Møteinnkalling. Utvalg: Fylkestinget Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset Dato: 18./ Tid: 10:00. Innkallingen er sendt til:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkestinget Møtested: Fylkestingssalen, Fylkeshuset Dato: 18./ Tid: 10:00 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Jan Kløvstad Medlem V Sara Sægrov Ruud Medlem V Torunn Ostad Medlem H Kristoffer Andreas Lyngvi Medlem H Arild Windsland Medlem H Maiken Messel Medlem H Haagen Severin Nilson Medlem H Poppe Stein Rune Hagestrand Medlem H Torunn Charlotte Nyberg Medlem H Tellef Inge Mørland Fylkesordfører AP Gro Bråten Medlem AP Nils Johannes Nilsen Medlem AP Venke Anny Nes Medlem AP Dag Eide Medlem AP Eva Nilsen Medlem AP Lars Marius Nilsen Medlem AP Kristine Hallingstad Medlem AP Bård Nylund Medlem AP Anne Merete Holmberg Medlem AP Marcel Traeet Medlem AP Knut A. Austad Medlem SP Siv Brekka Medlem SP Oddbjørn Kylland Medlem SP Jon-Olav Strand Fylkesvaraordfører KRF Inger Lise H Aasen Medlem KRF Tormod Vågsnes Medlem KRF Andreas Daniel Brovig Medlem KRF Ingunn Fjærbu Roppestad Medlem KRF Fredrik Wilhelm Schulze- Medlem SV Krogh Anders Strand Kylland Medlem FRP Åshild Bruun-Gundersen Medlem FRP Peter Andrè Busch Medlem FRP Chim Andreas Kjølner Medlem FRP Side1

2 Harald Alsvik Medlem PP Kai Olav Fredriksen Medlem MDG Program for samlingen: 9. februar: Kl. 1000: Kl. 1015: Kl. 1200: Kl. 1230: Fylkestinget konstitueres Gruppemøter Lunsj Komitemøter, jf. egne innkallinger. 18. februar: Kl. 1000: Kl. 1200: Kl. 1230: Kl. 1400: Kl. 1415: Kl. 1900: Fylkestinget konstitueres Lunsj Fylkestinget fortsetter Pause Fylkestinget fortsetter Middag på Strand hotell, Fevik Overnatting 19. februar: Kl felles fylkesting med Vest-Agder, Strand hotell, Fevik. Program ettersendes. Oversikt over saksordførere: Saksnr.: Innhold: Utvalg/komite: Saksordfører: PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 Driftsbygning Tvedestrand og Åmli vgs. Avd. Holt - Endring av byggekostnadene Avsluttet prosjektregnskap for Sam Eyde videregående skole byggetrinn 1 Investeringer på fylkesvegene i regi av kommunene. Fylkeskommunal finansieringsordning. Utvikling av kollektivtransporten i Aust-Agder. Gjennomføring av pilotprosjekt. PS 16/5 Oppstartmelding Fv 410 Havstadtunnelen Utdanning Fylkesutvalg Samferdsels- og miljø Samferdsels- og miljø Samferdsels- og miljø Peter Andrè Busch Nils Johannes Nilsen Eva Nilsen Stein Rune Hagestrand Lars Marius Nilsen Side2

3 PS 16/6 PS 16/7 PS 16/8 Oppstartsmelding for prosjektet Fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet Raet nasjonalpark - Uttalelse til Fylkesmannens tilrådning BESTILLINGSBREV TIL STYRET I REGIONALT FORSKNINGSFOND AGDER Samferdsels- og miljø Samferdsels- og miljø Kultur- næringsog helse PS 16/9 Ny tannklinikk Lillesand Kultur- næringsog helse PS Innspill - Utvalg som skal utrede Kultur- nærings- 16/10 ny organisering av eierskapet til og helse spesialisthelsetjenesten PS 16/11 PS 16/12 PS 16/13 PS 16/14 PS 16/15 Åshild Bruun- Gundersen Kai Olav Fredriksen Arild Windsland Torunn Ostad Gro Bråten Reglement for finansforvaltning Fylkesutvalg Kristoffer Andreas Lyngvi Reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud Fylkesutvalg Sara Sægrov Ruud Endringer i budsjett 2016 Fylkesutvalg Knut A. Austad Delegeringsreglement Fylkesutvalg Jon-Olav Strand Endring av tilleggsreglement for kontrollutvalget MS 16/1 Myra sykkelgård, årsrapport. Kontrollutvalg Samferdsels- og miljø Maiken Messel Harald Alsvik Følgende møterom er avsatt til gruppemøter: Møterom Vegår i 6. etasje: Møterom Rore i 3. etasje: Møterom Nelaug i 4. etasje: Felles gruppemøte for AP, KrF og SP Plass til inntil 16 personer Plass til inntil 14 personer For mindre gruppe: Fylkesordførerens kontor i 4. etasje Forfall meldes snarest mulig til aslaug.olea.berg@austagderfk.no Arendal, 25. januar 2016 Side3

4 Tellef Inge Mørland fylkesordfører Side4

5 Saksnr PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 PS 16/5 PS 16/6 PS 16/7 PS 16/8 PS 16/9 PS 16/10 PS 16/11 PS 16/12 Innhold Driftsbygning Tvedestrand og Åmli vgs. Avd. Holt - Endring av byggekostnadene Avsluttet prosjektregnskap for Sam Eyde videregående skole byggetrinn 1 Investeringer på fylkesvegene i regi av kommunene. Fylkeskommunal finansieringsordning. Utvikling av kollektivtransporten i Aust-Agder. Gjennomføring av pilotprosjekt. Oppstartmelding Fv 410 Havstadtunnelen Oppstartsmelding for prosjektet Fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet Raet nasjonalpark - Uttalelse til Fylkesmannens tilrådning BESTILLINGSBREV TIL STYRET I REGIONALT FORSKNINGSFOND AGDER Ny tannklinikk Lillesand Innspill - Utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Reglement for finansforvaltning Reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud PS 16/13 Endringer i budsjett 2016 PS 16/14 PS 16/15 MS 16/1 Delegeringsreglement Endring av tilleggsreglement for kontrollutvalget Myra sykkelgård, årsrapport. Side5

6 Dato: Arkivref: / /2016 / Saksframlegg Saksbehandler: Kai Valthyr-Hansen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/2 Hovedsamarbeidsutvalget /2 Administrasjonsutvalget /1 Fylkestingets utdanningskomité 16/1 Fylkestinget DRIFTSBYGNING TVEDESTRAND OG ÅMLI VGS. AVD. HOLT - ENDRING AV BYGGEKOSTNADENE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Den økonomiske rammen for bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt økes med 10,6 mill. kroner til totalt 36,6 mill. kroner til universell utforming og fremtidsrettede energiløsninger. 2. Økningen i rammen finansieres ved merverdiavgiftskompensasjon 2,1 mill. kroner, tilskudd til energiløsning 0,8 mill. kroner, midler avsatt til klimatiltak i egen virksomhet 1,9 mill. kroner samt låneopptak 5,8 mill. kroner. Lånet nedbetales over 20 år. 3. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettmessige endringer. Side6 1

7 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at den økonomiske rammen for bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt økes med 10.6 mill. kroner til totalt 36,6 mill. kroner for at bygget skal tilfredsstille kravene til universell utforming samt for å etablere fremtidsrettede og miljøvennlige energiløsninger. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkestinget vedtok ved behandling av sak 57/2015, Driftsbygning Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt: Det bygges ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli vgs. avd. Holt. innenfor den avsatte rammen på totalt 26,0 mill. kroner. Den nye driftsbygningen må, så langt det er mulig, tilrettelegges for universell utforming. Det er også ønskelig å se på hvilken energiløsning som skal etableres i ny driftsbygning, eventuelt også i internat og administrasjonsbygget for å få fjernet det siste oljefyringsanlegget som fortsatt er i bruk i Aust-Agder fylkeskommune. Utfasing av fyringsolje som oppvarmingskilde på Holt har vært på dagsorden lenge. Det er derfor riktig å ta opp til vurdering en fremtidsrettet energiløsning basert på bl.a. bruk av biogass og som bygger opp under fylkeskommunens målsettinger for klima, miljø, undervisning og regional utvikling. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Universell utforming - UU. Bygge- og eiendomstjenesten har i samråd med Totalentreprenøren Veidekke Agder AS, FFO Arendal, Funksjonshemmedes fellesforbund, og Forum for mennesker med funksjonshemming i Tvedestrand kommune, utarbeidet en tiltaksportefølje som bør ivaretas i prosjektet. Dette omfatter bl.a. tilfredsstillende adkomst muligheter i hele bygget (bl.a. trappeheis, m.m.), garderobefasiliteter, teleslynge, tilgang til egnet dusjløsning, egen rullestol i fjøset, utvidelse av korridor, m.m. Sistnevnte vil innebære at driftsbygningen må bygges noe større. Gjennomføring av tiltakene har en samlet kostnadsramme på 3,9 mill. kroner inkl. mva. 4.2 Energiløsninger Ved Tvedestrand og Åmli videregående skole på Holt, benyttes fremdeles fyringsolje som oppvarmingskilde. Vedtaket om bygging av ny driftsbygning har gjort det mulig å se på om en kan finne andre energiløsninger slik at bruk av fyringsolje kan avvikles. Etablering av biogassanlegg ved Holt er en klimavennlig løsning ved at det produseres energi av husdyrgjødsla og matavfallet fra skolen, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres. Hittil er det ingen slike anlegg i Agder-fylkene og skolen har nå muligheten til å være først ute til å vise vei for andre. Fordeler med biogassanlegg på Holt er bl.a.: Side7

8 Klimavennlig Utnyttelse av husdyrgjødsel og matavfall Viktig i undervisningssammenheng Reduserer sprøytekostnader da ugress frø elimineres i varmebehandlingen Luktfri gjødsel - biorester fra biogassanlegget er god gjødsel da den fortsatt har gjødselverdien i behold NIBIO (Norsk Institutt For Bioøkonomi) har utredet om biogassanlegg ved Holt kan være en god energiløsning og hvilke type anlegg som i så fall kan anbefales. Denne utredningen er et viktig underlag i denne saken. Innovasjon Norge har støttet forprosjektet med kroner. Formålet med utbygging av et biogassanlegg er i første rekke å dekke varmebehov i ny driftsbygning og i nærliggende bygg som internat og administrasjonsbygg, grisefjøs m.fl. Disse har et samlet beregnet energiforbruk på kwh pr. år fordelt med et behov på kwh/år til ny driftsbygning og kwh/år til internat og administrasjonsbygg, og kwh/år til bl.a. grisefjøs, stall og verksted. Tilgjengelige husdyrgjødsel og matavfall fra skolen vil i en bioreaktor produsere biogass som ved brenning gir ca kwh/år til oppvarming. Bruk av egen husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegget vil derfor dekke mindre deler av energibehovet på kwh/år. En totalvurdering av de ulike reaktorene som p.t. er tilgjengelige i markedet, tilsier anskaffelse av en Telemarksreaktor. Den har betydelig større kapasitet til håndtering av husdyrgjødsel og matavfall enn det som produseres på skolen. Det er i utgangspunktet ikke planer om å hente inn husdyrgjødsel og/eller matavfall for å øke energiproduksjonen for bl.a. å bedre lønnsomheten. Dette kan eventuelt vurderes på et senere tidspunkt. Kostnader til biogassanlegget levert og montert inkl. infrastruktur til varmedistribusjonsanlegget, vil være 2,5 mill. kroner inkl. mva. Skolen vil få årlig driftstilskudd gjennom forskriftsfestet tilskuddsordning på kroner for behandling av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. For å dekke en større del av energibehovet, kan en kombinere biogassanlegget med et flisfyringsanlegg med en maksimal effekt på 150 kw. Biogassanlegget og flisfyringsanlegget vil da tilsammen tilføre nødvendig energi til oppvarming av aktuelle bygninger. Kostnader til et flisfyringsanlegg inkl. installasjon og integrering med biogassanlegget, vil være 1,25 mill. kroner inkl. mva. Skolen kan skaffe trevirke/råmateriale til flisproduksjonen, men må p.t. leie utstyr for bearbeiding av dette til flis. Alternativt kan flis kjøpes lokalt. Biogassanlegget og flisfyringsanlegget trenger et enkelt bygg til tekniske installasjoner. Bygget vil også dimensjoneres for å fungere som opplæringsarena for inntil 30 samtidige elever, og vil ha en størrelse på ca. 120 kvm. Kostnad vil være ca.1,9 mill. kroner inkl. mva. I tillegg til nytt bygg for videregående skole i Tvedestrand vil taket på ny driftsbygning på Holt være det mest aktuelle stedet for bruk av solceller blant de byggeprosjektene som ligger inne i gjeldende økonomiplan. Det foreslås at det monteres solcellepaneler på den sydligste delen av nybygget som er taket på nytt sauefjøs. Anslag basert på prisforespørsler tilsier en kostnad på ca kroner for 170 kvm solcellepaneler og en elproduksjon på kwh. Dette er et beskjedent anlegg med en årsproduksjon som bare dekker 5 % av elforbruket ved avdeling Holt. Side8

9 Man kan også koble solcelleanlegget til en batteribank som vil fungere som reserveløsning ved eventuelt strømbrudd, og vil da erstatte konvensjonelt nødstrømsaggregat. Dette er viktig ved lengre strømbrudd (utover 3 4 timer) for å ha tilgjengelig strøm til bl.a. melking av kyrne. Kostnad til batteribank med tilstrekkelig kapasitet (40 kwh) vil være ca kroner inkl. mva. Løsningen er innovativ og vil kunne gi praktisk erfaring med mulighetene knyttet til lokal energilagring. Ovennevnte energiløsninger vil kunne gi en betydelig innsparing da strøm til bl.a. oppvarming i stor grad kan erstattes av energi (varmt vann) fra biogassanlegg og flisfyringsanlegg. Kostnads overslag energiløsninger: Alle kostnader er inkl. mva. Priskalkyle Biogassanlegg, Telemarksreaktor ferdig installert inkl. varmedistrubusjonsanlegg med tilkobling til aktuelle bygninger Flisfyringsanlegg Lite solcelleanlegg Batteribank Bygg til biogassreaktor, flisfyringsanlegg, øvrige tekniske installasjoner og undervisning Sum Tilskudd/støtteordninger: Det er etablert ulike tilskudds- og støtteordninger for biogassanlegg og fliskjel. Innovasjon Norge har igjennom sitt bioenergiprogram midler til investeringsstøtte på bioenergianlegg med 33 % på gårdsvarme næring (Holt kommer inn under denne ordningen på fliskjel) og 45 % på investering i biogassanlegg. Det forutsettes imidlertid at det er en lønnsom investering. Det er uvisst hvor mye av omkostningene knyttet til rørgater, teknisk bygg, m.m. som vil bli godkjent i kostnadsgrunnlaget. Det legges derfor til grunn et forsiktig anslag på kroner til finansiering av energiløsninger. 5. KONKLUSJON Ved å øke kostnadsrammen for bygging av ny driftsbygning ved Tvedestrand og Åmli videregående skole med 10,6 mill. kroner legges det til rette for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Videre vil en være helt i forkant når det gjelder energiløsninger noe som vil være svært verdifullt i undervisningen. Ikke minst vil en med denne løsningen avvikle bruk av fyringsolje som oppvarmingskilde. Side9

10 Finansiering: Økning 10,6 mill. kroner - Mva.komp. - 2,1 mill. kroner - Tilskudd - 0,8 mill. kroner - Miljømidler AAfk - 1,9 mill. kroner Økt låneopptak 5,8 mill. kroner Fylkestinget har tidligere avsatt midler til miljøtiltak i egen virksomhet. Av dette gjenstår 1,9 mill. kroner. Side10

11 Dato: Arkivref: / /2016 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Knut Værland Saksnr. Utvalg Møtedato 16/8 Fylkesutvalget /2 Fylkestinget AVSLUTTET PROSJEKTREGNSKAP FOR SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE BYGGETRINN 1 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Avsluttet prosjektregnskap for byggetrinn 1 ved Sam Eyde videregående skole, godkjennes med en totalkostnad på hovedbygget på ,01 kroner og en totalkostnad for tilbygget på ,06 kroner. Kostnadsrammen var på 520 mill. kroner for hovedbygget og 153 mill. kroner for tilbygget. 2. Ubrukte lånemidler knyttet til de to prosjektene på i størrelsesorden 13 mill. kroner benyttes til å redusere fremtidige låneopptak. Side11 1

12 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen legger med dette frem avsluttet prosjektregnskap for byggetrinn 1 ved Sam Eyde vgs. Siste del av prosjektet ble sluttført august Kostnadene til gjennomføring av prosjektet ble for hovedbygget på 514,4 mill. kroner og på tilbygget på 138,2 mill. kroner. Det innebærer en innsparing for byggetrinn 1 på i overkant av 20,3 mill. kroner. Ubrukte lånemidler knyttet til byggetrinn 1 på i størrelsesorden 13 mill. kroner benyttes til å redusere fremtidige låneopptak. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN I henhold til fylkeskommunens delegeringsreglement er det fylkestinget som etter innstilling fra fylkesutvalget skal godkjenne alle byggeregnskap med kostnadsramme mer enn 10 mill. kroner. Kontrollutvalget skal gi avgi uttalelse til regnskapet. Fylkestinget behandlet i sak 5/2009, Forprosjekt for bygging av ny skole og vedtok følgende: 1. Forprosjekt for bygging av ny videregående skole i Arendal med et samlet brutto areal på m2 for 1082 elever godkjennes. 2. Inkludert i arealene er det beregnet et samlet utleieareal til opplæringskontorer på 439 m2. Det inngås langsiktig utleieavtale med opplæringskontorene i god tid forut for ferdigstillelse. 3. Brutto investeringsramme for byggeprosjektet setts til 570 mill. kroner. I dette beløpet ligger tomte- og byggkostnader, utgifter til undervisningsutstyr og kunstnerisk utsmykning. 4. Avtale om kostnadsdeling for grunn- og utenomhusarbeider mellom Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune, datert , godkjennes. Kostnadsrammen fastsettes til 70 mill. kroner. 5. Fylkesutvalget gis fullmakt til å inngå avtale med Arendal kommune om kjøp av tomtegrunn til ny videregående skole, begrenset oppad til m2. I rapporten for 1.tertial 2011 ble budsjett regulert ned 50 mill. kroner til 520 mill. kroner. Som oppfølging av fylkestingets vedtak ble anbudskonkurranser for oppføring av ny skole igangsatt og byggearbeidene tok til våren Følgende hovedfremdriftsplan ble lagt til grunn for prosjektet: prosjekteringsstart: forstudie ferdig: skisseprosjekt: forprosjekt: detaljprosjekt: tilbudsmateriale alle fag: byggestart: ferdigstillelse: ibruktagelse av skolebygg: Side12

13 Tilbygg i forbindelse med flytting av Blakstad videregående skole ned til Sam Eyde videregående skole ble vedtatt av fylkestinget i sak 02/2012, Blakstad videregående skole Flytting av utdanningstilbudet. Kostnadsrammen for tilbygget, samt investeringer i inventar og utstyr ble satt til 153 mill. kroner. Byggestart for tilbygget var våren Bygget ble ferdigstilt til skolestart høsten I tillegg har bygging av klimastasjon, utvidelse av vrimleareal, ombygginger i forbindelse med sammenkobling av byggene (skole og tilbygg) og andre delprosjekter pågått kontinuerlig frem til sommeren Samlet byggeregnskap for hovedbygg og tilbygg er gjort opp med ,07 kroner. Dette er i overkant av 20,3 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen. 3.1 Kontrollutvalgets vedtak Etter gjeldende retningslinjer for avslutning av byggeregnskap skal kontrollutvalget avgi uttalelse til regnskapet før behandling i fylkestinget. Kontrollutvalget fattet vedtak som vist under i sakene 45/2015 Prosjektregnskap: Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde vgs. og 46/2015 Prosjektregnskap Sam Eyde videregående skole, hovedbygg, den 25/ Tilbygget (sak 45/2015): Kontrollutvalget har fått seg forelagt byggeregnskap for flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole, prosjektnummer: Kostnadsrammen er på kr. 153 mill. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2015 og viser en samlet utgift på kr Udisponerte midler på kr Kontrollutvalget viser til fylkesrevisors uttalelse og har ingen merknader utover denne. Hovedbygget (sak 46/2015): Kontrollutvalget har fått seg forelagt byggeregnskap for Sam Eyde videregående skole, prosjektnummer: Kostnadsrammen er på kr. 520 mill. Prosjektet ble avsluttet sommeren 2015 og viser en samlet utgift på kr Udisponerte midler på kr Kontrollutvalget viser til fylkesrevisors uttalelse og har ingen merknader utover denne. Side13

14 4. EVALUERING FRA SAM EYDE VGS. AV PROSJEKTENE FLYTTING AV BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKOLE TIL SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG SAM EYDE VIDEREGÅENNDE SKOLE HOVEDBYGG I henhold til rutiner for behandling av byggesaker i Aust-Agder fylkeskommune, skal virksomheten gi en vurdering resultatet før prosjektregnskapet avsluttes. Sam Eyde videregående skole har levert en omfattende og fyldig sluttrapport/evaluering, som ligger vedlagt. Som utdrag fra denne rapporten kan nevnes: I stor grad er ovennevnte mål for fysisk miljø og strategiske mål for skoleanlegget innfridd. Både elever og ansatte har siden første skoledag høsten 2012 gitt positive tilbakemeldinger på hvordan de opplever skolens fysiske miljø. Bygget tilfredsstiller kravene til universell utforming, det er lyst og trivelig med mange større og mindre møtesteder som benyttes flittig av skolens elever. Dog tok det et par år før de ansattes felles pauserom fikk en hensiktsmessig størrelse og skikk på akustikken, noe som hadde vært et hinder for at dette ble brukt i tilstrekkelig omfang. Dette rommet skulle demme opp for etablering av tilfeldige pauserom rundt omkring i bygningsmassen og være en arena hvor ansatte kunne møtes på tvers av avdelingene for å bli bedre kjent med hele organisasjonen. Dette var viktig bl.a. for å skape grunnlaget for utvikling av en vi-skole med tydelige kjennetegn på en felles skolekultur. Skolen er ikke der ennå, men indikatorer i personalundersøkelsen viser tegn til en positiv utvikling. Bruk av skolens fellesarealer med fasiliteter som kantine, bibliotek, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten m.fl. er omfattende og bidrar til elevenes opplevelse av tilhørighet til Sam Eyde videregående skole og ikke bare til den avdelingen og klassen hvor de er elever Sam Eyde videregående skole er blitt en stor arbeidsplass med bortimot 340 ansatte. Ved planlegging av skolen ble det lagt stor vekt på at alle ansatte enten dette var lærere, renholdere, ledere, m.fl. skulle ha en god, funksjonell og trygg arbeidsplass. Alle ansattegrupperinger ble tatt med i planleggingen av respektive arbeidsplasser enten disse var i kontorer, på verksteder, i klasserom, i resepsjonen, m.fl. HMS stod på dagsorden og var en viktig rettesnor i dette arbeidet. Personalundersøkelsene som gjennomføres årlig, gir viktig informasjon om bl.a. hvordan de ansatte vurderer sin arbeidssituasjon, sitt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Det er mange ansatte som har gitt og gir uttrykk for at de er stolte over sin arbeidsplass, som er stolte av å være ansatte ved Sam Eyde videregående skole. Dette underbygges ved at flere parametre i personalundersøkelsen som fagfeltets attraktivitet, arbeidsplassens attraktivitet og syn på arbeidsplassen har alle grønt skår. Dette er også et klart uttrykk for at de ansatte trives i en skole hvor personalundersøkelsen også viser at skolen har et godt kollegialt fellesskap med stort læringstrykk og et individuelt handlingsrom som gir rom for nyskapende medarbeidere og jobbinnflytelse. Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er de aller fleste som arbeider i skolen godt fornøyde. Lærer kontorarbeidsplassen er gjennomgående lyse og trivelige og Side14

15 tilfredsstiller arealnormen på 6 kvm. Dog har det fremkommet at for mange av disse kontorplassene ikke har direkte tilgang på dagslys, men tilgang kun på brukt dagslys, dvs. lys fra f.eks. fellesarealet, og at dette ikke er en optimal løsning. Inneklimaet er gjennomgående godt, men tidvis har det vært problemer i flere deler av skolen. Dette var spesielt et problem det første skoleåret og rapporteres å fungere relativt tilfredsstillende nå. De fleste teorirom kunne, som nevnt tidligere, med fordel vært større. Dette gjelder også de fleste rommene på avdeling Helse- og oppvekstfag hvor flere undervisningsrom åpenbart er i minste laget til undervisning i flere av programfagene. Verkstedene, laboratoriene, byggfaghallene, m.fl. er også lærernes og elevens arbeidsplasser. Det var ved etablering av disse lagt stor vekt på å etablere trygge arbeidsplasser hvor HMS var viktig premissleverandør. Etter mer enn 3 års bruk kan det bekreftes at forholdene i det store og hele er blitt som forventet. Dvs. at både elever og ansatte er opptatt av å holde orden og opprettholde et godt sikkerhetsnivå og rapporterer fortløpende om oppståtte HMS-avvik. Ambisjonsnivået er å få iverksatte tiltak for å lukke avvikene så fort som mulig. På dette området er skolen ikke helt i mål, men det er fra AMU, verneleder og skolens ledelse kontinuerlig fokus på dette. Å lykkes med HMS arbeidet vil i stor grad være avhengig av de ansattes holdninger til dette arbeidet. Å endre disse tar tid, men skolen er på rett vei. En vesentlig reduksjon i sykefraværet er en klar indikator på dette. 5. KONKLUSJON Gjennomføring og bygging av Sam Eyde videregående skole har vært fylkeskommunens største satsing på skole noensinne. Den nye skolen har blitt en ny og moderne læringsarena som har stor betydning for hele Aust-Agder. Samarbeidet mellom skole og administrasjon har fungert svært godt, og har gitt verdifull erfaring for nye prosjekter som kommer. Prosjektet er gjennomført som planlagt. Fylkesrådmannen tilrår at prosjektregnskapet godkjennes. Samlet byggeregnskap for byggetrinn 1 med hovedbygg og tilbygg er gjort opp med ,07 kroner. Dette er i overkant av 20,3 mill. kroner lavere enn kostnadsrammen. Ubrukte lånemidler knyttet til de to prosjektene på i størrelsesorden 13 mill. kroner benyttes til å redusere fremtidige låneopptak. Differansen mellom innsparingen og lånebeløp er merverdiavgift. Vedlegg: Sluttrapport for Sam Eyde videregående skole, 1. byggetrinn. Side15

16 Sluttrapport for Sam Eyde videregående skole 1. byggetrinn Utarbeidet av Sam Eyde videregående skole i samarbeid med bygge- og eiendomstjenesten. 1 Side16

17 Innholdsfortegnelse: Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 8 Side 11 Side 12 Side 13 Side 15 Innledning Arbeidet med ny videregående skole i Arendal De sentrale grepene i programmeringsprosessen Forprosjektet Målsetninger for skolen Mål og krav til selve bygget Flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole og bygging av nytt tilbygg på Sam Eyde videregående skole Sam Eyde videregående skole som arbeidsplass Sam Eyde videregående skole som læringsarena for skolens elever 2 Side17

18 Innledning Denne sluttrapporten tar for seg de ulike prosessene som var knyttet til planlegging og bygging av ny videregående skole i Arendal, heretter Sam Eyde videregående skole, de ulike målsetningene med ny skole og deres bidrag til det ferdige skolebygget, og hvordan Sam Eyde videregående skole fungerer som arbeidsplass og som læringsarena for skolens elever. Vedtak om tilbygg (H-bygget) ved Sam Eyde videregående skole kom som en konsekvens av fylkestingets vedtak om flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole 21. februar 2012 (Ft-sak 2/2012), og er tatt med i denne rapporten som eget avsnitt. Ny videregående skole i Arendal - et ambisiøst prosjekt Tanken om ny videregående skole i Arendal innenfor yrkesfagene har rot tilbake i fylkeskommunens vedtak om ny skolebruksplan i Bygging av ny videregående skole i Grimstad Dahlske videregående skole kom imidlertid først i den ambisiøse satsingen på nye skoler som fulgte i kjølvannet av skolebruksplanen og sto ferdig i 2006 med hovedsakelig vekt på nybygg. Så kom turen til Arendal og Sam Eyde videregående skole. Et storprosjekt på kvm, 1100 elever og 210 ansatte som skulle ferdigstilles til skolestart høsten Gode kollektive transportløsninger for elever, gode parkeringsmuligheter og inspirerende uteområder skulle da selvsagt være på plass. Nærheten og tilnærmet i samboerskap med fylkets største og mest moderne idrettsanlegg Arendal idrettspark - gir den nye skolen en tilleggsdimensjon av størrelse og funksjonalitet. Sam Eyde videregående skole er et avansert og komplekst prosjekt. Kravene til design, romløsninger, tekniske løsninger og ansatt- og elevmiljø var store. Skolen skal møte fremtidige endringer i utdanningsvalg, pedagogiske prinsipper og tekniske endringer. Utdanningsreformen Kunnskapsløftet tilkjennegir behov for både pedagogisk og bygningsmessig fleksibilitet og at dette henger sammen. Kravene til tilpasset opplæring er tydeliggjort både i reform, lov og forskrift. Lov og læreplaner legger stor vekt på at eleven skal utvikle selvstendighet og ansvarlighet i eget arbeid og forutsetter et elevaktivt læringsmiljø i samarbeidet lærer og elev. Skolen skal være en arena for sosial trening og utvikling av gode samspillferdigheter. Differensiering i forhold til undervisningsmetoder, undervisningsformer, tid og sted krever fleksibilitet og hensiktsmessige arealer. Dette var et viktig grunnlag i planleggingen av Sam Eyde videregående skole. Skolen skal gi rom for både idealer og ambisjoner om læringskvalitet og miljø og følgelig gi unge mennesker de beste muligheter i deres satsing på utdanning og livskvalitet. Sam Eyde videregående skole er topp moderne på alle mulige måter bygningsmessig ikke bare knyttet til pedagogisk fleksibilitet. Viktige kjennetegn er: Store åpne fellesarealer Transparentet løsninger Nærhet til viktige fellesfunksjoner så som kantine, restaurant, elevtjeneste, bibliotek og ulike støttefunksjoner Rasjonelle løsninger både i rom og utstyr Moderne tekniske løsninger Miljøbevisste materialvalg og oppvarming 3 Side18

19 15. august en merkedag i skolens historie. Dette er den aller første skoledagen noen gang i fylkeskommunens nyeste, største og mest moderne skole, Sam Eyde videregående skole. Til tross for en svært hektisk sommer med innflytting i nytt skolebygg, gir de ansatte et unisont uttrykk for glede og stolthet av å være ansatte ved denne fantastiske skolen. Elevene var overveldet over hva de så og hva de opplevde. Dette var ikke fantasi dette skulle bli deres nye skolehverdag. I forbindelse med offisiell åpning av skolen 12. september 2012, uttalte rektor i sin tale: Sam Eyde videregående skole er blitt akkurat det nye skolebygget vi ønsket oss. Et fantastisk bygg i naturskjønne omgivelser og med Arendal Idrettspark som nærmeste nabo. Etter mange år i flere bygninger spredd rundt hele Arendal sentrum, transformeres Strømsbu videregående skole høsten 2012 til en topp moderne skole under navnet Sam Eyde videregående skole. En hyllest til en av landets største industrigründere, men enda mer et uttrykk for at utdanning og kunnskap er blant de viktigste drivkreftene i samfunnet, og at Aust-Agder fylkeskommune satser på dette. Sam Eyde videregående skole er en arena hvor fremtid skapes - den individuelle fremtid som den enkelte elev er søkende etter, men også en fremtid for samfunn og næringsliv. En fremtid hvor næringslivet trenger dyktige fagfolk og hvor skolens oppdrag er å kvalifisere og dyktiggjøre våre elever til videre studier, til læreplass eller til arbeidsmarkedet. Veien til suksess er gjennom skolens inkluderende og utfordrende fellesskap. Et fellesskap som utvikler og ivaretar deres selvverd, deres mestringsopplevelser, deres evne til reflekterende og kreativ tenking, og deres vilje til medvirkning og innflytelse. Sam Eyde videregående skole er skolen hvor skole, samfunn- og næringsliv møtes. I denne smeltedigelen av innspill, ønsker, vyer, kreativitet og behov, vokser det frem en foregangsskole spesielt kjent for nyskapende pedagogisk praksis og elevenes faglige resultater. For våre elever skal vi utgjøre forskjellen, forskjellen som trengs for å lykkes. Dette er et uttrykk for at skoleeier og skolen har lagt listen høyt at forventningene skolen har til seg selv er store og at skolens nåværende og fremtidige elever, og samfunnet rundt skolen, skal ha store forventninger til hva denne skolen skal levere. Arbeidet med ny videregående skole i Arendal. Arbeidet med å få realisert ny videregående skole i Arendal startet mot slutten av 2005 med behandlingen av økonomiplan og budsjett 2006 (sak 40/2005): Ny videregående skole i Arendal søkes realisert så raskt som mulig. I sak 24/2006 vedrørende lokalisering av ny videregående skole i Arendal, fattet fylkestinget slikt vedtak: Ny videregående skole til erstatning for Strømsbu videregående skole lokaliseres til Myra- /Bråstadområdet.... Det ble senere avklart at Sam Eyde vgs. skulle innplasseres i nærheten av planlagt utbygging av nye idrettsanlegg i regi av Arendal kommune på Myra. 4 Side19

20 Fylkestinget vedtok også å starte arbeidet med utarbeidelse av et forslag til funksjons- og romprogram for Sam Eyde videregående skole. Arbeidet med dette funksjons- og romprogrammet ble i perioden medio oktober 2006 til primo mars 2007 utført i regi av en bredt sammensatt funksjons- og romprogramkomité (FORK). Mange ansatte ved Strømsbu videregående skole, dvs. ledere, lærere, miljøarbeidere, plasstillitsvalgte, verneombud, rektor ved Blakstad videregående skole, m.fl. var involvert i hele programmeringsprosessen. Dette ga skolen en unik mulighet til å bli hørt, til å få innflytelse og medvirke til det ferdige resultatet. Det ga oss også muligheten til å bli godt kjent med, og utvikle et godt samarbeid med fylkesbyggesjefen og hans medarbeidere, arkitektene, rådgivende ingeniører og utførende entreprenører som var knyttet til dette store bygge prosjektet. Funksjons- og romprogrammet gir en oversikt over nasjonale og lokale føringer, mål, visjoner og pedagogisk plattform som danner grunnlag for forslag til areal og romprogram. FORK planla funksjoner og arealdisponeringer i den nye skolen bl.a. ut ifra mest sannsynlig klasseoppsett ved skolestart høsten 2012 inkludert oppstart av utdanningsprogrammet Idrettsfag med 2 paralleller. Det forelå ingen prognoser som tilsa at antall ungdommer i alderen år ville endres vesentlig i Arendalsregionen frem til FORK mente derfor at dimensjoneringen var realistisk, men at skolens tilbud ville endres pga. endringer i tilbud, søkning, arbeidsmarked etc. Det ble derfor lagt opp til fleksible løsninger bl.a. i forhold til rombruk. I programmeringsfasen var medlemmer i FORK på befaringer til flere nye videregående skoler for å få informasjon om planleggings- og byggeprosessene som skolene hadde vært igjennom, og den pedagogiske tenkningen som ligger bak de ulike løsningene. Samtidig var det nyttig å få informasjon om ulike løsninger som skolene var godt fornøyd med og løsninger de ikke var fornøyd med. Befaringene har derfor gitt nyttig bakgrunnsinformasjon til FORKs arbeid. Sam Eyde vgs. ble i november 2006 inndelt i 13 utreningsområder med hver sin utredningsleder (fra ledergruppen ved Strømsbu vgs.) som fikk ansvaret for å bemanne samt sikre fremdrift for de forskjellige utredningsgruppene. Etter hvert som de forskjellige utredningsområdene ble samkjørt og det totale arealbehovet på bortimot kvm. synliggjort, ble neste utfordring å komme innenfor vedtatt total arealramme som i denne planleggingsfasen var på kvm. Nøkkelen her var bl.a. å identifisere mer areal til felles bruk. Dette ble en svært krevende øvelse hvor mange rom, og da spesielt teorirom og grupperom, ble kuttet mye i størrelse. Dette har i ettertid resultert i mindre fleksibilitet i teorirommene enn ønsket pga. praktiske begrensninger i hvor mange elever/pulter det faktisk er plass til i disse. Ved oppstart av nye skoleår oppstår det problemer med å få plass til alle elevene som er inntatt utover dimensjoneringskriteriet på 15 elever i de små klasserommene og 30 i de store klasserommene. Dette vil bl.a. ramme skolens muligheter for ulik deling av sammenslåtte klasser, f.eks. 20 elever i et klasserom og 10 i et annet når 2 klasser på 15 elever er slått sammen. Likeledes vil det være problemer med periodelesing, dvs. at fag periodiseres. Dette vil gi større belastning spesielt på teorirommene i disse periodene. Dette ble noe bedret da tilbygget, H-bygget, ble tatt i bruk ved skolestart høsten 2013 og vil ytterligere bli forbedret når byggetrinn 2 står klart til bruk høsten Sam Eyde videregående skole er et arealeffektivt skolebygg med stor utnyttelsesgrad av det totale bebygde areal med en brutto/nettofaktor på Side20

21 Det ble også gjennomført rombelastningsanalyser for alle romgrupper i bygningen med et krav om gjennomsnittlig 85% rombelastning for alle rom. Denne analysen bidro til en systematisk oversikt over rombelastningen, og var et verktøy for å optimalisere romprogrammet innenfor den vedtatte arealrammen. FORK la til grunn et samlet areal på inntil kvm, brutto bygningsmasse og inntil kvm inkludert idrettsfag. Antatt totale byggekostnader basert på kjente forutsetninger ble i forprosjektet satt til 507 mill. kroner ekskl. kostnader på 70 mill. kroner (fylkeskommunens andel) til utenomhusarbeider i området som ble opparbeidet sammen med Arendal kommune. Fylkestinget fattet i sak 5/2009, Bygging av ny videregående skole i Arendal forprosjekt følgende vedtak: Forprosjekt for bygging av ny videregående skole i Arendal med et samlet brutto areal på m2 for 1082 elever godkjennes.. Inkludert i dette arealet var også et utleieareal til opplæringskontorer på 439 kvm De sentrale grepene i programmeringsprosessen. FORK så det som nødvendig å etablere noen sentrale grep bl.a. for å få en hensiktmessig og strukturert tilnærming til funksjons- og romprogrammet, og var spesielt nyttig da arkitektene og de rådgivende ingeniørene senere omsatte funksjons- og romprogrammet til bl.a. tegningsdokumentasjonen for dette store og innholdsrike skolebygget. Disse sentrale grepene var: Fagområdene og utdanningsprogrammene skal defineres inn i en fysisk hovedstruktur. Denne strukturen tilkjennegir FORKs vurdering og prioritering av fysisk nærhetsbehov og kontakt mellom fag- og funksjonsområder. Felles, fleksible undervisningsrom for 15/30 elever, med godt IKT-utstyr for varierte og elevaktive arbeidsformer beregnet for timeplanlagt undervisning. Felles rom for naturfag for hele skolen. Teorirom i programområdene for undervisning i programfag Grupperom av variert størrelse, fordelt for felles bruk i fellesarealene, og for bruk innenfor programområdene. Fellesarealet, med sentrale felles funksjoner, omkranset av tilslutningsarealet som det fysiske bindeleddet mot utdanningsprogramarealene. Desentraliserte, uformelle møtesteder for elever og ansatte, etablert i ledige deler av kommunikasjonsarealene. Attraktive utearealer med pausefunksjoner og tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet. Bygg og uteanlegg gis universell utforming, dvs. tilgjengelighet for alle over alt. Tilrettelagte byggløsninger for teamarbeid, differensierte undervisningsformer og tilpasset opplæring. Kroppsøving og den praktiske del av utdanningsprogrammet idrettsfag i leide lokaler Tilrettelagte fysiske løsninger for bruk / utleie av deler av skolen ut over skolens normale åpningstid, i helger og i ferier. 6 Side21

22 Ansatte skal grupperes slik: ledelse og stab, resepsjon, m.m. lærere, i gruppekontorer nært programområdene. elevstøtteenhet (skolehelsetjenesten, PPT, rådgivere, miljøarbeidere, OT, bibliotek/studieverksted, m.m.) teknisk stab/driftsstab (vaktmester, IKT, renhold) Forprosjektet. Prosjekteringsgruppen sammen med byggherre utarbeidet forprosjektmaterialet som et vesentlig beslutningsgrunnlag om videreføring av byggeprosjektet. Funksjons- og romprogrammet var sammenfattet informasjon gitt av respektive brukergrupper om arealkrav og nærhetskrav samt spesielle krav til innhold, og utgjorde det viktigste bakgrunnsmaterialet i utarbeidelsen av forprosjektet. De sentrale grepene bidro til å gi en forståelse av FORKs prioriteringer og til optimalisering av løsninger innenfor de rammene som var gitt. Det ble i denne forbindelsen brukt mye tid sammen med brukergruppene for å sikre at forståelsen av forprosjektet ble i overensstemmelse med forventningene til det nye skolebygget bl.a. uttrykt i funksjons- og romprogrammet. Dette tette samarbeidet var m.a.o. et uunnværlig bidrag til og en forutsetning for arkitektenes og de rådgivende ingeniørenes videre arbeid med design og øvrig planlegging av skolebygget, og var en tydelig bekreftelse på de ansattes medvirkning og innflytelse i dette arbeidet. Norconsult A/S gjennomførte en usikkerhetsanalyse av prosjektet hvor deres rapport bl.a. konkluderer med: Selve usikkerhetsseminaret avdekker et forprosjekt som er svært godt planlagt. Den forlangte dokumentasjon underbygger denne iaktagelsen. Det synes som prosjektet har en god forankring i fylkeskommunen, og det påpekes en god støtte fra administrasjonen og beslutningsapparatet i fylkeskommunen. Videre har vi sett klare indikasjoner på at brukerne har vært tungt involvert i hele utviklingsprosessen på en meget tilfredsstillende måte.. I den videre prosjekteringen ble det lagt opp til følgende milepæler/fremdrift: Anbudsutsendelse: Byggestart: Ferdigstillelse entrepriser: Skolen tas i bruk: I det alt vesentligste klarte man i byggeperioden å realisere bygget innenfor gitte tidsfrister. Skolen var også i denne perioden tungt involvert i prosjektet bl.a. i tilknytning til utarbeidelse av kravspesifikasjonene på nytt undervisningsutstyr og inventar, og det var behov for mange avklaringer med de ulike brukergruppene på detaljer. Som ofte i innspurten av slike store og omfattende byggeprosjekter, ble det også her hektisk, tidvis med tilnærmet små kaotiske tilstander, men ikke mer enn forventet. Dette skapte heller ikke nevneverdige forstyrrelser i innflyttingen i bygget som fant sted gjennom sommeren 2012 med betydelig innsats av skolens ansatte. Mange brukte store deler av sin sommerferie for å få utstyr på plass og få det klargjort til bruk. Ved skolestart var det aller meste på plass og operativt. Våre erfaringer 7 Side22

23 tilsier at for fremtidige byggeprosjekter, bør det innarbeides noe tidsmessig slakk før bygget tas i bruk til å håndtere uforutsette situasjoner som måtte oppstå. Målsetninger for den nye skolen Det ble ved Strømsbu videregående skole utarbeidet hovedmål for Sam Eyde videregående skole som ble inkludert i funksjons- og romprogrammet for denne. Disse gir uttrykk for skolens ambisjoner og målsetninger innen de mest sentrale innsatsområdene: Elevene ved vår skole er aktive, kreative og utviklingsorientert i skolehverdagen og oppnår faglige resultater som ligger over landsgjennomsnittet. Arbeidsfellesskapet ved vår skole er preget av elevmedvirkning og arbeidsglede, tilhørighet og samarbeid på tvers av faggrenser og er til enhver tid i stand til å rekruttere de best kvalifiserte medarbeiderne. Ved vår skole kvalitetssikrer vi faglig utvikling gjennom teamarbeid, systematisk kompetanseheving og et innovativt miljø. Ved vår skole løser vi våre samfunnsoppdrag ved virkelighetsnær og fremtidsrettet opplæring i nær kontakt med foresatte, næringsliv og andre aktører. Bygningsmassen ved vår skole er fleksibel og tilrettelegger for tverrfaglig samarbeid og utvikling. Ved vår skole er vi internasjonalt orientert og tar medansvar. Arbeidsmiljøet ved vår skole gir det beste grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeids-, trivsels- og læringssituasjon for elever og ansatte Disse hovedmålene dannet grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplanen ved Sam Eyde videregående skole, hvor hovedmålene ble brutt ned i resultatmål, delmål og tiltak. Flere av disse tiltakene ble implementert i de fire styringsområdene, læringsmiljø, gjennomføring, læringsutbytte og ledelse og kompetanse som inngikk i PULS (Pedagogisk Utvikling og Læringsspeil) som er skoleeiers og skoleledelsens verktøy for kvalitetsvurdering, styring og utvikling i skolen. Det ble også etablert: - mål for skolemiljø - strategiske mål for skoleanlegget - mål og krav til selve bygget. Disse målsetningene beskriver bl.a. en ønsket og hensiktsmessig adferd i skolen som grunnlag for et godt og velfungerende læringsmiljø, gode og kreative kvaliteter i det fysiske miljøet, opplevelse av tilhørighet og sosialt fellesskap, og en skole til fleksibel bruk med gode bygningsmessige kvaliteter. Mål for skolemiljø. Med skolemiljø menes det: Pedagogisk miljø. Sam Eyde videregående skole skal være en skole preget av åpenhet, arbeidsglede, evne og 8 Side23

24 vilje til samhandling mellom lærere og elever. Varierte arbeidsformer og kreative innspill brukes for å oppnå et best mulig læringstrykk, et reelt springbrett inn i det yrkesaktive liv med utfordringer tilpasset den enkeltes mestringsnivå. Fysisk miljø arkitektonisk nytenkning: Rammene rundt læringsarenaen skal ha en fysisk, sosial og estetisk kvalitet som gir elevene en følelse av velvære, tilhørighet og positiv stimulans. Lokaler med godt dagslys og kort avstand til sentrale funksjoner. Fellesareal som møteplass for skolens brukere som en kjerne i bygget preget av lys, fysisk åpenhet, og som rommer mange. Uformelle møteplasser i mindre sentrale deler av bygget som kontaktpunkter, sosiale møtesteder og alternative læringsarealer. Skolehverdagen skal gi rom for faglig utfoldelse innenfor de forskjellige programområdene med mulighet for samarbeid med andre programområder som kan forsterke læringsutbyttet. Universell utforming med godt integrerte estetiske løsninger kan tilføre bygget en spennende arkitektonisk utforming hvor gode tekniske løsninger også er ivaretatt. Strategiske mål for skoleanlegget: Sam Eyde videregående skole skal utformes slik at det stimulerer til opplæring og utvikling av et bredt spekter av ferdigheter, holdninger og kunnskaper jfr. Læreplan generell del. Skolen skal være en helhetlig skole med et sosialt fellesskap. Opplæringen i de enkelte utdanningsprogram og fag må fysisk legges til rette slik at en ikke får små skoler i skolen som hindrer sosialt liv på tvers av utdanningsprogram, fag og nivå. Skolen skal være tilrettelagt for utstrakt bruk av IKT som undervisningsverktøy. Skolen skal være en ressurs for lokalsamfunnet og det skal fysisk legges til rette for opplæringsvirksomhet og kulturaktiviteter også etter ordinær skoletid. Det skal tilstrebes sambruk av skolens lokaler med interessenter i nærområdet og i kommunen generelt. Alle utdanningsprogrammenes elever og lærere har naturlig tilhørighet til skolens hjerte fellesarealet/torget - omkranset av tilknytningsarealet, som er det fysiske bindeleddet mellom utdanningsprogramarealene, fellesfunksjonene og fellesarealet/torget. Sambruksmuligheter med det nærliggende kommunale idrettsanlegget. I stor grad er ovennevnte mål for fysisk miljø og strategiske mål for skoleanlegget innfridd. Både elever og ansatte har siden første skoledag høsten 2012 gitt positive tilbakemeldinger på hvordan de opplever skolens fysiske miljø. Bygget tilfredsstiller kravene til universell utforming, det er lyst og trivelig med mange større og mindre møtesteder som benyttes flittig av skolens elever. Dog tok det et par år før de ansattes felles pauserom fikk en hensiktsmessig størrelse og skikk på akustikken, noe som hadde vært et hinder for at dette ble brukt i tilstrekkelig omfang. Dette rommet skulle demme opp for etablering av tilfeldige pauserom 9 Side24

25 rundt omkring i bygningsmassen og være en arena hvor ansatte kunne møtes på tvers av avdelingene for å bli bedre kjent med hele organisasjonen. Dette var viktig bl.a. for å skape grunnlaget for utvikling av en vi-skole med tydelige kjennetegn på en felles skolekultur. Skolen er ikke der ennå, men indikatorer i personalundersøkelsen viser tegn til en positiv utvikling. Bruk av skolens fellesarealer med fasiliteter som kantine, bibliotek, rådgivertjenesten, skolehelsetjenesten m.fl. er omfattende og bidrar til elevenes opplevelse av tilhørighet til Sam Eyde videregående skole og ikke bare til den avdelingen og klassen hvor de er elever. Sam Eyde videregående skole var ved skolestart høsten 2012 kanskje landets mest moderne videregående skole. Dette gjaldt både tekniske løsninger i selve bygget og undervisningsutstyr. Innefor de fleste utdanningsprogrammene ved skolen ble det foretatt betydelige investeringer i nytt undervisingsutstyr. Dette ga skolen mulighet fra første undervisningsdag til å gi skolens elever en tidsriktig opplæring innen alle fagområder, noe som kan bidra til å gi skolens elever et fortrinn når de skal konkurrere om læreplass. Flere opplæringskontorer har sine kontorer i leide lokaler i skolen. Dette gir de beste forutsetningen for et tett og godt samarbeid med skolen. Alle teorirom ved skolen ble utstyrt med ActivBoard som er et profesjonelt utstyr som har potensialet til å forbedre undervisning og læring gjennom økt interaktivitet i undervisningen. Interaktive tavler med tilhørende programvare er grunnleggende byggesteiner for ethvert digitalt oppkoblet klasserom. En utfordring i årene som kommer vil være skolens mulighet til kontinuerlig å investere i oppgradering av eksisterende utstyr eller reinvestere i nytt, slik at skolen fortsatt kan tilby en tidsriktig yrkesopplæring. Dette er en forutsetning for å opprettholde god nok kvalitet i opplæringen og en selvfølge for de virksomheter som skal bli elevenes fremtidige læreplass/arbeidsgivere. Sam Eyde videregående skole har mange rom og fasiliteter som også kan brukes av andre utenom undervisningstiden. Imidlertid er skolens erfaring at det har vært relativt liten etterspørsel om tilgang til denne muligheten. Dersom man med kunstnerisk utsmykking mener at det er billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng, ja så kan man med rette hevde at dette er godt ivaretatt ved Sam Eyde videregående skole, hvor flere av kunstprosjektene bidrar til å forsterke arkitektoniske elementer i skolen. Eksempler på dette er utsmykkingen av glassfasaden i fellesarealet og utsmykking av hele fasaden rundt auditoriet Bølgen. Den kunstneriske utsmykkingen i og rundt skolen er lett tilgjengelig, den er lett synlig og den gir er et uttrykk av menneskelig kreativitet og skaperevne. Kunstopplevelse i skolehverdagen ved Sam Eyde videregående skole gir ungdommen intellektuell og emosjonell stimuli i en viktig fase i livet og skal utvide deres forestilling om hva kunst er. Både elever og ansatte gir utrykk for at de setter stor pris på den kunstneriske utsmykkingen av skolen som sammen med vennlige, lyse, åpne og varierte rom, representerer estetiske egenskaper og kvaliteter ved skolebygget som er viktige for et godt læringsmiljø, for velvære, og bidrar til å skape trivsel, identitet og tilhørighet til Sam Eyde videregående skole. Det bidrar også til å gjøre elever og ansatte stolte av skolen. 10 Side25

