Mikrobiologi, sykdomsrisiko og utbruddsoppklaring innen vannforsyningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mikrobiologi, sykdomsrisiko og utbruddsoppklaring innen vannforsyningen"

Transkript

1 Mikrobiologi, sykdomsrisiko og utbruddsoppklaring innen vannforsyningen Karin Nygård, DVM, PhD Seniorrådgiver Smittevern, miljø og helse Folkehelseinstituttet 24. Oktober 2017

2 Innhold Generelt om Vannbårne smittestoffer Hva vet vi om forekomst av vannbåren sykdom i Norge Utbrudd Sporadiske infeksjoner Utbruddsetterforskning

3 Vannbårne smittestoffer Bakterier Campylobacteriose Salmonellose Yersiniose E. coli diare Tularemi Legionella Shigellose Typhoid Paratyphoid Kolera Leptospirosis Helicobacter Aeromonas Mycobakterier Parasitter Virus Cryptosporidiose Giardiasis Amøbe dysenteri Balantidiasis Cyclosporose Toxoplasmose Calicivirus (noro, sapo) Rotavirus Astrovirus Adenovirus Enterovirus Polio Hepatitt A & E

4 Hvilke vannbårne smittestoffer i Norge? Kriterier: Forekomst Mennesker Dyr Miljø Utskillelse Þ miljø/vann Overlevelse i vann Resistens mot vannbehandling Innsug på ledningsnett Infeksjonsdose

5 Hvilke vannbårne smittestoff er viktige i Norge? Forekomst i N: Mennesker Fugler/ Mennesker Dyr Overlevelse i vann Resistens mot Klor UV Lav infeksjonsdose Campylobacter Salmonella Yersinia Patogene E coli Kolera Norovirus Rotavirus Adenovirus Hepatitt A Giardia +? Cryptosporidium??

6 Men alt kan tas med hjem fra det store utland Og havne i kloakken

7 Campylobacter Vanligst meldte bakterie som årsak til gastroenteritt: ca 3000 meldes årlig hvorav 40-50% smittet i Norge Symptomer: diaresykdom, av og til sekveler med lammelser Smitter via mat (kylling), vann, fra miljø, kontakt med dyr, person til person

8 Campylobacter: Smittekilder i utbrudd Ikke-desinfisert drikkevann Tallrike små og store utbrudd Fjørfeprodukter Tre utbrudd Fjørfe Flere utbrudd blant fjørfeslaktere Sykkelritt (sølesprut) Flere utbrudd Upasteurisert melk To utbrudd Lammekjøtt (grillmåltid) Ett utbrudd Kontakt med sau (beøksgård) Ett utbrudd utbrudd.no

9 Norovirus; omgangssjuke Vanlig årsak til oppkast og diaresyksom Veldig smittsom, alle kan bli syke Smitter via forurenset mat eller vann og fra personperson Forbigående oppkast, magesmerter, diare varighet 2-3 dager Stabile i miljø Ofte utbrudd i institusjoner, cruisebåter etc Høy risiko for vannbårne utbrudd pga lav smittedose Høy angrepsrate ila kort tid

10 Andre virus Rotavirus diare hos barn Adenovirus diare hos barn UV resistens Hepatitt A virus leverbetennelse

11 Protozoer Photo : H.D.A. Lindquist, US EPA Vanligste årsak til vannbårne utbrudd og svømmebassengutbrudd i UK, USA Resistent mot klordesinf Norge: Påvist i vannkilder, kloakk, husdyr ++ Innenlandssmitte har vært underdiagnostisert!!

12 Giardia Vanlig forekommende hos barn i utviklingsland og hos reisende i Norge. Norge: tilfeller diagnostiserers årlig; 80% smittet I utlandet Inkubasjonstid: 1-2 uker Symptomer; kvalme, oppblåsther, vandig diare. Langvarig. Mange asymptomatiske Største vannbårne utbrudd i Norge senere tid Bergen 2004

13 Cryptosporidium Foto: cdc Vanlig årsak til forbigående magesmerter og diare; kan være kronisk og alvorlig hos immunsupprimerte Ingen effektiv behandling Mangelfull diagnostikk Flere utbrudd i Norge knyttet til besøksgårder og kontakt med dyr Store vannbårne utbrudd i Sverige 2010 I Östersund, pop 60,000. Anslått syke 2011 I Skellefteå, pop 72,000 Anslått syke.

