (kr ,-) ved utgangen av 2006.

14 12 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Personale og arbeidsmiljø Ved utgangen av året var det 4 deltidsansatte personer i Kredittforeningen for Sparebanker. Samtlige ansatte er menn. Antall årsverk i 2006 utgjorde 1,0 (0,75). Sykefraværet har vært 0% av arbeidstiden. Arbeidsmiljøet ansees for godt. Bedriften driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Når det gjelder utbetalinger til ansatte og tillitsmenn vises til note 14. Fremtidsutsikter Stadig flere banker har sett hvilke fordeler som oppnås gjennom KfS i form av lav samlet lånekostnad, god spredning på forfallstidspunkter, sikrere refinansiering og enkel låneprosedyre. Antall låntakere er derfor kommet opp i 81 ved årsskiftet og ytterligere banker har signalisert at de vil delta i låneopptak i Sparebankene vil trolig fortsatt ha et betydelig finansieringsbehov fremover. At spreadene i obligasjonsmarkedet er i ferd med å øke, antas også å gjøre lån i KfS mer konkurransedyktig i forhold til bankenes egne obligasjonsinnlån. Basert på disse forhold legger styret til grunn at det fortsatt vil bli god etterspørsel etter lån i KfS selv om deler av finansieringsbehovet vil bli dekket på andre måter. Det viktigste bidraget til god låneetterspørsel i KfS vil være en ytterligere bedring i lånevilkårene. Det er nå blitt dokumentert at forretningsmodellen fungerer meget tilfredsstillende. Gode resultater i sparebanksektoren og innføring av alternative finansieringskilder for bankene har også bidradd til enda høyere kredittkvalitet i KfS. I tillegg er risikospredningen i låneporteføljen ytterligere forbedret. Disse forhold antas å bidra til enda bedre innlånsvilkår for KfS. Det beste bidraget til bedring av bankenes lånevilkår i KfS vil imidlertid være en ytterligere vekst i selskapet. Dette gir både bedre innlånsvilkår og lavere marginbehov ovenfor bankene. Bergen, 14. februar I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Hans Kjensjord Geir A. Rasmussen formann nestformann Odd K. Strand Oddmund Teigland Agnar Clausen adm.direktør

15 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 13 Resultatregnskap Noter Renteinntekter og lignende inntekter Renter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter av utlån til og fordringer på kunder (sparebanker) Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Sum rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn m.v Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Andre driftskostnader Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat Resultat av ordinær drift etter skatt Disponeringer Overført fra (-)/til opptjent egenkapital Avsatt til utbytte Sum disponeringer

16 14 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Balanse per Noter Eiendeler Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån og fordringer uten avtalt løpetid Utlån til og fordringer på kunder Nedbetalingslån til sparebanker 2, 3, Sum netto utlån til og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler

17 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 15 Balanse per Noter Gjeld og egenkapital Obligasjonsgjeld 5, 6, 7, Egne ikke-amortiserte obligasjoner Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Ansvarlig lånekapital Annen ansvarlig lånekapital Medlemsinnskudd som skal tilbakebetales Sum ansvarlig lånekapital Sum gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital 17, 18, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Utenom balanse Betingede forpliktelser Garantier Rentebytteavtaler Bergen, 14. februar I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Trond Tostrup Peter Frølich Hans Kjensjord Geir A. Rasmussen formann nestformann Odd K. Strand Oddmund Teigland Agnar Clausen adm.direktør