26 Samarbeidet med driftspersonalet for idrettsanleggene og for øvrige utvendige anlegg som parkeringsplassene, m.m., fungerer godt. Dog viser det seg at mangel på parkeringsplasser er blitt et stort problem både for skolen og for besøkende til idrettsanleggene. Dette vil bedres betydelig i forbindelse med byggetrinn 2, som både vil øke antall parkeringsplasser til allmenn bruk i tillegg til ca. 100 nye parkeringsplasser dedikert til skolens ansatte på lukket område. Mål og krav til selve bygget. Generelle mål og krav god intern logistikk og arealeffektive løsninger, samt funksjonell varelevering og lagring. universell utforming arealeffektive, fleksible bygningsmessige og tekniske løsninger for dagens og morgendagens behov energifleksibilitet, energieffektivitet og relativt sett lave energikostnader materialvalg som medfører lav miljøbelastning ventilasjonsløsninger som sikrer et godt inneklima med god driftsstabilitet. gode akustiske og lydtekniske løsninger. mindre avfall avfallssortering i bygge- og i driftsfasen. Generelle mål og krav relatert til arbeidsformene og læringsarenaene varierte, behovstilpassede arbeidsformer og fleksibilitet. høye krav til sambruk av rom og utnyttelse av de muligheter ny brukerteknologi gir gjennomtenkt logistikk og teknologisk struktur gjennomtenkte løsninger for generalitet og fleksibilitet Sam Eyde videregående skole fremstår bygningsmessig som moderne med gjennomgående gode kvaliteter, og fungerer godt til sitt formål. Gjennom forprosjektfasen ble de ulike avdelingenes lokalisering i bygget etablert. I denne sammenhengen var det nødvendig å foreta prioriteringer som i ettertid kanskje ikke står for det optimale. F.eks. ble avdeling Alternativ opplæring lokalisert i øverste etasje (3. etasje) i D-bygget noe som av forskjelleige årsaker ikke var ønsket, bl.a. av hensyn til funksjonshemmede elever i avdelingen. I dag er det ingen som problematiseres dette det har gått seg til. Bygningsmessig en skolen stor og teknisk avansert. Eksempler på dette er adgangskontrollsystemet som kontroller tilgang til samtlige av skolens rom, og et meget avansert klimaanlegg inkl. styring av dette. I startfasen var det en god del problemer knyttet til disse installasjonene kanskje i større grad enn forventet, og dette skapte utfordringer knyttet til avviklingen av undervisningen i flere rom, hovedsakelig teorirom. Mye ressurser ble satt inn for å rette opp disse feilene og manglene og det meste var på plass i løpet av høsten Imidlertid er det fortsatt, 3 år etter innflytting, en feil og mangelliste knyttet til utstyr, bygningsmessige installasjoner, m.m. Å drifte Sam Eyde videregående skole er en ressurs- og kompetansemessig utfordring. Med alle sine avanserte tekniske løsninger kreves det spisskompetanser for å drifte dette på en optimal og kostnadseffektiv måte. Pt. gjøres dette delvis ved at det er inngått 11 Side26

27 vedlikeholdsavtaler med leverandører, og med eget drifts personale som har fått tilført kompetanser og erfaring. Spesielt styring av klimaanlegget er krevende ikke minst i et perspektiv av at her er det potensial til betydelig økonomisk innsparing sannsynligvis langt utover den innsparing som tas ut i dag. Å investere i spisskompetanse innen dette fagområdet vil derfor være regningssvarende og det vil også bidra til å redusere drifts- /vedlikeholdskostnadene over tid. Denne spisskompetansen vil sannsynligvis også kunne være tilgjengelig for andre virksomheter i fylkeskommunen. Skolen har tilsatt egen avdelingsleder drift som tiltrer 1. februar Flytting av Blakstad videregående skole til Sam Eyde videregående skole og bygging av nytt tilbygg på Sam Eyde videregående skole på Myra. Fylkestinget besluttet i Ft-sak 2/2012: Fylkestinget går inn for at undervisningen ved Blakstad videregående skole flyttes til Sam Eyde videregående skole. Det gjelder all teoriundervisning og også praksisundervisning for elever i Vg1. Dagens praksisundervisning på Vg2/Vg3 på Skarsbru og på Blakstad (byggfagsbygget) vil ikke omfattes av flyttingen. Internatdriften opprettholdes som nå. 2. Det bygges tilleggsarealer inntil kvm i tilknytning til eksisterende bygningsmasse på Sam Eyde videregående skole. Forslag til funksjons- og romprogram blir fremlagt for fylkestinget i juni Kostnadsramme for nybygg samt investeringer i inventar og utstyr settes til 153 mill. kroner. I 2012 avsettes det 45 mill. kroner til investeringen. 36 mill. kroner finansieres med låneopptak og 9 mill. kroner med merverdiavgiftskompensasjon. Lånebeløpet avdras over 40 år.. Det ble også besluttet å påbegynne en prosess med sikte på en senere realisering av byggfagslokaler og lokaler til arbeidsmaskinfaget ved Sam Eyde videregående skole. Inntil videre drives det derfor fortsatt undervisning/opplæring på Skarsbru og på Blakstad (i byggfaghall tidligere Blakstad videregående skole). Når byggetrinn 2 står ferdig høsten 2018, vil all opplæringsaktivitet være lokalisert til skolens bygningsmasse på Myra. Sammenslåingen av de to skolene skjedde med virkning f.o.m. 1. januar Da ble Sam Eyde videregående skole en av de større videregående skolene i landet med bortimot 1300 elever og mer enn 300 ansatte. Da idrettsfagtilbudet ved skolen ble etablert på alle tre nivåer (Vg1, Vg2 og Vg3) høsten 2014, økte elevtallet til bortimot 1400 elever. Etter sammenslåingen med Blakstad videregående skole tilbyr skolen opplæring innen samtlige yrkesfaglige utdanningsprogram med unntak av Naturbruk. I tillegg til dette har skole også Idrettsfag som er et studieforberedende utdanningsprogram, og Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Med bakgrunn i ovennevnte fylkesting vedtak i Ft-sak 2/2012, ble det oppnevnt en bredt sammensatt funksjons- og romprogramkomité. Komiteen utarbeidet forslag til funksjons- og romprogram for tilbygget etter samme metode, systembruk, sentrale grep og ulike 12 Side27

28 målsetninger som for byggetrinn 1. Et sentralt moment i dette arbeidet var at tilbygget utformes og tilrettelegges for vekselbruk med skolens øvrige utdanningsprogram for bl.a. å unngå etablering av egen skole i skolen. Det planlagte arealet var på 5200 kvm brutto bygningsmasse. Dette med bakgrunn i bl.a. praktiske og arkitektoniske grunner. I tilbygget er det bl.a. gitt rom for noe større teorirom og grupperom enn i byggetrinn 1, noe som var helt påkrevd og gir et bidrag til økt fleksibilitet i forhold til rombruk skolen sett under ett. Tilbygget ble dimensjonert for inntil 75 kontorplasser hvor det da er tatt høyde for at det fortsatt skal være aktiviteter på bl.a. Skarsbru, Blakstad, Arendal Fengsel og andre eksterne læringsarena. Ved planlegging og bygging av byggetrinn1 ved Sam Eyde videregående skole var det aldri tatt høyde for at skolen på noe som helst tidspunkt skulle slås sammen med annen videregående skole. Når dette allikevel ble en realitet allerede etter et år, så skapte dette noen utfordringer som skolen til en hvis grad fortsatt sliter med. Dette gjelder bl.a. kontorer for merkantilt personale som nå er spredt mer eller mindre i hele bygningsmassen med innbyrdes uhensiktmessig store fysiske avstander. Det er også begrenset med kontorer til rådgiverne, ppt, skolehelsetjenesten, m.m. I noe grad gjelder dette også generelle lærerkontorer. Noe av dette vil bedres når byggetrinn 2 er ferdigstilt høsten Etter vedtaket i FT-sak 2/2012, ble det også startet arbeid med ny organisasjonsstruktur for den sammenslåtte skolen og som ble implementert Sam Eyde videregående skole ble på grunn av sin størrelse den første videregående skolen i Aust-Agder fylkeskommune med en tre nivå ledelse. Dvs. at rektor og ass rektor utgjør skolens øverste ledelse og at skolen ble delt i fire sektorer, tre pedagogiske og en for drift som hver ble ledet av en studierektor. Sammen med rektor og ass.rektor utgjør disse skolens rektorteam. Hver sektor består av flere avdelinger som hver ledes av avdelingsleder. Skolens ledergruppe utgjorde da totalt 18 ledere. I tillegg var det knyttet to stabsfunksjoner til rektorteamet; styringsøkonom og verneleder som begge rapporterte direkte til rektor/ass.rektor. Etter rektorskiftet våren 2015 ble det etter evaluering av organisasjonsstrukturen, foretatt noen justeringer/tilpassninger av denne. Sam Eyde videregående skole som arbeidsplass. Sam Eyde videregående skole er blitt en stor arbeidsplass med bortimot 340 ansatte. Ved planlegging av skolen ble det lagt stor vekt på at alle ansatte enten dette var lærere, renholdere, ledere, m.fl. skulle ha en god, funksjonell og trygg arbeidsplass. Alle ansattegrupperinger ble tatt med i planleggingen av respektive arbeidsplasser enten disse var i kontorer, på verksteder, i klasserom, i resepsjonen, m.fl. HMS stod på dagsorden og var en viktig rettesnor i dette arbeidet. Personalundersøkelsene som gjennomføres årlig, gir viktig informasjon om bl.a. hvordan de ansatte vurderer sin arbeidssituasjon, sitt fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Det er mange ansatte som har gitt og gir uttrykk for at de er stolte over sin arbeidsplass, som er stolte av å være ansatte ved Sam Eyde videregående skole. Dette underbygges ved at flere parametre i personalundersøkelsen som fagfeltets attraktivitet, arbeidsplassens attraktivitet og syn på arbeidsplassen har alle grønt skår. Dette er også et klart uttrykk for at de ansatte trives i en skole hvor personalundersøkelsen også viser at skolen har et godt kollegialt fellesskap med stort læringstrykk og et individuelt handlingsrom som gir rom for nyskapende medarbeidere og jobbinnflytelse. 13 Side28

29 Når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet er de aller fleste som arbeider i skolen godt fornøyde. Lærer kontorarbeidsplassen er gjennomgående lyse og trivelige og tilfredsstiller arealnormen på 6 kvm. Dog har det fremkommet at for mange av disse kontorplassene ikke har direkte tilgang på dagslys, men tilgang kun på brukt dagslys, dvs. lys fra f.eks. fellesarealet, og at dette ikke er en optimal løsning. Inneklimaet er gjennomgående godt, men tidvis har det vært problemer i flere deler av skolen. Dette var spesielt et problem det første skoleåret og rapporteres å fungere relativt tilfredsstillende nå. De fleste teorirom kunne, som nevnt tidligere, med fordel vært større. Dette gjelder også de fleste rommene på avdeling Helse- og oppvekstfag hvor flere undervisningsrom åpenbart er i minste laget til undervisning i flere av programfagene. Verkstedene, laboratoriene, byggfaghallene, m.fl. er også lærernes og elevens arbeidsplasser. Det var ved etablering av disse lagt stor vekt på å etablere trygge arbeidsplasser hvor HMS var viktig premissleverandør. Etter mer enn 3 års bruk kan det bekreftes at forholdene i det store og hele er blitt som forventet. Dvs. at både elever og ansatte er opptatt av å holde orden og opprettholde et godt sikkerhetsnivå og rapporterer fortløpende om oppståtte HMS-avvik. Ambisjonsnivået er å få iverksatte tiltak for å lukke avvikene så fort som mulig. På dette området er skolen ikke helt i mål, men det er fra AMU, verneleder og skolens ledelse kontinuerlig fokus på dette. Å lykkes med HMS arbeidet vil i stor grad være avhengig av de ansattes holdninger til dette arbeidet. Å endre disse tar tid, men skolen er på rett vei. En vesentlig reduksjon i sykefraværet er en klar indikator på dette. Sam Eyde videregående skole som læringsarena for skolens elever. Sam Eyde videregående skole oppleves av ansatte og elever som en god skole en god skole fordi den har et robust og godt arbeids- og læringsmiljø. Da tåler skolen at det tidvis har vært et stort mediefokus på skolens rusproblemer, et fokus som bl.a. har resultert i at flere elever og deres foresatt har gitt utrykk for bekymring om forholdene. Til tross for disse utfordringene så får skolen grønt skår i elevundersøkelsen på elevens opplevelse av trygghet. En årsak kan være at Sam Eyde videregående skole siden oppstart høsten 2012, har hatt fult fokus på og full åpenhet omkring denne rusproblematikken. Når så mange elever er samlet på en skole så vil dette samfunns problemet så absolutt være tilstede og selvfølgelig fange medieoppmerksomheten. Skolen har gjennomført og gjennomfører kontinuerlig en rekke tiltak for å bedre på situasjonen, hvor et av de viktigste er at alle ansatte deltar i miljøpatruljeringen (som en av de svært få videregående skolene i landet), og at skolen har et godt samarbeid med politiet som gir skolen ros for deres rusforebyggende arbeid. Miljøpatruljeringen er en ordning hvor sentrale ute- og inneområder på skolen får besøk av miljøpatruljen (8 ansatte) hvert friminutt og før skolestart. Denne voksentilstedeværelsen har vært et viktig virkemiddel til å få redusert rusomsetningen, rusbruk og røyking på skolens områder i skoletiden, samt at elevene opplever det som positivet at skolens ansatte er lett tilgjengelige i sine gule vester ute blant dem det er lett å ta kontakt. Dette tiltaket virker også forebyggende på mobbing og elever som sliter med angst og depresjoner gir uttrykk for at dette bidrar til at de føler seg tryggere i skolemiljøet. Det er en nær og åpenbar sammenheng mellom skole som er god for alle, og de faglige resultatene som blir prestert og produsert i skolen. Skoler som klarer å demme opp for 14 Side29

30 usikkerhet, krenkelser og mobbing, som klarer å utvikle gode læringsmiljøer som inkluderer alle, har et bedre fundament for arbeid med fag og læring enn skoler som opplever det motsatte. Det er dette Sam Eyde videregående skole systematisk arbeider for, et trygt, godt og velfungerende læringsmiljø som gir rom for individuelt tilpasset opplæring. M.a.o. har denne skolen de beste forutsetningene til å lykkes med å legge til rette for at elevene skal få den kompetansen de er søkende etter, som gir de muligheter for jobb eller videre utdanning. Da må skolen også være villig til å bruke krefter på å utfordre den kulturen som uttrykker at skole og utdanning ikke er særlig viktig. Målsetningen som ble etablert i forbindelse med funksjons- og romprogrammet om det pedagogiske miljøet ved skolen, vil da være godt innenfor rekkevidde: Sam Eyde videregående skole skal være en skole preget av åpenhet, arbeidsglede, evne og vilje til samhandling mellom lærere og elever. Varierte arbeidsformer og kreative innspill brukes for å oppnå et best mulig læringstrykk, et reelt springbrett inn i det yrkesaktive liv med utfordringer tilpasset den enkeltes mestringsnivå. Sam Eyde videregående skole er skolen som utgjør forskjellen for sine elever forskjellen som trengs for at de skal lykkes. 15 Side30

31 Dato: Arkivref: / /2016 / Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 16/1 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/3 Fylkestinget INVESTERINGER PÅ FYLKESVEGENE I REGI AV KOMMUNENE. FYLKESKOMMUNAL FINANSIERINGSORDNING. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget oppretter en finansieringsordning etter selvkostprinsippet overfor kommuner som ønsker å investere på fylkesvegnettet. 2. Fylkesutvalget gis fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene som er i tråd med prinsippene som er trukket opp i denne saken. 3. For 2016 vedtas det en samlet låneramme på inntil 100 millioner kroner. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. 4. Fylkeskommunen dekker drifts- og vedlikeholdskostnader for tiltak/prosjekt som bygges ut etter ordningen. Side31 1

32 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår overfor fylkestinget at det etableres en finansieringsordning for kommunale investeringer på fylkesvegnettet. Kommunene tilbys en finansieringsordning hvor kommunene dekker fylkeskommunens utgifter til selvkost. Dagens regler begrenser kommunenes anledning til å lånefinansiere tiltak som det er ønskelig å gjennomføre på fylkesvegnettet. I praksis må kommunene dekke slike utgifter over driftsbudsjettene. Dette er for mange en utfordring og begrenser mulighetene for initiativ/investeringer for å legge til rette for en ønsket utvikling. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Utvikling av fylkesvegnettet er et viktig virkemiddel for å sikre ønsket utvikling i kommunene. Investeringsbehovet er langt større enn det som er realistisk innenfor dagens budsjettrammer. Det er også utfordringer med å ta igjen manglende vedlikehold. Samlet medfører dette at fylkeskommunen ikke kan innfri alle ønsker om utbygging av vegnettet. Gjennom kommunale arealplaner gjøres det mange prioriteringer som har stor påvirkning på fylkesvegnettet. Investeringsbehov må ofte løses av utbygger som utløser behovene. Gjennom rekkefølgekrav knyttet til planer vil det kunne avklares hvem som må dekke kostnadene. I en del tilfeller vil det være ønskelig fra kommunenes side å legge til rette for en ønsket utbygging ved å foreta grunnlagsinvesteringer. Noen investeringer vil kommunene kunne få igjen av utbyggere etter hvert som utbyggingen gjennomføres. Kommuner vil ofte ha en utfordring med finansieringen i og med at slike utgifter må dekkes av driftsmidler og ikke kan lånefinansieres. Grunnen til dette er at investeringen skal skje på en fylkesveg hvor det er fylkeskommunen som er vegeier. Fylkeskommunen som vegeier er tjent med at vegnettet utvikles i takt med behovene. Fylkesrådmannen foreslår en finansieringsordning som kan tilbys kommuner for å gjøre det lettere å gjennomføre nødvendige investeringer. Det vil bli inngått egne avtaler for det enkelte prosjekt/kommune som regulerer detaljene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkeskommunen dekker administrasjonskostnader forbundet med lånene, mens kommunene dekker alle finansieringskostnadene etter selvkostprinsippet. Som vegeier vil fylkeskommunen ta drifts- og vedlikeholdsansvaret for de aktuelle prosjektene etter at de er ferdigstilt. Lillesand kommune har søkt om hjelp til å finansiere en utbygging av infrastruktur knyttet til at kommunen skal bygge ut Dovre-området i Lillesand. Det er her vedtatt et rekkefølgekrav om at en bl.a skal bygge en ny stor rundkjøring med tilhørende veger på fv 420. Tiltakene er kostnadsberegnet til ca 25 mill. kroner. Kommunen har også andre investeringsbehov på fylkesvegnettet som følge av utbyggingsplaner de ønsker å drøfte alternative finansieringsmuligheter for senere. I tillegg til problemene med å finansiere de aktuelle tiltakene, er det med dagens regler for merverdiavgiftskompensasjon en utfordring å organisere gjennomføringen på en slik måte at en sikrer full refusjon. Fylkestinget vedtok i sak 6/2015 hovedtrekkene for hvordan dette skal løses. De vedtatte prinsippene legges til grunn for prosjekt som omfattes av en finansieringsordning mellom kommunene og fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil gjennom denne saken avklare henvendelsen fra Lillesand kommune og samtidig legge grunnlaget for hvordan tilsvarende saker i fremtiden vil kunne behandles på en rask og forutsigbar måte. Side32

33 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader Gjennom behandlingen av Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder , ble følgende vedtatt når det gjelder hvilke forventninger en har til kommunene: I overordnet planlegging må kommunene prioritere en arealbruk som bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivløsninger og øke sykling og gange. Når kommunene godkjenner nye utbyggingsområder eller nyetableringer som genererer behov for nye tiltak på fylkesveger, skal det stilles rekkefølgekrav som sikrer at økte behov på fylkesvegnettet ferdigstilles samtidig med utbyggingen. Enkeltboliger må ikke godkjennes der tilfredsstillende trafikksikkerhet ikke oppnås. Trygge snuplasser for buss og foreldrekjøring ved skolene er et skoleeieransvar uavhengig av om det er fylkesveg eller kommunal veg. I planlegging av større utbyggingsområder skal det tilrettelegges for gode kollektivløsninger som en del av utbyggingen. 4.2 Forslag til prinsipper for en finansieringsordning 1. Ordningen gjelder kun overfor kommuner i Aust-Agder og ikke private utbyggere. 2. Prosjektene som kan finansieres skal kvalitetssikres og følges opp av Statens vegvesen. 3. Det inngås egne avtaler mellom fylkeskommunen og den aktuelle kommune for hvert prosjekt. Avtalene godkjennes av fylkesutvalget. 4. For prosjekter som omfattes av ordningen legges følgende forutsetninger til grunn for låneopptak og tilbakebetaling: a. Kommunene skal refundere fylkeskommunens lånekostnader etter selvkostprinsippet. Fylkeskommunen dekker selv sine administrasjonskostnader. b. Kommunene skal velge risikoprofil i lånet mht fast eller flytende rente. c. Maksimal løpetid er 15 år, med inntil 5 års avdragsfrihet. Rentekostnader betales hvert år. d. Størrelsen på lånet for det enkelte prosjekt avklares før oppstart. Lånet tas opp i sin helhet når ca. 20 % av kostnadene er påløpt. Kommunene dekker fra da alle påløpte kostnader med lånet. 5. Gjennom egne avtaler avklares rutiner for fakturahåndtering mv som sikrer merverdiavgiftskompensasjon. 4.3 Lånerammer Det er vanskelig å anslå hvilket omfang ordningen vil kunne få. Fylkesrådmannen mener det burde vært foretatt lovendringer som gjør det enklere å gjennomføre investeringer/rekkefølgekrav uavhengig av hvem som gjennomfører tiltaket og er fremtidig bruker. Inntil slike endringer eventuelt kommer mener fylkesrådmannen en ordning som foreslått i denne saken bør være en god hjelp til flere kommuner. Fylkesrådmannen vil foreslå at fylkestinget åpner for en samlet låneramme på inntil 100 mill. kroner i 2016, og at fylkesutvalget får fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene basert på prinsippene som er trukket opp i denne saken. Siden det vil være noe Side33

34 administrasjon i forbindelse med ordningen vil en anbefale at det settes krav til at investeringene knyttet til den enkelte avtale minimum er på 2 mill. kroner. Så lenge investeringene gjøres på fylkesvegnettet vil det ikke være noen begrensning for hva midlene kan brukes til. De mest aktuelle tiltakene vil nok være etablering av rundkjøringer, gang- og sykkelveger for å sikre trygge skoleveger, over/underganger og trafikksikkerhetstiltak. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. 5. KONKLUSJON Fylkeskommunen er en stor vegeier og samfunnet v/kommuner, utbyggere og brukere stiller store forventninger til hvordan vegnettet bør utvikles for å dekke behovene. Fylkeskommunens ressurser vil ikke kunne dekke alle investeringsbehovene. Mange investeringsbehov utløses av kommunale planer og rekkefølgekrav i vedtatte planer. Det vil være i fylkeskommunens interesse at vegnettet utvikles i tråd med behovene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget oppretter en finansieringsordning etter selvkostprinsippet som vil gjøre det lettere for kommunene å foreta nødvendige investeringene for å sikre ønsket utvikling. Fylkeskommunen tar drifts- og vedlikeholdsansvaret for prosjektene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget godkjenner en samlet låneramme på 100 mill. kroner til ordningen i 2016, og at fylkesutvalget gis fullmakt til å godkjenne avtaler med den enkelte kommune basert på prinsippene i denne saken. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. Side34

35 Dato: Arkivref: / /2016 / K21/&40 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 16/2 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/4 Fylkestinget UTVIKLING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN I AUST-AGDER. GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKT. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget opphever pkt 1 i sak 2015/63 om igangsetting av prosjekt med innføring av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter fra Fylkestinget ønsker et prøveprosjekt med ladbare hybridbusser og til å ta i bruk moderne biodiesel (HVO), og tar til etterretning at Agder kollektivtrafikk AS og L/L Setesdal Bilruter er i ferd med å inngå intensjonsavtale om gjennomføring av et slikt prosjekt. 3. Fylkestinget forutsetter at prosjektet kan gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplan Side35 1

36 2. SAMMENDRAG Fylkestinget vedtok i oktober 2015 å igangsette et prosjekt med innsetting av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter. Administrasjonen har sammen med Agder kollektivtrafikk AS startet opp arbeidet med å gjennomføre tiltaket sammen med Setesdal Bilruter. Forberedelsene avklarte at det var store utfordringer med å gjennomføre tiltaket både når det gjaldt de økonomiske sidene, og de tekniske hvor de miljømessige gevinstene var svært begrensete. På grunn av tidsfrister for endringer på bestillingen av nytt materiell, ble fylkesutvalget orientert om saken i møte 15. desember. Anbefalingen fra fylkesrådmannen var at prosjektet ble endret til et prosjekt med intensjon om å innføre ladbare hybridbusser i stedet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkesutvalget ble i møte 15. desember 2015 orientert om utfordringer knyttet til å følge opp vedtaket i sak 2015/63. Fylkesutvalget ble gitt en muntlig orientering basert på følgende notat fra fylkesrådmannen: Pilotprosjekt alternativ drivstoff i kollektivtransport. Fylkestinget gjorde følgende vedtak i sak 15/63 i oktober 2015: 1. Fylkestinget vedtar å igangsettes et prosjekt med innsetting av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter fra Fylkestinget forventer at bruk av hybridbusser vil gi en besparelse av drivstoff og gir administrasjonen gjennom AKT AS ansvar for å innarbeide en betalingsmodell i kontrakten med Setesdal Bilruter hvor dokumenterte merkostnader og besparelser inngår. Risikoen for dokumenterte merkostnader legges på oppdragsgiver. Dersom kostnadene avviker vesentlig fra det som fremkommer i tilbud fra Setesdal bilruter i sak 15/16, fremlegges saken for fylkestinget på nytt. 2. Fylkestinget ber om en sak hvor en vurderer ulike tiltak for å forbedre kollektivtilbudet. Målet må være en markant andel reisende over på kollektivtilbudet. 3. Fylkestinget ønsker at det legges til rette for at kollektivtransporten i Aust-Agder i størst mulig grad går over til å bruke ren biodiesel (B100). Administrasjonen har sammen med AKT hatt flere møter med Setesdal Bilruter (SB) og Scania for å følge opp vedtaket på en best mulig måte. Bussene som er planlagt satt inn i anbudskjøring fra 2017 er bestilt, men dersom kravspesifikasjonene skal endres på noen av disse bussene til hybridteknologi må SB melde dette tidlig i januar. Fylkesrådmannen ønsker derfor å orientere fylkesutvalget om en del problemstillinger knyttet til oppfølgingen av ft sak 15/63. Som bakgrunn for anbefalingene i dette notatet må en ta inn over seg at SB tok i bruk en helt ny avtaleform med bussleverandøren Scania når de fikk anbudskontrakten. Risiko og ansvar for bussparken er i stor grad overført til Scania. Dette medfører utfordringer dersom en endrer på forutsetningene med kapasitet og materiell. SB sier videre at de har en liten administrasjon som er innrettet for å drifte bruttokontrakten med fylkeskommunen, og har i begrenset grad kapasitet til å delta i tyngre utviklingsprosjekt utover det som er kontraktsfestet. SB er villige til å iverksette prøveprosjektet som forutsatt, men de har derfor måtte ta med økte kostnader til kapasitet, vedlikehold og materiell. Med den anbudsprisen vi fikk kan det ikke forventes at SB i særlig grad vil øke sin risiko inn i kontrakten. LINJE 101 For å sette inn hybridbusser på linje 101 er det planlagt et driftsopplegg hvor en må inn med 8 nye busser. Hybridbussene har mindre kapasitet enn dagens busser og antallet må derfor økes i forhold til dagens produksjon. I tillegg må det være reservemateriell pga kontrakten med Scania. Som følge av mindre kapasitet kan det på noen avganger morgen og ettermiddag medføre behov for dubleringer. Kostnadene med dette er ikke tatt med her. Side36

37 Samlet kostnad for resten av avtaleperioden hvor en tar med både investeringskostnader og økte vedlikeholdskostnader er beregnet til 13,4 mill kroner. Det forutsettes at dagens busser på linje 101 kan settes inn i produksjon på linjer som starter opp fra 2017, evt til økt kapasitet/frekvens på linje 101. (Kostnader for økt produksjon er ikke tatt med her) Linje Det er gjort en alternativ vurdering med å sette inn nye hybridbusser på linje som er bybussene i Arendal. Her vil en ikke få de utfordringene som er med at kapasiteten endres pga mindre busser. Det er beregnet at det vil være behov for 3-4 busser for å kjøre denne produksjonen inkl reservebuss. Kostnadene for investering og økte driftskostnader vil være tilsvarende lavere enn alternativet på linje 101 med 8 busser. Dagens busser på linje er ikke like anvendelige på andre ruter. Det vil i følge SB være en utfordring å finne alternativ bruk av dagens busser som er laventré bybusser som er lite egnet for skoletransport på bygda. Disse har lavt antall seter med setebelter i forhold til ståplasser. Det er i kostnadsvurderingen lagt til grunn at en finner alternativ bruk eller får solgt dem. Faglig vurdering I dialogen vi har hatt med SB fremkommer det at den hybridteknologien som Scania kan levere ikke er siste generasjon. Den gir ikke maksimalt med drivstoffbesparelser og den gir mer støy enn nyere teknologi som er under utvikling/utprøving. Scania holder på å utvikle ladbar hybridteknologi. I forhold til fylkestingets vedtak mener fylkesrådmannen det bør gjøres en ny vurdering av hele prosjektet. Kostnadene er høyere enn forutsatt for færre busser enn tidligere beregnet, miljøgevinsten/drivstoffbesparelsen er svært usikker og kapasiteten på bussene kan bli redusert. Dersom det stemmer at vi vil få levert delvis utdatert teknologi, vil dette også kunne bli et dårlig image for prosjektet og oss som fylkeskommune. Anbefaling I dialogen med SB er det på nytt tatt opp spørsmålet om mulighetene for ladbar hybrid som alternativ til hybridbusser. SB har hatt kontakt med sin bussleverandør Scania som nå viser interesse for å teste ut dette i Aust-Agder. Scania holder på med å utvikle dette og skal levere lastebiler i løpet av 2016 og legger opp til å tilby det for busser i løpet av Slike busser vil få siste teknologi og det vil være mulig å ta enda større miljøhensyn ved bl.a å kunne kjøre stille gjennom bysentrum. Disse bussene har også et større potensiale for drivstoffbesparelser. Det er ikke vurdert hva som vil kreves av infrastruktur i form av lading mv. I tråd med drivstoffstrategien som fylkestinget behandlet i april 2015 forventes det en gradvis elektrifisering av bussnæringen. Dersom en kunne fått til et testprosjekt i samarbeid med SB/Scania ville en vinne nyttig erfaring for kommende anbud i AKT s regi. Fylkesrådmannen mener dette vil være en mer interessant strategi å gå videre med enn å bruke mye ressurser på å gjennomføre vedtatt hybridprosjekt. Det vil være usikkerhet knyttet både til tid for gjennomføring og kostnader. Dersom fylkesutvalget gir positive signaler vil fylkesrådmannen ta initiativ til at en inngår et samarbeid med SB og Scania som har som intensjon å etablere et testanlegg for ladbar hybrid som alternativ til en større investering i hybridbusser i tråd med sak 15/63. Et vellykket testprosjekt vil da kunne legge til rette for et større omfang i tråd med evt behov for økt produksjon. Fylkesrådmannen vil også trekke fram at vi har fått inn en svært moderne busspark som har vesentlig lavere forbruk og utslipp enn tidligere. En evt økning av produksjonen med disse bussene vil være et godt miljøtiltak. Bruk av biodiesel (HVO Hydrogenert Vegetabilsk Olje) Administrasjonen har hatt dialog med SB for å se på mulighetene for å ta i bruk biodiesel (HVO) som erstatning for vanlig diesel. I dag er det få produsenter av HVO. Flere aktører planlegger oppstart av produksjon. SB har inngått langsiktig kontrakt med ESSO i forbindelse med anbudet og det er ikke ønskelig å frigjøre seg fra denne. Det er også sterke kommersielle bindinger til denne kontrakten. Administrasjonen har utfordret SB til å avklare med sin drivstoffleverandør ESSO hvilke muligheter de har for å tilby HVO på anlegget i Moland Park i løpet av kontrakteperioden. Esso har startet utviklingen av egen biodiesel basert på HVO. Tilbakemeldingen fra SB er at ESSO er interessert i å tilby HVO i Moland Park når de har fått godkjent produktet etter EN 590 som er en standard som sikrer godkjennelse på alle kjøretøy. HVO vil da kunne tilbys alle som ønsker å tanke fra anlegget tilsvarende dagens tankanlegg. Dagens HVO er ifølge ESSO ikke godkjent etter EN 590. Dette Side37

38 medfører at det er kjøretøyleverandøren eller kjøretøyeier som har risikoen. Scania har godkjent sine kjøretøy for dagens HVO. ESSO kan ikke opplyse om når de kan tilby HVO, men det forventes at markedet vil etterspørre dette og siden konkurrenter kan tilby produktet vil ESSO tilby det så fort det er utviklet. Ut fra dette vil fylkesrådmannen anbefale at det jobbes videre med tanke på at en skal prøve å få etablert et tankanlegg så snart som mulig. I kontrakten fylkeskommunen har med Nettbuss/Moland Park AS er det en forutsetning at det kan etableres et utvidet tankanlegg. Forholdene ligger derfor godt til rette for å få dette, og en vil da kunne tilby både tradisjonell diesel og biodiesel (HVO) i anlegget. Dersom en på sikt kan få alle bussene som kjører på anbudskontrakt for fylkeskommune til å kjøre på HVO, og i tillegg ha et tankanlegg som kan tilbys andre brukere, ville dette kunne gi et positivt bidrag til det grønne skiftet. Fylkesrådmannen mener en uttesting av ladbar hybrid i samarbeid med SB/Scania vil kunne gi nyttig erfaring for å kunne utvikle kollektivtransporten i en enda mer miljøvennlig retning. En slik teknologi vil ha større potensiale for drivstoffbesparelser og redusert støy i bymessige strøk. Fylkesrådmannen mener det vil være svært positivt om en kan få etablert et tankanlegg for HVO i Moland Park og kunne ta det i bruk for bussene som kjører på anbudskontrakt for fylkeskommunen og samtidig være åpent for andre som ønsker det. Dersom det gis positive signaler om å endre prosjektet i tråd med det som er tatt opp her, vil fylkesrådmannen i tråd med sak 15/63 legge frem en sak for fylketinget i februar. 3.1 Problemstillinger Som det fremgår av orienteringen var det nødvendig å foreta noen valg i forhold til bestilling/avbestilling av materiell før det var mulig å få saken avklart med fylkestinget. Fylkesutvalget gav i møte 15. desember tilslutning til fylkesrådmannens anbefalinger. Fylkesrådmannen har lagt dette til grunn for senere avklaringer med AKT og Setesdal Bilruter. Vedlagt saken følger et utkast til intensjonsavtale mellom AKT og Setesdal Bilruter som oppsummerer videre oppfølging. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader Slik prosjektet nå er utformet vil omfanget bli mindre enn tidligere vedtatt. Fylkesrådmannen mener det vil være en større grad av innovasjon og uttesting av fremtidens teknologi med innføring av ladbare hybridbusser. Med bakgrunn i at Setesdal Bilruter er bundet til inngått kontrakt med Scania vil gjennomføringen av prosjektet også være avhengig av Scania. Målet er at Scania ønsker å teste ut sin egen teknologi på busser i Aust-Agder. Det er imidlertid en usikkerhet i om og når dette kan skje. Avtalen med Setesdal Bilruter er derfor foreløpig en intensjonsavtale. Det forventes at gamle busser som erstattes med ladbare hybridbusser kan anvendes innenfor kontrakten i forbindelse med forventet produksjonsøkning på noen av linjene. Det forventes at de økonomiske konsekvensene holdes innenfor de avsatte rammene i økonomiplan Alternativt vil det bli lagt frem en egen sak for fylkestinget. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget opphever sitt eget vedtak i pkt 1 i sak 2015/63 om innsetting av inntil 10 nye hybridbusser. Fylkesrådmannen vil videre anbefale at fylkestinget tar til etterretning at prosjektet nå er endret til å være en intensjon om utprøving av ladbare hybridbusser og å ta i bruk moderne biodiesel (HVO). Det økonomiske konsekvensene forutsettes å holde seg innenfor avsatte rammer i økonomiplan Side38

39 Vedlegg: Utkast til intensjonsavtale mellom AKT og Setesdal Bilruter Side39

40 Mellom Agder Kollektivtrafikk AS («AKT») og L/L Setesdal Bilruter («Operatøren») er det i dag inngått følgende intensjonsavtale til kontrakt om busstjenester i ruteområdet Vest kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Birkenes 1 BAKGRUNN OG RAMMER Kontraktens Vedlegg 2, materiellbeskrivelse inneholder bestemmelse om deltakelse i prøveprosjekter i punkt 4.2, tredje avsnitt. Bestemmelsen i punkt 4.2 om lyder: «Operatør forplikter seg til å delta i prøveprosjekter for ny teknologi etter nærmere avtale med Oppdragsgiver.» Det har vært gjennomført en rekke arbeidsmøter i løpet av 2015 for å definere omfanget og innholdet i prøveprosjekt. Siste møtene ble gjennomført 25.november og 9.desember. Følgende ble avtalt i disse møtene: 1. Innføring av ladbare hybridbusser på utvalgte linjer i Arendalsområdet er ønskelig. 2. Innføring av andre generasjons biodiesel (HVO) på hele eller deler av kjøretøyparken er ønskelig. Denne intensjonsavtalen er utarbeidet for å angi forventningene til partene i det videre arbeidet med prøveprosjektene. Eventuelle endringer i avtalen er regulert i Kontraktens Juridiske betingelser, kap. 8.4 som lyder: «Godtgjørelsen skal justeres i forhold til den reelle konsekvens som endringen medfører. Operatøren skal gi et spesifisert Tilbud på tillegg eller fradrag i godtgjørelsen. Tilbud på tillegg i godtgjørelsen skal svare til dokumentert merkostnad som følge av endringen, med tillegg av fortjeneste.» Side40 side 1 av 3

41 2 NÆRMERE OM OMFANG OG FREMDRIFT AKT har en vedtatt strategi om gradvis elektrifisering av materiell samt overgang til biodrivstoffer. AKT er avhengig av fylkeskommunale tilskudd til en slik overgang, og Aust- Agder fylkeskommune er sentral premissgiver og pådriver for å fremskynde en slik satsing. Høsten 2015 ble det fattet et politisk vedtak i fylkeskommunen som angir en økonomisk ramme knyttet til en slik satsing. AKT har i oppgave å påse at nytten i prosjektet maksimeres i forhold til kostnadene og risikoen. AKT har fullmakt til å foreta dispensasjoner på materiellkravene i kontrakten. Ettersom kontraktens del 2 har oppstart har det vært naturlig å benytte dette som mulig oppstartsdato for prøveprosjekt. Operatørens bussleverandør, Scania, har ikke mulighet til å levere ladbare hybridbusser til denne fristen, men signaliserer at dette kan komme i løpet av Partene er innforstått med at utsettelsen sterkt kompliserer en eventuell erstatning av busser som allerede er eller planlegges i produksjonen av rutetilbudet. Scania har signalisert at prisnivået på disse vil ligge på nivå med eldre type hybridbusser (markedspriser). Operatørs bussleverandør Scania har sertifisert alle sine Euro 6 busser for bruk av HVO. Operatørs drivstoffleverandør, Esso Energi, kan ikke levere HVO pr i dag, men har uttalt at det kan ta inntil 2 år før dette drivstoffet kan påregnes å være tilgjengelig. 3 FORVENTNINGER TIL YTELSER FRA PARTENE For Operatør: Operatør forutsetter at Kontraktens opprinnelige tilbud i Kontrakten følges, også ifm oppstart av del 2 (Birkenes/Froland). Operatør skal opprettholde dialogen med bussleverandør og drivstoffleverandør for snarest mulig avklare kostnader og tidspunkt for oppstart av prøveprosjekt(ene). Operatør ønsker å holde AKT fortløpende orientert om utviklingen så snart ny relevant informasjon foreligger. Operatør har til hensikt å etablere en forpliktende avtale om pilotprosjekt med bussleverandøren. Det er et mål om at en intensjonsavtale vil bli utarbeidet i løpet av kort tid på både utprøving av ladbare hybridbusser samt innføring av HVO. Operatør vil fremsette et tilbud til AKT så snart prisene er avklart. Operatør vil avklare behovet for ladeinfrastuktur (spesifikasjoner, ytelser o.l.) med bussleverandør. Operatør er innforstått med at evt ladeinfrastruktur vil kreve et driftsansvar og at energikostnadene vil bli belastet Operatørens bruk. Operatør er innforstått med at gevinstene i redusert forbruk tilfaller AKT og vil i samarbeid med AKT etablere rasjonelle metoder for måling av forbruksutviklingen. For AKT: AKT skal utpeke aktuell linje/linjer som skal omfattes av prøveprosjektet knytte til ladbare hybridbusser. AKT skal, sammen med Operatør, beregne hvor mange busser fra dagens produksjon som vil bli erstattet av ladbare hybridbusser. Side41 side 2 av 3

42 Dersom det økonomiske omfanget vesentlig overstiger vedtatte rammer fra fylkeskommunen, skal dette til ny politisk behandling. AKT har et ansvar for koordineringen mot fylkeskommunen. AKT vil, sammen med fylkeskommunen, forestå planlegging, investering og oppføring av ladepunkter i det aktuelle området. AKT vil, sammen med fylkeskommunen, forestå eventuell investering i tankanlegg med kapasitet for HVO på Operatørs bussanlegg. AKT vil fortløpende informere Operatør så snart det foreligger ny, relevant informasjon. 4 REPRESENTANTER FRA PARTENE Operatørs representant i prøveprosjektene: AKTs representant i prøveprosjektene: Terje Greibesland Thomas Ruud Jensen 5 PARTENES SIGNATUR For L/L Setesdal Bilruter For Agder Kollektivtrafikk AS. Dato. Dato Side42 side 3 av 3

43 Dato: Arkivref: / /2016 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Cato Moen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/3 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/5 Fylkestinget OPPSTARTMELDING FV 410 HAVSTADTUNNELEN 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjekt «Fv 410 Havstadtunnelen» igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner inkludert mva. 2. Prosjektet finansieres med 11 mill. kroner fra 2016 budsjettet. Fylkesrådmannen vil i rapport for 2. tertial komme tilbake til forslag om fullfinansiering av prosjektet. Side43 1

44 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at gjennomføringen av prosjekt «Fv 410 Havstadtunnelen» igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner inkludert mva. Arbeidene kan gjennomføres i løpet av våren/forsommeren BAKGRUNN FOR SAKEN I Svv-rapport nr 183/2013 «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet», er det beskrevet følgende: «Det er 7 fylkesvegtunneler i Aust-Agder, med et samlet registrert behov på om lagt 90 mill. kroner for å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgradering. Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. Det mest kostbare er knyttet til belysningsanlegg og vann- og frostsikring i to tunneler på fv 410 (Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen). I tillegg er det behov for tiltak for oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften i en tunnel (fv 410 Blødekjærtunnelen). Det er registrert behov for strukturelle tiltak i alle tunnelene, først og fremst knyttet til portaler. Kostnadene for Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen på fv 410, samt Østeråtunnelen på fv 411 utgjør om lag 73 prosent av de totale kostnadene for fjerning av forfall og nødvendig oppgradering av fylkesvegtunnelene i Aust-Agder.» I Havstadtunnelen ble det i gjennomført et mindre tiltak med nødvendig sikring mot nedfall med sprøytebetong i deler av tunnelen til en kostnad på rundt 2 mill. kroner. Det var allerede da registrert behov for en totalrenovering av tunnelen, noe som ble utsatt av budsjettmessige årsaker. I Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder er det avsatt 17 mill. kroner til fv 410 Havstadtunnelen, fordelt med 11 mill. kroner i 2016 og 6 mill. kroner i BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Havstadtunnelen er 435 meter lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2014 var kjøretøy per døgn, og fartsgrensen er 50 km/t. Arbeidene må tilpasses andre planlagte anleggsarbeider i området, som ny rundkjøring i Barbu og vann- og avløpsrehabiliteringer i regi av Arendal kommune. Det tas nå sikte på å gjennomføre hele prosjektet våren Dette innebærer en forsering i forhold til bevilgningene i handlingsprogrammet. Det er svært høy trafikk og hyppige kollektivruter på fv 410 gjennom tunnelen og relativt dårlige omkjøringsveger. Hele prosjektet planlegges derfor utført som nattarbeid. Støyende nattarbeid vil bli forelagt kommunelegen til vurdering. Det vil i januar 2016 bli gjennomført en risikoanalyse for tunnelen som vil munne ut i en rapport med anbefalinger av tiltak for redusere risiko og bedre trafikksikkerheten. Tiltakene vil bli vurdert og innarbeidd i tilbudsgrunnlaget. Aktuelle tiltak kan være: - Skjerming av påkjøringsfarlige hindre ved tunnelmunning ved Fluet og trafokiosk inne i tunnelen med støtabsorberende puter. - Langsgående føringskanter av betong for å redusere faren for påkjørsel av tunnelvegg. - Havstadtunnelen er tett oppunder 500 meter lang og har i dag en trafikkbelastning som etter dages håndbokkrav tilsier to-løps tunnel med sikkerhetsutrustning, når ÅDT overstiger Det forventes at trafikkbelastningen vil reduseres til en ÅDT på Side44

45 12250, når ny veg mellom Krøgenes og Longum åpner. Det foreligger ikke krav om sikkerhetsutrustning for tunneler under 500 meter, men på grunn av den høye trafikkbelastning kan sikkerhetsutrustning, det vil si kiosker med nødtelefoner og brannslukkere, bli vurdert som risikoreduserende tiltak i en risikoanalyse. Om ikke sikkerhetsutrustning blir installert i dette prosjektet, anbefales det å gjøre forberedende arbeider for denne installasjonen. Tunnelbelysningen er svært dårlig og må fornyes. Det er dårlig dekning for DAB-radiosignaler gjennom tunnelen. Det er ikke krav til DAB i tunnelen, men hvis det installeres, vil det gi mulighet for innsnakk på radio i biler som oppholder seg i tunellen ved en eventuell hendelse og vil således være en del av sikkerhetsutrustningen. I forhold til nødnettdekning anser vi behovet for å være dekket. Eksisterende vann- og frostsikring av stålplatehvelv dekker ca 3500 m 2 som må skiftes ut. I handlingsprogrammet er det dette omfanget som ligger til grunn for kostnadene. Dette er i underkant av halvdelen av totalarealet av tak og vegger i tunnelen. Det er registrert vanninntrenging i tunneltaket i store deler av tunnelen. Behovet for vann- og frostsikring vil bli nærmere vurdert, og kan øke, noe som kan medføre en høyere totalkostnad. Ny vann- og frostsikring utføres med PE-skum matter som armeres og påføres sprøytebetong. Det er også nødvendig å foreta noen utbedringer av overvannsystemet gjennom tunnelen og å gjennomføre bergsikring over tunnelportalene, spesielt i vestenden, hvor det tidligere har rast ned stein. Alle prosjekteringskostnader er inkludert i kostnadsrammen på 17 mill. kroner. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at prosjektet fv 410 Havstadtunnelen igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner. Prosjektet finansieres av avsatte investeringsmidler i 2016 på 11 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil i rapport for 2. tertial komme tilbake med forslag til fullfinansiering av prosjektet. Side45

46 Dato: Arkivref: / /2015 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Cato Moen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/4 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/6 Fylkestinget OPPSTARTSMELDING FOR PROSJEKTET FV 420 BIESLETTA, SYKKELFELT, KOLLEKTIV OG TRAFIKKSIKKERHET 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkludert mva. 2. Prosjektet finansieres av den statlige tilskuddsordningen økt sykkelbruk med 4 mill. kroner, 3 mill. kroner omdisponert fra prosjekt fv. 42 Blakstad Osedalen, jamfør fylkestingssak 15/42 og 3 mill. kroner av avsatte investeringsmidler kollektivtiltak. 3. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettendringer. Side46 1

47 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at gjennomføringen av prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkl. mva. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Grimstad kommunestyre vedtok i møte detaljreguleringsplan for Biesletta. Planen omfatter sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet. Prosjektet ligger ikke inne i Handlingsprogramm for fylkesveger i Aust-Agder. I forbindelse med oppgradering av holdeplasser langs linje 101 til universell standard, var holdeplassene på Biesletta høyt prioritert. Opprinnelig var det planlagt å gjennomføre kollektivdelen, samt noen mindre trafikksikkerhetstiltak av reguleringsplanen innenfor tildelte rammer til kollektiv og trafikksikkerhet. Den statlige tilskuddsordningen for økt sykkelbruk tildelte Aust-Agder fylkeskommune 11,5 mill. kroner i 2015, jamfør fylkestingssak 15/12, og gjør det mulig å gjennomføre hele reguleringsplanen med sykkelfelt. 4. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Strekningen prosjektet omfatter er fra kryss til Bieheia til kryss til Hasseldalen og rådhuset. Det er fra før gang- og sykkelveg på vestsiden av fylkesvegen. Prosjektet innebærer utvidelse av fylkesvegen, slik at det blir plass til sykkelfelt. I tillegg skal seks holdeplasser oppgraderes til universell standard, samt siktutbedringer i avkjørsler. Prosjektet omfatter prosjektering, grunnerverv, utarbeide tilbudsgrunnlag, gjennomføre anskaffelse og bygge i henhold til godkjent reguleringsplan. Det har påløpt 0,9 mill. kroner i planleggingskostnader, som dekkes inn av bevilgningen diverse planlegging. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkl. mva. Prosjektet finansieres av den statlige tilskuddsordningen tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner med 4 mill. kroner til dette prosjektet. I tillegg er det i fylkestingssak 15/42 omdisponert 3 mill. kroner fra prosjektet fv 42 Blakstad Osedalen og 3 mill. kroner fra avsatte investeringsmidler til fylkesveg. Side47

48 Dato: Arkivref: / /2016 / K12 Saksframlegg Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/5 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/7 Fylkestinget RAET NASJONALPARK - UTTALELSE TIL FYLKESMANNENS TILRÅDNING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. 2. Fylkestinget anbefaler at det blir opprettet et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. a. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at et styre bestående av åtte personer, to representanter fra hver av kommunene og to representanter fra fylkeskommunen, vil gi et robust styre med bred lokal forankring. b. For å sikre en god forvaltning forutsetter fylkestinget at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og informasjonsformidling/veiledning. c. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. 3. Fylkestinget opprettholder fylkesutvalgets vedtak (sak 15/95) om å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til å gjennomføre en mulighetsstudie for nasjonalparken. Formålet er å vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Arbeidet med mulighetsstudiet kobles opp mot utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Side48 1

49 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget støtter Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sin tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Tilrådningen om vernet skal oversendes Miljødirektoratet før den skal behandles av Klima- og miljødepartementet og endelig fastsettes av Kongen i statsråd. Tilrådningen er sendt til Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner og til Aust-Agder fylkeskommune for uttalelse. Fylkesrådmannen mener at opprettelse av Raet nasjonalpark vil være svært positivt for Aust- Agder. Det vil sikre en verdifull kystnatur for fremtidige generasjoner, og det vil samtidig kunne bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde, og at det gis råd om videre oppfølging av nasjonalparken. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkesmannen i Aust-Agder har utarbeidet verneforslag for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Verneområdene utgjør et stort naturområde i sjø og på land, og består av et variert kystlandskap med egenartede og representative økosystemer, et stort artsmangfold og mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. Hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg til å sikre naturen ønsker en å bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Etter at verneforslaget har vært på høring skal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjøre ferdig tilrådningen av forslag om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Tilrådningen skal oversendes Miljødirektoratet før den skal behandles av Klima- og Miljødepartementet og endelig fastsettes av Kongen i statsråd. Tilrådningen er sendt til Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommune og til Aust-Agder fylkeskommune for uttalelse. Fylkesmannen har gjort noen endringer i verneforskriften og avgrensningen av vernekartet på bakgrunn av innkomne høringsinnspill. Alle endringene er kommentert i kapittel syv i tilrådningen fra Fylkesmannen. I tillegg er alle endringer i vernegrensene markert i det digitale kartet. ( f913) 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget ga i sak 15/95 høringsuttalelse til verneforslaget for Raet nasjonalpark. Følgende vedtak ble fattet: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: Side49

50 a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. 5. Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust- Agder. 6. Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. 3.2 Problemstillinger Fylkesmannen har vurdert alle høringsuttalelsene, og vurderingene følger tilrådningen. Det har i tillegg vært avholdt eget møte mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen samt at høringsuttalelsene har vært oppe i styringsgruppa og prosjektgruppa for Raet nasjonalpark. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger av fylkeskommunens høringsuttalelse: Aust-Agder fylkeskommune ønsker at universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og at tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. Fylkesmannen deler Aust-Agder fylkeskommunes vurdering om at så langt det er mulig uten å gå på bekostning av verneverdiene, bør flest mulig av prinsippene om universell utforming forsøkes oppnådd. I lys av at store arealer i nasjonalparken er sjø, vil dette være særlig viktig i formidlingsarbeidet og besøksstrategien. Dette må derfor behandles i forvaltningsplanen. Sjøarealene gir også store muligheter for opplevelse av nasjonalparken fra sjøsiden. Fellesbrygger med vekt på universell tilgang kan etableres i randsonen, og på steder i nasjonalparken hvor forholdene ligger naturlig til rette for det. Side50

