Lokal læreplan i naturfag Gol skule

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal læreplan i naturfag Gol skule"

Transkript

1 Lokal læreplan i naturfag Gol skule Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk følge sikkerhetstiltak som er beskrevet i HMS-rutiner og risikovurderinger Mangfold i naturen Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien og gjøre rede for observasjoner som støtter teorien beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene observere og gi eksempler på hvordan menneskelig aktivitet har påvirket et naturområde, undersøke ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gi varierte eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen

2 Kropp og helse Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive nervesystemet og hormonsystemet og forklare hvordan de styrer prosesser i kroppen beskrive kort fosterutviklingen og hvordan en fødsel foregår formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og respekt, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges gi eksempler på samisk og annen folkemedisin og diskutere forskjellen på alternativ medisin og skolemedisin Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive universet og ulike teorier for hvordan det har utviklet seg undersøke et emne fra utforskingen av verdensrommet, og sammenstille og presentere informasjon fra ulike kilder vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av periodesystemet undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff undersøke hydrokarboner, alkoholer, karboksylsyrer og karbohydrater, beskrive stoffene og gi eksempler på framstillingsmåter og bruksområder forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til bruke begrepene strøm, spenning, resistans, effekt og induksjon til å forklare resultater fra forsøk med strømkretser forklare hvordan vi kan produsere elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder, og diskutere hvilke miljøeffekter som følger med ulike måter å produsere energi på gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene

3 Teknologi og design Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utvikle produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess, og vurdere materialbruken ut fra miljøhensyn beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser

4 Naturfag: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn på måloppnåing er beskriving av kvaliteten på kompetanse i fag. Kjenneteikna tek utgangspunkt i kompetansemåla slik dei er beskrivne i læreplanane. Kjenneteikna er utforma på tvers av hovudområda i faga for å uttrykkje kompetanse i faget som heilskap. Kjenneteikna må derfor brukast saman med læreplanane. Kjenneteikna på måloppnåing er meint å vere ei støtte for standpunktvurderinga og skal gi ei felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet. Kjenneteikna på måloppnåing er utforma slik at dei skal gjere lokal konkretisering og tilpassing mogleg. Samarbeid mellom kollegaer om kompetansemål og kjenneteikn kan bidra til ei felles forståing og eit felles språk om kva elevane skal lære, og kva som kjenneteiknar ulik grad av måloppnåing. Eit slikt tolkingsfellesskap inneber ikkje at all vurdering skal gjerast på ein bestemt måte, men at felles drøfting og forståing av vurderingsgrunnlaget kan fremje rettferdig vurdering av kompetansen til kvar enkelt elev. Kjenneteikna er utforma på tre nivå Kjenneteikna er utforma på tre nivå: for standpunktkarakteren 2 med beskrivingar av låg kompetanse i faget, for standpunktkarakterane 3 4 med beskrivingar av nokså god og god kompetanse i faget og for standpunktkarakterane 5 6 for beskrivingar av mykje god og framifrå kompetanse i faget. Karakterbeskrivingane finn de i forskrift til opplæringslova Standpunktkarakteren gir uttrykk for kompetanse i faget og skal fastsetjast på bakgrunn av dei samla kompetansemåla i faget. Ein elev kan vise kompetanse på ulike nivå i matrisa. Elevane bør bli kjende med kjenneteikn på måloppnåing på eit tidleg tidspunkt i opplæringa, slik at dei veit kva som er forventa av dei når standpunktkarakteren skal fastsetjast. Kjenneteikna, brukte saman med læreplanen, skal hjelpe læraren til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget.sideskift

5 Naturfag: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn Kjenneteikna i naturfag er laga for å gi læraren støtte til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget. Inndelinga i kategoriane «gi att og bruke», «kommunisere og argumentere» og «undersøkje og vurdere» er meint som verktøy for å kunne gjere dette på tvers av hovudområda i læreplanen. Kjenneteikna skal vere til støtte for standpunkt, men bør òg brukast undervegs i opplæringa: Presenter og diskuter kjenneteikna med elevane dine tidleg i opplæringa slik at dei forstår kva som er forventa av dei ved avslutninga av opplæringa. I dialogen mellom lærar og elev er det viktig å formulere realistiske mål tilpassa den enkelte. Bruk kjenneteikna undervegs i tilbakemeldingane dine til elevane, slik at dei veit kvar dei er og kvar dei skal, og korleis dei skal komme seg til målet. La elevane vurdere seg sjølve med utgangspunkt i kjenneteikna Karakteren 2. Eleven Karakterane 3 og 4. Eleven Karakterane 5 og 6. Eleven beskriv og forklarer sentrale forklarer komplekse naturfaglege naturfaglege samanhengar samanhengar med korrekt fagleg språk samanhengar oppsummerer naturfagleg kommenterer naturfagleg innhald i tekstar refererer naturfaglege innhald i tekstar og identifiserer Gir att og bruker reproduserer noko fagstoff og inkluderer enkle fakta frå tekstar bruker fagkunnskap i enkelte situasjonar og oppgåver formulerer enkle samanhengar mellom teori og observasjonar frå forsøk og feltarbeid hovudidear bruker fagkunnskap i kjende situasjonar og oppgåver bruker teori i delvis riktige forklaringar av resultat frå forsøk og feltarbeid og skil mellom meiningar og fakta bruker fagkunnskap i nye situasjonar og oppgåver bruker teori riktig til å tolke og forklare resultat frå forsøk og feltarbeid