14 Giardia og cryptosporidium MSIS (t.o.m. sept 2017)

15 Gardia og cryptosporidium Msis : smittet i Norge

16 Innhold Generelt om Vannbårne smittestoffer Hva vet vi om forekomst av vannbåren sykdom i Norge Utbrudd Sporadiske infeksjoner Utbruddsetterforskning

17 Hva vet vi om forekomst av vannbåren sykdom i Norge: Utbrudd Varslingsplikt på mistanke God oversikt over de store utbruddene ( ) Mer begrenset informasjon om mindre utbrudd

18 Antall rapporterte vannbårne utbrudd Antall Antall syke Giardia Norovirus Norovirus Campylobacter

19 Antall utbrudd/antall syke per 5-årsperiode fordelt på vannforsyning Antall utbrudd Antall syke Kommunalt vv Privat vv Egen vannforsyning Vann ute i naturen

20 Vannbårne utbrudd per smittestoff i Norden ( ) 80 Antall utbrudd Antall syke

21 Vannbårne utbrudd i Norden ( ) Source: Waterborne outbreaks in the Nordic countries, Guzman-Herrador et al. 2015, Eurosurveillance

22 Hva vet vi om forekomst av vannbåren sykdom i Norge: Sporadisk sykdom Enkelttilfeller ikke knyttet til utbrudd For eksempel pga passasje gjennom vannbehandling eller kortvarig ledningsnett-inntrengning eller arbeid på nettet ØOvervåkingsdata: MSIS og Sykdomspulsen ØSpesifikke studier MEN: Mange går ikke til lege Mange ulike smitteveier

23 MSIS (okt): Vannbårne agens - innenlandssmittede Campylobacteriose Salmonellose Giardiasis Tularemi Hepatitt A Shigellose Legionellose Cryptosporidose

24 Hvor vanlig og hva sier MSIS-statistikken? Meldes til MSIS ~ 6000 meldes MSIS meldingspliktig (bakt, parasitter) ikke meldingspliktig (virus, intox) positivt resultat negativt resultat blir prøvetatt blir ikke prøvetatt går til legen går ikke til legen Person med diare 4-5 mill episoder av akutt mage-tarmsymptomer/år (Kuusi et al. Epidemiol Infect (2003), 131, )

25 Meldingspyramiden Aftenposten 2009 Røros Birken Pyramiden MSIS 20 3 < 1% av de syke Positiv prøve % Tar prøve % Går til lege % Syk

26 Syndrombasert overvåking: Sykdomspulsen Overvåking av symptomer basert på diagnoser satt ved konsultasjoner i allmennpraksis (f.eks diare, hoste, influensa) Initiert etter Giardiautbruddet i Bergen 2004 Ø Formål: raskere oppdage utbrudd og helserelaterte hendelser

27 Antall konsultasjoner for magetarminfeksjoner

28 Mange smitteveier

29 Hvor mange blir syke av vannet? Epidemiologiske studier Befolkningsundersøkelser Kasus-kontroll undersøkelser Risikomodellering

30 Studier: Kartlegging av mage-tarmsykdom i Norge 1986 (aug-sept) Bjørland et al SIFF rapp 61 Kuusi et al Epi Inf 2003 Intervjuet 2100 > 15år 1800 Syke 5,9% (14d) 9,3% (28d) Per år 5 mill 5,4 mill Lege 21% 19% Fravær 26 %* 3 mill d* Antatt årsak vann 1,6% (2 p) - Per år % 4 mill d 1,8% (3 p) * Ikke inkludert fravær pga barns sykdom

31 Studier: Epidemiologiske studier der vann er identifisert som risikofaktor i Norge Sykdom Type studie Forebyggbare risikofaktorer Yersiniose Campylobacteriose Salmonella Typhimuriuminfeksjon Akutt gastroenteritt Kasus-kontroll Retrospektiv Kasus-kontroll (1992,93,2003,10) Kasus-kontroll Kohort Udes. drikkevann, svinekjøtt, spes rått eller ufullst. stekt kjøtt Brønnvann (privat) Udes. drikkevann (privat), grillmåltider, kontakt med husdyr /kjæledyr, fjørfekjøtt Udes. drikkevann, kontakt med ville fugler, spise snø, sand el jord Brønnvann, utenlandsreise For referanser se Nytt fra Folkehelseinstituttet nr. 4, 2004

32 Studier: Gastroenteritt etter brudd/arbeid på ledningsnettet(1) Retrospektiv kohortundersøkelse vannverk i Norge Ved brudd eller vedlikehold på nettet: - 10 berørte og 10 ikke-berørte husstander - Intervju av husholdningene 1 uke etter - Sammenlignet forekomst av diaresykdom NORVAR IJE Nygard et al.

33 Gastroenteritt etter brudd på ledningsnettet (2) Retrospektiv kohortundersøkelse Eksponert for arbeid på nettet: 612 husstander 78 syke 534 ikke syke Angrepsrate : 12,7% Ikke eksponert for arbeid på nettet: 547 husstander 44 syke 503 ikke syke 8,0% NORVAR Risiko ratio (RR) = 12,7%/8,0% = 1,58 Risikoforskjell (RD)=12,7%- 8,0%= 4,7%

34 Gastroenteritt etter brudd på ledningsnettet(3) Retrospektiv kohortundersøkelse Dersom 20% av norske innbyggere blir utsatt for en trykkløsepisode årlig, med en absolutt risikoforskjell på: 7.5%-3.9%=3.6% Fører dette til omtrent sykdomstilfeller Men hvor ofte er det episoder med lavt/manglende trykk på nettet?