51 Kystnaturen i nasjonalparken er i de mest brukte friluftslivsområdene tilrettelagt med stier med enten fast dekke, flis og/eller sadde, eller uten opparbeidelse. Fylkesmannen legger til grunn at omfattende fysiske tiltak for å tilrettelegge for universell utforming må legges i randsonen av nasjonalparken, kanskje særlig ved de viktigste innfallsportene. Utstyr og løsninger for formidling av informasjon og kunnskap gir mange muligheter for å nå et bredt publikum, også for de som ikke kan besøke områdene. På denne måten kan opplevelse av nasjonalparken gjøres tilgjengelig for flere. En avveining mellom tilrettelegging for alle og hensynene til verneverdiene må ligge til grunn i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges i Aust-Agder. Fylkesmannen tar innspillet til orientering. Aust-Agder fylkeskommune forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Fylkesmannen har under hele prosessen arbeidet for å få til en god balanse mellom vern og bruk i området og mener verneforskriften gir rom for dette. Det vil bli viktig å presisere dette nærmere i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten. Fylkeskommunen påpeker at de førende prinsippene om at «Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen», må komme tydeligere fram i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om merknadene, og blant annet gjort rede for hvordan forvaltningsmyndigheten gjennom besøksstrategien og forvaltningsplanen vil tilrettelegge for et friluftsliv balansert mot verneverdiene, samt skape et grunnlag for verdiskaping basert på besøkende til nasjonalparken. Etter Fylkesmannens vurdering vil de hensyn fylkeskommunen har vektlagt i sin høringsuttalelse kunne ivaretas i forvaltningsplanen, og verneforskriften er ikke til hinder for å imøtekomme disse hensyn. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre avsnitt to i formålsparagrafen slik at den blir lydende: «Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle.» Fylkeskommunen begrunner dette med at deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt for friluftsliv i dag, og har allerede en stor grad av tilrettelegging. En anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i fremtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdiene blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Fylkesmannen viser til drøftingen under kapittel 7.1. Den foreslåtte endringen vil ikke være forenlig med nasjonalpark, da den vil kunne åpne opp for store tekniske inngrep. Fylkesmannen understreker imidlertid at universell utforming og prinsippene om tilgjengelighet for alle vil bli en viktig interesse å ivareta for tiltak som blir hjemlet i forvaltningsplanen, f.eks. tilrettelegging for friluftsliv, adkomstbrygger mv. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å flytte bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) til En vil med dette oppnå at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Fylkesmannens kommentar er at høringsforslaget legger til grunn vanlig tilnærming for nasjonalparker. Særlig i forhold til vurderingen av tiltakets mulige konsekvenser for verneverdiene, vil fylkeskommunens forslag forutsette en svært detaljert forvaltningsplan for å kunne gjennomføre tilretteleggingstiltak uten at Side51

52 tiltaket blir nærmere beskrevet i en søknad. Mange tiltak som er i tråd med forvaltningsplanen vil også kunne delegeres fra Nasjonalparkstyret til forvalteren. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesmannen anser at også åpner for tilrettelegging og formidling av kulturminner selv om dette ikke presiseres. Hva slags tilrettelegging og hvordan en ønsker å formidle kunnskap om kulturminnene vil fremkomme i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankres i verneforskriften og verneforslaget. Fylkesmannen mener det er svært positivt at fylkeskommunen ønsker å bistå i arbeidet med universell utforming i nasjonalparken. Som omtalt under punkt 7.7, merknader til 2 verneformål, vil ikke innspillet om å inkludere universell utforming kunne tas inn i verneforskriften, men legges til grunn for tiltak som behandles i forvaltningsplanen. Fylkesmannen anser at mulighetsstudien vil kunne bli en viktig del av arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken og vil gjerne samarbeide med fylkeskommunen og med fremtidig nasjonalparkforvalter om dette. Fylkesmannen håper derfor Aust-Agder fylkeskommune vil sette av prosjektmidlene, til tross for at vilkåret om å inkludere prinsipper om universell utforming i verneformålet ikke kan imøtekommes. Aust-Agder fylkeskommune vil i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparken i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Fylkesmannen mener det er positivt at fylkeskommunen og kommunene ønsker å medvirke til at det utarbeides en besøksstrategi. Besøksstrategien er en del av forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret er ansvarlig for at forvaltningsplan og besøksstrategi blir utarbeidet. Fylkesmannen vurderer det som både naturlig og viktig at en slik strategi utarbeides i tett samarbeid med kommunene og fylkeskommunen samt med andre organisasjoner og interessenter. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Oppfølging av fylkeskommunens innspill Fylkesmannen har i sin behandling av fylkeskommunens høringsuttalelse redegjort for hvordan innspillene er tenkt ivaretatt i det videre arbeidet med opprettelse av nasjonalpark og landskapsvernområder. Fylkesmannen har ikke ønsket å gjøre endringer i forskriften på bakgrunn av fylkeskommunens innspill. Forslaget til forskrift følger nasjonal mal for verneforskrift. Etter Fylkesmannens vurderinger er ikke den foreslåtte verneforskriften til hinder for at fylkeskommunens merknader imøtekommes i det videre arbeidet med nasjonalparken. Det er opp til det kommende nasjonalparkstyret å ta hensyn til fylkeskommunens merknader ved utarbeidelse av forvaltningsplan og besøksstrategi. Det bør være av høy prioritet for det nye nasjonalparkstyret å få på plass en forvaltningsplan raskt etter at nasjonalparken blir opprettet. Fylkesrådmannen anser at det vil være svært viktig at fylkeskommunen også i oppfølgingen av nasjonalparken deltar aktivt og bidrar til å utforme forvaltningsplanen og besøksstrategien. Fylkestinget vedtok Besøksstrategi for Agder i 2015, og det vil være naturlig å knytte besøksstrategien for nasjonalparken opp mot den regionale besøksstrategien. Fylkesutvalget bevilget i sak 15/ kroner til et mulighetsstudie for tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming i nasjonalparken. Bevilgningen ble gjort under forutsetning av at arbeidet ble forankret i verneforskriften og verneforslaget. Side52

53 Dette kravet er ikke etterkommet, men fylkesrådmannen vil likevel anbefale at fylkeskommunen opprettholder fylkesutvalgets vedtak (sak 15/95) om å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til å gjennomføre en mulighetsstudie for nasjonalparken. Formålet er å vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Arbeidet med mulighetsstudiet kobles opp mot utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Fylkeskommunen har mottatt midlene fra Miljøverndepartementet for å lage planer eller strategier med temaet universell utforming, friluftslivsområder og formidling av friluftsliv og kulturminner. Nasjonalparkstyret Når en nasjonalpark blir opprettet skal Klima- og miljødepartementet fastsette hvem som er forvaltningsmyndighet. Det er vanlig med lokal forvaltning av nasjonalparkene, med et forvaltningsstyre bestående av representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen anbefaler i sin tilrådning at det bør opprettes et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Det har tidligere vært foreslått å beholde et felles styre med Jomfruland nasjonalpark. Fylkesrådmannen deler Fylkesmannens syn om at det ikke bør opprettes et felles nasjonalparkstyre med Jomfruland nasjonalpark. En får en bedre lokal forankring og det blir enklere forvaltning når en holder de to nasjonalparkene, som har to separate verneforskrifter, atskilt. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens forslag om at nasjonalparkstyret bør bestå av åtte representanter med to representanter fra hver av de tre kommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Alternativet er å ha fire representanter i styret, en fra hver kommune og fylkeskommune. Fylkesrådmannen anser at et styre på åtte personer vil være mer robust og gi en bredere forankring. Økonomiske ressurser Det forventes at Raet nasjonalpark kan bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet, med særlig stor aktivitet i sommerhalvåret. Det vil være viktig at nasjonalparken får en god forvaltning, noe som forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til informasjonsformidling/veiledning og oppsyn. Virkning av vernet Verneforskriften regulerer i hovedsak tiltak og aktivitet som kan forringe verneverdiene, og det er i liten grad lagt opp til undersøkelser av hvordan vernet virker på naturmiljø, kulturarv eller på verdiskaping. Fylkesrådmannen mener det vil være viktig å følge opp vernet med undersøkelser av hvordan området utviklere seg. Dette vil gi grunnlag for en læringsbasert tilnærming til forvaltningen av området. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. Det bør også gjennomføres undersøkelser av påvirkninger for næringslivet i nærområdene til nasjonalparken. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at opprettelse av Raet nasjonalpark vil være svært positivt for Aust- Agder. Det vil sikre en verdifull kystnatur for fremtidige generasjoner, og det vil samtidig kunne bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Side53

54 Videre anbefaler fylkesrådmannen at fylkestinget støtter Fylkesmannens anbefaling om at det opprettes et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Nasjonalparksyret bør bestå av 8 personer, to representanter fra hver av kommunene og to representanter fra fylkeskommunen, noe som vil gi et mer robust styre med en bredest mulig lokal forankring. Raet nasjonalpark kan bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet. Fylkesrådmannen mener at en god forvaltning forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og informasjonsformidling/veiledning. Fylkesrådmannen mener det vil være viktig å følge opp vernet med undersøkelser av hvordan området utviklere seg. Dette vil gi grunnlag for en læringsbasert tilnærming til forvaltningen av området. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. Selv om fylkesutvalgets forutsetning for å bevilge kroner til en mulighetsstudie ikke er innfridd, vil fylkesrådmannen anbefale fylkestinget å opprettholde bevilgningen. Arbeidet med mulighetsstudien vil få en god kobling mot arbeidet med forvaltningsplanen. Vedlegg: Tilrådning Forskrift Særutskrift - Høringsuttalelse til verneforslag for Raet nasjonalpark Utrykte vedlegg: Digitalt kart: f913 Side54

55 Forslag om vern av Raet Nasjonalpark Hove landskapsvernområde Søm landskapsvernområde GRIMSTAD, ARENDAL OG TVEDESTRAND KOMMUNER I AUST-AGDER BILDE FYLKESMANNENS TILRÅDNING MÅNED OG ÅR Side55

56 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1 Forslag Hjemmelsgrunnlag Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II Hvor kunnskapen er hentet fra (nml. 8) Verneverdiene (nml. 8) Virkningene av vern som nasjonalpark (nml. 8) Vurdering etter nml Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Fremmede arter Overfiske Gjengroing Ferdsel og slitasje Støy Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep Brukerinteresser Sjøtransport Næringsfiske og fritidsfiske Landbruk Friluftsliv Reiseliv Bygninger, anlegg og innretninger Veier Ledningsanlegg Tyngre naturinngrep Forsvaret Motorferdsel på land Saksbehandling Bakgrunn Saksgang Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Side56

57 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Regionale planer Kommuneplaner Reguleringsplaner Eksisterende vern Andre planer og reguleringer Viktige endringer i verneprosessen Avgrensning Forskriftene Oppheving av tidligere vernede områder Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring av verneforslaget Merknader til verneforslaget Generelle merknader Navn på nasjonalparken Saksgang og prosess Valg av verneform Merknader til avgrensning Prinsipper for grensedragningen Grimstad Arendal Tvedestrand Øvrige merknader til grensene Vern og bruk Merknader til forskriften Verneformål Vernebestemmelser Skjøtsel Ikrafttredelse Forvaltning av nasjonalparken Erstatning og økonomisk kompensasjon Randsonen Side57

58 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.11 Forurensning utenfra Fiskeri og kyst Reiseliv og verdiskaping Side58

59 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1 Forslag Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tilrår med dette forslag om vern av Raet nasjonalpark i Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner i Aust-Agder fylke, Hove landskapsvernområde i Arendal kommune og Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune. Forslaget gjelder: Raet nasjonalpark: ca daa i Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder fylke. Forslaget omfatter ca daa sjøareal og ca daa landareal. Av landarealene ligger 1510 daa i Grimstad kommune, 5106 daa i Arendal kommune og 1990 daa i Tvedestrand kommune. Av landarealene er rundt halvparten sikret som friluftslivsområder. Om lag halvparten av disse igjen eies av det offentlige, mens de øvrige er private sikret gjennom servituttavtale (som såkalt «Skjærgårdspark»). Totalt eier private ca. 87,5 % av landarealene i nasjonalparken, mens det øvrige eies av det offentlige. Staten eier 678 daa, kommunene eier ca. 300 daa, mens Aust-Agder fylkeskommune eier 95 daa. I tillegg kommer noe areal som mangler eier i matrikkelen. I den foreslåtte nasjonalparken inngår tre soner med spesielle verneverdier, jf. kapittel 3.2; Sone A på 1439 daa, sone B på 463 daa og sone C på ca daa. Hove landskapsvernområde utgjør ca. 110 daa, hvorav ca. 6 daa er sjøareal. Søm landskapsvernområde utgjør ca. 310 daa, hvorav ca. 64 daa er sjøareal. Raet nasjonalpark erstatter to landskapsvernområder og syv naturreservater. Deler av de to landskapsvernområdene videreføres som henholdsvis Hove og Søm landskapsvernområder. Areal som allerede er vernet utgjør ca daa på land og daa i sjø. Samlet sett innebærer forslaget en økning av vernearealet med daa, hovedsakelig i sjø. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Nasjonalparkområdet foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35 og 62. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. De to landskapsvernområdene foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36 og 62. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal framgå av saksframstillingen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvelsen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del av saksforberedelsen og i den konkrete skjønnsmessige avveining i saken. 4 Side59

60 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort naturområde i sjø og på land og består av et variert kystlandskap med egenartede og representative økosystemer, et stort artsmangfold og mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. Hove landskapsvernområde utgjør et naturområde med særegne kvartærgeologiske forekomster og et stort biologisk mangfold. Søm landskapsvernområde har et særegent natur- og kulturlandskap for denne delen av Skagerrakkysten, med kvartærgeologiske forekomster og den varmekjære floraen som preger landskapet. Nasjonalparken og landskapsvernområdene skal bidra til å oppfylle målene i 33 i naturmangfoldloven, blant annet om å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold c) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv d) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene e) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt f) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Prop. 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) Bernkonvensjonen jf. naturmangfoldloven 46. Vernet vil bidra til å nå nasjonale mål som at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Vernet vil bidra til å nå Aichi-mål 11 i konvensjon om biologisk mangfold om vern av landareal og havareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vernet vil også bidra til å nå målene i artikkel 8 bokstav a i samme konvensjon om sammenhengende verneområdenettverk. Vern av dette området vil dessuten bidra til å balansere diversiteten av naturtyper og arter i verneformen nasjonalpark, da fjelløkosystemene er overrepresentert i dag. 5 Side60

61 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1.2 Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap Hvor kunnskapen er hentet fra (nml. 8) Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneplan for Raet NP er framskaffet gjennom en rekke registreringer og kartlegginger fra 1970-tallet og fram til i dag. For en oversikt med tilhørende referanser til bakgrunnsrapporter vises det til Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm. Høring, juni Utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder Mye av kunnskapsgrunnlaget er sammenstilt i: Forslag til forvaltningsplan for Raet nasjonalpark, Hove og Søm landskapsvernområder. Forslaget er utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder og følger tilrådningen. Forvaltningsplan for Hasseltangen og Søm-Ruaker verneområder Utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder. Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat, Arendal kommune, Aust-Agder Verneverdiene (nml. 8) Verneverdiene i de foreslåtte verneområdene er i hovedsak knyttet til kvartærgeologi, naturmangfold på land og i sjø og landskapstyper. Den enorme geologiske formasjonen Ra-morenen fra siste istid er gjennomgående i hele nasjonalparken, både over- og undersjøisk, og danner det naturhistoriske grunnlaget for vernet. Det er et rikt mangfold av både særegne og representative arter og naturtyper både på land og i sjø, herunder en rekke rødlistearter innen flere artsgrupper. Naturverdiene er på nasjonalt og internasjonalt nivå. Området huser også en rik kulturhistorie, med tilhørende kulturlandskap, kulturminner og fornminner. Nasjonalparken ligger nær større befolkningskonsentrasjoner, og er blant de mest brukte friluftslivsområdene på Sørlandet, både for aktiviteter på land og i sjø. Verneverdiene er utdypende beskrevet i dokumentet «Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm» med tilhørende bakgrunnsrapporter som følger denne tilrådningen Virkningene av vern som nasjonalpark (nml. 8) Nasjonalparken representerer små endringer for grunneiere og allmenhetens bruk av området sammenlignet med dagens situasjon. Nasjonalparken representerer heller ikke innskrenkninger for skipstrafikk eller annen ferdsel på sjøen. Yrkesfiske vil kunne fortsette som i dag og reguleres etter havressursloven. Fylkesmannen mener at en slik fortsatt bruk og forvaltning ikke vil skade områdets 6 Side61

62 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning verneverdier, og er ikke kjent med eksempler på at for eksempel arter har blitt utryddet eller kulturminner ødelagt som følge av dagens bruk Lokal forvaltning og forankring Nasjonalparken omfatter et stort antall tidligere verneområder. Dette vil representere en forenkling ved at tidligere verneforskrifter samles i én forskrift. Dagens landskapsvernområder og naturreservater som inngår i nasjonalparkforslaget forvaltes av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Arealene som i dag ikke inngår i områdevern, som ytre kyst av Tvedestrand kommune og deler av ytre kyst i Grimstad kommune, er underlagt strandsonevern med lokal forvaltning gjennom plan- og bygningsloven. Store deler av skjærgårdsparken i regionen, samt flere statlig sikra friluftslivsområder, er innlemmet i nasjonalparken. Disse områdene forvaltes i dag av kommunen med tilskudd fra staten. Alle disse arealene vil nå inkluderes i et felles forvaltningsregime med eksisterende verneområder. Et eget lokalt nasjonalparkstyre, en felles forvaltningsplan og en egen nasjonalparkforvalter vil kunne gi økt lokal forankring for forvaltningen av verneverdiene og mulighetene for verdiskaping basert på nasjonalparkens naturverdier. I sum kan dette bidra til mer helhetlig forvaltning av området. En samlet, lokal forvaltning av verneområdene, skjærgårdsparken og de statlig sikrede friluftslivsområdene kan innebære økt samarbeid om kompetanse, økt bruk av felles ressurser, bedre betjening av ulike brukergrupper osv. På sikt mener Fylkesmannen dette vil styrke mulighetene for å ta vare på områdets naturkvaliteter for fremtiden Positive virkninger ved økt beskyttelse av marint naturmiljø Dagens landskapsvern omfatter sjøoverflaten, men ikke det marine miljøet for øvrig. Nasjonalparken forbyr inngrep i sjøbunnen og tekniske installasjoner som kan skade naturmiljøet og landskapet. 3 separate felt i havområdet innenfor nasjonalparken er angitt som sone C på vernekartet. Innenfor sone C er all høsting med fiskeredskap som slepes under fiske og som kan berøre bunnen er forbudt. Dette innebærer at nasjonalparken bidrar til å sikre referanseområder for marine naturtyper tilknyttet Raformasjonen og Norges del av Skagerrak. Yrkesfiske og fritidsfiske har historisk sett hatt en stor betydning for områdene langs kysten. Derfor er det svært viktig å sørge for at naturen er i en slik tilstand at gyting og oppvekst av sjøorganismer opprettholdes og helst forbedres. Nasjonalparkens bestemmelser vil sikre at viktige gyte- og oppvekstområder ikke blir skadet eller ødelagt av inngrep. Det kan også bidra til at negative påvirkninger utenfra, for eksempel forurensninger, blir redusert. Både yrkesfiskerne og fritidsfiskerne i området har understreket dette meget sterkt i dialogmøter og høringsuttalelser. Samlet sett vil nasjonalparken være et viktig bidrag til å sikre ressursgrunnlag, rekruttering og oppvekst for marine organismer - og høsting av fisk og skalldyr både innenfor og utenfor nasjonalparken Positive virkninger for kulturlandskap Raet nasjonalpark er lokalisert nært store befolkningskonsentrasjoner, og Fylkesmannen har derfor vektlagt «vern gjennom bruk» gjennom hele verneprosessen. Beiting og skjøtsel av kulturlandskapet, slik det legges opp til i forskriftens formål og bestemmelser, bidrar til å opprettholde landskapskarakteren i ytre skjærgård og sjønære naturbeiteområder, til å opprettholde områdets rike artsmangfold, og til å holde områdene åpne og tilgjengelige for friluftslivsbruk. Dersom beitebruken skulle falle bort, vil en rekke kulturbetingete naturtyper og biotoper forsvinne. Innlemming av nye 7 Side62

63 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning områder som indre del av Alvekilen og sikring av eksisterende naturbeiteområder som Tromlingene, Jerken og Store Torungen i nasjonalparken vil gjennom aktiv, målrettet forvaltning bidra til å ivareta og styrke disse verdiene for fremtiden Opphør av kommersiell skogsdrift I dagens landskapsvernområder kan skogsdrift og uttak av ved for salg foretas i tråd med vedtatte forvaltningsplaner. Skogsdriften i området er likevel svært beskjeden, med begrenset lønnsomhet pga. små skogbestand og kostbar transport. Skogteigene som foreslås inkludert i nasjonalparken ut over dagens landskapsvernområder er kartlagt som viktige naturtyper med regionale og nasjonale naturverdier. Disse skogområdene har i dag ingen formell beskyttelse mot hogst, ut over pålagte miljøhensyn i ev. miljøsertifisert skogsdrift. I nasjonalparken vil ordinær skogsdrift ikke være tillatt, men det er aktuelt med biologisk motivert skjøtsel i samsvar med forvaltningsplanen. Skogtypene som omfattes er varmekjære og til dels svært rike, med stort artsmangfold og trua naturtyper som svartorstrandskog, rik edelløvskog og rike beiteskoger. Skoglokalitetene vil bidra til nasjonal mangeloppfyllelse for dagens skogvern. Skogen er mange steder også en viktig del av landskapsbildet. Vernebestemmelsene for nasjonalparken vil sikre at disse naturverdiene ivaretas for fremtiden Økt aktsomhet Nasjonalparken vil kunne gi en viktig føring i forhold til naturmangfoldloven 6. Aktsomhet og beredskap i skipstrafikken og bekjempelse av forurensninger som kan true naturmiljøet, vil være et viktig samarbeidsområde for forvaltningsmyndigheten, forurensningsmyndigheter og sjøfartsmyndigheter. På denne måten kan nasjonalparken hindre at viktige naturverdier og kulturminner blir skadet. Nasjonalparken vil også gi muligheter for restaurering av områder som er skadet av ytre påvirkninger. Kunnskapsformidling vil bli sterkere vektlagt, bl.a. gjennom etablering av nasjonalparksenter, som vil øke bevisstheten rundt verneverdiene i området. Dette kan ha en viktig forebyggende effekt, ved at mange viser større aktsomhet i området. Gjennom større aktsomhet er det grunn til å tro at uheldig atferd, forsøpling og annen forurensning kan bli redusert (jf. naturmangfoldloven 6). Dette vil ha en positiv innvirkning på naturmiljøet i området Økt beskyttelse For enkelte aktiviteter vil det være nødvendig med tillatelse før eventuell bruk eller tiltak kan iverksettes, jf. de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforslaget. Det innebærer at naturmangfoldverdiene får en økt beskyttelse. Hvis det søkes om tillatelse til slike tiltak, skal naturmangfoldloven kap. II vurderes og vektlegges i den konkrete saken. For en rekke aktiviteter og tiltak som omfattes av verneforskriftens forbudsbestemmelser er det ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For enkelte slike tiltak kan det eventuelt gis dispensasjon etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Også her skal naturmangfoldloven kap. II vurderes og vektlegges i behandlingen av saken Konklusjoner, planvirkning Fylkesmannen vurderer det slik at vernet samlet sett vil virke positivt på naturtilstanden både på økosystemnivå, naturtypenivå og artsnivå, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette er også den klare 8 Side63

64 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning konklusjonen fra konsekvensutredningene, jf. høringsdokumentet m. vedlegg. Den positive planvirkningen vil dels være en følge av forskriftens bestemmelser og oppfølgingen av disse, dels gjennom aktiv skjøtsel og kanalisering av ferdsel gjennom en fremtidig besøksstrategi, og dels som følge av forebyggende tiltak gjennom samarbeid med andre myndigheter, som nevnt foran. For omtale av trusler mot verneverdiene, vises det til kap For en beskrivelse av andre interesser i området i dag, vises det til kap På denne bakgrunn ansees kravet i 8 i naturmangfoldloven om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, og at planvirkning skal beskrives, oppfylt Vurdering etter nml Fylkesmannen vurderer at foreliggende kunnskapsgrunnlag er tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og vernets virkninger på det samme mangfoldet. Føre-var- prinsippet i naturmangfoldloven 9 bør derfor ikke vektlegges i denne saken. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlete belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Etablering av nasjonalpark vurderes å gi positiv sumvirkning for naturmangfoldet, jf. vurderinger av nml 8 over, og vil således bidra til å redusere samlet belastning på naturmangfoldet innenfor nasjonalparkgrensene. Prinsippet om samlet belastning jf. nml 10 bør derfor ikke tillegges vekt i saken. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, ansees ikke relevante i saken om etablering av nasjonalpark. 1.3 Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Økt havtemperatur kan gi negative konsekvenser for flere marine naturtyper ved at sørlige arter kommer inn, samtidig som nordlige arter forsvinner. Larver og yngel av fisk som over tid er tilpasset i et næringsnett, kan passe dårligere sammen med nye arter av fisk, plankton og bunndyr. Med varmere klima på land vil nordlige arter få vanskeligere livsbetingelser. På den andre siden vil det ha en positiv effekt for rødlistearter som har sin nordgrense i Norge og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør, arter som kan være skadelige for det stedegne biologiske mangfoldet. Varmere klima fører også til at trekkfugler kommer tidligere om våren og drar sørover seinere på høsten, lengre vekstsesong for planter og raskere gjengroing. Det har vært episoder med oppblomstring av giftige alger som har gitt store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til nordlige Nordsjøen og Skagerrak er redusert, og sannsynligheten for at det skal skje igjen har avtatt. Ekstrem nedbør med avrenning av næringsstoffer kan likevel gi perioder med mer næringsstoffer og partikler i sjøen med algeoppblomstring, økt begroing og nedslamming som resultat. 9 Side64

65 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Forsuringen av havet vil øke hvis de globale CO2 - utslippene øker. Surere vann kan skape problemer for marine arter som bruker forskjellige former for kalk til å bygge skall. Det ser ut til at arter i Arktis er mest utsatt for dette. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og i sjømat i deler av Tromøysund og indre havnebasseng i Arendal. Tilsvarende gjelder indre deler av Oksefjorden i Tvedestrand, samt indre del av Fevikkilen i Grimstad kommune. I nasjonalparkområdet vurderes det til ikke å være en vesentlig trussel. Kysten og de grunne delene av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning. Skipstrafikken langs norskekysten av Skagerrak er betydelig, og ulykker som grunnstøtingen til «Full City» ved Såstein nær Jomfruland i 2009, medførte betydelige påslag av olje i nasjonalparkområdet. Også ulykken med «Godafoss» i Østfold i 2011 påførte nasjonalparkområdet skade, hvilket viser at utslipp øst for nasjonalparkområdet blir transportert hit med kyststrømmen. Faren for slike ulykker er fremdeles tilstede, og at selv relativt små utslipp kan få negative konsekvenser over store områder. Beredskapen er styrket som følge av disse hendelsene, men nye hendelser bør også forebygges. Våren 2015 ble det etter et uhell ved Arendals kommunale avløpsrenseanlegg sluppet ut flere millioner små plastbiter (biomedier) via utslippsledningen. Plastbitene, som benyttes for å skaffe overflate for en biologisk renseprosess, kunne finnes igjen langs hele yttersida av Tromøya og store mengder ble fraktet med kyststrømmen vestover. Utslippet medførte et omfattende opprydningsarbeid, men fremdeles finner man plastbitene mellom rullesteinene på Merdø og Hove. Bitene er ca. 1 x 1 cm 2 og 4-5 mm tykke, og det er en viss risiko for at større fugler og fisk kan få bitene i seg. Søppel som driver i land er skjemmende. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester, og kan få i se plastbiter ved inntak av annen føde. Hvert år må det ryddes betydelige mengder søppel som har blitt skylt i land av høst og vinterstormene. Plastsøppel i form av mikroplast i sjøen kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Foreløpige undersøkelser ute i Skagerrak viser lave konsentrasjoner av mikroplast Fremmede arter Det er beskrevet 28 fremmede arter i sjø i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning og ha potensiale til å utkonkurrere de opprinnelige artene. På land er det i Aust-Agder registrert 54 fremmede arter med svært høy risiko og 46 arter med høy risiko. De største truslene utgjøres av rynkerose, platanlønn, sitkagran, parkslirekne, stillehavsøsters og mink. Sommeren 2014 var svært varm, og var ideell for stillehavsøstersens gyting. I 2015 ble det observert store mengder stillehavsøsters i nye områder, bl.a. på innsiden av Tromlingene og i Hovekilen. Stillehavsøstersen er en trussel mot friluftsområdene, da store konsentrasjoner gjør det umulig for mennesker å komme ut i vannet. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til biologisk mangfold fra forekomstene av stillehavsøsters, men i rev av stillehavsøsters fortrenges mange andre arter. Rynkerose kan danne store, tette bestander på sandgrunn og utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Arten kan være svært krevende å bekjempe og det er viktig å fjerne den tidlig og følge opp med gjentakende behandling. Det har vært ført en systematisk kamp mot denne i dagens verneområder, samt i sikrede friluftslivsområder, men innenfor nasjonalparkområdet vil det være lokaliteter som ikke tidligere har vært behandlet. Minken er en alvorlig trussel for fugl. Den er svømmedyktig, og har få naturlige fiender langs Skagerrakkysten. Bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. 10 Side65

66 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning På Hove på Tromøya ble det tidligere plantet bl.a. sitkagran. Arten er hurtigvoksende, og kan fortrenge stedegen vegetasjon. Bekjemping har vært gjennomført, men fremdeles gjenstår noe oppfølgingsarbeid. I landskapsvernområdene er det forekomster av parkslirekne, samt noen forekomster tett opp mot og delvis inn over nasjonalparkgrensene. Dette er en svært krevende art å bekjempe, og kjent bekjempelsesmetode er gjentatte kjemiske behandlinger. På Jerken er høstberberis i kraftig fremvekst etter at mye einer ble fjernet for å sikre bedre tilgjengelighet. Geiter kan bidra til å holde bestanden nede Overfiske Det er stadig færre personer som har fiske som yrke langs Skagerrakkysten. Til gjengjeld blir fiskerne stadig mer effektive og målrettet i sitt fiske. Fritidsfiske øker i takt med velstandsutviklingen og stadig mer fritid, og utgjør den største beskatningen fra mennesker på de kystnære artene. Bestanden av kysttorsk er betydelig redusert, og i indre deler av Skagerrak er det svært lite torsk igjen. Det er antatt at reduksjon av stor rovfisk som torsk gir effekter nedover i næringskjeden. Mindre torskebestand fører til mer småfisk og skalldyr. De overbeiter små dyr som holder bladene til ålegras og tare reine, og begroingen øker. Det er delte meninger om virkningen av bifangst og økologiske effekter av reketråling. Krav om større maskevidder og innføring av sorteringsrist i trålene, har positiv effekt på bifangsten. De økologiske effektene av reketrålingen i våre områder er i liten grad undersøkt. Sterk utnyttelse av pelagisk fisk i Nord-Atlanteren og Nordsjøen kan ha effekter for sjøfugl som finner mat langt ute i havet. Hummeren blir beskattet hardt og bestandene er langt under sitt potensiale. Regelverket for fiske etter hummer er innskjerpet, noe som kan gi forbedring. Det foregår imidlertid mye ulovlig fiske, særlig sommerstid Gjengroing Mye av verneverdiene og artsmangfoldet i området er knyttet til den historiske kulturpåvirkningen som preger området. I etterkrigstiden har området vært under gjengroing og mange tidligere beiter har gått over til kratt og skog. Dette har endret naturmiljøet og i noen områder vært negativt for artsmangfoldet i området. De siste årene har beitingen blitt gjenopptatt mange steder sammen med rydding av kratt og skog. I tidligere beita fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora, og et moderat beitetrykk vil være positivt. Beiting på kystlyngheiene på Speken ved Lyngør er gjenopptatt, og det ble gjennomført brenning vinteren for første gang på mange år. Tromlingene og Jerkholmen i Raet landskapsvernområde var betydelig gjengrodd med først og fremst einer etter at beitingen ble redusert. Store arealer var nærmest utilgjengelige, samtidig som gjengroingen truet hekkeområdene for sjøfuglene. Omfattende opprydning utført av forvaltningsmyndigheten i 2007 og 2009, samt gjeninnføring av beiting har medført at øyene nå er mer tilgjengelige og attraktive for publikum, samtidig som forholdene er bedret for flere arter. Beiting med villsau er gjenopptatt på Store Torungen ytterst i havgapet og har bidratt til fremveksten av en variert flora på øya, samt bidratt til at hekkearealer for sjøfugl ikke gror igjen. Tilsvarende er beiting i Ruakerområdet også gjenopptatt. 11 Side66

67 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Ferdsel og slitasje Områdene på fastlandet og Tromøya har mye ferdsel gjennom hele året. Hove og Spornes på Tromøya og Randviga og Hasseltangen i Grimstad er de mest brukte friluftsområdene. Disse områdene har godt utbygde stinett, og bidrar til å kanalisere ferdselen. Langs rullesteinsstrendene mellom Hoveodden og Spornes finnes svært mange bålplasser, mange hvor rullestein er brukt til å definere bålplassen, med påfølgende skade på steinene. Sommerstid tas nærmest hele nasjonalparkområdet i bruk, og på stille sommerdager får nesten alle øyene besøk. Bruken avtar gradvis med avstanden fra land. Det er ikke utarbeidet oversikter som viser småbåttrafikken, men i sommermånedene er intensiteten stor. Det meste av trafikken går i leder som gir lite forstyrrelse av hekkende sjøfugl, sel og annet dyreliv, men det er også en del småbåttrafikk inntil holmer og skjær som gir forstyrrelser. Sjøfugl er mest utsatt for å bli forstyrret av småbåttrafikk. I sone A i nasjonalparken foreslås det ferdselsforbud i hekketiden. Dette gjelder dagens sjøfuglreservater, samt noen nye arealer/holmer. De fleste respekterer dagens forbud, men det er årlig tilfeller av ulovlig landstigning og opphold. Enkelte tilfeller med blant annet løse hunder har blitt anmeldt til Politiet av Statens Naturoppsyn Støy Området brukes av mange, spesielt sommerstid. Støy fra fritidsbåter og andre kilder vurderes ikke som noen stor trussel mot naturverdiene, men kan virke forstyrrende på opplevelse av naturen. Festivalen «Canal Street» har vært arrangert i siste del av juli de senere årene. Festivalen har hatt en dag med konsert på Lille Torungen. Arrangementet medfører støy og forstyrrelse fra musikken og de besøkende, men sjøfuglene er stort sett ferdig med hekkingen på den tiden. Siden 1928 har motorbåtarrangementet Tvedestrandsregattaen blitt arrangert. Arrangementet består av båtrace for flere båtklasser på fjorden, samt «Skagerrak Across» fra Tvedestrand til Hirtshals i Danmark. Regattaen arrangeres i midten av juli hvert år og gikk i 2015 over tre dager. Tett opp mot traseene medfører arrangementet en del støy og forstyrrelser, men anses ikke å ha vesentlig betydning for verneverdiene, da dette er kortvarig Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep På yttersiden av Tromøya, innenfor Tromlingene og i Alvekilen, foreligger det planer om noen nye bryggeanlegg. Ettersom det ble meldt oppstart på planlagt bryggeanlegg i Alvekilen før oppstarten av nasjonalparkplanen, er nasjonalparkgrensen tilpasset slik at bryggeanlegget ligger utenfor nasjonalparkarealet. De foreslåtte bryggeanleggene innenfor Tromlingene ble meldt etter at arbeidet med nasjonalparken ble meldt, men etter avtale med Arendal kommune er det gjort noen mindre grensejusteringer for å kunne legge til rette for å utvide bryggeanlegget på Sandå og etablere et mindre bryggeanlegg langs land i Krøglevik. Området er utsatt for et stort press knyttet til mudring og utlegging av moringer. Denne aktiviteten skjer i stor grad i de mest produktive og sårbare gruntvannsområdene. Vedlikeholdsmudring, f.eks. til båthavna ved Saulene, Nedenes, vil fra tid til annen måtte gjennomføres i nasjonalparkområdet. Industrien på Hasseltangen ligger som en enklave omgitt av nasjonalparken og Søm landskapsvernområde. Siden 1960-tallet har det vært produsert plastbåter her, men denne produksjonen er nå avsluttet. Aktiviteten i dag knytter seg til utrustning, vedlikehold og oppbevaring av båter. Aktiviteten har medført en del grunnforurensning. Arealene lengst øst er nylig solgt, og det er foreløpig uavklart hvilken videre skjebne området får. 12 Side67

68 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Det foreligger ikke planer om for eksempel kraftproduksjon eller akvakultur som kan være trusler mot verneverdiene. På rullesteinstranda fra Spornes og vestover er det bygget, og det blir fortsatt bygget bålplasser, solgroper og varder av rullestein. Det gjør at rullesteinstranda framstår som mindre intakt som naturdokument enn den kunne ha gjort. 1.4 Brukerinteresser Sjøtransport Hovedleden langs den norske Skagerrakkysten ligger om lag 1,5 nautiske mil utenfor grunnlinjene, og går da kun gjennom nasjonalparkområdet på den bredeste delen i Grimstad og Arendal. Hovedleden inn mot Arendal fra øst går igjennom nasjonalparkområdet i deler av Tvedestrand og Arendal. Skipstrafikken i området er betydelig, selv om størsteparten av trafikken gjennom Skagerrak er på dansk side. Det er også en del trafikk inn og ut av Eydehavn i Arendal Næringsfiske og fritidsfiske Fiskeriene langs Skagerrakkysten kjennetegnes av små kvanta, men et bredt utvalg arter. Fiske har vært levevei alene eller i kombinasjon med andre yrker, som f.eks. landbruk i tidligere tider og annen skipsfart/oljenæringen i moderne tid. Yrkesfisket har alltid vært viktig i dette sjøområdet, men aktiviteten har variert med ressurstilgangen og konkurranse fra andre næringer. I nasjonal sammenheng utgjør førstehåndsverdien av fisket fisk levert i de tre kommunene bare rundt tre promille av alt som ble fisket i Norge i De viktigste artene er reke, torsk, makrell og leppefisk. Fiskerne på Sørlandet oppbevarer ofte fangsten levende i sjøen inntil levering. På denne måten blir markedet forsynt med så fersk fisk som mulig. Leppefisken hentes levende og settes ut i oppdrettsmerder andre steder i landet for avlusning. De tre kommunene har totalt 73 manntallsførte fiskere pr Av disse er det 48 fiskere som har fiske som hovedyrke og 25 som har fiske som deltidsyrke. Totalt er det registrert 59 fiskefartøyer. De senere årene har gjennomsnittsstørrelsen på fiskefartøyene økt, hvilket er et resultat av økte krav til effektivitet og komfort. Et stort antall personer utøver fritidsfiske langs Skagerrakkysten. Undersøkelser viser at fritidsfiskerne fisker om lag dobbelt så mye som yrkesfiskerne av hummer og torsk i de kystnære områdene. Mange steder i nasjonalparkområdet er det godt fiske etter sjøørret. Bestanden har tatt seg opp de siste tiårene og fisket er populært. Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø, og det er fem kilenotplasser i nasjonalparkområdet som til tider er i bruk. Det er ingen anlegg eller gitte konsesjoner for akvakultur innenfor utredningsområdene i dag Landbruk Det drives ikke intensivt jordbruk innenfor nasjonalparkområdet, men i nær tilknytning til nasjonalparkområdet. Den ytre skjærgården består av mye bart fjell eller områder som egner seg dårlig 13 Side68

69 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning til dyrking etter dagens standard. Det er lange tradisjoner for beiting langs kysten av Aust-Agder, og på flere av øyene i nasjonalparkområdet beites det hver beitesesong med villsau og dalasau, samt kyr ved Ruakerkilen. Denne beitingen er viktig for å opprettholde noen av de kulturbetingede naturtypene i skjærgården. De gode jordbruksområdene befinner seg like utenfor nasjonalparkområdet blant annet på Tromøya. På Søm i Grimstad finner vi 121 dekar fulldyrket jord. Grimstad kommune eier en del av arealene, men mye av jordene som inngår drives i dag fra 2 gårdsbruk. Disse arealene med dyrket mark ligger i dagens Hasseltangen landskapsvernområde og vil videreføres i Søm landskapsvernområde. Store deler av skogarealene i nasjonalparkområdet er svært oppdelt i mange små teiger med dårlig arrondering. Dette gjør at det i mindre grad har vært drevet aktiv skogsdrift, og at områdene i større grad har gjort nytte blant annet som vedskog. Innenfor nasjonalparkområdet er det bare et område som omfattes av skogbruksplaner. Det gjelder Botneskogen på Tromøya i Arendal som i dag er Raet landskapsvernområde. Arealene ble avvirket i Skogressursene på øyene og i nasjonalparkområdet for øvrig er begrenset, men det blir tatt ut noe ved. Noen gårder som grenser mot nasjonalparkområdet har til tider hatt uttak av ilanddrevet tang og tare for jordforbedring. Dette har bl.a. foregått på rullesteinsstranda på Spornes, på Tromlingene og ved innløpet til Ruakerkilen. Det kan gå mange år mellom hver gang uttak er aktuelt. Motorferdsel i forbindelse med landbruk vurderes til ikke å være til sjenanse av betydning Friluftsliv Friluftsliv og fritidsaktiviteter ved kysten er en viktig del av Aust-Agders identitet. Svært mange fastboende og besøkende benytter seg av strendene og skjærgården, særlig i sommerhalvåret. Nasjonalparkområdet omfatter noen av de mest besøkte friluftslivsområdene langs kysten av Aust- Agder. Innenfor nasjonalparkområdet er det 58 statlig sikrede friluftslivsområder, inkludert skjærgårdsparkområder. Flertallet av disse er øyer og skjær ute i skjærgården, men det er også en del områder på fastlandet eller på øyene med broforbindelse til fastlandet. Den mest omfattende fritidsbruken av områdene knytter seg til båt- og strandliv sommerstid. Det er ulike kriterier som påvirker hvor attraktive områdene er, og hvor mye de blir brukt av allmennheten. De viktigste kriteriene ser ut til å være: Tilgjengelighet landfaste områder har mye større bruk gjennom hele året Brygger og fortøyningsmuligheter for egen båt Ly for fremherskende vindretning Landskapets beskaffenhet sandstrender og slake svaberg Tilrettelegging brygger, renovasjon, toalett, bord, benker, grillplass med mer. 14 Side69

70 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning I tillegg til den uorganiserte aktiviteten, bruker mange foreninger og lag nasjonalparkområdet aktivt. Områdene blir også mye brukt av barnehager, skoler, leirskoler, folkehøyskole og ulike institusjoner. De friluftslivsområdene som har størst bruk gjennom hele året er Hove og Hasseltangen. Båtliv på Aust-Agderkysten er i stor grad en allmenn interesse for innbyggerne langs kysten. Tradisjonelt er båtutfart med familien på dagstur evt. med overnatting og tilhørende strandbaserte aktiviteter, en vanlig friluftslivsaktivitet. Båtsesongen er relativt lang fra tidlig vår til ut på høsten. Fritidsfiske er også en av de mest populære aktivitetene langs kysten. Rekreasjonsfiske i sjøen er en viktig del av kulturen og har stor verdi som fritidsaktivitet og husholdsfiske Reiseliv De fleste tilreisende kommer i dag fra lokalmiljøet og det øvrige Norge, mens den internasjonale turismen er mer beskjeden. Det er grunn til å tro at internasjonal turisme vil øke når området får status som nasjonalpark. Serviceanlegg for slik aktivitet må etableres i nasjonalparkens randsoner. Fylkesmannen ønsker at nasjonalparken skal bidra til verdiskaping i området, så lenge dette ikke er i konflikt med verneinteressene. Det vil være nasjonalparkstyret som forvalter nasjonalparken og regelverket for denne. Offentlig tilrettelegging for næring er et hovedansvar for kommunene og fylkeskommunen. Lokale næringsforeninger vektlegger blant annet offentlig/privat samarbeid, informasjon, parkering, drift og vedlikehold av friluftsområder og merking av stier. De legger også vekt på at næringslivet trenger forutsigbarhet om hva som er mulig og ikke mulig innenfor nasjonalparken. Et tett samarbeid mellom næringslivet, kommunene, fylkeskommunen og nasjonalparkforvaltningen vil være både ønskelig og nødvendig i et område som dette. Det er for tiden ca. 45 næringsrelaterte virksomheter som berøres av Raet nasjonalpark, da i all hovedsak indirekte. Med få unntak er det reiselivsaktiviteter øst i Grimstad kommune, på Tromøya i Arendal og Sandøya/Lyngør/Gjeving i ytre Tvedestrand Bygninger, anlegg og innretninger Innenfor nasjonalparkens grenser finnes det 134 fritidsboliger. De fleste av disse fritidsboligene finnes innenfor de eksisterende landskapsvernområdene, men det er også innlemmet et fåtall fritidsboliger som tidligere ikke var omfattet av områdevern. Nasjonalparkområdet fyller en meget viktig funksjon som rekreasjonsområde for hyttebrukerne i hele influensområdet. Flere steder i nasjonalparkområdet finnes ruiner fra tidligere tiders aktivitet, samt rester av anlegg fra 2. verdenskrig. På Såta er det etablert et mindre anlegg for fugleobservasjon i tilknytning til NOF klubbhuset som er opprettet i en bunkers fra 2. verdenskrig. Lyngør og Torungen fyr med tilhørende bygg og anlegg ligger innenfor nasjonalparkområdet. I tillegg finnes en rekke andre navigasjonsinstallasjoner for sjøtrafikken. For øvrig finnes utedoer for allmenn benyttelse ved de mest brukte friluftslivsområdene. I Søm landskapsvernområde er det til sammen 50 bygg, hvorav 12 er helårs boliger og 13 er garasjer. Det er også et tun med ett bygg som for tiden benyttes til offentlige formål samt 3 øvrige bygninger, en småbåthavn og enkelte bygninger tilknyttet landbruket. I Hove landskapsvernområde finnes en campingplass med diverse bygninger og installasjoner, enkelte brygger, samt en brygge tilpasset rullestolbrukere. 15 Side70

71 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Veier Fylkesmannen har satt grensen til nasjonalparken slik at ingen veier som er åpne for alminnelig motorferdsel ligger innenfor nasjonalparkens grenser. På Tromøya er det noen korte traseer/veistubber inn til enkelte fritidsboliger hvor bilbruk er mulig, men slike er enten sperret med bom eller ikke aktuelle for alminnelig ferdsel. I landskapsvernområdene finnes det veier åpne for allmenn ferdsel. Veiene ligger i områder som allerede er vernet og eksisterte på tidspunktet for vern Ledningsanlegg Det er luftlinjer for strøm i alle de eksisterende landskapsvernområdene, innenfor Ramsøya, over Færvikkilen og Hovekilen, mellom Såta og Hoveleiren, på Store Torungen og Botne i Arendal. På flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi, vann- og avløp, de fleste for å betjene fritidsboliger på øyene. Det er etablert et pumpeanlegg for å hente vanningsvann for landbruket fra Botnetjenn. Dette anlegget ligger innenfor nasjonalparken Tyngre naturinngrep Det er ikke kjente tyngre naturinngrep i nasjonalparkområdet. Etableringen av industrien på Hasseltangen på midten av 1960-tallet innebar en betydelig masseforflytning. Et stort parti av moreneryggen ble fjernet og benyttet til å fylle igjen i Haslebukta for å etablere parkering og vei. Såret i landskapet er tydelig og området er ikke en del av verneområdene. Ved en eventuelt fremtidig transformasjon av området, kan et slikt tverrsnitt av moreneryggen gi grunnlag for undervisning og kunnskap om de geologiske verdiene. Hasseltangen friluftslivsområde er tidligere opparbeidet med kjøreadkomst og parkering. Dette ligger utenfor verneområdene. Fra parkeringen er det etablert rullestoladkomst til en brygge mot Sømskilen, samt til et utsiktspunkt mot havet. Traseen er belagt med asfalt, men det er ikke gjort terrengmessige inngrep utover påføring av dekke. På Spornes har det i tidligere tider vært jevnlig uttak av tang og tare fra rullesteinsstranda. Uttak skjer fra tid til annen ennå, men det kan nå gå mange år mellom hver gang. Virksomheten fra den gang den var regulær har medført at Tangveien har blitt opparbeidet. Tangveien består av rullestein, men har noe mer vegetasjon og jord mellom steinene enn ellers. Det gjør at Tangveien brukes som turvei i området, og på den måten holdes i hevd. Området fra Hoveodden til Spornes er det mest brukte turområdet innenfor nasjonalparkområdet. Her er anlagt en såkalt «Folkesti», en rundløype på 4 km. Turstien er opparbeidet med flisdekke og skilting, ikke lys. Den omfattende bruken av området Hoveodden til Spornes har medført slitasje på mange av de karakteristiske, vindpåvirkede furutrærne i området, og det vil være behov for å informere for å begrense dette. Det er også nylig etablert en egen ridesti på Hove, som stedvis har flisdekke og stedvis sadde/annet mykt dekke. Dette er gjort for å hindre konflikter mellom ridende og andre brukere av området. På Gruveholmen i Alvekilen har det som navnet antyder vært uttak av jernmalm på 1700-tallet. Gruven styrtet sammen i Gruven er nå fylt med vann, men skal være ca. 145 meter dyp. Gruveåpningen er sikret med gjerder, men kan være behov for å gjøre ytterligere sikringstiltak. 16 Side71

72 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Forsvaret Det er ingen faste operative forsvarsanlegg igjen i området. Forsvaret har imidlertid interesser knyttet til militær lufttrafikk, samvirkeøvelser med fartøyer i sjøen og øvelser knyttet til beskyttelse av vitale objekter og akser fra havet og farleder. Området kan derfor bli berørt av bl.a. motorferdsel på land, på sjøen og i luften ved gjennomføring av militær operativ virksomhet. Like utenfor nasjonalparkens yttergrense i sør har Forsvaret et luft til luft øvingsfelt benevnt EN D153. Bruk av dette området vil ikke bli begrenset av nasjonalparken. De senere årene har det blitt bygget opp en militær kystvakt som, foruten de militære funksjonene, påtar seg flere sivile oppdrag. Kystvakten er tilgjengelig for større redningsoperasjoner og tilsyn, og samarbeider flere steder med politiet, Statens naturoppsyn og fiskerioppsynet Motorferdsel på land Innenfor nasjonalparkområdet er det kun lovlig motorferdsel på land på korte veistubber inn til enkelte fritidsboliger. Det er ingen veier åpne for allmenn ferdsel som ligger innenfor området. Det er åpnet for ferdsel med traktor med lavt marktrykk på Tangveien på Spornes for å kunne hente ut tang og tare for rettighetshavere. Rammene for dette vil bli nærmere beskrevet i forvaltningsplanen. I Hove landskapsvernområde er det åpnet for motorferdsel på veiene og på campingområdet. Det er ikke åpnet for motorferdsel i utmark. I Søm landskapsvernområde foregår motorferdsel på veiene, samt i tilknytning til landbruksvirksomheten. 2 Saksbehandling 2.1 Bakgrunn Initiativet til oppstart av verneprosess ble tatt av Fylkesmannen i Aust-Agder i dialog med kommunene våren Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ga i januar 2013 klarsignal til at arbeidet kunne startes opp, etter at Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommuner stilte seg enstemmig positiv til nasjonalpark. Det var da en forutsetning at de involverte kommunene måtte stille seg bak verneforslaget og det ble lagt vekt på lokal medvirkning. Arbeidet ble planlagt slik at verneforslaget skulle være ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgivning. 2.2 Saksgang Verneprosessen er gjennomført i samsvar med forvaltningsloven, rundskriv om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven og utredningsinstruksen. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper. Styringsgruppa har bestått av ordførerne i de aktuelle kommunene, fylkesordfører, fylkesmann og regiondirektøren i Fiskeridirektoratet region Sør. Det har vært felles styringsgruppe med Jomfruland nasjonalpark. Derfor har også ordføreren i Kragerø kommune, fylkesordfører i Telemark og fylkesmannen i Telemark vært medlemmer av styringsgruppa. Sekretariatet har vært prosjektlederne hos de to fylkesmennene. Frem mot tilrådningen har det vært avholdt 6 møter i styringsgruppa. 17 Side72