6 Kommuniserer og argumenterer framstiller fagstoff, resultat og argument med kvardagslege ord, illustrasjonar og omgrep uttrykkjer relevante synspunkt og gir att andre sine faglege synspunkt beskriv spørsmål som gjeld miljø og berekraft framstiller fagstoff, resultat og argument med relevant bruk av faglege omgrep, eksempel og illustrasjonar utdjupar faglege synspunkt og gir relevant respons på andre sine faglege synspunkt identifiserer utfordringar om berekraft i spørsmål knytte til miljø framstiller faglege forklaringar, resultat og argumenter strukturert og presist, med støtte i relevante observasjonar, eksempel, fakta og illustrasjonar tydeleggjer styrke og veikskap i eigne og andre sine faglege resonnement bruker fagkunnskap om berekraft for å vurdere argument i spørsmål knytte til miljø Undersøkjer og vurderer gjennomfører strukturerte undersøkingar med hjelp og rettleiing, bruker delvis utstyr og teknikkar riktig formulerer enkelte kjenneteikn på undersøkingar og rapportar finn og nyttar fagstoff og opplyser om enkelte kjelder gjennomfører strukturerte og opne undersøkingar med noko rettleiing, bruker vanleg utstyr og teknikkar riktig formulerer kjenneteikn på gode undersøkingar og rapportar, og gir eksempel på bruk av argumentasjon i forsking finn og bearbeider relevant fagstoff frå ulike kjelder og opplyser om kjeldeinformasjon gjennomfører strukturerte og opne undersøkingar nøyaktig og sjølvstendig, er fortruleg med utstyr og teknikkar bruker kjenneteikn på gode undersøkingar og rapportar til å vurdere eige arbeid og forklarer kor viktig argumentasjon er i forsking samanheld relevant fagstoff frå ulike kjelder og bruker det konstruktivt i eige arbeid, praktiserer reglar for kjeldetilvising og vurderer kvalitet og interesser hos kjeldene Karakteren 1 uttrykkjer at eleven viser lågare måloppnåing enn det som det er gjort greie for ovanfor.

7 Gjennomgående grunnleggende ferdigheter: Skriveramme for rapportskriving. Muntlige ferdigheter i naturfag er å lytte, tale og samtale for å beskrive, dele og utvikle kunnskap med naturfaglig innhold som er knyttet til observasjoner og erfaringer. Det innebærer å bruke naturfaglige begreper for å formidle kunnskap, formulere spørsmål, argumenter og forklaringer. Videre innebærer det å tilpasse uttrykksform, begreper og eksempler til formål og mottakere. Utviklingen av muntlige ferdigheter i naturfag går fra å kunne lytte og samtale om opplevelser og observasjoner (8.trinn) til å kunne presentere og diskutere stadig mer komplekse emner (9.-10.trinn). Dette innebærer i økende grad å kunne bruke naturfaglige begreper til å uttrykke forståelse, til å ha egne vurderinger og til å delta i faglige diskusjoner. Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer (8.trinn) til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon (9.-10.trinn). Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker. Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster (8.trinn) til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon (9.-10.trinn). Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder (8.trinn) til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen (9.-10.trinn). Å kunne regne i naturfag er å innhente, bearbeide og framstille tallmateriale. Det innebærer å bruke begreper, måleinstrumenter, måleenheter, formler og grafikk. Regning i naturfag er også å kunne sammenligne, vurdere og argumentere for gyldigheten av beregninger, resultater og framstillinger. Utviklingen av regneferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle metoder for opptelling og klassifisering (8.trinn) til å kunne vurdere valg av metoder, begreper, formler og måleinstrumenter. Videre innebærer det å kunne gjøre gradvis mer avanserte framstillinger og vurderinger og bruke regning i faglig argumentasjon (9.-10.trinn). Digitale ferdigheter i naturfag er å bruke digitale verktøy til å utforske, registrere, gjøre beregninger, visualisere, dokumentere og publisere data fra egne og andres studier, forsøk og feltarbeid. Det innebærer også å bruke søkeverktøy, beherske søkestrategier og kritisk vurdere kilder og velge ut relevant informasjon om naturfaglige tema. Utviklingen av digitale ferdigheter i naturfag går fra å kunne bruke digitale verktøy til i økende grad å utvise selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder, verktøy, medier og informasjon.

8 NATURFAG 16/17 8. TRINN Læringsmål Meistringsnivå 1 Meistringsnivå 2 Meistringsnivå 3 Ressursar Forslag til vurderingspunkt Evaluering/årsrapport Vite hva et økosystem er. Vite hvordan økosystemet er bygd opp. Vite hva næringsnett og næringskjeder er. Vite hvorfor energi ikke forsvinner, men går over i andre former. Bli kjent med ulike typer mikroskop. Vite hvordan celler er bygd opp. Bli kjent med ulike typer celler. Vite hva vev, organ og organsystem er. gi eksempel på ulike økosystem og hvordan de er bygget opp. Gjengi hva biotiske og abiotiske faktorer er og hva produsenter, konsumenter, nedbrytere næringskjede og energioverføring er. gjengi de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler. Du skal vite hva vev, organ og organsystem er. forklare de ulike økologiske begrepene. forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler. bruke de økologiske begrepene presist og kunne bruke teori korrekt til å forklare resultater i for eksempel forsøk. forklare de felles grunnleggende bygningstrekkene til celler og deres funksjon. Eureka kap. 14 YouTube: Økologi næringskjeder Ut på tur, artsprøve. Ut på tur, se på økosystem og næringskjeder. Eureka kap. 2 Prøve kap. 14 Forsøk, mikroskop og observasjon. Vi brukte 3 uker. Vi brukte 3 uker.

