Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf /

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Teknisk utval Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 09:00 Vi ber om at fråfall vert melde snarast råd til politisk sekretariat på e-post eller tlf / Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan kallast inn. Varamedlemmer som får saksdokumenta til orientering, får ei særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, bortsett frå når det eventuelt skal behandlast saker som er unnatekne offentleg innsyn. Saksdokumenta er publiserte under «Politikk og val» på Dei kan lesast i servicetorget på rådhuset. 1

2 2

3 OFFENTLEG SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr PS GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE 17/114 PS GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE 17/115 PS 17/116 MELDINGSSAKER RS 17/19 INVITASJON TIL SAMARBEID MED HOLD NORGE RENT 2017/1887 PS DELEGASJONSSAKER 17/117 DS LØYVE TIL OPPFØRING AV STØTTEMUR 2017/ /143 DS LØYVE TIL OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE 2017/ /144 DS LØYVE TIL OPPFØRING AV EINEBUSTAD MED 2016/ /145 SOKKELLEILEGHEIT OG GARASJE DS LØYVE TIL BRUK AV HELIKOPTER VED LISJEVATNET 2017/ /146 DS LØYVE TIL BRUK AV HELIKOPTER VED LISJEVATNET 2017/ /147 DS LØYVE TIL BYGGING AV MOLO 2017/ /148 DS LØYVE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE 2017/ /149 DS 17/150 LØYVE TIL PÅBYGG AV ARK OG TILBYGG AV VERANDA. 2017/1950 DS 17/151 LØYVE TIL OPPFØRING AV EINEBUSTAD MED INTEGRERT 2017/1427 GARASJE OG STØTTEMURAR DS LØYVE TIL OPPFØRING AV GARASJETILBYGG 2017/ /152 DS LØYVE TIL DELING AV GRUNNEIGEDOM 2017/ /153 DS LØYVE TIL RIVING AV BRANNSKADA BUSTADHUS 2017/ /154 DS LØYVE - BYGGING AV KAI - GEILENESET 2017/ /155 DS LØYVE TIL OPPFØRING AV BUSTADHUS 2017/ /156 DS RAMMELØYVE, BRUKSENDRING TIL HUSVÆRE I / /157 ETASJE DS MELLOMBELS BRUKSLØYVE USAS 2015/646 17/158 DS GODKJENNING AV KRAV OM RESEKSJONERING, GNR. 8, 2017/ /159 BNR. 533, SNR. 7 OG 8 DS AVREGISTRERING SOM SÆRSKILT BRANNOBJEKT / /160 ULSTEIN IDRETTSHALL, GNR. 8, BNR. 214 DS 17/161 GODKJENNING AV REVIDERT KRAV OM RESEKSJONERING, GNR. 8, BNR. 533, SNR. 7 OG /1910 3

4 PS 17/118 PS 17/119 PS 17/120 KLAGE FRÅ HÅVARD ROPPEN PÅ VEDTAK OM Å GI 2016/817 KONSESJON TIL INGE EIDEM FOR ERVERV AV GNR. 4 BNR. 2. GNR. 25, BNR SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BROT 2017/1750 PÅ GESIMSHØGD OG BYGGEGRENSE, UTBYGGING DEL II - SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK TERTIALRAPPORT 2.TERTIAL /773 Eventuelt Ulsteinvik, Alf Johan Antonsen leiar Kari Marie Øvrebøe møtesekretær 4

5 PS 17/114 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 17/115 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 17/116 MELDINGSSAKER 5

6 Oslo, 4. september 2017 Hold Norge Rent inviterer deres kommune til et dugnadssamarbeid mot forsøpling Gjennom et godt samarbeid med kommunene vil vi holde våre nærområder, vår natur og vårt hav fri for menneskeskapt avfall. Vi vil hjelpe din kommune i dette arbeidet og tilbyr løsninger som gjør det enklere for frivillige ryddere å gjøre den fantastiske jobben de gjør for fellesskapet. Bli med på Hold høsten ren Ryddesesongen fortsetter utover høsten, og september inviterer Hold Norge Rent for andre gang til aksjonen Hold høsten ren. Registrer din aksjon i Ryddeportalen allerede i dag! Gratis ryddepakker Med tilskudd fra Miljødirektoratet og Plastreturs Miljøprosjekt har Hold Norge Rent utviklet ryddepakker for frivillige ryddere med blant annet sekker og hansker. Pakkene er gratis. Hjelpe oss med å distribuere pakkene ut til landets frivillige ryddere, ta kontakt på post@holdnorgerent.no. Bruk Ryddeportalen Ryddeportalen er Norges nasjonale verktøy for registrering og kartlegging av forsøpling. Her kan dere få oversikt over ryddeaksjoner og innsamlingspunkter for avfall, opprette og administrere ryddeaksjoner, registrere forsøplede områder, samt registrere type avfall og mengde innsamlet avfall. Søk refusjon Ved å registrere aksjon i Ryddeportalen, samt hvor mye avfall (kg) dere samler inn, kan kommunen søke refusjon for utgifter til transport og levering av marint avfall hos Hold Norge Rent. Les om Refusjonsordningen her. Bli medlem av Hold Norge Rent Med vennlig hilsen Hold Norge Rent Adresse: Øvre Vollgate 6, 0158 Oslo Telefon: E-post: post@holdnorgerent.no holdnorgerent.no Bankkonto: Organisasjonsnummer:

7 PS 17/117 DELEGASJONSSAKER DS 17/143 Løyve til oppføring av støttemur DS 17/144 Løyve til oppføring av bustadhus og garasje DS 17/145 Løyve til oppføring av einebustad med sokkelleilegheit og garasje DS 17/146 Løyve til bruk av helikopter ved Lisjevatnet DS 17/147 Løyve til bruk av helikopter ved Lisjevatnet DS 17/148 Løyve til bygging av molo DS 17/149 Løyve til oppføring av tilbygg til hytte DS 17/150 Løyve til påbygg av ark og tilbygg av veranda. DS 17/151 Løyve til oppføring av einebustad med integrert garasje og støttemurar DS 17/152 Løyve til oppføring av garasjetilbygg DS 17/153 Løyve til deling av grunneigedom 7

8 DS 17/154 Løyve til riving av brannskada bustadhus DS 17/155 Løyve - bygging av kai - Geileneset DS 17/156 Løyve til oppføring av bustadhus DS 17/157 Rammeløyve, bruksendring til husvære i 2. etasje DS 17/158 Mellombels bruksløyve USAS DS 17/159 Godkjenning av krav om reseksjonering, gnr. 8, bnr. 533, snr. 7 og 8 DS 17/160 Avregistrering som særskilt brannobjekt - Ulstein idrettshall, gnr. 8, bnr. 214 DS 17/161 Godkjenning av revidert krav om reseksjonering, gnr. 8, bnr. 533, snr. 7 og 8