73 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Prosjektgruppa har bestått av representanter på administrativt nivå fra kommunene, Fylkeskommunen Fiskeridirektoratet region Sør og Fylkesmannen. Det har vært representasjon fra alle relevante avdelinger. Sammen med sekretariatet, er det her mye av produksjonen har foregått. Det har vært 11 møter i prosjektgruppa. Referansegruppene har bidratt med viktige kommentarer og innspill underveis i prosessen, og har bestått av over 90 representanter fra ulike interesser; grunneiere, næringsdrivende, organisasjoner, foreninger og vel. Store deler av det aktuelle området er godt dokumentert gjennom flere tiår. Fra år 2000 (Raet landskapsvernområde) og 2006 har det meste av de aktuelle landarealene og øyene i Arendal og Grimstad kommuner vært landskapsvernområder. I Tvedestrand, Grimstad og Arendal kommuner har store deler av nasjonalparkområdet vært skjærgårdspark siden slutten av 1970-tallet. Det foreligger nyere forvaltningsplaner for dagens landskapsvernområder og med tilliggende naturreservater. Nasjonalparkområdet omfatter også 2 eksisterende naturreservater og 5 sjøfuglreservater. Følgende tema er konsekvensutredet; fiskeri, landbruk, reiseliv og annen næring, kulturminner, friluftsliv og fritidsaktiviteter samt naturverdier på land og i sjø. Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningstemaene ble kartlagt og sammenstilt i 2013 og 2014 av ulike aktører. Høsten 2014 gjorde Multiconsult en konsekvensutredning av nasjonalparkforslaget. Rapporten ble ferdigstilt våren Alle grunnlagsrapportene og samlet konsekvensutredning følger verneforslaget som bakgrunnsinformasjon. Melding om oppstart av verneplanprosessen ble sendt ut til om lag 800 mottakere i juli 2013, med høringsfrist 15. september samme år. Det kom inn i overkant av 100 høringsuttalelser til oppstartsmeldingen. I etterkant av melding om oppstart ble det avholdt åpne folkemøter i alle de involverte kommunene samt egne informasjonsmøter med ulike brukerinteresser i utredningsområdet. Utredninger og annen informasjon har fortløpende blitt lagt ut på Raets sider på Fylkesmannens hjemmeside. Det har også blitt opprettet egen Facebook-profil for Raet Nasjonalpark som per desember 2015 har i underkant av 1000 følgere. Verneforslaget ble sendt på høring juni 2015 med høringsfrist 18. september. Det kom inn om lag 100 svar på høringen. Fylkesmannens endelige vurdering av verneplanen i lys av innkomne høringsuttalelser, ble sendt over til Miljødirektoratet mars Raet Nasjonalpark, Søm landskapsvernområde og Hove landskapsvernområde omfatter tidligere Raet landskapsvernområde, Søm-Ruakerkilen naturreservat og Hasseltangen landskapsvernområde. Alle områdene har forvaltningsplaner av nyere dato. Utkast til forvaltningsplan for Raet nasjonalpark fulgte høringen i Det vil være nasjonalparkstyret som sender forslag til forvaltningsplan på høring. Miljødirektoratet har hatt tett dialog med Fylkesmannen i verneprosessen både i form av møter, deltakelse på møter i styringsgruppa og annen kommunikasjon, samt befaringer i området. 18 Side73

74 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 2.3 Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Regionale planer Regionplan Agder 2020 Fylkestingene i Aust Agder og Vest Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom en felles regionplan som erstatter de tidligere fylkesplanene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Det er formulert fem hovedmål frem mot 2020: Mål 1: Klima: Høye mål lave utslipp. Mål 2: Det gode livet: Agder for alle. Mål 3: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Mål 4: Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Mål 5: Kultur: Opplevelser for livet. Det er spesielt satsingsområdene som er beskrevet under mål 2 og 5 som er relevante for Raet nasjonalpark. Regionens verdifulle utmarksområder, mange bygdesamfunn og tradisjonsrike kystbyer trekkes frem som viktige forutsetninger for «det gode livet». Naturgitte kvaliteter og beliggenhet representerer et attraktivt alternativ til pressområder andre steder i landet. Økt deltakelse i friluftsliv er viktig for å motvirke sosiale skiller i befolkningen. Regionen skal profilere sine merkevarer innen kultur og reiseliv på en profesjonell måte, der bygninger, gjenstander, miljøer, folkemusikk og naturarv fremheves for å bidra til regionens identitetsbygging. Barn og unge skal ha et mangfoldig og godt tilbud for undervisning og deltagelse i kultur, idretts og friluftsliv. Kulturarven er en viktig del av Agders identitet, der det er viktig å finne en god balanse mellom vern og utvikling av kulturlandskap, tettsteder og byer. Et av Agders fremste fortrinn er den verdifulle kyststripen, som må utvikles og tas vare på gjennom planprosesser som sikrer lokal og regional forvaltning. Hovedtiltak går ut på å avklare allemannsretten i kystsonen og tilrettelegge for kyststi gjennom hele Agder. Etter Fylkesmannens vurdering vil Raet nasjonalpark i stor grad bidra til måloppnåelse for mål nr. 2 og 5 i regionplan Agder Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Telemark i juni Den regionale planen skal fastsettes av Klima- og miljødepartementet. Formålet med planen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene i et langsiktig perspektiv. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. I den regionale planen er følgende hovedutfordringer prioritert: 19 Side74

75 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Krypsiv Forsuring Konsekvenser av vannkraftregulering Forurensede sedimenter Fremmede arter. Det er spesielt hovedutfordringene rundt forurensede sedimenter og fremmede arter som er aktuell for vannforekomstene i nasjonalparkområdet. I tillegg har vannforvaltningsplanen fokus på sjøørret, laks og ål. Fylkesmannens vurdering er at vannforvaltningsplanen vil bidra positivt for verneverdiene i nasjonalparken og tilsvarende at nasjonalparken vil kunne bidra til måloppnåelse i vannforvaltningsplanen Kommuneplaner Kommuneplan for Arendal Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2014 og gjelder for perioden De fleste øyene og deler av kystsona har status som friområder og naturvernområder. På yttersiden av Tromøya er det avsatt noen byggeområder for bolig og fritidsbebyggelse, offentlig tjenesteyting og fritids og turistformål. På øya Merdø er det avsatt områder for fritidsbebyggelse på nordsiden. Øvrige områder er avsatt til landbruk, natur og friluftsformål. Raet landskapsvernområde er satt av som eget formål med hensynssone; båndlagt etter naturvernloven. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2011 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen Kommuneplan for Grimstad Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel ble vedtatt i 2015 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen. Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv ble behandlet parallelt med kommuneplanen og er en overordnet plan for arealer med betydning for friluftsliv og naturmiljø i kommunen. Planen vil gi føringer for mer detaljert planarbeid. Kystsonen og skjærgården trekkes frem som et av hovedelementene i grønnstrukturen i Grimstad. I planutkastet trekkes bl.a. følgende områder som ligger i eller grenser til nasjonalparkområdet frem som viktige friluftsområder langs kysten: Hasseltangen, Storesand Randvigaområdet og Breiviga Moviga. Planen hjemler videre en sammenhengende kyststi gjennom Grimstad kommune. Deler av kyststien vil ligge innenfor nasjonalparkområdet. I kommunedelplanen er kyststien lagt ut med tilhørende bestemmelse som sikrer at kyststien ikke kommer i konflikt med nasjonalparkens bestemmelser Kommuneplan for Tvedestrand Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2007 og gjelder for perioden Størstedelen av skjærgården innenfor verneplanområdet er i kommuneplanen avsatt som LNF områder der friluftsliv er dominerende, og tilstøtende sjøarealer er avsatt som friluftsområder i sjø og vassdrag og øvrige 20 Side75

76 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning sjøarealer er avsatt som vannareal for allment friluftsliv. Enkelte mindre områder er båndlagt etter lov om naturvern eller kulturminnevern. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2011 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen Reguleringsplaner Fylkesmannen har vurdert samtlige vedtatte reguleringsplaner som grenser mot høringsforslaget for nasjonalparken og landskapsvernområdene, totalt 26 planer. Der hvor reguleringsplanen hjemler tiltak som vil være i strid med nasjonalparkformål eller bestemmelser, er grensen foreslått lagt utenfor. Gjennom høringen er det avdekket enkelte feil i Fylkesmannens høringsforslag. Dette er rettet opp i tilrådningen, jf. behandlingen av grenseendringer i høringsuttalelsene Grimstad Fevikkilen øst Brevika reguleringsplan for hyttetomter , rev Storesand Randvika Reguleringsplan for Hasseltangen Hasseltangen industriområde Vessøen Reguleringsplan for del av Vessøya Vessøyneset Sagodden ARENDAL: Flageborg 2.del Flageborg rev Natvig-Nedenes Heimarnes Flødevigen Stølsvigen Bukkevika rev G/S-veg Fv 192 Færvik-Sandum. G/S-veg Fv 201 Sandum-Hove. Gjervold Tromøy kirkegård Brekka, Lia Bjelland. Regulert til spesialområde bevaring Botne hyttefelt /Alveberget Deler av Botnetjenn innenfor (Ferskvann). NP grenser til småbåthavn og badeområde i Alvekilen. (planen lå ikke i kommunens kart) Kleivtoppen Sandvik-Kleivsund Øyna rev / Øyna Syd TVEDESTRAND: Vinodden og del av Klauholmen Side76

77 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Lyngør Eksisterende vern Innenfor den foreslåtte nasjonalparken ligger følgende 9 eksisterende verneområder; Raet landskapsvernområde, Hasseltangen landskapsvernområde, Store Torungen naturreservat, Tromlingene naturreservat og fuglefredningsområde, Søm-Ruakerkilen naturreservat, Flatskjæra naturreservat, Halvorsholmen naturreservat, Spærholmene naturreservat og Lille Langebåen naturreservat. Foreslåtte Hove og Søm landskapsvernområder er videreføring av deler av henholdsvis Raet landskapsvernområde og Hasseltangen landskapsvernområde Andre planer og reguleringer Sikrede friluftslivsområder i skjærgårdsparken i Aust-Agder forvaltes etter Fylkeskommunens forvaltningsplan for skjærgårdsparken vedtatt i Tiltakene vil bli behandlet i forvaltningsplan for nasjonalparken. Innenfor nasjonalparkområdet er det to fredningsområder for hummer. Her er kun fiske med håndredskap tillatt. Området ved Flødevigen i Arendal ble beskyttet i 2006, og har siden vist en betydelig økning i hummerbestanden, så vel som bestanden av torsk. I 2012 ble et om lag 3 ganger så stort område vernet i Tvedestrands ytre skjærgård, i første omgang for en 5-års periode. 3 Viktige endringer i verneprosessen 3.1 Avgrensning Store deler av landområdene i nasjonalparken er allerede vernet som landskapsvernområder. Som følge av ulikhetene i restriksjonsnivå mellom verneformene, har veier, helårsboliger, intensivt drevne landbruksområder og en kirkegård blitt holdt utenfor nasjonalparken. Dette, samt på bakgrunn av ønsket om best mulig arrondering av nasjonalparkområdet, innebærer forslaget å oppheve vern på enkelte områder, mens for andre områder innebærer forslaget videreføring som landskapsvernområde. Forslaget innebærer derfor opprettelsen av to nye landskapsvernområder; Hove LVO i Arendal kommune og Søm LVO i Grimstad kommune. Endringene var innarbeidet i verneforslaget som ble sendt på høring. Det ble meldt oppstart på et areal som dekket sjøområdene ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjene, om lag 185 km 2. Ved en inkurie ble det benyttet et kartgrunnlag som la til grunn den gamle grunnlinjen. Dette medførte at det ble meldt oppstart på ca. 35 km 2 for lite sjøareal, relativt mest i øst. I samråd med Miljødirektoratet ble det bestemt at endringen ikke utløste krav om ny oppstart. Justeringen ble gjort i kartgrunnlaget som ble lagt til grunn for høringen. Fylkesmannen fikk i april 2014 i oppdrag av Miljødirektoratet å videreføre den delen av det foreslåtte marine verneområdet «Transekt Skagerrak» som var lokalisert mellom ytre planområdegrense for Raet nasjonalpark og territorialgrensen. Det ble lagt til grunn at arbeidet skulle samordnes med nasjonalparkplanen. Fylkesmannen orienterte styringsgruppas medlemmer tidlig i 2015, etter det ble klart at «Transekt Skagerrak» skulle innlemmes i nasjonalparkforslaget. Ved avvik mellom grensene mot land, ble foreslåtte grense for Raet nasjonalpark lagt til grunn. Endringen medførte at arealet økte fra ca. 220 km 2 til 609 km 2. Ettersom det var meldt oppstart på det marine verneområdet Transekt Skagerrak høsten 2009, utløste ikke endringen krav om ny oppstart for nasjonalparkplanen. Verneforslaget «Transekt Skagerrak» med forslag til restriksjoner ble konsekvensutredet i Side77

78 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Med innlemmingen av «Transekt Skagerrak» i nasjonalparkplanen fulgte det med forslag om tre referanseområder i sjø hvor ingen fysisk påvirkning på sjøbunnen skulle være tillatt. Forslaget er tatt inn i nasjonalparkplanen som sone C. Før Fylkesmannen meldte oppstart på Raet Nasjonalpark var det meldt oppstart på områdereguleringsplan for Alveberget hyttefelt i Alvekilen i Arendal kommune. Før nasjonalparkplanen ble sendt på høring, forelå planforslaget med ett bryggeanlegg med 2 flytebrygger med inntil 46 båtplasser og et landfast bryggeanlegg med inntil 7 båtplasser og utsettingsrampe, samt et badeområde. I samråd med Arendal kommune ble det gjort grenseendringer i Alvekilen slik at bryggeanleggene blir liggende utenfor nasjonalparkområdet. Totalt ca. 5,2 daa ble utelatt. Tromøy kirke har behov for å utvide kirkegården. Områdene kommunen ønsket for utvidelsen, ligger dels i dagens Raet LVO og dels utenfor. Områdene innenfor Raet LVO ligger på moreneryggen, men området bærer preg av diverse menneskelige inngrep, bl.a. inneholder de en vei og en bolig. Området som ligger utenfor Raet LVO er mindre preget av inngrep, selv om det går et luftspenn med en stolpe innenfor området. Netto arealendring her er en reduksjon av vernet areal på ca. 8,6 daa. 3.2 Forskriftene Verneforskriften for nasjonalparken bygger på mal for nasjonalparkforskrifter fra Miljødirektoratet. Videre har Fylkesmannen tatt utgangspunkt i forskrift om vern av Færder nasjonalpark og til dels forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, samt forskrift om vern av Raet landskapsvernområde. Mange av forskriftens punkter utdypes med retningslinjer i forvaltningsplanen, slik at forvaltningen skal bli mest mulig forutsigbar og effektiv. I deler av nasjonalparken er det foreslått å legge ut soner med spisset formål. I sone A er formålet særlig rettet mot fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I sone B er formålet særlig rettet mot sårbare naturtyper og arter. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø. Forskriften om vern av Hove landskapsvernområde bygger på forskrift om vern av Raet landskapsvernområde, men tilpasset områdets avgrensning. Tilsvarende gjelder for forskriften om vern av Søm landskapsvernområde, som bygger på forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde. 4 Oppheving av tidligere vernede områder Verneforslagene omfatter 9 eksisterende verneområder: FOR nr. 32 Forskrift om fredning for Lille Langebåen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. FOR nr. 40 FOR nr. 42 FOR nr. 43 Forskrift om fredning for Flatskjæra naturreservat, Moland kommune, Aust- Agder. Forskrift om fredning for Store Torungen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Indre Halvorsholmen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. 23 Side78

79 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning FOR nr. 51 FOR nr FOR nr. 809 FOR nr FOR nr Forskrift om fredning av Spærholmene naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Tromlingene naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning i Tromøy kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde, Grimstad og Arendal kommuner, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppheving av vedtakene vil eventuelt skje gjennom ny kongelig resolusjon. 5 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Fylkesmannen anbefaler at et eget nasjonalparkstyre skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. For å sikre et robust styre med bredest mulig lokal forankring og hindre at forvaltningen over tid preges av enkeltpersoner, mener Fylkesmannen at nasjonalparkstyret bør ha åtte representanter - to representanter fra hver av de tre kommunene og to representanter fra Aust-Agder fylkeskommune. Raet nasjonalpark vil bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet, og særlig sommerstid vil aktiviteten bli stor. Fylkesmannen mener at en god forvaltning forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesmannen mener det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og veiledning/informasjonsformidling. Fylkesmannen mener også at det er behov for et program for overvåking av naturmiljø og kulturarv i området. En rekke trusselfaktorer mot verneverdiene kan forebygges ved en aktiv håndheving av regelverket for nasjonalparken. Flere eksterne trusler krever imidlertid tett samarbeid mellom nasjonalparkens forvaltningsmyndighet og andre myndigheter. I Raet nasjonalpark er et slikt samarbeid svært viktig. 6 Høring av verneforslaget Verneforslaget ble sendt til grunneierne av 96 eiendommer i Grimstad kommune, 559 eiendommer i Arendal kommune og 114 eiendommer i Tvedestrand kommune. I tillegg ble forslaget sendt til følgende lokale og sentrale høringsinstanser: Lokale høringsinstanser: Forum for natur og friluftsliv Agder, NIVA (Sørlandsavdelingen), Norges Jeger- og fiskerforening (Aust-Agder), Norges bondelag (Agderkontoret), Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening (Sørlandsavdelingen) Norsk Ornitologisk forening (avdeling Aust-Agder), Agder Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage, Kystverket 24 Side79

80 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning sørøst, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen (Region Sør), Agder energi, Brårvikkilen Vel, Botaskogen velforening, Revesand velforening, Sandum og omegn velforening, Fevikverven Båtforening BA, Søm Båtforening, Nedenes Båtforening, Stiftelsen lille Gjessøya, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Tverdalsøy Velforening, Arendal Jeger- og fiskerforening, Grimstad Jeger- og fiskerforening, Tvedestrand Jeger- og fiskerforening. Sentrale høringsinstanser: Arbeids- og sosialdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Danmarks Fiskeriforening danske fiskeres producent organisasjon, Sveriges Fiskares Riksförbund, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Telemark, Havforskningsinstituttet, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene v/språkrådet, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge, WWF Norge og Miljødirektoratet. Alle grunneiere, lokale og regionale høringsparter fikk tilsendt høringsbrev med lenke til verneforslaget. På forespørsel er trykt verneforslag sendt ut. Sentrale høringsparter fikk verneforslaget tilsendt elektronisk. Høringen ble kunngjort i tre aviser, Norsk lysingsblad og lagt ut på hjemmesidene til Raet nasjonalpark, Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og kommunene, samt på sosiale medier. 7 Merknader til verneforslaget I forbindelse med lokal og sentral høring mottok Fylkesmannen 100 uttalelser. I det følgende gjennomgås høringsuttalelsene. 7.1 Generelle merknader Aust-Agder fylkeskommune ønsker at universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og at tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. Fylkesmannen deler Aust-Agder fylkeskommunes vurdering om at så langt det er mulig uten å gå på bekostning av verneverdiene, bør flest mulig av prinsippene om universell utforming forsøkes 25 Side80

81 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning oppnådd. I lys av at store arealer i nasjonalparken er sjø, vil dette være særlig viktig i formidlingsarbeidet og besøksstrategien. Dette må derfor behandles i forvaltningsplanen. Sjøarealene gir også store muligheter for opplevelse av nasjonalparken fra sjøsiden. Fellesbrygger med vekt på universell tilgang kan etableres i randsonen, og på steder i nasjonalparken hvor forholdene ligger naturlig til rette for det. Kystnaturen i nasjonalparken er i de mest brukte friluftslivsområdene tilrettelagt med stier med enten fast dekke, flis og/eller sadde, eller uten opparbeidelse. Fylkesmannen legger til grunn at omfattende fysiske tiltak for å tilrettelegge for universell utforming må legges i randsonen av nasjonalparken, kanskje særlig ved de viktigste innfallsportene. Utstyr og løsninger for formidling av informasjon og kunnskap gir mange muligheter for å nå et bredt publikum, også for de som ikke kan besøke områdene. På denne måten kan opplevelse av nasjonalparken gjøres tilgjengelig for flere. En avveining mellom tilrettelegging for alle og hensynene til verneverdiene må ligge til grunn i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges i Aust-Agder. Arendal kommune mener nasjonalparksenteret bør ligge på Tromøya i Arendal kommune. Fylkesmannen tar innspillene til orientering. Aust-Agder fylkeskommune forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Fylkesmannen har under hele prosessen arbeidet for å få til en god balanse mellom vern og bruk i området og mener verneforskriften gir rom for dette. Det vil bli viktig å presisere dette nærmere i forvaltningsplanen. Fire privatpersoner er generelt negative til opprettelsen av nasjonalpark. Det vises bl.a. til at området har tilstrekkelig beskyttelse i dag gjennom plan- og bygningsloven, at nasjonalpark vil innebære unødvendig sterke restriksjoner på grunneiernes rett til å utvikle eiendommene sine og blir kostbart og byråkratisk. Fylkesmannen legger til grunn oppdraget fra Miljøverndepartementet og prinsippene for grensedragningen. En nasjonalpark kan bare opprettes i områder hvor tyngre naturinngrep er fraværende, hvilket fremgår av verneformålet 2. Etter Fylkesmannens vurdering har områdene klart verdi som nasjonalpark. Samtidig stiller de berørte kommunene seg bak verneforslaget. Vår vurdering er at verneforslaget svarer på oppdraget fra departementet. Likevel vil det alltid være kritiske røster, hvilket er sunt for slike prosesser, og som også bidrar til å heve kvaliteten på verneforslaget. Tvedestrand kommune, Grimstad kommune, Naturvernforbundet Arendal, Havforskningsinstituttet, Norges jeger- og fiskerforbund, Aust-Agder turistforening, Friluftsrådet Sør, FNF Agder, Norges Fiskarlag, Naturvernforbundet i Vest-Agder, SABIMA, Alve Vel, Risøy folkehøyskole og 8 grunneiere uttaler at de er positive til nasjonalparkplanen. Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune er positive på angitte vilkår. 26 Side81

82 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Industri og Energi, Statens vegvesen og NVE har i høringsuttalelser bekreftet at de ikke har vesentlige merknader til forslaget. 7.2 Navn på nasjonalparken Språkrådet har merknad til navnet «Raet nasjonalpark». Denne merknaden ble også fremsatt til meldingen om oppstart av verneplanarbeidet. Språkrådet mener at Raet ikke er egenartet nok, da raet, som er bakgrunnen for navnet, strekker seg over store deler av Sør-Norge. Fylkesmannen viser til at en stor del av landarealene som er inkludert i nasjonalparken er vernet som Raet LVO. Dette var Fylkesmannens utgangspunkt for verneplanen. Raet LVO har gjort at Raet er blitt et innarbeidet navn lokalt, kanskje særlig i Arendal. Israndsavsetningen, moreneryggen, er sentral for verneverdiene i alle de tre kommunene; f.eks. gjennom det rike fisket over den såkalte «båen» i Tvedestrand, rullesteinsstrendene på Tromøya, Merdø, Havsøya og Jerken i Arendal og videre inn i Grimstad på Hasseltangen og landbruksområdene i Søm landskapsvernområde. Fra øst mot vest går moreneryggen undersjøisk i Tvedestrand og går i land på grensa mellom Arendal og Grimstad. Dette gjør at variasjonen i naturtyper innenfor området i stor grad kan knyttes til israndsavsetningene, og som dermed gjør «Raet» beskrivende for verneverdiene i området. Forsvarsbygg, SABIMA, Kystleirskolen Risøya, Risøy folkehøyskole og 1 privatperson har foreslått andre navn til nasjonalparken. Dette er Vestre Skagerrak nasjonalpark, Skagerrak nasjonalpark, Sørlandskysten nasjonalpark og Båen nasjonalpark. Fylkesmannen mener disse navnene er mindre egenartede enn «Raet», og navn med «Skagerrak» i seg, kan like gjerne ligge på Svensk eller Dansk side av Skagerrakkysten. Sørlandskysten er tilsvarende som Raet navn på et større område, men dette navnet brukes til å betegne hele kyststrekningen Telemark til og med Vest-Agder, og er et mye større område enn det som ligger innenfor den foreslåtte nasjonalparken. Båen er navnet man i Tvedestrand bruker på den undersjøiske moreneryggen. Dette navnet vil være fremmed i Arendal og Grimstad. Fylkesmannen mener navnet «Raet» er en beskrivende fellesnevner for området, verneverdiene og de tre kommunene, og vil tilrå dette navnet. Det er ikke fremmet merknader til navnene Hove landskapsvernområde eller Søm landskapsvernområde. 7.3 Saksgang og prosess Arendal kommune peker på at store deler av høringen av nasjonalparkforslaget er lagt til sommeren, og at dette i realiteten forkorter høringsperioden som følge av ferieavviklingen i kommunen. Fylkesmannen viser til at høringsperioden 23. juni til 18. september ble valgt av hensyn til fremdriften. Som følge av sommerferien var høringsperioden 13 uker, dvs. betydelig over lovkravet på minimum 8 uker, jf. nml 43, 2. ledd. Det var ikke mulig for Fylkesmannen å legge frem saken på høring tidligere. I og med at kommune- og fylkestingsvalget sto 14. september, og nye kommunestyrer først blir konstituert over en måned senere, 27 Side82

83 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning ville sittende kommunestyrer måtte behandle høringsforslaget. For at nytt kommunestyre skulle kunne behandle saken, ville høringen måtte strekkes til november, noe som ville innebære en vesentlig forsinkelse av prosjektet. I forhold til øvrige høringsinstansers mulighet for å fremme merknader, er det Fylkesmannens vurdering at mange av grunneierne som blir berørt av forslaget nettopp er fritidsboligeiere som bruker området sommerstid, og som da har ledig tid til å forfatte innspill til høringen. Fylkesmannen hadde gjennom sommeren flere henvendelser vedrørende verneforslaget fra eiere av fritidsboliger. Fylkesmannen mottok 8 høringsuttalelser datert i juli og 14 uttalelser datert i august. Det ble gitt utsatt frist til samtlige som ba om dette, og det kom inn 12 høringsuttalelser etter fristen. Alle høringsuttalelsene er blitt realitetsbehandlet. Direktoratet for mineralforvaltning viser til at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad har utredet georessursene i området. Samtidig vises det til at det er en del forekomster i området som er lite undersøkt, men det antas at potensialet/verdien av forekomstene er begrenset. Fylkesmannen har tatt merknaden til orientering. Norges Fiskarlag uttrykker tilfredshet med prosessen så langt, men ønsker seg en plass i prosjektgruppa og viser til at lokal fisker er representert i prosjektgruppa for Jomfruland nasjonalpark. Fiskarlaget fremmer også merknader til konsekvensutredningen og omtalen av konsekvenser av trålfiske på bløtbunnsområder og ålegrasenger, samt at fritidsfisket blir underestimert. I prosjektgruppa for Raet nasjonalpark har Fylkesmannen valgt kun å ha representanter fra forvaltningen. Dette har vi valgt av hensyn til fremdriften og for å kunne drøfte saker unntatt offentlighet. De ulike interessene er representert gjennom referansegruppene, som har spilt inn til prosjektgruppa. I tillegg har Fylkesmannen hatt egne møter med sektorinteressene, bl.a. med Fiskerlaget Sør, Dypvåg fiskerlag (Tvedestrand), Arendal fiskerlag og Grimstad fiskerlag. Fiskeridirektoratet region Sør har møtt i prosjektgruppa. Direktoratet har også hatt ett fast medlem i styringsgruppa for Raet og Jomfruland nasjonalpark. Fylkesmannens vurdering er at fiskeriinteressene er godt ivaretatt gjennom hele prosessen. Fylkesmannen deler Norges Fiskarlags vurderinger av konsekvensutredningen som vist til over. 7.4 Valg av verneform En sammenslutning av grunneiere på Bjelland Botstangen og Alvekilen på Tromøya mener videreføring av landskapsvernet er mer gunstig for verneinteressene, bl.a. sommerfuglforekomstene i området enn nasjonalpark. Dette som følge av flere besøkende og økt slitasje. En annen grunneier viser til at 88 % av landarealet innenfor nasjonalparken er i privat eie, og at området ut fra det ikke kan gis status som nasjonalpark uten grunneiere representert i styret. Fylkesmannen mener en god besøksstrategi i forvaltningsplanen vil kunne oppveie ulempene økt ferdsel og aktivitet i området medfører. Sommerfuglforekomstene i området er godt kjent, og Fylkesmannen mener at økt kunnskap og større bevissthet blant publikum om f.eks. sommerfuglfaunaen på Tromøya, vil kunne virke positivt for dennes utvikling. Til uttalelsen om arealer i privat eie, viser Fylkesmannen til oppdraget fra daværende Miljøverndepartementet og kommunenes ønske om opprettelse av nasjonalpark i områdene. Styret vil bestå av lokale folkevalgte representanter. 28 Side83

84 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.5 Merknader til avgrensning Prinsipper for grensedragningen Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i følgende prinsipper i forslaget til grenser: Eksisterende verneområder skal bestå så langt det er mulig ikke nedgradering. o Elementer som er tillatt i LVO, men som ikke kan være i nasjonalpark er videreført i to nye landskapsvernområder eller foreslått nedgradert. Følge kystkonturen grense til land går ved midlere høyvann. Naturtypelokaliteter med verdi A eller B og som grenser til sjø tas med. Hvor stor del av lokaliteten som er tatt med, er basert på en konkret vurdering med utgangspunkt i eiendomsgrenser, kvalitet, inngrep og en fornuftig arrondering av grensa. Statlig sikrede friluftslivsområder tas med. Godkjent arealbruk etter plan- og bygningsloven, samt reguleringsplaner som er meldt oppstart på før Fylkesmannen meldte oppstart på nasjonalparkarbeidet, er tatt hensyn til. Innspill fra kommunene om verneområdets utstrekning. Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å innlemme kandidatområdet «Transekt Skagerrak» fra nasjonal marin verneplan i planforslaget Grimstad Grunneier av gnr/bnr. 57/3 i Grimstad kommune opplyser gjennom advokat at det foreligger privatrettslige rettigheter knyttet til bruken av et område kalt «Storjoda». I høringsforslaget inngikk området i sone B på Gokast. Advokaten opplyser at rettighetene knytter seg til bålbrenning, telting og friluftsaktivitet, og således delvis vil være i konflikt med bestemmelsene for sone B. Fylkesmannen har vurdert verdien av den aktuelle delen av den foreslåtte sone B, og har kommet til at denne delen er av mindre verdi enn resten av sonen på Gokast. Området er greit arrondert med et gammelt steingjerde som skiller denne delen fra det øvrige området. Fylkesmannen tilrår derfor at grensen for sone B Gokast justeres slik at innspillet imøtekommes. Grunneier på gnr/bnr. 59/169 ønsker at en del av våtmarksområdet på Nedenessaulene som ligger på del av eiendommen innlemmes i nasjonalparken. Grunneier opplyser at områdets kvalitet tilsier at det har verdi for nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen hvor hovedregelen har vært kystkonturen, men at grensen trekkes inn på land i områder med A- og B-verdi naturtyper. Av hensyn til arrondering av grensa, er eiendomsgrenser også vurdert. Det aktuelle området ligger innenfor A-verdi naturtype strandeng og strandsump. Imidlertid er store deler av eiendommen opparbeidet med brygge og diverse bygninger. Innspillet omfatter dermed et område på bare om lag 140 m 2 på denne eiendommen. Størsteparten av de gjenværende delene av naturtypen som ligger utenfor foreslått nasjonalparkgrense, er påvirket av diverse inngrep, bl.a. pumpeanlegget som beskrives nærmere i kapittel Foreslåtte grenseendring vil bety endret grense mot annen eiendom, noe som må varsles grunneier. Etter en helthetsvurdering er det Fylkesmannens tilrådning at grensen foreslått av Fylkesmannen bør bestå. Grunneier av gnr/bnr. 50/55 opplyser at han gjennom reguleringsplan for Fevikkilen øst har tillatelse til oppføring av inntil 10 båtplasser i Moviga i Grimstad kommune. 29 Side84

85 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen viser til at grensa for nasjonalparken følger langs land ved område L4 i reguleringsplanen, som hjemmelen for de 10 båtplassene knyttes til. Fylkesmannen har oversett dette i høringsforslaget og i tråd med prinsippene for grensedragningen, skal grensen flyttes ut fra land i områder hvor reguleringsplaner hjemler bruk som er i strid med nasjonalparkbestemmelsene. Reguleringsplanen angir ikke plasseringen av båtplassene eller om plassene skal samles i fellesanlegg eller legges langs land. Arealet i sjø er angitt med formål «Friluftsområde sjø» og bestemmelsen til området angir at «Det kan tillates mindre brygger og anlegg som har naturlig tilknytning til bruken av området som friluftsområde; jfr. Bestemmelsene i Havne- og farvannsloven.» Fylkesmannen tilrår å flytte grensen ut fra land slik at det blir rom for å etablere brygger langs land ved område L4 i tråd med gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen har gjennom en grundig gjennomgang av den foreslåtte grensen funnet en feil i grensedragningen ved Kvennebekken i Grimstad kommune. I foreslått grensedragning fravikes prinsippet om å følge eksisterende verneområde. I høringsforslaget er deler av tre veier, samt deler av to boligtomter, inkl. deler av bygningsmassen, innenfor nasjonalparkområdet. Dette er arealer som ikke kan være i en nasjonalpark, og Fylkesmannen justerer grensen slik at denne følger sørsiden av veien ved Kvennebekken og videre langs eksisterende grense for Hasseltangen landskapsvernområde Arendal I høringsuttalelsen som ble erstattet av en revidert uttalelse fra Fiskeridirektoratet gjorde Fiskeridirektoratet region Sør Fylkesmannen oppmerksom på at Havforskningsinstituttets stasjon på Flødevigen har akvakulturtillatelse. Fylkesmannen har valgt å realitetsbehandle denne delen av innspillet fra Fiskeridirektoratet region Sør. Fylkesmannen tilrår at et areal i sjøen utenfor forskningsstasjonen, som dels er regulert som spesialområde i reguleringsplanen for Flødevigen, holdes utenfor nasjonalparken. Dette vil sikre at forskningsstasjonen også i fremtiden kan benytte akvakulturtillatelsen i forskningsøyemed. Nytt grenseforslag er utarbeidet i samråd med forskningsstasjonen. Området inngår i bevaringsområdet for hummer som ble etablert i De indre deler av Flødevigen med bekkeutløp, er beholdt innenfor nasjonalparken. Arendal kommune og Arendal havn ba i høringen om justering av grensen på Merdø for å kunne utvide området for den offentlige brygga på Gravene. Det ble også presisert at grensen for eksisterende Raet landskapsvernområde for øvrig på Merdø bør følges. Grenseendringen er svært beskjeden, og Fylkesmannen mener dagens anlegg er såpass stort at dette bør ligge utenfor nasjonalparkens grense (akseptabelt i dagens landskapsvernområde) og tilrår at dette legges utenfor. Fylkesmannen erkjenner at det her har vært noe dårlig presisjon i kartframstillingen, og at grensa for Raet LVO for øvrig på Merdø skal følges. En grunneier på Bjelland opplyste under høringen at et område som var foreslått innenfor nasjonalparken til tider benyttes til intensiv landbruksproduksjon. Jordet er benevnt «Langemyr» i kartgrunnlaget, mens grunneier omtaler det som «Hampemyra». Jordet grenser til en del av Botneskogen som ble hogget i Fylkesmannen var ikke kjent med at området ble brukt til intensiv landbruksproduksjon, og området faller således utenfor definisjonen av nasjonalpark. Fylkesmannen tilrår derfor at området tas ut av nasjonalparken. 30 Side85

86 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Arendal kommune og referansegruppe Landbruk viser til at på gnr/bnr. 59/219 i Grimstad kommune ved Flageborg/Nedenessaulene ligger et pumpehus inkl. deler av adkomstvei innenfor grensen for nasjonalparken. Pumpen skal sikre drenering av landbruksområdene i indre deler av Nedenessaulene, og ved hjelp av grøfter/diker, kanaliseres vannet til pumpen. Pumpehuset har adkomst via skogsbilvei og ble etablert på 1950-tallet og restaurert Det er også etablert en småbåthavn i nordre deler av våtmarksområdet med adkomst til sjøen via opparbeidet kanal som pumpeanlegget drenerer til. Denne kanalen har blitt mudret for å sikre tilstrekkelig seilingsdyp, noe som antas nødvendig også i fremtiden. Kommunen anfører at de prioriterer landbruksinteressene, til tross for områdets store naturverdier. Etter Fylkesmannens vurdering er våtmarksområdene hvor pumpehuset er plassert av stor verdi for nasjonalparken, da dette er et av Aust-Agders viktigste våtmarkslokaliteter med et stort og variert fugleliv og øvrig biologisk mangfold. Området har tidligere vært foreslått vernet som våtmarksreservat. Utpumpingen bidrar imidlertid til å svekke deler av arealet som våtmarksområde. Fylkesmannen viser til at pumpehuset og demningen det står på representerer tekniske inngrep og ligger like innenfor grensa. Anlegget har ligget der i mange år, og ved flomvannsføring i Nidelva eller i perioder med mye nedbør, klarer ikke anlegget å holde vannet unna. Fylkesmannens vurdering er at anlegget påvirker våtmarksområdet negativt, men at samfunnsinteressene for øvrig tilsier at anlegget ikke vil bli fjernet. Fylkesmannen tilrår at grensen trekkes rundt pumpehuset og demningen, slik at inngrepene holdes utenfor nasjonalparkområdet. Dette har små konsekvenser for grensas arrondering og kan gjøres uten tap av verdifulle arealer for nasjonalparken. To grunneiere; gnr/bnr.428/213 og 428/49 ber om at den bebygde delen av eiendommene holdes utenfor nasjonalparken. Gnr/bnr.428/213 er regulert til fritidsbolig, mens 428/49 i følge matrikkelen er en bolig som ligger i et område regulert til landbruk i reguleringsplanen for Flageborg del 2. Fylkesmannen viser til at for gnr/bnr. 428/49 er denne matrikkelført som bolig, og kan således ikke ligge i nasjonalparken. Utenfor den opparbeidede sonen rundt boligen er området registrert i Naturbase som et svært viktig våtmarksområde. Eiendommen er regulert til jord/skogbruk og omfatter både dyrkbar mark og skog/utmark. Vedrørende fritidsboligen på gnr/bnr.428/213 viser Fylkesmannen til prinsippene for grensedragningen, hvor hensynene som gjør seg gjeldende her er naturtype med verdi A og forholdet til formålsgrensen i reguleringsplanen. Reguleringsplanenes bestemmelse lyder: «5 Fritidsbebyggelse. Områdenes avgrensning viser det areal som utfra bygningenes beliggenhet, topografi, mv. regnes bruksmessig å tilhøre hyttebebyggelsen. Avgrensningen følger ikke tomtegrensene. Eksisterende bebyggelse (hytter m/tilh. anneks/uthus) er vist på planen. Det er ikke tillatt å oppføre nye hytter eller uthusbygninger i området. Bebyggelse regulert til hytter kan bare bebos over kortere tidsrom og skal ikke tjene som fast bosted. Det er ikke tillatt å oppføre andre konstruksjoner eller anlegg, eller oppsette innhegning/gjerde uten bygningsrådets samtykke.» Området har etter Fylkesmannens vurdering viktige kvaliteter for nasjonalparken, selv om fritidsboligens innmark isolert sett har liten verdi. Imidlertid er det ikke ønskelig med ytterligere tiltak på eiendommene av hensyn til landskapsvirkning og mulig negativ påvirkning på den verdifulle naturtypen. Som vist til over, åpner reguleringsplanen i svært begrenset grad for ytterligere utvikling av fritidsboligeiendommen. Fylkesmannen tilrår at grensen for nasjonalparken trekkes rundt boligen med tilhørende bebyggelse og opparbeidede arealer, samt adkomstveien, slik at disse ligger utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget for fritidsboligen. 31 Side86

87 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Referansegruppe landbruk ber om at nasjonalparkgrensa går i veien ved Botne. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen, og at en slik grenseendring ville innebære nedgradering av arealene rundt Botnetjenn. Det er ikke inngrep i området som tilsier at arealet ikke kan være i en nasjonalpark. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Flere grunneiere, Alve Vel, SABIMA og Naturvernforbundet i Arendal ber om at grensen i Alvekilen følger kystkonturen og ikke slik at det kan åpnes opp for nye private bryggeanelgg. Fylkesmannen viser til at dette vil medføre at de kommende bryggeanleggene hjemlet i reguleringsplanen for Alveberget vil være i strid med nasjonalparkforskriften. Det vises til vurderingen gitt under kap Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Tre grunneiere på Tromøya viser til egne reguleringsplaner for fritidsboliger. Dette gjelder Motteberget (vedtatt plan), Krøglevik (meldt oppstart januar 2015) og Sandå (meldt oppstart ). Alle ønsker grenseendring for å kunne etablere nye båtplasser. Arendal kommune har i sin høringsuttalelse bedt om at alle påbegynte planer skal hensyntas i nasjonalparkforslaget. Fylkesmannen har i dialog med Arendal kommune vurdert de tre områdene på bakgrunn av Arendal kommunes merknad i høringsuttalelsen om at alle påbegynte planer skulle hensyntas. Bystyret som ble valgt inn høsten 2015 har imidlertid gitt uttrykk for et ønske om en strengere forvaltning av strandsonen. I vurderingen har Fylkesmannen også vektlagt hensynet til kommunal forankring av verneplanen. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen for Motteberget hjemler 15 fritidsboliger, men har ikke grense mot sjøen. Fylkesmannen har mottatt tegninger av et bryggeanlegg like sør for Skarestrand som skal betjene disse hyttene. Tiltaket er ikke omsøkt kommunen. For reguleringsplanene for Krøglevik og Sandå foreligger det planforslag for tiltak innenfor nasjonalparkgrensene, men ingen av sakene har vært på høring. For Motteberget ligger bryggeanlegget utenfor reguleringsplanens planområde, og området på land er i kommuneplanen avsatt til LNF, mens sjøområdet er avsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Kommunen som reguleringsplanmyndighet har ikke fått seg forelagt dette forslaget, og har derfor ikke kunnet vurdere tiltaket. Fylkesmannen mener at for så vidt gjelder Motteberget, foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta grenseendring, og Fylkesmannen vil tilrå høringsforslaget. For Sandå har kommunen foreslått å åpne opp for en utvidelse av eksisterende bryggeanlegg i den vestlige enden. Her er det svært grunt, og plassene vil kun kunne brukes av små båter. Grunneier har foreslått et flytebryggeanlegg ut fra eksisterende brygge, men dette har kommunen uttalt seg negativt til. På Sandå ligger området som næringsformål i kommuneplanen utleiehytter. Fylkesmannen tar kommunens vurderinger til etterretning, og mener det er klart gunstigere ut fra verneformålet å forlenge eksisterende bryggeanlegg langs land, fremfor å åpne opp for et flytebryggeanlegg ut i sjø. Det er ikke registrert forekomst av verdifulle naturtyper i området og den negative landskapsvirkningen av en forlengelse av eksisterende bryggeanlegg er klart mindre enn for et flytebryggeanlegg. Fylkesmannen vektlegger også at grensejusteringen vil styrke næringsgrunnlaget i nasjonalparkens randsone. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Fylkesmannen grenseendringen kommunen har bedt om. For Krøglevik er området i kommuneplanen ikke angitt med byggeformål i 100-metersbeltet, og det er ikke lagt opp til båtplasser. I oppstartsmeldingen for detaljreguleringsplanen var areal i strandsonen og sjøen inkludert. Kommunen har hatt dialog med tiltakshaver og Fylkesmannen i saken, og ønsker å 32 Side87

88 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning legge til rette for et bryggeanlegg langs land for 6 til 8 båtplasser. Fylkesmannen legger til grunn samme vurdering som for Sandå, og tilrår å justere grensen i tråd med kommunens anmodning. Flere grunneiere og privatpersoner ønsker at nasjonalparkgrensen legges til midtlinjen mellom Tromøy og Tromlingene; enten følge grensa for Raet LVO, alternativt at den legges minimum 30 meter ut fra Tromøy for å sikre en buffer til nasjonalparken slik at det kan etableres brygger og kaier. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og Arendal kommunes vurdering som vist til over, og legger til grunn Fylkesmannens høringsforslag. Grunneiere av gnr/bnr. 219/20, 219/24, 219/142 og 216/27 Skogsteiger (216/27 også landbruk) innerst i Alvekilen ønsker at disse tas ut. Bakgrunnen er ønske om å kunne drive skog/landbruk/videre utvikling av eiendommene. Fylkesmannen viser til at områdene er registrert i Naturbase som edelløvsskog i mosaikk med naturbeitemark og strandenger med verdi A. Det foreligger ikke skogbruksplaner for teigene, og landbruket som foregår i dag er sauebeite som vil være ønskelig å videreføre i en nasjonalpark. Fylkesmannen mener områdene har høy naturverdi og utgjør en viktig del av verneverdiene i og rundt Alvekilen. Sauebeite vil kunne foregå som før, mens vedhogst kan søkes om. Etter Fylkesmannens vurdering er teigene såpass små, at de har liten kommersiell interesse for skogsdrift. Fylkesmannen tilrår at områdene inkluderes i nasjonalparken. Grunneier av gnr/bnr. 219/ i Alvekilen ber om at hele arealet for småbåthavna i Gruvebukta holdes utenfor nasjonalparken. Grunneieren opplyser også at båthavn som er regulert inn i reguleringsplan for Kleivtoppen ikke er holdt utenfor nasjonalparkgrensa. Grunneieren viser videre til en veirett over friluftsområdet Pernes på gnr/bnr. 219/121 som ble gitt av kommunen da området ble sikret for friluftsliv. Denne er det ønskelig at kan benyttes på et tidspunkt. Fylkesmannen viser til at innspillene vedrørende småbåthavn/bryggene i Alvekilen er i tråd med gjeldende reguleringsplaner og tilrår å justere grensene i tråd med innspillet. Vedrørende veiretten har grunneier tegnet den inn over det statlig sikrede friluftslivsområdet Alve, gnr/bnr. 219/121 sikret i 1979 og opplyst at denne ble gitt av kommunen i forbindelse med sikringen. Det går i dag en sti som er adkomsten til friluftsområdet fra vest på den aktuelle strekningen. Fylkesmannen legger til grunn prinsippet for grensedragningen om at statlig sikrede friluftslivsområder i området inkluderes i nasjonalparken og tilrår dette. Grunneier av gnr/bnr 219/6 og 219/130 i Alvekilen ønsker en mindre grensejustering til skrent/sti i terrenget. Dette for å muliggjøre en adkomst til mulig ny bolig i området. Fylkesmannen har fått opplyst fra en grunneier på Botne at det på gnr/bnr. 218/79 ytterst i Alvekilen ligger en steinbrygge som ikke er lagt utenfor nasjonalparkgrensa slik som øvrige brygger i planforslaget. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at planene om ny bolig ennå ikke er behandlet av kommunen. Det vil således ikke være mulig å gjøre en korrekt grensejustering ettersom det hefter usikkerhet ved utfallet av saken. Fylkesmannen er dessuten usikker på om nasjonalparken vil være begrensende for det nevnte tiltaket. Det er langt til kjørevei i retningen grenseendringen ønskes, og kjøreadkomst vil måtte medføre store inngrep i turstier og edelløvskog med nasjonal verdi. Kjøreadkomst fra øst synes å kunne etableres uten å krysse grensa til nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. For steinbrygga viser Fylkesmannen til prinsippene for grensedragningen, og ser at dette er blitt feil. Fylkesmannen tilrår å legge nasjonalparkgrensa rundt brygga og endrer grensen her. 33 Side88

89 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 218/81 ved Botnetjenn ønsker ikke at eiendommen skal inkluderes i nasjonalparken, da den ikke lenger kan utnyttes til flere hytter. Fylkesmannen viser til at eiendommen i dag er vernet gjennom Raet LVO og tilrår å følge høringsforslaget som baseres på den prinsipielle tilnærmingen for eiendommer underlagt vern i dag. Grunneier av gnr/bnr. 206/1 med edelløvskog i indre del av Færvikkilen ber om at området som er foreslått som sone B i høringsforslaget legges utenfor nasjonalparkgrensen. Det anføres at grunnlaget for vernet er foreldet (registrering fra 2003) og at området er endret siden da. Videre anføres det at rik edelløvskog ikke faller inn under verneformålet for Raet nasjonalpark, samt at en holme som brukes som badeplass også må legges utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til at edelløvsskogen på gnr/bnr. 206/1 også ble kartlagt og verdivurdert i 2010, med utforming lågurt-eikeskog og har en meget rik karplante og soppflora med mange sjeldne arter. Lokaliteten er en av regionens mest artsrike og velutviklede edelløvskoger. Etter Fylkesmannens vurdering faller området klart innenfor formålet med nasjonalparken, og avgrensningen er i tråd med de prinsipper som er lagt til grunn for grensedragningen. Vedrørende holmen vil videreføring av den bruk som er beskrevet ikke være i strid med bestemmelsene om vern. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Hove drifts- og utviklingsselskap og Arendal herregård AS har anmodet om at flytebryggene som ligger ut fra stranda øst for eiendommen «Strandstua» på Hove får bestå, og ev. kan utvides ved behov. I høringsforslaget er grensen satt mellom brygga som er festet mot land, og flytebryggene som ligger i forlengelsen av denne. Fylkesmannen har lagt til grunn prinsippet om at grensen legges utenfor alle eksisterende inngrep. Flytebrygger anses i denne sammenheng ikke som inngrep, da de er flyttbare. I dette tilfellet har flytebryggene bl.a. som formål å betjene gjester til Hove Camping og Arendal herregård AS. Det er plass til mellom 20 og 30 båter ved bryggene, og det må antas at bryggene vil bli liggende. Flytebryggeanlegget ligger inn over en forekomst av naturtypen ålegraseng A-verdi svært viktig. Det er ut fra dette ikke ønskelig med en utvidelse av bryggeanlegget. Flytebryggeanlegget er imidlertid såpass omfattende i dag, at det må anses som et tiltak som ikke er forenelig med en nasjonalpark. Fylkesmannen vil tilrå at grensen justeres slik at eksisterende flytebryggeanlegg kommer utenfor nasjonalparken, men uten mulighet for utvidelse. En hytteeier innenfor reguleringsplanen for Sandvik Klevsund opplyser at planen hjemler et bryggeanlegg TH1 med 6 båtplasser som ikke er realisert, men at det ligger tre små brygger på stedet. Det er videre behov for å oppruste bryggeanlegget TH2, som har 7 båtplasser, og hytteeieren opplyser at de er i prosess med kommunen for å finne hensiktsmessige løsninger. Hytteeieren opplyser at TH1 ligger i et grunt område, og bryggeanlegg langs land som vist i reguleringsplanen, vil gi dårlige dybdeforhold og medføre større inngrep i naturen enn en utvidelse av TH2. Hytteeieren foreslår i samråd med grunneier og andre hytteeiere å utvide brygga på TH2 med 3 plasser (ca. 10 meter), og samtidig beholde de tre eksisterende bryggene ved TH1. Det bes om at grensa for nasjonalparken ikke kommer i konflikt med realisering av tiltak planen hjemler. Endelig løsning her avventer behandling av saken i kommunen. Grunneier av gnr/bnr. 210/2 kalt «Strandstua» i kartgrunnlaget, ønsker eiendommen holdt utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at området ligger innenfor dagens Raet LVO. Ettersom eiendommen er en fritidsbolig, vil den kunne ligge innenfor nasjonalparkområdet. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. 34 Side89

90 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 219/52 bestrider en holme i kartgrunnlaget og viser til fotoer av «holmen» som landfast. Grunneier ønsker at grensa trekkes utenfor holmen. Fylkesmannen har lagt til grunn kartgrunnlaget fra Statens kartverk for grensedragningen. Kartgrunnlaget legger til grunn «midlere høyvannsstand» som grensegang mellom sjø og land. Imidlertid ble det ved en inkurie angitt «alminnelig lavvannsstand» som grense mellom land og sjø i høringsforslaget til nasjonalparkforskrift, da dette benyttes som skille mellom sjø og vassdrag i vannressursloven. Fylkesmannen benytter midlere høyvannsstand i tilrådningen. Vedrørende den aktuelle eiendommen, viser kartgrunnlaget en holme. Ortofoto og skråfoto viser at «holmen» er landfast, men at sjøen nok tidvis skyller over de laveste delene, slik at noe oversvømming skjer. Det dreier seg om et lite areal, om lag 150 m 2 bestående av bart fjell. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Fylkesmannen at arealet anses som en del av landarealet på stedet, og således at grensen trekkes rundt «holmen», grunneiers merknad tas til følge og arealet legges utenfor nasjonalparken. Grunneier av gnr/bnr. 213/27, med ideell andel av bnr.167 og 195. Ber om at 213/27 tas ut av nasjonalparkområdet og at grensa som i høringsforslaget er lagt langs eiendomsgrensa mellom 213/167 og 213/1 og dermed går mellom båthus og brygge, flyttes slik at alt blir utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen. I dette tilfellet er det kun hensynet til arrondering av grensen som gjør seg gjeldende. Parsellene med fritidsboligen (213/27) og parsellen med sjøboden (213/167) har liten verdi for nasjonalparken. Halvøya for øvrig er statlig sikret friluftslivsområde og er innenfor nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår her at grensen justeres i tråd med grunneiers ønsker, da dette kan gjøres uten at arealer av verdi for nasjonalparken går tapt. Grunneier av gnr/bnr. 214/6 Labakken viser til at deler av eiendommen i høringsforslaget er lagt innenfor nasjonalparkgrensen. Ønsker at hele eiendommen legges utenfor grensa, da det vil forhindre videre utvikling av eiendommen utover dagens bruk som fritidsbolig. Fylkesmannen viser til at bakgrunnen for grensedragningen er avgrensning av naturtype «beiteskog», som isolert sett har C-verdi (lokalt viktig), men som utgjør en del av helheten «Labakken» med beiteskog, strandeng/strandsump (verdi A) og tørreng (verdi C) i henhold til opplysningene i Naturbase. Fylkesmannen har etter en ny vurdering av naturtypene, kvaliteten og avgrensningen av disse, kommet til at store deler av den registrerte forekomsten av både beiteskog og strandeng/strandsump har høy verdi og bør være inkludert i nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår likevel å justere grensen slik at de mindre verdifulle delene av de registrerte naturtypene holdes utenfor nasjonalparken. Grenseendringen vil imidlertid ikke medføre at merknaden til grunneier av gnr/bnr. 214/6 tas til følge, da arealet som tas ut ligger på annen eiendom. Grunneier av gnr/bnr. 301/104 på Gjervoldsøy Grensen er trukket inn på land grunnet naturtype strandeng/strandsump, lokal verdi. Grunneier ønsker at grensa går langs land her også. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og opplysningene fra Naturbase. Fylkesmannen har etter befaring og en ny vurdering av naturtypen, kvaliteten og avgrensningen, kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ha hele den registrerte forekomsten av strandeng/strandsump innenfor nasjonalparken. Arealene nærmest elva har klart høyest verdi, og Fylkesmannen mener dette bør være i nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår å justere grensen slik at de mindre verdifulle delene av de registrerte naturtypene holdes utenfor nasjonalparken. Grenseendringen vil innebære at merknaden til grunneier av gnr/bnr. 301/104 langt på vei tas til følge. 35 Side90