9 Kjenne oppbygging av bakterier og hvordan de formerer seg. Vite hvorfor noen bakterier blir kalt for nedbrytere. Vite hvordan noen bakterier kan gjøre deg frisk mens andre kan gjøre deg syk. Kjenne til bruk av soppen penicillin som middel i kampen mot skadelige bakterier. Vite hvordan en plantecelle er bygd opp. Kunne fotosyntesen. Vite hva klorofyll er og hva som skjer i klorofyllkornet. Vite noe om bladet sin oppbygging og hvordan vann blir brukt og transportert i cella. Vite hvordan dyreceller er oppbygd. noe om funksjonen til bakterier. Du skal vite hvordan en plantecelle er bygd opp og hvorfor klorofyll er så viktig. Du skal vite hvordan en dyrecelle er bygd opp og hvor vi finner arvestoffet. forklare hvordan bakterier er bygd opp. forklare fotosyntesen. forklare celleånding. Du skal vite hvorfor noen bakterier er viktige for oss og andre bakterier er skadelige for oss. forklare og begrunne funksjonen til de ulike delene i en plantecelle. forklare hva som skjer i kroppen når cellene bruker energi. Eureka kap. 3 Eureka kap. 4 Viten.no: Fotosyntesen Eureka kap. 5 YouTube: Sirkulasjonssystemet Viten.no: Celler Observasjon med bruk av mikroskop. Forsøk med bakteriedyrking på petriskåler. Prøve kap. 2 og 3 Mikroskop og observasjon. Mikroskop og observasjon. Prøve kap. 3, 4 og 5 Vi brukte 1 uke. Vi brukte 2 uker. Vi brukte 2 uker.

10 Vite forskjellen på dyrecelle og plantecelle. Vite hvilken oppgave blodet vårt har. Kjenne til celleånding hos dyr og mennesker. Vite ulike måter organismer skaffer seg oksygengass på. Vite hva kjemi er og hvordan vi separerer stoff. Vite hva en kjemisk reaksjon er. Vite hva faresymbolene betyr. Kjenne til ulikt laboratorieutstyr. Kunne skrive en labrapport. Kunne sikkerhetsrutiner på laboratoriet. Skrive labrapport. Vite hva ulikt laboratorieutstyr brukes til. -aerob/anaerob forbrenning -transport av O 2/CO 2 -blodet som transportsystem. Kunne metoder for å skille ulike stoff. Eureka kap. 1 Skrive rapport. Demonstrasjon av utfelling. Vi brukte 2 uker.

11 Vite hvordan vi klassifiserer stoff. Vite hvilken plass og bevegelse partiklene i fast stoff, væske og gass har. Kjenne partikkelmodellen. Vite hva som skjer når stoffer, væske og gass blir oppvarmet. Vite hva diffusjon og osmose er. Vite at vann er unntak fra partikkelmodellen. Kunne regne ut tetthet på stoffer. Forstå sammenhengen mellom tetthet og partikler i et stoff. Vite hvordan vann oppfører seg når det går fra væske til det faste stoffet is. noe om de ulike aggregattilstandene. Vite hva diffusjon og osmose er. Kunne formelen for tetthet. forklare hvordan partiklene oppfører seg i de tre aggregattilstandene. beregne tettheten til stoff. forklare partikkelmodellen og hvorfor vann avviker fra denne. forklare sammenhengen mellom tetthet, masse og volum. Eureka kap. 6 Nettside: Barn ingen adgang, episode 3:11(Tid:12:20) Forsøk/demonstrasjon: Knallgass Elevøving: Hvordan få en ballong til å blåse seg opp og bli trekt inn i glasskolbe? Komprimere luft. Undertrykk med sprøyter. Prøve kap. 6 Vi brukte 6 uker. Vite hva et atom og et molekyl består av. Vite hva et ion er. Vite hvordan et atom er bygd opp. Vite hvordan ion dannes. Kunne forklare hvordan ulike

12 Vite forskjellen på grunnstoff, rent stoff, kjemisk forbindelse og blanding. Kunne noen atomsymbol og vite hva atomnummer er. Kjenne oppbyggingen av grunnstoffenes periodesystem. Kjenne til karbonets kretsløp. Vite hva indeks står for. Kjenne noen navn og formler på stoffer. Vite hva nanoteknologi er. Du skal kjenne til periodesystemet. Kjenne til karbonkretsløpet. kjemiske forbindelser dannes og navngis.