18 16 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Noter Note 1. Regnskapsprinsipper Generelt De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med kravene i regnskapsloven, aktuelle årsoppgjørsforskrifter og god regnskapsskikk. En del av nedenstående punkter er for tiden ikke aktuelle for Kredittforeningen for Sparebanker, men beskriver den regnskapsmessige behandling hvis postene blir aktuelle i fremtiden. Årsregnskapet følger i hovedsak de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet for Imidlertid følger vurdering av utlån utlånsforskriften av istedenfor tapsforskriften av Implementering av utlånsforskriften har ikke regnskapsmessige konsekvenser for resultatet eller balansen for Opplysninger om nærstående parter I samsvar med anbefaling fra Oslo Børs, vil Kredittforeningen for Sparebanker i den utstrekning det er mulig gi de opplysningene som forutsettes i den foreløpige regnskapsstandarden om nærstående parter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet korrigert for over- og underkurs. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendringer. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Utlån. Utlån er ved førstegangs måling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter første måling verdivurderes utlån til amortisert kost etter effektiv rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi på utlånet. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utlån eller grupper av utlån, er lånene nedskrevet. Nedskrivningsbeløp beregnes som forskjell mellom balanseført verdi og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer, beregnet etter forventet levetid på lånet. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad. Renteinntekter resultatføres etter effektiv rentemetode. Virkelig verdi - markedsverdi. Verdipapirer som ikke er benyttet til sikringsforretninger, er vurdert til laveste verdi av bokført verdi og markedsverdi. Markedsverdi er satt til omsetningsverdi på børs og der det ikke foreligger børskurser er verdien satt i samarbeid med megler. Sikringsbokføring Sikringsbokføring er benyttet for å oppnå kredittforeningens målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring innebærer at verdiendringer på sikringsobjekt og sikringstransaksjon blir bokført i samme periode. Sikringsforretninger har til hensikt å nøytralisere eksisterende rente- eller valutarisiko. For at en avtale skal kunne klassifiseres som en sikringsforretning, kreves det en nær sammenheng mellom prisutviklingen for sikringsforretningen og verdiutviklingen for den posten som sikres. Rente- og valutaavtaler som er benyttet for å sikre balanseposter eller andre finansielle instrumenter, er vurdert i sammenheng med den sikrede posten. Inntekter og utgifter fra disse forretningene resultatføres i samsvar med de postene de sikrer. Gevinst/tap ved salg/innløsning av enkeltposter periodiseres i forhold til den aktuelle sikringsperiode.

19 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 17 Rentesikring Kredittforeningens renterisiko styres slik at det er størst mulig samsvar mellom rentereguleringstidspunkt for eiendeler og gjeld. Renteposisjonene er knyttet til innlån, utlån, obligasjoner utstedt av andre samt renteinstrumenter. Postene skal samlet gi en renteposisjon innenfor de rammer som til enhver tid er gitt av styret. Rente- og valutaavtaler Kredittforeningen for Sparebanker anvender ulike typer finansielle instrumenter utenom balansen for å styre kredittforeningens rente- og valutarisiko. Rente- og valutaavtaler er avtaler som inngås enten med kunder eller banker om fastsettelse av fremtidige rentevilkår og/ eller valutakurser. Disse avtalene omfatter valutaterminforretninger, valutaswapper, valutaopsjoner, FRAer, REPOer og renteswapper. Alle de inngåtte avtaler er sikringsforretninger. Rente- og valutakursdifferanser i avtalene er periodisert på samme måte som postene sikringsforretningene skal dekke. Verdipapirer Ved kjøp og salg av verdipapirer og finansielle avtaler, benyttes oppgjørsdato som bokføringsdato. Sertifikater og obligasjoner emittert av andre Alle sertifikat- og obligasjonsplasseringer er enten klassifisert som omløpspapirer eller som sikringsportefølje som inngår i styringen av renterisikoen i balansen. Porteføljen av omløpspapirer er vurdert samlet til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Verdien av sikringsporteføljen er i balansen oppført til anskaffelseskost korrigert for periodisert kursdifferanse. Gevinst og tap ved realisasjon blir balanseført og periodisert som en korreksjon til løpende rentekostnader over gjenværende løpetid for det sikrede innlånet. Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner, hvor erververen av obligasjonene er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen, behandles regnskapsmessig som lån. Egne obligasjoner I samsvar med Kredittilsynets forskrifter er oppkjøpte egne ikke-amortiserte obligasjoner fratrukket obligasjonsgjelden med pålydende verdi. Eventuell over- eller underkurs ved tilbakekjøpet amortiseres frem til renteregulering eller forfall for lånet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost tillagt oppskrivninger og fratrukket nedskrivninger og akkumulerte, ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom driftsmidlenes virkelige verdier er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskrivning til virkelig verdi. Gjeld Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Overkurs/underkurs Overkurs og underkurs ved utbetaling av utlån balanseføres. Overkurs kostnadsføres og underkurs inntektsføres planmessig lineært som en justering av de løpende renteinntektene frem til forfall på lånet eller første rentereguleringstidspunkt. Ved innfrielse av lån til over- eller underkurs før lånets forfall eller rentereguleringstidspunkt, blir over- eller underkursen balanseført. Overkursen inntektsføres og underkursen kostnadsføres planmessig lineært som en justering av de løpende renteinntektene, frem til lånets opprinnelige forfall eller første rentereguleringstidspunkt. Overkurs eller underkurs ved emisjon av sertifikater og obligasjoner balanseføres og blir resultatført planmessig lineært som en justering av løpende rentekostnader i perioden, frem til sertifikatets/obligasjonens forfall, eventuelt frem til første rentereguleringstidspunkt.