91 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 224/263 Furuholmen på Tromøya ber om at grensen endres slik at eiendommen holdes utenfor nasjonalparken. Grunneier begrunner dette med at eiendommen er betydelig opparbeidet, mens øya for øvrig kan ligge i nasjonalparken da denne ikke har inngrep. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at prinsippet om å følge kystkonturen tilsier at øya skal ligge innenfor nasjonalparken. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i sjø rundt øya. Fylkesmannen har befart området og det marine miljøet rundt øya består av bløtbunnsområder/skjellsandområder med god vanngjennomstrømming. Fylkesmannen mener områdene bør ligge innenfor nasjonalparken. Furuholmen har forbindelse til Tromøya med en gangbro. Eiendommen er betydelig opparbeidet med plener, vanningsanlegg, fritidsbolig, anneks/sjøbod, en brygge samt noen mindre andre tiltak. Eiendommen har i seg selv begrenset verdi for nasjonalparken. Ytre del av Furuholmen, gnr/bnr. 224/3 har attraktive elementer for nasjonalparken, bl.a. særegne geologiske formasjoner. Det er for øvrig spredt fritidsboligbebyggelse rundt Furuholmen. Fylkesmannen mener prinsippene fra grensedragningen også skal legges til grunn her og at øyer med fritidsboliger kan ligge innenfor nasjonalparken dersom hensynet til arealene rundt og arrondering av grensa tilsier det. Hensynet til verneverdiene i nasjonalparken tilsier at videre utvikling på eiendommen bør begrenses. Fylkesmannen tilrår at grunneiers innspill ikke tas til følge. Styret for Lille Gjesøya Sameie, gnr/bnr. 208/3, ønsker grenseendring som innebærer at størsteparten av Lille Gjesøya legges utenfor nasjonalparken. Området er i dag en del av Raet LVO. Videre ønsker de å kunne utføre plukkhogst og rydding av kratt mv. uten å måtte søke. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og behandling av eiendommer som er omfattet av eksisterende verneområde. Fylkesmannen viser til at utkastet til retningslinjer for byggesaker i Raet LVO er foreslått videreført for nasjonalparken. Videre åpner forskriften for skånsom rydding av vegetasjon rundt fritidsbolig uten søknadsplikt. Søknadsplikten inntreffer kun ved vedhogst og vegetasjonsrydding i utmark, jf punkt a). Fylkesmannen kan således ikke se at transformasjonen fra landskapsvernområde til nasjonalpark vil få konsekvenser for bruken og utviklingsmulighetene på eiendommen. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Tre grunneiere har bedt om at grensen flyttes ut fra land, to har bedt om at grensen flyttes 10 meter ut fra land, mens den tredje ber om at hele Brårvikkilen legges utenfor nasjonalparkgrensene. Begrunnelsen er å unngå søknadsplikt for nye tiltak langs sjø, eksempelvis brygger. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og tilrår høringsforslaget. Grunneier av gnr/bnr. 430/137 viser til kommunalt vedtak om at parsellen er fradelt for oppføring av hytte. Ettersom det ikke er veiforbindelse, må adkomst skje via sjøen. Det må derfor påregnes privat adkomstbrygge for fritidsboligen. Grunneieren ber om at grensa flyttes ut i sjøen slik at adkomstbrygge kan oppføres. Fylkesmannen anser dette tilfellet som spesielt, og viser til at praksis i sone 2 etter statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er at en enkelt adkomstbrygge normalt tillates. Ettersom det ikke foreligger konkrete planer for plassering av brygga, blir alternativene enten å ta ut hele strandlinja til parsellen eller vurdere spørsmålet som en dispensasjon etter verneforskriften, eventuelt naturmangfoldlovens 48 når en eventuell søknad foreligger. Da Fylkesmannen ikke med sikkerhet kan si at tilfellet er unikt, er vår tilrådning at for å kunne oppnå likebehandling, bør grensa bestå og saken vurderes når en eventuell søknad foreligger. 36 Side91

92 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Tvedestrand Risøy folkehøyskole og Kystleirskolen Risøya har ønsket at bryggeanlegget og sjøboden kalt «Hangaren» holdes utenfor nasjonalparken. Tvedestrand kommune har tilsvarende merknad, men ba om at grensa ble flyttet ut i sundet mellom Risøya og Risholmene fra Rota til Risørs grense. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen, hvor grensen følger kystkonturen minus eksisterende inngrep. Fylkesmannen deler således folkehøyskolens og kystleirskolens vurdering om at det her er gjort en feil i grensedragningen, og foreslår å justere grensa slik at disse inngrepene holdes utenfor. Til Tvedestrand kommunes merknad, er det Fylkesmannens vurdering at en slik grenseendring vil være et betydelig avvik fra prinsippene som er lagt til grunn for grensedragningen. Verken kommunen, Risøy folkehøyskole eller Kystleirskolen Risøya har pekt på planer, tiltak eller spesielle behov som krever grenseendring. Fylkesmannen har etter høringsuttalelsen avklart med Tvedestrand kommune at en grensejustering slik foreslått av Risøy folkehøyskole og Kystleirskolen Risøya er tilfredsstillende Øvrige merknader til grensene Arendal havn mener «Transekt Skagerrak-området» bør utgå fra Raet nasjonalpark, da det ikke foreligger konsekvensutredninger, beskrivelse av formål eller annen argumentasjon. Arendal kommune finner det vanskelig å ta stilling til «transekt-delen», og mener konsekvensutredningen er for gammel. Fylkesmannen viser til høringsforslaget som beskriver prosess, formål og gjengir hovedtrekkene fra konsekvensutredningen av området (utført 2010) i forbindelse med at området var kandidatområde i nasjonal marin verneplan. Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller nasjonalparkforslaget naturmangfoldlovens 7, jf om prinsipper for offentlig beslutningstaking. 7.6 Vern og bruk Aust-Agder fylkeskommune er positive til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten. Fylkeskommunen påpeker at de førende prinsippene om at «Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen», må komme tydeligere fram i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om merknadene, og blant annet gjort rede for hvordan forvaltningsmyndigheten gjennom besøksstrategien og forvaltningsplanen vil tilrettelegge for et friluftsliv balansert mot verneverdiene, samt skape et grunnlag for verdiskaping basert på besøkende til nasjonalparken. Etter Fylkesmannens vurdering vil de hensyn Fylkeskommunen har vektlagt i sin høringsuttalelse kunne ivaretas i forvaltningsplanen, og verneforskriften er ikke til hinder for å imøtekomme disse hensyn. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) viser til at det er registrert mineralressurser i randsonen, på Asperholmen, Tromøya, Sandøya og Askerøya, men ingen av dem synes å være aktuelle for uttak. 37 Side92

93 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Raet inneholder en del sand og grus som kunne tenkes brukt til byggeformål, men det heller ikke så aktuelt. Savner er nærmere beskrivelse av verneverdiene i berggrunnen slik at hele det geologiske mangfoldet i berggrunnen ble vurdert. Fylkesmannen oppfatter dette som en bekreftelse på at konflikten mot mineralressursene er små. Fylkesmannen er enig i at en nærmere beskrivelse av verneverdiene i berggrunnene burde fulgt verneforslaget, men vi oppfatter at trusselen mot disse er begrenset, og vil være svært begrenset etter vern. Det ble utarbeidet en egen temarapport knyttet til geologien, som ut fra de midler vi har hatt til rådighet, anses som et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. Arendal Havn savner en beskrivelse av hvordan en forventet publikumstilstrømning til nasjonalparkområdet skal håndteres eller tilrettelegges, særlig til øyene. Arendal havn opplyser videre at de kan og vil ta medansvar for å tilrettelegge ulike funksjoner som ilandstigningsbrygger, fergeleier, renovasjon og toaletter. Fylkesmannen synes det er positivt at Arendal havn ønsker å bidra i tilretteleggingen. Det er naturlig at disse innspillene følges opp av forvaltningsstyret som en del av besøksstrategien i forvaltningsplanen. 7.7 Merknader til forskriften Verneformål Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre avsnitt to i formålsparagrafen slik at den blir lydende: «Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle.» Fylkeskommunen begrunner dette med at deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt for friluftsliv i dag, og har allerede en stor grad av tilrettelegging. En anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i fremtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdiene blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Fylkesmannen viser til drøftingen under kapittel 7.1. Den foreslåtte endringen ikke vil være forenelig med nasjonalpark, da den vil kunne åpne opp for store tekniske inngrep. Fylkesmannen understreker imidlertid at universell utforming og prinsippene om tilgjengelighet for alle vil bli en viktig interesse å ivareta for tiltak som blir hjemlet i forvaltningsplanen, f.eks. tilrettelegging for friluftsliv, adkomstbrygger mv Vernebestemmelser Landskapet Tvedestrand kommune ber om at «uttak av skjellsand» inkluderes i opplistingen av tiltak under nasjonalparkforskriftens , bl.a. fordi det er skjellsandforekomster innenfor nasjonalparkområdet i Tvedestrand kommune som det er ønskelig at det ikke gjøres inngrep i. 38 Side93

94 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen deler Tvedestrand kommunes vurdering, og mener kjente tiltak som kan være negative for verneverdiene i nasjonalparken bør listes opp. Dette vil gjøre håndteringen av slike saker mer forutsigbar. Fylkesmannen tilrår å føye til «uttak av skjellsand» til opplistingen i Arendal kommune foreslår å ta inn flere bestemmelser vedrørende moringer i verneforskriften pga. økende problem med at det legges ut moringer for båtfeste. Fylkesmannen har vurdert Arendal kommunes forslag til bestemmelser og drøftet disse med kommunen, og har kommet til enighet med Arendal kommune om at det ikke er behov for disse bestemmelsene. Forskriftens punkt e) gir hjemmel for akterfeste ved egen brygge, mens punkt k) gir hjemmel for nye fortøyningsbolter. Nye brygger er det imidlertid ikke adgang til, kun ved samling i fellesanlegg, jf punkt d). Bestemmelsene Arendal kommune ber om ut over disse, oppfatter vi som kommunens ansvar gjennom havne- og farvannslovens 27 om søknadsplikt for fortøyning og ikke naturlig å regulere i en nasjonalparkforskrift. Fiskeridirektoratet viser til at akvakultur ikke er en tradisjonell aktivitet i området, slik som fiskeri. Fiskere på Sørlandskysten oppbevarer fisk, for eksempel torsk levende frem til salg. I henhold til akvakulturloven er dette en aktivitet som krever tillatelse. Det vil være behov for installasjoner som er synlige på overflaten. Tilsvarende gjelder for levendelagring av leppefisk, mens det for ev. taredyrking også vil være behov for minimum en enkelt markeringsbøye. Andre arter kan aktualisere tilsvarende problemstillinger i framtiden. Fiskeridirektoratet mener det er usikkert om noen form for akvakultur kan foregå innenfor de reglene som er foreslått, eks. skjell og taredyrking ut fra forbudet mot synlige anlegg over sjøoverflaten. Direktoratet er redd for at bestemmelsen vil kunne stoppe slik aktivitet, og advarer mot en så streng tilnærming. Fylkesmannen fulgte opp dette punktet mot Fiskeridirektoratet, da spørsmålet om tilførsel av fôr og krav om akvakulturtillatelse var uklart i høringsuttalelsen. Fiskeridirektoratet korrigerte og bekrefter at det ikke kreves akvakulturtillatelse for levendelagring av fisk i inntil 12 uker, eller levendelagring av leppefisk. Leppefisk tilføres ikke fôr under lagringen, mens torsk kan gis våtfôr. Fylkesmannen viser til at utgangspunktet for nasjonalparken er at eksisterende bruk, herunder fiskeri i hovedsak skal kunne fortsette. Fiske etter leppefisk har fått en vesentlig betydning de siste årene. Fylkesmannen har observert merder for levendelagring av leppefisk i nasjonalparkområdet ved Skarestrand, mellom Tromøya og Tromlingene. Det samme gjelder bruk av sanketeiner for hummer, noe som er vanlig langs Sørlandskysten. Slik Fylkesmannen kjenner situasjonen, er det kun et fåtall fiskere som lagrer torsk i sjøen i dette området. Fylkesmannens vurdering er at omfanget av levendelagring er og vil forbli lite. For leppefisk vil det også være snakk om svært liten biomasse. Leppefisken som brukes veier i snitt 50 gram, slik at ev. eutrofikonsekvenser av denne virksomheten vil være neglisjerbare. For torsk er det også snakk om små kvanta, ettersom direktefisket etter torsk langs Aust-Agderkysten er begrenset (størsteparten av torsken som omsettes tas som bifangst i f.eks. reketrål og landes ikke levende). Det er ingen i Aust-Agder som i dag har tillatelse til fangstbasert akvakultur, dvs. kan oppbevare fisk i sjøen mer enn 12 uker, og vår vurdering er at dette heller ikke synes aktuelt for dette området. For å åpne opp for videreføring av igangværende levendelagring, legges det til et nytt punkt i verneforskriften o: «Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for levendelagring av fisk.» Når det gjelder adgangen til akvakultur generelt, viser Fylkesmannen til det har blitt viet en god del oppmerksomhet i styringsgruppa. Det at det knapt er noen kjente oppdrettsformer som er aktuelle i området i dag, gjør at det er vanskelig å peke på hva slags akvakultur som kan være aktuell og 39 Side94

95 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning samtidig er innenfor vernebestemmelsen. Dette vil måtte vurderes konkret mot vernebestemmelsene ved en eventuell søknad om etablering av akvakultur innenfor verneområdet. Fiskeridirektoratet viser til at stillehavsøsters er en fremmed art som finnes i nasjonalparkområdet. Direktoratet arbeider sammen med Miljødirektoratet om å utarbeide et forslag til handlingsplan mot stillehavsøsters. Fjerning av østers ved å legge til rette for kommersiell høsting er aktuelt. Lovlig omsetning av skjell er avhengig av at de høstes i vann som er klarert av hensyn til mattrygghet. Å oppbevare høstede østers på slike lokaliteter til de er sikre, er en måte å legge til rette for kommersiell høsting som en strategi for å holde arten nede også i nasjonalparkene. Oppbevaring krever tillatelse etter akvakulturloven, og mest sannsynlig synlige installasjoner på overflaten i en eller annen form. Direktoratet mener at det må legges til rette for å kunne gi tillatelser til slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Det må også tas høyde for at det kan brukes redskaper til å høste østersen som kan påvirke bunnen der den forekommer. Fylkesmannen understreker at stillehavsøsters er en uønsket art i Norge, og ikke en del av verneformålet. Således kan denne høstes fritt i nasjonalparken, dog ikke med redskaper som kan skade verneverdier. Fylkesmannen vil ikke tilrå levendelagring av stillehavsøsters innenfor nasjonalparken. Fylkesmannen mener slik lagring bør kunne foregå utenfor nasjonalparkområdet. Dette er av hensyn til å redusere risikoen for spredning av stillehavsøsters og eventuelle sykdommer. Hvis det skulle bli behov for å ta ut stillehavsøsters i nasjonalparkområdet, kan det enten iverksettes av forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften 6 eller høstes i tråd med de øvrige bestemmelsene i verneforskriften. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å flytte bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) til En vil med dette oppnå at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Fylkesmannens kommentar er at høringsforslaget legger til grunn vanlig tilnærming for nasjonalparker. Særlig i forhold til vurderingen av tiltakets mulige konsekvenser for verneverdiene, vil fylkeskommunens forslag forutsette en svært detaljert forvaltningsplan for å kunne gjennomføre tilretteleggingstiltak uten at tiltaket blir nærmere beskrevet i en søknad. Mange tiltak som er i tråd med forvaltningsplanen vil også kunne delegeres fra Nasjonalparkstyret til forvalteren. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Kystverket presiserer at betjening og vedlikehold av eksisterende anlegg må kunne foregå uten at det kommer i konflikt med vernet, samt at det må kunne gjøres nye tiltak for å sikre sjøverts ferdsel. Fylkesmannen viser til punkt c) og punkt h) og anser innspillet som ivaretatt. Direktoratet for Mineralforvaltning ber om en tilføyelse til 3.1.2: Tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger. Fylkesmannen viser til at det kun er gruva på Gruveholmen i Alvekilen som ligger innenfor nasjonalparkområdet. Denne gruveåpningen ble sikret med gjerder på 1980-tallet. Vedlikehold og restaurering av dette vil kunne utføres etter søknad, jf c). En ev. hjemmel som bedt om vil omfatte andre typer sikringstiltak. Etter Fylkesmannens vurdering er gruveåpningen tilstrekkelig sikret 40 Side95

96 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning med gjerdene, da denne ligger på en liten holme og er fylt med sjøvann. Fylkesmannen kan dermed ikke se at det er et reelt behov for denne hjemmelen, og vil tilrå høringsforslaget. Arendal seilforening ønsker å kunne legge ut markeringsbøyer til trening og regatta. Flosta motorbåtforening ber om at vedlikehold av Møkkalasset kan opprettholdes. Fylkesmannen viser til som gir hjemmel for markeringsbøyer ved regatta, forutsatt behandlet i forvaltningsplanen. Fylkesmannen er kun kjent med at det er Arendal seilforening som har dette behovet i nasjonalparkområdet, med sin beliggenhet ved Hovekilen. Etter Fylkesmannens vurdering bør det kunne være en åpning for midlertidige markeringsbøyer også for trening, da seilsporten slik den utøves i området ønskes videreført og i liten grad påvirker verneverdiene negativt. Omfanget og varighet må utdypes i forvaltningsplanen. Fylkesmannen foreslår et nytt punkt h) til «midlertidige markeringsbøyer for seilsport i tråd med forvaltningsplan.» Fylkesmannen antar at innspillet vedrørende Møkkalasset vedrører den nedlagte fyrstasjonen. Det vises da til forskriftens punkt c) som hjemler unntak for drift, tilsyn og vedlikehold av fyr, fyrlykter og sjømerker. Ettersom fyret er nedlagt, vil eventuelle tiltak ut over alminnelig vedlikehold av eksisterende anlegg, måtte søkes etter de spesifiserte dispensasjonshjemlene i Referansegruppe landbruk, flere grunneiere, bl.a. Skare fellesskab og Alve grunneierlag, viser til tinglyste rettigheter til opplagsplasser for båter, båtplasser, rett til å sette laksesteng og jakt, rett til planting av skog etter hogst, grøfting og gjerding, samt beiterettigheter. Det forventes at rettighetene blir videreført. Enkelte forventer erstatning ved bortfall. Arendal kommune ønsker å ha åpning for nye private brygger. Fylkesmannen viser til forskriftens punkt f) og g), samt Fylkesmannen anser disse innspillene som ivaretatt i høringsforslaget, enten direkte i forskriften eller skal avklares nærmere gjennom forvaltningsplanen. Nye bryggeanlegg kan ikke anlegges innenfor nasjonalparken, mens nye båtfester er tillatt. Planlagte bryggeanlegg er lagt utenfor nasjonalparkgrensa, jf. kapittel 7.5. Eksisterende vanningsanlegg fra Botnetjenn og Gruveholmen kan benyttes og vedlikeholdes. Ettersom hogst ikke er tillatt, vil retten til å plante skog bortfalle. Bortfall av retten til å hogge skog er gjenstand for erstatningsvurdering. Nasjonalparken har ingen bestemmelser vedrørende laksesteng eller jakt, med unntak av jaktforbudet i sone A av hensyn til sjøfuglvernet. Således vil det ikke innebære noen endring. Arendal kommune ber om at påfylling av sand på offentlige badestrender flyttes fra søknadspliktig tiltak, jf , til tiltak vernet ikke er til hinder for, jf Tilsvarende ber en grunneier om at vedlikeholdsmudring må kunne utføres uten forutgående søknad. Fylkesmannen tilrår at denne type tiltak blir omfattet av søknadsplikt med nærmere beskrivelse i forvaltningsplanen. Dette er fordi denne type tiltak må utføres på en så skånsom måte som mulig, bl.a. hindre unødig partikkelspredning og utføres på bestemte tider av året av hensyn til det marine miljøet. Det er derfor ønskelig at forvaltningsstyret kan ha kontroll med omfang, hvem som utfører tiltaket og når det skal utføres. Forvaltningsplanen bør ha en oversikt over hvilke strender hvor påfylling kan tillates. 41 Side96

97 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Plantelivet Fiskeridirektoratet viser til at det i forbindelse med framtidig taredyrking, ikke kan utelukkes at blåser blir synlige i sjøoverflaten, og at det derved ikke kan søkes om tillatelse til slike anlegg jf. verneforskriften o. Fylkesmannens vurdering er at taredyrking og eventuelle andre plantekulturer på sjøbunnen, først og fremst er et spørsmål om det vil fortrenge naturlig planteliv, ha negativ virkning for økosystemet og derved være strid med verneformålet. Slike kulturer vil antakelig i mindre grad ha landskapsvirkning. Ettersom det ikke er kjent hvilke produksjonsformer som er aktuelle og det er vanskelig å forutsi hvilke effekter de vil gi, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og føre-var-prinsippet kommer til anvendelse jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Fylkesmannen tilrår at det generelle forbudet opprettholdes. Arendal kommune, Referansegruppe landbruk og Aust-Agder bondelag ber om at adgangen til beite ikke krever forutgående søknad, gjeldene for alle typer dyr. Referansegruppe Landbruk ønsker også at motorferdsel ved hogst skal være tillatt, samt at det er mulighet for såkalte «landbruk pluss-tiltak». Aust-Agder bondelag ønsker ikke søknadsplikt ved hogst i skogen. Fylkesmannen viser til erfaringer fra andre verneområder, hvor sau er det dyret som er klart mest gunstig ut fra vern av plantelivet. Geiter er mer altetende, og kan bl.a. ta fugleegg og planteskudd. Storfe og hest er tyngre dyr som dermed kan forårsake tråkkskader i vegetasjonen. Bestemmelsen er tilsvarende den som gjelder for Raet LVO i dag, og som i stor utstrekning dekker de aktuelle områdene for beiting. Forskriften åpner for vedhogst, unntatt i sone B. Dette er for å unngå flatehogst, da en rekke naturverdier og landskapsverdier er knyttet til skogsarealene. Forskriften ligger opp til at hogsten skal skje på bakgrunn av verneverdiene, ikke næringsinteresser. Dette gjelder i alle Norges nasjonalparker. I nasjonalparkens arealer som i dag er landskapsvernområder er motorferdsel i forbindelse med hogst, kun tillatt på landbruksarealer og veier. Ettersom verken veier eller intensivt drevne landbruksområder inkluderes i nasjonalparkområdet, vil en eventuell generell adgang til motorferdsel ved hogst, innebære motorferdsel i utmark. Som for Raet LVO skal rammene for denne ferdselen beskrives nærmere, bl.a. på bakgrunn av de aktuelle områdenes beskaffenhet. For at nasjonalparkstyret skal kunne ha kontroll med denne motorferdselen i utmark; eksempelvis omfang og traseer, må det innebære en søknadsprosess. Forutsatt at dette beskrives tilstrekkelig i forvaltningsplanen, vil dette kunne være saker styret kan delegere, og på den måten korte ned saksbehandlingstiden. Såkalte «landbruk pluss-tiltak» omfatter en rekke typer tiltak for å skaffe grunneieren et bredere driftsgrunnlag på sin eiendom. Dette kan bl.a. føre til omdisponering av arealer og behov for nye bygg. Fylkesmannen kan ikke se at dette hører hjemme i forskriften, men at det i forvaltningsplanen kan sies noe om ev. hvilke «landbruk pluss-tiltak» som kan være aktuelle innenfor nasjonalparken. SABIMA anbefaler at artskartlegging gjøres eksplisitt tillatt og foreslår en tilføyelse til 2.2 ny bokstav c) (i både nasjonalparken og landskapsvernområdene) «skånsomt uttak av belegg av planter og sopp for artsbestemmelse, forutsatt at vesentlig skade på substrat unngås og artsfunn rapporteres inn i offentlig tilgjengelig database. Og tilsvarende 2.3 ny bokstav c) «skånsomt uttak av belegg av 42 Side97

98 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning virvelløse dyr for artsbestemmelse, forutsatt at vesentlig skade på substrat unngås og artsfunn rapporteres inn i offentlig tilgjengelig database. Fylkesmannen er kritisk til å gi en generell adgang til artskartlegging slik SABIMA foreslår, og viser til at all forskningsaktivitet som kan utfordre vernebestemmelsene skal behandles etter verneforskriftens 4 generelle dispensasjonsbestemmelser. Aust-Agder bondelag, Skare Fellesskab, Alve Grunneierlag, 2 grunneiere og en privatperson ber om at grunneierretten til å hente ilanddrevet tang og tare består og at uttaket kan skje maskinelt. Fylkesmannen har vurdert dette nærmere og vært i kontakt med gårdbrukere i området. Slike rettigheter synes å foreligge på Spornes på Tromøya og på Tromlingene. På Tromlingene vil ressursen kunne hentes fra lekter, dvs. uten behov for motorferdsel omfattet av forbudet. Det er imidlertid ikke bragt på det rene at det foreligger gyldige tinglyste rettigheter for uttak av tang og tare på Tromlingene, da dette skal ha blitt oppgitt i tidligere verneprosess. Fylkesmannen har befart området på Spornes sammen med en av gårdeierne som har uttrykt ønske om å benytte seg av tangretten. Det fremgikk at henting foregår med ujevne mellomrom, og sist det ble hentet tang fra Spornes var for mellom 10 og 15 år siden. Det ble opplyst at henting på Spornes ble utført med traktor med lavt marktrykk ned den såkalte «Tangveien», og deretter fraktet opp på henger. Fylkesmannen vurderer tang som jordforbedring og delvis erstatning for kunstgjødsel, som positivt. På den annen side finner fugl mye mat i tangvollene. Fylkesmannens vurdering er at denne aktiviteten er såpass begrenset, rimelig skånsom og kan legge til rette for gårdsdrift med mindre bruk av kjemikalier i områdene tett opp mot nasjonalparken. Det er kun etter kraftige stormer at tangmengden er stor nok til at henting er aktuelt fra de største ansamlingene, og vår vurdering er derfor at dette ikke påvirker fugl negativt. Gjennom god styring av aktiviteten med vilkår i forvaltningsplan, mener Fylkesmannen dette bør kunne tillates. Vi foreslår derfor et nytt punkt under 3.2.2: Uttak av ilanddrevet tang og tare i henhold til tinglyste rettigheter i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan Dyrelivet Fiskeridirektoratet ber om at ordlyden fra Ytre Hvaler nasjonalpark benyttes for forbudsbestemmelsen i sone C; «med unntak av høsting med fiskeredskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen». Fylkesmannen ser at begrepet «aktivt fiskeredskap» er for omfattende og også rammer notfiske og pelagisk trål, fiskerier som ikke innebærer kontakt med sjøbunnen. Fylkesmannen tar derfor merknaden til følge. Fylkesmannen ser også at det med fordel kan ryddes i bestemmelsene om vern av dyrelivet i og unntakshjemlene 3.3.2, slik at ikke inneholder areal- eller tidsbegrensede unntak, men at disse knyttes konkret til de aktivitetene de er ment å ramme. Nye bestemmelser blir da: Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land, i vann og i sjø er forbudt Bestemmelsen i punkt 3.1 er ikke til hinder for: 43 Side98

99 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning a) Fangst og fiske i sjøen i medhold av havressursloven, unntatt i sone C med redskaper som slepes under fiske og som kan berøre bunnen b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i sone A i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september. c) Fiske og fangst etter lakse- og innlandsloven unntatt i sone A og C. b) Sanking av skjell til eget bruk. Fiskeridirektoratet viser til at havbeite innebærer at det blir flere individer av en art i et område enn før utsettet skjedde. Det etableres en privat høstingsrett på den aktuelle arten i det berørte området, og påvirkningene på økosystemet er ikke andre enn det som følger av et økt antall individer av den aktuelle arten. Det må det kunne legges til rette for under gitte forutsetninger. Fylkesmannens vurdering er at ettersom det ikke er kjent hvilke arter som er aktuelle for havbeite og det er vanskelig å forutsi hvilke effekter de vil gi, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og føre-varprinsippet kommer til anvendelse jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det antas at havbeite i nasjonalparkområdet er mest aktuelt for hummer. Ved utsetting av hummer, vil det kreve en så pass stor variasjon i genmaterialet til de utsatte dyrene for ikke å forringe det naturlige genmaterialet, at det kan settes spørsmålstegn ved om det er realistisk i kommersiell sammenheng. Videre er eksklusive høstingsrettigheter heller ikke forenelig med nasjonalparkformålet i nml 35, 2. ledd, 2. setning «sikre en uforstyrret opplevelse av naturen». Fylkesmannen tilrår at det generelle forbudet i opprettholdes. Det kan nevnes at forbudet er ønsket av den regionale fiskeriorganisasjonen. Aust-Agder turistforening påpeker at vestre del av Tromlingene ikke er angitt som sone A. Turistforeningen mener Tromlingene, samt en del øvrige småholmer og skjær, bør har utvidet sjøfuglvern og periode med ilandstigningsforbud. De ber også om at jaktforbudet i sone A og C skal gjelde hele året. Naturvernforbundet i Vest-Agder ber om at det innføres jaktfrie sjøområder i noen deler av nasjonalparken. Fylkesmannen viser til at på Tromlingene verken er eller har det vært kolonihekkende sjøfugl, noe som tilsier at et ilandstigningsforbud er mindre treffsikkert som virkemiddel. Fylkesmannens vurdering for Tromlingene er at nasjonalparkens bestemmelser for den generelle sonen er tilstrekkelig for å beskytte fuglelivet her. For øvrig gir nasjonalparkforskriftens Miljødirektoratet hjemmel gjennom særskilt forskrift til å regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. Fylkesmannen viser til at punkt b) innebærer at jakt og fangst i tråd med viltlovens bestemmelser er tillatt, men at dette er forbudt i sone A i perioden fra 1. mars til 1. september. Hensikten er å gi forvaltningsstyret en egen hjemmel for å forby jakt og fangst i områdene hvor verneformålet er særlig rettet mot fuglelivet og deres hekkeplasser. Fylkesmannen viser til at det er alminnelig adgang til jakt i norske nasjonalparker og at Fylkesmannen legger til grunn slik forvaltningspraksis også i Raet nasjonalpark. SABIMA ber om at båndtvangsperioden i sone A og på Tromlingene og Jerkholmen gjelder fra 1. mars til 30. september. Fylkesmannen har lagt til grunn bestemmelsen fra sjøfuglreservatene for sone A og har god erfaring med den. Perioden dekker de tidligste hekkerne og til de aller fleste er kommet på vingene, og mer enn en måned etter at det generelle ferdselsforbudet er opphevet. Vi kan ut fra dette ikke se at det vil være 44 Side99

100 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning hensiktsmessig å innføre enda en ny båndtvangsperiode for deler av området. Fylkesmannen kan ut fra dette, samt hensynet til dyr på beite, ikke se at Tromlingene og Jerkholmen trenger særskilte bestemmelser. Ferdselen på disse øyene i perioden etter 20. august og til 1. april er betydelig mindre bl.a. fordi svært mange tar båtene på land om høsten og ikke har tilgang på øyene i skjærgården i denne perioden. Fylkesmannen vil derfor tilrå en forenklet bestemmelse sammenlignet med høringsforslaget; at utvidet båndtvang kun omfatter sone A Kulturminner Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesmannen anser at også åpner for tilrettelegging og formidling av kulturminner selv om dette ikke presiseres. Hva slags tilrettelegging og hvordan en ønsker å formidle kunnskap om kulturminnene vil fremkomme i forvaltningsplanen Ferdsel og friluftsliv Forbud mot ferdsel SABIMA ber om at ferdselsforbudet i sone A utvides fra 15. juli til 31. juli av hensyn til hekkende sjøfugl. Fylkesmannen har lagt til grunn bestemmelsene som gjelder i sjøfuglreservatene langs Skagerrakkysten. Dette har vært en forutsetning for å etablere nye områder med ferdselsrestriksjoner, bl.a. Indre Torungen. Fylkesmannens vurdering er at det også er hensiktsmessig med harmonerte ferdselsbestemmelser, da det må påregnes at mange av de som ferdes i dette området på denne tiden ikke har satt seg inn i lokale bestemmelser. For de artene som hekker senest, slike som sildemåke og den rødlistede makrellterna, antas det at en forlengelse av forbudsperioden hadde vært gunstig. Fylkesmannen mener imidlertid de øvrige hensynene veier tyngre. Imidlertid bør det gjøres en nærmere kartlegging av hekkelokaliteter over et større område for de rødlistede artene, og på den bakgrunn vurdere revisjon av bestemmelsene om ilandstigningsforbud. Risøy folkehøyskole ber om en ny setning til om bruk av følgebåt ved dykking. Fylkesmannen kan ikke se at nasjonalparkforskriften har bestemmelser som hindrer slik aktivitet, og at det dermed ikke er behov for setningen det bes om Telting Friluftsrådet sør ber om at kommunene skal kunne forby telting også utenfor sone B. Fylkesmannen viser til at kommunene kan fastsette adferdsregler som er strengere enn nasjonalparkforskriften, men tilrår overfor kommunene at de forsøker å harmonisere regelverkene så langt det er hensiktsmessig. 45 Side100

101 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Bålbrenning Friluftsrådet sør viser til at bålbrenning er en viktig del av friluftskulturen, men at dette kan skade svaberg og rullestein. Ber om at bestemmelsen endres slik at bålbrenning kun er tillatt i tilrettelagte anlegg. Fylkesmannen deler Friluftsrådet Sørs vurdering om at bålbrenning er en viktig del av vår friluftskultur, og ønsker å opprettholde dette. Samtidig er det helt vesentlig at skade på svaberg og rullestein minimeres. Fylkesmannen er enig med Friluftsrådet Sør om at en presisering i forskriften vedrørende rullestein er hensiktsmessig, da vi i Raet LVO har sett mange skadede rullestein etter bålbrenning. Et generelt bålforbud utenfor tilrettelagte bålplasser forutsetter at det etableres tilstrekkelig mange tilrettelagte plasser, og kanskje flere enn hva vi ønsker innenfor nasjonalparken. Vi mener det beste er å henstille til bruk av bålplassene, og tilrettelegge disse godt og med god kapasitet, samt å gi råd om bålbrenning og informere om skadepotensialet. Fylkesmannen endrer ordlyden i 5.7 til «Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon, svaberg eller rullestein.» Motorferdsel Forsvarsbygg ber om å få inn en unntakshjemmel «Øvingsflyging med Forsvarets luftfartøy er i alle tilfeller tillatt.» som nytt punkt i 6.2 (ikke til hinder for). Dette dreier i følge Forsvaret seg om transittflyging som ved visse værforhold kan tvinge helikoptre ned under 300 meter. Etter Fylkesmannens vurdering bør også Forsvaret kunne tilpasse sin øvingsaktivitet til verneverdiene når de skal passere området. Øvingsflygning er ikke forenelig med nasjonalparkformålet, da dette genererer støy og forstyrrelser. Hjemmelen som Forsvaret foreslår er følgelig for vid. Imidlertid forstår vi at det under spesielle værforhold kan bli behov for transitterende helikoptre å fly lavere enn 300 meter. I den situasjonen er det sikrest å ferdes langs kysten, over vann, slik Forsvaret beskriver. Fylkesmannen viser til at området som opprinnelig ble meldt som oppstart for Raet nasjonalpark kun omfattet arealene innenfor 1 nm fra grunnlinja. Tidlig i 2015 ble det imidlertid bestemt at den delen av det tidligere meldte marine verneområdet «Transekt Skagerrak» som lå mellom Raet nasjonalpark og territorialgrensen (12 nm) skulle innlemmes i nasjonalparken. Resultatet er at Raet nasjonalpark vil representere en barriere helt ut til 12 nm for Forsvarets helikoptre som skal transittere kysten i dårlig vær (lavt skydekke). Verneverdiene utenfor 1 nm fra grunnlinjen er først og fremst knyttet til de marine økosystemene. Om Forsvarets transittflyging, under værforhold som krever lavtflyging under 300 meter, kan holdes utenfor 1 nm fra grunnlinjen, er det Fylkesmannens vurdering at denne aktiviteten i svært liten grad vil være skadelig for verneverdiene. Fylkesmannen foreslår derfor en ny unntakshjemmel til om motorferdsel, nytt punkt f): transittflyging med Forsvarets helikoptre utenfor 1 nautisk mil fra grunnlinjen. Tvedestrand kommune og Flosta motorbåtforening er opptatte av at Tvedestrandsregattaen skal kunne fortsette som før. De er tilfreds med at bestemmelsen i 6.3 f) er kommet med. Naturvernforbundet i Vest-Agder og SABIMA ber om at et generelt forbud mot vannscooter innarbeides, samt at generelle hastighetsbegrensninger for småbåter innføres hvor dyreliv og friluftsliv 46 Side101

102 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning tilsier det. Arendal Seilforening ønsker å kunne benytte vannscooter som sikrings-/redningsfartøy ved trening og regatta. Fylkesmannen har ikke sett behov for egne bestemmelser vedrørende ferdsel med vannscootere, da gjeldende forskrift om bruk av vannscooter og lignende, 4, 1. ledd, punkt b) gir et generelt forbud for bruk av vannscootere i verneområder. Forskriftens 5 3. ledd gir forbud mot transportkjøring gjennom verneområder. Det er ingen dispensasjonshjemmel for disse bestemmelsene. I realiteten vil dette innebære at det ikke blir adgang til å kjøre med vannscooter i Arendal kommune og i store deler av Tvedestrand kommune. Fylkesmannen kan ikke se at ferdsel med vannscootere er et tungtveiende nok argument for å ta ut sjøarealer fra verneområdet, da dette ville innebære en oppsplitting av verneområdet for å kunne lovliggjøre bruk av vannscootere. Tvedestrand kommune ønsker at 3.6.3, punkt g) flyttes til 3.6.2, da håndteringen av akutte forurensningssituasjoner ikke må forsinkes av søknadsbehandling. Fylkesmannen viser til forskrift om vern av Færder nasjonalpark, hvor Tvedestrand kommunes forslag er lagt til grunn. Fylkesmannens utgangspunkt for Raet nasjonalpark har imidlertid vært at selv i slike situasjoner, bør det sikres at nasjonalparkforvalteren blir kontaktet og kan vurdere hvordan slik motorferdsel bør foregå for ikke å risikere at verneverdiene påføres unødvendig og ytterligere skade. Fylkesmannen ser for seg at saksbehandlingen kan utføres svært enkelt, for eksempel som en muntlig aksept. Fylkesmannens vurdering er at behovet for slik motorferdsel ikke kan likestilles med nødetatenes behov, og at høringsforslaget innebærer den beste balansen mellom behovet for å reagere hurtig og ivareta verneverdiene Forurensning Forsvarsbygg påpeker at sone C strekker seg inn i Forsvarets øvingsfelt EN D153 i Skagerrak. Rester av missiler og ammunisjon kan falle ned i nasjonalparkens område, og vil således være i strid med verneforskrifens 7. Fylkesmannen har i samråd med Forsvarsbygg funnet ut at skytefeltet ikke overlapper nasjonalparkområdet, men tangerer dette i nasjonalparkens syd-vestre hjørne. Fylkesmannen vurderer derfor potensialet for at aktiviteten i skytefeltet kan påvirke verneverdiene i nasjonalparken som neglisjerbare og gjør ingen endring Støy Friluftsrådet sør og Merdøferga (pers. meddel.) har omtalt bruk av droner innenfor nasjonalparken. Dette gjelder både rekreasjonsbruk og for vitenskapelige formål. Fylkesmannen viser til forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. angir skillet mellom et modellfly og et luftfartøy som ikke har fører om bord gjennom formålet med flygningen; rekreasjon, sport eller konkurranse, eller ikke. Fylkesmannen forstår dette slik at droner kan falle inn under begge betegnelsene avhengig av formålet med flygningen. Regelverket pålegger videre piloten å ta hensyn ( 6, 1. ledd): «All flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten.». 47 Side102

103 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen viser til verneforskriftens 7.2, hvis formål er å beskytte verneverdiene mot unødvendig støy og forstyrrelse. Dersom bruken av droner utvikler seg til å bli et problem for fugler og annen fauna, kan denne bestemmelsen komme til anvendelse etter nærmere beskrivelse i forvaltningsplanen Skjøtsel Fem grunneiere mener det gjøres for lite for å hindre gjengroing langs kysten, og er bekymret for utviklingen innenfor området dersom det vernes. Lille Gjesøya sameie ønsker å kunne rydde og drive plukkhogst uten søknadsplikt. Lyngheisenteret på Lygra understreker behov for aktiv skjøtsel av kystlyngheiene. En grunneier uttaler at rydding av plastsøppel i skjærgården bør inngå som en del av skjøtselen. Fylkesmannen er enig i at vegetasjonsskjøtsel i form av rydding, hogst og beiting er viktige tiltak i store deler av nasjonalparkens landarealer. Forvaltningsplanen vil gi retningslinjer for slike tiltak, og skjøtselsplaner vil bli utarbeidet etter nærmere prioritering. Kystlyngheiene vil ha prioritet som utvalgt naturtype. Rydding av plastsøppel vil også bli omtalt i forvaltningsplanen Ikrafttredelse Arendal kommune ber om at Vernskoggrensa på Tromøya oppheves ved opprettelse av Raet nasjonalpark, da denne etter kommunens vurdering ikke lenger har noen hensikt. Fylkesmannen viser til at Vernskogen på Tromøya er opprettet etter Lov om skogbruk, 12, og ikke etter miljølovverket. Fylkesmannen har ikke vurdert vernskogen i arbeidet med nasjonalpark, da den bl.a. omfatter andre arealer. Fylkesmannen mener derfor dette må gå som en egen prosess. 7.8 Forvaltning av nasjonalparken Arendal kommune peker på at for mye er uavklart i forhold til forvaltning av nasjonalparkområdet. Kommunen ønsker ikke felles forvaltningsstyre med Telemark og Jomfruland nasjonalpark, da lokalkunnskap og lokaldemokratiet taler i mot en slik ordning. Dispensasjonssaker ønskes ikke behandlet i styret. Videre bes det om at «Bebyggelse som blir liggende i nasjonalparken må få mulighet til å utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen.» Fylkesmannen viser til vedtatt forvaltningsordning for store verneområder og har lagt denne til grunn for høringsforslaget. Videre vises det til nylig vedtatte vedtekter for Færder nasjonalparkstyre, som bl.a. gir styret adgang til å delegere flere typer saker, bl.a. byggesaker, til nasjonalparkforvalteren(e). Vedrørende utvikling av bebyggelse som blir liggende innenfor nasjonalparken ligger over 90 prosent av bygningsmassen innenfor dagens landskapsvernområder. I og med at Fylkesmannen har lagt til grunn retningslinjene for byggesaker gjeldende for dagens Raet LVO, vil endringen for det store flertallet av bebygde eiendommer bli minimal. Fylkesmannen viser til at retningslinjene gir et visst handlingsrom for fritidsboliger beliggende innenfor nasjonalparken og at det i forskriften er åpnet opp for å kunne søke om bl.a. vann- og avløpsanlegg og fremføring av el-kabler. Da flesteparten av disse fritidsboligene i tillegg ligger i 100-metersbeltet fra sjøen, er handlingsrommet klart begrenset av 48 Side103

104 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning byggeforbudet etter plan- og bygningslovens 1-8. Fylkesmannens vurdering er at utvikling av privat eiendom i området må forvaltes strengt for å sikre at området også for fremtidens generasjoner fremstår som det attraktive naturområdet det gjør i dag. Aust-Agder fylkeskommune avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankres i verneforskriften og verneforslaget. Aust-Agder fylkeskommune vil i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparken i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Fylkesmannen mener det er svært positivt at fylkeskommunen ønsker å bistå i arbeidet med universell utforming i nasjonalparken. Som omtalt under punkt 7.7, merknader til 2 verneformål, vil ikke innspillet om å inkludere universell utforming kunne tas inn i verneforskriften, men legges til grunn for tiltak som behandles i forvaltningsplanen. Fylkesmannen anser at mulighetsstudien vil kunne bli en viktig del av arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken og vil gjerne samarbeide med fylkeskommunen og med fremtidig nasjonalparkforvalter om dette. Fylkesmannen håper derfor Aust- Agder fylkeskommune vil sette av prosjektmidlene, til tross for at vilkåret om å inkludere prinsipper om universell utforming i verneformålet ikke kan imøtekommes. Fylkesmannen mener det er positivt at fylkeskommunen og kommunene ønsker å medvirke til at det utarbeides en besøksstrategi. Besøksstrategien er en del av forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret er ansvarlig for at forvaltningsplan og besøksstrategi blir utarbeidet. Fylkesmannen vurderer det som både naturlig og viktig at en slik strategi utarbeides i tett samarbeid med kommunene og fylkeskommunen samt med andre organisasjoner og interessenter. Referansegruppe landbruk ber om at grunneierne blir representert i det rådgivende utvalget, mens Arendal kommune ønsker grunneierrepresentasjon i styret. Risøy folkehøyskole ønsker å ta del i et eventuelt rådgivende utvalg til styret. Fylkesmannen viser til at det vil være forvaltningsstyret som beslutter hvorvidt de vil nedsette rådgivende utvalg. I prinsippet kan grunneiere være representert i det rådgivende utvalget. Grunneierrepresentasjon i styret frarådes, da det er krevende å finne personer som sikrer god representativitet, og at særinteresser lett blir fremtredende. FNF Agder foreslår fysisk merking av sone A og B, gjerne med infotavler i tillegg for å unngå tvil om hva som gjelder i området. En grunneier mener det bør fastsettes felles standard/øvre grense for hyttestørrelse, bryggestørrelse og båthus. Hoves venner ønsker å kunne videreføre sitt dugnadsarbeid på Hove i nært samarbeid med forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen anser dette som innspill til forvaltningsplanen. Flere grunneiere ber om økt oppsyn i områdene (sammenlignet med dagens situasjon med landskapsvernområde). 49 Side104

105 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen mener det er positivt at publikum ønsker oppsyn i områdene. Dette tilsier et ønske om å ta vare på områdene og dets kvaliteter. Status som nasjonalpark vil formodentlig forsterke folks ønske om å ta vare på områdene, og kan bidra til større respekt for lovverket. Arealene som nå får status som verneområde blir imidlertid betydelig større, noe som krever mer oppsynsressurser. Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet Arendal mener det må legges opp til en adaptiv forvaltning i nasjonalparken. I dette ligger en læringsbasert tilnærming til forvaltningen, og muligheten for å tilpasse regelverket ettersom kunnskapen om områdene blir bedre. Havforskningsinstituttet peker på at dette er særlig relevant for sjøområdene, og at det bør vurderes konkrete bevaringsmål for marine arter og økosystem. Fylkesmannen mener en adaptiv forvaltningsmodell er fornuftig, da det innebærer tilpasning til natur i endring, noe som ventelig vil forsterkes pga. klimaendringene. Forvaltningsplanen bør beskrive hvordan forvaltningen av parken skal bli adaptiv. Det forutsetter et tett forvaltningssamarbeid med fiskerimyndighetene for å oppnå en adaptiv forvaltning av de marine naturverdiene i parken. Der hvor forvaltningsplanen gir retningslinjer, bør det tilstrebes en adaptiv tilnærming. Forskriften regulerer i hovedsak tiltak og aktivitet som kan forringe verneverdiene, og som det i mindre grad er relevant å ha en adaptiv tilnærming til. 7.9 Erstatning og økonomisk kompensasjon Referansegruppe Landbruk, Aust-Agder bondelag og en grunneier forventer erstatning for skog. Enkelte grunneiere mener nasjonalparken innebærer begrensninger i mulighetene for utvikling av eiendom og at dette vil være erstatningspliktig, uavhengig av om det foreligger godkjente planer for dette hos kommunen. To grunneiere er uenige i erstatningsreglene, og taler for en ulempeerstatning. En grunneier varsler erstatningskrav hvis historiske bruksrettigheter oppheves. Fylkesmannen viser til erstatningsreglene etter naturmangfoldloven 50. Erstatning fastsettes for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Erstatning utmåles normalt etter vernevedtak som følge av krav fremmet av grunneier Randsonen Direktoratet for Mineralforvaltning viser til at vern kan skape problemer for utvinning av ressurser nær grensa. De viser imidlertid til at det ikke er registrert regionalt eller nasjonal viktige forekomster i området. Fylkesmannen har tatt innspillet til orientering. Øvrige innspill som vedrører randsonen vedrører også verdiskaping/reiseliv, og er behandlet der. 50 Side105

106 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.11 Forurensning utenfra Fylkesmannen har ikke mottatt innspill som vedrører dette temaet Fiskeri og kyst Norges Jeger- og fiskerforbund og FNF Agder er kritiske til unntakshjemmelen for akvakultur. De ber om at den tas ut. Fylkesmannen presiserer at unntakshjemmelen er snever, og bl.a. ikke åpner for fiskeoppdrett slik vi kjenner det i dag. Fylkesmannens vurdering er at unntakshjemmelen ikke åpner for akvakultur som kan påvirke villaks eller ørretbestander negativt. Flere grunneiere viser til rettigheter til å sette laksesteng på øyer og fastland som vil ligge innenfor nasjonalparkgrensen. Fylkesmannen viser til nasjonalparkforskriftens som angir at vernet ikke er til hinder for bl.a. fiske i henhold til gjeldende lovverk. Likelydende bestemmelse gjelder for landskapsvernområdene. Norges Fiskarlag mener nasjonalparken vil være positiv for fiskeriinteressene, da den vil sikre gyteog oppvekstområdene mot inngrep. Fiskarlaget viser til prosessen bak sone C, og har ikke merknader til at disse opprettes. Merknadene fremmet av Fiskeridirektoratet er behandlet under de enkelte punkter i nasjonalparkforskriften Reiseliv og verdiskaping En grunneier ønsker å utvikle eiendommen i næringsøyemed, bl.a. ta med gjester ut, bygge installasjoner, kjøre med traktor og andre kjøretøy, samt drive skogsdrift og jordbruksdrift med alt redskap. Flere av grunneierne som i dag driver med reiselivsnæring i randsonen, og for enkelte også inne i områdene foreslått som nasjonalpark, ønsker å kunne etablere bryggeanlegg for hyttefeltene. Dette gjelder Krøglevik, Motteberget, Sandå og Alveberget på Tromøya i Arendal. En privatperson mener det bør åpnes for sameksistens mellom nasjonalpark og bærekraftig akvakultur. Det bør opprettes en næringssone utenfor østre Tromøya. Fylkesmannen mener nasjonalparkforskriften slik den er utformet gir de nødvendige hjemler for å legge til rette for en ønsket utvikling i området. Vedrørende bygging av installasjoner, motorferdsel i utmark, skogsdrift og jordbruksdrift, vises til det til behandlingen av tilsvarende innspill under kap Vedrørende ønskene om bryggeanlegg til hyttefeltene, vises det til kap , samt kap. 3.1 vedrørende Alveberget, hvor det i samråd med Arendal kommune er gjort mindre grenseendringer for å kunne etablere mindre bryggeanlegg langs land uten å komme i konflikt med verneformålet. For øvrig gir 51 Side106

107 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning nasjonalparkforskriftens spesifiserte dispensasjonshjemmel 3.1.3, punkt d) anledning til bedre utnyttelse av eksisterende bryggeanlegg. Fylkesmannen viser til dispensasjonsbestemmelsen for akvakultur, punkt n) i nasjonalparkforskriften og mener denne gir hjemmel for bærekraftig akvakultur som er egnet i en nasjonalpark. Innspillet om en næringssone utenfor østre Tromøya er ikke tilstrekkelig beskrevet eller begrunnet for at Fylkesmannen kan vurdere det videre. Vedlegg 1: Forslag til forskrift for Raet nasjonalpark Vedlegg 2: Forslag til forskrift for Hove landskapsvernområde Vedlegg 3: Forslag til forskrift for Søm landskapsvernområde Vedlegg 4: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, oversiktskart Vedlegg 5: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tvedestrand Vedlegg 6: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tromøy Øst Vedlegg 7: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tromøy Vest Vedlegg 8: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Hisøy Nidelva Vedlegg 9: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Nedenes og Grimstad Vedlegg 10: Forslag til avgrensning av Hove landskapsvernområde Vedlegg 11: Forslag til avgrensning av Søm landskapsvernområde Vedlegg 12: Oppstartmelding juni 2013 Vedlegg 13: Verneforslag juni 2015 Vedlegg 14: Utkast til forvaltningsplan juni Side107