9 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Anne Kathrine Løberg Arkivsak: 2016/817 Løpenr.: 13120/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/118 Teknisk utval KLAGE FRÅ HÅVARD ROPPEN PÅ VEDTAK OM Å GI KONSESJON TIL INGE EIDEM FOR ERVERV AV GNR. 4 BNR. 2. Saka gjeld: Fylkesmannen har tilkjent Håvard Roppen klagerett på vedtaket der Teknisk utval gir konsesjon til Inge Eidem på erverv av gnr. 4 bnr. 2. Fylkesmannen ber Teknisk utval realitetshandsame klaga frå Håvard Roppen. Tilråding frå rådmannen: Med heimel i forvaltningslova kapittel VI opphevar Teknisk utval vedtaket av i sak PS 16/145 om å gi konsesjon til Inge Eidem for erverve av gnr. 4 bnr. 2 tilhøyrande Stig Magne Roppen. Grunngjevinga er ut frå at det gjennom handsaming av klaga har kome nye og tyngre argument i saka. Det er avgrensa arealressursar på Flø for dei gardsbruka som driv aktivt. Stor grad av leigejord som dels ligg langt unna, taler for å ikkje leggje til rette for at det vert etablert ny landbruksdrift på 4/2 etter at bruket har vore leigd vekk som tilleggsjord siste 20 åra. 8

10 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Teknisk utval ga konsesjon til Inge Eidem, for erverv av gnr. 4 bnr. 2, med vedtak i PS 16/145 den Som del av saksførebuinga hadde sakshandsamar sendt brev til gardbrukarane i området med spørsmål om interesse for eigedomen som tilleggsjord. Ein av dei to som svarde på brevet var Håvard Roppen. Han klaga på konsesjonsvedtaket i PS 16/145 med brev datert Teknisk utval handsama om Roppen hadde klagerett på konsesjonsvedtaket i PS 17/5 den Utvalet tilkjente ikkje Roppen klagerett. Håvard Roppen klaga på avvising av klaga med brev datert Klaga vart handsama på nytt av Teknisk utval i PS 17/62 den Utvalet heldt fast ved vedtaket i PS 17/5 og tilkjente ikkje Håvard Roppen klagerett. Vedtaket vart sendt over til Fylkesmannen for avgjerd. Fylkesmannen fatta endeleg vedtak i saka den , og saka har no kome attende til kommunen for realitetshandsaming av klaga. Fylkesmannen sitt vedtak lyder: Med heimel i forvaltningslova 34 opphevar Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtak av 2. februar 2017 i sak PS 17/5, om å avvise klage frå Håvard Roppen. Håvard Roppen vert med heimel i forvaltningslova 28 tilkjend klagerett på konsesjonsvedtak i sak PS 16/145. Saka vert sendt tilbake til kommunen for realitetsbehandling av Håvard Roppen si klage jf. Forvaltningslova 34. Fylkesmannen peikar på at Teknisk utval ikkje har grunngitt vedtaket, om å gi konsesjon til Inge Eidem, tilstrekkeleg. I saker der det er vist interesse for konsesjonseigedomen som tilleggsjord må kommunen ta stilling til om eigedomen bør gå som tilleggsjord eller bestå som sjølvstendig bruk. Vi tek oppatt moment frå Håvard Roppen sine klager datert og i den tidlegare handsaminga av saka. Han tok over gardsbruket 4/1 etter faren i Eigedomen består av 81 dekar fulldyrka jord, 3 dekar overflatedyrka jord og 41 dekar innmarksbeite, samt vel 1000 dekar utmarksareal. Far og son har hatt munnleg avtale om å leige jorda på 4/2 i om lag 25 år. Roppen livnærer seg som heiltidsbonde med produksjon av mjølk og kjøt. Produksjonen han driver er basert på eigne og leigde areal. Av all dyrka jord han nyttar utgjer hans eige areal 58 %. Det betyr at leigearealet utgjer ein vesentleg del av ressursgrunnlaget for drifta. 15 % av det fulldyrka arealet han leiger kjem frå 4/2. Håvard Roppen skriv vidare at han ynskjer å kjøpe tilleggsjord før han startar på fornying/ utviding av driftsbygningen. Han vurderer å auke produksjonen for å kunne halde fram med drifta. Leigearealet frå 4/2 ligg lagleg til. Saman med eige areal og leigearealet frå 4/3 vert dette eit godt arrondert og samanhengande areal som ligg nært fjøset på 4/1. I løpet av dei siste 4 åra har han investert i fornying av ca. 10 dekar fulldyrka jord på 4/2. Det går vidare fram av klaga at han ynskjer å kjøpe jorda på 4/2 til takst, og som tilleggsjord til sitt eige bruk. Stig Roppen og Håvard Roppen har no vorte einige om at Håvard skal halde fram med å leige jorda inntil konsesjonssaka er endeleg avgjort. Kravet om lausdrift er bakgrunnen for omlegging og utviding av drifta. Han har behov for å auka gjødsellager, og å gjere naudsynte utbetringar av innreiinga i fjøset. Skilnaden på å ha tilleggsjord nært til fjøset kjem fram i tabellen som er sett opp over bruk av tid og drivstoff til dei ulike areala han nyttar. Han nemner og at større avstandar mellom beita kompliserer flyttinga av dyra mellom beita. Håvard Roppen har kome med tilleggsinformasjon etter at Fylkesmannen tilkjente han klagerett, i e-post datert med vedlegg. Han opplyser at avtalen om leige av tilleggsjord for 5 år, som han nemner i den fyrste klaga, er trekt tilbake og berre gjeld ut året. Avtale om ny leigejord, som erstatning for areal på 4/2, er difor ikkje på plass per dato. 9