13 Kjenne egenskapene til noen gasser. Kjenne bruksområdene til noen gasser. Vite forskjellen på syre og base. Vite hva en indikator er. Kunne ph-skalaen. Kjenne til bruksområder til ulike syrer og baser. Ha kjennskap til det elektromagnetiske spekteret. Ha kjennskap til stjerners livssyklus, galakser, sola og solsystemet. Ha kjennskap til universets utvikling og forklare teorien om Big Bang. Du skal kjenne til tester for å identifisere ulike gasser. Du skal vite farer ved bruk av syrer og baser. Du skal kjenne til bruksområder for syrer og baser. noe fakta om stjerner og sola spesielt. Du skal vite hva en galakse er og spesifikt om vår galakse, Melkeveien. forklare bruksområder til enkelte gasser. Du skal vite forskjellen på syrer og baser. Du skal vite hva ph-skalaen viser. Du skal vite hvilke type galakser som finnes og hva som kjennetegner dem. forklare noe om planeter, planetbevegelse og årstider. Kunne forklare hvordan vi identifiserer oksygengass, hydrogengass, karbondioksidgass og nitrogengass. forklare egenskaper til sure og basiske løsninger og kjenne til ulike indikatorer. forklare hva måne- og solformørkelse er og litt om teorien til Big Bang. Eureka kap. 7 Eureka kap. 8 YouTube: Syrer og baser, Bruk av syrer og baser i hverdagen. (Lars Krogstad) Eureka kap. 10, 11 og 12 Biblioteket Nettressurs Forsøk/demonstrasjon: Oksygen: KmNO 4 Hydrogen: (knallgass) CO 2: Blakking av kalkvann. Indikatorer Tinn og salpetersyre Praktisk prøve??? Prosjekt/gruppearbeid: Innlevering av skriftlig rapport. Muntlig framføring i gruppe eller for klassen. Vi brukte 1 uke. Vi brukte 2 uker. Vi brukte 7 uker. Vite hvordan jorda er bygd opp. Kjenne til ulike jordskorper. Vite hvordan og hvorfor Du skal vite hvordan jorda er bygd opp og hvordan jordskorpeplatene beveger seg. forklare hvorfor jordskorpeplatene beveger seg. beskrive forklare sammenhengen mellom mineral og bergarter og forklare hva som Eureka kap. 13 Bruke steinsamlinga. Prøve kap. 13 Jobba med kapittelet over 4 uker, men mange dager gikk bort pga. mai-fri.

14 jordskorpeplatene beveger seg. Vite hva mineral er. Vite hvilke bergarter vi har og hva som kjennetegner dem. Vite noe om vitskapsmenn innenfor jordens historie. Vite hva mineral og bergart er. egenskaper til mineral. Du skal vite hvilke bergarter vi har. kjennetegner de ulike bergartene. Du skal vite noe om vitskapsmenn innenfor geologi og hva de stod for. Ha kjennskap til utvikling av produkter ut fra kravspesifikasjoner og vurdere produktenes funksjonalitet, brukervennlighet og livsløp i forhold til bærekraftig utvikling. Vite hvilke fire egenskaper vi ser etter når vi analyserer et produkt. Kunne forklare ulike trinn i designprosessen. Kunne forklare sammenhengen mellom teknologi og design og bruksverdien av dette i det moderne samfunn. Eureka kap. 9 Lage katapult. Vi brukte ca. 5 uker.

15 NATURFAG 2016/ trinn Læringsmål Vite oppbyggingen til en nervecelle Vite hvordan nervesystemet fungerer Vite hva reflekser er for noe Vite årsak til epilepsi og hjernehinnebetennels e vite hvordan hormonsystemet er bygd opp. ulike endokrine kjertler og vite hvilke hormoner de produserer. Du skal vite forskjellen på nervesystemet og hormonsystemet Mestringsnivå 1 tegne en nervecelle gjengi ulike navn på endokrine kjertler og hva slags hormon de produserer. Du skal kunne beskrive at hormoner transporteres i blodet, mens nervesignaler i nerveceller. Mestringsnivå 2 forklare de ulike begrepene innenfor nervesystemet. Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til vurderingspun kt bruke begrep innenfor nervesystemet presist, og kunne bruke teori korrekt til å forklare resultater i for eksempel forsøk. Eureka kap. 3 Eureka kap. 4 YouTube: video av nervesystemet Videosnutter som viser og forklarer eks. fra ndla Forsøk med kaldt vann - varmt vann. Tempo på nerveimpulser. Den blinde flekk. Stikke seg med passer og finne punkt du ikke føler. Knerefleks. Prøve i lærestoff fra kap. 3 og4 i Eureka Evaluering/årsrappo rt Vite hva et grunnstoff er Kunne skallmodellen for atomer. Forstå oppbygginga av periodesystemet. bruke periodesysteme t til å tegne et atom etter skallmodellen. forklare hvordan du bruker periodesysteme forklare hva grupper og perioder er. Eureka 9 Diverse videoer fra nrk, youtube, ndla Lage hydrogengass

16 Kunne hovedgruppe 1 og 2 og med egne navn. Vite hva ion er. Kunne klassifisere grunnstoff i metall og ikke-metall Kjenne til tre former av karbonatomet. Kunne vurdere egenskaper til grunnstoff og forbindelser ved bruk av periodesystemet. Kunne molekyloppbygging og formler. Vite hvordan stoff blir dannet Kunne vannmolekylets oppbygging Vite hvordan renseteknologi foregår finne et stoff i periodesysteme t og fortelle om det er et metall eller et ikkemetall. gjengi tre former av karbonatomet gjengi noe av fagstoffet, enkle sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff og bruk av periodesysteme t. Du kjenner vannmolekylets oppbygning. gjennomføre elevforsøk med hjelp og veiledning. skrive en rapport etter gitt mønster med hjelp. t og dens oppbygging. forklare hva et ion er beskrive og forklare sammenhenger og fakta knyttet til grunnstoff, kjemiske forbindelser og bruk av periodesysteme t. bruke ulike modeller, eksempel og begrep når du forklarer. bruke fagkunnskap og teori i delvis riktige forklaringer. gjennomføre elevforsøk med rett utstyr og forklare forskjellen på en ionebinding, elektronparbindin g og en metallbinding. Du forstår grunnleggende kjemi og forklarer sammenhenger med korrekt faglig språk, er strukturert og presis og velger rett modell og eksempel når du skal forklare. bruke fagkunnskapen i nye situasjoner og oppgaver. Du gjennomfører elevforsøk nøyaktig og selvstendig med rett utstyr og riktig teknikk. Du formulerer gode rapporter og bruker teorien Kulemodell. Brenne salter. Pusleoppgave. Eureka kap. 2 You tube: Video om metallbinding Brenne magnesium(demo) Fellingsanalyse. Magnesium i eddiksyre (lage hydrogengass) Tenne på salt. Forsøk med saltløysinglyspære (s. 41) Rapportskriving. Mekanisk /kjemisk rensing. Fellingsanalyse. Rapportskriving 44-51