35 Risikomodellering Kvantitativ mikrobiell risikovurdering (QMRA) smitte via vann Beskrive helseeffekt/sykdom knyttet til eksponeringen Beregne eksponering Forekomst i råvann Fjerning ved vannbehandling,desinfeksjon Forekomst av svikter i vannbehandling,distribusjonsnett Vannkonsum Dose-respons (utsatte grupper!) Ø Bergne årlig infeksjonsrisiko og sykdomsbyrde

36 Modellering: Kvantitativ mikrobiell risikovurdering Formål: beregne betydningen av svikt i vann-behandling eller distribusjon på årlige infeksjonsrisiko (pop ) I Gøteborg Westrell et al Int J Environ Health Res2003:13(2):181-97

37 K Konklusjon 1

38 Vannbåren smitte i Norge Vi har en del informasjon om forekomst og byrde av diaresykdom - men vet ikke nok hvor mye som skyldes vann Vannbårne utbrudd forekommer De fleste små knyttet til mindre vannforsyningsanlegg Campylobacter, norovirus, protozoer Reise eksotiske agens? Ledningsnettet er en utfordring Flere studier er underveis

39 Kunnskap om vann og helse: Studier planlagt/underveis Klimaforsk: sammenheng mellom ekstremedbør, vannkvalitet og sykdom Drikkevannsstudien: nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge Undertrykkssituasjoner i vannforsyningsnett og sykdom. Kokevarsel: oppfatning og etterlevelse (risikokommunikasjon) Cryptosporidiose: årsaker til økt melding til MSIS Sykdomsmodellering av vannbåren sykdom (QMRA)

40 Innhold Generelt om Vannbårne smittestoffer Hva vet vi om vannbåren sykdom i Norge Utbruddsetterforskning Ansvar og roller ved utbrudd FHIs rolle

41 Håndtering av vannbårne utbrudd Ha en plan Oppdag utbruddet Varsle og informere Samarbeid og rolleforståelse Finn årsaker er det vannet? Hva skjedde? Gjøre tiltak Forebygg gjentagelse Evaluer og rapporter Tiltak og kommunikasjon Ingen fast rekkefølge Flere trinn samtidig

42 Vi har en plan.. Vannverkenes beredskapsplaner Kommunens beredskapsplan Smittevernplaner Mattilsynets beredskapsplan Utbruddsveilederen ükjente? üpraktiske? üoppdaterte? ükoordinerte?

43 Oppdage et utbrudd Helsetjenesten Overvåkingssystem MSIS Sykdomspulsen Varsel fra sykehus, klinikere, sykehjem Lab mottar mange prøver Andre: Stort fravær fra jobb, skoler Klager på vannkvalitet Varsel fra vannverket Rutine prøver Svikt i vannbehandling eller distribusjon Media Varslingsplikt til kommunelegen på mistanke

44 TID... MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer Meldt MSIS Røros 2007 Birken Pyramiden < 1% av de syke Laboratorier Sykdomspulsen Positiv prøve Prøve tatt Oppsøke lege Symptomer Smittet % % % Eksponert Hendelse i vannforsyning

45 TID... Overvåking (indikatorbasert) Sykdomspulsen Lab Eksponert Smittet Syke Kontakter Lege Tar avføringsprøve Positiv prøve MSIS Meldes Hendelse i vannforsyning Varsel om mistanke utbrudd Overvåking (hendelsesbasert)

46 Varsle relevante aktører Nedsette krisegruppe Varsling ved mistanke Kommunelegen Mattilsynet Vannverk FHI Andre Helsetjenesten, sykehus Med. Laboratorier Publikum Krisegruppe Koordinere oppklaringsarbeidet Hvem gjør hva Avtale rutiner for rapportering av fremdrift og resultater møter, telefon, e-post, Vesuv Diskutere relevante tiltak Samordne informasjon til befolkningen Ø Utarbeide rapporter Evaluere arbeidet

47 Er det vannet? Etterforskningens tre hovedlinjer Epidemiologisk etterforskning Milkrobiologisk etterforskning Miljøundersøkelser og risikovurdering Tiltak og informasjon

48 Epidemiologisk etterforskning: Beskrive utbruddet Tid Sted Person

49 Epidemiologisk etterforskning: Analysere årsaksforhold Intervjuundersøkelse Sammenligne de som ble syke med de som ikke ble syke RR el OR > 1: risikofaktor https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/ /