11 SAKSFRAMLEGG Vi tek oppatt moment frå Inge Eidem sin konsesjonssøknad datert i den tidlegare handsaminga av saka. Eidem skriv i søknaden at han vil busette seg på bruket og oppfylle buplikta. Han planlegg å ta til med sjølvstendig drift med kjøtproduksjon på ammeku og sau, samt grønsakproduksjon. Likevel vil han ikkje lage vanskar for drifta på nabobruket. Han skriv at naboen «kan fortsette å slå graset til vi i fellesskap finn nye og tenlege løysingar». Han vil nytta fyrste året etter overtakinga til å sette i stand driftsbygninga, rydde småskog opp mot dyrkingsfelta, og sette opp nye gjelde i lag med naboar. Han har ikkje anna røynsle frå landbruk enn at han har vakse opp på gard med mjølk, kjøt og grønsakproduksjon. Eidem kom med tilleggsopplysningar til PS 16/145 datert Det går fram av erklæringa at han vil «utøve bu- og driveplikta på same måte som eksisterande drivar Stig Magne Roppen». Då klaga vart handsama på nytt i PS 17/62 den sende Eidem ein ny e-post datert med tilleggsopplysingar. Det går fram av eposten at Håvard Roppen skal få leige/ låne jorda vidare til han har funne andre alternativ. Vurdering og konklusjon: Fylkesmannen skriv i vedtaksbrevet datert : I konsesjonssaker kor reelle interessentar for tilleggsjord har meldt si interesse må kommunen ta stilling til om eigedomen bør gå som tilleggsjord eller bestå som sjølvstendig bruk. Momenta som det skal leggast særskild vekt på i ei konsesjonsvurdering er avtalt pris, omsynet til busetnad, god løysing for drift av eigedomen, om søkjarane er skikka til å drive eigedomen, om ervervet tek i vare omsynet til ei heilskapleg ressursforvalting og til kulturlandskapet. I førre handsaming av saka i PS 16/145 den vart det ikkje lagt negativ vekt på avtalt pris eller omsyn til busetnad. I drøftinga av om søkjaren var skikka til å drive eigedomen, vart det lagt vekt på at driveplikta kan oppfyllast ved bortleige. Det vart difor ikkje lagt avgjerande vekt på at Eidem har lita røynsle frå landbruksdrift. Det administrasjonen la vekt på var det nasjonale målet om å skape eit robust landbruk med stabile arbeidsplassar og god lønsemd. Arealressursane på bruket og arronderinga av areala er avgjerande for å kunne vurdere kva driftsform som kan vere den beste for gardsbruket. Forvaltinga må vere på ein slik måte at eigedomen kan gi grunnlag for drift i framtida. Omsyn til ressursforvalting og kulturlandskap inneber at ein skal leggje vekt på utnytting av ressursar og at produksjonsevna vert oppretthalden. Det har ikkje vore sjølvstendig drift eller dyr på garden sida Håvard Roppen er ein av to gardbrukarar på Flø som leiger jorda på 4/2. Begge desse gardbrukarane driv med mjølk- og kjøttproduksjon på storfe. Fylkesmannen meiner at når det er vist interesse for konsesjonseigedomen som tilleggsjord, må kommunen ta stilling til om eigedomen bør gå som tilleggsjord eller bestå som sjølvstendig bruk. I denne saka er det tydeleg at behovet for, eller tilgangen til, leigejord er svært usikker. Håvard Roppen skildrar kva dei 15% med tilleggsjord frå 4/2 representerer for han si rasjonalitet i drifta. Berre på det snaue året denne saka har vore på det politiske bordet har situasjonen rundt leigejord endra seg fleire gonger for Håvard Roppen si drift. Vi held difor fast ved vårt syn om at den beste driftsmessige løysinga for eigedomen vil vere om den vart delt i fleire parsellar. Døme på deling kan vere å skilje tunet frå i ein eigen parsell 10

12 SAKSFRAMLEGG og rekne resten av eigedomen som to skilde parsellar delt tilsvarande dei to hovudteigane. Ei slik løysing gir rom for å selje inn- og utmarksareala samle eller kvar for seg til ein eller fleire gardbrukarar som tilleggsjord. Tunet kan seljast fritt til nokon som ynskjer å busette seg der. Det er ei god samfunnstenleg målsetting å leggje til rette for at det kan verte større gardsbruk. Døme på løysing som er skissert over vil støtte opp om ei slik målsetjing. Etter vårt syn vil det vere ei betre løysing for den framtidige landbruksdrifta på 4/2 om eigedomen vart seld som tilleggsjord til eit gardbruk med aktiv landbruksdrift. Kjøp av tilleggsjord ville vere med på å sikre eit stabilt driftsgrunnlag for vidare drift og/ eller utviding av drift på ein eigedom som alt er i aktiv drift. Grunngjevinga er som tidlegare ut frå at det er avgrensa arealressursar på Flø for dei gardsbruka som driv aktivt. Stor grad av leigejord som dels ligg langt unna, taler for å ikkje leggje til rette for at det vert etablert ny landbruksdrift på 4/2 etter at bruket har vore leigd vekk som tilleggsjord siste 20 åra. Vi rår utvalet til å oppheve vedtaket i PS 16/145 med bakgrunn i grunngjevinga over. Uprenta vedlegg: Saksutgreiing og vedlegg i PS 16/145 datert Saksutgreiing og vedlegg i PS 17/5 datert Saksutgreiing og vedlegg i PS 17/62 datert Vedlegg: Fylkesmannen sitt vedtak datert Fylkesmannen si korrigering datert E-post frå Håvard Roppen med vedlegg datert Klage frå Håvard Roppen mottatt Brev frå Håvard Roppen datert Brev frå Inge Eidem datert E-post frå Inge Eidem datert Anita Sundnes Kommunalsjef teknisk Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 11

13 FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Vår dato Vår ref, /1484/GUFY/422.1 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. seniorrådgivar Gunvor Fossholt Ytterstad, Håvard Roppen Postboks ULSTEINVIK Ulstein kommune -klage på avvisningsvedtak - konsesjon -gnr4 bnr2 - Håvard Roppen inge Eidem fekk konsesjon for erverv av gnr. 4 bnr. 2 i Ulstein kommune i vedtak fatta i Teknisk utval 1. desember 2016 i sak PS 16/145. Vedtaket blei påklaga av Håvard Roppen 12. desember Teknisk utval avviste klagen i møte 2. februar Vedtaket blei påklaga og kom på nytt opp i Teknisk utval 11. mai Tidlegare vedtak om avvising blei oppretthalde og saka er sendt til Fylkesmannen i Møre og Romsdal for endeleg avgjerd. Vedtak Med heimel i forvaltningslova 34 opphevar Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtak av 2. februar 2017 i sak PS 17/5, om å avvise klage frå Håvard Roppen. Håvard Roppen vert med heimel i forvaltningslova 28 tilkjend klagerett på konsesjonsvedtak i sak PS 16/145. Saka vert sendt tilbake til kommunen for realitetsbehandling av Håvard Roppen si klage jf. forvaltningslova 34. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på vidare i forvaltninga. Fylkesmannen sin kompetanse Fylkesmannen er med heimel i FOR nr (Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven) 8 rette klageinstans for vedtak om konsesjon fatta av kommunen, jf. 1 i same forskrift. Fylkesmannen kan med heimel i forvaltningslova 34 prøve alle sider av saka og har plikt til å vurdere dei synspunkt klagar gjer gjeldande, mellom anna synspunkt som gjeld realiteten i saka, sakshandsaminga og krav til likebehandling. Fylkesmannen har mynde til å stadfeste, oppheve eller endre vedtaket med heimel i forvaltningslova 34. Ved prøving av det frie skjønn, er Fylkesmannen forplikta til å ta omsyn til det kommunale sjølvstyret. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE fmmrbostmottakgfilkesmannen.no Organisasjonsnr.:

14 side 2 av 4 Fylkesmannen si vurdering Fylkesmannen skal ta stilling til om Håvard Roppen har såkalla «rettslig klageinteresse», forvaltningslova 28. jf. Utgangspunkt for vurderinga følgjer av både uttale frå Sivilombudsmannen og Landbruks- og matdepartementet sitt rundskriv M-2/2009: «Hvorvidt en klager har rettslig klageinteresse vil bero på i hvilken grad vedtaket har faktiske og rettslige virkninger for vedkommende. / den enke/te sak må det foretas en helhetsvurdering av sakens faktiske forhold. Det avgjørende må være om klagerens tilknytning til saken er av en slik art og styrke at det er rimelig at det gis anledning til å få prøvd vedtaket for en høyere klageinstans. Det er lagt til grunn i praksis at en nabo med interesse for jorda som tilleggsjord som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse over vedtak om å gi konsesjon. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen har vist interesse for eiendommen, eller er blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for overtakelse av hele eller deler av eiendommen. Det avgjørende må være vedkommendes tilknytning til jorda som overdras. Det vil i denne vurderingen være et moment at jorda inngår som en viktig del av vedkommendes ressursgrunnlag.» Håvard Roppen er eigar av landbrukseigedomen gnr. 4 bnr. 1. Eigedomen består av mellom anna 81,3dekar fulldyrka jord, 3,4 dekar overflatedyrka jord og 41,2 dekar innmarksbeite. Han driv som heiltidsbonde med produksjon av mjølk og kjøt. Hans eige areal med dyrka jord utgjer 58 prosent av hans totale driftsgrunnlag, medan leigd areal utgjer 42 prosent. Det er difor ikkje tvilsamt at han har behov for mykje leigeareal for å kunne oppretthalde sjølvstendig drift på bruket, og eventuelt auke produksjonen i framtida. Det er opplyst at 15 prosent av leigearealet kjem frå konsesjonseigedommen, som elles ligg godt arrondert og i nærleiken av eige bruk. Arealet utgjer 43,3 dekar fulldyrka jord. Fylkesmannen peiker på at ei drift som i stor grad er basert på leigd areal gir eit usikkert driftsgrunnlag. Det vil heile tida vere risiko for å miste areal ved utløp av leigeperioden, sjølv om nye leigeavtaler vil kunne auke driftsgrunnlaget igjen. Etter Fylkesmannen sitt syn utgjer 15 prosent leigd areal i nærleiken av eige bruk, ikkje berre ein viktig, men ein vesentleg del av Roppen sitt driftsgrunnlag. Etter ei samla vurdering er det ikkje tvil om at Roppen har «rettslig klageinteresse» jf. forvaltningslova 28. Han har soleis krav på å få prøvd konsesjonsvedtaket i sak PS/145. Vedtaket om avvising av Roppen si klage er etter dette ugyldig og må opphevast, jf. forvaltningslova 34. Vidare skal Fylkesmannen vurdere om klaga skal sendast tilbake til kommunen for realitetsbehandling, eller om Fylkesmannen skal fatte endeleg avgjerd i konsesjonssaka, jf. forvaltningslova

15 side 3 av 4 Ønskje frå partane om å få ei avslutning på saka og lang saksbehandlingstid Fylkesmannen bør fatte endeleg vedtak i konsesjonssaka. taler for at På den andre sida følgjer det av ordinær saksgang at underinstansen skal vurdere ei klage før oversending til klageinstansen, og gis anledning til å endre eller oppheve eige vedtak, jf. forvaltningslova 33. Fylkesmannen vil peike på at spørsmål om konsesjon har innslag av politisk skjønn, og at dette taler for at teknisk utval bør gis anledning til å prøve realiteten i saka. I tillegg kan ikkje Fylkesmannen sjå at teknisk utval i tilstrekkeleg grad har grunngjeve vedtaket om å gi konsesjon til Håvard Roppen, som var i strid med administrasjonen si innstilling. lkonsesjonssaker kor reelle interessentar for tilleggsjord har meldt si interesse må kommunen ta stilling til om eigedommen bør gå som tilleggsjord eller bestå som sjølvstendig bruk. Konsesjonslova 9 første ledd angir kva for moment kommunen «skal» vurdere. Etter ei samla vurdering finn Fylkesmannen ei overvekt av omsyn som taler for å sende saka tilbake til kommunen for ordinær behandling av klaga. Vedtak Med heimel i forvaltningslova 34 opphevar Fylkesmannen i Møre og Romsdal vedtak av 2. februar 2017 i sak PS 17/5, om å avvise klage frå Håvard Roppen. Håvard Roppen vert med heimel i forvaltningslova 28 tilkjend klagerett på konsesjonsvedtak i sak PS 16/145. Saka vert sendt tilbake til kommunen for realitetsbehandling av Håvard Roppen si klage jf. forvaltningslova 34. Vedtaket er endeleg og kan ikkje klagast på vidare i forvaltninga. Med helsing Frank lviadsøy (e.f.) Gunvor Fossholt Ytterstad Landbruksdirektør. seniorrådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. 14

16 side 4 av 4 Kopi: Inge Eidem Sjøgata ULSTEINVIK Stig Magne Roppen Fløvegen ULSTEINVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK 15

17 :'5 FYLKESMANNEN l MØRE OG ROMSDAL /1484/GUFY/422.1 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. seniorrådgivar Gunvor Fossholt Ytterstad, Vår dato Vår ref. Håvard Roppen Postboks ULSTEINVIK Orientering om skrivefeil i Fylkesmannen sitt vedtak av 31. august 2017 Vi viser til Fylkesmannen sitt vedtak av 31. august 2017 som gjeld klage på vedtak om avvising av klage frå Håvard Roppen i sak PS 16/145 i Ulstein kommune. På side 3, tredje avsnitt har Fylkesmannen ved ein feil bytta om namna til Håvard Roppen og Inge Eidem. Etter retting vert setninga slik: «I til/egg kan ikkje Fylkesmannen sjå at teknisk utval i tilstrekkeleg grad har grunngjeve vedtaket om å gi konsesjon til Inge Eidem, som var i strid med administrasjonen si innstilling. Fylkesmannen beklagar feilen. Med helsing Gunvor Fossholt Ytterstad (e.f.) seniorrådgivar Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur, Kopi: Stig Magne Roppen Fløvegen ULSTEINVIK V Inge Eidem Sjøgata ULSTEINVIK Ulstein kommune Postboks ULSTEINVIK Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE fmmrgostmottakäfilkesmannen.no Organisasjonsnr:

18 ! Til landbruksjef: Anne Kathrine Løberg! Tilleggsinformasjon ang. konsejonsaka salg av 4.2! Hei Eg vil gjerne kommenter noke nytt på den klage eg leverte i fjor som no først skal behandlast,og eit par andre viktige opplysningar(eg antar at klage nr 2 som var klage på avslag på klagerett ikkje tas med?)! 1.Det eg skreiv i første klage at eg fekk leige nytt areal for 5 år(med Lilian Flø ) pga eg rekna med å miste dette i denne saka,men dette gjelder ikkje lengre! Eg fekk ikkje leige dette arealt for 5 år likevel pga Lilian Flø skal bruke det sjølv fordi ho skal gjenoppta drift og bygge ny fjøs var planen informerte ho meg om.eg skal skal ikkje leige der meir enn i år 2017.! 2.Dette at eg forsatt leiger med Stig Roppen likevel då saka ikkje blei avklart likevel.! 3.Også det som blei argumentert mot på siste møte i teknisk utval at ein anna bonde på Flø har leigd areal på Dimna el.rise (i kortare perioder vil eg meine)og pga det så måtte eg også godta å gjere det,slik eg oppfatta at det blei sagt på siste møtet pga ledig areal på Hareidslandet. Dette kjenner eg til men dette er ikkje en melkeprodusent, men kjøttfe (ammekyr)prod.! -Eit par forskjeller ved ammeku produksjon kontra melkeproduksjon:dyra i ammekupoduksjonen hans er ute på utmarksbeite ca 7 mnd i året der dyra beiter på fjella her på Flø og der dei går fritt overalt heilt til feks Brandal +uteforing i utmark på hausten. Det betyr at han då får mykje mindre gjødsel mengde som samler seg opp som han då slepp å kvitte seg med ved gjødsling av jorder. Då slepp han problemet med kjøyre naturgjødsel frå Flø til feks Dimna eller Riise, noke som eg veit at han ikkje har gjort heller. -Ein annan viktig forskjel er at ved ammeku produksjon så betyr det og at ein ikkje har arbeid med dagleg melking morgen å kveld.for min del å måtte kjøyre til Hareid, Dimna eller Eiksund sjølv om der er jordbruksareal tilgjengeleg for å skaffe nok grasfor er heilt uaktuelt både pga ein allereide pressa situasjon økonomisk og arbeidsmessig.! 4.Ingen grunneigarer på Flø andre enn dei eg har oppgitt i klagene/produksjonsøknad har tibudt meg å leige noke areal.det kunne oppfattas slik i konklusjonen frå teknisk utval i begrunnelse på avslag på klagrett at eg hadde tilgjengeleg areal på flø»»! Helsing Håvard Roppen!! 17

19 Hei Eg fekk brev frå Fylkesmannen der det opphevast vedtaket om at eg ikkje hadde klagerett og at då skal klagen som eg leverte i desember i fjor behandlast i tekninsk utval likevel. Eg sender med eit vedlegg no der eg har nokre relevante oppdateringer vil eg meine.veit ikkje om det er anledning/ ønskeleg å frambringe det eller ta det med på møtet men vil gjerne opplyse på nytt om det dersom det er mogeleg. Helsing Håvard Roppen 18

20 Til : Søre Sunnmøre Landbrukskontor Flø Frå: Håvard Roppen Fløvegen Ulsteinvik Svar på brev om informasjon: -konsesjon ved erver av gnr.4 bnr 2 i Ulstein kommune. Hei Eg ynskjer å kjøpe eigendommen som tilleggsjord til mitt bruk.eg livnærer meg på heiltid med melkeproduksjon på ca 94 tonn og kjøtt produksjon.eg er nærmeste aktive brukar til dette arealetdersom eg ikkje får drive dette lenger så vil det bli vanskelig å få beite så mykje og vanskliggjere flytting av dyr då eg også eiger eit beiteområde innom. «Eg har leigd denne delen av jorda som er på Roppene med Stig Roppen sidan eg tok over garden frå min far i 2012.Far min hadde då dyrka/leigd jorda til Stig Roppen eg vil tru ca 20 år.eg leiger også med Fjørtof( gnr.4 bnr.3) som eiger bruket i mellom meg og Stig Roppen slik at eg har brukt heile dette området mykje til beite då det er då i "eit stykke". M har fornya ca 10 mål av dette arealet som eg leiger med Stig Roppen dei siste 4 åra, med muntleg lovnad om å få drive «så lenge eg ville».\fi har brukt mange timer med gravemaskin med rensing av tilkjørt jord for å reparer jordet ned mot roppesanden etter naturskader på kanten mot sjøen (etter det vart laga ny mur av en entrepenør).laga også ny drenering/velte i fjor og pløgde og fornya ca halve jordet oppom vegen,då fekk eg hauste første gras avlinga no i sommar. Helsing Håvard Roppen Eigar av gnr 4.bnr.1»; -..! ;;; ;, ~. g IJ, W, «,A. ; t, t,. g {,1-.», ('(/a,, W L 1,7».l 19

21 l I Tu ; (Side 1av 2) Ulstein Kommune Dato: Frå: Håvard Roppen P.B Ulsteinvik Klage på vedtak i PS 17/5 (sak i teknisk utval Ulstein Kommune) Eg klager med dette på vedtaket om awising av klagen som eg leverte i sak med tildeling av konsesjon i sak :PS 16/145.(Tildeling av konsesjon gnr.4 bnr.2). Eg ønsker å kjøpe denne jorda som tilleggsjord til mitt bruk til takst,det har eg snakka med Stig Roppen(eigaren av gnr.4 bnr.2 )om,og eg har stor tru på at det let seg ordne dersom vedtaket om tildeling av konsesjon blir omgjort. Dette jordarealet er noko av viktigaste å beholde for meg av det eg disponerer pga det er nært beliggande(ca 200 meter avstand),og for at beitesesongen skal vere overkomeleg. Eg livnærer no meg på heiltid av gardsdrifta(ca 94 tonn melkekvote og kjøttprod./livdyr)etter eg tok over garden i Eg har leigd ca 26 dekar jordareal med Stig Roppen sidan eg tok over gardsdrifta i 2012 og før det hadde far min leigd det i ca 20 år. Eg og Stig Roppen har nå også blitt enige om at eg forsetter å leige jorda med han inntil vidare til denne saka blir endeleg avgjort. Har nyleg fornya deler av denne Ieigejorda og laga ny dreneringer mm.(ferdig med det våren 2016)det er lagt ned mykje tid med bla gravmaskin/traktor på jordarbeid. Eg har vist interesse for å kjøpe eigendommen som tilleggsjord til mitt bruk i brev sendt ut av landbruksjef Anne Kathrine Løberg Meiner eg treng å kjøpe tileggsjorda før eg kan iverksette fornying/utviding av driftsbygning som eg har planar om.det blir heilt nødvendig etter kvart både for å auke produksjonen og tilfredstille nye krav(som feks.lausdrift,auka gjødsellager,oppgradering av innrednig mm.) Mine andre jordleigeavtaler er også usikre og muntlegepg eg risikerer dermed å måtte legge ned drifta om eg ikkje får nok areal til grasproduksjon/beite.som kjent går landbruket (landbrukspolitikken) i den retning at gardsbruka må opp i størrelse om det skal vere mulig å leve av det på heiltid dvs. meir dyr og vil då og trenge meir jordareal. På sommar halvåret skal dyra vere mykje på beite og då må jordareala vere nært beliggande og helst sammanhengande arealdersom eg mister dette arealet blir det oppstykking av jordarealet og flytting av beitedyr blir meir komplisert og trekker dermed heilheita av drifta i negativ retning. 20