17 riktige teknikker. skrive rapport etter gitt mønster. rett når du forklarer forsøk. Vite hvordan vi kan koble sammen elektrisk utstyr så vi får en sluttet strømkrets. Vite hva vi mener med begrepene strøm, spenning, resistans og effekt. Kunne bruke Ohms lov i utregninger. Vite hvor vi møter elektrisitet i hverdagen (fare og nytte). koble og tegne en modell av en enkel elektrisk krets og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer. Du kjenner til begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke disse i noen situasjoner. Ohms lov og kan løse enkle regneoppgaver med denne. gi eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen. koble sammen og tegne en modell av en elektrisk krets og bruke faguttrykk delvis rett for å beskrive og forklare hva som skjer i kretsen. Du kjenner begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruke fagkunnskapen i delvis riktige forklaringer og sammenhenger. bruke Ohms lov i ulike oppgaver. komme med eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og se koble sammen elektrisk utstyr presist og selvstendig og forklare presist hva som skjer i denne. begrepene strøm, spenning, resistans og effekt og bruker disse korrekt også i nye situasjoner og oppgaver. Ohms lov og kan bruke denne i ulike regneoppgaver og sammenhenger. gi gode eksempler på bruk av elektrisitet i hverdagen og sette dette i sammenheng med økonomi og miljø/bærekraft Kapittel 4 i Nova 10 Div. Videoer på youtube Leke med statisk elektrisitet. Bruker pærene opp strøm? Koble elektriske kretser med ulike komponenter. 1-6

18 Vite hva lys og farger er. Vite hvordan synet fungerer. Vite hvordan man kan gjøre enkle forsøk med eget syn og kunne forklare resultatene. reprodusere en del av fagstoffet knyttet til lys og farger og bruke fagkunnskapen i noen situasjoner. sette rett navn på de ulike delene som øyet består av. gjennomføre enkle forsøk med syn og farge og forklare med hverdagslige ord og enkelte faguttrykk hva som skjer. dette i sammenheng med for eksempel økonomi og miljø/bærekraft. beskrive og forklare sammenhenger innenfor emnet lys, syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer. bruke navn og begreper og velge rett eksempel og/eller modell for å forklare. Du vet hvilke deler øyet består av og hvordan de fungerer sammen. gjennomføre ulike forsøk med syn og farge og bruke teori og delvis riktige forklaringer når på en selvstendig måte ved hjelp av troverdige kilder. korrekt og presist forklare sammenhenger innenfor fagstoffet lys, syn og farge. forklare hvordan synet fungerer og framstille dette ved hjelp av ulike modeller. gjennomføre forsøk med eget syn og farge nøyaktig og selvstendig, og bruker teorien rett når du forklarer resultatene. Kapittel 1 i Nova 9 Video om det friske øyet på blindeforbundet.no Forsøk: Hjelper det å gå lenger unna speilet? Forsøk med laser og ulike linser/"briller" Prøve i lærestoff fra Nova

19 Skal kunne reflektere over og snakke om temaer som seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, grensesetting og debut Vite hva som ligger i begrepene sexpress, seksuelle overgrep og voldtekt. Hvordan man kan beskytte seg mot SOI og uønsket graviditet. Vite hvordan befruktning, fosterutvikling og fødsel foregår og hvordan et svangerskap kan bli avbrutt. Kjenne til fysiske og kjemiske egenskaper for metaller. Vite hva en legering er. Kjenne til bruksområder og utvinning av metaller. gjengi litt av fagstoffet knyttet til sex, seksualitet og det som skjer etterpå. finne og bruke fagstoff og oppgir enkelte kilder. reprodusere noe fagstoff og inkluderer enkle sammenhenger. beskrive spørsmål som angår miljø og bærekraft knyttet til utvinning og du beskriver hva som skjer. Du beskriver og forklarer sentrale sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. finne og bearbeide relevant fagstoff fra ulike kilder og oppgir kildeinformasjo n. beskrive og forklare sentrale naturfaglige sammenhenger. identifisere utfordringer ved utvinning og gjenvinning av metaller, Du framstiller og forklarer komplekse sammenhenger knyttet til temaet sex, seksualitet og det som skjer etterpå. sammenholde relevant fagstoff fra ulike kilder og bruke dette konstruktivt i ditt eget arbeid. Velger gode kilder og oppgir kilder korrekt. forklare komplekse naturfaglige sammenhenger med korrekt faglig språk. bruke fagkunnskap om bærekraft for å vurdere argumenter i Kap. 7, 8 og 9 i Eureka. Forelesning Besøk av jordmor Skrive en fagartikkel om valgt tema. Presentere innholdet i artikkelen muntlig. Løse oppgaven individuelt eller i små grupper (max3) Kap 10 i Eureka 19-21