50 Laboratorieundersøkelser Vannprøver: Rutineprøver: Fekale indikatorbakterier Klornivå Turbiditet Ø Også historiske data Ekstra prøvetaking på ulike steder i vannforsyningssystemet Indikatorbakterier Relevante patogene agens Sammenlikne isolater fra vann- og pasienter; DNA-analyser Prøver fra potensielle forurensingskilder May 2007 Rutineprøver Fra Giardiautvalgets rapport

51 Miljøundersøkelser Vurdering av vannkilde, vannbehandling og ledningsnett Befaring og gjennomgang av system, drift, vedlikehold, rutiner ROS-analyser; sårbare områder, aktuelle hendelser Ekstremnedbør, flom etc Fra Giardiautvalgets rapport

52 Hva kan være nyttig info fra vannverk i etterforskning av utbrudd Varsling ved avvik/helsefare Distribusjonskart og oversikt abonnenter Oversikt over prøvetaking og resultater Vannverkets ROS analyse Kunnskap om vannkilde, vannbehandling, distribusjonsnett, trykkforhold, opplæring, rutiner Hendelser/aktiviteter/værforhold, avvikslogg Også endringer siste par år.. Åpen holdning «Vannet her har alltid vært bra»..

53 Er det vannet? Etterforskningens tre hovedlinjer Epidemiologiske undersøkelser Pasientenes innsykningstidspunkt, bosted og aktiviteter Intervjuundersøkelser Obs: Alle eksponert, asymptomatiske tilfeller, mediapåvirkning Mikrobiologiske undersøkelser Obs: Ingen relevante vannprøver, kortvarig forurensing Miljøundersøkelser og risikovurdering Obs: Manglende informasjon, dårlig tilgjengelighet for inspeksjon Ø Derfor: se alle tre i sammenheng

54 Er det vannet? Bevisgrunnlag: Rimelig sikker A+B el A+D el B+C Sannsynlig A el B el C+D Mulig C el D A Samme smittestoff påvist i vann og pasienter B Påvist ved analyttisk epidemiologisk studie C Svikt i vannbehandling eller vannkvalitet D Beskrivende epidemiologi indikerer vann, og ingen andre årsaker identifisert Tillett et al. Epid Inf 1998 (120) 37-42

55 Stans utruddet: tiltak Må vurderes fortløpende Når? Hvor sterk er mistanken om drikkevann? Er vannet fortsatt helsefarlig? Fordeler kontra ulemper ved tiltakene Hva? Kokeråd, flaskevann, reservevann Gjennomspyling, sjokk-klorering Immunisering Ø NB: mange bruksområder (industri, tannleger, helsevesen, kjæledyr, klesvask..)

56 Hva var bakenforliggende årsak? Teknisk Public involvement and awareness Drift, Legislative and policy frameworks Monitoring Source water protection Clean, safe, reliable drinking water Drinking water treatment Management Guidelines, standards and objectives Lovverk, kunnskap og forventninger Drinking water distribution system Research, science and technology Hva var de bakenforliggende årsakene til at Grubbegata ikke var stengt? 22.juli-kommisjonen 56

57 Forebygg gjentagelse Iverksett forebyggende tiltak Kontrollér at tiltakene er effektive Hva og hvorfor gikk det galt? Evaluer, rapporter og oppdater rutiner

58 Ansvar og roller: Ansvarsprinsippet Helseberedskapsloven 2-1 Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid ( ).

59 Ansvar og roller: Lokale mat/vannbårne utbrudd Kommuneoverlegen: Ansvar for oppklaring innen befolkningen Næringsmidlet Samarbeid Omsetning Distribusjon Mattilsynet Ansvar for oppklaring, tilsyn og pålegg innen matkjeden/vannforsyningssystemet Produksjon Ø FHI gir bistand og råd ved behov

60 Ved helsefarlig drikkevann Helsetilsynet Helsedirektoratet Mattilsynet v/hovedkontor Fylkesmannen. Koordinerende smittevernlege Rådgivere: FHI, m.fl. Mattilsynet v/regionskontor Nivå 2 Kommunens kriseledelse Smittevernlege leder Mattilsynet v/distriktskontor Kommunens øvrige helsetjeneste Vannverk v/daglig leder Rådgivere: FHI m.fl. Nivå 1 Kommunen forøvrig Egen krisestab

61 FHIs rolle: Smittevernloven 7-9 Folkehelseinstituttet skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med: - oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner,....