108 Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 35 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende gnr/bnr i: Tvedestrand kommune: 76/7, 76/10, 76/124, 77/13, 77/15, 77/34, 77/39, 77/120, 77/228, 77/265, 77/288, 77/331, 78/1, 78/6, 78/8, 78/13, 78/14, 78/15, 78/19, 78/23, 78/24, 78/25, 78/28, 78/40, 78/67, 78/81, 78/87, 78/92, 78/93, 78/94, 78/98, 78/99, 78/100, 78/106, 78/115, 78/117, 78/118, 78/119, 78/120, 78/121, 78/123, 78/124, 78/132, 78/134, 78/136, 78/137, 78/139, 78/142, 78/144, 78/153, 78/154, 78/163, 78/168, 78/170, 78/174, 78/178, 78/199, 78/200, 78/203, 78/204, 78/205, 78/207, 78/221, 78/223, 78/239, 78/243, 78/275, 78/294, 78/295, 78/296, 78/298, 78/316, 78/329, 78/342, 78/350, 78/354, 78/358, 78/366, 78/367, 78/368, 79/1, 79/1, 79/3, 79/51, 79/52, 79/79, 79/80, 80/1, 80/2, 80/3, 80/7, 80/10, 80/29, 80/40, 80/51, 80/52, 80/94, 80/102, 80/110, 80/138, 80/141, 80/220, 81/1, 81/4, 81/11, 81/12, 81/23, 81/23, 81/23, 81/52, 81/53, 81/60, 81/64, 81/65, 81/90, 81/92, 81/96, 81/98, 81/108, 81/114, 81/121, 81/125, 81/137, 81/141, 82/58, 83/1, 84/12, 84/13, 84/41, 84/126, 84/136, 84/151, 84/192, 84/199, 84/211, 84/388, 84/641 Arendal kommune: 68/1, 68/24, 68/29, 68/65, 68/71, 68/75, 68/142, 68/144, 68/194, 68/213, 68/214, 68/224, 68/234, 68/239, 68/259, 68/268, 68/279, 68/301, 68/309, 68/314, 68/368, 68/369, 68/373, 69/1, 69/7, 69/8, 69/34, 69/43, 69/44, 69/47, 69/49, 69/50, 69/53, 69/54, 69/59, 69/83, 69/97, 69/98, 69/106, 69/111, 69/128, 69/136, 69/139, 69/144, 69/153, 69/180, 69/237, 69/244, 70/3, 70/6, 70/30, 70/31, 70/59, 70/73, 70/75, 70/85, 70/86, 70/87, 70/93, 70/100, 70/111, 70/116, 70/117, 70/158, 70/162, 70/166, 70/168, 70/170, 70/172, 74/4, 74/22, 74/43, 74/92, 74/113, 74/119, 74/228, 203/1, 205/4, 205/31, 205/36, 205/177, 205/227, 205/266, 205/319, 205/321, 205/335, 205/365, 205/378, 205/408, 205/409, 205/493, 205/578, 205/611, 205/763, 205/843, 205/844, 205/845, 205/846, 206/1, 206/2, 206/4, 206/18, 206/23, 206/24, 206/82, 206/85, 206/146, 206/178, 206/194, 206/202, 206/228, 206/233, 206/236, 206/264, 206/292, 206/305, 206/323, 206/411, 206/459, 206/608, 206/618, 206/628, 206/656, 207/1, 207/1, 207/2, 207/3, 208/1, 208/3, 208/5, 208/6, 208/7, 208/9, 208/10, 208/11, 208/12, 209/3, 209/8, 209/16, 209/20, 209/21, 209/25, 209/29, 209/33, 209/36, 209/42, 209/43, 209/44, 209/48, 209/54, 209/55, 209/56, 209/57, 209/59, 209/61, 209/65, 209/66, 209/67, 209/68, 209/69, 209/70, 209/71, 209/72, 209/73, 209/74, 209/75, 209/76, 209/77, 209/79, 209/82, 209/83, 209/84, 209/85, 209/87, 209/89, 209/90, 209/93, 209/94, 209/98, 209/99, 209/100, 209/105, 209/107, 209/112, 209/113, 209/114, 209/116, 209/117, 209/118, 209/122, 209/123, 209/129, 209/131, 210/1, 210/2, 210/12, 211/1, 211/4, 211/47, 211/51, 213/1, 213/5, 213/16, 213/23, 213/27, 213/167, 213/176, 213/197, 214/1, 214/6, 214/13, 214/29, 214/41, 215/20, 215/29, 215/30, 215/44, 215/53, 215/65, 215/68, 215/71, 215/73, 215/74, 215/92, 215/99, 215/100, 215/101, 215/104, 215/106, 215/107, 215/114, 215/115, 215/116, 215/117, 215/118, 215/119, 215/128, 215/171, 215/251, 215/253, 215/285, 216/2, 216/9, 216/12, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/25, 216/26, 216/27, 216/39, 216/48, 216/55, 216/57, 216/58, 216/59, 216/60, 216/61, 216/63, 216/64, 216/66, 216/66, 216/66, 216/66, 216/67, 216/69, 216/71, 216/72, 216/79, 216/81, 216/82, 216/87, 216/88, 216/90, 216/92, 216/93, 216/94, 216/95, 216/98, 216/99, 216/102, 216/111, 216/115, 216/118, 216/120, 216/121, 216/122, 216/123, 216/125, 216/135, 216/142, 216/146, 216/152, 216/153, 216/154, 216/156, 216/157, 216/158, 216/165, 216/167, 216/168, 216/170, 216/174, 216/176, 217/3, 217/4, 217/15, 217/28, 217/38, 217/39, 217/48, 217/49, 217/50, 218/2, 218/3, 218/4, 218/5, 218/6, 218/7, 218/11, 218/12, 218/13, 218/14, 218/19, 218/20, 218/22, 218/23, 218/28, 218/29, 218/30, 218/31, 218/32, 218/33, 218/35, 218/36, 218/37, 218/39, 218/40, 218/42, 218/43, 218/44, 218/45, 218/46, 218/47, 218/49, 218/50, 218/51, 218/54, 218/55, 218/57, 218/59, 218/63, 218/64, 218/65, 218/66, 218/68, 218/69, 218/70, 218/71, 218/72, 218/73, 218/74, 218/75, 218/77, 218/78, 218/79, 218/81, 218/82, 218/83, 218/84, 218/85, 218/87, 218/88, 218/90, 218/91, 218/96, 218/97, 218/99, 218/100, Side108

109 218/103, 218/104, 218/106, 218/107, 218/108, 218/109, 218/110, 218/112, 218/117, 218/129, 218/130, 218/131, 218/133, 218/134, 218/157, 219/1, 219/4, 219/6, 219/14, 219/20, 219/33, 219/39, 219/44, 219/47, 219/48, 219/51, 219/52, 219/53, 219/55, 219/56, 219/64, 219/66, 219/84, 219/86, 219/87, 219/93, 219/100, 219/119, 219/121, 219/138, 219/140, 219/142, 219/145, 220/2, 220/4, 220/6, 220/7, 220/15, 220/25, 220/26, 220/27, 221/4, 221/5, 221/12, 221/13, 221/16, 221/22, 221/26, 221/35, 221/38, 221/39, 221/60, 221/99, 221/103, 221/110, 221/111, 221/122, 221/133, 221/160, 221/170, 221/183, 221/184, 221/188, 221/214, 221/245, 221/246, 221/251, 221/253, 221/266, 221/267, 221/285, 221/350, 221/375, 221/399, 221/444, 221/446, 221/447, 221/488, 221/521, 221/538, 221/539, 221/561, 224/2, 224/3, 224/4, 224/29, 224/31, 224/37, 224/42, 224/43, 224/44, 224/46, 224/50, 224/60, 224/62, 224/69, 224/70, 224/72, 224/76, 224/78, 224/86, 224/89, 224/101, 224/102, 224/108, 224/139, 224/156, 224/174, 224/216, 224/229, 224/238, 224/263, 224/274, 224/299, 224/358, 301/1, 301/4, 301/4, 301/10, 301/11, 301/13, 301/16, 301/21, 301/24, 301/26, 301/27, 301/28, 301/29, 301/30, 301/31, 301/32, 301/33, 301/38, 301/39, 301/40, 301/40, 301/42, 301/43, 301/44, 301/45, 301/46, 301/46, 301/47, 301/51, 301/52, 301/53, 301/57, 301/58, 301/59, 301/60, 301/61, 301/62, 301/63, 301/66, 301/68, 301/69, 301/72, 301/79, 301/80, 301/96, 301/97, 301/100, 301/103, 301/104, 301/105, 301/109, 301/111, 301/113, 301/114, 301/115, 301/116, 301/117, 301/118, 301/119, 301/123, 301/124, 301/126, 301/127, 301/129, 304/2, 304/3, 304/3, 304/13, 304/14, 304/18, 304/19, 304/20, 304/26, 304/32, 304/37, 304/38, 304/39, 304/41, 304/45, 304/47, 304/48, 304/49, 304/51, 304/52, 304/54, 304/58, 304/61, 304/63, 304/64, 304/65, 304/68, 304/82, 304/83, 304/107, 304/111, 304/113, 304/135, 304/136, 305/85, 305/95, 305/97, 305/109, 305/110, 305/117, 305/118, 305/119, 305/122, 305/134, 305/151, 305/163, 305/166, 305/173, 305/195, 305/197, 305/201, 305/202, 305/204, 305/225, 305/227, 305/234, 305/239, 305/243, 305/253, 305/261, 305/266, 305/272, 305/274, 305/288, 305/445, 305/449, 305/459, 305/463, 305/485, 305/524, 305/534, 305/908, 305/929, 305/948, 305/950, 305/957, 305/960, 305/1057, 305/1111, 305/1112, 428/1, 428/3, 428/10, 428/47, 428/49, 428/51, 428/76, 428/77, 428/84, 428/85, 428/87, 428/88, 428/89, 428/90, 428/96, 428/100, 428/116, 428/213, 428/221, 428/755, 428/756, 428/770, 428/786, 428/787, 428/788, 428/797, 428/864, 429/6, 429/8, 430/17, 430/110, 430/111, 430/137, 430/165, 430/166, 430/167, 601/192 Grimstad kommune: 38/4, 50/1, 50/4, 50/11, 50/15, 50/55, 50/67, 50/68, 50/97, 50/103, 50/108, 50/114, 50/134, 50/150, 50/199, 50/215, 50/216, 50/217, 50/218, 50/229, 50/286, 50/300, 50/304, 50/318, 52/61, 52/86, 52/101, 52/112, 53/1, 53/5, 53/13, 53/16, 53/17, 53/55, 53/116, 53/170, 53/171, 53/173, 53/199, 53/204, 56/1, 56/3, 56/5, 56/8, 56/9, 56/15, 56/16, 56/17, 56/20, 56/23, 56/26, 56/27, 56/28, 56/31, 56/34, 56/40, 56/41, 56/42, 57/3, 57/4, 57/10, 57/11, 57/15, 57/25, 57/30, 57/47, 57/127, 57/227, 57/228, 57/278, 57/279, 57/299, 57/300, 57/302, 57/303, 57/307, 57/308, 58/1, 58/1, 58/2, 58/3, 58/10, 58/11, 58/12, 58/14, 58/19, 58/20, 58/23, 58/24, 58/25, 58/26, 58/27, 58/29, 58/34, 58/35, 59/3, 59/7, 59/8, 59/18, 59/18, 59/33, 59/34, 59/35, 59/41, 59/43, 59/44, 59/94, 59/95, 59/98, 59/104, 59/109, 59/110, 59/112, 59/116, 59/117, 59/137, 59/146, 59/164, 59/169, 59/180, 59/219, 59/224, 59/240, 59/246, 60/24, 203/49. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 607 km², hvorav ca. 599 km² er sjøareal. Nasjonalparken har tre soner med særskilte bestemmelser; sone A, B og C. For sjøarealene er overflaten, vannsøylen og bunnen omfattet. Grensene for nasjonalparken fremgår av vedlagte kart i målestokk., datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Grense mot land går ved midlere høyvann. Verneforskriften med kart oppbevares i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med nasjonalparken er å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep med egenartede og representative økosystemer, mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid, og med særlig Side109

110 vekt på plantelivet, dyrelivet, naturtyper, kystlandskapet med sjøoverflaten og kulturminner knyttet til Aust- Agders kystområde både på land og i sjø. For de marine delene er formålet særlig å ta vare på det undersjøiske landskapet med tilhørende marine arter og marine naturtyper som israndsavsetninger, skjellsandforekomster, bløtbunnsområder, ålegras- og undervannsenger, tareskog og gyteområder for fisk. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I sone A er formålet særlig rettet mot fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I sone B er formålet særlig rettet mot sårbare naturtyper og arter. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø. 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, tilbygg, brygger, gjerder, anlegg og innretninger herunder anlegg for energiproduksjon og oppdrett/akvakultur, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, bøyelegging av båter, vegbygging, bergverksdrift, graving, kunstige sandstrender, utfylling og henleggelse av masse, mudring og dumping, uttak av skjellsand, boring og sprenging, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av rullestein, større stein og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, flatehogst, bakkeplanering, fremføring av luft-, vann-, sjø- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, brygger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsårer, skilt, bruer og lignende, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) drift, tilsyn og vedlikehold av fyr, fyrlykter og sjømerker. d) nødvendig istandsetting av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon ved akutt utfall e) akterfeste av båt ved egen brygge eller egen landfast fortøyningsplass. f) å trekke joller på land for midlertidig oppbevaring ved egen fortøyningsplass, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. g) vedlikehold av gjerder og stengsler for beitedyr, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. Side110

111 h) midlertidige markeringsbøyer for seilsport i tråd med forvaltningsplan. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging av, og mindre utvidelser samt bruksendring av eksisterende bygninger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) ombygging og oppsetting av gjerder. d) brygger som erstatning for eksisterende brygger eller ved samling av eksisterende brygger i fellesanlegg. e) riving av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med inntil samme størrelse og for samme bruk. f) oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdselen til sjøs. g) bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplan. h) oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. i) vedlikeholdsmudring i tilknytning til eksisterende brygger i tråd med forvaltningsplan. j) etterfylling av sand på eksisterende offentlige sandstrender. k) montering av nye fortøyningsbolter for båt og fiskeredskaper l) innlegging av strøm, vann og avløp til boliger og fritidsboliger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. m) vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft-, og jordledninger. n) akvakultur uten fast bygningsmasse, uten forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten og som ikke er i strid med verneformålet. o) drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for levendelagring av fisk. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker, trær og ilanddrevet tang og tare er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: a) plukking av bær og matsopp. b) plukking av vanlige planter og tang/tare til eget bruk unntatt i sone B, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) rydding av ilanddrevet tang og tare på offentlige badestrender. Side111

112 d) bruk av nedfalt trevirke til bålbrenning unntatt i sone B. e) skånsom vegetasjonsrydding og beplantning rundt fritidsbolig, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. f) sauebeite unntatt i sone B. g) slått, lyng- og gressbrenning, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. h) uttak av ilanddrevet tang og tare i henhold til tinglyste rettigheter i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) hogst av ved og rydding av vegetasjon i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) utmarksbeite med andre dyr enn sau, og beiting i sone B. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land, i vann og i sjø er forbudt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a) fangst og fiske i sjøen i medhold av havressursloven, unntatt i sone C med redskaper som slepes under fiske og som kan berøre bunnen. b) jakt og fangst etter viltloven unntatt i sone A i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september. c) fiske og fangst etter lakse- og innlandsloven unntatt i sone A og C. d) sanking av skjell til eget bruk. 3.3 Hunder skal holdes i bånd: I båndtvangsperioden 1. april til og med 20. august i hele nasjonalparken. I sone A skal hunder holdes i bånd fra 1. mars til og med 20. august. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Side112

113 5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Regulering av ferdsel I sone A er det i perioden fra og med 15. april til og med 15. juli forbud mot all ferdsel på land og i sjø nærmere enn 50 meter fra land. Forbudet gjelder ikke ferdsel på land i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, som ikke kan utføres utenfor forbudsperioden. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Ferdsel på land og i sjø i sone A i forbindelse med aktiviteter som kan fremme verneverdiene eller kunnskap om dem. 5.3 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften, med unntak av 3 punkt 5.2, er ikke til hinder for organisert turvirksomhet så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt dispensasjon av forvaltningsmyndigheten, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan Arrangementer Arrangementer som ikke er til vesentlig skade og ulempe for verneverdier og -formål, kan tillates etter søknad, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 5.5 Bruk av hest Bruk av hest er kun tillatt på ferdselsårer og traséer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. 5.6 Telting I sone B er det forbudt å sette opp telt. I de øvrige delene av nasjonalparken kan man sette opp telt og overnatte inntil to døgn, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. Forbudet i sone B gjelder ikke på Ramsøya i Nidelva i Arendal. 5.7 Bålbrenning Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon, svaberg og rullestein. I områder med anlegg tilrettelagt for bål og grill skal disse benyttes. Det er Side113

114 forbudt å gjøre opp ild i, og i nærheten av skog og mark, i tiden 15.april til og med 15.september i tråd med gjeldende lovverk. a) Brenning av hogstavfall etter rydding i forbindelse med skjøtsel kan skje i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) Det kan i forvaltningsplan fastsettes steder hvor St.Hans-bål er tillatt. 5.8 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 5.9 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, på is og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. Det er forbud mot: a) Motorbåtrace og øvingskjøring med racingbåter. 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe og i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet snarest mulig. c) nødvendig motorferdsel ved istandsetting av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon ved akutt utfall. Forvaltningsmyndigheten skal varsles snarest. d) motorferdsel i forbindelse med rydding av offentlige sandstrender, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. e) motorferdsel til fritidsboliger på eksisterende traséer som er godkjent for dette i forvaltningsplan. f) transittflyging med Forsvarets helikoptre utenfor 1 nautisk mil fra grunnlinjen. Side114

115 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende c) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av beiter og gjerder. d) motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding etter 3 pkt. 2.2 e) og 2.3 a). e) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger. f) tradisjonsrike båtrace som var etablert før vernetidspunktet, jf. forvaltningsplan. g) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. Avfall skal tas med ut av området. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Det er forbudt å tømme kloakkvann fra båter i sjøen nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly o.l. er forbudt. Forbudet gjelder ikke bruk av motordrevne hageredskaper i tilknytning til fritidsboliger. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Side115

116 7. Forvaltningsmyndighet Klima- og miljødepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter med bestemmelser: FOR nr. 32 FOR nr. 40 FOR nr. 42 FOR nr. 43 FOR nr. 51 FOR nr FOR nr. 809 FOR nr FOR nr Forskrift om fredning for Lille Langebåen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Flatskjæra naturreservat, Moland kommune, Aust- Agder. Forskrift om fredning for Store Torungen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Indre Halvorsholmen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Spærholmene naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Tromlingene naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning i Tromøy kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde, Grimstad og Arendal kommuner, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Side116

117 Forskrift om vern av Hove landskapsvernområde i Arendal kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr/bnr i Arendal kommune: 210/1. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 110 da, hvorav ca. 6 da er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk, datert Klima- og miljødepartementet, de nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes Verneforskriften med kart oppbevares i..kommune, hos Fylkesmannen i, i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Hove landskapsvernområde er å ta vare på et naturområde med særegne kvartærgeologiske forekomster og det biologiske mangfoldet som preger landskapet. Allmennheten skal sikres anledning til natur og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter herunder vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, opplag av båter, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Side117

118 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. b) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med tilstand på vernetidspunktet og retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. c) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging og utvidelse av bygninger. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger herunder VA for campingdrift innenfor Hove campings grenser, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. d) oppsetting av skilt og merking av stier. e) etterfylling av sand på offentlig badestrand. f) oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer/-kabler. g) rivning av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2 Hogst og skjøtsel Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges Bestemmelsene i pkt. 2.2 er ikke til hinder for Fjerning av døde trær og greiner som kan være til skade eller fare innenfor Hove campings grenser, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 3. Dyrelivet Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt. Side118

119 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminne Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel i utmark er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel i forbindelse med rydding av offentlige sandstrender, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) motorferdsel med egnet kjøretøy for nødvendig transport til og fra ferjebrygge, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Side119

120 Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Støy Unødvendig støy skal unngås. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den som forvaltningsmyndigheten bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Side120

121 Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr/bnr i Grimstad kommune: 57/3, 57/4, 57/5, 57/21, 57/24, 57/39, 57/45, 57/239, 57/300, 57/309, 58/1, 58/1-3, 58/2, 58/3, 58/5, 58/7, 58/11, 58/17, 58/20, 58/21, 58/23, 58/24, 58/26, 58/27, 58/32, 58/33, 59/3, 203/35, 203/49. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 310 da, hvorav ca. 64 da er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk, datert.klima- og miljødepartementet, de nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes Verneforskriften med kart oppbevares i..kommune, hos Fylkesmannen i, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Søm landskapsvernområde er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap for denne delen av Skagerrakkysten med kvartærgeologiske forekomster og den varmekjære floraen som preger landskapet. 3. Vernebestemmelser I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter herunder vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Side121

122 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. b) vedlikehold av eksisterende stier, skilt, bruer og liknende, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med tilstand på vernetidspunktet, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. d) Landbruk som ikke er i strid med verneformålet på eksisterende jordbruksarealer, herunder åkerbruk, ferdigplenproduksjon, slått og beiting. e) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. f) Drift og vedlikehold av småbåthavnen på Søm innenfor den arealmessige avgrensning av havnen som gjelder på vernetidspunktet. Dette gjelder også opplag av båter, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. g) bruk av eksisterende båtplasser for de som har rettighet til det. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging av, og mindre utvidelser samt bruksendring av eksisterende bygninger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) oppføring av bygninger og innretninger som er nødvendige til landbruksformål. d) oppsetting av skilt og merking av stier. e) oppgradering/fornyelse av kraftanlegg og kraftlinjer som ikke faller inn under pkt. 1.2 e). f) Riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot Side122

123 innføring av nye plantearter kun plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. Tilplanting av innmark med tanke på skogproduksjon er ikke tillatt, herunder produksjon av juletrær og pyntegrønt. 2.2 Beiting Beiting er tillatt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk i landskapsvernområdet er kun tillatt i samsvar med forvaltningsplan. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 3. Dyrelivet Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminne Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Side123

124 5.3 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel a) Motorferdsel i utmark er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Hensetting av campingvogner og bobiler er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer. c) motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt 6.2 a). b) bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med bufehold. c) motorferdsel i forbindelse med vedhogst etter pkt d) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftlinjer og kraftanlegg. e) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av veg. f) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Side124

125 7.2 Bestemmelsen i punkt 7.1 er ikke til hinder for: Lovlig bruk av sprøytemidler i jordbruksdriften. 7.3 Støy Unødvendig støy skal unngås. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den som forvaltningsmyndigheten bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Side125

126 Dato: Arkivref: / /2015 / K12 Saksframlegg Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/95 Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE TIL VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. Side126 1

127 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Behandling i fylkesutvalget : Tellef Inge Mørland fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust-Agder... Knut A. Austad fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene... Votering: Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Mørlands tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Austads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Dermed ble følgende vedtatt: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Side127

128 d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. 5. Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust- Agder. 6. Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Side128

129 2. SAMMENDRAG Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm er lagt ut på høring med frist for innspill 18. september Hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg ønsker en å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Etter fylkesrådmannens vurdering ivaretar forslaget til verneforskrift i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesrådmannen er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på tilrettelegging for allmennheten. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm er lagt ut på høring med frist for innspill 18. september Fylkesmannen i Aust-Agder tok i samråd med Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner initiativ til å utrede mulighetene for å opprette en nasjonalpark på kysten av Aust-Agder med utgangspunkt i Raet landskapsvernområde og tilstøtende områder. Oppstartsmeldingen for Raet nasjonalpark ble sendt på høring i juli Gjennom hele arbeidet har fylkeskommunen deltatt i styringsgruppen og i prosjektgruppen. Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har hatt ansvaret for å utarbeide fagrapportene Friluftsliv og fritidsaktiviteter, Kulturminner og Reiseliv og annen næring. I verneforslaget står det at hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg ønsker en å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Verneforslaget som er på høring inneholder beskrivelse av verneverdiene og brukerinteresser, forslag til verneforskrifter og en oppsummering av konsekvensanalysene. Som vedlegg følger kart over vernegrensene, konsekvensutredningene og en oversikt over innspillene som kom til meldingsfasen. Bakgrunnsinformasjon er også lagt ut, men er ikke på høring, deriblant et utkast til forvaltningsplanen for nasjonalparken. Verneområdet er utvidet i forhold til arealet ved oppstart, med sjøarealer ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. De store sjøarealene som er lagt til var tidligere en del av det foreslåtte marine verneområdet Transekt Skagerrak. På grunn av pågående virksomheter som ikke er forenelig med definisjonen av nasjonalpark, henholdsvis campingplass og utstrakt landbruksvirksomhet, er områder på Hove og Søm foreslått å forbli landskapsvernområder. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget uttalte følgende til oppstartsmeldingen i sak 13/107: 1. Fylkesutvalget er positiv til igangsetting av plan- og utredningsarbeidet for Raet nasjonalpark. 2. Fylkeskommunen bør delta aktivt i utredningsarbeidet, og ta ansvar for utredningene innen temaene kulturminnevern, friluftsliv og næring/reiseliv. Side129

130 4. INNSPILL TIL VERNEFORSLAGET Fylkesrådmannen har i innspillet til verneforslaget lagt vekt på fagområdene som er del av fylkeskommunens ansvarsområder, og sett på hvordan forslaget til verneforskrift kan påvirke samfunnsmessige interesser i regionen. Verneforslaget til Raet nasjonalpark innledes med at ønsket om nasjonalpark er tuftet på ideen om bruk og vern. Videre heter det at Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Dette er viktige førende prinsipper som må omsettes i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkesrådmannen er positiv til opprettelsen av Raet nasjonalpark, men mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift som nå er på høring ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Flere av endringene som foreslås nedenfor er tidligere spilt inn i prosessen, men er ikke tatt med i høringsforslaget Friluftsliv og fritidsaktiviteter Nasjonalparken ligger befolkningsnært og flere av de mest brukte frilufts- og rekreasjonsområde i Aust-Agder ligger i nasjonalparken. Særlig de landfaste områdene brukes aktivt både til organisert og uorganisert sports-, kultur- og friluftsaktiviteter. Intensjonen med vernet av Raet har vært å sikre både naturverdier og allmennhetens bruk av området. Det er derfor viktig at begge disse ønskene tydeliggjøres i verneforskriften. Det har under hele verneprosessen blitt lagt vekt på at nasjonalparkområdet er et viktig friluftslivsområde for regionen. Under kapittel 1.3 Formålet med vern, står det: Nasjonalparkområdet er utvilsomt regionens viktigste friluftslivsområde. Det spiller en viktig rolle for hele Sør-Norge kanskje spesielt for det båtbaserte friluftslivet. Det kystnære friluftslivet vil være en del av formålet i nasjonalparken. Videre står det i samme kapittel at: Med nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Siden allmennhetens fortsatte bruk av området er såpass høyt løftet, samtidig som man ønsker vern av natur, vil et viktig grep være tilrettelegging for å styre/kanalisere ferdsel og bruk av området. Ved tilrettelegging vil det bli lettere å verne naturen og unngå slitasje fordi allmennhetens ferdsel og bruk styres. Tilrettelegging vil også bedre tilgjengelighet for allmennheten, noe som er viktig i et folkehelseperspektiv og i et samfunn hvor man ønsker at alle skal kunne delta Tilrettelegging og universell utforming Deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt til friluftsaktiviteter og har allerede i dag en stor grad av tilrettelegging. Fylkesrådmannen anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i framtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdier blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Ved tilrettelegging av friluftsområder er det viktig at man velger løsninger som gjør det lett og attraktivt å bruke området. Det er derfor viktig å ha som utgangspunkt at menneskene som skal bruke området har ulike forutsetninger/ferdigheter knyttet til ulik funksjonsevne. Side130

131 Aust-Agder deltok i i et nasjonalt prosjekt for å sette fokus på universell utforming og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Både Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune deltok i prosjektet. Etter endt prosjektperiode står det ca kr på prosjektkontoen og representanter for styringsgruppa for universell utforming har foreslått at midlene brukes til en mulighetsstudie knyttet til Hove-området i Raet nasjonalpark. Fylkesrådmannen anbefaler at slik mulighetsstudie blir gjennomført, og at den skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Hvis en slik mulighetsstudie skal kunne følges opp i ettertid må imidlertid tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det i verneforskriftens formålsparagraf ( 2) åpnes for tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparken og at tilrettelegging skal utføres etter prinsippene om universell utforming Reiseliv og annen næring Næringsvirksomheten som er i nærheten av Raet nasjonalpark og som vil berøres er i all hovedsak en betydelig reiselivsnæring, transport og annen tilhørende infrastruktur. Et flere tusentalls fritidsboliger med ringvirkninger, større ferie/fritidsanlegg inklusive leirskoler og festivaler utgjør verdiskapingen i dag. I tillegg kommer landets mest betydningsfulle fritidsbåtflåte tilhørende gjester og fastboende. God tilrettelegging for bruk i samsvar med vern er en avgjørende forutsetning for å sikre næringen en god framtid. Universell utforming vil være en del av det. Å kunne drive næringsvirksomhet som før, slik det er formulert i verneforslaget og konsekvensutredningen, må også innebære mulighet for tilpassninger ettersom samfunnet utvikler/endrer seg og behovsmønsteret endres i tråd med det. Raet nasjonalpark vil kunne være et verdifullt bidrag til verdiskaping for besøksnæringen, basert på de natur- og kulturgitte forutsetninger som området har. Men et vernet område vil ikke alene bidra til verdiskaping av betydning. I Norge vil antall nasjonalparker passere 40 i løpet av kort tid. Tre av disse vil være kystnære områder. Fylkesrådmannen mener det er viktig at det i tillegg til forvaltningsplanen utarbeides en egen besøksstrategi hvor også områdets egenart og fortrinn må fremheves. Besøksstrategien bør utarbeides i samarbeid med kommunene og inneholde en formidlingsplan som inkluderer tilgjengelighet og informasjon integrert i hele området. Fylkeskommunene har nylig vedtatt en ny reiselivs/besøksstrategi for Agder som en del av VINN-planen (Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder ). Opplevelser basert på fellesgoder, natur og kulturgitte fortrinn er reiselivsstrategiens viktigste satsingsområde. Raet nasjonalpark kan være et av de viktigste tiltak for å lykkes med dette Kulturminner Kystlandskapet med sjøoverflaten og kulturminner er en del av verneformålet i nasjonalparkforslaget. I vernebestemmelsene er hensynet til kulturminner ivaretatt, og det er etter søknad mulig å drive istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tilrettelegging og formidling er ikke nevnt, men bør legges inn i vernebestemmelser pkt Side131

132 Forslag til verneforskrift ivaretar vernet til de kulturminnene man har oversikt over. Det er i hovedsak de kulturminnene som allerede er fredet gjennom kulturminneloven. Det er derfor viktig at det i forvaltningsplanarbeidet settes av resurser til å kartlegge kulturminner innenfor området. Kystlandskapet fredes i den tilstand det er nå. Mange steder er landskapet overgrodd og ikke i en tilstand en ønsker bevart, se for eksempel på Merdø. De kulturelle aspektene ved hvordan vi opplever og verdsetter landskapet blir underkommunisert i møtet med naturmangfoldloven, som ikke har verktøy til å håndtere verdiene i kulturlandskapet på en god måte. Nivå for skjøtsel av landskapet vil måles opp mot verneformålet. Hva som menes med kystlandskapet er uklart. Dette er spørsmål som må avklares i arbeidet med forvaltningsplan. Aust-Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen har gjennomført en kontrollregistrering av alle fredete kulturminner på land i nasjonalparkområdet. Kartfesting er kontrollert og skader og tilstand til kulturminnet er registrert Forvaltningsplanen Et utkast til forvaltningsplan ligger som bakgrunnsmateriale til høringen av verneforslaget. Fylkesrådmannen anser at utarbeidelsen av forvaltningsplanen vil bli særdeles viktig i tiden fremover. Planen bør inneholde konkrete tilretteleggingstiltak slik at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad styrer og kanaliserer ferdsel og bruk av området. Ved god tilrettelegging vil det bli lettere å verne naturen og verneverdiene i området og unngå slitasje. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at fylkeskommunen fortsetter å bidra med sin kompetanse inn i arbeidet med forvaltningsplanen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på tilrettelegging for allmennheten. Tilretteleggingstiltakene i nasjonalparken bør så langt det er mulig øke tilgjengeligheten for alle mennesker, også de med funksjonsnedsettelser. Fylkesrådmannen mener økt tilrettelegging vil skåne verneverdiene ved at det styrer og kanaliserer ferdselen. Reiseliv/turisme og friluftsliv handler i hovedsak om det samme fordi opplevelsestilbudet utgjør den samme attraksjonskraften og tiltrekningen for både besøkende og fastboende. Fylkesrådmannen foreslår på bakgrunn av merknadene til fagområdene friluftsliv og fritidsaktiviteter, tilrettelegging og universell utforming, reiseliv og annen næring og kulturminner, følgende forslag til endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad, når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Side132

133 d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesrådmannen foreslår å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. Fylkesrådmannen foreslår at det i tilknytning til forvaltningsplanen utarbeides en egen besøksstrategi for nasjonalparkområdet. Dette bør fylkeskommunen ta initiativ til i samarbeid med kommunene. Fylkeskommunen bør også fortsette å bidra faglig inn i utarbeidelsen av forvaltningsplan for nasjonalparken. 6. VEDLEGG Verneforslaget med alle vedlegg og bakgrunnsdokumenter kan lastes ned fra Fylkesmannens hjemmeside: Side133

134 Dato: Arkivref: / /2016 / 242/&33 Saksframlegg Saksbehandler: Torleiv Olavson Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 16/1 Fylkestingets kultur-, nærings og helsekomité 16/8 Fylkestinget BESTILLINGSBREV TIL STYRET I REGIONALT FORSKNINGSFOND AGDER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Aust-Agder fylkeskommune vedtar bestillingsbrevet til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder. Side134 1

135 2. SAMMENDRAG Fylkeskommunene som deltar i de ulike fondsregionene for regionale forskningsfond (RFF) skal utarbeide et bestillingsbrev som skal være et styringsdokument for styrene i fondene. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder skal behandle bestillingsbrev til styret i RFF Agder i februar BAKGRUNN FOR SAKEN Ordningen med regionale forskningsfond (RFF) ble etablert som en del av forvaltningsreformen i Det ble etablert syv regionale forskningsfond i Norge. Fondsregion Agder (RFF Agder) består av fylkene Aust-Agder og Vest-Agder. Aust-Agder fylkeskommune er vertsfylkeskommune for RFF Agder. Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling gjennom å støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner vedtok i juni 2015 Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder, (FoUoI Agder 2030). Se: FoUoI-strategien er en del av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder), som ble vedtatt samtidig som FoUoI-strategien. Høsten 2015 ble det valgt nytt styre i RFF Agder. Styret skal ha sitt første møte i februar. Utnevning av styremedlemmene ble behandlet av fylkesutvalget i desember (FU-sak 146/15). 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I henhold til retningslinjer for regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2009 og revidert i 2013, skal deltakerfylkeskommunene i hver fondsregion utarbeide et bestillingsbrev til fondsstyret. Bestillingsbrevet er en samlet overordnet bestilling til fondsstyret. Gjeldende bestillingsbrev er fra Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok høsten 2013 at bestillingsbrevet skulle prolongeres frem til fylkestingene hadde vedtatt en ny FoUstrategi og at en på bakgrunn av denne ville utarbeide et nytt bestillingsbrev til RFF Agder. (FTsak 42/13). Det vedlagte bestillingsbrevet til styret i RFF Agder er utarbeidet med utgangspunkt i FoUoI Agder Følgende endringer bes det om at styret i RFF Agder tar hensyn til ved behandling av saker til RFF: Bærekraftsbegrepet i alle sine 3 dimensjoner; økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft, er tatt inn i hovedmålet for FoUoI Agder FoUoI Agder 2030 har ingen tematiske satsingsområder, men en generell tilnærming om at forskningsbasert innovasjon skal utvikles og implementeres i både offentlig sektor og privat næringsliv. Med bakgrunn i FoUoI Agder 2030, Regionplan Agder 2020, VINN Agder og andre plan- og strategidokumenter foreslås det at RFF Agder legger spesielt vekt på forskningsbasert innovasjon som styrker: Side135

136 FoUoI samarbeid på tvers av fagmiljøer, næringer og sektorer Eksisterende og utvikler nye næringsmiljøer Digitalisering og implementering av digitale løsninger Samarbeid mellom FoU miljøer, bedrifter og offentlige virksomheter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Agders kvalifiseringsmuligheter til å lede eller delta i prosjekter som får støtte fra nasjonale og internasjonale programmer, f.eks. i Forskningsrådet og Horizon Regionalt forskningsfond Agder har siden oppstarten i 2010 utviklet seg til å være et viktig virkemiddel for å styrke forskning og innovasjon i regionene. Evalueringer av ordningen har vært positive. Fondet har bidratt til økt fokus på nytten av forskning i regionen og har gitt en større regional påvirkning på valg av forskningstema. Den økonomiske rammen for Regionalt forskningsfond Agder i 2016 fra Kunnskapsdepartementet er på kroner, inkludert 6 mill. kroner i et ettårig tilskudd som skal bidra til omstilling i nærings- og arbeidslivet. 4. FYLKESRÅDMANNENS MERKNADER Fylkesrådmannen mener at RFF Agder har vært en viktig bidragsyter til at Agder fikk etablert SFI Offshore Mechatronics. I tillegg har kvalifiseringsstøtte fra RFF Agder bidratt til at flere aktører fra Agder har hevdet seg i nasjonal og delvis internasjonal konkurranse om større forskningsmidler. Kvalifiseringsstøtte har vært den mest søkte ordningen i RFF Agder og anses som en suksess som en bør fortsette med. Det bør videre vurderes å prioritere større prosjekter ved tildeling av kvalifiserings- og posisjoneringsstøtte for å kvalifisere flere til nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at de foreslåtte prioriteringer i bestillingsbrevet er i tråd med regionale planer og strategier og vil kunne bidra til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i landsdelen; noe som er enda viktigere nå enn da forskningsfondet ble etablert. Det foreslås at Aust-Agder fylkeskommune vedtar bestillingsbrevet til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder. Vedlegg: Bestillingsbrev til styret i regionalt forskningsfond Agder Side136

137 Bestillingsbrev til fondsstyret for Regionalt forskningsfond Agder fra januar Bakgrunn for regionale forskningsfond Regionale forskningsfond skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionens prioriterte satsningsområder og mobilisere til økt FoU-innsats. Norge er inndelt i syv fondsregioner, hvorav Aust- og Vest-Agder utgjør en fondsregion, Regionalt forskningsfond Agder (RFFAgder). Hver fondsregion skal ha et fondsstyre med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28c. Aust-Agder fylkeskommune er vertsfylkeskommune for Agder fondsregion og er ansvarlig for at fondsstyret har et velfungerende sekretariat som har det daglige administrative ansvaret for driften av fondet. Sekretariatet vil forberede og tilrettelegge fondsstyrets arbeid og iverksette dets tiltak. I henhold til retningslinjer for regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2009 og revidert i 2013, skal deltakerfylkeskommunene i hver fondsregion utarbeide et bestillingsbrev til fondsstyret. Bestillingsbrevet er et felles styringsdokument, en samlet overordnet bestilling til fondsstyret. Bestillingsbrevet skal ta utgangspunkt i fylkeskommunenes FoU-strategi. 2. Fondets formål, mål og delmål Kunnskapsdepartmentet har utarbeidet egne retningslinjer for regionale forskningsfond, og oppgir der at fondene har som formål å: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoUmiljøer i regionene Skape utviklings- og læringsarenaer der regionale erfaringer kan drøftes i relasjon til nasjonal og internasjonal kunnskap og aktiviteter Sørge for tett samspill mellom aktiviteter i regionene og deres relasjoner til andre nasjonale og internasjonale programmer og aktiviteter Vedtatt Strategi for forskning, utvikling og innovasjon i Agder (FoUoI Agder 2030) danner utgangspunktet for målene som en ønsker å nå og tilrettelegge for gjennom RFF Agder. Hovedmålet i FoUoI Agder 2030 er at Agder skal ligge i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv med hensikt å bidra til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. 1 Side137

138 FoUoI Agder 2030 konkretiserer følgende delmål : Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter FoU-miljøene på Agder vektlegger mangfold i tråd med LIM- planen FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI 3. Økonomiske rammer For å bidra til ytterligere omstilling i nærings- og arbeidslivet tildeles RFF Agder en ettårig økning på kroner. Kunnskapsdepartementet tildeler med dette kroner til fondsregionen Agder i % av de statlige midlene til regionale forskningsfond fordeles til fellesutlysninger (samarbeidsprosjekter) mellom fondsregionene. I 2016 utgjør dette kroner. De regionale fondsstyrene skal gi departementet beskjed om valg av tema/temaer for samarbeidsprosjekter, fordeling av midler mellom prosjektene og informasjon om hvilken eller hvilke fondsregioner som skal administrere midlene, innen 1. juli På bakgrunn av tilbakemelding fra de regionale fondsstyrene vil departementet sende et tillegg til tilskuddsbrevet og fordele midlene fra 15 % potten. 4. Fondsstyrets ansvar og oppgaver Fondsstyret er en felles folkevalgt nemnd med beslutningsmyndighet, oppgaver og ansvar som nedfelt i kommuneloven 28-1c. Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person. Fondsstyret har avgjørelsesmyndighet på fondsregionens vegne jf. kommunelovens bestemmelser, samarbeidsavtalen mellom deltakerfylkeskommunene og de rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet gjennom tilskuddsbrev og retningslinjene. Fondsstyrets ansvar er nærmere beskrevet i Kunnskapsdepartementets retningslinjer for regionale forskningsfond. Fondsstyret skal: Sikre at det regionale forskningsfondet arbeider i henhold til fastsatte nasjonale formål samt vedtatt bestillingsbrev. Påse at fondet er godt koordinert med øvrige regionale og nasjonale virkemidler for regional forskning og utvikling. Påse at det ikke foretas disposisjoner eller inngås avtaler som påfører fondet 2 Side138

139 forpliktelser som går ut over gitte rammer og retningslinjer. Unngå unødige økonomiske overføringer fra et år til det neste. Definere fagområder/tema og målgruppe for hver utlysning, hvilke av de angitte søknadstyper som skal brukes, prosjektperiode og tilgjengelige midler for utlysningen, Innenfor de økonomiske og faglige rammene som er satt for fondet. Fondsstyret skal i følge retningslinjene blant annet I tråd med felles bestillingsbrev fra deltakerfylkeskommunene sørge for at det utarbeides en overordnet handlingsplan (to til fire års varighet) som rulleres årlig. Handlingsplanen skal prioritere bruken av fondsmidlene med hensyn til tematikk, målgrupper og vektlegging av de ulike søknadstypene. Handlingsplanen skal oversendes deltakerfylkene til orientering. Utarbeide årlig budsjett. Følge opp igangsatte prosjekter med spesielt fokus på prosjekter der det er risiko for eller meldt om vesentlige avvik. Behandle sluttrapporter fra prosjektene. Fondsstyret skal utarbeide en årsrapport om fondsstyrets virksomhet som sendes vertsfylkeskommunen for behandling jfr. punkt 2.3, 2.5 og 11.1 i retningslinjene. Fondsstyret skal utarbeide en bevilgningsoversikt som viser fondsstyrets bruk av tildelte midler som sendes til vertsfylkeskommunen for behandling, jfr. punkt 2.3, 2.5 og 11.1 i retningslinjene. Sørge for at det utarbeides en kommunikasjonsplan, informere om fondet og formidle fondets forskningsresultater, herunder skape oppmerksomhet om og interesse for fondet blant aktuelle målgrupper/søkere. Sørge for god kontakt og koordinering med deltakerfylkene og det regionale virkemiddelapparatet forøvrig. 5. Tidsramme Oppnevningsperioden for fondsstyret skal være sammenfallende med valgperioden til fylkestingene. Oppnevningsperioden for det nye styret er Søknadstyper Det er fondsstyrets ansvar å ta stilling til fondets bruk av den foreliggende menyen av søknadstyper, herunder vurdere målgrupper og hvor stor andel av midlene som skal legges til de ulike søknadstypene. Søknadsutlysninger vil koordineres med utlysninger fra Norges Forskningsråd. Forskningsrådet skal også medvirke i arbeidet med utlysning, søknadsmottak og ekspertvurdering av søknader. Søknadsbehandlingen skal bygge på de gjeldende, generelle retningslinjer og de krav til søknaden som fondsstyrene og Forskningsrådet har nedfelt i fellesskap. Følgende søknadstyper er mulige å benytte for regionale forskningsfond: Regional kvalifiseringsstøtte Regionale bedriftsprosjekter 3 Side139

140 Regionale offentlige prosjekter Regionale forskerprosjekter Regionale institusjonsprosjekter Regionale problemstillinger i nasjonale program 7. Prioriteringer Fondsstyret skal utarbeide en handlingsplan som rulleres årlig. En viktig oppgave for fondsstyret er å prioritere bruken av fondsmidlene. FoUoI Agder 2030 skal legges til grunn for styrets handlingsplan. I tillegg er Regionplan Agder 2020 med sine fem satsingsområder et sentralt grunnlag for fondsstyrets prioriteringer. Fondsstyret skal også ta hensyn til departementets føringer når det gjelder tildeling av tilskudd for Utover dette skal fondsstyret ta hensyn til andre sentrale dokumenter som Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold i Agder (LIM-planen) Besøksstrategi for Agder ("Besøk Agder 2030") Internasjonal strategi for Agder Agder er inne i en krevende periode der viktige deler av næringslivet er rammet av stor nedgang i etterspørselen på grunn av lav oljepris, noe som også kan ha negative ringvirkninger for andre næringer og samfunnet for øvrig. I tråd med departementets tildeling av tilskudd for 2016 er det ønskelig at RFF Agder prioriterer prosjekter som bidrar til omstilling i nærings- og arbeidslivet i regionen. Med bakgrunn i de nevnte dokumentene ønsker fylkeskommunene at RFF Agder legger spesielt vekt på: Forskningsbasert innovasjon som styrker FoUoI samarbeid på tvers av fagmiljøer, næringer og sektorer Eksisterende og utvikler nye næringsmiljøer Digitalisering og innfasing/implementering av digitale løsninger Samarbeid mellom FoU miljøer, bedrifter og offentlige virksomheter regionalt, nasjonalt og internasjonalt Agders kvalifiseringsmuligheter til å lede eller delta i prosjekter som får støtte fra nasjonale og internasjonale programmer, f.eks. i Forskningsrådet og Horizon Det forutsettes at prosjektansvarlig for søknader til Regionalt forskningsfond Agder er lokalisert i regionen. Videre forutsettes det at mangfoldsperspektivet vektes i den helhetlige vurderingen 4 Side140

141 av søknader. 8. Koordinering Det regionale fondsstyret skal ta initiativ til å koordinere fondets aktiviteter og utlysninger med andre regionale virkemiddelaktører. Koordinering mot andre nasjonale program vil også være en viktig oppgave for fondsstyret der hvor det anses relevant. Fondsstyret har i tillegg et ansvar for god kontakt og koordinering med andre regionale fond. Felles prosjekter med andre fondsregioner er ønskelig for å kunne utløse ekstra midler fra den såkalte 15% potten som er beskrevet i punkt 3 i dette bestillingsbrevet. 5 Side141

142 Dato: Arkivref: / /2015 / G40 Saksframlegg Saksbehandler: Gunn-Kristin Hermansen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/1 Hovedsamarbeidsutvalget /1 Administrasjonsutvalget /2 Fylkestingets kultur-, nærings og helsekomité 16/9 Fylkestinget NY TANNKLINIKK LILLESAND 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Innenfor de rammer som fremgår av denne saken gis fylkesutvalget fullmakt til å godkjenne leiekontrakt på 15 år med rett til forlengelse på ytterligere 5 år for nye lokaler for tannhelsetjenesten på Lillesand senter, Tingsaker. Side142 1

143 2. SAMMENDRAG Nåværende tannklinikk i Lillesand ble etablert i Pasientgrunnlaget har siden økt, og tannhelsetjenesten har nå behov for større og mer moderne lokaler. Det er blant annet behov for seks behandlingsrom med mulighet til et syvende behandlingsrom i leieperioden. En har annonsert i lokale medier og mottatt fem henvendelser fra interesserte utleiere, med totalt seks alternativer. Det foreslås etter evaluering av de innkomne tilbud at fylkesutvalget får fullmakt til å godkjenne leiekontrakt for nye lokaler for tannhelsetjenesten i Lillesand senter, Tingsaker. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Tannklinikken i Lillesand ble etablert i Siden den gang har pasientgrunnlaget økt. Klinikken framstår som nedslitt og gammel, lokalene er for små og ikke egnet for videre drift. Klinikken har i dag fire behandlingsrom. Klinikken mangler resepsjon, lagerplass, kontor og premedisineringsrom. Pasienter som premedisineres må i dag vente på samme venterom som andre pasienter. Det er ikke en tilfredsstillende løsning. I tillegg har lokalene dårlig lydisolering og dette fører til utfordringer knyttet til taushetsplikten. Det er dårlig inneklima på klinikken. Samtidig er det ikke mulig å installere nytt ventilasjonsanlegg uten omfattende byggearbeid. Det er heller ikke mulighet for utvidelse av klinikken på samme plan i denne bygningen. Det er annonsert etter nye lokaler hvor man spør etter lokaler til anvendelse av en tidsmessig og funksjonell tannklinikk som oppfyller alle krav til universell utforming. Lokalene må være lett tilgjengelige i forhold til kollektivtransport og parkering. Arealbehovet bes om å være opp mot 500 kvm på ett plan. Det er kommet inn fem skriftlige henvendelser på seks lokasjoner fra interesserte utleiere. Det tas høyde for å leie lokaler som gir mulighet for å håndtere flere pasienter i framtiden. I likhet med Krøgenes og Tvedestrand tannklinikk er det aktuelt å la et behandlingsrom være uten innredning inntil videre. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det er ønskelig med lokaler som har en sentral plassering i forhold til skoler og helseinstitusjoner. Alle henvendelsene som er mottatt oppfyller dette behovet. Arealbehov, tilgjengelighet, planløsning, universell utforming og tidsaspektet har vært sentrale kriterier for valg av lokaler. Av de seks henvendelsene ble tre vurdert lite egnet. Ett alternativ hadde for lav takhøyde, noe som problematiserer spesielle tanntekniske installasjoner. Et annet alternativ hadde mye skråtak. Sammen med manglende muligheter for parkering er dette årsaken til at man ikke valgte å gå videre med dette alternativet. Et tredje alternativ var å utvide eksisterende lokaler med en etasje til, men man mener at en tannklinikk fordelt over to etasjer er en lite funksjonell løsning. Sammen med begrensede parkeringsmuligheter var dette årsaken til at man heller ikke gikk videre med dette alternativet. Det fjerde alternativet er avhengig av behandling av kommunal reguleringsplan som forespeiles ferdig våren Man mener at dette gir en for usikker tidshorisont. Side143