20 18 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Ved kjøp og salg av egne obligasjoner i annenhåndsmarkedet, behandles overkurs og underkurs på tilsvarende måte som ved emisjon av obligasjoner. Inntektsføring av etableringsgebyrer Etableringsgebyrer inntektsføres under andre gebyrer og provisjonsinntekter ved utbetaling av lån dersom gebyrene er lavere enn kr 1.500,- per sak. Øvrige gebyrer for etablering av låneavtaler balanseføres og amortiseres over lånets forventede løpetid. Ekstraordinære poster Ekstraordinære poster er poster som er av uvanlig natur, som ikke opptrer regelmessig og som er vesentlige i forhold til virksomheten. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattepliktige inntekt, mens endringen i utsatt skatt beregnes på grunnlag av de midlertidige forskjellene mellom det regnskapsmessige resultat og den skattepliktige inntekt. Den utsatte skatteforpliktelsen er vist som egen post under avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser. Utsatt skattefordel vises som egen post under immaterielle eiendeler. Note 2 - Geografisk fordeling av utlån og antall banker (mill. kr) Fylke Antall Utlån Antall Utlån Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Sum

21 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 19 Note 3 Risikoklassifisering Norske sparebanker representerer en god risikoklasse. Ingen norsk sparebank har påført sine kreditorer tap siden Sparebankene er underlagt omfattende offentlig tilsyn ved Kredittilsynet og utviklingen i den enkelte bank følges opp av markedsaktører og analytikere. I sin kredittvurdering av låntakerne legger Kredittforeningen for Sparebanker til grunn det omfattende kredittanalysearbeid som utføres av ratingbyråer og norske meglerhus og banker. Det er i dag flere ulike meglerhus og banker som gir (skygge)rating til alle norske sparebanker. De største sparebankene har også offisiell rating fra en eller flere anerkjente internasjonale ratingbyråer. KfS har i 2006 lagt til grunn den rating den enkelte sparebank har fra Terra Securities, Pareto Securities, Nordea Markets, First Securities og DnB NOR Markets. For at en bank skal kunne låne i foreningen er kravet at banken har investment grade rating det vil si minimum BBB- karakter - fra minst tre av de fem over nevnte meglerhus. Basert på ovenstående er samtlige lån per i KfS plassert i risikoklasse A i en inndeling av lån i risikoklasser fra A til E, der A er beste klasse. Nedenfor er vist en tabell som gir en oppsummering av samlet utlånsvolum til sparebankene ved utgangen av 2006 fordelt på ratingklasse fra de 5 ulike ratinger som kredittforeningen benyttet i Rating DnB NOR 1) Pareto Sec. 2) Terra Sec. 3) Nordea First Sec. 5) Markets 4) AA- 0,0% 0,0% 0,0% 0,1% 0,0% A+ 1,0% 0,0% 1,7% 2,0% 1,0% A 0,4% 0,0% 29,4% 6,5% 0,0% A- 11,0% 4,1% 45,1% 39,0% 25,0% BBB+ 60,8% 79,9% 15,2% 28,2% 62,4% BBB 24,2% 15,0% 5,3% 14,3% 10,6% BBB- 2,6% 1,0% 3,3% 4,1% 1,0% BB+ 0,0% 0,0% 0,0% 5,8% 0,0% BB 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% BB- 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 1) DnB NOR Markets Bankrapporten 2006/2 (Bankrapporten 2006). 2) Pareto Securities ASA Bankkredittmodell 2006 (kvantitativ modell) og spesifikke kredittanalyser av enkeltbanker. 3) Terra Securuties ASA Kredittvurdering av sparebanker 2006 (Kvantitativ/kvalitativ modell). 4) Nordea Markets Kvantitativ modellrating. 5) First Securities Kvantitativ kredittscoringmodell og spesifikke kredittanalyser av enkeltbanker. Kredittkarakter (rating) er hentet fra en skala fra AAA (best) til C (dårligst). Karakteren beskriver låntakerens kredittverdighet og evne til å møte sine forpliktelser. Karakteren BBB- (investment grade) eller bedre reflekterer god kredittverdighet og god evne til å møte sine forpliktelser.