62 24/7 tjenester ved FHI Smittevernvakta Varsling og rådgivning for helsepersonell og andre myndigheter om smittevernhendelser Beredskapslaboratoriet Prøver fra politi og helsetjeneste Giftinformasjonen Varsling fra kommunene om kjemikaliehendelser og rådgivning til befolkning og helsetjenesten Vannvakta Rådgivning til vannverk ved akutte hendelser Mediavakta

63 Folkehelseinstituttets bistand ved utbrudd Diskutere diagnose og prøvetaking Råd om etterforskning og tiltak Råd om epidemiologiske metoder Sammenlikne smittestoff fra pasienter og mistenkte kilder Råd om vannkvalitet og tekniske forhold Råd om kommunikasjon

64 Feltepidemiologisk gruppe Settes sammen avhengig av behov Epidemiologer Mikrobiologer Ingeniører/teknikere/miljømedisin Krisekommunikasjon Evt andre internt el eksterne konsulenter Lager og utfører epidemiologiske undersøkelser Holder oversikt over utbruddets omfang og utvikling Bistår kommunene på stedet eller per tlf/mail Men ansvaret ved lokale utbrudd forblir lokalt! Bistår i 5-20 utbrudd årlig

65 Feltepidemiologisk gruppe Eks: Giardia Bergen: Bistand på stedet: to epidemiologer, og en ekspert drikkevann Kartlegging av pasienter, epi-studier, vannfaglige råd Legionella Fredrikstad Bistand på stedet: Epi, vannteknisk, mikrobiologi, kommunikasjon + miljøingeniører fra Stavanger, NILU, Geodata, Mitco og observatør fra SHdir Campylobacter Røros: Flere telefonmøter og mail-kommunikasjon Epi, vannteknisk, lab/genotyping og kommunikasjon Kontakt med sentrale myndigheter

66 K Konklusjon 2

67 Etterforskning av vannbårne utbrudd Alle eksponert, stor hast, mange syke Ha en beredskapsplan kjent og øvd! Rolleforståelse, koordinert info og håndtering Vanskelig med omsetningsforbud, viktig med råd Stor mediadekning Vanskelig å påvise smittestoffet i vannprøver Ofte kortvarig forurensingsepisoder Epidemiologiske studier, rutineprøver og miljøundersøkelser viktig! Bakenforliggende årsaker unngå gjentagelse

68 Takk for meg!

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land?

Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Hvilke patogener kan smitte via drikkevann og hvilke er aktuelle i de nordiske land? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren

Detaljer

Vannbårne sykdomsutbrudd

Vannbårne sykdomsutbrudd Vannbårne sykdomsutbrudd Årsaker og mørketall Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt Folkehelseinstitutt Karin.nygard@fhi.no Skal snakke om Vannbåren smitte hva vet vi? Hva registrerer

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima?

Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Smittestoffer i avløpsvann: Hvilke vannbårne sykdommer har vi i dag, og hvordan forventes utviklingen å bli i et våtere og villere klima? Forsker Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt Avløpskonferansen,

Detaljer

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann

Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Forekomst og overlevelse av mikroorganismer i norsk overflatevann Dr. scient. Vidar Lund Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk vannforening 28. mars 2011 Disposisjon En presentasjon av aktuelle mikroorganismer

Detaljer

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:

Detaljer

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking Smitteverndagene 7-8. juni 2012 Karin Nygård Seniorrådgiver Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Bilde fra Outbreak (Wolfgang Petersen,

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området

Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen

Detaljer

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador

Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Utbruddsetterforskning og Utbruddsvarsling Smittevernkonferanse ; Molde 5. og 6. februar 2013. Bernardo Guzman Herrador Innhold Utbruddsetterforskning Hvorfor? Hvordan? ansvar/roller, selve etterforskningsarbeidet

Detaljer

Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning

Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning Nye hjelpemidler fra FHI for kommunene innen overvåking og rådgivning Tora Ziesler Scharffenberg Seniorrådgiver, avdeling smitte fra mat, vann og dyr Ingeniørenes Hus Møtesenter, 22. mai, 2017 Etablert

Detaljer

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.

Detaljer

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet

Fagdag 16.april 2015. Marit Skrudland. Mattilsynet Fagdag 16.april 2015 Marit Skrudland Mattilsynet Campylobacter - Vanlig i tarm hos pattedyr og fugler. - Kjente årsaker til sykdom/ utbrudd - Bruk av udesinfisert drikkevann - Konsum / tilberedning av

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området

Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets distriktskontor og kommunen på det medisinskfaglige området Retningslinjene tar utgangspunkt i ansvarsfordelingen som følger av smittevernloven med forskrifter,

Detaljer

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet

Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Kartlegging av mulig helserisiko for abonnenter berørt av trykkløs vannledning ved arbeid på ledningsnettet Referat fra et NORVAR-prosjekt Erik Wahl, Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim Bakgrunn:

Detaljer

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.

Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner. Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10. Etterforskning av utbrudd av matbårne infeksjoner Preben Aavitsland Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernseminar, 28.10.2005 Oppdaging av utbrudd Utbrudd = flere tilfeller enn forventet Overvåkingssystemer

Detaljer

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Meldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen)

Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) Rollen som kommuneoverlege i liten kommune, i kombinasjon med klinisk arbeid (kombilegen) av Kristian Onarheim! spesialist i samfunns- og allmenmedisin Bilde: Flanderborg, Røros Samfunnsmedisin i distriktet

Detaljer

Parasitter i drikkevannet

Parasitter i drikkevannet Parasitter i drikkevannet 2 rapporter som belyser hygieniske barrierer, viktig nytt for både vannverk og Mattilsynet Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Høstkonferansen, Ålesund

Detaljer

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh Epidemier og beredskapsplaner Truls Krogh Hva er vannverkene sårbare overfor? Dagligdagse hendelser Uhell, ulykker, hærverk Terror Krigsoperasjoner, sabotasje Hvor sårbare er våre vannverk? Hvilke vannverk

Detaljer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer

Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Drikkevann i spredt bebyggelse og vannbårne sykdommer Vidar Lund Avdeling for mat, vann og zoonoser Folkehelseinstituttet Vidar.lund@fhi.no Slik er livet i våre drømmers verden, men de harde realiteter

Detaljer

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren

Detaljer

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden

Vannbårne utbrudd i Norge i perioden Originalartikkel Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003 12 612 6 BAKGRUNN Vi beskriver status for vannbårne utbrudd varslet i Norge og diskuterer dette i sammenheng med utbrudd registrert tidligere

Detaljer

Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttetog etablering av krisestøtteenhetfor vannverk. Toril Attramadal Fagtreff Norsk Vann 10.

Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttetog etablering av krisestøtteenhetfor vannverk. Toril Attramadal Fagtreff Norsk Vann 10. Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttetog etablering av krisestøtteenhetfor vannverk Toril Attramadal Fagtreff Norsk Vann 10. februar 2016 Folkehelseinstituttet - en av tre Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering

Detaljer

Ledningsnett ved norske vannverk

Ledningsnett ved norske vannverk Ledningsnett ved norske vannverk To prosjekt som har gitt økt innsikt om helsemessige forhold og bedre grunnlag for tilsyn Erik Wahl, Mattilsynet, Norge erik.wahl@mattilsynet.no Møte for AG FoU, krisberedskap

Detaljer

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Smitte på gårdsbesøk. Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smitte på gårdsbesøk Line Vold Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Disposisjon: Hva har norske husdyr som kan smitte direkte til mennesker? Aktuelle hendelser med direkte smitte siste

Detaljer

Varsling og håndtering av utbrudd

Varsling og håndtering av utbrudd Varsling og håndtering av utbrudd Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et område i et gitt tidsrom

Detaljer

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv)

www.fhi.no Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) www.fhi.no 2013 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2012 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Horst Bentele Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Tone Bruun

Detaljer

Hendelsesbasert overvåking

Hendelsesbasert overvåking Hendelsesbasert overvåking Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 18. 19. mai 2011 Hendelse? 300 ungdommer fra Sverige, Danmark og Norge er samlet på et

Detaljer

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap

Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Akutt samfunnsmedisinsmittevernberedskap Karin Rønning Overlege, avdeling for infeksjonsovervåking Kurs i samfunnsmedisin, Bergen august 2010 Innhold Internasjonal og nasjonal overvåking Lover, regler,

Detaljer

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014

2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 2015 Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2014 Bernardo Guzmán-Herrador Thale C. Berg Jørgen V. Bjørnholt Petter Elstrøm Oliver Kacelnik Georg Kapperud Heidi Lange Emily MacDonald Ragnhild

Detaljer

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud

Utbruddsveilederen. Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr. Georg Kapperud Utbruddsveilederen Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra mat, vann eller dyr Georg Kapperud Sist endret 07.12.2015 GEKA UTBRUDDSVEILEDEREN Veileder i oppklaring av sykdomsutbrudd

Detaljer

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd.

v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. v Mattilsynet v Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler eller dyr. Jørn Weidemann, Mattilsynet avd. Agder Hva er Mattilsynet v Mattilsynet er Statens tilsynsmyndighet

Detaljer

Behov for informasjon fra registre

Behov for informasjon fra registre Behov for informasjon fra registre Møte i referansegruppa for Smittevern i kommunene, 2.3.2016 Preben Aavitsland Krav i lovverket «Kommunelegen skal ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge

rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge 2017 rapport Årsrapport 2016 Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge Årsrapport Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2016 Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Bernardo Guzman Herrador Thale

Detaljer

Utbruddsvarsling på ny plattform - Vesuv i CIM

Utbruddsvarsling på ny plattform - Vesuv i CIM Utbruddsvarsling på ny plattform - Vesuv i CIM Smittevernkonferanse i Nordland 2017, Bodø 21.-22. mars Bernardo Guzman Herrador, MD PhD Folkehelseinstituttet Mars 2017 Utbruddsvarsling Lovpålagt varsling