144 De to gjenstående lokalene ligger henholdsvis i Lillesand sentrum og på Tingsaker. Fylkesrådmannen vurderer at i forhold til brukergruppene er den geografiske plasseringen like bra. Arealbehovet, planløsningen, universell utforming og tidsaspektet kan løses tilfredsstillende på begge lokasjoner. Tilbakemeldinger fra pasienter, prioriterte og betalende, viser at tilgjengelighet og parkeringsmuligheter har stor betydning. En vurderer at tilgjengeligheten samlet sett (vegforbindelse, kollektivforbindelse, parkeringsmuligheter) er best ved Tingsaker. Nåværende lokaler i Lillesand har brutto leieareal på 190 kvm. Differensen i leiekostnaden mellom dagens lokaler og nye lokaler er kroner på lokasjonen i sentrum og kroner ekskl. mva på lokasjonen på Tingsaker. I tillegg kommer leietakers andel av felleskostnader som drift og vedlikehold av fellesarealer innvendig og utvendig slik som: strøm, vasking, snømåking, alarm, brannsikring, vaktmestertjenester, etc. Ved leie på Tingsaker vil ansatte og pasienter kunne benytte seg av fri parkering, i sentrum kommer evt. parkering i tillegg. Totalt vil leie av lokalene ved Tingsaker være kroner ekskl. mva høyere enn lokalene som er til leie i sentrum når man inkluderer felleskostnader og parkering. Det er innarbeidet 0,2 mill. kroner i budsjett for 2016, og 0,5 mill. kroner i økonomiplanen til økte årlige leiekostander for resten av perioden. Gjeldende leiekontrakt har tolv måneders oppsigelse og er sagt opp. Lokalene i Lillesand sentrum er lokalisert i Strandgaten. Tannhelsetjenesten er tenkt plassert i andre etasje med egen inngang og heis. I første etasje er det matbutikk. Lokalene på Tingsaker er på Lillesand senter som er et lokalsenter for Lillesand og omegn. Senteret har per dags dato 17 butikker. Lokalene som er tiltenkt tannhelsetjenesten er plassert i en egen helsedel i andre etasje på senteret. Her er det bl.a. inngått leieavtale med et røntgensenter. Etablering av en tannklinikk på Tingsaker vil ikke stride mot regionale planer. Leiearealet til klinikken er beregnet til 410 kvm eksklusiv fellesarealer. Arealet inneholder plass til sju behandlingsrom, resepsjon, kontor, pauserom, lab, steril, garderober, venterom, premedisineringsrom og lager. Leiesummen fordeles på byggekostnader, generelle byggtekniske installasjoner og spesielle tekniske installasjoner. Det må gjøres en rekke spesielle tekniske installasjoner før lokalene kan benyttes som tannklinikk. Utleier må blant annet besørge tilkobling for unit som krever tilførsel av trykkluft, vakumsug, vann, datalinjer og elektrisitet. Lokalene må være egnet for bruk av røntgen, tilkoblinger for annet tannteknisk utstyr som for eksempel autoklav, sterilisering, oppvaskmaskin etc. Det foreslås femten års leietid fra med mulighet til forlengelse med ytterligere fem år. I forbindelse med innflytting i nye og større lokaler er det også behov for anskaffelser av innredning og utstyr. Det er behov for seks uniter med komplett innredning, større medisinsk utstyr som for eksempel autoklav, oppvaskmaskin, kompressor og annet mindre medisinsk utstyr. I tillegg kommer kostnader knyttet til innredning av pauserom, venteværelse, IT utstyr, flyttekostnader og demontering i gamle lokaler. Utstyr som kan gjenbrukes vil tas med Side144

145 til ny klinikk eller erstatte gammelt utstyr på andre klinikker. Kostnaden er beregnet til å være 7 mill. kroner. Beløpet er innarbeidet i budsjett KONKLUSJON Fylkesrådmannen vurderer at tilgjengeligheten samlet sett (vegforbindelse, kollektivforbindelse, parkeringsmuligheter) er best ved Tingsaker, samtidig er husleiekostnadene per år kroner høyere enn i sentrum. Ut fra en samlet vurdering er fylkesrådmannen hvor tilgjengelighet for alle pasientgruppene er vektlagt kommet fram til at det beste alternativet for lokalisering av ny tannklinikk er etablering på Lillesand senter, Tingsaker. Fylkesrådmannen tilrår at en gir fylkesutvalget fullmakt til å godkjenne en leiekontrakt på 15 år med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år for nye lokaler for tannhelsetjenesten i Lillesand senter, Tingsaker. Side145

146 Dato: Arkivref: / /2016 / 033 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/3 Fylkestingets kultur-, nærings og helsekomité 16/10 Fylkestinget INNSPILL - UTVALG SOM SKAL UTREDE NY ORGANISERING AV EIERSKAPET TIL SPESIALISTHELSETJENESTEN 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker primært å avvikle helseforetakene og legge spesialisthelsetjenesten, herunder sykehusene, inn under regionalt folkevalgt styring. En ber derfor utvalget utrede en modell hvor regionalt folkevalgt nivå får styringen av helsetjenesten og hvilke konsekvenser dette eventuelt får for den folkevalgte regionale inndeling. 2. Helsevesenet må organiseres på en måte slik at spesialisthelsetjenesten er i stand til å følge med i den rivende utvikling det er innen helseområdet. Spesialisthelsetjenesten må også organiseres slik at den ivaretar innbyggernes behov på en best mulig måte i henhold til de krav som gjelder til enhver tid. 3. Det forutsetter at utredningen sendes på høring når den er ferdig og at fylkeskommunene får anledning til å komme med innspill. Side146 1

147 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen tilrår at en med utgangspunkt i fylkestingets vedtak i sak 15/9 sender innspill til Kvinnslandutvalget hvor en ber utvalget utrede en modell hvor regionalt folkevalgt nivå får styringen av helsetjenesten og hvilke konsekvenser dette eventuelt får for regioninndelingen. Fylkesrådmannen vurderer at det er viktig å organisere helsevesenet på en måte slik at spesialisthelsetjenesten er i stand til å følge med i den rivende utvikling det er innen helseområdet. Spesialisthelsetjenesten må også organiseres slik at den ivaretar innbyggernes behov på en best mulig måte i henhold til de krav som gjelder til enhver tid. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Aust-Agder fylkeskommune har fått invitasjon til å komme med skriftlige innspill til Kvinnslandutvalget. Utvalget skal utrede ny organisering av eierskapet til. spesialisthelsevesenet. Utvalget skal: 1. Gi en kort beskrivelse og vurdering av erfaringene med helseforetaksmodellen og kort redegjør for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. 2. Med utgangspunkt i pkt. 1 - utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester og gi tilrådning om valg av modell. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer: a) avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet b) opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene c) opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene d) eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. For alle modeller må utredningen omfatte: - konsekvenser for statsrådens konstitusjonelle og politiske ansvar - hvem som skal ha det rettslige ansvaret for å sørge for at befolkningen i et gitt geografisk område tilbys spesialisthelsetjenester, herunder planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tilbudet - konsekvenser for styringsstruktur, herunder effektivitet i beslutningsprosesser og samsvar mellom myndighet og ansvar - eierskap til og forvaltning av bygg I vurderingen av de ulike alternativene skal utvalget, i den grad det kan forventes å være forskjeller mellom modellene, legge vekt på konsekvensene for: - målet om effektiv utnyttelse av ressursene; mest mulig til pasientbehandling, minst mulig til byråkrati - økonomistyring og kontroll - samordning og ressursutnyttelse mellom sykehus (f.eks. mellom universitetssykehus og andre sykehus), mellom behandlingsinstitusjoner med ulikt eierskap (bl.a. offentlige eide sykehus, private helseinstitusjoner med driftsavtale, private helseinstitusjoner med kjøpsavtale og avtalespesialister) og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten - pasienters, brukeres, kommunenes og andre berørtes innflytelse på tjenestetilbudet Side147

148 3. Vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene for organisering av eierskapet. 4. Vurdere økonomiske, juridiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av forslagene. Utvalget skal legge dagens prinsipper for finansiering av spesialisthelsetjenesten til grunn, men vurdere, gitt disse prinsippene, hvilke behov for endringer i finansieringssystemet som utløses av de alternativene modellene. 5. Utarbeide risikoanalyser for implementering av modellene. Dette skal bl.a. inkludere konkrete vurderinger av risiko knyttet til tilgang til/tap av kompetanse, redusert pasientbehandling, effekt på pasientsikkerhet og beredskapsevne, behov for tilpasning av IKT-systemer og annen kritisk infrastruktur, samt evne til å opprettholde kostnadskontroll. Tidsramme: Utvalget skal legge fram sin tilrådning (NOU) innen 1. desember Fristen for innspill er satt til torsdag 1. mars. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Utvalget ber spesielt om innspill på fordeler og ulemper ved dagens organisering av spesialisthelsetjenesten, samt hvilken alternativ modell som er å foretrekke. Mandatet er meget omfattende og en har begrenset kapasitet til å komme med innspill. Fylkesrådmannen forutsetter at utredningen sendes på høring når den er ferdig og at fylkeskommunene får anledning til å komme med høringsuttalelser. Fylkesrådmannen vurderer at det er viktig å organisere helsevesenet på en måte slik at spesialisthelsetjenesten er i stand til å følge med i den rivende utvikling det er innen helseområdet. Spesialisthelsetjenesten må også organiseres slik at den ivaretar innbyggernes behov på en best mulig måte i henhold til de krav som gjelder til enhver tid. Fylkestinget fattet på sitt møte i sak 15/9 Nye folkevalgte regioner følgende vedtak i punkt 5 bokstav j: Fylkestinget ønsker å avvikle helseforetaka og legge spesialisthelsetjenesten, herunder sykehusene, inn under regionalt folkevalgt styring. Fylkesrådmannen vurderer videre at det er viktig å utrede en modell hvor spesialisthelsetjenesten legges inn under regionalt folkevalgt nivå selv om mandatets punkt 2 ikke omfatter denne modellen. En slik endring vil etter fylkesrådmannens vurdering også være viktig hvis en skal få til en omfattende regionreform. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at en med utgangspunkt i fylkestingets vedtak i sak 15/9 sender innspill til Kvinnsland utvalget hvor en ber utvalget utrede en modell hvor regionalt folkevalgt nivå får styringen av helsetjenesten og hvilke konsekvenser dette eventuelt får for regioninndelingen. Side148

149 Vedlegg: Kvinnsland-utvalget - invitasjon til å gi skriftlige innspill Mandat - Utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Side149

150 Kvinnsland-utvalget Utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Invitasjon til å gi skriftlige innspill til Kvinnsland-utvalget I statsråd oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres (Kvinnslandutvalget). Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Mandat og liste over utvalgsmedlemmene er å finne på: Utvalget ønsker å få belyst de ulike spørsmålene som mandatet reiser, og inviterer derfor et bredt utvalg av interessenter (se vedlagt liste) til å komme med skriftlige innspill som interessentene mener er viktige og relevante for utvalgets arbeid. Særlig ønskes det innspill på deres vurderinger av styrker og svakheter ved dagens organisering av spesialisthelsetjenesten, samt hvilken alternativ modell som er å foretrekke. Det presiseres at også personer og organisasjoner som ikke er på listen kan sende inn skriftlige innspill. Skriftlige innspill kan sendes til: Kvinnsland-utvalget@hod.dep.no. Fristen er torsdag 1. mars Utvalget har også en egen nettside hvor det er mulig å legge inn skriftlige innspill: Utvalget har frist til 1. desember 2016 med å avlevere sin innstilling (NOU), som deretter vil bli sendt på offentlig høring. Utvalget planlegger også å arrangere et seminar i løpet av våren der aktuelle organisasjoner vil bli invitert til å komme med innspill til utvalgets arbeid. Disse organisasjonene vil bli invitert særskilt. Spørsmål kan rettes til sekretariatsleder Målfrid Bjærum på epost: malfrid.bjarum@hod.dep.no eller telefonnummer Det opplyses om at alle innsendte høringssvar vil bli offentliggjort på utvalgets hjemmeside. Vi vil lese alle innlegg vi får nøye, men har ikke mulighet til å besvare det enkelte innspill. Med vennlig hilsen Stener Kvinnsland Utvalgsleder Målfrid Bjærum Sekretariatsleder Side150

151 Mandat Utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Helseforetaksmodellen ble innført (Ot. prp. nr. 66 ( )) og har siden da lagt rammene for den statlige styringen av spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av praktiske erfaringer og tilpasninger i løpet av de første ti årene med modellen, ble det med bakgrunn i Prop. 120 L ( ) vedtatt enkelte endringer helseforetaksloven med ikrafttredelse Intensjonene med helseforetaksmodellen Helseforetaksreformen var basert på to hovedelementer: At staten overtok eierskapet til de fylkeskommunale sykehusene og øvrige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten det offentlige eierskapet ble samlet på statens hånd. At virksomhetene ble organisert i foretak. Den offentlige eide spesialisthelsetjenesten er således ikke en integrert del av den statlige forvaltningen. Overordnede helsepolitiske mål og rammer fastsettes av staten og ligger til grunn for styring av foretakene. Staten har et helhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten med både myndighetsansvaret, finansieringsansvaret og eierskapet på en hånd. En vesentlig begrunnelse for å organisere sykehusene som helseforetak var at de i større grad skulle bli myndiggjort. Det ble forutsatt at eierstyringen skulle konsentreres om overordnede forhold. Sykehusledelsen skulle gis autoritet til å kunne gjennomføre det offentlige oppdraget. Klarere roller og ansvar skulle sette ledelsen i helseforetakene i stand til effektivt å ta beslutninger om styringsmessige forhold etter å ha fått belyst faglige og andre innspill fra ulike profesjoner og aktører. En av hensiktene med foretaksorganisering var å redusere muligheten for spill og dermed understøtte ledelsesautoritet, slik at det politisk styrte offentlige oppdraget kunne følges opp. En viktig intensjon med reformen var videre å styrke den nasjonale politiske styringen og ta sterkere styringsgrep i forhold til helsetjenestens struktur blant annet gjennom funksjonsfordeling. Samtidig skulle de enkelte virksomhetene få større ansvar og frihet innenfor de rammene og strukturen som ble bestemt. Denne rolledelingen skulle legge grunnlaget for sterkere politisk styring på områder der viktige samfunnsmessige hensyn skulle ivaretas. Et annet argument for foretaksorganisering var knyttet til statens mange roller; både som driftsansvarlig, myndighet, eier, finansieringsansvarlig og som tilsynsmyndighet. Når sykehusene og selve driften skilles ut fra forvaltningen, som selvstendige rettssubjekter med egne styrer, blir det større organisatorisk avstand til de andre rollene staten har. Dette skulle gi større tillit til at rollene ikke glir over i hverandre på uheldige måter. Et siste argument var at regnskapsloven forplikter foretakene til å ta hensyn til kostnadene ved bruk av kapital i planleggingen av virksomhetens totale forpliktelser. 1 Side151

152 Helseforetaksmodellen innebærer at de regionale helseforetakene og helseforetakene er egne rettssubjekter. Dette setter rammer for hvordan politiske føringer og øvrige styringskrav kommuniseres og i hvilken grad og hvordan det kan gripes inn i virksomhetens drift. Departementets eierstyring skal ta utgangspunkt i statens eierskapspolitikk jf. Meld. St. 27 ( ) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, og da særlig statens prinsipper for god eierstyring (jf. eierskapsmeldingen s ) og samtidig ivareta rammer og mål som Stortinget fastsetter bl.a. gjennom budsjettvedtak og lovgiving. Eierstyringen skjer gjennom fastsetting av vedtekter, oppnevning av styremedlemmer og vedtak i foretaksmøter. Departementets oppgavestyring skjer gjennom et oppdragsdokument der staten som oppdragsgiver/bevilgningsmyndighet setter vilkår for tildeling av bevilgningen. Styret har det øverste ansvaret for forvaltningen av foretaket, og skal blant annet sørge for at denne skjer i henhold til vilkårene i oppdragsdokumentet og vedtak fattet av foretaksmøtet. De regionale helseforetakene er sentrale instrumenter til å gjennomføre regjeringens politikk knyttet til spesialisthelsetjenesten. Helseforetaksloven 30 angir begrensninger i styrets beslutningskompetanse ved at foretaksmøtet treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Statsråden har således betydelige styringsmuligheter. Dersom organisering av foretak benyttes må imidlertid bruken av direkte styringsinngrep avveies mot statens prinsipper for god eierstyring ut fra hensynet til å oppnå en effektiv og målrettet bruk av ressursene i spesialisthelsetjenesten. Erfaringer med helseforetaksmodellen I løpet av 14 år etter at helseforetaksmodellen ble innført, har det skjedd betydelige strukturendringer i den statlig eide spesialisthelsetjenesten. Sykehusene er nå organisert i 20 helseforetak. I tillegg er sykehusapotekene og regionale og nasjonale støttefunksjoner organisert som helseforetak, ansvarlige selskaper eller aksjeselskaper. Gjennom funksjonsog oppgavefordeling er det gjennomført betydelige omstruktureringer av tjenestetilbudet og det er foretatt investeringer i bygg, utstyr og IKT. Etter flere år med underskudd har helseforetakene i de senere år hatt overskudd. Det har siden helseforetaksreformen i 2002 vært både faglig og politisk debatt om ulike sider ved denne styringsmodellen. Sentrale problemstillinger som har vært diskutert er: Om modellen legger til rette for tilstrekkelig nasjonal samordning og utjevning av forskjeller i kvalitet og effektivitet mellom regioner og mellom helseforetak og sykehus. Om det er tilstrekkelig klarhet i roller mellom nivåene, og tilstrekkelig demokratisk legitimitet knyttet til vanskelige beslutninger i helseforetakene. Om det er riktig balanse mellom de regionale helseforetakenes beslutningsmyndighet og det politiske ansvaret for disse beslutningene. Om foretaksmodellen sikrer tilstrekkelig grad av politisk styring, herunder tilstrekkelig involvering av Stortinget i sentrale beslutninger. Det er gjennomført flere evalueringer (i ) og senest i Det ble gjort endringer i helseforetaksloven fra (Prop. 120 L ( ). 2 Side152

153 Mål og rammer for organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Befolkningen skal sikres likeverdige tjenestetilbud med god kvalitet gjennom effektiv utnyttelse av ressursene som Stortinget stiller til disposisjon. Eierstyring er ett av flere virkemidler i den helhetlige politiske og strategiske styringen av spesialisthelsetjenesten. Staten er myndighet og styrer gjennom bl.a. lover, forskrifter og andre myndighetsvedtak. Staten finansierer spesialisthelsetjenesten og stiller vilkår for tildeling av Stortingets bevilgning i oppdragsdokumentet. Eierstyringen og organiseringen av eierskapet skal understøtte den nasjonal politiske styringen for å oppfylle målsettingene i spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetsloven m.fl. Utredningen av hvordan eierskapet best kan organiseres må også ta høyde for de styringsmessige tiltakene som vil følge av Stortingets vedtak ved behandling av nasjonal helse- og sykehusplan, jf. at regjeringen vil fremme et forslag til en slik plan høsten Utvalget skal 1. Gi en kort beskrivelse og vurdering av erfaringene med helseforetaksmodellen og kort redegjøre for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. 2. Med utgangspunkt i pkt. 1 - utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester og gi tilrådning om valg av modell. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer: a) avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet b) opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene c) opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene d) eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten. For alle modeller må utredningen omfatte: - konsekvenser for statsrådens konstitusjonelle og politiske ansvar - hvem som skal ha det rettslige ansvaret for å sørge for at befolkningen i et gitt geografisk område tilbys spesialisthelsetjenester, herunder planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tilbudet - konsekvenser for styringsstruktur, herunder effektivitet i beslutningsprosesser og samsvar mellom myndighet og ansvar - eierskap til og forvaltning av bygg I vurderingen av de ulike alternativene skal utvalget, i den grad det kan forventes å være forskjeller mellom modellene, legge vekt på konsekvensene for: - målet om effektiv utnyttelse av ressursene; mest mulig til pasientbehandling, minst mulig til byråkrati - økonomistyring og kontroll - samordning og ressursutnyttelse mellom sykehus (f.eks. mellom universitetssykehus og andre sykehus), mellom behandlingsinstitusjoner med ulikt eierskap (bl.a. offentlige eide sykehus, private helseinstitusjoner med driftsavtale, 3 Side153

154 private helseinstitusjoner med kjøpsavtale og avtalespesialister) og med den kommunale helse- og omsorgstjenesten - pasienters, brukeres, kommunenes og andre berørtes innflytelse på tjenestetilbudet 3. Vurdere inndelingen i helseregioner og antall helseforetak i lys av de alternative modellene for organisering av eierskapet. 4. Vurdere økonomiske, juridiske, administrative og samfunnsmessige konsekvenser av forslagene. Utvalget skal legge dagens prinsipper for finansiering av spesialisthelsetjenesten til grunn, men vurdere, gitt disse prinsippene, hvilke behov for endringer i finansieringssystemet som utløses av de alternativene modellene. 5. Utarbeide risikoanalyser for implementering av modellene. Dette skal bl.a. inkludere konkrete vurderinger av risiko knyttet til tilgang til/tap av kompetanse, redusert pasientbehandling, effekt på pasientsikkerhet og beredskapsevne, behov for tilpasning av IKT-systemer og annen kritisk infrastruktur, samt evne til å opprettholde kostnadskontroll. Tidsramme: Utvalget skal legge fram sin tilrådning (NOU) innen 1. desember Side154

155 Dato: Arkivref: / /2016 / 200/&00 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/11 Fylkesutvalget /11 Fylkestinget REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkestinget godkjenner vedlagte finansreglement. Side155 1

156 2. SAMMENDRAG Det foreslåtte reglement for finansforvaltning gir rammer og retningslinjer for fylkeskommunens finansforvaltning. Det foreslås kun en endring vedrørende langsiktige finansielle aktiva i forhold til gjeldende reglement som ble vedtatt i ft-sak nr med virkning fra 1. mai Reglementet innledes med grunnleggende avklaringer omkring virkeområde, hjemmel og gyldighet, forvaltning og forvaltningstyper, formål med fylkeskommunens finansforvaltning samt generelle rammer og begrensninger. Deretter omhandler reglementet forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, forvaltning av gjeldsporteføljer og øvrige finansieringsavtaler samt forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. Reglementet avsluttes med konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Etter forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9.juni skal fylkestinget selv gi regler for fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet skal vedtas minst én gang i hver fylkestingsperiode. Forslag til reglement følger vedlagt. 4. GENERELLE RAMMER OG BEGRENSNINGER I FINANSFORSKRIFTEN Generelt Finansforskriften er hjemlet i kommunelovens 52, der det slås fast at fylkestinget selv skal gi regler for finansforvaltningen. Det er videre et krav om at fylkeskommunen skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og slik at fylkeskommunen har midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Dette gir dermed fire sentrale holdepunkter: Fylkestinget skal selv gi regler, dvs. etablere et helhetlig reglement Midlene skal forvaltes tilfredsstillende, dvs. med en viss kvalitet Man skal unngå vesentlig finansiell risiko, dvs. ha rammer for å avgrense risiko Man skal kunne dekke forpliktelser ved forfall, dvs. være likvid. Det gis i lovverket ingen definisjon på begrepene tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko. Dette er relative begreper som kan ha forskjellig betydning fra fylkeskommune til fylkeskommune, og må ses i sammenheng med fylkeskommunens egen økonomiske evne til å bære risikoen. Det er derfor viktig at fylkeskommunen i sin finansforvaltning ikke tar større risiko enn det man har økonomiske reserver til slik at den ordinære tjenesteproduksjonen ikke blir skadelidende. Fylkeskommuner er utsatt for finansiell risiko ved plassering av midler og lån av midler. Risikoen består i usikkerhet om den fremtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet. Det vil være samvariasjon mellom graden av risiko og muligheten for avkastning. Jo høyere den forventede avkastningen er, jo høyere må en legge til grunn at den finansielle risiko er. Og jo lavere finansiell risiko, desto mer stabil og forutsigbar avkastning kan en forvente. En gylden regel innenfor finansforvaltning vil derfor være at siden avkastning og risiko henger sammen, vil det å sette krav til avkastning være det samme som å sette krav til risiko. Side156

157 Den beste måten å sikre at man ikke utsetter fylkeskommunen for vesentlig finansiell risiko, vil være å vedta et reglement med klare maksimale risikorammer, som er i samsvar med fylkeskommunens økonomiske styrke og stilling. For å måle dette, kan man i rapporteringen bruke forskjellige analyseverktøy, for eksempel såkalte stresstester, som måler hvordan forvaltningen teoretisk vil bli påvirket av ekstreme hendelser i markedet (store renteendringer, krakk i aksjemarkeder). Dersom en slik analyse skulle fremvise et mulig tap som er større enn det fylkeskommunen anser som forsvarlig, bør man redusere risikoen og lage strammere rammer. Enkelte elementer i forskriften Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av 9. juni 2009 følger saken som eget vedlegg, og det vises til dette. Nedenfor omtales bare enkelte forhold. I 2 fremgår det at finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver fylkestingsperiode. Det understrekes fylkestingets ansvar for selv å gi regler på området. I 3 slås det bl.a. fast at reglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer fylkeskommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning. Det understrekes også at det i fylkeskommunen skal være tilstrekkelig kunnskap slik at finansforvaltningen kan utøves i tråd med finansreglementet. Dette vil gjelde selv om fylkeskommunen kjøper finansforvaltningstjenester fra andre. I 4 angis hvilke forvaltningstyper reglementet skal omhandle. Dette er: a) Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål b) Langsiktige finansielle aktiva c) Gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. I denne paragrafen er også angitt hva et finansreglement minimum skal angi: Formålet med forvaltningen Hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva Rammer og begrensninger for de ulike forvaltningstyper (angitt ovenfor), herunder tillatt risikonivå, krav til risikospredning og tillatte finansielle instrumenter. Tidspunkt for og innhold i statusrapporteringen for finansforvaltningen. Håndtering av avvik fra finansreglementet. I 5 stilles det krav om at en uavhengig instans skal kvalitetssikre at finansreglementet legger rammer for finansforvaltningen som er i samsvar med lov og forskrift. Denne vurderingen skal skje før reglementet vedtas. En slik uavhengig instans kan være fylkeskommunens revisor eller en ekstern instans, forutsatt at vedkommende står helt fritt i forhold til dem som forvalter midlene. En slik kvalitetsvurdering skal også gjelde interne, administrative rutiner for finansforvaltningen, som skal utarbeides i samsvar med forskriftens 8. I 6 og 7 er omtalt hyppigheten av finansrapporteringen til fylkestinget, og det er også angitt krav til hva rapporteringen skal inneholde. Det skal minimum to ganger i året legges fram en rapport for fylkestinget som viser status for finansforvaltningen, i tillegg til en rapport etter årets utgang som foruten status også viser utviklingen gjennom året. Rapporteringen skal inneholde en beskrivelse og vurdering av nærmere angitte forhold både Side157

158 på aktiva- og passivasiden. Dette gjelder sammensetning og verdi av plasseringer og gjeld, vesentlige markedsendringer, endring i risikoeksponering, avvik mellom faktisk forvaltning og reglement mm. 5. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Det vises til vedlagte forslag til finansreglement for Aust-Agder fylkeskommune. Dette følger forskriften omtalt under pkt. 3, og har vært gjenstand for nødvendig kvalitetsvurdering av uavhengig instans. Nedenfor gis kommentarer til enkelte forhold i foreslått finansreglement. Hvem reglementet gjelder for Reglementet gjelder for Aust-Agder fylkeskommune og eventuelle tilknyttede virksomheter (fylkeskommunale foretak og interkommunalt samarbeid) etter kommunelovens 11 og 27. Det er verd å merke seg at reglementet ikke gjelder for de virksomheter som fylkeskommunen er forretningsfører eller fører regnskap for, som for eksempel IKS er, stiftelser og AS. Forvaltning og forvaltningstyper Reglementet omfatter alle fylkeskommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld), og tar dermed for seg målsettinger, strategier og rammer for: Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Langsiktige finansielle aktiva. Formål Det overordnede formål med finansforvaltningen er å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for fylkeskommunens aktiviteter, innenfor definerte risikorammer. For å oppnå dette, er det videre satt opp delmål for de enkelte forvaltningstyper nevnt ovenfor. Generelle rammer og begrensninger Her er det tatt inn forhold som stort sett er omtalt under pkt. 3. Et viktig punkt er fylkestingets ansvar for å ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, samt andre prinsipielle spørsmål, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Fylkesrådmannens ansvar for den utøvende funksjon og oppfølging av reglementet, samt utarbeidelse av interne rutiner, vektlegges også. Det vil videre være slik at bare instrumenter og produkter som er eksplisitt nevnt i reglementet, tillates brukt i finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål Med dette menes midler som skal være tilgjengelige for å dekke fylkeskommunens betalingsforpliktelser etter hvert som de forfaller, innenfor en kort og mellomlang tidshorisont. Disse midlene kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende papirer med kort løpetid, i hovedsak inntil ett år. Side158

159 I kommentarene til forskriften står det at fylkeskommunen selv må vurdere hva som inngår i denne forvaltningsgruppen, ut fra egen økonomisk situasjon, forestående forpliktelser og forfall for disse. Som ovenfor nevnt er det et spesifikt krav at reglementet skal angi hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva, jfr. definisjonen nedenfor. Konsekvensen av dette er at alle midler som ikke regnes som langsiktige finansielle aktiva, pr. definisjon er ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Forvaltning av gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Reglementet krever at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 50 % (lån med rentebinding 1 år og over). Med dette sikrer fylkeskommunen seg noe fleksibilitet når det gjelder å tilpasse seg til endringer i markedsrenten. Den gjennomsnittlige gjenværende rentebindingstid på samlet gjeld skal ligge mellom 1 og 5 år. For å oppnå ønsket rentebinding gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP). FRA er en avtale mellom to parter om å fastlåse rentesatsen i en avtalt periode. SWAP er avtale mellom to parter om bytte av rentebetingelser på lån. Byttet innebærer at den ene part får byttet sin flytende rente mot fast rente, mens den andre part får flytende rente i bytte mot fast rente. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva Forvaltning av fylkeskommunens langsiktige finansielle aktiva omhandles i reglementets punkt 8. Formålet er å sikre en tilfredsstillende langsiktig avkastning uten vesentlig finansiell risiko. Som langsiktige finansielle aktiva regnes ubundne fondsmidler som ikke planlegges brukt de nærmeste fire årene, dvs. i økonomiplanperioden. Ut i fra reglementets definisjon besitter ikke fylkeskommunen i dag langsiktige finansielle aktiva. Det er likevel naturlig å ha retningslinjer for denne type finansiell plassering i tilfelle det skulle bli aktuelt i fremtiden. En har på grunn av rentesituasjonen endret forholdet mellom globale aksjer/norske obligasjoner fra 10/90 til 20/80, men som sagt har ikke fylkeskommunen i dag langsiktige finansielle aktiva. Rapportering For hver forvaltningstype er det i reglementet angitt hvor ofte og hvordan rapporteringen til fylkestinget av den faktiske forvaltningen skal foregå. Det skal rapporteres om status i forbindelse med tertialrapporteringen, og i tillegg om utviklingen gjennom året i en rapport etter årets slutt. Det skal også i forbindelse med hver rapportering gjøres atskilte risikovurderinger, bl.a. om renterisiko og tapsrisiko. Konstatering av avvik Dersom det konstateres avvik mellom finansreglementet og den faktiske forvaltningen, skal dette umiddelbart lukkes. Dersom de økonomiske konsekvenser av avviket er større enn 5 mill. kroner, skal dette rapporteres til fylkestinget ved første anledning, og ellers ved den ordinære rapporteringen. Rutineendringer skal foreslås i nødvendig utstrekning. For øvrig vises til selve forslaget til finansreglement. Side159

160 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at dagens reglement for finansforvaltning som ble vedtatt første gang i 2010 fungerer etter intensjonen, og tilrår at fylkestinget vedtar dette med den ene ovennevnte endring. Fylkesrevisjonen vurderte i 2010 reglementet ved å benytte ekstern innleid kompetanse. Fylkesrådmannen mener justeringen av nåværende finansreglement er så uvesentlig at innhenting av en ny vurdering av reglementet foretatt av Aust-Agder revisjon IKS ansees som unødvendig. Aust-Agder revisjon IKS er enig i dette. Vedlegg: Reglement for finansforvaltning Side160

161 Side161

162 Side162

163 Side163

164 Side164

165 Side165

166 Side166

167 Side167

168 Side168

169 Side169

170 Side170

171 Side171

172 Side172

173 Side173

174 Side174

175 Dato: Arkivref: / /2016 / 082 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato 16/12 Fylkesutvalget /12 Fylkestinget REGLEMENT FOR GODTGJØRELSE TIL FYLKESKOMMUNALE OMBUD 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Det gjøres følgende endringer i reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud: Pkt. 4.1 fast godtgjørelse nest siste avsnitt endres til: I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling per fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer og varamedlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. Pkt. 5.2 siste avsnitt endres til: Erstatning for ulegitimert inntektstap er ment å dekke tap som folkevalgte påføres fordi vedkommende ikke kan utføre sitt daglige arbeid, men som er vanskelig å sannsynliggjøre. Dette kan gjelde for eksempel hjemmearbeidende, studenter, skoleelever og pensjonister. Det er en forutsetning for utbetaling at den folkevalgte selv fremmer kravet. Side175 1

176 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at det gjøres enkelte mindre endringer i gjeldende reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud ble sist behandlet og endret i forbindelse med fylkestingssak 59/2014, Politisk organisering rapport fra arbeidsgruppe og forslag til endringer. Endringene ble gjort gjeldende fra oppstart av ny valgperiode. Ved siste endring ble det forsøksvis lagt inn en presisering av hvordan ulegitimert inntektstap er å forstå. Denne endringen har medført en del støy, da dette punktet ikke er entydig. Bl.a. så har Aust-Agder elev- og lærlingråd avgitt følgende uttalelse: Aust-Agder elev- og lærlingråd mener at elever ved videregående skole har like mye rett på godtgjørelse på tapt arbeidsfortjeneste. Elever på videregående skole er ikke i arbeid, men man mister en dag av sin utdanning som vi har rett på. Elever går glipp av undervisning og må derfor ta dette opp selv på utsiden av skolen, noe som betyr at man arbeider ekstra mye for å ha mulighet til å møte opp på et møte i regi av fylkeskommunen. Dette er ikke en stor utgift for fylkeskommunen, og det blir feil å forskjellsbehandle ut i fra studievalg. Aust-Agder elev- og lærlingråd mener at alle delegatene skal få like mye utbetalt for et møte i elev- og lærlingrådet slik at man ikke forskjellsbehandler elever og lærlinger. Videre har Arbeiderpartiet et ønske om å fordele godtgjørelsen til fylkestingsgruppen (3 % av hel stilling per fylkestingsrepresentant) annerledes enn det dagens reglement gir anledning til. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Godtgjørelse til fylkestingsgruppen I dagens godtgjørelsesreglement pkt 4.1 faste godtgjørelser nest siste avsnitt står følgende: I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling per fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. Slik som dette punktet er utformet kan godtgjørelsen kun tilfalle medlemmer av fylkestinget. Arbeiderpartiet har fremmet ønske om at denne godtgjørelsen også kan utbetales til varamedlemmer til fylkestinget. Bakgrunnen for dette er at varamedlemmer til fylkestinget ikke har noen fast godtgjørelse og at de første på varamannslisten til de største partiene møter relativt hyppig i fylkestinget. Godtgjørelsen som tilfaller fylkestingsgruppen har vanligvis vært benyttet på følgende måte: ekstra godtgjørelse til hver enkelt fylkestingsrepresentant (3 % i tillegg) og/eller ekstra frikjøp av gruppeleder eller lignende Side176

177 Etter fylkesrådmannens vurdering er det ikke noe til hinder for å endre bestemmelsen til også å gjelde varamedlemmer til fylkestinget. Fylkesrådmannen foreslår at det innarbeides følgende endring i reglementet (endringen i kursiv): I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling per fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer og varamedlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. 4.2 Erstatning for tapt arbeidsinntekt I dagens reglement vedrørende erstatning for tapt arbeidsinntekt står følgende i pkt. 5.2: Selvstendig næringsdrivende og ombud med fast inntekt som kan legitimere sitt tap, får erstattet sitt/sin samlede tap/utgift med inntil kroner per møtedag. Ulegitimert tap og utgift kan kreves godtgjort med inntil kroner per møtedag. Erstatning for tapt arbeidsinntekt er ment å dekke inntektstap påført som en konsekvens av at den folkevalgte må forsømme ordinært inntektsbringende arbeid. Erstatning for ulegitimert inntektstap er ment å dekke tap som folkevalgte påføres fordi vedkommende ikke kan utføre sitt daglige arbeid, men som er vanskelig å sannsynliggjøre. Dette kan gjelde for eksempel hjemmearbeidende og studenter. Det er det siste avsnittet som er vanskelig å tolke, og som bl.a. har ført til uttalelsen fra elevog lærlingrådet. Eldrerådet reagerer også på denne bestemmelsen, som har medført at en har tolket reglementet dit hen at pensjonister og skoleelever ikke lenger har krav på ulegitimert tapt arbeidsinntekt. KRD skriver følgende om dekking av tapt arbeidsfortjeneste for pensjonister i rundskriv H- 03/00 datert , Kommunelova tolkningar frå departementet 1999 : Departementet fekk spørsmål om det berre er faktisk inntektstap som skal erstattast, eller om krav om erstatning for forsømming av private gjeremål sannsynleggjer at det ligg føre eit inntektstap. Etter kommunelova 41 nr. 2 er den enkelte kommune forplikta til å erstatte tap av inntekt som folkevalde har som følgje av sitt kommunale tillitsverv. Erstatninga er meint å dekke inntektstap som følgjer av at den folkevalde må forsømme ordinære gjeremål på grunn av tillitsvervet. Kommunen skal etter lova fastsette eigne satsar for legitimert og ulegitimert tap. Pensjonistar har, på linje med andre folkevalde, rett til erstatning for tap i inntekt som følgjer av kommunale tillitsverv. Eit vilkår for retten til erstatning er at den tillitsvalde faktisk har lidd eit tap. Det har ikkje noko å seie for retten til erstatning om kravet er legitimert eller ikkje. Først må ein slå fast om den tillitsvalde har lidt eit tap, så tar ein stilling til om ein skal gi erstatning for legitimert eller ulegitimert tap. Om tapet kan dokumenterast, skal det gis erstatning for legitimert inntektstap. Blir det reist krav om erstatning for ulegitimert inntektstap, må tapet sannsynleggjerast. Erstatning for ulegitimert inntektstap kan berre gis om den folkevalde faktisk forsømmer sitt arbeid på grunn at vervet som folkevald. Det er ikkje nok at tida den folkevalde bruker til sitt offentlege verv, kunne ha vore nytta til andre gjeremål. Side177

178 Bakgrunnen for regelen om dekning av ulegitimert inntektstap er at det for enkelte grupper kan være vanskeleg å dokumentere tap i inntekt. Husmødre, studentar og pensjonistar er eksempel på slike grupper. Om ein skulle betale ut erstatning for ulegitimert inntektstap til alle som ikkje kan fremme eit krav om legitimert erstatning, ville dette i realiteten utgjere ei form for ekstra godtgjersle. Ei slik automatisk utbetaling kan verke urettferdig i høve til dei som faktisk har lidd eit tap. Dette er bakgrunnen for vilkåret om at ein må sannsynleggjere inntektstapet. For at kravet om sannsynleggjering skal vere oppfylt, må den folkevalde som eit minimumskrav fremme eit erstatningskrav. Kva for krav som ein elles skal stille til sannsynleggjering av tapt inntekt; om kommunen vel å stole på den folkevalde uten fleire opplysningar eller ber vedkommande om ei nærmare forklaring, må kommunen sjølv avgjere. Det er kommunen som må ta stilling til om tapet er tilstrekkeleg sannsynleggjort når kravet blir sett fram. Ein må ta ei konkret vurdering av om den einskilde folkevalde si forsømming av daglege gjeremål som følgje av tillitsvervet, gir rett til erstatning. Om vervet må utførast til same tid som pensjonisten sine ordinære gjeremål, vil den folkevalde normalt ha rett til slik erstatning. Denne fortolkningen viser hvor vanskelig dette spørsmålet er. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at hvordan en skal bruke godtgjørelsesreglementet i stor grad er opp til den enkeltes samvittighet. Det er vanskelig å se at en skoleelev eller en pensjonist har tap i arbeidsinntekt når de møter i ulike råd eller utvalg, da de normalt oppfattes som å ikke være i inntektsbringende arbeid. Likevel er det slik at de etter departementets fortolkning kan ha krav på dette. Spørsmålet blir da om en skal utbetale ulegitimert tapt arbeidsinntekt til alle, uavhengig om de krever det eller ei (per automatikk ), eller om en skal overlate det til hver enkelts skjønn og samvittighet. Alternativt kan en tydeliggjøre dagens reglement ved å innarbeide en presisering der en sier at skoleelever og pensjonister ikke har krav på ulegitimert tapt arbeidsinntekt. I dagens reglement står det at krav på ulegitimert tapt arbeidsinntekt for eksempel kan gjelde for hjemmearbeidende og studenter. Samtidig er det innarbeidet rett til å få dekket nødvendige utgifter som følger av tillitsvervet til ekstraordinært omsorgstilsyn etter legitimasjon. Dette punktet vil i stor grad dekke de ekstra kostnadene som hjemmearbeidende vil ha som følge av tillitsvervet. En står da igjen med spørsmålet om hvorvidt det skal være forskjell på studenter og skoleelever. Elev- og lærlingrådet hevder i sin uttalelse vedrørende godtgjørelsesreglementet at man forskjellsbehandler elever og lærlinger. Bakgrunnen for dette er at lærlinger oppfattes å ha tapt arbeidsinntekt, da de mottar lønn under læretiden. Lærlingene har av den grunn mottatt ulegitimert tapt arbeidsinntekt. Fylkesrådmannen foreslår at det gjøres følgende endring i reglementet (endringen i kursiv): Erstatning for ulegitimert inntektstap er ment å dekke tap som folkevalgte påføres fordi vedkommende ikke kan utføre sitt daglige arbeid, men som er vanskelig å sannsynliggjøre. Dette kan gjelde for eksempel hjemmearbeidende, studenter, skoleelever og pensjonister. Det er en forutsetning for utbetaling at den folkevalgte selv fremmer kravet. Dette vil være det enkleste å håndtere administrativt og det vil da være opp til hver enkelts skjønn og samvittighet hvorvidt de vil kreve ulegitimert tapt arbeidsinntekt. Side178

179 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at det gjøres enkelte mindre endringer i gjeldende reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud. De foreslåtte endringene vil gjøre det enklere å håndtere reglementet administrativt. Vedlegg: Reglement for godtgjørelse til fylkeskommunale ombud Side179

180 Reglement for godtgjørelser til fylkeskommunale ombud Reglementet regulerer møtegodtgjørelse, fast godtgjørelse, erstatning for tapt arbeidsinntekt samt skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse for fylkeskommunale ombud - medlemmer og varamedlemmer. Gjelder fra november Endret ved fylkestingets vedtak i sak 20/2007. Endret ved fylkestingets vedtak i sak 38/2008. Endret ved fylkestingets vedtak i sak 39/2009 Endret ved fylkestingets vedtak i sak 34/2011. Endret ved fylkestingets vedtak i sak 54/2011. Sist endret ved fylkestingets vedtak i sak 59/2014. (Gjelder fra ) 1 Hvem reglementet gjelder for 1.1 Reglementet gjelder for fylkeskommunale ombud - medlemmer og varamedlemmer. 1.2 Godtgjørelse gis for møte i fylkesting - herunder komitemøter, fylkesutvalg og utvalg som er opprettet med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av. 1.3 Reglementet gjelder ikke for ombud som deltar som medlem i organ som er opprettet av andre enn Aust-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen dekker likevel hele eller deler av ombudets tap og utgift i tillegg til møtegodtgjørelse for deltakelse i slike organ, dersom organet selv ikke dekker hele eller deler av dette. Organet som utpeker medlemmet, skal selv fatte vedtak om dekning av tap, utgift og møtegodtgjørelse dersom dette ikke er klarlagt på forhånd. 1.4 Reglementet gjelder når ansatterepresentanter og elever deltar i møter utenom ordinær arbeidstid/skoletid. 2 Hva reglementet omfatter 2.1 Reglementet omfatter følgende typer godtgjørelse: 1. Møtegodtgjørelse 2. Fast godtgjørelse 3. Erstatning for tapt arbeidsinntekt 4. Skyss, kost og overnattingsgodtgjørelse 5. Etterlønn 3 Møtegodtgjørelse 3.1 Godtgjørelse gis for ordinære fylkeskommunale plenumsmøter og befaringer som inngår i organets arbeids- og ansvarsområde. 3.2 For møter i fylkesting, fylkesutvalg og kontrollutvalg: Side180

181 1 600 kroner per møtedag Den som leder møter i komiteen i fravær av komitéleder, får i tillegg 50 % av ordinær møtegodtgjørelse. Det samme gjelder møteleder for kontrollutvalget i leder av kontrollutvalgets fravær. Videre får møtende vararepresentanter i fylkesting og fylkesutvalg 50 % av møtegodtgjørelsen i tillegg. 3.3 For møter i andre utvalg oppnevnt med hjemmel i kommuneloven eller særlov som fylkeskommunen er bundet av og til ombud som representerer fylkeskommunen i eksterne organ, jf. pkt. 1.3: 800 kroner per møtedag Møteleder i andre utvalg får i tillegg 50 % av ordinær møtegodtgjørelse. 3.4 Møtegodtgjørelse gis ikke for deltakelse i kurs, seminar, foredrag, konferanser, stillingsintervjuer, tilstelninger o.l. 4 Fast godtgjørelse 4.1 Det gis følgende faste godtgjørelser: Fylkesordfører 100 % Fylkesvaraordfører 100 % Opposisjonens gruppeleder 60 % Medlem av fylkesutvalget 30 % Komitélederne 20 % Leder av kontrollutvalget 10 % - i tillegg mottar komitélederne og leder av kontrollutvalget vanlig godtgjørelse for arbeidet i fylkestinget i plenum. Fylkestingsrepresentanter som ikke er medlem av fylkesutvalget 2 %. I tillegg til godtgjørelsene ovenfor tildeles hver fylkestingsgruppe 3 % av hel stilling per fylkestingsrepresentant. Gruppene bestemmer selv hvordan denne ressursen skal fordeles på gruppens medlemmer, og meddeler administrasjonen fordelingen av den. Fylkesordførerens godtgjørelse knyttes til stortingsrepresentanter, per kroner. Grunnlaget for de øvrige folkevalgtes godtgjørelse settes per kroner per år. Justeringer av denne i perioden skjer i tråd med den generelle lønnsveksten i kommunesektoren. 4.2 For fylkesordfører, fylkesvaraordfører og fylkesutvalgets medlemmer kommer den faste godtgjørelse i stedet for møtegodtgjørelse og erstatning for tapt arbeidsinntekt. Også for leder av kontrollutvalget og komitélederne erstatter fast godtgjørelse møtegodtgjørelse og tapt arbeidsinntekt i denne funksjonen. Andre utgifter som vervet nødvendiggjør, dekkes etter særskilt regning. Godtgjørelsen skal også dekke tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse i utvalg og verv som har sammenheng med hovedvervet. Side181

182 Fylkesutvalget kan i særlige tilfelle fastsette en godtgjørelse til andre ombud i en andel av en stilling etter samme lønn som de ovennevnte. 4.3 Ved forfall i mer enn 1/4 av ordinære møter for de representanter som er frikjøpt, reduseres den faste godtgjørelse med kroner per møtedag. Sykefravær medfører ikke reduksjon i den faste godtgjørelse. 4.4 Folkevalgte med frikjøp tilsvarende 30 % av full godtgjørelse eller mer innlemmes i fylkeskommunens pensjonsordning. 5 Erstatning for tapt arbeidsinntekt 5.1 Fylkeskommunale ombud får dekket tap i arbeidsinntekt og andre utgifter som vervet nødvendiggjør. 5.2 Selvstendig næringsdrivende og ombud med fast inntekt som kan legitimere sitt tap, får erstattet sitt/sin samlede tap/utgift med inntil kroner per møtedag. Ulegitimert tap og utgift kan kreves godtgjort med inntil kroner per møtedag. Erstatning for tapt arbeidsinntekt er ment å dekke inntektstap påført som en konsekvens av at den folkevalgte må forsømme ordinært inntektsbringende arbeid. Erstatning for ulegitimert inntektstap er ment å dekke tap som folkevalgte påføres fordi vedkommende ikke kan utføre sitt daglige arbeid, men som er vanskelig å sannsynliggjøre. Dette kan gjelde for eksempel hjemmearbeidende og studenter. 5.3 Nødvendige utgifter som følge av tillitsvervet til ekstraordinært omsorgstilsyn kan dekkes etter legitimasjon. Utgiftene kan erstattes med den timesats som tilsvarer laveste grunnlønnen i KS-området. 5.4 Nødvendige utgifter som følge av tillitsvervet til ledsagerhjelp for funksjonshemmet kan dekkes etter legitimasjon. 6 Skyss- og kostgodtgjørelse Reiseregulativet som er avtalt mellom arbeidstakerorganisasjonene og Kommunenes Sentralforbund gjelder. Det oppfordres for øvrig til nøkternhet og miljøbevissthet når det gjelder valg av reisemåte. For ombud med fast kontorplass på fylkeshuset gis ikke kjøregodtgjørelse når reiseavstanden er under 40 km tur/retur og fremmøte på fylkeshuset ikke har forbindelse med ordinært plenumsmøte. For ombud med reiseavstander 40 km t/r, kommer den nevnte reiseavstanden i fratrekk fra kjøregodtgjørelsen. 7 Etterlønn til frikjøpte folkevalgte Folkevalgte i Aust-Agder fylkeskommune i verv på halv tid eller mer gis slik etterlønn ved valgperiodens utløp: Side182

183 I 1 1/2 måned dersom vedkommende har en jobb å gå tilbake til etter endt tjeneste. I 3 måneder dersom vedkommende ikke har en jobb å gå tilbake til. 8 Leie av bolig Dersom ombud med kontorplass på fylkeshuset bor for langt fra fylkeshuset til at man kan pendle daglig, leier fylkeskommunen bolig i rimelig nærhet. 9 Revisjon og fravikelighet 9.1 Endringer i godtgjørelsesreglementet gjøres av fylkestinget. 9.2 Spørsmål om fortolkning av dette reglement avgjøres av fylkesutvalget. 9.3 Med unntak av bestemmelsene under pkt.4 (fast godtgjørelse), gis fylkesutvalget fullmakt til å fravike bestemmelsene i enkelttilfelle når særlige grunner gjør dette rimelig. Side183

184 Dato: Arkivref: / /2016 / 124 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato 16/9 Fylkesutvalget /13 Fylkestinget ENDRINGER I BUDSJETT FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det gjøres følgende endringer i budsjett 2016: Ansvar Tjeneste Art Endring Tusen kroner 505 Fylkesrådmannen 220 Fagopplæring utgift økes med Fylkesrådmannen 550 Kollektivtransport utgift økes med Fylkesrådmannen 601 Finansb. o.f. næringsliv utgift økes med Fylkesrådmannen 601 Finansb. o.f. næringsliv inntekt økes med Felles inntekter og utg. 900 Skatter inntekt reduseres med Felles inntekter og utg. 901 Rammetilskudd inntekt økes med Felles inntekter og utg. 923 Disposisjonsfond inntekt økes med Sum 0 2. Aust-Agder fylkeskommune kan ta opp lån på inntil 5,3 mill. kroner til videreutlån til Aust- Agder museum og arkiv IKS. Aust-Agder museum og arkiv IKS skal dekke alle kostnadene knyttet til låneopptaket. Side184 1

185 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken å gjøre endringer i budsjett 2016 som følge av Stortingets endelige vedtak vedrørende budsjett Endringene innebærer bl.a. økte kostnader til lærlinger og økt ramme for regionale utviklingsmidler. Samlet gir endringene som følger av Stortingets vedtak en reduksjon i fylkeskommunens inntekter for Det foreslås også enkelte andre mindre endringer i budsjett Samlet innebærer endringen til sammen 3,9 mill. kroner i reduserte inntekter/økte utgifter. Videre foreslås det at Aust-Agder fylkeskommune kan ta opp et lån til videreutlån til Aust- Agder museum og arkiv IKS. Det er en forutsetning at Aust-Agder museum og arkiv IKS dekker alle kostnadene ved lånet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Økonomiplan og budsjett 2016 bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett for Stortingets vedtak innebærer endringer i det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. I denne saken foreslår fylkesrådmannen endringer i samsvar med dette. Samtidig er det behov for å gjøre en mindre endring i budsjettet for Videre har en mottatt en henvendelse fra Aust-Agder museum og Arkiv IKS der selskapet ønsker en låneavtale med Aust-Agder fylkeskommune med en låneramme på 5,3 mill. kroner. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Stortingets budsjettvedtak Stortingets budsjettvedtak innebærer noen endringer i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. De største endringene er omtalt nedenfor. Økt lærlingtilskudd Stortinget vedtok en styrking av lærlingtilskuddet utover regjeringens forslag på kroner per kontrakt med ytterligere kroner per kontrakt. Det er innarbeidet en økning i rammetilskuddet for fylkeskommunene samlet på 49 mill. kroner på bakgrunn av dette. Aust- Agder fylkeskommunes andel utgjør kroner. Tilskuddet til lærebedrifter foreslås økt tilsvarende. Etter dette er det budsjettert med 63,4 mill. kroner i tilskudd lærebedrifter i Tapskompensasjon Ved behandlingen av statsbudsjettet vedtok stortinget å øke tapskompensasjonen til fylkeskommunene som taper på endringer i inntektssystemet med ytterligere 60 mill. kroner. Samlet kompensasjon er etter dette på 255 mill. kroner. Beløpet fordeles med 125 mill. kroner til fylkeskommuner med tap ut over 200 kroner per innbygger, 45 mill. kroner til fylkeskommuner med tap ut over 500 kroner per innbygger og 85 mill. kroner til fylkeskommuner med tap ut over 700 kroner per innbygger. Aust-Agder fylkeskommune er blant fylkeskommunene som taper på omleggingen av inntektssystemet, men er ikke omfattet av ordningen med tapskompensasjon. Side185