22 ' I (side 2/2) For å forklare kor viktigt det er å ha jordareal nærmast mogleg so har eg laga til en tabell som viser kjøyre tider til dei ulike jordareala som eg disponerer (pr ) Har merka med raudt det som eg risikerer å miste,det utgjer då ca 1/3 av disp. areal som ligg nærmast og som er det av det viktigast å få beholde for framtida. Det er viktig å ha areal nært pga.: Beiteareal, redusert kjøyretid,redusert drivstoff forbruk(forurensing), slitasje på utstyr/sjåfør/vegar og reduserte økonomiske ekstra utgifter. Areal som eg W) Kjwre tid med traktor/utstyr. % av fulldyrka og bellagenheit. disponibelt.areal Dyrkningsfelta,Roppemarka/ Ca 1 time turlretur 30 % Skoddaleite,ca 51 dekar (ca 250 (ca 7 liter diesel forbruk/time) m o.havnivå som gir ca 1/2 avling pga jordsmonn og klima) Areal rundt tun: ca 3 dekar., 0 minutt 19 % Areal som eg leiger pr Kjøyre tid med traktor/utstyr. % av fulldyrka og bellggenheft. disponibelt.areal Ulstein/Skeide ca 43 dekar ca 35 minutt tur/retur 25 % S. Fjørtoft ca 19_dekar ca 2 minutt turlretur 11 % (gnr 4/3) subtype m code: tar af, 3 3 mama s? ti,.arfzetur tå % (gnr ME; (Når det er feks. 25 tur/retur til dei areala med lengst avstand når det er vårvinne så ser en tydeleg ulempen med ikkje å ha areal nært driftsbygning) Meiner den rette avgjerda i denne saka er å skilje gårdstunet frå jordbruksarealet og selje det lwar for seg,(dette var og den opprinnelige planen til Stig Roppen før denne saka blei påbegynt.) Om garden blir fråskilt i passande grenser rundt hus,løe og hage blir det nok jord igjen for mindre hobbydrift og resten av jordbruksarealet vil kunne nyttast av heiltidsbonde som har et faktisk behov for det og jordarealet vil då forsatt vere i bruk til matproduksjon og bidra med sjølvforsyningsgraden til Norge. Eg føler meg sikker på at eg får anledning til å kjøpe jordbruksarealet med utgangspunkt i takst om konsesjonstildelinga trekkast tilbake og denne oppdelinga blir ordna. Håper og trur mine argument i denne klage forklarer mi problemstilling og kvifor eg velg å klage på dette vedtaket om avslaget på klage om tildeling av konsesjon.håper at Teknisk Utval kan vurdere på nytt om denne konsesjonstildelinga er rett iht. konsesjonsloverfjordvernlover,og at innstillinga frå Landbruksjefen/Kommunal teknisk sjef blir følgd. I". Helsing ( N t /.c utv ;).!QÅ x åvard Roppen 21

23 22

24 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arild Støylen Arkivsak: 2017/1750 Løpenr.: 13452/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/119 Teknisk utval GNR. 25, BNR SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BROT PÅ GESIMSHØGD OG BYGGEGRENSE, UTBYGGING DEL II - SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK Saka gjeld: Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS (SSR) har søkt kommunen om dispensasjon for brot på gesimshøgde og byggegrense i samband med utbygging av ny omlastingshall, hall for farleg avfall, garasje, verkstad, vaskehall og tipphus. Administrasjonen meiner der ligg føre særskilte og gode argument for å kunne gje dispensasjon som omsøkt. Tilråding frå kommunalsjef teknisk: Med heimel i plan- og bygningslova (PBL) 19-2 gjev teknisk utval dispensasjonar frå plan- og bygningslova 29-4 sitt krav om maksimal gesimshøgd 8 meter og for brot på byggegrensa i reguleringsplanen for Saunesmarka slik at tiltaka kan førast opp på gnr. 25, bnr. 248 som omsøkt, jf. innleverte situasjonskart og teikningar, datert og Teknisk utval grunngjev dispensasjonane med at tipphuset og omlastingshallen er bygningar som får si utforming og tekniske løysingar tilpassa etter heilt særskilte funksjonar. I høve brotet på byggegrensa meiner utvalet at dette vil gjere at bruken av arealet mellom eksisterande bygg og dei nya bygga, samt betjening av tipphuset vil fungere etter behovet. Vidare meiner utvalet at dispensasjonane ikkje vesentleg tilsidesett omsyna som ligg til grunn for føresegnene, og at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn eventuelle ulempene. Teknisk utval gjev administrasjonen mynde til å følgje opp byggesaka vidare med utskriving av rammeløyve og igangsettingsløyve etter plan- og bygningslova. 23

25 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Conplan AS har på vegne av Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS (SSR) innlevert søknad om dispensasjon for brot på fastsett gesimshøgde og byggegrense i reguleringsplanen, i samband med utbygging av ny omlastingshall, hall for farleg avfall, garasje, verkstad, vaskehall og tipphus inne på SSR sitt internområde på gnr. 25, bnr Dispensasjon for brot på gesimshøgde Dispensasjonen går konkret på at tipphus og omlastingshall vil få gesimshøgde på høvesvis 10,6 m og 11,5 m, jf. innleverte snitteikningar. Reguleringsplanen seier at høgde skal avgrensast i samsvar med reglane for høgdefastsetting i plan- og bygningslova ( 29-4 i dag). Gjeldande høgdeavgrensing er her 8 m gesimshøgde målt til gjennomsnittleg planert terreng. Slik sakshandsamar oppfattar innleverte teikningar er dei oppgjevne høgdene truleg referert til planert terreng, så dei korrekte gesimshøgdene vil nok verte noko større. Søknaden er grunngjeve med at det er naudsynt med slike høgder for å få inn portar i bygga og fordi avfallsbilane kan tippe avfall ned i underliggande konstruksjonar utan fare for at avfallet skal forureine nærområda. Bruken av areala vert som tidlegare, der bilane tipper avfall ned i sjakter. Utforminga av det nye tipphuset og omlastingshallen vil gjere det mogleg å foreta tøming av bilar, samstundes som ein kan ha portar for å stenge av for spreiing av avfall. Bilane er større i dag, og dei nye naudsynte portane har ei viss byggehøgde som gjer at ein får behov for høgre bygningar enn eksisterande bygg som skal rivast. Dispensasjon for brot på byggegense Det er lagt opp til at vaskehallen skal plasserast slik at denne vil bryte byggegrensa mot vegområdet med inntil 2,7 m i det austre hjørnet. Byggegrensa er lagt 12,5 m inn frå regulert vegmidt, slik at minste avstand frå bygget til denne vil då verte om lag 9,8 m, og om lag 6,3 m til sjølve vegområdet (regulert). Søknaden er grunngjeve med at plassering av vaskehallen vil gje ein vesentleg betre situasjon med tanke på bruken av arealet mellom eksisterande bygg og dei nya bygga, samt betjening av tipphuset. Det er store lastebilar som skal hente og frakte avfallet, og difor er vaskehallen tenkt plassert slik at ein får tilgang til dette naudsynte arealet. Vidare vert det peika på at brotet på byggelina vil ikkje verke inn på sikttilhøva frå tilkomstvegen. Innanfor same planområde er det gjeve fleire dispensasjonar for gesimshøgde. Mellom anna vart det på gnr. 25, bnr. 294 gjeve dispensasjon for gesimshøgd på 9 m. Det vart også gjeve dispensasjon for oppføring av miljøstasjonen til SSR (byggetrinn I) der gesimshøgda var oppgjeve til om lag 8,5 m. Det ligg ikkje føre merknadar frå varsla naboar. Løpenr /2017 i arkivsak 2017/1750 Side 2 av 3 24