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016 2016 Vannrapport 124 Drikkevann Rapport til Mattilsynet 2016 Oversikt over sykdomsutbrudd som kan skyldes drikkevann (2014 og 2010-2014) Oversikt over noen sentrale vannkvalitetsparametere (2014) Carl

Detaljer

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions

Oppdatert versjon Forkortinger; FHI=Folkehelseinstituttet, MT = Mattilsynet, Hdir = Helsedirektoratet, FAQ = Frequently asked questions Retningslinjer for samordning av ekstern informasjon ved nasjonale sykdomsutbrudd i befolkningen som kan skyldes smitte fra næringsmidler eller andre kilder under Mattilsynets forvaltning Oppdatert versjon

Detaljer

Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis

Betydningen av nye patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Betydningen av "nye" patogene mikroorganismer for norsk desinfeksjonspraksis Avdelingsdirektør Truls Krogh Avdeling for vannhygiene Divisjon for miljømedisin Nasjonalt folkehelseinstitutt Gastroenteritt

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad Erfaringer fra utbruddene i 2005 og 2008 Kommuneoverlege Kjersti Gjøsund Oslo, 18. november 2008 Konklusjon 2005 Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten

DIHVA Workshop om vannbehandling april Anna Walde, Vann- og avløpsetaten DIHVA Workshop om vannbehandling 26. 27. april 2017 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten 1 Innbyggerne i Norge tar det som en selvfølge at når man skrur på vannkranen, kommer det rent drikkevann. Dessverre

Detaljer

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging

MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MRSA-spredning i Norge en epidemiologisk kartlegging MPH-oppgave, november 2014 NHV, Gøteborg Arnold Måsøval-Jensen, MPH Seniorrådgiver Helse Møre og Romsdal, Ålesund, Norge Veileder: Max Petzold, Professor

Detaljer

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015

Oppfølging av pasienter med EHEC. Emily MacDonald 21. april 2015 Oppfølging av pasienter med EHEC Emily MacDonald 21. april 2015 Litt bakgrunn om sykdommen og epidemiologi Insidens i Norge Overvåkning og risikovurdering Kontroll og oppfølging Videre arbeid STEC/VTEC

Detaljer

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995

Tema. Generelt om utfordringer ifm ekstremvær. Tilbakeblikk - storflommen i 1995. Utvikling av helseberedskapen siden 1995 Flom og drikkevann Hva lærte vi av storflommen i 1995 og hvordan ser HOD på problemene som brudd i vannforsyningen kan medføre? Forening for Vassdragspleie og Vannhygiene, 17. oktober 2007, Kjetil Tveitan

Detaljer

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune

Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Brit Aase Vann og avløp Bærum kommune Tema Drikkevanns utbrudd Desinfisering av nyanlegg Egenskaper ved klor Kloreringsrutiner Kontrollanalyser Vannbåren sykdom I periode 1998-2012 har vi de 4 nordiske

Detaljer

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon? Hanne M. L. Kvitsand Asplan Viak AS/NTNU VA-dagene MN 29.10.14 Drikkevannsforskriften 14 Krav til vannkilde og vannbehandling for godkjennings- og meldepliktige

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011

Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 2012 Årsrapport Næringsmiddelbårne infeksjoner og utbrudd i 2011 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) Heidi Lange Berit Tafjord Heier Karin Nygård

Detaljer

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte. Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Samfunnsmedisin som haster Matbåren smitte Anna Walde seniorinspektør Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland Dagens tema: Samfunnsmedisin som haster Belyse mattilsynets arbeid ved utbrudd

Detaljer

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge Vaksinedagene 2012 Avdelingsdirektør Karin Rønning, Folkehelseinstituttet avdeling for infeksjonsovervåking Hvorfor overvåke? Hvorfor lage plan for eliminasjon

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit Tiltak for sikker drift av vannledningsnett Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Våre rutiner i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva gjør vi

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014

Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 2015 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2014 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Solveig Jore Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman-Herrador Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Lin Thorstensen

Detaljer

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet

Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Har risikovurderinger knyttet til vannhygiene beskyttet helse til befolkningen i Norge? Vidar Lund, PhD Nasjonalt folkehelseinstituttet Seminar Norsk Vannforening 30.01.2013 Dette spørsmålet kan besvares

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS

Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Resultater fra brukerundersøkelse blant brukere av MSIS Smitteverndagene 7.og 8. juni 2012 Hilde Kløvstad Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Meldingssystem for smittsomme sykdommer

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen

Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Utbrudd av alvorlig E.coli infeksjon erfaringer fra oppklaringen Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Nordisk helseberedskapskonferanse 2006 Seks barn rammet av akutt nyre-svikt Folkehelsa

Detaljer

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Innhold KOMMUNALT PLANVERK KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD Bjørn Størsrud Kommuneoverlege Forberedt på det uventede Kommunens ansvar ved kriser Plan for helsemessig og sosial beredskap