186 Ny infrastrukturpott i forbindelse med kommunereformen I regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2016 ble rammetilskuddet til fylkeskommunene økt med 500 mill. kroner, 200 mill. kroner av denne økningen var begrunnet i behovet for fornying og opprustning av fylkesvegnettet. Ved behandlingen av statsbudsjettet ble denne bevilgningen redusert med 40 mill. kroner. For Aust-Agder fylkeskommune innebærer dette at rammetilskuddet er redusert med kroner i Veibruksavgift på gass I regjeringens forslag til statsbudsjett ble det foreslått å innføre en veibruksavgift på naturgass, propan og butan. Fylkeskommunene ble foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 90 mill. kroner, fordelt etter delkostnadsnøkkelen for buss og bane. Da statsbudsjettet ble vedtatt ble det vist til at bruken av naturgass til bussformål varierer til dels sterkt mellom fylkene og at avgiftskompensasjon i større grad bør baseres på dokumenterte merkostnader. Departementet vil komme med forslag til ny fordeling for 2016 i kommuneproposisjonen for Midlene er trukket ut av rammetilskuddet for fylkeskommunene. For Aust-Agder fylkeskommune utgjør reduksjonen 2,1 mill. kroner. Skatteinntekter Det er gjort nye beregninger basert på beregnet folketall per Denne beregningen gir en reduksjon i skatteinntektene for Aust-Agder fylkeskommune på 8,6 mill. kroner. Gjennom ordningen med inntektsutjevning kompenseres dette med 7,9 mill. kroner. Samlet endring rammetilskudd og skatteinntekter Endringene i rammetilskudd og skatt gir en samlet reduksjon i inntektene med 2,6 mill. kroner. Av dette utgjør endringen i rammetilskuddet en reduksjon på 1,9 mill. kroner, svikt i skatteinntektene 8,6 mill. kroner og økt inntektsutjevning 7,9 mill. kroner. Fylkesrådmannen foreslår at endringene innarbeides i denne saken. Etter dette vil det være budsjettert med 581,7 mill. kroner i skatteinntekter og 881 mill. kroner i rammetilskudd hvorav 81,4 mill. kroner er inntektsutjevning. Samlet er det budsjettert med kroner. 4.2 Midler til regional utvikling Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble bevilgningen til regional utvikling for 2016 økt med 54,2 mill. kroner. I brev datert 14. januar 2016 fremkommer det at bevilgningen til Aust-Agder fylkeskommune er økt med 1,5 mill. kroner som følge av dette. Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at midlene legges til udisponert ramme RUP Aust-Agder og at beløpet innarbeides i budsjettet for 2016 på inntekts- og utgiftssiden. Etter dette vil udisponert ramme være på kroner. 4.3 M/F Øisang Risør kommune og Aust-Agder fylkeskommune har i flere år gitt tilskudd til A/S Østre Søndeled og Risør fjordruter for drift av M/F Øisang. Kommunens og fylkeskommunens tilskudd har vært likt. I budsjettet for 2016 er det innarbeidet kroner i tilskudd. Beløpet var likt med rådmannen i Risørs forslag til budsjett for 2016, og har vært på samme nivå i flere år. Side186

187 Etter budsjettinnspill fra selskapet er det bedt om til sammen 1 mill. kroner i tilskudd fra fylkeskommunen og Risør kommune begrunnet i økte driftsutgifter knyttet til lønn og pålagte kurs, inspeksjoner, sertifisering og sikkerhetsutstyr. Risør kommune vedtok å bevilge kroner i tilskudd til selskapet i Fylkesrådmannen foreslår å øke tilskuddet tilsvarende i Økningen på kroner foreslås innarbeidet i denne saken. 4.4 Aust-Agder museum og arkiv IKS En har mottatt en henvendelse fra Aust-Agder museum og Arkiv IKS (AAma) som ønsker en låneavtale med Aust-Agder fylkeskommune med en låneramme på 5,3 mill. kroner. Bakgrunnen for henvendelsen er at representantskapet i Aust-Agder museum og arkiv IKS har vedtatt at det kan tas opp et lån på inntil 5,3 mill. kroner for finansiering av langsiktige utstillinger. Fylkesrådmannen foreslår at en kan ta opp et lån på inntil 5,3 mill. kroner til videreutlån. Det er en forutsetning at Aust-Agder museum og arkiv IKS dekker alle kostnadene ved lånet. 4.5 Oppsummering av foreslåtte endringer Tabellen nedenfor viser endringene omtalt ovenfor: Reduksjon i skatt og rammetilskudd Økte utgifter tilskudd lærebedrifter Økt tilskudd M/F Øisang Sum økte utgifter kroner kroner kroner kroner Beløpet foreslås dekket ved bruk av disposisjonsfond. Etter dette vil disposisjonsfondet være på om lag 66 mill. kroner. 5. KONKLUSJON Endringene beskrevet ovenfor innebærer at en må bruke 3,9 mill. kroner av disposisjonsfondet for å komme i balanse i Dette er imidlertid endringer som en i liten grad kan påvirke selv. Kommuneproposisjonen for 2017 vil bli fremlagt 11. mai I denne foretar regjeringen en ny gjennomgang av ulike forhold rundt Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette i forbindelse med rapporten for 1. tertial. Side187

188 Dato: Arkivref: / /2016 / 044 Saksframlegg Saksbehandler: Audun Melby Saksnr. Utvalg Møtedato 16/10 Fylkesutvalget /14 Fylkestinget DELEGERINGSREGLEMENT 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Vedlagte forslag til delegeringsreglement vedtas med virkning fra 1. mars Side188 1

189 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen legger i denne saken frem forslag til nytt delegeringsreglement. Vedlagte forslag inneholder få endringer sammenlignet med dagens reglement. I forslaget har en innarbeidet tidligere vedtak gjort av fylkestinget rundt prinsipper for samarbeid med private næringsdrivende og kommuner i investeringer i fylkesveg, forskrift om skole- og feriedager i skoleåret, leveranseavtale med Agder kollektivtrafikk AS og fullmakt til å håndtere premieavvik. Det er foreslått å gi fylkesutvalget fullmakt til å inngå avtaler om fylkeskommunal finansieringsordning ved investeringer på fylkesveger i regi av kommunene. I tillegg er det innarbeidet forslag om fullmakt til fylkesrådmannen til å inngå leveranseavtale med Statens vegvesen, samt å foreta fordeling av trafikksikkerhetsmidler. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Delegering vil si å overføre myndighet fra et organ til et annet og innebærer at den som har fått delegert myndighet kan treffe vedtak på vegne av det delegerende organet. Delegeringsreglementet er således et viktig styringsverktøy for fylkeskommunen. Det følger av kommuneloven 39 at fylkestinget skal vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet innen 31. desember året etter at fylkestinget ble konstituert. Gjeldende delegeringsreglement ble vedtatt i sak 59/2014. Fylkesrådmannen foreslår i denne saken å innarbeide vedtak gjort av fylkestinget i sak 6/2015 rundt prinsipper for samarbeid med private næringsdrivende og kommuner i investeringer i fylkesveg. Videre foreslås det å innarbeide vedtak gjort i fylkestingssak 32/2015 rundt forskrift om skole- og feriedager for skoleåret, fylkestingssak 23/2014 om leveranseavtale med Agder kollektivtrafikk AS samt fylkestingssak 54/2015 om håndtering av premieavvik det enkelte år. Det er foreslått å gi fylkesutvalget fullmakt til å inngå avtaler om fylkeskommunal finansieringsordning ved investeringer på fylkesveger i regi av kommunene. I tillegg er det innarbeidet forslag om fullmakt til fylkesrådmannen til å inngå leveranseavtale med Statens vegvesen samt å foreta fordeling av trafikksikkerhetsmidler. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Nedenfor følger en overordnet beskrivelse av innholdet i delegeringsreglementet samt de endringer som foreslås vedtatt. Delegeringsreglementet ble etablert i 1995 med bakgrunn i ny kommunelov. Siden den gang har reglementet vært gjenstand for enkelte justeringer, sist i Delegeringsreglementet vedtas av fylkestinget og regulerer hvilket ansvar og myndighet som er delegert fra fylkestinget til fylkesutvalget, fylkesordføreren og administrasjonen. Spørsmål av prinsipiell betydning skal avgjøres i et politisk organ. Fylkesutvalget skal behandle saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell karakter. Fylkesrådmannen kan fatte vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de rammer som følger av fylkestingets delegeringsvedtak. Side189

190 Fylkeskommunens prinsipper for økonomistyring følger av delegert fullmakt. Virksomhetene gis netto rammer med tilhørende aktivitetsforutsetninger. Innsparinger i forhold til rammene overføres neste år, mens overskridelser medfører trekk i neste års ramme. Delegeringsreglementet er inndelt etter områdene økonomi, personal og organisasjon samt andre forhold. 4.1 Delegeringsreglementets oppbygning i grove trekk Punkt 1 Innledning Punkt 1 i reglementet redegjør kort for begrepene delegering, videredelegering, ansvarsforhold mellom politisk og administrativt nivå og ansvarsområde. Punkt 2 Fylkestinget Innledningsvis beskriver punktet generelle sider ved fylkestinget som politisk organ i lys av lovverket og trekker frem fylkestingets overordnede ansvar i fylkeskommunen. Deretter gjennomgås fylkestingets rolle i forhold til årsbudsjett, personal og organisasjon og andre forhold som plansaker, bygge- og anleggssaker, vegprosjekter, låneopptak, interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid, politiske utvalg, høringsuttalselser, klagenemd og vilt. Punkt 3 Fylkesutvalget Punktet beskriver hvilke typer saker som skal behandles i fylkesutvalget samt fylkesutvalgets politiske ansvar for daglig drift. Videre gjennomgås i hvilke saker fylkesutvalget skal gi tilrådninger og innstillinger til fylkestinget. Deretter gjennomgås fylkesutvalgets rolle i forhold til årsbudsjett, personal og organisasjon og andre fullmakter som hasteparagrafen, plansaker, bygge- og anleggssaker, vegprosjekter, fravik fra vegnormaler, regionale utviklingsprosjekter (RUP), salg av eiendom og aksjer, kjøp av eiendom, inngåelse av avtaler, innsigelser etter plan- og bygningsloven og friluftsloven, oppretting og valg til komiteer, høringsuttalelser, klagenemd i henhold til forvaltningsloven, vegstyremakt, landbruk, klasseoppsett og vilt. Punkt 4 Fylkesordføreren Dette punktet beskriver fylkesordførerens rolle når saker går fra administrasjon til politisk behandling. Videre klargjøres fylkesordførerens rolle som fylkeskommunens rettslige representant. Punktet beskriver også fylkesordførerens fullmakt til å avgjøre saker vedrørende tilskudd til organisasjoner. Punkt 5 Kontrollutvalget Punktet beskriver grovt kontrollutvalgets rolle i henhold til kommuneloven. Punkt 6 Administrasjonsutvalget Punkt 6 beskriver administrasjonsutvalget som fylkeskommunens øverste partssammensatte utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Side190

191 Punkt 7 Administrasjonen Punkt 7 beskriver administrasjonens rolle som iverksetter av politiske beslutninger og administrasjonens ansvar for å oppnå best mulige resultater innenfor gjeldende ressursrammer. Punktet klargjør også fylkesrådmannens ansvar og rolle, samt hvilke typer vedtak fylkesrådmannen kan fatte. Deretter gjennomgås administrasjonens rolle i forhold til årsbudsjett, personal og organisasjon og andre fullmakter som anvisningsmyndighet, kjøps og leieavtaler, avtaler om hovedleveranser, bygge- og anleggssaker, vegprosjekter, finansforvaltning, husleie og kostpengesatser, privat drift av skolekantiner, høringsuttalelser, innsigelser etter 5-4 i plan- og bygningsloven, påtale, konsesjon etter akvakulturloven, beslutningsmyndighet etter lakse- og innlandsfiskloven, klasseoppsett/sommerfullmakt, geografisk fordeling av søkere til videregående skoler og vilt. 4.2 Tidligere vedtak Investering i fylkesveg samarbeid med private næringsdrivende og kommuner I fylkestingssak 6/2015 ble det fattet vedtak for prinsipper for samarbeid med private næringsdrivende og kommuner ved investeringer i fylkesveg. Vedtaket innebærer at fylkesutvalget har fullmakt til å inngå avtaler basert på justeringsmodellen eller anleggsbidragsmodellen ved finansiering av tiltak på eller i tilknytning til fylkesveg fra kommuner eller private næringsdrivende, innenfor vedtatt budsjett. I de tilfeller der prosjektene er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveg skal anleggsbidragsmodellen benyttes. For prosjekter som ikke er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveger skal justeringsmodellen benyttes. Vedtaket foreslås innarbeidet i delegeringsreglementets punkt 3.4 under fylkesutvalget og andre fullmakter. Leveranseavtale med Agder kollektivtrafikk AS (AKT) I fylkestingssak 23/2014 ble det vedtatt å gi fylkesrådmannen fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med Agder kollektivtrafikk AS. Vedtaket foreslås innarbeidet i delegeringsreglements punkt 7.4 andre fullmakter. Forskrift om skole- og feriedager i skoleåret (skoleruta) I fylkestingssak 32/2015 ble det vedtatt å gi fylkesrådmannen fullmakt til å vedta forskrift om skole- og feriedager i skoleåret. Vedtaket foreslås innarbeidet i delegeringsreglements punkt 7.4 andre fullmakter. Premieavvik I fylkestingssak 54/2015 ble det vedtatt å gi fylkesrådmannen fullmakt til å håndtere premieavvik det enkelte år ved å avsette positivt premieavvik til disposisjonsfond for dekning av neste års utgifter. Et eventuelt negativt premieavvik dekkes ved bruk av disposisjonsfond med tilbakeføring til fondet neste år. Informasjon om premieavvik det enkelte år innarbeides i årsrapporten. 4.3 Nye forslag Leveranseavtale med Statens vegvesen Rammeavtalen mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen fastsetter rammebetingelser og retningslinjer for samarbeidet mellom partene i forbindelse med planlegging, forvaltning, vedlikehold og drift av fylkesveger. Rammeavtalen beskriver ansvarsforhold, kommunikasjon, Side191

192 finansiering, økonomiske fullmakter og oppfølgingsrutiner og gjelder inntil den endres/oppheves. Rammeavtalen skal behandles av fylkestinget. I tillegg til rammeavtalen inngås det årlige leveranseavtaler. Leveranseavtalen spesifiserer partenes forpliktelser omkring leveranser og økonomiske forhold det enkelte år. Leveranseavtalen vil i all hovedsak omfatte forhold som følger av vedtatt budsjett og økonomiplan. Det foreslås derfor i denne saken å gi fylkesrådmannen fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med Statens vegvesen. Fullmakten innarbeides i delegeringsreglementets pkt andre fullmakter. Fylkeskommunal finansieringsordning ved investeringer på fylkesveger i regi av kommunene Til fylkestingets møte i februar legges det frem en egen sak der det foreslås å opprette en egen finansieringsordning ved investeringer på fylkesvegene i regi av kommunene. I praksis betyr dette at kommunene tilbys en finansieringsordning hvor kommunene dekker fylkeskommunens utgifter til selvkost. I saken foreslås det å gi fylkesutvalget fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene som er i tråd med prinsippene som trekkes opp i saken. Foreslåtte prinsipper for finansieringsordning: 1. Ordningen gjelder kun overfor kommuner i Aust-Agder og ikke private utbyggere. 2. Prosjektene som kan finansieres skal kvalitetssikres og følges opp av Statens vegvesen. 3. Det inngås egne avtaler mellom fylkeskommunen og den aktuelle kommune for hvert prosjekt. Avtalene godkjennes av fylkesutvalget. 4. For prosjekter som omfattes av ordningen legges følgende forutsetninger til grunn for låneopptak og tilbakebetaling: a. Kommunene skal refundere fylkeskommunens lånekostnader etter selvkostprinsippet. Fylkeskommunen dekker selv sine administrasjonskostnader. b. Kommunene skal velge risikoprofil i lånet mht fast eller flytende rente. c. Maksimal løpetid er 15 år, med inntil 5 års avdragsfrihet. Rentekostnader betales hvert år. d. Størrelsen på lånet for det enkelte prosjekt avklares før oppstart. Lånet tas opp i sin helhet når ca. 20 % av kostnadene er påløpt. Kommunene dekker fra da alle påløpte kostnader med lånet. 5. Gjennom egne avtaler avklares rutiner for fakturahåndtering mv som sikrer merverdiavgiftsrefusjon. Det forutsettes at investeringene knyttet til den enkelte avtale er på minimum 2 mill. kroner. Fullmakten foreslås innarbeidet i delegeringsreglementets pkt. 3.4 andre fullmakter. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Fylkeskommunen har årlig satt av midler til trafikksikkerhetstiltak på driftsbudsjettet for fylkesveger. Kriterier for tildeling av midler er at de skal gå til fysiske tiltak og opplæring samt informasjonstiltak. For kommunale prosjekter videreføres kriteriet om 50 % egenandel. Det foreslås å gi fylkesrådmannen fullmakt til å fordele midlene. Fullmakten innarbeides i delegeringsreglementets pkt. 7.4 andre fullmakter. Tilleggsreglement kontrollutvalg Fylkeskommunen har tidligere hatt et tilleggsreglement for kontrollutvalget. Til fylkestingets møte i februar legges det frem en egen sak der det foreslås at dette opphører. En har derfor endret pkt. 5 i samsvar med dette. Side192

193 5. KONKLUSJON De foreslåtte endringene gjør at en vil få samlet alle fullmakter ett sted, noe som vil være hensiktsmessig. I tillegg gis det fullmakter til administrativt nivå innenfor saker som allerede er politisk forankret gjennom rammeavtaler og budsjettvedtak. Tilbakemelding vedrørende bruk av fullmaktene forutsettes gjennomført på samme måte som i dag, gjennom tertialrapporteringer, årsrapportering og meldinger til fylkesutvalg og fylkesting. Vedlegg: Forslag til delegeringsreglement med virkning fra 1. mars 2016 Side193

194 Delegeringsreglement Reglementet regulerer hvilket ansvar og myndighet som er delegert fra fylkestinget til andre utvalg og til administrasjonen. 1. Innledning Delegering vil si å overføre myndighet fra et organ til et annet og innebærer at den som har fått delegert myndighet kan treffe vedtak på vegne av det delegerende organet. Den som delegerer myndighet kan når som helst ta tilbake myndigheten som er delegert. Det delegerende organ kan også selv treffe vedtak på vedkommende saksområde uten først å trekke tilbake delegeringsbeslutningen. I tråd med kommuneloven skal delegering til administrativt nivå skje til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen kan videredelegere sin myndighet til andre, og foreta endringer i fullmaktsfordelingen innenfor det administrative apparat. Selv om fylkesrådmannen videredelegerer, vil han fortsatt være ansvarlig i forhold til det politiske nivå. Han kan ta delegeringsfullmakten tilbake og kan med de begrensninger som følger av forvaltningslovens regler, jf. forvaltningslovens kap. VI, omgjøre vedtak som en underordnet har truffet. I dette reglementet brukes begrepet ansvarsområde. Med det menes fylkeskommunale virksomheter og tjenester, samt fylkesrådmannens kontor. 2. Fylkestinget 2.1. Generelt Alle spørsmål av prinsipiell betydning skal avgjøres i et politisk organ. Den politiske styringen skal skje gjennom mål og rammestyring og resultatvurdering og kontroll av virksomheten. Fylkestinget er i henhold til kommuneloven 6 det øverste organ i fylkeskommunen og gjør vedtak på vegne av fylkeskommunen i alle saker, dersom ikke annet følger av lov eller fylkestingets delegeringsvedtak. Fylkestinget har det overordnede og koordinerende ansvar for utviklingen i fylket og for hele den fylkeskommunale virksomheten. Fylkestinget skal fastsette hovedmål for sektorene og for utviklingen i fylket og fastsette aktivitetsnivå og fordele ressurser til de ulike tjenesteområdene. Fylkestinget skal derfor selv vedta regional planstrategi, regionalplan, regional planbestemmelse, fagområdeplaner, økonomiplan og årsbudsjett. I tillegg skal fylkestinget ha ansvar for å vurdere resultater i forhold til de mål som er satt. Fylkestinget skal bl.a. godkjenne regnskapet og årsberetning. Fylkestinget skal selv vedta den politiske og administrative styringsstrukturen og bestemme hovedtrekkene i myndighetsfordelingen Årsbudsjett Drift Fylkestinget vedtar årsbudsjettet i henhold til kommunelovens bestemmelser og forskrift om årsbudsjett. Som en del av dette vedtas mål og aktivitetsforutsetninger for budsjettåret. Videre vedtar fylkestinget et årsbudsjett med en inndeling på tresifret ansvar og tresifret tjeneste. Fylkestinget vedtar også aktivitetsforutsetninger knyttet til de ulike bevilgningene. Side194

195 Budsjettendringer, vesentlige endringer i årsbudsjettet og andre vedtak som medfører vesentlige endringer i aktivitet og/eller vesentlige endringer i fylkestingets prioriteringer, skal vedtas av fylkestinget. Budsjettendringer som omdisponeringer i årsbudsjettet, endringer i skatt, rammetilskudd, renter og avdrag, må vedtas av fylkestinget. Investering Fylkestinget vedtar selv investeringsbudsjettet og endringer i dette Personal og organisasjon Fylkestinget fatter selv vedtak i personal- og organisasjonssaker når disse medfører endringer i de politiske prioriteringer. Fylkestinget behandler selv saker som gjelder ansettelse, oppsigelse m.v. av fylkesrådmann og fylkesrevisor. Fylkestinget vedtar øvre stillingsrammer for ansvarsområdene og fylkesrevisjonen, og vedtar stillingsomgjøringer når disse medfører endringer i de politiske prioriteringer Andre forhold Bygge- og anleggssaker Fylkestinget skal vedta igangsetting av forprosjekter og skal i den forbindelse godkjenne kostnadsrammer, finansiering og romprogram. Fylkestinget skal etter innstilling fra fylkesutvalget godkjenne alle byggeregnskaper med en kostnadsramme på mer enn 10 mill. kroner, samt eventuelle byggeregnskaper med merforbruk. Vegprosjekter Fylkestinget skal vedta fylkesvegplan og foreta overordnede prioriteringer i forhold til fylkesvegnettet. Rammene for investeringer i fylkesveger følger av de årlige budsjettvedtakene. Låneopptak Fylkestinget vedtar selv rammene for låneopptak og nedbetalingstid. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid Fylkestinget er selv vedtaksorgan når interkommunalt/-fylkeskommunalt samarbeid skal etableres etter kommunelovens 27, kommunelovens kap. 11 og etter lov om interkommunalt/-fylkeskommunalt selskap (IKS). Fylkestinget er vedtaksorgan i andre saker av prinsipiell karakter. Opprettelse, nedlegging av utvalg, valg til utvalg Fylkestinget skal selv opprette og nedlegge faste politiske utvalg og foreta valg til disse. Høringsuttalelser Fylkestinget er høringsorgan i større prinsipielle saker. Klagenemnd Fylkestinget er klagenemnd jf. forvaltningsloven 28, for vedtak fattet av fylkesutvalget. Side195

196 Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) Fylkeskommunens myndighet etter viltlovens 51 til å fastsette skuddpremie på viltarter som har jakttid og gjør skade delegeres til kommunene. 3. Fylkesutvalget 3.1. Generelt Fylkesutvalget skal behandle saker som må til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell karakter. Fylkesutvalget har det politiske ansvaret for den daglige drift. Etter kommuneloven skal fylkesutvalget legge fram forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Fylkesutvalget skal videre gi tilråding til fylkestinget når fylkestinget skal behandle endringer i årsbudsjett og økonomiplan. Fylkesutvalget skal også gi tilråding når det gjelder årsbudsjettet, årsregnskapet, større byggeregnskaper og årsrapporten, og har fullmakt til å foreta avsetninger, strykninger o.l. i forbindelse med regnskapsavslutningen Årsbudsjett Drift Fylkesutvalget har fullmakt til å omdisponere midler og disponere merinntekter innenfor de enkelte delområdene i årsbudsjettet. Fylkesutvalget kan videre fordele avsetningen til fylkesutvalgets disposisjon og tilsvarende avsetninger selv om fordelingen berører flere delområder i årsbudsjettet. Som en del av fullmaktene kan fylkesutvalget godkjenne klasseoppsett og endringer i dette. Fylkesutvalget gis myndighet til å foreta avsetninger til fond når dette ikke er delegert til administrativt nivå. Fylkesutvalget kan fravike reglene om automatisk fratrekk i neste års ramme ved overskridelse av rammene i årsbudsjettet ved virksomhetene, og utvalget kan videre vedta om aktivitetssvikt skal medføre trekk i neste års ramme. Fylkesutvalget har fullmakt til å foreta strykninger så langt det trengs for å gjøre opp regnskapet uten underskudd, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Overføring fra drift til investering Fylkesutvalget har fullmakt til å nytte bevilgninger på ansvarsområdenes årsbudsjett til mindre bygningsmessige arbeider m.v. av investeringsmessig karakter når disse ikke overskrider 3 mill. kroner. Fylkesutvalget har i denne forbindelse også fullmakt til å overføre de nødvendige midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Personal og organisasjon Fylkesutvalget har fullmakt til å vedta reglementer av prinsipiell karakter innenfor personal- og organisasjonsområdet og reglement for hovedsamarbeidsutvalget. Fylkesutvalget har fullmakt til å opprette/inndra stillinger innenfor gitte rammer vedtatt av fylkestinget. Fylkesutvalget kan opprette tidsbegrensede stillinger med en varighet på inntil tre år. Fylkesutvalget har fullmakt til å omgjøre stillinger og overføre stillingshjemler mellom ansvarsområder når endringene ikke er av prinsipiell karakter. Fylkesutvalget har fullmakt til å godkjenne hovedtariffavtaler m.v. og fastsette fylkesrådmannens og fylkesrevisors lønn. Side196

197 3.4. Andre fullmakter Hasteparagrafen Fylkesutvalget har myndighet til å fatte vedtak etter kommuneloven 13, "hasteparagrafen", når vedtak må treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle fylkestinget. Bygge- og anleggssaker Fylkesutvalget har fullmakt til å godkjenne forprosjekter, dersom prosjektet er innenfor de rammer som fylkestinget har godkjent, jf. punkt 2.4. Fylkesutvalget har fullmakt til å vedta prosjekter og fastsette kostnadsramme for vedlikeholdsprosjekter og/eller bygningsmessige arbeider der alt eller deler av midlene er overført fra ansvarsområdenes årsbudsjett til investeringsbudsjettet, jf. delegeringsreglementets pkt Fullmakten gjelder for prosjekter med kostnadsramme på inntil 3 mill. kroner. Fylkesutvalget har fullmakt til å godkjenne byggeregnskap med kostnadsramme på inntil 10 mill. kroner, dersom regnskapet ikke viser merforbruk. Vegprosjekter Fylkesutvalget har fullmakt til å behandle oppstartsmeldinger for fylkesvegprosjekter dersom disse er innenfor rammene i fylkesvegplanen og de årlige budsjettvedtakene. Dersom prosjektene avviker fra forutsetningene i fylkesvegplanen og de årlige budsjettvedtakene kan fylkesutvalget behandle oppstartsmeldinger når prosjektets kostnader er lavere enn 5 mill. kroner. Overstiger kostnadene 5 mill. kroner forutsettes fylkestingsbehandling. Fylkesutvalget skal også behandle byggeregnskapene for prosjekter med en kostnadsramme på inntil 10 mill. kroner, samt prosjekter som er innenfor rammene i fylkesvegplanen og de årlige budsjettvedtakene under forutsetning av at prosjektet ikke viser merforbruk. Fravik fra vegnormalene Fylkesutvalget har fullmakt til å fravvike vegnormalene, jf. veglovens 13 og forskrift til denne. Vegstyresmakt Fylkesutvalget er vegstyresmakt for fylkesveger, jf. vegloven. Fylkeskommunal finansieringsordning ved investeringer på fylkesveger i regi av kommunene Fylkesutvalget har fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene vedrørende fylkeskommunal finansieringsordning ved investeringer på fylkesveger. Avtalene må være i samsvar med følgende prinsipper: 1. Ordningen gjelder kun overfor kommuner i Aust-Agder og ikke private utbyggere. 2. Prosjektene som kan finansieres skal kvalitetssikres og følges opp av Statens vegvesen. 3. Det inngås egne avtaler mellom fylkeskommunen og den aktuelle kommune for hvert prosjekt. Avtalene godkjennes av fylkesutvalget. 4. For prosjekter som omfattes av ordningen legges følgende forutsetninger til grunn for låneopptak og tilbakebetaling: a. Kommunene skal refundere fylkeskommunens lånekostnader etter selvkostprinsippet. Fylkeskommunen dekker selv sine administrasjonskostnader. Side197

198 b. Kommunene skal velge risikoprofil i lånet mht fast eller flytende rente. c. Maksimal løpetid er 15 år, med inntil 5 års avdragsfrihet. Rentekostnader betales hvert år. d. Størrelsen på lånet for det enkelte prosjekt avklares før oppstart. Lånet tas opp i sin helhet når ca. 20 % av kostnadene er påløpt. Kommunene dekker fra da alle påløpte kostnader med lånet. 5. Gjennom egne avtaler avklares rutiner for fakturahåndtering mv som sikrer merverdiavgiftsrefusjon. Det forutsettes at investeringene knyttet til den enkelte avtale er på minimum 2 mill. kroner. Investering i fylkesveg prinsipper for samarbeid med private næringsdrivende og kommuner ved investeringer i fylkesveg Fylkesutvalget har fullmakt til å inngå avtaler basert på justeringsmodellen eller anleggsbidragsmodellen ved finansiering av tiltak på eller i tilknytning til fylkesveg fra kommuner eller private næringsdrivende, innenfor vedtatt budsjett. I de tilfeller der prosjektene er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveg skal anleggsbidragsmodellen benyttes. For prosjekter som ikke er innarbeidet i handlingsprogram for fylkesveger skal justeringsmodellen benyttes. Regionale utviklingsprosjekter (RUP) RUP viser føringer og prioriteringer for bruk av de regionale utviklingsmidlene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkeskommunens konsesjonskraftinntekter. Fylkesutvalget gis fullmakt til å forvalte disse innenfor de rammer som følger av de årlige budsjettvedtakene og fylkestingets vedtatte retningslinjer for bruk av konsesjonskraftinntekter. Salg av eiendommer og aksjer Fylkesutvalget har fullmakt til å vedta salg av eiendommer og aksjer innenfor en øvre ramme på 10 mill. kroner når inntekten avsettes til ubundet investeringsfond. Kjøp av eiendom Fylkesutvalget har fullmakt til å kjøpe eiendom for inntil 10 mill. kroner. Fylkesrådmannen har fullmakt til å kjøpe eiendommer som skal erverves i forbindelse med fylkesvegprosjekter. Fullmakten kan delegeres til Statens vegvesen. Inngåelse av avtaler Fylkesutvalget har myndighet til å inngå avtaler og kontrakter av driftsmessig karakter når avtalene har en varighet på inntil ti år, og fullmakten ikke er delegert til administrativt nivå. Plan- og bygningsloven Regional planmyndighets ansvar for å lede arbeid med regional planstrategi, regional plan og regional planbestemmelse etter pbl 3-4 er delegert til fylkesutvalget. Fylkesutvalget har fullmakt til å utarbeide og fastsette planprogram etter pbl 4-1. Fylkesutvalget ivaretar fylkeskommunens myndighet etter pbl 5-4 til å fatte vedtak om innsigelser til planforslag. Fylkesutvalget ivaretar fylkeskommunens myndighet etter pbl 8-5, 4. ledd til å gi samtykke til iverksetting av tiltak som omfattes av regional planbestemmelse. Side198

199 Fylkesutvalget ivaretar fylkeskommunens myndighet etter pbl 1-9 til å påklage enkeltvedtak dersom vedtaket direkte berører fylkeskommunens saksområde. Oppretting og valg til komiteer Fylkesutvalget har fullmakt til å opprette og nedlegge politiske komiteer og foreta valg til disse når komiteens oppgaver er av driftsmessig karakter og innenfor fylkesutvalgets kompetanseområde. Høringsuttalelser Fylkesutvalget kan avgi høringsuttalelser i saker av mindre prinsipiell betydning og kan i hastetilfeller gi uttalelse selv om saken i utgangspunktet skulle vært behandlet i fylkestinget. Klagenemnd i henhold til forvaltningsloven Fylkesutvalget er klagenemnd etter forvaltningsloven for administrative enkeltvedtak. Klasseoppsett Fylkesutvalget har fullmakt til å foreta justering av klasseoppsettet med utgangspunkt i søkningen per 1. mars. Følgende prinsipper skal legges til grunn: 1. Søkere med opplæringsrett sikres plass i henhold til inntaksforskriftene. 2. Klasser med mindre enn 60 % oppfylling skal som hovedregel legges ned. Unntak er landslinjer, landsdekkende linjer og kurstilbud der det er gjort vedtak om avviksordning. Fylkesutvalget kan igangsette klasser/kurs uten krav til 60 % oppfylling ut fra særlige forhold eller tungtveiende grunner. 3. Nye klasser opprettes innen budsjettets rammer etter følgende prioriterte rekkefølge: 3.1. Sikre søkere med opplæringsrett plass, jf. pkt Kurstilbud ut fra dokumentert behov i nærings- og arbeidslivet Ved stor oversøking til et kurstilbud. Ved kurstilbud som betinger lærlingplass etter fullført skoleutdanning må yrkesopplæringsnemndas vurdering innhentes. Landbruk Fylkesutvalget har fullmakt til å fordele midler til rekruttering, etterutdanning og likestilling i landbruket. Vilt Fylkesutvalget har fullmakt til å utøve fylkeskommunens myndighet etter viltloven med tilhørende forskrifter. Unntatt for dette er forvaltning av hjortevilt som er lagt til fylkesrådmannen, jf. punkt Fylkesordføreren Alle saker som fremmes av administrasjonen for politisk behandling skal gå via fylkesordfører. Fra fylkesordfører fordeles saken til behandling i fylkestinget eller i fylkesutvalget. Fylkesordføreren er fylkeskommunens rettslige representant og underskriver på vegne av fylkeskommunen, jf. kommuneloven 9, dersom myndigheten ikke er lagt til andre. Fylkesordføreren har fullmakt til å avgjøre saker vedrørende tilskudd til organisasjoner m.v. når bevilget beløp ikke overstiger kroner. Side199

200 5. Kontrollutvalget Kontrollutvalgets oppgaver og funksjoner er fastlagt av Kommunaldepartementet ved forskrift gitt med hjemmel i kommunelovens 77. Kontrollutvalgets formål er på vegne av fylkestinget å forestå det løpende tilsyn med forvaltningen i fylkeskommunen. Utvalget skal videre påse at revisjonen fungerer på en betryggende måte. 6. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er fylkeskommunens øverste partssammensatte utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det vises til Hovedavtalen del B Administrasjonen 7.1. Generelt Administrasjonen skal iverksette de vedtak og den aktivitet som blir besluttet politisk og skal sikre at man får de best mulige resultater innenfor de ressursrammer som blir gitt. Fylkesrådmannen er etter kommuneloven leder for hele det administrative apparat og all delegering fra politiske utvalg til administrasjonen skal skje til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen er ansvarlig for samordning og effektivisering av hele den fylkeskommunale virksomhet og skal sørge for at politiske vedtak blir iverksatt i henhold til de instrukser som er gitt. Fylkesrådmannen kan fatte vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de rammer som følger av fylkestingets delegeringsvedtak Årsbudsjett Drift Fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta endringer i årsbudsjettet, herunder disponere merinntekter innenfor et ansvarsområde, når dette ikke medfører vesentlige endringer i aktivitetsforutsetningene eller medfører bindinger senere år. Fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta endringer i årsbudsjettet mellom ansvar og tjenester innen et delområde når endringene ikke er av prinsipiell betydning. Fylkesrådmannen har fullmakt til å avsette ubrukte bevilgninger på virksomhetenes budsjett til disposisjonsfond når aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Overskridelse av rammen ved virksomhetene medfører automatisk tilsvarende fratrekk i neste års ramme. Fylkesrådmannen har fullmakt til å fordele lønnsavsetningen på de ulike ansvar og foreta endringer i årsbudsjettet i den forbindelse. Videre kan fylkesrådmannen foreta endringer i årsbudsjettet i forbindelse med eventuelt forventede innsparte midler ved fylkesrådmannens kontor og for tjenestene. Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere forsikringsfondet i forbindelse med forsikringsoppgjør der fylkeskommunen er selvassurandør, og foreta endringer i årsbudsjettet i den forbindelse. Side200

201 Fylkesrådmannen har fullmakt til å godkjenne de årlige tilskuddene til ruteselskapene så lenge disse er innenfor rammen av avtalen med selskapene/agder kollektivtrafikk og de årlige budsjettvedtakene. Fylkerådmannen har innenfor de prioriteringer som følger av vedtatte planer og/eller de økonomiske rammer som følger av vedtatt budsjett fullmakt til å fordele følgende: midler avsatt til diverse kulturtiltak på ansvar 505 fylkesrådmannen, tjeneste 439 øvrige kulturaktiviteter, midler avsatt til utstyr videregående skoler, midler avsatt til seniorpolitiske tiltak, tilskudd til kunst- og kulturformidling og øvrige kulturaktiviteter avsatt under ansvar 420 Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling, midler til idrettsanlegg i samsvar med vedtatt sektorplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturbygg Aust-Agder, midler til eldre og funksjonshemmede, fylkesidrettsanlegg, tilrettelegging for friluftsliv og til skjøtsel av regionale friluftsområder, tilskudd til friluftstiltak og vilttiltak, å utbetale 1 krone per innbygger til TV-aksjonen Disponeringen av midlene innarbeides i tertialrapporteringen eller rapporteres som egne saker til fylkesutvalget.regionale utviklingsprosjekter Fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre kurante enkeltsaker innenfor følgende fullmaktsrammer: saker om å gi tilskudd hvor tilskuddet til sammen ikke overstiger kroner per vedtak. godkjenne endringer av vilkår når endringen er av kurant karakter. Overføring fra drift til investering Fylkesrådmannen har fullmakt til å nytte bevilgninger på ansvarsområdenes årsbudsjett til kjøp av mindre maskiner, utstyr m.v. av investeringsmessig karakter. Videre kan fylkesrådmannen nytte bevilgningene til mindre prosjekter av bygningsmessig karakter dersom prosjektets totale kostnadsramme ikke overstiger 3 mill. kroner. Fylkesrådmannen har i denne forbindelse også fullmakt til å overføre de nødvendige midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Personal og organisasjon Fylkesrådmannen har fullmakt til å treffe vedtak i alle typer personal- og organisasjonssaker, når disse ikke medfører vesentlige endringer i aktivitetsforutsetningene og forøvrig ikke er av prinsipiell karakter. Behandlingen av disse sakene må skje innen de rammer som settes i kommuneloven og avtaleverket. Fullmaktene innen personal- og organisasjonsområdet fremgår av fylkeskommunens reglementer for samarbeidsutvalgene og reglementer innen personal- og organisasjonsområdet. Fylkesrådmannen kan ved ledighet omgjøre stillinger innenfor et ansvarsområde når omgjøringen ikke er av prinsipiell karakter og er innenfor årsbudsjettets ramme. Fylkesrådmannen kan fastsette lønnsplassering ved nytilsettinger. Side201

202 7.4. Andre fullmakter Anvisningsmyndighet Fylkesrådmannen har anvisningsmyndighet i årsbudsjettet. Disponeringen skal skje i tråd med de aktivitetsforutsetninger og kommentarer som fremgår av dokumentene. Kjøps- og leieavtaler Fylkesrådmannen har fullmakt til å disponere årsbudsjettet i tråd med forutsetningene og inngå de kjøps- og leieavtaler o.l. som er nødvendig i forhold til dette. Fylkesrådmannen kan innenfor årsbudsjettets ramme i kurante tilfeller inngå leiekontrakter for lokaler og utstyr som går utover budsjettåret. Fylkesrådmannen kan videre inngå avtaler om utleie når dette er innenfor den ordinære virksomhet som utleie av hybler og tjenesteboliger. Avtaler om hovedleveranser Fylkesrådmannen gis fullmakt til å anta/behandle anbud vedrørende alle hovedleveranser av varer og tjenester til fylkeskommunen. Fylkesrådmannen kan ikke inngå avtaler med varighet på mer enn fem år. Bygge- og anleggssaker Fylkesrådmannen har ansvar for oppfølging av investeringsprosjektene når prosjektene er vedtatt igangsatt, og har fullmakt til å foreta endringer i byggebudsjettet som ikke er av prinsipiell karakter. Fylkesrådmannen har fullmakt til å anta/behandle anbud i bygge- og anleggssaker. Finansforvaltning Finansforvaltningen skal gjennomføres i tråd med de regler og retningslinjer fylkestinget har vedtatt. Høringsuttalelser Fylkesrådmannen kan gi høringsuttalelse til saker som ikke er av prinsipiell karakter. Fylkesrådmannen kan videre i hastetilfeller gi uttalelse til lovutkast, planforslag m.v. selv om saken er av prinsipiell karakter. Uttalelsen må legges fram for politisk behandling i første møte. Plan og bygningsloven Fylkesrådmannen har fullmakt til å fremme innsigelse etter pbl 5-4 til planforslag som er av vesentlig betydning for fylkeskommunens saksområde. Dersom innsigelsesspørsmålet ikke kan bli avklart administrativt, ved at innsigelsen trekkes eller imøtekommes, skal saken legges frem for politisk behandling i fylkesutvalget så snart som mulig. Fylkesrådmannen ivaretar regional planmyndighets ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver etter pbl 3-2. Fylkesrådmannen ivaretar regional planmyndighets ansvar for medvirkning i plansaker etter pbl 5-2. Fylkesrådmannen ivaretar regional planmyndighets ansvar for å opprette og lede regionalt planforum etter pbl 5-3. Fylkesrådmannen ivaretar regional planmyndighets oppgaver etter pbl 9 om interkommunalt plansamarbeid. Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi uttalelse i søknader om dispensasjon fra planer, plankrav og forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag etter pbl Side202

203 Påtale Fylkesrådmannen gis fullmakt til å kreve offentlig påtale på fylkeskommunens vegne etter straffeloven 79. Konsesjon etter akvakulturloven Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gi konsesjon til havbruk (oppdrett og havbeite) i henhold til akvakulturloven med tilhørende forskrifter. Beslutningsmyndighet etter lakse- og innlandsfiskloven Fylkesrådmannen har fullmakt til å fatte vedtak i saker der fylkeskommunen har beslutningsmyndighet etter laks- og innlandsfiskeloven med forskrifter. Fylkesrådmannen har fullmakt til å pålegge jegerne og/eller jaktrettshaverne å rapportere opplysninger om viltbestanden i sitt jaktfelt eller vald ved å registrere sett elg eller sett hjort, samle inn kjever, kjønnsorganer og lignende til analyse og bruk i forvaltningen etter hjorteviltforskriften med hjemmel i viltloven. Husleie og kostpengesatser Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsette husleie og kostpengesatser ved botilbudene. Det kan fastsettes differensiert husleie og satser ut fra standard og marked ved de enkelte botilbud. Privat drift av skolekantiner Fylkesrådmannen får fullmakt til å inngå avtaler om privat drift av skolekantiner så lenge disse bygger på standard avtale om drift av skolekantine og ikke strekker seg over en lengre periode enn fem år. Klasseoppsett/sommerfullmakt Fylkesrådmannen får fullmakt til å opprette eller nedlegge klasse på grunn av oversøkning eller mangel på søkere fra fylkesutvalgets behandling av klasseoppsett og fram mot skolestart. Endringene skal baseres på samme kriterier som fylkesutvalget skal legge til grunn, jf. punkt 3.4. Geografisk fordeling av søkere til videregående skoler Fylkesrådmannen har fullmakt til å fordele søkere til videregående skoler etter geografiske/trafikale eller pedagogiske kriterier. Forskrift om skole- og feriedager i skoleåret (skoleruta) Fylkesrådmannen har fullmakt til å vedta forskrift om skole- og feriedager for skoleåret (skoleruta). Vegprosjekter Vegprosjekter som følger av fylkesvegplanen og årlige budsjettvedtak kan, dersom de har en kostnadsramme på inntil 3 mill. kroner, behandles administrativt. Leveranseavtale med Statens vegvesen Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med Statens vegvesen. Side203

204 Leveranseavtale med Agder kollektivtrafikk AS Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå årlige leveranseavtaler med Agder kollektivtrafikk AS. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Fylkesrådmannen har fullmakt til å fordele avsatte midler i driftsbudsjettet til trafikksikkerhetstiltak. Premieavvik Fylkesrådmannen har fullmakt til å håndtere premieavvik det enkelte år ved å avsette positivt premieavvik til disposisjonsfond for dekning av neste års utgifter. Et eventuelt negativt premieavvik dekkes ved bruk av disposisjonsfond med tilbakeføring til fondet neste år. Informasjon om premieavvik det enkelte år innarbeides i årsrapporten. Side204

205 Dato: Arkivref: / /2016 / 033 Saksframlegg Saksbehandler: Aslaug Olea Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 16/15 Fylkestinget ENDRING AV TILLEGGSREGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. FORSLAG TIL VEDTAK Kontrollutvalget fremmer slikt forslag til vedtak: Tilleggsreglementet opphører fra Side205 1

206 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Kontrollutvalget behandlet sak 44/15 Endring av tilleggsreglement for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune den med følgende vedtak: Tilleggsreglementet spesifiserer noen av kontrollutvalgets, sekretariatets og fylkesrevisjonens oppgaver. Kontrollutvalget anser ikke tilleggsreglementet for nødvendig all den tid kontrollutvalgets og sekretariatets oppgaver følger av lov og forskrifter, og at fylkesrevisjonen opphører fra Vedtaket er oversendt fylkestinget for behandling. Vedlagt ligger saksutredningen fra sekretariatet for kontrollutvalget og tilleggsreglementet. Vedlegg: Melding om vedtak: Innstilling til fylkestinget: Endring av tilleggsreglement for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune Tilleggsreglement for Aust-Agder fylkeskommunes kontrollutvalg Side206

207 Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode 047 Saksbehandler Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Saknr 1 Aust-Agder kontrollutvalg /15 Endring av tilleggsreglement for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune Forslag fra sekretariatet: Tilleggsreglementet spesifiserer noen av kontrollutvalgets, sekretariatets og fylkesrevisjonens oppgaver. Kontrollutvalget anser ikke tilleggsreglementet for nødvendig all den tid kontrollutvalgets og sekretariatets oppgaver følger av lov og forskrifter, og at fylkesrevisjonen opphører fra Innstilling til fylkestinget: Tilleggsreglementet opphører fra Bakgrunn for saken: I 2004 kom det en lovendring i kommuneloven, som gjaldt uavhengigeheten mellom revisjon og kontrollutvalg. Siden revisjontjenesten skulle kunne konkurranseutsettes og kontrollutvalget skulle ha oppgaven med å innstille ved valg av revisjonsordning, kunne ikke lenger revisor fungere som sekretær for kontrollutvalget. En ny sekretariatsordning måtte på plass og behovet for en spesifisering og presisering av de ulike rollene og oppgavene ble nødvendig. Tilleggsreglemen for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune ble vedtatt i fylkestinget , sak nr. 66. (Tillegg til forskriften fastsatt ). Tilleggsreglementet trådte i kraft samtidig med etablering av ny sekretariatsordning for kontrollutvalget i h.t. fylkestingssak nr. 14/04 og fylkesutvalgssak nr. 118/04. Saksopplysninger: I dag, over ti år etter lovendringen, beskriver lover, forskrifter, veiledninger og praksis oppgavene og rollene til kontrollutvalget, sekretariatet og revisor. Fra er det også blitt en ny sekretariatsordning da Temark overtok oppgaven fra Arendal revisjonsdistrikt, som sekretariat. Vurdering fra sekretariatet: 1 Side207

208 Tilleggsreglementet sier ikke noe annet enn det som fremkommer av regleverket, teori og praksis. I tillegg inneholder reglementet en beskrivelse av noen av fylkesrevisjonens oppgaver og plikter. Dette vil ikke være relevant fra for da fylkesrevisjonen vil opphøre og inngå i Aust- Agder revisjon IKS. Sekretariatet mener tilleggsreglementet ikke lenger er relevant og derfor unødvendig. Sekretariatet foreslår at kontrollutvalget innstiller for fylkestinget å opphøre tilleggsreglementet med virkning tidligst fra Vedlegg: Tilleggsreglement for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune Aust-Agder kontrollutvalg har behandla saken i møte sak 44/15 Møtebehandling Ingen merknader. Votering Enstemmig. Vedtak Tilleggsreglementet spesifiserer noen av kontrollutvalgets, sekretariatets og fylkesrevisjonens oppgaver. Kontrollutvalget anser ikke tilleggsreglementet for nødvendig all den tid kontrollutvalgets og sekretariatets oppgaver følger av lov og forskrifter, og at fylkesrevisjonen opphører fra Innstilling til fylkestinget: Tilleggsreglementet opphører fra RETT UTSKRIFT DATO 9.desember Side208

209 Tilleggsreglement for Aust-Agder fylkeskommunes kontrollutvalg Reglementet regulerer sammensetning, myndighet og arbeidsoppgaver for kontrollutvalget. Tilleggsreglement for kontrollutvalget i Aust-Agder fylkeskommune vedtatt i fylkestinget , sak nr. 66. (Tillegg til forskriften fastsatt ) 1. Valg - sammensetning. Kontrollutvalget skal ha 5 medlemmer. Fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget og blant medlemmene leder og nestleder. Utvalgets leder er medlem av fylkestinget. 2. Saksbehandlingen i kontrollutvalget. 1. Sakslisten for det enkelte møte settes opp av sekretariatet i samarbeid med utvalgets leder og fylkesrevisor. Sekretariatet sørger for forsvarlig saksutredning og påser at utvalgets vedtak blir iverksatt. 2. Sekretariatet sender innkalling til møtet til fylkesordfører, utvalgets medlemmer, varamedlemmer, fylkesrådmann og fylkesrevisor med en ukes varsel. Innkallingen skal inneholde en oversikt over de saker som skal behandles samt sakspapirer. Samtlige fylkestingsmedlemmer får samtidig tilsendt sakslisten. 3. Utvalget gjør sine vedtak i møte. Det skal føres møtebok. Sekretariatet sender utskrift av møteboka til utvalgets medlemmer, varamedlemmer, fylkesordfører, fylkesrådmann samt fylkesrevisor. Møteboka underskrives av utvalgets leder og sekretæren. Forøvrig gjelder fylkestingets regler om føring av møtebok. 3. Utvalgets oppgaver. 1. Som et ledd i oppfølgingen av revisjonsarbeidet, skal revisjonens årsplan legges frem for utvalget for godkjenning. Fylkesrevisor skal rapportere avvik til utvalget. 2. Utvalget skal gjennomgå fylkesutvalgets vedtak og påse at disse til enhver tid er i overensstemmelse med fylkestingets politikk. 3. Utvalget avgjør selv hvilke protokoller, referatsaker og ettersynsrapporter de vil ha lagt frem for seg. 4. Utvalget fremmer forslag til fylkestinget om fylkesrevisjonens budsjett i møtet før det ordinære budsjettmøtet. Dette vedtaket innarbeides i fylkeskommunens samlede budsjett som forelegges fylkestinget. Side209

210 5. Det føres eget regnskap for fylkesrevisjonen. Fylkesrevisor har anvisningsrett. Fylkesrevisors regninger anvises av lederen i utvalget. 6. Utvalget velger revisor til å revidere regnskapet for fylkesrevisjonen. 7. Utvalget fastsetter organisasjonsplan for fylkesrevisjonen. 4. Innhenting av opplysninger. Opplysninger fra revisjonen skal normalt gis av fylkesrevisor. Når opplysninger blir gitt til ett medlem, skal opplysningene samtidig gis til de øvrige medlemmene. 5. Iverksetting. Tilleggsreglementet trer i kraft samtidig med etablering av ny sekretariatsordning for kontrollutvalget i h.t. fylkestingssak nr. 14/04 og fylkesutvalgssak nr. 118/04. Side210

211 Dato: Arkivref: / /2015 / Q80 Melding Saksbehandler: Kristine Steen-Tveit Meldingnr. Utvalg Møtedato 16/1 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité 16/1 Fylkestinget MYRA SYKKELGÅRD, ÅRSRAPPORT. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar meldingen til orientering. Side211 1

212 2. BAGRUNN FOR SAKEN Myra sykkel og aktivitetsgård ble åpnet våren 2006, og er et resultat av et samarbeid mellom States Vegvesen, Aust Agder fylkeskommune, Trygg Trafikk og Myra ungdoms og idrettslag. Banens hensikt er å gi barn og elever ved skolene opplæring i trafikkregler og trafikksikkerhet under trygge omgivelser. I 2015 har 34 skoler vært på sykkelbanen, og med dette har 997 elever i 5. klasse fått nyttig erfaring fra sykkelsetet kombinert med viktig teori. Dette gir et godt grunnlag for å ferdes sikkert i trafikken. Det arbeides videre med at alle skoler i Aust Agder skal benytte seg av dette, samt en kontinuerlig prosess rundt opplegget slik at det blir best mulig. Evalueringen fra 2015 viser at både personell på sykkelgården, lærerne fra skolene og elevene selv, opplever Myra sykkelgård som et meget positivt element i Aust Agder som mange drar nytte av. Vedlegg: Årsrapport for Myra sykkelgård. Side212

213 Årsrapport Myra Sykkel og Aktivitetsgård i Arendal. Rolf Anton Groos Distriktsmedarbeider Trygg Trafikk Side213