26 SAKSFRAMLEGG Vurderingar og konklusjon: Tipphuset og omlastingshallen er bygningar som skal ha si utforming og tekniske løysingar tilpassa etter heilt særskilte funksjonar. Byggehøgdene må difor konkret tilpassast både portar og tipphøgde for lastebil. I høve brotet på byggegrensa oppfattar administrasjonen at plasseringa av vaskehallen vil føre til at arealet mellom eksisterande bygningar og dei nya bygga vil verte tenleg, samt at betjening av tipphuset vil fungere etter behovet. Dessutan gjeld brotet for berre delar av vaskehallen, og vil høgst truleg ikkje ha nokon praktiske ulemper for bruk og drift av det kommunale vegområdet. Administrasjonen meiner difor på eit generelt grunnlag at dispensasjonane ikkje vesentleg tilsidesett omsyna som ligg til grunn for føresegnene, og at fordelane ved å gje dispensasjon er klart større enn eventuelle ulempene. Teknisk utval bør gje administrasjonen mynde til å følgje opp byggesaka vidare med utskriving av rammeløyve og igangsettingsløyve etter plan- og bygningslova. Folkehelse- og miljøkonsekvensar: Ingen negative. Økonomiske konsekvensar: Ingen. Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen. Vedlegg: _001 2 Oversikt 3D byggetrinn 2 A1 3 Situasjonsplan byggetrinn 2 A1 4 Snitt Tipphus i terreng A3 5 Plan og snitt- Garasjer-Verksted-Vaskehall-F.A A1 6 Plan 1 og 2 Tipphus A1 7 Perspektiv Tipphus A1 8 Perspektiv sørøst A3 9 Snitt omlastingshall A1 Anita Sundnes Kommunalsjef teknisk Arild Støylen fagansvarleg byggesak og miljøvern Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Løpenr /2017 i arkivsak 2017/1750 Side 3 av 3 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 Rev. gjelder Dato Sign. ANMELDELSESTEGNING Nytt Miljøstasjonsområde Rådgivende ingeniører bygg Oversikt 3D byggetrinn 2 Dato: Konstr: S.L Kontrollert: Checker 31 Tegn: S.L Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 6065 ULSTEINVIK Mål: E2 A Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\Situasjonsplan\ SSR Situasjonsplan 2.rvt Rev.

33 H6 Lagerhall ss 7 P -p 1 7 pl a H5 Omlastingshall Snitt Tipphus Snitt Snitt Tipphus V2 Vaskehall V1 Verkstad FA1 Farleg avfall G1 Garasjer Rev. Rev. gjelder Dato Sign. ANMELDELSESTEGNING Snitt Nytt Miljøstasjonsområde Rådgivende ingeniører bygg Situasjonsplan Byggetrinn 2 Dato: Konstr: S.L Kontrollert: Checker 32 Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no Tegn: S.L Mål: 1:200 A ULSTEINVIK E2 A Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\Situasjonsplan\ SSR Situasjonsplan 2.rvt lass Tipphus

34 E2 A Plan Snitt Tipphus 1 : Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR BYGGETRINN 2 SNITT TIPPHUS Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: Checker S.L ANMELDELSESTEGNING S.L Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 6065 ULSTEINVIK E2 A

35 4 SNITT B Høgde porter 5,0 meter 1000 SNITT A 3 A FARLEG AVFALL Høgde porter 5,0 meter Høgde porter 5,0 meter Høgde porter 5,0 meter GARASJER VERKSTAD VASKEHALL E B C 1 Plan 01 1 : D Minste overhøyde port 300 HD 265 Plan Minste overhøyde port Ca Fall 1:40 HD SNITT B 1 : Plan Plan Plan Fundament Ca 5750 Detalj Takrenne 1 : SNITT A 1 : 50 Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: Plan Plan Fundament Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR del 2 Plantegning og snitt Vask/Verkstad/Garasje/Farlig Avfall Checker S.L ANMELDELSESTEGNING S.L A1 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\Garasjer-Verksted-Vaskehall-Utretta.rvt 34

36 SNITT C-C Stål SNITT D-D Stål SNITT E-E Stål Fotplate 1 Fotplate 1 Vinkel 150x100x12 lengde 5830mm B SNITT A-A Stål HUP 300x200x6 Vinkel 150x150x12 Vinkel 150x150x12 Fotplate 3 Akse A= sentrisk mur A SNITT B-B Stål HUP 200x200x8 SNITT C-C Stål 1 1 PLAN 1 STÅL 1 : 50 SNITT D-D Stål 2 SNITT E-E Stål SNITT C-C Stål SNITT D-D Stål SNITT E-E Stål SNITT A-A Stål SNITT B-B Stål B A SNITT C-C Stål 1 HUP 300x200x6 VL150x150x12 HUP 200x200x PLAN 2 STÅL 1 : 50 HUP 300x200x HUP 200x200x HUP 300x200x6 SNITT D-D Stål HUP 150x100x6 Fotplate Fotplate HUP 150x100x6 Fotplate HUP 200x200x8 SNITT E-E Stål 3 Fotplate HUP 250x150x6 Fotplate Akse A= sentrisk mur HUP 250x150x6 B A 4 50 Montasje fotplater- 1 : 10 Fotplater Understøpes Nonset 120 eller tilsvarande Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR, TIPPHUS PLAN 1 OG 2 Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: S.L S.L ANMELDELSESTEGNING S.L 1:50 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no A ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\SSR - Tipphus3.rvt 35

37 1 OVERSIKT 1 OVERSIKT 2 2 OVERSIKT OVERSIKT STÅL 36 Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR, TIPPHUS 3D PERSPEKTIV Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: Checker S.L ANMELDESESTEGNING S.L A1 Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no ULSTEINVIK Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\SSR - Tipphus3.rvt

38 E2 A Omlastingshall/tipphus sørøst Rev. Rev. gjelder Dato Sign. ANMELDELSESTEGNING 37 SSR BYGGETRINN 2 PERSPEKTIV FRA SØRØST Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: Checker S.L S.L Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 6065 ULSTEINVIK E2 A