20 Lære hvilke grunnleggende deler elektroniske produkter består av, hvordan delene fungerer og hvorfor de fungerer som de gjør. gjenvinning av metaller. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med hjelp og veiledning, bruke utstyr og teknikker delvis rett. knyttet til bærekraft i spørsmål som berører miljø. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver med noe veiledning og bruker vanlig utstyr og teknikker riktig. spørsmål som berører miljø knyttet til utvinning og gjenvinning av metaller. gjennomføre strukturerte, praktiske oppgaver nøyaktig og selvstendig, og er fortrolig med utstyr og teknikker. Kap 12 i Eureka Bygge batteridrevet/solcelledrev et legobil Lodde en elektrisk krets med dioder NATURFAG 16/ TRINN Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Ressurser Forslag til vurderingspunkt Evaluering/årsrapport

21 Du skal kjenne til: - Det biologiske mangfoldet -Naturtyper -Vern av naturområder -Naturområder med interessekonflikter -Du skal kjenne til begrepet biologisk mangfold -Du skal vite at vi har ulike naturtyper basert på ulike abiotiske og biotiske faktorer -Du skal vite hva det vil si å verne om naturen -Du skal vit hva en interessekonflikt er - bruke begrepet til å forstå innholdet i naturfaglige tekster - beskrive ulike naturtyper og hvorfor de innholder sine spesifikke arter -Du skal vite noe om årsakene til at det opprettes nasjonalparker og naturreservater -Du skal vite noe om hvorfor interessekonflikter oppstår - forklare hvorfor det er viktig å bevare det biologiske manfoldet - forstå viktigheten av å bevare ulike naturtyper og hva konsekvensene kan bli om vi mister en eller flere av dem i et område - forklare at vern av naturområder også er viktig i en global sammenheng - forklare en interessekonflikt i et historisk perspektiv Lærebok Internett -Undersøke insektslivet i skogbunnen -Ekskursjon til Hallingdalselva for å undersøke hva slags arter som er karakteristiske der -Lage en presentasjon hvor du tar for deg en norsk nasjonalpark -Lage en fagartikkel om samenes kamp om Finnmarksvidda

22 Du skal kjenne til: -Celledeling -Klassisk Arvelære -Genetisk variasjon -Evolusjon -Naturlig utvalg og artsdannelse -Kunne forklare forskjellen på kjønnet og ukjønnet formering -Kjenne til Mendels arbeide og begreper knyttet til dette -Vite noe om hva mutasjon og genteknologi er -Du skal vite hva vi forstår med begrepet evolusjon - noe om hva naturlig utvalg og artsdannelse er Kunne forklare forskjel - forklare hvordan en celle deles i to -Kunne forklare hvordan genene vår på virker våre ulike egenskaper -Forstå viktigheten av genetisk variasjon i naturen - noe om Darwin og hva han fant ut - noe om hvorfor naturlig utvalg over tid kan føre til dannelse av nye arter - forklare forskjellen på celledeling i vanlige celler og kjønnsceller og årsaken til denne forskjellen -Kunne forklare egenskaper sett i lys av både arv og det miljøet individet er i -Må kunne forstå og være istand til å diskutere etiske problemstillinger om genteknologi - forklare noe om evolusjonsteorien sett i lys av arvelæren - forklare hvordan og på hvilke måter vi kan få dannet nye arter Lærebok Internett -Se på miroskopiske preparat Celledeling i løkceller -Simulering av arv (øyefarge) ved hjelp av mynter -Genetisk hjul

23 Du skal kjenne til: -Kraft -Energi og Arbeid -Du skal kjenne til kraftbegrepet og Newtons lover -Du skal vite noe om hva energi i fysisk forstand er og noe om ulike former for energi -Du skal kjenne til hvilke egenskaper kraft har -Du skal forstå energiloven og definere ulike typer energi ved hjelp av formler - noe om sammenhengene mellom krefter, fart og aksellerasjon - anvende formler til å løse regneoppgaver knyttet til energi, arbeid og effekt, og bruke riktige måleenheter Lærebok Internett -Måle aksellerasjon -Finne effekt ved å løpe opp en trapp Du skal kjenne til: -karbon -Bioteknologi -Plast -Du skal vite hvordan elektronstrukturen til karbon er Samt hva hydrokarboner, alkoholer erog hvordan de er bygget opp -Vite hva bioteknologi er -Vite hva plast er og vite noe om ulike pasttyper - forklare noe om egenskapene til hydrokarboner, alkoholer og karboksylsyrer ut i fra molekylets struktur -Hvordan vi kan bruke ulike organismer til å få kjemiske stoffer til å reagere - forklare hvorden vi skille mellom ulike typer plast og hvordan vi behandler ulike typer plast -Du skal vise balanserte reaksjonslikninger av forbrenning av ulike hydrokarboner, alkoholerer og hvordan vi kan lage estere -Hvordan vi anvender organismer i bioteknologi og gjøre rede for dette ved hjelp av kjemiske reaksjonsformler. - forklare hva polymeriseringsprosessen innebærer Lærebok Internett -Lage og forbrenne Etyn gass -Etanolgjering og påvising av etanol -Påvising av PE, PP, PS og PVC