22 20 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER Utlånsporteføljen etter rating og volum (NOK) 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % AA- A+ A A- BBB+ BBB BBB- BB+ BB BB- Gj.snitt 2006 Gj.snitt 2005 Gj.snitt 2004 I figuren til venstre har vi sammenstilt kredittratingen av utlånene i 2006 med tilsvarende tall for 2005 og Som det fremgår har det i 2006 vært en viss bedring i kredittkvaliteten basert på eksterne ratinger i forhold til Styret i KfS fastsetter en kredittramme på den enkelte bank. For å få en kredittramme må en bank ha en estimert kredittkarakter (rating) på BBB- eller bedre i minst halvparten (her 3 av 5) av de eksterne ratinganalyser som kredittforeningen benytter ved kredittvurdering av bankene på det tidspunktet lånet innvilges. Selv om alle låntakere i KfS er klassifisert i samme risikoklasse gjennomføres det en prisdifferensiering hvor låntakerne fordeles på 5 prisgrupper innen hver lånetransje, slik at de som er best ratet, får en lavere pris enn de som er svakest ratet. Gjennom dette får man også med de godt ratede bankene som låntakere. Dermed blir gjennomsnittlig porteføljekvalitet høyere, antall låntakere stiger slik at risikospredningen bedres, og samlet lånevolum øker. Basert på historiske data er det ikke forventet tap på utlån til sparebanker. Note 4 - Verdipapirer Kredittforeningen for Sparebanker har ikke handelsportefølje av verdipapirer. Beholdning av obligasjons- og sertifikatplasseringer er enten likviditetsreserver og/eller inngår i Kredittforeningen for Sparebankers styring av renteposisjonen. Kredittforeningen for Sparebanker tilstreber en likest mulig fordeling av løpetidene på eiendelsog gjeldssiden for å redusere risikoen ved renteendringer og vridninger av rentekurven. Sammen med finansielle instrumenter utenom balansen inngår obligasjonsplasseringene som sikringsforretninger for å dekke opp skjevheter mellom Kredittforeningen for Sparebankers utlån og innlån. Det har vært følgende bevegelse i porteføljen i løpet av året: Bokført verdi Tilgang i løpet av året Avgang i løpet av året Av og nedskrivninger Bokført verdi Markedsverdi Verdipapirporteføljen hadde følgende sammensetning ved utgangen av året: Bokført verdi Bokført verdi Bokført verdi Risikovekt Debitorgruppe % Bank- og finansobligasjoner % Ansvarlig lån i bank Totalt Markedsverdi

23 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP KREDITTFORENINGEN FOR SPAREBANKER 21 Note 5 - Pålydende av obligasjonsinnlån Obligasjonsinnlån og beholdning av egne obligasjoner Samlet pålydende av obligasjonslånene Samlet pålydende av beholdning av egne obligasjoner Note 6 - Obligasjonslån Verdipapir- Type Aktuell Neste rente- Brutto nr. (ISIN) Lånebeskrivelse Løpetid lån 1) rente regulering utestående Obligasjoner : ,10% KfS FF 3,10 % FRN 3mnd. nibor+15bp FF RR 4,06 % FRN 3mnd. nibor+10bp FF RR 4,03 % FRN 3mnd. nibor+14bp FF RR 3,86 % FRN 3mnd. nibor+3bp FF RR 3,75 % FRN 3mnd. nibor+8bp FF RR 3,80 % ,45% KfS FF 4,45 % ,60% KfS FF 4,60 % Sum Egenbeholdning Over- og underkurser ved emisjon Sum i følge regnskap Ansvarlig lån: FRN 3 mnd. nibor+45bp FF C 4,38 % ) Forklaringer: C : Call FRN: (Floating Rate Note) Lån med flytende (regulerbar) rente. FF : Lån med Fast Forfall RR : Lån med Regulerbar Rente Børsnotering Kredittforeningen for Sparebanker har notert samtlige ordinære obligasjonslån på Oslo Børs eller ABM (Alternative Bond Market) Tillitsmann Kredittforeningen har inngått tillitsmannsavtale med Norsk Tillitsmann ASA i forbindelse med samtlige ordinære obligasjonslån. Tillitsmannen har ansvaret for at långivernes rettigheter blir ivaretatt. Tillitsmannen skal bl.a. påse at rentereguleringer og betaling av renter og avdrag skjer i henhold til avtale. Tillitsmannens ansvarsforhold fremgår av lånekontrakten.