39 A B C Plan Plan Plan Plan Fundament HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 200x200x8 HUP 70x70x5 HUP 70x70x5 HUP 200x200x8 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 70x70x5 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 70x70x5 HUP 70x70x5 HUP 70x70x5 HUP 70x70x5 HUP 70x70x5 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 HUP 200x100x5 HUP 200x200x10 S1, HUP 200x200x10 HUP 100x100x6 HUP 100x100x6 L 150x100x12 Påsveist T-stål Lengde 350mm S3, HUP 200x200x10 L 150x150x12 Filbane: K:\Prosjekt\3173 SSR\034 Nytt Administrasjonsbygg Saunesmarka\09 Tegninger\9.1 RIB\Omlastingshall.rvt Påsveist T-stål Lengde 350mm SNITT A 1 : Rev. Rev. gjelder Dato Sign. SSR Miljøstasjonsområde del 2 SNITT OMLASTINGSHALL Dato: Konstr: Tegn: Mål: Kontrollert: Checker ANMELDELSESTEGNING S.L S.L Rådgivende ingeniører bygg Kyrkjegt. 10 Tlf post@conplan.no 1:50 A1 H5 B ULSTEINVIK

40 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinar Nummedal Arkivsak: 2017/773 Løpenr.: 13430/2017 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 17/49 Levekårsutvalet /120 Teknisk utval Ulstein formannskap Ulstein kommunestyre TERTIALRAPPORT 2.TERTIAL 2017 Saka gjeld: Tertialrapporten gir status på tenesteproduksjon, økonomi og sjukefråvær for perioden maiaugust Rapporten vert lagt fram for faste utval, formannskapet og kommunestyret og baserer seg på tilbakemeldingar frå einingsleiarane i Agresso Web. Rapporten viser betydelege negative avvik på fleire område, særskilt innan omsorgssektoren. Tiltak for å redusere driftsunderskotet for 2017 så mykje som råd vil bli satt i gang. Tilråding frå rådmannen: 1. Ulstein kommunestyre godkjenner tertialrapport for 2.tertial Rådmannen vert pålagt å treffe tiltak for å redusere driftsunderskotet for 2017 så mykje som råd. 3. Rådmannen rapporterer vidare utvikling til formannskapet ut

41 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Dei rekneskapsmessige avvika (brutto avvik før justeringar), med prognose for avvik ved nyttår pr. område, ser slik ut: Avvik Estimert avvik Folkevalde Sentraladm., kyrkje mm Oppvekst Kultur og idrett Teknisk etat Helse og omsorg (inklusive avsetnad for påkomne lønskostnadar 31.12) Skatt og rammetilskot Forventa pensjonsavvik Manglande samsvar mellom når inntektene/kostnadane er budsjetterte og når de faktisk inntreffer forvrenger biletet ein del, men hovudtrekka i rapporten er som følgjer: Folkevalde har eit positivt avvik på pr. 31.8, hovudsakleg grunna positive tal på ansvaret for val. Området kan forventast å balansere ved årsslutt Innafor sentraladministrasjonen forventar IKT-avdelinga å gå i pluss med , mens ein kan forvente forholdsvis store negative avvik på kommunikasjonsavdelinga og rådmannsansvaret. Viss prognosane som KLP og SPK kom med i september viser seg å vere rette, er det grunn til å forvente eit positivt overskot på pensjonskostnadane med om lag 8,5 MNOK Barnehageområdet forventast å balansere ved årsslutt, men det er knytt usikkerheit til gamle klagesakar På dei fleste skulane er det godt samsvar mellom faktiske og budsjetterte kostnadar. Unntaket er kompetansesenteret som har eit betydeleg negativt avvik ved utgangen av august. Dette skuldast eit høgare lønsforbruk enn budsjettert, samt sviktande inntekter/lågare tilskot frå staten grunna færre elevar i norskundervisninga PPT syner eit underskot på vel ein million kroner så langt, men her er ein stor del av meirkostnadane knytt til etableringa av eit utvida interkommunalt samarbeid. Ein forventar eit underskot på årsbasis på om lag 0,5 MNOK Sjølv om flyktning og innvandring viser eit rekneskapsført negativt avvik på om lag 3,5 MNOK, forventar ein minimum å balansere ved årsslutt Kulturområdet forventar eit negativt avvik på 0,5 MNOK knytt til eit innsparingstiltak som dei ikkje har makta å realisere Teknisk etat forventar eit underskot ved årsslutt på om lag 1,0 MNOK, mellom anna grunna sviktande gebyrinntekter og manglande budsjettmidlar til lønn på administrasjon teknisk Som tidlegare år finn vi dei klart største utfordringane innan omsorg. Summen av kostnadsført lønn minus refundert sjukelønn innafor omsorg sine ansvar viser ein vekst på over 12% målt mot 2.tertial i fjor. Noko av dette tek ein igjen i form av auka refusjonskrav mot staten for ressurskrevjande brukarar, men det er likevel grunn til å frykte at dette tenesteområdet kan ha eit negativt avvik på MNOK ved årets slutt 40

42 SAKSFRAMLEGG Helsestasjon- og legetenesta kan forventast å ha små avvik ved årets slutt. Ut frå dei tala som vi har fått frå Volda kommune, bør vi og kunne halde oss innafor budsjettet på barnevern Utfordringane i arbeidslivet gjer det meir utfordrande å få etablert flyktningane i arbeidsmarknaden, samstundes som utbetalingane til etnisk norske også har auka. Samla er det eit underskot på om lag 1 MNOK til Nav og økonomisk sosialhjelp ved utgangen av august Dei fortsatt lave rentene gjer at ein kan forvente eit positivt avvik på rentekostnadar, men svak avkastning på midlar til aktiv forvaltning og lågare utbytte enn budsjettert frå Tussa dreg i motsett retning Med omsyn til skatteinntekter/rammetilskot, er det pr eit samla negativt avvik på , sjå figuren under: kr kr kr kr Skatt og rammetilskot vs budsjett, akkumulert avvik kr kr kr kr kr Ein vesentleg del av dette avviket skuldast at vi fekk mindre enn budsjettert i kompensasjon for å vere «ufrivillig åleine» etter kommunereforma. Målt mot resten av landet har vi nå ein brutto skatteinngang på 105,7% av landssnittet, sjå under: 41

43 SAKSFRAMLEGG 125,0 % Brutto skatteinngang, prosent av landssnittet (akkumulert) 120,0 % 115,0 % 110,0 % 105,0 % 100,0 % 95,0 % 90,0 % Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August ,3 % 111,3 % 106,7 % 105,2 % 104,9 % 105,1 % 106,2 % 105,7 % Septemb er Oktober Novemb er Desembe r ,6 % 112,4 % 112,1 % 109,7 % 107,3 % 106,9 % 109,1 % 107,9 % 108,6 % 107,5 % 101,7 % 101,3 % ,0 % 111,5 % 116,5 % 113,9 % 116,3 % 115,8 % 118,5 % 118,1 % 118,8 % 118,5 % 118,2 % 117,4 % ,3 % 109,1 % 113,8 % 113,0 % 115,5 % 116,3 % 117,3 % 117,0 % 117,3 % 116,8 % 119,1 % 118,7 % Ved utgangen av august hadde vi 48 fleire heilt ledige enn på same tidspunkt i fjor, sjå figuren under: Heilt ledige, pr. månad