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner i kommunale helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste virale årsakene til utbrudd av mage- tarminfeksjoner

Detaljer

Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttet og etablering av krisestøttenettverk for vannverk

Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttet og etablering av krisestøttenettverk for vannverk Beredskapsarbeid ved Folkehelseinstituttet og etablering av krisestøttenettverk for vannverk Toril Attramadal Fagtreff Norsk Vannforening 29. februar 2016 Folkehelseinstituttet - en av tre Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner

Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Norovirus mage- tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner Bakgrunn Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk- like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage- /tarminfeksjoner i

Detaljer

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn Regiondirektør i Mattilsynet Karina Kaupang 03.11.10 Tilsyn med drikkevann en av mange oppgaver for

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013

Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 2014 Årsrapport Mat- og vannbårne infeksjoner 2013 Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) Heidi Lange Karin Nygård Bernardo Guzman Kathrine Stene-Johansen Phuong Dao Ulf Dahle Georg Kapperud Line

Detaljer

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim

Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Mattilsynets rutiner ved matbårne utbrudd erfaringer fra DK Trondheim Erik Wahl Mattilsynet, Distriktskontoret for Trondheim Foredrag på smittevernseminar, Oslo, 28.10.2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Detaljer

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen?

Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Driftsassistansen for vann og avløp i Møre og Romsdal 23.mai 2005 Giardia-utbruddet i Bergen. - hva skjedde? - hvordan ble krisen handtert? - hvordan hindre at noe lignende skjer igjen? Arne Seim Bergen

Detaljer

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette

Smittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål

Detaljer

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav? Hvorfor er det viktig å ha to hygieniske barrierer, og hvilke krav bør stilles til overvåkning og dokumentasjon? Av avd. dir. Truls Krogh, Avdeling for Vannhygiene Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor?

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,

Detaljer

delrapport 2 av smittsomme sykdommer i norge 2016

delrapport 2 av smittsomme sykdommer i norge 2016 217 delrapport 2 av smittsomme sykdommer i norge 216 Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer

Detaljer

rapport Årsrapport 2016 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer

rapport Årsrapport 2016 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer 217 rapport Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann og dyr, inkludert vektorbårne sykdommer Årsrapport 216 Overvåkning av infeksjonssykdommer som smitter fra mat, vann

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett Erik Wahl Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Seminar, kommunalteknikkmessen, Lillestrøm 29.10.2008 Skal snakke om Bakgrunn

Detaljer

Mal for kommunal smittevernplan

Mal for kommunal smittevernplan Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng

Detaljer

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 - erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 20.9.2012 May Britt Dahle Seniorrådgiver/prosjektleder Mattilsynet

Detaljer

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer Heva-seminar 06.03.2013 Line Kristin Lillerødvann Hygieniske barrierer, lovgrunnlag Drikkevannsforskriften 3, punkt 2, definisjon: «Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring,

Detaljer

Tilsyn mot vannverkenes beredskap 2016 resultat og vurderinger

Tilsyn mot vannverkenes beredskap 2016 resultat og vurderinger Tilsyn mot vannverkenes beredskap 2016 resultat og vurderinger VA konferansen Molde 11.5.2017 Erik Wahl, veterinær, Mattilsynet region Midt erik.wahl@mattilsynet.no Bakgrunn: økt fokus på beredskap og

Detaljer

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet. SKJENKEKONTROLL. ANALYSEBEVIS RÅVANN. ANALYSEBEVIS BEHANDLET DRIKKEVANN. KIMTALL. KIMTALL

Detaljer

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage

Utbrudd av gastroenteritt i barnehage Enhet for legetjenester og smittevernarbeid Eli Sagvik smittevernoverlege E. coli i barnehager Smitteverndagen 2013 Utbrudd av gastroenteritt i Erfaringer fra barnehage håndtering av utbrudd og enkelttilfeller

Detaljer

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Er norsk drikkevann trygt/godt nok? Jens Erik Pettersen Høstkonferansen, Ålesund 27.- 28. Oktober 2004 Jeg vil snakke om: Vannforsyning i Norge - status og utvikling Hygienisk risiko - hva må tas hensyn

Detaljer

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Vannforsyningens ABC Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh Hvorfor laget vi denne Abc-en? Svaret er ganske enkelt: Fordi den ikke fantes, men det gjorde vi. Og

Detaljer

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Forslag til ny drikkevannsforskrift Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt Protocol on Water and Health 17. juni 1999 adequate supplies of wholesome drinking water adequate sanitation of

Detaljer

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen

Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Utbrudd av infeksjoner med Salmonella Kedougou: sluttrapport for etterforskningen Rapport til Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet. SMAO 21.06.06. Bakgrunn Den 18. mai ble Folkehelseinstituttet

Detaljer