24 Du skal kjenne til: -Fossilt brensel -Olje og gass utvinning -Karbohydrater Du skal kjenne til: -Produksjon av elektrisk energi -Elektrisitet og magnetisme -Du skal vite noe om hva fossilt brensel er og hvordan det påvirker miljøet vårt -Du skal vite noe om hvordan Norge ble en oljenasjon, hvordan vi finner olje, tar den opp og frakter den til land Du skal vite noe om begrepene fornybar og ikke fornybar energi og hvilke konsekvenser bruk av ulike energikilder har å si for miljøet. Du skal vite noe om hvordan vannkraft blir til elektrisk energi. - forklare hvordan vi frigjør kjemisk energi når vi forbrenner fossilt brensel - forklare hvordan vi separerer de ulike oljefraksjonene Du skal vite noe om hva vannets kretsløp har å si for utnyttelsen av fornybar energi Du skal vite noe om hvordan magneter og spoler brukes til å indusere strøm - forklare drivhus effekten, hvordan den trigges. Hva konsekvensene av dette blir og hvordan samfunnet må behandle dette -Du skal vite hvordan vi bruker de ulike oljefraksjonene og hva krakking er forklare energiovergangene fra vannets stillingsenergi til elektrisk strøm og bruke formlene for stillingsenergi, bevegelsesenergi, ohms lov og effektloven Lærebok Internett Lærebok Internett -Frigjøring av energi via fullstendig og ufullstendig forbrenning Lage en elektromagnet

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45 Nynorsk utgåve FAG - OG VURDERINGSRAPPORT [2016] FAG: Naturfag KLASSE/GRUPPE: 10. TALET PÅ ELEVAR: 45 SKULE: Lye ungdomsskule FAGLÆRAR: Jørn Serigstad For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time Energi Kompetansemål:

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag.

Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag. Arbeidsgruppe: Yngvild Bjørsvik Stine Torgersen Silje Skandsen Jarle Torkelsen Revheim skole Revheim skole Smiodden skole Smiodden skole Side av FORSKERSPIREN Kompetansemål

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Lærer(e): Steffen Håkonsen og Erik Næsset Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen

Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Steffen Håkonsen Årsplan Naturfag 2014/2015 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018.

Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Årsplan i naturfag for 10 klasse 2017/2018. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 10, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-36 Kapittel 1 Arv og Miljø. Omhandler: Å lage nye celler. Formering. Mendels

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016 Læreplan naturfag Kompetansemål etter 10. årstrinn Juni 2016 Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Fag: Naturfag høsten 2015. Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne Grunn og periode-systemet Side 7-32 Råd til forskerspiren Side 85-102 Kompetansemål Periode Arbeidsmetoder:

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 9. trinn Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: Lærer: Michael Solem Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

Årsplan skoleåret 2016/ 2017

Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Årsplan skoleåret 2016/ 2017 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Naturfag 10 16-17 Karsten Grytnes Læreverk: Eureka 10 Opplysninger om organisering av eksamen Vi kan komme opp til muntlig eksamen våren 2017.

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE For hvert emne følger det med et målark som sier noe om vurderingsformer. Det vil også bli lagt opp til ulike aktiviteter for å øke læringen av fagstoffet. KROPP OG HELSE beskrive nervesystemet og beskrive

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE NATURFAG SKOLEÅRET 2014/15 10. TRINN HOLTE SKOLE UKE KOMP.MÅL DELEMNER METODE VURDERING 34 39 Mål for opplæringen er at eleven skal gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT:

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2015-16. Knut Herland og Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse i naturfag ved utgangen av 10.trinn.. Middels grad av måloppnåelse Kompetansemål Forskerspiren Praktisk eksperimentelt arbeid. planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9

Lokal læreplan i. Lærebok: Nova 9 Lokal læreplan i Lærebok: Antall uker 4 lys, syn og farge skoleåret) -gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, og beskrive og forklare resultatene Læringsmål Lære hva lys og farge er Lære hvordan synet

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) Timetall Timetall er oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret 2016-2017 som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet) 1.-4. årstrinn: 187 timer 5.-7. årstrinn:

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Å rsplan Naturfag 9. trinn

Å rsplan Naturfag 9. trinn Å rsplan Naturfag 9. trinn Innhold Vurdering... 1 Årsplan Naturfag 9.trinn... 3 Vurdering Kjenneteikna i naturfag er laga for å gi læraren støtte til å vurdere eleven sin samla kompetanse i faget. Inndelinga

Detaljer

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008

NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 NATURFAG, 10. klasse LÆREBOK: Hannisdal mfl, Eureka! 10, Gyldendal 2008 MÅL FOR FAGET: I henhold til mål fra læreplan av 2006 (Kunnskapsløftet) og lokal tilpasning. Faglærer: METODER/ARBEIDSMÅTER: Samtaleundervisning

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017

Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017 Årsplan for 9. klasse i Naturfag skoleåret 2016/2017 Metoder og arbeidsmåter: Individuelt arbeid: Lesing og notering av kjernepunkter og bruk av ulike læringsstrategier Oppgaver fra læreboken Samarbeid

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema

Årsplan i naturfag 10. klasse 2015 2016 Lærebok : TRIGGER 10. Læringsmål Arbeidsmåtar. Vurdering: Kompetansemål frå Kunnskapsløftet: Veke Tema Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Naturfag Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i naturfag - å kunne uttrykke seg skriftlig i naturfag - å kunne lese i naturfag - å

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

Årsplan Naturfag 2015/2016

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årsplan Naturfag 2015/2016 Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1

Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse. veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg Kap. 1 Heilårsplan i naturfag for 10. Klasse Formål med faget: veke Kapittel Mål frå kunnskapsløftet Måloppnåing Låg middels høg 34-37 Kap. 1 Arv og miljø 38-40 Kapittel 2 Evolusjon og klassifiseri ng s. 27-36

Detaljer

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36. Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36 Alt henger sammen med alt: Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,

Detaljer

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. September 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen

Detaljer

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Arbeid med stoffer Beskrive sikkerhetsreglene på naturfagsavdelingen Beskrive sikre prosedyrer i naturfagsundervisningen

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Nova 8 Aug. Sep. Kapittel

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: - Vurdere egenskaper

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 8

Lokal læreplan i naturfag 8 Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Fagrapport Naturfag 2014/2015

Fagrapport Naturfag 2014/2015 Fagrapport Naturfag /2015 Lærer: Ole Andreas Nordhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare hypoteser,

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2016/17 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 36 Kapittel 1 Arv og miljø 37 38 39 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årsplan Naturfag 2016/2017 Lærer: Steffen Håkonsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering NATURFAG 10. KLASSE Å R S P L A N Skoleåret 2015/16 Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering 34 Skrive rapport 35 Gjennomføre øvelser og skrive rapport. Felles rapport Samskriving Individuell skriving

Detaljer

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR:

FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR: FAGPLAN/ÅRSPLAN FAG: NATURFAG TRINN: 10 ÅR: 2016-17 33, 34 og 35 Mangfoldet i Kap. 13 - Naturområder, påvirkning og vern. s. 241 258 Utvalgte kopier fra kap. 1 Økologi i fra (Nova 8) Biologisk mangfold

Detaljer

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 12 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen

Detaljer

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn 5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Naturfag Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 13 Kompetansemål Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen

Detaljer

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole Tids rom Ca 12 t Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Kap. 1: Grunnstoffene og det periodiske system: Vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser ved bruk av

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Læreplan i naturfag - kompetansemål SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 10.KL - justert 1. september 2016 ( Rekkefølgen på temaene kan bli endret ) Aktuelle lesestrategier: BISON Tankekart i oppstart av kapittel

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag. Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2014/2015 Naturfag Lærere: Rolf Eide, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar 9A, 9B, 9C Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS

NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS NATURFAG kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Forskerspiren: 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport 2.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: 34-38. Tema: kjemi. Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-38 Tema: kjemi Planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Engelsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.04.2017 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

Naturfag 8. steg

Naturfag 8. steg Naturfag 8. steg 2016-2017 MÅL FOR FAGET: Sjå læreplan, mål for opplæringa etter 10. årssteg METODAR/ARBEIDSMÅTAR: Tavleundervisning Forsøk på lab og i klasserom Ekskursjonar Diskusjonar Munnlege framføringar,

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 9t Kap 1 4t Kap2 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Gjøre greie for celledeling og genetisk variasjon og arv

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13 V VOLL SK OL ÅSPL 2015-16 ke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Sikkerhet på naturfagrommet (rbeid med stoffer kap1). Sikkerhet på laboratoriet s.14- rbeid med stoffer side 8-13 17 og s 20«Labvettregler». Kompetansemål

Detaljer

Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet. Muntlig aktivitet. Rapport Skriftlig prøve.

Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet. Muntlig aktivitet. Rapport Skriftlig prøve. Lokal læreplan i naturfag, Huseby skole 8. trinn Oppstart Gjøre oss kjent med naturfagsboka Gjennomgang Egenarbeid med tekst og oppgaver Diskusjoner/muntlig aktivitet Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren Trinn 8 Tema Kompetansemål Fagstoff Demonstrasjoner/aktivite ter Uke 33-36 Alt henger sammen med alt: Demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og Trigger 8, s. 10 s. 33 Å lære å skrive labrapport Forskerspiren

Detaljer

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:

Eureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på: Fag: Naturfag Faglærere: Trond, Dag og Tore Trinn: 10. Skoleår: 2015/16 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene i evolusjonsteorien

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 14 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 14 Periode 1: UKE 34-37 FORSKERSPIREN / FENOMENER OG STOFFER Forklare betydningen av å se etter

Detaljer

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan i naturfag 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Eureka! Gyldendal Norsk Forlag AS Kirsten E. Riis Formål med faget Opplæringen i faget har som mål at elevene skal kunne se at mennesket,

Detaljer

Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO)

Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO) FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i naturfag for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I NATURFAG FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 9.KL. justert 01.09.16 ( Rekkefølgen på temaene kan bli endret ) Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012 ÅRSPLAN I NATURFAG 8. trinn 2011/2012 Dette er ein rettleiande plan som seier kva tema som skal handsamast i faget dette skuleåret. Mykje vil truleg endrast både med omsyn til tema og aktivitetar. (Kolonna

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2016-2017

Årsplan i naturfag 9.klasse 2016-2017 i naturfag 9.klasse 2016-2017 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Karboksylsyrer og reaksjoner med disse, s

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Karboksylsyrer og reaksjoner med disse, s V VOLL SK OL ÅSPL 2016-17 ke 34 35 36 37 38 39 40 ema Karbonatomets kjemi, kap. 3 Kompetansemål og vurderingskriterier Hydrokarboner og deres egenskaper, s. 46-49 lkolholer, s. 50-51. tanol, s. 52.53.

Detaljer

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier

Evaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante

Detaljer